HVOR GODT KJENNER DU DIN KONTRAKTSPART?

AG E N DA
ET MAGASIN FRA WIERSHOLM - NUMMER 2, 2014
TEMA: COMPLIANCE
HVOR GODT KJENNER DU
DIN KONTRAKTSPART?
Å havne i dårlig selskap kan få store konsekvenser. Korrupsjonslovgivningen
tillater ikke “outsourcing” av korrupsjon, og derfor må selskaper
velge sine forretningspartnere med omhu.
TEMA: OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
VIKTIGE ENDRINGER I
ANSKAFFELSESREGLENE
INNBLIKK: WIERSHOLM
STØ KURS - SLIK TILPASSER VI
OSS ENDREDE FORVENTNINGER
GUIDE: PENSJON
FORSIKRINGSSELSKAPENES
RÅDGIVNINGSPLIKT VED PENSJON
MED INVESTERINGSVALG
BRANSJE: FORNYBAR ENERGI
MORGENDAGENS NETTSELSKAPER
WIERSHOLM.NO | 1
NYHETER | LEDER
| Ca. 40 000 000 000
kroner forsvinner i offentlige
anskaffelsesprosesser hvert år. Kilde: DN
EKSPERTEN
TEMA: COMPLIANCE
HVOR GODT KJENNER DU
DIN KONTRAKTSPART?
Å havne i dårlig selskap kan få store konsekvenser.
Korrupsjonslovgivningen tillater ikke “outsourcing” av korrupsjon,
og derfor må selskaper velge sine forretningspartnere med omhu.
Hvordan er compliancetrendene internasjonalt?
I media kan vi ikke sjelden lese om selskaper som mistenkes
for korrupsjon gjennom sine forretningspartnere i utlandet.
Ofte er slike skandaler et resultat av ulovlige betalinger
foretatt av noen andre enn selskapet selv. I dette nummeret
av Wiersholm Agenda forteller vi litt om hva du bør være
oppmerksom på, hvilke rutiner selskapet bør implementere
og en enkel sjekkliste du kan gjennomgå for å se hvor
“compliant” selskapet faktisk er. En annen aktuell sak er
“sosial dumping”. Undersøkelser viser at problemet er stort i
Norge, faktisk mye større enn i våre naboland.
VIVIAN ROBINSON QC
Partner, McGuireWoods London LLP
Vivian Robinson QC is an expert on collar crime matters involving global
fraud or corruption, including the U.S. Foreign Corrupt Practices Act.
He has made presentations on the Bribery Act in the United States,
Sweden, Hungary, Romania, Slovenia, India, Holland, Ireland and Ghana.
Pensjon med investeringsvalg er også et aktuelt tema vi
omtaler. Stadig flere bedrifter endrer pensjonsordningen
for sine ansatte. Et av flere spørsmål i denne sammenheng
vedrører forsikringsselskapets rådgivningsplikt.
Anskaffelsesreglene er i endring, både i Norge og i EU. Vi
mener for få vet hva kravene er og at for mange bedrifter
derfor tar unødvendig risiko. De nye anskaffelsesreglene blir
lagt under lupen av Wiersholms nye partner, Morten Goller.
Vi ønsker også å gi dere et innblikk i hvordan vi endrer vår
måte å jobbe på for å imøtekomme nye krav og forventninger.
Advokater som ønsker å ta rollen som rådgiver må inneha
betydelig bransjekompetanse og ha kunnskap som går ut
over det strengt juridiske. Vår managing partner, Nils H.
Thommessen, og vår nye partner og leder for handel, service
og teknologi, Kai Thøgersen, forteller hvordan vi jobber for å
sikre våre klienter best mulig service til enhver tid og i forhold
til enhver utfordring.
In my view one of the most
important requirements for all
corporates, wherever in the world
they may be based, is to ensure
that they have in place proper policies and procedures to protect themselves from exposure to commercial bribery.
Wiersholms seminarer er populære og dette nummeret inneholder en oversikt over våre seminarer denne høsten. Vi håper
at du finner et eller flere som er interessant for deg.
In the UK there is no legal requirement for a company to take such a
step. However, if a company has not taken such precautions, the UK
Bribery Act allows for it to be prosecuted for the offence of Failing to
Prevent Bribery.
De faste spaltene er også med denne gangen, herunder nye
navn, utvalgte transaksjoner, mv. Vi benytter anledningen til å
ønske alle våre forbindelser en riktig god start på høstsemesteret!
The only defense available to such a charge is for the company to prove
that at the time the bribery occurred, it had in place ‘adequate
procedures’ designed to prevent persons associated with the company
from undertaking such conduct.
Riktig god lesning!
This has a potential impact not only upon UK companies but also upon
any non-UK company which carries on any part of its business in the UK.
It follows from this that there is an imperative for companies subject
to this legal provision to take proactive steps to ensure that their
anti-bribery and corruption policies and procedures are fit for purpose.
They should not wait until something has gone wrong before doing so.
Andreas Bullen, redaktør
Partner, Wiersholm
FOTO ISTOCK
2 | WIERSHOLM AGENDA
FOTO JOHN HYAM
The term ‘compliance’ is capable
of covering a wide area in the
field of corporate activity. Of
recent times, however, a principal
compliance focus has been upon
bribery and corruption. This
subject is a major issue both for
governments and for the
international business community
as a whole.
UTGIVER: Advokatfirmaet Wiersholm AS
MANAGING PARTNER: Nils H. Thommessen
REDAKTØR: Andreas Bullen
REDAKSJON: Markedsavdelingen
DESIGN: Red kommunikasjon AS
TILRETTELEGGING: Annett Aabel og
Jorun Gabrielsen
FORSIDE: Getty Images/Thomasz Sowinski
TRYKK: Flisa Trykkeri
OPPLAG: 3500
WIERSHOLM.NO | 3
NYHETER | MIKS
FOTO ANNETT AABEL
FOTO ANNETT AABEL
FOTO ANNETT AABEL
Rune Opdahl og
Christel Søreide blir
lagt merke til.
RANGERINGER
HEDER OG ÆRE TIL VÅRE
SENIORADVOKATER
WIERSHOLM SUMMER SCHOOL 2014
BOOT CAMP
Rett før høstsemesteret starter på universitetene tilbyr vi utvalgte studenter på tredje og fjerde studeiår en forsmak på livet som
forretningsadvokat. I år fikk 28 deltagere, 18 menn og 10 kvinner, et fire
dagers intensivkurs der blant annet forhandlingsteknikk og prosedyre
står sentralt. Foredragsholdere og veiledere er våre egne partnere og
advokater.
NORDISK JURISTMØTE 2014
ENDELIG TIL OSLO
De nordiske juristmøtene er den fremste møteplassen for Nordens jurister fra alle deler av den juridiske profesjon. Møtene retter seg mot både
dommere, advokater, påtalejurister, ansatte i offentlig forvaltning, næringslivsjurister og rettsforskere.
En viktig del av Wiersholm Summer School er også teambuilding, med
blant annet “Summer School Boot Camp”. Studentene deles inn i lag og
må løse fysiske og mer intellektuelle oppgaver i samarbeid for å kunne
ta seg til neste nivå. En flott øvelse for å bedre samarbeidsevnen, skape
teamfølelse og utvikle mestringsfølelsen.
Det 40. nordiske juristmøte gikk av stabelen i Oslo i august med Wiersholm som stolt støttespiller. Det var 15 år siden forrige gang Norge stod som
arrangør. Vi bidro med åpent hus, holdt foredrag og arrangerte ungdomsfest på Ekebergrestauranten i Oslo.
"TØFFERE ENN BIRKEN"
Wiersholm kan for øvrig skilte med hele 65 individuelle rangeringer
i årets undersøkelse, noe som er mer enn noe annet norsk advokatfirma. Chambers & Partners er det kanskje mest velrennomerte
av rangeringsbyråene, og rangeringene er i all hovedsak basert på
tilbakemeldinger fra klienter.
NY STYRELEDER I WIERSHOLM
I sykkelrittet Wiersholm Open legger vi opp til en krevende og
morsom løype der deltagerne virkelig får testet ut formen.
Deltagerne kjemper seg opp bakkene fra Bogstad, via Sørkedalen til
Tryvann. I den åttende utgaven stilte 177 spreke syklister til start.
4 | WIERSHOLM AGENDA
I år kan vi gratulere Christel Søreide som debuterer på “associates
to watch”-listen innen Arbeidsrett hos Chambers. Vi er også stolte
av vår senioradvokat Rune Opdahl, som i år tar steget over i de
ordinære rangeringskategoriene med en tredje- og fjerdeplass i
henholdsvis TMT og Immaterialrett.
WIERSHOLM
FOTO ANNETT AABEL
FOTO ANNETT AABEL
WIERSHOLM OPEN 19. AUGUST 2014
Chambers & Partners offentliggjorde resultatene av sine
omfattende årlige advokatundersøkelser, Chambers Europe og
Chambers Global, like før sommeren. Wiersholm kom svært godt ut,
og vi gleder oss over at stadig flere av våre senioradvokater blir lagt
merke til i rangeringene.
Jarle Kvam ble i mai i år valgt til ny styreleder i
Wiersholm. Kvam er norsk og dansk advokat,
solicitor of England & Wales og han har en MBA
fra Henley Management College.
Hans arbeidsområder er M&A.
Vinnerne av dame- og herreklassen donerte vinnerbeløpet på
10.000 kroner til en valgfri frivillig organisasjon. Årets vinner av
dameklassen, Thrude Natholmen, vant med tiden 48.07.01. Hun
donerte sitt beløp til organisasjonen Barn av rusmisbrukere. Vinner
av herreklassen ble Nicolai Tefre Lunder med tiden 40.26.06. Han ga
sin pengepremie til Barnekreftforeningen.
DOKKVEIEN 1, AKER BRYGGE
Wiersholm donerte også 40.000 kroner til organisasjonen Right To
Play. Organisasjonen bruker idrett som metode for utdanning av barn
og unge.
I begynnelsen av 2015 flytter Wiersholm inn i nye lokaler på Aker
Brygge, Dokkveien 1. Vi gleder oss til å åpne dørene og kunne ønske våre
klienter og forretningsforbindelser velkommen til vårt nye kontorlandskap.
WIERSHOLM FLYTTER!
HOLD DEG OPPDATERT!
Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre
klienter og forbindelser oppdatert.
Send en e-post til: [email protected]
– så setter vi deg på listen.
WIERSHOLM.NO | 5
TEMA | COMPLIANCE
Korrupsjonsrisiko ved
bruk av forretningspartnere
Korrupsjonsskandaler som har rammet store velrenommerte vestlige selskaper har
ofte vært et resultat av ulovlige betalinger foretatt av noen andre enn selskapet selv.
Korrupsjonslovgivningen tillater ikke “outsourcing” av korrupsjon, og derfor må
selskaper velge sine forretningspartnere med omhu. Å havne i dårlig selskap kan
få store konsekvenser.
