Prosjekteringsanvisning AUTOMATISERINGSANLEGG (SD
0.6.10.a PROSJEKTERINGSANVISNING, SD-ANLEGG Fylke dato: 31.03.2015 Filnavn: PA Automatiseringsanlegg FEF dato: Side: 1 av 45 Prosjekteringsanvisning AUTOMATISERINGSANLEGG (SD-anlegg) 1.4 14.12.2009 1.1 01.11.2008 Revidert kap. 4.3, 4.4 KS rettskriving, sjekkliste Revidert kommunikasjon automatisering Revidert etter avtale om toppsystem Revidering 1.3 09.12.2009 1.2 17.08.2009 1.0 01.10.2008 Anvisning Automatiseringsanlegg Revisjon Revisjons dato Beskrivelse TLU BSK JSP TLU BSK JSP BSK BSK JSP PIM/TIH BSK JSP TJO/TIH BSK JSP Utarbeidet Kontrollert Godkjent Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 1.1 1.2 1.3 1.4 2 2.1 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 4.13 5 INNLEDNING .............................................................................................................. 4 Revisjonskommentarer 1, utsendelse ......................................................................................... 4 Revisjonskommentarer 2, Suppleringer ..................................................................................... 4 Revisjonskommentarer 3, Suppleringer ..................................................................................... 4 Revisjonskommentarer 4, Suppleringer ..................................................................................... 4 HENSIKT .................................................................................................................... 5 Håndtering av avvik fra anvisningen ........................................................................................... 5 ORIENTERING OG GENERELLE KRAV ................................................................... 6 Orientering ..................................................................................................................................... 6 Oppbygging automatiseringsanlegg ........................................................................................... 6 AFK Toppsystem Johnson Controls Norden (JCN), Type Metasys ........................................ 7 Datateknisk infrastruktur .............................................................................................................. 8 Generelle krav ................................................................................................................................ 9 TEKNISKE OG FUNKSJONELLE KRAV, AUTOMATISERING .............................. 10 Kommunikasjon mellom lokal automatiseringsanlegg og overordet SD (OSD)................... 10 Tilkobling via OPC ....................................................................................................................... 10 Tilkobling via LON ....................................................................................................................... 11 Tilkobling via Bacnet ................................................................................................................... 11 Tilkobling via KNX/EIB ................................................................................................................ 11 Tilkobling via ModBus RTU ........................................................................................................ 11 Krav til fordeling .......................................................................................................................... 12 Krav til undersentraler ................................................................................................................ 13 Kommunikasjon mellom 3. parts utstyr og automatiseringsanlegg. ..................................... 14 Sonekontroll ................................................................................................................................. 14 Målenøyaktighet, feltutstyr ......................................................................................................... 15 Krav til utarbeidelse av funksjonsdokumenter ........................................................................ 16 Oversikt over system, soner og rom ......................................................................................... 17 MINIMUMSKRAV TIL AUTOMASJONSNIVÅ .......................................................... 18 VEDLEGG 1- INSTRUMENTERING OG SPESIELLE FUNKSJONSBESKRIVELSER . 19 311 Kaldtvannsinntak ............................................................................................................................................... 19 312 Varmtvannforsyning .......................................................................................................................................... 19 317 Grunnvannspumper, avløpspumper. ................................................................................................................. 19 320 Varmeanlegg ..................................................................................................................................................... 20 329 Snøsmelteanlegg ................................................................................................................................................ 