1. No category

AG E N DA
ET MAGASIN FRA WIERSHOLM - NUMMER 2, 2015
M&A I DEN DIGITALE REVOLUSJONENS
TIDSALDER
BRANSJE: ENTREPRISE
DE SOM BYGGER LANDET
INNSIKT: BØRS
HVORDAN FUNGERER DEN NYE
MARKEDSPLASSEN
FAG: TVISTELØSNING
HELLESYLT OM HØYESTERETT
ALUMNI: PORTRETTINTERVJU
I STATSMINISTERENS TJENESTE
W W W.WIERSHOLM.NO | 1
NYHETER | LEDER
EKSPERTEN
I denne Agendautgaven setter Wiersholm søkelys på ulike fasetter ved den
stadig akselererende teknologiutviklingen. Selv tilhører vi en bransje som
ikke kan sies å være papirløs og heldigital ennå. Men vi jobber stadig med å
finne ut hvordan teknologiske nyvinninger kan gjøre oss enda bedre.
Vi har døpt denne utgaven "M&A i den digitale revolusjonens tidsalder".
Transaksjonsmarkedet må ta høyde for utvikling som kan påvirke oppkjøp.
De immaterielle verdiene i et selskap er ofte tilknyttet de ansatte. Det å
beholde nøkkelansatte etter et oppkjøp kan derfor være avgjørende for
selskapets verdi.
KAN ADVOKATER ERSTATTES
AV ROBOTER?
CHRISTINE KORME
Direktør i Abelia
FOTO ESBEN JOHANSEN
Vi går fra det immaterielle til det håndfaste når vi ser nærmere på de som
bygger landet: Det offentlige foretar årlig enorme innkjøp. Et viktig område
er byggeprosjekter, som legges ut på offentlige anbud. Vi ser på det
overdrevne fokus på tilbudspris i anbudsprosessene. Hva betyr dette for
kvaliteten på fellesskapets eiendommer?
I disse usikre økonomiske tider retter vi også fokus mot klausuler i låne­
avtaler og stiller spørsmål om vi egentlig har noen garantier i usikre tider.
Det er lurt å lære seg navnet Merkur Market for den som følger med på
aksjemarkedet. Vår partner Simen Mejlænder presenterer Oslo Børs' nye
yngleplass.
Det har vært en aktiv høst i Høyesterett og prosesspartner Magnus
Hellesylt forteller om landets øverste domstols indre liv. Og vårt alumni­
portrett handler denne gang om å være i statsministerens tjeneste.
Vi håper publikasjonen du nå holder i hendene, (eller leser digitalt), gir deg
verdifull innsikt.
Vi ønsker alle en god innspurt på året og en trivelig inngang til julehøytiden!
Riktig god lesning!
Andreas Bullen, redaktør
La oss ta det med en gang: Digitalisering
handler ikke om å sette strøm på papir, at det
er kjekt med pdf-dokumenter eller at offentlige
skjemaer nå kan fylles ut på nett. Digitalisering
handler om å utføre arbeidsoppgaver på helt
nye og langt mer effektive måter. Derfor skaper
digitalisering et mulighetsrom for nye næringer,
bedre løsninger og økt produktivitet. Vi skal
ikke digitalisere for digitaliseringens skyld – vi
skal digitalisere for å omstille og fornye slik at vi
bevarer en bærekraftig norsk økonomi.
Alle bransjer er – eller blir – berørt. Ledere og næringer som ikke diskuterer problemstillingene vil,
på samme måte som den analoge filmgiganten Kodak, bli distansert, utdatert og lure på hva som fòr
forbi. Hvis ikke du tenker på hvordan din bransje kan digitaliseres, kan du være helt sikker på at noen
andre gjør det.
Sensorteknologi og datakraft er blitt bedre, raskere og billigere. Analyser av store mengder data
skjer på sekunder, og maskiner kan lære å utføre en handling ved å se på dine bevegelser. Alt dette
gjør at maskiner kan erstatte manuelle prosesser eller arbeidskraft.
I Norge er innleveringen av selvangivelse et eksempel på et vellykket digitaliseringsprosjekt. Før
satt vi med vedlegg, limbånd og kvitteringer. I dag kan den leveres uten at vi trykker på en eneste tast.
Vi er i stor grad våre egne papirløse reisebyråer, der all informasjon og alle billetter ligger på mobilen.
Vi ser film og TV-serier når det passer oss via strømmetjenester, og vi kommuniserer med hverandre
via Skype, Facebook og andre verktøy ingen hadde tenkt på for bare få år siden. På IKEA skanner vi
varene selv, og vi har små roboter som klipper gresset eller støvsuger når det trengs. Førerløse biler
har allerede kjørt hundrevis av kilometer. De er ikke perfekte, men de er i ferd med å bli bedre enn oss.
I en slik digital hverdag fortoner det seg noe underlig at advokater fortsatt synes å bruke mye tid
på manuelle arbeids- og leteprosesser, der resultatet til slutt blir skrevet ut på papir og satt inn i
ringpermer. Det er lite effektivt for advokaten, og lite effektivt for kjøperen av tjenesten.
TEMA:
M&A I DEN DIGITALE REVOLUSJONENS
TIDSALDER
Roboter kan neppe erstatte alle advokater, men i mine øyne er denne bransjen (over)moden
for digitalisering. Det gjelder spesielt bygg- og anleggsprosjektering, byggesøknader og andre
områder med relativt presise juridiske krav. Ved å digitalisere slike prosesser reduseres manuell
saksbehandling til kun å gjelde spørsmål underlagt skjønn og andre vurderingskriterier som ikke er
eksakte. Det er heller ikke vanskelig å se for seg en større utbredelse av analyse- og researchverktøy
som kan analysere uante mengder dokumenter og tidligere saker både raskere, billigere og - ikke
minst - mer nøyaktig enn et menneske.
Vi kjenner fortsatt igjen det mer eller mindre glamorøse bildet der unge fremadstormende jurister
jobber lange netter omringet av høye stabler med dokumentmapper. Forhåpentligvis vil det ganske
raskt fremstå som pussige anakronismer fra TV-serier som ”Boston Legal” og "Suits".
Den digitale revolusjonen er med på å viske ut grensene mellom rene teknologi­
selskaper og mer tradisjonelle virksomheter ved at de immaterielle verdiene utgjør
en stadig større del av selskapene. Risikoene er mange og mulighetene store.
UTGIVER: Advokatfirmaet Wiersholm AS
2 | WIERSHOLM AGENDA
MANAGING PARTNER: Nils H. Thommessen
FOTO FORSIDE: iStock Photo
REDAKTØR: Andreas Bullen
FOTO LEDER: Luth
REDAKSJON: Markedsavdelingen
TRYKK: Flisa Trykkeri
GRAFISK DESIGN: Jorunn A. Bråten
OPPLAG: 3300
W W W.WIERSHOLM.NO | 3
NYHETER | WIERSHOLM
INTERNASJONALT
FOTO MICHAEL WRITER
IBA: SAMLINGSARENAEN FOR ADVOKATER
VI LÆRER AV DE BESTE
Advokat Christian Meland Bang reiser høsten 2016 til London for å
være secondee hos det amerikanske advokatkontoret Cravath.
Det amerikanske advokatfirmaet Cravath er kjent som et av verdens
beste. London-kontoret ble åpnet i 1973, men Cravath har vært
involvert i europeiske transaksjoner i nesten hundre år. Cravath
får jevnlig gode tilbakemeldinger i anerkjente rankinger og guider.
2014-utgaven av Chambers UK: (The A Client’s Guide to the UK Legal Profession) gjengir en
klients oppsummerende sitat: "the Firm’s lawyers are incredibly experienced, you know you’re
getting the best advice.”
JUSSTUDENTENE HAR TALT
#1
-Det er svært hyggelig å se at vi lykkes i vår
kommunikasjon med studentene, sier Nils
Thommessen, Managing Partner i Wiersholm.
-Vi jobber målrettet for å kommunisere at Wiersholm er den beste skolen for
forretningsadvokater, og jeg tror vår suksess ligger i å sørge for at studentene ved selvsyn
får oppleve oss og det vi står for. Her spiller våre svært lærerike og hyggelige traineeopphold, og våre stipendiats- intern- og kveldssektretærordninger en stor rolle. I tillegg
tilbyr vi Wiersholm summer school, manuduksjoner og andre relevante forelesninger. Vi
vil bruke det underliggende materialet fra undersøkelsen til å finne ut enda mer om hva
studentene er opptatt av og hva de ser etter i en fremtidig arbeidsgiver. På denne måten
beholder vi posisjonen som den mest attraktive arbeidsgiveren for studentene med
forretningsjuridisk interesse. Og på denne måten ivaretar vi vår posisjon som et av de klart
ledende advokatfirmaene i Norge, avslutter han.
10 UTVALGTE
TRANSAKSJONER
NYTT OM ANSATTE
STUDENT
Jusstudentene er en av våre viktigste
målgrupper. Vi jobber hardt for å sørge for
at studentene vet hvem vi er, hva vi tilbyr og
hvordan vi jobber. Wiersholm er avhengig
av å ha de klokeste hodene for å kunne tilby
de beste tjenestene. Derfor er Employer
branding- arbeidet vårt så viktig.
ANDREAS BULLEN OG CHRISTIAN HAUGE HAR FÅTT
MØTERETT FOR HØYESTERETT
FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO
De siste 7 årene har vi arrangert "Wiersholm Surprise" og
hvert år ønsker vi å finne en link mellom landet konferansen
avholdes i og Norge. Årets konsept var Alpine skiing
challenge, da skitradisjonen er en åpenbar fellesnevner for
våre to nasjoner. Gjestene fikk muligheten til å kaste seg
på Wii-boards og kjøre en digital utforløype sammen med
selveste Kjetil André Aamodt og den østerrikske skihelten
Hans Knauss. I alt 82 gjester prøvde å slå tiden til alpintesset Aamodt på 02.14.76, men bare seks personer klarte
dette. Samtlige har trolig reflektert over valgt karrierevei
etter å ha knust VM og OL-vinneren i utfor.
2157829875217598752508197
8010741098297820976852009
4607862389870808793678307
9833687598752508197801074
1098297820976852009460782
09768520094607862389878087936783079833687598752508
1978010741098290909783509
2758503850798027395056370
7689574652394797635208532
4154972010587420761502576
TRANSAKSJONER
Møterettsordningen foreligger for å forsikre Høyesterett om at prosessfullmektigene er
kompetente. Dette fordi Høyesterett behandler prinsipielt viktige saker, hvor avgjørelsene vil
kunne få betydning langt utover den konkrete saken. Etter å hver ha bestått sine to prøvesaker,
fikk Bullen møterett for Høyesterett den 3. september og Hauge den 24. august 2015.
Årlig avholder IBA – International Bar Association – en
konferanse som samler advokater fra hele verden til intense
dager med møter, foredrag og sosiale tilstelninger. IBAkonferansen 2015 fant sted i Wien i oktober.
TNS Prospera gjennomfører årlig en uavhengig employer branding-undersøkelse blant
jusstudenter i Norge. I år er Wiersholm kåret til Norges mest attraktive advokatfirma.
NYTT OM ANSATTE
IT & TEKNOLOGI
Secondees hos Cravath settes i arbeid som alle andre fullmektiger. Christian har vært i Wiersholm
siden 2010 og jobber hovedsakelig med fusjoner, oppkjøp og kapitalmarkedstransaksjoner, både
på egenkapital- og gjeldssiden. Cravath ønsker å ha secondees i et helt år og behandler dem mest
mulig som ordinære associates. Utvekslingserfaringen betyr selvsagt svært mye arbeid, men
dermed også veldig mye læring i et av verdens aller beste advokatfirmaer.
Datarom tilgjengelig for
våre klienter
For å øke service- og tilgjengelighet­
s­
nivået for våre klienter har Wiersholm
etablert en samhandlingsportal med
datarom og prosjektrom i en egen portal
kalt AXIS Wiersholm. Den elektroniske
plattformen forenkler og strømlinjeformer
samhandlingen med klientene i større
prosjekter. Hver enkelt plattform
spesialtilpasses og vil gjøre fildeling mer
effektiv. Plattformen gjør det lettere å
arbeide i team, i tillegg til å gi muligheten
for å lagre, dele filer og administrere
prosjekter mer effektivt. Vi tror dette vil
være et tilbud som våre klienter vil ha stor
nytte av.
NYTT OM ANSATTE
NY PARTNER I WIERSHOLM
FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO
Vi har gleden av å meddele at Håkon
Cosma Størdal er tatt opp som ny partner
i Wiersholm, med virkning fra 1. januar
2016. Håkon har vært ansatt i Wiersholm
siden 2013. Før dette var han Juridisk
Direktør i Konkurransetilsynet. Håkon har
omfattende erfaring med håndtering av
komplekse konkurransefaglige spørsmål.
Med Håkon i partnerskapet vil Wiersholms
konkurranserettslige transaksjonsbistand
styrkes ytterligere.
FØLGER DU OSS PÅ SOSIALE MEDIER?
Vi legger jevnlig ut oppdateringer om nyhetsbrev, medie­
oppslag, kronikker, rekrutteringer, studentaktiviteter m.m.
4 | WIERSHOLM AGENDA
MAI 2015 - NOVEMBER 2015
Her er et utvalg av transak­sjoner
Wiersholm har bistått med siden forrige
utgave av Wiersholm Agenda.
