1. No category

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Kristine Tveit
15/4484
Arkiv: 033
Sign:
Dato:
Utvalg:
Formannskapet
23.11.2015
REFERATLISTA FORMANNSKAPET 23.11.2015
1. Møteprotokoll fra eldrerådet 03.11.2015
2. Møteprotokoll fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av 03.11.2015
3. Notat fra kemneren m/ vedlegg: Skatteinngang per oktober 2015
4. Brev fra landslagsutøver MMA Geir Kåre C. Nyland: Forespørsel om samarbeid
5. Informasjonsskriv fra Distriktsrådet i Heimveverndistrikt 08 til de folkevalgte i kommuner og
fylkeskommunene i Agder og Rogaland
6. Rapport – administrativ oppfølging av politiske saker: Oversikt over status for saker
behandlet i formannskapet 2015
7. Innkomne høringer:
1. Utvidet høringsfrist for konseptvalgutredningen - SKL-ringen
2. Høring – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene
3. Høringer av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av
motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing
4. Høring - På ramme alvor - alvorlighet og prioriteringer
5. Høring - Forslag om opphevelse av lov om fiendegods o.a. og enkelte andre lover, samt
endringer i sjøloven
6. Høring - Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten
7. Høringsbrev - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv.
8. Regional planstrategi for Rogaland 2017 - 2020 til offentlig høring og ettersyn
9. Høring på revisjon av forskrift av 08.03.04 om jakt, felling, fangst og fiske på
statallmenning
10. Høring om implementering av tobakksdirektivet (2014/40/EF)
11. Høring på retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter
MØTEPROTOKOLL
Eldrerådet
Møtested: Formannskapssalen
Møtedato: 03.11.2015
Tid : Kl. 10.00 – 12.40
Funksjon
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Navn
Fremmøte
Wathne Unni A.
Opsal Odny Marie
Hovden Nils
Mannes Bjørg
Kalleberg Marit K.
Reiersen Nils Oddvar
Kvamme Sjur Magne
Medlemmer:
Fra adm. (evt. andre):
Referent:
7
Elin Vikene
Sekretær Elin Vikene ledet møtet til og med sak om valg av leder. Nyvalgt leder Unni A.
Wathne ledet resten av møtet.
Innkalling godkjent.
Saksliste med tilleggssak 29/15 godkjent.
Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund orienterte om helse- og omsorgsetaten og om
kommende saker til politisk behandling.
Utlagt på representantenes bord:
Sak 29/19: Eldrerådet (2015 – 2019) – innspill til budsjett 2016
Protokollen skal godkjennes i neste møte.
Saknr. 23/15
VALG AV LEDER OG NESTLEDER - ELDRERÅDET 2015 - 2019
Behandling:
Kalleberg foreslo Wathne som leder
Opsal opplyste at hun kunne være nestleder.
Forslagene ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Som leder av eldrerådet 2015 – 2019 velges:
Unni A. Wathne
Som nestleder av eldrerådet 2015 - 2019 velges: Odny Marie Opsal.
Saknr. 24/15
GODKJENNING AV PROTOKOLL - ELDRERÅDET 01.09.2015
Behandling:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Eldrerådet godkjenner protokollen fra møtet 01.09.2015.
Saknr. 25/15
VALG AV REPRESENTANT FRA ELDRERÅDET 2015 - 2019 - STYRINGSGRUPPEN I
DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I KARMØY
Behandling:
Enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Eldrerådet i Karmøy velger følgende representant til arbeidsgruppen for Den Kulturelle
Spaserstokken:
Odny Marie Opsal, Sadlavn. 80, 4280 Skudeneshavn
Telefon: 95 86 39 60. E-post: [email protected]
Som vararepresentant velges:
Unni A. Wathne, Fritjof Nansensveg 44, 4250 Kopervik
Telefon: 48 19 38 77. E-post: [email protected]
Saknr. 26/15
MØTEPLAN ELDRERÅDET 2016
Behandling:
Eventuelle endringer i hovedutvalg helse og omsorgs møteplan medfører endring i
eldrerådets møteplan.
Vedtak:
Eldrerådet vedtar følgende møteplan for 2016:
Tirsdag 19. januar
Tirsdag 8. mars
Tirsdag 10. mai
Tirsdag 6. september
Tirsdag 18. oktober
Tirsdag 22. november
Møtene avholdes på rådhuset kl. 10.00 dagen før hovedutvalg helse og omsorgs møter.
Saknr. 27/15
REFERATSAKER - ELDRERÅDET 03.11.2015
1. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 02.09.2015
Tatt til orientering.
2. Pensjonistforbundet – Eldre og funksjonshemmede er best tjent med hvert sitt råd.
Tatt til orientering.
Saknr. 28/15
EVENTUELT - ELDRERÅDET 03.11.2015
1. Mannes stilte spørsmål om demensteam.
Følgende oversendes helse- og omsorgssjefen og hovedutvalg helse og omsorg:
Eldrerådet ber om status for planlegging av demensteam i kommunen.
2. Kalleberg foreslo at det skulle sendes en henvendelse om mulighet for å få
langtidsplass på Norheim bu- og behandlingsheim igjen.
Mannes foreslo at det skulle være langtidsplasser i nærheten til alle tettsteder.
Følgende oversendes helse- og omsorgssjefen og hovedutvalg helse og omsorg:
Side 3 av 4
Eldrerådet ber om at det ved bygging/planlegging av Vea II ses på mulighet for å
opprette flere korttidsplasser på Vea II slik at det kan gjenopprettes langtidsplasser
ved Norheim bu- og behandlingsheim.
Generelt ber eldrerådet om at det er langtidsplasser i nærheten av alle tettsteder.
Saknr. 29/15
RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG ELDRERÅDET (2015 2019) - INNSPILL TIL BUDSJETT 2016
Behandling:
Eldrerådet støtter forslaget fra eldrerådet i perioden 2012 – 2015 som budsjettinnspill 2016.
Vedtak:
Eldrerådet har følgende innspill/prioriteringer til budsjett 2016:
Eldrerådet støtter forslaget fra eldrerådet i perioden 2012 – 2015 som budsjettinnspill 2016.
Side 4 av 4
MØTEPROTOKOLL
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møtested: Rådhuset, Møterom 309
Møtedato: 03.11.2015
Tid : Kl. 19.30 – 21.50
Funksjon
Navn
Parti
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Varamedlem
Valentinsen Kjell Arne
Tjøsvoll Bente
Knudsen Anita
Kjetland Jostein
Bringedal Kjell Inge
Oma Lars Gunnar
Haga Torunn
Våge Sandra
KRF
FRP
AP
V
Medlemmer:
Fra adm. (evt. andre):
Referent:
Fremmøte
Forfall
Møtte for Haga Torunn
7
Elin Vikene
Innkalling/saksliste godkjent.
Innledningsvis orienterte helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund om helse- og omsorgsetaten
og kommende saker til politisk behandling.
Protokollen skal godkjennes i neste møte.
Saknr. 24/15
GODKJENNING AV PROTOKOLL - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT
FUNKSJONSEVNE 01.09.2015
Behandling:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet 01.09.2015.
Saknr. 25/15
MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KARMØY
(2015-2019)
Behandling:
Innstillingen enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Mandat for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Karmøy kommune, vedtatt av
Karmøy kommunestyre 12.02.2008, sak 5/08, tas til etterretning.
Saknr. 26/15
RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG ELDRERÅDET (2015 2019) - INNSPILL TIL BUDSJETT 2016
Behandling:
Oma presiserte at det i rådmannens budsjettfremlegg var oppført lavere rammetilskudd til
boliger for utviklingshemmede og at lønnsutgifter skal reduseres med 2, 8 mill. I tillegg til
dette er det manglende boliger og manglende aktiviseringstilbud for utviklingshemmede.
Rådet ba om at «Innspill om budsjettforslag i Karmøy kommune» fra Lars Gunnar Oma,
datert 03.11.2015 oversendes helse- og omsorgssjefen, rådmannen og budsjettsjefen og at en
av disse svarer på innspillet innen rådets møte 01.12.2015.
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2011-2015 sitt budsjettforslag med 4 punkter
gjennomgått.
Knudsen (Ap) foreslo å vedta budsjettinnspillet fra rådet fra forrige periode med et
tilleggspunkt 5:
Forbedring av lavterskeltilbud for psykiatri.
Knudsens forslag enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende innspill/prioriteringer til
budsjett 2016:
1.
2.
3.
4.
Få fullført universelt utformet tursti fra Avaldsnes kirke til Bukkøy.
Opprettholde terapibading ved Haugesund revmatismesykehus.
Det må anskaffes HC-toalett for alle kirker i Karmøy som ikke er tilrettelagt.
Universell utforming av alle offentlige bygninger i Karmøy, i særdeleshet i Karmøy
rådhus.
5. Forbedring av lavterskeltilbud for psykiatri.
Saknr. 27/15
MØTEPLAN RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2016
Behandling:
Dersom hovedutvalg helse og omsorg endrer på møtedatoer endres råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevnes møteplan tilsvarende.
Innstillingen med endret klokkeslett fra kl. 19.30 til kl. 18.30 enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtar følgende møteplan for 2016:
Tirsdag 19. januar
Tirsdag 8. mars
Tirsdag 10. mai
Tirsdag 6. september
Tirsdag 18. oktober
Tirsdag 22. november
Møtene avholdes på rådhuset kl. 18.30 dagen før hovedutvalg helse og omsorgs møter.
Saknr. 28/15
REFERATSAKER RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
03.11.2015
1. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg 02.09.2015
Tatt til orientering.
Side 3 av 4
2. Elise R. Hausken - Tilbakemelding angående synskontakt
Tatt til orientering.
3. Invitasjon til kurs i universell utforming for rådsmedlemmer – 12. november i Tysvær
Kjell Inge Bringedal og Lars Gunnar Oma deltar.
4. Tilgjengelighetsprisen 2015 – forslag til kandidat
(Innsendingsfristen er utgått, men legger den med slik at en kan tenke på kandidat til neste år).
Tatt til orientering.
5. Aktuelt om universell utforming
Tatt til orientering.
6. Rundskriv Q-21/2012 – Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar
og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m
Tatt til orientering.
7. Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og
diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)
Tatt til orientering.
8. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
(diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
Tatt til orientering.
9. Sekretær opplyste om høringsbrev datert 20.10.2015 fra Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.
Ettersendes rådet.
Saknr. 29/15
EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 03.11.2015
Ingen saker meldt.
Side 4 av 4
Sentraladministrasjonen
Notat til orientering
Til:
Kopi:
Fra
Kristine Tveit
Sigurd Eikje
Morten Sørensen
Øystein Hagerup
Trond Skancke
Cathrine Ellingsen
Gunnfrid Stavland
Ingjerd Jelsa Johnsen
: Michael Werner Kolbeinsen
Arkivkode
232
Arkivsaknr./løpenr.
12/279 51384/15
Dato
09.11.2015
SKATTEINNGANG I KARMØY – OKTOBER 2015
Skatteinngangen fordelt til Karmøy kommune for oktober måned ble på kr 5,7 millioner. Det er
kr 5,3 millioner under et budsjett på kr 11 millioner.
Totalt ligger skatteinntektene frem til utgangen av oktober på kr 790,6 millioner.
Skatteinngangen har så langt hatt en økning på 2,3 % sammenlignet med 2014.
Konklusjon
Frem til utgangen av oktober ligger skatteinngangen på 23,6 millioner, eller 2,9 %, under et
periodisert budsjett på kr 814,2 millioner kroner.
Økonomiavdelingen, kemneren
Michael W. Kolbeinsen
KARMØY KOMMUNE
(hele tusen)
Måned
Ajour per 31.10.2015
Totalt
inngått
2013
Totalt
inngått
2014
SKATT INNEVÆRENDE ÅR MOT BUDSJETT
Forskuddstrekk
Inngått Inngått
%2014
avvik
2015
Forskuddskatt
Inngått Inngått
%2014
avvik
2015
Restskatt/renter/margin
Inngått Inngått
%2014
avvik
2015
Inngått
2015
TOTALT
Endring Budsjett Tilleggs2014-15
2015
regulert
%-avvik
budsjett
Januar
Februar
SUM
117 186 121 841
3 331
2 257
120 517 124 098
121 150 121 939
1 865
2 005
123 015 123 944
1%
8%
1%
190
384
574
260
278
538
37%
-28%
-6%
501
8
509
-420
107
-313
-184%
1238%
-161%
121 779
2 390
124 169
-0,1 %
5,9 %
0,1 %
127 000
4 000
131 000
-4,1%
-40,3%
-5,2%
Mars
SUM
153 600 159 296
274 117 283 394
147 221 151 775
270 236 275 719
3%
2%
11 519
12 093
11 049
11 587
-4%
-4%
556
1 065
497
184
-11%
-83%
163 321
287 490
2,5 %
1,4 %
167 000
298 000
-2,2%
-3,5%
April
SUM
6 068
4 269
1 539
874
280 185 287 663
### 271 775 276 593
-43%
2%
2 295
14 388
2 258
13 845
-2%
-4%
435
1 500
207
391
-52%
-74%
3 339
290 829
-21,8 %
1,1 %
7 200
305 200
-53,6%
-4,7%
Mai
SUM
177 157 180 283
457 342 467 946
154 460 160 969
426 235 437 562
4%
3%
25 219
39 607
19 910
33 755
-21%
-15%
604
2 104
712
1 103
18%
-48%
181 591
472 420
0,7 %
1,0 %
190 000
495 200
-4,4%
-4,6%
Juni
SUM
3 381
6 673
460 723 474 619
1 216
1 316
427 451 438 878
8%
3%
4 257
43 864
6 174
39 929
45%
-9%
1 200
3 304
1 456
2 559
21%
-23%
8 946
481 366
34,1 %
1,4 %
7 000
502 200
27,8%
-4,1%
Juli
SUM
113 874 117 194
574 597 591 813
114 647 120 038
542 098 558 916
5%
3%
450
44 314
737
40 666
64%
-8%
2 097
5 401
1 434
3 993
-32%
-26%
122 209
603 575
4,3 %
2,0 %
122 000
624 200
0,2%
-3,3%
August
SUM
7 570
8 635
582 167 600 448
1 128
679
543 226 559 595
-40%
3%
496
44 810
496
41 162
0%
-8%
7 011
12 412
9 302
13 295
33%
7%
10 477
614 052
21,3 %
2,3 %
9 000
633 200
16,4%
-3,0%
September 158 705 163 027
SUM
740 872 763 475
145 571 152 031
688 797 711 626
4%
3%
10 739
55 549
9 769
50 931
-9%
-8%
6 717
19 129
9 085
22 380
35%
17%
170 885
784 937
4,8 %
2,8 %
170 000
803 200
0,5%
-2,3%
Oktober
SUM
9 077
9 387
749 949 772 862
1 015
1 327
689 812 712 953
31%
3%
1 416
56 965
852
51 783
-40%
-9%
6 956
26 085
3 478
25 858
-50%
-1%
5 657
790 594
-39,7 %
2,3 %
11 000
814 200
-48,6%
-2,9%
November 165 185 174 558
SUM
915 134 947 420
159 315
849 127 712 953
100%
-16%
10 765
67 730
51 783
100%
-24%
4 478
30 563
25 858
100%
-15%
0
790 594
-100,0 %
-16,6 %
175 000
989 200
-100,0%
-20,1%
Desember
5 334
4 304
SUM
920 468 951 724
1 660
850 787 712 953
100%
-16%
1 183
68 913
51 783
100%
-25%
1 461
32 024
25 858
100%
-19%
0
790 594
-100,0 %
-16,9 %
6 000
995 200
-100,0%
-20,6%
mos\data\regnskap\skatt\SKATT2015 - skjema for skatteinngang oktober.xls
06.11.2015
Forespørsel om samarbeid.
“Jeg har en drøm, en drøm om å kunne leve av min idrett.
Om meg
Navn:
Alder:
Idrett:
Tidl. Idretter:
Nivå:
Ambisjoner:
Sivilstatus:
Geir Kåre C. Nyland
24år
MMA
Kickboksing, Thaiboksing, Grappling, BJJ, Judo.
Landslagsutøver
Kjemper om EM tittelen 15.11.2014
Neste langsiktige mål er VM i Las Vegas 2016.
I et forhold og har samtidig eneansvar for min sønn på 6år.
Daglig leder på Herjer MMA (Ny-oppstartet treningssenter)
Støttekontakt
Jeg er i fra Haugesund og har store ambisjoner med idretten min. Jeg brenner ikke bare for idretten
min, men også de verdiene den står for ydmykhet, gjensidig respekt og en sunn idrett.
Utfordringen i denne idretten er at du må til utlandet for å konkurrere. Det betyr at jeg er avhengig
av støtte, til reise og opphold, under internasjonale konkurranser.
Dette må jeg gjøre jevnlig for å kunne satse hundre prosent på min idrett, for å kunne nå mine store
mål og ikke minst for på sikt å kunne leve den.
Når det gjelder støtte fra sponsorer kan det være til enkelte konkurranser eller hele sesonger.
Det blir opp til en eventuell sponsor å vurdere.
Hva får dere igjen? Hva kan jeg tilby?





Reklame
o Media (Aviser, TV, Radio)
o Sosiale medier (Facebook, Snapchat, Instagram)
Logo på shorts, t-skjorte etc.
Selvforsvarskurs for ansatte
Foredrag om
o Min historie
o Kampsport vs næringsliv
Jeg kan etter nærmere avtale brukes i deres reklamekampanjer
o Vinner av Norges tøffeste på NRK. Gjennom det profilert i media, noe dere kan
utnytte til deres fordel.
Jeg er også selvfølgelig åpen for forslag fra dere, om dere måtte ha noen ønsker.
Erfaring
Jeg har allerede 5 kamper i MMA. (4 – 1 – 0) . Før jeg startet med MMA gikk jeg utallige kamper i
mange forskjellige kampsport grener som kickboksing, Thaiboksing, Grappling, Brasiliansk Jiu Jitsu og
Judo.
Jeg liker også å presse mine grenser utenom kampsport i den anledning vant jeg realityserien
”Norges tøffeste” på NRK og NRK 3. Jeg har også deltatt i elitegruppen på Vikingrace, der
jeg kom på 4. Plass. Samtidig vant jeg GiGass konkurransen i 2014.
Foredrag
Når det gjelder foredrag så har jeg litt forskjellig erfaring. Det som til nå har gitt meg mest er nok mit
foredrag “Tilbake til idrett” 2014 på tysværtunet (Unge som dropper ut av idrett).
Men jeg har også mange tanker og meninger om hvordan personer i næringslivet kan prestere bedre
ved å lære av oss som driver med kampsport.
(eks. sette seg mål å jobbe mot disse, tilstedeværelse, fokus, negative tanker, visualisering osv).
Landslaget
Jeg er en av Norges mest erfarne kampsportutøvere, trygg på meg selv om mine kunnskaper, men
samtidig åpen for å lære for å bli enda bedre. Der ligger forskjellen på de som blir gode og de som blir
best.
Jeg er også førstevalg i min vektklasse på landslaget. Det betyr at jeg er første valg for å presentere
Norge i EM og VM. Dette er jeg virkelig stolt av, det ligger ufattelig med arbeid bak dette, og jeg kan
ikke vente med å kjempe for gull med det norske flagget på drakten.
Som en av de mest aktive MMA utøveren på lokalt, representerer jeg Tysvær, Haugesund og Karmøy.
Mixed Martial Arts er verdens raskest voksende sport.
Herjer MMA
Det er mange grunner til at jeg har valgt å tatt fatt på den store utfordringen med å starte opp et
kampsportsenter. Jeg har hele livet hatt et brennende ønske om å hjelpe ungdom og kanskje spesielt
vanskeligstilt ungdom. På Herjer MMA kan jeg gjøre begge deler, samtidig som jeg følger min egen
drøm og er et godt eksempel for de unge som trener her.
Det er ikke til å stikke under en stol at det i samfunnet i dag er store problemer med anabole
steroider og andre narkotiske stoffer på treningssentre rundt om i landet. Derfor anser jeg det som
min viktigste mål med Herjer MMA å ta vare på ungdommen gjennom disiplin og gjensidig respekt,
samtidig som jeg lærer dem at de ikke behøver å putte i seg alle mulige stoffer for å kunne ta vare på
seg selv. Jeg vil ha slossing fra gata og inn på mitt senter og med disiplin og målsetninger for utøverne
så holder vi oss der!
