Bildistribusjon med presisjon Side 8
NR. 3 SEPTEMBER 2015 LANDTRANSPORT SJØ- OG FLYFRAKT SAMFERDSEL NETTVERK Bildistribusjon med presisjon Side 8 Logistikkbransjen har lav lønnsomhet Skjerper tilsyn med godsbransjen Minstelønn i godstransport på vei Side 12 Side 19 Side 20 Innhold UTGIVER: Schenker AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo www.dbschenker.com/no Telefon: 07500 ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: 22 72 74 44 Mobiltelefon: 971 39 905 E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Nedslitt jernbane gir veikaos side 26 Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Knut Eriksmoen, Tone Kjeldset, Thomas Lien, Frigg Mosseros, Jon Roar Rolstad, Erik Solum, Einar Spurkeland og Endre Welo ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: [email protected] Opplag: 6000 eks. ANNONSESALG: Mia V. Berg og Mona Røkke, telefon: + 47 62 95 50 60 GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz. E-post: [email protected] TRYKKING: Flisa Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN 2015: Nr. Mat. frist Utgivelse Tema 1 02.0320.03Bylogistikk 2 01.0619.06Bylogistikk 3 01.0921.09Teknologi 4 17.1107.12Miljø 4 99 år og sprekere enn noensinne 6 Søkelys på transportbestiller 7Ferjekortordningen 8 VW bildistribusjon 12 Logistikkbransjen har lav lønnsomhet 15 Din spesialist på B2B 16 Nordens mest lønnsomme jernbaneutbygging 17 Nei til privat ADR-kontroll 19 Skjerper tilsyn med godsbransjen 20 Minstelønn i godstransport på vei 22 Tidskritiske transportoppdrag 25 Trafikkstasjon på nett 26 Nedslitt jernbane gir veikaos 30 Hvitbok om miljøvennlig transportpolitikk 31 Trailerkjøring i Tyskland Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Forsidefoto: Rainer Busch Egil Verne AS Prof. Birkelandsvei 26B Postboks 233 Leirdal, 1011 Oslo Telefon 22 30 68 00 e-post: [email protected] Søkelys på transportbestiller - side 6 Fikk skiltansvar - side 28 Schenker AS har cirka 1200 ansatte og 30 kontorer/terminaler i Norge. DB Schenker har 95 700 ansatte og 2000 kontorer i 140 land. DB Schenker er en del av Deutsche Bahn. Konsernet tilbyr blant annet land-, fly- og sjøfrakt. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Ta bilde av QR-tagen og les Logistikk Nettverk på din mobiltelefon! 3 Innspill Det enestående førstevalg Du betjener verdensmarkedet. Det gjør vi også. 99 år og sprekere enn noensinne En 99-åring som aldri har vært sprekere i hele sitt liv er en sjeldenhet. Men Schenker i Norge er en av dem, og vil runde 100 år i 2016. Schenker AS slik vi kjenner det i dag er en rekke selskaper som har smeltet sammen gjennom årene til et selskap med en lik filosofi og bedriftskultur som Einar Sundbye, SkandiaTransport, Autotransit, Fallenius, Scansped, Polargods, Schenker, Northern Cargo, ABC Airfreight, Linjegods og Hangartner. Røttene i Norge går tilbake nesten 100 år I Kristiania den 21. desember 1916, og med tre dager igjen til julaften, sto en ung mann ved navn Einar Sundbye med en kvittering i hånden på at han nettopp denne dagen hadde fått registrert «Einar Sundbye’s Speditionsforretning Aktieselskap», med en aksjekapital på 10.000 kroner fordelt på 10 aksjer. Ute i verden brant Europa i første verdenskrig. Vi kan kun anta at den unge mannen skyndte seg hjem til sin familie i Hølandsgaten 4 på Kampen i Kristiania med sommerfugler i magen. I dag, 99 år senere, ville nevnte Sundbye nok ikke kjent igjen det som er Schenker AS, hvor vi transporterer 2 sendinger pr. sekund året rundt på vei, vi transporterer årlig så mange containere oversjøisk at de kunne danne en ubrutt kjede fra Shanghai til Hamburg samt forflytter vi årlig flyfrakt med en vekt tilsvarende 240.000 elefanter. Men røttene til den eldste norske del av selskapet ligger der, og de er vi stolte over. Rüdiger Grube, konsernsjef i Deutsche Bahn, sa i et møte tidligere i år med den svenske samferdselsministeren at land som investerer i en moderne infrastruktur er meget mer effektive og konkurransedyktige enn de som ikke gjør det. Moderne infrastruktur nødvendig Det er selvfølgelig ikke statens ansvar å utvikle transport- og logistikkløsninger. Med det lykkes vår bransje godt selv. Statens ansvar er å legge forutsetninger til rette. Dessverre med ansvarssvikt sett fra vårt ståsted. Som en stor godsaktør bruker vi enhver anledning til å påvirke til en bedring. Annonsere i Logistikk Nettverk? 4 Om punktligheten er bedre og reisetiden kortere på jernbanen i dag enn når Einar Sundbye stiftet sitt selskap i 1916, vet vi ikke. Men vi ser ikke bort fra at så ikke er tilfelle. Uansett har det skjedd for lite på skinnene de siste 99 år. Bergensbanen sto ferdig i 1909 og har siden blitt gradvis forbedret, men lider av manglende modernisering. De store planene om IC-nettet på Østlandet, som nå også har inkludert Ringeriksbanen til Hønefoss, burde jo hatt som ambisjon et IC-nett mellom Oslo og Bergen/Trondheim/Stavanger/ Gøteborg, hvor også godstrafikken inkluderes. Jernbaneverket har varslet konkurranseutsetting av godsterminalene. Vi forutsetter at dette nå kommer raskt i gang parallelt med en kraftig modernisering. Uten et krafttak vil veitrafikken ta godsvolumene. Michael Holmstrøm CEO/Adm. Direktør Kontakt Mona Røkke Direkte: 99 51 51 08 Mobil: 99 51 51 08 E-post: [email protected] Din viktigste prioritet er at varene dine kommer dit de skal - ikke hvordan de kommer dit. Med vårt globale nettverk kan vi kombinere frakt via bane, sjø, vei og luft slik at varene dine kommer frem uansett hvor i verden de skal. Sikkert, forutsigbart, raskt og til riktig tid. Uansett ditt transportbehov, fra enkle forsendelser til komplekse logistikkprosesser, har vi skreddersydde løsninger som gjør din frakthverdag enklere. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 La oss hjelpe deg, se : www.dbschenker.com/no. 5 På nett med redaktøren Notiser Søkelys på transportbestiller Arbeidstilsynet og andre kontrollmyndigheter vil i tiden fremover sette skarpere søkelys på transportbestilleren. Det fremgår av ulike prosesser og utspill fra myndighetenes side at den som bestiller frakt også skal ha et ansvar for at leverandøren følger lover og regler. Bakgrunnen er de store strukturendringene som skjer i europeisk landtransport med økende grenseoverskridende transport, bruk av kabotasje og økende innslag av utenlandske transportører og sjåfører. I transportkjeden er det mange roller som skal fylles: vareeier, avsender, speditør, formidler, transportør, sjåfør, varemottak, terminal, sluttmottaker, m.fl. Transportkjøper kan også være ulike aktører. Eksempelvis næringsdrivende som kjøper transporttjenester uten selv å ha et transportapparat, rene formidlere og speditører med en blandingsrolle. Et gjennomgangstema i debatten er hvilke krav vi skal stille til transportører fra andre land og hvilket ansvar transportbestiller skal ha for å sjekke at transportører fra andre land oppfyller norske krav. Jeg mener det må være kontrollmyndighetene som godkjenner den enkelte transportør gjennom informasjon og kontroll. For transportbestiller er det viktig at reglene er enkle og felles for alle. Eksempelvis vil det være en fordel om alle som skal utføre transport i Norge er mva-registrert før de kan ta oppdrag i Norge. Myndighetene må selv sjekke ut at transportører har nødvendige papirer for å kunne drive fraktoppdrag i Norge og informasjon om de begrensninger som gjelder. Myndighetene må også ha kontroller som gjør at useriøse aktører kan lukes ut. Transportbestiller Det er jo ikke noe annet enn at dersom en norsk bedrift for eksempel skal drive frakt i Italia, så må bedriften sjekke hvilke krav italienske myndigheter stiller. Italienske myndigheter vil i neste omgang sjekke at bedriften oppfyller de krav som gjelder. Med høsten nærmer vi oss også vintersesongen med blant annet skjerpede krav til vinterdekk. Det må påregnes at myndighetene kommer til å skjerpe kontrollen med vinterdekk og annet teknisk utstyr. Det vil da være en fordel om man samtidig tar dokumentkontrollen og informerer transportører og sjåfører om hvilke særregler som gjelder i Norge. Transportkjøpere må også få informasjon om deres ansvar i prosessen. Det er viktig at myndighetene gjør sin del av jobben og bidrar til at alle aktører behandles på samme måte, enten de er norske eller utenlandske. Det er også slik at knapt noen bransje er så gjennomregulert som transportbransjen. Store verdier fraktes på lastebiler. Det kan være tidskritiske varer, mat, medisiner, avanserte teknologiprodukter, byggevarer og alle andre handelsvarer mennesker trenger i det daglige. For næringslivet er frakten svært viktig. For logistikkindustrien er det viktig at dette kan skje uten unødige forsinkelser. Hvordan kontrollmyndighetene kan bidra til at varene kommer frem til rett tid må være en viktig del av den service de samme myndighetene skal yte til samfunnet. Det betyr at god informasjon og kundeservice må være en del av den bunnplanken tilsynsmyndighetene skal ha under seg. Av Einar Spurkeland Redaktør 6 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Ferjekortordningen I ferjedriften finnes det et rabattkort (Ferjekort) som kan brukes på tvers av ferjeselskap og fylkesgrenser i alle samband som er omfattet av ordningen. Ferjekortet kan brukes på de fleste riksvegsamband og fylkesvegsamband i fylker der fylkeskommunene ønsker deltakelse for sine ferjesamband. Følgende fylker er omfattet i dag: Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I tillegg er det i bruk på noen tidligere riksvegsamband i Trøndelagsfylkene og et tidligere riksvegsamband i Finnmark. På riksvegferjesambandene Bogenes-Lødingen, Bodø-MoskenesVærøy-Røst, Drag Kjøpsvik