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
LETTERONE/DEA:
Wiersholm bisto DEA i oppkjøpet av
E. ONs norske virksomhet.
KYSTTELE AS:
Wiersholm bistod KystTele AS i
forbindelse med salget av
Helgeland Kraft, Hålogaland Kraft og
SKS Eiendom sine aksjer i
selskapet til KystTele Holding.
SL CAPITAL PARTNERS:
Wiersholm bistod SL Capital Partners
i forbindelse med deres kjøp av 13
småkraftverk fra Nordkraft AS.
COOP NORGE AS:
Wiersholm bistod Coop med salget av
Smalvollveien 65 Eiendom AS til W.P
Carey og Winta Eiendom AS.
METIER:
Wiersholm bistod Metier i salget av
Metier Holding AS til RPS Norway AS.
NYDALEN
NÆRINGSEIENDOM AS
Wiersholm bistod aksjonærene i
Nydalen Næringseiendom AS i salget
av 100% av aksjene i selskapet til
OBOS Nye Hjem AS.
MULTICONSULT:
Wiersholm bistod Multiconsult ASA
med notering på Oslo Børs.
SCHIBSTED MEDIAGROUP:
Wiersholm bistod Schibsted Media
Group salget av Schibsted Forlag
AS og EBOK.NO til Forlagshuset
Vigmostad & Bjørke.
KID ASA:
Wiersholm bistod Kid ASA med
notering på Oslo Børs.
PIONEER PROPERTY
GROUP ASA:
Wiersholm bistod Pioneer Property
Group ASA med notering av
preferanseaksjer på Oslo Axess.
Se flere transaksjoner på wiersholm.no
W W W.WIERSHOLM.NO | 5
TEMA | M&A
Hensikten med strategiske teknologioppkjøp er å
sikre seg markedsvinnende teknologi og kunnskap.
Den digitale revolusjonen er med på å viske ut
grensene mellom rene teknologiselskaper og mer
tradisjonelle virksomheter ved at de immaterielle
verdiene utgjør en stadig større del av selskapene.
Risikoene er mange og mulighetene store.
M&A i den
digitale revolusjonens
tidsalder
fremtiden
er her
6 | WIERSHOLM AGENDA
W W W.WIERSHOLM.NO | 7
TEMA | M&A
Digital omveltning
HVORDAN BEHOLDE NØKKELANSATTE
GJENNOM OPPKJØP?
D
et kan være en rekke kval­
iteter som hver for seg eller til
sammen utgjør en betydelig
verdi: faglig kunnskap, kjenn­
skap til virksomhetens rutiner
og prosesser, kunnskap om
kunder og relasjoner til nøkkelpersoner hos
kunder og leverandører. Dette er kvaliteter som
det tar tid å erstatte hvis det i det hele tatt er
mulig. Selv erfarne fagpersoner vil måtte bruke
tid og krefter på å sette seg inn i virksomheten
før de kan levere for fullt.
Dessverre finnes det flere eksempler på at
oppkjøp har mislyktes fordi ansatte har sluttet
og verdier har forvitret for kjøper. Virkemidler
for å beholde ansatte vil også overlappe
med virkemidler som benyttes for å være en
attraktiv arbeidsgiver.
Pisk, gulrot og litt til
For å beholde ansatte kan tre virkemidler være
aktuelle: Pisk, gulrot og generelle tiltak. Ofte
benyttes en kombinasjon av de tre, og det
er viktig at tiltakene innrettes slik at de gir
maksimal effekt. Innholdet vil variere avhengig
av om tiltakene rettes mot store grupper ansatte
eller mot nøkkelansatte.
Slik bruker du pisken
Pisk innebærer restriksjoner som legges på
de ansatte, eksempelvis konfidensialitets­
forpliktelser, konkurranse­forbud,
rekrutterings­forbud o.l. Slike restriksjoner vil
det vanligvis være for sent å pålegge de ansatte
når et oppkjøp allerede er i gang. Det er også
grenser for hvor strenge restriksjoner som kan
pålegges uten at det f.eks. må betales lønn i
karantenetid. Virksomheten vil altså i stor grad
måtte basere seg på eksisterende regulering i
arbeidsavtaler, reglement og lojalitetsplikt.
Der de ansatte er på selgersiden, vil det være
lettere å introdusere denne type restriksjoner
siden de ansatte vil måtte godta dem for at
transaksjonen skal kunne gjennomføres.
Restriksjonene kan være tunge å håndheve i
praksis dersom man opplever brudd, særlig
dersom bruddet bestrides av den ansatte (og
eventuell ny arbeidsgiver). Rene bevisspørsmål
kan være vanskelig, f.eks. om konfidensiell
8 | WIERSHOLM AGENDA
I følge Accenture vil den digitale utviklingen kreve mer
teknologi­­fokuserte forretnings­modeller.
TEKST KRISTIN LANGELAND OG MERETE HALD FOTO ACCENTURE
Når store deler av en virksomhets verdi sitter i hodene
på de ansatte, vil det i en oppkjøpssituasjon være
avgjørende å beholde dem og sørge for at de fortsetter
å bidra til virksomhetens lønnsomhet.
TEKST JON PETTER HAALAND FOTO ISTOCK
informasjon faktisk er benyttet. Det er også ofte
vanskelig å fastsette omfanget av generelt utfor­
mede restriksjoner utover de åpenbare tilfellene.
Er den nye arbeidsgiveren faktisk en konkur­
rent til den gamle, og gjelder konkurranse­­
begrensningen der stillingen er i en annen del
av et konsern? Det er heller ikke enkelt å påvise
økonomisk tap som følge av bruddet, som f.eks.
tapt omsetning. I tillegg vil en eventuell rettsak
tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet og ta
ressurser bort fra viktigere gjøremål.
Slik bruker du gulroten
En typisk gulrot er stay-on-fee for nøkkel­
ansatte. Her vil disse få en bonus som kun
utbetales dersom den ansatte står i uoppsagt
stilling i en viss periode etter at oppkjøpet er
gjennomført. Det kan være verdt å reflektere
over hvilke grupper som skal få eller ikke få
slik bonus og hvilke signaler det sender til
organisasjonen. Dersom det gis bonus eller
andre goder til nøkkelansatte, må det tas høyde
for at det vil bli kjent blant andre ansatte som
vil kunne ta det som et signal om de ikke er
ønsket, og skaper friksjon mellom ansatte.
I oppkjøp fra finansielle aktører, for eksempel
private equity, vil det ofte like etter oppkjøpet
bli etablert et aksjeprogram for større eller
mindre grupper av ansatte. I transaksjonen vil
vilkårene for et slikt program være vesentlig
for om nøkkelansatte forblir i virksomheten,
herunder hvordan overgangen fra et
eksisterende til nytt program håndteres.
Når de ansatte er på selgersiden, diskuteres
ofte modeller der deler av kjøpesummen
kommer til utbetaling på et senere tidspunkt,
men bare dersom visse definerte mål nås
("earn-out"). Både kjøper og selger bør tenke
seg grundig om før man avtaler en earn–out.
I tillegg til at de kommersielle vilkårene kan
være vanskelige å enes om, vil de rettslige
avgrensningene lett kunne by på problemer og
begrense kjøpers frihet til å gjøre endringer. I
tillegg kan earn-out knyttet til arbeidsplikt gi
skattemessig ugunstige virkninger.
Virkemidler for å beholde nøkkelansatte
er ofte gjenstand for forhandling mellom
kjøper og selger. Kjøper kan f.eks. knytte
gjennomføring av transaksjonen eller justering
av kjøpesum til at en kritisk masse av de
ansatte fortsetter, og vil ofte ønske å forhandle
direkte med nøkkelansatte for å være sikker
på at de er villige til å fortsette på de vilkår
som tilbys. Selger bør vurdere nøye hvorvidt
dette skal tillates. Når kjøper gis tilgang til
direkte samtaler med nøkkelansatte for tidlig
kan det resultere i at lojaliteten skifter til ny
arbeidsgiver, og at ledelsen i målselskapet blir
en motpart i prosessen. Dersom forhandlingene
med ledelsen forventes å bli vanskelige, vil
selger noen ganger tilby en egen advokat eller
annen rådgiver for de ansatte slik at prosessen
ikke mister fart.
Andre effektive virkemidler
Gulroten kan komme i flere former: Det kan
dreie seg om kompensasjon til medarbeidere
for merarbeid ved et oppkjøp. Et oppkjøp
kan være en betydelig ekstrabelastning for
nøkkelpersoner, og vi ser ofte at virksomhetens
resultater faller i en oppkjøpsperiode da
fokuset tas bort fra drift og salg.
De generelle tiltakene kan lett glemmes, men
er likevel avgjørende for et vellykket resultat.
Det er viktig for de ansatte å bli ivaretatt
i forbindelse med et oppkjøp. Ansatte i
målselskapet vil i praksis måtte stå for mye av
det praktiske arbeidet ved et oppkjøp, f.eks.
fremleggelse av informasjon. Dersom det
arbeidet som gjøres av målselskapet har god
kvalitet vil det ha positiv virkning på prisen
og prosessen for øvrig.
Den nye eieren må skape tillit i
organisasjonen. Oppkjøp forbindes gjerne
med nedskjæringer, oppsigelser eller
omorganiseringer. Slike endringer skaper
alltid uro, og det er derfor viktig så snart som
mulig å være tydelig og skape forutsigbarhet.
Dersom uro oppstår, er det som regel de mest
attraktive ansatte som slutter først.
Før oppkjøpet blir offentlig skal saken drøftes
med representanter for de ansatte. Her må
naturligvis risiko for lekkasjer vurderes, men
representantene kan pålegges taushetsplikt. I
tillegg kan tariffavtaler sette krav til hvordan
en oppkjøpsprosess skal håndteres.
Etter at oppkjøpet blir offentlig, vil de ansatte
på alle nivåer ha mange spørsmål om den
fremtidige arbeidssituasjonen. Dette kan
møtes med god informasjon, allmøter og
annet som skaper tillit til den nye eieren.
Den digitale utviklingen har satt krav til
enorme forandringer hva gjelder bedrifters
forretningsmodeller. Kan vi si at alle selskaper
og bransjer påvirkes av dette?
- Dette påvirker de aller fleste bransjene,
men noen har kommet lengre enn andre.
Konsumentnære industrier har typisk endret
seg raskere. Banknæringen og mediebransjen
er to av bransjene som allerede har gjort
vesentlige endringer i sine forretningsmodeller
for å konkurrere med heldigitale aktører som
ApplePay, Spotify og Netflix. Andre aktører
er midt i en digital omstillingsprosess nå.
Dagligvarehandelen er et eksempel på dette.
I de siste to årene har vi sett at nye konsepter
for netthandel av matvarer endelig har tatt av
hos kundene, og vi kommer til å se flere store
endringer i denne bransjen de neste årene.
Industrielle bransjer som kraft og energi har
vært mindre utsatt for digital omveltning og
har litt bedre tid til å bygge kapabiliteter og
gjennomføre endringer før det treffer for fullt.
Men de vil også møte konkurranse fra nye
heldigitale aktører og må også utvikle nye
forretningsmodeller og kundeopplevelser.
På hvilken måte påvirker dette lønnsomheten til
selskapene, nå som det stilles store krav til satsning
på digital teknologi og kunnskap?
- Teknologi kan hjelpe selskapet til å bli mer
effektivt, men bare til et visst nivå. De virkelig
store hoppene i lønnsomhet skjer når man bruker
teknologi for å skape helt nye kundeopplevelser.
Dette stiller større og større krav til både
teknologikompetanse, bransjekunnskap og
kjennskap til egen kunde. Mange bedrifter sitter
på, eller har tilgang til, en gullgruve av data de
ikke utnytter. All tilgjengelig informasjon og
kunnskap om kundene bør brukes for å kunne
tilby skreddersydde opplevelser - dette vil
fremtidens kunder kreve. Deres eksisterende
forretningsmodeller må endres radikalt og bli
mer teknologifokuserte, og de må forsterke
digital kompetanse internt.
Hva er etter ditt syn de strategiske og
organisatoriske utfordringene med å utvikle og
ivareta digitale forretningsmodeller?
- Først og fremst er det viktig å sikre at man
har en realistisk forståelse av hvordan egen
bransje vil se ut om 5-10 år i lys av digitalisering
og inntreden av nye, innovative aktører.
Med utgangspunkt i denne forståelsen er det
viktig å sikre at selskapet evner å designe
unike kundeopplevelser og finne og løse
kundeproblemer på nye måter. Det holder ikke å
digitalisere eksisterende kanaler og prosesser, de
må adoptere en mer eksperimentell holdning til
innovasjon. Når det gjelder organisering finnes
det ingen fasit som passer for alle, men eierskap
og kompetanse innen digital utvikling gjelder
alle. Det bør være minst én person i konserneller bedriftsledelsen som virkelig forstår og tar
et eierskap til digital forretningsutvikling. Videre
bør det identifiseres nøkkelpersoner i bedriften
som tenker innovativt og sikrer at de får nok
frihet, midler og synlighet til å drive en digital
agenda.
Pål Ødegaard er leder for
Accenture Strategy Norge.
W W W.WIERSHOLM.NO | 9
TEMA | M&A
Tre grep for å sikre at intellektuell kapital
blir med på kjøpet
Ikke alle verdier i en bedrift lar seg lett identifisere og konkretisere. Hvordan kan kjøper
sørge for at verdifull intellektuell kapital følger med i oppkjøpet?
