1. No category

Velkommen til LHL-klinikkene Feiring
Basiskurs i hjerterehabilitering 16.09.15
Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst
1
Helhetlig hjerterehabilitering
Basiskurs i hjerterehabilitering
LHL-klinikkene Feiring 16.09.15
Hanne Aandstad
Spesialfysioterapeut, M.Sc.
2
2
Hva skal jeg snakke om?
• Forekomst og behov
• Definisjoner og begreper innen
hjerterehabilitering
• Organisering av hjerterehabilitering, både KHT
og SHT
• Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ
3
Hjerte- og karsykdommer (HKS)
• Omfatter sykdommer i hjerte og
blodårer forårsaket av arv og/eller
miljø.
• Hyppigst forekommende er:
iskemisk (koronar) hjertesykdom.
• Koronar hjertesykdom forårsakes
av aterosklerose (plakkdannelse) i
åreveggen
=> forsnevringer i kransarteriene
4
Forekomst av hjerte- og karsykdommer
• Global dødsårsak nummer én
• I Norge ca 20.000 nye hjertepasienter årlig:
ca 15000 pasienter gjennomgår infarkt,
ca 2000 blir ACB-operert,
ca 11000 blir PCI-behandlet.
I tillegg: hjertesviktpasienter, TX-pasienter, personer med medfødt hjertelidelse
(GUCH) og pasienter med forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH).
• Stadig nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt
5
Til tross for at dødeligheten har gått ned...
URT-rapporten 2005:
”…det er mer sannsynlig at behovet
for hjerterehabilitering vil øke,
mer enn å avta i årene som kommer”
6
Økende behovet for hjerterehabilitering
• Bedret akuttbehandling
• Bedret teknologi
Flere vil overleve
• Mer aggressiv behandling
• Økt levestandard/ endring i levesett
• Flere eldre / forlenget levealder
Helseutfordringene
vil bli preget av
livsstilssykdommer
• Myndighetene signaliserer satsning på
rehabilitering (Nasjonal Helseplan 2007-11 og 2012-16,
Soria Moria I og II, og Samhandlingsreformen,
Primærhelsemeldingen, Fritt Rehabiliteringsvalg etc etc)
• Samhandlingsreformen: fokus på både primær
forebygging og rehabilitering
7
Definisjon av rehabilitering
”Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede
planlagte, prosesser med klare mål og virkemidler,
hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig
bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best
mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet
og deltakelse sosialt og i samfunnet”.
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, §3
8
Def. Hjerterehabilitering
Mæland 2006:
”Rehabilitering av hjertepasienter bygger på
en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter
samvirker: kroppslige funksjoner, mentale
prosesser, følelsesmessige reaksjoner og
sosiale samspill. Rehabilitering er et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller:
sykepleier, lege, fysioterapeut, sosionom, og
psykolog”.
9
Innhold i helhetlig hjerterehabilitering:
• Medisinsk kontroll og oppfølging
• Kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsutvikling
• Livsstilsintervensjon (fysisk aktivitet, røykavvenning og
kostholdsendring)
• Psykososial støtte og behandling, samt inkludering av
nærmeste familie
• Arbeidsrettet rehabilitering og tilbakeføring til arbeidslivet
• Oppfølging og vedlikehold av livsstilsintervensjonen
• Forebygging av tilbakefall eller progresjon av sykdommen
Kilde: Mæland (2006)
10
Rehabilitering vs. enkelttiltak
Hjerterehabilitering er mer enn et enkelt tiltak:
"Cardiac Rehabilitation programs should offer a
multifaceted and multidisciplinary approach to
overall cardiovascular-risk reduction and that
programs that consist of exercise training alone are
not considered Cardiac Rehabilitation"
Kilde: AHA/AACVPR (2007)
11
Effekt av hjerterehabilitering?
«Secondary prevention through exercisebased CR is the intervention with the
best scientific evidence to contribute to
decrease morbidity and mortality in
coronary artery disease, in particular
after myocardial infarction but also
incorporating cardiac interventions and
chronic stable heart failure.»
European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1–17
12
Hjerterehabilitering = «klasse 1 indikasjon»
• Overbevisende dokumentasjonen for effekten av
hjerterehabilitering som behandling
• Henvisning til hjerterehabilitering blir
forskningsmessig ansett å være «nyttig og
effektiv»
• MEN; kun < 50 % av de som har behov henvises
til eller deltar i et hjerterehabiliteringsprogram
Kilde: AHA/AACVPR (2007)
13
Hvem kan få hjerterehabilitering?
