Sak 51-15 Utviklingsplan Ahus 2015-2030

Saksredegjørelse
1. Introduksjon
På oppdrag fra styret har Akershus universitetssykehus HF startet arbeidet med en
utviklingsplan for foretaket. Utviklingsplanen skal gi grunnlag for et kvalitetsmessig godt
spesialisthelsetjenestetilbud for den hurtig voksende befolkningen i Akershus sykehusområde
fram mot 2030. Samtidig skal den understøtte utvikling av sterke fag- og forskningsmiljøer,
utdanningstilbud av høy kvalitet og økonomisk bæreevne for foretaket.
Planen blir, i henhold til prosjektdirektivet (vedlegg 1), utformet i tråd med Helsedirektoratets
veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS-1369). Den virksomhetsmessige delen
av utviklingsplanen skal være et frittstående, strategisk dokument som omfatter helseforetakets
primære virksomhetsområder; klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikkemedisinske servicetjenester. Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skal bygge på
den virksomhetsmessige. I utviklingsplanen knyttes virksomhets- og bygningsmessig plan
sammen til en helhetlig plan som skal vise hvordan endringer i virksomheten stiller krav til
utvikling av bygningsmassen i helseforetaket. Det skal vises hvordan ulike virksomhetsmessige
og bygningsmessige tiltak kan gjøre det mulig å løse Akershus universitetssykehus HF sine
aktuelle og fremtidige behov.
I Oppdrag og bestilling for 2015 spesifiserer HSØ at Akershus universitetssykehus HF skal
legge SINTEFs framskrivingsmetodikk til grunn for utviklingsplaner og utbyggingsprosjekter. Det
virksomhets- og bygningsmessige utviklingsbildet som blir tegnet skal operasjonalisere interne
planer og strategier (som “Strategisk plan 2012-16 for Akershus universitetssykehus” (Ahus
2011), “Forskningsstrategi 2012-2016” (Ahus 2012a), “Helhetsplan arealdisponering Ahus,
område Nordbyhagen” (Ahus 2012b), idefasedokument for “Prosjekt nytt bygg psykisk
helsevern NBH” (Ahus 2013) og “Økonomisk langtidsplan 2016-19” (styrebehandlet 29. april
2015)). Rapporten “Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst” (Oslo 2014) som
anbefaler etablering av stråleenhet ved Ahus i 2020-22 blir også lagt til grunn.
Arbeidet med en utviklingsplan for Akershus universitetssykehus HF må koordineres med det
pågående prosjektet ”Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder” i regi av
Helse Sør-Øst som er ventet ferdig til styrebehandling i desember 2015. Akershus
universitetssykehus HF deltar med representanter i styringsgruppen (administrerende direktør
Øystein Mæland), prosjektgruppen (viseadministrerende direktør Tone Ikdahl) og med sentrale
fagpersoner i syv faggrupper (generell indremedisin, psykiatri og TSB, onkologi, elektiv ortopedi,
urologi og benign gastrokirurgi, nevrologi og rehabilitering).
Utviklingsplanen tar utgangspunkt i dagens opptaksområde, men ser også nærmere på
alternativer med endret geografisk opptaksområde og ny oppgavedeling i Hovedstadsområdet.
En slik tilnærming vil gjøre det enklere å komme med velbegrunnede, utdypende og godt
forankrede innspill til Helse Sør-Østs pågående arbeide for å finne gode løsninger for de
samlede kapasitetsutfordringene i Hovedstadsområdet. I et premissnotat datert 08.juni 2015
legger Helse Sør-Øst som føring for arbeidet med utviklingsplanen til Akershus
universitetssykehus HF at den virksomhetsmessige delen av planen skal forelegges Helse SørØst RHF før arbeidet med den bygningsmessige del av planen kan starte (vedlegg 2). Dette
skal sikre en best mulig koordinering mellom utviklingsplanen til Akershus universitetssykehus
HF og Helse Sør-Østs overordnede planlegging for Hovedstadsområdet.
En skisse til mandatet for utviklingsplan 2015-30 ble lagt fram i styreseminar 24. mars 2015.
Administrerende direktør har orientert muntlig om utviklingen i planarbeidet i styremøtene i april
og mai. Tema for styresaken 24. juni vil i hovedsak være den virksomhetsmessige delen av
utviklingsplanen. Innholdet i dette bakgrunnsdokumentet vil bli utdypet og supplert gjennom en
Side 2 av 13 / Akershus universitetssykehus
presentasjon vedrørende status for arbeidet med vekt på det virksomhetsmessige målbildet for
2030.
