Tunnelarbeider gir vanskeligere vare
NR. 2 JUNI 2015 LANDTRANSPORT SJØ- OG FLYFRAKT SAMFERDSEL NETTVERK Tunnelarbeider gir vanskeligere varelevering i Oslo Side 20 Glamoxlogistikken Side 8 Transportbestiller bestemmer Side 16 Vedlikehold viktig for lastebilen Side 30 Innhold UTGIVER: Schenker AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo www.dbschenker.com/no Telefon: 07500 ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: 22 72 74 44 Mobiltelefon: 971 39 905 E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Knut Eriksmoen, Tone Kjeldset, Thomas Lien, Frigg Mosseros, Jon Roar Rolstad, Erik Solum, Einar Spurkeland og Endre Welo Mot felles merking av sjømat side 10 4 Ja til konkurranse i jernbanesektoren 6 Elbilene – en velsignelse? ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: [email protected] 8 Ledetid til markedet avgjør transportvalget Opplag: 6000 eks. 12 DB Schenker vokser med sjømat ANNONSESALG: Mia V. Berg og Mona Røkke, telefon: + 47 62 95 50 60 15 Når løsningene er viktigst GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz. E-post: [email protected] 20 Tunnelarbeider gir vanskeligere varelevering i Oslo TRYKKING: Flisa Trykkeri AS 24 Ny fisketerminal på Heathrow UTGIVELSESPLAN 2015: Nr. Mat. frist Utgivelse Tema 1 02.0320.03Bylogistikk 2 01.0619.06Bylogistikk 3 01.0921.09Teknologi 4 17.1107.12Miljø 10 Mot felles merking av sjømat 16 Transportbestiller setter premissene 25 Ingen erstatning når godstoget er forsinket 26 Konkurranse om jernbaneterminalene i startgropen 30 Forebyggende vedlikehold hindrer lastebilstopp 32 NKI Fagdager 2015 Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Ingen erstatning når godstoget er forsinket side 25 Egil Verne AS Prof. Birkelandsvei 26B Postboks 233 Leirdal, 1011 Oslo Telefon 22 30 68 00 e-post: [email protected] Søk DB Schenker Forskningspris 2015 side 34 Schenker AS har cirka 1200 ansatte og 30 kontorer/terminaler i Norge. DB Schenker har 95 700 ansatte og 2000 kontorer i 140 land. DB Schenker er en del av Deutsche Bahn. Konsernet tilbyr blant annet land-, fly- og sjøfrakt. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Ta bilde av QR-tagen og les Logistikk Nettverk på din mobiltelefon! 3 Innspill Yrkessjåfør. Modul 1. Vegtransporten og samfunnet Yrkessjåfør. Modul 2. Yrkessjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Yrkessjåfør. Modul 3. Kjøretøyteknikk og optimal bruk av tunge kjøretøy Yrkessjåfør. Modul G4 og G5. Godstransporten. Vilkår og praksis Men infrastrukturen kneler Vi ønsker selvsagt reformen velkommen, men det som til syvende og sist avgjør om jernbanen skal være et fremtidig interessant alternativ for godstransport er standarden og tilstanden på selve infrastrukturen, dvs. skinnene, signalanlegg og øvrig infrastruktur. Og her står det ikke godt til. Noe som både vi og våre innlandskunder godt kjenner til. Vi er sammen med våre kunder en stor bruker fordi For de av våre kunder som sender gods fra Oslo eller via Oslo har vi nylig fått den lite hyggelige meldingen om at veitrafikken står foran et totalt kaos. Bakgrunnen er at vegvesenet pusser opp 10 av sine store tunneler i Oslo. Startskuddet gikk 1. juni. Til høsten følger flere tunneler med og de neste 5 årene vil byen ha sterkt redusert veikapasitet på hovedveinettet. Vi har stor forståelse for behovet og kravene om tunnelstandard gitt av EU, men da byen mangler tilstrekkelige Annonsere i Logistikk Nettverk? 4 Boka tar blant annet for seg rammebetingelser, kommunikasjon, regelverk og økonomi i forbindelse med • godstransport • persontransport • lager • terminal Gunnar Ottesen er førstelektor i logistikk ved Handelshøgskolen UIT, Norges arktiske universitet. Forfatteren har mange års bransjeerfaring fra arbeid i gods- og alternative traseer kan katastrofen i verste fall snart være et faktum. En ting er at vi som bor eller har jobb i Oslo må belage oss på å bruke mer av vår levetid i bilkøer. En helt annen ting er godstrafikken som rammes hardt. NHO har beregnet at en halvtimes lenger ventetid for godstransporten koster 700 millioner kroner det neste halvannet år. Som en stor aktør ser vi det likevel som svært viktig å bruke noe av den kraften vi har til gjennom dialog å påvirke de relevante miljøer i det vi mener er riktig retning. Vår Alnabru-terminal har under våren hatt besøk av delegasjoner slik som Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Samferdselsdepartementet og NHO både regionalt og sentralt for å lytte til våre synspunkter. Yrkessjåfør. Modul P4 og P5. Persontransporten. Vilkår og praksis Yrkessjåfør. Modul 6. Sikker atferd på vegen www.nkiforlaget.no ISBN 978-82-562-7314-0 9 788256 273140 Yrkessjåfør – Modul 1 – 6 Komplett for grunn- og etterutdanning • Utviklet i nært samarbeid med transportbransjen, trafikkskoleroggodkjente skolesteder •Bøkenekankjøpesenkeltvis eller samlet Tilleggsressurser for instruktør: •Instruktørkurs NY! •PowerPoint-serier •Ordbokforyrkessjåfører Be om nærmere informasjon og vurderingseksemplar! •Mangepraktiske eksempler •Stikkordregister •Riktillustrert Dette er arbeidsboka til Transport og logistikk Vg 2 fra NKI Forlaget, men kan også brukes uavhengig GUNNAR OTTESEN • MORTEN PLASSEN Transport og logistikk av den. Fasit til en del av oppgavene finner du på fag.nkiforlaget.no. ISBN 978-82-562-7275-4 Gunnar Ottesen er førstelektor i logistikk ved Handelshøgskolen UIT, Norges arktiske universitet. Han har mange års bransjeerfaring fra arbeid i godsog transportvirksomheter, dessuten mange års praksis fra undervisning innen fagområdet. 9 788256 272754 Morten Plassen er lærer ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule på Otta. Han underviser på utdanningsprogram for service og samferdsel, og han har sitt spesialfelt innen programområdet Transport og logistikk. I tillegg til mange år med undervisning, har han bred arbeidserfaring fra transportbransjen. www.nkiforlaget.no ISBN 978-82-562-7358-4 fag.nkiforlaget.no GODSTRANSPORT • PERSONTRANSPORT • LAGER • TERMINAL 9 788256 273584 •SammenmedLedelse og økonomisk styring dekkerdeogsåteorien tilløyveforperson-, taxi-oggodstransport Bestillinger og informasjon: Telefon: 67 58 89 00 Faks: 66 78 00 09 e-post: [email protected] Fremtidsrettet, intelligent lysstyring tilbyr skreddersydd belysning. Lysstyring er inkludert i armaturen, og gir en svært enkel og kostnadsbesparende installasjon: Glem BUS kabling, bevegelse følere, styringssystemer og interface mot SDanlegg. Høy-effektive lysarmaturer med integrert sensor i hver armatur som programmeres individuelt. Beslysningen skreddersys til dagens og morgendagens behov og funksjon. Og den gir en optimal energi besparelse. Leveres med lysrør eller LED. Alle typer næringsbygg: kontor, arkiv, korridor, lagerrom, pallelager, garasjeanlegg, laboratorier. Michael Holmstrøm CEO/Adm. Direktør Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 www.forerkortboka.no 70 – 95% ENERGIBESPARELSE PÅ LYS Jeg ønsker alle våre kunder og lesere en riktig god sommer. Kontakt Mona Røkke Direkte: 99 51 51 08 Mobil: 99 51 51 08 E-post: [email protected] undervisning innen fagområdet. www.nkiforlaget.no GODSTRANSPORT • PERSONTRANSPORT • LAGER • TERMINAL ARBEIDSBOK Bøker som inngår i verket: Oslo får unntakstilstand som tilbyr undervisning i yrkessjåførutdanningen. Transport og logistikk NKI Forlaget har også komplett læreverk for grunnutdanning av yrkessjåfører. Person- og godstransport Etterutdanning. Person- og godstransport NKI Forlagets læreverk for etterutdanning av yrkessjåfører består også av: • PowerPoint-presentasjon som følger læreboka modul for modul • Instruktørkurs med eksempler og oppgaver fra læreplanen for etterutdanning • Ordbok for yrkessjåfører Det høres ut som velklingende musikk og toneganger verdig en moderne tenkende stat. som lærebok i teoridelen til fagbrev som yrkessjåfør/ logistikkoperatør for privatister, og ikke minst for bedrifter GUNNAR OTTESEN Transport og logistikk BÅRD FADNES OTTESEN • PLASSEN Per Haukeberg Etterutdanning Yrkessjåfør – Modul 1–6 Boka er skrevet av Per Haukeberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning. Han har fagbrev som yrkessjåfør og lang erfaring med utdanning av yrkessjåfører og lærere til yrkessjåførfaget. Det skal legges opp til en mer forretningsmessig innretning på jernbanesektoren, hvor oppgaver kan overføres til private aktører etter forutgående konkurranse. Det skal også tilstrebes at statlig eide selskaper ikke gis fordeler i konkurransen samt at etableringshindringer bygges ned for å legge til rette for god konkurranse. og logistikk på programområdet Transport og logistikk Vg 2, i den videregående skolen. Boka er også aktuell Transport og logistikk Etterutdanning Person- og godstransport DB Schenker er alvorlig bekymret for jernbanen i Norge. Selv om man politisk sier at budsjettene aldri har vært større, så er det et faktum at banen til stadighet er ute av drift. OsloTrondheim har på grunn av den dårlige punktligheten blitt en bilstrekning. Skal denne trenden snus, må Alnabru moderniseres, godstogene må få bruke de nyeste sporene (IC-nettet og Gardermobanen) og Trondheim må få en terminal etter logistikkbransjens krav. Denne boka er tilpasset læreplanen i faget Transport transportvirksomheter, dessuten mange års praksis fra Denne boka er en del av et læreverk for etterutdanning av yrkessjåfører. Den er basert på Vegdirektoratets læreplan for etterutdanning og dekker temaer som er viktige for sjåførens arbeid. Boka er laget i nært samarbeid med transportbransjen og trafikkskoler. Den er lettlest, har oppgaver i slutten av hvert kapittel, kilder og stikkordsliste. en stor del av innlandsvolumene transporteres på containere eller trailere på bane mellom våre godsterminaler på de lengre distansene. Helt nye bøker som dekker teorikravene til fagbrev yrkessjåfør/ logistikkoperatør BÅRD FADNES GUNNAR OTTESEN Et brukervennlig og fleksibelt læreverk for utdanning av yrkessjåfører Ja til konkurranse i jernbanesektoren En ny jernbanereform står på trappen og banker på. I mai i år godkjente Regjeringen Samferdselsdepartementets innstilling til fremtidig organisering av jernbanen i Norge. Fagbrev og løyve ARBEIDSBOK Yrkessjåførutdanning NOK LYS der du trenger det når du trenger det Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 www.lystek.no 5 På nett med redaktøren Notiser Almenngjøring Tariffnemda vedtok den 11. mai 2015 at lønnstariffen for godsbilsjåfører i Norge skal allmenngjøres. Det betyr at et minstelønnsnivå skal følges. Iverksettelse er fra 1. juli 2015. NHO-fellesskapet unntatt NHO Transport, som organiserer kollektivtrafikken, gikk i mot kravet som opprinnelig ble fremmet av YTF (Yrkestrafikkforbundet) og senere støttet av NTF. NHO Logistikk og Transport er ikke direkte tariffpart for sjåførtariffen, men gikk mot forslaget. Elbilene – en velsignelse? Pakkevolumene øker Tall fra NHO LT viser at pakkevolumene har økt med 24 prosent i perioden 2012-2014. Stykkgods har økt med 9 prosent og partigods med 6 prosent. Netthandelen er viktig for veksten. Det gjelder både tonnasje og sendingsvolumer. Medlemsbedriftene i NHO LT vurderer likevel markedet som usikkert og negativt fremover. Bedriftene opplever at logistikkmarkedet er tyngre nå enn før, og det ser ikke ut til at veksten kommer tilbake med det første. Ny godsstrategi Styrer i NHO Det er selvfølgelig bra at