Veien videre
Allerede 19 November skal jeg til Birmingham og kjempe om EM tittelen.
Mitt neste store mål er deretter VM Februar 2016 i Las Vegas. UFC som er verdens største MMA
organisasjon er det som har arrangementet.
"I know this might sound contradictory and I can't
really describe it... But when I am in a cage is
where I feel most free."
- Geir Kåre C. Nyland
Setningen over kan høres brutal ut. Men dette er noe av det jeg mener jeg kan bidra med inn mot
næringslivet. Råskap. Det betyr ikke at du skal fly rundt å være sinna hele dagen, men at du har
evnen til å slå på en bryter som gjør at du er tilstede og et hundre prosent fokusert når det det
gjelder. Akkurat her og akkurat nå.
Takk for din tid
Sender denne forespørselen til dere med håp om et samarbeid eventuelt et møte eller en telefon for
å diskutere et mulig samarbeid.
Mvh
Geir Kåre C. Nyland
Landslagsutøver
MMA
Norge
Kontaktinformasjon
Telefon:
E-post:
Adresse:
92806281
[email protected]
Vikjå 26, 4260 Torvastad
Ps. Se vedlagt liste for utvalgte linker til media.
Utvalgte linker til media.
Intervju med Cageside etter Landslagtryouts:
https://www.youtube.com/watch?v=XAyKYfY11Ts
Oppstart av Herjer MMA
http://www.h-avis.no/kampsport/sport/haugesund/her- skal-det-herjes/s/5-62-124652
Vinner av Norges tøffeste
http://www.nrk.no/rogaland/geir-kare-er-norges-toffeste-1.11351989
Norgestøffeste
http://www.vg.no/rampelys/tv/nrk-bommert-kaaret-feil-vinner-i-norges-toeffeste/a/10128247/
Vant Debut kampen
http://htv.no/video/26933/
http://tysver-bygdeblad.no/2014/02/16/nyland-en-skikkelig-fighter/
Info om meg
http://www.dnhk.no/geir-kaare-c-nyland
Før kamp
http://tvh.no/2015/05/09/vil-til-topps-i-verdens-raeste-idrett/
Fra serien i Haugesund Hopp i det
http://www.h-avis.no/tv/hopp-i-det-mma-3-0A5A8883.html
Informasjonsskriv til de folkevalgte i kommuner og fylkeskommunene i Agder og Rogaland.
1.oktober la forsvarssjefen frem sitt fagmilitære råd (FMR) for perioden 2016-2020.
Vi ser med bekymring på at Sjøheimevernet er foreslått nedlagt og at områdestrukturen skal
reduseres fra 42.000 til 30.000 mannskaper.
Arbeidsutvalget i HV-08 mener dette vil redusere forsvarsevnen sterkt i Agder og Rogaland.
Heimevernet har det territorielle ansvaret i Norge, både i by og land. Til dette får Heimevernet ca. 3 %
av forsvarsbudsjettet og har ca. 70 % av forsvarets personellressurser. HV har i dag 3.000 soldater i
Innsatsstyrken og 42.000 i HV-områdene. HV-08 har ca. 6.200 befal og soldater.
For en brøkdel av Forsvarsbudsjettet har samfunnet en styrke som er landsdekkende og stridsklar på
kort tid. Styrken kan også på kort tid støtte politiet ved terroraksjoner, og samfunnet for øvrig ved store
ulykker, naturkatastrofer, ettersøkinger, branner osv. Det siste er en beredskap som er gratis for det
sivile samfunnet.
Agder og Rogaland har mange viktige objekter som i en gitt situasjon må sikres. Den styrken HV-08 i
dag har til disposisjon er på et absolutt minimum for å kunne gjøre dette. Den burde vært styrket.
Hvis styrken totalt reduseres med 12000 personer, ca. 30 %, vil styrkene i mange distrikter reduseres
med en langt større prosentandel. Dette fordi styrken i Nord-Norge skal økes og områder nedover til
Trøndelag skal kunne ta imot og sikre allierte styrker som kommer til unnsetning.
Distriktene sør for Dovre må derfor antagelig ta hele reduksjonen på 12.000. I tillegg kommer det
antallet som Nord-Norge skal økes med. Reell nedtrekk sør for Dovre vil da bli godt over 12.000.
Det er ikke oppgitt hvor stort nedtrekket blir i de enkelte HV-distrikter, men ut fra det vi nå vet vil vi
anta at vi kan få en reduksjon på 50-65% i vårt distrikt. Beredskapen på sjøen forsvinner totalt.
For Agder og Rogaland vil det bety at resterende styrker må prioriteres rundt de største
befolkningskonsentrasjonene og de aller viktigste objektene. Det vil igjen bety at HV ikke vil være til
stede på land i indre Agder, store deler av kyststrekningen i Agder, Dalane og Ryfylke.
Dette er de områdene som har størst behov for organisert, lokal bistand ved terror og støtte til det
sivile samfunnet. For mange kommuner vil det bety en svekket kommunal beredskap.
Vi ber at dere som folkevalgte bringe våre betenkeligheter videre til Fylkesmannen,
Forsvarsdepartementet og de politiske partiene etter behandling i kommunestyrene.
Vi takker også for kopi av vedtak i kommunestyrene - Adresse:
Jens Sverre Knutsen, Risvegen 7, 4352 Kleppe, eller [email protected].
Link til Forsvarssjefens fagmilitære råd: https://forsvaret.no/fmr
Med hilsen
Jens Sverre Knutsen
Distriktsrådsleder
Lars Espeland
Nestleder
Nanna Finnes
Sekretær
Petter Pedersen
Landsrådsrepresentant
Administrativ oppfølgingav sakerbehandlet i formannskapet2015
SaksnummerTittel
Saksnr
Sendestil overordnet
utvalg
Frist for iverksetting Status/ Merknad
Tittel
1: innen 1. juni
og 3: innen
sommeren?
5: innen 12. mai
- satskst vsstyrer,2. BompåLiknes.3. Sakom
2 1. Godtgjørelsesreglement
rapporteringfra Barneverntil samarb.Partneremålages. 4. Sakom org.
Plasseringavkomuneoverlegenmå lages.5. Statuskommunereform.6.
Vedtakom arbeidmedøkonomiskinnsparingog saktil 12.mai
50
EVENTUELT
- FORMANNSKAPET
13.04.2015
90/15
EVENTUELT
- FORMANNSKAPET
16.06.2015
1. Nilsen:Flaggsaken.
Ordførervil følgeopp.2. Hansen:AsbjørnSunde
minneplankett.Rådmannengir status22.6.3.Thorheim:Interkommunalt
brannvesen.Rådmsvarte.Saki KSTi høst.
95/15
AVALDSNES
ALDERSHJEM
- FREMTIDIG
BRUK
Ny sakmåleggesfram når behoveter avklart,fortrinnsvis2015
REFERATLISTA
- FORMANNSKAPET
24.08.2015
Pkt5: Notat om EU-prosjekteroversendttil kontrollutvalgetihht vedtaki
formannskapet.Pkt7: Søknadfra Støttegruppenfor 22. juli - oversendt
rådmannenfor utarbeidelseavsak. Pkt8: Internasjonalskolei Haugesund.
Oversendtrådmannenfor saktil nestemøtei FSK.Pkt12: Samfsikkerhet.
Rådmannenskalsendebrevtil fylkesrådmannen.Pkt13:TV-aksjonen.
Bevilgningpå 60 000kronermå utbetalesog formidles.
120/15
121/15
EVENTUELT
- FORMANNSKAPET
24.08.2015
124/15
BUDSJETTOPPFØLGING
PR.AUGUST2015
X
1. Ordf:Bedtrådmannengi nytt FSKorienteringom barnevernog NAV.2.
Ordf: Bedtrådmannensenærmerepå brunsnegleproblematikk
ogevt tiltak.
3. Ordf:Avslutningfor KST16.10.4. Ordf:Folkevalgtopplæring
9 + 16.11.5.
Nesheim:Henstilltil rådmom å ta kontaktmednabokommfor utredningav
omklassifiseringavStorhallKarmøytil interkommunaltanlegg.6. Neshem:
Oversendelsetilrådmannenom kontaktmedfrivilligeom behovfor
matombringing.Intill annetforsvarlig/kvalitetssikrettilbud er på plass
fortsetter matombringingi kommunalregi.7. Storesund:Etterlyste
handlingsplanmot vold i nærerealisasjoner.Ordf og rådmsvarteat sakvil
komme.
Oversendelsesforslag
om organiseringavbarnevernet.Påminnelsetil
rådmannenom orienteringfra BarnevernogNAV
131/15
EVENTUELT
FORMANNSKAPET
26.10.2015
1. Knutsen:Oversendelse
til rådmannen- sakom barnehagesone4 Skeie
, 2.
Knutsen:Oversendelsesforslag
- ba om sakom endret vedtak
konkurranseutsetting,
3. Ordf orienterteom prosessbudsjettogøkplan,4.
Ordf opplysteom folkevalgtopplæring,5: Ordf opplysteom
kommunestruktur,6. Ordf orienterteom felleskstmøte26.nov
135/15
SALGAVHAUGESKOLE
- GNR/BNR128/6
Godkjentmedendringer.FSKskalgodkjenneendeligsalgssum.FSKønsker
oversiktoverkommunalebyggsomplanleggessolgt.
136/15
PLAN671 - KOMMUNEDELPLAN
FORFV47 VEAKROSSEN
- KRYSS
MED
E134,HELGANESVEGEN
Godkjentmedendringer.Formannskapetvil bli holdt orientert om
fremdrifteni planarbeidet.
EVENTUELT
FORMANNSKAPET
02.11.2015
1. Simonsen:KSFylkesmøte,2: Friestadø. presentertny organiseringpå et
org kart i nestemøte,3: Rådm:MinneplateA.Sundeer påplass.4: Ordf
orienterteom møteom kommunestruktur5. Ordf opplysteom ekstraord
møtei FSK17.11
138/15
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/1314-
10.9.2015
Høring - KVU for forsyning av økt kraftforbruk på Haugaland – utsatt høringsfrist
Olje- og energidepartementet viser til brev av 5. august om høringen av
konseptvalgutredningen for forsyningen av økt kraftforbruk på Haugalandet.
