1. No category

Vedtatt 15.12.2014 (sak FT 112/2014 og 111/2014)
SAMFERDSELSPLAN
Del II Handlingsprogram 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS
DEL II HANDLINGSPROGRAM 2015-18
Vedtatt 15.12.2014 (sak FT 112/2014 og 111/2014)
HANDLINGSPROGRAM
2 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS ................................................................................................................. 1
DEL II HANDLINGSPROGRAM 2015-18 .............................................................................................................. 1
1
HANDLINGSPROGRAM FOR 2015-18 ........................................................................................................ 7
2
MÅL, INNSATSOMRÅDER OG STATUS PR. 31.12.2015 .............................................................................. 9
3
HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING ......................................................................................... 10
4
DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV ....................................................................................................... 12
4.1
DRIFTSTILSKUDD RUTER AS .................................................................................................................... 12
4.1.1 Trafikkvekst i Akershus fra 2007-2013 og målsatt trafikkvekst i perioden 2015-2018................... 14
4.1.2 Rutetilbudet i Akershus i 2015 .................................................................................................... 16
4.2
FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS ..................................................... 17
4.3
ANDRE TILSKUDDSORDNINGER ................................................................................................................ 18
4.3.1 Belønningsordningen ................................................................................................................. 18
4.3.2 Tilgjengelighetsmidler ................................................................................................................ 19
4.3.3 KID (kollektivtransport i distriktene) ........................................................................................... 19
4.4
OSLOPAKKE 3 – BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK....................................... 19
4.5
VATERLAND BUSSTERMINAL AS .............................................................................................................. 20
4.6
AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) ............................................................................................ 21
4.7
SKOLESKYSS ....................................................................................................................................... 21
4.8
TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP .......................................................................................................... 22
4.9
TRANSPORT FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE ........................................................................... 22
5
INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV .................................................................................................. 24
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
6
KOLSÅSBANEN .................................................................................................................................... 25
KOLLEKTIVBETJENING AHUS ................................................................................................................... 25
MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK ................................................................................................. 25
AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) ............................................................................................. 25
DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG ................................................................................................................. 26
6.1
6.2
6.3
7
KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU............................................................................................................... 24
RAMMER OG FØRINGER ....................................................................................................................... 26
INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE .......................................................................... 27
VEDTATT BUDSJETT ............................................................................................................................. 29
INVESTERINGSPROSJEKTER VEG............................................................................................................. 36
7.1
ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER ...................................................................................................... 36
7.2
PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING ......................................................................................................... 39
7.3
NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) ............................................................................................ 42
7.3.1 Prosjekter som videreføres i 2015 - 2018 .................................................................................... 43
7.3.2 Nye prosjekter............................................................................................................................ 45
7.3.3 Prosjekter med vedtatt forskottering .......................................................................................... 45
7.3.4 Aktuelle tiltak etter 2018 (”marginallista”) ................................................................................. 47
7.4
MINDRE UTBEDRINGER ......................................................................................................................... 48
7.4.1 Prosjekter som videreføres i 2015-2018 ...................................................................................... 49
7.4.2 Nye prosjekter i 2015 – 2018 ...................................................................................................... 50
7.5
GANG- OG SYKKELVEGER ....................................................................................................................... 52
7.5.1 Prosjekter som videreføres i 2015 – 2018.................................................................................... 55
7.5.2 Prosjekter med vedtatt forskottering .......................................................................................... 59
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 3
HANDLINGSPROGRAM
7.5.3 Nye prosjekter i 2015 – 2018 ...................................................................................................... 61
7.6
TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK ..................................................................................................................... 65
7.6.1 Prosjekter som videreføres i 2015 – 2018.................................................................................... 66
7.6.2 Nye prosjekter i 2015 – 2018 ...................................................................................................... 68
7.6.3 Prosjekter med vedtatt forskottering .......................................................................................... 68
7.6.4 Aktuelle prosjekter i 2018 eller senere («marginallisten») ........................................................... 69
7.7
MILJØ – OG SERVICETILTAK .................................................................................................................... 69
7.7.1 Prosjekter som videreføres i 2015 - 2018 .................................................................................... 70
7.8
KOLLEKTIVTILTAK ................................................................................................................................ 71
7.8.1 OPPFØLGING AV VEDTAK OM ARBEID MED FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS .............. 71
7.8.2 Prosjekter som videreføres i 2015-2018 ...................................................................................... 73
7.8.3 Nye prosjekter............................................................................................................................ 74
7.9
INNFARTSPARKERING ........................................................................................................................... 77
7.9.1 Arbeid med felles Strategi for Innfartsparkering i Akershus ......................................................... 77
7.9.2 status Prosjekter 2014................................................................................................................ 77
7.9.3 Prosjekter som foreslås gjennomført i 2015 ................................................................................ 78
7.9.4 Aktuelle prosjeter i perioden 2016-2018 ..................................................................................... 79
8
REGIONSVISE INVESTERINGER ............................................................................................................... 83
9
PLANLEGGING........................................................................................................................................ 84
10
PLANLEGGING OG UTVIKLING ................................................................................................................ 85
11
VEDLEGG................................................................................................................................................ 87
11.1 FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL .................................................................. 87
11.2 VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING ............................................................................................... 89
11.3 UTVALGTE TABELLER – HANDLINGSPROGRAMMET FOR 2015-18 .................................................................... 90
11.3.1
HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT............................................................................................. 90
11.3.2
HOVEDTABELL – INVESTERINGSBUDSJETT 2015-2018 ............................................................. 91
11.3.3
INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV 2015-2018, FORDELING
FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE 3 ...................................................................................... 92
11.3.4
OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER ......................................................................... 94
11.3.5
NYE VEGPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) ......................................................................... 95
11.3.6
MINDRE UTBEDRINGER.......................................................................................................... 96
11.3.7
GANG- OG SYKKELVEIER ......................................................................................................... 97
11.3.8
TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK .................................................................................................... 98
11.3.9
MILJØ- OG SERVICETILTAK...................................................................................................... 99
11.3.10 KOLLEKTIVTILTAK ................................................................................................................. 100
11.4 10 ÅRSPLAN FOR TRYGGING AV SKOLEVEGER VEDTATT AV FYLKESTINGET 22. SEPTEMBER 2014 ............................ 102
4 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 5
HANDLINGSPROGRAM
6 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
1 HANDLINGSPROGRAM FOR 2015-18
Målene i handlingsprogrammet 2015 - 2018 er en prioritering av de mål som er trukket opp i
Samferdselsplanen Del I 2012-2015 for økonomiplanperioden. Som del av samferdselsplanen
skal det utarbeides et forslag til årlig handlingsprogram som legges frem samtidig med
rådmannens budsjettforslag. Handlingsprogrammet er fylkeskommunens oppfølging i 20152018.
Akershus fylkeskommune har som mål å bidra til økt fremkommelighet og sikkerhet for alle
trafikantgrupper, økt verdiskapning, bærekraftig utvikling og god helse. Fylkeskommunen
har også som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø og bidra til at veksten skjer i
tilknytning til kollektivknutepunkter.
Akershus har de siste fem år opplevd en høy årlig befolkningsvekst på mellom 1,7 og 1,9
prosent. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Akershus fylkeskommunes
befolkningsprognose tilsier at veksten kan være på opp mot 32 prosent fra 2014 til 2030.
Dette fører til økt etterspørsel for kollektivtransporten og økt belastning på infrastrukturen.
Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper
vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange.
Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret
fremkommelighet for næringstransporten og bidra til å nå klimamålene.
Ruter har siden opprettelsen av selskapet i 2008 oppnådd meget gode resultater med hensyn
til passasjervekst. Dette er en utvikling som fylkeskommunen ønsker skal fortsette i årene
fremover. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt, dvs.
ikke tas fra gåing og sykling. Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes
som et naturlig alternativ til personbil i de daglige reiser. God fremkommelighet er viktig for
kollektivtransportens attraktivitet og konkurranseevne. Fremkommeligheten er i dag ikke
god nok og det er behov for forbedringer i Akershus. Tiltakene er beskrevet i strategien som
ble lagt frem til behandling i fylkestinget høsten 2014. Strategien ‘Fremkommelighetsstrategi
for buss i Akershus’ omhandler både tiltak som kan gjennomføres innenfor kommende
handlingsprogramperiode og tiltak som innebærer investeringer på lengre sikt. Strategien
skal sendes ut på høring til kommunene høsten 2014 og justeres etter deres høringssvar til
prioriteringene i neste handlingsprogramperiode, de kortsiktige tiltakene og strategiens mål
ble vedtatt og er lagt til grunn for prioriteringer handlingsprogrammet i 2015-18. Dette vil
være et viktig grep for å øke attraktiviteten og konkurranseevnen til kollektivtransporten.
Strategi for innfartsparkering ble behandlet i fylkestinget høsten 2014. Strategien er et viktig
ledd i arbeidet med å øke andelen som reiser kollektivt. Strategien har fått tilslutning fra Oslo
kommune, NSB og Jernbaneverket. Fylkeskommunen tar det overordnende ansvaret med å
koordinere innfartsparkering. I tillegg vil det satses stort på sykkel. Det er gjort gode analyser
av hvordan man kan strukturere innfartsparkeringsplassene langs kollektivaksene for å få
best mulig utnyttelse av den kapasiteten som er per i dag.
Det skal oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og
planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av
vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, er her nøkkelfaktorer for å lykkes i å nå dette
målet. I 2012 ble det gjort en omfattende kartlegging av skolevegene og behovet for
tilrettelegging for sykkel og gange i rapporten ‘Trygging av skoleveg’. Denne rapporten ble i
2014 revidert og det ble samtidig lagt frem en tiårig plan for å sikre de farligste skoleveiene i
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 7
HANDLINGSPROGRAM
fylket. Dette er en stor oppgave og meget kostnadskrevende, tiårsplanen gir et godt grunnlag
for prioriteringer i denne og kommende handlingsprogramperioder.
Dagens standard på fylkesvegnettet skal opprettholdes og forbedres. Den langsiktige
målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste
15 år, det er imidlertid ikke nok midler til å følge opp dette innenfor eksisterende ramme i
2015.
Det er i gjeldende handlingsprogram også denne gang lagt vekt på å legge minst mulig
føringer på fylkeskommunens investeringer utover økonomiplanperioden, og siste år av
handlingsprogrammet. Dette fordi Samferdselsplanen skal revideres som en oppfølgning av
felles areal- og transport plan for Oslo og Akershus (Plansamarbeidet). Det er da viktig å ha
økonomisk mulighet til å prioritere tiltak som er nødvendige for å nå planens mål.
8 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
2 MÅL, INNSATSOMRÅDER OG STATUS PR. 31.12.2015
Hovedmål
1 Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig
utvikling og god folkehelse
Utviklingsområder
1.1 Utbygging av gang- og sykkelveger
Det er bygget 9,6 km gang- og sykkelveg
innenfor 4 km fra skoler
1.2
Det er bygget 11,4 km gang- og sykkelveg
totalt langs fylkesveg
Andelen som sykler har økt fra 2014
Andelen som går har økt fra 2014
1.3
3 Bidra til at Akershus er et foregangsfylke
innen klima og miljø
3.1 Miljøvennlig kollektivtransport
Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra
31.12.14
3.2 God luftkvalitet
Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene
er gjennomført
Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke
overskredet nasjonale mål
Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra
2014
3.3 Redusere saltforbruket i vinterdriften
4 Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i
trafikken
Status pr 31.12.2015
4.1 God kollektivtilbud for alle innbyggere
4.2
4.3
4.4
4.5
5 prosent økning i antall påstigende i
kollektivtrafikken
Infrastruktur for kollektivtransport
Punktligheten for buss er 80 prosent eller
bedre
Ferdig KVU/KS1 for A-husbanen
Fornebubanen - finansiering og
gjennomføring av forberedende planlegging
er ferdig
Tilgjengelighet for alle på holdeplasser og
10 holdeplasser oppgradert til universell
terminaler
utforming i 2015
Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på Standarden på veielementer forbedret ved
fylkesveier
forsterkningsprogrammet
210 km fylkesvei er reasfalteret
(dekkefornyelse)
15 km fylkesvei er utbedret i
forsterkningsprogrammet
Trafikksikkerhet
Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i
2015 er lavere enn i 2014
Det er utført strakstiltak etter
sikkerhetsinspeksjon på 12 km av
fylkesveinettet i 2015
4.6 All vekst i persontransport med gange,
sykling og kollektivtransport
4.7 Bidra til redusert bilbruk og økt
tilgjengelighet til kollektivtransport
5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i 5.1 Utvikle bærekraftige kollektivknutepunkt
tilknytning til kollektivknutepunkter
Andelen som går, sykler og reiser kollektivt i
forhold til biltrafikk er ikke redusert i 2015
Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner
og knutepunkter økes med 250 plasser for bil
og 200 plasser for sykkel
Områdeplan for Ski sentrum, øst og ves,t er
ferdig
Utredning for utvikling av
kollektivknutepunktet Lillestrøm og kobling
til kollektivbetjening Ahus er ferdig
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 9
HANDLINGSPROGRAM
3 HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING
Driftsbudsjettet for samferdsel og transport utgjør til sammen 1388,5 mill. kr i 2015 for
fylkeskommunale midler, og 339 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3. I tillegg er Akershus
fylkeskommune tildelt midler gjennom belønningsordningen. Driftsbudsjettet omfatter:
•
•
•
•
•
•
Driftstilskudd til kollektivtransport og skoleskyss gjennom Ruter As
Drift og vedlikehold av 1816 km fylkesveger
Tilskudd til drift av kollektivterminaler
Transport for personer med nedsatt funksjonsevne
Utøvelse av løyvemyndighet i henhold til yrkestransportloven
Samarbeid om kollektivtransporten på Østlandet
Tabell 1. Driftsbudsjett fra økonomiplan, AFK-midler.
Samferdsel og transport
(tall i 1000 kr)
Regnskap
2013
Budsjett
2014
2015
Økonomiplan
2016
2017
2018
7A - Løyver, TT-transport og bane
Utg
Innt
Netto
87 457
-44 644
42 813
87 681
-40 213
47 468
86 952
-38 088
48 864
85 708
-36 844
48 864
85 948
-37 084
48 864
85 788
-36 924
48 864
7B - Planlegging og utvikling
Utg
Innt
Netto
2 492
-1 222
1 270
3 579
-1 350
2 229
4 798
-1 851
2 947
5 596
-2 199
3 397
2 622
-25
2 597
3 422
-25
3 397
7C - Kollektivtransport
Utg
Innt
Netto
1 133 838
-285 197
848 641
1 227 943
-340 780
887 163
1 345 523
-430 653
914 870
1 384 523
-469 653
914 870
1 291 523
-376 653
914 870
1 311 523
-396 653
914 870
7E - Fylkesveier
Utg
Innt
Netto
460 664
-90 271
370 393
515 643
-103 109
412 534
551 656
-110 331
441 325
533 350
-106 670
426 680
532 520
-105 040
427 480
531 520
-104 840
426 680
1 684 452
-421 334
1 263 118
1 834 846
-485 452
1 349 394
1 988 929
-580 923
1 408 006
2 009 177
-615 366
1 393 811
1 912 613
-518 802
1 393 811
1 932 253
-538 442
1 393 811
Netto
Sum Programområde 7
Utg
Innt
Netto
Investeringsbudsjettet for samferdsel i 2015 utgjør til sammen 437 mill. kr i
fylkeskommunale midler, 261 mill. kr i Oslopakke 3 midler, 29 mill. kr i Belønningsmidler og
4 mill. kr i investeringstilskudd til AKT. Totalt 730 mill. kr i 2015. Investeringsbudsjettet
omfatter:
•
•
•
•
Store kollektivtiltak
Lokale vegtiltak
Småinvesteringer i Oslopakke 3
Investering i kollektivterminaler
10 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 2. Investeringsbudsjett fra økonomiplan.
ØKONOMIPLAN
PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT
(tall i mill. kr)
AFK
2015
BOM ØVRIG
2016
BOM ØVRIG
SUM
AFK
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
0,0
5,0
2017
BOM ØVRIG
SUM
AFK
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2018
BOM ØVRIG
SUM
AFK
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
79,0
0,0
79,0
SUM
Kolsåsbanen
Fornebubanen
Kollektivløsning Ahus *
Store kollektivtiltak
0,0
56,0
5,0
0,0
61,0
0,0
56,0
5,0
0,0
61,0
0,0
0,0
5,0
0,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
79,0
0,0
79,0
Strekningsvise tiltak
Mindre utbedringer
Gang- og sykkelveier
Trafikksikkerhetstiltak
Miljø- og servicetiltak
Kollektivtiltak
Planlegging
Udisponert ramme
Sum lokale vegtiltak
24,1
73,0
176,2
61,0
13,0
65,1
0,0
0,0
412,4
32,5
0,0
42,1
0,0
0,0
62,9
42,5
0,0
180,0
0,0
56,6
73,0
218,3
61,0
13,0
128,0
42,5
0,0
592,4
5,0
98,5
159,8
48,6
41,9
36,0
0,0
59,9
449,7
40,0
0,0
115,5
0,0
0,0
81,0
42,5
0,0
279,0
0,0
45,0
98,5
275,3
48,6
41,9
117,0
42,5
59,9
728,7
77,7
90,8
9,1
44,5
7,0
0,0
0,0
9,0
238,1
4,0
0,0
147,5
0,0
0,0
85,0
42,5
0,0
279,0
0,0
81,7
90,8
156,6
44,5
7,0
85,0
42,5
9,0
517,1
21,8
68,0
31,4
58,0
20,0
27,0
0,0
11,9
238,1
30,0
0,0
76,5
0,0
0,0
130,0
42,5
0,0
279,0
0,0
51,8
68,0
107,9
58,0
20,0
157,0
42,5
11,9
517,1
Småinvesteringer O3
0,0
20,0
0,0
20,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0
20,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Investeringer belønningsmidler
0,0
0,0
29,0
29,0
0,0
0,0
20,0
20,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
AKT: Investeringer i kollektivterminaler
5,7
0,0
0,0
5,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
418,1
261,0
29,0
708,1
449,7
284,0
20,0
753,7
238,1
299,0
0,0
537,1
238,1
358,0
0,0
596,1
418,1
261,0
29,0
708,1
449,7
284,0
20,0
753,7
238,1
299,0
0,0
537,1
238,1
358,0
0,0
596,1
SUM NYE PROSJEKTER OG
FULLFINANSIERING AV VEDTATTE
PROSJEKTER
Rebevilgninger
SUM INVESTERINGER
0,0
0,0
0,0
0,0
* Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 11
HANDLINGSPROGRAM
4 DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV
Fylkestinget har vedtatt å bevilge 914,9 mill. kr i 2015. Midlene omfatter:
• Driftstilskudd til Ruter As,
• Skoleskysskort til elever i videregående skoler
• Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal As
• Kjøp av tjenester av Akershus Kollektiv Terminaler FKF
Ruter får en realvekst på 27,9 mill. kr i 2015 som inkluderer økte midler fra Oslopakke 3 og
midler fra den statlige Belønningsordningen. Total ramme fra Oslopakke 3 til Drift og
mindre investeringer er 359 mill. kr i 2015, hvorav 20 mill. kr er investeringsmidler. Dette
utgjør til sammen en realvekst av driftsmidlene på 4,3 mill. kr fra 2014. I tillegg til dette har
Akershus fått 73 mill. kr fra belønningsordningen for 2015 til finansiering av driftstiltak i
kollektivtrafikken i Akershus. Dette har en realøkning på 22,5 mill. kr fra 2014.
Belønningsmidlene disponeres til et forsterket busstilbud, harmonisering av buss- og
togtilbudet, samt styrket båttilbud. Som ordinært tilskudd fra Akershus fylkeskommune
foreslås 773,2 mill. kr i 201, som tilsvarer en realøkning på 1,1 mill. kr fra 2014.
Vaterland Bussterminal AS får et tilskudd på 15,3 mill. kr i 2015. Til grunn for rammen ligger
en videreføring av reelt 2014-tilskudd
Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler FKF på 27,8 mill. kr for 2015.
Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2014-tilskudd.
4.1 DRIFTSTILSKUDD RUTER AS
Det er vedtatt 773,2 mill. kr i ordinært driftstilskudd til Ruter As for 2015, dvs. en realøkning
på 1,1 mill. kr fra 2014.
Halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd fra Akershus fylkeskommune
og Oslo kommune. De resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruters inntekter
per reise har i perioden 2008 til 2013 sunket fra 11,74 kr til 10,08 kr samtidig som kostnader
per reise har økt fra 20,03 til 20,47. Det ble i 2013 foretatt 309 mill. reiser. Inntektene i
perioden sank med 513 mill. kr og kostandene økte med 136 millioner. 1 Dette kan på sikt få
konsekvenser for Ruters økonomi. Årsakene til dette er sammensatt, hvor to hovedelementer
er fremtredende: Billettprisene øker mindre enn Ruters driftsutgifter og de som har et 30dagerskort reiser flere reiser en tidligere fremfor de som kjøper enkeltbilletter for hver reise.
Oslopakke 3-midlene til drift og småinvesteringer i Akershus utgjør 359 mill. kr, hvorav 20
mill. kr går til mindre investeringer. Driftsmidlene i Oslopakke 3 utgjør en realøkning på 4,3
mill. kr fra 2014.
Oslo og Akershus har også fått tildelt midler fra belønningsordningen for 2013-2016. I 2015
er 27 mill. kr knyttet til en videreføring av driftstiltak i Akershus gjennom forsterket
busstilbud på Nedre Romerike og harmonisering av buss- og togtilbudet. I tillegg er det
tildelt ytterligere 10 mill. kr til styrking av busstilbudet på Nedre Romerike, 30 mill. kr til
drift av båtrute til Fornebu og styrking av båttilbudet til Nesodden. Totalt er det 73 mill. kr i
1
Fra Ruters årsrapport for 2013 - alle tall i 2013-kr
12 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
belønningsmidler til drift av tilbudet i Akershus i 2015. Høyere kostnader for fornebubåten
enn opprinnelig lagt til grunn, finansieres innenfor samlet ramme for Oslopakke 3-midler og
belønningsmidler, og slik at forutsatt styrking av busstilbudet på Nedre Romerike
gjennomføres som planlagt.
Driftstilskuddet, tilskuddet fra Oslopakke 3, belønningsmidler og Ruters ordinære
billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til:
•
•
•
•
•
•
•
bussruter
båtruter
drift av T-bane og trikk
grunnskoleskyss
skyss i videregående skole (utover fakturert månedskortpris)
spesialskyss for elever i grunnskole
spesialskyss for elever i videregående skole
Det foreslås realøkning på om lag 27,9 mill. kr i tilskuddet i 2015. Dette er i følge Ruters
beregninger tilstrekkelig til å nå målet om 5 prosent vekst i 2015. Om målet nås, er også
avhengig av blant annet rammebetingelsene for bilbruk, slik som tilgang på parkeringsplass,
bompengeutgifter og kø på hovedveiene.
I tillegg vil fylkeskommunen kjøpe skoleskysskort for elever i videregående skole for omtrent
99 mill. kr.
KOSTNADSDRIVERE OG EFFEKTIVISERING
Deflatoren for kommunale tjenester er lavere enn prisstigningen innenfor drift av
kollektivtransport generelt og bussdrift spesielt. Økningen i driftskostnader oppstår ved
inngåelse av nye kontrakter, indeksregulering i eksisterende kontrakter eller ved behov for
endringer i produksjonsvolum i tidligere inngåtte kontrakter. Eksempel på kostnadsdrivere
innenfor kollektivtransporten er:
•
•
•
•
•
Bransjeavtalen for bussførere
Miljødrivstoff
Universell utforming
Bedre komfort og kvalitet
Dimensjoneringsplikten
Den største effektiviseringsgevinsten for Ruter er hentet inn ved en omfordeling av innsatsen
til områder med godt markedsgrunnlag, samtidig som et nødvendig minimumstilbud
opprettholdes i spredtbygde områder. Dette har kommet til syne ved en stor økning i belegget
på regionbussene, slik som for bybuss og trikk. Fra 2008 til 2013 har gjennomsnittlig
beleggsprosent regnet ut fra setekapasitet økt fra 37 % til 47 %. Dette gir en
tilbudseffektivisering på 27 %, og gir uttrykk for at trafikkveksten har vært langt større enn
produksjonsveksten.
I tillegg kommer dimensjoneringsplikten som ble innført i 2012. Det er fortsatt ikke avklart
med sikkerhet hva dette koster årlig i økte driftskostnader. I 2015 er det lagt til grunn en
foreløpig prognose på 19,3 mill. kr. Dimensjoneringsplikten er omtalt under kap. 4.7
Skoleskyss.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 13
HANDLINGSPROGRAM
ØKTE MILJØKRAV VIL GI YTTERLIGERE KOSTNADSVEKST FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN
Fylkeskommunens resultatindikator (mål) i økonomiplanen for 2013-2016 der «… andel[en]
busser som kjører på fossilfrie drivstoff øker, med mål om fossilfri flåte i 2020» og en
tilsvarende målsetting i Oslo kommune vil gi en ytterligere kostnadsvekst i drift av
kollektivtrafikken i Akershus. Av alle reiser i Oslo og Akershus foretas omlag 45 prosent av
reisene med buss. 2 Etter Ruters beregninger vil bussparken øke til 2 000 busser i 2030 fra
dagens 1 200 busser. 3
Ruter har et mål om fossilfri flåte i 2020. Det kan bli utfordrende å realisere dette med en
videreføring av dagens økonomiske rammer. Ruter har beregnet at full overgang til fornybar
energi innen 2020 vil kunne føre til en kostnadsøkning for bussdriften. Det kan derfor på
kort og mellomlang sikt oppstå en målkonflikt mellom økt kapasitet for buss i Akershus og
målet om en fossilfri flåte innen 2020. Ruter har vedtatt en ny miljøstrategi som utgjør
grunnlaget for det videre arbeidet på miljøområdet. Ruter velger å ha en dynamisk
tilnærming til valg av fornybare energibærere og teknologi, og har signalisert at de vil følge
opp målet om en fossilfri flåte i kommende anbud.
4.1.1 TRAFIKKVEKST I AKERSHUS FRA 2007-2013 OG MÅLSATT
TRAFIKKVEKST I PERIODEN 2015-2018
Figur 1 under viser trafikkvekst i kollektivtrafikken i Akershus i perioden 2000-2013.
Indeksen inkluderer Ruters transportmidler, NSBs tog og noen utvalgte ekspressbusser med
takstavtale med Ruter.
Figur 1. Utvikling i faktisk trafikkvekst i kollektivtrafikken og biltrafikken i Akershus i perioden 20002013, og mål for samlet kollektivtrafikkutvikling i regionen frem mot 2018.
Indeks
Indeksutvikling Akershus. År 2007=100
180
175
170
165
160
155
150
145
140
135
130
125
120
115
110
105
100
95
90
85
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
År
Faktisk utvikling kollektivtrafikk Akershus
Mål om 5 % vekst i regionen
Biltrafikkens utvikling i Akershus
Ruters Årsrapport for 2013
Strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur. Ruterrapport
2012: 5.
2
3
14 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Figur 1 viser indeksutviklingen i faktisk utvikling for kollektivtrafikken sammenlignet med en
årlig vekst på 5 %. År 2007 er satt lik 100. I figur 1 er kurven for passasjerer kollektivtrafikk
er stiplet mellom år 2011-2012. Dette grunnet NSBs endret sin metode for beregning av
trafikktall for 2012 og 2013. Historiske tall justeres ikke. Rapporterte trafikktall for 2012 for
NSB er nå justert fra 22 mill. til 24 mill. passasjerer.
Ruter har i sin strategiske kollektivtransportplan K2012 beregnet at kapasiteten må økes
dersom Akershus skal nå målet om at kollektivtransporten skal ta trafikkveksten i motorisert
transport. Med utgangspunkt i dagens situasjon må kapasiteten for regionen samlet økes
«omtrent tre ganger befolkningsveksten, og følgelig 5 prosent årlig» (K2012 side 40). I 2011
og 2012 var den årlige veksten i kollektivtrafikken høyere enn det samlede målet på 5
prosent, mens i 2013 har veksten vært noe lavere.
Toget har det siste året hatt en økning i antall passasjerer på 7,1 % i Akershus. Den store
veksten i togtrafikken kan i hovedsak knyttes til ny pris- og sonestruktur fra oktober 2011.
Dette ga lavere pris på de lange regionale reisene, økt frekvens og mer bussmating til tog ved
ruteendringen i 2012. Omleggingen av togtilbudet er en del av den nye grunnrutemodell for
tog på Østlandet, med 10-minutters frekvens mellom Asker og Lillestrøm i desember 2014.
Buss har hatt en lavere vekst i 2013 enn i de foregående år. Trafikkøkningen i Akershus var
på 1,5 % Utviklingen viser at Ruter har lykkes med nye rutemodeller og prinsipper for
linjenettet der toget er ryggraden i systemet. Utviklingen er en naturlig og ønsket konsekvens
av økt mating til tog.
Trafikkvekst i Akershus 2008 - 2013 (fra Ruters årsrapporter):
• 2008 - + 7,5 prosent
• 2009 - + 4,5 prosent
• 2010 - + 5,8 prosent
• 2011 - + 8,0 prosent
•
•
2012 - + 11,7 prosent (I 2012 endret NSB beregningsmetode)
2013 - + 3,0 prosent
UTVIKLING I BILTRAFIKKEN
I perioden 2008-2013 har det vært en økning i biltrafikken, men denne har vært lavere enn
for kollektivtrafikken.
Biltrafikkvekst i Akershus 2008 - 2013 (fra fylkeskommunens årsrapporter):
• 2008 - + 1,0 prosent
• 2009 - - 1,3 prosent
• 2010 - + 1,5 prosent
• 2011 - + 1,8 prosent
• 2012 - + 2,1 prosent
• 2013 - + 0,8 prosent
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 15
HANDLINGSPROGRAM
TRAFIKKVEKST OG TILSKUDDSUTVIKLING
Figur 2. Utvikling i trafikkvekst og tilskudd fra Akershus i perioden 2000-2013.
Indeksutvikling Akershus. År 2007=100
170
165
160
155
150
145
140
135
130
125
120
115
110
105
100
95
90
85
80
75
70
2000
2001
2002
2003
2004
2005
Passasjerer kollektivtransport Akershus
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Tilskudd fra Akershus inkl. O3, 2013-kroner
Akershus fylkeskommune har i perioden 2010-2013 gitt en realøkning i tilskuddet til Ruter
tilsvarende 5 prosent trafikkvekst. Figuren 2 viser indeksjustert tilskudds- og
kollektivtrafikkutvikling fra 2000 til 2013. Etter innføring av ny pris- og sonestruktur fra
oktober 2011, med lavere pris på de lange regionale reisene, passerte tilskuddet veksten i
passasjerer.
Ruters analyser og erfaringer viser at ambisiøse vekstmål må møtes med kontinuerlig
forbedring av kundetilbudet. Dårligere tilbud, som følge av økt reisetid, redusert punktlighet
eller manglende komfort, gir raskt negativt utslag på kundetilfredshetsmålingene og dermed
redusert vekst i kollektivtrafikken.
4.1.2 RUTETILBUDET I AKERSHUS I 2015
Fylkestinget har delegert ansvaret til Ruter As: Å bestille og utvikle et best mulig rutetilbud i
regionen, innenfor politisk fastsatte rammer. Ruters styre fastsetter det endelige
ruteopplegget. Ruteopplegget for 2015 fastsettes av Rutes styre etter fylkestingets behandling
av årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 i desember.
BUSS
2013 var det første hele året etter den omfattende ruteendringen i desember 2012. Flere
ekspressbusslinjer fra Akershus til Oslo ble innstilt og erstattet av 10 minutters-avganger
lokalt i rushtidene med mating til tog i knutepunktene. Utenom rushtiden, og i helgene, er
det i hovedsak avganger hvert 30. minutt. NSB, som samtidig styrket sitt lokaltogtilbud, kan
vise til en sterk trafikkøkning på sine lokaltog, langt høyere enn det antallet kunder Ruters
busser mater inn til toget.
16 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Resultatene har kommet fordi Ruter, i samarbeid med NSB, og i tråd med fylkeskommunens
vedtatte strategier og prinsipper for utviklingen av linjenettet, velger å styrke det lokale
busstilbudet og mate til et styrket togtilbud framfor opprettholdelse av ekspressbusser til
Oslo med få avganger morgen og kveld. Til tross for store protester ved omleggingen av
busslinjene til Skui og Tanum, har etterspørselen økt med 13 % på ett år. Den samme
utviklingen ser vi også på trafikken fra Enebakk og Auli, som begge ble lagt om til mating til
henholdsvis Lillestrøm og Rånåsfoss i desember 2013. Her viser foreløpige tall en økning i
etterspørselen på over 10 % begge steder.
Matestrategien vil implementeres i andre områder i Akershus, men uten at dette i vesentlig
grad skal gå ut over kundenes reisetid. Det legges til grunn at togtilbudet må tilføres kapasitet
nok før slik mating kan gjennomføres. Den besparelsen nedleggelse av ekspressbusslinjene
utgjør, føres tilbake i det lokale tilbudet i form av hyppige avganger med mating til alle tog i
rushtidene, og i størst mulig grad minst 30 minutters rute utenom rushtidene, på kvelder og i
helger. Først med et slikt lokalt tilbud også utenom rushtidene vil kollektivtransporten være
et reelt alternativ til bil.
I 2015 foreslås følgende justeringer og endringer for Ruters regionbusser:
• Fortsatt forbedring av rutetilbudet i Follo
• Styrking av lokalt rutetilbud, og redusert reisetid til Oslo for beboerne på Øvre
Romerike
• Bedret bussnett i Lillestrøm, og kortere reisetid fra Bjørkelangen til Lillestrøm
• Styrking av tilbudet på/i Lørenskog og Ahus
• Styrking av lokale linjer i Asker og Bærum
• Fulldriftslinje fra/til Blystadlia
Båt
I påvente av Fornebubane etableres et båttilbud mellom Fornebu og Aker brygge for å avlaste
buss i rushtidstrafikken. Tilbudet vil være i drift fra november 2014 og er et prøveprosjekt ut
2016. Prosjektet vil evalueres før utløpet av prøveperioden.
4.2 FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV
KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS
Samferdselsplanen for Akershus har følgende målsetting: «All infrastruktur skal driftes,
vedlikeholdes og utvikles slik at verdiene ivaretas». Dette er tekstlig omtalt i kapittel 3.2 på
side 8-11 i Samferdselsplan for Akershus 2012-2015.
BANESTREKNINGENE I AKERSHUS
Forvaltning, drift, vedlikehold og oppgradering ved endt levetid for Kolsåsbanen og
Røabanen foreslås finansiert av driftsmidlene fra Oslopakke 3 med til sammen 40 mill. kr i
perioden 2015-18. Det er lite hensiktsmessig å stenge banestrekninger for vedlikehold og
oppgradering hvert år, og tiltakene er derfor planlagt gjennomført annenhver år, i2015 og
2017. Ruter og Sporveien samarbeider om å utarbeide tiltaksoversikt.
HOLDEPLASSER, TERMINALER OG BRYGGER I AKERSHUS
Holdeplassene i Akershus forvaltes, driftes, vedlikeholdes og oppgraderes av Statens
vegvesen på vegne av fylkeskommunen. Det er et behov for oppgradering av flere
holdeplasser i Akershus, for å gjøre dem tilgjengelige for alle. Det er i dette budsjettforslaget
foreslått å bevilge midler til oppgradering av omtrent 7 holdeplasser i Akershus. Terminalene
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 17
HANDLINGSPROGRAM
i Akershus driftes og vedlikeholdes av Akershus KollektivTerminaler FKF og Vaterland
Bussterminal AS.