TEKST RUNE OPDAHL OG MERETE NYGAARD FOTO MERETE HALD
D
et er lenge siden en bedrifts primærverdi hovedsaklig
besto av håndfaste og lett identifiserbare verdier.
I dag består en bedrifts primærverdi gjerne av
intellektuell kapital skapt av bedriftens ansatte,
innleide konsulenter eller leverandører. Dette kan
for eksempel være kunnskap knyttet til tekniske
løsninger, produksjonsprosesser, testprosedyrer, resepter, software og
markedsstrategier.
Slik kunnskap kan utgjøre åndsverk eller gå under samlebegrepene
forretningshemmeligheter eller knowhow. Kjennetegnet er at slike
verdier er ikke-registrerbare og ofte vanskelige å konkretisere; dette i
motsetning til registrerte patenter og varemerker, som forholdsvis enkelt
kan listes opp.
Dette skaper flere utfordringer i en oppkjøpssituasjon. Hvordan kan en
kjøper av et selskaps aksjer sikre at disse verdiene forblir i selskapet? På
hvilken måte kan en kjøper av et selskaps innmat sikre at disse verdiene
blir med i transaksjonen? I oppkjøpssammenheng anbefaler vi tre
grep for å sikre at kjøper får eierskap til verdifulle opphavsrettigheter,
forretningshemmeligheter og knowhow.
01
Identifiser hvilken intellektuell kapital som kan ligge i
bedriften
Manglende kunnskap om hvilken intellektuell kapital som faktisk
kjøpes kan by på problemer. For det første blir det vanskelig å foreta
riktig verdifastsettelse. For det andre blir det vanskelig å sikre at
man får det man betaler for. Kjøper bør derfor foreta en analyse av
hvilke opphavsrettigheter, forretningshemmeligheter og knowhow
som typisk finnes i den bransjen som målselskapet opererer i. Er
oppkjøpskandidaten et selskap i industrisektoren vil det normalt være
viktig å identifisere produksjonsprosesser, mens det ved kjøp av et
teknologiselskap gjerne vil være programvare og forretningskonsepter
som bør avdekkes. Dessuten må det identifiseres om én eller flere
nøkkelarbeidere innehar kompetanse som er avgjørende for bedriftens
konkurransekraft.
10 | WIERSHOLM AGENDA
02
Sikre at rettighetene ligger i bedriften på oppkjøpstidspunktet
Kjøper må påse at den intellektuelle kapitalen omfattes av
transaksjonen, og selger må avkreves garantier for at bedriften eier den
intellektuelle kapitalen på oppkjøpstidspunktet. Dette gjøres normalt
i transaksjonsavtalen gjennom bestemmelser om "opphavsrettigheter",
"forretningshemmeligheter" og "knowhow". Fordi disse verdiene av natur er
uhåndgripelige, bør avtalen gi eksempler på hva det siktes til.
Kunnskapen og erfaringen finnes i hodene på de ansatte og er ikke
nødvendigvis skriftlig nedfelt. Avtaler om at selskapet eier alle slike verdier
kan i praksis være illusoriske. Dette gjør det påkrevet også å håndtere
relasjonen til nøkkelansatte på en god måte i forbindelse med transaksjonen.
I en oppkjøpssituasjon kan nøkkelansatte pålegges å skriftliggjøre og
konkretisere sin kunnskap. Da sikres kompetanseoverføring til øvrige
ansatte, og det blir mer reellt at kunnskapen faktisk er selskapets eiendom. I
en innmatstransaksjon bør nøkkelansatte overtas av kjøper.
Kjøper bør videre vurdere juridiske virkemidler for å binde nøkkelpersoner
til selskapet, typisk ved konkurransebegrensninger. For bedriften vil det
være viktig å beholde nøkkelansatte lenge nok til at bedriften er mindre
sårbar. Økonomiske virkemidler kan være gode tiltak for å sikre dette. På side
8 har vi omtalt hvordan virksomheter ved bruk av pisk, gulrot og generelle
tiltak kan beholde ansatte ved oppkjøp.
03
Etablere gode rutiner i bedriften etter oppkjøpet
Når kjøper har identifisert den intellektuelle kapitalen og sikret at
den er en del av oppkjøpet, er første del av jobben gjort. Deretter bør den
aktivt forvaltes for å sikre optimal utnyttelse av verdiene.
Det bør skapes rutiner som tilrettelegger for at immaterielle verdier skapes
og sikres internt. I tillegg er det klokt om bedriftens kultur speiler disse.
Bedriften bør dessuten ha en policy for hvordan de immaterielle verdiene
beskyttes mot misbruk.
En tilsynelatende god investering kan vise seg å bli en dårlig investering
dersom den intellektuelle kapitalen forsvinner etter oppkjøpet.
W W W.WIERSHOLM.NO | 11
FORUM
Nordic®
Buy
Out
BRANSJE | ENTREPRISE
De som bygger landet
I 2014 kjøpte det offentlige varer og tjenester for 430 milliarder kroner.
Omtrent en fjerdedel av dette beløpet går til kontrakter med bygge­
næringen. Likevel sier mange aktører i byggebransjen at de gir opp
kampen om offentlige anbud. Vi ser nærmere på hvorfor.
TEKST KRISTIN LANGELAND OG MERETE HALD FOTO ISTOCK
TORS 3.
DES
WIERSHOLM I SAMARBEID MED NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA)
NORDIC BUY OUT FORUM 2015
-i kjernen av transaksjonsmarkedet
Vi er stolte over å presentere NBOF 2015. Konferansen organiseres av Wiersholm
i samarbeid med Norsk Venturekapitalforening (NVCA), og er den største M&Akonferansen i Norge.
Hva kan du forvente?
Kunnskapsdeling, markedsoppdateringer fra ledende eksperter og nettverksbygging.
Her møtes ikke bare kjernen av venture capital og private-equity-bransjene i Norge, men også
nøkkelpersoner involvert i M&A i Norden.
Hvilke temaer tar vi opp?
Utfordringer og muligheter ved tech-investeringer, trender og analyser for M&A, paneldebatt om
dagens rammevilkår for oppstartsmiljøene og næringslivet som sådan, makroøkonomiske utsikter
for 2016, implikasjoner av oljeprisfallet og mye mer.
RADISSON BLU SCANDINAVIA HOTEL | HOLBERGSGATE 30, OSLO | KL 11.30 - 17.00
For påmelding gå inn på wiersholm.no/seminarer | Ingen deltakeravgift
12 | WIERSHOLM AGENDA
W W W.WIERSHOLM.NO | 13
BRANSJE | ENTREPRISE
Wiersholms nye lokaler har fagert utsyn over Oslofjorden, men har i de nærmeste
årene også orkesterplass til byggingen av det nye nasjonal­museet. Dette er
ett av mange byggeprosjekter som sysselsetter tusenvis av mennesker og er
bærebjelker i norsk næringsliv, og som samtidig skaper bygninger, monumenter
og nasjonale arveskatter for fremtiden.
B
yggenæringen i Norge omsetter
for om lag 400 milliarder kroner,
og en stor andel av dette er
offentlige investeringer. Likevel
er de offentlige kontraktene
ikke uten kontrovers. Det
offentlige anskaffelsesregimet har gjentatte
ganger blitt kritisert for å fokusere for mye
på pris, noe som skaper et mektig prispress
i byggebransjen. Bransjeorganisasjonene
har tatt til orde for at denne praksisen gir
fotfeste til useriøse aktører og at manglende
kontroll med leverandørenes virksomheter
gir grobunn for svart økonomi og sosial
dumping. Kompleksiteten og særegenheten
ved hvert enkelt byggeprosjekt gjør det
utfordrende å etablere kvalitetsindikatorer
ved tilbudsvurderingen. Derfor blir pris et
enkelt og målbart parameter. Når pris blir det
dominante vurderingskriterium, kan det få
alvorlige følger. Et anbudsregime som tillater
uholdbare timelønner skaper lite positivt for
norsk arbeidsliv.
Hvorfor går det galt, og hvilke endringer
må til for at offentlige byggekontrakter
skal skille ut de ryddige fra "cowboyene"?
Vi søkte svar hos Steinar Myhre, konsern­
direktør i Skanska, og Morten Goller fra
Wiersholm.
Landbasert entreprise er i økende grad eksponert
for konkurranse fra utenlandske selskaper.
Hvordan opplever dere i Skanska dette?
Myhre: Vi har selvfølgelig både registrert og
erfart at det er et nytt marked, særlig i norsk
anleggsvirksomhet. Vi tror vi er godt rustet
til å møte denne konkurransen med noen
grunnleggende forutsetninger i bunn. For det
første må det være like konkurransevilkår som
er av en slik karakter at markedet har tillit til
dem. For det andre må det være en evaluering
som baseres på en totalvurdering av den
kompetanse og gjennomføringsevne som tilbys.
14 | WIERSHOLM AGENDA
kontrahering. Vi ser en dobling av kostnadene,
flere års forsinkelse og en kvalitet som ikke
aksepteres verken av bestiller eller norske
kontroll­organer (jf. siste tids utvikling på
Goliat).
Goller: Dette er også for meg et tankekors.
Jeg savner en mer åpen diskusjon om
konsekvensene av valg som er tatt av
oppdragsgivere tidligere, slik at dette kan
nyttiggjøres i senere konkurranser. Et
eksempel er kontraktene Alpine Bau som ble
tildelt på Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, til
lav pris, men også med begrenset økonomi og
lokal tilstedeværelse. Hva ble totalkostnadene,
og hva, om noe, har man lært av dette?
Uansett – med prispress tenkes det ofte på
prispress for entreprenørene som inngir tilbud.
Hvilke konsekvenser får dette lenger ned i
leverandørkjeden?
Myhre: Leverandørkjedene blir preget av det
samme prispresset hvor alt for mye handler om
press på marginer fremfor alternative løsninger,
gode gjennomføringsmodeller og sikker
produksjon. Vi tror at det er viktig å drive
leverandørutvikling og samarbeide med våre
leverandører etter de samme prinsipper som vi
ønsker mellom kunde og entreprenør.
Morten Goller er advokat og partner i
Wiersholm, og er en av Norges fremste
eksperter på offentlige anskaffelser.
Steinar Myhre er konserndirektør med ansvar
for anleggsvirksomheten i Skanska Norge, og
har omfattende erfaring fra entreprisebransjen.
Innenfor offshore har norske leverandører
i mange tilfeller blitt utkonkurrert på pris.
Opplever dere dette prispresset?
Myhre: Vi opplever en tøff priskonkurranse og
ser at vi enkelte ganger blir slått på anbudspris
og tilbudspris. Når det gjelder totalprisen eller
sluttkostnaden, er det en helt annen historie.
Leveransen til et prosjekt består av tilbudt
kompetanse, gjennomføringsevne og kvalitet
i sluttproduktet. For noen av prosjektene
dere viser til i spørsmålsstillingen, er det
etter mitt syn et sørgelig sluttprodukt som er
levert sammenlignet med det man trodde ved
LEVERANDØRKJEDENE BLIR PREGET AV DET SAMME
PRISPRESSET HVOR ALT FOR MYE HANDLER OM
PRESS PÅ MARGINER FREMFOR ALTERNATIVE
LØSNINGER, GODE GJENNOMFØRINGSMODELLER
OG SIKKER PRODUKSJON.
-Steinar Myhre
Det har vært mange avisoppslag om sosial
dumping de senere årene. Det har blitt hevdet
at stat og kommune bidrar til sosial dumping
ved å godta for lave anbud (bl.a. Aftenposten
19. september 2013). Hvordan kan den etiske
standarden økes i offentlige anskaffelser?
Myhre: Den første delen av spørsmålet er
et faktum etter mitt syn. Det finnes nok
av eksempler etter hvert. Den viktigste
forutsetningen for å øke den etiske standarden
er at partene virkelig vil. Vi vet av erfaring fra
egne prosjekter at dette er et svært krevende
arbeid. I enkelte tilfeller er det nærmest ikke
mulig å avdekke slike forhold uten at noen står
frem og forteller hvordan dette foregår. Dette
krever et trepartssamarbeid mellom bestiller,
entreprenør og arbeidslivsorganisasjonene. Fra
W W W.WIERSHOLM.NO | 15
BRANSJE | ENTREPRISE
(...) OGSÅ INNENFOR SAMME ETAT ER DET STORE REGIONALE FORSKJELLER
PÅ HVORDAN REGELVERKET OG EGNE KONKURRANSEGRUNNLAG UTØVES
OG TOLKES.
det offentlige må det stilles krav til relevant
erfaring, kompetanse og egenproduksjon. Fra
vår side synes vi også det burde være krav
til å være godkjent lærlingebedrift for å sikre
rekruttering og fremtidig kompetanse. Dette
ville etter vårt syn gjøre det vanskeligere å
operere for useriøse aktører i markedet.
Et annet tiltak som allerede er iverksatt på
enkelte kontrakter, er begrensning i antall ledd
i kontraktskjeden. Vi synes dette er et godt
tiltak som gjør prosjektene mer oversiktlige i
forhold til problemstillingen.
De senere årene har det vært en eskalering
i antall konflikter i entreprisebransjen, og
omtvistet beløp ligger nå i milliardklassen (bygg.
no). Er det en sammenheng her? Eller har det
andre forklaringer?