TEKST MARIT BERGER RØSLAND FOTO GETTY IMAGES/XAVIER ARNAU
6 | WIERSHOLM AGENDA
WIERSHOLM.NO | 7
TEMA | COMPLIANCE
Et illustrerende eksempel på at bruk av forretningspartnere kan
være risikofylt, er korrupsjonssaken som er rullet opp i forbindelse
med det sveitsiske logistikkselskapet Panalpina World Transport
Holding og dets amerikanske datterselskap. Panalpina-selskapene
hadde i mange år betalt bestikkelser på vegne av kunder for å få varer
gjennom toll i land som Angola, Aserbajdsjan, Brasil, Kasakhstan,
Nigeria, Russland og Turkmenistan. Amerikanske justismyndigheter
etterforsket saken, og både Panalpina og deres kunder har senere fått
store bøter. Seks selskaper inngikk forlik i 2010, men etterforskningen har fortsatt mot andre selskaper i årene deretter. Selskaper
som Schlumberger, Transocean og Shell og flere andre selskaper
innenfor oljesektoren sto på Panalpinas kundeliste og har vært
rammet. Å stå på kundelisten til et selskap som blir tatt for brudd på
korrupsjonslovgivningen innebærer stor risiko for etterforskning
og straff.
Kinesiske myndigheter har nylig innledet korrupsjonsetterforskning
mot fire tollere i Shanghai. Den ene skal ha oppbevart mer enn 1,6
millioner amerikanske dollar i kontanter hjemme. Alle selskaper
som har betalt bestikkelser til disse tjenestemennene står i en slik sak
i fare for å bli trukket inn i en korrupsjonsskandale. Internasjonalt
politisamarbeid i politisaker blir stadig videreutviklet.
Omfattende ansvar for forretningspartnere
Rettslig sett er ansvaret for korrupsjonshandlinger begått av andre
vidtrekkende. Påtalemyndigheter i Norge, Storbritannia og USA vil
ikke akseptere at korrupsjon blir outsourcet til en tredjepart. Det vil
være en for enkel måte å unndra seg et ansvar for noe som fortsatt utgjør et betydelig samfunnsproblem i mange land. Etter UK Bribery
Act er regelen nå at et selskap har ansvaret for korrupsjon foretatt
av alle såkalte ‘associated persons’; det omfatter blant annet alle
tjenesteytere, agenter og leverandører. Etter norsk rett vil et selskap
og dets ansatte lett bli holdt ansvarlig som medvirker til korrupsjon
dersom det norske selskapet står for finansieringen og nyter godt av
fordelene. Er korrupsjon utført av en forretningspartner på vegne
av et norsk selskap vil en forklaring om at man ikke forsto at dette
foregikk ha svært lav troverdighet. I alle fall om en opererer i et
korrupsjonsutsatt land, og det norske selskapet ikke har hatt fokus
på compliance og aktivt forsøkt å forebygge slike forhold.
Gode compliance-rutiner er nødvendig
Det er mulig å drive virksomhet i land med korrupsjonsrisiko, men
8 | WIERSHOLM AGENDA
forholdet. Forventninger til compliance må kommuniseres klart og tydelig.
Forretningspartnerens fakturaer og utgifter må kanskje gjennomgås enda
grundigere enn det som er standard rutine. Ved å sikre seg rett til å gjennomføre
egne undersøkelser hos forretningspartneren har man virkemidler å benytte seg av
dersom det oppstår mistanke om uregelmessigheter. Å ha sikret seg rett til å heve
kontrakten dersom det er grunn til å tro at forretningspartneren benytter seg av
ulovlige forretningsmetoder er også helt sentralt for å unngå ansvar.
“Det er mulig å drive virksomhet
i land med korrupsjonsrisiko,
men det krever aktsomhet og
etablerte rutiner innenfor
compliance og anti-korrupsjon. “
det krever aktsomhet og etablerte rutiner innenfor compliance og
anti-korrupsjon. I forhold til de problemer man vil stå ovenfor dersom noe går galt, er arbeidet med forebygging en rimelig forsikring.
Viljen til forebygging må være reell; en stor compliance-file vil ikke
imponere noen dersom det kun fremstår som overfladisk papirarbeid. Risiko må vurderes og forstås. Det er viktig å huske på at en
forretningspartner som er villig til å begå korrupsjon mest sannsynlig også er villig til å bryte en compliance-klausul i en avtale. Et
compliance-program handler ikke om å legitimere tvilsomme
aktiviteter. Det må ligge en genuin vilje til å opptre lovlig bak
initiativene som tas. Samtidig må ikke frykten for risiko bli så ekstrem at det hindrer og forsinker enhver god forretningsmulighet i et
krevende land.
Risikobasert due diligence
Før et norsk selskap engasjerer en ny forretningspartner i et land
med korrupsjonsrisiko må det gjøres en grundig bakgrunnssjekk.
Desto større risiko, desto høyere krav til aktsomhet. Det er behov for
å vite mer om en agent som skal hjelpe til med å etablere relasjoner
til myndigheter enn et selskap som skal levere IT-tjenester. Det er
viktig å gjøre målrettet risikobasert arbeid innenfor det som kalles
“integrity due diligence”. Det innebærer å samle inn relevant informasjon om en forretningspartner, få full oversikt over eierforhold og
hvem som reelt sett står bak et selskap, og være villig til å jobbe med
såkalte “røde flagg”. Et “rødt flagg” kan typisk være nære relasjoner
til myndighetspersoner, tidligere beskyldninger om korrupsjon eller
annen ulovlig virksomhet, eller tilknytning til et skatteparadis.
Forretningsmessige vilkår
Ingen selskaper er interessert i å inngå avtaler med dårlige kommersielle vilkår, men i enkelte tilfeller vil en ekstra margin lagt igjen hos
en forretningspartner utgjøre en større risiko enn ellers. Korrupsjon
finansieres ofte gjennom flere transaksjoner og blir forsøkt skjult i
ellers legitime avtaler og fakturaer. Å passe på at det ikke legges igjen
ekstra marginer i noen transaksjoner vil i praksis være det beste
forebyggende tiltaket som kan iverksettes. Kontroll over pengestrømmer minsker korrupsjonsrisiko. Det er også åpenbart at visse
honorarstrukturer øker risikoen for korrupsjon betydelig. Høye
betalinger for lite spesifiserte tjenester vil typisk utgjøre et “rødt
flagg”. Gjennom god internkontroll vil transaksjoner som mangler
forretningsmessig grunnlag kunne avdekkes og stanses i tide.
Oppfølging
Arbeidet med compliance og forretningspartnerrisiko stanser ikke
når avtalen er inngått og arbeidet er i gang. I enkelte land og i enkelte
bransjer kreves det også en aktiv holdning underveis i avtale-
Marit Berger
Røsland
ADVOKAT
Marit Berger Røsland
arbeider hovedsakelig
med compliance,
anti-korrupsjon
og selskapers
samfunnsansvar. Hun
rådgir bedrifter ved
utarbeidelse av etiske
regelverk, opplæring i
compliancespørsmål
og kan bistå ved
gjennomføring av
interne undersøkelser
og granskninger.
Ved transaksjoner og
kontraktsinngåelser
bistår hun ved
gjennomføring
av IDD (intergrity
due diligence) av
forretningspartnere,
og med utarbeidelse
av ulike klausuler
innenfor compliance
og anti-korrupsjon.
Hun driver også
rådgivning innenfor
arbeidsrett, generell
kontraktsrett
og forvaltningsrett.
De vanskelige vurderingene
Det er umulig å gi en fasit for hvordan arbeid med forretningspartnerrisiko skal
håndteres i den enkelte sak. Mye handler om å ha de riktige instinkter; hvilke
personer kan du stole på og hvem representerer en compliance-risiko. I praksis vil
slike avklaringer og vurderinger være vanskelige. Wiersholm presenterte på Oslo
Compliance Forum 2014 en sjekkliste for å engasjere forretningspartnere i land
med korrupsjonsrisiko. Å forholde seg til de problemstillingene som fremgår av
sjekklisten på en aktiv måte vil være en god start for selskapets arbeid med
forretningspartnerrisiko. 
KOMMENTAR
Telenor jobber aktivt for å sikre gode
compliance rutiner
TONE RIPEL
Advokat i Group Legal Telenor ASA
SJEKKLISTE
FOTO OLE WALTER JACOBSEN
D
en lokale agenten som skal hjelpe til
med etableringen i et nytt land er den
forretningspartneren som eksponerer
selskapet for desidert størst risiko.
Men også en joint venture-partner,
eller bruk av en tollagent eller et
transportselskap, kan innebære risiko.
Risikoen består i at forretningspartneren betaler bestikkelser på vegne av et norsk selskap og
trekker det norske selskapet inn i ulovlig virksomhet. Resultatet for
det norske selskapets ledelse og eiere kan bli alvorlig.
For samarbeid med forretningspartnere i land med
korrupsjonsrisiko

Har du valgt din egen forretningspartner eller har det foreligget press?



Er kontraktbetingelsene forretningsmessige?

Er det likevel grunn til å tro at det kan være
myndighetspersoner som får fordeler av
kontrakten?

Kan du heve kontrakten hvis din forretningspartner har tilbakeholdt viktig informasjon?

Kan du heve kontrakten dersom forretningspartneren din ikke følger akseptabel
forretnings praksis?

Har du sikret deg kontraktsklausuler som pålegger din forretningspartner å følge norske standarder innenfor antikorrupsjon?

Har du kontroll på at betaling skjer til
forretningspartneren og ikke til andre?

Har du kontroll på hvilke utgifter pådratt av din
forretningspartner du er med på å dekke?
Har du gjort en bakgrunnssjekk/due diligence?
Avdekket bakgrunnssjekken hvem som eier
selskapet?
Telenor har som mål å være markedsledende når det gjelder
bærekraft i leverandørkjeden, og å utgjøre en forskjell i lokale
markeder gjennom bærekraftige tiltak. Vi krever ansvarlig atferd
fra alle våre leverandører i samsvar med prinsippene for leverandøratferd.
Telenors krav om ansvarlig forretningsatferd for leverandører
fremgår av våre prinsipper for leverandøratferd. Telenor inngår
Avtale om Ansvarlig Leverandøratferd (ABC-avtale) med alle leverandører. Prinsippene for leverandøratferd og ABC-avtalene er en
obligatorisk del av alle innkjøpsprosesser i Telenor-konsernet.
Avtalene forplikter leverandørene til å overholde bestemmelser om
blant annet menneskerettigheter, arbeidsstandarder, helse, miljø og
sikkerhet og korrupsjon, og til å stille tilsvarende krav og følge opp
egne leverandører.
ABC-avtalene gir Telenor rett til å følge opp om leverandøren har
tilstrekkelig gode standarder. Inspeksjoner er en del av dette, og det
utføres et stort antall rutinemessige inspeksjoner av Telenor-leverandører verden over, både varslede og uanmeldte. Inspeksjonene kan
være alt fra vanlige besøk ved anlegg til mer omfattende kontroller
eller revisjoner. Telenors selskaper gjør også opplæring innenfor HMS
og anti-korrupsjon av lokale leverandører.
Kontinuerlig forbedring er det overordnede prinsippet for Telenors
aktiviteter rundt ansvarlig leverandøratferd. Telenor ønsker å ha et
godt samarbeid med sine leverandører. Hvis en leverandør imidlertid
ikke viser seg villig eller egnet til å forbedre seg i løpet av et gitt tidsrom, kan Telenor vurdere oppsigelse av leverandøravtalen.
WIERSHOLM.NO | 9
TEMA | COMPLIANCE
KJENN DIN KONTRAKTSPART
- FOREBYGG “SOSIAL DUMPING”
Nesten daglig hører vi om underbetalte og utnyttede arbeidstakere i mediene. Det er snakk
om arbeidstakere innenfor en rekke ulike artede bransjer: fra bygningsarbeidere, sjåfører og
vaskepersonell til kabinansatte.
