1. No category

Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/144-13 ENI001
Dato: 29.05.2015
MØTEINNKALLING
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtetid:
Tirsdag 9.juni 2015 kl 13:15 – 15:00
Møtested:
U7.220 Rådsrommet
Saksliste
Saksnr
Arkivref.
U.off.
Tittel/beskrivelse.



Orienteringssaker
6. studieår, v/ Torsten Risør
Háloga-legen v/ Torsten Risør
Studietur til Leeds v/Katrine Wennevold (vedlegg)
Utsatt sak
SPU 34-15
2015/1374-2
Anbefaling om ukefordeling på 5. studieår
SPU 35-15
2011/5096-144
Evaluering av Pilotprosjekt Legevakt høsten 2014/våren
2015
SPU 36-15
2012/1636-18
SPU 37-15
2012/1636-19
Evaluering av delemne 1.2 Introduksjon til medisin og
odontologistudiet og 1.3 Fordøyelse, metabolisme og
ernæring 1 – høsten 2014 og våren 2015
Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon –
våren 2014
SPU 38-15
2012/5547-27
Evaluering av delemne 2.7 Allmennmedisin – våren 2015
SPU 39-15
2012/5548-14
Evaluering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner – våren
2015
SPU 40-15
Møteplan høsten 2015.
SPU 41-15
Eventuelt
Torsten Risør
Leder for SPU / Studieplansjef
–
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Studietur til Leeds 13, 16 og 17 mars – ideer som er verd å vurdere også i
Tromsø
Innledning
Som første ledd i min utdanningstermin 2015/16 foretok jeg i mars en studietur til Leeds etter å fått
invitasjon fra Trudie Roberts, president av AMEE. Jeg ønsket å se hvordan de jobber med de temaene
jeg jobber med her ved UiT, dvs kommunikasjon, profesjonalisme, vurdering, allmennmedisin og
tverrprofesjonell undervisning. Det var mye å lære, og mye å ta med seg hjem av gode ideer. Her
følger en oppsummering av hva jeg fikk se i Leeds.
Kommunikasjonsferdigheter
Studentene lærer kommunikasjonsferdigheter mer stykket opp enn vi gjør hjemme. Første året
handler om grunnleggende ferdigheter, med lytteteknikker og generelt om atferd. Andre året
handler om opptak av sykehistorie. Tredje året handler om hvordan gi råd eller veiledning og fjerde
året skal de gjøre alt samlet. Femte året er de mest ute i praksis, så da skal alt sitte. De har
undervisningen i grupper på fem studenter og en lærer, og bruker simulerte pasienter år 1-3 i hvert
fall. De må beherske hvert «stadium» av kommunikasjonsferdigheter før de kan gå videre til neste år
i studiet. Det rekker ikke å stå på eksamen, de får en formativ vurdering på sine
kommunikasjonsferdigheter, men som i praksis er summativ da de må gjennomføre dette på et visst
nivå for å kunne få gå videre.
Simulerte pasienter
De bruker simulerte pasienter i undervisningen av kommunikasjonsferdigheter. De simulerte
pasientene er i hovedsak virkelige pasienter som er rekruttert på ulike måter. Mange av dem var
uføretrygdede som ikke fungerte i jobb, men som fint kunne utføre denne jobben, for om de hadde
en dårlig dag var det egentlig bare en fordel for da ble rollen deres mer realistisk. Mange av de
simulerte pasientene hadde vært det i årevis, og de elsket å få muligheten til å bidra og gjøre noe
fornuftig tross sine plager. For oss i Tromsø er det nærliggende å undre seg om det her kunne vært
en mulighet å samarbeide med NAV om å finne egnede kandidater som et slags ledd i
arbeidsutprøving.
De simulerte pasientene blir skolert i hvordan de skal reagere på studentenes atferd. Hvis studenten
er flink får vedkommende mye informasjon, hvis vedkommende fremstår uhøflig får h*n mindre
informasjon, omtrent slik det foregår i virkelige konsultasjoner. Leder for de simulerte pasientene i
Leeds ville gjerne komme til Tromsø og lære opp norske simulerte pasienter. Hun var veldig engasjert
i temaet brukermedvirkning, og de hadde innført dette bredt i Leeds, både på universitetet men også
i helsevesenet generelt. I praksis betydde dette at pasientene var involvert også i planleggingen av
undervisningen, til eksamen og også under intervjuene med fremtidige medisinstudenter som ledd i
opptaket. Pasientene har i Leeds tilsvarende innflytelse som ansatte ved universitetet i disse
prosessene nevnt over. I tillegg til at pasientene var en viktig ressurs var leder for de simulerte
pasientene i Leeds opptatt av at pårørende var en undervurdert ressurs. De kalte derfor sin gruppe
for «Simulated patients and carers» Her ville vi kunne hatt en gruppe med Pasient og Pårørende –
med den flotte forkortelsen «POP». Fordelen med å ha pårørende i gruppen av simulerte pasienter
var at de kunne ha andre innspill til studentenes kommunikasjonsferdigheter enn de simulerte
pasientene alene.
Jeg var med på to sesjoner hvor de brukte simulerte pasienter. Studentene var fra 3 året, og deres
oppgave var å gi informasjon til pasienten om et angitt tema. Jeg var med på 3 ulike tema, det ene
var informasjon om gastroskopi til en engstelig pasient, det andre var informasjon om fortsatt bruk
av blodtrykksmedisin til en pasient som trodde at alt var i orden nå som blodtrykket var blitt bedre
med medisiner, og som ikke var motivert for videre bruk, og det tredje var å forklare når, hvordan og
hvorfor man skal bruke ulike astmamedisiner.
Undervisningen skjedde i grupper på ca 5 studenter. Det var en lærer pr gruppe og de simulerte
pasientene byttet mellom gruppene. Den store fordelen med bruk av simulerte pasienter var at når
det var tid for feedback etter at studenten hadde snakket med “pasienten”, så kunne lærer spørre
hvordan ulike ting var opplevd av “pasienten” og ikke bare av de andre studentene. Så kunne
studenten få prøve på ny der h*n ikke fikk til enkelte ferdigheter. Det var utrolig å se hvordan
studenter som hadde en stil som ikke fungerte godt ble fullstendig transformert med konstruktiv
feedback, og når studenten prøvde på ny deler av samtalen så fungerte det atskillig bedre. Det var
for meg helt tydelig at muligheten til å få prøve ut umiddelbart det du får feedback på var veldig
effektivt for å endre studentenes atferd.
Masterclass
De som ble ansett å ha såpass store problemer med å få til kommunikasjonen i disse gruppeøvelsene
ble henvist til en såkalt “masterclass”. Disse studentene fikk først en personlig mer spesifikk feedback
fra læreren på tomannshånd, og muligheten til å få det samme fra den simulerte pasienten. Deretter
måtte studentene møte til en masteclasstime sammen med en eller to andre som også var meldt inn.
I disse gruppene måtte studentene selv komme med et forslag til et tema de ønsket å øve seg på. Jeg
så på to studenter som deltok på dette fra 3 året. Til forskjell fra de øvrige timene de har, måtte disse
studentene gjennomføre en full konsultasjon på en simulert pasient. Studenten fikk velge overordnet
tema selv, og ble så sendt ut på gangen, mens læreren, den simulerte pasienten og de(n)
gjenværende studenten(e) lagde et scenario basert på dette. Etterpå var det grundig feedback og
muligheten til å ta deler av konsultasjonen på nytt. Begge studentene klarte seg da videre. De hadde
aldri opplevd at noen trengte mer enn to runder med masterclass for å komme gjennom.
Jeg tenker at konseptet masterclass er verd å ta med seg når vi skal planlegge oppfølging av de
studentene som sliter med kommunikasjon eller bare det å anvende kunnskap i klinisk setting.
Undervisning av profesjonalisme
Jeg deltok på en sesjon under deres undervisning av profesjonalisme. Studentene, som gikk på 2 året,
hadde på forhånd fått utdelt tre ulike scenarioer med ulike etiske problem. Det ene var hvorvidt du
ville sende en pårørende til en gynekolog som du visste lastet ned porno til sin hjemme-pc, den
andre var om det hadde noe å si for ditt omdømme som lege hvordan du gikk kledd på jobb, og den
tredje omhandlet hvorvidt altruisme var en essensiell evne for å fungere som doktor. Gruppen på 1215 studenter fikk så før møtet i oppdrag å dele seg i tre, og hver av de tre delte seg inn i to igjen,
hvorav den ene gruppen skulle være for og den andre i mot synspunktene over. De spilte ut
scenarioene som en debatt foran resten av gruppen, og når de var ferdige kunne resten av gruppen
delta i diskusjonen. Det var en interessant måte å engasjere studentene, og en god øvelse i å
formulere et standpunkt på, selv om det ikke nødvendigvis var deres eget standpunkt. Dessuten fikk
man flere spissformuleringer enn det kanskje ellers ville blitt rom for siden man ikke nødvendigvis
måtte forfekte sine egne synspunkter. Dette er en form jeg synes ville vært interessant å prøve i
Profkom, og som kanskje kunne fungere som en tverrfaglig øvelse også i et egnet forum.
Vurdering av profesjonalisme
Profesjonalisme vurderes av alle som kommer i kontakt med studentene («360»), og samles opp til
en felles vurdering på slutten av året. Det hjelper ikke å stå på alle eksamener om du ikke fungerer i
det praktiske livet og ikke kan samarbeide med andre. Du vil da ikke får godkjent året. Alle
vurderingene samles i en mappe som hver student har. I denne mappen kan man også motta positiv
feedback, slik at studentene som utmerker seg positivt også får vite dette.
