Her - Velkommen til Alléen Sansehage

Innhold:
1. Informasjon om barnehagen
2. Årsplanens formål
3. Faglig innhold
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
3.5.
3.6.
3.7.
4. Fagområdene
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
4.5.
4.6.
4.7.
ULNA AS overordnet satsningsområde
Kommunens/ bydelens satsningsområde
Barnehagen mål og satsningsområder……………………………
Omsorg, danning, lek og læring………………………………………
Inkluderende fellesskap……………
Barns medvirkning……………………………………………………………
Sosial kompetanse………………………………………………………….
med progresjonsplan
Kommunikasjon, språk og tekst………………………………………
Kropp, bevegelse og helse………………………………………………
Kunst, kultur og kreativitet………………………………………………
Natur, miljø og teknikk……………………………………………………
Etikk, religion og filosofi………………………………………………….
Nærmiljø og samfunn………………………………………………………
Antall, rom og form…………………………………………………………
5. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte
5.1
Planlegging, dokumentasjon og vurdering……………………..
6. Samarbeid
6.1.
6.2.
6.3.
Samarbeid med barnas hjem………………………………………….
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, se
kap 8 for utdypende informasjon
Tverrfaglig samarbeid
7. Årshjul
8. Overordnede retningslinjer for samarbeid mellom skole og barnehage
Informasjon om barnehagen
Alléen Sansehage er en fireavdelings barnehage som holder til like ved
Fyrstikktorget på Helsfyr. Barnehagen er privateid av ULNA A/S,
og åpnet 29. september 2009.
Vi har lyse og romslige lokaler og et stort og fint uteareal. Vi bruker
nærområdet til det nærområde har å tilby. Vi bruker kollektivtrafikk til å dra på
større utflukter.
I barnehagen har vi 63 plasser fordelt på fire avdelinger, henholdsvis to
småbarnsavdelinger og to storbarnsavdelinger.
Avdelingene:
Regnbuen (storbarnsavdeling): 18 plasser
100 % pedagogisk leder
100 % assistent
100 % assistent
Harmonia (storbarnsavdeling): 18 plasser
100 % pedagogisk leder
100 % assistent
100 % assistent
Spektrum (småbarnsavdeling): 13 plasser
100 % pedagogisk leder
100 % førskole II
100 % assistent
80 % assistent
Spretten (småbarnsavdeling): 14 plasser
100 % pedagogisk leder + 20 % ekstraressurs for stedfortreder
100 % assistent
100 % assistent
100 % assistent
Barnehagens profil:
Barnehagens profil bygger på inspirasjon fra Snoezel-ideen, som baserer seg
på læring gjennom sansene. Barnehagen har fire ulike sanserom som er til for
å vekke undring, utforsking, refleksjon, læring, utvikling, mestring og glede
hos barna. I tillegg har vi et forskerrom tilrettelagt for nysgjerrighet og
oppdagelse.
Snoezelenmiljøet er særlig rettet mot utviklingsområdene:
- Sansing, motorikk og sanseintegrasjon
- Samspill og kommunikasjon
Sanserommene:
Det grønne rommet
Det grønne rommet inviterer til aktivitet og ulike sanseopplevelser ved for
eksempel å bruke ballbassenget, baller, balansebrett, madrasser, tunnel hvor
barna kan bruke kroppen og være fysisk aktiv.
Det hvite rommet
Til stillhet, ro og avslapning – musikk, lys og lyd. Rommet innbyr til
interaksjon. Her finner du vannseng, prosjektor med bilder, stor huske, mange
puter, boblerør med farger, og forskjellige avslappende lyskilder.
Det gule rommet
Dette rommet inneholder ulike typer instrumenter, lyd og musikk. Rommet
innbyr til utprøving av de ulike instrumentene og stimulerer til egenaktivitet og
utvikling av fantasi og kreativitet, samt kunnskap om forskjellig lyder og
rytmer. På det gule rommet har vi nå fått en scene og disco-kule.
Det sorte rommet
Rommet innbyr til mystikk og spenning, og inneholder forskjellige typer
lyskilder i et helt svart rom, samt lysreflekterende og selvlysende objekter.
Barna får da et helt nytt sanseinntrykk gjennom kombinasjonen av totalt
mørke og forskjellige type framstillinger av lys.
Forskningsrommet
Barna har tilgang til ulike forskningsmaterialer. Vi har et flott forskningsskap
som skal inspirere barna og vekke nysgjerrigheten deres. Det inneholder
forskjellige typer forskningsutstyr og byr på utforskning på flere områder.
Vi har en SMART-board som er enkel å bruke og kombinerer datamaskin,
prosjektor og tavle til en interaktiv enhet. På en SMART-board kan du styre alle
typer programvare direkte på en stor tavle, vise bilder og internettsider eller
spille av film- og lydfiler.
Rammeplanen for barnehager sier:
«Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek,
kommunikasjon og innhenting av kunnskap.»
Rutiner:
Barnehagen har åpent hver dag fra kl. 07.00 til 17.00. Vi har sommerstengt i
uke 28 og 29, samt jule- og nyttårsaften. Onsdag før påske stenger vi kl. 12.
Barnehagen har 5 planleggingsdager per år, og er da stengt.
I hverdagen har vi ulike former for aktiviteter. Hver avdeling har én utedag, én
turdag, én Snoezelen-dag, én formingsdag og én temadag i uka. Vi har fri lek
inne og ute hver dag. Barnehagen tilbyr ett måltid pr. dag, og varmmat to
dager i uka. Småbarn sover ute i vogn så lenge temperaturen tillater det.
Praktisk informasjon:
Alléen Sansehage
Fyrstikkalléen 19, 0661 Oslo
www.alleensansehage.no
Enhetsleder
Anita Celin Nymark
Telefon: 950 78 551
E-post: [email protected]
Stedfortreder
Siri Marte Finnanger
E-post: [email protected]
Avdelinger
Regnbuen:
Harmonia:
Spektrum:
Spretten:
468
468
468
468
37
43
54
52
231
872
412
988
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Årsplanens formål
En årsplan har flere funksjoner og den bygger på disse styringsdokumenter.
•
•
•
•
•
•
•
Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet
som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige
styringsdokumenter.
Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre
virksomheten i en bevisst og uttalt retning.
Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i
det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk
informasjon.
Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen
Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid.
Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU)
Evaluering av årsplan skjer i fellesskap med SU, på personalmøter og i
drøfting på pedagogisk ledermøter.
Faglig innhold
ULNA AS overordnet satsningsområde
Årsplan 2015 tar utgangspunkt i følgende overordnede målsettinger fra
ULNA AS sin Virksomhetsplan 2014- 2017:


ULNA AS skal være en solid bidragsyter i arbeidet med sosial
utjevning, der helhetlig og tidlig innsats til enkeltbarn og
familier står sentralt
ULNA AS legger til rette for å skape gode språklige miljøer og
helhetlige og utviklende læringsmiljøer for alle barn.
3.3 Barnehagens satsningsområde og hovedmål
Hovedmål: Barna i Alléen Sansehage skal gjennom året i barnehagen få oppleve
å bruke alle sansene vi har fått tildelt ved aktivt bruk av sanserom og aktiviteter
som stimulerer barna i hverdagen.
Satsningsområde 1: Barns språkutvikling
Satsningsområde 2: Foreldresamarbeid
Satsningsområde 3: Sunn mat
Satsningsområde 4: Forebygging av mobbing og utestenging. Se egen
mobbeplan utarbeidet for barnehagen på våre websider.
Delmål 1: Barnehagen ønsker å ha fokus på barnehages profil gjennom
hele året gjennom bruk av sanserom og sanseopplevelser via aktiviteter
og tilrettelagte opplevelser.
Tiltak 1.1: Lage didaktiske planer for gjennomføring av aktiviteter på hvert
enkelt sanserom, og bruke rommene aktivt i hverdagen.
Tiltak 1.2: Arbeide med sansene som tema gjennom hele året, og planlegge
aktiviteter for stimulering av sansene i periodeplaner og didaktiske planer.
Tiltak 1.3: Bevisstgjøre, inspirere og motivere personalet gjennom besøk til
Emmas Sansehus, besøke Carpe Diem barnehage og la de ansatte bruke
egeninteresser i aktivitetene.
Tiltak 1.4: Assistentene tar del i prosessen med å lage periodeplaner og
didaktiske planer for å ivareta deres interesser og dermed motivere og inspirere
til å sette i gang aktiviteter med sanser som fokus.
Delmål 2: Barnehagen skal legge til rette for utvikling av god
språkkompetanse hos barna.
Tiltak 2.1: Sette i gang prosjekt med Språkgruppe.
Tiltak 2.2: Tilrettelegge aktiviteter for utvikling og stimulering etter alder og
forutsetninger, og planlegge dette i periodeplaner og didaktiske planer.
Tiltak 2.3: Ta i bruk TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) som
observasjonsverktøy og kartleggingsmetode, og dermed få en oversikt over hva
barnet trenger av språkstimulering, og det gir oss en mulighet til å avdekke
eventuelle språkvansker for å kunne sette i gang tiltak.
Tiltak 2.4: Ta i bruk Snakkepakken for å jobbe med barns forståelse av språk og
legge til rette for å lære å bruke språket aktivt i ulike situasjoner.
Tiltak 2.5: Bruke lek for å legge til rette for barns språkutvikling og stimulering. De voksne deltar i barns lek, setter ord på og stiller spørsmål.
Tiltak 2.6: Tilrettelegge for ulike språkaktiviteter i små og store grupper.
Avdelingene jobber på tvers i forhold til tilrettelagde språkgrupper.
Tiltak 2.7: De voksne er gode forbilder for barna gjennom å være bevisste på
hvordan vi bruker både kroppsspråk og verbalt språk.
Tiltak 2.8: De voksne skaper språkstimulerende miljø for alle barn og
oppmuntre til å lytte, samtale og leke meg lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp
av språk, sang, samlingsstund, høytlesning og dialog.
Delmål 3: Vi skal føre godt foreldresamarbeid på forskjellige arenaer.
Tiltak 3.1: Ha god dialog med foreldre/foresatte i de daglige situasjonene.
Tiltak 3.2: Gjennomføre faste møter med SU og FAU.
Tiltak 3.3: Sikre god informasjonsflyt og dokumentasjon gjennom
periodeplaner, månedsplaner, månedsbrev, bruk av webside, oppslagstavle og
Kidsagram.
Tiltak 3.4: Evaluering av kalender og årsplan i samarbeid med SU og FAU.
Tiltak 3.5: Invitere til aktiviteter, dugnader, foreldrekaffe og andre
arrangement.
Tiltak 3.6: Gjennomføre foreldresamtaler.
Tiltak 3.7: Gi rom for innspill og deltakelse fra foreldre.
Delmål 4: Barnehagen skal legge til rette for gode kostholdsvaner og et
godt forhold til mat både hos barn og voksne i barnehagen.
Tiltak 4.1: Tilberede og servere sunn og god mat én gang pr. dag, samt to
varme måltider i uka.
Tiltak 4.2: Servere mer frukt og grønt.
Tiltak 4.3: Komme med gode alternativer til bursdager, arrangement og
lignende til familien.
Tiltak 4.4: Komme med tips til gode matpakkevaner.
MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN
3.4 Omsorg, danning, lek og læring
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling.
Delmål:
Vi skal tilrettelegge for barnas behov for læring gjennom lek i hverdagen.
Gjennom lek vil vi gi barna mulighet til å utfolde og utvikle seg under trygge
omgivelser. Vi vil fremme danning i hverdagslige gjøremål og aktiviteter.
