Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: Arkiv: Vår saksbehandler 13.04.2015 8251/2015 K24 Kinga Adam Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg - 2.gangs behandling Saksnr 15/23 15/35 15/63 Utvalg Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Kommunestyret Møtedato 13.05.2015 15.06.2015 16.06.2015 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 2 Søknadsskjema 3 Høringsuttalelse til offentlig høring - Innføring av lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 4 Høringsuttalelse til lokal forskrift om utslipp 5 Høringsuttalelse - innføring av lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 6 Høringsuttalelse til offentlig høring - Innføring av lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanleg 7 Anmodning om avklaring av innføring av lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Øvrige saksdokumenter: Gjeldende forskrift om vann- og avløpsgebyrer for Trysil kommune. Rådmannens innstilling: 1. Med virkning fra 01.07.2015 innføres lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg med tilhørende vedlegg (Søknadsskjema). 2. Punkt 2.8 – Tømming av septik i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune oppheves fra samme dato med unntak av siste avsnitt (kommunale slamavskillere). 3. Punkt 1.3 – Definisjoner, i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune, endres innholdet i kulepunktet gebyr for tømming av septik til: Gebyr som ilegges for tømming av slamavskiller / tett tank / minirenseanlegg etc. Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift - 13.05.2015: Kommunalsjef la inn følgende tillegg til innstillingen: Forskriftens § 9 tilføyes: Forurensningsfaren fra anlegget skal vurderes før det kreves utbedring, jf. forurensningsloven § 18. Forslag fra hovedutvalget ved leder: Saken utsettes. Kommunen inviterer berørte parter til et informasjonsmøte, der de reelle endringene i forskriften og endringen av gebyrene blir belyst. Votering: Forslag fra hovedutvalget ved leder vedtatt med 6 mot 1 stemme (Thorbjørn Lysfoss, Ap). Vedtak i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift - 13.05.2015: Saken utsettes. Kommunen inviterer berørte parter til et informasjonsmøte, der de reelle endringene i forskriften og endringen av gebyrene blir belyst. Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift - 15.06.2015: Rådmann endrer sin innstilling med følgende tilføyelser til opprinnelig innstilling: Tilføyelser til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune 1. Forskriftens § 9 tilføyes etter punktum i siste setning: Forurensningsfaren fra anlegget skal vurderes før det kreves utbedring, jf. forurensningslovens § 18. 2. Forskriftens § 11 pkt. b første setning, endres til: Tette tanker skal tømmes etter behov, men minimum hvert 2. år. Kommunalsjef orienterte om konkurransegrunnlaget, tidsperspektivet i anbudsprosessen, tømming og tømmehyppighet av tanker, samt sammenhengen mellom gjeldende forskrift og konkurransegrunnlaget. Saksordfører til kommunestyret: Forslag fra Bjørn Karlsen, H: Gry Vanja Eriksen, Ap. Votering: Gry Vanja Eriksen enstemmig valgt som saksordfører. Votering: Rådmannens innstilling med endringer lagt fram i møtet enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift - 15.06.2015: 1. Med virkning fra 01.07.2015 innføres lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg med tilhørende vedlegg (Søknadsskjema). 2. Punkt 2.8 – Tømming av septik i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune oppheves fra samme dato med unntak av siste avsnitt (kommunale slamavskillere). 