Myhre: Alt henger sammen med alt, ifølge
Gro Harlem Brundtland. Det gjelder nok i
dette tilfellet også. Det er en klar sammenheng
mellom type operasjonsmodell, kunde, vilje
til samhandling og konfliktnivå i bransjen
vår. Som jeg nevnte som svar på ditt tidligere
spørsmål, legges det etter vårt syn for stor
vekt på anbud eller tilbudspris og for liten
vekt på sluttpris og levetidskostnader. For å
få til det siste kreves det bestillerkompetanse
og bransjeerfaring hos våre kunder. Dette må
bygges opp i egen organisasjon og kan ikke
settes bort til eksterne byggelederselskaper
som verken bidrar i verdikjeden eller har
noen egeninteresse utover å spare mest mulig
i forhold til et budsjett. Vi ser at de kundene
som har forstått verdien av egenkompetanse
og verdsettelse av entreprenørens gjennom­
føringsevne og fagkompetanse innenfor sine
spesialfelt får sine prosjekter gjennomført
på en langt mer smidig måte. Dette handler i
stor grad om involvering av fagkompetansen
og utførelsesleddet i en tidlig fase. Dette
krever igjen en gjennomføringsmodell og et
kontraktsregime som legger forholdene til
rette og oppmuntrer til dette i en helt annen
grad og i en helt annen form enn vi ser der
konfliktnivået er størst i dag.
16 | WIERSHOLM AGENDA
rette for å unngå konflikten gjennom en
prosess som jeg nevnte under ditt spørsmål
om antall konflikter. Her gjelder det å velge
operasjonsmodell og kontraktsstrategi som
passer til det prosjektet som skal gjennomføres.
One size does not fit all. Så vil vi selvfølgelig
komme opp i situasjoner og diskusjoner som er
krevende allikevel. Her tror jeg vi som bransje
har en del å gå på når det gjelder varsling,
dokumentasjon og beregning av krav.
Goller: Her, som ellers, er nok kompetanse et
viktig element, ja. Og usikkerhet rundt hva
anskaffelsesreglene tillater skaper en ekstra
begrensning i kontrakter for det offentlige. I
entrepriser er det store kvalitetsvariasjoner
både i sluttresultat og i selve utførelsen – hvor
smidig og konstruktivt arbeidene utføres,
hvordan problemer som oppstår løses, og
hvordan samarbeidet forløper i det hele. Her
synes det å være klare systematiske forskjeller
mellom firmaene. I en nylig kjennelse fra
Gulating lagmannsrett fikk oppdragsgiver,
som vi representerte, medhold i at firmaets
gjennomførings- og samarbeidsevner derfor
kunne vektlegges ved tildelingen. Brukt på
riktig måte synes jeg dette er positivt. Dette
er etter mitt syn en del av den relevante
kompetansen, og sier noe om kvaliteten på det
som leveres.
Myhre: Fra vår side har vi flere ganger
uttrykt vår støtte til to-konvoluttsystemet som
praktiseres av SVV region Øst. For vår del har
dette slått begge veier med tanke på utfallet,
men poenget er at vi har grunnleggende
tillit til prosessen. Gjennom denne prosessen
settes det en reell verdi på kompetanse,
gjennomføringsevne og oppgaveforståelse.
Etterligningene og «lookalikes» som andre
benytter kan vi spare vår begeistring for.
Er det tilstrekkelig åpenhet og debatt rundt de
offentlige anbudsrundene?
Myhre: Jeg synes i hvert fall det er mye debatt
rundt anbudene uten at det nødvendigvis
er et kvalitetstegn. Tvert i mot er det slik at
noen av tildelingene har fått til dels svært
negativ oppmerksomhet og vist seg nødvendig
å bringe inn for domstolene for å få avgjort
spørsmålene. Vi opplever som en del av
dette at det er store forskjeller på hvordan
anbudsprosessene og tildelingene håndteres
innenfor det samme regelverket i det offentlige.
Også innenfor samme etat er det store regionale
forskjeller på hvordan regelverket og egne
konkurransegrunnlag utøves og tolkes. I
tillegg til at det fremstår som lite profesjonelt,
er dette krevende og bidrar til å fordyre
akkvisisjonsprosessen gjennom avklaringer
og løsning av uenigheter. Dette er synd og
gjenspeiler den utfordringen bransjen står
overfor når det gjelder konfliktløsning.
Er det noe næringen selv kan gjøre? Er
det noen gode strategier man kan velge i
anbudsprosessene?
Myhre: Selvfølgelig er det mye næringen
selv kan gjøre. Det viktigste er å legge til
Regjeringen er i gang med å forenkle regelverket
for offentlige anskaffelser. De nye reglene som
ferdigstilles våren 2016, skal gi mer konkurranse
og bedre innkjøp. Vil noen av disse endringene ha
positiv innvirkning på situasjonen?
Myhre: Det er jo lov å håpe. Forslaget som
har vært ute til høring tar opp flere ting
som bringer noe nytt til prosessen. Vi ser
at det snakkes om å gjøre forberedende
markedsundersøkelser, vurdere
kostnads­effektivitetstilnærming og nye
innovasjonskontrakter. I tillegg er det lagt opp
til en tydeliggjøring av livssykluskostnaden
i prosjektleveransene. Dette er spennende
områder som vi har erfaring med fra den
private sektoren.
Hva med den økte muligheten til å bruke
konkurranse med forhandling, og beslutningen
om å fjerne forhandlingsforbudet i offentlige
anskaffelser etter de nasjonale reglene, hvor
leverandører og oppdragsgivere kan gå i dialog
for å sikre den beste anskaffelsen. Vil ikke
nettopp kvalitet kunne brukes som et argument i
en slik forhandling?
Myhre: Tilbud med forhandling er vi
vant til fra mange konkurranser. Her er
det, slik jeg har forstått det, også koblet
sammen med muligheten for forberedende
markedsundersøkelser. Vi tror det kommer
mer av dette og hilser det velkommen, med
den forutsetning at det skal forhandles om
noe mer enn bare prisen. Vi er helt enig i at
man gjennom en slik prosess kan bringe inn
-Steinar Myhre
kvalitet, sikkerhet og gjennomføringsevne
som en del av konkurransen, og gjennom
dette bedre skille mellom de ulike tilbydernes
konsepter og valg.
Goller: Jeg er enig i at det er en sentral
forutsetning, ja, at oppdragsgiver benytter
forhandlingsrommet til å forstå og verdsette
kvalitet. Samtidig er jeg vel litt bekymret for
at det skaper et rom for favorisering, og at
oppdragsgiver vil kunne påvirke de billigste
tilbyderne til å skrive bedre om enn ikke bli
bedre.
Til slutt: Hvordan ser bransjen sin ønskeliste til
Regjeringen ut framover?
Myhre: Det er ganske enkelt, vi ønsker:
Forutsigbarhet og stabile økonomiske
styringsrammer i et fem til ti års perspektiv.
Mer verdsetting av fagkompetanse.
Krav til egenproduksjon.
Operasjonsmodeller som tar hensyn til
det enkelte prosjekts behov og bringer
prosjektgjennomføringskompetanse (som i
all hovedsak ligger hos entreprenørene) inn
på et tidlig stadium.
FOTO ISTOCK
W W W.WIERSHOLM.NO | 17
FOTO ISTOCK
INNSIKT | SHIPPING & OFFSHORE
Hvordan vil MAC-klausuler i låneavtaler
påvirkes av det dramatiske oljeprisfallet?
De fleste låneavtaler inneholder MAC-klausuler. Disse utløser mislighold ved "Material
Adverse Change", altså vesentlig negativ endring. Innenfor offshoremarkedet har den
dramatiske oljeprisnedgangen aktualisert spørsmålet om MAC-klausuler vil kunne trigges.
TEKST KRISTINE HASLE ØVERBY
HVA SKAL TIL FOR AT EN LÅNGIVER KAN PÅBEROPE SEG
MAC-KLAUSULEN?
FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO
E
n standard MAC-klausul gir långiveren rett til enten å
nekte låntakeren å trekke ytterligere på lånefasiliteten
("draw-stop") eller å kreve utestående lån tilbakebetalt før
den opprinnelige forfallstiden ("acceleration"). Generelle
markedsforhold omfattes vanligvis ikke spesifikt av MACklausulen, men vil indirekte kunne virke inn. For eksempel vil den
økonomiske nedturen i offshoremarkedet føre til at verdien av eiendeler
må nedskrives, noe som gir direkte utslag i regnskapene.
I utgangspunktet fremstår MAC-klausulen, med sitt vide omfang, som
en anvendelig bestemmelse for långiver i nedgangstider. Praksis viser
likevel at bestemmelsen er lite brukt. Bakgrunnen er nok at MACklausuler oppfattes som vage, og at det etter norsk rett ikke foreligger
noen sikker rettspraksis for tolkingen av disse. I dagens vanskelige
offshoremarked er det likevel trolig at banker og andre långivere vil
se på alle muligheter for å komme seg ut av låneavtaler før situasjonen
forverres ytterligere.
18 | WIERSHOLM AGENDA
Hovedregelen etter bakgrunnsretten er at det må være "klart at kreditten
vil bli vesentlig misligholdt", noe som innebærer et strengt krav til
sannsynlighet. Bestemmelsen viker for avtale utenfor forbrukerforhold;
profesjonelle parter kan altså avtale MAC-klausuler som slår inn tidligere.
Som allerede nevnt gir ikke norsk rettspraksis noen sikker veiledning
for tolking av MAC-klausuler, men spørsmålet er behandlet av engelske
domstoler. Basert på saker fra de siste årene, har engelske domstoler
blant annet oppstilt følgende vilkår:
For at en negativ endring skal anses som vesentlig, må den vesentlig
påvirke låntakers evne til å oppfylle sine forpliktelser etter
låneavtalen, spesielt evnen til å tilbakebetale lånet.
For å anses som vesentlig, kan endringen ikke være rent forbigående.
Långiver kan ikke påberope MAC-klausulen i relasjon til
omstendigheter som den kjente, eller burde kjent, til på tidspunktet
for inngåelsen av låneavtalen.
En låntakers finansielle stilling må som hovedregel vurderes ut fra
selskapets regnskaper, i motsetning til markedsforholdene eller
selskapets fremtidige utsikter.
Der MAC-klausulen etter sin ordlyd gir långiveren rett til å avgjøre
hvorvidt en MAC foreligger, kreves det at långiveren kan dokumentere
hvordan den har truffet avgjørelsen og hvorfor den var overbevist om
at vurderingen var redelig og rasjonell.
Engelske domstoler legger tradisjonelt stor vekt på en avtales ordlyd.
I dette tilfellet ser vi imidlertid at MAC-klausuler faktisk tolkes snevert.
Det er grunn til å tro at norske domstoler også vil legge til grunn en
snever tolkning. Långivers påberopelse av en MAC-klausul vil normalt
ha svært alvorlige følger for låntaker, i form av at låntaker nektes å
trekke eller må tilbakebetale det beløp som er utestående. Dette kan i seg
selv tale for å etablere en høy terskel for påberopelse av MAC-klausuler.
I tillegg vil det etter norsk rett innfortolkes et rimelighetskrav, for
eksempel der MAC-klausulen etter sin ordlyd gir långiveren rett til å
avgjøre hvorvidt en MAC foreligger. I motsetning til etter engelsk rett,
er det ikke tilstrekkelig at långiveren subjektivt er overbevist om at
avgjørelsen var redelig og rasjonell; den må også være det etter mer
objektive standarder som domstolene kan etterprøve.
Som etter engelsk rett, er det grunn til å tro at norske domstoler vil ta
utgangspunkt i hvorvidt låntakers evne til å oppfylle sine forpliktelser
under avtalen er vesentlig svekket sammenlignet med tidspunktet
da låneavtalen ble inngått. Dette gjelder spesielt forpliktelsen til å
tilbakebetale lånet. Et forsvar for låntakeren er derfor å sannsynliggjøre
at den vil være i stand til løpende å betjene lånet og tilbakebetale dette
ved forfall. Dersom låneavtalen inneholder finansielle lånebetingelser
("financial covenants") og låntaker oppfyller disse, vil det være et sterkt
argument mot at MAC-klausulen kan påberopes.
HVA HVIS EN GENERELL BRANSJETREND FORELIGGER?
Dersom låntakers økonomiske situasjon er forverret som følge av
generelle markedsforhold som påvirker alle aktørene i bransjen, vil det
kunne være et argument mot MAC at markedsforholdene kan bedre seg.
Oljeprisen har tradisjonelt vært sterkt volatil, og selv om det i dag ser
ut til at nedturen ikke er rent forbigående, kan ingen si med sikkerhet
hvordan offshorebransjen vil utvikle seg fremover.
Det er grunn til å tro at långivere i offshoreindustrien vil være
tilbakeholdne med å påberope seg MAC-klausulen som selvstendig
misligholdsgrunnlag. Særlig der nedsiden for låntaker er stor, vil
långiverne utvise forsiktighet. Grunnen til dette er at en feilaktig
påberopelse av MAC vil eksponere långiver for et potensielt stort
erstatningsansvar. På grunn av bestemmelser om kryssmislighold, kan
en långivers påberopelse av MAC trigge mislighold under samtlige
av låntakers andre finansieringsavtaler, noe som fort kan føre til at
låntakeren går konkurs. Det er kanskje mer sannsynlig at MAC-klausulen
vil brukes for å hindre at långivers eksponering øker, ved å nekte
ytterligere trekk under lånefasiliteten.
