Forslag til planprogram
Universitetet i Bergen Bergenhus gnr 164 bnr 726 mfl. Energiteknologibygget Allégaten. Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. ArealplanID 64170000 Forslag til planprogram Utgave: 3 Dato: 2015-02-13 Forslag til planprogram 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsleder: Fag: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Forslag til planprogram 3 / 13. feb. 2015 Revidert etter offentlig høring 534004 – Detaljreguleringsplan EnTek-bygget Guro Steine Plan og urbanisme Guro Steine Kjersti M. Subba www.asplanviak.no Asplan Viak AS Forslag til planprogram 2 FORORD Universitetet i Bergen planlegger å bygge et nytt Energiteknologi-bygg (EnTek-bygget) i tilknytning til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Nygårdshøyden. EnTek-bygget skal etter planen romme både studenter, forskere og samarbeidende forskningsinstitusjoner og næringslivsaktører, og er en del av satsingen i energisamarbeidet Bergen Science City. Nybygget skal erstatte Auditoriebygget (Allegaten 66 og 68) som forutsettes revet. Det skal i tillegg vurderes muligheten for å bygge studentboliger innenfor planområdet. Plan og tiltak er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning iht. forskrift om konsekvensutredning. Det innebærer at det skal utarbeides forslag til planprogram som skal sendes på høring til offentlige myndigheter og berørte parter, og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at det varsles oppstart om planarbeid. Hensikten med planprogrammet er å avklare tema for utredninger og legge premisser for planarbeidet på et tidlig tidspunkt i planprosessen. Etter offentlig høring fastsettes planprogrammet av kommunen, med suppleringer og endringer som følger av mottatte merknader og behandling i kommunen. Fastsatt planprogram blir deretter styrende for det videre planarbeidet. Planprogrammet er utarbeidet av Asplan Viak AS på vegne av Universitetet i Bergen. Forslag til planprogram lå ute til offentlig ettersyn på nettsidene til Asplan Viak AS, adresse www.asplanviak.no i perioden 06.06.2014 – 31.08.2014. Planprogrammet lå i samme periode også ute på Universitet i Bergens nettsider. Spørsmål til planprogrammet og planarbeidet kan rettes til: Universitetet i Bergen v/Eiendomsdirektør Even Berge tlf. 55 58 47 90 / 958 32 609, [email protected] Asplan Viak AS v/Guro Steine tlf. 93 29 11 90, [email protected] Asplan Viak AS v/Kjersti M. Subba tlf. 41 42 42 47, [email protected] Bergen, 04/06/2014. Planprogrammet er revidert etter offentlig høring. Siste revisjon 13/02/2015 Guro Steine Oppdragsleder (sign.) Universitetet i Bergen Kjersti Møllerup Subba Kvalitetssikrer Asplan Viak AS Forslag til planprogram 3 INNHOLD Sammendrag ......................................................................................................................... 5 1 2 3 Bakgrunn og formål ........................................................................................................ 6 1.1 Bergen Science City og Energiteknologi-bygget ...................................................... 6 1.2 Planarbeidet ............................................................................................................ 7 1.3 Utredningsplikt iht. forskrift om konsekvensutredning .............................................. 8 Planområdet ................................................................................................................... 9 2.1 Avgrensning og innhold ........................................................................................... 9 2.2 Arealbruk og eiendomsforhold ................................................................................10 Planstatus .....................................................................................................................11 3.1 Kommuneplanens arealdel 2010 – 2021, planID 6091 0000 ..................................11 3.2 Kommunedelplan for sentrum. Vedtatt 2001, planID 1578 0000 .............................13 3.3 Tilgrensende kommunedelplan ..............................................................................14 3.4 Reguleringsplaner ..................................................................................................14 3.5 Landsverneplan for vern av bygninger/eiendommer i statlig eie under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde ......................................................................18 3.6 4 5 6 Andre planer og retningslinjer med betydning for planarbeidet ...............................19 Tiltaket ..........................................................................................................................20 4.1 Alternativer som skal utredes .................................................................................20 4.2 EnTek-bygget. Konsept og funksjoner ....................................................................20 4.3 Studentboliger ........................................................................................................21 4.4 Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet .....................................................22 Viktige tema og utredningsbehov. Metode .....................................................................23 5.1 Byform og bebyggelsesstruktur. Arkitektur og estetikk ...........................................23 5.2 Grøntstruktur og landskap ......................................................................................24 5.3 Klima og miljø.........................................................................................................26 5.4 Kulturminner og kulturmiljø .....................................................................................26 5.5 Trafikale forhold .....................................................................................................27 5.6 Risiko og sårbarhet ................................................................................................28 Planprosess ..................................................................................................................30 6.1 Organisering ..........................................................................................................30 Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 4 6.2 Informasjon og medvirkning ...................................................................................30 6.3 Framdrift.................................................................................................................30 