og Bogenes-Skarberget er det planlagt innføring av nasjonale ferjekort i løpet av 2015. Kravene til ferjeselskapene sine billettsystem er regulert av de løpende kontraktene. En utvidelse av ordningen skjer derfor ved at det ved utlysning av nye ferjekontrakter kan settes krav om deltakelse i ferjekortsamarbeidet. Fylkeskommunene er takstmyndighet på fylkesvegsamband og står fritt til å velge om fylkeskommunale ferjesamband skal være en del av den nasjonale ferjekortordningen. Kilde: Staten vegvesen – www.vegvesen.no Foto: Wikimedia Commons / Shisha-Tom GODT DEKKET MED WIIKHALL WiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. www.obwiik.no Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 7 Kundefokus Volkswagen konsernet sender i overkant av en million nye kjøretøy via den nordsjøiske havnen i Emden hvert år. DB Schenkers datterselskap EVAG og selskapet Autoport Emden er ansvarlige for omlastingen. Cirka 70 prosent av alle kjøretøy fraktes til Emden med jernbane, slik som disse ŠKODAene fra den tsjekkiske byen Mladá Boleslav. VW bildistribusjon Utsikten fra en høy silo i havnen gir et imponerende inntrykk av bilparken som står oppstilt i havnen og venter på opplasting. Bilhavn nr. 3 i Europa På en vanlig dag håndteres 35 000 biler. EVAG, grunnlagt i 1913 av Albert Ballin, er et heleid datterselskap av Schenker Deutschland AG. På vegne av Volkswagen Logistics håndterer selskapet transporten av biler til Storbritannia, som utgjør cirka 500.000 enheter pr. år. For andre destinasjoner, slik som USA, Canada, Japan eller Mexico, ligger ansvaret hos Autoport Emden GmbH. Volkswagen utpeker selskapets admini strerende direktør og innehar en tredjedel av aksjene sammen med EVAG og Anker Schiffahrtsgesellschaft; EVAG sørger for to tredjedeler av bemanningen. Splitter nye biler tilhørende Volkswagen konsernet er parkert her i påvente av omlasting. Dekket i hvit plast for å beskytte kjøretøyene under transporten er plassen full av forskjellige bilmodeller, inkludert Audi, ŠKODA, Porsche, SEAT, Bentley, Lamborghini og Volkswagen, i tillegg til selvsagt Volkswagens kommersielle kjøretøy. Skipet «Cape Town Highway» kan frakte cirka 3 500 kjøretøy og varebiler. Under lastingen forsikrer man seg om at man utnytter all lastekapasitet på dekk. Når det oppstår mindre transportfeil, for eksempel fra hagl, som blir oppdaget i Emden, blir de utbedret omgående. 8 Imponerende -Imponerende, ikke sant, sier Jörg Tuitjer, Head of Operations hos EVAG Emder Verkehrs und Automotive GmbH. Havnen fungerer som en hub for Volkswagenskonsernets import- og eksportaktiviteter. Forretningsvirksomheten har vokst gradvis de siste årene. I 2007 brøt Emden bilbarrieren på 1,0 millioner, og i 2014 ble det omlastet rekordhøye 1,31 millioner kjøretøy. Mer enn en million biler var øremerket for eksport, og transportert til destinasjoner over hele verden på sjøgående fartøy. Import fra Volkswagens fabrikker i Sør-Afrika, Argentina og Mexico, totalt drøyt cirka 300.000 kjøretøy, ble losset og videresendt herfra. De ble transportert til destinasjoner i Europa med jernbane, på bil eller med skip. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 -Vi er den tredje største bilomlastingshavnen i Europe etter Bremerhaven og Zeebrugge, sier Tuitjer. -Vårt forhold er basert på et mangeårig og tett samarbeid som utvikles hele tiden, sier Manfred de Vries, administrerende direktør i Autoport Emden samt ansvarlig for bilomlastinger hos Volkswagen Logistics. sulm, Stuttgart-Zuffenhausen, Wolfsburg og Zwickau-Mosel. Nye kjøretøy leveres også til nordsjøhavnen fra Sant’Agata Bolognese i Italia, Poznań i Polen, Bratislava i Slovakia, Györ i Ungarn i tillegg til Kvasiny og Mladá Boleslav i Tsjekkia. Jernbanen viktig Cirka 70 prosent disse bilene blir transportert med jernbanen. -Det utgjør cirka 150.000 kjøretøy pr. år, sier Jörg Tuitjer. To tredjedeler rangeres fullt lastet. Cirka 60 prosent blir levert inn i en spesiell toetasjes bilcontainer som tilhører DB Schenker Rail Automotive, hvor hvert tog kan frakte gjennomsnittlig cirka 240 kjøretøy. Autoport Emden alene håndterer cirka 500 slike kjøretøy hver dag. Det gjennomgås en forhåndsinspeksjon av bilene før levering, samt at det foretas en gjennomgang av mulig transportskade mens bilene er på vognen, hvor en medarbeider benytter en skanner som noterer data for kjøretøyet. Porsche Carrera Motoren på en Porsche Carrera starter opp med en kraftig brumming, og rulles sakte av vognen på biltoget og videre til tildelt plass på havnen i Emden. Kjøretøyene fraktes til Emden fra hele Tyskland og de fleste fabrikker tilhørende Volkswagenkonsernet – fra Dresden, Ingolstadt, Hannover, Leipzig, Neckar- Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 -Autoport og EVAG er de eneste tilbydere i verden som er direkte tilkoblet Volkswagens system for kjøretøy, og vi jobber med den samme databasen, sier Tuitjer. Sjåfører tar enten kjøretøyet direkte til moloen for lasting på skip eller til parkeringsplass, hvor venteperioden i «Englands-området» er noen få timer eller dager. Det ene kjøretøyet etter det andre kjøres opp rampen og inn på fartøyets akterdekk og forsvinner inn i det 200 meter lange skipet. Kort tid senere kommer en taxi, som samler opp sjåførene og kjører dem til neste enhet med kjøretøy. I løpet av denne aktuelle dagen blir 900 biler lastet om bord i skipet i løpet av 7 ½ time. 6000 kjøretøy Det største av disse fartøyene kan frakte opptil 6.000 kjøretøy. Til tross for størrelsen på fartøyet, er plassen ombord begrenset og den tilgjengelige lagringsplassen må utnyttes optimalt. Forts. neste side - 9 Kjøretøyene fraktes til Emden fra hele Tyskland – fra Dresden, Ingolstadt, Hannover, Leipzig, Neckarsulm, Stuttgart-Zuffenhausen, Wolfsburg og Zwickau-Mosel. Økningen i antall bilmodeller innebærer at lagringsprosessen har blitt stadig mer kompleks, sier Tuitjer. Kjøretøy lastes i henhold til sine respektive dimensjoner, for eksempel høyde, lengde og bredde. En Audi A3 kan bli plassert ved siden av en Golf da de er ganske like i størrelse, men å sette en Up ved siden av en Audi A8 vil ikke være noen god ide. Manfred de Fries er Administrerende direktør i Autoport Emden, Jörg Tuitjer er Head of Operations hos EVAG. Software i passasjerkjøretøyene blir hele tiden oppgradert, og de ansatte i EVAG tar seg av disse oppdateringene. Tekniske tjenester, alt fra reparasjoner til montering, blir stadig viktigere for EVAG. 10 Tilleggstjenester I tillegg til direkte transporttjenester, slik som lasting og lossing av skipene, togene og bilene, surring og sikring av frakten, håndtering av laste- og skadekontroll, tilbyr også EVAG og selskapets 400 ansatte et omfattende tilbud av tilleggstjenester. Dette inkluderer alt av fortolling og det siste innen verkstedtjenester. Dette produkttilbudet er organisert av ELAG Emder Lagerhaus und Automotive GmbH, som også er et heleid datterselskap av Schenker Deutschland AG. Deres verksteder, som er utstyrt med lystunneler, 18 hydrauliske ramper og et verksted med to spraybåser, er lokalisert sentralt ved lokasjonen i Emden. Ved en av heiseplattformene er en mekaniker opptatt med å feste et spesielt stigbrett til en Audi Q5. -Kunden kan bestille dette i England, og vi som en servicetilbyder til Volkswagen Logistics kan montere det, sier Tuitjer. Oppdatering av kjøretøyenes software eller reparasjonsarbeid ved eventuelle skader som har oppstått er også inkludert i tjenestetilbudet. Tuitjer skulle gjerne ha utvidet med flere tjenester i verkstedets portefølje, som omfatter blant annet klargjøring av nye kjøretøy før levering. Produsentene har ikke mulighet til å legge til valgfritt tilbehør, slik som spoilere, lydanlegg eller stigbrett, etc. i sin serieproduksjon i og med at antallet er for lite. Her ser Tuitjer ytterligere markedsmuligheter for ELAG. I mellomtiden har ytterligere et dusin kjøretøy forsvunnet inn i skipet «Cape Town Highway». Skade under transport skjer, men ytterst sjelden. -Vi er veldig stolte av vår lave skadeprosent, sier Manfred de Vries, administrerende direktør i Autoport Emden, som arbeider sammen med Jörg Tuitjer for ytterligere å optimalisere prosessene på området. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Miljøforbedringer En av de sentrale målsetningene er å redusere drivstofforbruket. Målsetningen er at «taxiene» som frakter sjåførene fra skipet til kjøretøyene skal bruke gass eller elektrisitet. De Vries ser også for seg biler som kan sende sin posisjon via GPS, noe som vil gjøre det enklere for sjåførene å lokalisere den eksakte posisjonen inne på det store området. -Det er mye bra teknologi tilgjengelig på markedet, som igjen vil gjøre det mulig for oss stadig å effektivisere våre prosesser, sier Vries. Det gjenstår å forbedre havnefasilitetene. Planer for å bygge ytterligere en fortøyning for skipene foreligger, noe som vil gjøre at antall store brygger for Ro-Ro transportører i Emden økes til fem. De Vries og Tuitjer er også ivrige forslagsstillere i forhold til å øke farvannsreguleringen i ytre Emden fra 8,5 meter til 9,5 meter. Cirka 800 fartøy som frakter kjøretøyene som ankommer Emden hvert år. De større fartøyene kan kun ankomme eller forlate havnen når det er høyvann. Dette vil det bli forandring på. Av totalt 1,31 millioner kjøretøy som passerte gjennom Emden i 2014, omlastet EVAG Emder Verkehrs und Automotive GmbH cirka 500.000. Brorparten ble eksportert til Storbritannia. Den andre store aktøren i nordsjøhavnen, med et omlastingsvolum på mer enn 810.000 kjøretøy og varebiler, er Autoport Emden GmbH. Volkswagen Logistics innehar aksjer i dette selskapet, og EVAG har en tredjedel av aksjene. Utover transport av biler tilbyr EVAG også tilleggstjenester: •Tekniske verkstedtjenester •Installering av software oppdateringer •Reparasjon av transportskader hos selskapets eget verksted •Kjøretøytilpasning •Installering av tilpasninger til enkelte markeder •Fortolling -Vår virksomhet illustreres med den samhandlingen som skjer mellom forskjellige transportmåter, sier de Vries. -Når det gjelder sjøgående fartøy er det alltid en risiko for at disse kan bli noen dager forsinket på grunn av uvær. Når det skjer blir plassen her veldig begrenset. Det er derfor ytterst viktig at skipene kan ankomme og forlate havnen uten noen restriksjoner. Emden har bygget en skyvebro som gjør det mulig å laste eller losse hver vogn individuelt i et nettverkssystem. Oversettelse fra DB Logistics: Tone Kjeldset Foto: Rainer Busch www.evag.com, www.autoport-emden.de Biler så langt øyet kan se. På en gjennomsnittlig dag er cirka 35.000 kjøretøy og varebiler parkert på det store havneområdet i Emden. Et strengt ordenssystem er viktig i Emden, slik at sjåførene umiddelbart kan identifisere de kjøretøyene som er øremerket for omlasting. For å beskytte kostbare kjøretøy slik som disse Porschene mot tyveri, støv eller til og med hagl, blir de transportert til Emden i lukkede vogner. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 11 Intervjuet -Når jeg ser meg rundt i logistikklandskapet i Norge, så registrerer jeg at bransjen fortsatt har lav lønnsomhet og dermed risikerer ikke å ha tilstrekkelige muskler til modernisering og fornyelse, sier CEO/Adm. direktør Michael Holmstrøm. -For oss som har vært med en stund kan vi heller ikke mimre tilbake til bedre tider, sier Holmstrøm. Det var ikke bedre før. DB Schenker i Norge, som startet med at Einar Sundbye stiftet sin spedisjonsforretning i Kristiania den 21. desember 1916, har røtter internasjonalt tilbake til 1872. Vi har vært igjennom mange turbulente tider, men har alltid kommet styrket ut av omstillingsprosesser. Omstillingen fortsetter Hva er vanskeligst med dagens omstilling? -Tilbakegangen i økonomien som kom fra 2008 har gitt bransjen som helhet en vedvarende stagnasjon og har krevd løpende omstilling. I DB Schenker har vi vært heldig som startet denne omstillingen så snart vi så at det kom mørke skyer over himmelen. Vi trimmet organisasjonen og har hele tiden søkt å modernisere vår drift og operative systemer. Vi har blitt anslagsvis 250 færre ansatte i løpet av disse årene, men jobber smartere og håndterer stadig mer gods enn vi gjorde før. Logistikkbransjen har lav lønnsomhet 12 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Vokser mest internasjonalt Er det internasjonalt eller nasjonalt du tror selskapet vil vokse fremover? -Vi har samtidig med nedgangen innlands hatt en eventyrlig utvikling på sjø og fly internasjonalt. Denne trenden ser også ut til å fortsette. Internasjonalt har vi blitt vanskelig å tukte. Her er også konkurransen beinhard. Nasjonal landtransport er annerledes. Det er mange tilbydere som med enkle midler kan tilby transport fra A til B. Vårt nasjonale og internasjonale nettverk er nok først og fremst for den delen av næringslivet som jobber med B2B og har høye krav til leveringssikkerhet, forutsigbarhet, presisjon og kapasitet. Vi registrerer at kundemassen også legger mer vekt på slike faktorer, i tillegg til pris og informasjonslogistikk. Er DB Schenker så internasjonalt som du hevder? -DB Schenker er et globalt nettverk, men med sterke nasjonale organisasjoner. Derfor kommer 75 prosent av konsernets omsetning gjennom de nasjonale nettverkene og grenseoverskridende frakt utgjør bare 25 prosent. Det betyr også at vi har et stort potensiale for å vokse på internasjonal frakt. Dette har vi også sett spesielt innen sjø og fly. Styrker markedsarbeidet Hva har dere gjort for å styrke denne markedsorienteringen? -Vi har etter hvert fått en selvstendig og effektiv markedsorganisasjon som også har solid og kompetent logistikkstøtte i ryggen. Alle produkter håndteres av en felles markedsorganisasjon med klare roller og ansvarslinjer. Fagspesialister på løsninger, trafikk og terminaldrift sikrer at kundene kan få det beste vi kan tilby. Det gleder jo meg som gammel ringrev på marked at vi har høy aktivitet og at omstillingstiltak virker. Daglig får jeg meldinger om potensielle kunder som ønsker tilbud om løsninger fra oss. Mange blir positivt overrasket over det vi kan tilby nasjonalt og internasjonalt. I en tid da norsk næringsliv også må satse mer internasjonalt vil jo vi være en god partner for både import- og eksportbedrifter. Hvordan merker dere konkret omstillingene i næringslivet i Norge? -Vi merker dette på flere måter. Et eksempel kan jo være at vi bare 1. halvår i år har fått tilført betydelig ny fraktomsetning. Det viser at mange selskaper ønsker nye løsninger for sin logistikk. Når næringslivet må redusere kostnadene gjennom effektivisering, så gavner det oss. Vi kan lage løsninger som gjør at deres totale fraktkostnader reduseres. Det kan være vanskelig å se dette når man i en hektisk hverdag skal drive sin virksomhet. Våre logistikkeksperter har mange kort på hånden og kan kombinere kundens gods med andre kunders gods. Vi sier gjerne at vi driver kollektivtrafikk av gods. Det er som kjent rimeligere å reise kollektivt enn å kjøre egen bil! Er det plass til så mange store aktører i lille Norge? -Det er mye gods som skal fraktes, men jeg er overbevist om at det sløses mye her som følge av dårlig logistikkplanlegging. Men, det kan alltid være gode grunner til at en bedrift velger å løse sine behov på den ene eller andre måten. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Fra mitt ståsted vil nok strukturene endres over tid, slik det også har skjedd de siste 100 årene. Det er vanskelig å si hvor mange logistikkaktører det vil være i fremtiden, men jeg tipper nok vi vil se en slanking av næringen til færre aktører. For tiden er det to postselskaper som deltar i logistikkmarkedet, PostNord og Posten/Bring. Hvorvidt de nordiske statene vil se seg tjent med å ha konkurrerende postselskaper i samme marked kan man jo ha sine tanker om. Når det gjelder den generelle trenden innen logistikk, så vil nok oppkjøpene og fusjonene fortsette. DB Schenker har hittil valgt å vokse gjennom effektivisering og forbedring av vår konkurransekraft. Transport fortsatt billig Hvilke tanker har du om prisutviklingen på transport og logistikk? -Det er jo enkelte som hevder at transport er for dyrt. Fra mitt ståsted er tjenestene fortsatt rimelige. Med alle de ressurser som skal til for å gjennomføre lovlig godstransport miljøbevisst og forsvarlig, så er det meget rimelig. Så vil det alltid være useriøse tilbydere som kan tilby enkeltoppdrag til en rimeligere penge enn det vi kan gjøre fordi vi må tenke langsiktig og ha såpass fortjeneste at vi kan tilby moderne løsninger også i fremtiden. For bedrifter som også tenker langsiktig, vil nok slike som oss være foretrukne samarbeidspartnere over tid. Om hundre år er all ting glemt Gjelder det også DB Schenker? -Einar Sundbye som startet vår virksomhet i Norge for 99 år siden, hadde vel snudd seg i graven om han hadde visst hvilken internasjonal virksomhet hans livsverk var blitt en del av nesten 100 år senere. Like vanskelig blir det for meg å spå hva DB Schenker vil være om hundre år. Likevel tror jeg at vi vil være her også i 2116, men helt sikkert se annerledes ut enn i dag. For unge mennesker med god kompetanse vil jeg jo anbefale å søke seg til bransjen og bli med på ferden. Av Einar Spurkeland 13 Markedsfokus NORDISKT VÄGBYGGANDE I ETT INTERNATIONELLT PERSPEKTIV Fler internationella aktörer finns på den nordiska infrastrukturmarknaden. Kända profiler inom vägsidan diskuterar vad det innebär? Vilka utmaningar finns och vilka åtgärder behöver göras nu och i framtiden? Svaren får du på torsdagens nyckelseminarium den 8 oktober kl. 13.00! H ela k o nfe pr ogr a r ens m m et h it t a r du p we b b e å n! Din spesialist på B2B Vi er næringslivets transportavdeling i Norge og utlandet. Vårt fokus skal være B2B. Selvfølgelig leverer vi også til private mottakere, med levering på arbeidsplass, eller hjem på døren. Dette skiller oss fra postselskapene og gjør at vi kan dyrke næringslivets behov for logistikk- og transportløsninger innenfor B2B-segmentet. Vi forstår at postselskapene gjerne vil gape over alt og utfordrer oss også, men vi kan rendyrke kompetanse, kvalitet og løsninger slik at våre kunder også har spesialistkompetanse gjennom oss. Konkurransen er beinhard og mange kan fristes til å underby markedsprisene for å få oppdraget. Vi kan derfor ikke regne med å være billigst i alle oppdrag, men må satse på at de som er avhengig av pålitelighet, kvalitet og forutsigbarhet velger oss. Det gjør at vi oftest er billigst når man ser «totalkostnaden» i kundeforholdet. ELMIA NORDIC ROAD JÖNKÖPING, 6–8 OKTOBER 2015 elmia.se/nordicroad elmia.se/futuretransport elmia.se/nordicrail FUTURE TRANSPORT NORDIC ROAD MÖTESPLATS KONFERENS MÖTESPLATS KONFERENS LOGISTIKMÄSSA Elmia NORDIC RAIL VÄGMÄSSA TRE MÄSSOR – EN MÖTESPLATS 14 Elmia Elmia MÖTESPLATS KONFERENS JÄRNVÄGSMÄSSA Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Vår styrke er komplette løsninger der vi kombinerer flere produkter og lager opplegg tilpasset kundens totale behov. For eksempel når du trenger en partner som kan sørge for at dine produkter konsolideres og fraktes fra Asia sjøveien og hjem til Norge for distribusjon direkte til dine kunder! Integrerte totalløsninger som dette, basert på dine behov, er vår styrke! Spør oss gjerne om hva vi kan gjøre for dere, enten det gjelder land-, sjø- eller flyfrakt, nasjonalt og