Vurdering generelt
Leeds har beveget seg fra mange summative eksamen til en større summativ på slutten av hvert
skoleår. Istedenfor har de mange formative eksamener i løpet av året. Studentene lærer mer på
denne måten, da de tør å hive seg ut i mer og er ikke så nervøse som tidligere. De har innført en ny
form for eksamen, både for OSCE og for skriftlig, nemlig sekvensiell eksamen. Dette fungerer slik at
alle studentene på et år stiller til samme første eksamen. Deretter lar de de som er gode gå videre
uten nærmere vurdering. De som er boarderline-kandidatene samt de som strøk på første må da
stille til en mer omfattende eksamen. Kun de som står på denne får fortsette året etter. De øvrige må
ta et år om igjen. Dette har de gjort fordi når de så på kandidatene som strøk var det gjennomgående
at de stort sett alltid hadde strøket tidligere, og så hadde de så vidt karret seg gjennom konten, og
slik holdt de på gjennom studiet. Dermed ble det klart at disse studentene egentlig ikke var i stand til
å fullføre på normert tid, og hadde best av å gå hele år om igjen. Etter innføringen av dette har det
vært langt færre klager, og studentene opplever systemet som rettferdig. Dette er interessant synes
jeg, og kanskje noe Tromsø kunne vurdere å teste ut. Det er en utfordring å skille klinten fra hveten
på boarderline-studentene, og utrolig vanskelig å si om vi lar de rette stå eller de rette stryke.
For øvrig deltok jeg også på en egen oppfølgingstime gitt til studenter som tar et år om igjen. Disse
studentene øvde på OSCE, og de fikk feedback på hva de trengte å ta stilling til og bli bedre på før
OSCE eksamen, gjennom at de gikk gjennom prøvestasjoner hvor det ble gitt feedback både
underveis og i etterkant av lærer og medstudenter. Her var feedbacken ikke bare på faglige
ferdigheter men like mye på stressmestring etc.
Jeg fikk et konkret tips til hvordan vi kunne heve standard på eksamen i Tromsø. Tromsø kunne være
vertskap for en norsk eller nordisk konferanse om eksamen på medisin, og dermed vil det skape
engasjement for endring og kunnskap om bedre eksamensformer. Også noe å tenke på!
Allmennmedisin i Leeds
Studentene er utplassert en halv dag i uka på legekontor 1 og 2 året. De er 4 sammen på samme
legekontoret de 2 første årene, og her øver de på ulike ferdigheter som korresponderer med de tema
som er undervist på studiet samtidig. Under lungekurset kaller legene inn lungepasienter til
studentene. Som her er legene privat organisert, og undervisning er et tapsprosjekt mest basert på
idealisme. På 3 året har de 5 ukers utplassering i allmennpraksis alene.Før dette har de en seremoni
hvor de får utdelt sitt smartkort som gir tilgang til journal etc, og får info om regler og taushetsplikt.
Alle studentene i allmennpraksis får utdelt fargekodete skilt som forteller leger, pasienter og
medarbeidere hvilket nivå de er på og hva de kan forventes å gjøre. Første år: en farge-enkelte
ferdigheter, 2 år: annen farge, noen flere ferdigheter du forventes å kunne settes til osv. Slik vet alle
at de som er i praksis ikke gjør mer enn det de har kunnskap til. Veldig enkelt og oversiktlig og burde
kunne gjøres her også – både på UNN og i allmennpraksis.
Tverrprofesjonell samarbeidslæring
Simulerte pasienter gruppen er sentrale også i utarbeidelsen tverrprofesjonell samarbeidslæring i
Leeds. I Leeds har de satset på å lage scenarioer som skal løses i tverrprofesjonelle grupper.
Scenarioene er utarbeidet i samarbeid med pasienter, pårørende og ansatte i ulike instanser for å
sikre ekthet på casene som utgjør scenarioene. De tverrprofesjonelle gruppene arbeider så sammen
om oppgaver hvor simulerte pasienter danner utgangspunkt for rollespill/scenario. Eksempler på
oppgaver er samarbeid om kvinne med fødselsdepresjon, samarbeid om kvinne utsatt for vold i
hjemmet og samarbeid med familie med barn med lærevansker. Leeds brukte dette opplegget på
sine siste års studenter innenfor særlig medisin, sykepleie, farmasi og sosialarbeid.
Til slutt..
Det er mye å lære av å se hva andre gjør – dette anbefales det veldig at flere får være med på. Jeg
lærte mer av 3 dager i Leeds enn av mye annet jeg har deltatt på av kurs og konferanser 
Katrine Wennevold
Universitetslektor allmennmedisin
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2015/1374-2 ENI001
Dato: 04.06.2015
Sak SPU 34-15
SAK SPU 34-15
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtedato:
9.juni 2015
Anbefaling om ukefordeling på 5. studieår
Saken har tidligere vært til diskusjon i SPU under sak 32-15 i møte 5.mai og under sak 34-15 i møte
21.mai 2015. Til det siste møtet ble det sendt ut en rekke bakgrunnsdokumenter. På bakgrunn av disse
og tidligere diskusjoner fremmes forslag til vedtak ovenfor Programstyret for medisin som gjør
endelig vedtak.
Forslag til vedtak:
1) år 5 er delt i 3 emner som beskrevet i studieplanen fra 2012 – sykehuspraksis (MED-3501),
kommunehelsepraksis (MED-3502) og masteropgave (MED-3950). Dette er blot en
bekræftelse af studieplanen.
2) Masteropgaven må ifølge forskrift for studier ved UiT som sier at en femårig master på 300
studiepoeng må ha minst 20 studiepoeng masteroppgave. Med 40 arbejdsuger og 60
studiepoeng per studieår (og derfor 1 uge = 1.5 studiepoeng) svarer det til mindst 14 uger.
Emnet er på 20 studiepoeng.
3) indtil videre er de 14 uger til masteropgaven delt på 2 uger i starten af høstsemesteret og 12
uger i slutningen af vårsemesteret. Dette skyldes særligt 2 forhold: 1) Sykehusene hav lavdrift
på mange avdelinger ut august, og 2) Studenter som går til konte-eksamen får ikke sensur før
ca. 20. August og lever derfor formelt ikke opp til forkunnskapskrav til 5. årets emner (bestått
eksamen MED-2521) før det tidspunktet.
4) Frist for aflevering af masteropgaven har til nu været 1. juni. Dette tidspunkt flyttes ind i juni,
dvs. til semesterets afslutning. Dette for at vinde 1 uge til klinisk praksis. Det betyder
imidlertid at censorer får opgaverne 1 uge senere end tidligere.
5) Påskeugen regnes fremover med som arbejdsuge i emnet for masteropgaven. Dette for at
vinde 1 uge til klinisk praksis. Dette er mod etableret praksis fra tidligere for dette og de andre
studieår, men der er så vidt vi ved ikke noget formelt i vejen for det.
6) Praksis i kommunehelsetjenesten er 8 uger. Dette er blot en bekræftelse af studieplanen og
svarer til etableret praksis. Emnet er på 13 studiepoeng.
7) De resterende uger i studieåret udgør emnet sygehuspraksis. Med 40 arbejdsuger og de
ovenstående vedtak (5+6) bliver omfanget på i alt 18 uger (40 uger – (14 uger masteropgave +
8 uger kommunehelse) = 18 uger). Emnet er på 27 studiepoeng.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
8) Sygehuspraksis omfatter praksis i medicin, kirurgi, gynækologi/obstetrik og psykiatri. Dette
er blot en bekræftelse af studieplanen.
9) Hvert af disse fagfelter – medicin, kirurgi + gyn/obs og psykiatri – udgør et delemne. Hvert
delemne må have en lokal delemneleder og delemnekomite.
10) Delemneledere udgør den lokale emnekomite.
11) Hvert delemne skal have en delemnebeskrivelse. Det er den lokale delemnekomite i Tromsø
som skriver denne i dialog med de lokale delemnekomiteer på sygehuse i Nordland og
Finnmark.
12) Hovedkoordinator er emneleder og koordinerer arbejdet mellem de lokale emnekomiteer.
13) Delemnebeskrivelser må holde sig indenfor rammerne sat ovenfor og i emnebeskrivelsen. I
tvivlstilfælde involveres emneleder som træffer endelig afgørelse. Emneleder kan inddrage
studieplansjef medisin ved behov.
14) Lokale delemnekomiteer og emnekomiteer har samme roller, ansvar og mandat som beskrevet
i Håndbog for Ledere ved Legeutdanningen.
15) Omfang av de fire delemnene i Sygehuspraksis er i utgangspunktet: medisin 6 uker, kirurgi 6
uker, gyn/obs 2 uker, psykiatri 4 uker. Og alle læringsaktiviteter og arbeidskrav må holde seg
innenfor rammen på de 18 uker som er avsatt til emnet.
16) Der bør i sygehuspraksis være mulighed for lokale tilpasninger af længden på de enkelte
elementer i perioden indenfor variationer samt mulighet for at fler delemner foregår parallelt
så længe de fælles læringsutbytter for praksis opnås. Dette er tenkt som mulighet for mer
optimal bruk av læringsarenaer og kliniske underviseres kompetanse lokalt.
17) Om praksisstedet ønsker å benytte seg av muligheten i pkt 16 bedes de om en skriftlig
begrundelse for lokal konkretisering. Det er hovedkoordinator som har ansvaret for at denne
begrundelse skrives færdig og fremsendes til SPU.