Kilder og grunnlagsmateriale ................................................................................................32 Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 5 SAMMENDRAG Forslag til planprogram legges ut til høring samtidig med at det varsles oppstart av reguleringsplanarbeid for Energiteknologibygget, Allégaten, gnr. 164, bnr. 726 m.fl., i medhold av plan- og bygningslovens § 12-8 og 12-9. Forslagsstiller er Universitetet i Bergen. Utførende konsulent er Asplan Viak AS. Bakgrunn for planarbeidet: Universitetet i Bergen planlegger å bygge et nytt Energiteknologibygg (EnTek-bygget) i tilknytning til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Nygårdshøyden. EnTek-bygget skal etter planen romme både studenter, forskere og samarbeidende forskningsinstitusjoner og næringslivsaktører, og er en del av satsingen i energisamarbeidet Bergen Science City. Nybygget skal erstatte Auditoriebygget (Allegaten 66 og 68) som forutsettes revet. Det skal i tillegg vurderes muligheten for å bygge studentboliger innenfor planområdet. Gjeldende planstatus: Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til sentrumsformål, sone S1. I kommunedelplan for sentrum er området avsatt til offentlig formål, blandet sentrumsformål og gangareal med byromsbruk. Planområdet er uregulert med unntak for gjeldende plan fra 1968, 11640000 Bergenhus. Nygårdshøyden, oppkjørsel til Nygårdshøyden, utvidelse av Nygårdsgaten. Planen vil bli foreslått opphevet gjennom vedtaket av ny plan. Planavgrensing: Planområdet ligger lengst sør på Nygårdshøyden, og grenser mot Realfagbygget og kvartalsbebyggelsen på Nygård i nord, Nygårdsgaten i øst - sørøst, og Nygårdsparken i vest. Planområdets avgrensning er avklart i oppstartmøte med Bergen kommune v/Etat for private planer og byggesak 14.1.2014 og omfatter Allegaten 66 og 68 (Auditoriebygget forutsettes revet), Fysikkbygget i Allegaten 55, Kjernefysisk laboratorium, Geofysen med omkringliggende parkanlegg, Jahnebakken, Jahnebakken 6 og 8, del av Johannes Bruns gate, Fosswinckels gate og Allegaten, parkarealet ("trekanttomten") mellom Allegaten og Fosswinckels gate. Samlet areal er på ca. 31 daa. Planprogrammet: Planarbeidet utløser krav om utredning etter konsekvensutredningsforskriften. Kravet utløses av størrelsen på samlet areal, som for EnTek-bygget og ev. utvidelse av Fysikkbygget samlet er anslått til totalt ca. 16 700 m2 nytt BRA. Størrelsen tilsier at tiltak og reguleringsplan kommer inn under Forskrift om konsekvensutredninger § 2 og vedlegg I, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Utløsende kriterium er punkt 1: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m². Gjennom planprogrammet vil rammer for videre planarbeid, konsekvensutredning, planprosess og medvirkning fastsettes. Forholdet til vernet og verneverdig bebyggelse og byform/bebyggelsesstruktur antas som særlig viktige tema for utredning og dokumentasjon. Andre viktige tema er forholdet til nabobebyggelse og tilgrensende grøntstruktur (Nygårdsparken). Det skal bl.a. utarbeides kulturminnedokumentasjon og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 1 6 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bergen Science City og Energiteknologi-bygget Bergen Science City (BSC) er et samarbeid mellom Forsknings- og undervisningsmiljøer (FoU), utdanningsinstitusjoner og næringsliv i Hordalands-regionen, og er tenkt som en nasjonal og internasjonal portal inn mot forskning, utdanning og innovasjon innenfor naturvitenskapene, med vekt på energi, klima og teknologi.1 Bergen Science City er: Virtuell portal – nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for energi- og klimaforskning Fysisk portal – lokalisert i område med relevant forskning, utdanning mm. Aktivt drivverk for tverrfaglig forskning, utdanning og innovasjonssamarbeid innenfor energi, klima og teknologi i regionen Energiteknologi-bygget (EnTek-bygget) er en av de viktigste satsingene for BSC. Bygget skal etter planen romme både studenter, forskere og samarbeidende forskningsinstitusjoner og næringslivsaktører, og bl.a. gi plass til Christian Michelsen Researchs (CMR) laboratorier, og nye laboratorier for UiB og Uni Research. I konseptskisse for EnTek-bygget og Bergen Science City datert 1.7.2013 er bygget beskrevet som et nybygg på inntil 15 600 m2 som kan bygges i ett eller flere byggetrinn. Nybygget skal erstatte Auditoriebygget (Allegaten 66 og 68) som forutsettes revet. Det er i tillegg vurdert et byggetrinn II på inntil 1100 m2 med utvidelse av Bjørn Trumpys hus/Fysikkbygget, som i dag huser Institutt for fysikk og teknologi ved UiB. Arkitektfirmaet b+b arkitekter as har utarbeidet foreløpige skisser for bygget, som viser et laboratoriebygg med bl.a. læringstorg, undervisningsøyer, avanserte laboratorier og fleksible prosjektlokaler. Foreløpig er kostnadene for bygget beregnet til 0,8 - 1,1 milliarder kroner, avhengig av sammensetning og omfang av kontorer og laboratorier. I det videre planarbeidet vil det bli utlyst en plan- og designkonkurranse som grunnlag for utarbeiding av skisseprosjekt for regulering. 1 EnTek-bygget og Bergen Science City. Konseptskisse 01.07.2013. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 7 Figur 1 EnTek-bygget. Konseptskisse datert 01.07.2013. Arkitektfirmaet b+b arkitekter. 1.2 Planarbeidet Universitetet i Bergen har sett det som hensiktsmessig å gå videre fra skissestadiet med å starte opp arbeidet med en detaljreguleringsplan for bygget. Formålet med planarbeidet vil være å avklare forhold omkring tomten, og eventuelle forutsetninger og krav fra naboer, omgivelser, kommunen og andre offentlige instanser. I samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal planarbeidet i tillegg ta stilling til muligheten for å bygge studentboliger innenfor planområdet. I oppstartmøte med kommunen 16.01.2014 ble det bekreftet at plan og tiltak er konsekvensutredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredning, se kap. 1.3. Det innebærer at det skal utarbeides forslag til planprogram som skal sendes på høring til offentlige myndigheter og berørte parter, og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at det varsles oppstart om planarbeid. Hensikten med planprogrammet er å avklare tema for utredninger og legge premisser for planarbeidet på et tidlig tidspunkt i planprosessen. Planprogrammet skal vedtas av kommunen, og blir deretter styrende for det videre planarbeidet. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 8 1.3 Utredningsplikt iht. forskrift om konsekvensutredning Samlet areal for EnTek-bygget og ev. utvidelse av Fysikkbygget er anslått til totalt ca. 16 700 m2 nytt BRA. Størrelsen tilsier at tiltak og reguleringsplan kommer inn under Forskrift om konsekvensutredninger § 2 og vedlegg I, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Utløsende kriterium er punkt 1: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m². Det er videre gjort en gjennomgang av forskriftens § 4, kriterier for vesentlig virkninger for miljø og samfunn som utløser konsekvensutredningsplikt for vedlegg II-tiltak. I denne gjennomgangen er det særlig kriteriet knyttet til kulturminner og kulturmiljø som slår ut: a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, Realfagbygget og Geofysen er omfattet av Landsverneplan for vern av bygninger/eiendommer i statlig eie under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Fredningsvedtak ble fattet i 2014. Tiltaket er i samsvar med formålene i gjeldende Kommunedelplan for Sentrum og kommuneplanens arealdel. Av kommuneplanens unntaksbestemmelser i pkt. 2.9 framgår det at KDP Sentrum bare overstyres av kommuneplanens formål bane, og bestemmelser om plankrav og om parkering. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 2 9 PLANOMRÅDET 2.1 Avgrensning og innhold Planområdet ligger lengst sør på Nygårdshøyden, og grenser mot Realfagbygget og kvartalsbebyggelsen på Nygård i nord, Nygårdsgaten i øst - sørøst, og Nygårdsparken i vest. Plangrensen ble avklart i oppstartmøte med Bergen kommune v/Etat for private planer og byggesak 14.1.2014. Planområdet omfatter: Allegaten 66 og 68 med omkringliggende grøntarealer, formål nytt Energiteknologibygg, forsknings- og laboratoriebygg med tilhørende funksjoner, herunder undervisningslokaler, kontorer, forsøkshaller mm. Auditoriebygget forutsettes revet. Fysikkbygget i Allegaten 55 med omkringliggende byrom, inklusive plassen mot Realfagbygget, formål å sikre kontakten med Nygårdsparken Kjernefysisk laboratorium, formål å regulere i tråd med dagens arealbruk Geofysen med omkringliggende parkanlegg, formål å regulere vern Jahnebakken, formål å regulere gang/sykkelveg Jahnebakken 6 og 8, formål å regulere i tråd med dagens bruk Del av Johannes Bruns gate, Fosswinckels gate og Allegaten, formål kjøreadkomst til området, bevegelseslinjer Nygårdshøyden – Nygårdsgaten "trekanttomten" mellom Allegaten og Fosswinckels gate, formål vurdere grøntareal / byrom / ny bebyggelse (studentboliger) Figur 2 Ortofoto med plangrense Universitetet i Bergen Figur 3 Bygningstypologier – bruk Asplan Viak AS Forslag til planprogram 10 Området mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten med inngang til tilfluktsrom er inkludert i planområdet etter ønske fra kommunen i oppstartmøte, for å sikre muligheten for en forbindelse til bybanestoppet i Nygårdsgaten. Det ble pekt for behovet for kvartalsreparasjon og utvikling av en bystruktur der nederste del av Energiteknologi-bygget kan profilere seg mot en urban plass i Nygårdsgaten. Samlet areal er på ca. 31 daa. 2.2 Arealbruk og eiendomsforhold Bygningene innenfor planområdet er en del av universitetet. Universitetet i Bergen og Bergen kommune er hovedgrunneiere i planområdet. De to villaene Jahnebakken 6 og 8 har tidligere vært brukt og eid av universitetet. Både Jahnebakken 6 og 8 er solgt til privat eier. Tabell 1 Hjemmelshavere innenfor planområdet. Gnr 164, Bnr 164/723, 725, 726, 727, 729, 730, 731, 732, 1341, 164/626, 682, 724, 861, 1331, 1343, 1344, 1345, 164/728, 1442 164/1340 Hjemmelshaver Universitetet i Bergen Merknad Bergen kommune, Bygg og Eiendom Jahnebakken 6 AS Øyvind Eliassen, Jeanette Friksen, Pål Drageset, Thomas Drageset, Jan Terje Alvestad, Bente Halvorsen, Gudny Vikøren Johannes Brunsgate 11 Jahnebakken 6 og 8 har i dag adkomst fra Jahnebakken som må opprettholdes. Forslagsstiller solgte eiendommene til privat eier i 2014, og ønsket primært at eiendommene ikke var en del av planområdet.Universitetet har likevel akseptert kommunens ønske om at Jahnebakken 6 og 8 tas inn i planområdet, med det formål å regulere i samsvar med dagens bruk. På sørsiden av Johannes Brunsgate 11 er forslag til planavgrensning lagt i vegglivet, noe som medfører at en mindre del av gnr. 164 bnr. 1340 er innlemmet i planområdet. Arealet er i dag ubebygd grøntareal som grenser til trappene mellom Johannes Bruns gate og Allegaten. Arealet er inkludert i planområdet for å se på en helhetlig utforming av kvartalene. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 3 11 PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel 2010 – 2021, planID 6091 0000 Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til sentrumsformål, sone S1. Kommuneplanens bestemmelser slår fast at Kommunedelplan for sentrum gjelder foran kommuneplanen med unntak av kommuneplanens formål bane (2020) og bestemmelser om plankrav (pkt 1) og om parkering (pkt 15). Det vil si at det er krav om reguleringsplan for tiltaket, og at kommuneplanens parkeringsbestemmelser for sone P1 gjelder. Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 12 I gjeldende kommuneplan ligger Nygårdshøyden sør i område for sentrumsformål, bestemmelsessone S1. Området er omfattet av følgende hensynssoner: H220_28 H390_11 H410_270 H570_234 Gul støysone Gul sone luftkvalitet (faresone) Konsesjonsområde fjernvarme Flesland – Sentrum Bevaring kulturmiljø Sentrum og Sandviken Forholdet mellom kommuneplanen og kommunedelplaner: Kommunedelplaner vedtatt før kommuneplanens arealdel skal fortsatt gjelde, men suppleres av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanene. 9. Spesielt for kommunedelplanene Sentrum og Puddefjorden: overstyres bare av kommuneplanens formål bane (2020) og bestemmelser om plankrav (pkt 1) og om parkering (pkt 15). For plankrav gjelder: I områder avsatt til hovedformål bebyggelse og anlegg (§ 11-7 nr 1) og samferdselsanlegg (§ 11-7 nr 2) kan tiltak som nevnt i § 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for området, jf § 11-9 nr 1. For parkering gjelder bestemmelsene for sentrum, område P1: Universitet/høyskole i sentrum skal ha 45 sykkelplasser per 30 årsverk, ingen krav til plasser for bil. Kontorer i sentrum skal ha 10 sykkelplasser/1000m2BRA og 1 bilplass/1000m2BRA for areal 4000-20000, deretter 0 plasser. Forholdet mellom kommuneplanen og eldre reguleringsplaner: Kommuneplanen gjelder foran reguleringsplan og bebyggelsesplan i den grad slik plan strider mot kommuneplanens innhold. Unntak: 1. Planer vedtatt etter 01.01.2006 gjelder foran kommuneplanen. 