internasjonalt. Næringslivet har etter hvert oppdaget at vi her er unike i forhold til våre største konkurrenter. Det har gitt oss betydelig vekst spesielt innenfor sjø og fly. Vi sier gjerne: har du har godset – så har vi de uimotståelige løsningene! Vårt konsern gjennomfører regelmessige undersøkelser blant kundene for å sjekke ut hvor konkurransedyktig vi er og hva slags kundetilfredshet vi leverer. Den siste er gjennomført nå i august og september. Vi er spent på om vi har greid å forbedre oss siden undersøkelsen for to år siden. Uansett gir dette veldig nyttig informasjon for vårt utviklingsarbeid. Dersom du har besvart undersøkelsen, så takker jeg for det og kan love at alle kommentarer vil bli nøye lest og gjennomgått med sikte på forbedringer. Det er alltid ting vi kan gjøre bedre. I oktober deltar vi på Transport & Logistikk på Gardermoen med egen stand. Her vil du kunne treffe flere av våre fageksperter på landtransport, sjø og fly nasjonalt og internasjonalt. Vi deler også ut DB Schenker Forskningspris 2015 til årets transport- og logistikkforsker i Norge. En meget kompetent jury har vurdert flere nominerte kandidater og har funnet frem til en verdig vinner som av vår Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 adm. direktør Michael Holmstrøm under åpningen av konferansen vil bli utropt til årets transport- og logistikkforsker 2015. Det er tredje gangen prisen deles ut, noe vi er stolt av og bekrefter at vi også tar et samfunnsansvar. Vi er jo ekstra stolt av at du som leser dette magasinet meget sannsynlig er en fornøyd kunde hos oss. Ja, alt går ikke alltid uten kluss hos oss heller, men du skal vite at vi gjør alt som står i vår makt for at du skal være fornøyd med din logistikk- og transportavdeling i DB Schenker. Vi er dedikert og ønsker å levere best mulig tjenester. Fra mitt ståsted er det derfor hyggelig å se at mange nye kunder også finner veien til oss. Et stadig mer effektivt markedsapparat håndterer stadig flere kunder. Vi klarer dette fordi vi hele tiden jobber med å effektivisere og automatisere vår virksomhet, noe som kommer deg som kunde til gode. Vi kommer også til å slippe flere nyheter for kundene fremover. 2000 kontorer i 140 land er dedikert og klare for dine oppdrag. Konsernet har både sentralt og i nettverket et løpende utviklingsarbeid vi kan dra fordeler av. Og det skal vi selvfølgelig fortsette med. Med DB Schenker som din transportavdeling kan du levere dine produkter til hele verden! God høstjakt! Av Bjørn Tore Elstad Direktør Salg og Kundeløsninger 15 Nord-Norge ADR Nei til privat ADR-kontroll Nordens mest lønnsomme jernbaneutbygging Verdien av et dobbeltspor har en nytte som overstiger mange jernbaneprosjekter i Norge, skriver Ofotbanealliansen i et opprop om banens fremtid. Bak Ofotbanealliansen står Ofoten Regionråd, Narvik Havn KF, LKAB, Futurum AS, Narvikregionen Næringsforum, Schenker AS og LKAB Norge. Alliansen mener opprusting av Ofotbanen til dobbeltspor kan finansieres via det nye statlige infrastrukturfondet. Nord-Norge og Nordkalotten har verdifulle råvarer som verden etterspør. LKAB produserer 70 prosent av Europas jernmalm. Ofotbanen er avgjørende for at malmen når sitt marked. Ofotbanen er også hovedpulsåren for dagligvarer og annet gods til og fra Nord-Norge, og spesielt for den verdifulle fisken fra landsdelen. Verdien av Ofotbanen er i dag 255 millioner i sparte kostnader per år for samfunns- og næringsliv. Godsanalysen i forbindelse med rulleringen av NTP viser at Narvik kan øke godsvolumene med over 40 prosent innen 2040. Godsvolumene nordover er dimensjonerende for behovet. Potensialet for vekst er stort i og med at mye går på bil. Veksten i sjømatnæringen er stor og særlig i nord. Kapasitet og kvalitet på tilbudet vil kunne øke godsmengden betraktelig. For alle som skal distribuere i Nord-Norge vil Narvik være det knutepunktet som gir kortest kjørevei og lavest pris på transporten. I dag sprer samlasterne sin virksomhet mellom Kiruna, Narvik og Fauske, mens det rimeligste er å samle ressurser på ett sted. Men da må den transportveien være mer pålitelig enn det Ofotbanen er i dag. Den største konkurrenten er uten tvil vogntog! Når Hålogalandsbrua står ferdig i 2017 får Narvik økt konkurransekraft fordi resten av E6 mellom Narvik og Tromsø kan trafikkeres med modulvogntog. I dag forlater store godsvolumer banen i Sverige og kjører 200 km ekstra hver vei, fordi man fra Sverige kan kjøre modulvogntog til Tromsø via Skibotn. På norsk side må det også være ubrutte 25,25 m strekninger fra Narvik for at banen skal være konkurransedyktig. Eksempelvis må Sundli bru i Bardu kommune utbedres. Ofotbanealliansen mener Narvik-Tromsø må bli en ubrutt 25,25 m strekning. Ofotbanen har inntekter fra kjøreveiavgift for malmtogene. Utbygging av Ofotbanen vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hvis dobbeltspor ikke blir bygget, er det fare for at det ikke er plass til norsk gods om få år. Dette skyldes økningen i lange og saktegående malmtog som gjør punktligheten dårlig. Samlasterne mener strekningen Kiruna – Narvik er det største problemet. Punktlighet er viktig for godset som bruker banen. Narvik forsyner store deler av Nord-Norge med handelsvarer. Godset skal ut fra Narvik med bil. Det blir dyrt når vogntog må vente. Derfor er det flere som velger vogntog hele veien fra Oslo eller tar godset av i Sverige og kjører det til Norge derfra. Skal vi ha gods på bane og ikke flytte det over på vei, er dobbeltspor avgjørende. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statens vegvesen ønsker ikke å la private verksteder utføre årlig teknisk kontroll av ADR-kjøretøyer. I et brev til Bilimportørenes Landsforening skriver DSB at slik kontroll er meget omfattende og krever spesiell kompetanse. er å satse på Ofotbanen. Fra Narvik når en alle de mest folkerike områdene nord for Saltfjellet på en enkel måte, og Narvik er sentral når fisk fra Vesterålen, Lofoten, Senja, Skjervøy og Vest-Finnmark skal nå markedet. Det er også det eneste alternativet til vogntog hele veien til Oslo. Miljøvennlig distribusjon i nord går via Narvik og Ofotbanen, mener Ofotbanealliansen. Hva skjer uten dobbeltspor Logistikknæringen vil vurdere å flytte mer virksomhet til Sverige. Samlasterne og grossister velger i stadig større grad å bruke bil mellom Oslo og Nord-Norge. Logistikken til Nord-Norge blir tredelt der alle andre destinasjoner enn Narvik gir flere vogntogkilometer. Dette skyldes dårlig kvalitet på tilbudet på Ofotbanen. Uten dobbeltspor forblir kvaliteten på banen dårlig. Tiltakene som er besluttet i inneværende NTP gir økt kapasitet på 7 tog i døgnet. Det er i underkant av den økningen LKAB har varslet til 2020. Den rimeligste måten å holde godstransport til og fra Nord–Norge på tog Statens vegvesen tilbyr ADR-godkjenning ved 11 trafikkstasjoner, og i tillegg ved ytterligere 12 hjelpestasjoner. Statens vegvesen Trafikantog kjøretøytjenester opplyste 11. juni at det ikke finnes visningstimer for årlig ADR-kontroll på landets største trafikkstasjon før i august, dvs. ca. to måneder frem i tid! Vegvesenet mener de har hatt et forsvarlig tilbud om ADR-kontroll på Østlandet i sommer, men beklager dersom informasjon om tilgjengelige timer ikke har blitt formidlet til bransjen. På Østlandet tilbys årlig ADR-kontroll ved trafikkstasjonene Risløkka, Hafslund, Elverum/Husum, Gjøvik og Tynset (Region øst) samt Tønsberg og Notodden (Region sør). Region øst opplyser at det tilbys færre timer for ADR-kontroll ved Risløkka i sommerferieukene. Vegvesenet hevder at ved ekstra behov for ADR-kontroll ved Risløkka, så blir dette ordnet. Denne fleksibiliteten går ikke frem av bestillingssystemet som benyttes og er følgelig en godt bevart hemmelighet. Vegdirektoratet vil nå be regionene om å legge ut tilgjengelige timer i det sentrale timebestillingsystemet, slik at dette er oppdatert og kan formidles ved henvendelser. Bilimportørenes Landsforening ønsker å endre systemet slik at private ADR-godkjente lastebilverksteder, som fra før har ADR-godkjenning og kompetanse, kan foreta slike kontroller. Disse verkstedene foretar fra før av periodisk kjøretøykontroll (PKK) på de samme kjøretøyene, samt absolutt alle former for reparasjoner, o.l. Foreningen mener det er helt uakseptabelt med så lang ventetid på 16 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 kontrolltime hos en offentlig myndighet når det ikke finnes en alternativ godkjent leverandør. Dette går hardt utover næringslivet, idet ingen kunde finner seg i å vente så lenge på sin nye bil, forståelig nok, siden kunden kan gå konkurs pga. manglende inntjening i to måneder grunnet sendrektighet i det offentlige. Bilimportørenes landsforening har klaget på saken, men så langt uten å vinne frem. Man kan spørre om et lastebilverksted hos for eksempel Volvo eller Scania skulle være mindre kvalifisert enn Biltilsynets inspektører. Av Einar Spurkeland 17 Arbeidsliv Skjerper tilsyn med godsbransjen Full Full control control with with Full Full control control with with Peritus Peritus Warehouse Warehouse Peritus PeritusWarehouse Warehouse Streamliner Streamliner Streamliner Streamliner Transportbransjen er en av fem spesielt utsatte næringer hvor Arbeidstilsynet har egne nasjonale satsinger. Satsingen i transport rettes særlig mot gods- og turbildelen. Gjennom kontroll og veiledning skal bedriftene få økt kunnskap om reglene for norsk arbeidsliv. Kontrollsamarbeid See See howhow the the system system works works SeeSee how how thethe system system works works Peritus Peritus Warehouse Warehouse Streamliner Streamliner is aiscomprehensive a comprehensive inventory inventory andand finance