4.3 ANDRE TILSKUDDSORDNINGER
4.3.1 BELØNNINGSORDNINGEN
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er tildelt statlige belønningsmidler for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk i perioden 2013 - 2016 (Belønningsordningen). Det ble
søkt om 1 800 mill. kr for fireårsperioden. Det ble tildelt 1 020 mill. kr. De årlige beløpene er
i nominelle kroner fordelt på:
2013: 180 mill. kr
2014: 280 mill. kr
2015: 280 mill. kr
2016: 280 mill. kr
Prioriterte formål i Akershus innenfor de tre tiltakspakkene er:
Tiltakspakke 1: Økt konkurransekraft gjennom styrking av tilbudet
Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike
Harmonisering av buss- og togfrekvens .
Styrking av båttilbudet: Frekvens- og kapasitetsøkning på Nesoddbåten, nytt båttilbud
mellom Fornebu og Aker brygge.
Tiltakspakke 2: Bedre pålitelighet, økt reisehastighet og bedre tilrettelegging
ved oppgradert infrastruktur
Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus.
Ny brygge Fornebu.
Tiltakspakke 3: Flere kunder gjennom økte salgs- og markedsaktiviteter
Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID og SIS).
I Oslo prioriteres kapasitetsøkning på bybuss- og trikkenettet i tiltakspakke 1 og fornyelse av
trikkeinfrastrukturen og «kraftfulle fremkommelighetstiltak» i tiltakspakke 2. Utrulling av
TID og SIS gjelder begge fylker
Tabell 3. Disponering av belønningsmidler i Akershus 2013 - 2016
Beløp i mill. kr.
2014
2015
Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike
2013
15
25
25
Harmonisering av buss- og togtilbudet
12
12
12
2016
Båttilbud Aker brygge – Fornebu og Nesodden
15
30
30
Sum styrking av tilbudet
42
67
67
29
20
29
20
Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus
Brygge Fornebu
8
Sum infrastrukturtiltak
8
Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet
4
7
6
6
Sum informasjonsprogram og markedsaktiviteter
4
7
6
6
4
57
102
93
Sum belønningsmidler Oslo
SUM BELØNNINGSMIDLER AKERSHUS
176
223
178
187
TOTALT BELØNNINGSMIDLER OSLO OG AKERSHUS
180
280
280
280
18 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tilleggsbevilgning 2014
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har fått 25 mill. kr i økt bevilgning til
belønningsordningen for 2014. Midlene er per i dag ikke fordelt på konkrete tiltak, og inngår
ikke i tabell 3.
4.3.2 TILGJENGELIGHETSMIDLER
Samferdselsdepartementet har en tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som
skal bidra til økt tilgjengelighet til kollektivtransport. I statsbudsjettet foreslås det å avvikle
ordningen fra 2015. Akershus fylkeskommune har imidlertid søkt om statlige tilskudd for
2015 på prosjekter hvor Akershus Kollektivterminaler FKF er tiltakshaver. Søknaden
inneholdt planleggingstiltak på 0,63 mill. kr. Det er forutsatt en egenandel på minimum 25
prosent.
Ved tilsagn på alle tilskuddsmidlene det ble søkt om vil egenandelen utgjøre 0,16 mill. kr (25
prosent) og finansieres av Akershus Kollektivterminalers investeringsfond. Tilskuddsmidlene
det ble søkt om på 0,47 mill. kr finansieres i stedet av tidligere ubrukte «BRA-midler» på 4,0
mill. kr som er avsatt på disposisjonsfondet. BRA-midler var en tilskuddsordning fra
Samferdselsdepartementet som skulle gå til «Bedre infrastruktur, rullende materiell og aktiv
logistikkforbedring».
I tillegg skal fylkeskommunen utbetale 1,8 mill. kr i egenandel i 2015 for oppgradering av Ås,
Blakstad og Vevelstad bussterminaler. Tilsagn om midler til disse prosjektene kom i 2013 og
2014, men prosjektene er forsinket. Resterende ubrukte BRA-midler på 1,7 mill. kr foreslås
brukt til egenandeler i 2016.
4.3.3 KID (KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTENE)
I statsbudsjettet for 2015 foreslås en vesentlig reduksjon av midler til fordeling i 2015, og det
forventes at ordningen avvikles fra 2016. Akershus fylkeskommune vil søke om KID-midler
dersom det utlyses i 2015.
Fylkeskommunen ble tildelt 0,85 mill. kr i KID-midler for 2014, mens søknaden vår på 1,395
mill. kr. Beløpet forutsetter egenandel fra Ruter på 50 prosent. Midlene utbetales direkte til
Ruter. Tilskuddet omfatter:
•
•
Bestillingstransport i Aurskog-Høland, Sørum og Fet
Oslorettede fylkesgrensekryssende rushtidslinjer fra kommunene Eidskog
(Hedmark), Rømskog (Østfold) og Aurskog-Høland.
4.4 OSLOPAKKE 3 – BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG
VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK
Oslopakke 3 bidrar med midler til drift og småinvestering i kollektivtrafikken i Akershus.
Rammene fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikken i Akershus er økt i 2017 og 2018,
jamfør Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 2015-2018. Dersom en sammenligner med
tidligere handlingsprogram. Tabell 4 viser fylkesrådmannens forslag til disponering i
perioden 2015-2018.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 19
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 4. Disponering av Oslopakke 3-midler til drift og mindre investeringer i Akershus 2015 - 2018
Beløp i mill. 2015-kr.
2015
2016
2017
2018
Modernisering av infrastruktur
20
20
Oppgradering infrastruktur
20
Kolsåsbanen til Bekkestua
20
21
21
20
Økt frekvens Røabanen
8
7
5
5
20
Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås
38
40
39
38
T-banetiltak
66
68
65
63
Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua
10
10
10
10
Trikketiltak
Busstilbud Follo, opprettholdt og
styrket
Busstilbud Romerike, opprettholdt og
styrket
Busstilbud Akershus Vest,
opprettholdt og styrket
10
10
10
10
65
60
58
56
59
55
52
49
38
36
34
33
138
Bussdrift
162
151
144
Nesoddbåtene
20
20
20
20
Båtdrift
Tilbudsstyrking buss og båt
uspesifisert kapasitet/frekvens
Uspesifisert tilbudsstyrking buss
og båt
Pristiltak, to soners rød periodebillett
20
20
20
20
17
33
37
52
64
64
6
6
6
6
Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett
11
11
11
11
Planlegging
4
4
4
4
Ny, forenklet sone- og prisstruktur
60
60
60
60
Plan, informasjon og pris
81
81
81
81
SUM O3 AKERSHUS
359
347
373
349
Årlig ramme fra Oslopakke 3
359
378
378
378
Herav drift
339
347
353
349
Herav småinvesteringer
20
Midlertidige omdisponeringer
0
20
31
5
29
4.5 VATERLAND BUSSTERMINAL AS
Det er vedtatt et tilskudd på 15,3 mill. kr til Vaterland Bussterminal AS for 2015.
Vaterland Bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune (78,5 prosent eierandel) og
Oslo kommune (21,5 prosent eierandel). Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo
bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus Kollektiv Terminaler FKF. Det er
ingen ansatte i selskapet.
Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i
Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo
Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT),
skilles ut i regnskapet til AKT, og rapporteres til styret for Vaterland AS. Eventuelt overskudd
i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne
terminalen.
Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene og
andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tidligere tilskudd til driften ble gitt i form av husleie
20 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i
terminalavgifter.
4.6 AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT)
Det er vedtatt kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler på 27,8 mill. kr for 2015.
Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2014-tilskudd.
Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål
å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler).
Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst, Jernbaneverket og AKT
som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. Avtalen
innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene i Akershus fortsatt skal ligge hos
SVRØ, men med noe bistand fra AKT.
AKT drifter følgende terminaler og brygger/fergeleier:
AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal.
Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av drifts- og
investeringsrammer for AKT i Økonomiplanen 2015-18 kapittel 15.
4.7 SKOLESKYSS
Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående
opplæring. Elever i grunnskolen som bor mer enn 2 og 4 km fra skolen og elever i
videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, har rett til fri skoleskyss, jf.
opplæringsloven. Elever med varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse har rett til gratis
skoleskyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole.
Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Elever med funksjonsnedsettelse
og elever bosatt slik at kollektivdekning mangler, får et transporttilbud med minibusser eller
drosjer gjennom Ruters datterselskap, Konsentra AS.
Skoleskyss finansieres gjennom det generelle tilskuddet til Ruter og inntekter fra skolekort
for grunnskole og videregående skole. Ruters beregning viser at dette totalt utgjør ca. 346
mill. kr.
SKOLEBUSS/RUTEBUSS
I Akershus er det ca. 22 000 elever med rett til gratis skoleskyss. Disse fordeler seg på
henholdsvis 10 000 grunnskoleelever og 12 000 videregående skoleelever. Hovedvekten av
disse elevene fraktes med rutebusser og skolebusser. Ruters kostnader fordelte seg i 2014
med anslagsvis kr 39 mill. på rutebuss og kr 83 mill. kr på skolebuss. Det legges til grunn at
dette også vil være kostnadsbildet for 2015.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 21
HANDLINGSPROGRAM
SPESIALSKYSS
Kostnadene til spesialskyss for elever med funksjonsnedsettelse dekkes av tilskuddet til
Ruter. Transporten utføres av Konsentra, som også organiserer skoleskyss for elever uten
kollektivdekning. Elever som får skyss på medisinsk grunnlag utgjør ca. halvparten av antall
elever som får skyss med minibuss/drosje.
Konsentra utførte 1. halvår 2014 transport for 2 800 elever i grunnskoler og videregående
skoler og 310 000 turer. Det er ikke beregnet en økning av elever som på grunn av
funksjonsnedsettelse trenger spesialskyss. Totalkostnader på transport med drosje/minibuss
er for 2015 budsjettert til 176 mill. kr.
DIMENSJONERINGSPLIKTEN
Dimensjoneringsplikten pålegger fylkeskommunen å sikre skoleelever med sitteplass og
setebelter i buss. Det ordinære tilskuddet til Ruter omfatter 19,3 mill. kr for å kompensere for
ekstrakostnader i forbindelse med gjennomføring av dimensjoneringsplikten. Nivået på
kompensasjonen kan nedjusteres i løpet av 2015 dersom nye beregninger viser at
ekstrakostnadene blir lavere enn tidligere antatt.
Kompensasjon for 2015 er redusert med 2,3 mill. kr sammenlignet med kostnadsnivået for
2014. Dette gjøres som en følge av at Ruter har varslet en lavere kostnad for
dimensjoneringsplikten. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til størrelsen på
kostnaden og Ruter vil rapportere endelig forbruk mot slutten av 2014.
SKOLEBILLETTER VIDEREGÅENDE SKOLE
Fylkeskommunen kjøper skolebilletter til elever i den videregående skole til persontakst.
Kostnaden for 2015 er beregnet til om lag 99 mill. Dersom utgiftene til skoleskysskort øker
som følge av at antall elever med rett til skoleskyss blir høyere enn beregnet, vil
utgiftsøkningen måtte dekkes av fylkeskommunen.
4.8 TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP
I henhold til yrkestransportlova har fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til person- og
godstransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til
administrasjon av dette. Fra 1. januar 2015 overføres ansvaret for løyveordningen for godsog turvogner til Statens vegvesen. Det innebærer reduksjon av inntekter fra løyvegebyr på om
lag 2 mill. kr. Utbetaling av returbeløp forventes å ligge på ca. 0,6 mill. kr i 2015. Ordningen
med returgebyr er foreslått opphevet fra og med 2016. Det budsjetteres videre med 0,6 mill.
kr i kostnader knyttet til administreringen av løyver (annonsering av ledige løyver, drift av
internettløsning, utarbeidelse av analyser mm) og oppfølging av sivil transportberedskap.
Det budsjetteres med en netto merkostnad på 1,1 mill. kr som overføres fra
disposisjonsfondet i 2015. Administrasjonskostnadene forventes å bli noe lavere på sikt, og
foreslås dekket innenfor programområdet for samferdsel og transport fra og med 2016.
4.9 TRANSPORT FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
Det foreslås 48,9 mill. kr til TT-transport (transport for personer med nedsatt funksjonsevne)
i 2015, dvs. på samme reelle nivå som i 2014.
22 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Fylkeskommunen har ansvar for organisering og drift av transporttjenesten for personer med
nedsatt funksjonsevne. TT-ordningen er et tilbud om fritidsreiser for innbyggere i fylket med
nedsatt funksjonsevne, og som på grunn av dette ikke kan benytte offentlig
kollektivtransport. Per juli 2014 var det registrert 13 347 godkjente brukere i ordningen.
Antall brukere har holdt seg stabilt det siste året.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 23
HANDLINGSPROGRAM
5 INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV
Oslopakke 3 er en viktig finansieringskilde for både store kollektivtiltak og mindre
investerings- og driftstiltak i kollektivtrafikken. Driftsmidlene håndteres av Ruter, som
sørger for samordning med andre finansieringskilder i utviklingen av det kollektive
trafikktilbudet. Oslopakke 3 tar hensyn til gradvis styrking av trafikktilbudet i Akershus, ikke
minst drift på planlagte utvidelser.
Kollektivtiltak på veg står også sentralt for utviklingen av kollektivtrafikken. Disse tiltakene
beskrives i kapittel 7.8.
Tabell 5. Større kollektivtiltakene finansiert av Oslopakke 3
Tiltak (tall i mill. kr)
2015
Kolsåsbanen
56
Fornebubanen
5
Kollektivløsning Ahus*
0
Sum store kollektivtiltak
2016
61
0
5
0
5
2017
0
0
0
0
2018
0
79
0
79
* Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus
5.1 KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU
Ruter har utredet alternative løsninger for kollektivbetjening av Fornebu som et felles
oppdrag for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å
arbeide videre med en metroløsning fra Fornebu senter via Lysaker og Skøyen til Majorstuen.
Fornebubanen vil gi en samlet reisetid på 12 minutter fra Fornebu senter til Majorstuen og
erstatte dagens busslinjer som går mellom Oslo sentrum og Fornebu. Fornebubanen vil doble
kapasiteten fra 3.500 passasjerer i timen til 7.000 passasjerer i timen, og den vil bli en av de
høyest trafikkerte grenbanene med stor trafikk i begge retninger. Fornebubanen blir en 8,3
km T-banetunnel mellom Fornebu og Majorstuen med 6 stasjoner.
Banen har et foreløpig kostnadsanslag på 10 mrd. kroner +/- 25% usikkerhet, og den er ikke
fullfinansiert per i dag. Det er satt av 1,2 mrd. kr i Oslopakke 3, 0,5 mrd. kr fra opprinnelige
grunneierbidrag og det er gitt løfter om 50 % finansiering fra staten. Gjenstående
finansiering, ca. 3,3 mrd. kr, må dekkes av lokale bidrag og/eller ved tilskudd fra andre
bidragsytere. Mer nøyaktig kostnadsanslag vil foreligge etter gjennomført forprosjekt og KS2.
Planarbeidet pågår og forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) for
strekningen Fornebu senter – Lysaker er oversendt Bærum kommune til politisk behandling.
Fornebubanen skal etter planen ferdigstilles i 2022.
Det ble i regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 bevilget 25 mill. kr til planlegging av
Fornebubanen, med forutsetning om at det inngås bymiljøavtale med Oslo og Akershus.
KOLLEKTIVFELT SNARØYVEIEN
Bygging av kollektivfelt i nordgående retning langs Snarøyveien, fra Bernt Balchens vei til
Oksenøyveikrysset pågår og vil bli ferdigstilt i juni 2015. Kostnaden for prosjektet er anslått
til om lag 41 mill. kr (usikkerhet +/- 20 prosent), dvs. en kostnadsramme på 48 mill. kr. Av
bevilgede midler til kollektivbetjening Fornebu har prosjektet tidligere fått 2,5 mill. 2012-kr,
24 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
15 mill. 2013-kr og 8 mill. 2014-kr. Sluttfinansieringsbehovet i 2015 på 14,9 mill. kr dekkes av
tidligere bevilgning.
BÅTTILBUD FORNEBU
I påvente av Fornebubane etableres et båttilbud mellom Fornebu og Aker brygge for
betjening av rushtidstrafikk. Tilbudet finansieres med midler fra Belønningsordningen og vil
være i drift fra høsten 2014.
5.2 KOLSÅSBANEN
Kolsåsbanen ble åpnet i oktober 2014. I Oslopakke 3 er det satt av 56 mill. kr i 2015 til
restfinansiering av banen.
5.3 KOLLEKTIVBETJENING AHUS
På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008 ble det igangsatt utredning om en mulig Tbaneforlengelse fra Ellingsrudåsen til Ahus og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus.
Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i Fylkestingets møte 23. september (sak nr.
78/10). Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes.
I et samarbeid med Oslo kommune og Lørenskog kommune skal det utarbeides en
konseptvalgutredning (KVU) for «Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til
Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo». Oslo og Akershus er formelt oppdragsgiver
for prosjektet og Ruter har fåttoppdraget med å utarbeide KVU med tilhørende ekstern
kvalitetssikring (KS1).
KVU vil foreligge vinteren 2015 og KS1 vil bli gjennomført våren 2015. Målsettingen er at
KVU og KS1 skal behandles politisk i juni 2015.
5.4 MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK
Det er i Oslopakke 3 satt av 20 mill. kr i 2015 og 20 mill. kr i 2017 til småinvesteringer på
metrolinjene i Bærum, jf. tabell 4. under kapittel 4.4.
5.5 AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT)
Det er vedtatt 5,7 mill. kr i finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i
2015. Det vises til omtale av AKT i kapittel 15 Fylkeskommunale foretak i Økonomiplan 2015
– 2018.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 25
HANDLINGSPROGRAM
6 DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG
Sammen med økt andel av kollektivtransport for persontransport, er det å opprettholde og
øke standarden på fylkesvegnettet sentralt for å nå målet om økt fremkommelighet og
sikkerhet for alle trafikantgrupper.
Midlene på driftsbudsjettet går til drift og vedlikehold av fylkesveger. Vegvedlikehold
omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer,
f.eks. dekkelegging. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at vegene er farbare,
f.eks. brøyting og strøing. Fylkesvegnettet utgjør 1 816 km veg. I tillegg kommer gang- og
sykkelveger.
All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene er femårige og geografisk
avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f.eks. brøyting og strøing,
samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelse, vegoppmerking, bruvedlikehold, drift og
vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av
fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger, mens andre er mindre og
mer avgrenset.
I budsjettet for 2015 foreslås midlene prioritert til faste driftsutgiftene (driftskontrakter),
samt å holde vegkapitalen på uendret nivå. En betydelig andel av etterslepet på dekke er
hentet inn de siste årene og nivået på dekkebevilgningen er noe redusert sammenlignet med
tidligere. Framover bør man prioritere å redusere etterslepet på veilys, rekkverk, skilt og
bruer.
Bevilgningen til trafikksikkerhet (drift øvrig) er vedtatt økt med 6 mill. kr sammenlignet med
2014. Midlene er forutsatt benyttet til oppstart av et program for skilting av
forkjørsregulering som vil gi økt trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper.
Kapittelet gir også en prognose for innhenting av etterslep på fylkesvegene i Akershus for
perioden 2010 – 2015. Beregningen er utført av Statens vegvesen og er basert på totalt anslått
etterslep i Akershus, estimert årlig normalbehov for å opprettholde standarden per år og
bevilgningsnivå utover beregnet normalbehov per år.
6.1 RAMMER OG FØRINGER
Det er vedtatt en ramme på 441,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2015.
Rammen er fordelt med 186,4 mill. kr til vedlikehold og 254,9 mill. kr til drift. Drift omfatter
de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f.eks. brøyting og strøing.
Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av
infrastrukturinvesteringer, f.eks. dekkelegging.
Driftsrammen foreslås fordelt med 204,4 mill. kr til faste kontrakter, 34,5 mill. kr til
trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 16 mill. kr til vegoppmerking. Vedlikeholdsrammen
foreslås fordelt med 142,2 mill. kr til dekkelegging, 18,9 mill. kr til bruvedlikehold og 25,3
mill. kr til øvrig vedlikehold.
Det fremlagte driftsbudsjettet vil bidra til å opprettholde dagens standard på veiene,
innhente noe vedlikeholdsetterslep, samt dekke prisøkning utover ordinær prisstigning på
driftskontraktene tilsvarende 13 mill. kr. Det antas at prisveksten i driftskontraktene vil flate
ut mot slutten av kommende økonomiplanperiode.
26 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere
vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Rammen til innhenting av etterslep er isolert sett økt
i statsbudsjettet for 2015, men fylkeskommunen taper på øvrige endringer i
inntektssystemet.
Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses på isolert når innhentet etterslep vurderes.
Investeringsbudsjettet omfatter bl.a. et forsterkningsprogram som bidrar til å bringe
veistrekninger opp mot normert standard. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet
innebærer at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på
fylkesveiene i 2015.
6.2 INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE
KARTLEGGING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET
I februar 2013 forelå en etterslepskartlegging for alle landets fylker (Hva vil det koste å fjerne
forfallet på fylkesvegnettet? Resultat av kartlegging. Statens Vegvesen rapport nr. 183).
Tallene i rapporten er angitt med gjeldende regler for merverdiavgift (25 prosent) innført fra
1. januar 2013 (bruttotall). Det oppdaterte grunnlaget viser et anslått samlet behov på ca. 1,2
mrd. 2012-kr (brutto). Forfallskartleggingen vil oppdateres av Statens vegvesen i pågående
arbeidet med rutevise utredninger som er et grunnlag for transportetatenes innspill til
Nasjonal transportplan 2018-2027.
I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for
etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov til innhenting av
vedlikeholdsetterslep og til oppgradering. Forfallsrapportene har imidlertid lagt inn som
premiss at det er mulig å skille mellom etterslep og vedlikehold. Kartleggingen har anslått
etterslep pga. utilstrekkelig vedlikehold samt tilhørende nødvendige oppgraderinger.
Kartleggingen omfatter ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard
(kurvatur, stigning, vegbredde etc.), bedret trafikkavvikling, sikkerhet og miljø.
Det er også vanskelig å skille klart mellom innhenting av vedlikeholdsetterslep over drifts- og
vedlikeholdsbudsjettet og investeringer som bidrar til innhenting av vedlikeholdsetterslep.
For eksempel vil tiltak i forsterkningsprogrammet bidra til å innhente det som er definert
som vedlikeholdsetterslep.
Figur 3 illustrerer tilstandsutviklingen, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og
standard, ordinært vedlikehold og etterslep.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 27
HANDLINGSPROGRAM
Figur 3. Tilstandsutvikling veg
Oppjustert til 2015-kr (prisvekst 3,0 prosent de siste årene) er beregnet vedlikeholdsetterslep
ca. 1,3 mrd. kr brutto og 1,1 mrd. kr netto. Det er betydelig men varierende usikkerhet knyttet
til kostnadsoverslagene for de ulike vegobjektene. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til
kostnader for de mest omfattende oppgraderingstiltakene (særlig tunneler). Tabellen
nedenfor viser estimert behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype.
Tabell 6. Beregnet behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype per 31.12.2012 (2012-kr og 2015kr).
Beregnet etterslep
Drenering
Dekkefornyelse inkl. grusveger
Forsterkning (investering)*
Vegutstyr (inkl. tunnel)
Bru
SUM
2012
110
210
210
480
190
1 200
HP 2015-2018
2015 (bto)
2015 (nto)
121
96
230
184
230
191
524
419
208
166
1 312
1 057
Basert på årsresultatet 2013 er det lagt til grunn 20 pst. mva. på forsterkning, ellers 25 pst. mva.
Det er registrert behov for tiltak i alle tunneler. De største tiltakene er knyttet til diverse
utskifting av utstyr, noe som omfatter alle tunnelene og utgjør ca. 84 pst. av det totale
behovet. For å oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften er det registrert behov for mindre tiltak i
to tunneler, Blåkollen tunnel på fv. 159 og Bekkestuatunnelen på fv. 160.
For drens- og avløpsanlegg gjelder den aller største delen av etterslepet manglende
vedlikehold eller utskifting av stikkrenner, rør og kummer. Resterende behov er knyttet til
grøfter.
Det vurderes ikke som aktuelt å forsterke grusveger i Akershus uten samtidig å legge
fastdekke. Det er imidlertid gjennomført en overordnet vurdering av forsterkningsbehov som
er nødvendig for å kunne legge fast dekke på disse vegene. Behovet beløper seg til ca. 100
28 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
mill. kr, og er vurdert å være en ren investering for å gi de aktuelle vegene en helt ny
standard. Disse kostnadene er derfor ikke medregnet i etterslepsbehovet for Akershus.
I Akershus er det flere gamle bruer med så lav standard at hel eller delvis utskifting er
påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. En del av
oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene. For bruer der total
rehabilitering er nødvendig vil dette innebære omfattende prosjekter som må finansieres
over investeringsbudsjettet. Kostnadene til utskifting av Frogner bru på fv. 260 (om lag 41
mill. kr +/-40 pst) utgjør et stort enkeltbidrag av totalbehovet.
BEREGNET ENDRINGER I ETTERSLEPET 2010-2015
Forfallsrapporten utarbeidet i 2012 gir det beste anslaget for hvor stort
vedlikeholdsetterslepet er på vegnettet i Akershus. Tallene i etterslepskartleggingen legges til
grunn for beregning av innhentet etterslep i perioden 2010-2013 og forventet reduksjon i
årene 2014 – 15. Statens vegvesen Region øst har beregnet endringer i etterslepet med
utgangspunkt i et estimert årlig normalbehov per vegobjekt og faktisk bevilgningsnivå
(driftsbudsjettet og aktuelle investeringsposter). Med den gråsonen som er mellom ordinært
vedlikehold og innhenting av vedlikeholdsetterslep vil en slik beregning nødvendigvis være
av teoretisk art. Det er anslått at etterslepet på fylkesveiene i Akershus er redusert med om
lag 19 prosent i perioden 2010 – 2015.
STRATEGI OG PLANER FOR VIDERE INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET
Etterslepet på dekkestandard har hittil vært prioritert, både fordi det gir trafikantene raske
forbedringer og fordi asfaltlegging ikke krever lang planlegging.
Bruvedlikeholdet bør ligge jevnt fordelt gjennom hele 15-årsperioden, fordi et etterslep på
bruene vil være mer kritisk enn et etterslep på resten av vegnettet. Mindre tiltak er hittil
gjennomført løpende innenfor gjeldende bevilgninger og det gjennomføres mer omfattende
tiltak på Rånåsfoss bru som blir ferdigstilt i 2015.
Tunnel og drenering er også etterslepselementer som bør ha en jevn fordeling over perioden.
Når de ulike fylkesvegtunnelene skal få sin oppgradering må dette planlegges sammen med
tilsvarende oppgradering av riksvegtunnelene både i Oslo og Akershus, slik at de trafikale
konsekvensene blir minst mulig.
Utbedring av etterslepet for vegutstyr (rekkverk, skilter, belysning, rasteplasser m.m.) er
elementer som må få en opptrapping mot slutten av 15-årsperioden. På dette området ble det
satt av noe midler til tiltak i 2014 og foreslås en ytterligere opptrapping i 2015 for å redusere
denne typen etterslep.
6.3 VEDTATT BUDSJETT
Det ble vedtatt en netto ramme på 441,3 mill. kr til drift og vedlikehold i 2015. Dette er en
reell økning av rammen sammenlignet med 2014.
Foreslått bevilgning vil være tilstrekkelig til å opprettholde vegkapitalen på samme nivå som
2014, samt innhente noe vedlikeholdsetterslep. Deler av rammen må brukes til å dekke
kostnadsøkninger knyttet til nye driftskontrakter.
Det foreslås 186,4 mill. kr til vedlikehold av fylkesveger i 2015. Dette omfatter 142,2 mill. kr
til dekkelegging, 18,9 mill. kr til bruvedlikehold og 25,3 mill. kr til øvrig vedlikehold.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 29
HANDLINGSPROGRAM
Det er vedtatt en ramme på 254,9 mill. kr til drift av fylkesveger i 2015. Dette omfatter 204,4
mill. kr til drift faste kontrakter (inkl. veglys, elektrokontrakter tunnel og strøm), 34,5 mill. kr
til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 16 mill. kr til vegoppmerking.
Tabell 7. Drifts- og vedlikeholdstiltak vedtatt budsjett 2015 (mill. kr)
Ve d tatt b ud sje tt fo r d rift o g inve ste ring 2015. Fo rd e ling me llo m ansvar
Revidert
Revidert
budsjett 2014 budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2015
Ansvar/programområde
(nto dr. utg)
(bto dr. utg) (mva)
(bto dr. utg) (nto dr. utg)
741106 Dekkelegging
189 511
152 602
177 781
35 556
142 225
741107 Bruvedlikehold
18 000
14 400
23 625
4 725
18 900
741108 Vedlikehold øvrig
23 500
18 800
31 625
6 325
25 300
741 Fylkesveger vedlikehold
231 011
185 802
233 031
46 606
186 425
742113 Drift faste kontrakter, strøm mv.
232 500
186 000
255 500
51 100
204 400
742114 Trafikksikkerhetstiltak (drift øvrig)
35 000
28 000
43 125
8 625
34 500
742115 Vegoppmerking
22 000
17 600
20 000
4 000
16 000
742 Fylkesveger drift
289 500
231 600
318 625
63 725
254 900
Sum drift og vedlikehold fylkesveg
520 511
417 402
551 656
110 331
441 325
Større reinvesteringer bl.a. knyttet til bruer, vegutstyr og tunneler, finansieres over
investeringsbudsjettet. De største tunnelkostnadene er knyttet til utskifting av teknisk utstyr
som har nådd eller vil nå forutsatt levealder innen få år. Utsettes disse arbeidene vil det
påløpe økte driftskostnader og redusert sikkerhetsnivå i tunnelene.
DEKKELEGGING OG FORSTERKNING
Det er foreslått 142,2 mill. kr i 2015 til dekkefornyelse.
Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. I mange tilfeller må mer
omfattende vegutbedring til for å få bredde nok til forsterket vegfundament. Aktuelle tiltak vil
variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, til
gjennomgående vegutbedring. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet
og sikkerhet, og bedre dekkelevetid.
Systematisk forsterkning ved dekkefornyelse vil gi bedre økonomi i dekkevedlikeholdet. Ved
å gjøre nødvendig forsterkning av vegfundamentet i forbindelse med dekkefornyelser vil man
raskest greie å lukke etterslepet på dekketilstanden. Vi vil dermed kunne få et treffsikkert
tiltak for økning av dekkelevetidene og et betydelig bidrag til å holde kostnadene for
dekkevedlikeholdet nede. Forsterkning kan utføres som en del av dekkearbeidet, eller som en
særskilt vegutbedring. Fra 2012 ble det etablert en egen post til et forsterkningsprogram på
investeringsbudsjettet. Der forsterkning er avhengig av vegutbedring (omlegging av kurvatur
o.l.) finansieres tiltak i hovedsak over investeringsbudsjettet, primært
forsterkningsprogrammet på programområdet mindre utbedringer.
FASTE KONTRAKTER
Driftskontraktene og noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og
fylkesveger. De faste kontraktene omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver og
mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. Kontraktene omfatter også inspeksjon og
registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell
trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og
håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av vegnettet.
Tabellen under gir en oversikt over de faste kontraktene.
30 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 8. Faste kontrakter drift
Kontraktsnavn/område
0201 Asker og Bærum
(Driftskontrakt)
0202 Romerike Vest
(Driftskontrakt)
Entreprenør
Varighet
Fra
Til og med
Mesta AS
01.09.2013
31.08.2018
Veidekke Industri AS
01.09.2013
31.08.2019
01.09.2010
31.08.2015
Veidekke Industri AS
01.09.2012
31.08.2017
Peab NUF
01.09.2011
31.08.2016
Otera
01.09.2009
31.08.2014
men forlenget
på opsjon
t.o.m.
31.08.2015
Otera Infra AS
01.09.2014
01.09.2019
OneCo Samferdsel AS
01.09.2013
31.08.2018
Signalanlegg
Swarco Norge AS
01.09.2013
31.08.2017
Strøm
Bergen energi
0203 Follo (Driftskontrakt) Mesta AS
0204 Romerike Øst
(Driftskontrakt)
0205 Romerike Midt
(Driftskontrakt)
Drift- og
vedlikeholdskontrakt
elektriske anlegg. Veglys
for hele Akershus (arbeid
med ny kontrakt pågår)
Drift- og
vedlikeholdskontrakt
elektriske anlegg. Tunnel
og trafikkteknisk
installasjoner for Romerike
og Follo.
Drift- og
vedlikeholdskontrakt
elektriske anlegg. Tunnel
og trafikkteknisk
installasjoner for Asker og
Bærum
Fylkestinget vedtok i juni 2013 at tiltak 8,10 og 15 i Saltsmart skulle forhandles inn i gamle
kontrakter (FT sak 51/13):
- 8. Maksimal hastighet 40 km/t for brøyting på Strategi bar veg (DkA og DkB)
- 10. Krav til bruk av slapseelement på veger med Strategi bar veg (DkA og DkB)
- 15. Krav til kompetanse for utførere.
Tiltakene ble innarbeidet i alle driftskontrakter i Akershus fra vintersesongen 2014/15
innenfor gjeldende rammer. Det arrangeres for øvrig kurs for alle som arbeider med
vinterdrift i kontraktene med fokus på så lav saltbruk som mulig. I opplæringen vektlegges
mekanisk fjerning av snø og strøing med optimale saltmengder. I tillegg omfatter
opplæringen en egen del om ”Trafikksikkerhet og vinterdrift”.
Tabellen nedenfor viser anslått kostnadsutvikling for driftskontraktene de kommende årene i
løpende kr, basert på forventet prisstigning og kjennskap til markedet og kontraktene.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 31
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 9. Anslått kostnadsutvikling for driftskontrakter, i mill. 2015-kroner
Driftskontrakter (bto)
Veglys, tunnel, strøm (bto)
Sum brutto
Sum netto
2015
204
52
255
204
2016
214
59
273
218
2017
222
62
284
227
2018
222
62
284
227
Endringer i behovet til driftskontraktene gir isolert sett behov for en økning i rammene til
drift og vedlikehold på 13 mill. kr i 2015. Følgende forhold forklarer kostnadsendringer fra
2014-2015:
a) Ny elektrokontrakt for tunneler Romerike og Follo fra 1.9.2014 fører til
kostnadsøkning i 2015.
b) Ny veglyskontrakt har oppstart 1.9.2015, dette gir en kostnadsøkning i 2015.
c) Kostnadene til veglys er oppjustert i eksisterende kontrakt. Veglysentreprenøren har
gjennomført registrering av veglys og har avdekket et stort avvik i forhold til mengden
lampepunkt beskrevet i kontrakten. Dette gir en kostnadsøkning fra og med 2014.