18) Delemnebeskrivelserne for delemnerne bør diskuteres mellem delemnelederne på emnet for at
sikre at der er sammenhæng mht læringsutbytte, kliniske problemstillinger, arbeidskrav og
anbefalet litteratur. Det bør samtidig undersøges hvor der er mulighed for sammenhæng og
progression i læringen på tværs af delemnerne.
19) Det bliver op til emnekomiteen som nedsættes af Programstyret Medisin at definere og
beskrive det faglige indhold, pædagogiske former, hvordan vejledning og tilbagemelding til
studenterne skal foregå samt udvikle evt. skriftlige vejledninger og checklister til kliniske
undervisere og studenter.
Torsten Risør
Leder av SPU / Studieplansjef
–
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2011/5096144 ENI001
Dato: 04.06.2015
Sak SPU 35-15
SAK SPU 35-15
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtedato:
9.juni 2015
Evaluering av Pilotprosjekt Legevakt høsten 2014/våren 2015
Katrine Wennevold har vært prosjektleder for et pilotprosjekt med bruk av Legevakta høsten 2014
/ våren 2015. Pilotprosjektet har hatt støtte fra UiT sentralt. Videreføring av prosjektet forutsetter
at Fakultetet/Programstyret bevilger nødvendige midler.
Katrine Wennevold har levert en faglig evaluering av pilotprosjektet, se vedlegg. Oppsummert har
prosjektet vært vellykket og prosjektleder foreslår at det bevilges penger til videreføring.
Forslag til vedtak:
1. Studieplanutvalget for medisin takker for godt gjennomført pilotprosjekt og
evalueringsrapport.
2. Studieplanutvalget anbefaler Programstyret medisin om å videreføre og
permanentisere dette tilbudet.
Torsten Risør
Leder av SPU / Studieplansjef
–
Vedlegg: Evalueringsrapport, 8.5.15
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Evaluering av Pilotprosjekt Legevakt høsten 2014/våren 2015
Prosjektleder Katrine Wennevold
Introduksjon
Det har i flere år vært snakk om å etablere et universitetslegekontor for å letne tilgangen for
medisinstudenter til å ha mer praksis i allmennmedisin. Imidlertid har dette dratt ut i tid av ulike
grunner. Ved hjelp av samhandlingsmidler lot det seg gjøre å gjennomføre et pilotprosjekt med
undervisning i allmennmedisin på daglegevakta i Tromsø kommune høsten 2014 og våren 2015.
Tilbudet om deltagelse har i prosjektperioden vært for studenter på 3 og 4 studieår. To og to
studenter møtte på legevakta i økter på 2-3 timer. De to studentene skulle få ta i mot en pasient
hver, og gjennomføre en hel konsultasjon selv. Veileder var til stede hele tiden for å gi råd der det var
nødvendig, og for å sikre at det medisinskfaglige ansvaret var hos legen og ikke studenten.
Pasientene i undervisningen var pasienter som henvendte seg til legevakta den aktuelle dagen.
Etter at studenten hadde gjennomført konsultasjonen var det tid for gjennomgang av hva som gikk
bra og hva som kunne gjøres bedre neste gang. Fokus var på kommunikasjonsferdigheter i
tilbakemeldingen, men det ble også diskutert undersøkelser, behandlinger og differensialdiagnoser.
Alle studentene fikk mulighet til å komme på 2 eller 3 økter i løpet av prosjektperioden (2 for de
studentene på 4. året som var på utveksling høsten 2014).
Det var frivillig deltakelse i undervisningen for 3. året, men det var nesten 100 % oppmøte likevel. For
4. året var det frivillig på høsten, og et arbeidskrav på våren (dvs de måtte gjennomføre 2/3
aktiviteter i allmennmedisin, og dette var ett av dem). 4. året hadde dårligere oppmøte på høsten
enn 3. året, særlig i november da eksamen nærmet seg.
Noen dager var det problem med å få nok pasienter til studentene på legevakta, da det var et uvanlig
lite tilsig av pasienter i september og oktober 2014.
Evalueringsmetode
Prosjektet har blitt evaluert ved hjelp av questback. Spørreskjemaet inneholdt avkrysningsoppgaver,
men også rikelig med åpne spørsmål hvor studentene ble bedt om å gi skriftlige tilbakemeldinger. På
3. året og 4. året er det til sammen i underkant av 200 studenter. 70 har svart på questbacken. Det er
ikke en høy andel, men til gjengjeld er det tallmessig mange studenter som har uttalt seg. Ettersom vi
ikke har ført oppmøteliste kan vi ikke si nøyaktig hvor mange prosent av de deltakende som har
svart.
Resultater
Vårt inntrykk av at sykepleierne på legevakta tok svært godt i mot våre studenter blir bekreftet fra
resultatene i questbacken. 58,6 % av studentene synes de fikk en svært god mottakelse og 32,9 %
synes de fikk en god mottakelse. Dette er viktig for studentenes trivsel og trygghet i en ny rolle på et
nytt sted. Ikke mindre viktig er hvor god informasjon studentene synes de får av veileder i forkant av
undervisningen. Her sier 54,3 % av studentene at de er svært fornøyd med informasjonen, og 27,1 %
er fornøyd.
Det som er verd å merke seg er hvordan studentene opplever læringsutbyttet. 75,7 % av studentene
er svært fornøyd med læringsutbyttet og 22,9 % av studentene er fornøyd. Dette tyder på at denne
formen for læring fungerer veldig godt.
70 % av studentene at de lærte mye nytt om konsultasjonsferdigheter, og 30 %. Studentene
kommenterer at de setter pris på å få prøve å sette teorien de har lært ut i praksis, og at det er
verdifullt å få gjennomføre en hel konsultasjon og få tilbakemelding på helheten, ikke bare på
enkeltelementer. I tillegg er studentene takknemlig for å få konkrete tilbakemeldinger da de mener
de får for lite av det i studiet for øvrig.
I forhold til undersøkelsesmetodikk mener 37,1 % at de har lært mye nytt, og 50 % mener de har lært
litt nytt. Kun 12,9 % mener de ikke lærte så mye nytt. Det kommenteres spesielt at studentene setter
pris på å lære særlig hvordan man undersøker muskel-skjelett i praksis, da mange føler de ikke har
lært dette godt nok fra tidligere. Studentene trekker også fram at de lærer om valg av relevante
undersøkelser og hvordan undersøke systematisk.
Når det gjelder behandling mener 28,6 % at de har lært mye nytt, 40 % at de har lært litt nytt, mens
de øvrige ikke har lært så mye nytt om behandling. Studentene kommenterer spesielt at de lærer
noe nytt om valg av antibiotika og oppfølging av pasienter med muskel-skjelett plager. I tillegg sier de
at det er interessant å se hvordan man bruker tiden som et diagnostisk hjelpemiddel i
allmennpraksis.
På spørsmål om undervisningen på legevakta har endret studentenes syn på allmennmedisin deler
gruppa seg nøyaktig i to, med 50 % i hver. De fleste kommentarer går i retning av at de som likte
allmennpraksis fra tidligere er mer positiv til dette faget, og de som var skeptisk synes nå at faget
virker mer spennende enn de hadde trodd. En av studentene kommenterer: «Hadde tidligere
nærmest utelukket fastlege som yrkesvalg, men etter undervisningen er det helt endret.
Forestillingene om at fastlegejobben består hovedsakelig av å skrive ut sykemeldinger er tilintetgjort.
Man må kunne litt om alt og det later til å være et særdeles spennende og utfordrende fagfelt!»
82,9 % av studentene mener at undervisningen oppfylte deres forventninger i stor grad, og 15,7 % i
noen grad. Flere av studentene kommenterer at dette er den beste undervisningen de har hatt i
løpet av studiet, og at det i alle fall har vært den mest lærerike praktiske undervisningen.
På spørsmål om studentene har lært noe på legevakta som de ikke lærer andre steder svarer hele
94,3 % bekreftende. Som eksempler nevner studentene særlig praktiske ferdigheter,
kommunikasjonsferdigheter og valg av relevante spørsmål og undersøkelser for en usortert
pasientpopulasjon.
84,3 % av studentene mener undervisningen bør være obligatorisk. De begrunner dette med at det
som læres på legevakta er essensiell kunnskap for alle leger, og derfor noe som alle bør få med seg.
Imidlertid er det også noen som kommenterer at så lenge undervisningen holder høy kvalitet så vil
studentene møte selv om det ikke er obligatorisk.
De to siste spørsmålene er rene tekstspørsmål. Det første er «Hvilken tilbakemelding fra veileder var
nyttigst for deg å motta». Studentene beskriver hvor nyttig det er å få konkrete tilbakemeldinger på
hva de kan gjøre annerledes, både i forhold til hvordan de opptrer i samtale med pasienten, men
også i forhold til hva de bør tenke på når det gjelder diagnose og behandling for hver enkelt pasient.
Siste spørsmålet handlet om hva studentene ønsket at hadde vært gjort annerledes i prosjektet. Her
er den gjennomgående kommentaren at studentene vil ha mer av denne typen undervisning. De
ønsker også at hver sesjon skal være lang nok til at det blir god tid til veiledning for hver av
studentene. De sier at det var litt ulikhet i veiledningsferdighetene hos underviserne og ønsker at de
skal være mer likt for fremtiden. De ønsker også at det ikke er så mange studenter på legevakta
samtidig, slik at alle blir sikret å få gjennomført en konsultasjon når de er der.