2. Dagens virksomhet
Siden utvidelsen av opptaksområdet i 2011 har Akershus universitetssykehus HF vært lokal- og
områdesykehus for alle kommunene i Follo og på Romerike (men ikke lokalsykehus for Nes
kommune), samt for Rømskog i Østfold og bydelene Alna, Grorud og Stovner i Oslo. Sykehuset
har med dette ansvaret for å sikre gode, spesialiserte helsetjenester til en befolkning på omlag
500 000 innbyggere, samtidig som det ivaretar de forsknings- og utdanningsfunksjoner som
følger av å være universitetssykehus.
Etter utvidelsen av opptaksområdet har foretaket hatt betydelige kapasitetsutfordringer, spesielt
innenfor den somatiske delen av virksomheten. Driftssituasjonen har båret preg av overbelegg,
korridorpasienter og omfattende innleie av personale. Et internt prosjekt, “Sengeoptimaliseringsprosjektet”, som foregikk høsten 2014 og vinteren 2015, identifiserte tiltak som skal effektivisere
driften og optimalisere bruken av de somatiske sengene. Videre skal pasientrom på
Nordbyhagen som er tatt i bruk til andre formål tilbakeføres til sin opprinnelige funksjon.
Tiltakene som er under gjennomføring vil, sammen med avlastningsavtalene med
Diakonhjemmet og Kongsvinger sykehus, kunne avhjelpe situasjonen på kort sikt. På lenger sikt
vil mer omfattende tiltak måtte iverksettes.
Solide fagmiljøer, god bygningsmasse og status som universitetssykehus til tross, Akershus
universitetssykehus HF er det av områdesykehusene i Helse Sør-Øst som har lavest
egendekningsgrad. Befolkningen i Akershus sykehusområde får bare 72,4 % av
døgnoppholdene og 55,5 % av sine dagbehandlinger/polikliniske konsultasjoner ved sykehuset.
Pasientstrømmen ut av sykehusområdet er atskillig større enn det som kan tilskrives regionale
og nasjonale funksjoner, og er betydelig større enn strømmene fra sykehusområder det er
naturlig å sammenlikne seg med (som Sørlandet og Telemark/Vestfold). “Lekkasjen” er størst
innen områdefunksjoner, elektiv og dag/poliklinisk virksomhet. Dette fører til dagens Akershus
universitetssykehus HF har ubalanse mellom akutt lokalsykehusvirksomhet og elektive
områdefunksjoner. En større andel mer spesialisert, elektiv virksomhet ville være gunstig for så
vel behandlingsmessig kvalitet og universitetsfunksjoner (gjennom å etablere gode, helhetlige
pasientforløp og oppbygging av spissfunksjoner) som for rekruttering og omdømme. Mer
avansert, elektiv virksomhet ville dessuten gitt positive økonomiske og driftsmessige effekter.
Det blir arbeidet systematisk med å styrke utvalgte områdefunksjoner i sykehuset. Tilbudene
ved ortopedisk klinikk markedsføres aktivt mot befolkning og primærleger i opptaksområdet, et
nytt PCI-laboratorium skal ta i mot de første hjertepasientene høsten 2015, og nevrologisk
avdeling styrker områdesykehustilbudet til epilepsipasientene for å hente tilbake pasienter fra
SSE (Spesialistsykehuset for Epilepsi). Ytterligere tiltak er på planleggingsstadiet.
3. Demografisk utvikling
I SINTEFs rapport (2014) legges tall fra Statistisk sentralbyrå til grunn for den demografiske
utviklingen I Helse Sør-Øst. Nærmere bestemt har man lagt SSBs prognose MMMM (midlere
verdier for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) til grunn.
Befolkningsprognosen frem mot 2030 viser en vekst på 23 % for hele HSØ og en økning i antall
eldre (70 år +) på over 65 %.
For Ahus betyr dette at befolkningen i opptaksområdet vil kunne øke fra i underkant av 500.000
innbyggere i 2014 til ca. 600.000 i 2030, en vekst på drøyt 20 %. I tabell 1 er
befolkningsveksten brutt ned på geografiske områder. Tabellen viser høy befolkningsvekst i alle
områder med unntak for Rømskog kommune i Østfold. Størst er den forventede veksten på
Øvre og Nedre Romerike fulgt av Follo og bydelene i Oslo.