bilindustrien utvikler motorer som kan redusere utslippene fra veitrafikken. Vi ønsker alle et utslippsfritt samfunn. Det kan nok likevel diskuteres om en spesiell industri kan ha rett til avgiftsfrihet og andre goder ingen annen industri kan drømme om. Det å favorisere en spesiell industri på bekostning av andre industrier kan i dette tilfellet også føre til feil transportmiddelfordeling i persontransport. I debatten har Transportøkonomisk institutt nærmest grønnvasket elbilene som løsningen for fremtidens miljøutfordringer i byene. Forskerne glemmer da å ta med alle godene til elbilene i regnestykket og veie de mot ulempene for andre. Gratis kollektivfelt, parkering og lading er en vesentlig del av regningen som dyttes over på øvrige trafikanter. Også bortfallet av bompenger som kunne gått til utbygging av kollektivtrafikken fører til høyere priser for øvrige trafikanter må regnes med. Tenk om den avgiftslettelsen på 1,8 milliarder kroner i 2014 hadde vært brukt til utbygging av jernbanens infrastruktur! Det ville satt spor etter seg! NTNU-professor Anders Skonhoft har ertet på seg elbilforeningen og TØI. Jeg tror det er fornuftig at debattene blir mer helhetlig og tar hensyn til mer enn bare utslippene i trafikken. Ved å vurdere elbilen som en velsignelse – fritatt for enhver vurdering 6 Vi trenger derfor en åpen og fri debatt om hva slags virkemidler som gir størst miljøeffekt. I DB Schenker jobber vi knallhardt hver eneste dag for å redusere utslippene. Høy utnyttelsesgrad av transportenhetene er et viktig kriterium for oss, men er helt fraværende i debatten om elbilene. Der gjelder tesen om hver mann sin elbil – som er så gunstig at man like gjerne kan ha to biler. har noen talsmenn i offentligheten. Fra politisk hold er det også en laber interesse for varetransport. Det er jo en raritet da varedistribusjon må være en del av miljøløsningen. De mange dyktige sjåførene som utfører denne jobben i det daglige bør fremsnakkes og takkes for sin fantastiske innsats hver eneste dag. Fra myndighetenes side har det vært mange forsømmelser gjennom årene. Trygge hvileplasser langs veiene finnes bare unntaksvis, til tross for at de samme myndigheter har laget regler for arbeidstid og kjøre- og hviletid. Bylogistikk med fokus på varelevering har nærmest vært et ikke-tema. Jernbanens godssatsing Høy kollektivandel er et annet kriterium for oss. Vi henter inn varer fra mange vareeiere og distribuerer til mange mottakere i samme enheter. Det er som buss i rute, men vi bruker både bil, tog, båt og fly, avhengig av volumer og krav til fremføringstid. Elbildebatten – eller Teslafenomenet – handler om mer individuell transport på bekostning av fellesskapet. Elbilforeningen og Tesla skal ha ros for dyktig lobbing og markedsføring, men at dette er en ensidig miljøgreie virker noe pussig. Kollektivtransport og sykkel er miljøtransport. Kollektiv godstransport handler om å distribuere varer fellesskapet trenger – enten det er mat, medisiner, byggevarer eller andre handelsvarer. Det er jo utrolig at godsbilene som kan ha varer til å fylle varehus ikke Foto: iStockphoto / Dominik Pabis Vi ser at med en gang man krevde minst to personer i elbilen, så ble flere tvunget ut av kollektivfeltet. For kollektivtrafikken er kollektivfeltene helt nødvendig for å kunne konkurrere med personbiltransport. Når deler av personbiltransporten nærmest blir gratis, så velger folk av helt naturlige grunne å skifte til elbil i stedet for kollektivtransport eller sykkel. – gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. Vi trenger følgelig en mer helhetstenkning om hvordan man skal fremme ny industri og sikre at transportsystemet som helhet fungerer best mulig. Jeg har en følelse av at systemet nå er i ubalanse. har vært sulteforet gjennom mange år. Det er noen mer positive toner i debatten for tiden, men særbehandlingen av elbilene fører til avsporing i forhold til hva som er viktigst. Nemlig å få orden på transportsystemet i byene. Kampen om byarealene fremover vil nok føre til en revurdering av elbilfordelene. Man har rett og slett ikke nok byarealer til at alle kan bytte ut bussen med elbil. Jernbaneverket ønsker å få mer gods på jernbane, og trenger hjelp til utarbeidelse av en godsstrategi, som skal være klar våren 2016. Dette innebærer utstrakt dialog med ulike interessenter som vareeiere, matvarekjedene, produ-senter, distributører, togoperatørene, interesseorganisasjoner og alle involverte aktører. Konsulenten må etterspørre og analysere faktagrunnlag for deretter å etablere forslag til tydelige mål og tiltak. Videre må konsulenten som får oppdraget markedsføre og koble aktører for å skape grunnlag for mest mulig etterspørsel og leveranse av godstransport på jernbane. Flyspeditørene har også valgt nytt styre: Stein-Arve Sørensen, Jetpak Norge, Synnøve Thormodsæter, Kuhne + Nagel, BjørnOtto Andreassen, Bring Cargo, Roy Midtskogen, Greencarrier Shipping & Logistics, Arild Østbråthen, DB Schenker og Lars Ophus, Partner Solution. NY skybasert programvare som gir optimal informasjonsflyt for transportkjøpere Vår nye programvare, CONNECT, forenkler informasjonsflyten mellom transportkjøper og transportører. I CONNECT planlegger og bestiller du transport. Det er muligheter for prisforespørsler mot transportører og tilbakemeldinger fra transportør på endelig pris. Systemet sørger for automatisk deling av dokumenter mellom parter. Transportkjøper mottar varslinger, samt muligheter for overvåkning av verdikjeden via Track&Trace og får økt kontroll – både økonomisk og operasjonelt. CONNECT-F ORDELENE ✔ Skybasert ✔ SaaS ✔ Moderne design ✔ Enkelt å betjene ✔ Track&Trace ✔ Historikk ✔ Deler dokument ✔ Økt kontroll ✔ Forenkler registreringsarb. ✔ Tilpasset nettbrett/mobil Du trenger kun internett-tilgang og en nettleser. Fungerer også på nettbrett og mobil. Mottakelsen i markedet har så langt vært svært god. SUBSEA 7: ”Vi har klart å redusere antallet ekspresstransporter med ca. 25% etter innførelsen av Timpex” Av Einar Spurkeland Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Styret NHO LT etter valg på Generalforsamling i Lisboa 8. mai 2015: Are Kjensli, NHO LT, Vidar Karlsen, DFDS Logistics, Jan Haavard Hatteland, FREJA Transport & Logistics, Øyvind Lygre, Greencarrier Shipping & Logistics, Jon Anders Røstad, DB Schenker, Jon Hansen, Nor-Express, Rune Bjørhovd, Kuehne+Nagel, Elisabeth Hegg Gjølme, Posten Norge, styreleder Ole A. Hagen, PostNord Logistics, Lara Konradsdottir, Eimskip Norway, Tom Haugvad, Hevold Shipping, Anita Graff, KGH Customs Services og Terje Aarbog, DHL Express. timpex.no Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 7 Kundefokus: Glamox-logistikken Glamox ser på logistikk som et konkurransefortrinn som bidrar til god leveringsevne og arbeider kontinuerlig for å redusere ledetiden samt innfri målet om 99 prosent leveringspresisjon pr. ordrelinje. Ledetid til markedet avgjør transportvalget LAGERET: De viktigste markedene for dette er Sentral– og Nord-Europa samt USA for armbaserte bord- og lupelamper. Glamox øker sin omsetning raskere enn markedet og fortsetter dermed å ta markedsandeler. Veksten er spesielt god i hele Norden, Tyskland og Estland. Dette skyldes det langsiktige arbeidet med å utvikle nye produkter, samt kontinuerlig forsterkning av salgsorganisasjonen. Transport og logistikk viktig Steinar Abrahamsen har kontroll på logistikken i Glamox. Ambisjonene er det ingen ting å si på i selskapet. Konsernets ordreinngang for kvartalet ble 675,6 MNOK (576,3 MNOK), en økning på 17,2 prosent. Omsetningen for kvartalet ble 625,0 MNOK (582,2 MNOK), en økning på 7,4 prosent. Salget av produkter med LED – teknologi fortsetter å vokse sterkt i kvartalet (+ 60 prosent) og LED-andelen av det totale salget fortsetter også å øke. Prispresset på LED-produkter er imidlertid bekymringsfullt. Disse løsningene er både enklere å vedlikeholde og vesentlig mer energiøkonomiske. Selskapet leverer blant annet totale belysningsløsninger til yrkesbygg. 8 For en eksportbedrift som Glamox er transport og logistikk meget viktig. Årlig evalueres leveringskvaliteten til produktene. Konsolidering av sendinger, leveringskapasitet, ledetid, Incoterms og logistikkstrukturen er viktige områder for selskapet. Glamox i Molde har valgt å ha høy kundeservice med åpent lager i tiden 06:30-22:45. Industribedriften mottar 150 telefonsamtaler, 150 eposter og 50 fakser knyttet til ordrer daglig. 700-1200 ordrelinjer registreres og sendes daglig. 250 kubikkmeter gods sendes ut av fabrikkporten daglig, noe som utgjør 1000 EUR-paller pr. uke. Tilsvarende mengder gjelder på inngående gods fra ulike leverandører rundt om i Norge og Europa. Selskapet har også fabrikker i Kirkenær, Teterow og Bremen i Tyskland, Keila i Estland, Målilla i Sverige og Suzhou i Kina. -Vår fabrikkstruktur og våre markeder er i kontinuerlig endring og gjør at «Time to market» blir viktigere og viktigere, sier Corporate Logistics Manager Steinar Abrahamsen hos Glamox. Våre løsninger må også gjenspeile dette. Hvilke produkter skal vi ha på lager? Hvor ofte skal vi betjene de ulike markeder? Hvor skal lagrene ligge med tanke på de markeder som skal betjenes? Slike spørsmål må vi håndtere fortløpende i samarbeid med våre transportører. Dette er høyt oppe på agendaen i vårt konsern. I disse dager starter vi opp vårt nye lager i Bremen i Tyskland der DB Schenker er vår partner på denne operasjonen. Dette viser at det ligger muligheter i vårt samarbeid. Samtidig er vi avhengige av å tenke kostnader for å sikre vår konkurransekraft. DB Schenker har dyktige medarbeidere som følger opp avtalen på en god måte – og det er faste kvartalsmøter for å sikre både en god oppfølging og utvikling av denne. Utover dette er KAM og ledelse godt på ballen. Samarbeid med DB Schenker Hvordan vil du beskrive samarbeidet med DB Schenker? -Det historiske samarbeidet mellom Glamox og DB Schenker har vart i en årrekke. De siste hovedforhandlingene var i 2009. Etter nye forhandlinger ble avtalen prolongert for 2014-15. Vi trenger en diskusjonspartner som kjenner vårt selskap og som kan gi oss råd på en god måte. Gode oversikter på omforente KPIer er viktig for å kunne dokumentere vår leveringskvalitet til Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Glamox i Molde. de ulike markeder. Det samme gjelder at våre IT-systemer snakker godt sammen. Vil det være nye elementer i slike avtaler ved fornyelse av samarbeidet? -Det vil i et system alltid være rom for forbedringer og ulike transportopplegg. Det vil derfor i perioder være behov for å benytte andre aktører på enkelte markeder grunnet vurderinger rundt kvalitet og pris. Vårt primære ønske er å ha færrest mulige samarbeidspartnere, slik at vi i størst mulig grad kan tenke langsiktig og utvikle et godt samarbeid. Glamox ønsker også i større grad å ha kontroll på egen logistikk ved å ha riktige Incoterms i handel mellom våre ulike forretningsenheter. Vi ser også nye forretningsmuligheter der en god logistikkpartner kan tilføre oss markedskraft. Glamox har derfor i år valgt å forespørre markedet på våre transporter for Norge og Europa. Logistikkens organisering Hvordan har dere organisert arbeidet med logistikken? -Innenfor mitt område har vi tre hovedoperasjoner: Kundesenter, Eksport/ Distribusjon og Innkjøp/Lager. Jeg leder disse tre områdene i tillegg til å betjene de øvrige delene