2. Rammer for byggehøyde og arealutnyttelse i planer vedtatt etter 01.01.2000 gjelder foran tilsvarende rammer i kommuneplanen. Dette unntaket gjelder ikke for senterområdene S11 Wergeland, S12b Slettebakken, S14 Fantoft, S15 Paradis, S16, Hop, S18 Torsvei og S20 Skjold skole. 3. Arealer regulert til landbruk (pbl85 § 25 nr 2), fareområde (pbl85 § 25 nr 5) og spesialområde (pbl85 § 25 nr 6) overstyres ikke av kommuneplanen. 4. Handel som i medhold av gjeldende reguleringsplan kan etableres innenfor generell byggesone (kode 1001, jf. pkt 23) overstyres ikke av pkt 16 Handel. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 13 3.2 Kommunedelplan for sentrum. Vedtatt 2001, planID 1578 0000 Figur 5 Utsnitt fra kommunedelplan for sentrum, plankart 4 av 4. I kommunedelplan for sentrum er området avsatt til offentlig formål, blandet sentrumsformål og gangareal med byromsbruk. Planens bestemmelser angir bl.a. høye krav til arkitektur og estetikk, byromsbruk og allmennhetens tilgjengelighet, og hensynet til verneverdier. Planområdet er i plankart 4 avsatt til offentlig formål (universitetet). Gatenettet og plassen mellom Realfagbygget og Fysikkbygget er avsatt til gangarealer med byromsbruk. Tilgrensende bebyggelse er avsatt til blandet sentrumsformål og boligområder. Plankart 1 angir plankrav og planstatus. Planområdet er omfattet av krav om ny bebyggelsesplan. Plankravet anses som erstattet av kommuneplanens krav om reguleringsplan. Plankart 2 angir antikvarisk verdi i byform og bebyggelse. Planområdet inneholder bygninger angitt med høy antikvarisk verdi (Geofysen og Jahnebakken 6 og 8) og grenser til kvartalsbebyggelsen med benevnelsen Engen, Nygårdshøyden og Møhlenpris. Plankart 3 angir planområdets gatenett som byrom fra industriell tid (etter 1850). Kommunedelplanens fellesbestemmelser (§3) stiller krav til allmenn tilgjengelighet i byrommene, avfallshåndtering, tekniske installasjoner, støy og forurensning med mer. Retningslinjer for energiforsyning sier at det innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme ikke tillates andre energiformer enn vannbåren varme utenom fjernvarmetilknytning. Bestemmelser for byform og bebyggelse (§4) angir arkitektoniske og estetiske krav til ny bebyggelse, herunder fasade mot offentlige byrom. For uregulerte områder og nye planer gjelder: 4.6 Overordnede bestemmelser for uregulerte områder og nye planer I områder uten reguleringsbestemmelser og bevaringskategori, og ved utarbeiding av nye reguleringsplaner og bebyggelsesplaner gjelder følgende bestemmelser: Der maksimumshøyde ikke er angitt i delområde eller gjeldende reguleringsplan, skal den totale byggehøyde ikke overstige 27 meter over gatenivå. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 14 Ny bebyggelse bør beskrive og forsterke sentrums landskapskarakter av daldrag og høyderygger, samt sjøtilknytning. Nye bygg med viktig allmenn funksjon, bør få plassering og størrelse som markerer og harmoniserer med viktige landskapstrekk. Bebyggelsesmønsterets karakteristiske sammenhengende teppe med nært forhold til naturlandskapet, skal videreføres i alle nye prosjekt. Målestokken i de enkelte strøk må respekteres dersom ikke overordnete lanskapstrekk tilsier annet. Forholdet mellom gatebredde og fasadehøyde mot gaten skal som hovedregel ikke overstige forholdet 1:1,1. Eksisterende kvartalsstruktur, dvs. byggelinjer mot gategrunn, vegger og annet areal åpent for allmenn ferdsel skal opprettholdes. Gateoverbygninger er ikke tillatt. For ny bebyggelse skal den samlede kvartalslengde ikke overskride 70 m. Bestemmelser for byform og byrommene (§5) angir krav til byrommenes utforming. For Allegaten, Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate gjelder bestemmelsene for byrom anlagt i industriell tid: Byrom anlagt i industriell tid skal ha brostein som hovedmateriale. Bygulvet skal deles i tre langsgående felt med eventuelt høydesprang mellom. I tillegg gjelder bestemmelser for gangareal med byromsbruk (§6) som angir krav til byrommenes funksjon, gatebruk, framkommelighet for ulike trafikantgrupper med mer. For områder for offentlig formål gjelder §11 Offentlig formål: Områder avsatt til offentlig formål skal benyttes til universitetsformål, skole, kirke, museum bydelshus, idrett o.l. Deler av områdene kan nyttes til boligformål. Plasser, gangveier, parker og annet uteareal innenfor offentlige formål som universitet, skoler, barnehager og museer skal være allment tilgjengelig utenom egen brukstid. 3.3 Tilgrensende kommunedelplan Planområdet grenser mot KDP Puddefjorden – Damsgårdsundet i sør. Plan i kraft 31.5.2010. 3.4 Reguleringsplaner 3.4.1 Gjeldende planer planID 1164 0000 Bergenhus. Nygårdshøyden, oppkjørsel til Nygårdshøyden, utvidelse av Nygårdsgaten Planen er fra 1968 og viser planlagt adkomstveg med fortausareal til Nygårdshøyden fra Nygårdsgaten. Se figur 6. Planen har ikke bestemmelser. Den delen av planen som ikke alt er opphevet med bybanereguleringen,vil bli erstattet av plan for Entek-bygget. PlanID 1697 0000 Bergenhus. Bybane i Bergen. Delstrekning 2 – Nygårdstangen – Edvard Griegs vei. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 15 I kraft 8.6.2004. Regulerer Nygårdsgaten og grenser mot planområdet langs parkanlegget rundt Geofysen. PlanID 7900000 Bergenhus. Gnr 164 bnr 354. Høyteknologisenteret. I kraft 26.01.1987. Regulerer Høyteknologisenteret og grenser mot planområdet i kryss mellom Jahnebakken og Thormøhlens gate. Se figur neste side. PlanID 1869 0000 Bergenhus. Gnr 164 bnr 860 og 861 m.fl., Nygårdsgaten 91 og 93/Johannes Bruns gate 16. Planoppstart ble kunngjort første gang i 2005, deretter i 2010. Det er utarbeidet planprogram som ble vedtatt 21.19.2010. Selve planforslaget lå ute til offentlig ettersyn 30.10.2011 – 12.12.2011. Vedtak i kraft 30.11.2014. Se figur neste side. Planforslaget er utarbeidet av Opus Bergen AS på vegne av Autogaragen Nye AS og Bergen kommunale bygg (BKB). Planområdet er på ca. 3,5 dekar og går over 2 nivå mht. gateplan, henholdsvis Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten med en høydeforskjell på 7 meter. Bygningsmassen omfatter bygg fra perioden 1960-1980 i tillegg til Auto 23-bygget, som er fra 1920 tallet, og som er foreslått vernet. Forslagstiller ønsker å rive de eksisterende bygningene i planområdet for å legge til rette for ny bygningsmasse med formål kontor, handel og bolig. Planforslaget omfatter deler av Johannes Bruns gate. Planforslaget berører del av vegplanen fra 1968, som blir foreslått omregulert til parkområde. Universitetet i Bergen ved Eiendomsavdelingen har i sine høringsuttalelser til planprogram og planforslag påpekt at deres planer for utvikling kan komme i konflikt med planforslaget. UiB har ikke hatt innvendinger mot planforslagets formål, byggehøyder og bygningsvolumer. PlanID 6304 000 Bergenhus. Gnr. 164, bnr. 949 mfl. Lars Hilles gate 30 Gjelder omregulering for etablering av Bergen Media City. Planoppstart varslet i 2012. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn 1.12.2013 – 14.1.2014. Ligger på andre siden av Nygårdsgaten og blir ikke direkte berørt av planarbeidet. Vedtak i kraft 18.06.2014. 3.4.2 Planer under utarbeidelse: PlanID 6370 0000 Bergenhus. Gnr. 164, bnr. 865. Nygårdsgaten Gjelder omregulering av høyskolen i Nygårdsgaten. Planoppstart varslet 27.6.2013. Gjeldende plan i området er planID 5870 0000 for Vestre Strømkaien mfl. fra 1982. Ligger på andre siden av Nygårdsgaten og blir ikke direkte berørt av planarbeidet. Planprogram vedtatt 27.06.2014. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 16 Figur 6 til venstre: Oppkjørsel til Nygårdshøyden, utvidelse av Nygårdsgaten, planID 1164 0000. Figur 7 nede til høyre: Høyteknologisenteret. PlanID 7900000. Figur 8 oppe til høyre: Nygårdsgaten 91 og 93/Johannes Bruns gate 16. PlanID 1869 0000. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 17 Figur 9 Planstatus reguleringsplaner mai 2014 Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 18 3.5 Landsverneplan for vern av bygninger/eiendommer i statlig eie under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde Realfagbygget og Geofysen med parkanlegg inngår i Kunnskapsdepartementets landsverneplan for vern av bygninger/eiendommer i statlig eie. Riksantikvaren arbeider med fredningsvedtaket for objekter utvalgt i verneklasse 1. Vedtaket gjøres 2014. Høringen av forslag til forskriftsfredningen ble avsluttet i august 2013. Figur 10 Fra landsverneplanen, fredning av Geofysen med parkanlegg og Realfagbygget med uteanlegg Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 19 3.6 Andre planer og retningslinjer med betydning for planarbeidet Sentrale lover og forskrifter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) m/ forskrifter, herunder Forskrift om konsekvensutredninger Teknisk forskrift 2010 (TEK10) med veileder Lov om kulturminner (kulturminneloven, Kml) Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Dtl) NS 11005:2011, Universell utforming av opparbeidete uteområder. Krav og anbefalinger Statlige retningslinjer T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Fylkesplaner Fylkesplan for Hordaland 2005 – 2008 (forlenget inntil videre) Regionalt utviklingsprogram for næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling i Hordaland – 2012 Fylkesdelplan Deltaking for alle – universell utforming 2006 – 2009 (fremdeles retningsgivende) Fylkesdelplan Kulturminne 1999 – 2010 (fremdeles retningsgivende) Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 4 20 TILTAKET 4.1 Alternativer som skal utredes Følgende alternativer skal beskrives i planarbeidet: 0-alternativet: 0-alternativet er en videreføring av dagens situasjon, inklusive vedtatte planer og tiltak. 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for konsekvensutredning av nye tiltak. Utbyggingsalternativet: EnTek-bygget i Allégaten 66 – 68 og ny bebyggelse, studentboliger, i Fosswinckels gate/Allégaten. EnTek-bygget er hovedtiltaket i planen. Mulighetene for å bygge studentboliger på deler av kommunens og/eller universitetets eiendommer som ikke benyttes til universitetsformål skal utredes gjennom en plan- og designkonkurranse og konsekvensutredes som en del av det samlete planforslaget. 4.2 EnTek-bygget. Konsept og funksjoner I konseptskisse for EnTek-bygget og Bergen Science City datert 1.7.2013 er bygget beskrevet som et nybygg på inntil 15 600 m2 som kan bygges i ett eller flere byggetrinn. Nybygget skal erstatte Auditoriebygget (Allegaten 66 og 68) som forutsettes revet. Det er i tillegg vurdert et byggetrinn II på inntil 1100 m2 med utvidelse av Bjørn Trumpys hus/Fysikkbygget, som i dag huser Institutt for fysikk og teknologi ved UiB. Arkitektfirmaet b+b arkitekter as har utarbeidet foreløpige skisser for bygget, som viser et forsknings- og laboratoriebygg med tilhørende funksjoner, herunder undervisningslokaler, kontorer, laboratorier med mer. Som kombinert forsknings- og undervisningsbygg, vil det være behov for både kontorlokaler og større verksteder. Laboratoriene vil kunne ha brukere som pendler fra andre lokaliteter, og vil ha behov for parkering for nyttetransport. Lager og parkeringsplasser vil bli lagt til EnTek-byggets underetasje(r), med kjøreadkomst fra Johannes Bruns gate. Hovedadkomst for gående vil være fra Allegaten/campusområdet mellom Fysikkbygget og Geofysen. Foreløpig er kostnadene for bygget beregnet til 0,8 - 1,1 milliarder kroner, avhengig av sammensetning og omfang av kontorer og laboratorier. Funksjons- og arealbehov skal avklares nærmere i løpet av planprosessen. Alternative utbyggingsløsninger utredes gjennom en plan- og designkonkurranse. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 21 Figur 11 EnTek-bygget. Konseptskisse datert 01.07.2013. Arkitektfirmaet b+b arkitekter. 4.3 Studentboliger Studentsamskipnaden i Bergen ønsker å se på mulighetene for å regulere studentboliger innenfor planområdet, i plansamarbeid med Universitetet. SiB har i den forbindelse fått utarbeidet et mulighetsstudie for studentboliger på tomten mellom Realfagbygget/Allegaten og Fosswinckelsgate ("trekanttomten"), se figur 12. Det er også aktuelt å vurdere studentboliger i kvartalet mellom Fosswinkelsgate og Johannes Bruns gate. Mulighetene for studentboliger vurderes både i forhold til universitetets egne arealbehov, og kommunens ønsker om en kvartalsreparasjon i planområdet. Universitetet har signalisert at de ser på trekanttomten som lite egnet for sine behov. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 22 Figur 12 Mulighetsstudie studentboliger i Fosswinckels gate. Arkitektfirmaet Helen&Hard 4.4 Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet Auditoriebygget i Allegaten 66 og 68 forutsettes revet for å gi plass til det nye EnTek-bygget. Planarbeidet skal ta stilling til mulighetene for å utvide Fysikkbygget / Allegaten 55 med et påbygg. Allegaten 70 med Kjernefysisk laboratorium og Geofysisk institutt forutsettes regulert i tråd med gjeldende arealbruk / universitetsformål og vernestatus. Jahnebakken 6 og 8 er solgt til privat eier og ikke lenger i bruk til universitetsformål. Villaene forutsettes regulert i tråd med dagens status og bruk (bolig). Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 5 23 VIKTIGE TEMA OG UTREDNINGSBEHOV. METODE EnTek-bygget som tiltak og reguleringsplanen kommer inn under Forskrift om konsekvensutredninger § 2 og vedlegg I, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Konsekvensutredningen skal vurdere konsekvenser av tiltakene som er beskrevet i kapittel 4 (alternativ 1), opp mot dagens situasjon og følgene av å ikke realisere tiltakene (0alternativet). Tema som antas å ha innvirkning på viktige miljø- og samfunnsforhold og som skal utredes særskilt omfatter: Byform og bebyggelsesstruktur Grøntstruktur og landskap Klima og miljø Kulturminner og kulturmiljø Trafikale forhold ROS Overordnet metode for alle tema i utredningen er: Beskrive dagens situasjon og eksisterende datagrunnlag Etablering av nytt datagrunnlag der det er behov Beskrive ev. virkninger og konsekvenser av plan og tiltak Beskrive eventuelle avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser Utredningstemaene er av ulik karakter og vil ha behov for ulike metoder både for etablering av kunnskapsgrunnlag og for vurdering av konsekvenser. Utredningsbehov, datagrunnlag og metode er beskrevet for hvert tema i kapitlene under. Øvrige plantema vil bli redegjort for og omtalt iht. kommunens mal for planbeskrivelse. 5.1 Byform og bebyggelsesstruktur. Arkitektur og estetikk I oppstartmøte med kommunen ble det påpekt at planområdet grenser til og inngår delvis i et av sentrums transformasjonsområder med Nygård bybanestopp som sentralt knutepunkt mellom universitetet og nyetableringer i Nygårdsgaten, som Bergen Media City. Viktige stikkord fra møtereferatet er attraktive urbane plasser og gater, kvartalsreparasjoner, bystruktur, urban bygningsutforming, eksponering og vitenskapsprofilering, entre til universitetsområdet med mer. KDP Sentrums bestemmelser gjelder for utnyttelsesgrad og byggehøyder. Maksimal gesimshøyde er i kommunedelplanen satt til 27 meter over gatenivå der ikke annet er angitt i gjeldende reguleringsplan (jf. § 4.6). Universitetet ønsker at EnTek-bygget skal framstå med et arkitektonisk uttrykk som gjenspeiler byggets vitenskapelige funksjoner og innhold. Utredningsbehov Planarbeidet skal på grunnlag av en helhetlig byformanalyse ta stilling til Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 24 Form og plassering av ny bebyggelse, byggegrenser/byggelinjer, gater og plasser Byggehøyder og utnyttelsesgrad, forholdet til nabobebyggelse Virkninger for offentlige rom, gater og plasser Virkninger for nabobebyggelse Eksponering og fjernvirkning Virkninger for siktlinjer Datagrunnlag og metode: Utredningen gjennomføres i form av en begrenset plan- og designkonkurranse for planområdet. Resultatet av konkurransen videreføres i et skisseprosjekt, som legges til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Utforming og konsekvenser skal omtales skriftlig og illustreres i plan, snitt og 3d-modell eller fotomontasjer. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 5.2 Grøntstruktur og landskap Planområdet grenser til Nygårdsparken og viktige grøntkorridorer i sentrum. Store deler av planområdet, med det fredete anlegget rundt Geofysen som naturlig midtpunkt, består av monumentalbygg i en velutviklet grønn parkstruktur. Allegaten og Fosswinckels gate danner viktige siktlinjer. Fra uteanlegget mellom Realfaganlegget og Fysikkbygget er det utsikt mot Fjellsiden og Fløyen, mens kontakten med Nygårdsparken er mer eller mindre stengt. Universitetet ønsker å revitalisere uteanlegget, som inngår i vern av Realfagbygget, og forsterke forbindelsen med Nygårdsparken. Allegaten på toppen av høyden leder fram til Geofysen, som med parken rundt avslutter høydedraget ned mot Florida og Store Lungegårdsvann. Den avrundede terrengformen markerer ankomsten til bysentrum fra sør; idet Geofysen rundes møter man den tette kvartalsstrukturen på Nygård. Utredningsbehov Planarbeidet skal på grunnlag av byformanalyse og landskapsanalyse ta stilling til Forholdet til overordnet landskap, eksponering, fjernvirkning og siktlinjer Lokalisering, formgivning og forbindelser i ny grøntstruktur Virkninger for eksisterende nabobebyggelse og grøntstruktur Datagrunnlag og metode: Utredningen gjennomføres i form av en begrenset plan- og designkonkurranse for planområdet. Resultatet av konkurransen videreføres i et skisseprosjekt, som legges til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Utforming og konsekvenser skal omtales skriftlig og illustreres i plan, snitt og 3d-modell eller fotomontasjer. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram Universitetet i Bergen 25 Asplan Viak AS Forslag til planprogram 5.3 26 Klima og miljø Utredningsbehov Planområdet inngår i konsesjonsområdet for fjernvarme i Bergen og har tilknytningsplikt. I oppstartmøte med kommunen ble forslagsstiller utfordret til å legge opp til nye og framtidsrettede energiløsninger i tråd med byggets funksjon inn mot forskning, utdanning og innovasjon innenfor energi, klima og teknologi, med målsetting å redusere energiforbruket til et minimum. Datagrunnlag og metode: Universitetet har i dag et høydebasseng for sjøvann beliggende mellom Realfagbygget og Fysikkbygget. Forslagsstiller tar sikte på å forsyne det nye EnTek-bygget bygg med kjøling fra eksisterende anlegg. Det er igangsatt arbeid for å vurdere om varmepumpeløsninger knyttet til det eksisterende sjøvannsanlegget kan gi mer energieffektiv energiutnyttelse. Det er en forutsetning at nye bygg i planområdet tilfredsstiller høye krav til energibruk, og det vurderes å søke klassifisering gjennom miljøoppfølgingssystemet BREEAM-NOR for EnTekbygget. Energibruk vurderes fortløpende gjennom utforming av planløsninger, bygninger, valg av materialer, byggemetoder og energikilder. Konsekvenser for klima og miljø i forhold til foreslåtte løsninger beskrives og kommenteres. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Realfagbygget og Geofysisk institutt er omfattet av Landsverneplanen for vern av statlig eigedom vedtatt 2014. Det er også startet fredningsarbeid for Nygårdsparken, som sammen med Nygårdshøydens murgårder inngår i Riksantikvarens NB!