Saksfremlegg - Stavanger kommune

STAVANGER KOMMUNE
Saksframlegg
REFERANSE
JOURNALNR.
DATO
ILFO-13/7946-26
87157/15
18.09.2015
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Møtedato: Votering:
Kommunalstyret for byutvikling
/
12.11.2015
PLAN 2504P - DETALJREGULERING FOR FLINTEGATA –
HILLEVÅG BYDEL
Forslag til vedtak:
Privat forslag til reguleringsplan 2504P for Flintegata med plankart og planbestemmelser datert
Arkipartner 17.09.2015, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10.
::: Sett inn innstillingen over denne linja 
Sammendrag
Forslag til plan 2504P fastlegger rammer for den framtidige utviklingen av delfelt H37, som er vist
som utbyggingsområde til næringsformål i kommuneplanen. Planen legger til rette for 200 nye
boliger og 1200 m2 kontor/tjenesteyting, videreføring av eksisterende barnehage og vern av
krigsminner. Planen er delt i fem byggetrinn med fastsatt utbyggingsrekkefølge.
Det viktige hovedgrepet i planen er å flytte eksisterende atkomstvei (Flintegata) over på motsatt side
av byggeområdet, parallelt med jernbanen, og på et lavere nivå (overordnet rekkefølgetiltak C). Dette
grepet muliggjør en større utvidelse og opprusting av det offentlige parkområdet, og en sømløs
overgang fra den offentlige parken til boligområdets felles utearealer. Dette er i tråd med
områdeprogrammets føring for Parkveien. Reetablering av veitraseen bidrar også til at all trafikk inn
i parken vil forsvinne.
Det foreligger risiko for et konfliktfylt naboskap med dagens industri-, jernbane- og
havnevirksomhet øst og sør for området. Samtidig er Hillevåg en sentrumsnær bydel som i
kommuneplanen er utpekt som et strategisk satsingsområde for byutvikling. Problemstillingene
knyttet til dette gjelder også for andre boligprosjekter i denne delen av Hillevåg.
Planforslaget kan dokumentere gode bokvaliteter og tilfredsstillende støyforhold. Det bidrar i tillegg
til å løfte flere overordnede rekkefølgetiltak som er viktige for transformasjonen av Hillevåg, og
realiseringen av Parkveien.
Saken legges frem for kommunalstyret for byutvikling for førstegangsbehandling. Rådmannen
anbefaler at planforslaget sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn, for å få opplyst saken
best mulig før det endelig kan avklares om området kan benyttes til boligformål som foreslått.
1
PLAN 2504P - DETALJREGULERING FOR FLINTEGATA HILLEVÅG
BYDEL
1. Bakgrunn for saken
Flintegata Eiendom as ønsker i samarbeid med Kruse Smith Eiendom as å utvikle området ved
Flintegata for boliger, og noe næringsvirksomhet. Arkipartner AS er engasjert til å utarbeide en
detaljregulering for området.
Områdets gunstige plassering og orientering på det som kan defineres som "Kvalabergplatået" gir
grunnlag for å utvikle et attraktivt boligområde med mange gode kvaliteter. Blant annet ligger
Kvalebergparken som nærmeste nabo i vest på andre siden av Flintegata.
Samtidig vil boligene bli eksponert for ulemper som industri- og jernbane mot øst.
Det planlegges en samlet ny utbygging på ca. 19 000 m2 BRA. Dette vil i hovedsak bestå av boliger,
men det vil også være et mindre næringsareal i feltets søndre del mot Sandvikveien. Eksisterende
barnehage og transformatorstasjon er tatt inn i planen, for å kunne vurdere utvidelse og vern.
Det har i innledende fase av arbeidet vært samarbeid med Verbum AS som eier søndre del av
planområdet mot Sandvikveien. Formål og hoveddisponering av bygningsmasse slik det da ble
utviklet er beholdt, men volumene er siden justert av forslagsstiller.
2. Gjeldende planer
Kommuneplan for Stavanger 2014-2029, vedtatt 15.06.2015
I gjeldende kommuneplan er området disponert til næringsbebyggelse, friområde, idrettsanlegg og
tjenesteyting. Planforslaget utfordrer næringsformålet med forslag om omregulering til bolig.
Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg, vedtatt 19.09.2005
Planområdet omfatter H37 erverv, H32 allmennyttig formål/barnehage, H36 offentlig
formål/transformatorstasjon samt deler av H35 park. Utbyggingsområdet ligger i sin helhet i H37. En
retningslinje for H37 sier at ved omregulering til boligformål skal det dokumenteres at eksisterende
industri ikke har negativ innvirkning på boligmiljøet. I ROS-analyse og støyrapport omtales
2
forholdet til industri og jernbane. I planbeskrivelsen beskrives det hvilke tiltak som sikres i
bestemmelser, utforming av bebyggelse og anlegg for skjerming av boligene, og hvordan bokvalitet
ellers ivaretas i planforslaget.
Reviderte retningslinjer for rekkefølgetiltak (datert 16.10.2014) gjelder for området.
KBUs vedtak om å legge rekkefølgetiltakene ut på høring 30.10.2014 ble tilføyd følgende
bemerkning: Kommunalstyret for byutvikling bemerker at H37 skal vises som næring.
Planforslaget utfordrer dette med forslag om omregulering til bolig.
Områdeprogram for Hillevåg, datert 16.10.2014
Anbefalingene i områdeprogrammet skal legges til grunn ved behandling av detaljplaner.
Hovedgrep i programmet som får særlig betydning for Flintegata, er en ny langsgående grønnstruktur
(parkveien) og at selve Flintegata flyttes østover som en følge av dette grepet. Det skal legges til rette
for at nye Flintegata kan kobles til veisystemet i boligområdet nord for planområdet, slik at den i
fremtiden kan bli atkomstvei også for dette feltet. Ivaretakelse av siktlinjer mot fjordlandskapet
påvirker plasseringen av bygningsvolumene. Planforslaget følger opp disse hovedgrepene.
Siktlinjer langs Brattåsveien (6) og framtidig viktig utsyn over fjordlandskapet fra Kvalabergplatået/parken (7)
skal tas hensyn til ved utbygging.
Kommunedelplan for kulturminner 2010-2025
Planområdet omfatter deler av tysk militærleir bygget i 1940. De eneste bygningene som står igjen
etter denne leiren er en offisersmesse som nå er betydelig bygget om til barnehage, og et kombinert
utkikkstårn og trafokiosk. Utenfor planområdet er det en bunkers og grusbanen, som var
ekserserplass.
3
Transformatorstasjon i Flintegata 3 ble tegnet av arkitektene Hoem-Kloster –Jakobsen og oppført i
1988. Den er omtalt som en av 19 transformatorstasjoner av nasjonal kulturhistorisk interesse i
NVEs temaplan for kraftoverføringens kulturminner.
Disse tre bygningene er registrert i objektlisten (nr. 287, 289 og 245), men er uten formell
vernestatus. Ved ny regulering forutsettes det i kommunedelplanen at disse får et reguleringsmessig
vern. Planforslaget foreslår dette for vakttårn og trafostasjon.
Kulturminner med eget objektnummer i Stavanger kommunes kulturminneplan.
245 Hillevåg transformatorstasjon
287 Tårnet
288 Ekserserplassen
289 messebrakke
Gjeldende reguleringsplaner:
Plan 449 Reguleringsplan for Hillevåg, vedtatt 26.05.1950: Områdets reguleringsstatus er unyansert
formål (eldre planer) og område for offentlige bygninger.
Plan 1128 Del av gnr 21, bnr 649, Hillevåg, vedtatt 10.02.1986: Omhandler området for
transformatorstasjon med tilhørende bestemmelser for denne.
Plan 1179 For Hillevåg. Stadfestet 17.04.1989: Omhandler deler av park- og idrettsområdet, offentlig
område, spesialområde av historisk og kulturell verdi (vakttårn), offentlig bebyggelse/barnehage og
parkering for Flintegata 2-10.