3. Punkt 1.3 – Definisjoner, i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune, endres innholdet i kulepunktet gebyr for tømming av septik til: Gebyr som ilegges for tømming av slamavskiller / tett tank / minirenseanlegg etc. 4. Forskriftens § 9 tilføyes etter punktum i siste setning: Forurensningsfaren fra anlegget skal vurderes før det kreves utbedring, jf. forurensningslovens § 18. 5. Forskriftens § 11 pkt. b første setning, endres til: Tette tanker skal tømmes etter behov, men minimum hvert 2. år. Gry Vanja Eriksen valgt som saksordfører til kommunestyret. Behandling i Kommunestyret - 16.06.2015: Forslag fra H, V, Frp, KrF og Sp v/Anders Nyhuus: 1. Det innføres ikke lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for inneværende anbudsperiode på septikrenovasjon. 2. Rådmannen bes utarbeide en juridisk betenkning om mulighet for flere leverandører til bestillingstømming av septik på grunnlag av gjeldende lov, forskrifter og ikke minst konkurransegrunnlag TR-14-01 Septikrenovasjon. 3. Rådmannen bes utarbeide forslag til nødvendige lokale forskrifter som kan vedtas før neste anbudsrunde på septikrenovasjon og inngå i konkurransegrunnlaget til denne. Votering: Formannskapets innstilling ble satt opp mot forslaget fra H, V, Frp, KrF og Sp. Forslaget fra H, V, Frp, KrF og Sp enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 16.06.2015: 1. Det innføres ikke lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for inneværende anbudsperiode på septikrenovasjon. 2. Rådmannen bes utarbeide en juridisk betenkning om mulighet for flere leverandører til bestillingstømming av septik på grunnlag av gjeldende lov, forskrifter og ikke minst konkurransegrunnlag TR-14-01 Septikrenovasjon. 3. Rådmannen bes utarbeide forslag til nødvendige lokale forskrifter som kan vedtas før neste anbudsrunde på septikrenovasjon og inngå i konkurransegrunnlaget til denne. TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) Bakgrunn Kommunene er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg gjennom kapittel 12 i Forurensningsforskriften fra 01.07.04, sist endret 01.01.07. Forurensningsforskriften stiller generelle krav til utslipp avhengig av resipienten. En lokal forskrift kan ikke lempe på disse kravene, men den kan stille strengere krav ut fra lokale hensyn. Det er utarbeidet en felles lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann mindre enn 50 pe (personekvivalenter) fra bolighus, hytter og lignende for Trysil kommune. I forhold til EUs rammedirektiv for vann utgjør utslipp fra eldre enkeltanlegg og mindre fellesanlegg under 50 pe i spredt bebyggelse og fritidsbebyggelse et betydelig miljøproblem. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre i vår kommune. I Trysil kommune er mange avløpsanlegg av eldre dato, men vi har også mange nye anlegg innenfor hytteområdene. EUs Vannrammedirektiv har som mål å sikre god kjemisk og økologisk tilstand, «tilnærmet naturtilstand», i alle vassdrag innen 2021. Dette vil si at leveforhold for alle dyr og planter som lever i eller i direkte tilknytning til vannet, skal være slik det ville ha vært uten menneskelig påvirkning. Ved å vedta en ny lokal forskrift som erstatter Forurensingsforskriften § 12-7 til § 12-13 vil dette medføre forenklet saksbehandling for nye anlegg. I henhold til forurensningsforskriftens § 12-14 kan kommunen oppheve eller endre vilkår i tillatelsen og om det er nødvendig kalle tillatelsen tilbake. I forslaget til forskrift foreslås det en presisering rundt anlegg eldre en 25 år. I tillegg kan lokal forskrift åpne for å sette strengere utslippskrav i spesielt sårbare områder (eksempelvis Ulvsjøprosjektet). Det er et praktisk arbeidsverktøy for saksbehandler og konsulent og sikrer forutsigbarhet. Dersom man kun bruker sentralt vedtatte lover og forskrifter kan dette gi rom for ulike tolkninger/løsninger, noe en forebygger ved