22 320 Gulvvarmeanlegg .............................................................................................................................................. 23 350 SPRINKLERanlegg ........................................................................................................................................... 24 350 Kjøleanlegg ....................................................................................................................................................... 25 360 Luftebehandlingsanlegg .................................................................................................................................... 27 432 Hovedfordelinger............................................................................................................................................... 28 433 Underfordelinger ............................................................................................................................................... 29 440 Lysanlegg .......................................................................................................................................................... 29 454 Varmekabler ...................................................................................................................................................... 29 542 Brannalarmanlegg............................................................................................................................................. 30 543 Innbruddsalarmanlegg ...................................................................................................................................... 30 546 Adgangskontrollanlegg ..................................................................................................................................... 30 553 ITV ..................................................................................................................................................................... 30 572 Sonekontroll ...................................................................................................................................................... 30 Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 3 av 45 610 Reservekraft ....................................................................................................................................................... 31 610 Avbruddsfri kraft (UPS) .................................................................................................................................... 32 620 Heisanlegg......................................................................................................................................................... 32 VEDLEGG 2 - KRAV TIL PRODUKTER ................................................................... 33 Generelt .................................................................................................................................................................... 33 Analoge utganger Fra US ........................................................................................................................................ 33 Analoge innganger til us .......................................................................................................................................... 33 Digitale innganger til us........................................................................................................................................... 33 Pulsinnganger inn til US .......................................................................................................................................... 33 Digitale utganger fra Us .......................................................................................................................................... 33 Sikkerhetsbrytere. ..................................................................................................................................................... 33 Frekvensomformere .................................................................................................................................................. 33 Motorer .................................................................................................................................................................... 34 Forstillingsorgan for spjeld...................................................................................................................................... 34 2 trinns frostvakt i retur varmebatteri ...................................................................................................................... 34 Reguleringsventiler .................................................................................................................................................. 34 Shuntarrangement .................................................................................................................................................... 