Plan 468 For en del av Hillevåg i Hetland herred. Datert 11.02.1964: Omhandler del av
trafikkareal/gang-/sykkelveg langs Sandvikveien i planområdets søndre del. Det er ikke
bestemmelser knyttet til formålet.
3. Varsel om planoppstart
4
Kunngjøring oppstart av planarbeid
Planforslaget er varslet iht. § 12-8. Oppstart av planarbeid ble kunngjort 06.08.2013 i Stavanger
Aftenblad. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert 02.08.2013.
Ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det ni uttalelser fra offentlige instanser og tre
private merknader.
Utvidet planområde ble varslet berørte parter i brev 13.12.2013 og i Stavanger Aftenblad 14.12.2013.
Formålet med utvidelsen var å vurdere ny atkomst og parkering for barnehagen i forbindelse med
utbyggingen, i tillegg til eventuell utvidelse av barnehagens bygningsvolum. Det kom inn seks
merknader til denne varslingen.
Merknadene er oppsummert og kommentert av forslagstiller i eget vedlegg.
Merknadene til varsel om oppstart dreier seg i hovedsak om:
- støy fra NSBs vedlikehold, andre hensyn til jernbanen
- tiltak for å forebygge at lukt fra Felleskjøpet og Skretting dras inn i bygg
- vurdering av utvidelse av barnehage
- forurensing i grunn
- sikring av tilkomst iht. norm og veinormal, vurdering av alternativ tilkomst til barnehage
- plassering av bebyggelse mot trafikkert vei
- tilrettelegging for energiforsyningen i området
- brannvesenets slokke- og atkomstmuligheter
- Skretting as og Felleskjøpet: Uttrykker bekymring for at det tilrettelegges for boligbebyggelse så
nær deres virksomhet
- Fylkesrådmannen: omregulering til bolig må forankres i vurdering av byutviklingsbehov
- grønnstruktur, opprusting av Kvalebergparken
- vern av kulturminner; Kvalebergleiren
- tilrettelegging av kollektiv, gange og sykkel
Kommentarer:
Støyrapport er utarbeidet. Dialog med Jernbaneverket er opprettet.
Krav til forebygging av lukt i boliger er lagt inn i bestemmelser.
Med de lekearealene barnehagen i dag disponerer, er det ikke aktuelt med en større utvidelse av
barnehagen.
Det blir kun en adkomst til planområdet.
Ny trafo reguleres inn.
Formålet med planarbeidet er å få omregulert til boligformål. Nærhet til industri hensyntas gjennom
organisering av bebyggelse, og krav til utførelser. Lukt- og støvproblematikk vil ikke nødvendigvis
fremstå sterkere for denne bebyggelsen enn for nærområdet ellers.
Planen er iht. vedtatt områdeprograms føringer når det gjelder behovet for å øke andelen boliger i
området totalt, men utfordrer kommunalstyrets bemerkning til revisjonen av rekkefølgetiltakene om
at H37 skal reserveres for næring.
Flintegata flyttes til siden mot jernbanen og det vil derfor oppnås gode utearealer som flyter sammen
med Kvalebergparken, samt gode og trygge gang- og sykkelatkomster til barnehage og boliger som er
skilt fra biltrafikk.
Merknadene til utvidet planområde dreier seg i hovedsak om:
- varetransport og lasting av gods til næringsarealene i planen
- Fylkesmannen: støy- og luktproblematikk som må hensyntas ved boligformål, viktigheten av
grøntområder og trygg tilkomst til disse
- Fylkesrådmannen: kulturminnehensyn, bl.a. eksisterende barnehagebygg, samt hensynssone for
trehusbyen i nord, hensyn ved utvidelse av barnehagen, sikre uteoppholdsarealer iht. normer,
trafikksikkerhet
Kommentarer:
5
Tjenesteyting og kontorer vil ikke utløse store varetransportbehov.
Bebyggelsen organiseres som skjerm mot utearealer, og det stilles krav til plassering av ventiler etc.
I og med flytting av Flintegata, blir tilkomst til parkarealer direkte fra felles utearealer.
Kulturminnehensyn vil bli tatt med i arbeidet.
4. Beskrivelse av planområdet
Planområdet ligger i Hillevåg, øst på "Kvalabergplatået". Utbyggingsområdet avgrenses av
Flintegata og Kvalebergparken på vestsiden, og av skråningen ned mot jernbanesporene på østsiden.
I sør grenser området mot Sandvikveien med Felleskjøpets butikk- og administrasjonsbygg som
nærmeste bebyggelse, i nord mot et etablert småboligområde.
Planområdet er 31,5 dekar og består av industri-, kontor- og lagerlokaler med barnehage, og noe
areal for park, veg og offentlig bebyggelse.
Planområdets karakter og kvaliteter, landskap og topografi
Planområdet ligger på landskapskanten til Torsnes ved fjorden i øst. Jernbanetraseen med sin
skjæring understreker og markerer denne landskapsovergangen. Det er kort avstand til fjorden, men
jernbane og vei danner en bruks- og opplevelsesmessig barriere mellom bebyggelse og fjordkant.
Åpenhet og utsikt mot fjord og Ryfylkeheiene er uhindret og mektig.
Kvalabergplatået er relativt flatt, med en slak helning mot øst før skrenten ned til jernbanen. I sør
avsluttes det med en liten skråning mot sør-sørøst på ca. 3 høydemeter ned mot Sandvikveien.
6
Bydelen er bygningsmessig tydelig todelt mellom kvartaler med større bygninger for bedrifter og
næring og felt med småhusbebyggelse for bolig. På Kvalabergplatået pågår en utvikling der
næringsformål endres til bolig- eller kombinert bebyggelse. Denne nye bebyggelsen vil over tid
endre områdets karakter mot en tettere, mer urban bydel.
Skråstilt ortofoto, mot sør. Todelt topografi. Overgang til fjorden. Foto: Google Earth
Planområdets framvekst og bruk
Nåværende bygningsmasse er fra 1950-årene. Sandvikveien 18 er fra 1980-90-årene.
Tidligere virksomhet på eiendommen var bl.a. mekanisk virksomhet. Flintegata 2-4, ca. 50 % av
bygningsmassen i Flintegata, var tidligere Stavanger Rørhandel AS sitt hovedkvarter med lager og
kontor- og administrasjonsbygg. Da de etablerte sin virksomhet, og mens de drev sin
hovedvirksomhet her, ble lagerhallene satt i stand og delvis ombygget. Stavanger Rørhandel etablerte
seg siden på Forus, men de beholdt eiendommen i Flintegata for utleie og fjernlager.
Kontorbygningen var bl.a. en periode utleid til Statoil.
Flintegata 6 huset i mange år Norsk Tre- og X-finèr Import AS, handelsbedrift innenfor eksotiske
tresorter, nedlagt for få år siden.
Flintegata 8 huser Norsk Filmtrykk AS. Trykkeriet har hatt sin virksomhet her i flere tiår.
Flintegata 10 og Sandvikveien 18 huser handels- og servicebedrifter. På eiendommen stod det i
mange år en gammel tyskerbrakke som huset en motorsykkelklubb. Brakken ble revet for ca. 10-12
år siden, og er nå parkeringsplass.
De siste 20-30-åra er bruken av området endret til mest å huse handels-, grossist- og servicebedrifter.
Endringen i bruk gjenspeiles i liten grad ved utvendig transformasjon av bygningsmassen.
Bygningsmassen er vedlikeholdt i varierende grad. Samlet utgjør dagens bygninger ca. 10 000 m2.
Bygningene brukes av grossister på særprodukter, verksted- og servicevirksomhet.
Kvalebergleiren
Den tyske okkupasjonsmakten bygde militærleir på Kvaleberg i 1940. Leiren besto av 50 bygninger
og flere garasjer. Kun offisersmessen, en bunker og kombinert utkikkstårn og trafokiosk står igjen.