å innføre en lokal forskrift. Innføring av lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg ble behandlet i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift 14. januar 2015 i sak 15/3 og vedtatt lagt ut på høring. Høringsfrist ble satt til 16. mars 2015. Ved fristens utløp er det mottatt 5 innspill. Vurdering Selv om forurensningsforskriften stiller krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg, vil en lokal forskrift klargjøre bestemmelsene som gjelder i vår kommune, samt presisere krav til dokumentasjon, drift og vedlikehold og oppfølging i ettertid. Den største fordelen vil likevel være at det blir tydeligere/forutsigbare krav til alle når det gjelder godkjenning og dokumentasjon. Forslaget til lokal forskrift definerer rensekravene (§ 6) og krav til dokumentasjon som skal følger søknaden. Dette gjelder blant annet krav til jordprøver og renseresultat (§ 4). I Den sentralt vedtatte Forurensningsforskriftens § 12-10, tredje ledd, settes det krav til at dokumentasjon av renseløsning skal utføres av nøytral fagkyndig. I den lokale forskriften foreslås dette erstattet med at en nøytral fagkyndig skal være et uavhengig foretak eller en aktør med tilstrekkelig hydrogeologisk og avløpsteknisk fagkompetanse som er uavhengige i forhold til valg av endelig renseløsning. Forskriften skal sette krav om dokumenterbar kompetanse for både prosjekterende og utførende. Alle bygninger med innlagt vann, som ikke er tilkoblet kommunalt avløpsanlegg skal ha utslippstillatelse. Innlagt vann er ikke definert i forurensningsforskriften. Derfor er det et viktig punkt å definere dette i den lokale forskriften. Når en ikke har innlagt vann kreves det ikke søknad om utslippstillatelse heller. Men i mange tilfeller er det etablert større innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller cisterne (innvendig eller utvendig). Disse eiendommene slipper i dag ut avløp som ikke er registrert eller samlet opp på noe vis. Med hjelp av denne forskriften blir det enklere å velge riktig avløpsanlegg. Godkjente avløpsløsninger er listet opp i § 7. Der forholdene ligger til rette for det skal en alltid benytte lukket infiltrasjonsanlegg. Minirenseanlegg foreslås godkjent kun for helårsbolig og det settes også krav om slamavskiller for minirenseanlegg for å unngå slamflukt. Per i dag har vi liten dokumentasjon på hvordan minirenseanlegg fungerer ved varierende tilførsel av avløpsvann. Bioforsk mener at dokumentasjonen som foreligger i dag i forhold til funksjon og renseeffekt for hytter, fritidsboliger og turistbedrifter med varierende belastning ikke er tilfredsstillende. Dokumentasjon på hvor lang tid det tar for biologien å dø ut og deretter å bygge seg opp igjen mangler for alle leverandører på det norske markedet. På bakgrunn av dette, anbefaler Bioforsk per i dag at minirenseanlegg ikke benyttes på hytter der tilførsel av avløpsvann kan være varierende. Med kommende ny teknologi kan imidlertid minirenseanlegg allikevel vurderes som tilfredsstillende for fritidsboliger. Kommunen skal i henhold til Forurensningslovens § 26 sørge for tømming av mindre renseinnretninger som bl.a . tette tanker. Tette tanker blir ikke godkjent for både svartvann og gråvann. Ved søknad om tett tank kreves det egen begrunnelse for hvorfor en ikke kan benytte andre løsninger. I henhold til forurensningsloven § 11 skal forurensningsspørsmål om mulig løses for større områder under ett. Etter denne forskriften kan Trysil kommune kreve at felles avløpsløsninger blir vurdert (§ 8) før enkeltanlegg utredes. For å unngå sterk økning i enkeltutslipp ønsker kommunen at nye avløpsanlegg i størst mulig grad blir tilknyttet eksisterende offentlige eller private anlegg/avløpsledninger eller at