•
Pasienter med koronar hjertesykdom
• Tilleggssykdommer
(DIA, overvekt, KOLS, cladication)
• Tilleggsproblematikk
(ICD, pacemaker, hjertesvikt)
•
•
Pasienter med hjertesvikt av andre årsaker (dilatert
kardiomyopathi)
Pasienter med klaffefeil/ -sykdom
Pasienter med hjerterytmeproblemer
•
Hjertetransplanterte (TX-pas)
•
Voksne med medfødt hjertefeil
•
PAH (Forhøyet trykk i lungekretsløpet)
•
14
Når starter hjerterehabiliteringen?
• Ved akutt hjertesykdom
– Akutt hjerteinfarkt
– PCI-behandling
– ACB-operasjon
• Ved kronisk hjertesykdom
– Hjertesvikt
– Medfødt hjertesykdom
15
Faseinndeling Hjerterehabilitering
Fase I
Rehabilitering på sykehus av
inneliggende pasienter. Mobilisering og
info. om risikofaktorer og verdien av FA
Borg skala
6
7
8
9
(preop. informasjon, postop. lungefysio. og mob.) 10
11
12
Fase IIa
13
Tidlig rehabilitering med
14
15
undervisning og trening (1-2 uker
16
etter hendelse).
17
Bør inkludere strukturert trening på 18
19
lav / middels intensitet, Borg skala
20
11-13.
Ikke anstrengende
Meget, meget lett
Meget lett
Ganske lett
Litt anstrengende
Anstrengende
Meget anstrengende
Svært anstrengende
Maksimalt anstrengende
16
Fase IIb
• Rehabilitering med
undervisning og trening
med høyere intensitet
(Borg skala 15-17). Fra
4-6 uker etter
hjertehendelse.
Fase III
• Livslang
vedlikeholdstrening/
frisktrening i privat regi,
idrettslag, egentrening.
17
Hjerterehabilitering i
spesialisthelsetjenesten
• Poliklinisk
– Hjerterehabilitering/Hjerteskoler
– Treningsgrupper
– Hjertesviktpoliklinikker
• Institusjonsbasert
– I direkte forlengelse av et sykehusopphold (1/2a)
– Senfaserehabilitering (Fase 2b), vanligvis 4-6 uker etter
hendelse (Infarkt, PCI, operasjon etc)
18
Hjerterehabilitering i kommunene
"Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne innebærer
at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle.
Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi
kommunene større ansvar." (Helsedirektoratat 2012, IS-1947)
Aktuelle tilbud:
•
Frisklivssentraler
•
Lærings- og mestringssentere
•
Hjertetreningsgrupper:
–
Private fysioterapeuter
–
Kommunale fysioterapeuter
–
Lag og organisasjoner
•
Treningssentre
•
M.m.
19
Hvem skal ha hvilke tilbud?
Helsedirektoratet, 2012. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling
mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet»
20
Noen pasienter bør fortsatt ha tilbud i SHT:
•
Pasienter som har hatt komplikasjoner etter infarkt, operasjon eller PCI
•
Pasienter med ustabil hjertesykdom eller annen sykdom som øker
risikoen for nye hendelser
•
Klinisk ustabile hjertesvikt-pasienter
•
Pasienter som har fått hjertetransplantasjon
•
Pasienter som er utskrevet veldig tidlig etter akutt hendelse, særlig
eldre, kvinner og de med høy risiko for videre utvikling av sykdommen
•
Pasienter som ikke kan få noe annet tilbud der de bor
European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1–17
«Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge, slag- og kreftpasienter skal fortsatt
ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere rehabiliteringen skal økes/
styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.»
Helsedirektoratet, 2012. IS-1947. s.75
21
Kartlegging SHT og KHT
• Kartlegging SHT 2007/8 vs 2012/13
• Kartlegging av KHT 2015
• Hva fant vi??
SHT:
• Fortsatt svært stor variasjon i tilbudene både når
det gjelder innhold og omfang, spesielt på
helseforetaksnivå.
• Ingen satsning på rehabilitering til
hjertepasienter. Mange HF uten tilbud/ marginale
tilbud (NB! Hjerterehab. vs enkelttiltak).