Tårnet ligger inne i planområdet. Offisersmessen huser Kvaleberg barnehage nord i planområdet.
Leirens ekserserplass er i dag fotballbanen som grenser til planområdet i vest. Den inngår i
7
kommunens grønnstruktur. I 1988 ble transformatorfunksjonen flyttet til ny stasjon, tegnet av Hoem,
Kloster og Jacobsen.
Eiendomsforhold
Eiendommene i Flintegata eies av tre grunneiere:
Flintegata 2-4: Flintegaten Eiendom AS (50 % av tomtearealet)
Flintegata 6-8: Theo Eiendom AS (24 % av tomtearealet)
Flintegata 10/Sandvikveien 18: AS Verbum (26 % av tomtearealet)
Dessuten Lyses transformatorstasjon og kommunalt eid barnehage og idretts- og parkarealer.
Tilstøtende/eksisterende bebyggelse/arealbruk
Planområdets umiddelbare omgivelser er rike på ressurser til tjenester og rekreasjon. I vest ligger
idrettsplassen og grøntområder som planlegges oppgradert. Til disse friarealene knyttes Kvaleberg
barneskole og Kvaleberg barnehage. Videre nordover ligger småskala kontor- og næringsvirksomhet
og lommer med småhusboliger. Sør for planområdet ligger et område med industri som er planlagt
transformert til et nytt næringsområde, med hovedvekt på kontorfunksjoner (Hillevåg Næringspark).
Sjølinja i øst har produksjon og kaiaktivitet i stor skala med bedriftene Skretting og Felleskjøpet, og
et planlagt friområde i nord (Hamnevika). Området preges i tillegg av jernbanetraséen med
tilhørende drift og lok-stall.
Eksisterende service i næringsområdet
Det er 600-900 m til Torggata med senterområdet i Hillevåg. Det ligger dagligvarehandel i krysset
Sandvikveien-Hillevågsveien i avstand 200-400 m. Langs Hillevågsveien ligger småskala
detaljhandel og servicebedrifter. Kollektivforbindelsen er god til Stavanger sentrum.
Kvaleberg skole grenser til planområdet i vest, og Kvaleberg barnehage ligger inne i planområdet.
Hovednett sykkel
De nærmeste hovedsykkelrutene, slik de er fastsatt i kommuneplanen, passerer planområdet i nordsørgående retning i fv. 44 og i Consul Sigvald Bergesens vei. En viktig forbindelse mellom disse
rutene går via Sandvikveien. Bergsagelveien er nå bydelsrute.
Veier
Bergsagelveien er stengt for biltrafikk mellom Sandvikveien og Veumveien. Denne strekningen er nå
skolevei, og en integrert del av Kvalebergparken. Flintegata er en sekundærveg uten gjennomkjøring,
men med næringstrafikk. Dette er uheldig så nært opp til en barnehage og park.
Kollektivtrasé og jernbane
Planområdet ligger innenfor influensområdet til kollektivtraseen gjennom Hillevåg, med rundt 300 m
til Hillevågsveien. Området ligger ca. 1,7 km fra Mariero stasjon, og ca. 1,9 km fra Paradis stasjon,
og dermed utenfor influensområdet for bruk av jernbanen.
Teknisk infrastruktur
Stavanger kommunes VA-kart for Hillevåg viser vannledning, og felles avløpsledning, i Flintegata.
Det ligger også vannledning, og delvis felles avløp, langs gangveg sør for barnehagen. Det ligger
vannledning i egen trasé langs barnehagens østvegg og over grensen mot småhus (1086), og i egen
trasé like sør for grensen mellom Flintegata 4 og 8. Det ligger felles avløp like nord for samme
grense, diagonalt over eiendommene i nord, og i egen trasé inne på nordvestre del av 1038.
Overvannsledning finnes i søndre del langs østre grense mot jernbanen.
Spesielle miljø – og eller risikoforhold
Naboene i sør, Felleskjøpets og Skrettings fabrikker for produksjon av fòr og gjødsel, representerer
luktproblematikk. Utslipp ligger innenfor de krav som er gitt.
8
Jernbanen i øst representerer problematikk mht. støy, støv, rystelse og strukturlyd, dessuten risiko
knyttet til byggefasen. Dette omtales i egen støyrapport, vedlagt.
5. Beskrivelse av planforslaget og virkninger
For forslagsstillers utfyllende planbeskrivelse og flere illustrasjoner, se vedlegg.
Forslagets forhold til overordnede og andre gjeldende planer
Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning. Kommuneplan og kommunedelplan viser området
med næringsformål, med åpning for omregulering til boligformål dersom det kan dokumenteres at
eksisterende industri ikke har negativ innvirkning på boligmiljøet. Planforslaget utreder dette, og
flere andre forhold, knyttet til miljø og samfunn. ROS-analyse og andre temarapporter følger planen.
Utbyggingstetthet
Planområdet er på 31,5 dekar. Av dette er byggeområdet på 14,4 dekar.
Planforslaget åpner for 19 070 m2 BRA bygningsmasse, ikke medregnet parkeringsanlegg.
Mot Sandvikveien reguleres det inn et kombinert bolig- og næringsareal på 4770 m2 BRA, hvorav
1200 m2 kan være tjenesteyting/kontor og med maksimalt 50 boliger. Nord for dette er det 150
boliger fordelt på tre rene boligblokker og 14 300 m2 BRA.
Til sammen tilrettelegges det for 200 boliger innenfor planområdet, som tilsvarer 14 boliger pr. daa.
Reguleringsområdets bruksareal er fordelt på 9 % tjenesteyting/kontor og 91 % bolig, ikke
medregnet barnehage, eksisterende vakttårn eller transformatorstasjon. Dette gir en utnyttelse på 139
% BRA.
Omtrent halvparten av planområdet ligger innenfor sonen der ny kommuneplan tillater utnyttelse på
90-180 % ved 100 % boligandel (forutsatt at kvalitetskravene for uteareal er oppfylt), mens resten er
innenfor sone med utnyttelsesgrad 70-150 %. Planforslaget ligger innenfor begge disse intervallene.
Plangrep
Flytting av Flintegata
I samråd med Stavanger kommune og Statens vegvesen, foreslås det å flytte Flintegata fra dagens
trasé til en ny trasé parallelt med jernbanen, langs den østre avgrensingen av planområdet. Dette i
henhold til kommunedelplanens overordnede rekkefølgetiltak C, som gjelder for feltet.
9
Ved å flytte Flintegata utvides Kvalebergparken, med sømløs overgang til planområdets uteareal, i
tråd med prinsippet for oppbygging av grøntdraget Parkveien. Dette styrker Hillevågs overordnede
grøntstruktur med et nytt, bilfritt parkareal i øst. Atkomst til det underjordiske parkeringsanlegget vil
skje direkte fra nye Flintegata, på et nivå lavere enn resten av planområdet. Nye Flintegata
dimensjoneres for i fremtiden også å kunne gi adkomst til boligområdet H31 i nord.
Til venstre: Definerende randbebyggelse – Kvalabergplatået. Til høyre: Viktige prinsipper i bebyggelsen: lang,
smal bygningskropp, solfylt rygg i det grønne uteområdet og siktlinjer.
Planforslagets bebyggelse definerer østre avgrensning av Hillevågs noe utflytende typologi. Kanten
av landskapsflaten som Hillevåg ligger på markeres. Bebyggelsen er formet for å skjerme for støy fra
jernbanen. På dette platået legges det til rette for fem nye bygninger i planforslaget. Bygning B1
lengst nord mot Kvaleberg barnehage er på 5 og 8 etasjer. B2 og B3 er begge 8 etasjer. Under disse
kommer en sammenhengende underetasje med parkeringskjeller, med eksponert fasade mot en ny
atkomstvei parallelt med jernbanen i øst.