Oppsummering:
Studentene har i sin evaluering sagt tydelig at dette er en undervisningsform de trives med. De
beskriver at de kastes ut på dypt vann, men at så lenge det finnes en veileder rett ved til å redde dem
så liker de denne måten å lære på. Læringsformen er ytterst relevant for jobben som skal gjøres
senere, og det er dermed lett for studentene å motivere seg til læring. Selv når utfordringen for noen
kan kjennes stor, så ønsker de å bli utfordret og få vite mer om hva de må jobbe med for å bli gode
leger.
I starten av prosjektet hadde vi som lærere tanker om at dette prosjektet først og fremst skulle være
for å lære studentene kommunikasjonsferdigheter. Imidlertid handler en konsultasjon om mer enn
kommunikasjon. Ettersom studentene skulle gjennomføre hele konsultasjonen alene, ble læringen
utvidet til å gjelde langt mer enn kommunikasjon. Studentene fikk innblikk i hvordan stille en
diagnose når denne ikke er kjent fra tidligere. De fikk lære litt om hvordan man noen ganger må
innhente opplysninger fra litteraturen under konsultasjonen, eller at man må vente og se om det
tilkommer flere symptomer før man kan stille en endelig diagnose. Studentene lærte også om valg av
relevante undersøkelser, og om behandling av en rekke tilstander.
Totalt sett har dette vært et usedvanlig vellykket prosjekt, med stor entusiasme hos alle involverte,
både lærere og studenter, samt ansatte på legevakta. Det har vært en glede å jobbe sammen om å få
til prosjektet, og vi var utrolig heldig som hadde en underviser på legevakta i 80 % stilling som var
svært engasjert og engasjerende. Takk til Eik Kolstrup for vel utført jobb. I tillegg har alle på
allmennmedisin bidratt i undervisningen på legevakta, slik at dette har blitt en utmerket
læringsarena for studentene.
Tromsø kommune har vært gode samarbeidspartnere i alle ledd, og videre samarbeid ønskes av både
kommunen og oss på fagenheten for allmennmedisin.
For å gjennomføre prosjektet som beskrevet har det blitt brukt om lag 450 000 kroner til lønn og
lokalleie.
Forslag til vedtak:
Legevaktprosjektet settes i normal drift finansiert av Helsefakultetet/ISM fra 2016. Dette er en type
undervisning studentene trenger og ønsker mer av!
08.05.15
Katrine Wennevold, Universitetslektor allmennmedisin.
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2012/1636-18 ENI001
Dato: 04.06.2015
Sak SPU 36-15
SAK SPU 36-15
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtedato:
9. juni 2015
Evaluering av delemne
1.2 Introduksjon til medisin og odontologistudiet og
1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 – høsten 2014 og våren
2015
Delemnelederne for delemne 1.2 Introduksjon til medisin og odontologistudiet, Karen Kristine
Sørensen og delemne 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1, Gaute Hansen har levert felles
evalueringsrapport for delemnene gitt til kull 14, høst 14/vår15, se vedlegg.
Ved siste evaluering som ble behandlet i SPU (sak 35-13) ble det gjort flere justeringer.
Rapporten lister opp de endringene som er foretatt på bakgrunn av tidligere evalueringer.
Denne evalueringen er gjennomført ved hjelp av questback som ble fulgt opp i møte med
tillitsvalgte og deretter med kullet i plenum. Rapporten viser sammenligning av denne
evalueringen med den som ble gitt for kull-2012 når det gjelder generelt inntrykk og
arbeidsbelastning. Studentene har et mye bedre inntrykk av delemnene nå i forhold til forrige
gang. Når det gjelder arbeidsbelastning synes flere studenter at den er passe for delemne 1.2,
mens det for 1.3 er en enda klarere endring.
Delemnelederne har konkludert med at det ikke er behov for større endringer, men har listet opp
en del mindre justeringer.
Forslag til vedtak:
1. SPU takker for evalueringsrapporten
2. Studieplanutvalget ser at delemnekomitéen har gjort et grundig arbeid og gjennomført
endringer som nå har medført at delemnet fungerer bra.
3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de justeringene som er
foreslått.
Torsten Risør
Leder for SPU / Studieplansjef
Vedlegg: Evalueringsrapport av 29.4.15.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side 1 av 5
Rapport fra evaluering av delemnene 1.2 og 1.3 - studieåret 2014-2015
Det er for inneværende studieår gjennomført en evaluering av delemnene 1.2 og 1.3 i MED1501. Studentene på Kull-14 fikk i midten av januar 2015 tilsendt et spørreskjema i
Questback. Undersøkelsen ble deretter fulgt opp i møte med de tillitsvalgte 17.02.15 og med
kullet i plenum 19.02.15. Resultatet av studentenes evaluering er også oversendt
underviserne i delemnene, og spesifikke punkter diskutert med aktuell fagenhet.
Tidligere evalueringer og tiltak/endringer etter disse evalueringene:
Det har tidligere vært gjennomført Questback-evaluering av begge delemner for studieåret
2012-13 (Kull-12). Rapport fra denne evalueringen ble behandlet i Sak SPU 12-13, og Sak PM
12-2013. Med bakgrunn i studentenes tilbakemeldinger og etterfølgende vurderinger på
delemne- og emnenivå, ble det anbefalt en rekke tiltak som er oppsummert i Sak SPU 35-13
- Tiltak etter evaluering av MED-1501 (Emneevaluering). Sak SPU 35-13 inneholder en samlet
liste over anbefalte tiltak for alle delemner i MED-1501 for studieåret 2012-2013.
For studieåret 2013-14 (Kull-13) ble evaluering av delemnene 1.2 og 1.3 gjort i møter med de
tillitsvalgte i fokusgruppa, samt med kullet i plenum ved avslutning av hvert delemne.
Rapport fra gjennomføringen av undervisningen i 1.2 og 1.3 for kull-13 ble behandlet i SPUmøte 4.februar 2014 (Orienteringssak).
Oppsummering av tiltak som er gjennomført for delemne 1.2 og 1.3 etter studieåret 20122013 (se Sak SPU-35-13 for mer informasjon, samt orienteringsak i møtet 4.februar 2014):








Delemne 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet er komprimert med 1 uke for å gi
bedre tid til undervisningen i delemne1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring I, der
studentene rapporterte at arbeidsbelastningen var størst.
Timeplanen for delemne 1.2 er delvis endret for å tilpasses HELFELs reviderte læringsopplegg
med flere fysiske gruppemøter. HELFEL- og delemne 1.2-undervisningen er fordelt mest
mulig på ulike dager etter råd fra studentene.
Kjemilab-2 i delemne 1.2 er kuttet ut, og deler av øvelsen inkorporert i kjemilab-1.
Tilbakemelding fra lableder er at dette har fungert meget godt.
Vi har etter råd fra studentene brukt mer tid på informasjon om høstsemesteret.
Den utvidete delemnebeskrivelsen for 1.2, med detaljert oversikt over timeinnhold,
læringsmål og arbeidskrav, er betydelig omarbeidet.
Emnekomiteen ser det som nødvendig å gi studentene en mer utdypende informasjon om de
ulike delemnene enn det som står i de kortfattete oversiktene som er vedtatt av
Programstyret. Vi har derfor valgt å utarbeide denne type informasjonsskriv for delemnene
1.2-1.6. Infoskrivene er satt opp etter samme mal. Tilbakemeldingene fra studentene er at de
setter pris på disse informasjonsskrivene.
Farmakologiundervisningen i MED-1501 er samlet i ett delemne, nemlig delemne 1.4. Denne
undervisningen var første året fordelt på delemnene 1.3 Fordøyelse, metabolisme og
ernæring og daværende 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon (nå 1.4). Vårt inntrykk er
at dette gir mer tid til fordyping i delemne 1.3 og et mer ryddig undervisningsopplegg.
Casen i delemne 1.3 er revidert og det er utarbeidet en ny case. Case-arbeidet er plassert
mer optimalt tematisk og tidsmessig i forhold til den øvrige undervisningen enn i første år.
Side 2 av 5
Tilbakemeldinger fra studentene på Kull-14 angående delemnene 1.2 og 1.3:
Totalt 89 studenter (~60 %) svarte på undersøkelsen som omfattet 46 spørsmål. Studentene
ble bedt om å gi tilbakemelding på de ulike undervisningsaktivitetene/temaene i delemnene,
læringsmål, arbeidsbelastning, egen innsats, og generelt (samlet) inntrykk av hvert delemne.
Vurderingsskala: 1=svært bra, 2=bra, 3=ok/nøytral, 4=dårlig/lite tilfreds, og 5=svært
dårlig/svært lite tilfreds. I tillegg var det gitt anledning til å komme med ris/ros og forslag til
forbedringer til hvert delemne i fritt kommentarfelt.
Generelt inntrykk av delemnene:
Tabellen viser studentenes generelle inntrykk av de to delemnene (røde tall i parentes =
evalueringen fra kull-2012). Tilbakemeldingen er betydelig bedre enn for to år siden.
Delemne Svært bra
Bra
OK
Lite tilfreds
1.2
1.3
61,8 % (26,4 %)
58,0 % (41,9 %)
22,5 % (52,7 %)
20,5 % (35,1 %)
0
0
15,7 % (1,4 %)
21,6 % (8,1 %)
(13,5 %)
(10,8 %)
Svært lite
tilfreds
0 (4,1 %)
0 (4,1 %)
Spørsmål: Hva er det generelle inntrykket ditt av delemne 1.2/1.3?