En mulig test for om MAC foreligger, er å spørre hvorvidt en endring
ville ført til at det relevante lånet ikke ville bli gitt i utgangspunktet,
eller om det i så fall ville bli gitt på mindre gunstige vilkår. I dagens
offshoremarked er dette en realitet for mange låntakere. Derfor er det
rimelig å anta at vi vil se MAC-klausuler bli brukt av långiver som
grunnlag for reforhandling av de kommersielle vilkårene for lånet.
I DAGENS VANSKELIGE OFFSHORE­
MARKED ER DET TROLIG AT
BANKER OG ANDRE LÅNGIVERE
VIL SE PÅ ALLE MULIGHETER FOR Å
KOMME SEG UT AV LÅNEAVTALER
FØR SITUASJONEN FORVERRES
YTTERLIGERE.
W W W.WIERSHOLM.NO | 19
INNSIKT | FINANS
GARANTIER I
Påkravsgarantien
Påkravsgarantien har i motsetning til
selvskyldnergarantien kun en faktisk
tilknytning til det underliggende forholdet,
men er ellers helt uavhengig og løsrevet fra
dette. Dette viser seg ved at garantisten er:
USIKRE TIDER
I tøffere tider øker risikoen for både kreditorer og garantister.
Dette aktualiserer krav under garantier, et instrument
utformet nettopp med den hensikt å regulere risikoen for
disse aktørene. Uten et bevisst forhold til hvilke avtaler man
faktisk har inn­gått kan imidlertid både garantist og kreditor
lett trå feil.
TEKST PETTER THOMREN MOLTU OG KAARE SVERDRUP FOTO ISTOCK
D
et er vesentlige forskjeller
mellom de ulike garanti­
formene. For markeds­
aktørene er det viktig å ha
et bevisst forhold til hvilke
rettigheter de har under
ulike garantiformer – og hvilke rettigheter de
kan leve med å gi fra seg. Vi skal her sammen­
likne to av de vanligste garantiene i det norske
markedet, selvskyldnergarantier og påkravs­
garantier. Vi vil gi råd om hvilke garantier som
passer best for hvem, hvilke hensyn som må
tas ved valg av garantiform samt gi et innblikk
i mulige fallgruver på veien.
Selvskyldnergarantien
Selvskyldnergarantien er den vanligste formen
for garanti i Norge. Den benyttes særlig dersom
garantisten ikke er en finansinstitusjon.
Selvskyldnergarantien kjennetegnes ved to
sentrale forhold:
ansvaret under garantien forfaller først
ved mislighold fra debitors side; og
garantisten kan gjøre gjeldende de samme
innsigelser mot kreditor som debitor kan
etter det underliggende forholdet.
Dette innebærer at det under selvskyldner­
garantien ikke er et vilkår for utbetaling at
20 | WIERSHOLM AGENDA
debitor mangler evne til å dekke sine forplik­
telser, men tilstrekkelig at han har mislig­
holdt overfor kreditor. Selvskyldnerkausjonen
dekker dermed misligholdsrisikoen.
I tillegg kommer garantistens innsigelses­
mulighet. Denne innebærer at garantisten
overfor kreditor for eksempel kan gjøre
gjeldende at den underliggende kontrakten
ikke er misligholdt eller at debitor har motkrav
som kan benyttes til motregning. Sagt på en
annen måte; hvis debitor ikke er forpliktet til å
betale, så vil heller ikke garantisten være det.
Innsigelsesretten er en beskyttelse for
garantisten ved at kreditor både har
søksmålsrisikoen og likviditetsrisikoen ved
en selvskyldnergaranti. Hvis garantisten
gjør gjeldende innsigelser, blir kreditor nødt
til å ta rettslige skritt for å få avgjort om
disse er holdbare. Kreditor vil dermed også
ha likviditetsrisikoen ved at han ikke får
oppgjør under garantien før gyldigheten av
innsigelsene er avklart.
Garantisten har på sin side risikoen for
uholdbare innsigelser – gleden ved å slippe
å betale i første omgang blir kortvarig når
forsinkelsesrentene må betales. Disse løper
nemlig normalt fra forfall.
VALG AV GARANTIFORM
INNEBÆRER EN FOR­
DELING AV RISIKO.
VALGET BØR DERFOR
AVGJØRES PÅ BAKGRUNN
AV DET AKTUELLE
KONTRAKTSFORHOLDET.
HVILKEN RISIKO ER DET
RIMELIG AT HVER PART
SKAL TA, BASERT PÅ
DET UNDERLIGGENDE
FORHOLDET?
(i) forpliktet til å betale ved første påkrav fra
kreditor, uavhengig av om kreditor har
påvist at det underliggende forholdet er
misligholdt; og
(ii) avskåret fra å gjøre gjeldende innsigelser
fra det underliggende forholdet.
Det innebærer at påkravsgarantien i
motsetning til selvskyldnergarantien flytter
både søksmålsrisikoen og likviditetsrisikoen
fra kreditor til garantisten. Dersom garantisten
mener at kravet under garantien er uberettiget,
må han selv ta rettslige skritt i form av
regresskrav mot debitor. Debitor må deretter
snu seg rundt mot kreditor.
Dette kan få store konsekvenser for
garantisten. For garantisten vil krav under
påkravsgarantier kunne presse likviditeten
– han/hun må betale først og krangle etterpå.
Hva har vi egentlig avtalt?
I praksis kan det være vanskelig å avgjøre
hvilken garantitype som foreligger. Dette
ble særlig tydelig da Høyesterett tilbake i
2012 måtte ta stilling til om en garanti var en
selvskyldnergaranti eller en påkravsgaranti.
Etter en helhetsvurdering kom Høyesterett
frem til at den aktuelle garantien var en
selvskyldnergaranti, dette ved blant annet
å vektlegge om garantien inneholdt ord og
uttrykk som var vanlige for påkravsgarantier
og om frafall av rettigheter fra garantisten var
kommet tydelig frem.
Enkelt og greit eller dyrt og treigt?
Påkravsgarantien er en effektiv form for
sikkerhet, ved at kreditor kan kreve sitt tap
dekket umiddelbart. Det er derimot ikke gitt
at effektiviteten er nødvendig eller rimelig å
kreve i alle tilfeller.
I banksektoren er det flere forhold som gjør
at påkravsgarantier er praktiske. Banker har
normalt betinget seg fullgod sikkerhet for sine
regresskrav mot debitor, og det kan derfor
være i deres interesse å stille påkravsgarant­
ier. Ved å betale ut ved første påkrav slipper
bankene å blandes inn i rettsprosesser knyttet
til kravet under garantien, og den etterfølgende
regressrunden er enkel for bankene ved at de
tiltrer sine sikkerheter. Regressomgangen kan
også forsinkes ved en selvskyldnergaranti, for
eksempel ved innsigelser fra debitor om at
garantisten ikke skulle ha betalt ut, noe som kan
påvirke verdien av den sikkerhet som er stilt.
Er garantisten et morselskap er det
derimot ikke gitt at påkravsgarantien bør
benyttes – hvorfor skal morselskapet oppgi
muligheten til å fremsette innsigelser som
datterselskapet kunne ha fremsatt, samt påta
seg likviditetsrisikoen?
Valg av garantiform innebærer en fordeling
av risiko, og valget bør derfor avgjøres på
bakgrunn av det aktuelle kontraktsforholdet.
Hvilken risiko er det rimelig at hver part skal
ta, basert på det underliggende forholdet? En
selvskyldnergaranti er like bindende som en
påkravsgaranti, og etter sistnevnte kan partene
risikere at en rask utbetaling ender opp i en
langvarig etterfølgende rettsprosess. Selv
om garantisten har rett til å gjøre gjeldende
innsigelser løper han også en risiko. Hvis
innsigelsene viser seg å være uholdbare, vil
kranglingen lett bli en dyr affære i form av
forsinkelsesrenter.
(...) DET KAN VISE SEG AT DET ENKLE IKKE
NØDVENDIGVIS ALLTID ER DET BESTE.
Høyesterettsdommen illustrerer hvor viktig det
er å ha et bevisst forhold til ord og uttrykk som
benyttes i garantitekster. Hovedregelen under
norsk rett er at garantisten kan gjøre gjeldende
samme innsigelser som debitor. Dersom man
ønsker å avtale det motsatte må dette gå klart
og tydelig frem av garantiteksten.
Det er flere hensyn som må tas ved valg av
garantiform, og det kan vise seg at det enkle
ikke nødvendigvis alltid er det beste. Når man
først har blitt enige om garantiform er det
sentralt at man også dokumenterer dette riktig.
Det kan være lett å trå feil.
W W W.WIERSHOLM.NO | 21
INNSIKT | BØRS
Oslo Børs har latt seg inspirere av romersk
mytologi for å fremkalle assosiasjoner til
kommunikasjon, hurtighet og handel ved
navngivningen av den nye markedsplassen
som åpner i januar 2016.
TEKST SIMEN MEJLÆNDER OG HENRIETTE BROCH FOTO ISTOCK
NOTERINGSVILKÅR
MERKUR MARKET
OSLO AXESS
OSLO BØRS
Selskapsform
AS, ASA og sparebanker
ASA
ASA og sparebanker
Spredning (andel av aksjekapital spredt
blant allmennheten)
10 prosent
25 prosent
25 prosent
Antall aksjeeiere som hver eier aksjer med
en verdi på minst NOK 10.000
Ikke krav om antall
100
500
Markedsverdi MNOK
Ikke krav om minimum markedsverdi
8
300
Historikk og virksomhet
Minst én års- eller delårsrapport
Minst én års- eller delårsrapport
Tre år
Minstepris per aksje
NOK 1
NOK 1
NOK 10
Introduksjonsprospekt
Ingen prospektplikt. Krav til
offentliggjøring av opptaksdokument
Ja
Ja
Likviditet
Ikke krav om likviditet til 12 måneders drift
Krav om likviditet til 12 måneders drift
Krav om likviditet til 12 måneders drift
Regnskapsprinsipper
IFRS, NGAAP, andre anerkjente
regnskapsprinsipper
IFRS
IFRS
FIGUR: Noteringsvilkår på Merkur Market, Oslo Axess og Oslo Børs
Oslo Børs etablerer Merkur Market
og utvider dørene til kapitalmarkedet
En "fast track" søknadsprosess muliggjør notering allerede seks handels­
dager etter innsending av søknad, men gjør aksjeselskapenes nye
yngleplass seg fortjent til navnet?
Konkurrent til Nasdaq First North, AIM og OTC
Oslo Børs tar med etableringen av Merkur Market opp konkurransen
med Nasdaq First North i Stockholm og AIM i London. Også OTC-listen
vil kunne merke nyetableringen. Børsen søker med dette å komplettere
sitt tilbud av markedsplasser. Merkur Market er, på samme måte som de
nevnte utenlandske konkurrentene, en multilateral handelsfasilitet (MTF),
og kan dermed designes til å være enklere tilgjengelig for utstederne enn
hva som er tilfelle for de "regulerte markedene" Oslo Børs og Oslo Axess.
Noteringsprosessen ved Merkur Market kan gjennomføres med vesentlig
enklere dokumentasjon, og reduserte løpende forpliktelser gjør det
enklere å være notert selskap. Investorene må på den annen side ta
høyde for at risikoen ved kjøp av aksjer i selskaper notert på Merkur
Market kan være større enn på Oslo Børs og Oslo Axess.
Merkur Market er tilpasset forventede lovendringer som følge av MiFID
II-direktivet som tilrettelegger for at multilaterale handelsfasiliteter skal
ivareta og forbedre tilgangen til markedskapital for små og mellomstore
selskaper (SME) gjennom etableringen av SME Growth Markets som en
ny kategori underkategori av MTF'er.
Noteringsprosessen
Opptaksprosessen for notering ved Merkur Market er forenklet både når
det gjelder dokumentasjonskrav, kostnader og tidsforløp.
22 | WIERSHOLM AGENDA
Selskapet må sende inn søknad og utkast til opptaksdokument til børsen,
hvorpå en noteringskomité avgjør opptaksspørsmålet. Fra søknad
leveres skal den ordinære opptaksprosessen kun ta 15 handelsdager.
Det gis i tillegg anledning til å avtale et "fast track" alternativ på seks
dager. Noteringsprosessen er således godt tilpasset situasjonen der et
selskap som innhenter kapital fra en begrenset investorkrets ved en
rettet emisjon ønsker å umiddelbart kunne tilby de nye aksjonærene en
markedsplass for aksjene. Forutsetningen er at en har planlagt prosessen
slik at det er rom for å gjennomføre due diligence og å utarbeide
opptaksdokumentet.
Opptaksdokumentet, som skal offentliggjøres første noteringsdag,
kommer i stedet for kravet om noteringsprospekt som gjelder
ved notering på Oslo Børs og Oslo Axess. Fraværet av krav
om noteringsprospekt innebærer en betydelig forenkling av
noteringsprosessen. Innholdskravene til opptaksdokumentet forenkles
ytterligere hvis selskapet har en markedsverdi på under 50 millioner
kroner. En skal være oppmerksom på at prospektplikt likevel trigges
dersom det skjer et offentlig tilbud om tegning eller kjøp av aksjer i
forbindelse med noteringen. Ved en rettet emisjon i det norske markedet
med minste allokering på EUR 100 000 vil en imidlertid, som for OTClisting i dag, kunne gjennomføre både tilbudet og noteringen uten å
utarbeide prospekt.