I sør markeres en overgang til Hillevåg Næringspark med starten på en karrédannende bebyggelse,
BTK som trappes ned mot vest med 8, 5 og 3 etasjer. I tillegg har denne bebyggelsen en eksponert
næringsetasje mot Sandvikveien, og et eget parkeringsanlegg under dette. Illustrasjonene viser en
todeling av bygningsmassen med åpning mot Sandvikveien, men planen hindrer ikke et
sammenhengende bygg her.
Fjernvirkning
Bebyggelsen plasseres langs skrenten mot øst for å skjerme mot støy, industri og fremherskende
vindretning. Det er valgt en jevn høyde på kote +47. Dette er to-tre meter høyere enn de høyeste
feltene i Hillevåg Næringspark, som er satt til kote 45 og 44, mens to av tårnene i næringsparken vil
være høyere enn boligblokkene med kote 51 og 57. Blokkene vil være godt synlige og begrense
fjordutsikten for en del eksisterende bebyggelse i skråningen i vest. Fra standpunkt høyere i byen vil
man kunne se fjordens horisontlinje over planforslagets bebyggelse.
Bolig
Leilighetene i illustrasjonsprosjektet er mellom 45 og 131 m2 store, og har 2-5 rom.
Forslagsstiller ønsker å legge til rette for et bredt utvalg av leilighetstyper, for å få alle grupper av
befolkningen inn i området. Det legges til grunn at 40 % av boenhetene skal være større enn 80 m2
og ha tre rom eller flere, og at 80 % av boenhetene skal være større eller lik 55 m2. Ettromsleiligheter
skal ikke forekomme, og toromsleiligheter skal være minst 40 m2.
10
Typisk leilighetsplan, hentet fra 3. etasje i B2.
Sikt gjennom planområdet til fjorden.
Arkitektonisk utforming
Det skal benyttes fasadematerialer som eldes med estetisk kvalitet. Materialene som benyttes gir
relieff og struktur til fasadene. Sammen med den forskutte volumoppbygningen bidrar dette til en
forståelse av bygningenes skala. Boliger på grunnplanet får et privat uteareal som ikke overskygges
av overliggende balkonger, og alle boliger har en fasade mot sør eller vest. Inngangsplanet er delvis
trukket inn med halvoffentlige overgangssoner mellom ute og inne. Forslagsstiller vektlegger å
utvikle et prosjekt som er realistisk og gjennomførbart i dagens marked, men med god kvalitet og
ambisjon om å heve nivået på utformingen av bebyggelse og uterom, sammenlignet med Hillevågs
eksisterende bygningsmiljø.
Minimum 50 % av takflatene skal beplantes, og takflatene kan benyttes til felles eller privat
takterrasse med pergola.
11
Uteoppholdsareal og offentlig park
Utearealene er plassert mellom boligblokkene og Kvalebergparken. Landskapsplanen beskriver
intensjonene for utomhusarealene. Det skal legges til rette for ulike aktiviteter tilpasset alle
aldersgrupper, og stor variasjon med rolige og aktive soner, intime områder og åpne flater.
Felles og offentlig uteoppholdsareal utgjør 6,9 dekar, som fordelt på de planlagte 200 boligene gir
34,6 m2 per bolig. Kommuneplanens arealkrav på 30 m2 per bolig innfris med en margin. Dette er
ikke medregnet private uteplasser. Alle boligene skal ha privat uteplass på bakkeplan, balkong eller
takterrasse.
Landskapsplanen viser et samlet areal for sandlekeplasser på 1200 m2 og en kvartalslekeplass på 900
m2 på egen tomt. Før brukstillatelse gis for det enkelte byggetrinn skal kommunens norm for
lekeplasser være opparbeidet. Dette innebærer at både areal- og funksjonskrav skal være tilfredsstilt
ved alle byggetrinnene. Til 1. byggetrinn, som har 33 boliger, viser landskapsplanen opparbeiding av
en sandlekeplass. Planen sikrer ikke opparbeiding av kvartalslek før ved 2. byggetrinn. Da skal det
opparbeides kvartalslekeplass i østre del av Kvalebergparken, på kommunal eiendom nord for Lyses
trafostasjon, samt parkmessig opprusting av arealet sør for trafoen, som i dag brukes til parkering
(begge innenfor o_P1). Dette skal skje etter planer godkjent av kommunen.
Kvalebergparken er i dag 10,5 dekar, mens idrettsbanen er 7,6 dekar. Planforslaget omregulerer 3,8
dekar i parkens østre randsone, som i dag er regulert til bl.a. parkering og offentlig formål, til
parkformål. Samtidig sikres opprusting av arealene som nevnt over. I tillegg legges det til 5 nye
dekar offentlig park fra utbyggers tomt. Ny samlet størrelse for regulert park (ikke inkl. idrettsbanen)
blir da 19,3 dekar.
Planen sikrer at alle boliger skal ha privat uteplass på bakkeplan, tak eller terrasse, men setter ikke
krav til størrelse. Boliger på grunnplanet får et privat uteareal som ikke overskygges av overliggende
balkonger og alle boliger har en fasade mot sør eller vest.
Utsikt og sol
Sol-skygge 21.mars kl. 15:00
Sol-skygge 23.juni kl. 18:00
Sol- og skyggestudier viser at uteområdet har svært god soloppnåelse fra midt på dagen til sen kveld,
både ved vårjevndøgn og midtsommer. Alle leiligheter har ettermiddagssol på sitt private uteareal.
12
En viktig kvalitet mot øst er landskapsrommet mot Ryfylke, som en del av leilighetene gis utsyn til.
Utsikten kan bli noe begrenset av nye utbygginger på Felleskjøpets anlegg, men avstanden til denne
bebyggelsen vil gjøre at selv med ny utbygging her vil utsikten være god.
Bestemmelsene sikrer ikke noen bestemt orientering av leilighetene, men dette vil dikteres av
støykravene som er satt til leilighetene. Det er valgt en løsning der vertikalkommunikasjonen er lagt
til østsiden av blokkene. På grunn av dette er en del av leilighetene ensidig orientert mot vest. Her er
det imidlertid lyst og åpent mot store grøntarealer og stille side.
Tjenesteyting og kontor
Næringsarealet for kontor og tjenesteyting mot Sandvikveien er på 1200 m2. Denne delen ligger
lavere i landskapet enn planforslaget for øvrig, og henvender seg naturlig mot Sandvikveien og den
fremtidige næringsparken på motsatt side.
Kvaleberg barnehage
Barnehagen får ny atkomst via nye Flintegata. I ytterkant av den nye snuhammeren som opprettes
helt nord i planområdet er det plass til 4-5 korttidsparkeringsplasser for henting og bringing. Med
denne løsningen blir biltrafikken helt adskilt fra dem som kommer til fots fra sør og vest. Barnehagen
har 9 avdelinger og ca. 35 ansatte. Det legges til grunn en bilbruksandel på 35 %, og ut fra dette
settes det av 12 plasser til ansatte i parkeringsanlegget under B1-3.
Ved etablering av snuhammeren forsvinner deler av et lekeareal i nordøstre hjørne hvor de minste
barna i barnehagen har en lekekrok. Som erstatning for det tapte arealet, blir den eksisterende
snuhammeren opparbeidet til lek. Dette arealet er på ca. 900 m2, som er ca. det dobbelte av det
arealet som forsvinner til ny snuplass.
Tilgjengelighet i området, jf. prinsippene for universell utforming
Området har separert kommunikasjon for harde og myke trafikanter, med bilfri forbindelse til
barnehage og skole. Interne gangveier og stier i grøntområdet knyttes til overordnet gang- og
sykkelsystem i Bergsagelveien og Sandvikveien. Motorferdsel ligger i egen sone, og følger ny
Flintegata på østsida, et nivå under uteoppholdsarealet.
Uterom og bygninger er tilpasset bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. Krav om universell
utforming skal tilfredsstilles i grøntområdet, og i felles uteområder.