Statens vegvesen har på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å vurdere om kostnadene til
driftskontraktene vil øke fra 2017 – 2018. Mye tyder på at prisnivået i kontraktene vil
stabilisere seg mot slutten av kommende ØP-periode.
PRINSIPPER FOR DRIFTSANSVAR GANG- OG SYKKELVEG
Fylkestinget behandlet i mai 2012 sak om utvidet overtakelse av gang- og sykkelveger langs
det som var fylkesveger før 2010 (FT 86/12). Dagens ordning med delt ansvar er komplisert
og vanskelig å forholde seg til for beboere og trafikanter som ikke vet hvor de skal rette klager
og forespørsler. Det er også komplisert for entreprenører og utbyggere som må forholde seg
til to eiere f.eks. når de skal krysse fylkesveg med ledninger eller søke om andre inngrep.
Fylkestinget sa i 2012 nei til å overta driftsansvaret for eksisterende gang-/sykkelveger langs
det gamle fylkesvegnettet siden fylkeskommunen ikke vil bli kompensert økonomisk ved
overtakelse av ansvaret.
Langs det som var fylkesveg før 2010 har kommunene ansvaret for drift og vedlikehold av
gang-/sykkelveger, mens fylkeskommunen har ansvaret for gang-/sykkelveger langs tidligere
riksveg som ble fylkesveg fra 2010. Fortau regnes som en del av vegen og ansvaret for
grunnerverv, drift og vedlikehold er som for kjørebanen.
Grunnervervkostnadene for nye gang- og sykkelveger langs nye fylkesveger (tidligere
riksveger) dekkes over investeringsbudsjettet for prosjektene. Dette er også gjeldende
prinsipp fra og med 2013 for nye gang- og sykkelveger langs de gamle fylkesvegene, jf. FT
86/12.
I saksgrunnlaget fra 2012 ble det imidlertid ikke problematisert eller konkludert med, om
fylkeskommunen har driftsansvaret når den bygger nye gang-/sykkelveger langs det som var
fylkesveg før 2010. Dette kom følgelig heller ikke klart fram i brev fra Statens vegvesen til
kommunene i Akershus av 12. desember 2012 om gjeldende ansvarsdeling.
32 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
I tilsvarende sak om ansvarsdeling for veglys ble det fattet eksplisitt vedtak om at
fylkeskommunen har driftsansvaret for nye anlegg langs gammel fylkesveg. På generelt
grunnlag er det vanskelig å se at driftsansvaret for nye veglysanlegg og gang-/sykkelanlegg
langs de gamle fylkesvegene skal følge ulike prinsipp. Fylkeskommunen har som omtalt
ansvaret for grunnervervet og blir således eier av grunnen langs både «gamle» og «nye»
fylkesveger. Det er åpnet om lag 12 km ny gang-/sykkelveg i perioden 2012 t.o.m. 2014.
Den ofte dårligere standarden på gang- og sykkelveger som kommunene har ansvar for gir
kvalitetssprang, og er lite forenlig med uttalt satsing på å få flere til å gå og sykle. Det kan
også bety dårligere trafikksikkerhet da flere syklister velger å bruke kjørevegen fremfor gang/sykkelvegen på grunn av ujevne og oppsprukne dekker. Det er blitt flere vintersyklister, og
disse bruker også kjørevegen når gang/sykkelvegene blir sent brøytet. For driftssiden er det
hensiktsmessig at samme entreprenør har ansvaret for kjørevegen og gang-/sykkelvegen,
særlig i kryssområder mht. snøopplag. I tillegg vil en unngå at gående og syklende bruker
kjørevegen fremfor gang-/sykkelvegen ved sen brøyting av denne, eventuelt i perioder velger
bil fremfor å gå eller sykle.
Fylkestinget bes på denne bakgrunn gjøre prinsipielt vedtak om at fylkeskommunen har
driftsansvaret for alle nye gang-/sykkelveganlegg som fylkeskommunen eller staten
finansierer langs dagens fylkesvegnett. Det vises i denne sammenheng også til at det var en
forutsetning for forvaltningsreformen at kommunene ikke skulle påføres økte utgifter.
BRUVEDLIKEHOLD
Det foreslås 18,9 mill. kr til bruvedlikehold i 2015. Dette er vedlikeholdsoppgaver som ikke
inngår i driftskontraktene, men utlyses i egne kontrakter. Behovet på denne posten er noe
lavere enn i 2013. Dette skyldes at mange mindre tiltak er gjennomført og at større
vedlikeholdsprosjekter står for tur. For flere gamle bruer er standarden så lav at hel eller
delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til
tungtransporten. En del av oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene.
Dette innebærer at nye og mer omfattende prosjekter må defineres som egne prosjekter på
investeringsbudsjettet.
Det er i 2014 gjennomført tiltak på Ekornrud bru i Oppegård, brua Tangen 2 i Enebakk,
Langbruslora i Aurskog Høland, Brandstad bru i Ski, kulvert ved Sørumsand skole i Sørum,
og Risa bru i Ullensaker. I tillegg diverse ad-hoc-tiltak. Det var også planlagt tiltak på Tømte
bru i 2014, men tiltak her må inntil videre utsettes siden det ikke er gitt tillatelse fra berørt
privatperson til å rive en kulvert.
Tiltak på bruene Kvisla, Ramsås, Meldvold og Rånåsfoss er under prosjektering.
VEDLIKEHOLD ØVRIG
Midler til øvrig vedlikehold går til mindre vedlikeholdsoppgaver gjennom året (bl.a.
utskifting av stikkrenner, mindre utbedringer og andre strakstiltak i forbindelse med ras,
flom o.l.). Det foreslås en bevilgning i 2015 på 25,3 mill. kr. Midlene til tiltak vil bidra til å
redusere etterslepet på vegkropp og vegutstyr.
Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytingen av vegkropp og
vegdekke og for tilstandsutviklingen på vegdekket. Drenstiltak vurderes som lønnsomme og
har et stort nyttekostnadsforhold der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt. Den
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 33
HANDLINGSPROGRAM
største delen av etterslepet her gjelder vedlikehold/utskifting av stikkrenner. Utbedringer ses
i sammenheng med driftskontraktene.
Vegutstyr er blant annet murer, rekkverk, kantstein, skilt, leskur, støyskjermer, veglysanlegg,
signalanlegg og rasteplasser, rensk og ettersikring av fjellskjæringer, samt drift og
vedlikehold av grøntanlegg. Det har oppstått etterslep som følge av slitasje, skader, aldring
o.a. Det største behovet er knyttet til oppretting og utskifting av vegbelysning. Utbedringer
ivaretas dels gjennom tilleggsoppdrag til driftskontrakten for veglys.
VEGOPPMERKING
Det foreslås 16 mill. kr i 2015 til vegoppmerking.
TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK (DRIFT ØVRIG)
Bevilgningen til Trafikksikkerhetstiltak (Drift øvrig) foreslås styrket med 6 mill. kr i 2015,
dette gir en bevilgning på totalt 34,5 mill. kr i 2015. Veksten vil bl.a. gå til oppstart av et
program for skilting av forkjørsrett som totalt er anslått til å koste om lag 7 mill. kr.
Kostnadene omfatter i hovedsak utgifter til skilt, vegoppmerking, opparbeidelse av sikt og ev.
utbedring av vegkryss.
En kartlegging av behov for forkjørsregulering av veger og gjennomføring med sikte på
likeartet praksis over hele landet, er tiltak nr. 47 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på
veg 2014 – 2017 (s. 197). Kartleggingen som er utført av Statens vegvesen viser at
forkjørsregulering gjennomgående har ført til en reduksjon i antall ulykker og antall skadde
personer. Etter skilting av forkjørsregulering har det vært en reduksjon av kryssulykker
generelt og fotgjenger-/sykkelulykker særskilt. Funnene ser ut til å bekrefte at bilførere i
større grad retter sin oppmerksomhet mot trafikken og kryssende fotgjengere på
forkjørsvegen, i stedet for biltrafikk fra høyre.
Nedenfor gis en omtale av øvrige tiltak som gjennomføres med midler fra denne
bevilgningen.
Trafikktekniske tiltak - signalanlegg, skilting og sikring
Posten omfatter planlegging av nye signalanlegg og drift av signalanlegg, oppsetting av nye
skilt, skiltfornying, utbedring av trafikkfeller og sikring av gangfelt.
Holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid
Denne posten omfatter trafikksikkerhetstiltak overfor trafikantene som
trafikksikkerhetskampanjer og opplæring. Tiltak for holdningsskapende
trafikksikkerhetsarbeid er beskrevet i «Handlingsplan for trafikksikkerhet 2011-2014».
Bevilgningen omfatter midler til trafikksikkerhetskampanjer, ulike tiltak for ungdom 15-24 år
og voksne, samt kommunalt trafikksikkerhetsarbeid.
Det foreslås høy aktivitet rettet mot ungdomsgruppen som er overrepresentert i
trafikkulykkene. Dette er en gruppe der det er stort potensial for å redusere antall drepte og
hardt skadde. Det er også behov for økt satsing på opplæring for de over 65 år.
Målet er en fortsatt nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken, og at flere skal gå og
sykle. Økningen i antall gående og syklende bør skje uten økning i antall ulykker med myke
trafikanter.
34 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tiltak:
-
-
-
-
-
1. klasse – grunnskolen: Alle førsteklasser i Akershus får refleksvest og refleksdyr til
skolesekken. Rundt skolestart har Statens vegvesen i samarbeid med politiet stor
kontrollvirksomhet i områder rundt skolene.
Gå til skolen – tryggere skolevei: Målet for ordningen «Gå til skolen – tryggere
skolevei» er økt trafikksikkerhet for elevene samt og bidra til at flere elever går til og
fra skolen, herunder aktivitetsskolen. Den nye ordningen «Gå til skole – Tryggere
skolevei» gir skoler støtte til å gjennomføre tiltak og arrangere konkurranse for å få
flere til å gå til og fra skolen. Når flere går til skolen oppnås også både en helsegevinst
og en miljøgevinst. Alle skolene i Akershus inviteres til å søke midler fra ordningen
som er rettet mot elever på 1.-4. trinn.
Si ifra!: Kampanjen retter seg mot ungdom, videregående skole elever i 2.klasse.
Kampanjeperioden strekker seg fra januar til april. Målet er at alle 34 videregående
skoler i fylket skal delta. I kampanjeperioden blir det gjennomført flere kontroller
langs vegen med fokus rettet mot de unge bilistene og deres passasjerer.
Russ: Alt arbeid rettet mot russen er et samarbeid mellom administrasjonen i
fylkeskommunen, Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk, og det gjennomføres
samarbeidsmøter med alle aktører to ganger i året. Russestyrene og skolens
administrasjon inviteres til seminar hver høst. Seminaret er et bidrag til russestyrenes
arbeid med å legge til rette for en positiv russefeiring som ikke vil gå på bekostning av
helse, skolearbeid, medelever, foresatte og nærmiljø. Målet med seminaret er å gi
deltakerne et grunnlag for å jobbe for en trafikksikker russetid. Russpåvei.no er en
nettside med informasjon til russen om russebil/-buss. Siden ble åpnet våren 2013.
Refleksdag: Hver høst arrangeres den nasjonale refleksdagen som markeres mange
steder i Akershus.
Ny handlingsplan for trafikksikkerhet 2015-2018
FTU (Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i Akershus) er ansvarlig for utarbeidelse og
oppfølging av fylkeskommunens handlingsplan for trafikksikkerhet. I Vegtrafikklovens §
40 a heter det at: «Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å
fremme trafikksikkerheten i fylket.»
Forslag til ny handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 – 2018 er utarbeidet av
en arbeidsgruppe bestående av Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Akershus
fylkeskommune, og skal behandles politisk høsten 2014. Planen vil gjelde fra årsskiftet
2014/2015. Handlingsplanen er forankret i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på
veg 2014 – 2017 og målet i Samferdselsplan 2012 – 2015 om økt framkommelighet og
sikkerhet for alle trafikantgrupper. Nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme
ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren, ligger til grunn for
trafikksikkerhetsarbeidet. Planforslaget legger vekt på de trafikantrettede tiltakene og har
en tiltaksplan som skal revideres hvert år.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 35
HANDLINGSPROGRAM
7 INVESTERINGSPROSJEKTER VEG
Dette kapitlet omfatter forslag til prioritering av prosjekter på fylkesvegnettet. Prosjektene er
delt inn i ulike programområder: Strekningsvise prosjekter, mindre utbedringer, gang- og
sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtiltak og planlegging.
Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som har fått bevilgning
til oppstart av byggeplan eller bygging i 2014 eller tidligere. Under overskriften «Nye
prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller
senere. Prosjekter der kommunene eller andre forskotterer investeringen er omtalt under
overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering».
7.1 ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER
Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt i rammene fylkestinget vedtok i juni
(FT-sak 13/14). Ved prioriteringer på de ulike programområdene er det lagt vekt på mål og
strategier vedtatt som del av Samferdselsplan for Akershus 2012 – 2015 generelt og signaler
om å prioritere gang- og sykkelvegprosjekter langs skoleveg, framkommelighet for
kollektivtrafikk og knutepunktsutvikling særskilt.
Tabellen nedenfor viser vedtatt handlingsprogram for investeringer for perioden 2015 – 18
samlet, dvs. både bompenger og fylkeskommunale midler, fordelt på programområdene.
Fylkestinget vedtok ved budsjettbehandlingen å bevilge midler til en rekke mindre tiltak som
er saldert mot forserte utbetalinger av refusjoner til kommuner eller andre utbyggere.
Bevilgningsrammen til lokale vegtiltak er derfor totalt sett redusert med 24,7 mill. kr for å
finansiere tiltak vedtatt på andre ansvarsområder (FT-sak 112/14). Endringer i
prosjektbevilgninger sammenlignet med fylkesrådmannens forslag fremgår med røde tall i
programområdetabellene nedenfor.
Det foreslås et investeringsnivå til lokale veitiltak på totalt om lag 2,4 mrd. kr i perioden
2015-2018.
Tabell 10. Investeringer vedtatt handlingsprogram 2015-2018. Totalsummer.
Fordeling ØP og Samferdselsplan 2015-18, investeringer
Samferdselsplan 2015-2018
Tiltakstype
Strekningsvise tiltak
Programområder
Mindre utbedringer
Gang- og sykkelveger
Trafikksikkerhet
Miljø- og service
Kollektiv
Planlegging
Sum disponert
Ramme
Overføres fra 2015 til 2016
Ramme håndtering usikkerhet
(ikke disponert)
Sum ramme investering Fylkesveg
2015
SUM
2016
SUM
2017
SUM
2018
SUM
2015 2018
SUM
Binding
etter 2018
SUM
528,2
113,5
56,6
45,0
81,7
51,8
235,1
493,3
73,0
218,3
61,0
13,0
128,0
581,3
98,5
275,3
48,6
41,9
117,0
383,9
90,8
156,6
44,5
7,0
85,0
410,9
68,0
107,9
58,0
20,0
157,0
1869,4
330,3
758,1
212,1
81,9
487,0
42,5
42,5
42,5
42,5
170,0
0,0
592,4
668,8
508,1
505,2
2274,5
641,7
517,1
517,1
2355,3
692,4
628,7
-100,0
100,0
0,0
59,9
9,0
11,9
80,8
592,4
728,7
517,1
517,1
2355,3
36 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
0,0
81,0
32,5
0,0
0,0
HANDLINGSPROGRAM
I forslaget er det lagt vekt på å gjennomføre og sluttføre prosjekter omtalt i
handlingsprogrammet for 2014 – 2017. Dette er prosjekter som er under bygging eller hvor
planprosessen er kommet langt.
Prognosen for mindreforbruk på fylkesveginvesteringer ved utgangen av 2014 er per august
2014 på om lag 180 mill. kr (fylkeskommunale midler og bompenger). Investeringsetterslepet
er dermed vesentlig forbedret sammenlignet med 2013 da mindreforbruket var om lag 300
mill. kr. Dette skyldes bl.a. at flere større investeringsprosjekter har gått fra byggeplanfase til
bygging i 2014. Forventet mindreforbruk i 2014 skyldes primært at det har tatt lenger tid enn
forventet å utarbeide byggeplaner og å gjennomføre grunnerverv for noen prosjekter, samt at
det fortsatt ikke har vært kapasitet/avklarte planer til å gjennomføre mindre tiltak forutsatt
finansiert gjennom sekkeposter.
Den økte bevilgningen til gang- og sykkelvegprosjekter som ble vedtatt i forbindelse med
økonomiplanen for 2013-2016 har gitt handlingsrom til å forsere og ta inn nye prosjekter i
perioden 2013-2016. Mange prosjekter ble innarbeidet i HP 2014-2017. På bakgrunn av høyt
mindreforbruk i 2013 bl.a. som følge av forsinkede prosjekter, ble 185 mill. kr av den
fylkeskommunale rammen flyttet fra 2014 til 2015 i HP 2014-2017. Dette beløpet inkluderte
50 mill. kr av ekstrabevilgningen til gang- og sykkelveger. På grunn av overføringene fra
tidligere år, er bevilgningsrammen for 2015 svært høy. Med bakgrunn i foreliggende planer
og gjennomføringskapasitet i Statens vegvesen, er det ikke mulig å disponere hele denne
rammen til nye prosjekter i 2015. Fylkesrådmannen foreslo derfor å bruke noe av rammen i
2015 til å direktefinansiere pågående prosjekter med vedtatt forskottering for å redusere
økonomiske bindinger fram mot 2020. 100 mill. kr av rammen i 2015 ble vedtatt overført til
2016 av fylkestinget.
Rammen for investeringstiltakene er prisjustert til 2015-kroner. Unntak er rammen til
refusjoner. Det ble vedtatt å utbetale om lag 50 mill. kr i refusjoner til kommunene i 2015.
Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer for perioden 2015 – 18 fordelt på
programområdene og andel finansiering av bompenger og fylkeskommunale midler.
Tabell 11. Lokale vegtiltak 2015-2018 - fordeling fylkeskommunale midler og bompenger.
Fordeling ØP og Samferdselsplan 2015-18, investeringer
Alle tall i 2015-kroner
Samferdselsplan 2015-2018
Tiltakstype
AFK
Strekningsvise tiltak
Programområder
Mindre utbedringer
Gang- og sykkelveger
Trafikksikkerhet
Miljø- og service
Kollektiv
Ramme
Overføres fra 2015 til 2016
Ramme håndtering usikkerhet
(ikke disponert)
Sum ramme investering Fylkesveg
SUM
AFK
2016
BOM
SUM
AFK
2017
BOM
SUM
AFK
2018
BOM
SUM
Sum 2015 - 2018
AFK
BOM
SUM
32,5
56,6
5,0
40,0
45,0
77,7
4,0
81,7
21,8
30,0
51,8
128,6
106,5
388,3
73,0
176,2
61,0
13,0
65,1
105,0
0,0
42,1
0,0
0,0
62,9
493,3
73,0
218,3
61,0
13,0
128,0
384,8
98,5
159,8
48,6
41,9
36,0
196,5
0,0
115,5
0,0
0,0
81,0
581,3
98,5
275,3
48,6
41,9
117,0
151,4
90,8
9,1
44,5
7,0
0,0
232,5
0,0
147,5
0,0
0,0
85,0
383,9
90,8
156,6
44,5
7,0
85,0
204,4
68,0
31,4
58,0
20,0
27,0
206,5
0,0
76,5
0,0
0,0
130,0
410,9
68,0
107,9
58,0
20,0
157,0
1128,9
330,3
376,5
212,1
81,9
128,1
740,5
0,0
381,6
0,0
0,0
358,9
42,5
42,5
42,5
42,5
42,5
42,5
42,5
42,5
0,0
170,0
412,4
180,0
592,4
389,8
279,0
668,8
229,1
279,0
508,1
226,2
279,0
512,4
180,0
279,0
628,7
238,1
279,0
517,1
238,1
279,0
Planlegging
Sum disponert
2015
BOM
24,1
-100,0
692,4
349,7
-100,0
100,0
Binding etter 2018
AFK
BOM
SUM
393,2 135,0
1869,4 113,5
0,0
235,1
528,2
113,5
330,3
758,1
212,1
81,9
487,0
0,0
81,0
32,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
81,0
32,5
0,0
0,0
170,0
0,0
0,0
0,0
505,2 1257,5 1017,0
2274,5 506,7 135,0
641,7
517,1 1338,3 1017,0
2355,3
100,0
0,0
0,0
0,0
59,9
0,0
59,9
9,0
0,0
9,0
11,9
0,0
412,4
180,0
592,4
449,7
279,0
728,7
238,1
279,0
517,1
238,1
279,0
11,9
80,8
0,0
80,8
517,1 1338,3 1017,0
2355,3
Prosjektenes forventede kostnad legges inn i handlingsprogrammet. Dette er anslag beheftet
med usikkerhet. For å håndtere usikkerheten i kostnadsanslagene, foreslås det at deler av
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 37
HANDLINGSPROGRAM
den økonomiske rammen ikke disponeres i perioden 2016-2018 (udisponert ramme). En
udisponert ramme vil gi handlingsrom til effektiv gjennomføring av prosjekter. Se nærmere
omtale under avsnittet «Håndtering av usikkerhet for effektiv gjennomføring av
prosjekter».
Det foreslås et totalt investeringsnivå til lokale vegtiltak over programområdene for perioden
2015-18 på i underkant av 2,4 mrd. kr. Av dette er 1363 mill. kr fylkeskommunale midler og
1017,0 mill. kr bompenger fra Oslopakke 3.
Bompengeandelen er i samsvar med forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 2015-2018.
Forslaget ble behandlet og godkjent av fylkestinget og av Bystyret i Oslo i juni 2014. Forslaget
skal behandles av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
VEDTATTE FORSKOTTERINGER
Tabellen under oppsummerer forskotteringene Akershus fylkeskommune har innvilget og
ikke refundert. I 2014 er det vedtatt én ny forskotteringssak som gjelder holdeplasser og
kryssutbedring i tilknytning til Campus Ås (Meierikrysset). Det framgår i tabellen hvilke
prosjekter som får utbetalt refusjoner i 2015.
Beløpene i tabellen viser faktisk vedtatt forskotteringsbeløp, det kan derfor være mindre
avvik mellom denne tabellen og investeringstabellene . Størrelsen på refusjonen til
kommunen må fastsettes når prosjektet er bygget og prosjektets faktiske kostnad er kjent.
Om fylkeskommunen skal utbetale refusjon til kommunene ekskl. eller inkl. mva., vil også
variere fra prosjekt til prosjekt. Dersom kommunen mottar mva-kompensasjon i tilfeller der
kommunen er byggherre, vil fylkeskommunen refundere kommunens netto kostnader. I
øvrige tilfeller refunderes også normalt nettobeløpet dvs. det som er innbetalt av kommunen
som forskottering. Der det er betalt inn beløp med mva. som forskottering (dvs, uten
fratrekk for mva-kompensasjon), er det dette bruttobeløpet som refunderes.
Fylkestinget bør være forsiktig med å binde fremtidige utgifter ved å vedta nye
forskotteringsprosjekter før den nye areal- og transportplanen for Oslo og Akershus og
Samferdselsplan for Akershus 2016 – 2025 er ferdigstilt. I tillegg er det viktig å se
prioritering av større prosjekter i sammenheng. Det er ikke rom for å gjennomføre enkelte av
de store prosjektene innenfor gjeldende rammer uten at andre former for finansiering
vurderes. Alternative finansieringskilder er bompenger, delt finansiering med kommunene
og grunneierbidrag.
38 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 12. Oversikt over forskudd og refusjoner (mill. løpende kr).
Oversikt over forskudd og refusjoner
F y l k e s v e g e r i A k e rs hus
Godkjent
for skotter ingsbeløp
For skutter t av
Fv. nr .
Hurdal kommune
Fv 181
GSV Torget - Bundli (tilskudd)
Ullensaker kommune
Fv 459
Ringvegen Jessheim sentrum
Ullensaker kommune
Pr osjekt/tiltak/r efusjonstidsp.
1000-kr
3 500
Rest å
refundere pr
FT-sak nr
Refusjon
senest
Forslag
fylkesrådm
ann 2015
Vedtatte
refusjoner
FU 150/07
31.12.2015
3 500
15 000
FT 28/10
2020
15 000
15 000
0
80 000
FT 28/ 10,
FU 12/11
FU 25/12
2020
50 000
32 800
47 200
2 536
FU 43/10
2019
2 500
2 500
0
Tverrveg Jessheim sentrum
Nesodden kommune
Fv 156
Roerveien: Fjordvangen-Toveien
Skedsmo kommune
Fv 380
Omlegging av Bråteveien på Strømmen
25 000
FU 20/12
2022
25 200
Sørum kommune
Fv 171
GSV Sørumsand-M onsrudvegen
16 500
FT 40/12
2022
16 500
Ullensaker
kommune/ Backe
Prosjekt AS
Fv. 454/
459
Rundkj. og utvidelse av Trondheimvegen til
Nordby ungd. sk.
10 500
FT 41/13
2024
10 500
Statsbygg
Fv. 152
M eierikrysset
19 500
FT 52/14
2024
SU M :
19 500
0
19 500
87 000
50 300
122 400
Prinsipper for forskottering følger som vedlegg 11.2.
PROGNOSER FOR FORSKOTTERING OG BIDRAG FRA KOMMUNENE I 2015
Statens vegvesen er i de aller fleste tilfeller byggherre når kommunene forskotterer
investeringer på fylkesveg. Kommunale bidrag og forskudd fra kommunene skal kreves inn
av fylkeskommunen. Tabellen nedenfor viser prognoser for forventet inntekt fra kommunene
per prosjekt i 2015.
Tabell 13. Bidrag/forskuddsprosjekter Akershus. Forventede prognoser 2015-2018 for Statens
vegvesens brutto forbruk/ inntekt fra kommunene til fylkeskommunen
Progr.omr.
Prosjekt
Store fylkesanlegg
106300 Ny tverrveg Jessheim
106653 Fv. 380 Omlegging Bråteveien
(Strømmen)
106303 Fv. 459 Ringveg Jessheim
sentrum
Tiltak for gående og
syklende
Prognose
for året
2015
Kommentar
50 % er bidrag og 50 % er forskottering. Ferdigstilles 2015.
7 000 Ullensaker kommune byggherre.
2/3-del er bidrag og 1/3-del er forskottering. Ferdigstilles
18 000 2015. Statens vegvesen byggherre.
50 % er bidrag og 50 % er forskottering (inntil totalt 18,5
2 000 mill. kr). Ferdigstilles 2014. Statens vegvesen byggherre.
Forskotteringsbeløp Enebakk 30 mill kr. 5 mill kr i bidrag
fra Maxit Leca. AFKs finansieringsandel 2015-2016 om lag
36 000 55 mill kr. Statens vegvesen byggherre.
63 000
107556 Fv 120 GSV Kåterudveien Stranden skole
RASSIKRINGSMIDLER OVER RIKSVEGBUDSJETTET
Samferdselsdepartementet har i brev av 12.9.2013 fordelt rassikringsmidler til
fylkeskommunene for perioden 2014-2017. Akershus har fått en ramme på 54 mill. 2014-kr i
perioden. Hovedutvalget for samferdsel vedtok 5.6.2013 at det skal søkes statlige
rassikringsmidler til sikring av fv. 33 Feiring – Oppland grense (Eidsvoll).
7.2 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING
Det foreslås satt av 42,5 mill. kr til planlegging hvert år i perioden 2015-2018. Det legges frem
egen sak om disponering av planleggingsmidler i desember 2014.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 39
HANDLINGSPROGRAM
Fysisk planlegging av konkrete prosjekter dekkes av planmidler over fylkesvegbudsjettet.
Dette er forprosjekter (mulighetsstudier før formell planprosess), kommunedelplan og/eller
detalj-/reguleringsplan for investeringstiltak og prosjektplanlegging etter plan- og
bygningsloven. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan
(reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og prosjektbevilgning
foreligger, vil arbeid med grunnerverv, byggeplan og anbudsgrunnlag belastes den aktuelle
investeringsposten og prosjektet.
Statens vegvesen er som vegadministrasjon for fylkeskommunen hovedansvarlig for
planleggingen. Statens vegvesen planlegger prosjekt på grunnlag av prioriteringer og mål
vedtatt av fylkespolitikerne. De viktigste føringene for planlegging av nye transporttiltak i
Akershus er at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel
og gange. I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveger/gang-sykkelveger og
kollektivtiltak, prioriterer Statens vegvesen også tettstedsplanlegging i samarbeid med ulike
aktører. Samarbeid mellom private og offentlige aktører og transportetater er nødvendig for å
bygge opp under en arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordna mål.
De fleste deloppgavene som inngår i planarbeidet er lovbestemt i plan- og bygningsloven.
Ideelt sett tar det 1,5-2 år å utarbeide kommunedelplan, 1,5-2 år på å lage en reguleringsplan,
0,5-1,5 år til behandling/vedtak og klagebehandling, og 1-2 år på byggeplan inkl.
anbudsprosess for valg av entreprenør. Grunnerverv tar 1-2 år før prosjektet kan startes opp,
og bør gå parallelt med utarbeidelsen av byggeplanen. Arbeidet med byggeplan og
grunnerverv startes normalt først opp når reguleringsplanen er vedtatt. Selv om de formelle
rammene gir mulighet til en planleggingstid på 5-7 år tilsier erfaringer en lengre
planleggingstid.
Det er de siste årene satt fokus på hvordan planleggingstiden skal kunne kortes ned. Samtidig
som forslag til effektivitetsfremmende tiltak skal iverksettes, er det viktig at det settes av
tilstrekkelig tid til interesseavveininger, tekniske avklaringer og til å finne løsninger som er
økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Det skal være tid til åpne og demokratiske
prosesser som både ivaretar ulike samfunnshensyn og rettssikkerheten til berørte parter.
Akershus har mange tettbebygde områder hvor arealene er begrenset og hvor mange
interesser skal ivaretas.
Reguleringsplaner og teknisk forprosjekt skal helst være utarbeidet før prosjektene løftes inn
i samferdselsplanens handlingsprogram. Mindre tiltak på eksisterende veg- og gateareal, kan
gjennomføres uten reguleringsplan. Når det foreligger planer med stor detaljeringsgrad, gir
dette et sikrere økonomisk kostnadsoverslag. Det er generelt stor aktivitet og press på
planleggingskapasitet både hos private og offentlige aktører. Dette gir en situasjon der det
kun unntaksvis er planreserver. I samferdselsplanens siste periode tas det derfor inn
prosjekter der reguleringsplan fortsatt er under arbeid.
Gjennomføringsevnen og muligheten for effektiv bruk av de investeringsmidlene som
bevilges er avhengig av langsiktighet i planleggingen. Det må settes av tilstrekkelige ressurser
til planlegging. Omfanget og gjennomføring av planlegging er videre avhengig av kapasitet og
kompetanse i Statens vegvesen, i bransjen og i kommunene.
Tilgang på byggherrepersonell (prosjekt-/byggeledere og kontrollingeniører) er en utfordring
i et marked med høy aktivitet både hos private og offentlige aktører. Det er derfor viktig med
politiske prioriteringer av økonomiske rammer og prosjekter som gir forutsigbarhet, slik at
40 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Statens vegvesen får utarbeidet byggeplaner og engasjert byggeledere til de riktige
prosjektene i tide.
KVALITETSSIKRING AV PLANER DER KOMMUNEN OG PRIVATE ER TILTAKSHAVER
Statens vegvesen bruker tid og ressurser til å følge opp kommunale og private planer for å
sikre gode transportløsninger på det samlede vegnettet. Det er behov for å kvalitetssikre
tekniske løsninger. Dette kan være prosjekter hvor kommunen har fått tilsagn om å
forskottere den fylkeskommunale finansieringsandelen, eller selv ønsker å planlegge og i
noen tilfeller være byggherre for tiltaket. Det er viktig med god kvalitet og gode
standardløsninger i disse prosjektene. Et godt plangrunnlag reduserer sannsynligheten for at
svakheter først avdekkes under byggeplanleggingen/byggingen og at gjennomføringen
forsinkes. Dersom det blir valgt dårlige tekniske løsninger, kan dette medføre større
driftskostnader enn nødvendig for fylkeskommunen når vegen er bygget.
Kommunene bestemmer selv når de ønsker å starte opp et planarbeid. Det er viktig at Statens
vegvesen er kjent med hvilke arbeider som er under planlegging i kommunene for å sette av
ressurser til kvalitetssikring av planene. Det er viktig med felles fokus på riktig bruk av
planleggingskapasitet. Det er viktig å få fram plangrunnlag for prioriterte prosjekter der
kommunene og fylkeskommunen har felles interesse av rask gjennomføring, men også legge
til rette for en planreserve. Planprogram for fylkesveger 2015 behandles samtidig med HP
2015 – 2018 i desember.
Statens vegvesen skal som fylkeskommunens vegadministrasjon godkjenne alle byggeplaner
for tiltak som berører fylkesvegene. Før arbeidet kan starte opp i regi av ekstern byggherre
(som regel private utbyggere) skal byggeplanen være godkjent og gjennomføringsavtale med
økonomisk garanti inngått. Dette samt oppfølging av utbyggingen er nødvendig for å sikre
kvaliteten og dokumentasjon av utført arbeid.
KRAV OM VEDTATT REGULERINGSPLAN PER 1. JUNI ÅRET FØR OPPSTARTSBEVILGNING
Ved behandling av handlingsprogrammet for fylkesveg 2013-2016 sluttet fylkestinget seg til
prinsippet om at reguleringsplaner for investeringsprosjekter skal være vedtatt før midler
bevilges til oppstart av prosjektet. Dvs. at prosjekter som hovedregel ikke skal gis midler
kommende budsjettår dersom det ikke foreligger vedtak på reguleringsplan per 1. juni
inneværende år.
HÅNDTERING AV USIKKERHET FOR EFFEKTIV GJENNOMFØRING AV PROSJEKTER
Kostnadsestimater lagt inn i handlingsprogrammet er basert på prosjektets forventede
kostnad. Den forventede kostnaden er basert på vurderinger av prosjektets innhold og
økonomi i den planfasen prosjektet er inne i, og er det beste kostnadsestimatet som
foreligger.