Tiltak 1: I barnehagen skal barn få oppleve lek som egenverdi og som grunnlag
for allsidig utvikling og læring. Barna skal få være aktive på alle områder.
Tiltak 2: Vi vil bruke sanserommene i barnehagen aktivt slik at barna får erfart
ulike omgivelser i sin lek, samt stimulere barnas sanser. Vi har snoezelen hver
uke, der vi bruker sanserommene våre aktivt.
Tiltak 3: Alle barn skal ha like muligheter og forutsetninger for en god hverdag i
vår barnehage. Vi skal ha et nært samarbeide med hjemmet, vi skal gi veiledning
ved behov, og hjelp der det er nødvendig. Vi skal være lydhøre for foresattes
ønsker og verdier
3.5 Inkluderende fellesskap
«Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale,
etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur»
(Barnehageloven §2 Barnehagens innhold)
«Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens
egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et
utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme
demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»
(Barnehageloven § 1, Barnehagens formål)
Delmål:
Barnehagen skal være en arena der felleskap, likestilling og vennskap er et
hovedfokus for å forebygge alle former for diskriminering. Barnehagen har
utarbeidet en forebyggende plan mot mobbing. Denne skal ligge til grunn for vårt
arbeid i barnehagen.
Tiltak 1: De voksne er gode forbilder for barna ved å behandle alle med respekt
og vise gode holdninger. Vi skal møte hvert enkelt barn med respekt, tillit og
anerkjennelse uavhengig av barnets forutsetninger.
Tiltak 2: Vi tilrettelegger for trygge omgivelser slik at vennskap kan skapes og
utvikles uavhengig av barnets alder, kjønn, funksjonsnivå, religion og kulturell
bakgrunn.
Tiltak 3: Barnehagen ivaretar barnas kulturelle tradisjoner ved å markere de i
fellesskap.
3.6 Barns medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal
Tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.»
(Barnehagelovens § 3 Barns rett til medvirkning)
Delmål:
Vi skal legge til rette for at barna får utvikle selvstendighet, ved at barna tar del
i barnehagehverdagen gjennom å delta og medvirke i de i daglige
rutinesituasjoner og lek.
Tiltak 1: Barna får medvirke i daglige gjøremål ved å bli spurt av de voksne
f.eks. Hva ønsker dere å leke med nå? Hvilket sanserom vil du være på?
Tiltak 2: Vi tilrettelegger aktiviteter tilpasset barnets alder og funksjonsnivå der
de får mulighet til å medvirke og utfordre egne evner og kunnskaper.
Vi har ulike formingsaktiviteter hvor det legges til rette for kreativ utfoldelse.
Dette kan foregå både ute og inne. Barnet lager sitt eget «kunstneriske avtrykk»
Barna utvikler sin fantasi, og sine fin –og grovmotoriske evner.
Tiltak 3: Vi vil legge vekt på viktigheten av anerkjennelse av barnets
synspunkter.
De voksne gjør dette ved å observere barna, lytte til dem og vise genuin
interesse for barnas initiativ.
3.7 Sosial kompetanse
«Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping
og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt
fellesskap»
(Barnehageloven §» Barnehagens innhold)
Delmål:
Barnehagen skal legge til rette for utvikling av sosial kompetanse i de daglige
gjøremål, lek og samspill.
Tiltak 1: Vi skal gi barna mulighet til å utvikle sosial kompetanse ved å
verdsette og gi rom for barnets individuelle utvikling. For å gjøre dette må de
voksne ta barna på alvor, realisere barns medvirkning i hverdagen og bidra til at
barna føler seg sett.
Tiltak 2: De voksne skal veilede og være gode forbilder for barna slik at de
utvikler gode kunnskaper om hvordan man behandler andre mennesker med
respekt uavhengig av rase, kjønn, etnisk bakgrunn og religion. Dette gjøres via
daglig tilstedeværelse og genuin interesse for barnas reise gjennom handlinger
og opplevelser i barnehagen.
Tiltak 3: Vi skal gi barna mulighet til å oppleve seg selv som en positiv del av et
fellesskap, og i tillegg gi de en følelse av å bli satt pris på og bli respektert. I
barn – barn samspill kan det oppstå konflikter der barna må lære å ta ansvar for
egne handlinger. Dette krever at de voksne er til stede og bidrar til at barna
dette underveis. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, de løser
konflikter, viser omsorg og tar andres perspektiv.
FAGOMRÅDENE MED PROGRESJONSPLAN
4.1 Kommunikasjon, språk og tekst
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalets rolle
Dokumentasjon