av selskapet i en konsernfunksjon. Logistikk er et fagområde med mange detaljer. Bare tenk på ordreregistrering, ordrelinjer, innkjøp, produksjon og lagerhold av de riktige Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 varene, ordrebekreftelser mot kunder og det å sikre riktig leveringstid og frekvens osv. Da skjønner man at faget krever kompetanse på mange områder. I dag er det også veldig viktig med gode elektroniske løsninger innenfor EDI, sporing og koordinering av data. Dette er jo også et spesialfag hos DB Schenker. Dere har valgt å ha flere transportører. Er det fordi dere ikke tør å legge alle eggene i samme kurv? -DB Schenker har tradisjonelt vært benyttet for all landtransport internasjonalt, mens vi har benyttet andre aktører på innland og oversjøiske trafikker. Vi er jo klar over at de store aktørene kan tilby totalløsninger, men der er vi ikke ennå. Årets forespørsel kan jo endre på dette. I den praktiske hverdagen jobber vi med å effektivisere alle oppgaver slik at kostnadene kan reduseres. Dette kan omhandle alle mulige detaljer, blant annet å skrive ut plukklister, booking av transportkapasitet, cross docking, skrive ut dokumenter, følge opp leveranser, forhandle transportavtaler, overvåke EDI, osv. Lager Molde Eksport til 70 land. Daglige avganger til Sverige og Danmark, tre ganger pr. uke til Finland og Tyskland, to ganger pr. uke med direktebil til Estland og en gang pr. uke til UK/Irland og Nederland. Det meste går med DB Schenker, vi har også betydelig transport utenom •6000 kvm. gulv •7500 pallplasser •12 porter •28 trucker •6 automatiske lagerheiser •35 ansatte DB Schenker i Norge til og fra enkelte land/markeder/fabrikker i Europa og til Fjerne Østen. Spisskompetanse I dag leverer selskapet belysning til det profesjonelle landmarkedet og marine/ offshore. Selskapet tilbyr komplette løsninger for skoler, helseinstitusjoner, kommersielle og industrielle bygninger, detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet samt belysningsløsninger for alle maritime løsninger for blant annet marine, cruise og ferger, olje og gass, fritidsbåter og militær marine. Selskapet produserer og sertifiserer i henhold til alle relevante kvalitet- og miljøstandarder. Nært samarbeid med kreative designmiljøer og velrenommerte industridesignere sikrer at de følger med i tiden. Glamox ble grunnlagt av Birger Hatlebakk i 1947. Han fant en ny prosess for å fremstille reflektorer av aluminium. I dag omfatter konsernet også Aqua Signal (etablert 1868), Høvik Lys (etablert (1876), Norse Light (etablert 1927) og Luxo (etablert 1934). Av Einar Spurkeland 9 Strekkoder på fiskekasser Mot felles merking av sjømat Nye krav og forskrifter som kommer forsterker behovet for merking og sporing av sjømat. For Norge som sjømatnasjon er det viktig å få på plass en felles merking av sjømaten. Dokumentasjon skal i prinsippet følge en forsendelse slik at neste ledd er i stand til å overholde sine forpliktelser til informasjon. Matinformasjonsforordningen har en rekke bestemmelser som angår fisk og fiskeriprodukter spesifikt. Fiskekvalitetsforskriften inneholder nasjonale bestemmelser som ikke harmonerer med EU sine bestemmelser. For kundene i EU til norske virksomheter gjelder andre merke- og informasjonskrav enn «EØSbestemmelsene» for Norge. Det var på et møte om merking av fiskekasser hos Innovasjon Norge det ble drøftet hvordan vi i Norge kunne bidra til økt bruk av standarden i næringen. NS 9405 er forberedt for CEN, noe Standard Norge ønsker å ta rollen som sekretariat for. Alternativet er at et annet land nå tar over initiativet for å implementere standarden internasjonalt. Normalt tar det 36 måneder å komme gjennom hele prosessen mot CEN. Dersom Norge skal ta en rolle her, så må det komme en finansiering på plass. Marine Harvest har tatt i bruk standarden på fire fabrikker i Norge og har også rullet ut etiketteringen internasjonalt i sine anlegg i Skottland og vil fortsette i Irland. Marine Harvest ser fordeler ved å bruke standarden med en felles etikett. Lerøy bruker etiketteringen i 50 prosent av anleggene i dag, og vil dekke alle i løpet av året. Utfordringer for andre bedrifter er intern dataintegrering, behov for prosesstyring, etc. Cermaq forbereder bruk av etiketten med koblingen mot transportør. Maritech opplyser at mer enn 25 prosent av kundene nå kjører etiketten. Mest hvitfisk. Men, noen bruker også de gamle etikettene som de fortsatt har. De gamle løsninger var fokusert på behovene til produsent, ikke til behovene til kunder og marked. Følger ikke EU-reglene En utfordring er at nasjonale regler ikke følger EU-reglene. Norske bestemmelser om merking av fisk er forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer. Fisk og fiskevarer skal ha opplysninger om fiskeart, produksjonsmetode, fangsteller slaktedato og fangstområde eller opprinnelsesland, engrosemballert råstoff og halvfabrikata skal i tillegg til kravet merkes med temperaturkrav for transport og lagring. Engrosemballasjen for dypfryst fisk og dypfryste fiskevarer skal også merkes ved første gangs innfrysing med «dag, måned og år». EU-regelverk som ikke vil inkluderes i EØS er Rådsforordning (EU) Nr. 1379/2013 om felles markedsordning for fiskevarer og akvakulturprodukter (CMO- forordningen). Dette gjelder primært lavprosessert materiale. Gjelder også for varer som importeres til EU og i denne sammenheng er Norge et tredjeland. Forordningen er ikke en del av de offentlige bestemmelsene i Norge. Norske eksportører blir imidlertid bedt om nødvendig informasjon fra sine leverandører. Forbrukerpakninger som eksporteres til EU må også oppfylle kravene som er gitt i CMO. Næringsdeklarasjonen for sjømat har obligatoriske krav når det gjelder innholdet av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner, og salt: • Salt: Totalt natriuminnhold i matvaren (råvarer, tilsetningsstoffer, tilsatt salt). • Næringsstoffer som det er frivillig å deklarere: Enumettede fettsyrer, flerumettede fettsyrer, polyoler, stivelse og/eller kostfiber • Lukket liste: Andre næringsstoffer enn de som er angitt kan ikke inngå i selve næringsdeklarasjon. • Unntak: Ikke prosessert fisk i ublandede produkter Ferdigmerkede næringsmidler skal merkes med følgende: •Betegnelse •Ingrediensliste • Stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse • Mengdeangivelse av ingredienser • Dato for minste holdbarhet eller siste forbruksdato • Vilkår for oppbevaring og anvendelse • Navnet og adressen til den ansvarlige virksomhet • Obligatorisk opprinnelsesmerking •Bruksanvisning • Alkoholstyrke for drikkevarer mer enn 1,2 volumprosent • Næringsdeklarasjon: Obligatorisk næringsdeklarasjon. Angivelse per 100 g eller 100 ml Næringen påpekte at det er behov for mer kunnskap om strekkoder. Kanskje må en lage en «Strekkode for dummies». For å få gjort internasjonaliseringsprosjektet må næringen ta ansvaret for sin del av prosjektet. Et gruppearbeid på møtet hos Innovasjon Norge laget følgende barrierer for videre arbeid med standarden: • Hele verdikjeden: Flere må med - bruke standarden. Full implementering hos samtlige produsenter. Behov for ressursinnsats for å implementere Standardetiketten. Må skape forståelse mye sterkere enn i dag. Kunnskap om strekkoder er varierende, og blir ikke brukt. Lik varenummerstruktur i hele verdikjeden. •Kundene: Få kundene til å forstå viktigheten av NS9405. Kunder må tilpasse seg standarden. Er ikke et markedskrav (globalt). Internasjonalisering må forseres. Markedsføring internasjonalt mot kjøpere av fisk. Manglende info til brukerne. Tilbakemelding fra kundene elektronisk. •Teknisk: Utfordringer i forbindelse med datafangst i 1ste ledd. Dataintegrasjon med etterfølgende ledd i verdikjeden. Mer automatisert prosess. Åpne grensesnitt. Enkelte bruker papirkvalitet som slites bort, etiketten er ikke skanbar ved mottak. Etiketten ikke tilpasset pakkeprogram. Tekniske løsninger på informasjonsflyt. Mer informasjon fra transportør. Manglende eller duplikat av SSCC nr. •Implementering: Kompleksitet vs. bedriftsstørrelse. Dobbeltarbeid i en overgangsfase fra manuelt til elektronisk info. Motstand mot å ta standarden i bruk. Må endre interne rutiner i bedriftene. Av Einar Spurkeland Alle innganger under ett tak ASSA ABLOY Entrance Systems er verdens ledende leverandør av automatiske adkomstløsninger. Vi har en bred portefølje av veletablerte varemerker som Crawford, Albany og Besam. Det gjør det mulig å gi et komplett tilbud for framsiden, baksiden og inne i bygningen. Alt du assosierer med våre varemerker er her – fra produkter og kunnskap til service og vedlikehold. Fra å bygge og utstyre nye anlegg til å optimalisere den pågående driften – vi har løsningene og kunnskapen til å holde ting gående. Med én leverandør forenkles prosessene og koordineringen. Den eneste inngangsporten du trenger er www.assaabloyentrance .no 10 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Logistikk Nettverk nr. 2 juni12015 Distribution&Logistics_Half_page_ad_NO.indd 11 2/5/2014 8:54:27 AM Sjømat –Vi ønsker ikke proteksjonistiske tiltak, men gode tiltak som ivaretar sikkerhet og økonomisk forsvarlighet sier Direktør for Direct Freight, Kirsten Steenberg Schenker har som hovedmål sikkerhet først (Safety 1st). Det gjelder både for personell og varer under transport. Transportbestillers ansvar kommer i fokus når vi ser at denne setter premissene for hvordan transporten gjennomføres, tidspunkt for leveranse og arbeidstidens lengde. Det er også Transportbestillers ansvar å benytte aktører som følger lover og regler. Det samme vil gjelde i forhold til å sette premisser som er gjennomførbare innenfor nevnte regelverk. DLA Piper og DB Schenker med kundetreff om sjømatnæringens utfordringer. DB Schenker vokser med sjømat Schenker har styrket sin posisjon i sjømatsegmentet og inviterte sammen med DLA Piper store og viktige nasjonale sjømatprodusenter til fagmøte nylig for å se nærmere på utvikling og utfordringer for næringen. Vekst og god omstillingsevne er gode trekk de siste årene, men sikkerhet og infrastruktur er stadig høyt på agendaen. DB Schenker har i en årrekke engasjert seg i sjømatsegmentet. Gjennom flere tiår har man operert i dette markedet og var tidlig ute med å gå inn i utviklingsprosjekter knyttet til næringen, eksempelvis strekkodemerking av fiskekasser. Direktør for Air & Ocean, Knut Eriksmoen, fortalte om vekst i fraktvolumene innen sjømat. DB Schenker kan som en av de største globale aktørene tilby alle typer løsninger for bedrifter og næringsliv. -DB Schenkers globale nettverk kan gi trygge leveranser de norske sjømateksportører over hele verden, sa Eriksmoen. Næring i vekst Sjømatnæringen er en næring i god vekst og Q1 i 2015 var tidenes beste notering for norsk eksport av sjømat. Nasjonalt ser man at hvitfisk øker og at torsken står foran en «gullalder. Det er en verdiøkning ved at det går mere av bearbeidede fiskeprodukter. Kjetil Johansen i Norges Sjømatråd fortalte at Norge har doblet sin eksport av sjømat på 10 år, og våre nære handelspartnere i 12 Europa handler vi mest med. Samtidig ser vi at veksten er størst i Asia som er et enormt potensiale. Tyrkia har også hatt en skyhøy vekst på laks fra Norge. USA er også et stort potensiale i denne sammenheng. Dette understøtter behovet for å sikre gode relasjoner mellom produsent og logistikkoperatør. Eksportverdien