Side 3 av 13 / Akershus universitetssykehus
Tabell 1 - Årlig befolkningsvekst etter geografisk område 2015-2030
Tabell 2 viser befolkningsveksten etter aldersgrupper. Et viktig og tydelig trekk ved utviklingen
er at den store veksten vil komme i gruppen over 67 år. Ser man perioden under et vil det være
en mer enn 50 % økning i denne aldersgruppen, mens de yngre aldersgruppene til
sammenligning vil øke med henholdsvis ca. 15 % (under 18 år) og 18.5 % (18 til 67 år).
Demografiske endringer i opptaksområdet har stor betydning for utviklingen i behovet for
helsetjenester. Fram til 2030 forventes at befolkningsveksten i Akershus sykehusområde vil føre
til ca. 30-35 % økning i aktivitet, forutsatt at dagens virksomhet og behov ikke endres (SINTEF,
2014). Den såkalte “eldrebølgen” vil ha betydning for profilen på kapasitetsbehovet i sykehuset.
Det vil bli et særlig økende behov for tilbud til pasienter med aldersrelaterte sykdommer som
kreft, kjerte og karsykdom, demens og alderspsykiatriske tilstander.
Tabell 2 - Årlig befolkningsvekst etter aldersgrupper 2015-2030
Side 4 av 13 / Akershus universitetssykehus
4. Endringsfaktorer og omstilt aktivitetsframskrivning
Etter analyse av utviklingstrekk og diskusjon i et bredt sammensatt fagpanel ble SINTEFs
demografisk framskrevne aktivitet korrigert for forventet prosentvis endring for følgende faktorer:
•
•
•
•
•
Epidemiologi, forebygging, nye behandlingsformer
Ny oppgavedeling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak
Omstilling fra døgnopphold til dagopphold eller poliklinikk
Endring i oppholdmåte: Fra innlagt til observasjonsenhet og til pasienthotell
Intern effektivisering av arbeidsprosesser (inkludert ny teknologi og nye IKT- og
eHelseløsninger)
Det ligger en rekke skjønnsmessige vurderinger til grunn for den prosentvise betydning som er
tillagt de ulike faktorene i Tabell 3, vurderinger det kunne være gode grunner til å diskutere
nærmere. Med utgangspunkt i Helse Sør-Østs føring om å legge SINTEFs
framskrivningsmetodikk til grunn for arbeidet med utviklingsplanen og som følge av at denne
slags betraktninger uansett vil være beheftet med betydelig usikkerhet har vi lagt SINTEFs
omstillingsmetodikk til grunn for framskrivningen av aktivitet og kapasitet.
Tabell 3 – Endringsfaktorer i SINTEFs analyser
Side 5 av 13 / Akershus universitetssykehus
5. Målbilde for virksomheten i 2030
Hvilken faglige profil ønsker Akershus universitetssykehus HF å ha i 2030, hvilke oppgaver skal
sykehuset løse og i hvilket omfang?
En faglig utviklingsretning for sykehuset ble staket ut i Strategisk utviklingsplan for Ahus 201216. Føringer fra Kapasitetsprosjektet for Hovedstadsområdet som Nasjonal Helse og
Sykehusplan vil også ha betydning for hva som er realistiske målbilder for sykehuset.
Gode og helhetlige pasientforløp, styrking av universitetsfunksjonene og utjevningen av det
uønskede misforholdet mellom akutt og elektiv virksomhet og mellom lokalsykehusvirksomhet
og mer spesialiserte områdesykehusfunksjoner står helt sentralt i det virksomhetsmessige
utviklingsbildet for Akershus universitetssykehus mot 2030. En større andel elektive
områdefunksjoner ville være gunstig for så vel behandlingsmessig kvalitet og
universitetsfunksjoner som for rekruttering og omdømme. Mer avansert, elektiv virksomhet ville
dessuten gitt positive økonomiske og driftsmessige effekter.
Det virksomhetsmessige målbildet for Akershus universitetssykehus i 2015 vil bli nærmere
presentert og diskutert under styremøtet 24. juni 2015.
6. Kapasitetsframskrivning for Akershus sykehusområde
Med utgangspunkt i omstilt, framskrevet aktivitetsbehov for befolkningen i Akershus
sykehusområde er kapasitetsbehov i 2030 beregnet som antall liggedøgn (LD) og opphold
(døgn-, dag- og polikliniske). og omregnet til ressursbehov i form av senger, dagplasser og
poliklinikkrom.