Kostnadsanslag på byggeplan har normalt en usikkerhet på +/- 10 prosent, usikkerheten for
reguleringsplan er på +/-10 til 25 prosent, mens det i tidlige planfaser normalt legges til
grunn en usikkerhet på +/- 40 prosent (forprosjekter mv.). Usikkerhet knyttet til forventet
kostnad er størst for prosjekter i tidlig planfase, dvs. prosjekter med bevilgning sent i
handlingsprogramperioden eller prosjekter som er aktuelle for prioritering senere. Ved
rulleringen av handlingsprogrammet (økonomiplanen) blir prosjektene oppdatert ut fra nye
opplysninger om kostnader og innhold. Rammen til prosjektene blir justert etter anslag i
forbindelse med reguleringsplan og byggeplan, eller som følge av uventede kostnader
undervegs i gjennomføringen av prosjektet, f.eks. vanskelige grunnforhold, uforutsette
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 41
HANDLINGSPROGRAM
kostnader knyttet til trafikkstyring/trafikkavvikling mv. Når det foreligger tilbud fra
entreprenør kan sluttkostnader anslås med ganske stor sikkerhet. Sluttkostnaden skal i
tillegg til entreprisekostnadene også dekke grunnerverv, byggeplanlegging med oppfølging,
byggherrekostnader, merverdiavgift og noe usikkerhet. Som hovedregel må
entreprisekostnadene derfor gis et påslag på 60 – 70 prosent for å få antatt brutto
sluttkostnad. Markedsituasjonen og hvor mange som deltar i anbudskonkurransene har stor
innvirkning på entreprisekostnaden. Dette kan være vanskelig å anslå. Det må også tas
hensyn til prisstigning.
Usikkerheten ved de enkelte kostnadsestimatene er vurdert og synliggjort. For prosjekter
som tas opp til førstegangs bevilgning, vedtas det en kostnadsramme for prosjektet.
Kostnadsrammen er summen av den forventede kostnaden og usikkerheten i prosjektet ved
førstegangs bevilgning. For prosjekter som har fått en bevilgning eller tas opp til bevilgning
for første gang, vil dermed to kostnader synliggjøres. Forventet kostnad og kostnadsramme.
Det er viktig at kostnadene prisjusteres med de faktiske prisstigningsindekser.
Innenfor kostnadsrammen kan Statens vegvesen legge opp en rasjonell fremdrift og gå videre
med prosjektgjennomføringen, selv om kostnadene øker ut over den forventede kostnaden.
Dersom prosjektet øker ut over kostnadsrammen må prosjektet legges frem for ny politisk
behandling og eventuelt få en ny kostnadsramme. Hensikten med dette er å få en politisk
behandling av de prosjektene som får en vesentlig kostnadsøkning, mens en normal
usikkerhet håndteres uten politisk behandling. For å håndtere usikkerhet, er det lagt til
grunn at deler av den økonomiske rammen ikke disponeres.
Hensikten med en slik inndeling er å få en bedre kostnadsstyring, sikre at politikerne får et
bedre beslutningsgrunnlag og legge til rette for effektiv prosjektgjennomføring.
7.3 NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER)
Det er foreslått å bruke til sammen 235,1 mill. kr til strekningsvise investeringer i perioden
2015-2018 på fylkesveger i Akershus. Dette er en noe lavere ramme enn i HP 2014-2017.
Programområdet har bindinger etter 2018 på totalt om lag 528 mill. kr.
I påvente av plansamarbeidet forslås ingen nye strekningstiltak tatt inn i HP 2015-2018.
Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med
tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram.
Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er omtalt under overskriften
«Prosjekter med vedtatt forskottering». Under overskriften «Nye prosjekter» omtales
prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2015 eller senere.
42 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 14. Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak)
Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak)
Veg
Kom
Prosjekt
2015
AFK
Fv. 154 Ski
Ullensaker
Fv. 154 Nordbyveien: SolbergSki (etappe 1 og 2)
19,0
Tverrveg Jessheim sentrum, del
1 og 2. Refusjon innen 2020.
Fv. 127 Oppegård
Fv. 33 Eidsvoll
Fv. 152 Frogn
Kolbotnringen (bidrag)
Feiring - Oppland grense
Måna - Gislerud
Fv. 380 Skedsmo
Oml. Bråteveien (Strømmen).
Refusjon senest 2022.
Sum
5,1
0,0
24,1
BOM
2016
SUM
0,0
19,0
32,5
0,0
0,0
32,5
AFK
BOM
2017
SUM
38,0
38,0
32,5
5,1
0,0
0,0
2,0
0,0
56,6
5,0
0,0
5,0
0,0
40,0
AFK
BOM
2018
SUM
48,5
48,5
0,0
0,0
0,0
5,0
2,0
29,2
0,0
29,2
4,0
4,0
0,0
45,0
AFK
BOM
0,0
4,0
81,7
AFK
BOM
Binding etter 2018
SUM
AFK
67,5
38,0
105,5
0,0
0,0
0,0
0,0
32,5
32,5
57,5
21,8
0,0
21,8
30,0
5,1
56,0
0,0
0,0
0,0
36,0
5,1
56,0
36,0
79,0
231,5
30,0
0,0
77,7
Sum 2015 - 2018
SUM
0,0
21,8
30,0
51,8
0,0
128,6
0,0
106,5
BOM
SUM
57,5
135,0
214,0
231,5
135
528
25,2
235,1
393
25,2
4
7.3.1 PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I 2015 - 2018
FV. 35 NORDBYVEIEN (SKI)
Fv. 154 Søndre Tverrveg har erstattet fv. 35 Nordbyveien som hovedinnfartsveg til Ski.
Nordbyveien har følgelig fått endret funksjon fra hovedveg til lokalveg. Prosjektets mål er å
øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten for syklister, gjøre Nordbyveien mindre
attraktiv for gjennomgangstrafikk, samt å gi vegen en mer lokal funksjon tilpasset
omgivelsene. Det innføres en ny gateprofil med smalere kjørefelt, tosidig sykkelfelt på nivå
med kjørebanen, kombinert med fortau. Tre kryss blir ombygget til rundkjøringer.
Omlegging av vann og avløp er innarbeidet i prosjektet. Samarbeid med Ski kommune om
omlegging av vann og avløp og avklaring av ulike detaljer i byggeplanarbeidet, samt ekstra
kontroll og godkjenning i direktoratet før utlysning, har forsinket framdriften. Prosjektet ble
lyst ut før sommeren 2014 og starter opp senhøsten 2014. Prosjektet har tidligere fått bevilget
15 mill. 2012-kr, og 29 mill. 2013-kr. Forventet kostnad er 147 mill. kr (usikkerhet +/- 10
prosent). Dette er eksklusiv omlegging av vann og avløp som finansieres av Ski kommune.
Kostnadsrammen for fylkeskommunens prosjektandel er 161,7 mill. kr. Restbehovet er
anslått til totalt 105,5 mill. kr. Det foreslås bevilget 19 mill. kr i 2015, 38 mill. kr i 2016, 48,5
mill. kr i sluttfinansiering i 2017.
FV. 33 FEIRING – OPPLAND GRENSE (EIDSVOLL)
Med utgangspunkt i vedtak i fylkestinget 16.2.2012 er det gjennomført en mulighetsstudie for
fv. 33 Minnesund – Bjørgo samt utarbeidet en skisse for en finansieringsløsning basert på
delvis bompengefinansiering av tiltak på strekningen Skreifjella – Totenvika. Hovedutvalget
for samferdsel sluttet seg til forslaget om finansieringsløsning 5.6.2013. Aktuelle tiltak i
området er Byrudberga tunnel, Skreikampen sør tunnel, tiltak for gående og syklende på
strekningen Torgunrud – Hasselbakken og miljøtiltak i Feiring sentrum.
Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga pågår. Reguleringsplanen
forventes oversendt til kommunen i løpet av høsten 2014. Framdriften på arbeidet med
reguleringsplanen er noe forsinket på grunn av utredninger knyttet til vanskelige
grunnforhold. Basert på tekniske- og geologiske undersøkelser og vurderinger anbefales det
at tunnelen bygges minimum 650 m lang (lengre enn antatt i forprosjektet) grunnet fare for
steinsprang, ras, og for å unngå dagsone forbi strekningen. Total lengde på vegstrekning,
inkludert strekning i tunnel, er ca. 2,4 km.
Refusjon til Tverrveg Jessheim er redusert med 25 mill. kr sammenlignet med fylkesrådmannens
forslag. Prosjektet er derfor markert med rødt.
4
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 43
HANDLINGSPROGRAM
Foreløpig kostnadsoverslag for delprosjekt Byrudberga, basert på omlegging og oppgradering
av 1 km veg og ca. 500 m tunnel er om lag 194,5 mill. kr. Nytt anslag basert på teknisk plan,
som også vil ta hensyn til anbefalingen om å øke tunnelens lengde, vil bli gjennomført høsten
2014.
Det er startet opp arbeid med et forprosjekt/mulighetsstudie for gang- og sykkelveg som skal
ferdigstilles våren 2015. Det er tidligere lagt til grunn som et alternativ i prosjektet at det skal
bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Bålsrudvegen til Torgunrud, ca. 8 km. I
foreløpig kostnadsoverslag er det lagt til grunn en løpemeterpris på 30 000 på grunn av
mange avkjørsler og bratt sideterreng. Kostnaden for å bygge ut gang-/sykkelveg på hele
strekningen er foreløpig grovt anslått til 240 mill. kr.
For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag
170 mill. kr.
Det må utredes nærmere hvilke miljøtiltak som skal gjennomføres i Feiring sentrum. Inntil
videre er det lagt til grunn en kostnad på ca. 25 mill. kr til miljøtiltak. Omfanget på de to
investeringspakkene beskrevet nedenfor, må i videre planlegging av prosjektet vurderes i lys
av nye premisser for delprosjekt Byrudberga.
Tabell 15. Forventa kostnader for aktuelle tiltak «liten» og «stor» pakke fv. 33
Tiltak
Byrudberga tunnel
Skreikampen sør tunnel (inkl.Skreikampen nord
steinsprangnett)
GSV sør (sammenhengende GSV fra Hasselbakken til Feiring
skole, ca. 3,4 km)
GSV nord (Feiring skole – Torgunnrud, ca. 4,5 km)
Miljøtiltak i Feiring
Total
¨Liten pakke¨
¨Stor pakke¨
Mill. 2015 kr – tall inkl. mva
194,5
194,5
170,0
107,0
107,0
25,0
326,5
133,0
25,0
629,5
Akershus har fått tildelt en planleggingsramme på 55,6 mill. kr (54 mill. 2014-kr) i statlige
rassikringsmidler for perioden 2014 – 2017. Rassikringsmidlene er øremerket fv. 33. I tillegg
er ca. 2 mill. kr i ubrukt rassikringsramme 2010 – 2013 foreslått overført til fv. 33. Over
fylkesvegbudsjettet foreslås en oppstartsbevilgning til byggeplan på 5 mill. kr i 2016, 29,2
mill. kr i 2017 og 21,8 mill. kr i 2018. Restbehovet etter 2018 er anslått til 214 mill. kr. Det er
forutsatt at bompengeandelen finansieres av en egen bompengepakke for fv. 33 og ikke av
O3-midler. Hele bompengeandelen er derfor inntil videre lagt inn som en binding etter 2018 i
HP-tabellen.
For å få benyttet de statlige rasmidlene i 2017 vil det være nødvendig å redusere gang/sykkelvegomfanget i 1. byggetrinn. En proposisjon til Stortinget bør derfor omfatte
Byrudberga-tunnelen, tiltak i Feiring sentrum og en begrenset gang-/sykkelvegbygging sør og
nord for Feiring sentrum. Videre framdrift tilsier lokal behandling av bompengeopplegget
våren 2015. Et utkast til bompengeproposisjon til Stortinget må foreligge høsten 2015.
44 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
FV. 127 KOLBOTNRINGEN, KOLBOTNVEIEN – LIAVEIEN (OPPEGÅRD)
Oppegård kommune satser i sin arealstrategi på sentrumsutvikling og bymessig
boligfortetting rundt jernbanestasjonene og andre kollektivknutepunkter. En viktig
forutsetning for et velfungerende Kolbotn er en kapasitetssterk omkjøringsvei –
Kolbotnringen. Kolbotnringen som bygges av Oppegård kommune, innebærer bl.a. at fv. 127
legges om fra Kolbotnveien til Liaveien. Nærmere detaljer er omtalt i HP 2014-2017.
Kommunen har søkt om et bidrag på totalt 14,3 mill. 2014-kr. Det er tidligere bevilget netto
9,3 mill. 2014-kr. 5,1 mill. kr foreslås bevilget i 2015.
7.3.2 NYE PROSJEKTER
FV. 152 MÅNA – GISLERUD (FROGN)
Overordnet mål for prosjektet er at vegstrekningen fv. 152 via Oslofjordforbindelsen rv. 23
skal bli det naturlige førstevalget for bilister mellom Oslo og Drøbak. Eksisterende veg
mellom Måna og Gislerud er del av en tidligere lokalveg mellom Frogn og Nesodden og har i
dag ikke tilfredsstillende standard. Det er store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og
trafikkavvikling for alle trafikantgrupper. Prosjektet innebærer vesentlig forbedret tilbud for
gående og syklende med blant annet planfrie kryssinger av fylkesvegen, samt nye og mer
trafikksikre løsninger for kollektivtransport og kjørende.
Det er utarbeidet en reguleringsplan for strekningen. I anslag på reguleringsplan er
kostnaden beregnet til 267,5 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en kostnadsramme på
294,3 mill. kr (vedtatt kostnadsramme i HP 2014-2017 er 203 mill. kr). Årsaker til at
kostnadene er betydelig økt sammenlignet med tidligere kostnadsvurderinger, skyldes blant
annet geologiske og geotekniske utfordringer. Dette gjelder sikring mot rasfare fra hellinga
mot Heer, samt behov for bruk av lettere masser som vil gi mindre påvirkning av stabiliteten
i området. Reguleringsplanener førstegangsbehandlet høsten 2014 og sendt på offentlig
ettersyn..
Fylkestinget har tidligere vedtatt at en fremtidig utbygging og finansiering av byggetrinn 2
kryssing av Oslofjorden også bør omfatte en utbedring av tilførselsvegene til Frogn og
Nesodden, og til delfinansiering av en «Ny Røykenvei» for å gi en trafikksikker og
miljøtilpasset vegforbindelse mellom Rv. 23 og E18.
Prosjektet har vært prioritert tidligere, men ble stoppet i forbindelse med byggeplanlegging i
2010 på grunn av behov for å revidere planene. Da prosjektet ble stoppet og tatt ut av
handlingsprogrammet, gjorde Fylkesutvalget et vedtak på at prosjektet skulle tas opp til ny
bevilgning når det foreligger ny plan (Fylkesutvalget 16.9.2010 sak 125/10).
Det foreslås en oppstartsbevilgning på 2 mill. kr i 2016, 4 mill. kr i 2017, 30 mill. kr i 2018.
Restbehovet etter 2018 er anslått til 231,5 mill. kr.
7.3.3 PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING
NY TVERRVEG JESSHEIM SENTRUM - KOMMUNALT BIDRAG OG FORSKOTTERING (ULLENSAKER)
Tiltaket omfatter en 650 m ny vegforbindelse mellom fv. 174 og fv. 454 Ringvegen med
kulvert under jernbanen. Ny tverrveg fra Ringvegen til rv.174 v/Gystadmyra vil bli en viktig
forbindelse fra øst, under jernbanen og til Jessheim sentrum og stasjonen, og skal avlaste
dagens veg over jernbane. Tverrvegen er foreslått med sykkelfelt og fortau på begge sider av
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 45
HANDLINGSPROGRAM
vegen (totalt 1,3 km), og vil derfor også bli en viktig forbindelse for syklende og gående til
sentrum og stasjonen (kollektivknutepunkt). Reguleringsplanen ble vedtatt 2. februar 2009.
Det er lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer 50 prosent, og at resterende beløp deles
på kommunen og utbyggere. Fylkestinget/-utvalget har godkjent at kommunen forskotterer
fylkeskommunens andel (FT-sak 28/10, FU-sak 12/11 og HU-sak 25/129). Refusjon av
fylkeskommunens andel skal skje innen 2020.
Det er forutsatt at vegen bygges som kommunal veg med fylkesvegstandard slik at den kan
omklassifiseres til fylkesveg når den er ferdig bygget. Ullensaker kommune er byggherre for
prosjektet, men Statens vegvesen har byggeledelsen sammen med utbedringen av Ringvegen.
Anlegget ble startet opp i august 2013 og vil bli ferdigstilt i 2015. Framdriften går som
planlagt.
Brutto sluttkostnad med mva. men uten grunnerverv er beregnet til ca. 196 mill. kr.
Forventede sluttkostnader er noe usikre da det gjenstår bygging fram til sommeren 2015.
Grunnervervskostnadene er usikre, men er tidligere anslått til ca. 20 mill. kr. Skjønn er
avholdt. Avstanden mellom tilbud og krav har vært relativt stor. Dom vil foreligge høsten
2014. Brutto sluttkostnad inkl. grunnerverv er foreløpig anslått til 216,1 mill. kr.
Sluttkostnaden ekskl. mva. og grunnerverv er beregnet til om lag 157 mill. kr. Netto
sluttkostnaden inkl. grunnerverv er beregnet til ca. 180 mill. kr og Akershus fylkeskommune
skal refundere 50 prosent av netto sluttkostnad inkl. grunnerverv. Refusjonsbeløpet blir
dermed ca. 90 mill. kr. I fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram ble det foreslått å
utbetalerefusjoner i 2015 på 57,5 mill. kr. Fylkestinget bevilget ved budsjettbehandlingen
midler til en rekke mindre tiltak som skulle salderes mot forslaget om forserte refusjoner til
kommunene eller andre utbyggere. Refusjon i 2015 er på 32,5 mill. kr. Anslått binding etter
2018 blir da på 57,5 mill. kr.
FV. 380 OMLEGGING BRÅTEVEIEN PÅ STRØMMEN – KOMMUNALT BIDRAG OG FORSKOTTERING
(SKEDSMO)
Fylkesutvalget godkjente 6.2.2012 at Skedsmo kommune forskutterer fylkeskommunens
tredjedel av kostnadene til omlegging av Bråteveien på Strømmen (FU-sak 20/12).
Fylkeskommunen skal innen 2022 refundere 1/3- del av en total ramme på 77,1 mill. kr.
Justert for økt mva. blir dette i underkant av 92,6 mill. kr.
Det er forutsatt at den omlagte Bråteveien over Bråtejordet (900 m) bygges som fylkesveg og
at den avlastede vegstrekningen omklassifiseres til kommunal veg. Vegen er planlagt med
tosidig sykkelfelt og fortau på nedre del mot Strømmen og tosidig gang- og sykkelveg på øvre
del, totalt 1,8 km.
Skolen åpnet til skolestart høsten 2014. Omleggingen gir grunnlag for sentrumsnær
boligbygging med ca. 550 boliger. Det nye boligområdet vil ligge nær Strømmen stasjon og
kollektivterminal med god kollektivdekning både av tog og buss. Utbygger av boligfeltene
skal finansiere deler av vegprosjektet.
Reguleringsplan for Bråtejordet (veg, ny skole og boligutbygging) ble vedtatt av kommunen
31.8.2011. Anleggsarbeidet startet opp høsten 2013 og fullføres i 2015. I byggeplanen var
brutto anslag (med mva.) for vegdelen på om lag 77,5 mill. kr (ca. 2,6 mill. kr til kabler,
ledning og VA som ikke skal dekkes av prosjekter er da hold utenom). Mva. er beregnet til om
lag 11 mill. kr. Med 10 pst. usikkerhet gir dette en brutto kostnadsramme på ca. 85,3 mill. kr
46 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
og netto (uten mva.) på om lag 74 mill. kr. Dette er godt innenfor den kostnadsrammen som
ble lagt til grunn ved søknaden om forskottering. Refusjon for fylkeskommunens andel ligger
på om lag 25 mill. kr (netto) og er oppført som binding etter 2018.
7.3.4 AKTUELLE TILTAK ETTER 2018 (”MARGINALLISTA”)
Det er utarbeidet planer og pågår planarbeid for en rekke større prosjekter som kan
gjennomføres etter 2018. Det er ikke rom for å prioritere noen av prosjektene inn i
handlingsprogrammet nå, men behov for å vurdere alternative finansieringsløsninger f.eks.
bompengepakker. Ny bru over Glomma på rv. 22 er prioritert i Nasjonal transportplan
2014-2023 (NTP), siste seksårsperiode. Betingelsen for prioritering i NTP er at det gis
tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Det bør vurderes
om øvrige større tiltak på fylkesvegnettet på Romerike bør inngå i og delfinansieres av en
samlet bompengepakke for dette området. Prosjektene under er listet i tilfeldig rekkefølge.
Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for prosjektene:
-
Fv. 169
Fv. 279
Fv. 527
Fjellsrud-Stensrud (Fet) – kostnad ca. 154,3 mill. kr (+/- 10 pst)
Garderveien (Fet) – kostnad ca. 216 mill. kr (+/-10 pst)
Ny Tverrveg: fv. 120 - Åsgreina (Nannestad), ev. delbidrag fra AFK
Øvrige aktuelle prosjekter:
-
Fv. 170 Heia – Brattåsen og Brattåsen – Mork (Fet/Sørum), delstrekning KringenFinstad 400 – 450 mill. kr +/- 10 pst.
Fv. 174 Nye veglenker/utvidelse av Gardermoen næringspark. Ullensaker
Fv. 120 Ny Bølervei (Skedsmo), forprosjekt foreligger
Nye større tiltak må vurderes med utgangspunkt i plansamarbeidet for Oslo og Akershus
samt knutepunktutvikling. Det pågår flere utredningsarbeider for tettstedene i Akershus,
bl.a. Veg- og gateplan for Lillestrøm (Skedsmo).
Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for utvidelse av vegen og bygging
av midtdeler på strekningen Brattåsen – Mork (Fet/Sørum). Kostnadsoverslag for
strekningen Brattåsen – Mork (Fet/Sørum) er på om lag 400 mill. kr (+/- 10 pst).
Reguleringsplanen vil legges ut på høring høst/vinter 2014/15 og forventes vedtatt
sommer/høst 2015. Reguleringsplanforslaget omfatter en breddeutvidelse av vegen over en
strekning på ca. 6 km. Det er i tillegg utarbeidet forprosjekt på to tilgrensende
vegstrekninger, mellom Kringen – Brattåsen og Mork – Finstad. Videre er det startet opp
reguleringsplanarbeid på deler av den ene forprosjektstrekningen, fra Heia – Brattåsen, ca. 1
km. Forslag til reguleringsplan forventes ferdig vinter 2014/15. Tiltakene vil kunne forhindre
dødsulykker og andre alvorlige trafikkulykker, og vil resultere i en rundt 7 km. lang strekning
med midtdeler.
I tillegg har fylkeskommunen i forbindelse med planarbeid for utvidelse av rv. 23
Oslofjordforbindelsen, bedt Statens vegvesen se på behov for eventuelt justerte planer for ny
forbindelse til Nesodden mellom rv. 23 ved Bråtan og fv. 156 ved Tusse. Statens vegvesen har
startet arbeidet med en gjennomgang av vedtatt kommunedelplan og en vurdering av andre
mulige alternativer for en ny forbindelse til Nesodden.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 47
HANDLINGSPROGRAM
UTREDNING AV FINANSIERING FOR E6-KRYSS V23 MED TILHØRENDE VEGLENKER
Tiltakshaverne i Gardermoen næringspark har utarbeidet en detaljreguleringsplan for E6kryssene V23 og V24 med tilhørende veglenker i Ullensaker kommune.
Krysset V24, også kalt flyplasskrysset, skal delvis forskotteres av Avinor. V24 skal stå ferdig i
2017. Det er i handlingsprogrammet for riksveg 2014 – 2017 lagt til grunn at refusjonen til
Avinor utbetales i perioden 2018 – 2023. Det er hensiktsmessig å bygge V23 samtidig med
V24 fordi kryssene er nært lokaliserte. Utbyggerne av Gardermoen næringspark skal dekke
investeringsutgiftene til V23-krysset, men finansieringen er ikke avklart. Ullensaker
kommune og Akershus fylkeskommune har utredet ulike finansieringsmodeller, men har
ikke kommet fram til noen finansieringsløsning for V23. Byggeplanarbeidet er derfor startet
kun for V24 slik at dette krysset kan står ferdig til 2017.
7.4 MINDRE UTBEDRINGER
Det er viktig å gjennomføre utbedringstiltak for å ivareta eksisterende infrastruktur og et
betydelig behov for å innhente vedlikeholdsetterslepet på vegnettet. Mindre utbedringer er i
all hovedsak knyttet til drenering, grøfting, forsterkning og fjellsikring. I tillegg er det behov
for mer omfattende oppgradering av bruer, annet vegutstyr og tunneler.
Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med
tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under
overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs
bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er
omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering».
Samlet er det foreslått om lag 330 mill. kr til programområdet mindre utbedringer i perioden
2015-2018. Det er ikke bindinger etter 2018 på dette programområdet.
Tabell 16. Mindre utbedringer
PLANER FOR OPPGRADERING OG INNHENTING AV ETTERSLEP
Det er gitt signaler i Nasjonal transportplan for 2014 – 2023 og Prop. 146 S (2013–2014)
Kommuneproposisjonen 2014 om at fylkeskommunens frie inntekter vil øke utover i
økonomiplanperioden. I 2014 fikk Akershus en realvekst på 23,8 mill. kr som ble lagt til
drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. I kommuneproposisjonen 2015 ble det varslet at
fylkeskommunenes inntektsrammer også i 2015 vil bli styrket med midler til innhenting av
etterslep på fylkesvegnettet. Dette motsvares imidlertid av en omlegging av inntekssystemet
og lavere skatteinntekter enn forventet.
48 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
7.4.1 PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I 2015-2018
FV. 29 USTVET BRU (SKI)
Eksisterende bru over jernbanen er 3,5 meter bred og har sammen med tilliggende veger
svært ugunstig linjeføring. Linjeføringen med krappe kurver gjør at den stadig er gjenstand
for påkjørsel. Brua er skadet på flere punkter og er generelt i dårlig forfatning, hvilket har
medført at brua er nedsatt til 4 tonns akseltrykk.
Det planlegges ny bru for kryssing av jernbanen. Etablering av by bru medfører endringer på
tilliggende vegsystem for å sikre et fremtidsrettet vegsystem som tilfredsstiller gjeldende
krav. Reguleringsplan tas opp til 2. gangsbehandling i kommunen høsten 2014. Prosjektet
har en forventet kostnad på 66 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst.). Dette gir en kostnadsramme
er på 72,6 mill. kr. Det er tidligere bevilget 3 mill. 2014-kr. Det foreslås bevilget ytterligere 5
mill. kr til byggeplan i 2015, 10 mill. kr i 2016, 29,8 mill. kr i 2017 og en sluttfinansiering på
20 mill. kr i 2018.
FV. 82 TUSSE- HOLTBRÅTEN (FROGN)
Arbeidene med å utbedre strekningen langs fv. 82 mellom Holtbråten og Tusse ble startet i
2008, men ble stoppet før hele strekningen var ferdig på grunn av manglende registrering av
kulturminner. Hele planstrekningen er ca. 1,7 km lang og det ble utført utbedringstiltak på
ca. 1,2 km i 2008. Det er ikke utført tiltak på de siste ca. 500 m mot Tusse. Tidligere vedtatt
reguleringsplan er tatt opp til ny behandling i kommunen bl.a. pga. endrede krav til
telesikring av veger og økte overvannsmengder. Omreguleringen ble vedtatt i Frogn
kommune 16. juni 2014.
Prosjektet omfatter utskifting til telesikre masser (ny vegoppbygging), drenering av vegen og
utbedring av krysset mellom fv. 82 og fv. 156 som er uoversiktlig og ulykkesbelastet.
Overvann/bekker fra sideområder er foreslått samlet i åpen grøft/bekk parallelt med
sørsiden av fylkesvegen. Krav til behandling av større overvannsmengder medfører at det må
gjennomføres tiltak også på delstrekningen som ble utbedret i 2008.
Kulturhistoriskmuseum skal etter planen starte arkeologiske utgravinger våren 2015 med
ferdigstillelse sommeren 2015. Oppstart av anleggsarbeidene forventes høsten 2015. Det
foreslås en sluttbevilgning til prosjektet i 2016 på 18 mill. kr.
TUNNELUTBEDRING
Det er behov for å gjøre utbedringer i flere tunneler, bl.a. utskifting eller oppgradering
belysning, tavler, kabler med mer. Før tiltak kan gjennomføres er det behov for en detaljert
kartlegging av den enkelte tunnel og prosjektering av tiltak.
Fv. 166 Teleplanlokket har tidligere fått bevilget 2,4 mill. 2013-kr og 3,5 mill. 2014-kr.
Følgende tunneler ligger inne med forslag til bevilgning i 2016:
•
Fv. 160 Tunnelutbedring Bekkestua 14,5 mill.
•
Fv. 166 Tunnelutbedring Strandveien 4,0 mill.
Kartlegging og prosjektering av tiltak i alle nevnte tunnelene blir gjennomført som et samlet
konsulentoppdrag høsten 2014 /2015 ved bruk av midler fra tidligere bevilgning til
Teleplanlokket. Dette arbeidet vil gi grunnlag for å vurdere bevilgningsbehovet i 2016 og
senere i perioden.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 49
HANDLINGSPROGRAM
FV. 450 RASUTBEDRING ROGNDALSBEKKEN (ULLENSAKER)
I 2011 gikk det et leirras på fylkesveg 450 (gamle Riksveg 2) ved Rogndalsbekken og gården
Frydenlund i Ullensaker kommune. Raset er omtrent 150 m langt og ligger ca. 1,5 km fra det
store kvikkleireskredet på Borgen den 23. desember 1953. Det er tidligere foretatt geologiske
undersøkelser. Massene i vegen er ustabile og vegen har vært stengt siden raset gikk.
Muligheten for å gjennomføre mindre tiltak i 2014 og/eller 2015 er vurdert. Utgraving av
bekken vil bli gjort høsten 2014 og sementstabilisering av skråning vinteren 2015 (når det er
tele). Bygging av vegen vil kunne skje når det er telefritt våren 2015. Kostnaden anslås til om
lag 20 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst), det gir en kostnadsramme på 22 mill. kr. Det er hittil
bevilget 2 mill. 2014-kr til prosjektet og foreslås en bevilgning på 18 mill. kr i 2015.
7.4.2 NYE PROSJEKTER I 2015 – 2018
FV. 260 FROGNER BRU (SØRUM)
Det ble i 2007 avdekket at Frogner bru med gangbane over Leira er i dårlig stand og
konkludert med at det ville være samfunnsøkonomisk mest lønnsomt å sette opp ei ny bru
framfor å gjennomføre omfattende vedlikeholdsarbeid. Det var i 2011 planer om å sette opp
en midlertidig gangbru over elva fordi det var store vedlikeholdsutfordringer ved
eksisterende gangbru, og fordi en midlertidig gangbru kunne brukes til å opprettholde
gangtrafikk til skolen i en byggeperiode for ny bru. Det viste seg sommeren 2012 at arbeidet
med å etablere fundamenter for en midlertidig gangbru var mer komplisert og kostbart enn
først antatt bl.a. på grunn av vanskelige grunnforhold.
En kjørebane på dagens bru for biltrafikk er stengt av hensyn til bruas tekniske tilstand og
det er satt opp ett ekstra rekkverk mot elva. Det er innført lysregulering og restarealet er tatt i
bruk til gangbane. Den gamle gangbrua er stengt.
Kostnaden for ny bru er foreløpig grovt anslått til 41,2 mill. kr (+/- 40 pst) for ny kjørebru og
gangbru. Dette gir en foreløpig kostnadsramme på 57,6 mill. kr. Det er tidligere bevilget 7,2
mill. 2011-kr, 0,5 mill. 2012-kr og 1 mill. kr 2013-kr som er brukt til å gjennomføre mindre
tiltak, noe er også omdisponert til andre formål. Det foreslås 2 mill. kr til oppstart av
byggeplan i 2016, 26 mill. kr i 2017 og 13 mill. kr i 2018.
FORSTERKNINGSPROGRAM
Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. De største behovene er knyttet til
bruer og til vegfundament, men også til tunnel, vegutstyr og dekker.
Det foreslås 146 mill. kr til forsterkning i 4 årsperioden. En ekstra ramme på 12,5 mill. er gitt
t.o.m. 2016(jf. omtale i kap.6.1). Det foreslås 44 mill. kr i hvert av årene 2015 og 2016, og 29
mill. kr i hvert av årene 2017 og 2018.
Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og
vegfundament, samt gjennomgående vegutbedring. Enkelte tiltak kan gjennomføres innenfor
dekkekontraktene, men flere prosjekter krever planlegging etter plan- og bygningsloven. Det
er viktig med forutsigbare økonomiske rammer. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre
framkommelighet og sikkerhet, og bedre dekkelevetid.
Tabellene nedenfor viser forslag til tiltak i 2015 og prosjekter som er aktuelle for
gjennomføring i 2015-2018.
50 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 17. Aktuelle forsterkningsprosjekter 2015
Kommune
Fv
FraHp
FraM
TilHp
TilM
Asker
Bærum
Aurskog-Høland
Ullensaker/Nes
Eidsvoll
167
1
4400
1
5050
610
1
2950
1
228
179
502
2
1
1
200
5750
6400
2
1
1
Lengde Stedsnavn
650
GUIBEKKEN NORD
3000
50
Vollsveien (Jar)
5950
10600
7640
5750
4850
1240
Kjersundvegen
Nordkisa-Brårud
NES/EIDSVOLL *F480 - PRESTEBAKKE X181
Problem / tiltak:
Høyt traffikert veg med kantbrudd og telehiv.
Utglidning, kabler/ forståttningsmur
Spor, sprekker og telehiv
Dårlige masser i breddeutvidelse/ Kantforsterkning
Slitelag.
Noen av tiltakene er startet opp i 2014 og fullføres i 2015. Dette gjelder:
Fv. 179: Det ble i 2013 lagt asfalt på kantene på denne strekningen og denne midlertidige
utbedringen har holdt ganske bra, slik at behovet for utbedringer i 2014 ikke lenger var
prekært. Dette har gitt rom for bedre tid til å planlegge, bl.a. vurdere tekniske løsninger.
Tiltak/problemstillinger: utskifting av dårlige stikkrenner, vurdere nivå på forsterkningen
herunder hvor det bør breddeutvides i kurver, og oppretting av tverrfall. I tillegg må det
finnes en løsning på hvordan forsterkningsarbeidene skal gjøres over myren.
Fv. 228: Noen av de verste punktene er tatt i år. Foreslått metode med dypstabilisering vil
trolig utgå, og erstattes med en tradisjonell masseutskifting på resten av strekningen. Det må
også finnes en løsning på hvordan forsterkningsarbeidene skal gjøres over myren.
Fv. 610: Prosjektet starter opp høsten 2014 og har planlagt ferdigstillelse i januar 2015.
Prosjektet har vært mer komplisert enn først antatt og prosjekteringen (ekstern) har tatt
lengre tid enn antatt.
I tillegg til aktuelle forsterkningstiltak beskrevet over, vil det bli utført dypstabilisering på
ytterligere en strekning. Det er foreløpig ikke avklart hvilken strekning dette blir, men
aktuelle tiltak er listet i tabell 18.