Parkering
Bil: Parkering løses separat for B1-3 og BTK i to parkeringsanlegg under bebyggelse og
utomhusanlegg, begge med atkomst fra nye Flintegata. Anlegget under B1-3 er dimensjonert uten
reservering av plasser, og med maks. 1,2 p-plasser pr. boenhet iht. kommuneplanens parkeringsnorm.
For BTK tillates maks 1,2 p-plasser for bolig, og mellom 0,9 og 1,2 p-plass pr. 100 m2 næring.
For næringsarealet er norm for sone 2 lagt til grunn. 5 % av parkeringsplassene skal være for
bevegelseshemmede, og 10 % skal være forberedt for ladestasjon for elbiler.
Det legges opp til offentlig kantparkering langs nye Flintegata.
Sykkel: Det skal være 3 sykkelparkeringsplasser per bolig, og 2 per 100 m2 næringsareal. 2/3 av
plassene skal være innelåst i egne rom ved siden av hovedinngangene. Av de resterende skal
halvparten være overdekkede og plasseres i felles uteareal eller ved inngangene til p-kjeller på nivå
med nye Flintegata.
Utbyggingsrekkefølge
Utbyggingen er delt inn i fem byggetrinn, som er definert i en utbyggingsplan knyttet til
bestemmelsene. Denne utbyggingsplanen fastslår hvilke utomhusarealer som skal opparbeides
sammen med hvert trinn. Planen mangler enkelte arealer, disse må suppleres før planen kan vedtas.
13
Av hensyn til logistikken i det som vil være et byggeområde over lengre tid, vil det være
hensiktsmessig å starte utbyggingen i nord, og bygge seg sørover mot Sandvikveien. Ny adkomstvei
til barnehagen etableres sammen med omgivelsene til denne, og byggeplassen trekker seg gradvis
sørover. Denne organiseringen gjør det mulig å skjerme ferdig bygget område for påfølgende
byggearbeid.
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Trinn 4 + 5
Tilkomst i byggeperioden
Eksisterende avkjørsel fra Sandvikveien til Flintegata brukes under byggetrinn 1 og 2, men stenges
for biltrafikk nord for Flintegata 4. Det etableres en midlertidig anleggsvei nord for Flintegata 4, som
forbindes med nye Flintegata – nordre del.
For byggetrinn 2 stenges eksisterende Flintegata for biltrafikk ved Trafostasjonen, Flintegata 3.
Ved oppstart av byggetrinn 3, opparbeides hele nye Flintegata inklusive ny avkjørsel fra
Sandvikveien. Gamle Flintegata stenges for kjørsel utenom nødvendig adkomst til Trafo-bygget.
Fordi byggetrinn 4 og 5 er knyttet til samme underliggende parkeringsanlegg, må både Flintegata
10 og Sandvikveien 18 rives ved oppstart av byggetrinn 4. Forslagsstiller opplyser at eksisterende
bruk av bebyggelsen innenfor 4. og 5. byggetrinn medfører liten grad av støy og utslipp, og derfor
ikke vil være til ulempe for nye boliger. Hvis byggetrinn 4 og 5 ikke gjennomføres, etableres
avgrensning mot næringsområdet i sør i form av halvhøy teglmur samordnet med teglforblending av
eksisterende bygningers gavlvegger.
Se forslagsstillers planbeskrivelse for en nærmere redegjørelse om rive- og byggetrinnene.
Mobilitetsplan
Mobilitetsplanen peker på et betydelig potensiale for å øke andelen gående, syklende og
kollektivreisende i området. For å oppnå mål om reduserte klimagassutslipp bør det legges til rette
for høy sykkelbruk gjennom lett tilgjengelige og sikre sykkelparkeringsplasser, opplegg for lading av
el-biler, og gode gangforbindelser til Kvalebergparken og ny grønn akse i Hillevåg. Det vises til
områdeprogrammets krav til planer i Hillevåg om mål om å oppnå en reisemiddelandel for bil på 3540 %. Men planen bindes ikke til et spesifikt mål.
Utforming av nye Flintegata og avkjørsel ved Sandvikveien
Ny avkjørsel fra Sandvikveien plasseres nært broen over jernbanen. Trafikksituasjonen blir mer
oversiktlig enn dagens, med større avstand til den planlagte hovedatkomsten til Hillevåg
næringspark. Krysset vil utformes med tiltak ved bro over jernbanen (se forslagsstillers
planbeskrivelse) inntil evt. ny bro etableres. Selv om Nye Flintegata hovedsakelig er ment for
biltrafikken, anlegges den også med offentlig fortau.
Gamle Flintegata foran bebyggelsen blir en del av gang- og sykkelsystemet i grøntområdet. Den skal
fortsatt gi kjørbar adkomst til Lyses trafo fra Sandvikveien, og søndre og nordre ende kan brukes av
renovasjonsbil.
14
Vann og avløp
Det er utarbeidet overordnet VA-plan for planen. Denne har også tatt med et 6. byggetrinn som ikke
lenger er aktuelt, og som dermed ikke blir behandlet i planen. Dette påvirker likevel ikke den
overordnede løsning av planen.
Det vil være naturlig å knytte seg til eksisterende hovedvannsledning ved ny rundkjøring i nord.
Eventuelt må tilknytningen gjøres til ledning i Bergsagelveien. Tilknytningspunkter for spillvann kan
skje dels til eksisterende ledning, som går gjennom området, og som legges om som del av tiltaket,
og til ledning i Sandvikveien.
Overvann fra tak og andre tette flater vil bli ført til grøntområdet i planen. Terrenget formes med
groper og åpne arealer/kanaler som kan oversvømmes i perioder med mye nedbør, som vist i
landskapsplanen. Hovedmengden av vannet infiltreres, men ved mye nedbør vil vannet ledes mot
tilknytningspunkt til overvannsledningen i Sandvikveien. Store, grønne områder vil være
fordrøyende på nedbør, men det kan suppleres med ordinære fordrøyningsanlegg. Planforslaget
representerer en forbedring fra dagens takflater og asfaltarealer.
Blågrønn faktor
Det er krav for utbyggingsområdet (B1-B3 og BTK) at det samlet skal oppnås en blågrønn faktor på
minimum 0,7. Til hvert byggetrinn skal det dokumenteres hvordan byggetrinnet bidrar til å oppnå
kravet for planen som helhet.
Renovasjon
Det legges til rette for fire renovasjonspunkter i planen, som alle er felles for hele planområdet.
Renovasjonen blir løst med nedgravde avfallsbeholdere. To plasseres på østsiden langs nye
Flintegata på parkeringsnivå, en ved eksisterende anlegg ved barnehagen, og en ved avkjørselen til
eksisterende Flintegata. Maksimal avstand til renovasjonspunkt fra vertikalforbindelsene i blokkene
er 50 m. Vending for renovasjonsbil skjer i veiens snuplass for det tre første, mens bilen enten må
rygge inn eller stå langs Sandvikveien for BRE4.
Energiforsyning
Bebyggelsen skal tilrettelegges for vannbåren varme iht. hensynssone i kommuneplanen.
Det er behov for ny nettstasjon ved utbygging av området. Denne planlegges integrert i topografien i
uteområdet, med adkomst fra gang/sykkelsti (dagens Flintegata).
ROS-analyse
Det vises til ROS-analysen for identifisering av risikoelementer i tilknytning til prosjektet.
Under presenteres de viktigste risikoforholdene og avbøtende tiltak.
Forurensning
Det er samlet informasjon om historisk bruk av eiendommen. Det kan ikke fastslås noe om evt.
forurensing av grunn ut fra denne.
Avbøtende tiltak: Ved utfasing av bruk og ved riving av bygningene må det foretas prøvetaking.
Dersom resultatene viser forurensing av grunn, utarbeides det plan med tiltak som skal gjennomføres
før igangsettingstillatelse kan gis.