Utgangspunktet for framskrivningene er:
•
Startpunkt er faktisk aktivitet 2014 (omregnet fra SINTEFs 2012 utgangspunkt)
Side 6 av 13 / Akershus universitetssykehus
•
•
•
•
SINTEFs befolknings- og aktivitetsframskrivning (SSBs middelalternativ, ettårige
framskrivninger og aldersintervaller, egendekning som i dag)
SINTEFs omstillingseffekt 2030 er inkludert i alle scenarier (se avsnitt 4)
Omstillingseffektene fases inn i samme takt som befolkningsveksten
SINTEFs hovedalternativ med hensyn på kapasitetsutnyttelse (85 % belegg for normalseng)
er benyttet
I SINTEFs hovedalternativ er det forutsatt uendret opptaksområde og egendekningsgrad. Dette
vil innebære at det ikke blir opprettet nye funksjoner ved Akershus universitetssykehus HF og at
pasientstrømmene mellom sykehusområder og helseforetak i Helse Sør-Øst forblir som i dag.
Gitt en slik utvikling vil behovet for sengeplasser øke med 228 til 2030 (tabell 4). Antall
dagplasser vil være tilstrekkelig, mens det vil mangle 11 polikliniske rom.
Tabell 4: Framtidig kapasitetsbehov, gitt uendret opptaksområde og egendekningsgrad
Kap
Akt
Aktivitet
LD
242 958
Døgn
62 197
Dag
27 753
Pol
266 578
Senger
677
Dagpl
123
Pol rom
160
Akt
Aktivitet
Kap
= Fremtidig behov (Sintef)
2014
2018
2020
2025
LD
Døgn
Dag
Pol
Senger
Dagpl
Pol rom
2014
250 927
66 378
22 049
305 654
827
120
163
=Endr #, akkumulert
2018
2020
2025
7 969
4 181
-5 704
39 076
150
-3
3
2030
254 911 264 891 274 521
68 468
74 714 80 633
19 196
30 704 42 037
325 192 365 713 399 832
840
873
905
117
114
107
164
168
171
11 953
6 271
-8 557
58 614
163
-6
4
21 933
12 517
2 951
99 135
196
-9
8
2030
31 563
18 436
14 284
133 254
228
-16
11
Stigende egendekningsgrad/etablering av nye funksjoner ved Akershus universitetssykehus HF
i løpet av perioden 2015-30 vil øke behovet for sengeplasser til 288 i 2030 (se tabell 5). Antall
dagplasser vil være tilstrekkelig, mens det vil mangle 28 polikliniske rom.
Differansen på 60 senger fra scenariet ovenfor forklares av de antatt endrede
pasientstrømmene grunnet økt egendekning/nye funksjoner. Det er forutsatt at halvparten av
pasientene som i dag behandles andre steder, og som Ahus har faglig tilbud til i dag, kommer til
Ahus i stedet. I tillegg er stråleterapi lagt inn som ny funksjon ved Ahus. Målt ved endringer i
DRG-poeng vil egendekningsgraden for Ahus øke med ca. 10 prosentpoeng. Det er ikke
forutsatt innfasingstid i modellen, men rimelig å anta at en slik stor endring vil innfases over et
lengre tidsrom.
Tabell 5: Kapasitetsbehov og –endringer, gitt uendret opptaksområde og økt egendekningsgrad
Side 7 av 13 / Akershus universitetssykehus
7. Alternative scenarier
Den samlede befolkningsveksten i Hovedstadsområdet fram mot 2030 gir grunn til også å se
etter løsninger som går på tvers av dagens sykehus- og opptaksområder. I den pågående
kapasitetsprosessen i regi av Helse Sør-Øst blir det sett på om det er et potensiale i endrede
opptaksområder og/eller ny oppgavedeling mellom helseforetakene i Akershus og Oslo
sykehusområder. På grunnlag av dette vil Akershus universitetssykehus HF også utrede og
vurdere alternative scenarier nærmere i utviklingsplanen. I dette vil også vurderinger av hvilken
betydning reduksjon i opptaksområdet vil ha for pasientforløp, faglig utvikling,
universitetssykehusfunksjon, drift og økonomi naturlig inngå.
Det er av vesentlig betydning å kunne bringe velbegrunnede, utdypende og godt forankrede
innspill inn i Helse Sør-Østs pågående arbeide for å finne gode løsninger for de samlede
kapasitetsutfordringene i Hovedstadsområdet.
Kapasitetsmessige konsekvenser for somatikk
I arbeidet med planen er det diskutert ulike fremtidsscenarier for Akershus Universitetssykehus
HF frem mot 2030. Nedenfor beskrives kapasitetsmessige forhold knyttet til to alternative
utviklingsløp (scenarier). Scenariene er avgrenset til kun å omfatte Ahus SO for å understreke
ønsket om å tilby helhetlige pasientforløp med en klar ansvarsdeling rundt pasientens behov 1.