Tabell 18. Aktuelle forsterkningsprosjekter 2016-2018
Kommune
Fv
FraHp
FraM
TilHp
TilM
Lengde
Asker
Nannestad
Hurdal
Nannestad
Gjerdrum
Vestby
Ski
Frogn
Frogn
Enebakk
Sørum
Nes
Nes
Nes
Sørum
Eidsvoll
Eidsvoll
Eidsvoll
Hurdal
Hurdal
Skedsmo
Nittedal/ Skedsmo
Nesodden
Ullensaker
Ullensaker
Skedsmo
204
120
120
178
427
7
32
76
157
327
171
177
177
477
260
503
506
513
554
180
382
22
103
458
458
380
1
11
13
1
1
1
2
2
1
1
4
3
4
3
1
1
1
1
1
1
51
1
1
3
2
1
1170
6800
18294
3320
1000
0
100
565
0
3000
0
0
1250
0
2000
7200
3075
0
0
12300
120
700
0
2003
0
3220
1
11
13
1
1
1
2
2
1
1
4
3
4
3
1
1
1
1
1
1
51
1
1
3
2
1
2980
7150
20189
3450
4000
200
2200
3559
5000
5381
9770
3946
1550
4086
3000
9650
3625
4276
6477
16230
840
3360
1406
3003
3000
3290
1810
350
1895
130
3000
200
2100
2994
5000
2381
9770
3946
300
4086
1000
2450
550
4276
6477
3930
720
2660
1406
1000
3000
70
Stedsnavn
VOLLEN X165 - GUIBEKKEN X167 CL
Engelstadkorset-Nygard
HURDAL KRK X180
Løkenvegen
SMEDSTUEN X120 - KANKEDAL X120
ØSTFOLD/HASLEBAKKE - ALISENBORG X151/F2
Stallerud X fv. 32 - Siggerud X fv. 36
OTTARSRUD X152 - BAKKER BRU XF76
SØNSTEDAL X156 - MYRVOLL ØST
HAMMEREN XKV - ENEBAKK H.HUS X120
Sørumsand/Blaker
VORMSUND BRU X2 RKJ - VALSTAD
Valstad- Elstad X 181
Delerud X E16 - Korsmo X fv.173
MO RUNDKJ
Dal X fv.501/504 - Bårli X fv.502
Eidsvoll
Minneåsvegen
Minneåsvegen
Hammervika - X fv. 554
Leirsund Øst X fv. 382 - Asak Skole
Gjelderåsen - Hvam
GJØFJELL KPL X157 - STORERUD X157
NORDKISA NORD X179 C - BONDALS BRU XF454
Kisavegen
Strømmen st. N Xkv cl
Problem / tiltak:
Kort dekkelevetid og problemer i teleløsningen.
Setninger i skråning/ras
Kort dekkelevetid.
Puntvis forsterkning.
Kort dekkelevetid.
Utbedring drenering, grøfting.
Telesprekker. Kort dekkelevetid
Puntvis forsterkning.
Puntvis forsterkning.
Setninger.
Puntvis forsterkning.
Kort dekkelevetid.
Setninger.
Spor og sprekker. Ikke så illle fra km 3400 og ut.
Puntvis forsterkning.
Punktvis kantforsterkning
Puntvis forsterkning.
Kort dekkelevetid.
Kort dekkelevetid.
Kantheng og telehiv.
Oppsprekking. Kort dekkelevetid IRI
Punktvis forsterkning. Spør Kristin
Grove sprekker i asfalten.
Kort dekkelevetid.
Oppsprekking og spor.
Kantforsterkning
Tiltaksår vil bli sett i sammenheng med behov for reasfaltering.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 51
HANDLINGSPROGRAM
BRUFORNYING
Brufornying er en samlepost for mindre utbedringer av bruer og omfatter flere typer
utbedringer. Det foreslås totalt 24 mill. kr til brufornyingstiltak i løpet av 4 årsperioden. 6
mill. kr i hvert av årene 2015 – 2018.
Noen bruer tilfredsstiller ikke lastklassen Bk 10. Årsaker til dette kan være skadesituasjon
eller klassifiseringsår/byggeår. Slike bruer er flaskehalser for vegtransporten. Dette gjelder
særlig de bruene som ligger på omkjøringsvegnettet.
En del eldre bruer har ikke fuktisoleringsmembran på brudekke under asfalten. Når det
saltes på bruer som ikke er fuktisolert vil en få kloridinntrengning i betongbrudekke og
følgeskader som armeringskorrosjon og betongavskallinger som krever reparasjon. Formålet
med tiltaket er å hindre utvikling av skader som må repareres på grunn av salting.
For flere av bruene er det behov for rekkverkstiltak fordi rekkverkene ikke er solide nok eller
at utformingen ikke er tilfredsstillende og kan skape trafikkfarlige situasjoner ved
utforkjøring. Tiltakene er i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, men er oppført under
samleposten brufornying.
Det er kostnadskrevende å vedlikeholde gamle bruer fordi tiltakene som må gjennomføres
ofte er omfattende. For enkelte av bruene vil ikke merkostnadene ved å bygge nytt være så
stor, samtidig som kostnadene til drift og vedlikehold vil reduseres. Det vil derfor bli satt i
gang forprosjekt for flere av bruene for å vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres.
Brufornyingsprosjekter der forprosjekt, prosjektering eller annet planarbeid pågår og som er
aktuelle for gjennomføring i 2015-2018
-
Fv. 171 Meldvold, Sørum
Fv. 155 Sværsvann gang- og vegbru, Ski
Fv. 402 Verksbrua, Nittedal
Fv. 165 Gangbru Slemmestadveien ved Vettre skole, Asker
Bruprosjekter som er aktuelle for gjennomføring etter 2018.
-
Fv. 279 Merkja, Fet
Fv. 181 Eidsvoll og Eidsvoll Sundbru, Eidsvoll
Fv. 504 Risheim, Eidsvoll
Fv. 179 Hauerseter, Ullensaker
7.5 GANG- OG SYKKELVEGER
Gang- og sykkelveger, sykkelveger og fortau er viktig for gående og syklenes
framkommelighet, sikkerhet og trygghetsfølelse.
Fylkestinget har gjennom ulike vedtak understreket at tiltak for gående og syklende skal
prioriteres – skoleveg har særskilt prioritet.
TRYGGING AV SKOLEVEG – STATUS OG FORSLAG TIL 10-ÅRSPLAN
Statens vegvesen utarbeidet i 2012 rapporten «Trygging av skoleveger – Investeringsstrategi
for gang- og sykkelveger i Akershus» på oppdrag fra fylkeskommunen. Rapporten ble
utarbeidet i samarbeid med kommunene og lagt fram som vedlegg til handlingsprogrammet
52 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
2013 – 2016 høsten 2012. Rapporten er nå oppdatert i tråd med vedtak 17. juni 2013 (sak FT
53/13). Formålet er å synliggjøre hvor det er behov for å bygge gang- og sykkelveger, fortau
eller andre løsninger langs fylkesvegnettet i Akershus for å kunne tilby barn og unge en trygg
og attraktiv skoleveg.
Den oppdaterte kartleggingen har gitt ny og oppdatert informasjon som kan brukes i videre
arbeid med trygging av skolevegene i Akershus. På bakgrunn av status for trygging av
skoleveger i Akershus og ny rapport, er det utarbeidet forslag til en plan for hvordan de aller
farligste skolevegene kan trygges i løpet av 10 år.
Gjennomgangen av status for oppfølging av rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus»
2012 viser at man er godt i gang med å følge opp de politiske føringene. Systematisk arbeid
med plangrunnlag og prioritering av ressurser har ført til at flere prosjekter nå er i ferd med å
bli byggeklare.
Den oppdaterte skolevegrapporten og 10-årsplanen følger den samme metodikken for
prioritering av prosjekter som rapporten fra 2012. Hver enkel lenke er vurdert på nytt i
forhold til vedtatte faglige kriterier og faglig skjønn. Det er i rulleringen av rapporten gjort et
grundig arbeid i dialog med kommunene for å kvalitetssikre informasjon og prioriteringer.
Kart og lister er justert. De lavt prioriterte lenkene (gule) er i tråd med politisk vedtak tatt ut
av rapporten og noen lenker som tidligere var røde eller oransje er omprioritert med
bakgrunn i for eksempel endring av skolestruktur, at det finnes alternative skoleveger e.l. I
tillegg er lenker som er en del av det statlige sykkelvegnettet som går langs fylkesveg, tatt ut.
Statens vegvesen vil gjennomfører en vurdering av behovet for trygging av skoleveger på
statlige sykkelvegruter vinteren 2014.
Antall lenker med behov for tryggingstiltak er redusert fra 650 (i rapporten fra 2012) til 205
lenker i 2014. Dette er i hovedsak de gule lenkene som er tatt ut. Rapporten fra 2012
summerte alle lenker (røde, gule og grønne) til å ha en totalkostnad på 30-40 mrd. kr. Dette
er nå redusert betydelig, men 10-årsplanen summerer kun investeringsbehovet for de høyest
prioriterte røde strekningene.
I den reviderte rapporten er det nå igjen 78 «røde» (90 km) og 127«oransje» lenker (220 km)
i Akershus med behov for tryggingstiltak i den oppdaterte rapporten. De 78 røde lenkene er
fordelt slik: Romerike 50, Follo 24 og Asker/ Bærum 4. De utgjør en samlet lengde på ca. 90
km. Kostnaden ved å bygge ut alle de røde lenkene er grovt beregnet til 2,3 mrd. kr (+/- 40
prosent). I 2012 var de røde strekningene beregnet til å koste ca. 3,2 mrd. kr. Målet i FT sak
115/13 pkt. 3 er at de røde lenkene skal være trygge innen 10 år.
10-årsplanen for trygging av skoleveg består av tre deler:
1) prosjekter som allerede er prioritert i HP 2014 – 2017 i tråd med politiske vedtak
2) forslag til prosjekter som ut fra planstatus eller forventet vedtak på reguleringsplan,
kan tas inn i HP 2015 – 2018
3) forslag til planprogram for kvalitetssikring av reguleringsplaner, skisseprosjekter og
oppstart av nye reguleringsplaner
Før prosjekter kan gjennomføres, må det foreligge nødvendig plangrunnlag. Mangel på
plangrunnlag og begrenset byggherrekapasitet har vært hovedforklaringen på hvorfor det har
tatt lengre tid å trygge skoleveger enn det politiske vedtak har lagt opp til.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 53
HANDLINGSPROGRAM
Dersom planen skal realiseres på 10 år, samtidig som andre politiske mål og planer innenfor
samferdsel skal følges opp, må de økonomiske rammene til samferdsel økes. Litt forenklet
betyr det at det må settes av kr 230 mill. til trygging av skoleveger per år i 2015– 2024.
Byggherrekapasiteten hos Statens vegvesen er bundet opp til allerede prioriterte prosjekter i
2015 og 2016 og det er ikke kapasitet å gjennomføre prosjekter for en økt ramme på kr 230
mill. per år i 2015 og 2016. Ut fra dette er anslått behov en gjennomsnittlig årlig bevilgning til
trygging av skoleveger i perioden 2017 til 2024 på ca. kr 280 mill. for å trygge alle «røde»
lenker innen 2024. Handlingsrommet i 2015 og 2016 er nærmere beskrevet i
budsjettforslaget nedenfor.
En gjennomføring av planen vil fordre en drøfting av både nivået på investeringer til
samferdsels totalt, og en prioritering mellom ulike programområder innen samferdsel. Dette
er drøftinger det er naturlig å ta med i behandlingen av årsbudsjett, økonomiplan og den
årlige rulleringen av samferdselsplanens handlingsprogram. Det er viktig at de økonomiske
rammene er forutsigbare, slik at private og offentlige aktører kan tilby nødvendig faglige
ressurser til å gjennomføre prosjektene i ønsket utbyggingstakt.
SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETT
Det pågår planarbeid for noen gang- og sykkelvegstrekninger som ikke er skoleveg. Ut fra
målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange, bør status og
en strategi for et sammenhengende sykkelvegnett drøftes som en oppfølging av
plansamarbeidet.
VEDTATT BUDSJETT 2015
I perioden 2015-2018 er det foreslått en ramme på 758,1 mill. kr til gang- og sykkelveger over
4 år. Dette er om lag 100 mill. kr mer enn HP-perioden 2014-2017. Bindingene etter 2018
knyttet til gang- og sykkelvegtiltak utgjør samlet 81 mill. kr.
Ved behandlingen av handlingsprogram og ØP 2014-2017 ble 185 mill. kr overført fra 2014 til
2015, og 50 mill. kr av disse var knyttet til økt bevilgning for skoleveg vedtatt for perioden
2013-2016. Overføringen av midler har gitt en ekstra stor planramme for prosjekter i 2015,
en større ramme enn det ut fra planstatus for hele prosjektporteføljen er mulig å omsette i
2015.
Det foreslås at 100 mill. kr av rammen i 2015 overføres til 2016 i tråd med prinsippet om
realistisk budsjettering. Sammenlignet med 2014 da det ble bevilget om lag 125 mill. kr til
gang-/sykkelveg, foreslås det en bevilgning til gang-/sykkelveger i 2015 på 218,3 mill. kr.
Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med
tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under
overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs
bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er
omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering».
54 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 19. Gang- og sykkelveger
7.5.1 PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I 2015 – 2018
FV. 167 LØVHAUGEN – GUIVEIEN (ASKER)
Prosjektet har som mål å etablere sammenhengende gang- og sykkelveg langs hele
Røykenveien. I dag er det sammenhengende gang- og/sykkelveg langs Røykenveien fra Asker
sentrum fram til denne manglende parsellen på 800 m.
Anslått kostnad for gang-/sykkelvegen er 56,6 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en ny
kostnadsramme på 62,3 mill. kr. Kommunalt VA-anlegg oppgraderes samtidig, dette har en
kostnad på om lag 12 mill. kr som dekkes av kommunen.
Prosjektet fikk bevilget 18,7 2011-kr, 7 mill. 2012-kr, 4,6 mill. 2013-kr. Prosjektet er forsinket
pga. grunnerverv, at omlegging av høyspentkabel ikke var med i opprinnelige planer, samt at
avklaring av ny trasé forsinket framdriften. I tillegg har det vært forsinkelser fra konsulent.
Utlysning av konkurransegrunnlag ble gjort før sommerferien og prosjektet har forventet
oppstart senhøsten 2014. Det foreslås en sluttbevilgning i 2016 på 26,5 mill. kr.
FV.167 MARIE LILLESETHSVEI - RØYKEN GRENSE (ASKER)
Strekningen har i dag dårlig fremkommelighet for gående og syklende. Siste del av
Røykenveien mot Røyken grense har ikke gang- og sykkelveg. Tiltaket innebærer etablering
av 1,1 km lang gang- og sykkelveg atskilt fra vegtraseen. Reguleringsplanen ble vedtatt av
Asker kommune 20.11.2012, men er påklaget. Det er forventet at de siste justeringer av
reguleringsplanen avklares i løpet av høsten 2014. Reguleringsforslag for en delparsell av
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 55
HANDLINGSPROGRAM
prosjektet på grensen mellom Asker og Røyken har vært på offentlig ettersyn i Røyken
kommune frem til 1/9-14. Arbeidet med byggeplan er startet opp. Anleggsstart forventes
høsten 2016.
Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 87,9 mill. kr (usikkerhet +/- 40 pst) dvs. en
kostnadsramme på 123 mill. kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 3 mill. 2013-kr og 8 mill.
2014-kr. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kr i 2016, 42 mill. kr i 2017 og 14,5 mill. kr i
2017.
FV. 156 RØERVEIEN: TORGET – FJORDVANGEN (NESODDEN)
På strekningen mellom Torget og Fjordvangen i Nesodden kommuner det ingen tilbud for
gående og syklende i dag. Langs fylkesvegen er det boligområder og strekningen er en viktig
skoleveg. Total lengde er 1,9 km. Strekningen er mye brukt av både transportsyklister og
rekreasjonssyklister i alle aldre. Reguleringsplanarbeidet har tatt lengere tid enn det som var
lagt til grunn i HP 2014-17, planen forventes vedtatt oktober 2014. Forventet oppstart av
byggeplan tidlig våren 2015 og forventet oppstart av bygging høst 2016. Prosjektet
byggeplanlegges og er planlagt bygget i en prosjektpakke sammen med fv. 107 Hellevikskog
vei og fv. 107 Røerveien – Gamle Hellevik vei.
Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til om lag 53,0 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst), dvs.
en kostnadsramme på 58,3 mill. kr. Det ble bevilget 2 mill. kr til byggeplan i 2014 og foreslås
ingen bevilgning i 2015, deretter foreslås 12 mill. kr i 2016, 22 mill. kr i 2017 og en
sluttfinansiering i 2018 på 17 mill. kr.
FV. 168 GRINIVEIEN: EIKSVEIEN – LISTUVEIEN, VOLLSVEIEN (BÆRUM)
Reguleringsplan for sykkelveg med fortau langs Griniveien mellom Eiksveien og Oslo grense
ble vedtatt 19.06.2013. Krysset Griniveien x Vollsveien er et ulykkesbelastet og farlig kryss i
dag. Griniveien er en høyt trafikkert hovedveg og del av øst-vest forbindelsen Oslo-Bærum.
Tiltaket innebærer å anlegge sykkelveg med fortau (ca. 1,1 km), rundkjøring i Griniveien x
Vollsveien og trafikksikkerhetstiltak i Niels Leuchs vei ved Eiksmarka skole.
Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 53,7 mill. (usikkerhet +/- 40 pst). Dette gir en
kostnadsramme på 75,2 mill. kr. Det ble bevilget 2 mill. kr til byggeplan i 2014 og arbeidet
med byggeplan er startet opp. Anleggsstart forventes høsten 2015 og det foreslås å bevilge 10
mill. i 2015, 37 mill. kr i 2016 og 4,6 mill. kr i 2017.
FV. 152 TROLLDALEN (FROGN/ÅS)
Dette er en manglende lenke på sykkelvegnettet mellom Drøbak/Frogn og Ås. Strekningen er
mye brukt av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Strekningen er også
skoleveg. Prosjektet innebærer utbygging av 1,7 km gang- og sykkelveg, 1,3 km i Frogn og 0,4
km i Ås. Prosjektet inkluderer i tillegg kurveutretting av ulykkesbelastet kurve på omtrent 0,4
km. Det er vedtatt at det skal gjennomføres et pilotprosjekt for intelligent veglys og Ledteknologi i dette prosjektet. Strekningen har behov for ca. 55 mastepunkter. Bortsett fra noen
få punkter er det ikke belysning på strekningen i dag.
En investering i intelligent veglys er foreløpig anslått til å koste om lag 1,9 mill. kr dvs. ca. 0,6
mill. kr mer enn ordinært veglys. Kostnadene til pilotprosjektet er inkludert i
prosjektkostnaden.
56 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Reguleringsplanen er vedtatt og prosjektet har en forventet kostnad på 58,2 mill. kr
(usikkerhet +/- 10 pst) og en kostnadsramme på 64 mill. kr ekskl. veglys. Antatt oppstart i
marka sommeren 2015. Det er imidlertid oppstått uenighet rundt grunnerstatninger, og det
må avholdes skjønn. Arkeologisk utgraving ble utført sommeren 2014.
Dette gir en kostnadsramme på 64,1 mill. kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 3 mill.
2013-kr og 10 mill. 2014-kr. Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kr i 2015, 20 mill. kr i 2016
og sluttfinansiering på 11 mill. kr i 2017.
FV. 527 ÅSGREINA: AUSTADDALSVEGEN – DAMVEGEN (NANNESTAD)
Strekningen er skoleveg (Kringler - Slattum skole) og er 0,6 km lang. Forventa kostnad for
hele prosjektet er 23,7 mill. kr. Kommune/utbygger skal dekke 50 prosent. Forventa kostnad
for fylkeskommunens andel er 11,9 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst), dvs. en kostnadsramme på
13,1 mill. kr som er på nivå med tidligere vedtatt kostnadsramme. Reguleringsplanen ble
vedtatt 04.05.2011.
Kommunen har hatt ansvar for grunnervervet. Dette har blitt noe forsinket. Anleggsstart var i
mai 2014 og prosjektet ferdigstilles i løpet av 2014 med asfaltering våren 2015. Prosjektet har
tidligere fått bevilget 1 mill. 2012-kr, 6 mill. 2013-kr og 1,4 mill. 2014-kr. Det er behov for en
sluttbevilgning på 3,5 mill. kr fra fylkeskommunen i 2015.
FV. 2 KOLÅSVEIEN (SON/VESTBY)
Fv. 2 gjennom Son sentrum har i dag ikke noe eget tilbud for gående og syklende. Da det
dreier seg om tettstedets sentrum er det mange myke trafikanter langs vegen, særlig
sommerstid. Prosjektet innebærer vesentlig forbedret trafikksikkerhet, også for skolebarn.
Fortau vil gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger i Son. Lengden på prosjektet er 0,3 km.
Kommunen har stått for detaljreguleringen, og reguleringsplanen forventes vedtatt høsten
2014. Prosjektet har fått bevilget 2 mill. 2013-kr og 1 mill. 2014-kr til byggeplan.
Reguleringsplanen har noe forsinket framdrift, fordi det har vist seg å være utfordrende å
finne en god løsning i det relativt trange gateløpet. Det har vært fokus på å sikre bussen
tilgjengelighet i Son. Byggeplan starter opp i løpet av 2015 med anleggsstart i løpet av 2016.
Foreløpig antatt kostnad er 8,5 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Det gir en kostnadsramme på
9,4 mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering på 5,5 mill. kr i 2016.
FV. 380 BRÅTEVEIEN: NORDENS VEG – FV. 22 (SKEDSMO)
Dette er et gang- og sykkelvegprosjekt som er viktig for atkomst til Strømmen stasjon og en
manglende lenke på 1,9 km i et ellers helhetlig system. Det er mange skolebarn i området og
det skal bygges flere nye boliger, en ny ungdomsskole og en barnehage. Reguleringsplanen
ble vedtatt februar 2013. Bredden på gang- og sykkelvegen blir 3,5 meter inkl. skulder. Gangog sykkelvegen starter ved rv. 22 med påkobling til eksisterende reguleringsplan for
rundkjøring og følger vestsiden av vegen fram til bakketoppen før Nordens vei. Der etableres
det et krysningspunkt med trafikkøy. Gang- og sykkelvegen følger østsiden av Bråteveien de
siste 100 meterne fram til Nordens vei hvor den kobles til eksisterende gang- og sykkelveg.
Der gang- og sykkelvegen krysser under E6 er den adskilt fra eksisterende veg med trafikkøy
med kantstein og rekkverk. Anslag på byggeplan er 43,8 mill. kr. Med 10 pst. usikkerhet gir
dette en kostnadsramme på 48,2 mill. kr. Dette er innenfor tidligere vedtatt kostnadsramme
som var 49,6 mill. i 2014-kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 1,5 mill. 2013-kr og 10 mill.
2014-kr. Det foreslås en bevilgning på 24 mill. kr i 2015 og 8,3 mill. kr i 2016.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 57
HANDLINGSPROGRAM
Prosjektet planlegges lyst ut høsten 2014, men det vil bli vurdert om det anleggsmessig og
økonomisk er mest gunstig med anleggsstart våren 2015.
FV. 120 GJERDRUMVEIEN: BRÅTESLETTA – ASK (GJERDRUM)
Gang- og sykkelvegen på 2 km ble regulert i 2012. Skolebarn blir i dag busset til skolen på
strekningen og den har første prioritet i kommunen. Reguleringsplanen inneholder også
arealer til innfartsparkering på sydsiden av Ask på vestsiden av fv. 120. Innfartsparkeringen
vil bli tatt med i prosjektet. I tillegg omfatter prosjektet en undergang, avkjørselssanering og
støyskjerming på østsiden ved Bråtesletta. Kommunalt anlegg for vann og avløp oppgraderes
samtidig og bekostes av kommunen (ca. 7,9 mill. kr). Anleggsstart høsten 2014 med
ferdigstillelse i 2016. Prosjektet ble lyst ut før sommeren sammen med Fv. 427 Ask –
Kulsrudgutua. Anslag på byggeplan for fylkeskommunens andel av prosjektet er 59,2 mill. kr
(+/-10 pst), dette er under vedtatt kostnadsramme fra 2014 på 62,3. Ny kostnadsramme for
prosjektet er 65,1 mill. kr.
Prosjektet har tidligere fått bevilget 1 mill. 2013-kr og 10 mill. 2014-kr. Det foreslås en
bevilgning på 40 mill. kr til strekningen i 2015 og 8 mill. kr i 2016.
FV. 427 ASK – KULSRUDGUTUA (GJERDRUM)
Det gjenstår 0,5 km langs fv. 427 Myraguta for å få sammenhengende gang- og sykkelveg
mellom Ask og boligfeltet Leirdalen. Reguleringsplanen ble utarbeidet av kommunen. Anslag
på byggeplan er 10 mill. kr herav 0,9 mill. kr knytta til VA-anlegg som finansieres av
kommunen. Dette gir en forventa kostnad på 9,1 mill. kr for gang-/sykkelvegdelen. Med 10
pst. usikkerhet er ny kostnadsramme 10 mill. kr. Tidligere vedtatt kostnadsramme for
prosjektet var 24,5 mill. kr.
Anleggsarbeidet vil bli gjennomført i samme entreprise som gang- og sykkelvegen langs
fv. 120 Bråtesletta – Ask. Anleggsstart høsten 2014 og ferdigstillelse i 2015. Prosjektet har
tidligere fått bevilget 5 mill. 2014-kr. Det foreslås en sluttbevilgning i 2015 på 4,1 mill. kr.
FV. 178 ALGARHEIMSVEIEN: MYRTANGVEGEN – M. JUL HALVORSENS VEG (ULLENSAKER)
Strekningen er et manglende ledd for å få tosidig sammenhengende gang- og sykkelsystem i
Jessheim sentrum. Det er forventet en trafikkøkning på Algarheimsvegen, og dette prosjektet
lå i utgangspunktet inne i tiltakspakken for plassering av bomstasjon på rv.2 (nå E16) ved
Nybakk. Tildelte midler i denne tiltakspakken var på 15,0 mill. kr. Grunnet merkostnader til
støyskjerming langs ny gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen, Jessheim sør, ble
midlene i tiltakspakka prioritert på Trondheimsvegen.
Reguleringsplan for fortau langs sørsiden av fv. 178, fra Røde Kors garasjen til M. Jul
Halvorsens veg ble vedtatt 03.09.2007. Fortauet er ca. 260 m. Det er regulert inn
avkjørselssanering og støyskjermingstiltak på strekningen hvor det ligger bebyggelse.
Prosjektet har en foreløpig anslått kostnad på 13,9 mill. kr (+/- 40 pst) som gir en
kostnadsramme på 19,5 mill. Arbeidet med byggeplan startet opp våren 2014. Det er planlagt
utlysning til bygging våren 2015, og prosjektet blir gjennomført med samme byggeledelse
som for ny Tverrveg og Ringvegen i Jessheim sentrum. Det er bevilget 1,5 mill. kr til
byggeplanlegging og grunnerverv i 2014. I 2015 forslås det bevilget 10 mill. kr og 2,4 mill. kr i
2016.
58 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
FV. 175 HAGA STASJON – MUNKERUDTEIET (NES)
Statens vegvesen har i samarbeid med Nes kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan
for gang- og sykkelveg på 1,3 km langs fv. 175, på strekningen Haga stasjon – Munkerudteiet.
Parsellen er en viktig forbindelse mellom Haga stasjon og gang- og sykkelvegen Munkerud
som ble bygget i 2011. Reguleringsplanen ble vedtatt 18.09.2012. Prosjektet har et
kostnadsanslag på 27,6 mill. kr (+/- 40 pst) og en kostnadsramme på 38,6 mill. kr. Arbeidet
med byggeplan og grunnerverv startet opp våren 2014. Prosjektet har fått 1 mill. kr i 2014 til
arbeidet med byggeplan. Det foreslås 10 mill. kr i 2015 og 16,8 mill. kr i 2016. Prosjektet er
planlagt lyst ut våren/sommeren 2015 slik at anleggsstart kan skje høsten 2015.
FV.502 BÅRLIDALEN (EIDSVOLL)
Fv. 502 mellom Eidsvollbrua og Bårlidalsbrua er en strekning på 0,7 km. som mangler
gang/sykkelveg. Strekningen er høyt prioritert i Eidsvoll kommune. Pga. dårlig
områdestabilitet er det ikke mulig å bygge fortau/gang/sykkelveg uten å gjøre noe med
områdestabiliteten i Bårlidalen. Dette er omfattende og kostbart. Statens vegvesen vurderer
derfor i første omgang løsninger innenfor eksisterende vegareal. Aktuelle tiltak er å bruke en
del av kjørebanen til fortau å etablere signalregulering for envegskjøring på deler av
strekningen. Fra tunneltoppen og ned til fv. 181, en strekning på ca. 250 meter, gjøres tiltak
slik at det er mulig å få til et fortau og kjørebane for tovegstrafikk. Teknisk plan er utarbeidet,
og det er ikke nødvendig med reguleringsplan. Konkurransegrunnlag og supplerende
byggeplantegning må utarbeides. Tiltakene er planlagt gjennomført i 2015.
Kostnadene er anslått til 18 mill. kr (+/- 10 pst). Det gir en kostnadsramme på 19,8 mill. kr.
Ny kostnadsvurdering vil bli utarbeidet før utlysning til bygging. I 2014 ble det bevilget 5
mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering på 13 mill. kr i 2015.
7.5.2 PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING
FV. 180 TORGET-BUNDLI (HURDAL)
Det ble i 2007 vedtatt at Hurdal kommune kan forskottere et tilskudd på 3,5 mill. kr (FU
150/07) til delfinanisering av gang- og sykkelveg mellom Torget og Bundli. Hele strekningen
er på 2,2 km. Omtrent 0,6 km er bygget (fram til Damtjernvegen). Refusjon er i vedtaket
forutsatt utbetalt når gang- og sykkelveg er bygget på hele strekningen. I forskotteringssaken
er det forutsatt at utbygger av boligområdene er byggherre. Kommunen sendte våren 2014 en
søknad til fylkeskommunen om å dekke de totale kostnadene til denne gang-/sykkelvegen,
med unntak av den delen kommunen har bygget i forbindelse med den nye skolen.
Kommunen ønsker å få på plass en mer konkret og forutsigbar plan for bygging av gang/sykkelvegen som i tillegg til økt trafikksikkerhet vil bidra til å legge til rette for en ønsket
utvikling av Hurdal sentrum. Kommunen ber fylkeskommunen ta på seg byggherreansvaret
for prosjektet.
Søknaden er vurdert, men prosjektet er ut fra en faglig vurdering ikke prioritert i foreliggende
handlingsprogram. De faglige kriteriene som ble vedtatt av Hovedutvalget for Samferdsel i
2013 er lagt til grunn for denne vurderingen (jf. sak HU 49/13).
FV. 156 FJORDVANGEN – TORVET (NESODDEN)
Forskottering av prosjektet ble vedtatt 29.4.2010. Nesodden kommune forskutterte i 2010
gang- og sykkelveg på en delstrekning langs fv. 156. Refusjonen på 2,5 mill. kr foreslås
utbetalt i 2015.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 59
HANDLINGSPROGRAM
FV. 171 SØRUMSAND – MONSRUDVEGEN (SØRUM)
Det vises til vedtak i FT-sak 40/12 hvor det ble godkjent at Sørum kommune kan forskottere
en fylkeskommunal andel til dette på prosjektet på inntil 16,5 mill. kr med refusjon innen
2022. Prosjektet er ikke bygget.
FV. 459 RINGVEGEN: NY TVERRVEG – FV 454 TRONDHEIMSVEGEN JESSHEIM SENTRUM - KOMMUNALT
BIDRAG OG FORSKOTTERING (ULLENSAKER)
Tiltaket foreslås flyttet fra Nye veger (strekningsvise tiltak) til programområdet gang/sykkelveg fordi hoveddelen av prosjektet innebærer tilrettelegging for gående og syklende.
Byggingen av ny Tverrveg og utbedring av Ringvegen (600 m) vil gi en helhetlig vegløsning
for trafikken fra fv. 174 og gjennom Jessheim sentrum i tråd med byplanen for Jessheim. Det
er viktig at vegen utbedres med hensyn på trafikksikkerhet. Reguleringsplan for området ble
vedtatt 9. september 2009. I planen er det lagt vekt på å legge til rette for syklister og
fotgjengere samt universell utforming. Kryssene er planlagt bygget om til rundkjøringer for å
bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten. Det skal anlegges sykkelfelt på begge sider
av vegen, samt gang og sykkelveg på nordøstre side (totalt 1,2 km).
Det er lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer 50 prosent og at kommunen bidrar med
50 prosent. Fylkestinget/ -utvalget har godkjent at kommunen forskotterer
fylkeskommunens andel (FT-sak 28/10). Refusjon av fylkeskommunen andel skal skje innen
2020.
Anlegget ble startet opp i august 2013 og vil bli ferdigstilt i 2014. Anlegget samkjøres med ny
Tverrveg under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Fylkeskommunen er byggherre.
Brutto sluttkostnad er beregnet til ca. 50 mill. kr. Netto sluttkostnad er beregnet til om lag 40
mill. kr. Med 50 prosent på fylkeskommunen blir det ca. 20 mill. kr. Prosjektet fikk bevilget 5
mill. 2014-kr til finansiering av fylkeskommunens andel i 2014. Den resterende andelen på
14,8 mill. kr foreslås refundert i 2015.
FV. 120 STRANDEN SKOLE – KÅTERUDVEIEN (ENEBAKK)
Enebakk kommune har utarbeidet reguleringsplan og byggeplan for ca. 3 km gang/sykkelveg på Fv. 120 strekningen Stranden skole – Kåterudveien, samt utført nødvendig
grunnerverv. I sak FT 9/14 ble det gitt tilslutning til at Enebakk kommune forskotterer 30
mill. kr av utbyggingen og at fylkeskommunens finansieringsandel innarbeides i forslag til
HP for 2015-2018. Refusjon skal skje senest i 2023 og uten kompensasjon for prisstigning og
ev. renter. Det er videre lagt til grunn at tilskudd fra Maxit Weber på 5 mill. kr skal inngå i
den totale finansieringen.
Det var byggestart for prosjektet i august 2014, og fylkeskommunen v/Statens vegvesen er
byggherre. Prosjektet har en forventet kostnad etter kontrahering av entreprenør på 90 mill.
kr +/-10 pst. Dette er ca. 10 mill. kr lavere enn anslaget på byggeplanen og gir en
kostnadsramme på 99 mill. kr. Utbetaling av refusjon til kommunen skal skje senest i 2023.
Det foreslås bevilget 19,5 mill. kr i fylkeskommunale midler i 2015, 25 mill. kr i 2016 og 10,5
mill. kr i 2017. Det er i tråd meg vedtak om forskottering forutsatt at kommunen dekker sin
andel av kostnadene som påløper i 2015.
60 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
7.5.3 NYE PROSJEKTER I 2015 – 2018
FV.120 NORDBYVEIEN – NORDBY SKOLE (RÆLINGEN)
Strekningen er ca. 1,2 km og prioritert som nr. 1 over trafikksikkerhetstiltak langs
fylkesvegnettet i Rælingen kommune. Hensikten med prosjektet er å legge til rette for en
trygg gang- og sykkelveg mellom Nordbyvegen og Nordby skole langs fv. 120.
Reguleringsplanen er utarbeidet av Rælingen kommune og planen ble vedtatt 16.10.2013,
men er påklaget.. Prosjektet omfatter også 250 meter gang/sykkelveg på vestsiden av fv. 120
fra bussholdeplass ved Nordbyvegen og frem til Myrdammen.
