Vedlegg 1 1 BUDSJETT 2015
Vedlegg 1 BUDSJETT 2015– REGNSKAPSSITUASJONEN ETTER 1. TERTIAL – DETALJERT GJENNOMGANG INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN................................................................................................................. 2 2 FORSLAG TIL BUDSJETTENDRINGER - HOVEDTALL.................................. 2 3 DRIFTSBUDSJETTET ............................................................................................... 5 3.1 FELLESINNTEKTER .......................................................................................................... 5 3.1.1.1 Skatt ........................................................................................................................ 5 3.1.1.2 Rammetilskudd ....................................................................................................... 5 3.2 FINANSPOSTER OG AVSETNINGER .................................................................................... 6 3.2.1.1 Avkastning overskuddslikviditet ............................................................................. 6 3.2.1.2 Avkastning på kraftfondet....................................................................................... 6 3.2.1.3 Andre renteinntekter ............................................................................................... 7 3.2.1.4 Utbytte .................................................................................................................... 7 3.2.1.5 Renter egne lån....................................................................................................... 7 3.2.1.6 Renter formidlingslån ............................................................................................. 7 3.3 SENTRALADMINISTRASJONEN ......................................................................................... 7 3.3.1.1 Rådmannskontoret .................................................................................................. 8 3.3.1.2 Kemner- og økonomiavdelingen............................................................................. 8 3.3.1.3 Personalavdelingen ................................................................................................ 8 3.3.1.4 Pensjon og arbeidsgiveravgift ................................................................................ 9 3.4 SKOLE- OG BARNEHAGEETATEN .................................................................................... 10 3.4.1.1 Administrasjonsseksjonen .................................................................................... 10 3.4.1.2 Skoleseksjonen ...................................................................................................... 11 3.4.1.3 Barnehageseksjonen ............................................................................................. 11 3.4.1.4 Voksenopplæringsseksjonen ................................................................................. 14 3.5 HELSE- OG SOSIALETATEN............................................................................................. 15 3.5.1.1 Administrasjon HS................................................................................................ 16 3.5.1.2 Helse og oppvekst ................................................................................................. 17 3.5.1.3 NAV ...................................................................................................................... 17 3.5.1.4 Botiltak og aktivitet .............................................................................................. 18 3.5.1.5 Institusjonstjenester og bofellesskap for demente ................................................ 18 3.5.1.6 Senter og hjemmetjenester ................................................................................... 19 3.6 KULTUR- OG FRITIDSETATEN ......................................................................................... 20 3.6.1.1 Bibliotek- og kulturhusseksjonen ......................................................................... 20 3.6.1.2 Park- og idrettsseksjonen ..................................................................................... 20 3.7 TEKNISK ETAT ............................................................................................................... 21 3.7.1.1 Administrasjonsseksjonen .................................................................................... 22 3.7.1.2 Kommunalteknisk seksjon .................................................................................... 22 3.7.1.3 Bygge- og vedlikeholdsseksjonen ......................................................................... 23 3.7.1.4 Brann- og feierseksjonen ...................................................................................... 23 3.7.1.5 Havneseksjonen .................................................................................................... 23 3.8 TILLEGGSBEVILGNINGER ............................................................................................... 26 4 INVESTERINGSBUDSJETTET.............................................................................. 26 5 TOMTEFELT............................................................................................................. 28 6 SANDEFJORD HAVNEVESEN .............................................................................. 29 7 DIVERSE KAPITALFORMÅL ............................................................................... 29 1 Vedlegg 1 1 BAKGRUNN I tråd med lokale bestemmelser til budsjettforskriften, vedtatt av bystyret i sak 42/11, legger rådmannen med dette frem sak om regnskapet etter utløpet av 1. tertial, det vil si etter 30. april. I saksutredningen blir det gitt en kort gjennomgang av hovedkomponentene i saken både for inneværende år og videreføringseffektene. I dette vedlegget blir det gitt en mer fyldig gjennomgang av avvikene, både i driftsbudsjettet og kapitalbudsjettet (investeringer, tomtefelt, havnekassen og diverse kapitalformål) I dokumentets talloppstillinger angis, der ikke annet er kommentert, forslag om økte bevilgninger (merutgift/mindreinntekt) med positive fortegn og reduserte bevilgninger (mindreutgift/merinntekt) med negative fortegn. Budsjettdokumentet og tertialsaken har dermed lik bruk av fortegn. 2 FORSLAG TIL BUDSJETTENDRINGER - HOVEDTALL Rådmannen har foretatt en vurdering av driftsregnskapet etter utløpet av august. I tillegg er også investeringsbudsjettet undergitt en foreløpig vurdering. Nedenfor vises en oversikt over de ulike elementene i tertialsaken. I denne oversikten vil avviket i etatene bli delt i fire deler; avvik og nye forslag, konsekvenser av politiske vedtak, tekniske endringer og overføring mellom drift og investering. - Avvik og nye forslag er merforbruk/mindreforbruk som avdekkes ved denne regnskapsgjennomgangen, inkludert forslag om tiltak og nye bevilgninger. - Konsekvenser av politiske vedtak gjelder saker som har vært til politisk behandling hvor tiltakene skal iverksettes inneværende år. I saksfremstillingene har tiltakene ikke vært finansiert eller så har finansieringen vært utsatt til regnskapsgjennomgangen. - Tekniske endringer inneholder bl.a. ansvarsoverføringer mellom etatene, endrede kostnadssteder og konsekvenser av lønnsoppgjør og andre lønnsjusteringer med motpost under avsatte midler til dette m.m. Tekniske endringer består av endringer som ikke har noen resultateffekt for kommunen. Den eneste årsaken til at disse endringene blir tatt med i tertialsaken er at endringene kan ha netto resultateffekt for den enkelte etat, og slike endringer i budsjettet kan bare bystyret foreta. - Overføring mellom drift og investering inneholder ”tekniske endringer” mellom drift og investering. På budsjetteringstidspunktet kan det være vanskelig å vite om utgiftene blir å betrakte som investeringsutgifter eller driftsutgifter. Det kan derfor være nødvendig gjennom året å foreta omdisponeringer. 2 Vedlegg 1 ENDRINGER ETTER 1. TERTIAL 2015 MED VIDEREFØRINGSEFFEKTER Beløp i 1000 kr (2016-19 i 2016-kr) 2015 2016 2017 2018 2019 Skatteinntekter Rammetilskudd Frie inntekter 7 000 -1 000 6 000 7 200 -2 100 5 100 7 200 -2 100 5 100 7 200 -2 100 5 100 7 200 -2 100 5 100 Netto renteinntekter Utbytte Netto lånerenter Netto avdrag Netto finansposter -3 689 -1 663 -5 352 - - - - - - - - - - - - - -5 029 1 600 11 220 7 791 -29 281 3 400 -25 881 -36 117 3 400 -32 717 -27 825 3 400 -24 425 -31 042 3 400 -27 642 8 439 -20 781 -27 617 -19 325 -22 542 -5 930 -11 220 -17 150 - - - - -8 711 -20 781 -27 617 -19 325 -22 542 2015 2016 2017 2018 2019 22 587 -10 250 -10 848 817 -2 880 -4 455 -5 029 -11 292 -12 414 1 427 239 -2 723 -4 518 -29 281 -10 547 -22 842 4 257 239 -2 723 -4 501 -36 117 -9 710 -15 387 4 257 239 -2 723 -4 501 -27 825 -8 749 -19 565 4 257 239 -2 723 -4 501 -31 042 Netto avsetninger O.f. til investeringer Etatene: Avvik og nye forslag* Konsekvenser av politiske vedtak Overføring mellom drift og investering Tekniske endringer Sum avvik på etatene NETTO AVVIK, drift (skjema 1A) Netto investeringsprosjekter Overføring mellom drift og investering NETTO AVVIK, inv.prosjekter NETTO AVVIK Beløp i 1000 kr (2016-19 i 2016-kr) * Avvik og nye forslag Sentraladministrasjonen Skole- og barnehageetaten Helse- og sosialetaten Kultur- og fritidsetaten Teknisk etat Reservert til tilleggsbev. Totalt avvik I tillegg påvirkes fondsbruken som følge av salg av tomter (diverse kapitalformål) ved at kapitalfondet styrkes med 1.856.000 kr. 3 Vedlegg 1 Under følger en samletabell som viser en mer detaljert oversikt over ”Avvik og nye forslag” innenfor etatene: Avvik og nye forslag - hovedpunkter Sentraladministrasjonen Ipad innkjøp/utbytting Ny distribusjonsløsning sakspapirer Lisenskostnader helse- og sosial og kultur- og fritid Rentekompensasjon, reduserte inntekter Økonomisystemer oppgradering mm Refusjon samarbeid skatt Andebu/Lardal OU-midler Pensjon: amortisering redusert reguleringspremie Pensjon: Bruk av premiefond Pensjon: Øvrige endringer Egenkapitaltilskudd pensjonskasser Skole- og barnehageetaten Kommunalt tilskudd private barnehager Gratis kjernetid barnehager Administrasjon moderasjonsordningen Helse. og sosialetaten Overført stiftelser inkl. avregning for 2014 Lønn administrasjon Legetjenester Lønn helsestasjonstjenester Barnevern Hjelpemiddeltekniker + bilkostnader Lønn Sosialmedisinsk senter Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Arbeid først Boliger Avlastning Dagaktivitet Tilskudd ressurskrevende tjenester (for flere seksjoner) Lønn administrasjon institusjonstj. og bofellesskap Økt ressursbruk institusjon Medisinrom bofellesskap Kjøkken Parken bofellesskap Utvidelse av lokaler Kilen Mva. elbil Kultur- og fritidsetaten Tilskudd Kurbadet Ekstraordinært vedlikehold kurbadet Økt el.avgift Teknisk etat Festeinntekter Fjellsikring Parkeringsinntekter Parkering - kjøp av programvare Fritak mva.komp. leasing el-biler Energiutgifter Økt el.avgift Tilpasninger renhold Ombygging Mosserød skole Tilleggsbevilgninger Frigjort lønnsreserve fra 2014 Sum avvik og nye forslag 2015 2016 2017 2018 2019 200 300 296 1 700 -260 44 -93 20 400 50 150 1 000 350 44 -2 886 -11 151 -92 1 243 50 150 1 000 350 44 -2 831 -10 932 -81 1 703 50 150 1 000 350 44 -2 774 -10 717 -76 2 263 280 150 1 000 350 44 -2 722 -10 507 -67 2 723 -10 700 400 50 -13 414 1 000 - -23 842 1 000 - -16 387 1 000 - -20 565 1 000 - 1 370 -60 450 350 -1 350 270 -190 -3 200 3 700 1 000 -200 -188 -13 090 -700 750 100 100 40 250 -600 290 -2 220 5 420 170 17 -2 000 100 - 250 -600 290 -2 220 7 520 900 17 -2 000 100 - 250 -600 290 -2 220 7 520 900 17 -2 000 100 - 250 -600 290 -2 220 7 520 900 17 -2 000 100 - 200 600 17 200 39 200 39 200 39 200 39 170 350 1 110 100 -16 -3 800 107 -1 201 300 170 1 110 -32 -3 000 214 -1 185 - 170 1 110 -32 -3 000 214 -1 185 - 170 1 110 -32 -3 000 214 -1 185 - 170 1 110 -32 -3 000 214 -1 185 - -4 455 -4 518 -4 501 -4 501 -4 501 -5 029 -29 281 -36 117 -27 825 -31 042 4 Vedlegg 1 3 3.1 DRIFTSBUDSJETTET Fellesinntekter 3.1.1.1 Skatt Det er i opprinnelig budsjett for i år budsjettert med 1.071.400.000 kr i skatt. Inngangen hittil i år gir en prognostisert mindreinntekt på 7 mill. kr. Av dette kan 3,3 mill. kr tilskrives lavere innbyggertall enn forutsatt per 1.1.15. Prognosen for landets skatteinntekter er i revidert nasjonalbudsjett nedjuster med i overkant av 1,3 mrd. kr. Vår prognose innebærer en lavere nedjustering av skatteinntektene enn vår befolkningsmessige andel skulle tilsi. Dette innebærer at vår beregnede skatt per innbygger øker fra 89,5 %, som var forutsetningen i årets budsjett, til 90,1 %. Den nye prognosen innebærer at inntektsutjevningen i rammetilskuddet reduseres med ca. 6,7 mill. kr i 2015. 