Undervisning:
I begge delemner har flertallet av studentene krysset av på bra/svært bra på samtlige
undervisningsaktiviteter /temaer. Undervisningen med høyest score på svært bra var
førstehjelpskurset, praksisutplasseringen, histologiforelesningene, labkursene og casene.
Men også den øvrige undervisningen fikk gode tilbakemeldinger (hovedvekt på bra), og det
var gjennomgående svært få avkrysninger på lite/svært lite tilfreds. Tilbakemeldingene på
statistikkundervisningen var noe mer varierende (53 % svært bra/bra, 29 % OK, 18 % lite
/svært lite tilfreds). I kommentarfeltet har flere studenter etterlyst fasit /løsningsforslag til
statistikkoppgavene, noe som også ble gjentatt i diskusjonen vi hadde med kullet og
fokusgruppa. Dette er en gjenganger i tilbakemeldingene fra studentene fra år til år, og er
tatt opp med faglærer. Organisering av veiledning av gruppeundervisning ble også diskutert
med studentene i fokusgruppemøte/plenum. Her er det mange meninger om hva som
fungerer best, og veiledning i grupper bør kanskje løftes opp som eget tema i
revisjonsprosessen.
Oppmøtet på undervisningen har vært høyt i begge delemner. De fleste av respondentene
(ca 95 %) oppgir at de har fulgt alle/de fleste forelesningene i de to delemnene, og det er
også høy deltakelse på annen frivillig undervisning. Fordelingen mellom undervisningsformer
(forelesninger, gruppeundervisning/case, lab, praksis) oppleves som bra.
Et viktig mål med Delemne 1.2 er å gi studentene en tilfredsstillende kunnskapsplattform
inne humanbiologi for å kunne ta fatt på de etterfølgende delemnene i MED-1501. Her
svarte et flertall av studentene at de syns dette fungerte bra (62,9%); 19,1% svarte svært
bra, 15,1% OK, mens 2,2% var lite tilfreds.
Side 3 av 5
Læringsmål:
Det er utarbeidet informasjonsskriv til begge delemner, der det blant annet er listet opp
detaljerte læringsmål til hvert tema. De detaljerte læringsmålene er forankret i de
overordnete læringsmålene i de godkjente delemnebeskrivelsene. På spørsmål om hvordan
de syns læringsmålene ble fulgt opp i undervisningen svarte studentene:
Svært bra
20,0 %
Bra
68,2 %
OK
11,8 %
Dårlig
0
Svært dårlig
0
Arbeidsbelastning:
Studentene ble videre spurt om hvordan de oppfatter arbeidsbelastningen i delemne 1.2 og
1.3. Tallene for Kull-2012 er plassert i parentes.
Delemne
1.2
1.3
For mye
14,6 % (K-12: 21,6 %)
36 %
(K-12: 83,8 %)
Passe
83,1 % (K-12: 75,7 %)
64 % (K-12: 16,2 %)
For liten
2,2 % (K-12: 6,8 %)
0 %
(K-12: 0)
Spørsmål: Hvordan oppfatter du arbeidsbelastningen i delemnet?
Et flertall av studentene opplever arbeidsbelastningen som passe. Delemne 1.3 oppleves
fremdeles som mer arbeidskrevende enn de øvrige delemnene på MED-1501, men
framgangen er betydelig siden evalueringen fra Kull 2012. Etter studieåret 2012-13
gjennomførte vi en rekke tiltak som vi tror har vært med på å bedre opplevd
arbeidsbelastning. Vi har blant annet utvidet tiden til delemne 1.3 med én uke, dvs at
undervisningen nå er fordelt utover et lengre tidsrom med mer tid til fordyping, mens
delemne 1.2 er forkortet tilsvarende. Flytting av farmakologiundervisningen i 1.3 til delemne
1.4 har også gitt bedre tid til læring, samt bidratt til et mer helhetlig undervisningsopplegg.
Informasjonsskrivene til delemne 1.2 og 1.3 er utbedret slik at den den røde tråden
framheves bedre, og noen temaer i 1.2 og 1.3 er flyttet innbyrdes for å gi bedre tematisk flyt.
Videre er caseoppgavene i delemne 1.3 revidert og videreutviklet til to caser som er plassert
mer optimalt i forhold til den øvrige undervisningen.
Tid brukt til studiearbeid per uke:
Vi ba også studentene estimere antall timer brukt på studiearbeid totalt/uke (undervisning +
egeninnsats) i de periodene som delemne 1.2 og delemne 1.3 går. Delemne 1.2 overlapper i
tid med Ex.phil-undervisningen, og delvis med undervisningen i Hel-0700 (HELFEL) (fra uke
38), mens delemne 1.3 overlapper med Ex.phil én uke, og Hel-0700 tre uker. Resultat:
Tidsrom
Uke 33-45*
30-35 timer
21,6 %
36-40 timer 41-45 timer
30,7 %
22,7 %
46-50 timer
21,6 %
>50 timer
3,4 %
11,4 %
17 %
21,6 %
14, 5 %
(tidsrom for del. 1.2)
Delemne 1.3**
35,2 %
Side 4 av 5
*Spørsmål: Hvor mye tid vil du anslå at du brukte i gjennomsnitt på aktivt studiearbeid (undervisning og
egeninnsats) per uke i perioden fra semesterstart til og med uke 45 (7.november).
**Spørsmål: Hvor mange timer i uka til du anslå at du brukte på aktivt studiearbeid i delemne 1.3?
Kommentarer fra studentene (questbackundersøkelsen, fokusgruppemøter, plenum):
Det kom inn 39 kommentarer til delemne 1.2 og 28 kommentarer til delemne 1.3 i
questback-undersøkelsen (ros/ris). Vi vil her oppsummere noen trender i de mer kritiske
kommentarene:
Delemne 1.2 Introduksjon til medisin og odontologi er det mest sammensatte delemnet i
MED-1501, og flere syns det er mange temaer å forholde seg til (6 studenter hadde
kommentert dette), mens andre synes variasjonen er bra. Det er færre som denne gang
kommenterer mange temaer som et problem, men vi er obs på utfordringen. Dette er det
første delemnet de nye studentene møter, og det går samtidig med Ex.phil og delvis
sammen med Hel-0700. Behovet for grundig informasjon om innhold og rød tråd i høstens
undervisning vil fortsatt være viktig, sammen med et kontinuerlig fokus på god tematisk flyt
ved timeplanleggingen.
I delemne 1.3 etterlyser flere studenter mer tid til å lære seg biokjemien. Det meste av
biokjemiundervisningen får meget gode tilbakemeldinger på kvalitet, men oppleves som
tungt stoff. Mange studenter ønsker fasit til statistikkoppgavene. Dette er tatt opp med
leder for statistikk-kurset.
Ellers er hovedutfordringen for begge delemner tidsperioden der Hel-0700 går samtidig, 9
studenter hadde kommentert dette, og dette ble også diskutert i fokusgruppa og med kullet
i plenum. Flere studenter har påpekt at de ønsker seg mer tid til fordyping i basalfagene i
denne perioden. Det synes også å være et visst overlapp mellom Ex.phil og Hel-0700 i
arbeidskrav.
Videre ble gruppeundervisningen diskutert. Gruppeundervisningen scorer bra i questback,
men det varierer hva studentene syns om selve veiledningen, og om hvilken form
veiledningen bør ha (eksempelvis: bør veileder være til stede hele tiden, eller rullere mellom
gruppene; er det best med eldre studenter, faglærere etc).
Studentene har via fokusgruppa kommet med ønske om en bedre merking av
forelesningsnotatene i Fronter, slik at disse kommer i kronologisk rekkefølge.
Oppsummering og tiltak:
Begge delemner får god tilbakemelding på innhold og undervisning, og det er en betydelig
framgang fra forrige questback-undersøkelse. En rekke tiltak er gjennomført som vi tror har
bidratt til dette, og lærerne i delemnene har lagt ned en stor innsats i utforming og
forbedring av undervisningsopplegget. En interessant observasjon er at studentene oppgir å
bruke mer tid på studiene i år enn for to år siden, samtidig som de er mer fornøyd med
Side 5 av 5
innholdet i opplegget i 1.2 og 1.3, og flere enn tidligere syns arbeidsmengden i disse
delemnene er passe. Vi har foreløpig ingen god forklaring på dette, men mye arbeid med
arbeidskravene i Hel-0700 i samme periode ble framhevet av studentene i fokusgruppa og i
plenum.
Vi ser ikke et behov for store endringer innad i delemnene denne gang, men det vil bli gjort
justeringer for å forbedre deler av undervisningsopplegget med bakgrunn i kritikken fra
studentene. Hovedutfordringen i høstsemesteret synes å være er at medisin- og
odontologistudenter har både Ex.phil og Hel-0700 i samme semester. Ingen av de andre
studentene som tar Hel-0700, har Ex.phil i sitt studieprogram. Vi mener derfor at man i
revisjonen etter hvert må se Ex.phil, Hel-0700, og PROFKOM i sammenheng, slik at det
unngås overlapp i undervisning/arbeidskrav/temaer, og det gis tilstrekkelig tid også til de
andre temaene som programstyret har vedtatt at studentene skal lære i MED-1501.
Tiltaksliste for delemnene 1.2 og 1.3:






Lipidforelesningene i biokjemi i 1.2 flyttes til 1.3 (bedre tematisk flyt)
Justere detaljnivå i enkelte forelesninger i cellebiologi.
Fasit bør vurderes utlevert for alle regneoppgaver. Dette gjøres i kjemi, og vi
anbefaler at dette vurderes også for statistikkoppgavene.