TEKST GEORG ABUDSDAL ENGEBRETSEN OG JULIE DAHL SAGMO FOTO ISTOCK
Begrepet som alltid dukker opp er “sosial dumping”. Begrepet er til dels misforstått
og misbrukt. Uavhengig av eksempler på begrepsmisbruk, er det en kjerne i
begrepet som alle aktører i norsk næringsliv må kjenne; særlig utsatt er de selskaper
som benytter underleverandører i sitt virke.
Uavhengige undersøkelser viser at problemet er stort i Norge, også sammenliknet
med våre naboland. Trenden går i én retning – strengere sanksjoner. Det er i dag
større enighet enn noen gang blant politikere og i arbeidslivet om at kraftigere lut
må til.
HØSTEN 2014
FROKOSTSEMINARER
24
SEPTEMBER
Krev compliance av
din forretningspartner!
Kl. 08.30 - 10.00
Ruseløkkveien 26, 5. etg.
“Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid
i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.”
Forretningspartnere kan utgjøre en stor risiko. Mange omdømmekriser – enten det
gjelder korrupsjon, barnearbeid eller sosial dumping – skyldes handlinger fra våre
forretningspartnere. Ved å stille krav til og følge opp leverandører, agenter og andre
forretningspartnere, reduserer vi risikoen for straff og ansvar.
Erik Normann Warberg, General Counsel & Compliance Officer i Thales Norway AS
bidrar på dette seminarer med praktiske råd og innspill om selskapets arbeid med
forretningspartnerrisiko. Et hovedtema for seminaret vil være bruk av såkalte
“compliance-klausuler” i kontrakter. Hva må du kreve ovenfor hvilke forretningspartnere og hva bør ditt selskap godta?
Møt også advokatene Ronny Lund, Rune Opdahl og Marit Berger Røsland fra
Wiersholm.
Begrepet er ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid. Det
anses også som sosial dumping dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig
dårligere arbeidsvilkår for øvrig; for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring, uverdige boforhold med mer. I praksis
foretas det en samlet vurdering av lønns- og arbeidsforholdene. Vår erfaring er at
det skal lite til før Arbeidstilsynet slår alarm.
22
OKTOBER
Compliance-opprydning
er lønnsomt
Kl. 08.30 - 10.00
Ruseløkkveien 26, 5. etg.
Store konsekvenser
Selvfølgelig ønsker ingen seriøse aktører å være assosiert med uakseptabel
behandling av arbeidskraft. I tillegg har sosial dumping en side mot andre lovbrudd,
typisk knyttet til skatteunndragelser, svart økonomi og andre former for alvorlig
økonomisk kriminalitet.
Compliance oppleves til tider mer som et nødvendig onde enn som et verdiskapende
tiltak. I en verden hvor det stilles stadig høyere krav til at selskaper overholder ikke
bare lovkrav, men også etiske standarder, er imidlertid god compliance i ferd med å bli
et viktig virkemiddel for å realisere de verdiene som ligger i virksomhetene.
Både før og etter et oppkjøp vil fokus på compliance sikre verdier. Et eksempel på
en vellykket ryddeprosess igangsatt etter et oppkjøp er Private Equity-fondet Altors
arbeid da de kom inn som majoritetseier i Norsk Gjenvinning AS i 2011.
På seminaret 22. oktober har vi invitert Pål Stampe, partner i Altor Equity Partners til
å snakke om ryddeprosessen i Norsk Gjenvinning. I tillegg vil advokat Sverre Sandvik
og advokat Marit Berger Røsland fra Wiersholm gjennomgå arbeid med compliance i
forbindelse med oppkjøp og transaksjoner.
Arbeidstilsynet viser stor handlingsvilje mot sosial dumping, og prioriterer utsatte
bransjer. Tilsynene er mange og uanmeldte. Det ender med reaksjoner i mer
enn halvparten av tilsynssakene, herunder pålegg, stans og overtredelsesgebyr. I
alvorlige saker anmeldes også ansvarlige til politiet. Saksbehandlingen er ofte lang
og krevende, og omdømme- og driftsmessige konsekvenser er store. Prosjekter
forsinkes, kontrakter heves og arbeidstakere står uten arbeid.
10 | WIERSHOLM AGENDA
COMPLIANCE
Wiersholm tilbyr høsten 2014 en foredragsserie om compliance eksklusivt for våre næringslivsklienter.
Forventninger til næringslivets innsats for å påse overholdelse av lover og regler, dvs. å være ‘compliant’
er stadig økende. Compliance trygger selskapets verdier og sikrer selskapets omdømme. I forlengelsen av
Oslo Compliance Forum stiller Wiersholm nå med spesialister både innenfor compliance og aktuelle
fagområder for å gi praktiske råd og diskutere krav og forventninger.
Det skal lite til før arbeidstilsynet slår alarm
I mangel av relevant lovgivning er det i praksis Arbeidstilsynet – som tilsynsmyndighet på området – som forvalter begrepets innhold:
Hvordan skal bedrifter håndtere forpliktelsene?
Så hvordan kan ansvarlige aktører håndtere sine forpliktelser? Basert på praktisk erfaring er vårt fremste råd: “Kjenn din kontraktspart”. Skaff oversikt over kontraktsparten, og foreta en reell vurdering av tilbydere basert på flere kriterier enn kun
pris. Innta tydelige krav i tilbudsbeskrivelser og kontrakter, særlig knyttet til lønn,
27
NOVEMBER
Styrets ansvar for
compliance
Kl. 08.30 - 10.00
Ruseløkkveien 26, 5. etg.
arbeidstid og HMS. Still krav om implementering også nedover i kontraktskjeden,
og skaff så ubegrenset innsyns- og revisjonsrett som mulig. Vurder rammeavtaler
og begrensninger i antallet kontraktsledd. Sørg videre for tidlig definerte roller
(få aktører tar mer ansvar underveis enn de opprinnelig er tildelt), og sørg for reell
oppfølging for å avdekke og lukke avvik. Når Arbeidstilsynet banker på er det ofte
for sent. 
Styret har et vidtrekkende ansvar for å føre tilsyn med virksomheten. For et styre vil
det være dramatisk dersom det avdekkes lovbrudd og det må igangsettes
granskning. Selskapers ansvar for forebyggende arbeid er nå høyt på dagsorden, og
spørsmålet er hvilke følger dette får for styrets arbeid.
Hvordan skal styret arbeide med compliance-spørsmål på en hensiktsmessig måte?
Hvor ofte, hvor detaljert og hvor mye?
På seminaret kommer Benedikte Bjørn, direksjonssekretær i Statoil ASA, for å redegjøre for styrets arbeid med compliance-spørsmål. Advokat Jan Fougner og advokat
Andreas Mellbye, som begge har bred erfaring med styrets arbeid innenfor compliance
og corporate governance, deltar fra Wiersholm.
For mer informasjon og påmelding - [email protected]
WIERSHOLM.NO | 11
BRANSJE | FORNYBAR ENERGI
En rekke utfordringer venter bransjen i årene som kommer:• Mange nettselskaper og tre nettnivåer skaper koordineringsutfordringer og gjør det vanskelig å realisere stordriftsfordeler
• Uheldig sammenblanding av nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet
• Manglende tilgang på kapital i en periode med behov for store investeringer
• Manglende tilgang på kompetanse
• Kommunalt og fylkeskommunalt eierskap som i varierende grad er innrettet mot nettvirksomhetens behov
Inge Ekker
Bartnes
PARTNER
Inge Ekker Bartnes
arbeider hovedsakelig
med forretningsjuss
med hovedvekt på fusjoner og oppkjøp, samt
spørsmål innenfor
områdene skatterett,
energirett og selskapsrett. Bartnes arbeider
særlig innenfor
energisektoren.
Skjematisk kan nettselskapenes utfordringer beskrives som følger:
REGULATORISKE
ENDRINGER
KAPITALBEHOV
EIERSTRUKTUR
EIERSTYRING/
EIERSTRATEGI
Selskapsmessige og funksjonelt
skille for alle nettselskaper
Forholdet til eier
Kapitalbehov og regulatoriske
endringer utfordrer eierrollen
Betydningen av offentlig
eierskap
- Separate nettselskaper
adskilt fra all
konkurranseutsatt
virksomhet
- Rekapitalisering av
balanse/verdsettelse av
eiendeler i nettselskapet
Kostnadsnormens andel økes
fra 60% til 70%
Kapitaltilførsel vs.
utbyttepolitikk
Offentlig vs. privat eierskap
Betydningen av offentlig eierskap (begrensninger, føringer,
muligheter)
Fjerning av
kompetanseforskriften
- konsekvenser
Ekstern finansiering
Behov for nye
aksjonærer/investorer?
Banklån/obligasjoner
Finansielle investorer
Kommunereformen
Fylkeskommunene består
inntil videre
Endringer i tilknytningsplikten
Krav til utbytte
Lokale/regionale hensyn
Eiere med mål utover
nettets tekniske og
økonomiske funksjoner
Styresammensetning,
kompetanse innen strategisk
tenkning og kunnskap om
kraftbransjen.
Kontinuitet
Jøran Sandvik
ADVOKAT
Jøran Sandvik arbeider
hovedsakelig med
energi og særlig med
elektrisitetssektoren/
fornybar energi.
Morgendagens nettselskaper
Nettselskapene står overfor betydelige utfordringer. Kravene og mulighetene i
bransjen er i endring, og det må treffes beslutninger om fremtidig strategi. De seneste
år har det vært et stadig økende fokus på organiseringen av nettselskapene.
Også fra politisk hold har dette temaet fått stadig større oppmerksomhet.
TEKST INGE EKKER BARTNES FOTO ANNETT AABEL
12 | WIERSHOLM AGENDA
Kristoffer
Grimstad
ADVOKATFULLMEKTIG
Kristoffer B. Grimstad
arbeider bredt innen
alminnelig forretningsjuridisk rådgivning, med
hovedvekt på fornybar
energi, kontraktsrett
og insolvens/restrukturering.
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet la en ekspertgruppe ledet av Eivind Reiten den 5. mai 2014 frem en rapport
med forslag til tiltak for et bedre organisert strømnett. I
rapporten foreslås ti konkrete tiltak som skal legge til rette for
at nettsektoren kan møte de utfordringer som venter bransjen i
årene som kommer.
Muligheter for morgendagens nettselskaper
Utfordringene nettselskapene møter i tiden fremover setter
bransjen på prøve og skaper et behov for at eierne og selskapet
treffer en beslutning om fremtidig strategi. Politikere, eiere, styre,
konsernledelse og administrasjon må derfor ta stilling til hvordan
man ønsker å posisjonere nettselskapet sitt i tiden som kommer.
Forslaget om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for
alle nettselskaper kan få særlig store konsekvenser. Dette vil
innebære at nettselskapene må skilles ut som egne juridiske og
administrative enheter adskilt fra all annen konkurranseutsatt
virksomhet. Stor betydning får også en eventuell endring i
kostnadsnormens andel i inntektsrammen. Det er likevel summen av alle de foreslåtte tiltakene som etter vår oppfatning vil
innebære en vesentlig endring for nettsektoren og organiseringen av nettselskapene.