Luftforurensing, lukt
Støy, støv og lukt fra industrien er regulert av og ligger innenfor gitte utslippstillatelser for Hillevåg i
forhold til den bebyggelse som er der i dag. Den består allerede av boliger, barnehage og kontorer.
Utslippspunkter ligger høyere enn ny bebyggelse. Ny bebyggelse vil skjerme nye utearealer og
Kvalebergparken mot industrien.
15
Avbøtende tiltak: Ny boligbebyggelse utføres med tiltak som sikrer et godt innemiljø. Dette gjøres
med bestemmelser om plassering av luftinntak, støyisolerende tiltak i fasaden og balansert
ventilasjonsanlegg.
Støy, vibrasjoner
Det er utført støyberegning av området. Støyberegningen viser at deler av området ligger i gul
støysone. Området ligger utsatt til for støy fra flere kilder; industrivirksomheter, vei og jernbane.
Støykildene er i hovedsak sør og øst for planområdet.
Avbøtende tiltak: Støyforholdene har vært en av premissgiverne for utformingen av planforslaget.
Utformingen av en bygningsrygg mot jernbanen, og alle uteoppholdssoner plassert på vestsida av
denne. Dette gir en stille side for leilighetene, og uteområder som er skjermet for støy.
Alle leilighetene skal ha tilgang til stille side og minst 2/3 av oppholdsrommene i hver leilighet,
inkludert minst ett av soverommene, skal ligge mot denne siden. For sørøstvendte leiligheter i B1 og
B2 kan et lokalt støyavskjermet område, delvis eller helt innglasset, erstatte stille side. Alle
boenheter skal ha tilgang til private utearealer og felles uteareal med støyforhold som tilfredsstiller
grenseverdiene i retningslinjen T-1442. De samme kravene er sikret også for anleggsfasen.
Det er regulert inn støyskjermer mellom to av blokkene. Hvorvidt det er behov for dem, skal
vurderes i prosjekteringsfasen. Sikt gjennom skal sikres ved bruk av glass.
Støyrapporten skal utvides med dokumentasjon relatert til rystelser, strukturlyd og elektroniske
forstyrrelser ved rammesøknad. Aktuelle tiltak skal vurderes og iverksettes.
Sikring mot jernbane
Planområdet grenser mot skrent ned mot jernbanen. Bebyggelsen er plassert iht. retningslinjer som
diskutert med Jernbaneverket. Avstand fra senter spor til ny bebyggelse er 20 m. Senter spor ligger
på kote 8, og Nye Flintegata ligger på kote 16 til 20. Gulvnivå for 1.etg. i boligbebyggelsen er kote
21.
Risikomomenter i byggeperioden, og avbøtende tiltak:
1. Skader som følge av rystelser, risiko for utblokking/nedfall, utgliding langs jernbanen ved
sprenging: I reguleringsplanen stilles det krav om dokumentasjon av de geotekniske forholdene i
grunnen i utbyggingsområdet. Dokumentasjonen skal foreligge ved rammesøknad og beskrive
metode for sikring mot setninger og utrasing langs jernbanen. Dokumentasjon og tiltak for sikring
skal forelegges Jernbaneverket.
2. Steinsprut under sprengning: I sin risikovurdering vil entreprenør måtte inkludere dette forholdet
og vurdere behov for evt. tiltak ut over forskriftsmessig dekning av salvene.
3. Utforkjøring/nedfall av gjenstander fra Nye Flintegata, som også vil være anleggsveg i
byggeperioden: Jernbaneverket stiller krav om gjerde mellom offentlig veg og jernbane. I
bestemmelsene er det krav om tilfredsstillende sikringsanordning iht. Jernbaneverkets regler.
Brann, eksplosjonsfare i nærliggende fabrikkanlegg
ROS-analysen legger til grunn at planområdet ikke berøres av risikofylt industri mm.
(kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet). Dette med utgangspunkt i Felleskjøpet og
Skrettings egne ROS-analyser, som viser at virksomhetene ikke utgjør en uakseptabel risiko for
omgivelsene utenfor fabrikkanleggene. Disse analysene fokuserer først og fremst på hendelser og
tiltak innenfor sine egne anlegg. Oppbevaring av større mengder eksplosive stoffer er flyttet ut av
produksjonen i Hillevåg (Felleskjøpet). ROS-analysen til Hillevåg Næringspark konkluderer med at
det er tilrådelig med høy arbeidsplasskonsentrasjon på deres tomt, som grenser til begge fabrikkene.
Vindmodelleringer
Kjeller Vindteknikk AS har gjort vindsimuleringer for å se på virkningen av høye hus på
reguleringsområdet. Det ble tatt utgangspunkt i en tidligere prosjektfase og modellert vindforhold for
opp til 14. etasjer. Modellen viste til dels høye vindhastigheter i utomhusområdene, men at
16
vindskjermende tiltak i landskapsanlegget bedret situasjonen. Ifølge forslagsstiller viser beregningen
at uteoppholdsarealene er gode, selv for så høye bygninger. Det er ikke gjort vindmodellering for de
høydene som nå forslås. Det må antas at tendensene vil være de samme, men med noe lavere
vindhastigheter.
Rekkefølgetiltak
Opparbeiding av utomhusarealer tilhørende hvert byggetrinn er sikret i utbyggingsplanen, som er lagt
ved bestemmelsene (vedlegg 1). Bestemmelsene sikrer også en trinnvis stenging av Flintegata, i takt
med opparbeiding av ny atkomstvei. I tillegg er følgende overordnede tiltak knyttet til planen:
Byggetrinn 1: Undergang kryss Bergsagelveien/Sandvikveien.
Byggetrinn 2: Gang- og sykkelforbindelse Hamnevika - Hillevågsveien langs Sandvikveien.
Opprusting av nordre og søndre del av parkarealet o_P1. Opparbeidingen skal skje etter planer
godkjent av kommunen.
Tiltak C: ny atkomstvei over H37 og til H31 (Kvaleberg barnehage), og tiltak H: krav til
uteoppholdsarealers organisering langs nytt grøntdrag (Parkveien) ivaretas i planen.
Skolebehov
Vurderinger i områdeprogrammet konkluderer med at Kvaleberg skole bør dekke behovet for ny
boligbebyggelse som kommer på østsiden av Hillevågsveien. Dette kan løses ved utvidelse av skolen.
Det er regulert utvidelsesmulighet sør for eksisterende skolebygg, og synliggjort en
utvidelsesmulighet mot øst i områdeprogrammet. Ved rammesøknad for hvert byggetrinn skal det
dokumenteres at det er tilstrekkelig skolekapasitet i området.
Kvalitetsprogram
Det er utarbeidet kvalitetsprogram for utbyggingen. Programmet redegjør for prosjektets miljøprofil
og oppfølging gjennom alle ledd fram til gjennomføring. Overordnede mål fremstilles gjennom
kvalitetsmål.
Hensynssone bevaring
Vakttårnet og Hillevåg transformatorstasjon reguleres til hensynsone bevaring. Byggeområdet i
planforslaget berører ingen av dem fysisk, men kulturminnene vil inngå positivt i omgivelsene i
planen. Byggene skal ivaretas i sin nåværende form, og kan ikke rives.
Tårnet i Hillevåg (1940) og Hillevåg transformatorstasjon (Hoem, Kloster, Jacobsen, 1988).
Fotos, Sissel Riise, fra NVE`s nettsider NVE`s temaplan for kraftoverføringens kulturminner.
Slik omtales de to byggene i NVEs temaplan Kraftoverføringens kulturminner:
"Transformatorstasjonen i Hillevåg ble bygget i forbindelse med at ledningsnettet i byen ble
opprustet for å møte det økende kraftforbruket i den ekspanderende oljehovedstaden. På et vis kan
man dermed si at stasjonen er et resultat av "oljå".