Alternativt scenario A: Stabil befolkning, nye funksjoner, styrket egendekningsgrad
I dette scenariet har Akershus universitetssykehus HF ansvar for en befolkning som holder seg
stabilt på ca. 500 000 gjennom hele i perioden. Noe som for eksempel kan oppnås ved å fase ut
Vestby kommune samt bydelene Alna og Grorud i løpet av perioden. Samtidig utvides
tjenestetilbudet med nye, elektive områdefunksjoner, hvilket gir økt egendekning (i likhet med i
scenarioet ovenfor). Figur 1 viser forutsetningene som ligger til grunn for tilpasningene av
opptaksområdet i dette scenariet.
Figur 1: Forslag til scenario med tilnærmet konstant befolkningsgrunnlag
1
Det vil likevel innenfor modellene være mulig å anta rene funksjonsfordelinger mellom sykehus innenfor spesielle
funksjoner (eks. fødsler), men dette er ikke tallfestet i de ulike scenariene. Slike forhold vil behandles mer utførlig i
endelig rapport.
Side 8 av 13 / Akershus universitetssykehus
Scenario med tilnærmet konstant befolkningsgrunnlag
SO uten Alna, Grorud og Vestby
Alna - utfasing fra 2022
Grorud - utfasing fra 2018
Vestby - utfasing fra 2017
Konstant 500'
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
År 2015
År 2016
År 2017
År 2018
År 2019
År 2020
År 2021
År 2022
År 2023
År 2024
År 2025
År 2026
År 2027
År 2028
År 2029
År 2030
Under disse forutsetningene vil behovet for sengeplasser øke med 136 til 2030. Antall
dagplasser og poliklinikkrom vil med modellens forutsetninger være tilstrekkelig.
Gitt underkapasiteten i 2014 på 78 senger vil det selv med et redusert opptaksområde
fremdeles være en betydelig underkapasitet på sengeressurser i år 2030.
Tabell 6: Fremtidig endring i kapasitetsbehov, gitt uendret befolkning og økt egendekning
Kap
Akt
Aktivitet
LD
Døgn
Dag
Pol
Senger
Dagpl
Pol rom
Kap
Akt
Aktivitet
LD
Døgn
Dag
Pol
Senger
Dagpl
Pol rom
= Fremtidig behov (Sintef)
2014
2018
2020
2025
242 958
62 197
27 753
266 578
677
123
160
2014
2030
246 583 250 490 238 074 246 593
74 251
66 352 68 418
68 745
21 554
18 570
26 191
35 977
341 532 363 625 381 229 416 855
813
826
785
813
120
117
105
98
159
158
143
146
=Endr #, akkumulert
2018
2020
2025
3 625
4 155
-6 199
74 954
136
-3
-1
7 532
6 221
-9 183
97 047
149
-6
-2
-4 884
6 548
-1 562
114 651
108
-18
-17
2030
3 635
12 054
8 224
150 277
136
-25
-14
Alternativt scenario B: Redusert befolkning, nye funksjoner og økt egendekning
Dette scenariet innebærer en reduksjon av Akershus sykehusområde til en befolkning på ca.
450 000 innbyggere i 2030. Noe som for eksempel kan oppnås ved å fase ut Vestby kommune
samt de tre bydelene i Oslo i løpet av perioden (se figur 2). Videre legges det til grunn at
Side 9 av 13 / Akershus universitetssykehus
tjenestetilbudet utvides med nye områdefunksjoner og økt egendekning (som i de to foregående
scenariene).
Figur 2: Forslag til scenario med noe redusert befolkning i 2030
Scenario med utfasing av Oslo-bydeler og Vestby
SO uten Oslo-bydeler og Vestby
Alna - utfasing fra 2026
Stovner - utfasing fra 2022
Grorud - utfasing fra 2019
Vestby - utfasing fra 2017
Lineær utfasing
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
År 2015
År 2016
År 2017
År 2018
År 2019
År 2020
År 2021
År 2022
År 2023
År 2024
År 2025
År 2026
År 2027
År 2028
År 2029
År 2030
Under disse forutsetningene vil behovet for sengeplasser øke med 80 i 2030. Det vil ikke være
behov for å øke antall dagplasser og poliklinikkrom (se tabell 6).