finance management management system system which which Peritus Peritus Warehouse Warehouse Streamliner Streamliner is is a comprehensive a comprehensive consolidates consolidates all all warehouse warehouse related related functions,functions,inventory inventory and and finance finance management management system system which which improving improving thethe employee’s employee’s overview overview andand effieffi ciency. ciency. consolidates consolidates allall warehouse warehouse related related functions,functions,improving improving the the employee’s overview overview and and effi effi ciency. ciency. The The system system is based is employee’s based on on Microsoft Microsoft Dynamics Dynamics AX AX and and cancan be be adapted adapted to any to any type type of warehouse of warehouse operations. operations. Various Various The The system system isbuilt is based based onthe on Microsoft Microsoft Dynamics Dynamics AX AX and and can can features features areare built intointo the software software such such as automatic as automatic be be adapted adapted to to any any type type of of warehouse warehouse operations. operations. Various Various purchasing purchasing suggestions. suggestions. ThisThis helps helps thethe purchaser purchaser to make to make features features areare built built into into the the software software such such as as automatic automatic correct correct purchasing purchasing orders orders and and optimize optimize the the stock stock level level purchasing purchasing suggestions. suggestions. This helps helps thethe purchaser purchaser toto make make throughout throughout the the year. year.This correct correct purchasing purchasing orders orders and and optimize optimize thethe stock stock level level throughout throughout thethe year. year.Streamliner Peritus Peritus Warehouse Warehouse Streamliner cancan be be delivered delivered with with hand hand heldheld terminals terminals to further to further improve improve thethe effieffi ciency. ciency. All All type type Peritus Warehouse Warehouse Streamliner Streamliner can can be be delivered delivered with with of Peritus registrations of registrations (in,(in, out,out, placement placement and and counting) counting) cancan be be done done hand hand held held terminals terminals tothere to further further improve improve thethe effire-registration effi ciency. ciency. AllAll type type with with terminals, terminals, hence hence there is no is no need need for for re-registration of of registrations registrations (in, (in, out, out, placement placement and and counting) counting) can can be be done done andand duplicate duplicate systems. systems. Besides, Besides, anyone anyone having having access access to the to the with with terminals, terminals, hence hence there there is is no need need for for re-registration re-registration system system willwill have have full full overview overview ofno the of the inventory inventory - in- real in real time! time! and and duplicate duplicate systems. systems. Besides, Besides, anyone anyone having having access access toto thethe system system will will have have fullfull overview overview ofplease of thethe inventory inventory - in - in real real time! time! For For further further information, information, please contact contact us. us. For For further further information, information, please please contact contact us.us. Peritus Peritus ASAS Postboks Postboks 2297 2297 Peritus Peritus AS AS 3003 3003 Drammen Drammen Postboks Postboks 2297 2297 3003 3003 Drammen Drammen 18 Phone: Phone: 932932 64 64 310310 E-mail: E-mail: [email protected] [email protected] Phone: Phone: 932 932 6464 310 310 www.peritus.no www.peritus.no E-mail: E-mail: [email protected] [email protected] www.peritus.no www.peritus.no Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Gjennom kontroll og samarbeid med andre etater skal Arbeidstilsynet gjøre det vanskeligere for useriøse å drive i strid med reglene for arbeidslivet. 1000 tilsyn innen gods- og turbilbransjen gjennomføres i 2015. Tilsynene vil være koordinert med andre kontrolletater og politiet. Tilsyn langs veien vil alltid gjennomføres sammen med Statens vegvesen. Arbeidstilsynets tilsyn langs veien starter ved at inspektøren stiller sjåføren en del spørsmål ut fra en sjekkliste og ber om skriftlig dokumentasjon på f.eks. sakkyndig kontroll av kran. I tillegg stilles spørsmål om virksomheten. Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse og uavhengig av arbeidsforholdets varighet. Arbeidsmiljøloven har minstekrav til innhold i arbeidsavtaler. For kjøring som er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene gjelder bestemmelsene i forskrift om arbeidstid for sjåfører (FATS). For kjøring som er unntatt kjøre- og hviletidsreglene gjelder Arbeidsmiljøloven kapittel 10. Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstakeren skal arbeide. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstiden til arbeidstakerne blir registrert. Ved overtidsarbeid har ansatte krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Risikobransje Alle virksomheter med ansatte er pålagt å ha verneombud. Er det færre enn 10 ansatte, kan man skriftlig avtale annen ordning. Transportbransjen har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre med større sjanser for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal arbeidsgiver varsle arbeidstakerne og sikre at arbeidstaker har tilgang til nødvendige varslingsog kommunikasjonsmidler. Det skal foreligge rutiner for hvordan vold, trusler og andre uheldige belastninger skal forebygges, meldes, håndteres og følges opp. Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte beskyttes mot trakassering, vold, trusler og andre uheldige belastninger. Arbeidsgiver har også ansvar for at ansatte vet hva de skal gjøre hvis de utsettes for slike hendelser samt hvor de kan få hjelp. Opplæring Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker utstyr og anlegg eller håndterer varer, stoffer eller produkter, har nødvendig opplæring og øvelse i hensiktsmessig arbeidsteknikk, organiseringen av arbeidet og andre forhold. Viktig er også å sikre at ansatte har nødvendige kvalifikasjoner for sikker utførelse av arbeidet. Når arbeidsgiver etter en risiko- Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 vurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes av arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring. Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det. Betjening av utstyr Innen transport vil det blant annet være en del påbygg, som for eksempel bakløfter, som krever regelmessig kontroll. Den som skal bruke arbeidsutstyr skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. Arbeidsgiver har ansvaret for at sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr blir utført av en sertifisert sakkyndig virksomhet. Gaffeltruck og kran er eksempler på arbeidsutstyr som skal ha slik kontroll. Av Einar Spurkeland 19 Allmenngjøring av tariffavtaler: Bestiller du transportoppdrag plikter du å informere om minstelønn og diett for godstransport i Norge. I tillegg må du forsikre deg om at kravet følges opp. Minstelønn i godstransport på vei De nye reglene skal bidra til at godtgjørelse til sjåfører i Norge er den samme for alle sjåfører, uavhengig av hvor sjåføren er ansatt. Arbeidstakere som utfører godstransport på vei med kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn skal dermed fra 1. juli 2015 ha minstelønn og diett basert på Godsbilavtalen i henhold til forskrift vedtatt av Tariffnemnda 11.5.2015. Dette innebærer en sterk sannsynlighet for at grensekryssende trafikk med norske lastebiler vil bli utkonkurrert ved at bestillerrollen eller mottaker av transporttjenesten flyttes ut av landet. Godstransport med lastebil og lignende kjøretøy omfattes av ordningen, men ikke bud-/ varelevering med personbil eller varebil under 3,5 tonn. Tjenesteytelsen må være etter avtale inngått med en tjenestemottaker i vertsstaten, som betyr at både kabotasjekjøring og internasjonal transport kan falle innenfor utsendingsdirektivet i noen tilfeller, og utenfor i andre tilfeller. Det er viktig å merke seg at vilkåret er knyttet til mottaker av transporttjenesten, og ikke til mottaker av godset. Transportoppdrag hvor forskriften ikke gjelder: Lastebil (norsk eller utenlandsk): • ankommer fra utlandet til speditørterminal, lager eller importbedrift og lasten er fritt levert og transportoppdraget er bestilt i utlandet. • laster i Norge og kjører ut av landet for lossing og transportoppdraget er bestilt i utlandet. • ankommer fra utlandet, losser på terminal, lager eller importbedrift i Norge, laster stykkgods med mange sendinger fra mange norske avsendere for eksport, men hvor bestiller for transporttjenesten er utenlandsk. I tillegg også der utenlandsk lastebil ankommer fra utlandet, losser på terminal, lager eller importbedrift i Norge (internasjonalt oppdrag), laster deretter for nytt transportoppdrag til annet sted i Norge (kabotasjeoppdrag) og begge oppdragene er bestilt i utlandet. Transportoppdrag hvor forskriften gjelder: Lastebil (norsk eller utenlandsk): • kjører i Norge med norsk bestiller (innenlandsk transport eller kabotasjetransport) • kjører med last ut av landet med norsk bestiller Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei gjelder for alle som utfører arbeid i Norge – inkludert utenlandske virksomheter som sender arbeidstakere til Norge i forbindelse med midlertidige tjenesteytelser. 