av norsk sjømat nærmer seg nå 70 mrd. Vi eksporterer til over 140 land globalt. Likevel sliter Norge etter å ha mistet markedstilgang til Russland. Gode resultater i 2015 viser at vi har klart omstillingen rimelig bra. Volumene til Russland har blitt erstattet av eksport til flere EU-land. Chile har fått en stor vekst da Russland nå kjøper fisken derfra. Press på infrastrukturen Direktør for Næringspolitikk ved NHO, Erling Sæther, pekte på at infrastrukturen i Norge er en utfordring. Man kan spørre seg om det faktisk er en krise på området. Han påpekte at historisk har vi på tross av nasjonale utfordringer og krevende topografi hatt en betydelig suksess innenfor eksport av produkter produsert langs kysten helt nordfra og sydover. Lange avstander til markedene kombinert med upålitelig jernbane og veier gir betydelige utfordringer, sa Sæther. NTP (Nasjonal Transportplan) kan gi et løft ved en dobling for perioden 2014-2023. Av totalt 508 mrd. kroner skal 168 mrd. kroner gå til jernbane og 311 mrd. kroner til vei. Dette betyr en økning på 1 mrd. kroner til drift og vedlikehold av jernbanen i 2015. Fremføringssvikt på jernbanen skaper store problemer for både transportaktørene og ikke minst kundene. Staten bør betale erstatning når infrastrukturen svikter. Tog blir foretrukket der bane finnes, men på Østlandet dominerer bilfremføring med ca. 80 prosent. Over Svinesund går det 2500 lastebiler daglig. I lys av at det frem mot 2030 vil være en betydelig vekst i godsfremføringen, og at kapasiteten på veinettet har sine begrensninger, vil veksten måtte tas med bane. Moral og etikk Advokatene Runar Hansen, Asbjørn Aanesen og Kjetil Johansen fra DLA Piper tok oss inn i landskapet med forretningsetikk, Compliance, og kunders medvirkningsansvar. Generelt har moral og etikk i forretningslivet fått et økende fokus. For bare 15 år siden var det i Norge lov å føre opp bestikkelser som fradrag i selvangiv- elsen (i handel med definerte land). Det er ulovlig og straffbart å være med på dette eller bidra. Flere og flere selskaper bygger opp sitt eget Compliance program. Konsekvensene ved å bryte med retningslinjene på området er enormt store. Man kan få bøter på f.eks. 10 prosent av selskapets omsetning – noe vi har sett gjennom flere medieoppslag de siste årene. EU har de siste 20 årene hatt fokus på eksempelvis matsikkerhet. På 1990-tallet var det fokus på sikkerhet og dyrevelferd, mens det på 2000-tallet var fokus på helse og overvekt. I desember 2012 fikk vi en større sak hvor man hadde svindlet forbrukerne ved å blande inn hestekjøtt i andre produkter. Matbedrageri fikk da økt fokus, noe som førte til at EU Kommisjonen laget en fem punkts plan for bekjempelse av dette. Bedre nasjonale tilsyn, bedre IT-verktøy og strengere krav til opprinnelsesmerking var noe av svaret. Konsekvensene ved å ikke være «compliant» fører til ulike former for sanksjoner ved bøter, straff eller stans i virksomheten. Det kan bli snakk om erstatning eller heving av avtaler. Termosjef Erlend Pekeberg i Schenker AS (t.v.) i hyggelig passiar på arrangementet. Erstatning ovenfor tredjemann er også en mulig konsekvens. I tillegg kommer følgekonsekvenser som negativ omtale i pressen og/eller utestenging fra offentlige anbud. Tap av kundeomsetning følger også i kjølevannet av en sak. Norge er i ferd med å bevege seg i samme retning som USA ved å påføre tredjepart et erstatningsansvar. Det kan da slå inn ved kabotasje hvor transportbestiller kan få et ytterligere medvirkningsansvar. Av Nils-Petter Buer GODT DEKKET MED WIIKHALL WiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Det første som møter oss nå fra 1. juni er rehabilitering av 200 veitunneler. 10 av disse er i Oslo og det er åpenbart at både vareeiere og transportører må ta sine forholdsregler i den perioden oppgraderingen foregår. Oppgraderingen er et ledd i å tilpasse seg EU på området. Kabotasje er ingen trussel DB Schenker har ingen problemer med å etterleve rammebetingelsene som er satt av myndighetene. Kabotasje utgjør 1-2 prosent av det totale volumet. NHO Logistikk og Transport fronter gode tiltak i samarbeidet med myndighetene. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 www.obwiik.no Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 13 Marked NORDISKT VÄGBYGGANDE I ETT INTERNATIONELLT PERSPEKTIV Fler internationella aktörer finns på den nordiska infrastrukturmarknaden. Kända profiler inom vägsidan diskuterar vad det innebär? Vilka utmaningar finns och vilka åtgärder behöver göras nu och i framtiden? Svaren får du på torsdagens nyckelseminarium den 8 oktober kl. 13.00! Når løsninger er viktigst H ela k o nfe pr ogr a r en s m m et h it t a r du p webbe å n! ELMIA NORDIC ROAD JÖNKÖPING, 6–8 OKTOBER 2015 elmia.se/nordicroad elmia.se/futuretransport elmia.se/nordicrail FUTURE TRANSPORT NORDIC ROAD MÖTESPLATS KONFERENS MÖTESPLATS KONFERENS LOGISTIKMÄSSA Elmia NORDIC RAIL VÄGMÄSSA TRE MÄSSOR – EN MÖTESPLATS 14 Elmia Elmia MÖTESPLATS KONFERENS JÄRNVÄGSMÄSSA Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 DB Schenker konsernet har i sin 2020-plan en visjon om å bli verdens ledende mobilitet- og logistikkselskap. For oss betyr dette at vi skal bli en lønnsom markedsleder, en topp arbeidsgiver og ikke minst en øko-pioner innenfor vår bransje. I Norge jobber vi sammen med resten av konsernet, men har også en nasjonal 2020-strategi. Vi har som ambisjon å bli «det enestående førstevalg» for våre kunder! Hva gjør vi i Norge for å bli «det enestående førstevalg»? For våre kunder betyr det at vi skal tilby den beste kvaliteten i markedet (outstanding), vi skal tilby førsteklasses service og merverdi i alle markedssegment hvor vi konkurrerer og vi skal vise samfunnsansvar med omtanke for mennesker, samfunn og miljø. KVALITET: For oss betyr dette kvalitet for våre kunder. Derfor jobber vi hver eneste dag for at hver enkelt forsendelse er vårt «sannhetens øyeblikk» i forhold til om vi lykkes eller ikke. Som andre selskaper har vi måtte tilpasse oss det markedet som er der ute, men vi har vært klare på at kvalitet er det som skal skille oss fra våre konkurrenter i alle relasjoner vi har med markedet og våre kunder. Det er også hyggelig å registrere at flere av våre tidligere kunder kommer tilbake til oss. Det setter vi stor pris på! B2C- segmentet vokser kraftig for tiden, og postselskapene kniver om disse volumene, mens vi er en B2B-leverandør som også har gode B2C-privatløsninger (hjemlevering, levering på jobb, etc.). B2B er vårt hovedmarked. Her bygger vi kapasitet, løsninger og vår kunnskap ut i markedet. Vi ser følgelig en tydelig forskjell på oss og våre største konkurrenter. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 SAMFUNNSANSVAR: Vi skal vise samfunnsansvar med omtanke for mennesker, samfunn og miljø, noe vi gjør blant annet ved å være en aktiv medspiller for det offentlige i forskjellige spørsmål innenfor vårt fagfelt. Vi har månedlig henvendelser fra det offentlige, politikere og opinionsledere, der Schenker bidrar med sin kunnskap. Enten det gjelder bylogistikk, jernbaneløsninger, modulvogntog (25,25 m) eller næringspolitikk, så ønsker offentligheten å lytte til våre anbefalinger. Vi var også pådriver for 25,25 meter vogntog. Når flere og flere strekninger åpner for 25,25 meter vil det bidra til å holde kostnadene nede for næringslivet, samtidig som det er miljøvennlig. Schenkermodellen for bruk av utenlandske transportører er i ferd med å feste seg som en ryddig modell for å unngå sosial dumping. Det er en kundefordel at vi har globale systemer for logistikk. KUNDENE: Denne høsten vil vi gjennomføre en ny kundeundersøkelse. Jeg vil oppfordre alle som mottar undesøkelsen til å delta, slik at vi får en så høy svarprosent som mulig. Bakgrunn for undersøkelsen er å se om vi lever opp til markedets forventninger samt hvorvidt vi har greid å forbedre oss siden forrige undersøkelse. LØSNINGSORIENTERT: Mens mange konkurrenter tilbyr ulike enkeltprodukter, så tilbyr vi løsninger for hele logistikkjeden nasjonalt og globalt. Vi har et tett og godt samarbeid med blant annet våre kolleger i Fjerne Østen, Kina/Hong Kong og ellers i verden. I felleskap ser vi sammen på løsninger for våre kunder. Innenfor marked- og salgsmiljøet er det vår nasjonale Key Account–avdeling som sammen med sjøavdelingen koordinerer løsningssalg fra Fjerne Østen. Dette er en spennende «reise» som vi har store forventninger til fremover. Fra å selge enkeltprodukter har DB Schenker blitt et komplett varehus for løsninger i logistikk her hjemme og ellers i verden. Med 2000 kontorer i 140 land mener jeg vi har en fordel i forhold til våre konkurrenter i Norge. Vår sjø- og flyvirksomhet opplever stor pågang om dagen og tar stadig nye markedsandeler i Norge. Oppskriften er dyktige medarbeidere i alle ledd, gode rater/priser og at vi er en del av et av verdens største logistikknettverk. Kontakt oss slik at vi kan se om vår kompetanse og innkjøpskraft også kan komme deg til gode. CROSS OVER 2015: Vårens salgskampanje «CROSS OVER» har spesielt fokus på Land Utland. Dersom du ikke har blitt kontaktet av en av våre selgere, og ønsker en prat med oss om hva vi kan tilby innenfor internasjonal landtransport, ta kontakt med nærmeste salgskontor. Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer og jeg ser frem til en spennende høst! God sommer! Av Bjørn Tore Elstad Direktør Salg og Kundeløsninger 15 Næringspolitikk Transportbestiller setter premissene Transportbestiller setter i stor grad premissene for hvordan transporten gjennomføres, og må ta et større ansvar for å bruke seriøse transportfirmaer som etterlever lover og regler. Direktør Direct Freight Kirsten Steenberg er krystallklar når det gjelder å få ryddet opp i godsmarkedet. -Vi ønsker mer kontroll og gode bransjestandarder – ikke mer proteksjonistiske tiltak som hindrer reell konkurranse i transportmarkedet. Dette kom frem på et møte i Samferdselsdepartementet, der Steenberg la frem informasjon om hvordan DB Schenker arbeider for å holde orden i eget hus. - Bestiller bestemmer tidspunkt for leveranse og setter dermed viktige premisser for gjennomføring av oppdraget, sier Steenberg. Transportbestiller har og tar medvirkningplikt for å påse at et transportoppdrag kan gjennomføres i tråd med bl.a. Arbeidstidsforskriften. -Ansvaret for arbeidsforholdene i landtransporten ligger først og fremst på arbeidsgiver og sjåfør, dvs. transportselskapet, fortsetter hun. Disse har etter loven hovedansvaret for egne ansatte, og de bør fortsatt ha dette ansvaret for å unngå ansvarspulverisering i bransjen. Avsendere, speditører, leverandører, oppdragsgivere og andre ledd i transportkjeden skal medvirke til at bestemmelsene i forskriften følges. En speditør som foretar en transportbestilling har medvirkeransvar på kjøre-/ arbeidstid etter arbeidstidsforskriften. Dette følges opp gjennom ruteplanleggingsarbeidet og daglig befrakteroppfølging. Speditører/logistikkbedrifter har også ansvar for oppdraget i forhold til sine kunder. Kjøretøyer skal være i lovlig teknisk stand, inklusive vinterdekk til å kjøre på norske veier. Sjåføren skal ha påkrevd sertifisering og kompetanse. Oppdraget skal utføres i tråd med kjøre- og hviletidsbestemmelser. Kabotasje skal skje i tråd med regelverket. Mottaker eller oppdragsgiver har rett til å kontrollere at reglene overholdes. I vinter var det 35000 