Oppleve glede
ved å bli lest
for.
Blir kjent med
bøker, bilder og
sanger.
Nonverbalt
språk
kommuniserer
med mimikk,
babling og
blikk.
Observerer og
gir respons.
Begrepsforståel
se og ordforråd
videreutvikles.




Oppleve glede ved å bli
lest for.
Blir kjent med bøker,
tekst, bilder og sanger.
Lekeskrive, diktere
tekst
Begrepsforståelse og
ordforråd
videreutvikles.
Få erfaring med å bruke
språket aktivt som
kommunikasjonsmiddel






Oppleve glede ved å bli lest
for.
Bli kjent med bokstaver og
tall
Lekeskrive, diktere tekst
Blir kjent med bøker, tekst,
bilder og sanger.
Bruke språket for å uttrykke
følelser, ønsker og dele
erfaringer
Lytte til lyder og rytme i
språket
Bli kjent med ulike medier





Være lyttende
Bruke rutine situasjonene
bevisst i forhold til språk.
Være seg bevisst sin
forbildefunksjon,
kommunikasjon både
verbalt og nonverbalt.
Skape et språkstimulerende miljø,
samtale og leke med lyd,
rim og rytme
Fabulere med språket
Viser forståelse for
betydningen av barnas
morsmål
Bruke ulike former for
kommunikasjon i forhold
til barns behov og
forventet språkutvikling
(tegn til tale)




TRAS
Skjema
overgang
barnehage/ skole
Bilder
Film
IUP
Barnas permer
4.2 Kropp, bevegelse og helse
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalets rolle
Dokumentasjon













Kroppsbehers
kelse.
Bli kjent med
omverdenen.
Bli kjent med
egen kropp.
Utvikle et
positivt
forhold til mat
og måltider.
Oppleve glede
ved sansemotorisk og
kroppslig
aktivitet og
lek.
Oppleve glede
ved mestring.
Få gode
erfaringer
med friluftsog uteliv til
ulike årstider








Utvikle glede ved å bruke
naturen til utforskning og
kroppslige utfordringer
Få en forståelse for bruk
og ivaretakelse av miljøet
og naturen
Utvikle forståelse og
respekt for egen og andres
kropp
Respektere at alle er
forskjellige
Få kunnskap om
menneskekroppen, forstå
betydningen av gode vaner
og sunt kosthold.
Kroppsbeherskelse.
Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig
aktivitet og lek.
Opplever glede ved
mestring.
Få gode erfaringer med
frilufts- og uteliv til ulike
årstider








Utvikle glede ved å bruke
naturen til utforskning og
kroppslige utfordringer
Få en forståelse for bruk
og ivaretakelse av miljøet
og naturen
Utvikle forståelse og
respekt for egen og andres
kropp
Respektere at alle er
forskjellige
Få kunnskap om
menneskekroppen, forstå
betydningen av gode vaner
og sunt kosthold.
Kroppsbeherskelse.
Oppleve glede ved sansemotorisk og kroppslig
aktivitet og lek.
Opplever glede ved
mestring.
Få gode erfaringer med
frilufts- og uteliv til ulike
årstider