Tabell 6: Fremtidige kapasitetsendringer i scenariet med redusert befolkningsgrunnlag og økt
egendekningsgrad
Kap
Akt
Aktivitet
LD
Døgn
Dag
Pol
Senger
Dagpl
Pol rom
Kap
Akt
Aktivitet
LD
Døgn
Dag
Pol
Senger
Dagpl
Pol rom
= Fremtidig behov (Sintef)
2014
2018
2020
2025
242 958
62 197
27 753
266 578
677
123
160
2014
2030
258 939 250 490 243 387 229 795
69 605 68 418
70 873
70 233
22 941
18 570 26 067
31 120
355 198 363 625 388 064 394 711
854
826
802
758
126
117
109
93
169
158
143
126
=Endr #, akkumulert
2018
2020
2025
15 981
7 408
-4 812
88 620
177
3
9
7 532
6 221
-9 183
97 047
149
-6
-2
Side 10 av 13 / Akershus universitetssykehus
429
8 676
-1 686
121 486
125
-14
-17
2030
-13 163
8 036
3 367
128 133
80
-30
-34
Kapasitetsmessige konsekvenser for psykisk helsevern, TSB og voksenhabilitering
For fagområdene psykisk helsevern, TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og
voksenhabilitering som inngår i Divisjon for psykisk helsevern, er Nes kommune fullt ut inkludert
i Akershus sykehusområde både når det gjelder område- og lokalsykehusfunksjoner.
SINTEF har med utgangspunkt i kapasiteten i 2014 vurdert behovet for kapasitetsendring innen
de tre fagområdene i perioden frem til 2030. Den generelle konklusjonen er at
omstillingseffektene vil kompensere for befolkningsveksten når det gjelder døgntilbud, men at
profilen på tilbudet kan bli noe annerledes enn i dag, spesielt med hensyn til oppgavedelingen
mellom døgnplasser i sykehus innen psykisk helsevern for voksne og døgnplasser i de
distriktspsykiatriske sentrene (DPS). For poliklinisk aktivitet vil veksten være om lag det
dobbelte av befolkningsveksten. En økning på 50 % fra 2013 til 2030 tilsvarer en årlig vekst i
aktivitet/kapasitet på 2,5 %. I kapasitet betyr dette ca. 8-9 nye behandlerstillinger i poliklinikk pr
år for fagområdene VOP, BUP og TSB.
I praksis betyr dette at man for kapasitetsutbyggingen kan legge til grunn uendret kapasitet på
døgnplasser innen psykisk helsevern for voksne, men at fordelingen bl.a. mellom døgnplasser i
DPS og særlig alderspsykiatri kan bli noe annerledes. Avdeling alderspsykiatri drives i dag med
noe lavere antall døgnplasser enn det som vil være behovet i perioden 2015 til 2030. Den
polikliniske kapasiteten ble imidlertid fra 2013 er økt med ca. 50 % for å kompensere for
reduksjonen i antall døgnplasser. Når det gjelder kapasitet mht døgnplasser i
sykehusavdelinger, har SINTEF inkludert kapasiteten innen psykosebehandling og
sikkerhetspsykiatri som Akershus universitetssykehus HF midlertidig kjøper fra Oslo
universitetssykehus (28 døgnplasser fra 2011, redusert til 18 døgnplasser fra 1. juli 2015 ved at
en av funksjonene fra det tidspunktet legges til Avdeling akuttpsykiatri på Nordbyhagen).
All vekst i aktivitet og kapasitet som følge av befolkningsøkning forventes å skje ved å utvide det
polikliniske tilbudet. Som følge av omstilling fra døgn til poliklinikk vil veksten i poliklinisk aktivitet
være det dobbelte av befolkningsveksten.
Konsekvenser av eventuelle endringer sykehusområdet
Dersom befolkningsgrunnlaget i Akershus sykehusområde i perioden frem til 2030 skal
beholdes på samme nivå som i dag, dvs. at deler av opptaksområdet overføres til andre
helseforetaks sykehusområder (se figur 1 og 2), er vurderingen at dette vil få marginal effekt på
behovet for døgnplasser i sykehus.
For Avdeling akuttpsykiatri vil det bety at korttids psykosebehandling som inkluderes i
avdelingen fra 1.7.2015 fortsatt kan drives i hele perioden. Avdeling spesialpsykiatri og det
tilbudet innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri som Akershus Universitetssykehus HF
kjøper fra Oslo universitetssykehus har karakter av å være langvarige opphold. Effekten av
befolkningsvekst og endringer i opptaksområdet vil lett fanges opp av endringer i
gjennomsnittlig liggetid.