Ved gjennomføring av kommunereformen, og dersom tiltakene
som foreslått i Reiten-rapporten i mer eller i mindre grad
gjennomføres, vil det mest sannsynlig være de selskaper/eiere
som er først ute som kan sette sin strategi ut i livet. Selskaper/
eiere som tar et tidlig valg om hvilken strategi som er ønskelig kan
i større grad ivareta sentrale hensyn for å kunne:
I tillegg gjør det dominerende kommunale og fylkeskommunale
eierskapet til nettselskapene at den varslede kommunereformen
vil få stor betydning i dette bildet. Den 14. mai 2014 presenterte
Kommunal- og moderniseringsdepartementet et forslag til en
kommunereform.
Samtidig sendte departementet et lovforslag om forbud mot
kommunale låneopptak og inngåelse av leieavtaler uten statens
godkjenning på høring. Forbudet mot passiva-økning gjelder
med virkning fra og med 14. mai 2014. Det er foreløpig gitt
ut-trykk for at fylkeskommunene vil bestå inntil kommunereformen er gjennomført.
•
•
•
•
•
•
Bli en attraktiv samarbeidspartner
Sikre økt kompetanse
Sikre arbeidsplasser
Sikre forutsigbarhet i fremtidig avkastning
Sikre tilstrekkelig kapital
Realisere mest mulig av sine verdier (helt eller delvis)
Aktører som blir sittende på gjerdet må trolig finne seg i å bli med
på ordninger initiert av andre eller i helt ytterste konsekvens
kunne bli påtvunget en løsning (indirekte eller direkte) som
kanskje ikke fremstår som helt optimal.
Nettselskaper med tilstrekkelig beslutningsdyktige og handlekraftige eiere vil stå best rustet for å møte morgendagens krav. 
WIERSHOLM.NO | 13
TEMA | OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
M
an merker
med en gang
at disse gutta
kan sakene
sine. Morten
Goller og
Stephan
Jervell kan se
tilbake på en høy suksessrate for sine
respektive klienter og til sammen har ingen
prosedert flere saker enn dem om anskaffelsesreglene i Norge.
- Vi bistår både oppdragsgivere og tilbydere,
sier Goller som kan vise til svært omfattende
bransjeerfaring innen sentrale områder som
helse, bygg og anlegg, IT, konsulenttjenester
og transport.
- På tilbydersiden jobber vi alltid for at klientene våre skal ha størst mulig sjanse til å vinne
frem i konkurranser. Anskaffelsesreglene er
kompliserte, og det er veldig lett å trå feil både
for oppdragsgiver og tilbyder. Avvik og forbehold vil kunne lede til avvisning, men kan
også være nødvendig for å begrense risiko.
Vi kan reglene og opptrer som bedriftens
hjelpende hånd, forteller Jervell.
- Vi bistår på alle stadier i en prosess, men ser at
det oftest blir et godt utfall når vi kommer inn
på et tidlig tidspunkt. Det partene kanskje ikke
tenker så nøye over er hvor tett anskaffelsesreglene og kontraktsretten henger sammen.
Kontraktene skapes gjennom anskaffelsesprosessen, og det fremtidige handlingsrommet og mulighetene for god kontraktsoppfølging må ivaretas allerede i anskaffelsesprosessen Man kan ikke gi god bistand på
planleggingsstadiet uten å forstå kontraktene
som anvendes på området, sier Goller.
Skaffer deg det du vil ha
De har kjent hverandre i en årrekke og har ved flere anledninger stått på hver sin side i saker.
Nå har Norges to fremste eksperter innen anskaffelsesrett slått seg sammen i Wiersholm,
og er i gang med å bygge et meget sterkt team for å rådgi klienter om
tilbudsprosesser og anskaffelsesregler.
TEKST JORUN GABRIELSEN FOTO ANNETT AABEL
14 | WIERSHOLM AGENDA
For få vet hva kravene er – for mange
sitter på unødvendig risiko
- For strenge kontraktsvilkår er en stor utfordring. Vi ser flere eksempler på at oppdragsgivere ønsker å overføre risiko til
leverandørene for en rekke forhold som
egentlig utelukkende oppdragsgiver kan
kontrollere, eller i hvert fall bør ta risikoen for.
I et fungerende marked betaler da oppdragsgiver reelt sett mer enn det som er rasjonelt,
eller man risikerer at de beste tilbyderne avstår
fra å delta i konkurransen. Det er heller ikke
uvanlig at oppdragsgiver ønsker å betinge seg
rettigheter som de egentlig ikke har bruk for,
og som igjen er fordyrende. Et eksempel er
eiendomsretten til teknologi. Etter mitt syn
inneholder for mange kontrakter en økonomisk uheldig risikofordeling, sier Jervell.
- Dette er viktige forhold i vår rådgivning til
oppdragsgivere. Man må sørge for at
kontraktsvilkårene er balanserte og gir en
fornuftig fordeling av risiko og rettigheter.
Det fører til både bedre konkurranse og større
trygghet for at kontrakten senere vil bli etterlevd etter sin intensjon, mener Goller.
Korrekt prosess med riktig rådgivning
Internasjonale selskaper hiver seg med i
konkurransen i norske anbudsprosesser. For
et utenlandsk selskap som skal gi tilbud i Norge
vil det lønne seg å få hjelp til å tolke og forstå de
særnorske reglene.
Wiersholms team bistår både oppdragsgivere
og tilbydere. For oppdragsgivere bistår vi
med planlegging av anskaffelsesprosessen og
i gjennomføringen med alt fra utarbeidelse
og kvalitetssikring av konkurransegrunnlag,
bistand i forhandlinger, gjennomføring av
evaluering til håndtering av eventuelle klager.
For tilbudssiden bistår vårt team med utarbeidelse av tilbud, og ved klagesaker og tvister.
Klager for å overleve
Det er mange klagesaker i Norge – KOFA
(Klagenemda for offentlig anskaffelser)
behandler mellom 200 og 300 hvert år, og det
er også et stort antall rettssaker. For mange
bedrifter er det å vinne frem i en klagesak et
“være eller ikke være” da store verdier er på
spill. På en rekke områder, typisk innen helse,
er det også slik at det offentlige er den eneste
bestilleren av den aktuelle varen eller tjenesten
hos private leverandører. Ved klager er ofte
hensikten å få stoppet kontraktsinngåelsen,
enten for at klageren selv skal få kontrakten,
eller for å få en ny sjanse etter en avlysning av
en uriktig gjennomført prosess.
Regelverk i endring
Anskaffelsesreglene har sitt opphav i EUregler, men hvert land har en viss frihet ved
implementeringen, og i tillegg er det et rent
nasjonalt regelverk som gjelder for
anskaffelser under visse terskelverdier.
- Det skjer mye innenfor anskaffelsesregelverket for tiden. NOU 2014:4 som kom 10. juni
i år skal gi grunnlaget for enklere nasjonale
anskaffelsesregler. Tidligere i vår har EU
også vedtatt et nytt anskaffelsesdirektiv, og
selv om det ikke innføres før i 2016, gir det
allerede føringer for hvordan reglene skal
tolkes. Spesielt er det viktig å merke seg hvilke
endringer man har lov til å gjøre i kontrakter
som er inngått etter anskaffelsesregelverket,
og hvilke avvik og forbehold i tilbud som skal
lede til avvisning, avslutter Goller. 
Morten Goller
Partner i Wiersholm siden juni 2014
Morten Goller er trolig den advokaten i Norge som har
mest omfattende erfaring innen anskaffelsesrett. Han
bistår løpende oppdragsgivere og tilbydere med rådgivning og tvisteløsning, herunder prosedyre og forhandlinger, relatert til anskaffelsesrett, konkurranserett, kontraktsrett og entreprise, samt skatterett. Han
bistår også norske og utenlandske klienter med rådgivning
innen statsstøtterett og konkurranserett, og har en særlig
kompetanse på regelverket for offentlige anskaffelser.
Han er også en mye brukt kursholder, og har skrevet flere
avhandlinger innen rettsfeltet.
Goller arbeidet tidligere hos Regjeringsadvokaten og er
nemndsmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA). Han har møterett for Høyesterett, og prosederer
jevnlig saker for domstolene. Goller har også erfaring fra
internasjonal voldgift, og fra EFTA-domstolen.
Goller er rangert som en av Norges fremste eksperter
innen sine spesialområder. Han er blant annet rangert som
«Star Individual» innenfor anskaffelsesrett i Chambers
Europe, i band 2 innen prosedyre og tvisteløsning i Chambers Global og Chambers Europe. Han er også rangert
som en av Norges ledende advokater innen kategoriene
prosedyre og konkurranserett av Legal 500, og som den
ledende i Norge innen anskaffelsesrett i Finansavisens
advokatundersøkelse.
Stephan L. Jervell
Partner i Wiersholm siden 2000
Stephan L. Jervell arbeider med prosedyre, tvisteløsning
og forhandlinger samt offentligrettslige rammevilkår for
næringslivet, herunder EU-/EØS-rett. Han har særlig
kompetanse innen forvaltningsrett, konkurranserett,
statsstøtte- og anbudsrett samt kontraktsrett. Jervell
har møterett for Høyesterett og prosederer jevnlig for
norske domstoler. Han har også prosedert flere saker for
EFTA-domstolen og gjennomført høringer for EU-kommisjonen. Han har også erfaring som voldgiftsdommer i
nasjonale og internasjonale voldgiftssaker. Jervell har de
senere år i stor grad arbeidet med internasjonal voldgift
innen shipping, olje og gass og generell kontraktsrett, og
har prosedert en rekke saker for ICC, SCC samt ad hoc
voldgift. Jervell er også forfatter av diverse juridiske bøker
og fagartikler.
Jervell er rangert som en av Norges fremste eksperter
innen sine spesialområder. Han er blant annet rangert
i band 1 innen prosedyre og tvisteløsning i Chambers
Global og Chambers Europe, i band 1 innenfor anbudsrett
i Chambers Europe og i band 2 innenfor konkurranserett i Chambers Europe. Han er også rangert som en av
Norges ledende advokater innen kategoriene prosedyre
og konkurranserett av Legal 500 og i Finansavisens
advokatundersøkelse.
WIERSHOLM.NO | 15
TEMA | OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
VIKTIGE ENDRINGER I
ANSKAFFELSESREGLENE
Tidlig i vår vedtok EU et nytt anskaffelsesdirektiv, som skal implementeres i norsk rett i løpet
av 2016. Direktivet introduserer en del nye regler, men er på en rekke punkter også ment å
kodifisere og klargjøre dagens rettstilstand. På disse punktene vil direktivet allerede i dag ha
stor betydning for forståelsen av anskaffelsesreglene.
TEKST MORTEN GOLLER FOTO ISTOCK
Av særlig viktighet er reguleringen av krav til tildelingskriterier, håndteringen av
avvik/forbehold og av muligheten til å gjøre endringer i avtaler inngått etter
anskaffelsesreglene.
Anskaffelsesreglene er basert på et grunnleggende skille mellom vurderingen av
leverandørenes egnethet i kvalifikasjonsfasen og av tilbudet opp mot tildelingskriteriene. Et tilbakevendende spørsmål i praksis har vært i hvilken grad kompetanse og erfaring kan vektlegges i tildelingsfasen, siden dette også sier noe om
tilbyders egnethet.
I det nye direktivet er det presisert at organiseringen av personalet som skal utføre
kontrakten, og dets kvalifikasjoner og erfaring, kan vektlegges ved tildelingen hvis
kvaliteten av dette personalet kan påvirke kontraktsoppfyllelsen “betydelig”. Det er
viktig å se at vurderingen må knyttes opp mot det som skal leveres (tildelingskriteriene skal uansett ha tilknytning til kontraktsgjenstanden), og at det oppstilles
en relativt streng grense for når slike forhold er relevante. I andre tilfeller må
oppdragsgiver heller oppstille strengere kvalifikasjonskrav, og deretter la leverandørene konkurrere om andre forhold som pris, leveringstid eller lignende.