Tilby barna å gå på tur
Aktivisering av passive
barn
Være gode rollemodeller
Legge til rette for variert
lek
Sørge for fysisk
utfordrende inne og
utemiljø
Gi barna muligheten til
positiv opplevelse av seg
selv, og la de få oppleve
mestring i forhold til
fysiske utfordringer
Kunne utføre førstehjelp




TRAS
Skjema
overgang
barnehage/ skole
Bilder
Film
IUP
Barnas permer
4.3 Kunst, kultur og kreativitet
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalets rolle
Dokumentasjon












Bli kjent med
og bruke ulike
materialer og
teknikker
Få førstehåndserfaringer med
instrumenter
Begynnende
utvikling av
fantasi og
skaperglede.
Få uttrykke seg
og få hjelp til å
finne ulike
uttrykksformer
Oppleve musikk
som en kilde til
glede, dans,
sang og en
måte å utfolde
seg på






Bli trygg på å ta i bruk
ulike formingsverktøy,
vite hvordan de brukes
Fargelære
Utrykke seg innenfor
rollelek og skuespill
Oppleve musikk som
en kilde til glede,
dans, sang og en måte
å utfolde seg på
Videreutvikling av
egen skaperglede og
fantasi
Utvikle evne til å
bearbeide sine
inntrykk gjennom
kreativitet
Bli kjent med å bruke
ulike materialer og
teknikker









Utvikle evne til å bearbeide
sine inntrykk gjennom
kreativitet
Utvikle elementær kunnskap
om virkemidler, teknikk og
form for å kunne uttrykke seg
estetisk
Bli kjent med å bruke ulike
materialer og teknikker
Bli kjent med lokalmiljøet og
dets tradisjoner
Bli trygg på å ta i bruk ulike
formingsverktøy, vite
hvordan de brukes
Fargelære
Utrykke seg innenfor rollelek
og skuespill
Oppleve musikk som en kilde
til glede, dans, sang og en
måte å utfolde seg på
Videreutvikle egen
skaperglede og fantasi
Oppleve at kunst, kultur og
estetikk bidrar til nærhet og
forståelse








Utnytte den ulike
kompetansen i
personalgruppa.
Bruke barnas ressurser og
lytte til fantasi.
Legge til rette for ulike
uttrykksformer.
Introdusere nytt og ukjent
materiale
Implementere ulike
formingsverktøy i
hverdagen
Bruke språket aktivt til å
skildre gjenstander og
ting.
Oppmuntre og legge til
rette for ulike typer lek,
både med og uten voksen
deltakelse .
Bruke musikk og
instrumenter aktivt, ha det
lett tilgjengelig for barna
Gi barna positiv
oppmuntring slik at den
kulturelle identiteten
styrkes.
Bilder
Film
IUP
Barnas
Permer
4.4 Natur, miljø og teknikk
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalets rolle
Dokumentasjon










Oppleve glede
og undring
over naturens
egenart og
mangfold
Få oppleve
hvilke
muligheter
som finnes i
naturen
innenfor lek
og
eksperimenter
Få
begynnende
forståelse for
fenomener i
naturen (eks
årstider, dyr,
vannets
kretsløp)


Oppleve glede og
undring over naturens
egenart og mangfold
Få oppleve hvilke
muligheter som finnes i
naturen innenfor lek og
eksperimenter
Få begynnende
forståelse for
fenomener i naturen
(eks årstider, dyr,
vannets kretsløp)





Oppleve glede og undring
over naturens egenart og
mangfold
Få oppleve naturen og dens
mangfold knyttet til lek og
eksperimenter
Få begynnende forståelse for
fenomener i naturen (eks
årstider, dyr, vannets
kretsløp)
Lære å ta vare på naturen
med tanke på miljøvern og
bærekraftig utvikling
Erfare hvordan teknikken kan
brukes i leken og
hverdagslivet
Lære å iaktta, under seg,
eksperimentere,
systematisere, beskrive og
samtale om fenomener i den
fysiske verden.