17
Dette er en av de stasjonene som ble oppført etter at elektrisitetsverket i Stavanger på 1980-tallet
gikk inn for at transformatorstasjoner skulle utformes i samarbeid med arkitekt. Her har det gitt et
vellykket resultat. Bygningen er et godt eksempel på gjennomført industriarkitektur i et moderne,
nordisk formspråk. Den er godt integrert i gatemiljøet, og garderobene for idrettsplassen ved siden
av viser at også en transformatorstasjon kan ha rom for flerbruk.
Ved siden av stasjonen står transformatorkiosken "Tårnet i Hillevåg", et minne fra strømforsyningen
til Kvalebergleiren og tyskernes tilstedeværelse under andre verdenskrig. Tårnet er vurdert som
verneverdig av Stavanger kommune. Sammen dokumenterer de to bygningene strømforsyning fra
ulike epoker og til både militære og allmennyttige formål. Den bynære beliggenheten gjør i tillegg
området egnet til formidling om både elektrisitetsforsyning og krigshistorie."
6. Vurdering av planforslaget
Planen innebærer et betydelig løft for nærområdet på Kvalabergplatået, som følge av at det utløser
første del av det overordnede rekkefølgetiltaket C; ny atkomstvei til delfelt H31, H32 og H37. Den
utnytter og forsterker de stedsspesifikke kvalitetene som finnes på tomt, og i tilliggende områder.
Konsekvensutredningsplikt
Kommunen har som planmyndighet vurdert at reguleringsplanen ikke er konsekvensutredningspliktig, selv om boligformålet som foreslås ikke er iht. næringsformål i overordnet plan. Dette fordi
en retningslinje i kommunedelplanen åpner for omregulering til boligformål, under vilkår av at det er
dokumentert at boligmiljøet vil bli tilstrekkelig skjermet fra industrien.
Virkninger av planens hovedgrep
Nye Flintegata legges på den vær- og støyutsatte siden av bebyggelsen, hvor også krav til avstand fra
jernbanen umuliggjør bebyggelse. Dette skaper en mer trafikksikker situasjon i området, ettersom
biltrafikken legges i ytterkant, og det sentrale området som inkluderer Kvalebergparken,
idrettsbanen, Kvaleberg skole og Kvaleberg barnehage, blir så og si bilfritt, med et nett av gang- og
sykkelveier som interne forbindelser. Den offentlige parken blir utvidet med nye 8800 m2, hvorav
5000 m2 avsettes fra utbyggers tomt.
Etablering av ny trasé for Flintegata vil gjøre det mulig med en fremtidig forlengelse av veien opp til
boligområdet nord for barnehagen (felt H31). Det vil i sin tur redusere trafikkmengden som må
krysse grøntdrag og skolevei i Kvalabergveien, og slik bidra til å styrke det nye overordnede
grøntdraget.
En omlegging av veien vil trolig ikke gjennomføres uten at feltet blir omregulert til bolig.
Forslagsstiller ser det ikke som aktuelt å konkurrere med nabofelt, hvor det er ferdig regulert 100 000
m2 BRA næringsarealer. Uten et nytt boligprosjekt her, vil trolig dagens bygningsmasse og
trafikksituasjon opprettholdes i overskuelig fremtid.
Utnyttelse og høyder
Med sine 8 etasjer holdes bebyggelsen utenfor kommuneplanens definisjon av høyhus. Høydene er
resultatet av tre hensyn; å optimalisere de grønne kvalitetene i prosjektet, skjerme mot
næringsområdet i øst, og å oppnå en utnyttelse som gir et realiserbart prosjekt. En utnyttelse på
139 % er i henhold til kommuneplanens føringer, og må anses som relativt moderat, sammenlignet
med andre pågående prosjekter i området, eller tilsvarende områder i byen.
Boligtyper/leilighetsstørrelser
Det vil ligge godt til rette for barnefamilier i prosjektet, som ligger stille og beskyttet mot vest, og
med umiddelbar nærhet til skole og barnehage. Leilighetsstørrelser sikres iht. kommuneplanens
føringer, som dels er spesifikke for Hillevåg og Storhaug bydeler.
18
Arkitektonisk utforming, fjern- og nærvirkning
Siloene er klare og tydelige elementer i bylandskapet, og bør stå fram som høye elementer i området.
Prosjektet konkurrerer ikke om oppmerksomheten med dem, men rager likevel en del i landskapet,
og vil bli godt synlig fra skråningen i vest.
På ettermiddagstid faller skyggen fra blokkene på jernbaneareal. Så lenge dette arealet disponeres til
jernbaneformål, og så lenge siloene blir værende, vil dette være uproblematisk, fordi arealet ikke er
aktuelt for en bruk hvor sol og skygge er et relevant hensyn.
En jevn høyde og en rolig silhuett kan være et godt grep for prosjektet. Variasjon vil det uansett bli i
området totalt sett, med de mange nye prosjektene som kan forventes å komme i tiden fremover. En
jevn bygningshøyde for enkeltprosjekter trenger ikke å være negativt i bystrukturell sammenheng. I
dette prosjektet er boligblokkene høye og lange, og ligger på en linje etter hverandre. Sammen
fremstår de som en relativt bred rygg mot fjorden.
Denne visuelle barrierevirkningen dette gir kan dempes på ulike måter. Enten ved en ren reduksjon
av antall etasjer (og dermed lavere utnyttelsesgrad), eller ved andre volumoppbygginger med et
større fotavtrykk, eksempelvis terrasserte blokker eller ulike former for oppbrutte karreer.
Forslagsstiller har vært innom flere ulike konsepter, men har endt opp med en struktur som har
særlig heldige virkninger som vind- og støyskjermer for boliger og park - på lokalt nivå.
Etter høringen bør det vurderes om prosjektet skal bearbeides slik at det fremstår mindre
dominerende i landskapet. Uansett hvordan prosjektet eventuelt bearbeides, må håndtering av støy og
vind fra sør og øst være hovedhensyn.
19
På nært hold åpner bebyggelsen for utsyn til fjorden mellom blokkene. Disse åpningene er større enn
de gløttene som finnes mellom de eksisterende næringsbyggene, og etablerer en visuell kontakt med
fjorden, som er en kvalitet for parken som rekreasjonsområde.
Prosjektet har en definert volumoppbygging, men fasadeuttrykk og materialbruk fremstår noe
skissemessig og monotont. Til andregangsbehandling bør det arkitektoniske uttrykket videreutvikles,
slik at det oppnås en større ledighet og variasjon. En mulig utvikling av prosjektet kan være å la
henvendelsen og åpenheten mot parken i sterkere grad gjenspeiles i fasadeuttrykket.
Felt BTK: På grunn av feltets nærhet til vei og industri, bør det vurderes om boligandelen i felt BTK
skal reduseres eller fjernes helt fra bebyggelse som ligger mot Sandvikveien. Dette er den delen av
planområdet som ligger mest eksponert mot støy, og som også har størst visuell kontakt ned mot
fabrikkområdet til Felleskjøpet. For å unngå potensielle konflikter mellom bolig og industri bolig
her, anbefales det å ta ut boligformålet fra dette feltet, evt. med unntak av den vestre delen, som
ligger mer skjermet inne i parken. Feltet bør detaljeres i større grad, både bebyggelse og uterom, og
det bør vurderes om bebyggelsen skal lukkes i hjørnet, hvor skisseprosjektet nå viser et mellomrom
mellom to bygningsvolumer.
Utbyggingsrekkefølge
Utbyggingsrekkefølgen er rasjonell, og trolig den mest skånsomme retningen å bygge i for
barnehagen og nye beboere som etter hvert flytter inn. Selve utbyggingsplanen må bearbeides noe til
andregangsbehandling. Blant annet må den bygge på plankartets formålsinndelinger, og inkludere
samferdselsarealene innenfor planområdet. Trinn 4 og 5 må skilles klart eller slås sammen.
Opparbeiding av kvartalslek, i eller utenfor tomten innenfor avstandskrav, bør knyttes til 1.
byggetrinn.