Avvisningsplikt inntrer bare ved vesentlige avvik
De fleste tvister om offentlige anskaffelser gjelder avvisningsreglene. Det er stort
sett bare ved brudd på disse reglene at tilbydere kan oppfylle kravene til årsakssammenheng for å få erstattet fortjenestetapet. De praktisk viktigste avvisningsreglene gjelder der tilbyder tar forbehold eller avvik, eller har uklarheter i tilbudet.
I flere andre EU-land er utgangspunktet at slike forhold leder til avvisning, hvis ikke
forholdet er ubetydelig. Etter de norske reglene er utgangspunktet at avvisningsplikt bare inntrer ved vesentlige avvik eller forbehold, samt ved uklarheter mv som
kan påvirke rangeringen.
Direktivet regulerer ikke direkte avvisningsplikten ved slike forhold, men flere
16 | WIERSHOLM AGENDA
“De fleste tvister om offentlige anskaffelser
gjelder avvisningsreglene. Det er stort sett
bare ved brudd på disse reglene at tilbydere
kan oppfylle kravene til årsakssammenheng
for å få erstattet fortjenestetapet. “
formuleringer synes å indikere at terskelen skal være lav. Det er således understreket i art 29 (3) at det er forbudt å forhandle om minimumskrav, mens art 56 (1) a
understreker at oppdragsgiver må vurdere om et tilbud er i overensstemmelse med
kravene i konkurransegrunnlaget før det inngås kontrakt. Implikasjonene er fortsatt uklare, men det er utvilsomt at vi vil få et fortsatt økt fokus på avvisningsreglene
fremover. Det er derfor helt avgjørende for tilbydere at man ikke formulerer seg på
en måte som unødvendig kan lede til avvisning, og for oppdragsgivere at det alltid
avvises når vilkårene for avvisningsplikt er oppfylt.
Vesentlige endringer i inngåtte avtaler er ikke tillatt
I langvarige kontraktsforhold oppstår det rutinemessige behov for endringer av
kontrakten, enten på grunn av endrede behov hos oppdragsgiver eller typisk fordi
innføringen/leveransen ikke går som forutsatt. Det følger av EU-domstolens
praksis at vesentlige endringer i inngåtte avtaler ikke er tillatt. Gjøres en slik
endring skal avtalen anses som en ny kontrakt, som dermed ikke har vært
konkurranseutsatt.
I det nye direktivet er det tatt inn en relativt omfattende regulering av dette, i art 72.
På flere punkter må nok dette anses som en oppmykning av praksis, basert på reelle
behov i markedet (som nærmere beskrevet i fortalens premiss 107 flg), men også
disse reglene bør til en viss grad kunne legges til grunn allerede i dag.
Direktivet understreker først utgangspunktet om at endringer som er omfattet
av konkurransegrunnlaget og kontrakten, alltid kan gjennomføres. Dette viser
behovet for å tenke fremover, og å regulere fremtiden, i konkurranser om komplekse leveranser. Oppdragsgivere kan gi seg selv en betydelig frihet, men enkelt er
dette ikke. Det må i det minste angis et klart målbilde og oppstilles hovedregler for
kompensasjon.
Videre vil en del tilleggsarbeider på grunn av endrede forhold nå måtte anses lovlige,
også om det først og fremst er økonomiske grunner til ikke å gjennomføre en ny
konkurranse. Handlingsrommet er enda større om de endrede forholdene ikke
kunne forutses. Direktivet bidrar også til en viktig avklaring knyttet til når endring
av kontraktspart, f eks ved fusjoner eller virksomhetsoverdragelser, vil være lovlig.
En praktisk svært viktig situasjon, nemlig endringer i forbindelse med tvister i
pågående leveranser, er samtidig ikke regulert, Kommisjonens opprinnelige forslag
her ble slettet underveis.
ANSKAFFELSESRETT I ET NØTTESKALL
Ønsker du å lese mer om anskaffelsesreglene, anbefaler vi Gollers “Anskaffelsesrett i et nøtteskall”.
Boken behandler alle sider av en anskaffelsesprosess fra kunngjøring til eventuell
tvisteløsning. Formålet med boken er å gi
forståelig innføring i et komplekst rettsområde av stor samfunnsmessig betydning.
Boken vil også være nyttig for de som
arbeider praktisk med anskaffelser, både på
oppdragsgiver siden og på tilbydersiden.
Utgitt av Gyldendal Norsk Forlag, 2014
Rettstilstanden er på mange områder uklart, og stadig i utvikling, men de nye direktivene gir i hvert fall noe mer forutberegnelighet på en del sentrale områder. 
WIERSHOLM.NO | 17
BRANSJE | HANDEL, SERVICE OG TEKNOLOGI
Kai Thøgersen har bred nasjonal
og internasjonal erfaring med
forretningsjuridisk og strategisk
rådgivning, kontraktutarbeidelse
og forhandlinger i forbindelse med
fusjoner, virksomhetsoverdragelser,
kapitalmarkeds-transaksjoner og
andre større endringsprosesser.
LUNSJSEMINARER
I tillegg har Thøgersen lang erfaring
som team- og forhandlingsleder, og
var i over åtte år managing partner i
et av Norges største advokatfirmaer.
Thøgersen bistår spesielt teknologiog telekomselskaper og er leder for
Wiersholms bransjesatsning mot
Handel, Service og Teknologi.
HØSTEN 2014
SER KLIENTENES
utfordringer
08
OKTOBER
Arbeidsgivers fremgangsmåte
ved ansettelser
Kl. 11.30 - 13.00
Ruseløkkveien 26, 5. etg.
Teknologi og telekomselskaper er i en
fantastisk rivende utvikling. Med
skreddersøm kan Wiersholm bidra til at
kontrakter tar hensyn til morgendagens
krav og forventninger. Opplevd verdi for
klienten står først på agendaen. Møt vår nye
bransjeleder for handel, service og teknologi,
Kai Thøgersen.
Arbeidsgivers fremgangsmåte ved ansettelser – hva er lov å
sjekke/vektlegge, og hva er risikoen ved overtramp?
TEKST JORUN GABRIELSEN FOTO ANNETT AABEL
Wiersholm opplever at det er et økende antall forsikringstvister
som springer ut av bygge- og entreprisekontrakter.
- Dagens teknologibedrifter trenger moderne advokater som kan bidra i de
strategiske diskusjonene og opptre som rådgivere i mye bredere forstand enn
bare innenfor det juridiske fagområde, sier Kai Thøgersen.
- Har økende internasjonalisering stor påvirkning på måten dere
jobber med klienter på?
- Teknologibransjen er svært dynamisk og i konstant endring med økende
internasjonalisering. Norge er i forkant på mange områder. Teknologi er en viktig
pilar i vårt næringsliv, og Wiersholm har et umerket fagmiljø på dette området.
Klientenes forventninger endrer seg raskt – det klientene våre er vant til fra
internasjonale leveranser omsetter de til norske forhold. Vi responderer på deres
banehalvdel og har en betydelig bransjekompetanse, kunnskap om internasjonale trender og rettsforhold, samt forståelse for utfordringene bedriftene
møter. Vi er alltid der.
- Du har betydelig ledererfaring – hvilke fordeler gir det i dialog med
klienter?
18 | WIERSHOLM AGENDA
Foredragsholdere er Wiersholm Partner Eli Aasheim og advokat
Christel Søreide.
05
NOVEMBER
- Jeg opplever at erfaringen jeg har fra å lede en kompetansebedrift gjennom
nesten ni år er lett å trekke på når jeg sitter i strategiske samtaler med klienten.
Det er en unik erfaring du først oppdager etter at du har tilegnet deg den, og som
gir bredere forståelse for det å drive en virksomhet og hvilke faktorer av ikke
juridisk art som er av størst betydning. Det viktigste vi advokater kan gjøre er å
sitte tett på.
- Du er leder av en bransjegruppe – hvordan jobber dere for å sørge
for at klientene får best mulig resultater?
- Spørsmålet vi alltid stiller oss innledningsvis er hvilke ressurser som er best
egnet til å gi relevante råd i den konkrete saken. Strategisk korrekte sammensatte
team gir et mye mer helhetlig produkt. Vi har et bevisst forhold til hva oppdraget
går ut på og hvilken sammenheng det står i forhold til. Som leder for bransjegruppen betyr det at jeg må se på hvilken fag- og bransjekompetanse vi trenger
for å løse utfordringen. Min primæroppgave er å påse at vi har et sterkt fokus på
forretnings- og klientforståelse.
- Hva tror du forretningsadvokaters viktigste rolle blir fremover sett i
forhold til fremtidsperspektivet innenfor teknologibransjen?
- Jeg er veldig interessert i den brede tech-bransjen og tror det er en fordel å kunne
"stammespråket" slik at man kommuniserer på likefot med klientene og de andre
aktørene i bransjen. Fremover vil vi nok innenfor denne bransjen, som i de fleste
andre, se nødvendigheten av en enda større bransje- og klientforståelse for å
kunne gi relevante råd til våre klienter.
De tidligere små tech-miljøene må bli mer robuste, og de større miljøene må i enda
større grad gå globalt. Rettigheter må sikres, og det må etableres kommersielle
modeller for bærekraftig utnyttelse av disse verdiene. Dette gjelder både i selskapets operative drift og i forbindelse med oppkjøp og restruktureringer.
En viktig rolle for oss advokater fremover blir å legge strategien sammen med
klienten for hvilke steg klienten skal ta for å sikre disse verdiene og for å utvikle sin
virksomhet, avslutter Thøgersen. 
Forsikring i entreprise forhold
- risiko og fallgruver
Kl. 11.30 - 13.00
Ruseløkkveien 26, 5. etg.
Foredragsholdere er Wiersholm advokatene Hans-Kenneth
Viga-Gerhardsen og Jørgen Birkeland.
03
DESEMBER
Sosial dumping - hva er det og
hvordan kan det forebygges?
Kl. 11.30 - 13.00
Ruseløkkveien 26, 5. etg.
Seminaret vil særlig fokusere på innholdet i begrepet,
ansvarsfordeling i kontraktsforhold, samt praktisk håndtering
og forebygging.
Fordragsholdere er partner Jan Fougner (H, PhD), advokat Georg
Abusdal Engebretsen og advokatfullmektig Julie Dahl Sagmo.
For mer informasjon og påmelding - [email protected]
WIERSHOLM.NO | 19
GUIDE | PENSJON
KOMMENTAR
RÅDGIVNINGSPLIKT VED TILBUD AV
FORSIKRINGS-PRODUKTER MED INVESTERINGSVALG
I den senere tid har forsikringsselskaper og pensjonsleverandører opplevd et økende fokus
på rådgivningsplikt ved tilbud av forsikringsprodukter og pensjonsordninger med
investeringsvalg.
TEKST KJERSTI T. TRØBRÅTEN OG PER CHRISTIAN BÆRØE
Finanstilsynet har over en viss tid lagt til grunn i sin forvaltningspraksis at livsforsikringsselskaper ved tilbud av livsforsikringsprodukter med investeringsvalg
har en rådgivningsplikt overfor kunden.