Børsen stiller videre krav om begrenset finansiell og juridisk due
diligence. Kravet om due diligence erstattes av en egenerklæring dersom
selskapet har en antatt markedsverdi på under 50 millioner kroner.
Noteringsvilkår
Kravet om at utsteder skal være allmennaksjeselskap eller tilsvarende
utenlandsk juridisk enhet gjelder ikke. Aksjeselskaper og tilsvarende
utenlandske selskaper kan dermed noteres.
Spredningskravet reduseres betydelig i forhold til Oslo Børs (500
aksjonærer) og Oslo Axess (100 aksjonærer). For Merkur Market er det
ingen slik nedre grense. Det er et krav om at 10 % av selskapets aksjer er
spredt blant allmennheten mot 25 % ved notering på Oslo Børs og Oslo
Axess. Det kan således tenkes at et selskap med så få som to aksjonærer
som eier henholdsvis 90 % og 10 % av selskapet noteres for å legge til
rette for senere spredning.
deres nærstående overholder reglene om primærinnsideres meldeplikt.
Adferdsreglene i verdipapirhandelloven om forbud mot misbruk
av innsideinformasjon, taushetsplikt og informasjonshåndtering,
rådgivningsforbud og forbud mot markedsmanipulasjon får direkte
anvendelse ved notering på Merkur Market.
Flaggeplikten og tilbudspliktreglene gjelder ikke. Investorer på Merkur
Market kan således ikke forvente å bli kjøpt ut med høy oppkjøpspremie
ved kontrollskifte i selskapet.
Til forskjell fra ved Oslo Børs og Oslo Axess åpnes det for at selskaper
kan noteres også dersom de ikke har tilstrekkelig likviditet for å drive
planlagt virksomhet de første 12 månedene etter notering. Selskapet
må avgi en likviditetserklæring hvor det ved manglende likviditet må
informeres om selskapets planer for håndtering av dette.
Finansiell rapportering
Selskapene tvinges ikke over på IFRS, men kan også benytte NGAAP
eller andre anerkjente regnskapsstandarder. Kravet til offentliggjøring
av kvartalsrapporter gjelder ikke, og selskapene gis bedre tid til
publisering av årsrapport og halvårsrapport. Halvårsrapporter for årets
første seks måneder må offentliggjøres innen utløpet av september, mens
årsrapporten skal offentliggjøres innen utløpet av mai. Investorer bør
således være oppmerksomme på at tilgjengelig finansiell informasjon kan
være gammel, og at dette kan gjøre det vanskeligere å prise aksjen riktig
i perioden før rapportering. For eksempel vil en i mai kunne være i en
situasjon der en handler aksjer basert på halvårstallene fra juni året før,
dvs. nesten ett år gamle tall.
Løpende forpliktelser etter notering
Selskapene underlegges løpende informasjonsplikt tilsvarende
informasjonsplikten som gjelder for de regulerte markedene.
Selskapene gis også tilsvarende mulighet til å utsette offentliggjøring av
informasjonspliktig informasjon, og skal da kunne levere innsidelister
på forespørsel. Verdipapirhandellovens bestemmelser får ikke direkte
anvendelse, men selskapene aksepterer dette privatrettslig i forkant av
notering. Selskapene skal også kreve av sine primærinnsidere at de og
Hva skjer med OTC-listen?
Notering på Merkur Market skiller seg fra OTC-listing ved at det åpner
for handel gjennom børsens handelssystem på lik linje med Oslo Børs og
Oslo Axess, med tilhørende markedsovervåkning. OTC-listing innebærer
kun at deltakende meglerhus rapporterer inn kjøps- og salgsinteresse
samt omsetningskurser for en aksje. Vi forventer at notering på Merkur
Market i mange situasjoner vil fremstå som et godt alternativ til OTClisting, men om dette er starten på slutten for OTC-listen, gjenstår å se.
Det stilles ingen krav til minste markedsverdi ved notering på Merkur
Market. Selskapet må ha en minste forventet omsetningspris per aksje på
én krone. Aksjene må registreres i Verdipapirsentralen (VPS).
VI FORVENTER AT NOTERING PÅ MERKUR MARKET I MANGE SITUASJONER
VIL FREMSTÅ SOM ET GODT ALTERNATIV TIL OTC-LISTING, MEN OM DETTE ER
STARTEN PÅ SLUTTEN FOR OTC-LISTEN, GJENSTÅR Å SE.
W W W.WIERSHOLM.NO | 23
FAG | TVISTELØSNING
Hellesylt om Høyesterett
Få har tilbrakt flere rettstimer innenfor Høyesteretts
høy­tidelige rammer enn Magnus Hellesylt. Vi tok en prat
med ham om hemmeligheten bak plenumsbehandling,
Høyesteretts forkjærlighet for jordbruk og fiske og
kunsten å vinne en Høyesterettssak.
TEKST KRISTIN LANGELAND OG MERETE HALD FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO
01
Hva var det som ledet deg inn i
tvisteløsningen. Har du alltid vært en retoriker?
Svaret er ja. Jeg husker at min klasse­
forstander på videregående pleide å avbryte
meg når han hadde fått nok med å si "Nå
holder det Magnus, du blir sikkert en god
advokat". Jeg håper jo at han fikk rett i det.
Om det er årsaken til at jeg ble tvisteadvokat
vet jeg ikke, men jeg tror nok at jeg har
debattgenet. Jeg liker å diskutere. Når noen
hevder noe, så er det mitt instinkt å lete etter
motforestillinger.
Fakta om Høyesterett
Før man kan fremme en anke til Høyesterett,
trenger man samtykke fra Høyesteretts
ankeutvalg. Vilkåret er at en avgjørelse fra
Høyesterett har prinsipiell betydning, og vil
gi viktig rettslig veiledning for andre saker.
De færreste saker slipper gjennom nåløyet.
I 2014 var det kun ca 15 % av de sivile
sakene som ble henvist videre.
Saker behandles vanligvis av 5 dommere.
Saker av særlig viktighet kan behandles i
storkammer (11 dommere) eller plenum
(alle Høyesteretts dommere).
Henvisninger til plenum er svært sjeldent.
I 2014 ble ingen saker henvist. I 2013 ble
kun én sak henvist til plenum.
Wiersholm har i år en sak for NOAS oppe
i plenum i Høyesterett. Les mer om denne
saken på neste side.
Kilde: høyesterett.no
24 | WIERSHOLM AGENDA
02
Wiersholm har denne høsten
uvanlig mange saker oppe for Høyesterett. Hva skyldes det?
Wiersholm fører generelt mange viktige
saker. I høst er det flere av disse sakene som
reiser viktige prinsipielle problemstillinger
som det er viktig å prøve for den aller øverste
domstolen.
03
En av disse sakene er overført til
plenum. Hvorfor er dette så unikt?
Plenumsbehandling er svært uvanlig. Årsaken
kan være at det er et særlig viktig prinsipielt
spørsmål, det ligger her også en mulighet
for at Høyesterett går bort fra en tidligere
avgjørelse de har truffet.
04
Hva skal til for at en sak går til
Høyesterett?
Et veldig viktig aspekt ved en anke til
Høyesterett er at den er formulert slik at
den får frem det prinsipielle og får frem
argumentene for at Høyesterett bør ta
akkurat den saken opp til behandling.
Men jeg vil tilføye at det finnes advokater
som ukritisk anker saker til Høyesterett som
man på forhånd burde vite ikke har noen
som helst mulighet til å slippe gjennom. Å
prøve å anke saker som i stor grad er basert
på bevisvurderinger eller som ikke har noen
prinsipiell betydning, er i virkeligheten bare å
kaste bort klientens penger.
Det finnes også saker som er mer marginale,
hvor man kan tro og håpe at det er mulig å
komme gjennom, men så gjør man likevel ikke
det.
HØYESTE­RETTSHØSTEN
Wiersholm har hatt flere viktige saker oppe i Høyesterett
den siste tiden. Vi tar et raskt blikk på tre sentrale saker.
TEKST KRISTIN LANGELAND OG MERETE HALD FOTO MERETE HALD
05
Hvilke saker er det viktig å prøve
for Høyesterett?
Høyesteretts rolle er ikke å avgjøre
tvister mellom to parter, men å trekke opp
retningslinjer for fremtidige avgjørelser. Når
det er sagt, kan det være litt ulikt syn på hva
slags saker dette gjelder.
Som forretningsadvokater føler vi ofte
at Høyesterett burde ta flere saker som
gjelder forhold i forretningslivet. Det sies
gjerne litt spøkefullt at hvis man leser Norsk
Retstidende (publikasjon som inneholder de
aller fleste av Høyesteretts avgjørelser Red.
anm.), så kan man komme til å tro at Norge
er et samfunn fortsatt dominert av jordbruk
og fiske. Grensetvister og forhold knyttet
til primærnæringene forekommer kanskje
uforholdsmessig mye i domssamlingene. Selv
tror jeg nok ikke dette er helt sant lenger, men
her kan det være ulike syn.
06
Hvordan vinner man en sak i
Høyesterett?
Det er et godt spørsmål. Høyesterettssaker
skiller seg ut ved at det er lite rom for å
argumentere rundt faktum. Det vil primært
være jussen som står i sentrum. Man må vise
hvorfor man bør forstå en lovbestemmelse
på en bestemt måte, og slik trekke opp en
retningslinje for fremtiden.
07
Er det noen saker du er spesielt glad
for å ha vunnet?
For min egen del så vil jeg trekke frem den
saken Stephan Jervell og jeg hadde sammen
for Tine. Saken, som gikk over år i flere
instanser, gjaldt et overtredelsesgebyr fra
Konkurransetilsynet som i realiteten var en
bot. Det at vi vant saken i Høyesterett til slutt,
riktignok 3-2, er noe jeg tenker tilbake på
med glede. Jo mer tid og jo mer krefter du har
brukt på en sak, jo mer føler du står på spill
når du til slutt står for den øverste domstolen.
Du har lagt mer i potten av deg selv og din
arbeidskraft.
Rettspolitikk i plenum – NOAS vs. staten
Høyesterett skal vurdere om Staten v/Utlendings­
nemnda (UNE) kan sende en barnefamilie tilbake
til en trygg provins i hjemlandet. Saken reiser
prinsipielle spørsmål om hvordan internflukt­
alternativet i utlendingsloven skal forstås,
hvordan hensynet til barnets beste skal vurderes,
og hvilken kontroll domstolene skal føre med
forvaltningens vurderinger under disse problem­
stillingene. Saken ble henvist til plenums­
behandling i Høyesterett.
Internfluktalternativet innebærer at søkere
som oppfyller grunnvilkårene for asyl, likevel
kan henvises til retur i hjemlandet dersom det
identifiserte området anses trygt og tilgjengelig,
og det ikke vil være urimelig å sende søkerne dit.
I forbindelse med den senere tids flyktningetil­
strømming til Norge har statens handlingsrom for
henvisning til internflukt fått særlig aktualitet.
Seier for Herkules i Høyesterett
Høyesterett har underrettet Herkules Capital AS
og Wiersholm om utfallet i rettssaken mot staten.
Endringsligningen ble opphevet og Herkules ble
tilkjent saksomkostninger for tre instanser.
Saken gjelder beskatning av carried interest
i en private equity fondsstruktur. Fondet og
General Partner (GP) er etablert på Jersey. GP
mottok carried interest da fondets investeringer
hadde en god utvikling. Herkules Capital AS var
rådgiver for fondet. Rådgiverselskapet stod ikke
i konsernforhold til GP, men selskapene hadde
felles eiere.
Skattyterne mener at carried interest i dette
tilfellet skal beskattes som en virksomhets­
inntekt i GP, hvoretter overskuddet kan tas
ut som utbytte til holdingselskapene etter
fritaksmetoden.
Høyesterett fastslår at nasjonal dobbeltbeskatning er forbudt i en fersk dom
Den 14. september 2015 avsa Høyesterett
dom i en sak som gjaldt noe så uvanlig
som nasjonal dobbeltbeskatning. Normalt
forekommer dobbeltbeskatning kun når
samme inntekt skattlegges både i Norge og i et
annet land (internasjonal dobbeltbeskatning).
I denne saken hadde skattyter derimot blitt
skattlagt to ganger for samme lønnsinntekt
i Norge (nasjonal dobbeltbeskatning), først
i Drammen, så i Oslo. Høyesteretts dom er
svært klar. Høyesterett var ikke i tvil om
at dobbeltbeskatningen var ulovlig. I følge
Høyesterett gjelder det et prinsipp i norsk rett
om at samme inntekt ikke skal beskattes to
ganger på samme skattyters hånd. Dommen
er prinsipiell. Den slår fast at juridisk
dobbeltbeskatning, dvs. skattlegging av
samme inntekt to ganger hos samme skattyter,
er ulovlig i en nasjonal kontekst. Den slår
også fast at det er ligningsmyndighetene som
plikter å påse at dobbeltbeskatning ikke finner
sted.
Skatteklagenemnda la til grunn at carried interest
var et suksesshonorar for rådgivningen. Carried
Barnekonvensjonen og Grunnloven sier at barnets interest ble først tilordnet rådgiverselskapet og
deretter tre av de private eierne, og klassifisert og
beste skal være et grunnleggende hensyn i slike
beskattet som lønnsinntekt hos dem. Rådgiver­
vurderinger. I Asylbarn-sakene fra 2012 kom
selskapet ble etterberegnet for arbeidsgiveravgift.