kontroller av tungtrafikk på norske veier. Medvirkeransvaret Medvirkeransvar krever kompetanse i utvelgelse og håndtering av transportører: • Bevisste valg av transportører gjennom anbudsrunder med kravoppstilling. • Gode transportørregistre (Schenker Carrier Application) hvor transportørene må oppgi vitale data om bedriften, materiellet de benytter og sjåførenes kompetanse. • Sikre gode interne styringssystemer med god etterlevelse av arbeidsrutiner (eks. ISO). • Gode transportørkontrakter som setter krav til transportørene og beskriver transportkjøpers forpliktelser (eks. speditør i samarbeid med den enkelte sjåfør og leverandør skal legge forholdene til rette for at de enkelte oppdrag kan utføres innenfor gjeldende lover og regler). • Regelmessig dialog med samarbeidende transportører og sjåfører i form av den daglige befrakteroppfølging ovenfor sjåfører individuelt eller på sjåførsamlinger. • Jevnlig informasjonsoppdatering om norsk regelverk i europeisk landtransportnettverk (partnere, transportører, sjåfører). • Internkrav om MVA-registrering ved kabotasjekjøring eller planlagt MVA registrering. Det eliminerer mange useriøse transportører. • Bransjeorganisasjonenes arbeid med HMS med faglig HMS-kompetansestøtte til medlemmer. Felles transporttilsyn Det er behov for økt samarbeid mellom tilsynsmyndigheter som Statens 16 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fikk presentert næringens syn på godstransportmarkedet av Kirsten Steenberg på vegne av NHO LT. Foto: Samferdselsdepartementet vegvesen, Politiet, Skatt, Toll, Arbeidstilsynet og Mattilsynet. Kontrolloppgavene er krevende å gjennomføre bl.a. på grunn av språkutfordringer og utenlandske sjåfører som kan holde tilbake informasjon. Bedre og mer organisert samarbeid mellom tilsynsmyndigheter, partene i arbeidslivet og Politiet kan forbedre arbeidsforholdene på norske veier. Resultatet må imidlertid ikke bli at kontrolloppgaver overføres til næringen. Det er viktig at og transportpolitiet ikke er på samme side av bordet! Det uttalte formål er å sikre seriøsitet, ordnede forhold og et rimelig lønnsnivå (i sjåførens hjemmemarked) for den aktuelle yrkesgruppe og det aktuelle land, hos utenlandske leverandører av transporttjenester. En felles bransjekontroll er spesielt viktig for å bistå mindre aktører. Sjåførkompetanse Fremtidens transportbransje i Norge er avhengig av å rekruttere en ny generasjon sjåfører, både menn og kvinner. Det er derfor viktig å fremsnakke sjåførene, som gjør en fantastisk jobb og følger de lover som gjelder. Vi mener satsing på kompetanse vil være et viktig bidrag til å heve yrkets status og rekruttering. Men, også fokus på å tilrettelegge arbeidsforholdene på veien er viktig. Manglende rekruttering i Norge fører til økt rekruttering av sjåfører utenfor Norge. Arbeidsgiver og oppdragsgiver ved bruk av underleverandører bør gis mulighet til å sjekke om sjåførene har gyldige førerkort. I dag er ikke dette en del av kravspesifikasjonen ved oppdrag. I Sverige kan bedriftene få førerkortliste for egne innleide sjåfører. Tekniske krav til kjøretøy bør gjennomgås for å gjøre arbeidsdagen tryggere. I dag er festing av påbygg mot bil en del av EU-kontrollen, mens containerfesting på påbygg ikke er en del av EU-kontrollen. Det bør innføres en obligatorisk sertifisering av påbygg og obligatorisk kursing i lastesikring for sjåfører. Av Einar Spurkeland 17 Full Full control control with with Full control with Peritus Peritus Warehouse Warehouse Peritus Warehouse Streamliner Streamliner Streamliner FOTO: iStockphoto.com See See howhow the the system system works works See how the system works DB Schenker Booking Uten EDI-registrering må du bestille henting via telefon eller mail Peritus Peritus Warehouse Warehouse Streamliner Streamliner is aiscomprehensive a comprehensive inventory inventory andand finance finance management management system system which which Peritus Warehouse Streamliner is a comprehensive consolidates consolidates all all warehouse warehouse related related functions,functions,inventory and finance management system which improving improving thethe employee’s employee’s overview overview andand effieffi ciency. ciency. consolidates all warehouse related functions,improving the overview andAX effi ciency. The The system system is based is employee’s based on on Microsoft Microsoft Dynamics Dynamics AX and and cancan be be adapted adapted to any to any type type of warehouse of warehouse operations. operations. Various Various The system isbuilt based onthe Microsoft Dynamics AX and can features features areare built intointo the software software such such as automatic as automatic be adapted to any type of warehouse operations. Various purchasing purchasing suggestions. suggestions. ThisThis helps helps thethe purchaser purchaser to make to make features are built into the software such as automatic correct correct purchasing purchasing orders orders andand optimize optimize thethe stock stock level level purchasing suggestions. throughout throughout thethe year. year.This helps the purchaser to make correct purchasing orders and optimize the stock level throughout the year. Streamliner Peritus Peritus Warehouse Warehouse Streamliner cancan be be delivered delivered with with hand hand heldheld terminals terminals to further to further improve improve thethe effieffi ciency. ciency. All All type type Peritus Warehouse Streamliner can be delivered with of registrations of registrations (in,(in, out,out, placement placement and and counting) counting) cancan be be done done hand held terminals tothere further improve thefor effire-registration ciency. All type with with terminals, terminals, hence hence there is no is no need need for re-registration of registrations (in, out, placement and counting) can to be the done andand duplicate duplicate systems. systems. Besides, Besides, anyone anyone having having access access to the with terminals, hence there is no need for re-registration system system willwill have have full full overview overview of the of the inventory inventory - in- real in real time! time! and duplicate systems. Besides, anyone having access to the system will have full overviewplease ofplease the contact inventory - in ForFor further further information, information, contact us. us.real time! Les mer om våre produkter og tjenester på www.dbschenker.com/no For further information, please contact us. Innland Norge Nå er det enklere å bestille booking for dine sendinger! Bookingfrist: Stykkgods: Henting samme dag: kl. 12:00 Partigods: Senest kl. 16:00 dagen før Partigodsgrense: 2500 kg / 3 pallplasser / 7,5 m3 / 1,2 lastemeter Spar tid! EDI gir deg mulighet til automatisk henteoppdrag ved overføring av data Kontakt vår markedsavdeling for å se hvilke muligheter du har Her finner du også standardiserte booking-skjemaer 18 Booking Innland Norge: [email protected]. Telefon: 07509 For andre tjenester se våre nettsider www.dbschenker.com/no Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Peritus Peritus ASAS Postboks Postboks 2297 2297 Peritus AS 3003 3003 Drammen Drammen Postboks 2297 3003 Drammen Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Phone: Phone: 932932 64 64 310310 E-mail: E-mail: [email protected] [email protected] Phone: 932 64 310 www.peritus.no www.peritus.no E-mail: [email protected] www.peritus.no 19 Bylogistikk Samarbeidsgruppen for varelevering i Oslo (SG-Oslo) med sekretariat hos LUKS frykter at tunnelopprusting i Oslo uten godsprioritering vil føre til vareleveringskaos. Oslo vil de nærmeste 5 årene oppleve en unntakstilstand i trafikken når 10 av de viktigste tunnelene for gjennomgangstrafikken og trafikken til og fra byen får sterkt redusert fremkommelighet. Noen steder stenges tunnelene kveld og natt. Andre tunneler stenges helt og trafikken dirigeres til omkjøringsveier. I tunneler med to atskilte løp avvikles trafikken i ett av løpene. Statens vegvesen sier på sine nettsider at utbedringsarbeidene vil gi store ulemper for trafikantene i den tiden det tar å utbedre tunnelene. Startskuddet var 1. juni i år. Først ut er Smestad-, Granfoss- og Tåsentunnelene. I 2016 er alle tre tunnelene samtidig berørt. Konsekvensene for varedistributørene kan bli betydelige. For distribusjonsbiler i Oslo er det beregnet en daglig økning i køtid på 1-2 timer for å få ut samme mengde gods som i dag. I tillegg kommer forventet økt handel som følge av økt befolkningstall. Dette vil påføre næringslivet betydelige ekstra kostnader som følge av økt ledetid og større kapasitetsbehov. Kostnadene til varedistribusjon vil øke og føre til at næringslivets transportkostnader øker. 200 tunneler i hele landet Vareleveringsplasser SG-Oslo har nylig utarbeidet en oversikt over flere enn 150 vareleveringsplasser innenfor Ring 2, som er oversendt kommunen med oppfordring om snarlig opprusting og bedre håndhevelse av parkeringsregler for personbiler som feilparkerer og hindrer vareleveringene. Dette er et viktig tiltak for å få lastebilene raskt ut av sentrum etter at varene er levert/hentet. Statens vegvesen skal utbedre 200 tunneler i hele landet mellom 2015 og 2019. Dette er tunneler med lengde over 500 meter på riksveinettet. Formålet er å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og El-tilsynsloven. Når det gjelder fremkommeligheten på hovedveinettet, som nå går inn i en krisetid, mener SG-Oslo at bedre regulering av trafikkarealene og strengere håndheving av dagens regelverk for parkering er nødvendig. Totalt har Norge 500 veitunneler på riksveinettet i Norge og 1100 på riks- og fylkesveinettet totalt. 50 veitunneler er under bygging. Gruppen har også utarbeidet en liste over mulige avbøtende tiltak som vi mener vegvesenet og kommunen bør vurdere: • Egne el-bil P-hus med lading i sentrum med ladebetaling • Ta i bruk IT/GPS for å styre personbiltrafikken • Markedsføre behovet for kvelds-/ nattåpne varemottak • Etablere 200 nye vareleveringsplasser innenfor Ring 3 • Innføre tiltak som reduserer privatbilismen innenfor Ring 2 i perioden aktiviteten for varelevering er størst (06:00-13:00) • Tiltak for å motvirke «sentrumsdød» i varehandelen som følge av redusert transportproduktivitet med økte kostnader for lokale næringsdrivende og i neste hånd deres kunder. Tunnelarbeider gir vanskeligere varelevering i Oslo • Tilrettelegging av gratis innfartsparkering på alle kollektivknutepunkter på Østlandet og spesielt langs hovedveinettet. • Øke busskapasiteten langs Ring 3, E6, E18 og på tvers i Groruddalen • Gratis passering i bomringen mellom 24:00-06:00 • Kollektivfelt åpent for elbiler mellom 18:00-06:00 • Kollektivfelt åpen for biler >3,5 tonn med Euro 6, biogass eller bioetanol 20 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Flere år med kaos Arbeidet med tunnelene skal pågå i flere år fremover. SG-Oslo mener verken vegvesenet eller kommunen kan sitte stille for bare å se hva som skjer. For mange vareleveringer er det uakseptabelt å innføre lange vente- og køtider i logistikkjeden. Avbøtende tiltak må iverksettes slik at vareforsyningen til og fra Oslo kan opprettholdes i alle disse årene. Statens vegvesen har delvis fulgt oppfordringen fra transportnæringen om å redusere elbilenes tilgang til kollektiv- feltene. Det var trolig viktig for å få flere til å benytte kollektivtransport. Dermed unngikk man kaos