“Kort oppsummert medfører rådgivningsplikten at forsikringsselskapet må avdekke om
de aktuelle produktene som inngår i kundens
investeringsvalg er egnet for den aktuelle
kunde med bakgrunn i vedkommende
kundes sparebehov. “
Det karakteristiske med at forsikringen har “investeringsvalg” (også betegnet som
“unit–linked”) er at forsikringens ytelser er knyttet til verdien og avkastningen på
nærmere definerte eiendeler, som for eksempel verdipapirfond eller aksjer.
Kort oppsummert medfører rådgivningsplikten at forsikringsselskapet må
avdekke om de aktuelle produktene som inngår i kundens investeringsvalg er egnet
for den aktuelle kunde med bakgrunn i vedkommende kundes sparebehov. Dersom
produktene ikke er egnet, skal forsikringsselskapet fraråde investeringen.
Rådgivningsplikten gjelder både ved inngåelse og bytte av produkt
Rådgivningsplikten vil gjelde ved inngåelse av en forsikringsavtale og ved bytte av
produkter etter at forsikringsavtalen er inngått. Det nærmere innholdet i rådgivningsplikten omtales nedenfor.
Finanstilsynet har hjemlet en rådgivningsplikt i forsikringsavtaleloven (FAL) § 11-1
flg. Etter Wiersholms oppfatning kan det reises spørsmål ved om bestemmelsene i
FAL er en tilstrekkelig hjemmel for rådgivningsplikten. Under enhver omstendighet vil vi anta at livsforsikringsselskapene fremover vil måtte forholde seg til
regler om rådgivningsplikt ved inngåelse av livsforsikringsavtaler med investeringsvalg.
I tillegg til at Finanstilsynet overfor livselskapene legger til grunn en slik plikt, jf.
FAL § 11-1 (og har foreslått at dette presiseres), er det i flere lovsaker nylig vedtatt
bestemmelser om rådgivningsplikt. Dette gjelder lov om tjenestepensjon og foretakspensjonsloven. Sistnevnte endringer er knyttet til fripoliser med investeringsvalg. Endringene i foretakspensjonsloven har så langt ikke trådt i kraft.
At rådgivningsplikten vil gjelde ved overgang fra fripoliser uten investeringsvalg til
fripoliser med investeringsvalg, vil medføre at pensjonsleverandøren må yte råd til
en gruppe personer som i motsetning til kunder som har valgt å inngå en individuell
livsforsikringsavtale med investeringsvalg - vil kunne ha begrenset erfaring og
kunnskap om investeringsvalg. Vi antar at dette vil kunne skjerpe de kravene som
stilles til pensjonsleverandørens årvåkenhet ved ytelse av råd.
For øvrig har det ikke vært bestridt at livsforsikringsselskaper har en infor20 | WIERSHOLM AGENDA
masjonsplikt knyttet til de underliggende instrumentene, herunder risikofaktorer
ved instrumentene og kostnader forbundet med investeringen. Dette følger klart av
lovgivningen, blant annet av forskrifter gitt med hjemmel i forsikringsavtaleloven
og av forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning.
Disse kravene er imidlertid mindre detaljerte og legger ikke opp til noen individuell
kartlegging av kundens behov slik rådgivningsplikten gjør.
Det nærmere innholdet i rådgivningsplikten
Verken lovgivningen, forarbeider eller andre rettskilder inneholder nevneverdig
informasjon om innholdet i rådgivningsplikten. Imidlertid har Finanstilsynet ved
noen anledninger tilkjennegjort sine oppfatninger om innholdet i rådgivningsplikten. Det som gjengis nedenfor har bakgrunn i disse kildene.
Kundens behov må kartlegges
For å være i stand til å yte råd må forsikringsselskapet kartlegge den individuelle
kundes sparebehov. Forhold som vil være naturlige ved kartleggingen av sparebehovet omfatter følgende:
•
•
•
•
•
Inntekts- og formuesposisjon generelt, inkludert øvrige forsikringer og investeringer
Antall år til pensjonsalder
Risikovilje, kompetanse og om kunden er i stand til å forstå produktet
Kundens behov for eventuelle fordeler i produktet. I hvilken grad kunden vil
ha fordel av å nyttiggjøre seg utsatt beskatning på gevinst ved realisasjon av
underliggende investeringer (med andre ord, i hvilken grad kunden handler
aktivt)
Informasjon til kunden om samtlige kostnader som vil påløpe i produktet,
avkastning på produktet og sammenhengen mellom aksjeandel, risiko og
alder.
Bransjeavtale om informasjon og
rådgivning knyttet til fripoliser
med investeringsvalg
Dersom forsikringsselskapet på bakgrunn av kartleggingen av sparebehovet vurderer at et produkt eller en investeringsprofil ikke er egnet for kunden, har selskapet
plikt til å advare kunden om dette. Men dersom kunden
på tross av advarselen insisterer på å inngå en avtale, vil
forsikringsselskapet ikke være rettslig forhindret fra å
inngå avtalen.
Rådgivningsplikten ved bytte av investeringer
Rådgivningsplikten gjelder både ved inngåelse av
forsikringsavtaler og ved reallokeringer i produktene etter
at forsikringsavtalen er inngått. Ved bytte av investeringer
har Finanstilsynet lagt til grunn en noe ulik tilnærming
avhengig av produkttypen.
Dersom det dreier seg om verdipapirfond og aksjer notert
på regulert marked er det ikke nødvendig å vurdere om
bytte av produkter er egnet for kunden. Dette forutsetter
at kunden ved inngåelse av avtalen har mottatt rådgivning
og at nødvendig informasjon om risikoen ved de ulike
investeringsvalg er tilgjengelig på selskapenes internettsider/systemer.
Men dersom kunden bytter til kompliserte produkter,
med lav likviditet eller innebygd gearing, som for eksempel
ETN (exchange traded notes) og warrants, og kunden
ikke har hatt disse produktene tidligere, er individuell rådgivning påkrevet før byttet foretas.
HÅKON AMUNDSEN
Advokat i Storebrand ASA
Kjersti T.
Trøbråten
PARTNER
Kjersti T. Trøbråten
arbeider hovedsakelig
med verdipapirrett,
samt rammevilkår for
forsikring og bank.
Hun har arbeidet i
Finanstilsynet i flere år
som ansvarlig for det
juridiske arbeid med
utvikling og fortolkning
av atferdsregler
og rammevilkår for
verdipapirforetak,
forvaltningsselskaper
for fond mv. Hun
er varamedlem i
Børsklagenemden, og
har også vært medlem i
Varederivatutvalget.
Videre har Finanstilsynet akseptert at det kan foretas rådgivning via Internett. Men Finanstilsynet har presisert
at for investeringsvalg for risikofylte investeringsvalg
forutsetter nettløsninger “stor grad av aktpågivenhet” når
det gjelder oppfyllelse av informasjons- og rådgivningskravene, spesielt om risikoen i disse investeringsvalgene.
Ansvar for rådgivningen
Enkelte leverandører av forsikringsprodukter med investeringsvalg utkontrakterer forvaltningen til tredjeparter,
for eksempel verdipapirforetak med konsesjon til å yte
aktiv forvaltning.
Videre vil forsikringsselskaper ofte benytte forsikringsagenter som distributører ved salg av forsikringsavtaler
med investeringsvalg. Som Finanstilsynet også har presisert, vil forsikringsselskapets ansvar for at kunden mottar
lovpålagt informasjon og rådgivning ikke påvirkes av om
oppgaver er utkontraktert til tredjeparter. 
Lovgiver og forvaltningen etablerer
grundige lov- og forskriftskrav tilknyttet
informasjon og rådgivning ved overgang
til fripoliser med investeringsvalg (FMI).
Finansnæringen er enig i viktigheten av å
sikre en felles regelforståelse.
Hensynet til forbrukerinteressene står sentralt. Det utarbeides
derfor en bransjeavtale som skal bidra til klarhet, og gi tydelige
føringer på forsvarlig rådgivning. Informasjons- og rådgivningsplikter er tillagt stor vekt ved utformingen av FMI-reglene.
Finansnæringen er opptatt av å etterleve kravene som forventes
oppstilt. Til tross for reglenes grundighet, ble det tidlig identifisert flere tolkningsspørsmål.
Finans Norge etablerte derfor en arbeidsgruppe, bestående av
representanter fra livselskapene, som fikk mandat til å utarbeide
en bransjeavtale om informasjon og rådgivning ved overgang til
FMI. Formålet med bransjeavtalen er å sikre en felles forståelse
av reglene om informasjon og rådgivning, med betydelig vektlegging av forbrukervern. Bransjeavtalen vil derfor kunne bidra til å
redusere risikoen for krysspress (mellom forbruker- og foretaksinteresser) i rådgivningssituasjonen.
Med utgangspunkt i den enkelte kundens ønsker og behov, vil
finansnæringen sikre at kunden mottar oversiktlig og tilstrekkelig informasjon om egenskapene ved en fripolise med investeringsvalg, opp mot egenskapene ved en fripolise med garantert
ytelse.
På denne bakgrunnen blir kundene satt i stand til å treffe en
informert beslutning, som tar innover seg konsekvensene av å gå
over til FMI. Det vil også informeres om eventuelle forhold som
ikke vil være i kundens interesse, som kan gi grunn til fraråding.
Christian Bærøe
ADVOKAT
Per Christian Bærøe
arbeider hovedsakelig
med børs- og verdipapirrett, herunder det
offentligrettslige rammeverket for aktørene i
verdipapirmarkedet.
Bred tilslutning blant livselskapene
Arbeidet med bransjeavtalen er i en avsluttende fase, med
avhengighet opp mot enkelte gjenstående avklaringer på
regulatorisk nivå. Arbeidet har så langt fått bred tilslutning blant
livselskapene.
Bransjeavtalen vil på enkelte punkter sannsynligvis stille
strengere krav enn det som er foreslått i lov og forskrift. Blant
annet vil trolig kundene bli gitt 14 dagers angrerett uavhengig av
distribusjonsform og -sted.
For øvrig vil rådgivning tilknyttet FMI være omfattet av finansnæringens allerede etablerte regler om god rådgivningsskikk.
Disse atferdsreglene er blant annet implementert i autorisajonsordningen for finansielle rådgivere (AFR).
WIERSHOLM.NO | 21
WIERSHOLM | INNBLIKK
Stø kurs
Både norske og internasjonale
bedrifter møter stadig høyere krav
til kostnadseffektiv drift. De som gjør
suksess i dagens utfordrende økonomiske marked evner å fokusere, se
muligheter andre overser og å bruke sin
kompetanse til å skape glidende
overganger mellom bransjer.
TEKST JORUN GABRIELSEN
FOTO CF WESENBERG/KOLONIHAVEN
N
y teknologi har ikke bare ført til samarbeid og innovasjon på tvers av landegrenser, men også nye samarbeids
konstellasjoner mellom de tradisjonelle bransjene. Man
må kjenne til mye mer enn bare hva som foregår innenfor
det som har vært bedriftens tradisjonelle marked for å ha
god nok oversikt til å ta korrekte beslutninger om viktige
veivalg.
Stort nettverk blir viktigere
- Wiersholm fungerer som bedriftens forlengede arm. Vi utforsker terrenget etter
muligheter og benytter vår kunnskap om tilgrensende bransjer når vi gir våre råd,
sier Managing Partner, Nils H. Thommessen.
Vi tror at vi som advokatfirma må fokusere enda mer på å opptre som næringslivets
samarbeidspartnere. Vi gjør en rekke endringer i måten vi organiserer oss, måten vi
arbeider på i den enkelte sak, og i måten vi relaterer oss til våre klienter. Våre bransjegrupper er et viktig element i dette.