Prosjektet ble første gang omtalt i HP 2014-2017 med en forventet kostnad på 26,6 mill.
2014-kr (+/- 40 prosent), og en kostnadsramme på 37,2 mill. kr. Dette kostnadsoverslaget
inkluderte ikke grunnerverv, kostnader knyttet til trafikkomlegginger og usikkerhet ved
geotekniske forhold. Grunnundersøkelser er gjennomført våren 2014 og byggeplan er startet
opp. Resultatene fra grunnundersøkelsene avgjør om det er behov for å gjøre endringer i
eksisterende reguleringsplan. Grunnerverv starter høsten 2014. En bolig må innløses.
Forventet kostnad er derfor oppjustert til omlag 50 mill. kr (+/- 10 prosent) som gir en ny
kostnadsramme på 55 mill. kr. Planlagt utlysning er vinteren/våren 2015 med anleggsstart
høsten 2015. Prosjektet har fått 1,5 mill. kr disponibelt til byggeplan i 2014. Det foreslås en
bevilgning på 12 mill. kr i 2015, 35 mill. kr i 2016 og 1,5 mill. kr i 2017.
FV. 177/ 181 ODALSVEGEN: VILBERG - FINNBRÅTAVEGEN (EIDSVOLL)
Prosjektet innebærer bygging av rundt 1500 meter gang- og sykkelveg langs Odalsvegen på
nordsiden av fylkesvegen fra Vilberg til Finnbråtavegen. Gang- og sykkelvegen er lagt slik for
å koble seg til eksisterende gang- og sykkelveg i vest og til eksisterende boligområde i øst.
Reguleringsplanen forventes vedtatt september 2014. Prosjektet skal gi et tilbud til myke
trafikanter som ferdes langs strekningen. Dette gjelder både for skoleelever, men også som et
raskt og godt bindeledd mellom store boligområder og sentrum/ togstasjonen. Strekningen
er høyt prioritert av Eidsvoll kommune og var blant topp-tre prioriteringer i rapporten
«Trygging av skoleveger» (2012).
Tiltaket vil gi en vesentlig høyere trafikksikkerhet til gående og syklende på strekningen.
Forventet kostnad er 27,1 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 37,9 mill.
kr. Det foreslås 3 mill. kr i 2015 til oppstart av byggeplan og grunnerverv, 9 mill. kr i 2016 og
15,1 mill. kr i 2017.
FV. 107 HELLVIKVEIEN: RØERVEIEN - GAMLE HELLVIKVEI (NESODDEN)
Prosjektet innebærer bygging av 470 m gang- og sykkelveg i tett et befolket område på
Nesodden. Dette kan gi krevende grunnerverv. Prosjektet vil gi et tilbud og vesentlig bedret
trafikksikkerhet for de mange gående og syklende som daglig ferdes langs strekningen.
Reguleringsplanen ble vedtatt i 2013. Forventet kostnad er 12,7 mill. kr (+/- 10 pst). Det gir
en ny kostnadsramme på 14,1 mill. kr godt innenfor tidligere vedtatt ramme. Det foreslås 2,9
mill. kr til prosjektet i 2015 og 10 mill. kr i 2016. Byggeplan starter opp omkring årsskiftet og
gjennomføres i en byggeplanpakke sammen med tiltak på fv. 107 Hellvikskog veg og fv. 156
Røerveien: Torget – Fjordvangen.
FV. 107 HELLVIKSKOG VEI (NESODDEN)
Prosjektet innebærer fortau langs fv. 107 Hellvikskog vei fra der eksisterende fortau slutter,
og frem til kryss med Hellvikveien. Dette er en smal veg uten tilbud for gående og syklende i
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 61
HANDLINGSPROGRAM
dag. Vegen betjener store omkringliggende boligområder. Mange myke trafikanter i alle aldre
ferdes langs vegen, som også er skoleveg. Prosjektet skal benytte samme
byggherreorganisasjon som fv. 107 Hellvikveien og fv. 156 Torvet-Fjordvangen.
Reguleringsplan ble vedtatt i 2012 og prosjektet er kostnadsberegnet til 6,1 mill. kr (+/- 10
prosent). Det gir en kostnadsramme på 7 mill. kr. Det foreslås bevilget 5,0 mill. kr i 2015 og
en sluttfinansiering på 1,3 mill. kr i 2016.
FV. 35 NORDBYVEIEN: OPPEGÅRDVEIEN – VESTVEIEN (SKI)
Fv. 35 Nordbyveien skal i årene 2014-16 bygges om til gateutforming med sykkelfelt og fortau
på strekningen Solbergveien (Ås) – Oppegårdsveien (Ski). I forbindelse med utbyggingen av
Ski stasjon skal Jernbaneverket med tilskudd fra Akershus fylkeskommune bygge ny
Nordbyveien bru med veg frem til kryss med Vestveien. Det skal etableres sykkelfelt og
fortau. Strekningen Vestveien-Oppegårdsveien blir dermed en manglende lenke på 120 m
mellom Jernbaneverkets og Statens vegvesens prosjekt på fv. 35. Strekningen er kort, men
veldig viktig for å få til et sammenhengende tilbud for syklister langs Nordbyveien mot Ski
sentrum/stasjon. Prosjektet sikrer sammenhengende løsninger for gående og syklende inn til
Ski sentrum/knutepunkt.
Statens vegvesen jobber med reguleringsplan for strekningen. Strekningen foreslås prioritert
med midler til oppstart av byggeplan i 2015 med bygging i 2016. Å videreføre anlegget i
Nordbyveien gir både praktiske og økonomiske fordeler, samt god effektivitet. Anslaget på
reguleringsplan gir en forventet kostnad på 21,9 mill. kr (+/- 10 prosent) og en
kostnadsramme på 24,1 mill. kr. Det foreslås 5 mill. kr i 2016, 16,9 mill. kr i 2017.
FØLGENDE PROSJEKTER I 10-ÅRSPLANEN FOR TRYGGING AV SKOLEVEG FORESLÅS PRIORITERT I
PERIODEN, JF. VEDLEGG 11.4:
FV. 28 KRÅKSTADVEIEN (SKI/ÅS)
Ski kommune har i brev av 26.06.2014 søkt fylkeskommunen om bidrag pålydende 20 mill.
kr (ekskl. mva.) til opparbeidelse av gang-/sykkelveg langs fv. 28 Kråkstadveien mellom Ski
og Kråkstad. Reguleringsplan for gang-/sykkelvegen ble vedtatt av kommunestyret
20.06.2012 og det er utarbeidet byggeplan som er godkjent av Statens vegvesen.
Fylkestinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av HP 2014-2017 (FT
115/13 pkt.1) «Utbygging av gang- og sykkelvei langs fv. 120, Stranden skole –
Kåterudveien, Enebakk, og langs fv. 28 Kråkstadveien, Ski, startes opp så raskt som mulig
……». Det foreslås på denne bakgrunn at fylkeskommunen gir et bidrag til Ski kommune på
20 mill. (ekskl. mva.) i 2015.
Gangveien er delt i 3 parseller:
- Ellingsrudveien – Ås grense nord, lengde 345 m og busstopp (Ski kommune)
- Tandbergløkka – Ås grense syd, lengde 410 m (Ås kommune)
- Ås grense syd – Kråkstad idrettsplass, lengde 2 170 m (Ski kommune)
Samlet lengde er om lag 2,9 km. Ski kommune har bekostet utarbeidelse av byggeplan med
mengdeoppsett og gjennomført grunnerverv i 2014 pålydende om lag 1,1 mill. kr.
Kommunen har utarbeidet kostnadsoverslag basert på erfaringstall fra tilsvarende anlegg.
Kostnaden er beregnet til 23,5 mill. kr ekskl. mva. Kostnader for kommunale vann- og
62 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
avløpsledninger ved Kråkstad er ikke medtatt i overslaget. Ski kommune opparbeider selv
med egne mannskaper og maskiner parsell 1 samt busstopp på vestsiden av Kråkstadveien
ved kryss Ellingsrudveien. Anleggsarbeidet er allerede igangsatt med forventet ferdigstillelse
våren 2015.
Opparbeidelse av parsell 2 og 3 skal utføres av privat entreprenørfirma. Utlysning er planlagt
høsten 2014 og parsellene forventes ferdigstilt høsten 2015. Langs del av parsell 3 skal Ski
kommune anlegge vann- og avløpsledninger ved Kråkstad, og som nevnt over er kostnader
for VA-anlegget holdt utenfor kostnadsoppsettet for gangvegen.
FV. 477 HVAMSMOVEGEN: NESKOLLEN – HVAM/TOMTERÅSEN (NES)
Nes kommune har fått utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.
477 Hvamsmovegen på strekningen Tomteråsen – Neskollen. Reguleringsplanen forventes
vedtatt høsten 2014. Kommunen har startet arbeidet med byggeplan og tar sikte på å starte
anleggsarbeidet i 2015. Kommunen ønsker tilskudd til prosjektet fra fylkeskommunen.
Strekningene er rød lenke med prioritet 3 i den oppdaterte rapporten «Trygging av
skoleveger i Akershus» (2014), lenke 18.
Hensikten med planen er å sikre en tryggere skoleveg for barn langs Hvamsmovegen i
forbindelse med at Udnes skole ble vedtatt nedlagt fra 01.08.11. I forbindelse med utbygging
av Neskollen fremmet Statens vegvesen rekkefølgekrav om at det burde bygges gang- og
sykkelveg på strekningen Neskollen – Hvam/Tomteråsen. Dette kravet ble ikke fulgt opp,
blant annet fordi det ble bygget skole på Neskollen og at barna fra Tomteråsen gikk til Udnes
skole.
Etablering av gang- og sykkelveg langs Hvamsmovegen vil bidra til økt trafikksikkerhet for
myke trafikanter i området, og sikre en tryggere skoleveg for barn og unge. Videre vil en
tverrforbindelsen mellom Hvamsmovegen og Tomteråsen medføre at en rekke elever får
redusert sin skoleveg med opptil 2 km. Strekningen langs Hvamsmovegen er ca. 3 km og
tilknytningsarmen mot Tomteråsen er ca. 0,8 km. Totalt omfatter planen 3,8 km gang og
sykkelveg.
Statens vegvesen har (i samarbeid med konsulenten og kommunen) gjennomført
kostnadsanslag for prosjektet basert på forslag til reguleringsplan. Uten grunnerverv er
kostnadene anslått til 40,8 mill. kr (2014-kr). Grunnervervskostnadene kommer i tillegg. En
bolig er forutsatt innløst. Ut fra dette vil totalkostnadene kunne bli ca. 47 mill. kr.
Normalt regnes det 10 % usikkerhet på kostnadsoverslag på reguleringsplanen. I dette
tilfellet vil vi ut fra at reguleringsplanen har vært utarbeidet i kommunal regi og usikkerhet
knyttet til kostnadene ved planlagt bekkelukking, foreslå at det legges til grunn 25 %
usikkerhet. Dette gir da en kostnadsramme på inntil 58,9 mill. kr.
Kommunen har satt av en del midler til prosjektet i sin økonomiplan for 2014-2017, men ber
om tilskudd fra fylkeskommunen. Nes kommune vil være byggherre. Det foreslås på denne
bakgrunn at det bevilges 12 mill. kr som bidrag til dette prosjektet i 2017.
FV. 169
MOMOEN SENTRUM OG MOMOEN - LØKEN (AURSKOG HØLAND) - PROSJEKTPAKKE
Strekningene er røde lenker med prioritet 2 og 3 i Aurskog – Høland i den oppdaterte
rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» (2014), lenke 44 og 45. Det er hensiktsmessig
å gjennomføre disse prosjektene i en prosjektpakke. Total lengde er 2884 m. Prosjektene
prioriteres foran Nordre Mangen vei: Lierfoss – Haneborg skole (lenke 13), strekningen er
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 63
HANDLINGSPROGRAM
ikke regulert, men ligger med prioritet en i tiårsplanen for trygging av skoleveg i AurskogHøland.
Momoen sentrum har vedtatt områderegulering fra 2010. Denne strekningen er 432 m lang
og planen må kvalitetssikres før videre planarbeid. Selve kvalitetssikringen kan skje gjennom
utarbeiding av detaljplan. Lenken gjennom sentrum er viktig med tanke på et
sammenhengende nett. Den fremstår i dag som en manglende lenke. Kommunen er aktuell
som byggherre på denne delen av prosjektet.
Strekningen Momoen - Løken er uregulert og er 2452 m lang. Strekningen inngikk i
skisseprosjektporteføljen våren 2014, hvor konklusjonen er at det er behov for tiltak. En
gang- og sykkelveg langs fv. 169 er viktig for skolebarn, men også for alle aldersgrupper som
vil gå eller sykle mellom Momoen og Løken. En utbygging vil knytte to tettsteder sammen og
bidra til at barn/ungdom kan komme seg tryggere til og fra fritidsaktiviteter på
ettermiddagene/ kveldene (som sport, musikk mm). Totalt kostnadsoverslag for prosjektet er
53 mill. kr (usikkerhet +/- 40 %). Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kr i 2016, 10 mill. kr i
2017 og 35 mill. kr i 2018. Prosjektet gir en binding etter 2018 på 7 mill. kr.
FV. 279 LUNDVEIEN/NERDRUMVEIEN: SANDGATA - NERDRUM STASJON – HOVINÅSVEIEN (FET)
Strekningen er rød lenke med høyeste prioritet i Fet i den oppdaterte rapporten «Trygging av
skoleveger i Akershus» (2014), lenke 13. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Fet
kommune og forventet reguleringsvedtak er høsten 2014. Strekningen er 879 m, hvor
Nerdrum stasjon og krysningspunkt i plan med jernbanesporet ligger ca. midt på
strekningen. Prosjektet er en viktig skoleveg, samt at Nedrum stasjon er et viktig målpunkt
for gående og syklende. Et grovt kostnadsoverslag basert på antatt løpemeterpris er 31,4 mill.
kr (usikkerhet +/- 40 %). Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kr i 2016, 2,5 mill. kr i 2017 og
27,9 i 2018.
FV.120
LILLESTRØMVEIEN: KRONA – HOLT (ENEBAKK)
Prosjektet omfatter 1160 m ny gang-/sykkelveg lang langs fv. 120 i Enebakk. Strekningen er
rød lenke med høyeste prioritet i Enebakk i den oppdaterte rapporten «Trygging av
skoleveger i Akershus» (2014), lenke 5. Reguleringsplanen ble vedtatt 2013. Byggeplan er
utarbeidet av kommunen og godkjent av Statens vegvesen. Forventet kostnad er 29,0 mill. kr
(+/-40 %). Det foreslås en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr i 2018.
SKOLEVEGPROSJEKT SOM IKKE ER PRIORITERT MED MIDLER
FV.156
NESODDVEIEN NORD: DAL – GLENNEKRYSSET (FROGN)
Prosjektet omfatter ny gang- og sykkelveg på strekningen mellom eksisterende tilbud i
Dalsbakkene og frem til kryss med fv. 79 Glenneveien, totalt om lag 600 m, inkludert
utbedring av Glennekrysset og nye busslommer. Prosjektet vil medføre stor
trafikksikkerhetsmessig bedring langs fylkesvegen, særlig for myke trafikanter. Det er
potensiale for økt andel gående og syklende i området, også til og fra Dal skole.
Reguleringsplan for gang- og sykkelvegen ble vedtatt 5.9.2011, og nordre del fikk fornyet
vedtak 29.5.2012 etter justeringer. Frogn kommune har utarbeidet reguleringsplanen og har
levert utkast til byggeplan til godkjennelse hos Statens vegvesen. Byggeplan ble godkjent
høsten 2014. Frogn kommune har vedtatt at de ønsker å forskottere og være byggherre for
prosjektet. Det er behov for ny kommunal behandling og fylkeskommunalt
forskotteringsvedtak.
64 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
SYKKELBYER
Sykkelbyene (kommunene Asker, Oppegård, Skedsmo og Ullensaker) har ansvaret for å
foreslå prosjekter i sykkelbyordningen, men de planlegges og gjennomføres i samarbeid med
Statens vegvesen. Sykkelbymidlene blir brukt til ulike tiltak som kampanjer, skilting av
sykkelveinettet, sykkelparkering, bygging av sykkelfelt, sykkeltellere, strakstiltak for
manglende lenker mm.
Det foreslås å bevilge 6 mill. kr hvert år, totalt 24 mill. kr, til sykkelby-prosjekter i perioden
2015 – 2018. I tillegg bevilges det noe riksvegmidler over statsbudsjettet til
sykkelbyordningen.
SYKKELVEGINSPEKSJONER
Det gjennomføres inspeksjoner av sykkelvegnettet i byer og tettsteder. Målet er å kartlegge
feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak. Mindre tiltak krever ikke
grunnerverv eller formell plan etter plan- og bygningsloven. Eksempler på tiltak kan være
skilting, oppmerking, siktrydding, rekkverksoppsetting og kryssutbedring. Det er foreslått 6
mill. kr i 2015 og 2,5 mill. kr per år i 2016-2018, totalt 13,5 mill. kr i perioden.
BYGGING AV GANG- OG SYKKELVEG LANGS FYLKESVEG SOM FINANSIERES MED RIKSVEGMIDLER
I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten kan finansiere prosjekter
på statlige sykkelruter langs fylkesveg med riksvegmidler. I 2012 og 2013 ble det ikke
ferdigstilt gang-/sykkelveganlegg på statlige ruter langs fylkesvegene i Akershus.
Følgende gang-/sykkelvegprosjekter er prioritert i handlingsprogrammet for riksveg 20142017:
Veg
Kommune Prosjektnavn
Rv. 22
Fv. 454
Fv.
383/260
Skedsmo
Ullensaker
Fv. 152
Ski
Fv. 156
Bærum
Skedsmo
Forventet
oppstart
Pågår
Pågår
Fetveien
Kløfta - Jessheim (alternativ til E6)
Trondheimsvn, Kjellerholen - Hekseberg
(alternativ til E6)
2015
Vevelstadveien - Smedsrudveien (alternativ til
E6)
2016
Fv 156 Markveien - gml. Drammensvei
(alternativ til E18)
2017
7.6 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK
Ved prioritering av trafikksikkerhetstiltak er det viktig å ta utgangspunkt i ulykkespunkter og
ulykkestrekninger. Det er ønskelig at det gjennomføres en rekke mindre
trafikksikkerhetstiltak. Disse tiltakene har lave kostnader og høy effekt, og gir dermed stor
samfunnsøkonomisk nytte. Bevilgning til ordningen «Aksjon skoleveg» ligger under dette
programområdet. Mange av Aksjon skoleveg-tiltakene omfatter etablering av et tilbud til
gående og syklende.
I HP perioden 2015 – 2018 foreslås det en ramme på 212,1 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak.
Dette gir en binding på programområdet etter 2018 på 32,5 mill. kr.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 65
HANDLINGSPROGRAM
Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med
tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under
overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs
bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er
omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering».
Tabell 20. Trafikksikkerhetstiltak
Trafikksikkerhetstiltak
Veg
Kom
Prosjekt
2015
AFK
454 Ullensaker
176 Nannestad
155 Enebakk
177/ Nes
501 Eidsvoll
203 Asker
152 Ås
Div
Div
Samlepost
er
Fv.
Fv.
Fv.
Fv.
Fv.
Fv.
Fv.
Div
Trondheimsveien: Rundkjøring
x 459 Ringveien (Jessheim
Møllerstad ved Moreppen
Tangenveien/Råken
Hvamsveien (kryssutbedring)
Vestbysvingen (kryssutbedr.)
Midtrabatt Oreholt/Borgen
Meierikrysset (refusjon)
Aksjon skoleveg
Fylkesveier over gårdstun
Mindre TS-tiltak (TS-revisjoner
mv.)
Sum
14,0
10,0
0,0
1,0
22,0
4,0
10,0
61,0
BOM
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2016
SUM
0,0
14,0
10,0
0,0
0,0
1,0
0,0
22,0
4,0
10,0
61,0
AFK
BOM
0,0
0,0
0,0
10,6
0,0
0,0
6,0
0,0
22,0
0,0
10,6
6,0
22,0
0,0
10,0
48,6
2017
SUM
10,0
0,0
48,6
AFK
BOM
10,5
10,5
0,0
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
22,0
0,0
2,0
22,0
10,0
44,5
2018
SUM
10,0
0,0
44,5
AFK
BOM
0,0
0,0
0,0
2,0
13,0
0,0
0,0
22,0
11,0
2,0
13,0
22,0
11,0
10,0
58,0
Sum 2015 - 2018
SUM
10,0
0,0
58,0
AFK
10,5
14,0
20,6
2,0
15,0
7,0
88,0
15,0
40,0
212,1
BOM
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Binding etter 2018
SUM
10,5
14,0
20,6
2,0
15,0
7,0
AFK
BOM
SUM
13,0
13,0
19,5
19,5
88,0
15,0
40,0
212,1
32,5
0,0
32,5
5
7.6.1 PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I 2015 – 2018
FV. 176 MØLLERSTAD VED MOREPPEN (NANNESTAD)
Fv. 176 ved Moreppen er smal og svingete med til dels farlig sideterreng (trær, stolper m.m.).
Omtrent midt på den 1,9 km lange strekningen ligger Møllerstad-krysset (fv. 176 x fv. 529).
Strekningen er noe ulykkesbelastet. Hoveddelen av ulykkene som har skjedd er utforkjøring
og møteulykker, spesielt på glatt føre. Prosjektet omfatter utbedring av tre kurver på fv. 176
alle nord for Møllerstadkrysset(fv. 176 x fv. 529), innstramming av Møllerstadkrysset,
tilpassing av avkjørsler for bedre sikten, sanering av enkelte avkjørsler, gang- og sykkelveg på
ca. 1,8 km mellom Aurvegen og Vigsteinkrysset og opprusting av eksisterende
bussholdeplass.
Hovedhensikten med prosjektet er å gjøre strekningen og Møllerstadkrysset mer
trafikksikker og oversiktlig. Reguleringsplan for tiltaket ble vedtatt 26.5.2010. Forventet
kostnad etter kontrahering av entreprenør er ca. 30 mill. kr. Kostnadsramme er 33 mill. kr.
(+/- 10 pst) som i HP 2014 – 17. Byggeplan er utarbeidet og arkeologiske undersøkelser
gjennomført i 2013. Planlagt anleggsstart høsten 2014 med fullføring i 2015. Prosjektet har
tidligere fått bevilget 16,5 mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering på 14 mill. kr i 2015.
Kommunen har ønsket at en ny vannledning fra Hurdalssjøen til Kløfta tas med i prosjektet
som en opsjon. Kostnadene ved dette dekkes av kommunen. Dette har medført noe
forsinkelse.
FV. 155 TANGENVEIEN/RÅKEN (ENEBAKK)
Krysset Tangenveien fv. 155 er uoversiktlig og det oppstår ulykker. Bussholdeplassen har
dårlig utforming. Reguleringsplan ble vedtatt 9. mai 2011.
Prosjektet omfatter kryssutbedring, ny bussholdeplass og innfartsparkering. De forventede
kostnadene på prosjektet har økt fra tidligere. I HP 2014-2017 var prosjektet
I fylkesrådmannens forslag til HP ble det foreslått en refusjon på 19,5 i 2015. Fylkestinget vedtok ved
budsjettbehandlingen å bevilge midler til en rekke mindre tiltak som er saldert mot forserte
utbetalinger av refusjoner. Refusjon til Meierikrysset ble med dette utsatt. Prosjektet er derfor merket
rødt, med binding etter 2018.
5
66 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
kostnadsberegnet til om lag 16,7 mill. kr (+/- 10 prosent) med en forventet kostnadsramme
på 18,4 mill. kr. Som følge av krav til sikring mot 200-årsflom har det vært nødvendig å heve
vegbanen. Dette gir en mer komplisert anleggsdrift og en større utskifting av masser enn
tidligere forutsatt. Heving av vegbanen gir behov for rekkverk da skråningene har blitt for
høye i forhold til sikkerhetskravene.
Prosjektet er nå kostnadsberegnet til 29,1 mill. kr (+/- 10 prosent). Ny kostnadsramme for
prosjektet er på 32,8 mill. kr ble vedtatt av HU samferdsel i sak 38/14. Prosjektet er tidligere
tildelt 8,9 mill. 2013-kr. Anleggsstart forventes høsten 2014. Det foreslås 10 mill. kr i 2015 og
en sluttbevilgning på 10,6 mill. kr i 2016.
FV. 203 MIDTRABATT OREHOLT/BORGEN (ASKER)
Det foreslås å bevilge midler til etablering av en midtrabatt på fv. 204 ved Oreholt/Borgen i
Asker. Strekningen på om lag 100 m er utsatt for personulykker (ved bensinstasjonen og
kryss med Drengsrudveien). Tiltaket vil bidra til å redusere faren for alvorlig ulykker, ved å
fjerne mulighet for venstresving. Kostnaden er foreløpig grovt anslått til 7 mill. kr (+/- 40
prosent). Dette gir en kostnadsramme på 9,8 mill. kr. Det foreslås 1 mill. kr til prosjektet i
2015 og en sluttfinansiering i 2016 på 6 mill. kr.
AKSJON SKOLEVEG – FYSISKE TILTAK
”Aksjon skoleveg” er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak
for å bedre trafikksikkerheten der barn ferdes. Kommunene søker om tilskudd og
gjennomfører tiltakene. Tilskuddet kan brukes over to år. Midlene kan også benyttes til å gi
tilskudd til konsulenthjelp ved utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Fra 2005
ble det åpnet for at det kunne gis tilskudd til ikke-fysiske tiltak som for eksempel lokale
informasjonskampanjer og lignende. I Handlingsprogram for trafikksikkerhet i Akershus
2011-2014 er det foreslått bevilget minst 22 mill. kr hvert år til Aksjon skoleveg. Ordningen
ble imidlertid styrket i perioden 2013-2016 ved behandling av ØP og budsjettet for 2013 (FT
124/12 og HU-1/13). Det foreslås bevilget 22 mill. kr hvert år til ordningen, dvs. totalt 88
mill. kr i perioden.
FYLKESVEGER OVER GÅRDSTUN
Flere steder i fylket går fylkesveger over gårdstun, slik at én gård i praksis blir delt i to av en
veg. Selv om dette berører et fåtall, blir de det gjelder svært sterkt berørt, både når det gjelder
et trygt bomiljø og miljøforurensninger. En kartlegging som viser hvor mange gårdstun som
har fylkesveg over gårdstun ble lagt fram for hovedutvalget i mars 2012. Hovedutvalget gav
den 14.3.2012 (sak 15/12) sin tilslutning til fremlagt framdriftsplan for trafikksikkerhetstiltak
for gårdstun med følgende kriterier:
-
fartsgrense, trafikkmengde, ulykkessituasjon, sikt, kurvatur, veibredde, avstand til
bebyggelse og dekkestandard.
driftsstatus
mulighet for flytting av bygninger, framfor flytting av veg
mulighet til å flytte veg der særlige hensyn til trafikksikkerhet tilsier det, ivaretas.
Det er gjennomført enkle tiltak i perioden 2012-2014 på ca. 40 av totalt ca. 80 gårdstun. Det
foreslås å bevilge 4 mill. kr til mindre tiltak i 2015. Planer for mindre tiltak skal da være
utført og ev. større tiltak vurderes gjennomført i slutten av HP-perioden. Det foreslås derfor å
sette av 11 mill. kr i 2018.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 67
HANDLINGSPROGRAM
MINDRE TS-TILTAK / TILTAK ETTER TRAFIKKSIKKERHETSREVISJONER MV.
I forbindelse med trafikksikkerhetsrevisjoner avdekkes behov for mindre tiltak, særlig for å
redusere utforkjøringsulykker eller redusere skadegraden ved dem. Aktuelle tiltak er da
rekkverk eller mykgjøring av sideterrenget (utslakking, fjerning av tre mv.). Det kan også
være aktuelt å gjennomføre andre mindre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner f. eks.
kantsteinjusteringer, endringer av avkjørsler og/eller frisiktutbedringer. Det er foreslått 10
mill. kr hvert år i handlingsprogramperioden, totalt40 mill. kr i perioden.
7.6.2 NYE PROSJEKTER I 2015 – 2018
FV. 177/173 HVAMSVEIEN - ROTNESKRYSSET (NES KOMMUNE)
I perioden 2000-2009 ble det registrert 8 ulykker i dette krysset, hvorav én med alvorlig
skade. De fleste ulykkene skjer i forbindelse med venstresving fra Vormsundveien og inn på
Hvamsveien. Ny rundkjøring vil gi en mer trafikksikker løsning. Foreløpig kostnadsvurderinger om lag 15 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 21 mill. kr.
Det foreslås 2 mill. kr i 2018 til byggeplan. Prosjektet gir en binding etter 2018 på 13 mill. kr.
FV. 501 VESTBYSVINGEN (EIDSVOLL)
Det er behov for å utbedre krysset der rampen fra E6 kommer inn på Trondheimsvegen ved
Dal i Eidsvoll. Tre sterkt trafikkerte veger møtes og ved sving til venstre i dette krysset
oppstår det ofte farlige situasjoner. Ny rundkjøring vil gi en mer trafikksikker løsning.
Arbeidet med reguleringsplan startet opp våren 2014. Foreløpig kostnadsvurdering er på ca.
15 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 21 mill. kr. Det foreslås bevilget 2
mill. kr til byggeplan i 2017 og 13 mill. kr til gjennomføring i 2018.
FV. 606 FORTAU DRAGVEIEN - UTGÅR (BÆRUM)
I HP 2014-17 ble det foreslått å bevilge midler til etablering av fortau langs Fv. 606 Dragveien
i Bærum. Omfang og kostnader for et slikt prosjekt har vist seg å bli så omfattende at
prosjektet foreløpig er lagt på is. Prosjektet er derfor tatt ut av handlingsprogrammet.
FV. 129 SØNSTERUDVEIEN, OPPEGÅRD
På bakgrunn av en forprosjektrapport for fv. 129 Sønsterudveien, utføres noen strakstiltak for
å bedre trafikksikkerheten på strekningen. For å redusere fartsnivået inn mot kryssområdet
ved Landerudsenteret, vil det bli opparbeidet to fartshumper i 2015. Tiltaket dekkes av
bevilgningen til mindre TS-tiltak.
7.6.3 PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING
FV. 454 TRONDHEIMSVEIEN: RUNDKJØRING X 459 RINGVEIEN (JESSHEIM)
Det vises omtale i HP 2013-16 og FT-sak 41/13: Ullensaker kommune - forskottering av
rundkjøring og utbedring av fv. 454 Trondheimsvegen fra kryss med fv. 459 Ringvegen til
Nordby ungdomsskole.
Utbyggingen forutsettes gjennomført av ekstern utbygger. Byggeplan må utarbeides og
godkjennes, og det må inngås gjennomføringsavtale før utbygging kan skje. Tiltaket vil ikke
bli gjennomført i 2015, og refusjonen er skjøvet fram til 2017 sammenlignet med HP
2014 — 17.
Gang- og sykkelvegen med bussoppstillingsplassene langs fv. 459 Ringvegen inngår i og
dekkes av utbyggingen av Jessheim videregående skole.
68 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Det godkjente refusjonsbeløpet er inntil 10,5 mill. kr. Refusjonsbeløpet forslås utbetalt i 2017
betinget at rundkjøringen da er ferdig bygget.
FV. 152 MEIERIKRYSSET, CAMPUS ÅS - REFUSJON (ÅS)
I forbindelse med utvidelse av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), bl.a.
flytting av Veterinærhøyskolen fra Oslo til Ås, er det behov for ombygging av fv. 152
Meierikrysset og holdeplasser ved NMBU. Statsbygg er byggherre. Det er vedtatt at
bussholdeplasser og gang- og sykkelveg i forbindelse med holdeplassene deles 50/50 mellom
Statsbygg og Akershus fylkeskommune, da behov for ombygging av fylkesvegen ikke bare
skyldes utbyggingen av Campus Ås (FT 52/14). Statsbygg skal forskottere investeringen, og
byggeprosjektet ble startet opp sommeren 2014.
Statsbygg har bedt om refusjon i løpet av 2018 før de avslutter og overleverer prosjektet til
oppdragsgiver. Statsbygg er innforstått med at overskridelser ut over 10 prosent må dekkes
av Statsbygg. Refusjon pålydende 19,5 mill. kr ble i fylkesrådmannens forslag til
handlingsprogram foreslåttrefundert i 2015. Fylkestinget vedtok i budsjettbehandlingen å
utsette forsert utbetaling av refusjoner.
7.6.4 AKTUELLE PROSJEKTER I 2018 ELLER SENERE («MARGINALLISTEN»)
MIDTREKKVERK
Statens vegvesen gjennomførte i 2012 en mulighetsstudie om midtrekkverk og forsterket
midtoppmerking i Akershus. Det er ikke mulig å etablere midtrekkverk på noen av
fylkesvegene i Akershus uten å breddeutvide vegen. Midtrekkverksprosjekter er derfor svært
kostnadskrevende. Det er ønskelig å gjennomføre forprosjekt for de fem strekningene der
midtrekkverk eller forsterke midtoppmerking vil gi størst effekt. Dette er strekninger det ikke
foreligger planer for i dag.
Disse strekningene er:
•
•
•
•
•
Fv. 170 Finstad – Bjørkelangen (Aurskog Høland)
Fv. 168 Lommedalsveien fra Kolsås til Bærums verk
Fv. 152 Ottarsrud – Dyrløkke (Frogn)
Fv. 120 Åsenhagen – Frognerveien (Sørum)
Fv. 152 Drøbakvegen/Åsvegen (Ås)
7.7 MILJØ – OG SERVICETILTAK
Dette programområdet omfatter i hovedsak støytiltak for å følge opp forskrift til
forurensningsloven, rehabilitering av eksisterende støyskjermer, nødvendige tiltak knyttet til
EUs vanndirektiv (fysiske og kjemiske tiltak), miljøgater og grøntanlegg/rasteplasser.
Det er vedtatt 81,9 mill. kr til miljø- og servicetiltak i perioden. Det er ikke bindinger etter
2018.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 69
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 21. Miljø- og servicetiltak.
7.7.1 PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I 2015 - 2018
FORURENSNINGSLOV OG ANDRE STØYTILTAK
Det foreslås 3 mill. kr hvert år i HP perioden til å følge opp krav i forurensningslov og
grenseverdiforskriften (andre støytiltak), totalt 12 mill. kr i perioden.
VANNFORSKRIFT OG BIOLOGISK MANGFOLD
For hele perioden er det foreslått 7,9 mill. kr til tiltak etter vannforskriften og biologisk
mangfold.
FV. 171 MILJØGATE LØRENFALLET (SØRUM)
I 2005-2006 utarbeidet Statens vegvesen, i samarbeid med Sørum kommune,
reguleringsplan for ombygging av fv. 171 til miljøgate gjennom Lørenfallet.
Reguleringsplanen ble vedtatt 06.09.2006.