En rekke kommuner er berørt av de ulike konseptene for økt kraftforsyning som er utredet.
Sett i lys av at det er kommunevalg i september vil mulighetene for nye kommunestyrer til å
gå tilstrekkelig inn i saken være utfordrende. Departementet vil derfor utvide fristen for
fylkeskommunen og de berørte kommunenes høringsinnspill til 1. desember 2015.
Med hilsen
Tollef Taksdal (e.f.)
underdirektør
Tom Wiersdalen Karlsen
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
VISTA Analyse AS
Statnett SF
Norges vassdrags- og
energidirektorat
Postadresse
Postboks 8148 Dep
0033 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Akersgata 59
http://www.oed.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
977 161 630
Energi- og
vannressursavdelingen
Saksbehandler
Tom Wiersdalen
Karlsen
22246265
Adresseliste
Bokn kommune
Bømlo kommune
Etne kommune
Haugesund kommune
Hordaland fylkeskommune
Karmøy kommune
Kvinnherad kommune
Rogaland fylkeskommune
Sauda kommune
Stord kommune
Sveio kommune
Tysvær kommune
Vindafjord kommune
Side 2
Boknatunvegen 13
Rådhuset, Leirdalen 1
Postboks 54
Postboks 2160
Postboks 7900
Rådhuset
Rådhuset
Postboks 130
Postboks 44
Postboks 304
Postboks 40
Postboks 94
Rådhuset
5561
5430
5591
5504
5020
4250
5470
4001
4201
5402
5559
5575
5580
BOKN
BREMNES
ETNE
HAUGESUND
BERGEN
KOPERVIK
ROSENDAL
STAVANGER
SAUDA
STORD
SVEIO
AKSDAL
ØLEN
Etter liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/3929
11.11.2015
Høring – Forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og
omsorgstjenestene
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring en norsk offentlig utredning om
forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene, NOU
2015:11 "Med åpne kort." Utvalget, som har vært ledet av fylkeslege Helga Arianson, leverte
sin rapport 2. november d.å. Se lenke https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-201511/id2459861/
Regjeringen sier i plattformen; "Regjeringen vil etablere en permanent uavhengig
undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser." Utvalget har utredet en modell for dette
som et mindretall av utvalgets medlemmer støtter. Helse- og omsorgsdepartementet ber
høringsinstansene spesielt om å vurdere den foreslåtte modellen og lovforslaget knyttet til
dette.
Noen av de andre forslagene fra utvalget er:
• omorganisering og opprettelse av regionale tilsyn som får vedtakskompetanse.
• å lovfeste at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/
brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser - innen et døgn etter
hendelsen.
• at plikten til å melde i fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige hendelser
også skal gjelde for kommuner (ikke bare for spesialisthelsetjenesten).
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Helserettsavdelingen
Saksbehandler
Tjaarke Hopen
•
•
at pasienter/brukere/pårørende får rett til å melde fra om uønskede hendelser og varsle
om alvorlige hendelser.
at politiet skal underrette pårørende rutinemessig om at sak forelegges
tilsynsmyndighetene. Tilsynsmyndigheten får frist på 5 dager til å gi tilrådning til
politiet. Utvalget foreslår flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen.
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller
virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og
vil bli publisert.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. mars 2016.
Med vennlig hilsen
Kari Sønderland (e.f.)
ekspedisjonssjef
Tjaarke Hopen
fagdirektør
Side 2
Dokid
15098604
(15/396-103)
HØRINGER
AV FORSLAG
TIL
ENDRINGER
I
MOTORFERDSELLOVEN
OG
FORSKRIFT
FOR BRUK AV
MOTORKJØRETØY
I UTMARK
!SLAGTE VASSDRAG
OG PA
DIREKTORATET
Iht. adresseliste
3qb-1'03
51,b
000L
Trondheim, 29.10.2015
Deres ref.:
[Deres ref.]
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2015/11167
Saksbehandler:
Marit Johanne Birkeland
Horing av forslag til endringer i motorferdselloven
og forskrift for
bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - åpning for
catskiing
Klima- og miljødepartementet
har i brev av 26. oktober 2015 bedt Miljødirektoratet
om å utarbeide
et høringsbrev med forslag til endringer i reglene for motorferdsel i utmark slik at catskiing kan
tillates innenfor visse rammer.
I tråd med oppdraget sender Miljødirektoratet
med dette ut forslag til endringer i lov 10. juni 1977
nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift 15. mai 1988 nr 356 for
bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (nasjonal forskrift), som åpner for denne
aktiviteten.
Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør
forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista.
Høringsbrev og skjema for å gi tilbakemelding
finner du også på www.miljodirektoratet.no/under
høringer.
Det er også mulig å sende inn høringskommentarer
pr. e-post til [email protected]
eller per brev til
Miljødirektoratet,
postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e-post
referanse 2015/11167.
med vår
Høringsfrist er 18. desember 2015.
Miljødirektoratet gjør samtidig oppmerksom på at Klima- og miljødepartementet
har bedt
direktoratet om også å utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate bruk av el-sykkel i utmark
innenfor visse rammer. Et slikt høringsbrev vil sendes fra direktoratet om kort tid.
Postadresse: Postboks 5672, Stuppen, 7485 Trondheim I Telefon: 03400/73 58 05 00 I Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] I Internett: www.miljedirektoratet.no
I Organisasjonsnummer:
999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Grensesvingen 7, 0661 Oslo
1
MILJIIDIREKTORATET
1 Gjeldende rettog bakgrunnenforforslaget
Motorisert ferdsel i utmark er som hovedreget forbudt, jf. § 3 i motorferdselloven.
Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør imidlertid flere unntak fra forbudet. Unntakene
knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Det fremgår av motorferdsellovens forarbeider at
utgangspunktet for reguleringen av motorisert ferdsel i utmark er å begrense ferdselen til formål og
behov som har en aliment akseptert nytteverdi, og derved begrense unødvendig kjøring og
fornøyelseskjøring. Samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt
skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.
Forskrift for bruk av motorkjøretøyer
skjer til minst mulig
i utmark og på islagte vassdrag (nasjonal forskrift)
åpner for
eksempel for opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for
konkurranser, når det foretas av kommune, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter.
Denne tillatelsen åpner for selve opparbeidingen og prepareringen av løypene og eventuelte bakker,
og det forutsettes at dette gjøres for allmennheten. Bestemmelsen åpner ikke for persontransport
til gitte utgangspunkt for å kunne stå på ski ned igjen.
Kommunene har myndighet til å gi tillatelser til kjøring innen visse rammer. I nasjonal forskrift er
det gitt en unntaksbestemmelse som sier at kommunestyret kan gi tillatelser dersom søkeren
påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte.
En aktivitet som catskiing faller utenfor de formål kommunene i dag har adgang tit å dispensere for.
I Rundskriv T-1/96 har departementet presisert at aktiviteter som f.eks. snørekjøring ikke fyller
kravet i forskriften § 6 om «scerlig behov som ikke knytter seg til turkjøring».
Forskrift om tillatelse
til bruk av beltebil gir videre adgang til å gi tillatelse
til bruk av beltebil i
tilfeller der det tidligere har vært drevet rutetransport etter løyve i den tidligere samferdselsloven.
Denne adgangen begrenser seg i praksis til transport til et svært begrenset antall turisthytter.
Motorferdsel i utmark for fornøyelse har som hovedregel vært forbudt i Norge, men med unntak for
Nord-Troms og Finnmark som har hatt snøskuterløyper åpne for allmennheten. Våren 2015 vedtok
Stortinget å endre loven slik at kommunene kunne gis adgang til å planlegge løyper for kjøring med
snøskuter. Endring i motorferdselloven og nasjonal forskrift trådte i kraft fra og med 19. juni 2015.
Endringene innebærer at kommunene kan fastsette snøskuterløyper innenfor visse rammer.
Regelverket oppstiller krav til hvor løypene kan legges, hvilke hensyn som må tas, krav til utredning
og prosess.
Departementet
har i Prop. 35 L (2014-2015) Endringer i lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag
presisert at kommunene kun er gitt en hjemmel til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med
snøskuter, og at bestemmelsen ikke hjemler fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy som for
eksempel ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing).
Departementet viser til at catskiing har et annet formål enn bruk av snøskuter, og at slik aktivitet
trolig vit innebære ferdsel i områder der snøskuterløyper er uaktuelt, for eksempel i bratte
fjellsider på Vestlandet og i Nord-Norge. I proposisjonen viser departementet til at de vil sende på
høring et eget forslag om catskiing.
2
es MILJIIDIREKTORATET
Med bakgrunn i dette har departementet
gitt Miljødirektoratet
i oppdrag å utarbeide forslag til
regelverk, sende forslag til regelverksendringer på høring, samt sammenstille høringsuttalelser
utarbeide en titrådning til departementet. Klima- og miljødepartementet
ber direktoratet i
og
oppdragsbrevet om å høre både et forslag der catskiing avgrenses til eksisterende skisenter, og et
forslag der det ikke foreligger en slik begrensning.
Miljødirektoratet
fremmer derfor forslag til endringer i regelverket for motorisert ferdsel i utmark,
som åpner for slik aktivitet.
slik aktivitet.
Vi har ikke tatt stilling tit eventuelle andre regelverk som kan regulere
2 Forslagtil endringeri motorferdsellovenog forskriftfor bruk av
motorkjøretøyeri utmarkog på islagte vassdrag
En åpning for catskiing forutsetter
en endring i motorferdselloven.
utarbeidet forslag til endringer i motorferdselloven
utmark og på islagte vassdrag.
Direktoratet
har derfor
og forskrift om bruk av motorkjøretøyer
i
Miljødirektoratet
foreslår at det åpnes for catskiing ved at kommunene gis adgang til å fastsette
løyper som kan benyttes til slik bruk. Direktoratet foreslår at dette skjer etter samme prosess som
ved fastsetting av snøskuterløyper, og der regelverket gir de samme rammene med tanke på hvor
løypene kan legges og hvilke hensyn som skal tas. Selv om formålet med løypene er forskjellig
mener Miljødirektoratet at det er naturlig å legge til grunn de samme begrensninger for hvor
catskiing-løyper kan legges som for snøskuterløyper, og at løypene planlegges og forvaltes etter
samme prinsipper.