Høyesterett til at UNE hadde siste ord når det
gjaldt vurderingen og avveiningen av hensynet til Det ble også anvendt tilleggsskatt.
barnets beste.
Denne ligningen har Høyesterett nå opphevet.
Høyesterett må avklare om den endelige vurderin­ Dette er en svært viktig dom, som vil bety mye
gen av barnets beste tilligger UNE, eller om dom­ for aktørene innen private equity-markedet i
stolene kan overprøve UNEs skjønnsutøvelse fullt Norge.
ut. Utfallet vil ha stor betydning for vurderingen
av barns rettigheter i asylspørsmål. Wiersholm
prosederte denne saken på pro-bono basis i tråd
med vår samarbeidsavtale med NOAS. NOAS
opptrådte som parts­hjelper i saken.
WIERSHOLM I HØYESTERETT:
Wiersholm er det norske advokat­
firmaet som har hatt flest sivilrettslige
saker i Høyesterett de siste fem årene
Les mer om våre saker på wiersholm.no
20
32
ADVOKATER MED MØTERETT I
HØYESTERETT
SAKER FØRT FOR HØYESTERETT
SISTE FEM ÅR
01
16
SAK HENVIST TIL
PLENUM I ÅR
ADVOKATER HAR FØRT
HØYESTE­RETTSAKER SISTE FEM ÅR
W W W.WIERSHOLM.NO | 25
STUDENT | TRAINEEORDNINGEN & MINO. JUR
Fra trainee til advokatfullmektig
Hva er Mino.Jur.
FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO
Mino.Jur er en studentorganisasjon for etniske minoriteter ved det
Juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.
Organisasjonenes uttalte formål er å skape nettverk og kontakter
blant studenter med minoritetsbakgrunn, samt å bidra til faglig
utvikling for sine medlemmer.
- Mino.Jur er viktig for å skape en plattform der minoriteter kan
bli bedre kjent med næringslivet, forteller Reis Malik, styreleder
i Mino.Jur.
Organisasjonen arrangerer en rekke faglige og sosiale aktiviteter
gjennom året. Målet er å utvide studentenes forståelse for hvilke
muligheter de har. Kompetansen hos minoriteter er ettertraktet i
arbeidslivet.
Tarnjit og Fatima har tidligere hatt traineeopphold hos Wiersholm, og valgte
å begynne som advokatfullmektiger etter dette. Vi har tatt en prat med dem
for å høre litt om deres erfaringer i Wiersholm og tanker om betydningen av
interkulturell kompetanse.
TEKST PIA-MARIA SJØLIE FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO
Hvordan opplevde dere traineeoppholdet hos
Wiersholm?
- Jeg trivdes svært godt under traineeoppholdet.
De ansatte var hyggelige og imøtekommende,
og det var tydelig at de hadde lagt ned mye
innsats og ressurser i forkant av oppholdet slik
at jeg skulle trives. Jeg fikk jobbe med store og
spennende saker innenfor ulike fagområder, og
jeg lærte mye som man ikke lærer på studiet,
forteller Fatima.
- Gjennom oppholdet fikk jeg mange erfaringer
som ga meg et bedre grunnlag for å vurdere hva
jeg ville jobbe med i fremtiden. Arbeidsoppgavene
var utfordrende og jeg lærte mye på kort tid, legger
Tarnjit til.
Hvilken betydning har Mino.Jur for
jusstudentene?
Mino.Jur er en viktig møteplass for minoritets­
studenter på det juridiske fakultetet. Foreningen er
26 | WIERSHOLM AGENDA
med på å skape et sterkt nettverk innenfor denne
studentgruppen, og den har som målsetning å
fremheve verdien av minoritetskompetanse. For min
del bidro foreningen til at jeg ble kjent med mange
andre minoritetsstudenter som jeg fortsatt har god
kontakt med i dag, forteller Fatima.
Hvorfor tror dere at det er viktig å ha
interkulturell kompetanse i næringslivet?
- Siden stadig flere norske selskaper velger å
satse internasjonalt er det viktig å ha innsikt og
kulturforståelse om næringslivet og offentlige
myndigheter i andre land, sier Tarnjit.
- Det finnes mange eksempler på at norske
selskaper har møtt på utfordringer i møte med
andre kulturer. Evnen til å kommunisere korrekt
og forstå bakgrunnen for andres handlinger
er ofte essensiell i slike situasjoner, og da er
det nyttig å ha en person med interkulturell
kompetanse med på teamet, påpeker Fatima.
På hvilken måte er deres interkulturelle
kompetanse en fordel?
- Jeg tror at min interkulturelle kompetanse ligger
latent i meg og påvirker måten jeg tenker på. I
visse tilfeller er det også en fordel å ha en annen
kulturforståelse. De fleste av oss vil for eksempel
ta for gitt at det er styreleder eller CEO som i
hovedsak har beslutningsmyndigheten i et selskap.
I et familieselskap i India er situasjonen ofte en
annen. Her er det som regel familieoverhodet
som er den reelle beslutnings­tageren, selv etter at
selskapet er overlatt til den neste generasjonen.
Dette er fordi India er et patriarkalsk samfunn
hvor hierarki og respekt for de eldre står sentralt.
Slike kulturforskjeller oppfatter man sjeldent
dersom man ikke har innsikt og kulturforståelse
om dette samfunnet. Språk kan læres, men kultur­
kompetanse er noe som i stor grad må erfares.
Fatima og jeg er heldig sånn sett, siden vi gjennom
oppveksten i minoritetsfamilie har fått både språkog kulturforståelse, avslutter Tarnjit.
- I tiden fremover vil fokus særlig være på å etablere et
rådgivende organ som minoritetsstudenter kan henvende seg til
for infor­masjon om næringslivet og jobbmuligheter. I tillegg til
våre faste arrangementer gjennom året, vil vi ha sterk synlighet i
fadder­uken for å markedsføre oss overfor de nye studentene,
sier Malik.
MANGFOLD SOM
KONKURRANSEFORTRINN
Wiersholm har vært Mino.Jur sin hovedsamarbeidspartner siden 2015
- Vi er svært stolte over vårt samarbeid med Mino.Jur, sier Nils
Thommessen, Managing Partner i Wiersholm. Vårt fokus i samarbeidet
med Mino.Jur er det samme som i alt vårt rekrutterings­arbeid; å finne
de beste kandidatene. For oss betyr dette at de vi rekrutterer i tillegg til
utmerket juridisk kompetanse også skal ha de rette personlige egenskapene
og et ønske om å bli gode også på de kommersielle sidene av klientenes
virksomhet. I Wiersholm tror vi at mangfold betyr bedre beslutninger og
at vi gir bedre råd til våre klienter. Vi er derfor stadig på jakt etter dyktige
kandidater med variert bakgrunn og kompetanse tilpasset våre klienters
behov, forteller han.
- For å kunne tilby våre klienter den riktige kompetansen, må vi forstå de
markedene de opererer i. Vi ser at næringslivet blir stadig mer globalisert.
Dette betyr at norske virksomheter i stadig større grad må forholde seg til
internasjonal konkurranse og samarbeid. Å ha ansatte med variert språk og
kulturkompetanse er et konkurranse­fortrinn vi ikke har råd til å gå glipp
av. Vi ser på samarbeidet med Mino.Jur som en spennende mulighet til å
rekruttere flinke og engasjerte studenter med variert bakgrunn,
sier Thommessen.
VIRKELIGHETEN PÅ NÆRT HOLD
Et traineeopphold er en gyllen anledning til å utvikle seg faglig samtidig som man får oppleve i praksis
hvordan det er å jobbe som advokatfullmektig.
Wiersholms traineeordning skal gi studentene et unikt innblikk i hverdagen som advokat­fullmektig, forteller Ole
Kristian Jonsrud, ansvarlig for Wiersholms traineeprogram.
Traineeoppholdet varer i fem uker. Jonsrud forteller at traineene i løpet av den perioden vil ta del i en rekke
spennende og utfordrende oppgaver.
- Vi ønsker å gi våre traineer anledning til å utvikle seg gjennom å ta del
i forberedelse av og deltagelse i klientmøter, forhandlinger og rettssaker,
oppgaver som preger en vanlig advokathverdag. I tillegg er vi opptatt av
at oppgavene vi gir tilpasses den enkeltes faglige nivå. Alle traineer får
derfor tett oppfølging og veiledning av Wiersholms advokater gjennom
hele oppholdet, forklarer han.
- Vårt mål er at traineeperioden skal oppleves som lærerik, meningsfull og
spennende – det skal være gøy å være trainee i Wiersholm! avslutter Jonsrud.
HR: OLE KRISTIAN JONSRUD OG PIA-MARIA SJØLIE ØNSKER NYE TRAINEER VELKOMMEN!
W W W.WIERSHOLM.NO | 27
I statsministerens
tjeneste
Høsten 2014 fikk Marit Berger Røsland
en telefon fra Norges mektigste
kvinne. Kun de aller færreste blir
headhuntet til statsministerens
kontor. Ett år senere forteller Marit om
sin opplevelse.
TEKST CHRISTINE LIÆKER LINDBERG OG KRISTIN LANGELAND
Marit Berger Røsland
BOR: På Slemdal sammen med mann, to barn og en hund.
UTEKSAMINERT: Fra UiO i 2006, hvor hun skrev oppgaven
"WTOs regler om beskyttelsestiltak: De materielle kravene
til anvendelse av beskyttelsestiltak".
HAR JOBBET: Som advokat i Wiersholm med fokus på
compliance, granskning, offentlige reguleringer og
arbeidsrett. Dommerfullmektig i Oslo tingrett. Utlånt
en periode til DNO International ASA som acting Chief
Compliance Officer.
JOBBER NÅ: Som statssekretær ved statsministerens
kontor.
MITT STOLTESTE (MEST KREVENDE) ØYEBLIKK I
ARBEIDSLIVET: Vanskelig å velge en sak, men husker godt
første rettssak i Arbeidsretten da vi vant pensjonssak på
vegne av de kabinansatte i SAS. Noen av granskningene vi
har jobbet med har vært viktige og krevende.
BLIR SÆRLIG INSPIRERT AV: Engasjement, godt
teamarbeid og dem som gir litt ekstra.
BLIR PROVOSERT AV: At kvinner alltid må svare på
spørsmål om hvordan de klarer å kombinere karriere og
familieliv.
LESER AKKURAT NÅ: Proposisjon om håndtering av
asyltilstrømningen.
NESTE REISE GÅR TIL: Finnmark og grensen ved Storskog
FOTO JO MICHAEL DE FIGUEIREDO
28 | WIERSHOLM AGENDA
Da Erna ringte, jobbet Marit som advokat i Wiersholm med blant
annet granskning og arbeidsrett som fagfelt.
Hva gikk igjennom hodet ditt da du fikk tilbud om å bli statssekretær ved
statsministerens kontor?
- At dette var for spennende å si nei til. Deretter tenkte jeg at det ville
bli kjedelig å forlate gode kollegaer i Wiersholm.
FOTO MORTEN BRAKESTAD
ALUMNI | PORTRETTINTERVJU
Arbeidshverdagen i Dokkveien er utvilsomt ulik den i SMKs
lokaler ved Akershus festning, dit statsministerens kontor ble
flyttet til etter 22. juli-terroren i Regjeringskvartalet i 2011.
Kan du beskrive en vanlig dag ved statsministerens kontor. Hvilke
juridiske kompetanser og personlige egenskaper tar du særlig i bruk?
-Vi starter som regel dagen med et stabsmøte der vi gjennomgår
mediebildet og avklarer løpende saker. Mye av jobben som stats­
sekretær går med på å holde kontakt med politisk ledelse i andre
departementer og forberede politiske saker som skal behandles av
Regjeringen. Dagene er alltid uforutsigbare, og det blir en kombinasjon
av håndtering av små kriser og jobbing med langsiktige prosjekter.
Jeg har bruk for både forhandlingsstrategi, meklingserfaring og
lovforståelse. Å gi tydelige råd om komplekse spørsmål er like viktig i
denne jobben som for advokater.
Statsministeren er den fremste blant regjeringsmedlemmene og har ansvar
for å samordne og lede arbeidet i Regjeringen. Hvordan er det å jobbe så
tett med landets mektigste person?
-Statsministeren er en kunnskapsrik og inspirerende sjef. Det er
en krevende jobb fordi konsekvensene av dårlige råd eller dårlige
faktasjekker er ubehagelig store. Det krever fokus, men også bakke­
kontakt. Vi har fått maktposisjoner i en periode, og det gjelder å bruke
tiden i disse posisjonene godt.
Denne høsten har advokatmarkedet vært preget av en liten
mediestorm om kvinners rolle i bransjen. Mange har gjort seg
opp en mening om det å ha en toppjobb og samtidig være tilstede
for familien.
MARIT PÅ JOBB - TETT PÅ STATSMINISTEREN
På bakgrunn av påstandene om at kvinner ikke tør å ta sjanser i arbeids­
livet fordi balansen mot familielivet veier tyngre, var det lett for deg å si
ja til denne jobben?