35 Pumper ..................................................................................................................................................................... 35 Strupeventiler ........................................................................................................................................................... 35 Forstillingsorgan for reguleringsventiler................................................................................................................. 35 Varmegjenvinnere, styring/regulering ..................................................................................................................... 35 Trykkgivere ............................................................................................................................................................... 35 Temperaturgivere ..................................................................................................................................................... 35 Temperaturgivere - rom ........................................................................................................................................... 35 Strømningsgivere luft ............................................................................................................................................... 35 Strømningsvakter vann ............................................................................................................................................. 35 Energimålere for varmeenergi ................................................................................................................................. 36 Oljemengdemåler ..................................................................................................................................................... 36 Nivåmåler ................................................................................................................................................................. 36 Vannmengdemåler .................................................................................................................................................... 36 Røykdetektorer i ventilasjonskanal........................................................................................................................... 36 VEDLEGG 3 EKSEMPEL PÅ EN FUNKSJONSBESKRIVELSE ................................... 37 9.1 FOREnklet Funksjonsbeskrivelse ....................................................................................................................... 37 9.2 DETALJERT Funksjonsbeskrivelse .................................................................................................................... 37 Styring ...................................................................................................................................................................... 37 Regulering ................................................................................................................................................................ 39 Målinger / Indikeringer ............................................................................................................................................ 40 Alarmer .................................................................................................................................................................... 41 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR ANVISNING AUTOMATISERINGSANLEGG ....... 42 Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 4 av 45 1 INNLEDNING For effektiv bygging, drift og vedlikehold av Akershus fylkeskommune (AFK) sin bygningsmasse er det utarbeidet en rekke anvisninger for tekniske anlegg. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer rundt de lokale automatiseringsanleggene. Disse retningslinjer skal følges som et minimumskrav og dersom det ønskes avvik fra disse retningslinjer skal dette skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. 1.1 Revisjonskommentarer 1, utsendelse Dette er første revisjon av anvisning for automatiseringsanlegg. 1.2 Revisjonskommentarer 2, Suppleringer Samkjøring anvisninger samt noen korrigeringer. 1.3 Revisjonskommentarer 3, Suppleringer Samkjøring anvisninger samt noen korrigeringer av systembilder etc. 1.4 Revisjonskommentarer 4, Suppleringer Revidering av kapitler for kommunikasjon mellom US og OSD. Generell revidering ifbm. KS rettskriving/ ordlyd. Innlegging av sjekkliste. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 5 av 45 2 HENSIKT Hensikten med anvisningene er å sikre at riktige systemløsninger blir levert i AFK sine prosjekter. Anvisningen skal bidra til standardisering av systemløsninger med samme kvalitet, i tillegg til at integrasjon mot overordnet SD-anlegg (OSD) blir standardisert. Anvisningene vedlegges i alle tilbudsforespørsler initiert av AFK som et minimumskrav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av AFK. 2.1 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (aktører = rådgiver/entreprenører/leverandører) skal følge denne anvisningen og dokumentere dette ved utfylling og signering av sjekkliste. (vedlegg 5). Det påhviler alle aktører å gjøre AFK oppmerksom på eventuelle avvik som registreres i forhold til denne anvisning. Ved et hvert tilbud skal prosjekterende, entreprenør og leverandør skriftlig angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Dersom underlag eller utførelse avviker fra denne anvisningen har aktøren skriftlig varslingsplikt i forkant overfor den ansvarlige for SD/ Eiendomsdrift hos byggherren ( AFK). Avviket skal klart og tydelig varsles i eget brev. Godkjenning av avvik skal gis av AFK i eget brev eller i eget møtereferat. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 6 av 45 3 ORIENTERING OG GENERELLE KRAV 3.1 Orientering AFK sine eiendommer er spredt. For å oppnå effektiv og enklere drift av disse eiendommene, skal de lokale automatiseringsanlegg kunne tilknyttes én felles driftssentral med et OSD (overordnet SD-anlegg). Derfor må de tekniske anleggene standardiseres og instrumenteres slik at de blir egnet for fjerndrift. Det er i denne forbindelse laget to tekniske anvisninger: • • Anvisning for overordnet sentral driftskontroll (OSD) beskriver toppsystem, skjermbilder, kommunikasjon og funksjonalitet. Anvisning for automatiseringsanlegg beskriver automatiseringsgrad, funksjonalitet, kommunikasjon, sonekontroll og feltutstyr. De ulike anvisningene må sees i sammenheng for å få en komplett forståelse av anleggsoppbyggingen til AFK. Det påligger aktøren å etterspørre og gjøre seg kjent med øvrige faganvisinger fra AFK. Det er viktig for AFK at nye anlegg skal være driftsvennlige og energieffektive noe som ofte medfører behovsstyring av lokale tekniske anlegg. Automatiseringsanleggene skal betjenes via overordnet SD-anlegg (OSD). 3.2 Oppbygging automatiseringsanlegg I figur 1 er den prinsipielle oppbyggingen av automatiseringsanlegg og kommunikasjon til OSD vist. På feltnivå i byggene inngår givere, pådragsorgan (ventiler, pumper, vifter), sonekontroll osv. På automasjonsnivå er undersentralene (US) installert. Det vil være naturlig at hvert bygg eller lokale bygningsmasse (for eksempel alle bygg på en skole) samles i ett punkt for kommunikasjon ut på det felles tekniske nettverket til AFK. Enheten som kommuniserer ut på det felles tekniske nettverket kan være en undersentral, konsentrator, tradisjonell PC, industri-PC etc. som tilfredsstiller kravene i anvisningen. Tilgang og betjening av automatiseringsanlegget skal foregå via AFK sitt tekniske nettverk med kommunikasjon mot OSD på administrasjonsnivå. Hver tavle skal ha minimum ett ekstra uttak (RJ45) for tilkobling av PC til OSD via det tekniske nettverket. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 7 av 45 Figur 1 Forenklet topologi av admin-nivå, automasjonsnivå og feltnivå 3.3 AFK Toppsystem Johnson Controls Norden (JCN), Type Metasys AFK har inngått rammeavtale med Johnson Controls Norden på Overordnet SD anlegg (OSD). System type er Metasys NAE. Dette medfører at det ikke skal være noe andre monitoreringsystem (toppsystem) enn Metasys sentralt og lokalt på bygget Kommunikasjonen med byggets automasjonsnivå (undersentraler, sonesystem, feltbussystemer) kan knyttes opp med OPC-kommunikasjon, KNX, Mod_Bus, Bacnett eller Lon som kommunikasjon. Se kapittel 4. Forhold knyttet til bilder, rapporter og funksjonaliteter på toppsystem (OSD) er inntil videre ivaretatt av Johnson Controls. Johnsons Controls vil kunne bistå med tekniske avklaringer og grensesnittavklaringer. Det er viktig kommunikasjon mellom byggets (underliggende) system og OSD (toppsystemet). Det vil bli gitt tilgang til systemet i forbindelse med i gangkjøring og testing. Det påpekes at underlagsdokumenter for grensesnitt som systemskjema, funksjonsbeskrivelse, kapasitet og funksjonstabeller, kommunikasjonsinformasjon skal ivaretas av den enkelte aktør i prosjektgruppen for bygget. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 8 av 45 3.4 Datateknisk infrastruktur Alle eiendommer med lokale automatiseringsanlegg i AFK skal tilknyttes OSD via et eget dedikert virtuelt tekniske nett med åpne standarder. Figur 2 viser skjematisk hvordan kommunikasjonen med OSD skal foregå. Figur 2 Forenklet figur av hvordan tilgang til fra automatiseringsanleggene til OSD skal foregå AFK har i dag en ADM-nett linje på ca. 10Mbit/s kapasitet til sine eiendommer. Kommunikasjonen mellom OSD og de lokale Automatiseringsanleggene skal gå over teknisk nett (Admin nett), som er et virtuelt LAN med egen virtuelt IP-subnett for skolene. AFK har eget server rom hvor server for toppsystem er plassert og driftes. Pålogging fra Internet gjøres via en Citrix-klient sammen med registrert mobilnummer til en SSL webserver som innehar kryptert sikker pålogging. Når brukeren er på innsiden av teknisk nettverk gjøres normal pålogging til OSD via desktop-grensesnitt via lokal IP. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 9 av 45 3.5 Generelle krav Alle krav i anvisningen, med underkapitler og vedlegg, er å betrakte som minimum. Dette gjelder blant annet anleggsinformasjon, funksjonskrav og ytelseskrav. Kravene gjelder både ved tilknytning av nye anlegg og ved tilknytning av eksisterende anlegg. Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner, tidsstyringer, kalenderfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med OSD. De lokale automatiseringsanleggene skal tilkobles OSD. Nødvendig utstyr, maskinvare og software for å oppnå dette skal medtas av leverandør av de lokale automatiseringsanlegg. De ulike delene av anvisningen må sees i sammenheng for å få et komplett bilde av leveransen. Spesielt gjelder dette anvisning for overordnet SD (OSD). Det påligger aktøren å etterspørre og gjøre seg kjent med øvrige faganvisinger fra AFK Ved overlevering av automatiseringsanlegg skal siste versjon av programvare være installert. All funksjonalitet skal prosjekteres slik at beskrevet funksjon (denne anvisning, beskrivelse og funksjonsbeskrivelser) og kapasitet (funksjons- og kapasitetstabeller) oppfylles. Der hvor kabling skal leveres så skal kabel type, lengde og tverrsnitt følge leverandørens anvisning All kommunikasjon mellom bruker og system (US etc) skal være på norsk. Alle nye anlegg skal tilknyttes overordnet SD (OSD). Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 10 av 45 4 TEKNISKE OG FUNKSJONELLE KRAV, AUTOMATISERING Dette kapittelet omfatter leveransene til felt- og automasjonsnivå. Leveransen skal omfatte alt utstyr, montasje, programmering, i gangkjøring og testing som er nødvendig for å tilfredsstille de funksjoner som er beskrevet. Stikkordsvis kan nevnes: • • • • • • • • • • Krav til fordelinger Sonekontroll Undersentraler Lokalbetjening, fjernbetjening Kommunikasjon teknisk nett ( Admin nett) Kommunikasjon, automasjonsnett og feltnett. Kommunikasjon med 3-partsutstyr, OPC, LON, Bacnet Kommunikasjon energi og mengdemålere. Produkter Målenøyaktighet Likeledes gir dette kapittelet eksempler på vesentlige funksjoner for ulike anleggstyper, som angir et absolutt minimumsnivå. Dersom enkelte systems funksjonskrav tilsier at automatiseringsgraden må økes skal dette ivaretas. Alle IO og viktige fiktive punkter som for eksempel settpunkt, start/stopp-signal til enkeltkomponenter og systemer og alarmgrenser, skal presenteres i det overordnede systemet. 4.1 Kommunikasjon mellom lokal automatiseringsanlegg og overordet SD (OSD). Kommunikasjonen mellom lokale automatiseringsanleggene og OSD vil foregå over teknisk nett (ADMnett) med 10Mbit/s linje. ADM-nett er et virtuelt LAN med egen virtuelt IP-subnett for eiendommene. OSD og lokale automatiseringsanlegg blir tildelt en fast lokal IP i teknisk nett. Dersom lokalt automatiseringsanlegg og OSD leveres av forskjellige leverandører skal standardiserte kommunikasjonsformer benyttes. AFK ønsker å standardisere på følgende kommunikasjonsformer og alle skal kunne kommunisere over IP / Ethernett. • • • • • OPC - Versjon og type oppgis til Byggherre før aksept av leveranse av OPC server Lon - Lon-merkede produkter med Lon kommunikasjon uten egenutviklede profiler, SNVT’er BacNet ModBus RTU KNX 4.2 Tilkobling via OPC Der hvor det skal benyttes en OPC server-klient løsning, må følgende krav dokumenteres: • OPC-server av type DA, versjon 1.0/2.0/3.0 • Det må være mulig og ha fysisk tilgang til OPC server for JCI, til installering av nødvendigprogramvare for konvertering av OPC data. Med dette menes at OPC server må kunne tilkobles tastatur, skjerm etc, og at det er mulighet for og legge inn de programmer som er nødvendig for konvertering av data. • Komponentmerking eks. RT400, JP401, TF400 etc. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 11 av 45 Enhet eks. ºC, Pa, Bar, %, etc. Beskrivende tekst eks, pådrag tilluftsvifte, tilluftstemp, felles feil, beregnet setpunkt temperatur tilluft . Type signal (anlog inn, analog ut, digital inn, digital ut). Systemnummeret som signalet tilhører eks. 360.01, 320.01 350.01, etc. Hvilke undersentral signalene tilhører/ligger i. (dersom dette er relevant). Punktene som nevnt over må foreligge i en lesbar fil format (eks. xls fil etc.) GENERELLE KRAV Alle signaler som kan og skal visualiseres må listes opp i underlaget. Ikke bare fysiske punkter, men også beregnede verdier og interne variabler som er av interesse for systemet som skal integreres. Dersom underlaget inneholder variabler som ikke skal visualiseres må disse tydelig merkes slik at man ikke bruker tid på å finne ut hva disse punktene er for noe. Dersom det er OPC variabler man ikke skal skrive til pga. fare for å overskrive kritiske data må dette tydeliggjøres i underlaget!! Ved bruk av tidsstyring gjøres dette sentralt fra SD-anlegg. Det skal være tilgjengelig digitalt punkt for tidsstyring via OPC DA til dette. Det skal foreligge systembilder over de aktuelle tekniske anlegg som er levert og som viser alle komponenter inntegnet på riktig plass og TAG angitt i henhold til OPC listen. OPC tags i OPC serveren skal være testet mot rett adresse i undersentral. Dette for å kontrollere at konfigureringen av OPC serveren er rett utført. Det skal foreligge en testprotokoll for dette. Leverandøren av OPC-server skal installere både nødvendig maskinvare og programvare selv, og ikke bare levere over en CD med programvaren. 