ved oppstart av arbeidene i Smestadtunnelen fra 1. juni. Når arbeidene utvides til andre tunneler til høsten regner vi med at restriksjonene på biltrafikken skjerpes og at man da har en tydelig plan for hvordan vareleveringene skal kunne gå uhindret de neste 5 årene med tunnelarbeider i Oslo sentrum. Av Einar Spurkeland 21 Følg Norsk Scania AS på Facebook og Instagram • #scaniafamilien Notiser Ringeriksbanen Ny godsterminal NHO Logistikk og Transport har klaget på Jernbaneverkets vurdering av godstog på den fremtidige Ringeriksbanen. Jernbaneverket mener hastighet og fremføringstid ikke er det viktigste for godstog, men forutsigbarhet (regularitet), punktlighet og frekvens. Jernbaneverket ser helt bort fra at hastighet og fremføringstid er viktig for godstog. Vi ser jo dette på strekningen Oslo Trondheim, som har blitt mer og mer en bilstrekning på grunn av alle disse faktorer, i tillegg til at toget bruker 25 prosent lenger tid enn bil. Med den begrensede persontrafikken som tross alt vil benytte Ringeriksbanen blir det neppe kamp om sporkapasiteten. Det er derfor ingen grunn til å svekke prosjektets lønnsomhet ved å ta bort et potensial for betydelig godstrafikk mellom Oslo og Bergen. Trondheim? Saken om ny godsterminal i Trondheim har versert i Stortinget i mange år og med skiftende regjeringer. Stortinget har satt av 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015, men forslaget om en ny og moderne terminal er beregnet til ca. 6 milliarder kroner. Antagelig vil en ny terminal dermed aldri bli bygget. Det vil heller ikke være behov for en slik terminal som kan håndtere 300.000 TEU årlig. Det ville i så fall bety at det må gå mange daglige godstog i begge retninger, noe det neppe er marked for. Mens debatten om lokalisering av den nye terminalen har gått i rykk og napp de siste 15 årene og kanskje før den tiden, så har godset funnet sine egne veier. I DB Schenker har leveringskvaliteten aldri vært så bra som etter at vi la om store deler av toggodset Oslo-Trondheim til bil. LO vil ha fortgang Førerprøven klasse på Alnabru CE (vogntog) LO Oslo har i en uttalelse pekt på behovet for en snarlig satsing på Alnabru som godsterminal dersom man skal redde godstrafikken på bane i Norge. Uttalelsen er gitt til forslag om Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Våre mekanikere kan mer enn å skru Scania Om uhellet er ute eller du trenger service; våre erfarne mekanikere er klare til å ta seg av HELE kjøretøyet ditt! LO savner en egen godsvurdering, særlig i en tid der godstrafikken utvikler seg på en mindre klimavennlig måte ved at en større andel går på vei. Fortsatt forfall av jernbaneterminalen på Alnabru truer driften av allgodstransport på jernbanen i Norge. LO i Oslo mener at det må startes arbeid på jernbanesiden fordi denne nå forfaller. En plassering av politiets beredskapsbase midt inne jernbaneområdet i Groruddalen vil også være ekstremt uheldig for godsterminalen på Alnabru. Å flytte hele eller deler av godsterminalen fra Oslo, innebærer at store deler av godstransporten må kjøres frem og tilbake med bil, noe som vil være sløsing med ressurser og en unødvendig belastning på miljøet. LO i Oslo mener at det er viktig å prioritere godstransport i Alnabruområdet og sikre godstransporten rikelig med plass. Det bør ikke bygges boliger i Alnabruområdet mellom Østre Aker vei og E6. Om ikke jernbaneterminalen på Alnabru rustes opp til et tidsmessig nivå, vil det innebære slutten på godstransport på jernbane i Norge. Multiconsult, Analyse & Strategi og WSP jobber på oppdrag fra Jernbaneverket med en utredning som ser på Videreutvikling av Alnabruterminalen. Oppdraget omfatter utredning av konsept for videre langsiktig utvikling av Alnabruterminalen fra dagens kapasitet, ca. 600.000 TEU til ca. 1,1-1,2 mill TEU. Minstelønn Det tyske minstelønnskravet for sjåfører som kjører i Tyskland skal granskes av EU. Dette har ført til at det tyske kravet om minstelønn ble frafalt for transittrafikk, men fortsatt opprettholdt for innenlands kjøring. Minstelønnskravet er på 8,50 Euro for alle sjåfører som kjører i Tyskland, uavhengig av nasjonalitet for bil og sjåfør. EU vil vurdere hvorvidt minstelønnsordningen er i strid med bestemmelsene i EUretten. Tyskland har nå to måneder på seg til å svare EU på saken før den sluttbehandles. Telefon 05464 - www.scania.no 22 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 NKI Forlaget har utgitt det du trenger for å kunne ta teoriprøven til førerklasse CE (vogntog). Det hele består av et lærehefte og en arbeidsbok skrevet av Bård Fadnes og Bernhard Hauge. Begge med erfaring som trafikklærer og yrkessjåfør. Den teoretiske opplæringen er på 21 timer med veiledning og sikkerhetskurs. Lærestoffet er pedagogisk fremstilt og gir en god innføring i grunnleggende krav til yrkessjåfører på vogntog. Med dette materiellet får sjåførene nyttige tips med på veien. De 30 oppgavene i arbeidsheftet gir også en fin tilnærming til praktiske utfordringer sjåførene møter i hverdagen. Stoffet kan også være nyttig for planleggere av fraktoppdrag, da det her drøftes de mange begrensningene sjåførene møter i det daglige. Du finner mer informasjon på www.nkiforlaget.no. Ingen kompensasjon for tapte bompengeinntekter Finnfast AS har søkt om kompensasjon for tapte bompengeinntekter som følge av ordningen med fritak fra bompengebetaling for el-biler. Fritak fra bompengebetaling ble vedtatt i Stortinget 13. desember 1996 (Innst. S. nr. 74 1996-97) og innarbeidet i takstretningslinjene for bompengeprosjekt på offentlig vei (Statens vegvesen Håndbok 199) fra juni 1997. Et bompengeselskap har ingen juridisk rett til å kreve kompensasjon for tapte bompengeinntekter som følge av elbilfritaket, skriver Samferdselsdepartementet i et brev (2015). Om økonomien i et bompengeprosjekt går dårlig, er det mulig å øke takstene med 20 prosent og utvidelse av bompengeperioden med inntil 5 år. 23 Jernbane Foto: Lillian Andersen Schenkers nye fisketerminal på Heathrow Terminalen åpnet 26.mars. London vil bli stadig viktigere fremover, ikke bare til USA, men også til andre destinasjoner i Asia på grunn av begrenset flykapasitet, i takt med stadig høyere eksportvolumer fra Norge. Ingen erstatning når godstoget er forsinket Når persontogene får stopp som følge av problemer med infrastrukturen skaffer NSB alternativ transport for sine passasjerer. TR A NS P O RT FA G S K O L E N Opplæring på alt innen tyngre kjøretøy og Etterutdanning Yrkessjåfør. Ta kontakt med oss: Tlf.: 63 94 35 80 www.rbt.as Ullensaker Næringspark på Kløfta 24 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 I godstrafikken, som datterselskapet CargoNet står for, er det helt andre betingelser. Da kjøres godset tilbake til terminalen eller blir stående. Noen erstatning til godskundene er det ingen som vil gi. For godskundene kan dette bety store ekstra kostnader og tap av store verdier som ligger i tidssensitive varer. Flere ganger har både togselskapene og godskundene tatt opp spørsmålet om en kompensasjonsordning ved togstopp og store forsinkelser, men hittil uten resultat. Hundrevis av innstilte togavganger, stengte togspor og uforutsette hendelser skaper frustrasjoner og fører til unødvendige kostnader. Dovrebanen var eksempelvis stengt 55 dager i 2012 og 40 dager i 2013. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Fører til bilstrekninger Jernbaneverket Trondheim - Oslo har i praksis blitt må ta ansvar en bilstrekning på grunn av for dårlig punktlighet. Dette er dårlige nyheter for alle som er glad i tog og ønsker å benytte godstog i stedet for lastebil på de lange strekningene. Problemer med infrastrukturen, forsinkelser og innstillinger som følge av signalfeil eller andre sammenbrudd på linjer og systemer fører til at næringslivet mister tilliten til toget. Et plaster på såret vil være om Jernbaneverket tar ansvar for blant annet erstatning ved forsinkelser når forsinkelsen skyldes fysiske forhold der Jernbane-verket har ansvar. Togselskapene får sviktende inntekter når kundene velger alternativ fremføring med bil. Det finnes ikke reservelastebiler som kan overta varene når en togavgang innstilles. Da sloss alle om den knappe kapasiteten. Resultatet blir at stadig flere kunder krever at billøsning fortsetter også etter at toget har kommet i gang igjen. Ansvar og kostnader for forsinkelser og innstillinger som skyldes Jernbaneverket må Jernbaneverket ta som eier av infrastrukturen. Den kan ikke dyttes over på togselskaper og togkunder. Jernbaneverket må i sine avtaler med togselskapene forplikte seg til å overholde en kvalitet som gjør at banefremføring kan være forutsigbar og pålitelig. I dag har Jernbaneverket fraskrevet seg ansvar for forutsigbarhet og kvalitet. Stortinget kan innføre en kompensasjonsordning for godstrafikk på jernbane der både transportører og kunder får en økonomisk kompensasjon når tog må innstilles. Hittil har Stortingsflertallet vært lunken til gods med bane. Det er også en reell fare for at godstogene ikke får benytte det nye IC-nettet som rulles ut på Østlandet, men må ta til takke med den gamle infrastrukturen. I praksis kan dette over tid bety avvikling av godstrafikken med jernbanen i Norge. Av Einar Spurkeland 25 Jernbane Jernbaneforetakene forhandler og inngår avtaler med godkjente leverandører av terminaltjenester om leveranse av tjenester for den enkelte terminal. Leverandør av terminaltjenester som får kontrakt med jernbaneforetakene, må inngå tilgangsavtale og leiekontrakt med Jernbaneverket for hver av de terminalene de skal betjene. De forplikter seg til å følge Jernbaneverkets terminalhåndbok for den enkelte terminal. Valgfrihet Foto: CargoNet AS Togselskapene kan så velge fritt mellom de godkjente selskapene eller utføre tjenestene selv. Følgende tjenester vil jernbaneforetakene kunne avtale med leverandører som er godkjent av Jernbaneverket: •Løftetjenester • Vognvisitasjon og klargjøring av tog • Levering av verksted- og vedlikeholdstjenester • Drift av lager(hus) hvor kunden kan levere varer direkte • Lokal distribusjon • Skilting, logistikk og uttrykk på terminalen (merkevarebygging) • Fasiliteter for vognlast • Strømtilkobling for parkert materiell • Anlegg for dieselfylling •Tollager •Verkstedfasiliteter Kvalifikasjonskrav Terminalselskaper som ønsker å tilby terminaltjenester må oppfylle en rekke krav: Firmaattest, skatteattest og skatteattest mva, revidert og signert årsregnskap inkludert noter for de 3 siste år. Kontaktinformasjon til revisor, kredittvurdering, eventuelt morselskapsgaranti/bankgaranti og budsjett. Bekreftelse på at Leverandøren har et solidaransvar med egne underleverandører for lønn til deres arbeidstakere. Bekreftelse på at alle involverte arbeidstakere i leveransen har gjengs lønn og arbeidstid etter ILO konvensjon nr. 94. Beskrivelse av selskapet, selskapets historikk, type virksomhet, antall med sertifikat for truck/trucker de skal bruke på terminalen eller vise hvordan dette skal skaffes. • Løftetjenester reachstacker: Leverandøren må dokumentere at de har personell med sertifikat for reachstacker de skal bruke på terminalen eller vise hvordan dette skal skaffes. • Løftetjenester kran: Leverandøren som skal levere løftetjenester med kran må dokumentere at de har personell med sertifikat for kraner eller synliggjøre hvordan dette skal skaffes. • Vedlikehold av materiell på