det bygges felles rense-/avløpsanlegg. Dette gjelder for grupper av eiendommer som hører til et avgrenset område hvor det er naturlig og mest hensiktsmessig med felles avløpsanlegg eller hvor det bør undersøkes om felles anlegg er mulig. Se også kommuneplanens arealdel planbestemmelser punkt 3.5.2. j. Den nye forskriften legger også til rette for opprydding i gamle utslipp (se § 9) som er eldre enn 25 år. Når det gjelder eldre utslipp, etablert og godkjent før denne forskriften trer i kraft, er disse ansett som lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. Når det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelse tilbake. Pr i dag har vi pålagt tømming av alle typer tanker (inkludert tette tanker) hvert 2. år for boliger og hvert 4. år på fritidsboliger i henhold til Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune punkt 2.8. I dag er praksis at tette tanker kun tømmes etter bestilling. Trysil kommune ønsker å tømme tette tanker årlig som en pålagt tømmeordning for å få bedre kontroll av tankenes tilstand. Kommunen er pliktig til å ha oversikt over alle private avløpsanlegg og føre tilsyn med disse. Innføring av årlig tømming av tette tanker vil ha en positiv effekt på både det ytre miljø og kommunens arbeid med separate avløpsanlegg. Trysil kommune kommer til å innføre løpende gebyr for slamtømming. Dette vil effektivisere rutetømmingen og faktureringen. Denne ordningen er innført i de fleste kommuner i dag. Ved å fastsette årlig tømming av tette tanker vil kommunen sikre at alle tette tanker blir oppsøkt i løpet av året. Samtidig med tømmingen vil det bli utført en enkel tilstandskontroll. Dersom en tank ikke er tett, vil dette raskere kunne oppdages og forurensning forhindres. Det vil også gi kommunen bedre oversikt over alle private avløpsanlegg og dermed bedre rapportering til sentrale myndigheter, samt en mer forutsigbar behandling av avløpslam i kommunens renseanlegg. Bruk av utedo, biodo eller annen type tørrklosett krever ikke utslippstillatelse i dag. Likevel skal det tas hensyn til drikkevannskilden i forbindelse med plasseringen. Den nye forskriften foreslår at det skal sendes inn melding om tiltak med situasjonskart til kommunen om etablering av slike anlegg. I samsvar med anbefaling fra leverandør skal filterpose/slampose, der dette benyttes i gråvannsanlegg, skiftes av eier minimum 1 gang i året. Dette er ikke regulert i sentrale forskrifter eller lover. Trysil kommune har tatt med dette punktet i den nye forskriften for å øke anleggets funksjonalitet og levetid. Dersom en bolig eller fritidsbolig blir frakoplet vann (bekreftet plugging) kan det søkes fritak for pålagt tømming for én tømmefrekvens/-periode (1, 2 eller 4 år). Dette var ikke tatt inn i forskriften på høringstidspunktet, men er innarbeidet i § 12 i tråd med gjeldende praksis. Innspill i høringsperioden 1. Hoelskogen hytteforening: Innspill: Ved en eventuell årlig tømming og inspeksjon av tette septiktanker, vil dette gjennomføres ved en av de «behovsbestilte» tømmingene, eller vil dette gjennomføres uavhengig av dette og komme som en direkte merkostnad for hytte-eier? Kommentar: Den årlige rutetømming skjer på barmark hovedsakelig mellom 01.05-31.10, og vil for mange være tilstrekkelig frekvens. Tømminger ut over dette må bestilles og betales som ekstra tømming. De som pr i dag tømmer sjeldnere enn hver 12. måned vil få en merkostnad. 