Bruke barnas
nysgjerrighet, interesser
og forutsetninger for å
tilrettelegge for læring om
naturen.
Bruke ute– og friluftsaktiviteter i hverdagen.
Reflektere og undre seg
sammen med barna over
ting i naturen
Være gode rollemodeller til
det å være utendørs (vise
glede over det å være ute,
samtale, vise og veilede
barna til å finne på ting
utendørs)
Ha en miljøbevisst
holdning
Ta utgangspunkt i barnas
interesser og
forutsetninger når planer
lages
Bilder
Film
IUP
Barnas permer
4.5 Etikk, religion og filosofi
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalets rolle
Dokumentasjon








Bilder
Film
IUP
Barnas permer

Være en god
lytter og
samtalepartner
for barna, hjelpe
barna til å finne
svar selv
Være bevisst på
hvorfor vi feirer
ulike høytider,
og tilpasse det vi
sier slik at barna
kan forstå noe av
dette




Empati, det å
være god mot
hverandre, og
begrepene lei
seg, glad og
sint.
Oppleve seg
sett, hørt og
forstått.
Få kunnskap
om normer og
verdier i
samfunnet –
eks. hvordan
vi er mot
hverandre,
ikke slå, bite,
konsekvenser
hvis så skjer.
Bli møtt med
respekt når
de gir uttrykk
for egne
følelser,
verbalt og
nonverbalt.
Lære at alle
er verdifull og





Empati, det å være god
mot hverandre, og
begrepene lei seg, glad
og sint.
Oppleve seg sett, hørt
og forstått.
Få kunnskap om normer
og verdier i samfunnet –
eks. hvordan vi er mot
hverandre, ikke slå,
bite, konsekvenser hvis
så skjer.
Bli møtt med respekt
når de gir uttrykk for
egne følelser, verbalt og
nonverbalt.
Lære at alle er verdifulle
og har lik rett til å bli
hørt og sett
Gi rom for undring og
filosofering



Lære å vise toleranse og
respekt for hverandre
Lære at alle er verdifull og
har lik rett til å bli hørt og
sett
Oppleve at deres spørsmål,
tanker og undringer over livet
blir tatt på alvor av de voksne
Gi rom for undring og
filosofering






Legge grunnlag for gode
samtaler med barna.
Skape tilhørighet til
hverandre som gruppe.
Gi barna forståelse for
menneske- rettigheter.
Arbeide for likestilling,
kjønnsrolle -mønster.
Veilede og vise hvordan vi
skal være mot hverandre.
Vise rettferdighet og ta
hensyn til barnas
medvirkning og innspill
under planlegging,
samtaler og i
samlingsstund
Ta barna på alvor, og vise
at de voksne har tid til å
møte barna i deres undring
og refleksjon


har lik rett til
å bli hørt og
sett
Gi rom for
undring og
filosofering
4.6 Nærmiljø og samfunn
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalets rolle
Dokumentasjon















Turer for å bli
kjent i
nærmiljøet.
Få litt
kjennskap til
lokale kultur
arrangement.
Få oppleve å bli
akseptert ut fra
egne
forutsetninger
Arbeide for et
inkluderende
miljø som
motarbeider
mobbing og
rasisme.
Vise hverandre
respekt
Likeverd, alle er
verdifull.
Kan sette
grenser.
Bli kjent med
samisk kultur
og tradisjon







Turer for å bli kjent i
nærmiljøet.
Få litt kjennskap til
lokale kultur
arrangement.
Få oppleve å bli
akseptert ut fra egne
forutsetninger
Arbeide for et
inkluderende miljø
som motarbeider
mobbing og rasisme.
Vise hverandre
respekt
Likeverd, alle er
verdifull.
Kan sette grenser.
Bli kjent med samisk
kultur og tradisjon








Turer for å bli kjent i
nærmiljøet.
Få litt kjennskap til lokale
kultur arrangement.
Få oppleve å bli akseptert ut
fra egne forutsetninger
Arbeide for et inkluderende
miljø som motarbeider
mobbing og rasisme.
Vise hverandre respekt
Likeverd, alle er verdifull.
Kan sette grenser.
Bli kjent med sin rolle i
samfunnet
Bli kjent med samisk kultur
og tradisjon



Gi forståelse av
konsekvens ved handling.
Gi barna meningsfylte
møter med personer,
arbeidsplasser og
institusjoner:
- Brannstasjon,
flyplassen,
Ekornsvingen osv.
Vise interesse for barnas
bomiljø.
- Hvor bor vi?
Følge med i barnas lek for
å oppdage og unngå
mobbing/ utestenging
Bilder
Film
IUP
Barnas permer
4.7 Antall, form og rom
0 – 2 år
2 – 4 år
4 – 6 år
Personalets rolle
Dokumentasjon













Bli kjent med
begrepene
liten, stor.
Erfaring med
enkle puslespill.
Bruk av
putteboks,
riktig form i
riktig hull.
Erfaring med
byggeklosser,
duplo, togbane
osv.
Utvikle
romfølelse,
hvor er
garderobeplassen, badet,
kjøkkenet,
huska, sklia,
finne frem.
Få møte tall,
visuelt og med
språk.