terminalen: Leverandøren må dokumentere at de har, eller vil skaffe seg personell med dokumentert kompetanse til vedlikehold av terminalmateriell etter Jernbaneverkets krav. • Skifting: Leverandøren må dokumentere at de har, eller vil skaffe seg sikkerhetssertifikat som jernbaneforetak. • Vognvisitasjon: Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetak at de har personell med dokumentert kompetanse til vognvisitasjon, Konkurranse om jernbaneterminalene i startgropen Jernbaneverket setter nå i gang en løpende konkurranseutsetting av godsterminalene i Norge. Først ut er Ganddal i Stavanger og Brattøra i Trondheim i 2015. Jernbaneverket håper dette skal bidra til mer gods på bane. Jernbanens markedsandel skal økes og måles. Derfor skal Jernbaneverket legge til rette for mest mulig effektiv konkurranse og volumvekst på terminalene. Jernbaneverket skal tildele driftstillatelse for enkelte tjenester til en eller flere terminaloperatører, og der det er jernbaneselskapene selv som velger terminaloperatør. Driftsansvaret Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å overta driftsansvaret for alle jernbanegodsterminalene i Norge og legge til rette for konkurranse om å tilby terminaltjenester til kunder av terminalen. I oppdraget fra Samferdselsdepartementet har Jernbaneverket fått følgende premisser: 26 «… i første omgang skal innhentes erfaringer fra konkurranseutsetting til to tilbydere på Ganddal godsterminal og ytterligere en terminal.» «… terminaldriften på den enkelte terminal skal foregå uforandret frem til konkurranseutsettingen på den enkelte terminal er avsluttet.» Terminalene som vil bli omfattet av det nye opplegget er blant annet Ganddal, Trondheim, Åndalsnes, Kristiansand, Bergen, Alnabru, Drammen, Bodø, Fauske og Narvik. I møter med næringen har Jernbaneverket fått synspunkter på blant annet tempoet i konkurranseutsettingen, konsekvenser for ruteplanarbeid og sporbruken på terminalene. Næringen ønsker en raskere konkurranseutsetting og at det samtidig skjer en modernisering av terminalene. Hensikt Hensikten med konkurransen er å bidra til mer konkurransedyktige priser på terminalene og utvikling av Jernbaneverkets handlingsplaner for godstrafikken. Jernbaneverket mener dette skal føre til lavere priser og bedre tjenester for transportkjøperne. Det vil også gi mer enhetlig styring og koordinering av terminalene. Indirekte effekter vil være felles løsninger for sikkerhet, utnyttelse av arealer og konkurransenøytrale kontrakter. I forarbeidet til denne prosessen har Jernbaneverket fått utarbeidet flere suksesskriterier: • Høy sikkerhet på terminalene • Effektiv og fleksibel logistikk • Høy kostnadseffektivitet og konkurranseevne for brukerne/kundene av terminalen • Likebehandling som gjør kundene trygge og bidrar til å stole på jernbanen som transportmiddel • Høy punktlighet og kvalitet • Høy forutsigbarhet og enkelhet • Aktiv knutepunktutvikling som legger til rette for vekst på bane • Forbedring av infrastruktur på og mellom knutepunktene Jernbaneverket vil etter søknad godkjenne selskaper som ønsker å tilby terminaltjenester. Søker må dokumentere overfor Jernbaneverket at de krav som stilles til leverandører av terminaltjenester er oppfylt. Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 •Lasting/lossing • Vedlikehold av lastbærere og togmateriell •Tilleggstjenester Jernbaneverket vil selv levere følgende tjenester: • Trafikkstyring tog •Beredskap • Kapasitetsfordeling på terminalene, sportildeling • Utleie av bygg/areal Jernbaneverket kan regulere skifting, lagring av gods, depot og bruk av arealer når flere operatører benytter samme arealer. Jernbaneverkets terminalenhet tar ansvaret for design og utforming av Jernbaneverkets terminaler, Security – Gatekontroll, terminaloperatørsystem, knutepunktutvikling på terminalene, tilpasning av terminaler til vognlast og tømmerterminaler. Andre tjenester som leveres av Jernbaneverket eller ved bruk av underleverandør til Jernbaneverket: • Vedlikehold av infrastruktur, spor, bygninger, veier, gjerder, etc. • Trafikkstyring på vei inne på terminalen ansatte, mv. Organisasjonskart som viser hvordan selskapet er bygget opp og/eller er planlagt bygget opp. Beskrivelse av stillinger og krav til kompetanse inklusiv oversikt over akademiske og faglige kvalifikasjoner som leverandørens øverste ledelse innehar, virksomhetens kvalitetsstyringssystem og HMS-egenerklæring. Beskrivelse av de tjenester (evt. produkter) som kan tilbys på terminalen. Beskrivelse av dokumenterte kompetanser innenfor de ulike tjenester og opplæringsprogram. Leverandør av terminaltjenester må også dokumentere hvordan de har, eller har planlagt organisert arbeidet med sikkerhet i sin organisasjon, herunder sikkerhetsstyringssystem, spesielt rettet mot trafikksikkerhet for skifting og jernbaneforetakenes trafikksikkerhet der det er relevant, og for helse, miljø og sikkerhet for arbeid på terminalens øvrige områder. Flere deltjenester har også fått egne kravspesifikasjoner: • Løftetjenester truck: Leverandøren må dokumentere at de har personell Logistikk Nettverk nr. 4 desember 2014 som tilfredsstiller jernbaneforetakets krav. • Klargjøring: Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har personell med dokumentert kompetanse som tilfredsstiller jernbaneforetakets krav til klargjøring. • Skiftere/signalgivere: Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har personell med dokumentert kompetanse innenfor signalgiving/skiftetjenester som tilfredsstiller det enkelte jernbaneforetaks krav. • Lasting/omlastning av lastbærer: Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har eller vil skaffe seg personell med dokumentert kompetanse, som tilfredsstiller det enkelte jernbaneforetakets lasteregler. • Vedlikeholds-tjenester for rullende materiell: Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har personell med dokumentert kompetanse til vedlikehold av materiell, som tilfredsstiller jernbaneforetakets krav. Av Einar Spurkeland 27 h e s s e l b e rg t r u c k . n o Notiser Transport med ferje Vanlig praksis er å ta biler/passasjerer om bord i ferjen etter den rekkefølgen de ankommer ferjekaien, skriver Sjøfartsdirektoratet, men hvordan dette skjer i praksis er opp til rederiene som driver ferjene. Sjøfartsdirektoratet tar ikke stilling til, ei har regelverk som bestemmer hvem som kan være med når. Det betyr at transport av farlig gods har ingen fortrinnsrett til ferjer, men må stå i samme kø som alle andre. Fortrinnsretten er omtalt i en av vegvesenets forskrifter og den gjelder kun utrykningsfartøyer som ambulanse, politi og brannbil. Det er ut over dette en «nødrett» ved transport av for eksempel syke personer. I noen tilfeller kan også dyretransport ha vært prioritert da det har vært fare for dyrenes helse på varme sommerdager. Brannslukking på kjøretøy Bestemmelsene for brannslukkingsmateriell på kjøretøy som transporterer farlig gods viser til nasjonale standarder autorisert av vedkommende myndighet (ADR-forskrift 1.april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods). 100 ÅR I BRANSJEN \V I L E V E R E R \ F Ø R S T E K L A S S E S T RU C K E R LAGERTRUCKER Lindes sortiment av trucker dekker alle behov - fra de enkleste jobber til de tyngste løft. Hver truck er utstyrt med den nyeste og mest avanserte teknologi, tilpasset dagens krav til effektivitet og et ergonomisk arbeidsmiljø på lageret. Med Hesselberg sitt landsdekkende servicenett kan du også alltid være trygg på at du får den hjelpen du trenger, når du trenger den. Kontakt oss for mer informasjon og tilbud! Nasjonale bestemmelser for bærbare brannslukkere i Norge finnes i forskrift (26. juni 2002 nr. 847) om brannforebyggende tiltak og tilsyn. I henhold til denne forskriften er det kun tillatt å omsette håndslokkere som tilfredsstiller kravene gitt i definisjonen på håndslokker. Bærbart brannslokkeapparat skal være testet og sertifisert i samsvar med kravene om trykkpåkjent utstyr, og som i tillegg er typegodkjent av anerkjent sertifiseringsorgan etter NS-EN-3 eller annen likeverdig standard med hensyn til funksjonalitet og effektivitet. For transportformål er det tilstrekkelig at slukkerne er CEmerket og godkjent etter EN-3, for eksempel NS-EN 3). Kun DNV er sertifisert til dette i Norge. Brannslukkerne skal være merket slik at neste inspeksjon eller maksimal tillatte bruksperiode tydelig fremgår, og det skal være lett å fastslå om slukkeren er innenfor kontrollintervallet. SERVICE Hesselberg truck har et landsdekkende servicenettverk. Vi tilbyr serviceløsninger ut fra kundens behov og har faste lave priser på: TOTALSERVICE FOREBYGGENDE SERVICEAVTALE SAKKYNDIG KONTROLL Pulverapparater har ofte en inspeksjonsperiode på bare ett år for å forhindre at pulveret blir tettpakket. En funksjonskontroll av brannslukkeren må ikke forveksles med trykkbeholderkontroller som brannslukkere også skal gjennomgå. 28 Ulvenveien 84, Postboks 368 / Økern N-0513 Oslo / Tlf: 22 88 72 00 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 EU arbeider med diverse forslag om endring av vekter og dimensjoner for motorvogner. Nye bestemmelser om vekt og dimensjoner for motorvogner ble vedtatt av Europaparlamentet 10. mars. Vedtaket må bekreftes av EU-ministrene, men Rådet har uformelt allerede gitt sin tilslutning. Direktivet tar sikte på redusert energiforbruk og økt trafikksikkerhet, blant annet ved å tillate avrundede førerkabiner og aerodynamisk utforming. Vektgrensene økes for bruk av tyngre batterier som kreves for hybrid- og el-kjøretøy. Norge, Island og Liechtenstein sendte i mars 2014 en felles EØS/EFTA-kommentar til EU-siden om det opprinnelige forslaget. I EUs hvitbok om transport (2011) har EU satt som mål å redusere klimagassutslippene med 60 prosent innen 2050. Det er bakgrunnen for forslag om å tillate bruk av aerodynamiske innretninger, førerhus med aerodynamisk utforming, elektriske batteri- eller hybridløsninger, uten at dette skal regnes med i kjøretøyets tillatte lengde og vekt. Et annet mål er å legge bedre til rette for intermodale transporter. Derfor vil EU tillate 45 fots containere, som anvendes i jernbane- og skipstransport, på vei fra havn/jernbanestasjon og frem til den endelige destinasjon inntil 300 km. Egen anno 90x120:Layout 1 05.05.15 10:32 Page 1 r til bil ning av bil og tilhenge Forskrift om godkjen en Kjøretøyforskrift FORLAGET LAST OG BUSS AS KJØRETØY V KJØRETØ AV ONTROLLLL A KONTRO SK K IODISK PERIODI IFT OM PERI ER RSKRIFT FOR FORSKR TEDER YVERKSTEDE RETØYVERKS KJØRETØ IFT OM KJØR RSKRIFT FOR FORSKR R FRA IKASJONER ALIFIKASJONE VA YRKESKV Y AV YRKESKVALIF AV GODKJENNING KRIFT OM GODKJENNING FORSK FORSKRIFT OVENS OMRÅDE VEGTRAFIKKLLOVENS PÅ VEGTRAFIKKL EØS-STAT PÅ N EØS-STAT ANNEN 1-2015 3 VE 113 GAV UTGAVE UT AS LAST OG BUSS G LAST AGET FORLAGET FORL O YS- OG AV LLYSOG ERING LYS- MONTER ING AV AV GA MONTERIN AVV TIL MONTE AV TILAV KRAV KR KRAV RE LENS KRA ER AV TALENS TALENS K E R OG TILHENGERE VTTALENS EØS-AVTA EØSEØS-AV E EØS-A TILH TILHENGER Å BILER OG PÅ BILER PÅ RP INGER NINGER PÅ RETNINGE INNRETTN LINNRE SIGNALINNRETN SIGNALINN SIGNA S SIGNAL ST OG AS GET LLAST AG FORLAGET FORL TØY V KJØRETØY AV M BRUK A RIFTT OM KRIFT ORSK FORS FO LAST OG BUSS G LAST FORLAGET FORLAGET AS VE AV UTGA UTGAVE BUSS AS LAST OG BUSS FORLAGET LAST FORLAGET FO AS 6. UTGAVE 6 2013 VE AV UTGAVE UTGA 8 2 QVNUDYWLO (6 DYWDOHHURJWL QJHUH OKHQJHU U RJWLOKH SnELOH HPVHUUSnELO EUHPVH EU XWJDYHPDL Forlaget Last og Buss A/S Forlaget F orlaget Last La ast og Buss Buss AS Forlaget utgir Last og Buss boken som inneholder biltekniske data for nyttekjøretøy. Vi utgir også bøker og hefter med forskrifter for alle typer kjøretøy. Kilde: DSB Annonsere i Logistikk Nettverk? Kontakt Mona Røkke • Direkte: 99 51 51 08 Mobil: 99 51 51 08 • E-post: [email protected] HESSELBERG TRUCK AS Vekt- og dimensjonsdirektivet Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Forlaget Last og Buss AS Tlf. 23 23 47 50 www.lastogbuss.no 29 Drift Forebyggende vedlikehold hindrer lastebilstopp Antall ikke planlagte lastebilstopp kan reduseres, viser en studie fra Volvo Trucks. Telematics Gateway, Volvo Trucks sin kommunikasjonsenhet, varsler behov for verkstedkontroll. Et ikke planlagt stopp er ubeleilig og fører til ekstra utgifter for reparasjoner, tapte transportinntekter og et dårlig inntrykk for transportfirmaets kunde. Volvo Trucks studien har samlet inn brukerdata fra 3 500 Volvo lastebiler over en 5 års-periode. Med denne statistikken har man deretter gjort simuleringer og iscenesatt ulike tenkbare servicesituasjoner for å kunne analysere hvor, hvorfor og når lastebiler får ikke planlagte stopp. – Studien viser tydelig at ved å følge med på kjøretøyets bruk og aktuelle status på viktige komponenter, er det mulig å planlegge vedlikeholdet fornuftig. Et viktig element for å kunne redusere –Det går an å redusere ikke planlagte stopp med 80 prosent med godt vedlikehold, sier Hayder Wokil, Volvo Trucks. 