2. Bjørnbekkmora Hytteforening, Kvernåa Hytteforening, Fulufjellet Hyttegrend, Trysil-Knuts Fjellverden hytteforening, Villroa Vel, Ryskdalen og Solberglia Hyttevel: Innspill: Vi er fornøyd med dagens løsning for utslipp og § 2.8 i Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Trysil kommune. Den sier pålagt tømming hvert 4 år, eventuelt oftere ved bestilling. I dag skjer all tømming ved bestilling, og vi ønsker ikke noen endring av denne praksisen. De fleste hytteeiere tømmer den tette tanken på 6 m3 oftere enn en gang i året (gj.snittlig tømmetid er 10 mnd.) og de med 3 m3 tank ca. 2 ganger pr. år. Det har derfor ikke vært nødvendig med den pålagte tømmingen fra kommunen hvert 4. år. Anleggseierne registrerer selv når tanken er full eller nærmer seg full og bestiller tømming av tanken…… Når det gjelder § 11 b, tømming av tette tanker legger kommunen opp til en rutine som ikke kan aksepteres. Trysil Kommune ønsker å tømme tette tanker årlig som en pålagt tømmeordning, såkalt rutetømming. Tømming skal skje etter en fastsatt plan som skal annonseres i pressen eller direkte til hytteeier siste torsdag i måneden før tømming. Tømming skal skje om sommeren fra og med 1.mai til og med 31.10. Vi vil som nevnt videreføre dagens ordning med bestilling. Kommentar: Vi viser til forskrift om vann- og avløpsgebyrer pkt 2.8. Her er det allerede innført pålagt tømming av alle typer tanker på fritidsboliger hvert 4. år. I praksis har dette vært bestillingstømming da frekvensen på hvert 4. år har vært for sjelden. Ved å ta inn dette punktet i den nye lokale forskriften, kan det meste av pkt 2.8 fjernes fra forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer gjelder i utgangspunktet for de som er abonnenter tilknyttet offentlig nett. Vi ønsker innskjerping av tømming av tette tanker til å bli en årlig tømming uavhengig om det er fritidsbolig eller helårsbolig. Dette er innført i svært mange kommuner som for eksempel: Engerdal, Alvdal, Tynset, Os, Holtålen, Ringsaker, Hol (Geilo), Gol og Åmot kommune. Tømmefrekvensen er ifølge hytteeierforeningene - ca. 10 måneder for en tank på 6 m3 og ca to ganger pr år for en tank på 3 m3. Til tross for dette hevder hytteeierforeningene at lovbestemt tømming hvert 4. år er tilstrekkelig og ser ingen grunn til å innføre et strengere regelverk. Trysil kommune vil ved innføring av lokal forskrift med pålagt årlig tømming redusere behovet for akutte tømminger og gjøre det mer forutsigbart for kunden og administrering av slamtømmingen. Tømmehyppighet henger sammen med hvor mange pe anlegget er dimensjonert for. Dersom anlegget er dimensjonert for f.eks. 4 personer og det bor 10 personer der, kan anlegget være underdimensjonert og i ytterste fall måtte oppdimensjoneres. Innspill: I henhold til loven kan kommunen fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensingsmessige forhold og stille andre krav enn standardkravene. Det står i forarbeidene at forurensingsforskriften normalt vil være tilstrekkelig for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser. Videre står det at kostnadene med lokal forskrift bør fremkomme. Kostnadene skal veies opp mot fordelene og eventuelle andre ulemper av forskriften. Vi viser igjen til at det er få miljøproblemer med våre anlegg, og økte kostnader og byråkrati er vi sterkt i mot. Kommentar: Vi tolker innspillet som at en er bekymret for økte kostnader og mer byråkrati ved pålagt årlig tømming av tette tanker. For de som har sjeldnere tømminger enn hver 12. måned vil det bli en merkostnad. Denne merkostnaden for enkelte må veies opp mot fordelene med innføring av ny lokal forskrift. Ved å innføre årlig tømming av tette tanker vil det ligge til rette for innføring av løpende årlige gebyrer også for disse tankene samt en effektivisering av tømmingene. Med dagens ordning der i praksis all tømming av tette tanker skjer etter bestilling og ikke etter rute, blir det mye unødig kjøring og lite effektiv organisering av tømming. Bestillingstømming medfører økte administrasjonskostnader sett i forhold til at alle tette