-register. Korridor for den gamle Vossebanen går i tunnel under planområdet. Vegen gjennom planområdet er historisk vegfar knyttet til den Stavangerske postveg. I planen har også Nygårdsalleen gått, og lindetrær ved Geofysisk institutt er regnet som en siste rest av denne veglinjen. Planområdet ligger i kommuneplanens arealdel i hensynssone for bevaring av historiske senter. I planens influensområde finnes det flere identifiserte kulturminner, bl.a Automobilkompaniet. Utredningsbehov Nye tiltak i planen vil ikke berøre kulturminner direkte, men hensynet til vernede bygninger, parkområde, byform og bebyggelsesstruktur må veie tungt i planarbeidet. Som grunnlag for konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø skal det utarbeides kulturminnedokumentasjon for planområdet. Kommunens mal for kulturminnedokumentasjon skal benyttes. Dokumentasjonen utarbeides på grunnlag av kjent dokumentasjon og søk i offentlige planer og databaser. Det er ikke behov for nyregistreringer. Datagrunnlag og metode: På grunnlag av kulturminnedokumentasjonen skal planforslagets virkninger for kulturminner, kulturmiljø og –strukturer vurderes og omtales iht. metode og retningslinjer i veileder "Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutredninger" (Riksantikvaren 2003). Direkte og visuelle konsekvenser, nær- og fjernvirkning skal dokumenteres gjennom plan, snitt og 3dmodell, ev. fotomontasjer. Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutredning utarbeides som egne rapporter. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 5.5 Trafikale forhold 5.5.1 Gang- og sykkeltrafikk 27 Adkomst til planområdet for gående og syklende skjer i dag hovedsakelig via Allegaten eller Jahnebakken. I tillegg er det etablert trapper fra Nygård bybanestopp til Geofysisk institutt, og fra Johannes Bruns gate til Allegaten.. Planområdet er et viktig knutepunkt for gående og syklende mellom sentrum/Nygårdshøyden og Marineholmen/Nygårdsbroen. Nygårdsgaten har sykkelfelt og er en del av Fjøsangerruten. Jahnebakken er, på tross av stigningen, viktig både som intern kommunikasjonsåre mellom universitetsbyggene på Høyden og Marineholmen, og for gående og syklende sørover fra Nygårdshøyden. Plasser, gangveger, parkareal og annet uteareal innenfor universitetet som offentlige formål skal være allment tilgjengelig utenom egen brukstid, jf. KDP Sentrum § 11. Planarbeidet skal ivareta eksisterende gang/sykkel-ruter. I tillegg skal det ses på mulighetene for å legge til rette for bedre kommunikasjon på tvers av planområdet, i aksen Nygårdsparken – Nygårdsgaten. 5.5.2 Kollektivtrafikk Planområdet grenser til buss- og bybanetrase i Nygårdsgaten og har god kollektivdekning. Nærmeste bybanestopp er Nygård og Florida. Planarbeidet skal legge til rette for god tilgjengelighet til kollektivstoppene. 5.5.3 Veg og trafikk Dagens kjøreadkomster til planområdet er Allegaten og Fosswinckels gate. I det nye EnTekbygget er det tenkt store laboratorier/testhaller i underetasje som vil ligge på nivå med Johannes Bruns gate. Kjøretilkomst for større kjøretøy/varelevering mm planlegges derfor fra Johannes Bruns gate, mens hovedatkomst vil være fra Allegaten som i dag. EnTek-byggets innhold, funksjoner og arealbehov vil bli nærmere avklart i løpet av planprosessen. Hvor mye trafikk som genereres må avklares som en konsekvens av byggets innhold og funksjoner. Planområdet i Johannes Bruns gate overlapper med planforslag for Nygårdgaten 9193/Johannes Bruns gate 16, som viser deler av Johannes Bruns gate som gatetun. Eventuell konflikt med kjøreatkomst til EnTek-bygget skal vurderes, og formålet må eventuelt endres. Det skal legges til rette for manøvreringsareal og snumuligheter utenfor offentlig veg. 5.5.4 Parkering Planområdet ligger i parkeringssone P1 jf. kommuneplanen. Ut fra foreløpig beregnet areal vil antall parkeringsplasser være under 20. Antall plasser vil bli beregnet ut fra byggets fordeling av areal til universitetsformål og andre formål og aktører (kontorer/driftsrelaterte funksjoner). Parkering skal løses under terreng på egen eiendom. Parkering tilrettelagt for funksjonshemmede skal lokaliseres og utformes iht. krav til universell utforming, og kan tilrettelegges på bakkeplan dersom det er mest hensiktsmessig. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 28 Utredningsbehov Mulighetene for universell utforming av gangadkomster, parkeringsbehov og vegutforming utredes og løsninger avklares. Det redegjøres for eventuelle konsekvenser for den samlete transport- og trafikksituasjonen i området. Datagrunnlag og metode: Trafikksituasjonen beskrives for dagens situasjon og vurderes / beregnes for framtidig situasjon, herunder konsekvenser for trafikksikkerhet, tilgjengelighet og trafikkavvikling. Fysiske løsninger iht. gjeldende normaler innarbeides i planforslaget. Eventuelle avvik redegjøres for og begrunnes. 5.6 Risiko og sårbarhet Utredningsbehov og metode: Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planforslaget og tiltakene i planen. ROS-analysen skal utarbeides iht. metodikk i Sivilbeskyttelsesloven og gjeldende NS5814 – krav til risikovurderinger (2008-07-01). Akseptkriterier vedtatt av Bergen bystyre i møte 20.3.2013, sak 54-13 skal benyttes. Datagrunnlag: ROS-analysen utarbeides som egen rapport med på bakgrunn av eventuelle delrapporter/notat/utredninger der det er behov for det. I det følgende er antatt viktige problemstillinger og behov for delutredninger skissert: 5.6.1 EnTek-bygget Det legges opp til gassentral i bygget, tilsvarende Realfagbygget o.a. steder innenfor universitetsområdet. Utover trafikk til/fra bygget er forslagsstiller ikke kjent med annen virksomhetsbasert risiko ifb. nytt bygg. Risikoforhold vurderes fortløpende i planprosessen mht. byggets funksjoner og innhold og utforming av planløsninger. 5.6.2 Forurensning Forurensning i grunn og miljøkartlegging av bygg som skal rives Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde 1, byjord. Forurensningssituasjonen kartlegges på grunnlag av databaser og gjennomgang av tilgjengelig informasjon om forholdene. Det er ikke regnet med behov for miljøtekniske grunnundersøkelser (prøvetaking og analyser av jord), i reguleringsplanfasen, da det ikke foreligger mistanke om forurenset grunn utover at området ligger i bymessig strøk og dermed innenfor aktsomhetsområdet for generelt forurenset byjord. Kartleggingen skal peke på eventuelle behov for nærmere undersøkelser i eventuelt forprosjekt eller prosjekteringsfase. Det er skissert riving av Auditoriebygget i Allegaten 66 – 68, og mulig utvidelse av Realfagsbygget Bjørn Trumpys hus, i Allegaten 55. Det vurderes ikke å være behov for miljøkartlegging og utarbeidelse av en miljøsaneringsbeskrivelse som en del av reguleringsplan. Det gjøres en kartlegging av hva Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 29 vi kan forvente å finne av miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, omfanget og hvilke krav som kan ventes å bli stilt i en søknad om riving/rehabilitering. Det utarbeides et eget notat med vurdering av grunnforurensning (på teoretisk grunnlag), og behov for videre undersøkelser, samt vurdering av omfang av miljøkartlegging av bygning(er) som skal rives eller rehabiliteres. Luftkvalitet Planområdet ligger i gul sone i forhold til luftkvalitet. På bakgrunn av vurderinger gjennomført i forbindelse med tilgrensende planarbeid for Nygårdsgaten 91-93/Johannes Bruns gate 162, der det konkluderes med at luftkvalitet ikke utgjør risiko i området, regnes det ikke med behov for egne vurderinger av luftkvalitet. Tiltaket i seg selv må utformes slik at det ikke blir en kilde til lokale luftkvalitetsproblemer. Eventuelle luftuttak fra parkeringskjeller bør trekkes over tak eller legges/utformes slik at de ikke skaper lokale konflikter med beboere og brukere av utearealer. 