3.1.1.2 Rammetilskudd Rammetilskuddet er i opprinnelig budsjett for i år budsjettert med 1.072.800.000 kr. I denne saken foreslås dette økt med totalt 1 mill. kr inneværende år og deretter 2,1 mill. kr. Dette skyldes flere forhold: Kostnaden for inntektsutjevningsgarantien forutsettes økt som i 2014, og dette betyr en inntektsreduksjon på 0,6 mill. kr for Sandefjord. Inntektsutjevningen økes med 0,4 mill. kr som følge av den nye forutsetningen til innbyggertall per 1.1.15 (se skatteprognosen foran). Inntektsutjevningen reduseres med 6,7 mill. kr som følge av at skatteinntektene ikke forutsettes redusert like mye som landsprognosen i revidert nasjonalbudsjett. Kommunene kompenseres i revidert nasjonalbudsjett bl.a. for sviktende skatteinntekter knyttet til uførereformen, og Sandefjords andel av dette er 7,1 mill. kr i 2015. Gratis kjernetid i barnehager fra 1 aug. 2015 gir en merinntekt på 400.000 kr i 2015 og deretter 1 mill. kr. Tilsvarende beløp er lagt inn i økte kostnader på skole- og barnehageetaten. Til administrasjon av ny moderasjonsordning i barnehager, gis det en engangsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett på 300.000 kr. Det er lagt inn midler på skoleog barnehageetaten til å håndtere dette. Det gis et ekstra skjønnstilskudd på 100.000 kr til hver av kommunene i SAS. Dette skal være en kompensasjon for innbyggerundersøkelser mv. 5 Vedlegg 1 3.2 Finansposter og avsetninger 3.2.1 Finansposter og disposisjoner Netto endring av budsjettrammene Avkastning overskuddslikviditet Avkastning kraftfondet Andre renteinntekter Utbytte Renter egne lån Renter formidlingslån Avdrag egne lån Diverse disposisjoner Sum etaten 2015 -3 509 000 -180 000 -1 638 000 -25 000 -5 352 000 3.2.1.1 Avkastning overskuddslikviditet Prognosen på avkastning på kommunens overskuddslikviditet viser en total avkastning på 11.060.000, ca. 3,5 mill. kr mer enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak høyere likviditet enn forutsatt. 3.2.1.2 Avkastning på kraftfondet Budsjettert avkastning på kraftfondet er for inneværende år 23,5 mill. kr. Avkastningen hittil i år har vært 23,9 mill. kr (per april). Det foreslås ikke å justere budsjettet. Under vises en sammenlikning av budsjettert og regnskapsført avkastning for årene 2000 til og med 1. tertial, samt for kommende økonomiplan slik den er forutsatt i rammesaken. Se for øvrig eget vedlegg om kommunens finansforvaltning for januar til april 2015 (vedlegg 3). 6 Vedlegg 1 3.2.1.3 Andre renteinntekter Kommunen har forskuttert momskompensasjon og UI-midler for flere idrettslag. Basert på gjeldende renteforutsetninger og utbetalinger/tilbakebetalinger budsjetteres det med en renteinntekt på 180.000 kr i 2015. 3.2.1.4 Utbytte Det er ikke budsjettert utbytte fra Sandefjord Lufthavn AS. Sandefjord kommunes eierandel er på 35,7 %. Styret i lufthavnen har foreslått å ikke dele ut utbytte for 2014. 3.2.1.5 Renter egne lån Renter på egne lån er budsjettert med 6.791.000 kr. Prognosen viser en mindrekostnad på 1.638.000 kr som følge av en noe lavere rente enn tidligere forutsatt. 3.2.1.6 Renter formidlingslån Netto renter på formidlingslån endres med 25.000 kr som følge av en noe lavere rente enn tidligere forutsatt. 3.3 Sentraladministrasjonen Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag om endringer i rammen for 2015 med videreføringseffekter som angitt: Netto endring av budsjettrammene Avvik og nye forslag Innarbeiding av pol. vedtak Tekniske endringer Overf. mellom drift og inv. Sum etaten 2015 22 587 000 2016 -11 292 000 2017 -10 547 000 2018 -9 710 000 2019 -8 749 000 508 000 -500 000 22 595 000 209 000 334 000 399 000 334 000 -11 083 000 -10 213 000 -9 311 000 -8 415 000 2015 2016 2017 2018 2019 3.3.1 Avvik og nye forslag Seksjon/tiltak Rådmannskontoret Ipad innkjøp/utbytting Ny distribusjonsløsning Kemner- og økonomiavd. Lisenser nye brukere Rentekompensasjon Oppgradering øk.systemer Drift økonomisystemer Avtale Andebu/Lardal Personalavdelingen OU midler Pensjon og arbeidsgiveravg. Sum etaten 0 200 000 50 000 150 000 50 000 150 000 50 000 150 000 280 000 150 000 300 000 296 000 1 500 000 200 000 -260 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 350 000 350 000 350 000 350 000 44 000 20 307 000 22 587 000 44 000 -12 886 000 -11 292 000 44 000 -12 141 000 -10 547 000 44 000 -11 304 000 -9 710 000 44 000 -10 573 000 -8 749 000 7 Vedlegg 1 3.3.1.1 Rådmannskontoret I forbindelse med nyinnkjøp og utbytting av nettbrett til folkevalgte legges det inn midler for å dekke dette med 50.000 kr hvert år og 280.000 kr hvert fjerde år. For 2015 dekkes dette av tidligere bevilgede midler til formålet, for 2016, 2017 og 2018 legges det inn 50.000 kr og for 2019 legges det inn 280.000 kr. Det ønskes å erstatte dagens distribusjonsløsning for utsendelse av elektroniske sakspapirer. Det foreslås innkjøp av en nettbasert løsning som kan benyttes på tvers av alle plattformer (mobil, nettbrett, pc), og som ikke bygger på å benytte lokal lagringskapasitet. Det legges inn 200.000 kr i 2015 med videreføringseffekt på 150.000 kr. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt tilsagn om tilskudd til kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord til informasjons- og erfaringsformidling om deres kommunesammenslåingsprosess med totalt 600.000 kr. Departementet gjør oppmerksom på at midlene skal benyttes i 2015. 3.3.1.2 Kemner- og økonomiavdelingen Inntil nå har en rekke ansatte, som så langt ikke har hatt behov for fast tilgang til datamaskin, benyttet seg av en "fellesbruker" når man har logget seg på en felles maskin. Dette er en praksis som vi ikke kan fortsette med. Dette har både med behov for at ansatte kan nås med epost, kan bruke tidsregistreringssystemer, pålogging til fagsystemer mm. Det er spesielt innenfor helse- og sosialetaten og kultur- og fritidsetaten dette har vært brukt. Dette innebærer at det må anskaffes en rekke nye lisenser. Merkostnaden i år beløper seg til 300.000 kr, og deretter 1 mill. kr. Rentekompensasjon for skolebygg og kirkebygg budsjetteres under kemner- og økonomiavdelingen. Renten hittil i år er lavere enn forutsatt, og budsjettet må reduseres med 296.000 kr. I investeringsbudsjettet er det fra i fjor overført ca. 7,7 mill. kr som gjelder restbevilgning til innføring av nye økonomisystemer. Av dette ser det ut til å påløpe ca. 1,2 mill. kr inneværende år. I utgangspunktet kan resterende bevilgning frigjøres nå. Som omtalt under investeringsprosjekter så er det imidlertid helt nødvendig i løpet av nærmeste fremtid å gjennomføre en større oppgradering av systemene til ny versjon da nåværende versjon ikke vil bli vedlikeholdt fra oktober 2016. Til dette er det nødvendig med konsulentbistand fra leverandøren. På litt usikkert grunnlag antas det at kostnaden vil ligge på ca. 1,5 mill. kr og det er et ønske om å gjennomføre dette allerede til høsten. I tillegg er det behov for å styrke den årlige driften av systemene med ca. 150.000 kr fra 2016. Rådmannen foreslår også at det i driftsbudsjettet settes av 200.000 kr årlig til ev. nye moduler og tilpasninger i systemet. Dette innebærer at investering og drift sett under ett medfører en redusert utgift inneværende år på 4,8 mill. kr, med en merutgift etterfølgende år på 350.000 kr. I forbindelse med inngått avtale mellom Sandefjord, Andebu og Lardal kommuner om at Sandefjord kommune skal utføre arbeidsgiverkontroll i Andebu og Lardal, økes refusjonsinntekter i skatteavdelingen med 260.000 kr for 2015. 3.3.1.3 Personalavdelingen Som følge av endrede satser og økt medlemstall, viser tilskudd til OU (Opplysnings- og utviklingsmidler) en merutgift på 44.000 kr. Det legges inn 44.000 kr i 2015 med tilsvarende videreføringseffekt. 8 Vedlegg 1 3.3.1.4 Pensjon og arbeidsgiveravgift Pensjon og arbeidsgiveravgift viser en merutgift i 2015 på 20,3 mill. kr, mens det viser en mindreutgift etterfølgende år på mellom 11 og 13 mill. kr per år. Avviket i 2015 skyldes nesten i sin helhet et behov for å skyte inn ny egenkapital til pensjonskassen på 20,4 mill. kr. Dette kommer i tillegg til allerede budsjetterte 3,9 mill. kr. Dette er i tråd med by.sak 27/15 Årsregnskap 2014 Sandefjord kommunale pensjonskasse og er begrunnet ut i fra at pensjonskassens forvaltningsstrategi skal kunne videreføres. Dette kommer i tillegg til allerede budsjetterte 3,9 mill. kr. I tillegg er det behov for å øke det årlige egenkapitaltilskuddet med 1,2 mill. kr, økende til 2,5 mill. kr i økonomiplanperioden. Dette omfatter både Sandefjord kommunale pensjonskasse og KLP. Den store reduksjonen i pensjonskostnadene i økonomiplanperioden skyldes i hovedsak to forhold. Det ene er at opparbeidet premiefond i pensjonskassen i regnskapet for 2014 benyttes til å delbetale årets pensjonspremie. Dette utgjør 71,3 mill. kr, men får ingen resultateffekt i 2015. Det gir imidlertid en årlig amortisering (over 7 år) av premieavviket som oppstår, på 11,1 mill. kr i 2016, fallende til 10,5 mill. kr i 2019. Det andre skyldes at aktuaren har redusert anslaget på årets reguleringspremie. Denne får heller ikke resultatmessig effekt inneværende år, men gir en årlig amortisering på ca. 2,5 mill. kr per år. 3.3.2 Tekniske endringer Stilling innenfor telefoni IA stilling Nygård Skole- og barnehagestilling Renhold Til IT-prosjekter fra till.bev. Valgarbeid Justering pensjon selvkost Sum etaten 2015 365 000 -400 000 -137 000 30 000 1 000 000 -65 000 -285 000 508 000 2016 658 000 2017 658 000 2018 658 000 2019 658 000 -190 000 31 000 31 000 31 000 31 000 -290 000 209 000 -65 000 -290 000 334 000 -290 000 399 000 -65 000 -290 000 334 000 En stilling til drift av telefoniløsningen overføres fra teknisk etat til sentraladministrasjonen med virkning fra 1. juli 2015. Dette utgjør 365.000 kr i 2015 og 658.000 kr for 2016-2019. Det er, som ett IA-tiltak (Intern Attføring), innvilget et lønnstilskudd til en ansatt ved Nygård. For 2015 overføres det 400.000 kr fra personalavdelingen til helse- og sosialetaten. I en overgangsperiode, 1. august 2015 til 31. juli 2016, overføres det midler til å dekke en halv stilling fra personalavdelingen til skole- og barnehageetaten grunnet overføring av en ansatt. Det utgjør 137.000 kr i 2015 og 190.000 kr i 2016. Renhold utføres av teknisk etats renholdsavdeling, og fordeles på brukere etter antall timer og med gitt timepris. Etter en ny gjennomgang av budsjettene er det behov for å gjøre justeringer. For sentraladministrasjonen må en tidligere ubudsjettert post legges inn med 30.000 kr. Dette er kun en teknisk justering mot renholdsavdelingen, og medfører ingen resultatmessig effekt. Når det nye datarommet i rådhuset om kort tid tas i bruk, skal det anskaffes nytt utstyr for å kople rommet til kommunens datanettverk (det såkalte "brannmurprosjektet"). Dagens nettverksutstyr, dvs. brannmurer, er utdatert og tilfredsstiller ikke kravene som i dag stilles 9 Vedlegg 1 mht. datasikkerhet og hastighet. Til brannmurprosjektet er det i inneværende års budsjett satt av 900.000 kr. Etter diverse møter med leverandører av slikt utstyr viser det seg at prisbildet er mer komplisert enn tidligere forutsatt. Det henger sammen med de krav og spesifikasjoner som må på plass. Bl.a. er det åpenbart at dersom en mest mulig driftssikker løsning skal etableres, er det nødvendig med en redundant løsning, dvs. dublering av det mest sentrale utstyret slik at en har en form for "backup" dersom deler av utstyret feiler. Uten slik redundans vil en feilsituasjon kunne få svært uheldige konsekvenser i det all tilgang til kommunens datasystemer da vil bryte sammen. Det foreslås å dekke en slik backup-løsning for kritisk nettverksutstyr ved å benytte 1 mill. kr fra rådmannens konto for tilleggsbevilgning til IT-tiltak i 2015. Selve utstyret anslås å koste 800.000 kr, men da det hefter noe usikkerhet til nødvendig bistand til installasjon, foreslås et noe høyere beløp. De midler som evt. ikke benyttes i brannmurprosjektet, foreslås overført til et annet viktig prosjekt som er planlagt gjennomført i 2016, nemlig etablering av ny backupserver. Teknisk etat har overtatt noe valgarbeid og det overføres derfor 65.000 kr hvert annet år fra rådmannskontoret til teknisk etat med oppstart 2015. 