- Vi skreddersyr team for den enkelte klient. For oss er det viktig til enhver tid å
kunne sette sammen team med god bransjekunnskap, spisset fagkompetanse og
som fungerer godt med den enkelte klient. Våre klienter skal kunne forholde seg
til den de ønsker hos oss, uten terskler basert på historiske eller andre forhold, sier
Thommessen.
- Vi har Norges beste forretningsadvokater. For å ha suksess i det lange løp er det
en nødvendighet. Men vi opptrer som ett lag fremfor individualister – og bruker
den enkeltes styrke i lagspillet. Internt i Wiersholm er målsettingen enkel: våre
klienter skal ha den beste rådgivningen man kan få. Hvem som er rett person og
hvilken kompetanse det skal trekkes på vil variere fra sak til sak. Vi har ingen interne
eller andre terskler for å trekke på hverandres kompetanse – enten det er juridisk
spisskompetanse eller kommersiell kunnskap det handler om.
EU er en betydelig leverandør av nye regler som har stor betydning for norske
virksomheter.
- Internasjonal kompetanse er en forutsetning for å være en god rådgiver. Vi orienterer oss utad og har et stort og godt nettverk av internasjonale kontakter, forteller
Thommessen.
Godt samarbeid med “In-house” juridiske avdelinger er avgjørende
En viktig driver for omveltningene er at de juridiske avdelingene hos selskapene blir
stadig mer profesjonelle.
- Det stilles andre krav enn tidligere til de advokatene som engasjeres. Det er en
selvfølge at vi stiller med topp kompetanse og forstår bransjen. Ved strategisk
rådgivning bistår vi ledelsen til systematiske og nytenkende tiltak som vi mener
forbedrer lønnsomheten og konkurranseevnen. Ingen av våre advokater starter å
arbeide med en sak før de forstår den kommersielle konteksten den står i forhold til,
presiserer Thommessen.
- Det er når vi klarer å bruke vår juridiske spisskompetanse i interaksjon med den
kommersielle virkeligheten rådet etterspørres i at vi virkelig leverer merverdi,
understreker han.
- Vi ser også en endring i markedet for advokater. Skifte av firma sees i langt større
grad nå enn tidligere. Vi har rekruttert ledende advokater fordi vi ønsker å tilby
klientene markedets beste rådgivningsekspertise. Like viktig er de unges krav og
forventinger til videre egenutvikling av kompetanse. For å tiltrekke oss de beste
fortsetter vi derfor å videreutvikle vårt målrettede HR-program.
22 | WIERSHOLM AGENDA
Lærer av de beste
- Vi henter inspirasjon fra de beste. Blant flere tiltak, inviterte vi Professor David
Wilkins, Vice Dean på Harvard Law School og sjef for Harvard’s Center on the
Legal Profession, til et helgeseminar der hele firmaet var med. I kjent Harvard-stil
foreleste han om, og utfordret oss på, hvilken retning advokatbransjen er på vei, og
hvordan vi kan tilpasse oss selv og firmaet til å imøtekomme fremtidige endringer,
forteller Thommessen.
“Vi har Norges beste forretningsadvokater.
For å ha suksess i det lange løp er det en
nødvendighet. Men vi opptrer som ett lag
fremfor individualister – og bruker den
enkeltes styrke i lagspillet.”
Det satses målrettet på å øke kompetansen hos alle ansatte på alle nivåer. Den
viktigste læringsarenaen er den som skjer i hverdagen, men også kurs og øvrig tett
oppfølging er viktig. Wiersholm er derfor i full gang med å omstrukturere den
interneWiersholmskolen til å bli mer omfattende i volum og varighet.
- Hos oss skal tilbudet om en livslang læringsprosess fungere som en motivasjonsfaktor og inspirasjonskilde for alle ansatte. Det kommer klientene til gode, avslutter
Thommesen. 
Viderutvikling av læringsarenaer
Gode juridiske ferdigheter er ikke nok. Advokater må ha kompetanse
på klienthåndtering, forretningsutvikling, kommunikasjon og ledelse.
Derfor omstrukturerer vi den interne Wiersholmskolen.
Tradisjonelt har opplæring som tilbys internt for advokater vært
klasseromsundervisning i juss. Endrede krav og forventninger til
advokatrollen har medført at det ikke lenger er tilstrekkelig. Vår
partner Christian Hauge er rektor på Wiersholmskolen. I tett
samarbeid med HR-avdelingen jobber han for å skape en advokatskole som er tilpasset de spennende utfordringene advokatbransjen
står overfor.
- Advokater stiller større krav til den interne kompetanseutviklingen
med tilhørende kreativitet og innovative tilnærminger. Videreutvikling er ett stikkord for både etablerte og nyutdannede jurister
når de skal bestemme arbeidsgiver, sier Hauge.
- Detaljene utgjør ofte forskjellen på de beste og nest beste, og
det er gjennom systematisk og målrettet trening man blir virkelig
god. Vi tilrettelegger for reelle treningsarenaer der den enkelte får
muligheten til å utvikle sitt potensial, sier Hauge.
- I Wiersholm har vi et livslangt læringsperspektiv. Vi fremmer et
læringsmiljø fremfor et tradisjonelt undervisningsmiljø. Gjennom
konstruktive tilbakemeldinger og tett dialog både individuelt og
mellom teamene våre, sikrer vi at advokatene forstår klientenes
utfordringer . Muligheter for videreutvikling og et godt læringsmiljø
er dessuten en viktig faktor for å rekruttere de rette, avslutter Hauge.
WIERSHOLM.NO | 23
WIERSHOLM | KARRIERE
I Wiersholm er vi opptatt av våre medarbeideres personlige og faglige utvikling. Muligheten
til å være utplassert hos klienter og andre samarbeidspartnere, og permisjon for å få
erfaring fra domstolene er en viktig del av dette.
VARIERTE RETTSDAGER I
NORDENS PARIS
TEKST MERETE HALD FOTO PRIVAT/OLE WALTER JACOBSEN
Blant fjell, dype fjorder og en
arktisk øyverden under
midnattssola befinner Suzanne
B. Jones seg. Hun har reist fra
Oslos hektiske forretningsadvokatliv for å være dommerfullmektig i Nord-Troms tingrett.
- Som dommerfullmektig får man
mye ansvar og får jobbe bredt med alle
rettsområder, forklarer Suzanne.
Vi håndterer både alminnelige
sivilrettslige saker, så vel som
straffesaker. I tillegg håndterer
domstolen blant annet
ekteskapsinngåelser, arvesaker,
konkurs-begjæringer og
barnelovssaker.
Det kan jo umiddelbart virke ganske
forskjellig fra typiske oppgaver i
“Ved å være mye i retten
får jeg også mye praktisk
rettserfaring som kan tas
med tilbake til jobben som
advokat.”
På innsiden av det amerikanske rettssystemet
Jeg har lært masse både faglig, språklig og om “the American way of life”,
som til tider er ganske fascinerende, forteller Katinka Wikborg. Hun er
nettopp tilbake fra et to måneders langt internship ved domstolen i New
York. De fleste av oss kjenner amerikansk rettsvesen først og fremst
gjennom en rekke filmer og TV-serier.
- Det er faktisk ikke så ulikt i virkelighetens verden, kan Katinka fortelle. - Mine
daglige arbeidsoppgaver bestod blant annet av rettskildesøk, redegjørelse for
juridiske problemstillinger, utvelgelse og forberedelse av juryen, deltakelse på såkalte
“pre-trial conferences”, som er en del av den muntlige saksforberedelsen, i tillegg til å
følge de rettssakene som ble behandlet.
Katinka var positivt overrasket over hvor mye tid dommeren brukte på “internsene”.
- Hun var, naturlig nok, en veldig opptatt dame med fullstappet agenda, men tok seg
allikevel alltid tid til personlig å gjennomgå arbeidet vårt med oss, diskutere saker,
spise lunsj med oss og dele erfaringer, tips og triks, noe som selvfølgelig var veldig
motiverende.
Vel tilbake hos Wiersholm har hun mange spennende opplevelser og ikke minst et stort språklig,
24 | WIERSHOLM AGENDA
Ruben Skifjell Larsen er
fast tilknyttet Wiersholm
tvisteløsningsavdeling. Denne
høsten reiser han til London hvor
han skal være utplassert hos
Linklaters, en av Wiersholms
internasjonale samarbeidspartnere.
- Internshipet har vært en unik mulighet til å få bedre innsikt i hvordan det amerikanske
rettssystemet fungerer og til å lære mer om materiell og prosessuell amerikansk rett
og rettskildebruk, sier hun. Særlig spennende er det å trekke paralleller til hvordan vi
har det i Norge og å se forskjeller (og likheter) mellom det amerikanske og det norske
rettssystemet.
- Generelt tror jeg at New York-opplevelsen har gjort meg mer selvstendig og
uredd. Jeg har aldri vært redd for nye utfordringer, men å reise mutters alene til en
verdensmetropol som New York og løse alle problemer og utfordringer på egen hånd
er unektelig litt “skummelt”. Å bevise for seg selv at man takler det gir god lærdom,
og dette er også en erfaring jeg har vokst på og tar med meg videre, avslutter Katinka
Wikborg. 
- Bortsett fra selve sakstilfanget er
kanskje den største forskjellen at jeg i
domstolen jobber alene i langt større
grad enn i Wiersholm, hvor vi vanligvis
er mer avhengige av hverandre i team,
forteller Suzanne.
Hun tror hun vil få god nytte av den
praktiske erfaringen det å jobbe for
domstolene gir når hun vender tilbake
til Wiersholm i mars neste år.
- Erfaringen med å fatte selvstendige
avgjørelser er selvfølgelig god å ta med
seg videre. Ved å være mye i retten får
jeg også mye praktisk rettserfaring
som kan tas med tilbake til jobben som
advokat. 
TVISTELØSNING
I VERDENS FINANSMETROPOL
SUZANNE B. JONES
personlig og faglig utbytte med seg i bagasjen.
- I Wiersholm jobber vi mye internasjonalt og jeg mener jeg kan dra nytte av kunnskapen om forskjellene mellom norsk og amerikansk rett, og bruke det til det beste for
klientene.
Wiersholms immaterialrettsavdeling,
hvor hun vanligvis jobber.
“Jeg ser dette som
en unik sjanse til å få innsikt
i arbeidshverdagen i et av de
største internasjonale
advokatfirmaene”
RUBEN S. LARSEN
-Jeg ser dette som en unik sjanse til å
få innsikt i arbeidshverdagen i et av de
største internasjonale advokatfirmaene, forteller Ruben.
- Jeg har nå vært i Wiersholm i ca. 3,5 år,
og har lært utrolig mye om norsk
prosess, om det å være forretningsadvokat og om de fagområdene jeg
arbeider med. Et opphold hos Linklaters i London gir meg mulighet til å
utvikle meg videre innenfor disse områdene. Hos Linklaters skal han være
tilknyttet avdelingen for Litigation og
skal jobbe med tvistesaker innenfor fagområdet kontraktsrett. Ruben forteller
at han forventer et spennende, men
også utfordrende og intensivt opphold.
- Selv om jeg antar at jeg vil arbeide
med de samme type tvistesaker som
jeg arbeider med i Wiersholm, dvs.
innen entreprise-, fabrikasjons- og
andre typer tilvirkningskontrakter, er
jeg spent på hvor mye ansvar og hvilke
oppgaver jeg får. Jeg vet at det faglige
nivået er høyt i et slikt selskap. Jeg er
derfor forberedt på å jobbe mye og
ønsker å være proaktiv for å få være
med på de mest spennende sakene. Jeg
gleder meg, sier Ruben. 