20 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Minstelønn og diettpenger gjelder for både norske organiserte og uorganiserte arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere ansatt i norske virksomheter og arbeidstakere i utenlandske virksomheter som er midlertidig utsendte på transportoppdrag – når mottakeren av transporttjenesten er i Norge. Arbeidstakere i en utenlandsk virksomhet omfattes ikke av bestemmelsene når arbeidstakeren sendes ut til et selskap innen samme konsern, eller er sendt ut fra et utenlandsk vikarbyrå. Etter utsendingsdirektivet plikter EU/ EØS-landene å gjøre sine nasjonale regler om nærmere angitte lønnsog arbeidsvilkår gjeldende overfor virksomheter som er etablert i andre medlemsstater når disse sender ut egne arbeidstakere for å utføre midlertidige tjenester. Utsendte arbeidstakere sikres vertslandets vilkår når det gjelder nærmere angitte arbeids- og ansettelsesvilkår. Dette gjelder bl.a. helse, miljø og sikkerhet (HMS), lønn og arbeidstid. Unntatt fra bestemmelsene er lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Forskriften gjelder heller ikke ved transport av virksomhetens egne varer. De arbeidstakere som omfattes av ordningen skal ha en timelønn på minst 158,32 kr. I tillegg skal de ved transportoppdrag med planlagt overnatting ha diett som tilsvarer det myndighetene til enhver tid har godkjent som skattefri diett. Det skal utbetales 1/3 diettsats per påbegynte 8 timers periode (altså totalt inntil 3/3 pr. døgn). Pr. 1. juli 2015 er den skattefrie diettsatsen på 307 kr pr. døgn. Ansvar Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører transportoppdraget skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres. Dette betyr at arbeidsgiver skal påse at arbeidstakerne får de ytelsene forskriften gir dem krav på. Oppdragsgivere har plikt til å informere oppdragstakere om allmenngjorte tariffavtaler og om at oppdragsgiver har plikt til å påse at oppdragstaker følger opp pliktene. De som bestiller transportoppdrag f.eks. fra en utenlandsk virksomhet har altså plikt til å informere denne om hvilken minimumslønn og hvilke krav om diett som er stilt for godstransport i Norge – og påse at dette følges opp. Oppdragstakeren har videre plikt til å påse at kravene følges både i egen virksomhet og hos eventuelle underleverandører. Det er også et solidaransvar for lønn og feriepenger etter allmenngjøringsloven. Dette innebærer at også oppdragstakeren kan bli ansvarlig for lønn og feriepenger til ansatte hos sine underleverandører. Bestillere, entreprenører og leverandører som inngår kontrakter med underleverandører har plikt til å informere om lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter. Etter forskriften har hovedleverandør dessuten en plikt til å påse at arbeidstakere hos oppdragstakere/ underleverandører har lønns- og arbeidsvilkår i overensstemmelse med allmenngjøringsforskrifter. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at den såkalte «påseplikten» etterleves. Eksempler på dokumentasjon som man få spørsmål om er blant annet: • Dokumentasjon for at arbeidstakerne har ID-kort. • Kopi av arbeidstakernes ansettelseskontrakter, lønnsslipper og timelister. • Dokumentasjon på ordnede boforhold for utsendte arbeidstakere. • Dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren har avgitt løfte om å følge kravene til lønns- og Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 arbeidsvilkårene i Allmenngjøringsforskriften. • Dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren er registrert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene. • Dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren er registrert i Brønnøysundregistrene. • Skatteattest for skatt og merverdiavgift. • Firmaattest fra hjemlandet. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at Allmenngjøringsforskriften etterleves. Arbeidstilsynet skal uten hinder av eventuell taushetsplikt ha tilgang til all nødvendig informasjon, og skal gi pålegg og treffe de vedtak som ellers er nødvendige for gjennomføring av allmenngjøringsforskrifter. Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr og kan også anmelde overtredelser til politiet. Av Einar Spurkeland En allmenngjort tariffavtale er forskrift som angir en minimumsstandard for lønns- og arbeidsvilkår. Den gjelder for alle som arbeider innen området allmenngjøringen omfatter, selv om de i utgangspunktet ikke er bundet av en tariffavtale. Forskriftene om allmenngjøring har hjemmel i allmenngjøringsloven. I tillegg til forskriftene om allmenngjorte tariffavtaler, kommer forskrift om informasjons- og påseplikt samt innsynsrett. Hovedleverandør har påseplikt. Dette er en entreprenør eller leverandør som har påtatt seg et oppdrag for en bestiller, og som har en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget. Mer informasjon: http://www.arbeidstilsynet.no/ fakta.html?tid=90849. 21 ??? Tidskritiske transportoppdrag Volvo Trucks Posisjonering+ gjør det mulig å følge med på lastebilens posisjon i sanntid. Tjenesten er spesielt nyttig for kunder med tidskritiske transportoppdrag eller frakter kostbare varer. Det er alltid viktig at transporten ankommer til riktig tid, men for tidskritiske transportoppdrag kan det være helt avgjørende for å beholde en transportavtale. Den nye tjenesten gjør det mulig å spore lastebilens geografiske posisjon minutt for minutt. I tillegg til sanntidsposisjonering, er det også mulig å definere et geografisk område, en reiserute eller et helt land og motta meldinger hver gang en av lastebilene passerer gjennom disse definerte områdene. Dette er spesielt nyttig for lagerstyring og -drift, der personalet må vite når en lastebil ankommer og når den kjører videre, slik at de kan iverksette nødvendige tiltak. For visse typer transport gir posisjoneringstjenesten også andre fordeler. 22 Hvis en lastebil avviker fra reiseruten, sender systemet en varsling. Dette skaper et tryggere og mer sikkert arbeidsmiljø for sjåfører som transporterer kostbare varer. Posisjonering+ • Posisjonering+ er et supplement til Dynafleet Positioning – en del av Volvo Trucks’ flåtestyringssystem Dynafleet. • Posisjonering+ gir informasjon om sanntidsposisjon fra minutt til minutt, og er på den måten til hjelp ved tidskritiske transportoppdrag. • Med denne tjenesten er det også mulig å definere et geografisk område, en reiserute eller et helt land og motta meldinger hver gang en lastebil passerer gjennom disse definerte områdene. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 23 Alle innganger under ett tak ASSA ABLOY Entrance Systems er verdens ledende leverandør av automatiske adkomstløsninger. Vi har en bred portefølje av veletablerte varemerker som Crawford, Albany og Besam. Det gjør det mulig å gi et komplett tilbud for framsiden, baksiden og inne i bygningen. Trafikkstasjon på nett Alt du assosierer med våre varemerker er her – fra produkter og kunnskap til service og vedlikehold. Fra å bygge og utstyre nye anlegg til å optimalisere den pågående driften – vi har løsningene og kunnskapen til å holde ting gående. Med én leverandør forenkles prosessene og koordineringen. Statens vegvesen har som mål å etablere nettbaserte brukertjenester, slik at færre brukere må ha fysisk oppmøte på trafikkstasjonene. Den eneste inngangsporten du trenger er www.assaabloyentrance .no Distribution&Logistics_Half_page_ad_NO.indd 1 2/5/2014 8:54:27 AM TR A NS P O RT FA G S K O L E N Opplæring på alt innen tyngre kjøretøy og Etterutdanning Yrkessjåfør. Ta kontakt med oss: Tlf.: 63 94 35 80 www.rbt.as Ullensaker Næringspark på Kløfta 24 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Selvbetjeningsløsninger skal overta for skranketjenester, slik at etaten blir mer effektiv. Trafikkstasjonene vil i fremtiden bli stadig mer nettbaserte. Det vil fortsatt være en del tjenester som vanskelig kan gjøres helt selvbetjente, blant annet: • Fysisk kjøretøykontroll • Utekontroll/tilsyn • Praktisk og teoretisk førerprøve • ID-kontroll, bilde og signatur Selvbetjening kan likevel være positivt fordi det fremmer likebehandling, forenkler håndteringen og gjør at brukerne slipper å møte på trafikkstasjonene. ID-kontroll kan også bli bedre på denne måten. Det er store volum dokumenter som skal håndteres årlig: •Omregistrering av kjøretøy:. . . . . . . . . . . . 1 000 000 • Bestilling av time for førerprøve: . . . . . . . . . . . 170 000 • Søknad om førerkort:. . . . . 130 000 • Tap av vognkort: . . . . . . . . . 100 000 • Fornyelse av førerkort:. . . . . 80 000 • Tap av førerkort: . . . . . . . . . . 55 000 • Bestilling kjøretøykontroll:.45 000 • Tap av kjennemerke:. . . . . . . 30 000 • Søknad fartsskriverkort:. . . 30 000 • Søknad om transporttillatelser: . . . . . . . . 5 000 I dag benyttes personregister, enhetsregisteret, Altinn, etc. til ulike oppgaver i forbindelse med dokument- behandlingen. I fremtiden vil vi få betalingsløsninger på nett, digital postkasse, mv. På Min Side vil du finne blant annet: Ditt førerkort, dine kjøretøy og din postkasse. Innlogging med BankID, Buypass, etc. Tiltaket vil redusere etatens kostnader i forbindelse med kommunikasjon mot publikum og organisasjoner. Eks.: Det sendes ut 1,4 mill. brev pr. år fra Motorvognregisteret. De nye applikasjoner skal være tilpasset ny lov i 2016. Etter hvert vil det komme selvbetjeningsløsninger for blant annet: • Omregistrering på nett • Melde tap av førerkort • Fornye førerkort • Melde tap av kjennemerke • Søke om fartsskriverkort Kilde: Ketil Moen, Statens vegvesen. Innlegg Digitaliseringskonferansen 2015. Av Einar Spurkeland DB Schenker deltar på Transport & Logistikkmessen 2015. DB Schenker Forskningspris 2015 deles ut under åpningen av messen. Velkommen til vår stand! Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 25 Transportinfarkt Oslo: Godstransporten på vei øker mest, spesielt i korridoren over Svinesund. Jernbanen har dårlig standard på strekningene mellom landsdelene og mot Sverige, samt en nedslitt Alnabruterminal og mangel på arealer for godsog lagervirksomhet sentralt i Oslo. Nedslitt jernbane gir veikaos Samordnet arealog transportstrategi for Osloregionen, signert styreleder Stian Berger Røsland viser at regionen mangler en effektiv transportinfrastruktur som kan håndtere Byrådsleder Stian befolkningsveksten mot 2040. StrategiBergen Røsland dokumentet bygger på regionale planer. Osloregionen omfatter 78 kommuner og to millioner innbyggere (2015). Dokumentet viser at fortsetter utvikling som nå de neste 25 årene, så vil transportinfarktene komme hyppigere og får stadig større konsekvenser. Styret i Osloregionen vedtok i juni 2015 å legge strategidokumentet ut på høring, med høringsfrist 1.12.15. Det er forventet at NTP 20182029 vil avklare rammene for terminalstrukturen i Osloregionen. Urbanisering Osloregionen har økende godstrafikk med lastebil, inklusive regional distribusjon av varer på Østlandet. Dette utfordrer veikapasiteten gjennom Oslo og gir behov for robuste omkjøringsveier utenom Oslo. Strategien har følgende forslag til avbøtende tiltak: • Utvikle en nav-satellittstruktur for håndtering av gods og logistikk i Oslofjordområdet med nye satelitter, som kan avlaste Alnabru. • Lokalisere terminaler med til knytning til jernbane, hovedveier og havner innenfor en times reisetid fra markedet i Oslo. Avklare egnede om råder for arealkrevende virksom heter i regionale arealplaner. • Konsentrere logistikkbedrifter i kort avstand fra terminalene. • Ruste opp veiforbindelser utenom Oslo for å understøtte distribusjon av varer på tvers av regionen, og for å lede mer av tungtransporten utenom byområdet. En stor andel av Osloregionens befolkning på 2,1 millioner innbyggere bor i de største byene med sine omlandskommuner: - Oslo og Akershus: 1,2 millioner innbyggere - Drammen med omland: 170 000 - Tønsberg/Horten med omland: 115 000 - Sarpsborg/Fredrikstad/Hvaler: 136 000 - Hamar med omland: 90 000 Godslogistikk Styret i Osloregionen foreslår en navsatellittstruktur for håndtering av gods- og logistikk i Oslofjordområdet, som også kan avlaste Alnabru. Terminaler må ha god tilknytning til jernbane, hovedveier og havner innenfor en times reisetid fra markedet i Oslo. Logistikkbedrifter må ha kort avstand til terminalene. Det er også viktig å ruste opp veiforbindelser utenom Oslo for å understøtte distribusjon av varer på tvers av regionen, og for å lede mer av tungtransporten utenom byområdet. og havner ellers i regionen. Med sin sentrale plassering i jernbanenettet, i nærheten av flere store samlastaktører, er Alnabru i utgangspunktet meget gunstig lokalisert for godstransport på tog og bil. I strategien er det nevnt eksempler på tre terminalområder i korridorene ut fra Oslo. Utgangspunktet er at Alnabru, med kobling til Oslo Havn, bør forbli selve «navet», på grunn av sin sentrale beliggenhet i sentrum av jernbanenettet i Norge kombinert med nærheten til det store markedet i Oslo. Alnabruterminalens fremtidige rolle vil trolig bli avklart i NTP 2018-2029. En skrittvis utvikling av kapasitet kan være avgjørende for å få til en ønsket terminalstruktur. Det er uavklart hvor stor mengde containertrafikk den skal dimensjoneres for. Det anbefales at utvikling av havner og jernbaneterminaler skjer i samspill med næringslivets behov og utbedringer av vei og banenett. Gardermoen næringspark er en aktuell satellitt nord-øst for Oslo. Her er det god tilgjengelighet for flyfrakt (ferskvarer, sjømat, generell cargo, m.fl.), god tilgang på arealer for store lager- og produksjonsbedrifter, nærhet til hovedveinett nord-syd (E6) og øst-vest (E16), nærhet til jernbanen og en mulig terminal ved Hauerseter, øst for Gardermoen næringspark. En egen mulighetsstudie har avdekket et potensial ved å bygge en kombinert jernbaneterminal som i tillegg til containergods, kan håndtere tømmer, avfallsbaserte produkter og andre råvarer som i økende grad fraktes mellom Norge og Sverige. omlaste deler av importgods til Norge. I en egen mulighetsstudie er det utredet ulike løsninger for en jernbaneterminal sør for Vestby sentrum. Vestby har riktig geografisk beliggenhet i Osloregionen når en ny fast veiforbindelse på tvers av Oslofjorden er på plass, og det blir bedre banekapasitet gjennom Oslo og mot Sverige. Nordre Vestfold er et mulig sted for en terminalklynge sørvest for Oslo, for eksempel ved Kopstad som er avsatt til næringsformål i fylkesplanen for Vestfold. Området ligger relativt nær Oslo og kan betjenes av flere havner i ytre Oslofjord. Vestfold og Telemark fylkeskommuner har utarbeidet en felles godsstrategi som peker på behovet for en jernbaneterminal på Kopstad, i tillegg til en terminal for havnene i Grenland og Larvik. Bylogistikken Bylogistikken har pussig nok fått veldig liten plass i strategien. Dette er jo underlig da urbaniseringen fører til behov for mer godstransport i bykjernen. TØI har i delutredninger pekt på at byene må innføre restriksjoner på personbiltrafikk for å redusere risikoen for transportinfarkt, kø og kaos. Dessverre hopper strategidokumentet over dette og lukker øynene for konsekvensene av den økende biltrafikken. Frislipp og gavepakker til elbileiere vil bare bidra til at bylogistikken går i feil retning. I stedet er man bekymret for bruk av store lastebiler i byområder! En stor lastebil kan som kjent erstatte flere små biler. Arealkrevende virksomheter omfatter mer enn tradisjonelle logistikkbedrifter. En rekke større og mindre produksjons- og lagerbedrifter har store arealbehov i forhold til antall sysselsatte. Det pågår en utflytting av arealkrevende produksjon- og lagervirksomhet fra bysentra. Dette skyldes større enheter og mer automatisert produksjon, som gjør at bedriftene har behov for større lokaler. Transport med lastebiler og vogntog må ha tilknytning til overordnet veinett og gode varemottak med lasteplasser der varene skal leveres. Av Einar Spurkeland Vestby er en aktuell satellitt sør-øst for Oslo for en jernbaneterminal som sammen med Moss Havn kan ta imot og Osloregionen er Norges eksport- og importsenter for stykkgods. Stykkgodset skal distribueres til den store og voksende befolkning i Osloregionen, eller pakkes om for videresending til andre deler av landet. Det er et mål å øke andelen av de lange transportene som skjer med tog og båt, og bidra til at den interne transporten med lastebil innenfor Osloregionen kan skje på en effektiv og miljøvennlig måte. Godstransportsystemet i Osloregionen er dominert av Alnabru og Oslo Havn, men det er også flere mellomstore godsknutepunkter 26 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 27 Notiser Palmafoss beredskapsterminal Palmafoss på Voss kan bli beredskapsterminal for godstogene på Bergensbanen. Statens vegvesen mener likevel at Palmafoss ikke er optimal som omlastingsterminal fordi den har korte jernbanespor og lite arealer til midlertidige depot for containere. Det må også skiftes masser slik at området kan tåle trafikk av store trucker. Det er ingen veifaglige problemer på området, men Voss kommune og Statens vegvesen ønsker å benytte jernbanesporene til sykkelvei, skriver seksjonssjef Carl-Erik Nielsen i Statens vegvesen i et brev til Jernbaneverket. Fikk skiltansvar, men ikke ressurser Fra 1. januar 2015 fikk Oslo kommune overført ansvaret for trafikkskilt fra Statens vegvesen. Nå ber Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) om at Samferdselsdepartementet avklarer hvilke ressurser som skal følge med på lasset. Gjennomføring av tidligere forsøk med oppgavedifferensiering forutsetter at det foretas en flytting av midler fra forvaltningsorganet som har ansvaret for oppgaven i dag, og til kommunen/fylkeskommunen som skal gjennomføre forsøket. Ved oppgaver som skal overføres fra stat til kommune/fylkeskommune vil det enkelte fagdepartement ha det overordnede ansvaret. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil det være nødvendig å gjøre en overføring fra de aktuelle virksomheters budsjetter til kommunen i henhold til hva utgifter knyttet til saksbehandling utgjør per i dag. Kommunen må derfor i samarbeid med de aktuelle virksomheter komme fram til et forslag til eventuelt beløp som skal overføres basert på regnskapstall, jf. de ovenfor nevnte prinsipper for finansiering av forsøk med oppgavedifferensiering. Oslo kommune hevder at dersom overføring av skiltmyndighet medfører mindre arbeid fra regionvegkontorets side, og tilsvarende merarbeid for Oslo kommune, vil det være naturlig å overføre midler fra regionvegkontoret til kommunen. Det vil derfor være grunn til å kartlegge eventuelle besparelser for regionvegkontoret som følge av at oppgaven er overført. 