Støy
Planen sikrer gode forhold med støyverdier under gul sone, både innendørs i boligene, der minst 2/3
av oppholdsrommene skal vende mot stille side, på private uterom, og for felles og offentlige
uteoppholdsarealer.
Luftkvalitet
Luktutslipp er en del av levekårsproblematikken i Hillevåg, og kan også være et folkehelseproblem.
Industribedriftene jobber stadig med å forbedre renseteknologien for sine utslipp, og over de siste
tiårene er luktintensiteten kraftig redusert. Samtidig har Felleskjøpet regulert utvidelsesmuligheter
innenfor sitt område, noe som kan bety økt produksjon, og det kan ikke forventes at lukten forsvinner
helt så lenge virksomhetene opprettholdes.
Utendørs preger lukten i dag et stort og skiftende omland, avhengig av vindretning og produksjon.
Utslippsrapportene viser et komplekst nedslagsbilde, der områder lenger unna utslippspunktene ofte
har høyere luktkonsentrasjoner, enn de aller nærmeste områdene. Flintegata er ikke hardere rammet
enn andre i denne sammenhengen. Planen stiller krav om ekstra dokumentasjon omkring plassering
av luftinntak og ventilasjon.
Jernbane
Forhold knyttet til nærheten til jernbanen er vurdert, og krav til byggefasen og permanente
sikringstiltak er satt etter dialog mellom forslagsstiller og Jernbaneverket. Minste avstand til
bebyggelse (20 m) overholdes.
Trafikksikkerhet
Trafikksikkerheten for gående og syklende knyttet til næringstrafikken i Sandvikveien vil bedres
gjennom rekkefølgetiltak om nytt gang- og sykkeltilbud langs denne veien, også forbi planområdet.
Planen har dette tiltaket som rekkefølgekrav, sammen med undergang i krysset Sandvikveien x
Bergsagelveien.
20
Boligformål og nærhet til eksisterende industri
Kommunedelplanens retningslinje angående omregulering til boligformål gjelder for feltene H37,
38, 40, 41, 42, 43 og 47. Problemstillingene knyttet til det å ligge i nærheten av de store
dyrefôrbedriftene er for en stor del felles for alle disse feltene, selv om dokumentasjonen må
utarbeides felt for felt. Kommunen har vurdert å utarbeide en helhetlig ROS-analyse for Hillevåg
som en del av kommuneplanen, for bl.a. på et overordnet nivå å avklare disponeringen av de nevnte
feltene. For dette planforslaget må derfor de foreliggende ROS-analysene for industribedriftene
legges til grunn, sammen med planforslagets egen ROS-analyse.
Hillevåg er en sentrumsnær bydel som i kommuneplanen er utpekt som et strategisk satsingsområde
for byutvikling. Innenfor kommunedelplanens grenser er det en overvekt av næringsformål, og dette
bør balanseres med økt boligandel i nye utbygginger, for å oppnå en større grad av urbanitet og
funksjonsblanding i bydelen.
Samtidig er det en latent konflikt mellom nye boliger og den eksisterende industrivirksomheten.
Felleskjøpet og Skretting er i sine merknader til planoppstart skeptiske til nye boligetableringer i
nærheten av sine anlegg. Det fryktes at klager på lukt/støy/støv fra deres virksomhet vil skape et økt
press mot dem, og hindre deres utviklingsmuligheter i området.
Forslagsstiller mener at avstanden og høydeforskjellen mellom Torsnes (Felleskjøpets anlegg) og
Kvalebergplatået skaper en naturlig skillelinje mellom bolig og industri langs jernbanelinjen, og at et
tilpasset prosjekt som skjermer seg mot industrien ikke vil bli problemfylt, men snarere bidra til et
bedre nærmiljø oppe på platået, og gjennomføring av viktige, overordnede tiltak i området.
Industribedriftene og utbyggerne har her ulike tilnærminger til problemstillingen. Nødvendig
dokumentasjon av bomiljø i henhold til kommunedelplanen foreligger for planforslaget, og vi anser
at det er oppnådd gode kvaliteter for det nye boligområdet, i tillegg til en forbedret situasjon for
omgivelsene rundt. Dersom ytterligere dokumentasjonen blir etterspurt ved offentlig ettersyn, vil
disse kunne suppleres før sluttbehandling. Forslaget bør legges ut på høring, slik at alle parter får
anledning til å uttale seg om hvordan planområdet best kan disponeres.
Kvaleberg barnehage - vurdering av vern
Byantikvaren har bedt om at den eldste barnehage-bygningen reguleres til vern, i tråd med
Kommunedelplan for kulturminner. Det tidligere brakkebygget er opprinnelig en tysk offisersmesse
fra 2. verdenskrig, om- og påbygd i flere omganger etter krigen, og det har blant annet vært skole og
kasino (!) her, før den ble tatt i bruk som barnehage i 1984. Bygget har spesiell verdi som en av få
gjenværende rester av den tyske Kvalebergleiren, deriblant vakttårnet, som i dette planforslaget
foreslås vernet. Bevaring av bygget må vurderes opp mot fremtidige behov for fornying, og bedre
arealutnyttelse for barnehagen. Slik bygget er nå, er kjeller og loft ikke brukende som oppholdsrom
for barnehagen. Et nybygg kan bygges mer arealeffektivt og rasjonelt, med større bruksareal over to
til tre etasjer, mindre grunnflate og dermed større uteareal. Vi ønsker å få dette ytterligere vurdert i
høringsperioden.
7. Oppsummering og konklusjon
Planen foreslår å omdisponere eksisterende næringsarealer til boligformål. Bebyggelsen tilpasses
situasjonen på en god måte ved å lukkes mot næringsarealene i øst, mens oppholdsarealer og
balkonger orienteres mot ettermiddagssolen, og et støyskjermet, og bilfritt, grøntområde i vest.
Utvidelse og opprusting av østre del av Kvalebergparken vil styrke bomiljøet også for eksisterende
omkringliggende boliger, og være positivt for barnehagen og skolen. Eksisterende industri og
næringstransport i Flintegata, som ligger nært opp mot barnehage og park, vil forsvinne ved
realisering av planen.
Planen utløser første del av kommunedelplanens overordnede rekkefølgetiltak C; flytting av
21
Flintegata, som muliggjør videreføring av ny atkomstvei også til boligområdet nord for planen. Den
styrker det nye overordnede grøntdraget Parkveien, som gjennom områdeprogrammet legges som
den viktigste føringen for byomformingen i Hillevåg.
Forhold som er tatt opp i planvurderingen skal det tas stilling til eller rettes opp før sluttbehandling.
Det foreligger risiko for et konfliktfylt naboskap med dagens industri-, jernbane- og
havnevirksomhet øst og sør for området, og kommunalstyret for byutvikling bemerket i 2014 at H37
skal vises som næring.
Planforslaget anbefales lagt ut til offentlig ettersyn for å best mulig få belyst ulike sider ved tiltaket,
og dermed et bedre beslutningsgrunnlag. Deretter må det tas endelig stilling til om området kan
benyttes til boligformål som skissert.
Vedlegg:
Oversiktskart
Plankart, datert Arkipartner as 17.09.2015
Reguleringsbestemmelser, datert Arkipartner as 17.09.2015
Forslagstillers oppsummering av merknader ved planoppstart og ved utvidet planområde, med
kommentarer
Forslagstillers planbeskrivelse, datert Arkipartner as 17.09.2015
Landskapsplan
Illustrasjonshefte
Soldiagram
Ros-analyse
Sjekkliste ROS
Mobilitetsplan
Kvalitetsprogram
Kopi av innkomne merknader
Utsnitt av gjeldende regulering
Renovasjonsteknisk plan
Gunn Jorunn Aasland
direktør
Anne S. Skare
byplansjef
Ingrid Fossåskaret
saksbehandler
... Sett inn saksutredningen over denne linja 
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
22