Omsorgssjefens presentasjon av Trysils erfaring med digitale

TRYGGHETSALARMER
Innlegg v/Britt Støa, omsorgssjef
Trysil kommune
Telenors forum for velferdsteknologi 2015
Innbyggertall
per 01.01.15: 6.569
(50.000 i høysesong)
Areal: 3.015 km2
(dvs. 1,5 ganger så
stort som Vestfold
fylke)
Kommunesenter:
Trysil sentrum
(Innbygda)
Lever i spenningen
mellom skogsbygd og
internasjonal
destinasjon
Befolkningssammensetning
Kriteriedata
Innbyggertall i alt
IS 2012
med
folketall
per 1.7.11
IS 2013
med
folketall
per 1.7.12
IS 2014
med
folketall
per 1.7.13
IS 2015
med
folketall
per 1.7.14
IS 2016
med
folketall
per 1.7.15
IS 2017
med
folketall
per 1.7.16
IS 2018
med
folketall
per 1.7.17
6.728
6.690
6.647
6.577
6.550
6.525
6.502
Innbyggere 0-1 år (fra
2013), tidligere 0-2 år
172
113
98
89
90
90
90
Innbyggere 2,5 år (fra
2013), tidligere 3-5 år
197
257
252
228
222
215
209
Innbyggere 6-15 år
712
682
685
700
696
692
688
Innbyggere 16-22 år
594
591
571
541
525
509
494
Innbyggere 23-66 år
3.724
3.713
3.680
3.611
3.574
3.538
3.503
Innbyggere 0-17 år
1.257
1.227
1.195
1.145
1.111
1.078
1.046
Innbyggere 18-49 år
2.526
2.518
2.490
2.449
2.424
2.399
2.375
Innbyggere 50-66 år
1.616
1.611
1.601
1.575
1.562
1.548
1.535
Innbyggere 67-79 år
828
861
892
928
965
1.004
1.045
Innbyggere 80-89 år
405
381
385
398
396
393
391
96
92
84
82
82
82
82
Innbyggere 90 år og over
MÅL
 Sentrale
føringer krever at vi omstiller oss for å
møte morgendagens omsorgsutfordringer
(Meld. St. 29 2012-2013)
 «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar
hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet
og utvikling på grunnlag av den enkeltes
forutsetninger.» (Kommuneplanens langsiktige del 20092020)
 Hovedmålet
er at velferdsteknologi skal være
integrert i helse og omsorgstjenestene innen
2020 (Meld. St. 26 2014-2015)
HJEMMETJENESTEN PER AUGUST 2015
Ca 300 brukere av helsetjenester og personlig
assistanse (122 av disse har både/og
tjenester)
 Ca 115 brukere av trygghetsalarmer (ca 35 %)

MÅL FOR HJEMMETJENESTEN

Et meningsfylt liv i eget hjem

Sikre innbyggerne nødvendig omsorg og
helsehjelp av god kvalitet

Tilrettelegge for mest mulig selvstendige
livssituasjoner
VI HADDE…






Et utslitt analogt system uten
ekspansjonsmuligheter
Egen sentral fra 1996
Ofte utrykning ved «falsk alarm»
Ingen IKT-backup på kveld og helg
Ustabilt under tordenvær
Ingen automatisk rapportering
I PERIODEN 2014-2015 HAR VI FÅTT…







Digitalt system som går over GSM-nettet
System uten nedetid
Stabilitet (tordenværsikkert!)
Mottakssentral med lydlogg og siling av
utløste alarmer
Månedsrapporter over utløste alarmer, antall
og type
Web-basert programmering
God support fra leverandør
ERFARINGER SÅ LANGT
Heldig/bra å starte med det nye alarmsystemet
(det gamle var utdatert og sprengt)
 «Alle så behovet»
 Velvilje på alle kanter (positiv personalgruppe)
 Trenger ny organisering (nå kun 30 % stilling
for installering)
 Bevissthet om dette som hjelpemiddel i
Hjemmetjenesten på linje med hverdagsrehabilitering, frivillighet, bofellesskap, dagsenter for
å unngå/utsette institusjonalisering
 Behov for kompetanseheving og kulturendring

FORELØPIG HAR VI TESTET (FORELØPIGE PILOTER)
Fallalarm
 Døralarm
 Nattkamera (Stillbilder; stiller inn hyppighet; aldri
lagring)
 Sporing med GPS

HELDIGITALT SYSTEM GIR OSS MULIGHETER…
 ..som
bygger opp under den totale
måloppnåelsen
• At alle skal oppleve mestring og ha livskvalitet
på grunnlag av den enkeltes forutsetninger
 ….til
å videreutvikle trygghetsalarmen slik at den
inneholder funksjoner som er selvutløsende
 Fallsensor, røykdetektor, elektronisk
døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning
MULIGHETER FORTS…
Sensorer Telenor Objects sensorer som kan kobles til trygghetsalarm
ØKONOMISK PERSPEKTIV
 Brukermedvirkning
og trygghet kan ikke måles i
penger.
 Har
spart utgifter ved at vi har:
1) Utsatt sykehjemsplasser (trygg hjemme lenger)
 2) Færre besøk og mindre kjøring i
hjemmetjenesten (spart en kveldsvakt hver dag)
Tidligere kjørte man ut på alle alarmer - nå siler
mottaket ut de som ikke er reelle.

ORGANISERING

Løpende dokumentasjon av testpiloter

Opprettet egen arbeidsgruppe for
velferdsteknologi i 2014
o Arbeider med prosjektplan plan for
pilotering og implementering av
velferdsteknologi i hjemmetjenesten

Trysil er vertskommune for regionalt arbeid
med velferdsteknologi

Prosjekt Velferdsteknologi Sør Østerdal Regionen
KNIRKEFRI OVERGANG?
Fra analogt til digitalt..
JA
 God
o
oppfølging fra profesjonelle leverandører
Spennende med neste steg - som innebærer kobling direkte
mot pasientjournal
VEIEN VIDERE

Sette velferdsteknologi i system
Prosjektplan
 Informasjon og opplæring
 Internkontroll
 Tjenestetilbud
 Utprøving av flere typer teknologi

TAKK FOR OSS!
Britt Støa, omsorgssjef
Trysil kommune