-Det var ikke vanskelig å si ja. Å finne den riktige balansen er viktig
uansett jobb. Jeg kan jobbe mye og prøver å være fleksibel. Men det
er også helt nødvendig å sette noen grenser og sørge for å beholde et
overskudd. Jeg prøver å holde fokus på det som er mulig og ikke på
alle vanskelighetene. Så vil det alltid bli et par "Tårnfrid-øyeblikk" der
man håper man ikke oppdages av de flinke hjemmeværende mammaene
som har kontroll på alt.
Du har nå stått i stillingen i et år. Har det svart til forventingene og hva
har du lært?
-Det er en veldig meningsfylt jobb. Samtidig er det å jobbe som
politiker noe av det mest krevende man kan begi seg ut på. Mediene
og kommentatorer vokter ethvert feilsteg, reformer bringer opp
masse motkrefter, det finnes alltid en interessegruppe og de politiske
dragkampene er tidvis tøffe.
Regjeringen Solberg har, som de fleste regjeringer, håndtert svært mange
og til dels dramatiske begivenheter. Forslaget til Statsbudsjettet er en
tilpasning til et Norge i minus, og asylstrømmen skaper mange politiske
konflikter. Hva har for deg vært høydepunktene?
- Å få de første rapportene om at mannskapene på Siem Pilot (det
norske skipet som bidrar i Frontex i Middelhavet) var i ferd med
å redde hundrevis av flyktninger var stort. Vi brukte litt tid, men
tenk hvilken betydning bidraget har hatt for tusenvis av mennesker.
Denne uken endrer regjeringen flere bestemmelser i utlendingsloven
for å håndtere situasjonen med stor asyltilstrømning fra Russland.
Denne lovprosessen tar etter planen bare to uker. Dette er rekordrask
lovbehandling og viser at det er mulig å snu seg raskt rundt også i
staten. Gisselsaken med en nordmann som holdes fanget av IS i Syria
vil jeg nok huske som en av de mest dramatiske.
Du har åpenbart et politisk engasjement – hvordan balanserer du politiske
standpunkter med advokatrollen?
- Jeg mener det er viktig å skille roller og ha god rolleforståelse. Som
advokat representerer man klienten, og egne politiske meninger er
uvesentlige. Samtidig er det ikke tvil om at jeg har hatt nytte av egen­
skaper jeg lærer av advokatrollen i politikk og omvendt. I bunn og grunn
handler det om å vinne en diskusjon med de beste argumentene.
W W W.WIERSHOLM.NO | 29
KRONIKK | SKATT
SIDEN SIST | WIERSHOLM
AV HARALD WILLUMSEN
NYANSETTELSER
Et skattesystem som frister utenlandsk kapital?
Sentrale politikere synes å mene at Norge skal bli attraktivt for utenlandske investorer
dersom selskapsskatten senkes med noen prosentpoeng. Tanken kan synes besnærende,
men er en begrenset reduksjon i skattesatsen tilstrekkelig for å gjøre Norge attraktivt?
S
entrale politikere synes å mene
at Norge skal bli attraktivt for
utenlandske investorer dersom
selskapsskatten senkes med noen
prosentpoeng. Tanken kan synes
besnærende, men er en begrenset
reduksjon i skattesatsen tilstrekkelig for å gjøre
Norge attraktivt?
Skatt innbetales ikke i prosent, men i kroner.
Det kronebeløp som skal betales er produktet
av netto skattepliktig inntekt, og skattesats.
Dette gir uttrykk for effektiv skatt. Dersom
netto skattepliktig inntekt øker som følge av
at inntektsposter gjøres skattepliktige, eller
fradrag for renter eller avskrivninger begrenses
i forhold til andre land, vil en reduksjon i
skattesats ikke nødvendigvis redusere den
effektive beskatning.
Når det samtidig med forslag om satsreduksjon
varsles en utvidelse av skattegrunnlaget ved å
fjerne fradragsposter, synes det naivt å tro at
en reduksjon i skattesats alene vil gjøre Norge
attraktivt. Den effektive selskapsskatten i
Norge er allerede høy, og vil med de signaler
regjeringen har gitt med hensyn til oppfølgning
av Scheel-utvalget neppe bli redusert
tilstrekkelig for å gjøre Norge attraktivt på
grunn av skattenivå.
Et annet spørsmål er om skattesatsen i det
hele tatt er avgjørende for utenlandske
investeringer. Vår erfaring er at så vel
investorer som øvrig næringsliv fremfor alt
ønsker stabile, og derigjennom forutsigbare,
rammebetingelser for sin virksomhet. I dette
ligger et skattesystem som gir klar anvisning
på beskatningen fremover, og at man kan
være trygg på at man løpende har gjort opp
sine skatte- og avgiftsmessige forpliktelser.
Dessverre er ikke dette alltid tilfelle i Norge.
På mange områder har så vel Finans­
departementet som Stortinget abdisert når det
gjelder utviklingen av skatteretten. Gjennom
fortolkning og anvendelse av skattereglene
er det skatteetaten som faktisk leder an i
rettsutviklingen. De fatter endringsvedtak
30 | WIERSHOLM AGENDA
som kan gjelde flere år tilbake i tid basert på
en rettsoppfatning som kan være etablert i
ettertid. For skattyter fremstår dette som om
reglene er gitt tilbakevirkende kraft, selv
om skatteetaten hevder at de kun bygger på
rettsreglene slik de hele tiden har vært.
Dette bidrar til usikkerhet hos ellers lojale
skatt­­ytere, og redusert forutberegnelighet.
Å fokusere på historien og tidligere års
ligninger synes å ha prioritet. Å være
proaktive, og erstatte uønskede og uklare regler
med nye som skal virke fremover i tid synes
verken skatteetaten eller Finansdepartementet
å være opptatt av. Her har skatteetaten en
norske andelseiere i en rekke utenlandske
aksjefond som forvaltes fra Norge. Skatteetaten
har lagt til grunn at mange utenlandske
fond ikke er reelt etablert i sine hjemland,
og at gevinster ved salg av andeler i fondene
faller utenfor fritaksmetoden (og derfor blir
skattepliktige). Ganske enkelt kunne en slik
usikkerhet vært avklart, men som følge av
handlingslammelse hos myndighetene har vi nå
hatt usikkerheten i over to år.
Et annet uavklart område er merverdiavgift
på enkelte investeringstjenester. Her er det
betydelige beløp involvert, og et skrikende
behov for en avklaring som kan virke fremover.
Dessverre forholder myndighetene seg passive,
og eksponeringen for de berørte bare øker. Et
lite lyspunkt kom imidlertid i begynnelsen av
oktober, hvor Skattedirektoratet i et brev til
NHO vedrørende et merverdiavgiftsspørsmål
uttalte at etatens oppfatning av et komplisert
PÅ MANGE OMRÅDER HAR SÅ VEL FINANS­
DEPARTEMENTET SOM STORTINGET ABDISERT NÅR
DET GJELDER UTVIKLINGEN AV SKATTERETTEN.
GJENNOM FORTOLKNING OG ANVENDELSE AV
SKATTEREGLENE ER DET SKATTEETATEN SOM
FAKTISK LEDER AN I RETTSUTVIKLINGEN.
utfordring dersom de skal oppfylle sin uttalte
målsetning om følgende:
• "Næringslivet og borgerne opplever en
forutsigbar og imøtekommende etat som
inngir tillit".
rettsspørsmål ikke skulle legges til grunn
for etterberegning for perioden før etatens
rettsoppfatning ble gjort offentlig kjent. Dette
skulle selvsagt være regelen, og ikke unntaket.
En rettslig avklaring av et skattespørsmål tar
tid, oftest flere år. Dette forlenger tiden med
usikkerhet, og den økonomiske eksponering
i skattesaken øker, særlig når det uavklarte
spørsmål gjelder tilbakevendende forhold.
Skal Norge bli attraktivt for utenlandske
investorer, er det ikke bare skattesatsen det
må gjøres noe med, det må mer omfattende
virkemidler til. Om skatteetaten for eksempel
ser uklarheter eller skjevheter i skattesystemet,
bør dette søkes rettet gjennom lovgivning som
virker fremover, ikke slik som nå gjennom
etterligning fem til ti år tilbake i tid, og basert
på en rettsoppfatning som avviker fra den man
med god grunn har basert seg på.
På flere områder kjenner skatteetaten og
Finans­­departementet til at det er uavklarte
skattespørsmål som skaper betydelig
usikkerhet, uten at de gjør noe for å søke en
avklaring. Et eksempel er beskatningen av
Kan vi bedre forutberegneligheten, vil det
være et vel så viktig virkemiddel for å tiltrekke
seg utenlandske investorer som en reduksjon i
skattesats, særlig når den oppveies av et utvidet
skattegrunnlag.
• "Skatteetaten fremmer tydelige faglige
standpunkt i det offentlige rom".
18 NYE NAVN
Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere:
BJØRN TAREK RESTAN
CELINE BROVOLL
CHRISTINA MARIE HØVA
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Bjørn har fullført
sin master i rettsvitenskap ved
UiO. Han jobber hovedsakelig med
Asset Management, Private Equity
og kapitalforvaltning.
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Celine har fullført
sin master i rettsvitenskap ved
UiB. Hun arbeider hovedsakelig
med børs- og verdipapirrett,
compliance og anti-korrupsjon,
og offentlige reguleringer og
rammevilkår.
Ble ansatt som fast advokat i
september 2015. Christina har de
siste årene jobbet som National
Expert i EU-kommisjonen,
Brussel. Hun arbeider hoved­
sakelig med merverdiavgift og
internasjonal rett.
DINA CAMILLA BRASK
EIRIK SKOGLUND KNUDSEN
HENRIETTE BROCH
Ble ansatt som advokatfull­mektig
i august 2015. Dina har fullført sin
mastergrad i retts­­­vitenskap ved
UiO. Hun jobber hovedsakelig med
immaterialrett, markedsføringsrett
og kontraktsrett.
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Eirik har fullført
sin master i rettsvitenskap ved
UiO. Han jobber hovedsakelig
med tvisteløsning, arbeidsrett og
generell kontraktsrett.
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Henriette har
fullført sin master i rettsvitenskap
ved UiO. Hun jobber hovedsakelig
med børs- og verdipapirrett,
selskapsrett, oppkjøp og fusjoner
(M&A).
HENRIK AAKRANN
INGEBORG KRISTINE LIND
JULIE P. LORENTZEN
Ble ansatt som avokatfullmektig
i september 2015. Henrik fullførte
sin master i rettsvitenskap ved UiB
og har en LL. M fra LSE. Han jobber
hovedsakelig innen tvisteløsning,
konkurranserett, immaterialrett og
personvern.
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Ingeborg har fullført
sin master i rettsvitenskap ved UiB.
Hun arbeider hovedsakelig med
fornybar energi, transaksjoner
og arbeidsrett
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Julie har fullførst
sin master i rettsvitenskap ved
UiB. Hun jobber hovedsakelig med
arbeidsrett .
KRISTIN LANGELAND
LARS SOLLESNES
LISE CHRISTIE KOBBERGÅRD
Ble ansatt som markeds- og
kommunikasjonsrådgiver i
oktober 2015. Kristin har en
mastergrad i jus fra Universitetet
i Oslo, og kommer til oss fra
stillingen som kommunikasjonsrådgiver i NHO Service.
Ble ansatt som advokatfullmektig
august 2015. Lars har fullført sin
mastergrad i rettsvitenskap ved
UiO og fullført LL. M ved UCLA
School of Law. Han jobber hovedsakelig med bank og finansiering,
herunder låneavtaler.
Ble ansatt som advokatsekretær i
april 2015. Lise kommer fra stilling
som Commercial Supervisor,
Oil & Gas i Pon Power AS.
MARIE HAUGLAND
MARTIN KVEIM
NICOLAI SKJOLD
Ble ansatt som advokatfullmektig
i september 2015. Marie har
fullført sin master i rettsvitenskap
ved UiB og har en LL.M fra
University of Glasgow. Hun
jobber hovedsakelig med
konkurranserett, immaterialrett
og tvisteløsning.
Ble ansatt som advokatfullmektig
i september 2015. Martin har
fullført sin master i rettsvitenskap
ved UiB og har en LL.M fra King's
College.Han jobber hovedsakelig
med anskaffelsesrett, kontraktsrett og tvisteløsning.
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Nicolai har fullført
sin master i rettsvitenskap ved
UiO. Han jobber hovedsakelig innenfor prosedyre og
tvisteløsning.
STIAN FAGERVOLD
TARNJIT SINGH SHERGILL
TERESA SCHUMACKER
WALBERG
Ble ansatt som senioradvokat i
august 2015. Stian kommer fra
stillingen som Attorney-at-law i
Aker Solutions. Han vil hovedsakelig jobbe med oljeservice,
shipping og E&P.
Ble ansatt som advokatfullmektig
i august 2015. Tarnjit er nyutdannet
fra UiO, og arbeider hovedsakelig
med selskapsrett og kontraktsrett.
Du kan lese mer om Wiersholms ansatte på wiersholm.no
Ble ansatt som advokatfullmektig
i juli 2015. Theresa kommer fra en
stilling som advokatfullmektig i
Simonsen, Vogt Wiig. Hun jobber
hovedsakelig med teknologi,
kontraktsrett og outsourcing.
W W W.WIERSHOLM.NO | 31
Advokatfirmaet Wiersholm AS
PO Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo. T. +47 210 210 00. wiersholm.no
32 | WIERSHOLM AGENDA