5.6.3 Støy En liten del av planområdet ligger i rød støysone, mens deler av planområdet ligger i gul støysone (vegtrafikkstøy) iht. grenseverdier i Miljøverndepartementets planretningslinje for støy T-1442/2012. Undervisningsrom kommer inn under definisjonen av støyømfintlige rom med anbefalte grenseverdier for støy fra veg-, bane- og flytrafikk. Støysituasjon utredes iht. planretningslinjen T-1442/2012 for eksisterende og framtidig situasjon, med beskrivelse av eventuelle (avbøtende) tiltak. Det planlegges ikke funksjoner i selve bygget som kan medføre støy. 5.6.4 Geologiske og geotekniske forhold Tiltaket ligger i nærheten av og delvis over vegtunnelen mellom Nygårdstangen og Dokken og jernbanetunnelen under Nygårdshøyden fra Nygårdstangen godsterminal til Dokken Havn. I forbindelse med jernbanetunnelen ligger det et tilfluktsrom. Forholdet til eksisterende arealer/bergrom under terreng, veg- og jernbanetunneler og tilfluktsrom må avklares. Det gjennomføres en utredning av geologiske forhold og risiko for eksisterende anlegg i og over grunnen. Risikoforhold knyttet til sprenging, boring, rystelser og geologiske forhold som kan få konsekvenser for eksisterende bergrom, jernbanesporet, vegtunnelen og vegtunnelens sikkerhetssone, og/eller drift av disse skal synliggjøres og utredes, og eventuelle tiltak påpekes. 5.6.5 Beredskap – samfunnssikkerhet Planområdet ligger over tilfluktsrom beliggende i et gammelt jernbanespor som går i tunnel fra gbnr. 164/727 under Auditoriebygget til Nygårdsparken. Tilfluktsrommet eies av Bergen kommune, som leier det ut til Bergen sportsskytterklubb. Sivilforsvaret har tilsyn med tilfluktsrommet. Hovedatkomst og kjøreatkomst er fra Nygårdsparken, mens inngangen fra Nygårdsgaten i utgangspunktet skal opprettholdes som gangtilkomst med krav om universell utforming. 2 Luftkvalitet i området Nygårdsgaten 91/Johannes Bruns gate 16. Notat 2.12.2009. SWECO Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 6 30 PLANPROSESS 6.1 Organisering Universitetet i Bergen v/Eiendomsavdelingen er forslagsstiller for reguleringsplanen og står som hovedansvarlig for byggeprosessen av EnTek-bygget. Arbeidet ledes av en styringsgruppe ved UiB. Stema Rådgivning AS er engasjert av Eiendomsavdelingen for gjennomføring av prosjektledelsen for plan- og byggeprosjektet. Aktuelle samarbeidspartnere/leietakere blir formelt trukket inn i prosessen gjennom deltagelse i styringsgrupper, brukergrupper, romkomiteer etc. Det gjelder også Studentsamskipnaden i Bergen, som gjennom planarbeidet ønsker å få vurdert muligheten for å bygge studentboliger innenfor planområdet. Plankonsulent er Asplan Viak AS. Skisser for EnTek-bygget i konseptfasen er utført av b+b arkitekter. I det videre planarbeidet vil det bli utlyst en begrenset plan- og designkonkurranse. Resultatet av konkurransen videreføres i et skisseprosjekt som legges til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Bergen kommune er planmyndighet og skal godkjenne planprogram og planforslag. 6.2 Informasjon og medvirkning Det holdes et informasjonsmøte rettet mot naboer, gjenboere og velforening i løpet av planprosessen. Tidspunkt for møtet avklares nærmere i løpet av prosessen, men det antas å være mest hensiktsmessig å avholde møtet i forbindelse med offentlig ettersyn av selve planforslaget. 6.3 Framdrift Det ble avholdt oppstartsmøte med Bergen kommune 16. 01.14, der plangrensen ble fastsatt. Forslag til planprogram har vært på høring til offentlige myndigheter og berørte parter, samtidig med at det ble varslet oppstart om planarbeid. Høringsfrist var 31.08.14. Planprogrammet fastsettes av kommunen etter høring og behandling av innkomne merknader. Fastsatt planprogram blir styrende for det videre planarbeidet. Framdriftsplanen viser planlagt framdrift fram t.o.m. innsending av planforslag til kommunen for 1. gangs behandling. UiB har som mål at planforslaget blir sendt inn for 1. gangs behandling før årsskiftet 2015/2016, avhengig av framdrift i plan- og designkonkurranse og skisseprosjekt. Kommunal saksbehandlingsfrist er 12 uker fra fullstendig planforslag er mottatt til beslutning om høring / offentlig ettersyn (1.gangs behandling). Høringsfrist er minst 6 uker. Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 31 Fra mottatt plan til 1. gangs behandling til endelig vedtak av plan i bystyret kan foretas regner kommunen minst 48 uker. Det forutsetter at planarbeidet ikke møter hindringer eller stopper opp. Det vil si at godkjent reguleringsplan for EnTek-bygget tidligst kan foreligge desember 2016. Forslag til framdriftsplan for planprosess og utarbeidelse av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning: Planfase 1, Innledende arbeider 2, Oppstartvarsel. Planprogram. Off. høring Plan- og designkonkurranse 3, Planforslag og utredninger Utredninger Planforslag og KU Innsending plan 1.gangs behandling 2013 2014 2015 2016 X X 4, off. høring Revisjon av planforslag Innsending revidert planforslag Bystyrevedtak Universitetet i Bergen Asplan Viak AS Forslag til planprogram 32 KILDER OG GRUNNLAGSMATERIALE Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven 2008) Forskrift om konsekvensutgreiing (2009) EnTek-bygget og Bergen Science City. Konseptskisse 01.07.2013. BSC/b+b arkitekter as Mulighetsstudie studentboliger i Fosswinckels gate. Arkitektfirmaet Helen&Hard 2014 http://www.bergenskart.no/braplan/ Landsverneplan for vern av bygninger/eiendommer i statlig eie under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Statsbygg Universitetet i Bergen Asplan Viak AS
© Copyright 2024