For Avdeling alderspsykiatri vil en videreføring av størrelsen på sykehusområdet innebære et
mindre press på å øke kapasiteten, men økningen i andel eldre i befolkningen vil likevel påvirke
utviklingen av tilbudet, spesielt samhandlingen med somatiske deler av
spesialisthelsetjenesten.
Avdeling psykisk helsevern for barn og unge har i dag et begrenset antall døgnplasser i tillegg til
det tilbudet som benyttes den private institusjonen Østbytunet for barn under 12 år. Selv om
SINTEFs vurdering er at døgnkapasiteten vil være tilstrekkelig også i 2030, vil en videreføring
av størrelsen på sykehusområdet ikke frigjøre kapasitet i tilbudet. Innen dette fagområdet er det
hele tiden et samspill mellom utnyttelse av kapasiteten innen døgntilbud, dagavdeling og
poliklinikk.
Side 11 av 13 / Akershus universitetssykehus
For døgntilbudet innen Avdeling rus og avhengighet vil endringer ikke ha noen effekt da Ahus i
utgangspunktet har lav egendekning på døgnbehandling. Døgntilbudet i DPS er desentralisert
og vil bli justert som en direkte følge av en endring i opptaksområdet. Ved utvidelsen av Ahus
sykehusområde i 2011 ble DPS døgnenheter for hhv Follo og Bydel Alna virksomhetsoverdratt
til Ahus. Samme modell vil være aktuelt ved fremtidig endringer i Ahus sykehusområde.
Også for de desentraliserte poliklinikkene innen voksenpsykiatri (VOP), barne og
ungdomspsykiatri (BUP) og TSB vil endringer i sykehusområdet innebære overføring av de
enheter som betjener de deler av sykehusområdet som blir berørt. Når det gjelder polikliniske
tilbud, vil en konsekvens av videreført størrelse i opptaksområdet være at tilbudet totalt sett må
økes med ca. 25 % frem til 2030 når effekten av befolkningsvekst i eksisterende opptaksområde
trekkes fra anslaget om aktivitetsvekst på 50 % (jfr. SINTEFs anslag om en effekt av endringer i
tilbud og forventninger på 30 % og et fratrekk av effekt av endring pasientstrøm kommune på 5
%). Dette gjelder både VOP, BUP og TSB.
Egendekning
Når det gjelder de desentraliserte delene av tilbudet, dvs. poliklinikker og døgntilbud innen DPS,
har Akershus Universitetssykehus HF høy egendekning. Når det gjelder TSB er sykehuset i
samme situasjon som de fleste andre helseforetak ved at ca. 70 % av liggedøgnene er i private
institusjoner som har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF. Det vises til følgende fra SINTEFs
rapport: Omkring 56 % av antall oppholdsdøgn innenfor PH sykehus benyttet av personer
bosatt i Akershus sykehusområde foregikk er i følge SINTEF innenfor eget helseforetak. De fem
institusjonene utenfor eget HF som i 2013 hadde flest oppholdsdøgn var OUS-Gaustad, Modum
bad, Furukollen psykiatriske senter (Årnes), Skjelfoss psykiatriske senter og OUS, seksjon for
tidlig psykosebehandling (TPB). Private og private ideelle institusjoner med avtale med HSØ
stod for ca. 22 % av antall liggedøgn for befolkningen i sykehusområdet, mens Oslo
Universitetssykehus bidro med vel 20 %, hvilket har sammenheng med at Ahus kjøper kapasitet
ved OUS innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri. Akershus sykehusområde har en
egendekning innenfor PH barn og unge på 41,6 % Private tilbydere utgjør 58 %. Dette er i
hovedsak institusjonene Østbytunet behandlingssenter som ligger i Lørenskog kommune og
drives av Norske Kvinners Sanitetsforening Akershus på oppdrag fra HSØ, og Larkollen
ungdomspsykiatriske behandlingshjem, som drives av Kirkens Bymisjon.
Bruk av private institusjoner med driftsavtale er en del av totaltilbudet og innebærer et
konservativt element i og med at de private institusjonene har langsiktige avtaler med det
regionale foretaket. Innen TSB har det for øvrig vært en betydelig utvidelse av omfanget av den
kapasiteten Helse Sør-Øst kjøper fra de private/ideelle aktørene.