3.3.3 Overføring mellom drift og investering Nytt serverrom på rådhuset har 2 mill. kr på investeringsbudsjettet. Det er også satt av 500.000 kr til dette på driftsbudsjettet på kemner- og økonomiavdelingen som bør overføres til investeringsbudsjettet. 3.4 Skole- og barnehageetaten Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag om endringer i rammen for 2015, med videreføringseffekter som angitt: Netto endring av budsjettrammene 2015 2016 2017 -12 414 000 3 400 000 -1 029 000 0 2018 -22 842 000 3 400 000 -1 219 000 0 2019 Avvik og nye forslag Innarbeiding av politiske vedtak Tekniske endringer Overf. mellom drift og inv. -10 250 000 1 600 000 -1 096 000 0 -15 387 000 3 400 000 -1 219 000 0 -19 565 000 3 400 000 -1 219 000 0 Sum etaten -9 746 000 -10 043 000 -20 661 000 -13 206 000 -17 384 000 3.4.1 Avvik og nye forslag Seksjon/tiltak Adm.seksjonen Skoleseksjonen Barnehageseksjonen Voksenoppl.seksjonen Sum etaten 2015 30 000 0 -10 280 000 2016 0 0 -12 414 000 2017 0 0 -22 842 000 2018 0 0 -15 387 000 2019 0 0 -19 565 000 -10 250 000 -12 414 000 -22 842 000 -15 387 000 -19 565 000 3.4.1.1 Administrasjonsseksjonen Per 1. tertial er det ikke avdekket avvik av betydning i administrasjonsseksjonen. I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget midler til økte administrative utgifter ved behandling av søknader om redusert foreldrebetaling i barnehage. De økte utgiftene er beregnet til 50 000 kr, der 30 000 kr gjelder lønnsmidler i administrasjonen. 10 Vedlegg 1 3.4.1.2 Skoleseksjonen Barne- og ungdomstrinnet Per 1. tertial er det ikke avdekket avvik av betydning i skoleseksjonen. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet rundt enkelte forhold. I budsjettavtalen på stortinget ble det bevilget 200 mill. kr som øremerket tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats i 1. til 4. trinn. Sandefjord kommune har mottatt i overkant av 1,9 mill. kr til dette formålet for høsten 2015. Det skal rapporteres på bruken av disse midlene, og bruk i strid med forutsetningene kan medføre stans i senere tilskudd, eller tilbakebetaling av allerede mottatt tilskudd. Bruken av midlene avventes foreløpig til Utdanningsdirektoratet gir en mer presis beskrivelse av hvordan rapporteringen skal foregå. Regnskapet for 2014 viste en besparelse på skyss på ungdomstrinnet på ca. 700 000 kr. Prognosen for 2015, etter at tre måneder er fakturert, gir foreløpig ikke grunnlag for å konkludere med en tilsvarende besparelse. Ny vurdering foretas til 2. tertial. Samlet sett gikk morsmål for barne- og ungdomstrinnet tilnærmet i balanse for 2014. Morsmål består for det meste av fast ansatte, og ressursene tilpasses i best mulig grad språket til de elevene som til en hver tid er inne i skolen. Behovet varierer fra år til år, og dette gir en bemanningsutfordring ved nedgang i behovet for enkeltspråk. I disse dager foretas behovsanalysen for skoleåret 2015/2016, så per 1. tertial er det litt for tidlig å si noe om eventuelle årsavvik. Undervisning utenfor egne skoler Det er foreløpig for tidlig å anslå avvik fra budsjett fordi refusjonskrav mellom kommunene for våren først blir regnskapsført i juni. Budsjettet bygger på en videreføring av tildelinger for skoleåret 2014/2015, og en ny gjennomgang i forbindelse med nytt skoleår vil bli foretatt til 2. tertial. I 2014 var det et merforbruk på skyss innenfor området på ca. 150 000 kr. Dette har sammenheng med at en elev daglig skysses med taxi til et nabofylke. Prognosen etter at tre måneder er fakturert tilsier at det også i 2015 vil bli et merforbruk på skyss. Dette bør kunne dekkes innenfor ansvaret. Kulturskolen Per 1. tertial ligger forbruket ved kulturskolen litt høyt sammenlignet med periodisert budsjett. Merforbruket knytter seg imidlertid til forhold som gjelder IRIS-prosjektet, der kommunen sender refusjonskrav i ettertid på bakgrunn av dokumentert forbruk. 3.4.1.3 Barnehageseksjonen I budsjettforliket på stortinget ble det vedtatt å innføre en nasjonal moderasjonsordning for familier med inntekt under 473 000 kr, med virkning fra 1. mai 2015. Ordningen går ut på at en familie ikke skal betale mer enn 6 % av årsinntekten for en hel barnehageplass. Den endelige forskriftsendringen ble fastsatt 17. april, og i disse dager mottas søknader fra de aktuelle familiene. Det er administrasjon i SB-etaten som behandler søknadene både for de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Det er litt tidlig å kunne fastslå om det budsjetterte beløpet for ordningen dekker behovet, da det fortsatt kommer nye søknader. Dette vil imidlertid være kjent til 2. tertial. 11 Vedlegg 1 Kommunale barnehager Avvik og nye forslag 2015 2016 2017 2018 2019 Gratis kjernetid i bhg. 100 000 250 000 250 000 250 000 250 000 Sum 100 000 250 000 250 000 250 000 250 000 I tilleggsproposisjonen til revidert nasjonalbudsjett er det bevilget midler til gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en fastsatt grense. Ordningen trer i kraft 1. august 2015, og det er beregnet at konsekvensen for de kommunale barnehagene blir 100 000 kr i 2015, med en helårsvirkning fra 2016 på 250 000 kr. Ut over ovennevnte er det ikke avdekket avvik av betydning. Budsjettet forutsetter fulle barnehager, og er tilpasset optimaliseringen av de kommunale barnehagene som ble foretatt til nytt barnehageår 2013/2014. Årets hovedopptak er ikke avsluttet ennå, men tendensen er at flere barnehager har utfordringer med å få fylt opp småbarnsplassene. Det forventes likevel at disse plassene fylles opp i løpet av høsten, men da også med barn uten lovfestet rett. Det kan også være aktuelt å fylle opp småbarnsplasser med store barn, men dette vil skape utfordringer både med tanke på bemanning og tilgjengelig areal. Barnegruppene i de kommunale barnehagene har stor betydning for tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene på grunn av kostnad per oppholdstime. Barnehagemyndigheten Totalbeløpet på enkeltvedtakene om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, fattet for våren 2015, ligger noe høyere enn budsjettert. Tilsvarende forløp har vært vanlig de siste årene, og både i 2013 og 2014 har det likevel endt med et mindreforbruk ved årsslutt. Dette har sammenheng med at det i vedtaket bevilges et timetall og en øvre økonomisk ramme som den enkelte barnehage må dokumentere bruken av i refusjonskravet. Det er derfor ikke uvanlig at refusjonskravet er lavere enn tilsagnet som blir gitt. Det skrives i disse dager vedtak om midler for kommende barnehageår, og prognose på omfanget vil være klar til 2. tertial. Innen den tid vil vi også se resultatet av forskjellen mellom vedtak og faktisk refusjon for første halvår, som gjøres opp i løpet av juni. Ikke-kommunale barnehager Avvik og nye forslag Gratis kjernetid bhg. Adm. redusert betaling Avregn bhg.tilskudd 2014 Kons. Endelig barnetall Kommunalt tilskudd Sum 2015 300 000 20 000 -8 500 000 -2 200 000 2016 750 000 0 0 0 -13 414 000 2017 750 000 0 0 0 -23 842 000 2018 750 000 0 0 0 -16 387 000 2019 750 000 0 0 0 -20 565 000 -10 380 000 -12 664 000 -23 092 000 -15 637 000 -19 815 000 I tilleggsproposisjonen til revidert nasjonalbudsjett er det bevilget midler til gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en fastsatt grense. Ordningen trer i kraft 1. august 2015, og det er beregnet at konsekvensen for de ikke-kommunale barnehagene blir 300 000 kr i 2015, med en helårsvirkning fra 2016 på 750 000 kr. I samme proposisjon ble det bevilget et engangstilskudd til økte administrative utgifter ved behandling av søknader om redusert foreldrebetaling i barnehage. Sandefjords andel av dette er 300.000 kr. De økte utgiftene for etaten er beregnet til totalt 50 000 kr, der 20 000 kr 12 Vedlegg 1 gjelder kjøp av programvare under barnehageseksjonen. I regnskapsavslutningen for 2014 ble det foretatt en periodisering av foreløpig avregning av barnehagetilskuddet. Endelig avregning, etter avsluttet regnskap, viste at de ikke-kommunale barnehagene samlet skal ha ca. 1,5 mill. kr mer i tilskudd enn det som ble utbetalt i 2014. Dette tilsvarer likevel ca. 8,5 mill. kr mindre enn det som ble periodisert i årsavslutningen, og vil fremkomme som et positivt avvik i første tertial. Hovedårsaken til dette er at det i periodiseringen ble det lagt inn avskrivninger på ca. 2,6 mill. kr som en del av grunnlaget for tilskuddsberegningen. Øvrige forhold er avvik mellom budsjett og endelig regnskap på barnehagefunksjonene, avkortning pga. bemanning eller areal, forventet og endelig barnetall i de private barnehagene og endelig barnetall (gjennomsnittsberegning av barnetall 15/12-13 og 15/12-14) i de kommunale barnehagene. Budsjettet for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager bygger på et forventet barnetall 15/12 året før tilskuddsåret. Det forventede barnetallet beregnes ut fra opplysninger gitt fra den enkelte barnehage. På grunn av opprettelse av en ny avdeling ved en av barnehagene ble det tatt høyde for 15 små barn ut over det som ble rapportert, med virkning fra 1/1-2015. Etter tellingen 15/12-2014 viste det seg at barnetallet likevel ikke ble så høyt, og antallet barn det skal betales tilskudd for kan derfor reduseres noe. Tidligere år er det tatt høyde for opprettelse av en avdeling med ni små barn fra høsten. Ved å opprettholde dette anslaget kan det for 2015 reverseres tilskudd tilsvarende 2,2 mill. kr i 2015. Under tekniske endringer er det lagt inn en besparelse på renhold i etaten. En konsekvens av reduserte utgifter til renhold er at tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene også blir redusert. Dette er innarbeidet i beregningen av tilskuddet. På samme måte er det innarbeidet konsekvenser av barnehagenes andel av forventet reduksjon i energiutgiftene. Utdanningsdirektoratet kom 22. mai med et høringsforslag til to alternative finansieringsmodeller for private barnehager, med tilhørende forskrifter, Ny forskrift er foreslått gjort gjeldende fra 1. januar 2016. Forslagene omhandler i hovedsak sjablongtillegg på pensjon og nasjonale satser for kapitaltilskudd. I tillegg vil minimumstilskuddet økes fra 98 % til 100 % (likebehandling av kommunale og private barnehager). Høringsfristen er satt til 20. august. De konkrete konsekvensene dette får for fremtidig tilskudd vil bli innarbeidet når endelig finansieringsmodell er vedtatt. Det som imidlertid synes sikkert er at svingningene i tilskudd grunnet endrede pensjonsforutsetninger i egen kommune vil bli borte med ny finansieringsmodell. I foreliggende tilskuddsberegninger for 2016 til 2019 er det beregnet pensjonspremie i rammesaken som ligger til grunn, ikke et sjablongtillegg. Kommunalt tilskudd for 2016 er beregnet med utgangspunkt i regnskap 2014, med barnetall per 15/12-2014. Budsjettert tilskudd for 2016 reduseres med 13,4 mill. kr. i saken, som i hovedsak gjelder nye pensjonsforutsetninger, samt øvrige besparelser som nevnt i avsnittet om avregning av 2014-tilskuddet ovenfor. Reduksjonen tilsvarer ca. 5 % av opprinnelig beregnet tilskudd. Pensjonsforutsetningene på tidspunktet for utarbeidelsen av gjeldende økonomiplan, førte til at det ble lagt inn en stor økning i forventet tilskudd for 2016, med videreføring for hele økonomiplanperioden. Etter reduksjonen som foretas for 2016 vil likevel tilskuddet per barn bli ca. 2,5 % høyere enn prisjustert nivå for 2015. 