2.1
Hva menes med catskiing
Navnet catskiing kommer av at tråkkemaskiner blir kalt snowcat på engelsk, og hovedprinsippet i en
slik aktivitet er å bli transportert opp på fjellet med tråkkemaskin eller liknende, for så å kunne stå
på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker.
Direktoratet kjenner ikke til at det finnes en eksakt definisjon på begrepet catskiing, men vi legger
til grunn at formålet med aktiviteten er å bli transportert opp i fjellet for alpin skikjøring. Dette
som et alternativ til å bruke skiheis eller å gå opp selv. Bruk av tråkkemaskiner e.l. for å
transportere turister eller andre inn i fjellheimen for andre formål (kollektivtransport inn i fjellet)
faller utenfor definisjonen vi legger til grunn i denne høringen.
2.2
Lov om motorferdsel
i utmark
og vassdrag
Motorferdselloven § 4a, andre ledd, åpner i dag for at departementet kan gi kommunestyret, eller
annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper
for fornøyelseskjøring
med snøskuter på vinterføre.
Bestemmelsen er utformet som en forskriftshjemmel.
Departementet får myndighet til å gi
kommunene anledning til å fastsette løyper for kjøring med snøskuter. Bestemmelsen gir videre
3
is
MILJØDIREKTORATET
rammer for departementets forskriftskompetanse og kommunens planlegging, herunder
bestemmelser om hvor slike løyper kan legges og hvilke hensyn kommunene skal ta for å sikre
tilstrekkelig ivaretakelse av friluftsliv, naturmangfold mv.
Motorferdsettoven § 4a, andre tedd, omhandler i dag kun løyper for kjøring med snøskuter.
Miljødirektoratet
forestår at bestemmelsen tilføres et nytt ledd, som åpner for at departementet
forskrift også kan gi kommunene adgang til å fastsette løyper for catskiing.
Direktoratet
i
forestår at bestemmelsen tyder som følgende (endring i kursiv):
S 4 a. (Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag)
Motorkjøretøyer kan i utmark og på istagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt
av departementet.
Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret
bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette tøyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I
kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang tit i forskrift å tillate kjøring ut av tøypa
på istagt vann for å raste.
Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som
kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med
tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing).
Løypene skat ikke legges i verneområder, foreståtte verneområder eller nasjonate
villreinområder. Løypene skat ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve
terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre
ulemper for frituftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder,
tandskap, kutturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjerer og andre. Før fastsetting
av tøypene skal kommunen utrede virkningen tøypene vil ha for frituftsliv og naturmangfold i
influensområdet, samt kartlegge og verdsette frituftslivsområdene der løypene planlegges, og
vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftstivsområder i kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regter om løypene og kommunens saksbehandling,
herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre og tredje
ledd.
Nytt tredje tedd åpner for at departementet kan gi forskrift som åpner for at kommunene kan
fastsette løyper som kan benyttes til persontransport med tyngre beltekjøretøy for alpin skikjøring.
Departementet kan i slik forskrift gi nærmere regter om hvilke krav som gjelder for tøypene og om
prosessen kommunen skal følge når løypene fastsettes.
Med alpin skikjøring menes aktiviteter som stalåm, telemark, kjøring med brett mv. Bestemmelsen
åpner for å fastsette tøyper til områder utenfor preparerte alpinbakker som er egnet for stikt
formål.
Med «vinterføre» menes mark som er dekket av naturlig vintersnø. Hele løypa skal være dekket av
et bærende snøtag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket
av snø. Det er en forutsetning at aktiviteten utføres på et underlag som ikke gir markskade.
4
MILJØDIREKTORATET
Bestemmelsen avgrenser bruk av løypene til å gjelde tyngre beltekjøretøy. Med tyngre
beltekjøretøy menes tråkkemaskiner, beltevogner e.l. Tyngre beltekjøretøy er kjøretøy med
egenvekt over 400 kg, jf. skillet mellom beltebil og beltemotorsykkel i kjøretøyforskriften
§ 2-5.
Bruken av ordet -beltekjøretøy» innebærer at også beltegående motorvogner med konstruktiv
hastighet på 30 km/t eller mindre omfattes. Snøskutere eller ATV med belter vil imidlertid ikke
komme inn under definisjonen. Løyper for snøskuter må dermed fastsettes etter andre ledd.
2.3
Forskrift
for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag
Miljødirektoratet foreslår at det fastsettes en ny bestemmelse i forskrift om bruk av
motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, § 4 b, som åpner for fastsetting av løyper for
persontransport i forbindelse med alpin skikjøring. Direktoratet har fremmet to forslag til
bestemmelser, i henhold til oppdraget fra Klima- og miljødepartementet.
Forslag til bestemmelser sammenfaller i stor grad med forskriften § 4 a som omhandler fastsetting
av snøskuterløyper. Forslaget legger opp til at det er de samme rammer kommunene kan planlegge
løyper innenfor, og de samme kravene til prosess.
Ny § 4b - alternativ 1:
Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i
medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet
ledd.
Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette
løyper med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg for persontransport med tyngre beltekjøretøy
til utgangspunkter for olpin skikjøring (catskiing).
Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi
bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke
tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene vcere stengt om
våren etter 25. april. § 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende.
§ 4a, tredje til åttende ledd gjelder tilsvarende for fastsetting
forbindelse med alpin skikjøring.
av løyper for transport i
Bestemmelsen åpner for bruk av tråkkemaskiner, beltevogner o.l i fastsatte løyper, i samsvar med
de bestemmelser som kommunen gir til løypene. Det er en forutsetning at bruken er knyttet til
turist- og reiselivsnæring, det vil si at transporten skjer i tilknytning til ervervsvirksomhet i
reiselivsnæringa. Bestemmelsen åpner dermed ikke for at enkeltpersoner eller frivillige lag og
foreninger benytter løypene med motorkjøretøy.
Bestemmelsen slår videre fast at kommunen har myndighet til å fastsette løypene som transporten
etter første ledd skal foregå i. Formålet med løypene skal være å transportere personer opp i fjellet
for at de skal stå ned på alpinski, snøbrett eller lignende, og løypene må følgelig legges til områder
som er egnet for alpin skikjøring. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å fastsette løyper til andre
formåt, heller ikke for å fastsette løyper som utelukkende har som mål å transportere skiturister til
gode utgangspunkter for skiturer i fjellet. Kommunen har ingen plikt til å fastsette løyper.
5
MILJØDIREKTORATET
Som for snøskuterløyper fattes vedtaket i form av ei forskrift. Miljødirektoratet antar likevel at en
catskiing-løype, i motsetning til snøskuterløypene, i praksis ofte kun vil kunne vil benyttes av en
bestemt enkeltaktør eller gruppe aktører. Overfor disse vil vedtaket etter omstendighetene også
kunne være et enkeltvedtak. Dette innebærer i tilfelle at også bestemmelsene i forvaltningslovens
kapittel IV til VI får anvendelse overfor parten. Dette innebærer blant annet at den vedtaket
direkte gjelder får partsrettigheter i saken.
Med eksisterende alpinanlegg menes etablerte anlegg som drives uavhengig av catskiingvirksomheten. Det forutsettes at løypene starter i tilknytning tit alpinanlegget. En avgrensning til
eksisterende anlegg innebærer at det er et begrenset antall steder det kan være aktuelt å åpne for
slik aktivitet.
Løypene skal fastsettes i eget kart, som på en entydig og forståelig måte viser hvor løypene skalgå.
Kartet inngår i kommunens vedtak om løyper sammen med bestemmelser for bruken av løypene.
Når kart og bestemmelser er vedtatt skal løypene tegnes inn på kartet til kommuneplanens arealdel.
I likhet med snøskuterløyper kan også løyper for catskiing forstyrre dyrelivet, samt komme i konflikt
med reindriftshensyn. Løyper for catskiing vil komme i tillegg til snøskuterløyper, og kan øke
forstyrrelsen av dyrelivet ytterligere. I vårt forslag til bestemmelse har vi satt begrensninger for når
løypene kan brukes tilsvarende som for snøskuterløyper.
Bestemmelsen i forskriftens § 4a, tredje til åttende ledd, viser til krav til prosess og føringer for
hvor løypene kan legges.
Det er forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter som gjelder for kommunens utarbeidelse og
vedtakelsen av løypekart og bestemmelser om løyper. Forslaget skal sendes på høring som beskrevet
i plan- og bygningsloven § 11-14. Av kommunens vedtak skal det framgå hvordan innkomne
uttalelser til forstaget og konsekvensene av løypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken
betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering av de hensyn kommunen skal ta. Vedtaket
skal kunngjøres etter plan- og bygningsloven § 12-12 fjerde og femte ledd.
Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder.
Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep.
Videre plikter kommunen å ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen
skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og
kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. I likhet med prosessen for snøskuterløyper
må kommunen før forstag sendes på høring utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og
naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene
planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i
kommunen.
Løyper for catskiing vil skille seg fra vanlige snøskuterløyper ut fra at det først og fremst er i bratt
terreng løyper for catskiing er aktuelle. Løypene for catskiing vil typisk være i områder der det kan
være skredfare, og det krever derfor god kunnskap om snøforhold og skredfare. I planleggingenav
løypene er det viktig å vurdere potensialet for skredfare, og det anbefales at snøskredfaglig
ekspertise konsulteres før løypene fastsettes.
6
MILJØDIREKTORATET
I likhet med ved fastsetting av snøskuterløyper forutsettes det at grunneier samtykker før løyper
vedtas. Grunneier kan gi sitt samtykke på vilkår.
Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven
kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til
eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt,
organisasjoner hvis
interesser blir berørt av løypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. I den
grad vedtaket må anses som et enkeltvedtak overfor et alpinsenter eller lignende, vi også parten få
ktagerett.