tanker i samme område kunne vært tømt i samme periode. Innspill: Til enda en § 11, gebyrer, kan kravene til Kommunen for saksbehandling, dokumentasjon, drift og vedlikehold og oppfølging i ettertid bli så omfattende at vi blir pålagt nye gebyrer, og det er helt uakseptabelt. Innføring av lokal forskrift vil som tidligere nevnt gi ekstra kostnader som i sin tur vil bli veltet over på hytteeierne. Kommentar Nummerering av paragrafene vil bli rettet opp. Ny paragraf 13 viser til Forurensingsforskriftens § 11-4 og medfører ingen endring ettersom denne type gebyrer allerede er innført i Trysil kommune. Innspill: Når det gjelder § 7 har hytteeierne ulike anleggsløsninger og tankstørrelse, og vi forutsetter at ingen hytteeiere blir pålagt å bygge om sine anlegg til kravene i den nye forskriften. Den må gjelde kun for nye anlegg. Kommentar: I Forurensingsforskriftens § 12-14, kan kommunen i dag i medhold av Forurensingslovens § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake. Innføring av lokal forskrift medfører ikke en oppheving av gjeldende utslippstillatelser. Innspill: Servicefolkene kontrollerer og registrerer slammengde, tømming av slam m.v. for gråvannsanlegget på egen servicerapport. Tømming bestilles av anleggseier fra renovatøren. Det er derfor ikke nødvendig med løpende kontroll hvert 4. år fra kommunen når det er serviceavtale. Kommentar: Kontrollen, som utføres ved tømming, i dette tilfellet hvert 4. år, er allerede gjeldende praksis. Septikrenovatøren skal kun rapportere ved synlige feil og mangler som for eksempel inn og utlekk og tegn til forurensning. Innspill: Når det gjelder § 11 har vi de viktigste anmerkningene, og her bør det gjøres endringer. Hytteeierne må kunne velge tømmefirma og flere må godkjennes av kommunen. Hvis helligdagstillegget ved ordinær og umiddelbar tømming blir høyere enn i dag må i alle fall hytteeierne kunne bestille tømming av den renovatøren som er billigst eller utfører best service. Det må også gjelde utenfor den foreslåtte rutetømmingen. Kommentar: Hytteeierne ønsker å benytte valgfri leverandør i forhold til hvem som er rimeligst og yter best service når det gjelder helge- og/eller ekstratømming. Dette er i praksis vanskelig å innføre. Den pålagte tømmingen som kommunen har ansvaret for og skal ha kontroll med, utføres av valgt leverandør av kommunen etter en anbudsrunde i samsvar med lov om offentlig anskaffelse. Dersom vi åpner for at andre firmaer skal utføre tømminger utenom rutetømming vil dette undergrave det firmaet som har den pålagte tømmingen ettersom volumet av oppdrag blir redusert og uforutsigbart. Dette vil kunne påvirke framtidige anbudsprosesser. Det vil, uten å innføre økt byråkrati, bli umulig for Trysil kommune å holde oversikt over gjennomførte tømminger og tilstand på anlegg dersom flere firmaer gjennomfører tømminger. I utgangspunktet skal det være unødvendig å tømme på helg. Dette kan forebygges ved å sjekke tanken jevnlig eller ha en alarmgiver på et nivå som gir rom for bruk før tømming slik at dette kan bestilles utført på en hverdag. Ved å innføre årlig tømming forebygger en også tømming på helg. I løpet av 2014 ble det utført 46 stk helgetømminger, med andre ord ikke noe stort omfang. 