13 Vedlegg 1 Kommunalt tilskudd for 2017 er beregnet ut fra budsjett 2015, med rammesakens forutsetninger for pensjon med ett unntak; økt bruk av premiefond i 2015 er ikke hensyntatt ved beregning av tilskudd for 2017. Høringen på ny tilskuddsmodell tilsier at bruk av premiefond ikke lenger skal påvirke tilskuddsberegningen. Kommunalt tilskudd for 2018 og 2019 er beregnet ut fra budsjett 2016, og rammesakens forutsetninger for pensjon. Det er budsjettert med en netto inntekt på ca. 5 mill. kr som gjelder oppgjør for barnehagebarn med plass i nabokommuner. Det er ventet at antallet utenbysbarn med plass her i kommunen kan bli noe redusert fremover på grunn av ledig kapasitet i nabokommunene. Det blir derfor viktig å følge opp dette forholdet når endelig opptak for kommende barnehageår er avsluttet. 3.4.1.4 Voksenopplæringsseksjonen I 2. tertial 2014 ble inntektsbudsjettet på kursvirksomheten redusert med 100 000 kr for å tilpasse konsekvensene av økt konkurranse. Inntektene per 1. tertial ligger litt lavere enn forventet, men det er av beskjeden størrelse. Kursvirksomheten er til vurdering, med tanke på tilpasninger fra høsten. 3.4.2 Innarbeiding av politiske vedtak Innarb. av pol. vedtak 2015 2016 2017 2018 2019 Paviljong Gokstad 1 600 000 3 400 000 3 400 000 3 400 000 3 400 000 1 600 000 3 400 000 3 400 000 3 400 000 3 400 000 Sum I forbindelse med opprettelsen av ny forsterket enhet ved Gokstad skole fra høsten 2015, er det vedtatt å bygge på eksisterende paviljong (f.sak 70/15 Forsterket tilbud ved Gokstad skole – utvidelse av paviljongen). Investeringskostnaden er innarbeidet i budsjettet, men driftskonsekvensene ble henvist til regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial. Det vil være behov for å øke bemanningen ved skolen, både med hensyn til pedagogisk personale og fagarbeidere/assistenter. Den totale kostnadsrammen knyttet til dette er beregnet til 1,6 mill. kr for høsten 2015, videreført med 3,4 mill. kr fra 2016. 3.4.3 Tekniske endringer Overføring personal Økt sats bil til disp. 08-14 Rebalansering renhold Sum etaten 2015 137 000 50 000 -1 283 000 -1 096 000 2016 190 000 50 000 -1 269 000 -1 029 000 2017 0 50 000 -1 269 000 -1 219 000 2018 0 50 000 -1 269 000 -1 219 000 2019 0 50 000 -1 269 000 -1 219 000 I en overgangsperiode, 1. august 2015 til 31. juli 2016, overføres det midler til å dekke en halv stilling fra personalavdelingen til skoleseksjonen grunnet overføring av en ansatt. Det korrigeres for helårsvirkningen av økt sats for å stille egen bil til dispensasjon for arbeidsgiver fra før 2015. Beløpet dekkes fra rådmannens tilleggsbevilgningskonto. Rebalanseringen av renholdet får innvirkning på tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene, men da først fra 2017. Effekten av dette er innarbeidet under barnehageseksjonen. 14 Vedlegg 1 3.5 Helse- og sosialetaten Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag til endringer i rammen for 2015 med videreføringseffekter som angitt: 2015 -10 848 000 1 207 000 -9 641 000 Avvik og nye forslag Tekniske endringer Totalt avvik 3.5.1 Avvik og nye forslag Avvik og nye forslag fordeler seg seksjonsvis slik: Seksjon Administrasjon HS Seksjon for helse og oppvekst NAV Seksjon for botiltak og aktivitet Seksjon for inst.tjeneste og bofellesskap for demente Seksjon for senter og hjemmetjeneste Totalt avvik 15 2016 1 427 000 1 781 000 3 208 000 2015 1 370 000 -530 000 500 000 -2 488 000 -8 450 000 -1 250 000 -10 848 000 2016 0 -60 000 3 370 000 -983 000 -1 000 000 100 000 1 427 000 2017-2019 4 257 000 1 781 000 6 038 000 2017-2019 -60 000 6 200 000 -983 000 -1 000 000 100 000 4 257 000 Vedlegg 1 2015 Seksjon/tiltak Administrasjon HS Rentekostnader 400 000 Overføring stiftelser 970 000 Omsorgslønn -610 000 Årsverksøkning utredningsavdelingen 610 000 Seksjon for helse og oppvekst Lønn administrasjon -60 000 Legetjenester 450 000 Lønn helsestasjonstjenester 350 000 Barnevern -1 350 000 Hjelpemiddeltekniker inkl. drift bil 270 000 Lønn Sosialmedisinsk senter -190 000 NAV Kvalifiseringsprogrammet -3 200 000 Økonomisk sosialhjelp 3 700 000 "Arbeid først" Seksjon for botiltak og aktivitet Boliger 1 000 000 Avlastning -200 000 Dagaktivitet -188 000 Tilskudd ressurskrevende brukere -3 100 000 Seksjon for institusjonstjeneste og bofellesskap for demente Lønn administrasjon -700 000 Økt ressursbruk institusjon 750 000 Medisinrom bofellesskap 100 000 Tilskudd ressurskrevende brukere -8 600 000 Seksjon for senter og hjemmetjeneste Kjøkken Parken bofellesskap 100 000 Utvidelse av lokaler Kilen Mva elbil 40 000 Tilskudd ressurskrevende brukere -1 390 000 Sum etaten -10 848 000 2016 2017-2019 0 0 -610 000 610 000 0 0 -610 000 610 000 0 250 000 0 -600 000 290 000 0 250 000 0 -600 000 290 000 0 -2 220 000 5 420 000 170 000 -2 220 000 7 520 000 900 000 0 0 17 000 -1 000 000 0 0 17 000 -1 000 000 0 0 0 -1 000 000 0 0 0 -1 000 000 0 100 000 0 0 1 427 000 0 100 000 0 0 4 257 000 3.5.1.1 Administrasjon HS Seksjonen viser en merutgift på 1 370 000 kr i 2015. Husbankrenten ser ut til å bli lavere enn forutsatt i år. Boligstiftelsen har sine lån i Kommunalbanken, og her er renten p.t. høyere enn forutsatt. Netto gir dette økte utgifter med 400 000 kr. Overføringen til boligstiftelsen ble 970 000 kr høyere for 2014 enn forutsatt. Tilskuddet var ikke kjent ved årsavslutningen for 2014, forventet overføring ble derfor periodisert. Differansen mellom periodisert og reell overføring gir oss en merkostnad i 2015. Økt overføring skyldes flere forhold, blant annet høyere rente på stiftelsens lån enn forutsatt. 16 Vedlegg 1 Utgifter til omsorgslønn ser ut til å bli 610 000 kr lavere enn budsjetterte 5 720 000 kr. Dette ser ut til å være en varig nedgang som kan videreføres. Utredningsavdelingens arbeidsmengde har økt betraktelig de siste årene, først og fremst innenfor området psykiatri. Det er behov for å øke bemanningen permanent med ett årsverk. Økningen finansieres av besparelse på omsorgslønn. 3.5.1.2 Helse og oppvekst Seksjonen ser ut til å få mindreutgifter på 530 000 kr i 2015 og 60 000 kr i etterfølgende år. Administrasjonen har en lønnsbesparelse på 60 000 kr fordi deler av en fast stilling finansieres av prosjektmidler i 2015. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har 350 000 kr i merutgifter til lønn i 2015. Bruk av årsverk har hittil i år vært noe høyere enn rammen. I tillegg er det her budsjettert med nettoinntekt på refusjon sykelønn. Per dags dato er det ingen langtidssykemeldte, noe som fører til en mindreinntekt. Rehabiliteringssenterets terapiavdeling har en merutgift på 270 000 kr i 2015 og 290 000 i etterfølgende år. For å kunne utføre lovpålagte oppgaver benytter avdelingen 0,5 årsverk hjelpemiddeltekniker utover rammen. Dette er en varig behovsøkning som gir videreføringskonsekvens på 250 000 kr. Med økt arbeidsmengde har avdelingen behov for ytterligere en bil til utkjøring av hjelpemidler. Det foreslås lagt inn midler til kjøp av bil på investeringsbudsjettet, noe som gir økte driftskostnader på 20 000 kr i 2015 og 40 000 kr i langtidsbudsjettet. Barnevernet har en mindreutgift på 1 350 000 kr i 2015. Dette skyldes i hovedsak lavere utbetalinger til utgiftsgodtgjørelse for fosterhjem enn budsjetterte 5 450 000 kr. I tillegg fører korte perioder med vakanser til besparelse. Tidligere har avdelingen hatt store besparelser innenfor kjøp av institusjonsplasser. Per dags dato benyttes budsjettet her fullt ut. Nedgang i utgiftsgodtgjørelse videreføres med 600 000 kr fra 2016. Området legetjenester viser en merkostnad på 450 000 kr i 2015. En stor del av merkostnadene skyldes høyere kostnad til legedekning på legevakten og helsestasjonen enn budsjettert. I tillegg er inntektene kommunen får for turnuslegenes praksis lavere enn budsjetterte 1 070 000 kr. Dette ser ut til å være en varig situasjon og mindreinntekten videreføres derfor med 250 000 kr. Sosialmedisinsk senter viser en lønnsbesparelse på 190 000 kr inneværende år. Dette skyldes senere ansettelse i en psykologstilling enn forutsatt, samt noe besparelse grunnet vakanser og annet fravær. 3.5.1.3 NAV Seksjonen ser ut til å få merutgifter på 500 000 kr i 2015, 3 370 000 i 2016 og 6 200 000 i etterfølgende år. Antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet er langt lavere enn budsjettert. Dette gir en besparelse på 3,2 millioner kr inneværende år. Fra 2016 er antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet justert til 15, mot 27 deltagere i opprinnelig budsjett. Budsjettet reduseres med 2 220 000 kr fra 2016 og i etterfølgende år. 17 Vedlegg 1 Kostnader til økonomisk sosialhjelp ser ut til å bli 3,7 millioner kr høyere i 2015 enn budsjetterte 54,1 millioner kr. Dette skyldes både flere sosialhjelpsmottakere og høyere gjennomsnittlig utbetalt beløp per mottaker enn forutsatt. Merutgiftene videreføres i 20162019, samtidig som tidligere budsjettert besparelse fra 2016 og ytterligere besparelse fra 2017 reverseres. Det er behov for å øke budsjettet med 5 420 000 kr i 2016 og 7 520 000 kr fra 2017 og i etterfølgende år. I tillegg videreføres tiltaket "Arbeid først" da dette ser ut til å gi god effekt i målgruppen det retter seg mot. Videreføring av "Arbeid først" gir en merkostnad på 170 000 kr i 2016 og 900 000 i etterfølgende år. Økte utgifter til økonomisk sosialhjelp omtales i egen sak som behandles samtidig med tertialsaken i helse- og sosialutvalget og formannskapet. Foreløpig ser nettokostnaden for introduksjonsprogrammet ut til å bli høyere enn budsjettert. Tidligere mottok de fleste av introduksjonsdeltakerne introduksjonsstønad i to år. Man ser nå at mange av deltakerne har behov for deltagelse i tre år; for å øke deres mulighet til å komme over i andre tiltak etter endt deltagelse, og unngå at de blir mottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette regnes som en samfunnsøkonomisk lønnsom prioritering, men gir økte kostnader til introduksjonsstønad. Færre familiegjenforeninger i 2014 enn forventet gir i tillegg lavere integreringstilskudd for 2015 enn budsjettert. Bystyrets vedtak om økt mottak av flyktninger til Sandefjord i 2015 og 2016 vil endre prognosen. Situasjonen avventes derfor til 2. tertial. 3.5.1.4 Botiltak og aktivitet Seksjonen har en samlet besparelse på 2 488 000 kr i 2015 og 983 000 kr i etterfølgende år. Besparelsen i 2015 skyldes høyere tilskudd til ressurskrevende tjenester for 2014 enn budsjettert og periodisert. Nye beregninger av statlig tilskudd og ressursbehov til brukere viser at merinntekten kan videreføres med 1 million kroner. Økte ressursbehov knyttet til enkelte nye brukere gir en merkostnad på 1 mill. kr i boligene i 2015. Det forventes at dette vil stabilisere seg på tidligere budsjettert nivå fra 2016. Utgiftene til ulike avlastningstilbud ser ut til å bli 200 000 kr lavere enn budsjettert. Aktivitetsavdelingen på Ranvik har lønnsbesparelse på 200 000 kr inneværende år. Renholdsutgiftene økes med 12 000 kr i 2015 og 17 000 kr i etterfølgende år. 3.5.1.5 Institusjonstjenester og bofellesskap for demente Seksjonen har en netto besparelse på 8 450 000 kr i 2015 og 1 million kr i etterfølgende år. Merinntekten i 2015 skyldes høyere tilskudd for ressurskrevende tjenester i 2014 enn tidligere beregnet. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis, men periodiseres i året grunnlaget for tilskuddet oppstår. Periodisert beløp i 2014 er lavere enn endelig avregning viser. Dette gir en merinntekt i 2015. Mottatt tilskudd avhenger av en rekke faktorer. Kommunen får kun tilskudd for brukere som er 67 år eller yngre. Ressursbehovet må i tillegg være over et visst nivå før det utløser tilskudd. De ulike faktorene fører til at tilskuddet ikke nødvendigvis øker i takt med ressursbehovet og kostnadene. Seksjonens samlede kostnader knyttet til pasientene som man fikk tilskudd for i 2014 ser ut til å bli høyere i 2015 enn i 2014 samtidig som tilskuddet forventes å bli lavere i 2015 og framover enn i 2014. Dette skyldes i hovedsak pasientenes alder – flere er over 67 år og utløser ikke tilskudd. En beregning av forventet ressursbehov og tilskudd framover, ut i fra kjent situasjon, viser at merinntekten kan videreføres med 1 million kr. 18 Vedlegg 1 I administrasjonen er det en besparelse på 700 000 kr, som skyldes frikjøp av faste ansatte til prosjektarbeid samt utsatt oppstart i ny seksjonslederstilling. Samlet viser døgndriften på Kamfjord, Lunden og Nygård en netto merutgift på 750 000 kr. Dette skyldes i hovedsak ekstrahjelp knyttet opp mot pasienter som krever ekstra bemanning i kortere og lengre perioder, sykefravær og overtid. Store deler av brutto merkostnadene som skyldes behov for økt bemanning rundt enkeltpasienter i lengre perioder dekkes av tilskudd til ressurskrevende tjenester både i 2015 og framover. Årsaken til høy bruk av overtid skyldes mangel på vikarer med ønsket kompetanse, noe som igjen fører til at man må benytte personale som utløser overtid. For å møte disse problemene ønsker seksjonen å etablere en vikarpool; finansiert innenfor egne rammer. Bofellesskap for demente har merutgifter på 100 000 kr som i hovedsak er knyttet til nødvendig ombygging medisinrom. For å oppnå en optimal bruk av dagens plasser og personale vil det gjennomføres omorganiseringer i seksjonen høsten 2015. 3.5.1.6 Senter og hjemmetjenester Seksjonen har en netto besparelse på 1 250 000 kr i 2015. Dette skyldes merinntekter på tilskudd for ressurskrevende tjenester for 2014. Fra 2016 viser seksjonen en merutgift på 100 000 kr. I 2015 har seksjonen en merutgift på 100 000 kr til utbedring av kjøkkenet i bofellesskapet på Parkensenteret. Avdeling Kilen har utvidet lokalene sine. Husleie og andre driftskostnader knyttet til nye lokaler er høyere enn først antatt. Deler av merkostnaden dekkes innenfor seksjonens rammer, men det er behov for en netto økning på 100 000 kr fra 2016. På bakgrunn av statsbudsjett 2014 ble det lagt inn en forventning om momsfritak på leasing av elbiler for hele året. Dette ser først ut til å effektueres fra juli 2015, noe som gir seksjonen en mindreinntekt på 40 000 kr. Effekt av prosjektet "Best hjemme" (hverdagsrehabilitering) har gjort det mulig å frigjøre to årsverk i seksjonen. Disse benyttes til oppstart av "Best hjemme" i avdeling Ranvik. Seksjonen vil fra høsten 2015 ha fire avdelinger med dette tilbudet. Senterdriften ser ut til å gå i balanse. 3.5.2 Tekniske endringer: 2015 400 000 760 000 47 000 Sum tekniske endringer 1 207 000 Fra sentraladministrasjonens midler til intern attføring, overføres det 400 000 dekke lønn til en medarbeider i institusjon. Midler til stilling - fra sentraladministrasjonen Ressurskrevende tjenester Renhold 19 2016-2019 1 740 000 41 000 1 781 000 kr som skal Vedlegg 1 Etaten har fått to nye brukere av BPA (brukerstyrt personlig assistent) som gir en nettokostnad på 2 260 000 kr i 2015 og 2 700 000 kr fra 2016. Dette dekkes av budsjett avsatt til nye brukere av BPA, som er på 2,6 millioner kr i 2015 og 4,4 millioner kr framover. Det forventes flere brukere i løpet av året. Helse- og sosialetaten har flere brukere med utvidet ressursbehov i 2015. Inneværende år dekkes store deler av merkostnadene økt behov utgjør innenfor etatens rammer. Netto merkostnad er 760 000 kr i 2015 og 1 740 000 kr fra 2016. Store deler av behovet gjelder brukere knyttet til avdeling Parken og avdeling Hvidtgården. Årsverksrammen økes her med henholdsvis 1,0 og 0,8 årsverk. Økte kostnader til ressurskrevende tjenester dekkes av rådmannens tilleggsbevilgningskonto. Renholdsutgiftene i etaten øker med 47 000 i 2015 og 41 000 i etterfølgende år. 3.6 Kultur- og fritidsetaten Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag om endringer i rammen for 2015 med videreføringseffekter som angitt: Netto endring av budsjettrammene Avvik og nye forslag Innarbeiding av pol. vedtak Tekniske endringer Overf. mellom drift og inv. Sum etaten 2015 817 000 0 156 000 -500 000 473 000 2016 239 000 0 149 000 0 388 000 2017 239 000 0 149 000 0 388 000 2018 239 000 0 149 000 0 388 000 2019 239 000 0 149 000 0 388 000 3.6.1 Avvik og nye forslag 3.6.1.1 Bibliotek- og kulturhusseksjonen Det er budsjettert med 111.500 besøk på kino. Det anslås at besøket blir på 105.500 besøk, dvs. en reduksjon på 6.000 besøk. Bortfall av netto filminntekter på 335.000 kr forventes finansiert i sin helhet innenfor seksjonen (økte leieinntekter i Hjertnes, besparelse lønn (midlertidig vakans), og på div. besparelser på drifts- og forbruksvarer). Rådmannen foreslår at det årlige tilskuddet til Stiftelsen Sandefjord kurbad til drift og vedlikehold av bygningen, økes med 200.000 kr per år, og at det i tillegg ytes et ekstraordinært tilskudd på 600.000 kr i 2015 til ekstraordinært vedlikehold, jf. f.sak 69/15 «Stiftelsen Sandefjord kurbad – vedlikehold». 3.6.1.2 Park- og idrettsseksjonen På idrettsanleggene anslås det en merutgift på strøm (milde vintre gir høyere forbruk av strøm til islegging på ishockeybanen, til produksjon av kunstsnø på Haukerød og utvidet treningssesong på flere av fotballbanene, noe som medfører høyere strømforbruk knyttet til lysanleggene). I tillegg har leieprisen for bruk av privat grunn til løyper økt. Merutgifter på til sammen 145.000 kr finansieres i sin helhet ved reduserte driftsutgifter og økte inntekter (refusjon for bruk av kommunalt personell). Dette videreføres i sin helhet. Endring av vareutvalget i kafeteriaen i svømmehallen (jf. kf.sak 5/15 Serveringstilbudet i 20 Vedlegg 1 Sandefjord svømmehall) har, som antatt, gitt lavere omsetning i kafeteriaen. Det er imidlertid et håp om at dette gjelder en overgangsperiode, og at salget tar seg opp igjen etter noe tid. Det anslås foreløpig en netto mindreinntekt på 100.000 kr. Ilagt gebyr for ulovlig hogst på friområde, og økte leieinntekter i Badeparken gir til sammen en merinntekt i 2015 på 100.000 kr. I revidert nasjonalbudsjett økes el.avgiften med 0,5 øre per kwt. med virkning fra 1. juli i år. Uteanleggene i park- og idrettsseksjonen har et strømforbruk på ca. 775.000 kwt. per år. Økningen i el.avgiften gir merutgifter på 17.000 kr i 2015 økende til 39.000 kr per år fra 2016. 3.6.2 Tekniske endringer Tekniske endringer Renhold Sum etaten 2015 156 000 156 000 2016 149 000 149 000 2017 149 000 149 000 2018 149 000 149 000 2019 149 000 149 000 Det er foretatt justering av renholdet på enkelte områder. I tillegg er det er forutsatt følgende interne omfordelinger innenfor park- og idrettsseksjonen: Besparelse på lønn som følge av sykefravær mv. i utegruppene omdisponeres til kjøp av tjenester, netto 0. Variasjon i vedlikehold fra år til år gjør det nødvendig å foreta enkelte justeringer mellom de ulike områdene, netto 0. 3.6.3 Omdisponering fra drift til investering. Fontene på Hvidst plass Sum etaten 2015 -500 000 -500 000 2016 2017 0 0 2018 0 0 2019 0 0 0 0 Det er avsatt 500.000 kr til reparasjon av fontenen på Hvidts plass. I forbindelse med oppgradering/ombygging i området inngår flytting og oppgradering av fontenen som en del av prosjektet. De avsatte midlene overføres derfor fra drift til investering. 3.7 Teknisk etat Regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial viser følgende avvik og forslag om endringer i rammen for 2015 med videreføringseffekter som angitt: Netto endring av budsjettrammene Innarbeiding av pol. vedtak Avvik og nye forslag Overf mellom drift og inv Tekniske endringer Sum etaten 2015 -2 880 000 12 220 000 1 035 000 10 375 000 2016 2017 2018 2019 -2 723 000 -2 723 000 -2 723 000 -2 723 000 680 000 -2 043 000 745 000 -1 978 000 680 000 -2 043 000 745 000 -1 978 000 21 Vedlegg 1 3.7.1 Avvik og nye forslag Avvik og nye forslag fordeler seg seksjonsvis slik: Seksjon/tiltak Administrasjonsseksjonen Festeinntekter Kommunalteknisk seksjon Fjellsikring Parkeringsinntektene Parkering - kjøp av programv. Vestfold Vann - selvkost Fritak mva lease el-bil Bygge- og vedlikeholdsseksjonen Energiutgifter Økt el-avgift Mosserød skole Tilpasninger renhold Brann- og feierseksjonen Programvare feier Havneseksjonen Utg i forb med fergesakene Kjøp av programv. Småbåt Fjerning av vrak Drift av terminalen Lys på bryggetorget Vannforsyning til ferjene Bruk av fond Økte inntekter småbåthavn Sum etaten 2015 2016 170 000 170 000 170 000 170 000 170 000 1 110 000 1 110 000 1 110 000 1 110 000 -32 000 -32 000 -32 000 -32 000 -3 000 000 214 000 -3 000 000 -3 000 000 214 000 214 000 -3 000 000 214 000 -1 185 000 -1 185 000 -1 185 000 -1 185 000 -2 723 000 -2 723 000 -2 723 000 -2 723 000 350 000 1 110 000 100 000 0 -16 000 -3 800 000 107 000 300 000 -1 201 000 2017 2018 2019 0 300 000 150 000 350 000 600 000 800 000 300 000 -2 350 000 -150 000 -2 880 000 3.7.1.1 Administrasjonsseksjonen Festeavgiftene Dette berører flere forhold. Det er solgt 7 boligtomter og én næringstomt som medfører reduserte inntekter. I tillegg er rentenivået for én av festetomtene justert slik at rente for beregning av festeavgiften er i tråd med tingrettens konklusjon. Inntektene er derfor redusert med 170.000 kr i året fra 2015. Salgsinntektene føres under diverse kapitalformål som er omtalt lenger bak i dokumentet. 3.7.1.2 Kommunalteknisk seksjon Fjellsikring Gjennomføring av nødvendige tiltak medfører en utgift på 350.000 kr. Tiltakene omfatter områdene Mefjordveien og Jegerveien. Parkeringsinntektene Regnskapet per utgangen av 1. tertial og prognosen for 2015 viser lavere inntekter enn budsjettert. Det er i alt budsjettert med ca. 17,5 mill. kr i inntekter vedrørende parkering, og prognosen viser i hovedsak lavere gebyrnivå med 1,0 mill. kr og 110.000 kr som gjelder 22 Vedlegg 1 endringer i parkeringsordningen på "Esso-tomta". Parkeringsovervåkingen – kjøp av programvare Det er anskaffet nytt IT-system for parkeringsovervåkingen. Denne modulen medfører kostnader til integrasjon mot innfordringsløsningen til Sandefjord kommune. Vestfold Vann – avregning for 2014 Regnskapet for Vestfold Vann for 2014 og selvkostberegningen viser at det skal tilbakebetales anslagsvis 3,5 mill. kr i 2015. Beløpet tilføres vannfondet. Fritak for merverdiavgift for lease av bil Det innføres fritak for leasing av el-bil fra 1. juli 2015. Dette reduserer utgiftene med 16.000 kr inneværende år og 32.000 kr i året fra 2016. 3.7.1.3 Bygge- og vedlikeholdsseksjonen Energi Regnskapet per 1. tertial og prognosen for 2015 viser at det kan forventes en mindreutgift på energi. Budsjettet har brutto kostnader til energi på ca. 35 mill. kr. Mindreutgiften skyldes både lavere pris enn forutsatt og en mild vinter. I denne tertialsaken innarbeides konsekvenser av lavere pris og budsjettet for 2015 kan reduseres med 3,8 mill. kr og 3,0 mill. kr i etterfølgende år. Ytterligere tilpasninger i budsjettet for inneværende år utsettes til regnskapsgjennomgangen per 2. tertial. Høyere el-avgift Fra 1. juli 2015 økes el-avgiften. Dette gir en økt utgift med 107.000 kr i 2015 og 214.000 kr i året fra 2016. Mosserød skole Det er innarbeidet 300.000 kr i 2015 til mindre bygningsmessige endringer ved Mosserød skole. Renhold Det er foretatt en ny gjennomgang av bevilgningsbehovet på området. Redusert bevilgning på området skyldes i hovedsak ny vurdering av prisen på tjenesten og er ikke en konsekvens av endring i innsatsen på området. Det foretas noen mindre justeringer av innsatsen på enkelte bygg. Dette gjelder spesielt noen barnehager der tiden til renhold økes noe. Samlet viser gjennomgangen at bevilgningen på området kan reduseres med 1.201.000 kr i 2015 og 1.185.000 kr i året fra 2016. 3.7.1.4 Brann- og feierseksjonen Programvare feier Det skal anskaffes ny programvare for bruk av feiertjenester. Ny løsning vil gi en bedre varsling for utføring av tjenesten og registreringer som feierne skal utføre. Ny løsning anskaffes til en utgift på 140.000 kr og finansieres ved økte inntekter på området. 3.7.1.5 Havneseksjonen Fergesakene Det innarbeides 1.000.000 kr til dekning av utgifter i forbindelse med fergesakene. Dette gjelder både utgifter i forbindelse med ESAs gransking og forestående behandling av spørsmål i Sandefjord tingrett. 