Oppfriskingsseminarer i biokjemi arrangeres i mai etter ordinær undervisning er
avsluttet (frivillig for dem som ønsker det).
Alle forelesningsnotater merkes etter samme mal utarbeidet av
studieadministrasjonen, slik at det blir enklere å finne dem i Fronter. Dette er nå
gjennomført.
Veiledning av grupper tas opp som eget tema i emnekomiteen med mål om å finne
optimale løsninger ut fra tilgjengelige ressurser.
Tromsø 29.04.15
Karen Kristine Sørensen
Gaute Hansen
Delemneleder 1.2
Delemneleder 1.3
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2012/1636-19 ENI001
Dato: 04.06.2015
Sak SPU 37-15
SAK SPU 37-15
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtedato:
9.juni 2015
Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon – våren 2014
Medlem av delemnekomitéen Tor B Stuge har oversendt evalueringsrapport for delemnet 1.6
Infeksjon og inflammasjon for vårsemesteret 2014, andre gangen delemnet ble gjennomført.
Dette er den første evalueringen for dette delemnet som SPU har mottatt.
Evalueringen er gjennomført med questback blant studentene (vedlagt) og påfølgende
evalueringsmøte med de som har deltatt i undervisningen og der en representant fra studentene
også ble invitert.
I evalueringsmøtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger,
caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen. På bakgrunn av studentenes
tilbakemeldinger og lærernes vurderinger er det for hver av delene foreslått tiltak til endringer.
Ingen av disse er av et slikt omfang at det er søkt om ekstra ressurser.
Forslag til vedtak:
1. SPU takker for evalueringsrapporten
2. Studieplanutvalget ser at det er gjort et grundig arbeid og at det er foreslått endringer
som antas å gjøre delemnet bedre.
3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er
foreslått.
Torsten Risør
Leder for SPU / Studieplansjef
–
Vedlegg:
Rapport om evaluering
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Evaluering av delemne 1.6 «Infeksjon og Inflammasjon», MED-1501 vår 2014.
Undervisningen i delemne 1.6 våren 2014 ble evaluert ved tilbakemelding fra studentene
(Questback) etter endt undervisning og et påfølgende evalueringsmøte med de som hadde deltatt i
undervisningen. Dette dokumentet gir en oppsummering evalueringen med konklusjoner og tiltak
for å forbedre undervisningen.
Delemnet, som er det siste i MED-1501, ble avsluttet 16. mai og en Questback undersøkelse om
undervisningen i delemnet ble lagt ut til studentene 6. juni 2014 (dagen etter eksamen), og var
åpen frem til 15. juni. I alt var det 86 studenter som svarte. Resultatene fra questback
undersøkelsen er vedlagt.
Resultatene fra studentenes evaluering av delemnet ble oversendt undervisere med invitasjon til å
delta på et evalueringsmøte 20. juni. En representant fra studentene ble også invitert. Møtets
hensikt var både å dele erfaringer fra undervisningen i delemnet og for å drøfte tiltak for
forbedringer med utgangspunkt i studentenes tilbakemeldinger og våre egne erfaringer.
Tilstede på møtet var: Johanna Sollid, Lars Uhlin-Hansen, Trine Tessem, Ellen Birgitte Pedersen,
Gro Østli Eilertsen og Tor B Stuge.
I møtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger,
caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen.
Timeplanen, forelesninger:
1. Studentene påpekte at undervisning i patologi ved betennelse bygger på immunologi
undervisningen og at undervisning i immunologi derfor bør komme før patologi.
Tiltak: Timeplanen for 2015 er endret slik at immunologi undervises før patologi.
2. Studentene savner en introduserende oversiktsforelesning i immunologi.
Tiltak: En introduksjonsforelesning i immunologi er nå lagt inn på timeplanen på
delemnets første dag. Forelesningen er en lett modifisert utgave av en forelesning om
immunologiske organer og celler som tidligere (2013) ble gitt i første delemne på høsten. I
forbindelse med evaluering av emnet i 2014 ble forelesningen funnet å være på et for tidlig
stadium for studentene og ble foreslått flyttet til delemne 1.6 hvor den nå vil fungere som
introforelesning med oversikt over immunsystemets organer, celler og basale oppbygging.
3. Første året delemnet ble arrangert (2013) var immunologi-undervisningen lagt til de to siste
ukene av delemnets fem uker. Tilbakemeldingen fra studentene var entydig at immunologi var
vanskelig og måtte introduseres tidligere i delemnet. Fra 2014 ble forelesninger i medfødt og
adaptiv immunologi lagt til første uke. Studentevalueringen for 2014 tyder på at dette var en god
løsning.
Tiltak: Immunologiundervisningen beholdes i første uke av delemnet.
4. Studentene var svært fornøyde med måten spesifikke læringsmål er organisert under hver
forelesning. Samtidig kommenterte studentene at noen undervisere tok med for mye innhold i
forelesningene, som gikk langt ut over læringsmålene.
Tiltak: Alle forelesere oppfordres til å begrense innholdet i undervisningen til det som er
definert i læringsmålene.
Case og gruppearbeid:
5. I delemne 1.6 er det fire forskjellige case oppgaver. Tre av disse har mikrobiologi som tema.
Det fjerde har oppgaver fra flere forskjellige fagfelt: patologi, revmatologi og immunologi.
Veiledningen i forbindelse med gruppearbeidet i de ulike casene ble utført noe forskjellige: i
noen var det stasjonære caseveiledere, i andre roterte veilederne mellom gruppene. I
Questbackundersøkelsen ble studentene bedt om å vei de ulike formene mot hverandre.
Det var forslag fra noen studenter om å ha en veileder per gruppe istedenfor roterende.
Dette kan virke for noen case der alle spørsmålene er innen veilederens fagfelt. Hvis spørsmålene
er fra flere forskjellige fagfelt bør veiledere med forskjellig kompetanse rotere og fordele
spørsmålene mellom seg.
Noen studenter mente også at noen veiledere var for passive og at det da ikke var noen hjelp i å
ha veileder. Dette ledet til en diskusjon om caseveilederens rolle. Skal han/hun gi de rette
svarene, lede diskusjonen eller lede studentene på rett spor?
Tiltak: Det ble foreslått å utforme entydig informasjon til både veiledere og studenter om
veilederens rolle. Samme bestemmelser bør være gjennomgående for all case undervisning
på førsteåret.
Case oppgavene i delemnet for 2015 blir som i år med små redigeringer.
Delemnepøve og eksamen:
6. Det ble utarbeidet en delemneprøve for studentene selv om gjennomføring ikke var et
arbeidskrav i delemnet. Tilbakemelding fra studentene tyder på at mange likte å øve seg til
eksamen med delemneprøven. Det var imidlertid en overvekt av immunologioppgaver i forhold
til de andre fagene på delemnet.
Tiltak: Delemneprøven fra 2014 vil også bli brukt til neste år og utvidet med mikrobiologi,
patologi og revmatologi oppgaver. Gjennomføring vil ikke være obligatorisk.
7. En uventet konsekvens av tidspunktet (etter eksamen) for Questback undersøkelsen var at noen
studenter gav tilbakemelding på eksamensoppgavene for delemnet. Studentene var litt skuffet
over at spørsmål ikke var fra sentrale deler av pensum og at det var skjev fordeling mellom
fagemner. Eksamensoppgavene i 2014 for delemnet var lagt inn i en pasienthistorie og det kan ha
ført til en skjevfordeling mellom antall oppgaver i forhold til undervisningsmengde i delemnet.
Tiltak: Eksamensoppgaver blir heretter innhentet fra undervisere i forhold til antall
forelesningstimer gitt i delemnet.
Samlet liste over tiltak:
1.
Timeplanen for 2015 er endret slik at immunologi undervises før patologi.
2.
En introduksjonsforelesning i immunologi er nå lagt inn på timeplanen på delemnets
første dag.
3.
Immunologiundervisningen beholdes i første uke av delemnet.
4.
Alle forelesere oppfordres til å begrense innholdet i undervisningen til det som er definert
i læringsmålene.
5.
Det ble foreslått å utforme entydig informasjon til både veiledere og studenter om
veilederens rolle. Samme bestemmelser bør være gjennomgående for all case
undervisning på førsteåret.
Case oppgavene i delemnet for 2015 blir som i år med små redigeringer.
6.
Delemneprøven fra 2014 vil også bli brukt til neste år og utvidet med mikrobiologi,
patologi og revmatologi oppgaver. Gjennomføring vil ikke være obligatorisk.
7.
Eksamensoppgaver blir heretter innhentet fra undervisere i forhold til antall
forelesningstimer gitt i delemnet.
Tromsø, 21.4.2015
Tor B Stuge, delemneleder.
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2012/5547-27 ENI001
Dato: 04.06.2015
Sak SPU 38-15
SAK SPU 38-15
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtedato:
9.juni 2015
Evaluering av delemne 2.7 Allmennmedisin – våren 2015
Delemneleder Katrine Wennevold har sendt inn evalueringsrapport for delemnet 2.7.
Allmennmedisin for vårsemesteret 2015. Det fremkommer ikke om delemnekomitéen har
behandlet rapporten. Delemnet skulle etter planen vedtatt av Programstyret for medisin vært
evaluert etter første gjennomkjøring, våren 2014. Da flere evalueringsrapporter for MED-2501
Medisin år 2 manglet, etter at andre studieår ble gjennomført for første gang 2013/14, vedtok SPU
i sak 21-14 følgende:
Emneleder kontakter de delemner på 2. året som vi mangler å evaluere og ber om at evaluering
gjennomføres fortløpende etter hvert som delemnene er avsluttet i studieåret 2014/15.