3. Østby utmarkslag SA og Flermoen utmarkslag SA Innspill: Vi er klar over at det som skal tømmes innenfor gjeldende forskrift antageligvis må tømmes av den renovatør som kommunen har avtale med. Utover lokal forskrift mener vi at Trysil kommune ikke kan pålegge sine innbyggere/hytteeiere å benytte en bestemt renovatør. Vi ser at det er flere kommuner som har ordning der eier av anlegget(innbygger/hytteeier) fritt kan velge renovatør utover lokal forskrift. Dette gjelder blant annet: Stokke kommune, Larvik kommune og Frogn kommune. Informasjon om dette er funnet på deres hjemmesider. Kommentar: Vi har vært i kontakt Stokke og Larvik kommuner. Den pålagte tømmingen skjer av firmaet som kommunen har kontrakt med. I de nevnte kommuner kan ekstratømminger utenom rutetømming bestilles hos andre firmaer, noe som ikke er ønskelig. Se ellers kommentar ovenfor til liknende innspill fra Bjørnbekkmora Hytteforening, Kvernåa Hytteforening, Fulufjellet Hyttegrend, Trysil-Knuts Fjellverden hytteforening, Villroa Vel, Ryskdalen og Solberglia Hyttevel Innspill: I dag blir tette tanker tømt ved bestilling. Noen tømmer ofte og andre tømmer sjelden, det avhenger naturligvis i bruken av hytta/huset og størrelse på tanken. Vi stiller spørsmål ved om årlig tømming er nødvendig utfra et miljøspørsmål. Hvis det skulle oppstå feil/skade på en tett tank så er det ikke bare vann som vil renne ut, men vann vil også renne inn og det vil bli raskt oppdaget at det er feil ved anlegget/tanken. Vi regner med at kommunen fører statistikk over hvor ofte det er feil/skade på tette tanker. Kommentar: Dersom det oppstår skade på en tett tank, vil det som utmarkslagene sier, kunne bli både innlekk og utlekk. Avhengig av grunnvannstanden på stedet og stedlige grunnforhold vil det i de fleste tilfeller medføre utlekk og forurensing. Tømmefrekvens er kommentert overfor under innspill fra Bjørnbekkmora Hytteforening, Kvernåa Hytteforening, Fulufjellet Hyttegrend, Trysil-Knuts Fjellverden hytteforening, Villroa Vel, Ryskdalen og Solberglia Hyttevel Det føres ikke statistikk over feil/skader på tette tanker, men på bakgrunn av avviksmeldinger må kommunen vurdere om det skal iverksettes tiltak jamfør Forurensingsforskriftens §12-14. Innspill: Vi mener at å påføre hytteeierne/innbyggere i utkanten av kommunen ytterligere kostander og i tillegg pålegge de å benytte renovatør som kommune har avtale med, ikke er forenelig med at Trysil kommune ønsker å være en attraktiv hyttekommune. Kommentar: Se kommentar ovenfor til innspill fra Bjørnbekkmora Hytteforening, Kvernåa Hytteforening, Fulufjellet Hyttegrend, Trysil-Knuts Fjellverden hytteforening, Villroa Vel, Ryskdalen og Solberglia Hyttevel. 4. Fylkesmannen Innspill: Forskriftsforslaget synes å være dekkende og hensiktsmessig for forvaltningsområdet, og bør være et godt verktøy for kommunen ved saksbehandling og tilsyn av mindre avløpsanlegg i kommunen. Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde i lokale vassdrag, og det er viktig at kommunen følger opp disse utslippene på en aktiv måte for å sikre at anleggene fungerer etter hensikten, og at fastsatte miljømål i lokale vannforekomster oppnås. Kommentarer Utover dette har Fylkesmannen ingen vesentlige merknader. 5. Hedmark Fylkeskommune Innspill: Hedmark fylkeskommune ser det som positivt at Trysil kommune har utarbeidet en lokal tilpasset forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg som erstatter generelle krav forurensningsforskriften stiller i § 12-7 til 12-13, og mener formålet som beskrives i forskriften og de generelle krav i forurensningsforskriften som erstattes dekkes. Innføring av denne forskriften vil være et nyttig hjelpemiddel for å nå miljømål for vannforekomstene jf. vannforskriften og EUs vanndirektiv. Kommentar Utover dette har Hedmark fylkeskommune ingen vesentlige merknader. Konklusjon For å tydeliggjøre lokale krav og forenkle kommunens saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg og forebygge forurensning av lokale vassdrag, samt tilrettelegge for effektiv tømming gjennom ruteplanlegging, bør det innføres en Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. De ulemper/merkostnader som påføres enkelte må veies opp mot miljøgevinsten.
© Copyright 2024