23 Vedlegg 1 Programvare Det er behov for 150.000 kr til en fornyelse av løsningen som håndterer småbåthavnene. Ny løsning skal etableres som forsystem for fakturering av småbåthavnavgiftene. Fjerning av vrak Det er behov for midler til fjerning av vrak i farleden. Til dette formålet er det innarbeidet 350.000 kr. Drift av terminalbygget Det innarbeides 600.000 kr til drift av havneterminalen til dekning av Color Lines utgifter til energi som omfatter passasjerarealet. Beløpet skal dekke utgifter de 3 foregående årene. Lys på bryggetorget Det er behov for en oppgradering av lysanlegget på bryggetorget. Til dette formålet er det innarbeidet 800.000 kr. Vannforsyning til ferjene Det er etablert ny vannforsyning til en av ferjene til en utgift på 300.000 kr. Finansiering av tiltak i havneseksjonen Tiltakene innenfor havneseksjonen finansieres ved bruk av fond til havneformål bortsett fra ny programvare til småbåthavnene som finansieres ved økte inntekter på området. Andre forhold vedr. havneseksjonen Formannskapet behandlet i møtet den 14. april 2015 sak «Oppgjør for oppgradering og ombygging av fasiliteter i terminalbygget». Det er ikke innarbeidet midler til oppfølging av en eventuell enighet mellom rederiene om kostnadsfordeling i denne saken. Dette vil eventuelt bli innarbeidet senere. Gjestehavnpriser Det foreslås en endring av prisene for bruk av gjestehavnen i Sandefjord. Bakgrunnen for dette er at Sandefjord ligger noe høyt i forhold til sammenlignbare havner. Det forslås også en større grad av differensiering i forhold til gjeldende priser. Forslag til ny pristabell for Sandefjord fremgår nedenfor: Under 30 fot: 30-40 fot: 40-50 fot: Strøm: Sandefjord 200 kr 250 kr 300 kr Inkl 3.7.2 Overføring mellom drift og investering Tiltak Sykkelby Brannoppgradering Paviljongen LMS Miljørettet helsevern Sum etaten 2015 9 670 000 400 000 1 150 000 1 000 000 12 220 000 2016 2017 0 2018 0 2019 0 0 Sykkelby Ny gang- og sykkelvei langs Framnesveien er et spleiselag mellom private utbyggere, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune. Kommunens bidrag er budsjettert i investeringsbudsjettet. Kommunens andel skal utbetales som tilskudd til Vestfold 24 Vedlegg 1 fylkeskommune og bevilgningen overføres fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet med 9.670.000 kr i 2015. Brannoppgradering Bevilgningen i investeringsbudsjettet til brannoppgradering overføres til driftsbudsjettet med 400.000 kr. Bakgrunnen for denne overføringen er at tiltakene som skal gjennomføres ikke kan klassifiseres som investeringstiltak. Paviljongen ved nytt Lokalmedisinsk senter Utgifter til leie av midlertidige lokaler for legevakt skal belastes driftsregnskapet. Bevilgningen inngår i budsjettet til bygging av nytt lokalmedisinsk senter og det overføres 1.150.000 kr fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Miljørettet helsevern Bevilgningen i investeringsbudsjettet til miljørettet helsevern overføres til driftsbudsjettet med 1.000.000 kr. Bakgrunnen for denne overføringen er at tiltakene som skal gjennomføres ikke kan klassifiseres som investeringstiltak. 3.7.3 Tekniske endringer Tiltak Gjennomføring av valg Overføring av lønnsmidler Reguleringspremie selvkost Renhold Sum etaten 2015 65 000 -365 000 285 000 1 050 000 1 035 000 2016 -658 000 290 000 1 048 000 680 000 2017 65 000 -658 000 290 000 1 048 000 745 000 2018 -658 000 290 000 1 048 000 680 000 2019 65 000 -658 000 290 000 1 048 000 745 000 Gjennomføring av valg Teknisk etat tilføres 65.000 kr i 2015 og deretter tilsvarende beløp hvert andre år i forbindelse med gjennomføring av valget. Midlene overføres fra sentraladministrasjonen. Overføring av lønnsmidler Det overføres lønnsmidler tilsvarende ett årsverk fra bygge- og vedlikeholdsseksjonen til ITavdelingen til drift av blant annet telefonisystemet. Dette utgjør 365.000 kr i 2015 og 658.000 kr i året fra 2016. Reguleringspremie og AFP Det må legges inn 285.000 kr i 2015 og 290.000 kr i året som gjelder selvkostområdene feiing, oppmåling og næringsrenovasjons andel av blant annet reguleringspremie. Beløpene har motpost under sentraladministrasjonens utgifter til felles pensjonskostnader. Renhold Det overføres 1.050.000 kr i 2015 og 1.048.000 kr i året fra 2016 fra andre etater i forbindelse med endringer i bevilgningene til renhold. 25 Vedlegg 1 3.8 Tilleggsbevilgninger Netto endring av budsjettrammene Avvik og nye forslag Innarbeiding av pol. vedtak Tekniske endringer Overføringer mellom drift og inv. Sum etaten 2015 -4 455 000 2016 -4 518 000 2017 -4 501 000 2018 -4 501 000 2019 -4 501 000 -1 810 000 -1 790 000 -1 790 000 -1 790 000 -1 790 000 -6 265 000 -6 308 000 -6 291 000 -6 291 000 -6 291 000 3.8.1 Avvik og nye forslag Etter at alle oppgjør for 2014 er håndtert, står det til rest 4.455.000 kr av budsjettert videreføringseffekt for 2015 og deretter om lag 4,5 mill. kr per år. Årets oppgjør for hovedtariffavtalens kapittel 4 er ferdig, og har ikke gitt uttelling utover det som ble avtalt for 2015 i forhandlingene i fjor. Oppgjøret gir en beregnet årslønnsvekst for kommunene på ca. 3,1 %. Budsjettet vårt bygger på en forutsetning (i tråd med statsbudsjettets forutsetning) om en årslønnsvekst for alle grupper som et gjennomsnitt på 3,3 %. Det gjenstår forhandlinger for de øvrige gruppene, og det er foreløpig ikke beregnet hva kostnaden for Sandefjord kommune for kapittel 4 blir, men det er grunn til å anta at årets bevilgning er tilstrekkelig. Rådmannen vil derfor foreslå at rest fra oppgjøret 2014 frigjøres. 3.8.2 Tekniske endringer Det korrigeres for helårsvirkningen av økt sats for å stille egen bil til disposisjon for arbeidsgiver avtalt før 2015 i skole- og barnehageetaten med 50.000 kr per år dekkes over rådmannens tilleggsbevilgningskonto til forventet lønnsjustering. Helse- og sosialetaten har behov for tilførsel av midler til ressurskrevende tjenestemottakere med i alt 760.000 kr inneværende år og 1.740.000 kr i etterfølgende år. Det er totalt satt av 2 mill. kr inneværende år til demografisk utvikling utover vekst i elevtall i skolen. Som omtalt under sentraladministrasjonen foreslås det at 1 mill. kr satt av på rådmannens tilleggsbevilgningskonto til it-tiltak i 2015, overføres til it-avdelingen. 4 INVESTERINGSBUDSJETTET INVESTERINGSPROSJEKTER Avvik og nye forslag Nye økonomisystemer Frys/kjøl til Forsmannsenteret Ny bil til hjelpemiddelsentralen Overføringer mellom drift og investering Fontene på Hvidts plass Serverrom på rådhuset Sykkelby Brannoppgradering Paviljong legevakt Miljørettet helsevern SUM TOTALE INVESTERINGER 2015 -6 500 000 300 000 270 000 500 000 500 000 -9 670 000 -400 000 -1 150 000 -1 000 000 -17 150 000 26 Vedlegg 1 4.1.1 Avvik og nye forslag Nye økonomisystemer I perioden 2010 til 2013, ble det budsjettert med i alt 16 mill. kr til utskifting av kommunens økonomisystemer. Størrelsen på bevilgningen ble grovt anslått og budsjettert ut i fra erfaring fra andre kommuner som hadde vært igjennom samme utskifting, og skalert etter vårt innbyggerantall. Restbevilgning de enkelte år har vært overført ved regnskapsavslutningen hvert år. Til i år ble det overført ca. 7,7 mill. kr. Nå er de fleste delene av systemet installert og tatt i bruk, men det kan fremdeles oppstå behov som utløser bevilgningsbehov. Rådmannen vil foreslå at 6,5 mill. kr av bevilgningen til investeringer frigjøres. Systemene knyttet til regnskap, budsjett, innfordring og innkjøp er nå på en versjon som skal fases ut, og vil ikke bli vedlikeholdt fra oktober 2016. Selve programvareoppdateringen til ny versjon ligger i vedlikeholdsavtalen, men det vil være behov for et betydelig antall timer med bistand fra leverandøren. Dette er allerede under planlegging, og foreløpig fremdriftsplan er at dette gjennomføres til høsten. Rådmannen foreslår at 1,5 mill. kr av de frigjorte midlene settes av til dette i 2015. Dette anses som en driftsutgift og vil bli budsjettert under sentraladministrasjonen. Drift og vedlikehold av systemene ser ut til å bli noe dyrere enn forutsatt. Det er satt av i overkant av 1 mill. kr årlig til dette. Det er behov for å øke denne bevilgningen med ca. 150.000 kr per år fra 2016. Rådmannen foreslår også at det settes av en ekstra bevilgning på 200.000 kr årlig til nye moduler/tilpasninger. Totalt innebærer dette at det frigjøres 4,8 mill. kr i 2015, mens merkostnaden for etterfølgende år er ca. 350.000 kr. Frys/kjøl til Forsmannsenteret I 2014 ble det avsatt 600 000 kr til frys/kjøl på Forsmannsenteret. Dette har blitt 300 000 kr dyrere enn forutsatt. Merkostnaden kommer i 2015. Ny bil til hjelpemiddelsentralen Rehabiliteringsavdelingen har behov for en ny bil til transport av hjelpemidler. Det er satt av 270 000 kr til dette. Oppgradering av tilfluktsrom I forbindelse med rehabilitering og utvidelsen av Bugården ungdomsskole skal tilfluktsrommene oppgraderes. Det er også innarbeidet 1,5 mill. kr til oppgradering av tilfluktsrommet i rådhuset. Disse tiltakene finansieres ved bruk av fond avsatt til formålet. 4.1.2 Overføringer mellom drift og investering Fontene på Hvidts plass Det er avsatt 500.000 kr til reparasjon av fontenen på Hvidts plass på driftsbudsjettet. De avsatte midlene bør overføres til investeringsbudsjettet. Serverrom på rådhuset Det er budsjettert med 2 mill. kr til nytt serverrom på rådhuset. Det er også satt av 500.000 kr på kemner- og økonomiavdelingen til formålet som bør flyttes til investeringsbudsjettet. Sykkelby Ny gang- og sykkelvei langs Framnesveien er et spleiselag mellom private utbyggere, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune. Kommunens bidrag er budsjettert i investeringsbudsjettet. Kommunens andel skal utbetales som tilskudd til Vestfold fylkeskommune og bevilgningen overføres fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet med 9.670.000 kr i 2015. 27 Vedlegg 1 Brannoppgradering Bevilgningen i investeringsbudsjettet til brannoppgradering overføres til driftsbudsjettet med 400.000 kr. Bakgrunnen for denne overføringen er at tiltakene som skal gjennomføres ikke kan klassifiseres som investeringstiltak. Paviljong legevakt Utgifter til leie av midlertidige lokaler for legevakt skal belastes driftsregnskapet. Bevilgningen inngår i budsjettet til bygging av nytt lokalmedisinsk senter og det overføres 1.150.000 kr fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Miljørettet helsevern Bevilgningen i investeringsbudsjettet til miljørettet helsevern overføres til driftsbudsjettet med 1.000.000 kr. Bakgrunnen for denne overføringen er at tiltakene som skal gjennomføres ikke kan klassifiseres som investeringstiltak. 5 TOMTEFELT 2015 -2 748 000 1 000 000 347 000 76 000 100 000 271 000 97 000 100 000 -544 000 1 301 000 0 Seksjon/tiltak Fokserød nord Torp øst Høgenhall Storøyavn Midtåsen Fokserød nord g/s-vei Hunsrød/Fokserød - veiproblematikk Kullerød nord - g/s-vei Raveien 406-418 Tomtefondet Sum etaten Fokserød nord Det er innarbeidet et salg av tomt på 2.748.000 kr. Torp øst Det er innarbeidet 500.000 kr i 2015 som er ikke disponert bevilgning i regnskapet for 2014. I tillegg er det innarbeidet 500.000 kr i tråd med formannskapets behandling av sak 24/15. Bevilgningen disponeres til planarbeid. Høgenhall Det er innarbeidet 347.000 kr til planarbeid som i hovedsak er ikke disponert bevilgning fra regnskapet for 2014. Storøyaveien Det er innarbeidet 76.000 kr til Storøyaveien som er ikke disponert bevilgning fra regnskapet for 2014. Midtåsen Det er innarbeidet 100.000 kr som er ikke disponert bevilgning fra regnskapet for 2014. 28 Vedlegg 1 Fokserød nord gang- og sykkelvei Det er innarbeidet 271.000 kr som er ikke disponert bevilgning fra regnskapet for 2014 Hunsrød/Fokserød Det er innarbeidet 97.000 kr som er ikke disponert bevilgning fra regnskapet for 2014, Kullerød nord Det er innarbeidet 100.000 kr til gang- og sykkelvei. Raveien 406 – 418 Det er innarbeidet en utgift på 144.000 kr og salg av deler av eiendommen med 688.000 kr. Tomtefondet Ovennevnte forhold avstemmes med en avsetning til tomtefondet med 1.301.000 kr. 6 SANDEFJORD HAVNEVESEN Fjordrenseprosjektet Det er i opprinnelig budsjett innarbeidet 15.000.000 kr i havneseksjonens budsjett som delfinansiering av kommunens bidrag til finansiering av fjordrenseprosjektet. Bevilgningen foreslås tatt ut av budsjettet for 2015 og innarbeides i budsjettet for 2016. 