Innfartsparkering ved Egnervegen ble opparbeidet i 2006. Utover dette er ikke planen fulgt
opp. Reguleringsplanen legger til rette for en enkel, helhetlig og estetisk oppgradering av
Lørenfallet. Lørenfallet skal opparbeides med mer tettstedstilpasset preg, som legger til rette
for alle brukere av stedet. En miljøgate gjennom Lørenfallet vil bedre forholdene for myke
trafikanter, redusere utrygghetsfølelsen, stramme opp gateløpet og gi en estetisk opprustning
av tettstedet, men tiltaket vil ikke føre til mindre trafikk.
I dag bærer Lørenfallet preg av å være en gjennomfartsveg med uklar avgrensning mot
tilstøtende, store utflytende asfaltarealer.
På bakgrunn av en betydelig trafikkøkning gjennom Lørenfallet de siste årene, fattet
fylkestinget vedtak 17.06.2013 om strakstiltak for å bedre trafikksikkerheten. Følgende tiltak
ble vurdert:
•
•
•
•
•
Fartsgrensen gjennom tettstedet reduseres fra 50 km/t til 40 km/t.
Det etableres humper i begge ender av tettstedet.
Eksisterende gangfelt i krysset fv. 171 x Lørenvegen saneres og flyttes nærmere
idrettsbanen, i tråd med eksisterende reguleringsplan.
Det etableres opphøyd gangfelt ved Kneika.
Det settes opp bedre belysning ved gangfeltene
På bakgrunn av vedtaket ble fartsgrensen redusert til 40 km/t og humper anlagt på fv. 171
gjennom Lørenfallet.
Byggeplanarbeid for øvrige tiltak pågår med sikte på anleggsstart høsten 2015 og fullføring i
2016. Foreløpig kostnadsanslag basert på utkast til byggeplan er 49,2 mill. kr (+/-25 pst.).
Dette gir en ny kostnadsramme på 61,5 mill. kr. Kostnadsrammen i HP 2014-2017 var på 45,3
70 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
mill. kr. Det er hittil bevilget 2 mill. kr til byggeplanlegging og grunnerverv i 2014. Det
foreslås en bevilgning på 10 mill. kr i 2015, 35 mill. kr i 16 og 2 mill. kr i 2018.
Det er planlagt ny å legge kabler i bakken, nytt veglys (armatur), beplantning, ny kantstein
(granitt) og nytt overvannsystem.
Retningslinje T-1442 som legges til grunn ved planleggingen av støytiltak og støyberegninger,
er oppdatert. Det er planlagt fasadetiltak på 12 boliger og lokale skjermer for 5 uteplasser.
Støytiltakene utgjør nesten 30 prosent av kostnadsanslaget.
STØYSKJERMER
Det foreslås å bevilge 15 mill. kr til rehabilitering av en eller flere støyskjermer i 2018.
Aktuelle prosjekter vil bli avklart i forbindelse med HP for 2016-2019.
7.8 KOLLEKTIVTILTAK
Dette programområdet omfatter tiltak for styrke kollektivtrafikken på fylkesvegnettet. I
Akershus er målsettingen å bedre framkommeligheten og sikkerheten til alle trafikantgrupper. For å kunne oppnå dette må kollektivtrafikken ta det vesentlige av veksten i
motorisert trafikk jf. Samferdselsplan 2012-2015. Dette betyr at en større andel av transport
skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange.
Det jobbes med flere ulike strategier for å bedre kollektivtrafikktilbudet i Akershus. Dette
inkluderer strategi for bedre fremkommelighet for kollektivtransporten, strategi for
innfartsparkering i Oslo og Akershus, og videreføring av arbeid med å utvikle
terminaler/holdeplasser m.m.
7.8.1 OPPFØLGING AV VEDTAK OM ARBEID MED
FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS
Det er bestilt en politisk sak hvor det gjøres rede for hvilke muligheter man har for å øke
fremkommeligheten for buss (FT 113/12 og HUS 38/13).
Statens vegvesen og Ruter har samarbeidet om å utarbeide en kortsiktig og en langsiktig
strategi for å bedre fremkommeligheten for de viktigste regionbussene i Akershus.
Kortsiktige tiltak kan være aktuelle for gjennomføring i løpet av 2014 - 2015, mens de
langsiktige tiltakene danner grunnlag for prioritering i kommende tiårsperiode.
Rapporten anbefaler strategier og ulike tiltak for å bedre fremkommeligheten for de viktigste
regionbusslinjene langs fylkesvegnettet. Enkelte riksvegtiltak i direkte tilknytting til lokale
knutepunkt er også vurdert. Riksveger for øvrig, er i begrenset grad vurdert, men omtalt og
synliggjort som en del av den helhetlige strategien. Fremkommelighetsstrategien for buss i
Akershus bygger på et langsiktig mål om full fremkommelighet med egne kollektivtraseer.
Forsinkelser skal unngås gjennom prioritering i egen trasé med et minimum av biltrafikk. I
byområder skal punktlighet prioriteres fremfor hastighet.
Strategien ble behandlet i hovedutvalg for samferdsel høsten 2014 (HU 37/14). Det ble
vedtatt at strategien skal sendes på høring til kommunene, strategien skal ligge til grunn for
fremtidige prioriteringer.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 71
HANDLINGSPROGRAM
Et hovedgrep i strategien er ulik tilnærming til ulike områder. For å gi en målrettet
tilnærming til ulike typer problemstillinger er det definert fire delstrategier med
anbefalinger:
Sentrumspakker - Fremkommelighetsstrategien gir innspill til sentrumspakker med
anbefalinger om mål, ambisjonsnivå, organisering og gjennomføring. Det er behov for å
fastsette innretning og rammer for gjennomføring av sentrumspakkene.
Som en naturlig oppfølging av Plansamarbeidet bør det tilrettelegges for samarbeid på tvers
av forvaltningsnivå, for å sikre forankring og helhetlig arbeid med tettstedene. Det må
vurderes hvordan pågående og gjennomførte planprosesser kan tas videre i arbeidet med
sentrumspakker. Eventuelt behov for nye planer må vurderes (kan f.eks. være aktuelt i
Asker).
Strekningstiltak på fylkesveg og enkelte riksvegstrekninger i direkte tilknytning til lokale
knutepunkter - Strategien foreslår tiltak som har ulik planstatus og kompleksitet. For de
fleste av tiltakene er det behov for forprosjekt for prioritering og vurdering av detaljer og
alternativer før tiltak går videre til reguleringsplan og gjennomføring.
Strategien anbefaler å gå videre med ca. 19 prioriterte tiltak på fylkesveger og enkelte
riksvegstrekninger i direkte tilknytning til lokale knutepunkter. Det foreslås oppstart av
forprosjektfase for om lag 7 av de 19 tiltakene i 2014-2015.
Kortsiktige tiltak - Mindre fremkommelighetstiltak (enkel planprosess og begrenset kostnad)
gjennomføres raskt. I et eget prosjekt er det utarbeidet en oversikt over kortsiktige tiltak som
kan være aktuelle for gjennomføring i 2014-2015 (sak HU 48/13).
Strekningstiltak på innfartsårer - Strategien peker på problemområder som bør prioriteres
ved utvikling av hovedvegnettet. For å prioritere de riktige og viktigste strekningene er det
behov for en felles strategi for utvikling av kollektivtransport på riksvegnettet i Oslo og
Akershus. En slik strategi bør legges til grunn for helhetlige prioriteringer i de rutevise
utredningene i NTP, Bymiljøavtalene, og for oppfølging av arbeidet i Plansamarbeidet. Vi
foreslår at det etableres et forum med representanter fra Oslo kommune, Akershus
fylkeskommune, Ruter og Statens vegvesen som i fellesskap jobber med koordinerende tiltak
for kollektivtransport i Oslo og Akershus.
I HP perioden 2015-2018 er det foreslått en ramme på 487 mill. kr til kollektivtiltak og
innfartsparkering over 4 år. Det vil være binding knyttet til dette programområdet etter 2018
for tiltak i Ski tettsted. Omfanget er foreløpig ikke avklart.
Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp med
tidligere bevilgning til byggeplan eller bygging i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under
overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs
bevilgning i 2015 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er
omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering».
72 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Tabell 22. Kollektivtiltak
Kollektivtiltak
Veg
Kom
Prosjekt
2015
AFK
Div
Asker
Div
Div
Fv. 120 Lørenskog
Fv. 120 Skedsmo
Ski
Ski
Div
Fremkommelighetstiltak
Heggedal knutepunkt
Trafikantinformasjon inkl
sanntidsinformasjonssystem
(SIS)
Holdeplassoppgradering
(universell utforming)
Kollektivfelt Solheimveien ved
Visperud
Kollektivfelt Åsenhagen Skedsmokorset
Ny gateterminal Ski
Ski tettsted - Nordbyveien bro
mv. (bidrag)
Div. kollektivtiltak
Ski/Jessheim/Lillestrøm mv.
(ikke avklart)
Innfartsparkering
AurskogHøland
Nittedal
Div
Div
Lierfoss og Bjørkelangen
Varingskollen stasjon
Div. sykkelparkering
Div. innfartsparkering
Sum
53,1
0,0
BOM
2016
SUM
AFK
2017
SUM
AFK
BOM
2018
SUM
AFK
0,0
58,6
5,0
49,0
5,0
49,0
5,0
5,0
0,0
5,0
5,5
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
2,0
7,0
7,0
7,0
7,0
7,0
7,0
1,0
1,0
9,0
34,4
34,4
0,0
0,0
27,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
5,0
7,0
1,0
5,0
7,0
12,0
0,0
12,0
65,1
BOM
62,9
128,0
0,0
0,0
36,0
81,0
7,0
Sum 2015 - 2018
SUM
AFK
BOM
10,0
54,5
Binding etter 2018
SUM
5,0
0,0
5,0
53,1
2,0
2,0
6,0
8,0
7,0
0,0
28,0
28,0
0,0
0,0
9,0
1,0
10,0
0,0
27,0
0,0
48,0
25,0
0,0
25,0
0,0
27,0
34,4
73,0
34,4
100,0
0,0
0,0
25,0
25,0
0,0
25,0
25,0
0,0
0,0
50,0
70,0
20,0
50,0
70,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
8,0
15,0
0,0
12,0
1,0
5,0
31,0
40,0
48,0
0,0
8,0
10,0
117,0
20,0
8,0
15,0
0,0
85,0
8,0
15,0
85,0
8,0
15,0
27,0
130,0
157,0
128,1
358,9
AFK
BOM
SUM
15,0
107,6
9,0
0,0
8,0
10,0
BOM
1,0
5,0
31,0
52,0
487,0
0,0
0,0
0,0
6
7.8.2 PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I 2015-2018
TRAFIKANTINFORMASJON OG AKTIV SIGNALPRIORITERING
Det foreslås 2 mill. kr hvert år i perioden til systemer for trafikantinformasjon og
oppgradering av kollektivprioritering i signalanleggene i Oslo og Akershus. Dagens system
for kollektivprioritering ble etablert i 2004 og vil ha behov for investeringer i de nærmeste
årene.
HOLDEPLASSOPPGRADERING (UNIVERSELL UTFORMING)
Det er foreslått å bevilge 28 mill. kr til holdeplassoppgraderinger i perioden. Midlene vil
brukes til mindre tiltak og ombygging av holdeplasser for å tilfredsstille krav til universell
utforming og tilgjengelighet for alle.
FV. 120 KOLLEKTIVFELT ÅSENHAGEN – SKEDSMOKORSET (SKEDSMO)
På strekningen langs fv. 120 fra Åsenhagen mot Skedsmokorset er det tidvis kø og
framkommelighetsproblemer for bussene fra Gjerdrum, Nannestad og Hurdal. Det vil med
dette prosjektet bli sammenhengende kollektivfelt fra Åsenhagen og frem til Skedsmovollen.
Prosjektet omfatter også ny gang- og sykkelveg (0,5 km) fra Skedsmokorset til Åsenhagen
skole og noe støyskjerming. Reguleringsplanen ble vedtatt i 2011. Bygging pågår og
ferdigstilles i 2015.
Prosjektet har tidligere fått bevilget 45,3 mill. 2012-kr, og 13,3 mill. 2013-kr. Prosjektet har
en forventet kostnad på 93,6 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en kostnadsramme på
103 mill. kr. Det foreslås en sluttfinansiering i 2015 på 34,4 mill. kr.
HEGGEDAL KNUTEPUNKT - ASKER
Tiltaket omfatter blant annet planfri kryssing av jernbanen/omlegging av fylkesveg.
Prosjektet vil sammen med Jernbaneverkets planer om å forlenge plattformer og utbedre
kryssingsspor, gi mulighet for et bedre og mer punktlig togtilbud på Spikkestadbanen. I
tillegg legger prosjektet til rette for sentrumsutvikling og mange nye boliger innen
Fylkestinget vedtok å øke bevilgningen til innfartsparkering med 12 mill. kr i 2015. Prosjektet er
derfor merket rødt.
6
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 73
HANDLINGSPROGRAM
gangavstand fra stasjonen. Prosjektet er et felles prosjekt mellom Jernbaneverket, Asker
kommune og fylkeskommunen.
Prosjektet er en del av reguleringsplan for “Heggedal sentrum” som ble vedtatt 16. februar
2010. Det er behov for en omregulering for å løse ny atkomstveg til stasjonen. Forslag til
omregulering er sendt til Asker kommune for videre behandling. Den endra løsningen vil gi
mulighet for å etablere flere innfartsparkeringsplasser på sikt.
Prosjektet ble første gang omtalt og prioritert i Samferdselsplan 2010-2013. Første
kostnadsoverslag fra Asker kommune var på 67 mill. 2009-kr. Det har vært behov for å
oppjustere forventet kostnad flere ganger underveis i prosjektet, bl.a. som følge av vanskelige
grunnforhold og endret merverdiavgift for investeringsprosjekter med virkning fra 2013. For
et så stort prosjekt utgjorde mva.korreksjonen om lag 24 mill. kr. Fylkestinget godkjente i
juni 2014 en ny forventa kostnad på 255 mill. 2014-kr og en ny kostnadsramme på 280 mill.
kr (FT 51/14). Oppjustert til 2015 priser gir dette en forventa kostnad på 262,4 mill. kr
(usikkerhet +/-10 pst.), dvs. en kostnadsramme på 288,6 mill. kr.
Prosjektet har hittil fått bevilget 5 mill. 2012-kr, 105 mill. 2013-kr og 9 mill. 2014-kr. Det er
lagt opp til en omdisponering fra andre prosjekter for å finansiere dette prosjektet på om lag
32 mill. kr i 2014. Gitt vedtak om omdisponering inneværende år, er det behov for 61 mill. kr
i 2015 og en anslått sluttfinansiering i 2016 på 49 mill. kr.
7.8.3 NYE PROSJEKTER
FV. 352 KOLLEKTIVFELT SOLHEIMSVEIEN VED VISPERUD (LØRENSKOG)
Fremkommelighetsmålinger viser at bussene med kollektivtrasé langs Karihaugveien i Oslo
(kommunal veg parallelt med E6) og videre langs fv. 352 Solheimsveien ved Visperud i
Lørenskog (parallelt med rv. 163) har fått stadig dårligere fremkommelighet.
Det foreligger planer for 450 m kollektivfelt langs Solheimsveien i Lørenskog fra Oslo grense.
Arealbehovet knyttet til kollektivfeltet er innarbeidet i reguleringsplanforslaget for
Solheimveien 15 (Kia/Bertel O. Steen). Det private reguleringsplanforslaget ble sendt til
Lørenskog kommune våren 2013 og ble vedtatt 30. april 2014. Ideelt sett burde det bygges
130 m kollektivfelt langs Karihaugveien på Oslosiden samtidig, men det vil ikke foreligge
planer for kollektivfelt her på kort sikt. Det foreligger heller ikke planer for finansiering av
tiltak i Oslo. I påvente av planer i Oslo, foreslås det å bygge kollektivfelt på ca. 100 m av den
regulerte strekningen i Akershus. Årsaken til at hele strekningen i Akershus ikke kan
gjennomføres i trinn 1, er at det er vanskelig å få til en god avslutning av kollektivfeltet på
grensen til Oslo (bru/våtmark). Bygging av 100 m kollektivfelt vurderes likevel å gi en noe
bedret situasjonen for bussframkommeligheten på strekningen.
Kostnaden for 100 m kollektivfelt er anslått til om lag 10 mill. kr (+/-25 prosent). Dette gir en
kostnadsramme på 12,5 mill. kr. Oppdatert kostnadsanslag vil bli utarbeidet i forbindelse
med byggeplanen. Det foreslås 1 mill. kr til oppstart av byggeplan i 2015 og 9 mill. kr til
bygging i 2016.
KORTSIKTIGE FREMKOMMELIGHETSTILTAK
Det ble i 2013 lagt fram en egen sak om fremkommelighetstiltak for buss på fylkesvegnettet
som det kan være mulig å gjennomføre på kort sikt uten behov for omfattende
planavklaringer (HU samferdsel 48/13).
74 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Lista over aktuelle tiltak er utarbeidet i samarbeid mellom Ruter og Statens vegvesen, og
omfatter bl.a. utvidelse av små terminaler og ensidige holdeplasser for å tilpasse
holdeplassene til dagens materiell, utvidelse av busslommer slik at de kan ta i mot to busser
samtidig, rushtidsbommer i sideveg eller i selve busstraseen for å redusere personbiler i
kollektivtraseene, skilting av rene «bussgater», endring av eksisterende felt i firefeltsveger til
kollektivfelt, kantsteinsstopp for buss, tiltak på terminaler mv.
Noen tiltak, bl.a. etablering av rushtidsbommer, kan imidlertid være komplisert rent
trafikkmessig fordi vegene blir stengt for ordinær biltrafikk i rushtiden, og vil kunne
innebære relativt betydelige konsekvenser mht. miljø og trafikksikkerhet da biltrafikk kan bli
overført til andre boligveger/-gater.
Forslagene til kortsiktige framkommelighetstiltak ble presentert for kommunene høsten 2013
og det ble diskusjon omkring ulike konsekvenser av å gjennomføre tiltakene. Kommunene
uttrykte bl.a. bekymring for konsekvenser som kan oppleves belastende for andre
trafikantgrupper, forretningsdrivende og beboere.
Statens vegvesen har engasjert ekstern trafikkteknisk kompetanse for å kvalitetssikre
forslagene. Dette oppdraget er nettopp gjennomført, med noe blandede konklusjoner og
anbefalinger. Hovedutvalg for samferdsel vedtok i sin behandling av saken i september 2014
(sak. 37/14) at prinsippene i strategien skal legges til grunn for kortsiktige tiltak i
handlingsprogramperioden. Samtidig vedtok hovedutvalget at strategien og de langsiktige
tiltakene skal sendes på høring til kommunene høsten 2014. Resultatet av denne høringen vil
innarbeides i strategien og være grunnlag for videre prioriteringer i kommende tiårsperiode.
Det vil gjenstå ubrukte midler fra 2014 til gjennomføring av framkommelighetstiltak og det
foreslås derfor en bevilgning på 5 mill. kr i hvert av årene 2016, 2017 og 2018.
SKI STASJON – NY GATETERMINAL MV.
I forbindelse med bygging av Ski stasjon skal det etableres gateterminal for buss i
Jernbaneveien. Samtidig skal det gjennomføres ombygging/utbedring av fv. 35 Nordbyveien,
fv. 152 Kirkeveien og fv. 152 Jernbaneveien inn mot stasjonsområdet. Gateterminalen skal
finansieres av Akershus fylkeskommune. Gateterminalen er foreløpig beregnet til å koste om
lag 100 mill. kr (+/-40 prosent). I tillegg er det forutsatt at Akershus fylkeskommune skal
bidra med midler til tiltak på Nordbyveien/Nordbyveien bro, Kirkeveien, Jernbaneveien og
til etablering av sykkelparkering på Ski stasjon. Det skal inngås en avtale om finansiering av
nevnte tiltak mellom Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune i løpet av høsten.
I budsjettforslaget er det i påvente av endelig avtale forutsatt at fylkeskommunen skal bidra
med 125 mill. kr i perioden 2016 – 2018. Midlene til gateterminalen er inntil nærmere
avklaringer foreligger fordelt med 15,0 mill. kr i 2016, 60 mill. kr i 2017 og 25 mill. kr i 2018.
Det er i tillegg satt av en pott til øvrige tiltak på 25 mill. kr i 2018.
DIV. KOLLEKTIVTILTAK SKI, JESSHEIM OG LILLESTRØM
I HP 2013 – 2016 og HP 2014 – 2017 ble det foreslått å sette av 35 mill. kr til kollektivtiltak i
Ski, Jessheim og Lillestrøm i 2016. Pågående prosesser i disse områdene danner et viktig
grunnlag for vurdering av hvilke prosjekter som skal planlegges og gjennomføres framover.
Nedenfor gis en kort beskrivelse av prosessene, samt hvilke kollektivtiltak som er aktuelle for
oppstart i perioden 2015 – 2018. Finansiering av tiltak vil skje i samarbeid mellom
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 75
HANDLINGSPROGRAM
Jernbaneverket, kommunen, fylkeskommunen og private utbyggere. Det foreslås satt av en
pott på 70 mill. kr i 2018 til div. kollektivtiltak.
SKI
Follobanen vil når den står ferdig i 2020 gi et langt bedre transporttilbud for Follo generelt
og Ski spesielt. Utbyggingen vil også gjøre at Ski stasjon som knutepunkt for kollektivtransport i Follo blir vesentlig styrket. Samtidig har Ski har stort potensiale for byutvikling,
og er kanskje det stedet i Akershus som vil oppleve de største forandringene de neste 10-20
årene. Potensialet vurderes til 10 000 nye innbyggere og 5 000 nye arbeidsplasser. Samlet
sett medfører dette behov for helt nye transport- og mobilitetsløsninger i Ski.
Ski kommune vedtok høsten 2012 reguleringsplan for Ski stasjon og Follobanen. For å
utnytte den store økningen i kapasitet på jernbanen som følge av Follobanen, er det
nødvendig å gjøre tiltak på gatenettet i Ski sentrum for å tilrettelegge for et trendskifte i
transportmiddelfordelingen med økt kollektivbruk, gange og sykkel. I første omgang gjelder
dette etablering av ny gateterminal for buss. Deretter er det behov for tiltak som styrker
bussens fremkommelighet i sentrum.
Fagrapporten «Fra tettsted til urbant knutepunkt. Veg- og gateplan for Ski» inneholder
anbefalinger som danner grunnlaget for utviklingen av veg- og gatenettet i Ski. Rapporten
slår fast at forholdene for gående, syklende og kollektivtrafikken må styrkes. Den indre
sentrumskjernen defineres som gå-byen hvor gående prioriteres, tilliggende områder
defineres som sykkelbyen hvor syklisten prioriteres. Ytre områder defineres som omlandet
hvor bussen er hovedfremkomstmiddel på reiser til og fra Ski som knutepunkt, noe som gir
behov for god fremkommelighet for buss i sentrum.
Fagrapporten følges nå opp som en del av områderegulering for Ski sentrum, i et samarbeid
mellom Ski kommune, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen
jobber i samarbeid med Ski kommune med forslag til utforming av de viktigste gatene i Ski
(fv.152 Åsveien, fv.152 Kirkeveien og fv.30 Sanderveien).
JESSHEIM
Ullensaker kommune har satt i gang planarbeid for stasjonsområdet og rådhusplassen.
Statens vegvesen deltar i planarbeid for å bidra med kompetanse innen byutvikling og
helhetlige løsninger for kollektivtrafikken på og rundt kollektivterminalen. Planprogrammet
for reguleringsplan for stasjonsområdet/Rådhusplassen («Midt i Jessheim») som var ute til
offentlig ettersyn høsten 2013, er vedtatt. Kommunen er noe forsinket med videre planarbeid
etter mye jobbing med en arkitektkonkurranse for en tverrforbindelse over jernbanen, men
setter i gang videre planarbeid høsten 2014.
SKEDSMO
Lillestrøm by er i stor vekst. Gjennom Lillestrøm går det gater med mye trafikk og en del av
denne trafikken er gjennomgangstrafikk fra syd mot nord. Det er behov for en tydeligere
prioritering av gatenettet i Lillestrøm for å sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken.
Det skal utarbeides planer for å sikre god fremkommelighet i kollektivaksene inn mot
Lillestrøm kollektivknutepunkt (jernbane og bussterminal). Særlig viktig i den sammenheng
er aksen mellom Kjeller og Lillestrøm. Et forprosjekt for kollektivaksen mellom Lillestrøm og
Kjeller ble ferdigstilt av Skedsmo kommune i 2013. Det er viktig å se kollektivtiltak i
Lillestrøm-området i sammenheng med det arbeidet som nå skal gjøres med å utrede
konsepter for kollektivbetjening av Ahus og Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.
76 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
Skedsmo kommune og Statens vegvesen arbeider med en "Veg- og gatebruksplan Lillestrøm".
Planen skal se nærmere på gatenettet i Lillestrøm og anbefale strategier og løsninger for
utforming av veg- og gatenettet på kort og lang sikt. Dette skal bidra til å gjøre Lillestrøm til
en by med god fremkommelighet for både kollektivtrafikk og myke trafikanter. Det skal
utarbeides ulike grunnlag for en strategi for veg- og gatenettet i og rundt Lillestrøm frem mot
2050. Første del av arbeidet er utarbeidelse av et strategidokument for hovedvegene i og
omkring Lillestrøm som skal være ferdig i november 2014. Neste fase vil omfatte en mer
detaljert veg- og gatebruksplan for Lillestrøm, og det er naturlig at fylkeskommunen går inn
med planmidler i denne fasen. Veg- og gatebruksplanen skal inneholde en handlingsplan for
aktuelle tiltak frem mot 2030.
7.9 INNFARTSPARKERING
Innfartsparkering (IP) er del av programområdet Kollektivtiltak hvor 78 prosent av rammen
er bompengefinansiert. Det er foreslått en samlet ramme på 89 mill. kr til IP i
fireårsperioden. I tillegg er det et prognostisert mindreforbruk på 8,5 mill. kr i 2014. Midlene
er foreslått fordelt med 31 mill. kr til sykkelparkeringer, blant annet "sykkelhotell" ved noen
store knutepunkter, og resterende midler går til IP for bil. I 2015 foreslås å finansiere
utvidelser ved Blaker- og Varingskollen stasjoner, samt ved to bussholdeplasser i AurskogHøland. Behovet for økt satsingen på sykkel er avklart gjennom IP-strategien, og er et svar på
at sykkelen vil spille en viktigere rolle i tettbygde områder hvor det er dårlig kapasitet for
biler/parkering.
7.9.1 ARBEID MED FELLES STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I
AKERSHUS
Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter har i
felleskap utarbeidet en strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Oslo kommune,
Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter har sluttet seg til strategiens målsetninger og
strategier for å utvikle tilbudet ved høring i begynnelsen av 2014. Fylkestinget vedtok
strategien 22. september 2014 med noen endringer knyttet til strategier for å utvikle tilbudet.
En felles strategi danner et godt fundament for videre samarbeid om utbygging av nye
innfartsparkeringsplasser og bedre utnyttelse av eksisterende. Det vil spesielt satses på
sykkelparkeringsplasser og utvidelse av p-plasser for bil i områder med et dårlig
kollektivtilbud. Ansvaret for innfartsparkering er i hovedsak delt mellom Jernbaneverket og
Akershus fylkeskommune, og Oslo kommune. Jernbaneverket har ansvaret for å utvikle
tilbudet ved togstasjonene som innebærer et tilbud i byene i Akershus. Akershus
fylkeskommune vil ha ansvaret for å utvikle tilbudet i hovedsak knyttet til buss, i tillegg til
T-bane og båt. Oslo vil utvikle tilbudet innenfor bygrensen. Statens vegvesen har ansvaret for
bussholdeplasser langs riksveiene.
7.9.2 STATUS PROSJEKTER 2014
EIDSVOLL VERK (EIDSVOLL)
3,0 mill. kr er bevilget i 2013. Blir utvidet med ca. 70 plasser i 2014. Ansvar: Statens vegvesen
(SVV)
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 77
HANDLINGSPROGRAM
LEIRSUND (SKEDSMO)
Opprustning av eksisterende areal og utvidelse med ca. 10 plasser for bil. Bygges i 2014. 1,0
mill. kr bevilget til prosjektet i 2013, prosjektet sluttfinansieres med kollektivmidler bevilget i
2014. Estimert kostnad 2,0 mill. kr. Ansvar: SVV
HAUERSETER (ULLENSAKER)
Oppgradering og omorganisering av eksisterende areal. Utvidelse av 59 plasser for bil.
Estimert kostnad er 2,0 mill. kr. Bygges i 2014. Ansvar: SVV
HØVIK STASJON (BÆRUM)
Utvidelse av innfartsparkering (150 plasser) i forbindelse med nye Høvik stasjon. Finansieres
av Jernbaneverket (JBV) og ferdigstilles i 2014. Ansvar: JBV
ÅRNES STASJON (NES)
Ca. 85 innfartsparkeringsplasser og undergang ble åpnet i 2013. Det ble bevilget 9,0 mill. kr
til sluttfinansiering i 2014. Ansvar: SVV
INNFARTSPARKERING FOR SYKKEL ÅS STASJON (ÅS)
Det pågår arbeid med planer for etablering av sykkelparkering på Ås stasjon. Det tas sikte på
gjennomføring senhøsten 2014. Ansvar: SVV
ROSENHOLM (OPPEGÅRD)
Det er ikke avklart om prosjektet skal gjennomføres. Ev. leieavtale for arealene som eies av
Oppegård kommune er til vurdering. JBV foreslår å benytte prismekanismer for å frigjøre
kapasitet. Prosjektet hadde opprinnelig en forventet kostnad på 11 mill. kr jf. omtale i HP
2013 — 2016. Det ble bevilget 11,0 mill. kr i 2013. Revidert kostnadsoverslag er på 36,5 mill.
Ansvar: SVV
7.9.3 PROSJEKTER SOM FORESLÅS GJENNOMFØRT I 2015
Det ble vedtatt en bevilgning til innfartsparkering i 2015 på 25 mill. kr. Dette er lavere enn
investeringsbehovet totalt sett i 2015. Det vil gjenstå ubrukte midler til innfartsparkering i
2014 på om lag 8,5 mill. De ubrukte 2014-midlene foreslås disponert til tiltak på Lierfoss,
Bjørkelangen og Blaker i 2015.
Innfartsparkeringsstrategien legger til grunn at JBV må sørge for grunnfinansiering til anlegg
langs jernbanen, men at bompenger fra Oslopakke 3 kan utgjøre en delfinansiering. Det er
foreløpig ikke avklart om bompenger skal utbetales som et årlig rammetilskudd til JBV eller
tildeles på bakgrunn av konkrete prosjektsøknader, jf. sak om strategi for innfartsparkering
FT 73/14. For 2015 foreslås det imidlertid å fullfinansiere noen anlegg langs jernbanen med
bompenger, da JBV har prosjekter som kan gjennomføres i 2015 men som mangler statlig
finansiering.
I tråd med føringene i strategien for innfartsparkering foreslås følgende prosjekter prioritert i
2015.
LIERFOSS OG BJØRKELANGEN – INNFARTSPARKERING BUSS (AURSKOG-HØLAND)
Etablering av totalt om lag 50 plasser. Estimert kostnad er 5,0 mill. kr. Planlegges for
gjennomføring i 2015. Ansvar: SVV
78 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
BLAKER STASJON (SØRUM)
Etablering av om lag 60 plasser. Estimert kostnad er 5,0 mill. Planlegges for gjennomføring i
2015. Ansvar: SVV
VARINGSKOLLEN STASJON (NITTEDAL)
Etablering av 100 plasser. Estimert kostnad er 5 mill. kr. Etableringen av nye plasser vil
gjennomføres samtidig med plattformprosjekt. Ansvar: JBV
DIV. INNFARTSPARKERING FOR SYKKEL
Økt satsning på innfartsparkering for sykkel som alternativ til innfartsparkering for bil, er en
hovedføring i den nye strategien. Sykkelparkering skal tilbys i nødvendig omfang ved alle
stasjoner og holdeplasser. Sikre og attraktive sykkelparkeringsanlegg er særskilt viktig i
knutepunkter med godt kollektivtilbud og begrenset kapasitet for biltrafikk.
Det foreslås å bevilge 7 mill. kr til sykkelanlegg i 2015:
1. Sykkelparkering ved holdeplasser for buss, 1-2 mill. kr (SVV)
2. Åneby stasjon; sykkelparkering, ca. 0,1 mill. kr (JBV)
3. Sykkelparkering langs Linje 1 Spikkestad og Lillestrøm ev. Kongsvingerbanen, ca. 2
mill. kr (JBV).
4. Sykkelhotell Lillestrøm, ca. 4 mill. kr. Ev. sluttfinansiering i 2016. (JBV)
Ansvar: JBV har hovedansvaret for punktene 2-4, men vil inngå samarbeid med SVV om
prosjektering.
VEDTATT BUDSJETT
Det foreslås å øke økonomiplanrammen til innfartsparkering for sykkel i årene framover.
Rammen til div. innfartsparkering foreslås tilsvarende redusert. Fylkestinget økte ved
budsjettbehandlingen rammen til innfartsparkering med 12 mill. kr i 2015. Prosjekter som er
planlagt gjennomført etter 2016 skal fremskyndes til 2015, så fremt det er mulig.
Tabell 23. Innfartsparkering
Tiltak
Blaker stasjon (finansieres med midler bevilget i 2014)
Lierfoss/Bjørkelangen (Aurskog-Høland) sluttfinansiering
Varingskollen stasjon
Div. sykkelanlegg
Div. innfartsparkering
SUM
2015
2016
2017
2018
1,0
5,0
7,0
12,0
25,0
8,0
10,0
18,0
8,0
15,0
23,0
8,0
15,0
23,0
7.9.4 AKTUELLE PROSJETER I PERIODEN 2016-2018
INNFARTSPARKERING FOR SYKKEL
Det arbeides videre med å konkretisere planer for innfartsparkeringsanlegg for sykkel både
langs jernbanen og i tilknytning til kollektivtransport for øvrig. Ansvar: JBV/SVV
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 79
HANDLINGSPROGRAM
Asker stasjon; sykkelhotell. Estimert kostnad 4 mill. kroner. Hotellet er prosjektert. Det vil
vurderes om prosjektet skal gjennomføres med midler fra sykkelbyordningen i 2015.
Det er behov for sykkelparkeringsanlegg på en rekke stasjoner langs Kongsvingerbanen,
Vestfoldbanen og mellom Spikkestad – Lillestrøm. Ved konkretisering av JBVs
parkeringsstrategi skal sykkeltiltak på Linje 1 mellom Spikkestad og Lillestrøm prioriteres
særskilt. I første omgang er stasjonene Høn, Vakås, Hvalstad, Billingstad, Slependen,
Blommenholm, Høvik og Stabekk aktuelle.
HVALSTAD STASJON (ASKER)
Det skal igangsettes et forsøksprosjekt på Spikkestadbanen med bruk av prismekanismer for
å frigjøre kapasitet på eksisterende innfartsparkering.
Det er mulig å utvide kapasiteten på Hvalstad med 69 plasser. Anslått kostnad 5 mill. kroner.