Fortsatt mangler evalueringer fra 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk og 2.3 Klinisk
undersøkelsesmetodikk.
Evalueringen er foretatt som QB. Av evalueringsrapporten for andre gangs gjennomkjøring
fremkommer det at bare 30% av studentene har besvart undersøkelsen. Omfanget av delemnet er
bare på en uke, og erfaringen er at delemnebeskrivelsen er for ambisiøs i forhold til den tiden en
har til rådighet. Likevel rapporterer en forholdsvis stor del av de som har svart (42,4%) at
undervisningen består av repetisjon av ting de kan fra før. I oppsummeringen pekes det også på at
svarene tyder på at det er behov for bedre samkjøring av undervisningen mellom lærerne.
I oppsummeringen påpekes det at: «Det var stor enighet i kommentarfeltet om at delemne 2.3
burde flyttes og legges rett før delemne 2.7.» (Delemne 2.3 er Klinisk undersøkelsesmetodikk).
Det er foreslått to oppfølgingstiltak: 1) Utarbeide en ny mer realistisk delemnebeskrivelse og 2)
knytte delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk og delemne 2.7 Allmennmedisin mer
sammen.
Forslag til vedtak:
1. Studieplanutvalget takker for evalueringsrapporten
2. Studieplanutvalget ber om at ny delemnebeskrivelse utarbeides i god tid før delemnet
skal gjennomføres neste gang.
3. Studieplanutvalget ber om at delemneleder tar kontakt med delemneleder for delemne
2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk og fremmer et felles forslag om hvordan disse to
delemnene kan funger bedre sammen.
Torsten Risør
Leder av SPU / Studieplansjef
–
Vedlegg:
Evalueringsrapport datert 6.5.15.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Delemne 2.7 – Evaluering 2015
Delemneleder Katrine Wennevold, universitetslektor i allmennmedisin.
Introduksjon
Delemne 2.7 er et introduksjonskurs i allmennmedisin. Det har varighet på en uke, og er plassert
uken før påske. Tanken bak den tidsmessige plasseringen er at studentene skal kunne ha muligheten
til å reise til sin hjemkommune for å ha utplasseringsdelen av kurset der.
Delemne 2.7 er todelt. Dag 1 og 2 er på universitetet og omhandler teoretisk introduksjon til
allmennmedisin. Det faglige innholdet ble utviklet av Katrine Wennevold i 2014, og videreutviklet av
Katrine Wennevold, Kristin Øvrejord, Sissel Gravrok og Eik Kolstrup for 2015. Undervisningen skjer
ved til sammen fire timer forelesninger og 2x2 timer med gruppearbeid. Deretter har studentene 2
dager på et allmennlegekontor, hvor de skal observere ca. 1,5 dag, og bruke 0,5 dag på samtale med
pasient med tilbakemelding fra veileder og filming av seansen til bruk i profkom.
Delemnet ble ikke evaluert i 2014, og dette er dermed første gang delemnet evalueres siden oppstart
i 2014.
Gjennomføring av delemnet
Delemnet har en emnebeskrivelse som er svært omfattende; se vedlegg. Det er tatt utgangspunkt i
denne under utarbeidelsen av undervisningen, men denne fremstod som alt for omfattende for et
kurs på en uke.
Det var svært mange av årets kull som ønsket utplassering i Tromsø. Hele 25 studenter ønsket praksis
i Tromsø i 2015, og det var ikke mulig å finne praksisplasser til alle disse. Det ble en del misnøye blant
studentene rundt dette, og særlig fordi dette ble klart for studentene alt for sent. Imidlertid fikk alle
plasser i primærhelsetjenesten til slutt, noen ble med noen av oss fra allmennmedisin på vakt på
legevakta og vi valgte å godkjenne dette som praksis for de aktuelle studentene.
Studentevalueringen
Det ble utarbeidet et questbackskjema som ble lagt på Kull-2013 sin fronter-side etter påske, med to
ukers svarfrist. Ved svarfristen hadde 33 studenter svart på questbacken. Det gir en svarprosent på
30.
60,6 % av studentene var fornøyd eller svær fornøyd med delemnet totalt sett. 18,2 % mener
hverken/eller og 15,2 % er misfornøyd. Ingen er svært misfornøyd, og de øvrige har ikke deltatt i
undervisningen. 42,4 % mener undervisningen består av repetisjon av ting de kan fra før, 18,2 %
mener det er mye nytt, mens resten mener det både/og. Likevel mener 60,2 % av studentene at
undervisningen er interessant og bare 12,3 % at den er kjedelig. Studentene er i hovedsak enig om at
det faglige nivået er passe, med 78,8 % som legger seg på en slik bedømmelse. Det er lite spesifikke
kommentarer for forelesningene, men en ønsker at det er mer nytt stoff som går gjennom.
Når vi spør mer spesifikt om de enkelte delene av kurset forteller 60,7 % av studentene at der
fornøyd eller svært fornøyd med forelesningene dag 1, og 66,7 % tilsvarende for dag 2. For
gruppeundervisningen deler studentene seg mer opp. Her er 42,4 % svært fornøyd eller fornøyd for
dag 1, og det er atskillig flere i gruppen misfornøyd eller svært misfornøyd enn for forelesningene.
Tallene er tilnærmet identiske for dag 2. Det gis mange kommentarer til gruppene. Noen mener at
gruppeunderviser er for dårlig forberedt, noen mener at gruppeunderviser holder forelesning mer
enn at de får prøve på oppgavene selv. Andre kommenterer at det kunne med fordel vært mer
undersøkelsesmetodikk repetert i gruppene. Det nevnes også at det kunne vært mer systematikk i
gjennomgang og regi på gruppene. Det er tydeligvis behov for bedre samkjøring av undervisningen
mellom oss på allmennmedisin
Det er stor enighet blant studentene om at utplasseringen fungerte bra. Hele 94 % var fornøyd eller
svært fornøyd med utplasseringen, og det er en stor honnør til de allmennlegene som stilte opp og
tok i mot studenter.
Studentene hadde i tillegg flere generelle kommentarer med gode innspill til forbedringer av kurset
som sådan, men også til organiseringen av 2. studieår. Det var stor enighet i kommentarfeltet om at
delemne 2.3 burde flyttes og legges rett før delemne 2.7. Studentene mente de hadde lite utbytte av
undersøkelsesmetodikk rett før organkursene startet, men at de gjerne kunne tenke seg en
repetisjon av undersøkelsesmetodikk lært i organkursene som ledd i introduksjon til første
utplassering i allmennmedisin. Studentene var også overveiende skeptisk til læringsutbyttet de fikk
av å filme konsultasjoner i allmennpraksis. De syntes de hadde for liten bakgrunn til å få
tilbakemeldinger på sine konsultasjoner, og ønsket mer trening før de skulle filmes i allmennpraksis. I
tillegg var mange av veilederne skeptiske til filmingen, noe som gjorde filmingen til et vanskelig tema
for studentene der de var utplassert.
Forslag til vedtak:
1) Det bør utarbeides en delemnebeskrivelse for delemne 2.7 som er mer i tråd med det som er
realistisk å få til på en uke. Denne bør få noe mer fokus på hvilke ferdigheter enn
allmennlege bør ha, og ikke handle om hvilke tilstander som er vanlige eller farlige. Dette er
tema som de lærer om på 4 studieår.
2) Delemnet kan med fordel legges sammen med delemne 2.3 slik at 2.3 kommer først og
inkluderer blant annet allmennmedisinsk konsultasjon og journalnotat. Det vil frigjøre tid slik
at uken som inneholder delemne 2.7 i større grad kan brukes til å sende studentene ut i
praksis. Det vil være mye enklere å finne plasser til alle studentene hvis det er flere dager
enn bare de 3 siste før påske som kan benyttes til dette. Dette gjelder i sær utfordringen med
plasser i Tromsø.
06.05.15 Katrine Wennevold, delemneleder
Vedlegg 1. Evaluering delemne 2.7
Vedlegg 2: Delemnebeskrivelse delemne 2.7
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: 2012/5548-14 ENI001
Dato: 04.06.2015
Sak SPU 39-15
SAK SPU 39-15
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtedato:
9.juni 2015
Evaluering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner – våren 2015
Evalueringsrapport for delemnet 3.6 Endokrine funksjoner våren 2015 er mottatt. Rapporten er
godkjent av delemnekomitéen 30.4.2015. Dette er første gang dette delemnet er gjennomført.
Evalueringen er gjennomført som en spørreundersøkelse ved hjelp av Kahoot, 15 min i en
forelesingstime 3 dager før siste kursdag. Alle som møtte til denne forelesingen, 65 stk, besvarte,
slik at svarprosenten ble 70. Denne delen var kvantitativ. I etterkant av denne seansen ble det
gjennomført en åpen diskusjon. I etterkant ble det sendt ut en QB med kun åpne spørsmål, og her
ble svarprosenten bare 27.
Evalueringen er også gjort på de enkelte delene av delemnet og den enkelte underviser.
Evaluering av underviserne gis til de det gjelder, slik at dette kan følges opp.
Totalt sett vil delemnet gjennomføres omtrent uendret neste gang, men noen små endringer vil bli
gjort.
Det er ikke ønsker om større endringer som medfører større ressursbruk.
Forslag til vedtak:
1. SPU takker for evalueringsrapporten
2. Studieplanutvalget ser at det er gjort et grundig og kreativt arbeid med evalueringen.
3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er
foreslått.