7 DIVERSE KAPITALFORMÅL Egenkapital pensjonskassen Som omtalt under sentraladministrasjonen foran, er det nødvendig å tilføre pensjonskassen ny egenkapital i 2015 på 20,4 mill. kr utover allerede budsjetterte 3,9 mill. kr. Utgiften kommer frem under driftsbudsjettet på sentraladministrasjonen, men skal føres via investeringsregnskapet, og har ingen resultatmessig effekt her. Makeskifte Haukerød idrettspark Det er avsatt 750.000 kr til makeskifte mellom Geir Sem og Sandefjord kommune som følge av utbygging av E18, jf. f.sak 78/14. Som følge av dom i tingretten er kostnaden blitt 250.000 kr høyere. Merutgiften finansieres ved å utsette oppstart på oppgradering av løyper i Hjertås. Forskuttering GØIF Kommunen forskutterte i 2014 UI-midler og momskompensasjon for GØIF i forbindelse med etablering av kunstgressbane. Forskuttert momskompensasjon på 1,7 mill. kr forventes tilbakebetalt i 2015. Denne er allerede inne i forutsetningene på fondet og medfører derfor ingen styrking utover det som er kjent, men inntekten var foreløpig ikke budsjettert, og tas inn nå. Salg av tomter Det er solgt tomter utover budsjett med 1.856.000 kr så langt i år. Dette avsettes til kapitalfondet. Denne medfører en styrking av kapitalfondet, og inngår sammen med øvrig avvik i denne saken i finansiering av rammesaken som følger parallelt med denne saken. 29 Vedlegg 1 30 Vedlegg 2 BUDSJE T T SKJE M A 1A DRIF T SBUDSJE T T E T BU D SJET T 2015 BU D SJET T PR . 01.01 Beløp i 1000 kr Skatteinntekter Rammetilskudd Frie innte kte r Øvrige generelle statstilskudd FELLESIN N T EKT ER Netto renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån N e tto fina nsposte r T il forde ling drift EN D R IN GER 1. T ER T IAL N YT T BU D SJET T -1 071 400 -1 072 800 -2 144 200 -2 144 200 -1 071 400 -1 072 800 -2 144 200 -2 144 200 7 000 -1 000 6 000 6 000 -1 064 400 -1 073 800 -2 138 200 -2 138 200 -40 484 -200 15 355 18 000 -7 329 -40 484 -200 15 355 18 000 -7 329 -3 689 -1 663 -44 173 -200 13 692 18 000 -12 681 809 809 74 509 74 509 -8 439 66 070 -2 076 211 -2 076 211 -7 791 -2 084 002 Netto avsetninger Ove rført til inve ste ringe r BU D SJET T PR . 30.04 -5 352 809 BUDSJE T T SKJE M A 1B DRIF T SBUDSJE T T E T T il forde ling drift * -2 076 211 -2 076 211 -7 791 -2 084 002 178 443 801 874 880 898 85 883 115 959 13 154 2 076 211 178 443 801 892 881 249 85 885 115 987 12 755 2 076 211 22 595 -9 746 -9 641 473 10 375 -6 265 7 791 201 038 792 146 871 608 86 358 126 362 6 490 2 084 002 Fordelt slik: Sentraladministrasjonen Skole- og barnehageetaten Helse- og sosialetaten Kultur- og fritidsetaten Teknisk etat Tilleggsbevilgninger Sum forde lt 1 Vedlegg 2 BUDSJE T T SKJE M A 2A IN V E ST E RIN GSBUDSJE T T E T BU D SJET T 2015 Beløp i 1000 kr Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Åre ts fina nsie ringsbe hov Finansiert slik Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum e kste rn fina nsie ring Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum fina nsie ring U de kke t/ udispone rt BU D SJET T PR . 01.01 401 485 52 710 4 760 26 099 22 289 507 343 BU D SJET T PR . 30.04 544 822 59 574 4 760 26 099 22 530 657 785 EN D R IN GER 1. T ER T IAL -32 956 20 400 3 556 -9 000 N YT T BU D SJET T 511 866 59 574 25 160 26 099 26 086 648 785 -86 000 -12 675 -20 510 -69 010 -74 599 -89 -262 883 -86 000 -12 675 -20 510 -87 631 -75 090 -89 -281 995 -1 856 250 -86 000 -14 531 -20 510 -83 825 -76 790 -89 -281 745 -74 509 -169 951 -507 343 - -74 509 -301 281 -657 785 - 8 439 311 9 000 - -66 070 -300 970 -648 785 - 3 806 -1 700 BUDSJE T T SKJE M A 2B IN V E ST E RIN GSBUDSJE T T E T T il inve ste ringe r i a nle ggsmidle r inkl. moms * Fordelt slik: Investeringsprosjekter Tomtefelt Havnekassen Diverse kapitalformål Sum forde lt 401 485 544 822 -32 956 511 866 383 485 3 000 15 000 496 315 3 000 44 111 1 396 544 822 -17 956 478 359 3 000 29 111 1 396 511 866 401 485 -15 000 -32 956 * Økning i netto investering fra vedtatt budsjett til budsjett pr. 30.04 skyldes i hovedsak at budsjett 2015 nå inkluderer overførte investeringsprosjekter fra 2014. 2 Vedlegg 3 Orientering om kommunens finansforvaltning i januar-april 2015 1 BAKGRUNN I henhold til kommunens finansreglement legger rådmannen fram en orientering om kommunens finansforvaltning i januar-april 2015. Dette er en samlet orientering om forvaltning av kommunens likviditet, kraftfondet og kommunens låneportefølje. 2 FINANSFORVALTNINGEN I JANUAR-APRIL 2015 I resultatoppstillingen er rentebærende verdipapirer, pengemarkeds- og obligasjonsfondsplasseringer og aksjefondsplasseringer verdsatt til markedspris. Urealisert gevinst eller tap på plasseringene er derfor resultatført. Kraftfondets avkastning bygger på forvalternes rapportering med verdivurdering per 30. april 2015. Avkastning av kommunens likviditet og kraftfond: Beløp i hele 1000 kr Avkastning på likviditeten Avkastning på kraftfondet Samlet finansavkastning Regnskap 5 057 23 914 28 971 Utgifter på kommunens egne lån og Sandefjord Bredbånds lån. Beløp i hele 1000 kr Kommunens egne lån, dvs. ex formidlingslån Sandefjord Bredbånd KF Regnskap 1 865 729 2.1 Kommunens likviditet 2.1.1 Avkastning av kommunens likviditet Resultatoversikt i 1000 kr Renteinntekter på bankinnskudd og plasseringer Renter tilført legater, havnekasse, fonds mv. Avkastn. på kommunens rentebærende overskuddslikviditet Urealisert avkastning på aksjefond Avkastning på kommunens likviditet Regnskap 4 718 - 457 4 261 796 5 057 2.1.2 Rentebærende plasseringer Innbetalinger til og utbetalinger fra kommunen skjer til ulik tid, og likviditeten har store kortsiktige svingninger. Den samlede likviditeten var 679 mill. kr som gjennomsnitt. Likviditetssituasjonen har vært preget av etterslep i investeringsprosjekter. Likviditeten består av kommunens likviditet, gravlegater, husbankmidler for videre utlån, VAR-fond, tilfluktsromsmidler, havnekassens midler mv. Det settes ikke av midler til likviditetsreserven selv om kommunens aktivitet vokser. Kommunen er derfor avhengig av at deler av fondsmidlene står ubenyttet til enhver tid. Bruk Orientering om Sandefjord kommunes finansforvaltning i januar-april 2015 1 av oppsparte midler i fond og utvikling av premieavvik for pensjon påvirker kommunens likviditet i betydelig grad. Akkumulert ufordelt premieavvik ved utløpet av 2014 utgjør om lag 285 mill. kr. Kommunen oppnådde en gjennomsnittsforrentning på likviditeten på 2,1 % regnet p.a., mens 3 måneders nibor var 1,4 %. Avkastningen på rentebærende likviditet for kommunen, havnekassen og legater mv. var på 4,7 mill. kr. 0,5 mill. kr av avkastningen tilfalt legater, havnekassen og fondsmidler mv. 2.1.3 Aksjeplasseringer Kommunens eksponering i aksjemarkedet skjer hovedsakelig gjennom kraftfondet. Aksjeeksponeringen i overskuddslikviditeten består av to fond med hhv. europeiske og globale aksjer. Avkastningen i aksjefondene omregnet til NOK var 795.000 kr, dvs. 10,7 % mens verdensindeksen (MSCI W i NOK) og Europaindeksen (MSCI Europa i NOK) har hatt en avkastning på hhv. 5,2 % og 8,5 %. 2.1.4 Sammensetningen av porteføljen Tall i 1000 kr Innskudd i sparebanker Rentebærende verdipapirfond Rentebærende papirer Aksjefond (markedspris) Samlet utplassert Innskudd i avtalebanken Samlet likviditet 31.12. 2014 Beløp % 75 000 12 % 100 000 17 % 175 000 29 % 7 423 1 % 182 423 30 % 427 347 70 % 609 770 30.04. 2015 Beløp % 75 000 10 % 100 000 14 % 175 000 24 % 8 219 1% 183 219 25 % 554 886 75 % 783 105 2.2 Kommunens kraftfond 2.2.1 Kraftfondets aktivasammensetning/benchmark Kraftfondets benchmark for de enkelte aktivaklasser og allokeringen ved utløpet av april framgår av tabellen nedenfor. Aktiva Rentebærende verdipapirer Norsk pengemarked (0 - 1 år) Obligasjoner (1- 6 år) Aksjer Norske aksjer Utenlandske aksjer Samlet Benchmark fordeling 80 % 42 % 38 % 20 % 5% 15 % 100 % 100 % Fordeling 30.04 78,3 % 36,9 % 41,4 % 21,7 % 6,4 % 15,3 % 100 % 100 % 2.2.2 Risiko og risikostyring Risiko oppfattes ofte som fare for å lide tap på investeringene. I finansmiljøet defineres risiko som størrelsen på svingningene i den årlige avkastningen. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig årlig avkastning i NOK for enkelte aktivaklasser for 20-årsperioden 1995-2014 og oppdelt i 4-årsperioder. Sandefjord kommunes økonomiplan omfatter 4 år. 20-års-perioden har vært begivenhetsrik med bl.a. aksjekrakket høsten 1998, dot.com-boblen som sprakk i 2000, terrorangrepene høsten 2001, finanskrisen i 2008 og statsgjeldskrisen i 2011. 2 Tidsperiode Avkastning i NOK Prisøkning (konsumpris) Norske statskasseveksler Norske statsobl. 3 år Oslo Børs (Hovedindeks) Globale aksjer (MSCI W) 3 md. NIBOR Benchmark kraftfond1 1995 2014 2,0 % 4,0 % 5,5 % 9,2 % 7,6 % 4,2 % 5,8 % 1995 1998 2,2 % 4,8 % 7,5 % 9,2 % 22,1 % 5,0 % 8,9 % 1999 2002 2,4 % 6,7 % 6,2 % - 4,8 % - 10,0 % 6,9 % 4,0 % 2003 2006 1,7 % 2,9 % 4,9 % 39,8 % 15,9 % 2,8 % 7,5 % 2007 2010 2,3 % 3,7 % 5,3 % - 0,1 % - 3,2 % 4,0 % 3,7 % 2011 2014 1,6 % 1,7 % 3,6 % 7,0 % 17,0 % 2,1 % 5,0 % Tabellen viser at det er store variasjoner i avkastningen innenfor 20-årsperioden. For enkeltår er variasjonene betydelige. Eksempelvis hadde norske og internasjonale aksjer negativ avkastning på hhv. -54 % og -24 % i 2008 for deretter å ha en positiv avkastning på hhv. 65 % og 8 % i 2009. Avkastningen på internasjonale aksjer var 29,7 % i 2014 bl.a. pga. en vesentlig svekkelse av NOK i høsthalvåret. Med en gjennomsnittlig prisstigning på 2 % per år har risikofri rente representert med statskasseveksler (statssertifikater) hatt en realavkastning i perioden 1995-2014 på 2 % per år. Mens norske statsobligasjoner har gitt en risikopremie på 1,5 %-poeng i 20-årsperioden, har norske og internasjonale aksjer gitt en risikopremie på hhv. 5,2 % og 3,6 %. Dersom man benytter gjennomsnittsavkastningen for 1995-2014 på kraftfondets strategiske sammensetning gir dette en samlet risikopremie mot 3 md. nibor på 1,6 %-poeng. I perioden etter salget av energiverket, dvs. på 2000-tallet har den strategiske aktivafordelingen i kraftfondet med 20 % i aksjer og 80 % i rentebærende verdipapirer hatt en risikopremie på 0,8 %poeng sammenholdt med 3 md. nibor. Risikopremien varierer mye hvert enkelt år og også i 4årsperioder. Bl.a. har svært lavt rentenivå og investorenes jakt etter avkastning påvirket utviklingen i aksjemarkedet. Dagens lave rentenivå kan gi høyere risikopremie målt mot 3 md. nibor enn man har hatt som gjennomsnitt over tid, en periode framover. Dersom oppnådd avkastning er høyere enn budsjettet, innebærer dette ett års forskyvning i tid for disponering av meravkastningen. Økonomiplanen som omfatter 4 år, forutsetter en samlet risikopremie for kraftfondet mot 3 md. nibor på 0,4 %-poeng. Porteføljesammensetningen må bestemmes av kommunens risikotoleranse, dvs. i hvilken grad kommunen er avhengig av en bestemt avkastning i korte perioder, for eksempel hvert tertial, år mv. Langsiktige finansielle aktiva er ikke utslagsgivende for kommunens betalingsevne på kort sikt. Kraftfondet kan derfor ta noe høyere finansiell risiko og lavere likviditet i bytte for å få noe høyere avkastning på lang sikt. Analyser i januar 2015 viste at kraftfondets benchmark har en langsiktig forventet årlig avkastning på 2,4 % basert på forventet avkastning, risiko og samvariasjon. Risikoen (standardavvik) er 3,1 %. Dette betyr at den årlige avkastningen i 2 av 3 år kan forventes å ligge mellom -0,7 % og 5,5 %. Sannsynligheten for tap ett enkelt år er om lag 20 %, dvs. at negativ årlig avkastning rent statistisk kan forventes i ett av 5 år. Samlet for en 3-årsperiode er sannsynligheten for tap 7,5 %. Med 10 års horisont er sannsynligheten for negativ avkastning om lag 0 %. Beregningene er veldig følsomme for endringer i forventet avkastning. Selv om ikke forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva er utslagsgivende for kommunens betalingsevne på kort sikt, kan forvaltningen skape vansker for budsjettbalansen når tilliten til markedene svekkes dersom man ikke har buffere å tære på. Budsjett og økonomiplan baseres på at den budsjetterte avkastningen disponeres til å delfin1 Vekting av delindeksene for kraftfondets aktivaklasser med 20 % i aksjer og 80 % i rentebærende verdipapirer. 