Ansvar: JBV
HEGGEDAL STASJON (ASKER)
Det er planlagt oppgradering av eksisterende innfartsparkering i 2016 i forbindelse med
sluttarbeidene på prosjektet Heggedal knutepunkt. Oppgraderingen er forutsatt finansiert av
JBV. Fylkeskommunen v/Statens vegvesen er byggherre. Det legges til rette for ytterligere
utvidelse. Behovet for ny innfartsparkering er vurdert av JBV, men det er inntil videre
konkludert med at eksisterende tilbud er tilfredsstillende. Ansvar: JBV
EIDSVOLL STASJON (EIDSVOLL)
Oppgradering og omorganisering av eksisterende plasser. Behov og muligheter utredes.
Ansvar: JBV
JESSHEIM STASJON (ULLENSAKER)
Estimert investeringsbehov er 8,0 mill. kr. Opprusting av eksisterende innfartsparkering er
ferdig prosjektert. I henhold til JBVs parkeringsstrategi for Hovedbanen, ser man ikke behov
for å sette av midler til oppgradering eller utvidelse av parkeringskapasitet på Jessheim i
2015. Ansvar: JBV
NITTEDAL STASJON (NITTEDAL)
Utvidelse av eksisterende innfartsparkering på motsatt side av jernbanesporet. Nødvendige
arealer må frigis av ROM eiendom dersom prosjektet skal gjennomføres. Ansvar: JBV
FROGNER STASJON (SØRUM)
Jernbaneverket har planlagt etablering av 150 innfartsparkeringsplasser i forbindelse med
nye Frogner stasjon. Innfartsparkering vil være en integrert del av prosjektet.
Stasjonsprosjektet er lagt på «is», status usikker. Ansvar: JBV
NERDRUM STASJON (FET)
Fet kommune har igangsatt reguleringsplanarbeid i forbindelse med ny g/s-vei. Behov for
midler til opparbeidelse/oppgradering av innfartsparkeringsplasser når ny plan foreligger.
Ansvar: JBV
BUSSLINJER I GJERDRUM OG NANNESTAD KOMMUNER
Etablering av innfartsparkeringsplasser langs busstraséene i Gjerdrum og Nannestad
kommuner. Behov og muligheter utredes. Ansvar: SVV
80 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
INNFARTSPARKERING LANGS E6 NORDOVER
Behov og muligheter for etablering av innfartsparkeringsplasser for omstigning til buss langs
E6 på Romerike vurderes. Finansieres med riksvegmidler. Ansvar: SVV
OPPEGÅRD STASJON (OPPEGÅRD)
Det reguleres et område til innfartsparkering i planen for gang-/sykkelveg langs fv. 152
Stenfelt – Greverud. Strekningen er ikke prioritert i gjeldende handlingsprogram, og
gjennomføring må avvente videre prioritering av gang/sykkelvegen. Ansvar: SVV
SKI STASJON (SKI)
Inngår i Follobaneprosjektet og delprosjekt ombygging av Ski stasjon. Ansvar: JBV
KRÅKSTAD STASJON (SKI)
Oppgradering av eksisterende p-plasser, samt vurdering av mulig utvidelse. Samlet
kostnadsanslag for Kråkstad og Skotbu stasjoner er 4,0 mill. kr. Stasjonsstrukturprosjektet
foreslår nedleggelse av flere stasjoner på Østre linje, og det er forventet flere reisende fra
Kråkstad. Parkeringskapasiteten ble utvidet noe i forbindelse med plattformarbeidene
sommeren 2014. Stasjonen trenger ikke midler til ytterligere utvidelse i 2015. Ansvar: JBV
SKOTBU STASJON (SKI)
Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Samlet kostnadsanslag
for Kråkstad og Skotbu stasjoner er 4,0 mill. kr. Ansvar: JBV
ÅS STASJON (ÅS)
Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Ansvar: JBV
SONSVEIEN STASJON (VESTBY)
Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Kostnadsanslag 2,0 mill.
kr. En moderat pris på parkering bør innføres før kapasiteten økes ytterligere. Tiltaket er ikke
aktuelt før tidligst 2016. Ansvar: JBV
BONDIVANN STASJON (ASKER)
Det skal igangsettes et forsøksprosjekt på Spikkestadbanen med bruk av prismekanismer for
å frigjøre kapasitet på eksisterende innfartsparkering. Utvidelse av innfartsparkering
avventes inntil man ser resultater av tiltaket. Ansvar: JBV
SVINGEN STASJON (FET)
Fet kommune har vært i kontakt med JBV og SVV om utbedring av eksisterende
innfartsparkering ved Svingen stasjon. Innspillet må vurderes nærmere. Dagens løsning
skaper trafikkfarlige situasjoner ved inn og utkjøring på fv. 172. Ansvar: JBV (SVV)
KJÆRNESVEIEN (ÅS)
Etablering av nye innfartsparkeringsplasser. Tiltaket er ikke kostnadsberegnet og er aktuelt i
2016/2017. Ansvar: SVV
FAGERSTRAND (NESODDEN)
Etablering av ett eller flere innfartsparkeringsanlegg i nærheten av Fagerstrand. Usikkert
omfang og kostnadsestimat. Ansvar: SVV
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 81
HANDLINGSPROGRAM
FLASKEBEKK LANGS FV 157 (NESODDEN)
Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering, kostnadsoverslag 1,0
mill. Aktuell i 2016. Ansvar: SVV
EIKSMARKA (BÆRUM)
Det er regulert et område til innfartsparkering i reguleringsplanen for gang-/sykkelveg langs
fv. 168 Griniveien: Eiksveien – Listuveien. Det er avsatt et område på 0,7 daa. Tiltaket må
vurderes nærmere. Ansvar: SVV
82 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
8 REGIONSVISE INVESTERINGER
Figuren under viser forslaget til investeringer på fylkesvegnettet fordelt mellom de ulike
regionene.
Figur 4. Investeringer fordelt på regionene 2015 – 2018
700
612
598
600
500
400
300
288
320
310
200
100
0
SUM Asker
og Bærum
Sum FOLLO SUM Nedre
ROMERIKE
SUM Øvre
ROMERIKE
Ikke fordelt
Ikke fordelte midler er midler som ikke er fordelt ved budsjettårets start – f.eks. TS-tiltak,
forsterkningsprogram, Aksjon skoleveg, sykkel- og innfartsparkering,
holdeplassoppgradering mm.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 83
HANDLINGSPROGRAM
9 PLANLEGGING
Det foreslås satt av 42,5 mill. kr til planlegging hvert år i perioden 2014-2017. Fysisk
planlegging av konkrete prosjekter, også forprosjekter for investeringstiltak og
prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven, dekkes av planmidler over
fylkesvegbudsjettet. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med
detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og når
prosjektbevilgning foreligger, vil ytterligere planlegging og prosjektering belastes den
aktuelle investeringsposten og prosjektet. Statens vegvesen planlegger prosjekt på grunnlag
av prioriteringer og mål vedtatt av fylkespolitikerne. De viktigste føringene for planlegging av
nye transporttiltak i Akershus er at en større andel av transport skal gjøres med kollektive
transportmidler, sykkel og gange. Dette er bl.a. nødvendig for å følge opp klimamål, løse
framkommelighetsutfordringer og for håndtering av den forventede befolkningsveksten i
hovedstadsområdet.
I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveger/gang-sykkelveger og kollektivtiltak,
prioriterer Statens vegvesen også tettstedsplanlegging i samarbeid med ulike aktører.
Samarbeid mellom aktører og transportetater er nødvendig for å bygge opp under en
arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordna mål.
84 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
10 PLANLEGGING OG UTVIKLING
Det foreslås 2,9 mill. kr til programområde 7B Planlegging og utvikling. Midlene går til
utviklingsprosjekter og innsatsmidler.
•
Internasjonale prosjekter
Prosjektet COINCO North identifiserte et betydelig potensial for økt jernbanetrafikk i
korridoren Oslo-Gøteborg-Øresundsregionen. En fortsettelse av prosjektarbeidet
skjer i COINCO II som startet opp høsten 2011 og ble avsluttet i 2014. Prosjektet
finansieres med EU-midler og bidrag fra 10 regionale myndigheter. Prosjektet søkes
videreført, oppstart av søknadsprosessen startet i 2014 og det forventes at søknad
utformes i 2015. AFK budsjetterer med å bruke 531 000 kr i 2015 på
søknadsprosessen og til oppstart av prosjektet. COINCO-prosjektene springer ut av
Gøteborg-Oslo-samarbeidet (GO) og Samarbeidsorganet «Den Skandinaviske Arena».
•
-
Medlemskap
AFK betaler omtrent 400 000 kr i året for deltagelse i ulike jernbanefora som jobber
for utvikling av jernbanen i Østlandsområdet.
AFK betaler en medlemsavgift på 55 000 kr per år til Airport regions Conference.
•
Prosam
AFK bidrar med 211 000 kr i Prosam-samarbeidet med Oslo kommune og
transportetatene.
•
-
FoU Samferdsel
Virkemidler for reisevaneendringer i hovedstadsregionen. Det er i søknaden lagt til
grunn at AFK deltar og bidrar med 300 000 kr fordelt over tre år, første gang i 2013
med 100 000 kr.
InnoBike – Skifte fra bil til sykkel på daglige reiser i hovedstadsregionen – effekten
av innovative tiltak. AFK deltar og bidrar med 600 000 kr fordelt over tre år, første
gang i 2013 med 200 000 kr.
Transbytt- Transnovaprosjekt om effektive byttepunkter for persontransport. AFK
deltar og bidrar med 100 000 kr fordelt over to innbetalinger, i hhv 2014 og 2016. I
tillegg er egeninnsats beregnet til 144 000 kr. Prosjektet ledes av TØI og i tillegg til
Akershus deltar Sør-Trøndelag, Hedmark, Vest-Agder og Hordaland
fylkeskommuner, samt KS, Ruter, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Rom
Eiendom.
Det inngås et samarbeid med TØI i 2015 om grunnforskning på samferdselsfeltet.
Dette er samarbeid med flere kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner innen
samferdsel. AFK vil bidra til samarbeidet med 1 mill. kr årlig fra 2015. Samarbeidet
forventes å pågå i 4 år.
-
-
-
•
Sektorreserve - samferdsel
Sektorreserven skal finansiere prosjekter som dukker opp i løpet av året. For
eksempel gjelder dette FoU-prosjekter som er søkt finansiert eksternt, blant annet
gjennom EU, slik at fylkeskommunens egenandel kan finansieres dersom prosjektene
skulle bli godkjent. Det avsettes 400 000 kr til sektorreserve i 2015. Av dette avsettes
125 000 til avdelingens bidrag til Interreg samarbeid.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 85
HANDLINGSPROGRAM
86 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
11 VEDLEGG
11.1 FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN
SAMFERDSEL
Innenfor samferdselspolitikken har fylkeskommunen det politiske og økonomiske ansvaret
for fylkeskommunale veger, fylkesintern kollektivtransport7, spesialtransport for
funksjonshemmede og skyss etter opplæringsloven. Fylkeskommunen gir løyver til gods- og
persontransport innad i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for regional planlegging og har
i den sammenheng en viktig rolle ved utarbeidelsen av Nasjonal transportplan.
ANSVARET FOR REGIONAL PLANLEGGING
Fylkeskommunen har prosess- og beslutningsansvar for regionale planer. Den regionale
planleggingen skjer innen rammen av nasjonal politikk, og skal utmeisle de regionale
utfordringene, målene og løsningene. Den skal sikre koordinert innsats fra offentlige aktører i
gjennomføringen av den regionale politikken.
Den regionale planleggingen skal utvikles i samarbeid med kommunene og den regionale
stat, i tillegg til at alle andre relevante aktører skal trekkes inn. For Akershus fylkeskommune
vil Oslo kommune være en nær samarbeidspartner i den regionale planleggingen.
Regionale planer skal være førende for statens og fylkeskommunens utøvelse av
innsigelsesmyndighet i kommunale planer. Fylkeskommunenes innsigelsesrett i kommunal
planlegging er en del av utøvelsen av det regionale planansvaret.
En vesentlig begrunnelse for å gi fylkeskommunene et større ansvar innen vegsektoren var
fylkeskommunens ansvar innen regional planlegging. Ved å legge ansvar og
beslutningsmyndighet til samme forvaltningsnivå søkte en å sikre at prioriteringer innen
vegansvaret skulle knyttes enda bedre sammen med øvrige betingelser for regional utvikling.
FYLKESKOMMUNALE VEGER
Fylkeskommunene er vegmyndighet og har ansvaret for fylkesvegene, jf. vegloven § 9.
Fylkeskommunene har fullt prioriterings- og finansieringsansvar for fylkesvegene. Statlige
midler til fylkesvegene inngår som hovedregel i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Det er
felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveger. Det innebærer at Statens vegvesens regioner
er vegadministrasjon for staten i riksvegsaker, og vegadministrasjon for fylkeskommunen i
fylkesvegsaker. Akershus er en del av Statens vegvesen Region øst (SVRØ).
KOLLEKTIVTRANSPORT
Akershus fylkeskommune har det overordnede ansvaret for den fylkesinterne
kollektivtrafikken, med unntak av jernbanen. Dette innebærer overordnede planer,
fastsetting av mål, krav, omfang og kvalitet mv. og finansiering av tilbudet. Fylkeskommunen
har ansvar for å tilby et lokalt kollektivtrafikktilbud til befolkningen i Akershus, det vil si båt,
buss og t-bane, og oppfylle retten til skoleskyss for elever i grunn- og videregående skole.
Ruter AS er administrasjonsselskapet med ansvar for å planlegge, bestille og markedsføre
tilbudet i Oslo og Akershus, på oppdrag fra de to fylkeskommunene. Ruter fyller også rollen
som kompetanseorgan innenfor kollektivtrafikk for de to fylkeskommunene. Ruter eies 40
prosent av Akershus fylkeskommune og 60 prosent av Oslo kommune. Alle midler til drift av
7
Med unntak av jernbanetjenester som bestilles av Samferdselsdepartementet
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 87
HANDLINGSPROGRAM
kollektivtrafikken i Oslo og Akershus kanaliseres gjennom Ruter; Ruter får alle
billettinntekter og alle tilskudd. Ruter har ikke økonomisk vinning som formål, men skal
bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål for
samferdselspolitikken.
Ruter er et administrasjonsselskap i tråd med yrkestransportloven og er ansvarlig for å
etablere et trafikktilbud gjennom kontrakter med ulike operatører.
SKOLESKYSS
Gratis skoleskyss er en lovfestet rettighet for elever i grunnskolen som bor hhv. 2 og 4 km fra
skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, jf. opplæringsloven.
Elever som er varig eller midlertidig funksjonshemmet, har rett til skyss avhengig av avstand
mellom hjem og skole.
Skoleskyssen administreres av Ruter, og gjennomføres i kombinasjon med ordinær
kollektivtransport og skolebusser. I tillegg utfører Ruters datterselskap Konsentra AS
spesialtransport for elever som har funksjonsnedsettelser eller mangler kollektivtilbud.
TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (TT)
Fylkeskommunene er pålagt å tilby tilrettelagt transport (TT) for funksjonshemmede som
ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler.
Så langt det er hensiktsmessig bør det legges til rette for at alle transportbrukere kan betjenes
med det ordinære transporttilbudet uten at det etableres særskilte løsninger (Nasjonal
transportplan 2002-2011). Der det ordinære tilbudet ikke strekkes til, dekkes tilbudet med
TT-ordningen. Tilrettelegging for forflytningshemmede vil nesten alltid bety forbedringer
også for øvrige kollektivreisende, og således er det naturlig at TT-transporten sees i
sammenheng med kollektivtransporten for øvrig
LØYVER TIL GODS- OG PERSONTRANSPORT
Fylkeskommunen er via yrkestransportloven tildelt løyvemyndighet for løyver for transport
av personer. Dette omfatter løyve for drosjer og transport for funksjonshemmede.
I tillegg til å utstede drosjeløyver skal fylkeskommunen vurdere behovet for antall
drosjeløyver i fylket, og hvordan næringen skal organiseres. For å kunne drive et drosjeløyve i
Akershus må man være tilknyttet en drosjesentral. I Akershus er det i dag åtte
drosjesentraler, to i hver av de fire regionene Asker/Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre
Romerike.
88 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
11.2 VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING
Akershus fylkeskommune behandlet prinsipper for forskotteringer av tiltak på
fylkesvegnettet i hovedutvalget den 27. april (PS 17/10) og i fylkesutvalget 29.april 2010 (PS
42/10). Punkt 1-7 nedenfor ble vedtatt. I tillegg foreslås nytt punkt 8 og 9.
1. Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være i samsvar med overordnede
målsettinger som er fastsatt av fylkeskommunen.
2. Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være fullfinansiert i gjeldende.
Handlingsprogram for fylkesveger (4-årsplanen), i marginallistene til
handlingsprogrammet eller i andre vedtatte planer for investeringer i fylkesvegnettet.
For mindre investeringer (inntil 15 mill kr) innenfor programområdene kan det gjøres
unntak.
3. Forskuttering kan unntaksvis tillates selv om tiltaket ikke er prioritert. Det er da en
forutsetning at tiltaket er økonomisk gunstig for begge parter, eller at tiltaket gir god
måloppnåelse for fylkeskommunen.
4. Samlet refusjonssum i utbetalingsåret skal ikke overskride 20 prosent av
fylkeskommunens bevilgning til investeringer på fylkesveger i det året avtalen om
forskuttering blir underskrevet.
5. Forskutteringssummen skal refunderes uten kompensasjon for prisstigning og renter
på eventuelle lån.
6. Refusjonen skal som hovedregel skje på det tidspunktet prosjektet ellers ville blitt
gjennomført. Refusjonstidspunktet settes til den aktuelle planperioden. Alle
forskutteringssaker skal ha refusjonstidspunkt med i vedtaket.
7. Avtalen om forskuttering skal omfatte hele prosjektkostnaden inkludert prisstigning i
byggeperioden og en eventuell kostnadsøkning på 10 prosent. Kostnadsoverskridelser
ut over 10 prosent må dekkes av den som forskutterer.
8. Kommunene må sende inn søknad til Akershus fylkeskommune om å få forskuttere
prosjekter.
9. Fylkeskommunen ønsker at ressurser i Statens vegvesen i størst mulig grad skal
anvendes på prosjekter som er vedtatt innenfor eget årsbudsjett og økonomiplan.
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 89
90 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
Utg
Innt
Netto
Utg
Innt
Netto
7C - Kollektivtransport
7E - Fylkesveier
Sum Programområde 7
Utg
Innt
Netto
7B - Planlegging og utvikling
Utg
Innt
Netto
Netto
Utg
Innt
Netto
7A - Løyver, TT-transport og bane
Samferdsel og transport
(tall i 1000 kr)
1 684 452
-421 334
1 263 118
460 664
-90 271
370 393
1 133 838
-285 197
848 641
2 492
-1 222
1 270
87 457
-44 644
42 813
Regnskap
2013
1 834 846
-485 452
1 349 394
515 643
-103 109
412 534
1 227 943
-340 780
887 163
3 579
-1 350
2 229
87 681
-40 213
47 468
Budsjett
2014
1 988 929
-580 923
1 408 006
551 656
-110 331
441 325
1 345 523
-430 653
914 870
4 798
-1 851
2 947
86 952
-38 088
48 864
2015
2 009 177
-615 366
1 393 811
533 350
-106 670
426 680
1 384 523
-469 653
914 870
5 596
-2 199
3 397
85 708
-36 844
48 864
1 912 613
-518 802
1 393 811
532 520
-105 040
427 480
1 291 523
-376 653
914 870
2 622
-25
2 597
85 948
-37 084
48 864
Økonomiplan
2016
2017
1 932 253
-538 442
1 393 811
531 520
-104 840
426 680
1 311 523
-396 653
914 870
3 422
-25
3 397
85 788
-36 924
48 864
2018
HANDLINGSPROGRAM
11.3 UTVALGTE TABELLER – HANDLINGSPROGRAMMET FOR 2015-18
11.3.1 HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT
0,0
0,0
5,7
Småinvesteringer O3
Investeringer belønningsmidler
AKT: Investeringer i kollektivterminaler
418,1
261,0
261,0
0,0
0,0
20,0
32,5
0,0
42,1
0,0
0,0
62,9
42,5
0,0
180,0
56,0
5,0
0,0
61,0
29,0
29,0
0,0
29,0
0,0
0,0
0,0
2015
BOM ØVRIG
708,1
0,0
708,1
5,7
29,0
20,0
56,6
73,0
218,3
61,0
13,0
128,0
42,5
0,0
592,4
56,0
5,0
0,0
61,0
SUM
449,7
449,7
0,0
0,0
0,0
5,0
98,5
159,8
48,6
41,9
36,0
0,0
59,9
449,7
0,0
0,0
0,0
0,0
AFK
* Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus
SUM INVESTERINGER
Rebevilgninger
418,1
24,1
73,0
176,2
61,0
13,0
65,1
0,0
0,0
412,4
Strekningsvise tiltak
Mindre utbedringer
Gang- og sykkelveier
Trafikksikkerhetstiltak
Miljø- og servicetiltak
Kollektivtiltak
Planlegging
Udisponert ramme
Sum lokale vegtiltak
SUM NYE PROSJEKTER OG
FULLFINANSIERING AV VEDTATTE
PROSJEKTER
0,0
AFK
Kolsåsbanen
Fornebubanen
Kollektivløsning Ahus *
Store kollektivtiltak
PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT
(tall i mill. kr)
284,0
284,0
0,0
0,0
0,0
40,0
0,0
115,5
0,0
0,0
81,0
42,5
0,0
279,0
0,0
5,0
0,0
5,0
20,0
20,0
0,0
20,0
0,0
0,0
0,0
2016
BOM ØVRIG
753,7
0,0
753,7
0,0
20,0
0,0
45,0
98,5
275,3
48,6
41,9
117,0
42,5
59,9
728,7
0,0
5,0
0,0
5,0
SUM
238,1
238,1
0,0
0,0
0,0
77,7
90,8
9,1
44,5
7,0
0,0
0,0
9,0
238,1
0,0
0,0
0,0
0,0
AFK
ØKONOMIPLAN
299,0
299,0
0,0
0,0
20,0
4,0
0,0
147,5
0,0
0,0
85,0
42,5
0,0
279,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2017
BOM ØVRIG
537,1
0,0
537,1
0,0
0,0
20,0
81,7
90,8
156,6
44,5
7,0
85,0
42,5
9,0
517,1
0,0
0,0
0,0
0,0
SUM
238,1
238,1
0,0
0,0
0,0
21,8
68,0
31,4
58,0
20,0
27,0
0,0
11,9
238,1
0,0
0,0
0,0
0,0
AFK
358,0
358,0
0,0
0,0
0,0
30,0
0,0
76,5
0,0
0,0
130,0
42,5
0,0
279,0
0,0
79,0
0,0
79,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2018
BOM ØVRIG
596,1
0,0
596,1
0,0
0,0
0,0
51,8
68,0
107,9
58,0
20,0
157,0
42,5
11,9
517,1
0,0
79,0
0,0
79,0
SUM
HANDLINGSPROGRAM
11.3.2 HOVEDTABELL – INVESTERINGSBUDSJETT 2015-2018
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 91
-100,0
Overføres fra 2015 til 2016
92 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
Sum ramme investering Fylkesveg
412,4
0,0
512,4
Ramme
Ramme håndtering usikkerhet
(ikke disponert)
412,4
180,0
0,0
180,0
180,0
42,5
32,5
105,0
0,0
42,1
0,0
0,0
62,9
24,1
2015
BOM
388,3
73,0
176,2
61,0
13,0
65,1
AFK
Sum disponert
Planlegging
Mindre utbedringer
Gang- og sykkelveger
Trafikksikkerhet
Miljø- og service
Kollektiv
Strekningsvise tiltak
Programområder
Tiltakstype
592,4
0,0
-100,0
692,4
592,4
42,5
493,3
73,0
218,3
61,0
13,0
128,0
56,6
SUM
449,7
59,9
100,0
349,7
389,8
384,8
98,5
159,8
48,6
41,9
36,0
5,0
AFK
279,0
0,0
279,0
279,0
42,5
196,5
0,0
115,5
0,0
0,0
81,0
40,0
2016
BOM
728,7
59,9
100,0
628,7
668,8
42,5
581,3
98,5
275,3
48,6
41,9
117,0
45,0
SUM
238,1
9,0
238,1
229,1
151,4
90,8
9,1
44,5
7,0
0,0
77,7
AFK
279,0
0,0
279,0
279,0
42,5
232,5
0,0
147,5
0,0
0,0
85,0
4,0
2017
BOM
517,1
9,0
517,1
508,1
42,5
383,9
90,8
156,6
44,5
7,0
85,0
81,7
SUM
238,1
11,9
238,1
226,2
204,4
68,0
31,4
58,0
20,0
27,0
21,8
AFK
279,0
0,0
279,0
279,0
42,5
206,5
0,0
76,5
0,0
0,0
130,0
30,0
2018
BOM
Alle tall i 2015-kroner
Samferdselsplan 2015-2018
Fordeling ØP og Samferdselsplan 2015-18, investeringer
0,0
1128,9
330,3
376,5
212,1
81,9
128,1
128,6
170,0
740,5
0,0
381,6
0,0
0,0
358,9
106,5
80,8
0,0
517,1 1338,3 1017,0
11,9
517,1 1338,3 1017,0
0,0
0,0
81,0
32,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
393,2 135,0
113,5
0,0
2355,3
80,8
2355,3
641,7
0,0
0,0
81,0
32,5
0,0
0,0
528,2
113,5
Binding etter 2018
AFK
BOM
SUM
2274,5 506,7 135,0
170,0
1869,4
330,3
758,1
212,1
81,9
487,0
235,1
Sum 2015 - 2018
AFK
BOM
SUM
505,2 1257,5 1017,0
42,5
410,9
68,0
107,9
58,0
20,0
157,0
51,8
SUM
HANDLINGSPROGRAM
11.3.3 INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV 2015-2018,
FORDELING FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE 3
HANDLINGSPROGRAM
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 93
94 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
Fv 380
Fv 171
Fv. 454/
459
Fv. 152
Skedsmo kommune
Sørum kommune
Ullensaker
kommune/ Backe
Prosjekt AS
Statsbygg
SUM :
Roerveien: Fjordvangen-Toveien
Meierikrysset
Rundkj. og utvidelse av Trondheimvegen til
Nordby ungd. sk.
GSV Sørumsand-Monsrudvegen
Omlegging av Bråteveien på Strømmen
Tverrveg Jessheim sentrum
Ringvegen Jessheim sentrum
Fv 156
Fv 459
Ullensaker kommune
GSV Torget - Bundli (tilskudd)
Nesodden kommune
Fv 181
Hurdal kommune
Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp.
Ullensaker kommune
Fv. nr.
Forskuttert av
Fy lk e s v e g e r i A k e rs hus
19 500
10 500
16 500
25 000
FT 52/14
FT 41/13
FT 40/12
FU 20/12
2024
2024
2022
2022
2019
2020
FU 43/10
FT 28/ 10,
FU 12/11
FU 25/12
80 000
2 536
2020
Refusjon
senest
FT 28/10
3 500 FU 150/07
FT-sak nr
15 000
1000-kr
Godkjent
forskotteringsbeløp
Oversikt over forskudd og refusjoner
87 000
19 500
2 500
50 000
15 000
50 300
0
2 500
32 800
15 000
Forslag
fylkesrådm Vedtatte
ann 2015 refusjoner
Merknader
122 400
19 500
16 500 Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt
Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt. AFK har fått søknad
om bruk av anleggsbidragsmodellen, jf. brev fra AFK av
10 500 8.11.2014.
25 200 Bygges 2013-15
0 Bygget i 2010.
Bygges 2013-15. Fylkeskommunen er byggherre. Anlegget
samkjøres med Ringvegen Jessheim sentrum under felles
47 200 byggeledelse fra Statens vegvesen.
Bygges 2013-14. Komumnen er byggherre. Samkjøres med ny
0 Tverrveg under felles byggeledelse fra Statens vegvesen.
3 500 Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt
31.12.2015
Rest å
refundere pr
HANDLINGSPROGRAM
11.3.4 OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER
Kom
Oml. Bråteveien (Strømmen).
Refusjon senest 2022.
Fv. 380 Skedsmo
Sum
Kolbotnringen (bidrag)
Feiring - Oppland grense
Måna - Gislerud
Tverrveg Jessheim sentrum, del
1 og 2. Refusjon innen 2020.
Fv. 154 Nordbyveien: SolbergSki (etappe 1 og 2)
Prosjekt
Fv. 127 Oppegård
Fv. 33 Eidsvoll
Fv. 152 Frogn
Ullensaker
Fv. 154 Ski
Veg
24,1
0,0
5,1
19,0
AFK
Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak)
32,5
0,0
0,0
32,5
0,0
BOM
2015
56,6
0,0
5,1
0,0
0,0
32,5
19,0
SUM
5,0
0,0
5,0
AFK
40,0
0,0
2,0
38,0
BOM
2016
45,0
0,0
0,0
5,0
2,0
0,0
38,0
SUM
77,7
29,2
48,5
AFK
4,0
4,0
BOM
2017
81,7
0,0
0,0
29,2
4,0
0,0
48,5
SUM
21,8
21,8
0,0
AFK
30,0
30,0
BOM
2018
51,8
0,0
0,0
21,8
30,0
0,0
0,0
SUM
128,6
0,0
5,1
56,0
0,0
0,0
67,5
AFK
106,5
0,0
0,0
0,0
36,0
32,5
38,0
BOM
235,1
5,1
56,0
36,0
32,5
105,5
SUM
Sum 2015 - 2018
393
25,2
79,0
231,5
57,5
0,0
AFK
135
135,0
BOM
528
25,2
214,0
231,5
57,5
SUM
Binding etter 2018
HANDLINGSPROGRAM
11.3.5 NYE VEGPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK)
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 95
HANDLINGSPROGRAM
11.3.6 MINDRE UTBEDRINGER
96 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
11.3.7 GANG- OG SYKKELVEIER
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 97
Div
Fv. 454 Ullensaker
Fv. 176 Nannestad
Fv. 155 Enebakk
Fv. 177/ Nes
Fv. 501 Eidsvoll
Fv. 203 Asker
Fv. 152 Ås
Div
Div
Kom
Samlepost
er
Sum
Trondheimsveien: Rundkjøring
x 459 Ringveien (Jessheim
Møllerstad ved Moreppen
Tangenveien/Råken
Hvamsveien (kryssutbedring)
Vestbysvingen (kryssutbedr.)
Midtrabatt Oreholt/Borgen
Meierikrysset (refusjon)
Aksjon skoleveg
Fylkesveier over gårdstun
Mindre TS-tiltak (TS-revisjoner
mv.)
Prosjekt
Trafikksikkerhetstiltak
Veg
61,0
10,0
22,0
4,0
1,0
14,0
10,0
0,0
AFK
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
BOM
2015
61,0
10,0
0,0
14,0
10,0
0,0
0,0
1,0
0,0
22,0
4,0
SUM
48,6
10,0
22,0
0,0
6,0
10,6
0,0
AFK
0,0
BOM
2016
48,6
10,0
0,0
0,0
10,6
0,0
0,0
6,0
0,0
22,0
0,0
SUM
44,5
10,0
22,0
2,0
10,5
AFK
0,0
BOM
2017
44,5
10,0
10,5
0,0
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
22,0
0,0
SUM
58,0
10,0
22,0
11,0
2,0
13,0
AFK
0,0
BOM
2018
40,0
88,0
15,0
10,5
14,0
20,6
2,0
15,0
7,0
AFK
58,0 212,1
10,0
0,0
0,0
0,0
2,0
13,0
0,0
0,0
22,0
11,0
SUM
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
BOM
19,5
13,0
AFK
0,0
BOM
32,5
19,5
13,0
SUM
Binding etter 2018
212,1 32,5
40,0
88,0
15,0
10,5
14,0
20,6
2,0
15,0
7,0
SUM
Sum 2015 - 2018
HANDLINGSPROGRAM
11.3.8 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK
98 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
11.3.9 MILJØ- OG SERVICETILTAK
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 99
Fremkommelighetstiltak
Heggedal knutepunkt
Trafikantinformasjon inkl
sanntidsinformasjonssystem
(SIS)
Holdeplassoppgradering
(universell utforming)
Kollektivfelt Solheimveien ved
Visperud
Kollektivfelt Åsenhagen Skedsmokorset
Ny gateterminal Ski
Ski tettsted - Nordbyveien bro
mv. (bidrag)
Div. kollektivtiltak
Ski/Jessheim/Lillestrøm mv.
(ikke avklart)
Div
Asker
AurskogHøland
Nittedal
Div
Div
100 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
Sum
Lierfoss og Bjørkelangen
Varingskollen stasjon
Div. sykkelparkering
Div. innfartsparkering
Innfartsparkering
Div
Ski
Fv. 120 Skedsmo
Ski
Fv. 120 Lørenskog
Div
Div
Prosjekt
Kom
Kollektivtiltak
Veg
65,1
12,0
0,0
0,0
0,0
0,0
53,1
AFK
62,9
1,0
5,0
7,0
0,0
0,0
34,4
1,0
7,0
2,0
5,5
BOM
2015
128,0
1,0
5,0
7,0
12,0
0,0
0,0
34,4
0,0
1,0
7,0
2,0
0,0
58,6
SUM
36,0
0,0
0,0
0,0
27,0
9,0
AFK
81,0
8,0
10,0
0,0
0,0
7,0
7,0
85,0
117,0
48,0
7,0
2,0
5,0
BOM
8,0
15,0
0,0
AFK
2017
8,0
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
27,0
9,0
2,0
5,0
49,0
SUM
2,0
5,0
49,0
BOM
2016
85,0
8,0
15,0
0,0
27,0
130,0
8,0
15,0
50,0
0,0
0,0
25,0
7,0
BOM
25,0
20,0
2,0
5,0
AFK
0,0
0,0
48,0
0,0
7,0
2,0
5,0
0,0
SUM
2018
157,0
8,0
15,0
0,0
0,0
70,0
25,0
0,0
25,0
0,0
7,0
2,0
5,0
0,0
SUM
128,1
0,0
12,0
0,0
0,0
20,0
0,0
0,0
27,0
9,0
0,0
2,0
5,0
53,1
AFK
358,9
1,0
5,0
31,0
40,0
0,0
487,0
1,0
5,0
31,0
52,0
70,0
25,0
25,0
50,0
34,4
100,0
10,0
28,0
8,0
15,0
107,6
SUM
34,4
73,0
1,0
28,0
6,0
10,0
54,5
BOM
Sum 2015 - 2018
0,0
AFK
0,0
BOM
0,0
SUM
Binding etter 2018
HANDLINGSPROGRAM
11.3.10 KOLLEKTIVTILTAK
HANDLINGSPROGRAM
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 101
HANDLINGSPROGRAM
11.4 10 ÅRSPLAN FOR TRYGGING AV SKOLEVEGER VEDTATT AV
FYLKESTINGET 22. SEPTEMBER 2014
Planen vil revideres løpende ved nye planvedtak mv.
102 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 103
HANDLINGSPROGRAM
104 – SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018
HANDLINGSPROGRAM
8
Prosjektet Lierfoss Haneborg skole. Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 22.september 2014 at
Haneborgskole ikke legges ned.
8
SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS 2015-2018 - 105