30 Undersøkelsen (vurdering og simulering) ble gjennomført av Volvogruppens Volvo Advanced Technology and Research, som jobber med forskning om blant annet driftstid og ettermarkedsløsninger. 3 500 Volvo-lastebiler ble over en 5 års-periode kjørt over 120 000 km/år. Ut fra brukerdata er simuleringer blitt utført for å få svar på hvordan ikke planlagte stopp kan unngås. Tilkoblede lastebiler innebærer at det går an å kommunisere med lastebilene uansett hvor de måtte være. For transportfirmaet, sjåførene, serviceverkstedene samt for samfunnet i form av økt produktivitet for transportsektoren med bedre trafikkflyt og mindre påvirkning på miljøet. Volvo FH16, Volvo FH, Volvo FM og Volvo FMX er tilgjengelige med Volvo Trucks tilkoblede tjenester. ikke planlagte stopp, er å kunne forutse vedlikeholdsbehovet og skreddersy servicen til den enkelte lastebilen. Dette er fullt mulig da dagens lastebiler kan være tilkoblet verkstedet. – En servicetekniker på verkstedet kan for eksempel sjekke hvordan en lastebil brukes, og ut fra dette planlegge service i god tid før noe går i stykker eller bestille reservedeler på forhånd. En planlagt service kan også utsettes om serviceteknikeren ser at lastebilens ulike komponenter er mindre slitt enn beregnet, noe som vil spare tid for både transportfirmaet og sjåføren, sier Hayder Wokil. En gjennomsnittlig kostnad for et ikke planlagt stopp er beregnet til 1 000 Euro (ca. 8 400 NOK) for et transportselskap i Europa (dette inkluderer kostnader som berging, reparasjonsutgifter, tapte inntekter, administrative kostnader og eventuelle bøter, men ikke kostnader som skadet last eller tapte inntekter, grunnet dårligere inntrykk ovenfor kunde). Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 31 NKI Fagdager 2015 NKI Fagdager for transportbransjen gir nyttig påfyll av kunnskap. NKI Fagdager 2015 ble arrangert 26.-29. mai og hadde fokus på hvordan teknologiutviklingen påvirker miljø og sikkerhet på veien og adferden til sjåføren. Hva betyr dette for opplæringen i dag, og i fremtiden? NKI Fagdager 2015 Arrangementet, som samlet 35 deltagere, var denne gang lagt til Kielferjen. Teknisk sjef i Volmax, Tor Martin Aabol fortalte om Euro 6 standarden og hvor lite utslipp den gir. Volvos nye cruisekontroll og det kommende systemet for 360 graders overvåkning av bilen gjør det mulig å reagere på bevegelige trusler om mulig kollisjon eller sammenstøt. I plenum drøftet vi sjåførens rolle med et slikt system, og hvordan man skal formidle at slike system ikke kan erstatte sjåførens aktsomhet i trafikken. Per Ole Nygaard, Norsk Scania, fortsatte med flåteovervåkningssystem med fokus på hvordan transportører kan danne seg et nøyaktig bilde av drivstofforbruket etter flere kriterier. Bilens behov for service og ettersyn vises gjennom systemet. Nygaard forklarte hvordan kjøremønsterstatistikker kunne danne grunnlag for en positiv dialog med den enkelte sjåfør. Simen Lian Hansen fra Statens havarikommisjon for Veitrafikk behandlet to rapporter som kommisjonen hadde utarbeidet. Han tok utgangspunkt i SHTs mandat, deres rolle på ulykkesstedet, arbeidsmetoder og forholdet til andre instanser herunder SVV og nødetatene. Ved den ene av ulykkene som ble gjennomgått så det umiddelbart ut som høy fart var hovedårsak til ulykken. Kai Fegri og Simen Lian Hansen med spennende innlegg. Bildet viste seg imidlertid å være mer komplisert. I konklusjonen nevnes høy fart som medvirkende årsak, men kom langt ned på listen over årsaker til ulykken. Kommisjonen benytter forskningsmetodikk og analyserer alle medvirkende årsaker til ulykker de velger å undersøke. Blant annet kan systemfeil hos både transportører og i utdanningen bli gjenstand for undersøkelser. I diskusjonen som fulgte kom det spørsmål fra salen om mandatene til både SHT og SVV og grensedragningen mellom disse. Hansen parerte disse diplomatisk og nøyaktig. Kai Fegri fra HIOA sa at målet for skolen var å få frem hvilken nytte skolene kan ha av SHTs arbeid i undervisningen. Bruk av åpne kilder til videoer fra ulykker og metodikk er bra for å dra med seg klassen i en inkluderende læremåte. Videoer og dialog rundt dette er god voksenpedagogikk. Fredrik Grande-Lund, NKIs digitale markedsfører, viste hvordan nettsider, Facebook og søkemotoroptimalisering kan fungere i undervisningen. Alle har en nettside,men det er et stykke til det at alle som er på jakt etter en utdanning faktisk finner din nettside med Google-søk. -Skal du gjemme et lik, er det bare å plassere det på side 2 i et Googlesøk. Der er det ingen som leter, sa Grande-Lund. Av Øyvind Asbjørnsen og Frode Andersen Foto: Øyvind Lundgaard DB Schenker deltar på Transport & Logistikkmessen 2015. DB Schenker Forskningspris 2015 deles ut under åpningen av messen. Velkommen til vår stand! 32 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 33 DB Schenkers Forskningspris DB Schenker Forskningspris Norge 2015 Schenker Forskningspris er ment å fremme kunnskap om logist ikk og godstransport med fokus på innovasjon og miljø. Prisen er på 50.00 0 NOK og et diplom samt reise- og oppholdskostnader i forbindelse med tildelingen. Neste utdeling vil være den andre gangen prisen utdele s. Den første prisen ble tildelt professor Finn Jørgensen, Handelshøgskolen i Bodø, 7. mars 2013. Prisen skal gå til forskning som har vært publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og/eller forskning som kan anvendes for logistikknæringen. Formidlingsaspekter kan også ha betydning for tildelingen. Det er ellers ingen spesielle krav til søknaden, men den bør inneholde CV med relevant informasjon, publikasjonsliste og begrunnelse for søknaden. Prisvinneren må forplikte seg til å holde et foredrag over et avtalt tema på et arrangement hos DB Schenker. En fagjury med representanter for forskning og utvikling vil vurdere søknadene. Forskningsprisen kan sette større fokus på forskningsområdet til beste for hele sektoren. Juryen består av: - Adm. dir. Michael Holmstrøm - Schenker AS - Førsteamanuensis Nigel Halpern Høgskolen i Molde - Assisterende direktør Kjell Werner Johansen Transportøkonomisk Institutt - Professor 2 Stein Erik Grønland - BI - Professor Jan Strandhagen – NTNU/SINTEF Søknad sendes: Schenker AS, v/ Kommunikasjonssjef Einar Spurkeland, Postadresse: Schenker AS – postboks 223, Økern – 0510 Oslo E-post: [email protected] Søknadsfrist: 1. august 2015. Etter mange års virke som forsker og underviser innenfor logistikk og transport var det en stor inspirasjon for meg å få denne prisen. Den bidro til at fagområdet ble bedre kjent særlig blant ansatte og studenter ved Universitetet i Nordland og i det lokale næringslivet. Den har også bidratt til at jeg fremdeles er motivert til å forbedre meg - både når det gjelder undervisning og forskning. Dessuten har den gjort at jeg i enda større grad enn tidligere har motivert mine kollegaer til å satse på internasjonal publisering i de beste tidsskriftene innenfor fagfeltet slik at Forsknings-rådets evaluering av fagmiljøet i Bodø i 2013 også vil gjelde i mange år fremover (sitat): «Miljøet er, på tross av sin størrelse, det av de norske fagmiljøene som har flest publika-sjoner i anerkjente internasjonale tidsskrift for transport». At vi klarer å hevde oss internasjonalt er den beste garantien for at vårt fagmiljø skal bli kjent og respektert både blant fagfeller, studenter og i arbeidslivet. Finn Jørgensen, Professor Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland Inger Beate Hovi, prisvinner i 2014: Å bli kåret som vinner av DB Schenkers forskningspris for 2014 har vært en stor faglig inspirasjon. Det er gledelig at en stor aktør som DB Schenker bidrar til å øke fokus på forskning innen godstransport, og med det anerkjenne det faglige arbeidet som utføres. Jeg tror det kan være med på å løfte kunnskapsnivået om logistikk og godstransport generelt. At prisen ble utdelt på Transport og Logistikkonferansen har bidratt til at det var mange som la merke til utnevnelsen, og gratulasjoner har også kommet fra personer jeg i utgangs-punktet ikke kjente. Personlig har jeg også opplevd at prisen har vært en døråpner og at den har ført til flere invitasjoner både til å skrive innlegg og holde foredrag på arenaer der jeg ikke tidligere har vært representert. Jeg oppfordrer med dette flere som forsker på logistikk og godstransport til å søke om prisen. Desto flere som søker, desto høyere vil prisen henge, og desto større vil motivasjonen være for de som mottar denne. Kanskje er det nettopp din tur neste gang! Inger Beate Hovi, Forskningsleder Transportøkonomisk institutt 34 Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 FOTO: iStockphoto.com Finn Jørgensen, prisvinner i 2013: Logistikk Nettverk nr. 2 juni 2015 DB Schenker Booking Innland Norge Nå er det enklere å bestille booking for dine sendinger! Bookingfrist: Stykkgods: Henting samme dag: kl. 12:00 Partigods: Senest kl. 16:00 dagen før Partigodsgrense: 2500 kg / 3 pallplasser / 7,5 m3 / 1,2 lastemeter Spar tid! EDI gir deg mulighet til automatisk henteoppdrag ved overføring av data Kontakt vår markedsavdeling for å se hvilke muligheter du har Uten EDI-registrering må du bestille henting via telefon eller mail Les mer om våre produkter og tjenester på www.dbschenker.com/no Her finner du også standardiserte bookingskjemaer Booking Innland Norge: [email protected]. Telefon: 07509 For andre tjenester se våre nettsider www.dbschenker.com/no 35 Avsender: Schenker AS Postboks 223 Økern 0510 Oslo Norway ® Miljøfyrtårnsertifiseringen er et steg på vei for å møte våre miljøbevisste kunders leverandørkrav, og for å vise egne ambisjoner! Vår avdeling i Tromsø vil i de Skattørvegen 57 - avd. Tromsø - tlf.: 98 22 13 35 www.thermoking.no Alfaset 3. Industrivei 6 - Oslo - tlf: 23 14 20 90
© Copyright 2024