3 ansiere investeringer samme år. Kommunen er derfor sårbar overfor variasjoner i den årlige avkastningen. Oppbygging av et kursreguleringsfond ved hjelp av meravkastningen i gode perioder gir større robusthet og evne til å ta større risiko for å kunne øke den langsiktige avkastningen. Målsettingen om at Sandefjord kommune skal ha et kursreguleringsfond på 80 mill. kr ble innfridd ved utløpet av 2013. Kommunen kan tære på kursreguleringsfondet i perioder med lavere avkastning enn budsjett slik som i 2008 og 2011, og dermed sikre en stabil og mer forutsigbar finansiering fra kraftfondet. Figuren nedenfor viser forventet langsiktig årlig avkastning for kraftfondet, benchmarkavkastning i januar-april 2015, oppnådd avkastning i januar-april og utfallsrommet for avkastningen innenfor 95 % sannsynlighet. Dette betyr at det er 2,5 % sannsynlighet for at avkastningen blir høyere og 2,5 % sannsynlighet for at avkastningen blir lavere enn de røde kurvene. Oppnådd avkastning ble 2,1 %. Avkastningen er 0,5 %-poeng høyere enn benchmarkavkastningen og 1,3 %-poeng høyere enn den langsiktige forventede avkastningen. Allokering og valg av verdipapirer innenfor internasjonale aksjer og pengemarkedet bidro til at avkastningen ble høyere enn benchmark. Tabellen over viser at man ikke kan budsjettere med den langsiktige gjennomsnittsavkastningen hvert enkelt år. 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% -2,00% -4,00% -6,00% Forventet avkastning Nedre utfallsrom Øvre utfallsrom Avk YTD Bm YTD 2.2.3 Samlet resultat - status for kraftfondet per 30.04. 2015 Forvalterne av kraftfondet har et blandet mandat. Dette betyr at forvalterne har ansvaret både for rente- og aksjesiden og allokeringen mellom renter og aksjer innenfor kraftfondets frihetsgrader. Erfaringer viser at allokeringen mellom aktivaklasser har størst betydning for den avkastningen man kan forvente å oppnå. Avkastningen fra 2014 på 66,4 mill. kr ble tatt ut i begynnelsen på februar. Ved utgangen av april utgjorde kraftfondet 1 114,5 mill. kr hvorav 21,7 % var investert i aksjer og 78,3 % i rentebærende verdipapirer. 4 Tall i 1000 kr Eiendeler: Rentebærende verdipapirer i pengemarkedet Norske obligasjoner Utenlandske obligasjoner Norske aksjer Utenlandske aksjer Sum eiendeler Gjeld og egenkapital: Gjeld Egenkapital: Egenkapital Årets resultat Sum gjeld og egenkapital 31.12.2014 Uttak i 2015 428 741 464 101 0 77 995 186 222 1 157 059 - 66 440 30.04.2015 410 806 462 120 0 71 557 170 050 1 114 533 0 0 1 090 619 66 440 1 157 059 1 090 619 23 914 1 114 533 - 66 440 - 66 440 Resultatet i januar-april er sammensatt av: Beløp i 1000 kr Avkastning i pengemarkedet Avkastning i obligasjonsmarkedet Avkastning på norske aksjefond Avkastning på utenlandske aksjefond Samlet avkastning 2 436 574 5 078 15 826 23 914 Tidsvektet avkastning Faktisk Benchmark 0,59 % 0,30 % 0,11 % 0,22 % 6,88 % 10,99 % 8,08 % 5,24 % 2,11 % 1,58 % Avkastningen i kraftfondet hadde følgende utvikling (tall i 1.000 kr): Januar Februar Mars April 1. tertial 7 839 11 555 3 903 617 23 914 Kraftfondet hadde en avkastning på 23,9 mill. kr. Avkastningen var 2,1 %. Dette er 0,5 %poeng høyere enn benchmark. Forvaltningen av rentebærende papirer i pengemarkedet og internasjonale aksjer har gitt høyere avkastning enn referanseindeksen, mens forvaltningen av norske aksjer og obligasjoner har gitt lavere avkastning enn referanseindeksen. Benchmarkavkastningen er uten kostnader, mens kraftfondet har kostnader både til forvaltningshonorar og transaksjoner i fondene. Som det framgår av figuren under skyldes meravkastningen i pengemarkedet og internasjonale aksjer både valg av verdipapirer og andel investert. Utviklingen av oljeprisen har variert i tertialet, men samlet sett har oljeprisen økt fra årets begynnelse. Mens NOK var blant valutaene som svekket seg mest siste halvår i fjor, har NOK hatt en blandet utvikling hittil i år, og samlet sett en styrking målt med importveid valutakurs. 5 Internasjonale Norske aksjer aksjer Obligasjoner Pengemarked Totalt 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 -0,10 -0,20 -0,30 Allokeringseffekt Seleksjonseffekt Sum effekter 3 Finansmarkedene Finansmarkedene er bl.a. preget av historisk lave rentenivåer, lav oljepris og svekkelse av NOK det siste året. Det er stor oppmerksomhet på situasjonen i Hellas og eventuelle konsekvenser for banksystemene i enkelte av nabolandene der greske banker står for en stor andel av forvaltningskapitalen dersom Hellas ikke overholder betalingsforpliktelsene og må forlate eurosamarbeidet. I tillegg er det uroligheter med terror- og krigshandlinger fra ekstreme grupperinger og store flyktningestrømmer. Det lave rentenivået internasjonalt har ført til at pengeflyten har gått fra rentebærende verdipapirer til aksjer som har vist ”fast” utbyttepolitikk. Den økte etterspørselen har ført til stigende aksjekurser på selskapene, dvs. dyrere aksjer. Når rentenivået normaliseres vil pengeflyten gå motsatt vei fra aksjemarkedet til rentebærende verdipapirer. Når mange skal inn i aksjemarkedet samtidig, øker aksjekursene. Dersom frykten tar overhånd og mange investorer skal selge aksjer samtidig, blir det trangt i døra og aksjekursene synker. Målt med benchmarkindeksen hadde Oslo Børs 11 % avkastning i løpet av 1. tertial bl.a. hjulpet av 20 % økning i oljeprisen i april. Globalt hadde aksjemarkedet målt ved Morgan Stanleys verdensindeks, en avkastning på 5,2 % omregnet til NOK. Både norske og internasjonale renter ligger på svært lave nivåer. Selv om rentene er lave i Norge med 1 ½ % ved utløpet av april for 3 md. nibor, er pengemarkedsrenten om lag ¼ % i USA og rundt 0 % i Europa. Styringsrenten er mellom 0 – ¼ % i USA, Storbritannia har ½ %, Europa har 0,05 % og Norge har 1 ¼ %. Ved utløpet av april var pengemarkedet målt med 3 md. nibor som nevnt 1,5 %, dvs. om lag som ved årets begynnelse. Statsobligasjoner med 3 år, 5 år og 10 års løpetid har hatt en blandet utvikling og var hhv. 0,89 %, 1,11 % og 1,57 %. 3.1.1 Avkastning og status per 30.04.2015 for forvalterne Hovedstolen i kraftfondet ble fordelt med 40 % hver på DNB Asset Management og Storebrand Asset Management og 20 % på Fondsforvaltning. Forvalterne har like mandater hvor de i tillegg til å velge aksjefond og rentebærende verdipapirer eller rentefond også har 6 ansvaret for allokeringen mellom aktivaklassene innenfor de fastlagte frihetsgradene. Ved utløpet av april var markedsverdien og resultatet for forvalterne: FondsforRente Beløp i 1000 kr DNB Storebrand valtning mv. Samlet % Pengemarked 162 590 179 456 68 760 410 806 36,9 Obligasjon -norske 199 883 160 327 101 910 462 120 41,4 Obligasjon - utenl. 0 0 0 0 Sum rentebærende 362 473 339 783 170 670 872 926 78,3 Norske aksjer 20 971 25 560 25 026 71 557 6,4 Utenlandske aksjer 71 710 70 984 27 356 170 050 15,3 Sum aksjer 92 681 96 544 52 382 241 607 21,7 SUM TOTAL 455 154 436 327 223 052 1 114 533 100,0 Hovedstol 2014 Uttak 02.02.2015 Innskudd til forv. 472 227 - 26 576 445 651 453 312 - 26 576 426 736 231 520 - 13 288 218 232 Resultat jan-april Resultat 2012-2014 Resultat f.o.m. 2012 9 503 101 409 110 912 9 591 82 496 92 087 4 820 46 112 50 932 1 157 059 - 66 440 1 090 619 5 289 5 289 23 914 235 3062 259 220 Samlet oppnådde forvalterne en avkastning på 23,9 mill. kr. Figuren nedenfor viser avkastningsutviklingen for de enkelte forvalterne. 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 DAM STB FFO BM Alle forvalterne oppnådde høyere avkastning enn benchmark (1,57 %). Storebrand Asset 2 15.000 kr av avkastningen som ble hentet ut var innskudd på kommunens bankkonto, dvs. at 70.960.000 kr, 97.905.000 kr og 66.440.000 kr ble hentet fra forvalterne henholdsvis 1. februar 2013, 1. februar 2014 og 2. februar 2015. 7 Management (2,19 %), Fondsforvaltning (2,16 %) og DNB Asset Management (2,08 %). Ved utløpet av april var aksjer 1,7 %-poeng overvektet. Storebrand var 3,5 %-poeng, Fondsforvaltning var 2,1 %-poeng og DNB var 0,4 %-poeng overvektet i aksjer. Porteføljen med rentebærende verdipapirer var 1,7 %-poeng undervektet hvorav korte plasseringer var 5,1 %-poeng undervektet, mens obligasjoner var 3,4 %-poeng overvektet. Den samlede obligasjonsporteføljen hadde 2 års løpetid, mens benchmark er 3 år. Kortere løpetid betyr at man reduserer kurstapet dersom renten stiger. Basert på porteføljen per 30. april gir hvert %-poeng rentenivået øker, et kurstap på om lag 9,2 mill. kr på obligasjoner og 0,8 mill. kr på pengemarkedsplasseringene. Siden salget av Sandefjordregionen Energiverk i 2000 har kraftfondet gitt 796,7 mill. kr i avkastning: Bankinnskudd Forvaltere Samlet 2000: 13 428 000 13 428 000 2001: 20 370 000 2 240 000 22 610 000 2002: 10 774 000 - 6 571 000 4 203 000 2003: 125 000 114 374 000 114 499 000 2004: 51 470 000 51 470 000 2005: 80 342 000 80 342 000 2006: 59 077 000 59 077 000 2007: 41 684 000 41 684 000 2008: - 36 967 000 - 36 967 000 2009: 110 396 000 110 396 000 2010: 69 579 000 69 579 000 2011: 7 183 000 7 183 000 2012: 56 000 70 919 000 70 975 000 2013: 97 905 000 97 905 000 2014: 66 440 000 66 440 000 2015 januar-april: 23 914 000 23 914 000 Samlet 44 753 000 751 985 000 796 738 000 3.1.2 Etiske betraktninger Reglementet for finansforvaltningen fastlegger at forvaltningen skal baseres på etiske kriterier. I tillegg til aktsomhetsregelen om at forvalter skal søke å unngå å investere i aksjefond som kan skade Sandefjord kommunes omdømme, skal forvalterne legge FNs Global Compact til grunn for forvaltningen. Rådmannens erfaring er at forvalterne av kraftfondet har stor oppmerksomhet på etiske problemstillinger. 3.2 Låneforvaltning Sandefjord kommune legger ut sertifikat- og pengemarkedslån. Lånene har en løpetid på mellom 3 måneder og ett år. Kommunen håndterer låneprosessen selv. 8 Lån i mill. kr per 30. april, lånekostnader i 1000 kr, gjennomsnittsrente og forfall: Gjeld Renteutgift Gj.sn.rente Forfall Sertifikatlån 186,0 mill. kr 990 1,62 % 19.06.2015 Obligasjonslån 213,0 mill. kr 875 1,25 % 13.09.2016 Kommunens lån 399,0 mill. kr 1 865 1,42 % Sandefjord Bredbånd 135,0 mill. kr 729 1,77 % 12.06.2015 Samlet 534,0 mill. kr 2 594 1,48 % Mens sertifikatlånene ved inngangen til 2015 var 6 måneders sertifikater ble det lagt ut 3 måneders sertifikater i mars. Det tas det sikte på å legge ut 3 måneders sertifikater i juni. I september blir sertifikatlånene igjen lagt ut som 6 måneders sertifikater. Markedssituasjonen og forfallstidspunktet avgjør periodelengden på sertifikatlånene. Mens kommunens rentebærende likviditet har hatt en avkastning på 2,1 %, har kommunens og Sandefjord Bredbånds lån som er plassert i markedet hatt en lånekostnad på 1,5 %. Gjennomsnitt for 3 md. nibor har vært 1,4 %. Det var et betydelig fall i pengemarkedsrentene på slutten av fjoråret fram til 19. mars da Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1 ¼ %. Ved årsskiftet hadde Sandefjord kommune husbanklån til videre utlån på 275 mill. kr hvorav 245,3 mill. kr var lånt ut. Det er budsjettert med samlet låneopptak i Husbanken på 50 mill. kr i år. Av hensyn til utlånssituasjonen fordeler kommunen låneopptakene over året. Det er ikke tatt opp startlån i januarapril. Det tar nødvendigvis noe tid fra låneopptaket mottas og til midlene er lånt ut til kommunens låntakere. Ikke utlånte startlån utgjorde om lag 30,3 mill. kr i gjennomsnitt. I tillegg har kommunens låntakere innfridd husbanklån som kommunen igjen bruker til å betale ekstraordinære avdrag på lånene i Husbanken, gjennomsnitt 5,1 mill. kr. Konsekvensen av dette er økt gjennomsnittslikviditet og renter på kommunens likviditet, mens renteinntektene fra husbanklåntakerne blir lavere. 9
© Copyright 2024