Direktoratet viser for øvrig til merknader til nasjonal forskrift § 4a, som vil gjelde tilsvarende så
langt de passer. Merknader ligger på lovdata sammen med forskrift for bruk av motorkjøretøyer i
utmark og på islagte vassdrag.
Ny S 4b - alternativ
2:
Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i
medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet
ledd.
Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette
løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpin skikjøring
(catskiing).
Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret
bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk
tillatt etter 5. mai. 1sentral områder for kalving og flytting av rein skal løypene
våren etter 25. april. § 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende.
§ 4a, tredje til åttende ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper
forbindelse med alpin skikjøring.
skal i forskrift gi
av løypene er ikke
være stengt om
for transport i
Forskjellen mellom alternativ 1 og alternativ 2 er at adgangen til å åpne for catskiing i alternativ 1
er avgrenset til eksisterende alpinanlegg. Alternativ 2 innebærer at også andre områder kan tas i
bruk til slikt formål, forutsatt at det gjennomføres en prosess som regelverket fastsetter. Utover
dette viser vi til omtale av bestemmelsen under alternativ
I.
3 Samfunnsøkonomiskekonsekvenser knyttettil forslagene
Direktoratets forslag til bestemmelser vil i seg selv ikke bidra til å avgrense omfanget eller den
geografiske utbredelsen av catskiing-løyper i Norge. Hvilket omfang catskiing vil kunne få i Norge
henger blant annet sammen med hvor populær aktiviteten blir, hvor mye det koster å etablere slike
titbud, samt hvordan kommunene vil komme til å praktisere regelverket. Fordi alle disse faktorene
er preget av usikkerhet, er det vanskelig å si noe konkret om hvor stort omfang catskiing kan få i
Norge. Eksisterende alpinanlegg har trolig både kompetanse, tråkkemaskiner og annet utstyr som
trengs for å utvide sitt anlegg til også å omfatte tilbud om catskiing. For alpinanlegg som ligger ved
fjell som er egnet for slik aktivitet er terskelen derfor trolig lav for etablering av slike tilbud.
7
MILJØDIREKTORATET
Utenfor etablerte anlegg er terskelen trolig noe større, men vi mener det er grunn til å anta at
kostnadene ved å starte opp slike tilbud kan være moderate også her. Moderate
etableringskostnader kombinert med mulig høy betalingsvillighet for catskiing kan skape grunnlag
for lønnsom drift en rekke steder i Norge. Det kan derfor ikke utelukkes at det søkes etablert mange
løyper for catskiing og at omfanget av aktiviteten
potensielt vil kunne bli stort.
Generelt vil åpning for catskiing kunne medføre fordeter for samfunnet ved at reiselivsbedrifter og
alpinsentre kan tilby denne tjenesten og dermed dekke behovet tit den gruppen skikjørere som
etterspør denne aktiviteten. Dette kan skape grunntag for økt inntjening blant lokale turist- og
reiselivsbedrifter. På den annen side vil åpning for catskiing kunne medføre utemper for andre
grupper i samfunnet ved at mer motorisert ferdsel i fjellet fører til økt ferdsel, støy, eksostukt m.v.
i naturområder som kan være viktige for naturmangfold og/eller utøvere av andre former for
frituftstiv. Økt motorisert ferdsel i fjellet kan også komme i konflikt med andre former for
naturbasert reiseliv, der kvaliteter som stilthet, ro og uberørthet er viktige, som for eksempel
guidede skiturer e.l. Økt motorisert ferdsel i utmark kan således bidra til redusert inntjening blant
turist- og reiselivsbedrifter som lever av å tilby slike kvaliteter til kundene. Økt ferdsel i krevende
fjellterreng vil også kunne påvirke antallet utykker i fjellet. Ulykker og redningsaksjoner i fjellet
medfører potensiett store samfunnsmessige kostnader og bør vurderes nærmere i sammenheng med
fastsetting av tøyper for catskiing.
I forstaget legges det opp til at kommunene får ansvar for utredning og aweining av konsekvenser
ved etablering av tøyper for catskiing, og før vedtak må kommunen veie ulike hensyn opp mot
hverandre. Fjellområder som kan bli poputære destinasjoner for catskiing representerer ofte viktige
fellesgodeverdier ut over den verdiskapingen de potensielt gir for lokate reiselivsbedrifter eller for
enkeltkommuner. Foruten at fjellområder kan være attraktive rekreasjonsområder for flere enn
innbyggerne i en bestemt kommune, tillegger mange mennesker det også verdi å vite at
naturområder er fri for motorisert ferdsel, uten at de selv har intensjoner om å bruke området i dag
eller i fremtiden (ikke-bruksverdi). En hensiktsmessig forvaltning av fellesgodene som fjellene våre
representerer fordrer derfor at den enkelte kommune er bevisst at også innbyggere utenfor
kommunegrensen kan ha preferanser for hvorvidt det skal åpnes for catskiing, eventuelt i hvitke
områder og i hvilket omfang denne aktiviteten bør tillates.
Mens bedrifter som ønsker å etablere catskiingtraseer er klart definert,
godt organisert og kan
jobbe måtrettet for sin sak, er det gjerne slik at de mange som driver med andre former for
rekreasjon og frituftstiv bare i mindre grad er samordnet i å fremme sine syn i enkeltsaker. Fordi de
mange som representerer de allmenne interessene kan være vanskelig å identifisere (fordi de er
dårtig organisert) kan det være krevende for kommunene å få begrep an omfanget av
samfunnskostnadene ved å åpne for catskiing. Hensynet tit ivaretakelse av natur- og
friluftsinteressene til innbyggere som bor både i og utenfor kommunegrensen stiller følgelig krav til
at vertskommunen ivaretar disse hensynene når de skal vurdere søknader om etablering av tøyper
for catskiing.
En åpning for catskiing innebærer åpning for en ny motorisert aktivitet i norske fjell. Dette reiser
problemstillinger knyttet til vurdering av den samtede belastning som tøyper for catskiing,
snøskutertøyper og annen motorisert ferdsel vit ha for naturmangfoldet og friluftstivsinteressene.
Regelverket for etablering av løyper for catskiing bygger på de samme prinsipper som ved
8
MILJØDIREKTORATET
fastsetting av snøskuterløyper. Ettersom regelverket for snøskuterløyper kui har hatt virkning i kort
tid har direktoratet ikke grunnlag for å si noe om kommunenes erfaringer med disse prosessene, og
heller ikke hvordan hensynet til den samlede belastningen på tvers av kommunegrenser er ivaretatt.
Det er derfor usikkerhet knyttet til hvordan kommunens planlegging av løyper fungerer i praksis.
Miljødirektoratet
ønsker tilbakemelding
på forslaget om å åpne for catskiing.
Vi ber særlig om
tilbakemelding på om utformingen av bestemmelsene i tilstrekkelig grad balanserer ønsket om å
åpne for catskiing med hensynet til ivaretakelse av naturmangfoldet og de øvrige fellesgodeverdiene
som norske fjellområder representerer. Miljødirektoratet
ber videre om høringsinnspill som bidrar
tit å kaste lys over usikkerheten omkring mulig omfang, samfunnskostnader og samlet
miljøbelastning under de to alternativene modellene for åpning.
4
Økonomisk og administrativekonsekvenser
De foreslåtte endringene vil innebærer økte administrative kostnader for kommunene som ønsker å
gjennomføre prosess for fastsetting av løyper for catskiing. Det er likevel opp til den enkelte
kommune om den ønsker å fastsette slike løyper. Direktoratet legger til grunn at det gjerne vil være
private som fremmer forslag om løyper, herunder sørger for nødvendige undersøkelser og
utredninger. Forslaget kan også innebære merarbeid hos fylkesmennene med behandling og
oppfølging av forslag fra kommunene.
5 Samletfremstilling av endringsforslagene
Ilov 10. juni
1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endrirger:
§ 4 a. skal lyde:
§ 4 a. (Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag)
Motorkjøretøyer
av departementet.
kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt
Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret
bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøskuter på vinterføre. I
kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa
på islagt vann for å raste.
Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som
kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med
tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkt for alpin skikjøring (catskiing).
Løypene skal ikke legges i verneområde, foreståtte verneområder eller nasjonale
villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller utempe for reindriften eller kreve
terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre
ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder,
landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting
av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for frituftsliv og naturmangfold i
9
MILJØDIREKTORATET
influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og
vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling,
herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre og tredje
ledd.
I forskrift
15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag gjøres
følgende endringer:
Ny § 4b. skal lyde
Alternativ 1:
Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt i
medhold av bestemmelsen her, innenfor de rommer som følger av kommunens forskrift etter annet
ledd.
Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette
løyper med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg for persontransport med tyngre beltekjøretøy
til utgangspunkter for alpinskikjøring (catskiing).
Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi
bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypere er ikke
tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om
våren etter 25. april. § 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende.
S 4a, tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende for fastsetting av løyper for transport av
skikjørere.
Eller
Alternativ
2:
Tyngre beltekjøretøy kan i turist- og reiselivsnæring brukes på vinterføre i løyper fastsatt
i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter
annet ledd.
Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette
løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy til utgangspunkter for alpin skikjøring
(catskiing).
Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi
bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Bruk av løypene er ikke
tillatt etter 5. mai. I sentral områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om
våren etter 25. april.
9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende.
4a, tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende for fastsetting
av løyper for transport av
skikjørere.
10
MILJØ-
DIREKTORATET
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Berit Lein
avdelingsdirektør
Terje Qvam
seksjonsteder
Adresseliste:
Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Alpinanleggenes landsforening
Bad, park og idrett
De alpine redningsgruppene
Den norske turistforeningen
Finnmarkseiendommen
Foreningen Fjellfanten
Framtiden i våre hender
Friluftsrådenes landsforbund
Greenpeace Norge
Innovasjon Norge
Kommunesektorens organisasjon
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
NHO Reiseliv
Norges Bondelag
Norges fjellstyresamband
Norges hyttelag
Norges hytteforbund
Norges Idrettsforbund og olympiske komite
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Røde Kors
Norges Skiforbund
Norges Skogeierforbund
Norges vassdrag og energidirektorat
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norske Reindriftssamers landsforbund
Norske tindevegledere (NORTIND)
Norsk allmenningsforbund
Norsk folkehjelp
Norsk friluftsliv
11
MILJIIDIREKTORATET
Norskog
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Regjeringsadvokaten
Landbruksdirektoratet
SABIMA
Sametinget
Statskog SF
Utmarkskommunenes
Vegdirektoratet
Verneområdestyrene
Villreinnemndene
Villreinrådet i Norge
Virke
WWF-Norge
økokrim
sammenslutning
12
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/3922 1
04.11.2015
Høring - "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering"
24. juni 2015 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan grad av
alvorlighet skal vurderes i prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten.