WIERSHOLM.NO | 25
KRONIKK | PRIVATE EQUITY
SIDEN SIST | WIERSHOLM
AV ANDREAS MELLBYE, PARTNER I WIERSHOLM
NYANSETTELSER
Aksjonæraktivisme – et gode eller onde?
20 NYE NAVN
I USA pågår det for tiden en diskusjon om aktivistaksjonærer er et gode eller onde for bedriftene de er investert i. Diskusjonen
er også relevant for Europa.
C
arl Icahn er selve symbolet
på en “activist shareholder”. Det kan vises til
hans høylytte krav om at
Apple burde dele ut mer
av sine USD 160 milliarder “på bok”, motstanden
mot tilbudet på Dell, at
eBay bør fisjonere ut PayPal med videre. At aktiviststrategien har vist seg økonomisk gunstig for Icahn er
på det rene. Han rangerer på Forbes liste over verdens
20 rikeste.
Mange andre investorer, særlig hedgefond, har fulgt i
Icahns fotspor. I 2013 var det i USA mer enn 200
offentlige aktivistkampanjer - en økning fra ca. 27 i
2000. Mer enn 100 forskjellige hedgefond deltok.
Blant de mer kjente er kampanjene mot Microsoft
(krav om endringer i ledelsen), Sony (krav om å skille
ut elektronikkvirksomheten fra underholdningsvirksomheten), Dow Chemicals (krav om å selge
petrokjemivirksomheten), Fortune Brands (krav
om å selge Jim Beam), Herbalife (der Bill Ackman
har “shorted” aksjen og leder en svertekampanje for
å få kursen ned) og Yahoo (krav om ny ledelse og ny
strategi).
Vinner frem med gjennomtenkte kampanjer
Etter FactSets beregninger vant aktivistaksjonærene
helt eller delvis frem med sine kampanjer i seks av ti
tilfeller i 2013. Dette til tross for at aktivistene ofte ikke
er representert i målselskapets styre. Normalt er de
heller ikke blant selskapets større aksjonærer.
I EU og Norge har vi i langt mindre grad sett så
høylytte kampanjer som i USA. De aksjonærer som
har ytret seg i det offentlige rom i Norge, for eksempel
KLP og Folketrygdfondet, har dessuten stort sett
begrenset seg til compliance -relaterte saker som
lederlønninger, aksjeopsjoner, anti-korrupsjon og
miljøvern.
Er aktivistaksjonærer er et gode eller onde?
Argumentene følger de forutsigbare mønstre:
Motstanderne av aktivistene hevder at disse bare er
ute etter kortsiktig gevinst på bekostning av sunn
balanse, investeringer, FoU og andre tiltak som
fremmer selskapets og aksjonærflertallets langsiktige
interesser.
Aktivistene selv, og deres tilhengere, hevder at
26 | WIERSHOLM AGENDA
kampanjene forhindrer at ledelsen og styret i for stor
grad tenker på egne interesser, som hindrer høyest
mulig verdiskapning for aksjonærene.
Debatten er aktualisert ved at SEC `s nye sjef, Mary
Jo White, har stilt seg positiv til aktivistaksjonærene.
Også The Economist har på lederplass tatt til orde for
aktivistenes berettigete plass.
Uten sammenligning for øvrig kan man se på utviklingen i Private Equity-bransjen. For 15-20 år siden var
det i visse miljøer en oppfatning om at PE-aktørene
bare var ute etter kortsiktig gevinst og at de i løpet
av den vanlige 5-7 års eierperioden “tømte kassa” i
målselskapet og etter egen exit lot bedriftene ligge
igjen i dårligere forfatning enn når PE investeringen
ble gjort.
Større toleranse gir verdiskapning
Harvard-studien, som er basert på gjennomgang av ca.
2000 aktivistkampanjer i perioden 1994 – 2007, viser
at både børskursen og inntjeningen i målselskapene
gjennomgående viste positiv utvikling hele fem år
etter aktivistkampanjen, og særlig på slutten av
fem årsperioden.
Columbia-forskningen påviser at aktivistaksjonærene
ofte positivt bidrar til mer lønnsom drift og langsiktig
verdimaksimering. Dessuten argumenteres det med
at forslagene gjennomgående er mindre dramatiske
enn de tradisjonelle take-overs.
Ikke uventet er motstanderne mot aktivistene kritiske
til både Harvard og Columbia studiene, og viser til
andre forskningsartikler med motsatt konklusjon.
Blant annet vises det til en studie fra 2009 som dokumenterer at målselskaper “underperform peers by 19
% to 40 % over the two years following” aktivistkampanjen.
Hvilken forskning skal må tro på? Og hva er den
“riktige” løsning? Som med andre sammensatte og
kompliserte spørsmål, er det neppe et fasitsvar.
Imidlertid fremstår hovedkonklusjonene i Columbia
og Harvard -artiklene som best dokumentert.
Aktivistaksjonærenes dårlige rykte henger mye igjen
fra erfaringene på 1980- og 1990–tallet. På 2000-tallet
er de involverte aktørene, både aktivister og målselskapet, mer profesjonelle og bedre forberedt. Det
som i forrige generasjon tidvis var corporate raiders,
er i dag ofte seriøse, veldrevne investeringsselskaper
som nedlegger betydelige ressurser i å analysere
målselskapene.
I dag vet vi at fasiten ofte er motsatt: PE aktørene har
gjennomgående bidratt til sunne endringsprosesser i
porteføljebedriftene, som ofte har medført at målselskapene står sterkere etter at PE-aktøren har solgt
seg ut. Selv om det er store forskjeller i arbeidsmetodene i PE-bransjen og blant aktivistene, ser man
tilsvarende positive tegn i kjølvannet av mange (men
ikke alle) aktivistkampanjer. Som alltid er det imidlertid en balansegang. Selv for dem som har en positiv
grunnholdning til hva aktivistaksjonærene har bidratt
med fra 2000-tallet, er det nå tegn på varselrop. Blant
annet har Laurence (Larry) D. Flink i BlackRock, med
USD 4,32 trillioner til forvaltning (verdens største), i
brev datert 21. mars 2014 til samtlige S&P selskaper
advart mot kortsiktigheten i markedet.
Det er ikke styret som velger aksjonærene
Etter min mening er meningsutvekslingen sunn og
medvirker til større forståelse for hvor sammensatt e
problemstillingene er. Tross mitt utgangspunkt,
stiller også jeg spørsmålstegn ved om det nå har gått
inflasjon i aktivistenes kampanjer og om de presser
sitronen for hardt.
Uansett bør det finnes bedre løsninger enn mange av
dagens høylytte konfliktsituasjoner. Eksempelvis kan
det vises til CEO i PepsiCo, Indra Nooyi s håndtering
av aksjonistgrupperingen som krevde oppdeling av
PepsiCo. Gjennom imøtekommende dialog, saklige
og godt dokumenterte motforestillinger maktet hun å
ri stormen av, for det meste “på bakrommet”. I det hele
tatt må ethvert styre leve med de aksjonærene selskapet til enhver tid har, og søke forankring for sin strategi
hos aksjonærflertallet. I dette ligger at styret tidvis må
ta til motmæle mot aktivistene eller andre minoritetsaksjonærer, uansett hvor ressurssterke de er. Selvsagt
må et styre også ha integritet til å fraråde aksjonærflertallets ønsker og veivalg; eller fratre styrevervet. Men
at et styre skal motarbeide aksjonærflertallets ønsker,
vil i det lange løp ikke være en bærekraftig løsning. 
10 UTVALGTE
TRANSAKSJONER
Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere:
J AN UAR - AU GU ST 2014
Her er et utvalg av transak­sjoner
Wiersholm har bistått med siden
forrige utgave av Wiersholm Agenda.
Kim H. Christensen
FAST ADVOKAT
Denne mer positive holdningen til aktivistaksjonærer
har blant annet sammenheng med to nye akademiske
studier, fra henholdsvis Harvard og Columbia (begge
fra 2013).
TRANSAKSJONER
Kai Thøgersen
PARTNER
Hanna Faksvåg
ADVOKATFULLMEKTIG
Sindre Bogen
ADVOKATFULLMEKTIG
Kristiane Rønningen
ADVOKATFULLMEKTIG
Kristin Hallsjø Aarvik
ADVOKATFULLMEKTIG
Natasja Plur
ADVOKATFULLMEKTIG
Tiril Henriksen Norvoll
ADVOKATFULLMEKTIG
Ellen Røyneberg
ADVOKATFULLMEKTIG
Jørgen Birkeland
FAST ADVOKAT
Hanne Caroline Nilsen
ADVOKATFULLMEKTIG
Ørjan Nordheim Skår
ADVOKATFULLMEKTIG
Ingvild Solli
FAST ADVOKAT
Morten Goller
PARTNER
Kristine Gullhav Hansen
ADVOKATFULLMEKTIG
Mona Fjellstad
ADVOKATSEKRETÆR
Tom Egil Gundersen
SENIOR IT-KONSULENT
Martin Kaarset
SENIORADVOKAT
03
04
Send en e-post til: [email protected] – så setter vi deg på listen.
SØLVTRANS ASA:
Bistod ved Silver Holdings AS
oppkjøp av Sølvtrans ASA.
06
ADVENT INTERNATIONAL OG
BAIN CAPITAL:
Bistod Advent International, Bain
Capital og ATP ved oppkjøpet av
Nets Holding A/S.
07
PAMPLONE CAPITAL
MANAGEMENT LLP/LETTER
ONE:
Letter One Groups oppkjøp av
RWE Dea.
ADVOKATASSISTENT
Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre klienter og
forbindelser oppdatert.
HERKULES PRIVATE EQUITY
FUND II:
Juridisk rådgiver til Herkules
Private Equity Fund II ved salget
av Estrella Maarud.
05
ADVOKATFULLMEKTIG
Anita Fredriksen
RIO TINTO ALCAN:
Norsk Hydros oppkjøp av 50 %
av Sør Norge Aluminimum AS
(Søral) fra Rio Tinto Alcan.
MARINE HARVEST ASA:
Bistod styret i Sølvtrans ASA i
forbindelse med Silver Holdings
AS overtagelsestilbud og
etterfølgende erverv av 100% av
aksjene i Søvtrans ASA.
Maiken Foss Mikalsen
HOLD DEG OPPDATERT!
Du kan lese mer om Wiersholms ansatte på wiersholm.no
01
02
NORDIC CAPITAL FUND VIII:
Bistod ved Nordic Capitals oppkjøp
og finansiering av Lindorff.
08
09
10
EQT/SCANDIC HOTELS AB:
Bistod ved EQT/Scandic Hotel
ABs oppkjøp av Rica Hotels AS.
CAPMAN:
Bistod ved CapMan ved oppkjøp
av Making Waves Group AS,
AndCo A/S, Åkestam Holst
Group AB, Great Works AB m.
fl. og etableringen av The North
Aliance konsernet.
SECTOR ALARM AB:
Bistod ved Sector Alarms oppkjøp av G4S Secure Solutions AB.
Se flere transaksjoner på wiersholm.no
WIERSHOLM.NO | 27
28 | WIERSHOLM AGENDA
Advokatfirmaet Wiersholm AS
Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo. T: +47 210 210 00. F: +47 210 210 01. wiersholm.no