Utvikle og utvide sin
forståelse og bruk av
matematiske begreper
Problemløsing på
egenhånd og sammen
med andre
Kunne navn og
kjennetegn ved ulike
geometriske former og
mønster
Få møte tall, visuelt og
med språk




Kunne tallrekka og
parkopling, telle 1-10
Begynnende arbeid med
måling, veiing og
sammenligning av størrelser
og former
Utvikle og utvide sin
forståelse og bruk av
matematiske begreper
Kunne lokalisere barnehagens
rom. Kunne peke ut enkle
retninger som veien til Prix.
(begynnende orientering)
Organisering og
kategorisering i forhold til
form og farge






Legge til rette for
eksperiment/-ering og
utfordringer.
Observere hva barna kan
og gi utfordringer i forhold
til utvikling og modenhet.
Benevne alle ulike former
vi har rundt oss.
Bruke matematiske
begreper i hverdagen
Bruke språket aktivt og
benevne matematiske
egenskaper i det daglige
Sørge for at barna har
tilgang til matematiske
konkreter, hjelpemidler og
verktøy
Oppmuntre til å lokalisere
seg både inne og ute
Bilder
Film
IUP
Barnas permer
5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering.
«Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges,
dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge
metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov».
(Rammeplan kap. 4)
Synliggjøring og dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar
bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag, der man systematisk og
målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen bidrar
til at man kan holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget. Vurderingen på
sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får
konsekvenser for praksisen vi utøver.
Planlegge
Korrigere
Dokumentere
Vurdere
5.1
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Delmål:




Barnehagens mål og rammer skal være klare for hele personalet
Personalet i barnehagen skal utvikle en felles forståelse for målene
Pedagogisk leder skal sørge for å gi foreldre/foresatte god og
tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet
Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens
personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av
barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk
virksomhet
Personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon
og vurdering gjennom å:
 Dokumentere hverdagen gjennom å henge opp bilder fra aktiviteter og lek
i barnehagen som barna er med å velge ut.
 Barna har sin egen ”Min bok” med tegninger, praksisfortellinger og bilder
som de får når de slutter.
 Utstilling av årets fellestema
 Bruk av planer: Ukeplan, månedsplan, årsplan, rammeplan, periodeplaner,
didaktiske planer og pedagogisk plan
 Sende ut månedsbrev med evaluering av månedens aktiviteter
 Bruk av kidsagram (kidsagram er en digital dokumentasjon)
 Kartlegging av språkmiljø i barnehagen.
6.1 Samarbeid med barnas hjem.
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling»
(Lov om barnehager, Kap 1, §1 Formål)
Foreldresamarbeid
Godt samarbeid mellom oss i barnehagen og foreldre er en forutsetning for at
barna skal få best mulig utbytte av barnehagetiden. Vi vil legge stor vekt på å få
til et godt samarbeid med foreldrene og sammen utvikle barnehagen til barnas
beste. Målet med foreldresamarbeid er å utvikle et nært samarbeid med hver
enkelt av foreldrene. Samtidig å legge til rette for at vennskap kan utvikles
mellom barna og mellom foreldrene.
Våre tiltak for å oppnå dette i år:
 Foreldrene skal få tilbakemeldinger på hvordan barnet har hatt det når
barnet blir hentet.
 Foreldrene skal få tilbud om 2 foreldresamtaler i løpet av barnehageåret
 Invitere til foreldremøter, foreldrekaffe, dugnad og andre tilstelninger flere
ganger i året.
 Gjensidig utveksling informasjon mellom foreldrene og personalet.
 Sende ut månedsbrev på epost
 Samarbeid med foreldrene gjennom SU og FAU
6.2 Samarbeid mellom barnehage og skole.
«Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang
til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært
samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være
nedfelt i barnehagens årsplan»
(Forskrift 01.03.2006 nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold,
Rammeplanen, pkt 5.1.)
Det er ulik praksis på forskjellige skoler om overgang mellom barnehage og
skole. Barnehagen gjennomfører skoleforberedende aktiviteter for
førskolebarna. Informasjon om dette sendes ut i et eget skriv. Jf.
Kvalitetssikringssystemet «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og
skole» se punkt 8 i årsplanen.
Våre tiltak for å oppnå dette i år:
-
Følge kalenderen i Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom
barnehage og skole
-
Gi beskjed til foreldre når innskrivingen på skolen skal skje
-
Ha egne samlinger for førskolebarna – se egen plan
-
Besøke skolen og AKS i nærmiljøet
-
Vi fokuserer på selvstendighetstrening for å bli mest mulig selvhjulpen til
skolestart.
-
Etter avtale med foreldrene, informere skolen om samarbeid med eksterne
instanser (PPT, barnevern osv.)
Tverrfaglig samarbeid.
«Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt
koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til
beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider
med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig
tenkning bør derfor stå sentralt»
(Rammeplanen kap. 5 Samarbeid)
Flere familier/barn vil i perioder av livet kunne ha stort utbytte av at ulike
typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan f eks være
at man kommer i ulike kriser i livet, eller at man av ulike årsaker kan ha
utbytte av bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser,
inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig
måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig.
Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig
samarbeid. Dette forholder ULNA seg til og tilpasser interne forhold/ rutiner
etter dette. Når man samarbeider om et barn har de ulike instansene ulike
retter og plikter. De forholder seg da til gjeldende lovverk ved deling av
informasjon, med hensyn til opplysningsrett, opplysnings- og meldeplikt.
Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere
fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk
psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser
er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det
foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og
barnehagelovens spesifikke paragrafer på området)
En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike
læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for
barnehagelærerutdanning o.a.
7. Årshjul
Måned
Hva Skjer:
JANUAR
01.01.15 - 1.nyttårsdag bhg. stengt
02.01.15 - Planleggingsdag bhg stengt
FEBRUAR
13.02.15 - Karneval/Fastelaven
16.02.-20.02.15 – Vinterferieuke
MARS
Foreldrekaffe
Foreldresamtaler
APRIL
MAI
JUNI
02.04.15 - Skjærtorsdag bhg. Stengt
03.04.15 - Langfredag bhg. Stengt
06.04.15 – 2.påskedag bhg. Stengt
Dugnad i barnehagen april/mai
01.05.15 – Off. høytidsdag bhg. Stengt
13.05.15 – vi feirer 17. mai
15.05.15 – Plan.dag bhg. Stengt
25.05.15 – 2.pinsedag bhg. stengt
18.06. 15 – Sommerfest
JULI
Uke 28 og 29 er barnehagen
sommerstengt
AUGUST
20.08.15 – Foreldremøte
Oppstartsamtaler
SEPTEMBER
OKTOBER
NOVEMBER
DESEMBER
*med forbehold om endringer
24.09.15
25.09.15
Felles plandag OBS endret dato
Uke 40 Høstferieuke
23.10.15 vi markerer FN- dagen
26.10.15 Planleggingsdag bhg. stengt
OBS endret dato
Foreldresamtaler
06.11.15 – Høstutstilling
03.12.15
11.12.15
24.12.15
31.12.15
– Nissefest
– Lucia i bhg
- Julaften bhg. stengt
– Nyttårsaften bhg. stengt
OVERORDNEDE RETNINGSLINJER I ULNA AS FOR SAMARBEID OG
SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE
-
Kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet -
«Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns
overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal
skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang fra
barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan»
(Forskrift 01.03.2006 nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold.
Rammeplanen, pkt. 5.1)
Overordnet målsetting:
 Barna skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet – til å bli
barnehagebarn og til å bli skolebarn.
 Overgangen mellom barnehage og skole skal være bevisst og godt
planlagt i samråd med foreldrene.
 Samarbeidet mellom barnehage og skole skal starte i god tid før barnet
begynner på skolen.
ULNA har som målsetting å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet
skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god
måte. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å tilrettelegge for en
kvalitativ god førskoletid i barnehagen. Parallelt med å bidra til god
basiskompetanse hos det enkelte barn, ønsker vi i tillegg å gjøre skolen best
mulig rustet til å ta imot det enkelte barn og deres forutsetninger og behov på en
god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være nødvendig kan
forberedes og tilrettelegges for i god tid. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det
både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og
mellom ansatte i barnehagen og skolen.
All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever
foreldres samtykke
Barnehagen besitter mye kunnskap og informasjon om enkeltbarnets
grunnleggende kompetanse – både styrker og de utfordringer som måtte finnes.
For å kunne møte enkeltbarnet på en god og tilrettelagt måte, vil det være
hensiktsmessig og verdifullt for skolen å ta del i denne kunnskapen.
Den enkelte kommune/bydel har ofte sine rutiner og standarder for hvordan de
ønsker overgangen fra barnehage til skole. ULNA AS sin plan er derfor bevisst
laget som et fleksibelt verktøy som med enkelthet kan tilpasses de etablerte
rutiner for den enkelte kommune/bydel. F eks våre barnehager i Oslo kommune
vil de benytte «Oslostandarden» i planarbeidet for å sikre en god overgang til
skolen.
«Oslostandarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale
barnehager og skoler i Oslo. Det anbefales at også ikke – kommunale
barnehager og skoler benytter planen».
(- Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Oslostandard for samarbeid og
sammenheng mellom barnehage og skole)
Tidlig innsats ved særskilte behov
Barn som av ulike årsaker trenger noe ekstra bistand og tilrettelegging, skal
fanges opp så tidlig som mulig – og da forhåpentligvis lenge før siste året i
barnehagen. Vårt mål er å kunne gi barn som har behov for ekstra bistand tidlig
hjelp.