Arbeidsgruppen leverte sin rapport 1. november 2015. Rapporten vil være et grunnlag for
stortingsmeldingen om prioritering som skal legges fram i løpet av 2016. Rapporten sendes
på høring med høringsfrist 18. desember 2015.
Rapporten er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets nettside:
https://www.regjeringen.no/id2460080
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
våre nettsider: https://www.regjeringen.no/id2460069.
Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg.
Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater
eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Postadresse
Besøksadresse
[email protected]
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Saksbehandler
Iselin Syversen
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og
vil bli publisert.
Spørsmål rettes til seniorrådgiver Iselin Dahlen Syversen på epost: [email protected].
Liste over høringsinstansene er vedlagt.
Med vennlig hilsen
Are Forbord e.f
avdelingsdirektør
Iselin Dahlen Syversen
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Side 2
Etter høringsliste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/5378-1
02.11.15
Forslag om opphevelse av lov om fiendegods o.a. og enkelte andre lover, samt endringer
i sjøloven
Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forsalg om opphevelse av tre
lover:
- Lov 22. mars 1946 nr. 4 om fiendegods o.a.
- Lov 28. juni nr. 3 1952 om avgift på bygge- og entreprenørvirksomhet til dekning av utgifter
til byggeforskning og geoteknisk forskning.
- Lov 23. mars 1956 nr. 1 om forbud mot å betinge forkjøpsrett vedkommende fisk eller
fiskeprodukter.
Departementet foreslår videre to mindre endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(Sjøloven).
Frist for å sende høringssvar er 14. desember 2015
Les og svar på høringen her: www.regjeringen.no/id2459855.
Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes digitalt
ved å bruke skjemaet for høringssvar på ww.regjeringen.no.
Med hilsen
Hans Jørgen Blomseth (e.f.)
prosjektleder
Postadresse
Postboks 8090 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Kongens gate 8
www.nfd.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org.nr.
912 660 680
Næringspolitisk avdeling
Saksbehandler
Martine WerringWestly
22246394
Martine Werring-Westly
rådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Side 2
Etter liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/3753
30.10.2015
Høringsbrev – Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten
Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om forskrift om styringssystem i
helse- og omsorgstjenesten. Forskriften stiller krav til styring og ledelse i helse- og
omsorgstjenesten.
For å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste og for å kunne gi pasienter og
brukere et enda bedre tilbud, er det nødvendig at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten
har styringssystem som bidrar til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Det foreslås at ny forskrift erstatter dagens forskrift om internkontroll i helse- og
omsorgstjenesten, men at det skal gå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og
naturlig del av virksomhetenes styringssystem. Det nærmere innholdet i hvilke krav som
omfattes av styringssystemet og hvor ansvaret for å oppfylle plikten ligger, utdypes nærmere i
forskriften. Lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og
brukersikkerhet utdypes også.
I høringsnotatet presenteres også en skisse av tre ulike modeller for hvordan en eventuell
kvalitetssertifiseringsordning for norske sykehus kan utformes.
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Helserettsavdelingen
Saksbehandler
Tjaarke Hopen
Ny løsning for høringssvar
Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på
våre nettsider: https://www.regjeringen.no/id2459663. Høringsinstansene kan registrere seg,
mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten
å registrere seg.
Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller
virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l.
Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og
vil bli publisert.
Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. februar 2016.
Med vennlig hilsen
Kari Sønderland (e.f.)
ekspedisjonssjef
Tjaarke Hopen
fagdirektør
Side 2
Se høringsliste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/3811-
10.2015
Høring - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv.
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i regelverket
for helseberedskapen.
I høringsnotatet foreslås en presisering av kravene til kommunenes beredskap for miljørettet
helsevern. Formålet er å sikre en bedre beredskap ved miljøhendelser som kan ha
konsekvenser for liv og helse. Forslagene følger opp erfaringsrapporten fra DSB etter Vest
Tank-ulykken, folkehelseloven §§ 28 og 29 og Seveso III-direktivet (2012/18/EU). Det
foreslås at forskrift om miljørettet helsevern stiller nærmere krav til kommunenes ROSanalyse, plikt til å vurdere kapasitet og kompetanse til å håndtere mulige hendelser, og plikt til
å innhente bistand ved behov. Folkehelseinstituttet har etter folkehelseloven § 25 plikt til å
bistå kommuner ved eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. Det foreslås at kommunene
får plikt til å varsle Folkehelsinstituttet ved helsetrusler som er uvanlig eller uventet for tid og
sted, kan forårsake vesentlig sykdom eller død, eller har rask og ukontrollert
sykdomsspredning.
Høringsnotatet inneholder også et forslag om beredskapsregistre. Forslaget til lovendring vil
gjøre det mulig å etablere beredskapsregistre med helseopplysninger raskt. Beredskapsregistre
skal kunne etableres der det er nødvendig å systematisere helseopplysninger for å få oversikt
over og kunnskap for iverksetting av tiltak i en beredskapssituasjon.
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Teatergt. 9
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Folkehelseavdelingen
Saksbehandler
Ragnhild Spigseth
22 24 87 07
Hendelser og helsetrusler kjenner ikke landegrenser. Norge tar del i blant annet WHOs
Internasjonale helsereglement IHR som omfatter alle typer helsetrusler uavhengig av årsak.
Det er behov for å endre forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av
betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) for å inkludere hendelser som har
andre årsaker enn smittsomme sykdommer. Det foreslås også at Europaparlaments- og
rådsbeslutning 1082/2013/EU innarbeides i IHR-forskriften.
Departementet foreslår videre endringer i regelverket som kan sikre beredskapen mot Middle
East Respiratory Syndrome (MERS). Dette er en ny alvorlig systemisk sykdom som foreslås
tatt inn i melde- og varslingssystemet MSIS, og som en allmennfarlig smittsom sykdom etter
smittevernloven.
Høringsfrist
Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis
digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste
opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan
avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med
mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon.
Høringsbrevet finner du her: https://www.regjeringen.no/id2459300.
Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og
eventuelt andre aktører dersom disse mangler på høringslisten.
Høringsfrist er 25. januar 2016.
Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til fagdirektør Ragnhild Spigseth på
e-post [email protected] eller telefon 22 24 87 07.
Med vennlig hilsen
Elin Anglevik (e.f.)
avdelingsdirektør
Ragnhild Spigseth
fagdirektør
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Vedlegg:
Høringsnotat
Liste over høringsinstanser
Side 2
FYLKESRÅDMANNEN
Fylkesrådmannen
Høringsinstansene
21.10.2015
Deres ref.:
Saksbehandler. Ingvild Vikse Johansen
Saksnr. 14/11429-21
Løpenr. 63592/15
Arkivnr. 130 &37
REGIONAL PLANSTRATEGI FOR ROGALAND 2017 – 2020
OFFENTLIG HØRING OG ETTERSYN
Etter vedtak i fylkesutvalgets møte 13.oktober 2015 (FU-sak 184/15) legges Regional
planstrategi for Rogaland 2017-2020 ut til offentlig høring og ettersyn.
Forslag til Regional planstrategi for Rogaland 2017-2020
Regional planstrategi er et politisk styringsdokument som, ifølge plan- og bygningslovens
§ 7-1, skal utarbeides minst en gang for hver valgperiode. Strategien vil være et sentralt
styringsverktøy for fylkeskommunen i perioden 2017 – 2020.
Statlige organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det
videre planarbeidet i regionen, jf § 7-2.
I høringsforslaget som er vedlagt beskrives samfunnsmessige utfordringer og regionale
utviklingstrekk i Rogaland. Strategien beskriver hvilke planer som skal revideres og/eller
utvikles i perioden, samt hvilke områder som vil bli prioritert og fulgt opp gjennom
planfaglig veiledning og regionalt utviklingsarbeid.
Kunnskapsgrunnlaget
Rapporten «Samfunnsutfordringer i Rogaland» oppsummerer kunnskapsgrunnlaget for
regional planstrategi 2017-2020. Den er basert på en rekke kilder, blant annet regionale
utviklingstrekk for Rogaland 2015 og en attraktivitetsanalyse for fylket.
I tillegg til dette er det gjennomført en omfattende ekstern medvirkningsprosess. Her har
aktører fra kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og regionale statlige
virksomheter gitt innspill til hvilke samfunnsutfordringer i Rogaland som bør prioriteres
gjennom videre regional planlegging. Det er også gjennomført en intern
medvirkningsprosess i fylkeskommunen.
Alle relevante dokumenter kan lastes ned fra:
http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Regionalplan/Regional-planstrategi/Regional-planstrategi
Standardbrev for melding om vedtak.
Postadresse:
Postboks 130, Sentrum
4001 Stavanger
Telefon
51 51 66 00
Høringsfrist
Høringsfristen er 5. januar 2016. Skriftlige innspill sendes til Rogaland fylkeskommune,
postboks 130, 4001 eller e-post [email protected].
Velkommen til konferanse 11.desember om lokalt planstrategiarbeid
Fylkesrådmannen vil videre benytte anledningen til å ønske høringsinstansene velkommen
til konferanse fredag 11.desember 2015. Her vil hovedtrekkene i regional planstrategi bli
presentert. Det vil også være andre relevante innlegg for det lokale planstrategiarbeidet.
Program for dagen ligger vedlagt og påmelding gjøres på våre nettsider:
www.rogfk.no/arrangementer
Med hilsen
Trond Nerdal
fylkesrådmann
Christine Haver
regionalplansjef
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.
Vedlegg:
1. Forslag til regional planstrategi for Rogaland 2017-2020
2. Saksprotokoll fra fylkesutvalgets møte 13.oktober
3. Konferanseprogram fredag 11.desember
DokId
97)
15094278
(15/396-
HØRING PA REVISJON
AV
FORSKRIFT
AV 08 03 0,, OM
JFAKKT
IS
FELONG
,ANGST OG
E PA STATALLMENNING
MILJODIREKTORATET
iht. adressetiste
Trondheim,
Deres ref.:
[Deres ref.]