28 SUPER TETT Egen anno 90x120:Layout 1 05.05.15 10:32 Page 1 KJETTING FOR LASTEBIL r til bil ning av bil og tilhenge Forskrift om godkjen en Kjøretøyforskrift FORLAGET LAST OG BUSS AS KJØRETØY V KJØRETØ AV ONTROLLLL A KONTRO ISK K IODISK PERIOD IFT OM PERI ER RSKRIFT FOR FORSKR TEDER YVERKSTEDE RETØYVERKS KJØRETØ IFT OM KJØR RSKRIFT FOR FORSKR R FRA IKASJONER ALIFIKASJONE VA YRKESKV YRKESKVALIF VY A AV GODKJENNING KRIFT OM GODKJENNING FORSK FORSKRIFT OVENS OMRÅDE VEGTRAFIKKLLOVENS PÅ VEGTRAFIKKL EØS-STAT PÅ N EØS-STAT ANNEN 1-2015 13 V 13 GAVE UTGAVE UT AS LAST OG BUSS G LAST AGET FORLAGET FORL Størst firkantpigg – Lengst levetid (6 TØY V KJØRETØY AV M BRUK A RIFTT OM KRIFT ORSK FORS FO O YS- OG AV LLYSLYS- OG ERING RING AV AV GA MONTERIN AVV TIL MONTE AV TILAV K KR KRAV RE LENS KRA ER TALENS KRAV E R OG TILHENGERE VTTALENS EØS-AV TALENS EØS-AVTA EØS-AV E EØS-A TILH TILHENGER Å BILER OG PÅ BILER PÅ RP NINGER NINGER PÅ RETNINGE TN SIGNALINNRET SIGNALINN INNRET SIGNALLINNRE SIGNA S ST OG AS GET LLAST FORLAG FORLAGET BUSS AS LAST OG BUSS FORLAGET LAST FORLAGET FO AS LAST OG BUSS G LAST FORLAGET FORLAGET QVNUDYWLO DYWDOH QJHUUHH LOKHQJH U RJWLOKH OHURJW SnELOH EUHPVH EUHPVHUUSnEL AS VE AV UTGA UTGAVE 6. UTGAVE 6 2013 Minst 2 tverrlenker flere enn alle konkurrenter 2 VE AV UTGAVE UTGA 8 XWJDYHPDL Størst utvalg – Størst lager Forlaget Last og Buss A/S Norskprodusert 5 / 8 0 - 2 2 , 5 – p r. p a r Forlaget F orlaget Last La ast og31Buss Bus s AS kr 2.293,Forlaget utgir Last og Buss boken som inneholder biltekniske data for nyttekjøretøy. TRYGG KJETTING Vi utgir også bøker og hefter med EN STERK forskrifter for alle typer kjøretøy. FORBINDELSE www.trygg.no Forlaget Last og Buss AS Tlf. 23 23 47 50 www.lastogbuss.no Egen anno 90x120:Layout 1 05.05.15 10:32 Page 1 Scania Sjåførstøtte r til bil bil og tilhenge godkjenning av Forskrift om en Kjøretøyforskrift FORLAGET LAST OG BUSS AS KJØRETØY V KJØRETØ AV ONTROLLLL A KONTRO ISK K IODISK PERIOD IFT OM PERI ER RSKRIFT FOR FORSKR TEDER YVERKSTEDE RETØYVERKS KJØRETØ IFT OM KJØR RSKRIFT FOR FORSKR R FRA IKASJONER ALIFIKASJONE VA YRKESKV YRKESKVALIF VY A AV GODKJENNING KRIFT OM GODKJENNING FORSK FORSKRIFT OVENS OMRÅDE VEGTRAFIKKLLOVENS PÅ VEGTRAFIKKL EØS-STAT PÅ N EØS-STAT ANNEN 1-2015 13 V 13 GAVE UTGAVE UT AS LAST OG BUSS G LAST AGET FORLAGET FORL O YS- OG AV LLYSLYS- OG ERING RING AV AV GA MONTERIN AVV TIL MONTE AV TILAV K KR KRAV RE LENS KRA ER AV TALENS TALENS KRAV E R OG TILHENGERE VTTALENS EØS-AVTA EØSEØS-AV E EØS-A TILH TILHENGER Å BILER OG PÅ BILER PÅ RP NINGER NINGER PÅ RETNINGE INNRETTN SIGNALINNRET SIGNALINN SIGNALLINNRE S SIGNA ST OG AS GET LLAST AG FORLAGET FORL V AV M BRUK A RIFTT OM KRIFT ORSK FORS FO LAST OG BUSS G LAST FORLAGET FORLAGET AS 6. UTGAVE 6 2013 VE AV UTGAVE UTGA 8 QVNUDYWLO (6 DYWDOH QJHUUHH LOKHQJH U RJWLOKH OHURJW AS BUSS AS LAST OG BUSS FORLAGET LAST FORLAGET FO TØY KJØRETØY VE AV UTGA UTGAVE 2 SnELOH EUHPVH EUHPVHUUSnEL XWJDYHPDL Forlaget Last og Buss A/S Forlaget F orlaget Last La ast og Buss Buss AS Forlaget utgir Last og Buss boken som inneholder biltekniske data for nyttekjøretøy. Vi utgir også bøker og hefter med forskrifter for alle typer kjøretøy. - din personlige instruktør En av de viktigste faktorene for driftsøkonomi, miljø og sikkerhet er sjåføren. Scania Sjåførstøtte kan bidra til at selv de mest erfarne sjåførene kjører mer økonomisk og sikkert. Ved hjelp av sensorer i bilen, gir systemet umiddelbar tilbakemelding på instrumentetpanelet på hvordan bremsing, akselerasjon og girskift påvirker sikkerhet og økonomi. Alle sjåfører kan ha nytte av å ha en personlig instruktør på jobb. SLÅ PÅ SCANIA SJÅFØRSTØTTE OG FÅ NYTTIGE SJÅFØRTIPS! Driving tips 0 50 64 % 100 Driving tips 65 % 92 % 70 % 89 % Reset Driving tips Next time: Release accel. pedal before top Driving tips Well anticipated! Les mer på www.scania.no Sjåføren får tips via instrumentpanelet mens han kjører, samt en detaljert poengsum etter turen. Forlaget Last og Buss AS Tlf. 23 23 47 50 www.lastogbuss.no Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 29 Transport 2050: Trafikkforsikring: Trailerkjøring i Tyskland Tyskland har obligatorisk trafikkforsikring for alle typer tilhengere. I Norge er det ikke krav om trafikkforsikring for trailere. Skader blir dekket av trekkvognens trafikkforsikring. Ansvarsforsikret trailer involvert i uhell i Tyskland har blitt dekket av trekkvognens trafikkforsikring når trekkvognens identitet var kjent. Hvitbok om miljøvennlig transportpolitikk Samferdselsdepartementet har gitt synspunkter til EU Kommisjonens oppdatering av EUs hvitbok om transport, som inneholder forslag til å redusere EUs avhengighet av olje og minske CO2-utslippene fra transportsektoren med 60 prosent fram til 2050. Det kan bety forbud mot bensin- og dieselbiler i byer og at halvparten av godstrafikken på vei og personbiltrafikken mellom byer flyttes over til tog og båt. Veikart 2050 EUs Hvitbok om transport gir styringssignalene for EUs transportpolitikk frem mot 2020, og et veikart for utviklingen frem mot 2050. Målet er å opprette et enhetlig europeisk transportområde ved å eliminere barrierer mellom transportformene og de nasjonale systemene. Klimagassutslippene skal reduseres med 60 prosent innen 2050 og 20 prosent reduksjon innen 2030 sammenlignet med 2008 nivå. Viktig for det indre marked Uten gode transportnettverk hadde fremvekst av det indre markedet vært vanskelig. Et godt transportsystem 30 fremmer økonomisk vekst, skaper inntekter, fremmer handel, geografisk tilgjengelighet og menneskers mobilitet. EU har etter hver utvidelse av antall medlemsland opplevd en sterk vekst i transportaktiviteten. Transportpolitikk var med i både Romatraktaten og Maastrichttraktaten for å bidra til at EU når sitt mål om et indre marked og sosial likhet/utjevning. Hvitboken tar utgangspunkt i globale utfordringene som transportsektoren må møte i fremtiden. Nye utfordringer: • 500 millioner innbyggere • Arealer som EU nå omfatter • Finansielle kriser • Olje som en ikke fornybar og stadig knappere ressurs • Verdenssamfunnets behov for å redusere klimagassutslippene Transportsektoren slapp ut 34 prosent mer klimagasser i 2008 enn i 1990, og er en av de største kildene til støy og redusert lokal luftkvalitet. Hvitboken konkretiserer hva som må gjøres i transportsektoren for å nå målet om utslippskutt: • Nye avanserte trafikkstyringssystemer i alle trafikkslag (SES, ERMTS, ITS) • Store investeringer (TEN-T) • Fullføring av det indre transportmarkedet • Innføring av bruksavgifter som fanger opp miljøkostnader • Nye standarder og tiltak for innovasjon i utviklingen av neste generasjons transportmidler. 10 delmål Kommisjonen skisserer 10 delmål eller såkalte «benchmarks» som vil bidra til å nå målet om 60 prosent reduksjon av CO2 utslipp innen 2050: 1.Utvikling av andre trafikkhåndterings systemer for andre transportformer (ERTMS for jernbane, ITS for vei og indre vannveier). 2.Utvikling av et rammeverk for integrerte multimodale transportsystemer (informasjon, billettkjøp og betaling) innen 2020. 3.Halvere bruken av kjøretøy med fossil drivstoff i bytransport innen 2030 og full utfasing innen 2050. CO2 fri bylogistikk innen 2030. 4.Utviklingen et operativt multimodalt trans-europeiske kjernenettverk (TEN-T) innen 2030. 5.Fullføre det europeiske høyhastighets jernbanenettet innen 2050. 6.Overføre 30 prosent av godstransporten til andre transportformer, som jernbane og indre vannveier, innen 2030 og for avstander over Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 300 kilometer (50 prosent i 2050). 7.Terminaler for luftfart og sjøtransport knyttet til jernbanenettet innen 2050. 8.40 prosent lavkarbon drivstoff i luftfartssektoren innen 2050, og 40 prosent reduksjon av CO2 utslipp for maritimt drivstoff innen 2050. 9.Gå i retning av «bruker-betaler» og «forurenser-betaler» prinsipper i alle transportformer, større grad av for pliktende engasjement fra privat sektor for å eliminere skjevheter, generere inntekter og sikre transportinvesteringer. 10. Halvering av antall drepte i vegtransporten innen 2020, og nær null innen 2050. Trygghet og sikkerhet i luftfart, jernbane og maritim transport. Hvitboken vil ha betydning for Norge ved at den vil legge premissene for utformingen av EØS-regelverk for transport i årene framover. Norge støtter de overordnede målene i EUs Hvitbok om transport om å opprette et enhetlig europeisk transportområde ved å eliminere gjenværende barrierer mellom transportformene og de nasjonale systemene. Av Einar Spurkeland Logistikk Nettverk nr. 3 september 2015 Forsikringsselskaper som tilbyr trafikkforsikring i Norge er pålagt å være medlem av Trafikkforsikringsforeningen (TFF), som også har ansvar for skader gjort av ukjente eller uforsikrede motorvogner i Norge, jfr. bilansvarsloven § 10. TFF har avtaler med tilsvarende foreninger i 45 land der TFF garanterer for riktig oppgjør dersom norske motorvogner gjør skade i noen av disse landene. Dersom en motorvogn fra et avtaleland gjør skade i Norge skal TFF behandle og gjøre opp skaden på vegne av det utenlandske forsikringsselskapet som har ansvarsforsikringen på motorvognen. TFF-avtaleland: Albania, Andorra, Belgia, Bosnia Herzegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Hviterussland, Iran, Irland, Island, Israel, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, F.Y.R.O.M. (Makedonia), Malta, Marokko, Moldova, Montenegro, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Serbia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tunis, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn og Østerrike. En tysk høyesterettsdom viser at det ikke lenger er trekkvognens forsikring som alene skal bære ansvaret for skade som et «vogntog» forårsaker, men trekkvognens og trailerens forsikringsselskap skal dekke 50 prosent hver. Tyskland har obligatorisk ansvarsforsikring for alle typer av tilhengere til motorvogner. NHO Logistikk og Transport oppfordrer alle medlemmer som har trailere i trafikk på kontinentet og da særlig i Tyskland å ta dette opp med sitt forsikringsselskap. Forsikringsselskapene bør også informere sine kunder om forsikringsplikten for trailere dersom de vet at kunden har trailere som går i trafikk i land med plikt til ansvarsforsikring av trailere. Informasjon: www.nholt.no Av Einar Spurkeland Annonsere i Logistikk Nettverk? Kontakt Mona Røkke • Direkte: 99 51 51 08 Mobil: 99 51 51 08 • E-post: [email protected] 31 Avsender: Schenker AS Postboks 223 Økern 0510 Oslo Norway
© Copyright 2024