Aktivitet i OUS
For Akershus Universitetssykehus HF er det to hovedutfordringer med hensyn til bruk av
kapasitet innen psykisk helsevern for voksne ved Oslo universitetssykehus. For det første at
Akershus Universitetssykehus HF ikke disponerer lokaler til å ta tilbake den aktivitetens som en
midlertidig har avtalte å kjøpe fra OUS innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri (18
døgnplasser fra 1.7.2015). I tillegg til at dette kjøpet er lite kostnadseffektivt, innebærer dette
mangel på en helhetlig og planlagt drift og disponering av kapasiteten innen dette fagområdet.
For det andre er det etter Akershus Universitetssykehus HF sin vurdering et unødvendig høyt
forbruk av mer eller mindre spesialiserte døgntilbud ved OUS. Dette gjelder bl.a. tilbud til
pasienter med spiseforstyrrelser, unge voksne med psykoser og utviklingshemmede med
psykoser. Det samlede forbruket på disse områdene er i dag ca. 8 døgnplasser samlet. Dette er
tilbud som Akershus Universitetssykehus HF med fordel kunne drevet i egen regi.
Side 12 av 13 / Akershus universitetssykehus
8. Noen betraktninger om den bygningsmessige delen av Utviklingsplanen
Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skal, som nevnt innledningsvis, følge som en
konsekvens av de virksomhetsmessige framskrivninger av aktivitets og kapasitetsbehov. I dette
avsnittet gis det derfor kun noen innledende betraktninger omkring nåværende situasjon og
mulige fremtidige løsninger.
Akershus Universitetssykehus HF har ledig tomtereserver på Nordbyhagen regulert til
sykehusformål. Disse gir muligheter for framtidige utbygninger på Nordbyhagen, synliggjort bla.
i Mulighetsstudien fra 2012 (Ahus 2012).
Innenfor planperioden er det utfordringer knyttet til å finne permanente erstatninger for
midlertidige brakkeløsninger på Nordbyhagen som blant annet inneholder kontorarealer.
Begrensede investeringsmidler kan føre til at denne type arealer bør søkes realisert i samarbeid
med private eller ideelle aktører. Nytt regelverk innenfor HSØ når det gjelder finansiell leasing
øker sannsynligvis handlingsrommet til å finne gode løsninger innenfor kontorfasiliteter. I
Utviklingsplanen vil det derfor innenfor eiendomsområdet være mulig å vurdere ulike kombinerte
strategier for å øke handlingsrommet også inn mot private og ideelle aktører på bygningssiden.
Lokalitetene utenfor Nordbyhagen er, med unntak av Ski Sykehus, knyttet til Divisjon for psykisk
helsevern. Denne divisjonen har noen særskilte utfordringer på bygningssiden. Utviklingsplanen
vil i denne forbindelse se på antall lokaliteter og strukturen rundt disse. Særlig gjelder dette
lokaliteter i Ski, hvor sykehuset ved utløpet av leiekontraktsperioder i 2020 kan samlokalisere
virksomheten rundt Follo DPS i Vestveien, ved å terminere leiekontrakter i Åsenveien,
Industriveien og Idrettsveien. I Vestveien disponerer Akershus universitetssykehus HF
tomtereserver til dette formål. En slik samlokalisering ville gi et bedre driftsbilde og delvis kunne
finansieres ved terminering av eksterne husleiekontrakter.
I forbindelse med utarbeidelsen av Bygningsmessig Utviklingsplan for Akershus
Universitetssykehus HF vil det bli utredet mulige synergieffekter ved å etablere en fremtidig
stråleenhet inn i eksisterende driftsbilde ved Akershus universitetssykehus HF. Dette gjelder
f.eks. med hensyn til billeddiagnostikk og logistikk for øvrig.
Bakgrunnsdokumenter
Akershus universitetssykehus HF, 2011, “Strategisk plan 2012-16 for Akershus universitetssykehus”
Akershus universitetssykehus HF, 2012a, “Forskningsstrategi 2012-2016”
Akershus universitetssykehus HF, 2012b, “Helhetsplan arealdisponering Ahus-område Nordbyhagen”
Akershus universitetssykehus HF, 2013, “Idefasedokument: Prosjekt nytt bygg psykisk helsevern NBH”
Akershus universitetssykehus HF, 2015, “Styresak 28/15: Forslag til økonomisk langtidsplan 2016-19”
Helsedirektoratet, 2011, “Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter” (Rapport IS-1369)
Oslo universitetssykehus HF, 2014, “Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst” (26/6-14)
SINTEF, 2014, “Analyse av aktivitet og kapasitetsbehov 2030 i Helse Sør-Øst RHF” (Rapport A26321)
Side 13 av 13 / Akershus universitetssykehus