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2015/10586
12.10.2015
Saksbehandler:
Arild Sørensen
Høring på revisjon av forskrift av 8. mars 2004 om jakt,
felling, fangst og fiske på statsallmenning.
Miljødirektoratet
sender med dette ut forstag tit endring i forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling,
fangst og fiske i statsaRmenning. Forskriften er hjemlet i fjellovens § 25, § 26 og § 29.
Forskriftsendringen tar primært sikte på forstag til justering av maksimalpriser for jakt og fiske i
statsaltmenning gjeldende fra 31. mars 2016 frem til 31. mars 2021. Det høres også på forslag til
endring i regler om påbudte korttyper og rapporteringsrutiner
ved fjellstyrets prisfastsetting.
Forstag til nye priser for jakt og fiske følger av vedlagte forstag til ny § 13.
Høringsdokumentene og skjema for å gi tilbakemelding
http://www.mitjodirektoratet.no/
under høringer.
finner du på
Det er også mulig å sende inn høringskommentarer pr. brev til Miljødirektoratet,
postboks 5672
Stuppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet med vår referanse 2015/10586.
Vi må be om at fjellstyrene sender sine uttalelser til Norges Fjellstyresamband innen 1. desember
2015.
Høringsfristen er 15.12.2014.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet
er elektronisk
godkjent
og har derfor ingen signatur
Terje Qvam
Arild Sørensen
seksjonsteder
seniorrådgiver
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim I Telefon: 03400/73 58 05 00 I Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected]
www.miljødirektoratet.no
I Organisasjonsnummer:
999 601 391
I Internett:
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Grensesvingen 7, 0661 Oslo
1
MILJIIDIREKTORATET
Høringsdokumenter:
Høringsnotat —forslag til endringer i forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske i
statsallmenning.
Forslag til forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning.
Høringsinstanser:
Adresseliste:
Norges Fjellstyresamband, Stortingsgt. 30, 0161 OSLO
Samtlige fjellstyrer
Samtlige kommuner, unntatt kommuner i Nordland, Troms og Finnmark
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Alle villreinnemndene
Alte vittreinutvalg
Norges Bondelag, postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO
Norges Skogeierforbund, postboks 1438, Vika, 0115 OSLO
Statskog SF, postboks 63, Sentrum, 7801 NAMSOS
Landbruks- og matdepartementet,
postboks 8007 Dep. 0030 OSLO
Reindriftsforvattningen,
Markaveien 14, 9510 ALTA
Sametinget, postboks 144, 9735 KARASJOK
Villreinrådet,
Øystein Landsgård, 3630 RØDBERG
Samenes Landsforbund, Indrehovdevegen 176, 6160 HOVDBYGDA
Norske Samers Riksforbund, postboks 6832 St. Otavs plass, 0130 OSLO
Norges Jeger og Fiskerforbund, postboks 94, 1378 NESBRU
Den Norske Turistforening, Youngstorget 1, 0181 OSLO
Dyrebeskyttelsen Norge, Konows gate 5, 0192 OSLO
Finnmarkseiendommen,
postboks 133, 9811 VADSØ
Norsk Friluftsliv
Nedre Stottsgate 25, 0157 OSLO
Utmarkskommunenes sammenstutning, Postboks 1148 Sentrum, 0104 OSLO
Jegernes interesseorganisasjon,
[email protected]
,
2
Iht. liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/3774-
26.10.2015
Høring om implementering av tobakksproduktdirektivet (2014/40/EF)
Forslag til endringer i tobakksskadeloven
Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i
tobakksskadeloven for å implementere det nye tobakksproduktdirektivet 2014/40/EF.
Direktiv ble vedtatt i EU 3. april 2014, og erstatter direktiv 2001/37/EF. Det medfører både
revisjon av eksisterende regelverk samt regulering av nye områder.
Departementet foreslår i dette høringsnotatet en ny regulering av elektroniske sigaretter (esigaretter). Import og salg av e-sigaretter med nikotin er i dag forbudt i Norge. Forslaget som
sendes på høring vil innebære en ny regulering av elektroniske sigaretter som vil bety at disse
lovlig kan omsettes på det norske markedet.
Direktivet medfører i tillegg behov for endringer i bestemmelsene om helseadvarsler på
pakningen da EU har vedtatt nye og større bildeadvarsler. Tekstadvarsel for røykfri tobakk er
delvis endret og skal nå stå på begge sider av pakningen. I tillegg inneholder direktivet et nytt
forbud mot smakstilsetninger i sigaretter og rulletobakk. Det er også et forbud mot tilsetninger
som gir inntrykk av helsemessige fordeler eller har fargeegenskaper, samt merking av
villedende elementer på pakningene. Dette forbudet gjelder alle tobakksvarer og e-sigaretter.
Direktivet setter også nye krav til ingrediens- og utslippsrapportering. For urtebaserte
røykeprodukter setter direktivet nå krav til helseadvarsler og ingrediensrapportering. For nye
tobakksprodukter som i dag er forbudt å omsette i Norge foreslås det innført en
godkjenningsordning på bakgrunn av direktivets krav.
Høringen inneholder også forslag til regulering av grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer
og elektroniske sigaretter til forbrukere basert på direktivets krav til dette. EU har utarbeidet
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Besøksadresse
Einar Gerhardsens plass 3
www.hod.dep.no
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Folkehelseavdelingen
Saksbehandler
Katrine S. Edvardsen
Espantaleón
22 24 84 51
et felles regelverk for å begrense at slikt salg medfører brudd på tobakkslovgivningens krav,
at mindreårige får tilgang til tobakk og ulovlig handel med tobakk.
Forslag om at tobakksimitasjoner i form av godteri mv. unntas fra oppstillingsforbudet og
aldersgrensen er også del av høringen.
Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis
digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste
opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan
avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med
mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon.
Høringen finner du her: https://www.regjeringen.no/id2458896
Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og
ev. andre aktører dersom disse mangler på høringslisten.
Høringsfrist er 18. januar 2016.
Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til seniorrådgiver Katrine S. Edvardsen
Espantaleón, e-post: [email protected] eller tlf. 22 24 84 51.
Med vennlig hilsen
Elin Anglevik (e.f.)
avdelingsdirektør
Katrine S. Edvardsen Espantaleón
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Side 2
Fra: "Nils Kristian Grønvik" <[email protected]>
Til: [email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], "krodsherad kommune"
<[email protected]>, "Miljoenheten Postmottak"
<[email protected]>, [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], post@vestre-
toten.kommune.no, [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], "postmottak fjaler"
<[email protected]>, "postmottak hyllestad"
<[email protected]>, [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], [email protected], [email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected],
[email protected], [email protected], "sande kommune"
<[email protected]>, [email protected],
[email protected], [email protected], "skien
postmottak" <[email protected]>,
[email protected], "tk postmottak"
<[email protected]>, "trondheim-byarkiv postmottak" <[email protected]>, [email protected]
Sendt: 21. oktober 2015 10:49:46
Emne: Høring på retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive
arter
Miljødirektoratet har sendt på høring retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om
sensitive arter.
Høringsdokumentene er tilgjengelig på:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Naturmangfold/Foreslar-retningslinjer-forhandtering-av-stedfestet-informasjon-om-sensitive-arter-201510221/
Høringsfrist er 1. desember 2015.
Med hilsen
Nils Kristian Grønvik
Seniorrådgiver/jurist, viltseksjonen
Miljødirektoratet i Trondheim
Telefon: 03400 / 73 58 05 00
Nett: www.miljødirektoratet.no - www.miljøstatus.no
SAKSPROTOKOLL
REFERATLISTA FORMANNSKAPET 23.11.2015
Formannskapet behandlet saken den 23.11.2015, saksnr. 150/15
Behandling:
Referatsakene ble enstemmig tatt til etterretning.
Under pkt 7. Innkomne høringer bemerket formannskapet at de ønsket å få en vurdering og forslag
til høringsuttalelse til pkt 1 Utvidet høringsfrist for konseptvalgutredningen - SKL-ringen til neste
møte 30.11.2015. Knutsen (KrF) bemerket til pkt 8. Regional planstrategi for Rogaland 2017 - 2020 til
offentlig høring og ettersyn at Karmøy kommune må merke seg fristene for å gi uttalelse. Karmøy
kommune bør være en pådriver i prosessen og ta initiativ overfor nabokommuner. Ordfører
opplyste om at det vil bli orientert om dette på ekstraordinært formannskapsmøte 15.12.
Vedtak:
1. Møteprotokoll fra eldrerådet 03.11.2015
Til etterretning.
2. Møteprotokoll fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av 03.11.2015
Til etterretning.
3. Notat fra kemneren m/ vedlegg: Skatteinngang per oktober 2015
Til etterretning.
4. Brev fra landslagsutøver MMA Geir Kåre C. Nyland: Forespørsel om samarbeid
Til etterretning.
5. Informasjonsskriv fra Distriktsrådet i Heimeverndistrikt 08 til de folkevalgte i kommuner og
fylkeskommunene i Agder og Rogaland
Til etterretning.
6. Rapport – administrativ oppfølging av politiske saker: Oversikt over status for saker
behandlet i formannskapet 2015
Til etterretning.
7. Innkomne høringer:
1. Utvidet høringsfrist for konseptvalgutredningen - SKL-ringen
2. Høring – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene
3. Høringer av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av
motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag åpning for catskiing
4. Høring - På ramme alvor - alvorlighet og prioriteringer
5. Høring - Forslag om opphevelse av lov om fiendegods o.a. og enkelte andre lover, samt
endringer i sjøloven
6. Høring - Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten
7. Høringsbrev - Helseberedskap ved miljø- og kjemikaliehendelser mv.
8. Regional planstrategi for Rogaland 2017 - 2020 til offentlig høring og ettersyn
9. Høring på revisjon av forskrift av 08.03.04 om jakt, felling, fangst og fiske på
statallmenning
10. Høring om implementering av tobakksdirektivet (2014/40/EF)
11. Høring på retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter
Til etterretning.