Torsten Risør
Leder for SPU / Studieplansjef
–
Vedlegg:
Evalueringsrapport godkjent av delemnekomitéen 30.4.2015.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Tromsø, 07.04.2015
Rapport gjennomgått og godkjent av delemnekomite i møte 30.04.2015.
Evalueringsrapport
1. Hva er evaluert: Delemne 3.6, Endokrine funksjoner 2015
Delemnet strekker seg over 4 uker, og undervisningen fordeler seg som følger
•
•
•
•
•
Forelesninger, totalt
48 timer
Case basert arbeid, totalt
9 timer
Seminar/klinikker med pasient tilstede 8 timer
Seminar uten pasient:
24 timer
Praktisk klinisk undervisning :
Ingen
Det ble etter fullført kurs avholdt delemneprøve med 32 flervalgsspørsmål i et klassisk format: En
lang innledning beskrev en pasient, deretter skulle studenten velge det beste av 5 alternativer på
et spørsmål knyttet til pasienthistorien. I løpet av de 7 dagene delemneprøven var tilgjengelig, så
besvarte 73 av 91 (80 %) studenter, hvorav 2 leverte blankt. Av de som besvarte, så hadde 21
studenter under 60 % riktige svar, mens beste student hadde 87 % riktig.
2. Evalueringsmetode:
Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i løpet av 15 minutter av en forelesning 3 dager før
siste kursdag. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av kahoot, slik at alle som møtte
opp til forelesningen svarte (N=65 av totalt 91, 70 %)). Spørreundersøkelsen var kvantitativ, og ga
ikke rom for fritekst kommentarer. I etterkant av kahoot-surveyen var det en åpen diskusjon i 1015 minutter. I tillegg ble det sendt ut en quest-back med kun åpne spørsmål, hvor vi fikk 25 svar
(25/91=27 %), med til sammen 14 sider fritekst.
3. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evaluering:
Delemnet har fått relativt gode evalueringer tidligere år, og tilbakemeldinger har mest handlet
om enkelt-forelesere og om noen tilfeller av overlapp. Til tross for tidligere gode evalueringer, så
er det gjort relativt store endringer fra tidligere: Bakgrunnen er selvfølgelig ny studieplan, det er
dessuten første gang med ny delemneleder. Hovedendringer som er gjennomført:
a. Innføring av 11 case-oppgaver. Alle casene er basert på virkelige pasienter, og de tar
utgangspunkt i de 11 ulike kliniske presentasjonene som delemnet dekker (Vekttap,
vektoppgang, hirsutisme, økt svetting, økt tørste, unormalt blodsukker, hyponatremi,
hyperkalsemi, hypertensjon, hypotensjon, menstruasjonsforstyrrelser). Diagnostisk
tankegang rundt de ulike kliniske presentasjonene ble introdusert i 4 nye forelesningstimer
som ble avholdt i felleskap av sykehusspesialist og allmennpraktiker.
b. Gjennomgang av case: Dette ble gjort i smågrupper ledet av enten klinikere (for kliniske deler
av case) eller basalfaglig underviser (for basalfaglige deler av case).
4. Beskrivelse av funn og tolkninger
Kahoot-survey:
Helhetsinntrykk:
Karakter
Dårlig
Undermiddels
Over middels
Fantastisk
Prosentandel
0%
14 %
81 %
5%
N = 64
Mengde undervisning av ulike typer:
Forelesninger Kliniske
seminarer
For lite
8%
10 %
Passe
90 %
81 %
For mye
2%
9%
Antall
svart
Ikke
nyttig
Litt
nyttig
Nokså
nyttig
Veldig
nyttig
Antall
N=61
Basalfaglige
seminarer
23 %
70 %
8%
N=58
Basalfaglig
Klinisk rettet
undervisning undervisning
65 %
12 %
32 %
68 %
3%
20 %
N=66
N=62
N=65
Nyttige seminarer?
Kliniske med pasient
og gjennomgang cases
Nyttige seminarer? Tre
basalfaglige seminarer med
gjennomgang av oppgaver
2%
3%
Nyttige seminarer?
Ernæring med
veiledning av
ernæringsfysiolog
26 %
40 %
14 %
36 %
26 %
35 %
18 %
32 %
48 %
20 %
N=65
N=63
N=61
Ikke
nyttig
Litt
nyttig
Nokså
nyttig
Veldig
nyttig
Antall
Seminarer
anatomi/embryologi/patologi.
6%
Nyttige seminarer? Med
diabetessykepleier
6%
17 %
17 %
32 %
25 %
45 %
51 %
N=47
N=63
Må vi endre på mye mhp. casene i casesamlingen?
Casesamling. Må vi endre på mye før neste år?
Stor endring
20 %
Litt endring
45 %
Finjustering
22 %
Kan brukes igjen
13 %
N=64
På en skala fra 1 til 4, så var gjennomsnittlig skår fra tilbakemelding på hver enkelt foreleser 2,9 på
spørsmålet om deres forelesninger var nyttige for å oppnå læringsmål.
Sammendrag av tilbakemelding fra quest-back:
Spørsmål 1: Hva er ditt helhetsinntrykk av delemnet 3.6?
Nesten utelukkende positive kommentarer, men ønske om noe bedre struktur: Faste dager med
forelesninger tidlig på dagen. Dessuten casegjennomgang kun i slutten av ukene. Og det er ønske om
at emner i caser må ha vært gjennomgått på forhånd. Studentene klaget dog litt over stort
arbeidspress.
Spørmål 2: Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer av caseoppgaver?
Nesten utelukkende positive kommentarer, men med litt småkritikk. Først og fremst for mange
oppgaver, men nesten overraskende positive fritekst kommentarer kahoot-surveyen tatt i
betraktning.
Spørsmål 3: Har du ris, ros eller konkrete forslag til forbedringer til de klinisk rettede forelesningene?
Her er det vanskelig å oppsummere kommentarer, fordi de spriker nokså mye. Noen ville ha mer
fakta på slides, mens andre liker interaktive forelesninger og slides som ikke er overlessede.
Spørsmål 4: Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til de basalfaglig rettede
forelesningene?
Her kommenteres mye enkeltforelesere, og dette er kommentarer som blir overbrakt til dem.
Spørsmål 5: Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til forelesningene som tok
utgangspunkt i kliniske presentasjoner?
Dette var uvant for studentene, og ble opplevd som litt kaotisk og vanskelig å forholde seg til,
samtidig som det ble opplevd som nyttig.
Spørsmål 6 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminarene med pasient tilstede?
Det ønskes mer pasientkontakt, samtidig synes en del studenter at det er vanskelig om
pasientkontakttiden går utover oppgaveløsning.
Spørsmål 7 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til basalfaglige seminarer?
Studentene var fornøyde med oppgavene, men synes organiseringen av veiledningen ble
ustrukturert, da det ikke var veileder til stede hele tiden.
Spørsmål 8 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til laboratoriekurs i
embryologi/patologi/anatomi?
Her var det stort sett kun positiv tilbakemelding.
Spørsmål 9 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminaret om ernæring?
Her var det nokså mange negative kommentarer. Seminaret ble oppfattet mer som forelesning enn
gruppearbeid/seminar, og det ble etterlyst læringsmål. Det er mulig det neste år vil være lurt å lage
oppgaver i forkant som studentene kan forberede seg til.
Spørsmål 10 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminaret med
diabetessykepleier?
Kun positive tilbakemeldinger uten forslag til å endre noe.
Spørsmål 11 Har du ros, ris eller konkrete forslag til forbedringer til seminaret i
embryologi/patologi/anatomi?
Igjen overveldende positiv respons uten forslag til endringer.
5. Tiltak /endringer til neste gang
I hovedsak vil vi planlegge å avholde kurset nokså uendret neste år, men noen små endringer vil bli
gjort:
1. Noe mer vekting av basalfaglige emner (1-2 timer mer basalfaglig, først og fremst knyttet til
hypofyse).
2. Noe strammere struktur: Vi vil forsøke å holde forelesninger til første halvdel av dagen, og å
avholde kliniske seminarer kun i slutten av ukene.
3. Vi håper å ha oppgaver som studentene kan forberede i forkant av ernæringsseminar.
4. Introduksjonen av kliniske presentasjoner skal struktureres noe mer i forelesningene.
5. Casesamlingene skal revideres. Her er en del småfeil, dessuten skal mengden oppgaver kuttes noe.
6. Tiltak / endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt.
Ingen.
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref: ENI001
Dato: 04.06.2015
Sak SPU 40-15
SAK SPU 40-15
Til:
Studieplanutvalget for medisin
Møtedato:
9.juni 2015
Møteplan høsten 2015
Som tidligere settes det opp en halvårlig møteplan med møter første tirsdag i hver mnd. (uthevet
dato i oversikten). På grunn av mange saker settes det opp ekstramøter mellom disse møtene.
Disse kan avlyses dersom det er få saker og saker som ikke haster.
Alle møtene foreslås avviklet kl 13:15 til 15:00. Møterom reservers når datoer og tidspunkt er
vedtatt. Møtedatoer for Programstyret fastsettes ikke av SPU.
Forslag til møteplan for høsten 2015
SPU
Programstyret
10.sep
01.sep
15.sep
15.okt
06.okt
20.okt
12.nov
03.nov
17.nov
10.des
01.des
15.des
Forslag til vedtak:
Møtedatoer og tidspunkt for SPU fastsettes slik det er foreslått i saksfremlegget.
Eilif J Nilssen
Prosjektkoordinator
–
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no