• Flere helseforetak/private sykehus har lagt ned
sine hjerterehabiliteringstilbud i fase 2b/ endret til
2a.
Kartlegging KHT 2015
• Spørreskjema til alle KE i kommunene i HSØ
(189 kommuner)
• Hensikt: Bedre oversikt over tilbud til
hjertepasienter lokalt
• Fikk 108 svar (!) – 60 % BRA!
• Hva fant vi?
KHT (foreløpige resultater):
• Antall henvisning til KE: 50% = Ingen
• Tilbud i kommunene i HSØ:
• 70 % av kommunene har FLS
–
Treningsgrupper (90%), Bra Mat (68%), Røykeslutt (73%), KID/KIB
• 32 % har LMS-tilbud: (50 % av tilbudene egner seg
for hjertepasienter?)
• 29 % har treningsgrupper i komm. regi
• 33 % av treningsgrupper i priv. regi
• LHL-lag (58%)
• Ønskelig med kompetanseheving: Ja = 53 %
Kartleggingene - oppsummert
• Stor variasjon i tilbud både i KHT og SHT
• God basis for å følge fagfeltet videre
Ønske om:
• Nasjonale retningslinjer; viktig verktøy for å sikre
høy kvalitet, riktige prioriteringer og for å hindre
uønsket variasjon i behandlingstilbudet for
hjerterehabiliteringspasientene i Norge.
Status 2015
Behovet for hjerterehabilitering er økende
Dokumentasjon på effekten er god
Store variasjoner i tilbud
Bekymret over status i kommunene
Fravær av nasjonale retningslinjer som sier noe om
innhold/kvalitet
• Dokumentasjon / forskning /synliggjøring – fortsatt
viktig!
•
•
•
•
•
27
Ressurssenteret
• Etablert sommeren 2007
• Lokalisert til Rehab. avdelingen
ved LHL-klinikkene Feiring
• Ytelsesavtale med Helse Sør-Øst
• Leder i 70-100 %, og tre medarbeidere i ca 20 %
• Ressurssenteret skal bidra med kvalitetsutvikling
innenfor faget hjerterehabilitering, og skal være en
støttespiller for alle som jobber med
hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst.
• Skape bevissthet rundt hjerterehabilitering som
et viktig behandlingstilbud
Hverdagsverktøy på
www.hjerterehab.no
• Oversikt over lokale tilbud
• Oversikt over rehab.tilbud i HSØ
• Guidelines/Retningslinjer
• Informasjonsbrosjyrer
• Info på ulike språk
• Et sted å kontakte ved spm/pasient-caser
Ta kontakt med oss dersom det er noe
vi kan hjelpe til med!
Grethe Frank Strand
Tlf: 63 92 43 44 / 415 00 170
[email protected]
Hanne Aandstad
Tlf: 63 92 43 44 / 992 99 354
[email protected]
Referanser
•
WHO 2011. Factsheet 317.
•
FHI 2011. Faktaark - hjerteinfarkt.
•
www.FHI.no – faktaark om hjerte- og karsykdom
•
Tall fra presentasjon av Jan Svennevig i Thoraxkirurgisk forening
•
Rapport fra Helse Østs arbeidsgruppe for hjerterehabilitering; URT-rapporten
2005
•
Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011
•
AHA / AACVPR Scienific Statement. Core components of cardiac rehabilitation/
secondary prevention programs: 2007 Update. Circulation. 2007; 115:2675-2682.
•
Peersen K, Nilsson B.B. NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine
anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering. Innlegg i
Hjertesukket 2009
•
Cardiac Rehabilitation Section of the EACPR. Secondary prevention through
cardiac rehabilitation: From knowledge to implementation. European Journal of
Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1-17.
31
Referanser
•
The Cochrane Library 2011, Issue 8. “Exercise-based cardiac rehabilitation for
coronary heart disease (Review)”
•
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012,
§3
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256
•
Helsedirektoratet (2008). IS-1592. Aktivitetshåndboken.
•
Helsedirektoratet (2012). IS-1947. Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling
mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet.
•
Mæland, J.G. (2006). Helhetlig hjerterehabilitering. Høyskoleforlaget.
•
Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stprp/2007-2008/stprp-nr-12007-2008-/10.html?id=483776
32
Ta kontakt med oss dersom det er noe
vi kan hjelpe til med!
Hanne Aandstad
Tlf: 63 92 43 44
[email protected]