4.3 Tilkobling via LON Der hvor Lon benyttes for kommunikasjon skal xif-fil leveres av entreprenør slik at full kommunikasjon kan etableres. 4.4 Tilkobling via Bacnet Alle Bacnet punktnavn og description skal programmeres med korrekt ID-kode i hht prosjektets merkestruktur (TFM), og ikke programmeres med egen kodifisering slik at konverteringstabeller må benyttes. Produktene skal generelt støtte ur-styringer og alarmering. Hva produktene støtter skal kunne dokumenteres i forkant av prosjektering. Det skal leveres: PICS – Protocol Implementation Conformance Statement. Et dokument fra produsent som iht bacnet standard forteller hva produktet støtter og ikke støtter. Produkter skal også være testet og dokumentert av BTL – Bacnet Test Lab. iht Bacnet standard og PICS 4.5 Tilkobling via KNX/EIB Ingen spesielle krav. 4.6 Tilkobling via ModBus RTU Der hvor Modbus kommunikasjon benyttes skal byggets automatikkentreprenøren levere gateway på modbus, samt gi fra seg en liste med identifikasjon av objekter, variabeltyper, signalenhet, og signalområde for objekter. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 12 av 45 4.7 Krav til fordeling Følgende normer og direktiver skal som et minimum følges: • • • • • • FEL NEK 400 NEK-EN 60 439, Lavspennings koblings- og kontrollanlegg EØS-direktivet for CE-merket produkt EMC direktiv 89/336/EØF Lavspenningsdirektiv 73/23/EØF Fordelinger for drift skal leveres som moduloppbygde stålplatekapslede apparatskap, brennlakkert lys grå, med sokkel og kabelfelt mellom sikringsfeltene. Fordelingen skal utføres som Form 2b med minimum: Skaphøyde H=2000mm Sokkel H=100mm Sikringsfelt min. B=400mm Kabelfelt min. B=300mm Det skal avsettes reserveplass for 30% utvidelse ved prosjektets avslutning. Tilsvarende gjelder for elektrisk dimensjonering av inntak og vern i tavle. Det medtas ca. 10% automatsikringer som reservekapasitet. Fordelingene skal ha nødvendige gjennomføringer (PG-nipler) for alle kurser. I tillegg skal det være avsatt plass til nipler for å dekke fordelingens reservekapasitet. Fordelingene skal utformes slik at det er god plass til kabler i topp av tavlene. Det skal ikke være overfylt med kabler rett over rekkeklemmene. Følgende gjelder for alle fordelinger: • Skap skal merkes med skilt som angir fordelingsnummer, spenningssystem, overliggende fordeling og undersentralnummer. • Systemvender i tavlefront for hvert system med funksjonene AV/ AUTO/PÅ: o AV =av o AUTO =styres fra SD med styring på kalender/ ur o PÅ =manuelt på hele tiden, ikke styrt av kalender og kan ikke overstyres fra SD • Systemskjema i plastlaminat festes permanent på tavledør (limes eller tapes fast). • En diode pr. system som lyser: o Grønt ved drift o Avslått når systemet står o Rødt ved feil (fellesfeil) • Følgende skjema skal forefinnes i fordeling ved i gangkjøring o Koblingsskjema o Fortegnelse over kurser, kontaktorer, releer o IO-lister Alle skjema skal oppdateres kontinuerlig ved endringer. Systemvender, laminert systemskjema og drift- og feildiode skal merkes og plasseres logisk i forhold til hverandre, slik at det blir intuitivt å forstå hvilken systemvender/drift- og feildiode/laminert systemskjema som tilhører hvilket system. Alle komponenter i fordelingen skal være montert på apparatskinne/montasjeplate og være i berøringssikker utførelse IP2X eller bedre. Dersom det benyttes mer enn et skap skal det være galvanisert stål skilleplate (skotting) mellom skapene. Alle fordelingene utstyres med sylinderlås tilpasses AFK sitt nøkkelsystem (OLH). Alle stigeledninger skal tilkobles direkte til effektbrytere i fordelingene. Effektbrytere skal tilpasses stigekabler og eventuelt leveres med tilkoblingsstykke. For styrekabler skal det medtas nødvendige rekkeklemmer. Alle interne forbindelser mellom de enkelte seksjoner i hver fordeling skal føres i ledningskanaler med god kjøling. Ledningskanaler skal ikke fylles til maksimum, men ha en fyllfaktor på max. 0,7. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 13 av 45 Dokumentasjon over anleggets selektivitet skal framvises før produksjon, og vedlegges FDVdokumentasjonen. Det skal for hele anlegget (alle fordelinger) benyttes enhetlig fabrikat på vern og andre komponenter som benyttes i flere fordelinger. Fordelingen skal ha mest mulig symmetrisk lastfordeling på alle faser. Alle avganger over 63 Amp skal leveres med effektbrytere med innstillbare elektroniske vern. Overstrømsvern min. I = (0,7 - 1,0) x IN og justerbar kortslutningsutløsning. Alle vern skal baseres på True RMS måleverdier. Effektbrytere skal være berøringssikker IP20 og ha hjelpe-kontaktblokk 1sluttet + 1Åpen. Disse skal tilknyttes undersentral via egne merkede rekkeklemmer for å kunne vises opp i SD-anlegget Styrerelèer, styrekontaktorer og kontaktorer for mindre laster opp tom. 10A skal være robust, pluggbar industritype med sokkeltilkobling, prøveknapp og signallampe. For alle rekkeklemmer gjelder at det kun skal være en leder i hver klemme. Parallellkoblinger av flere ledere utføres med lasker på rekkeklemmene. Fordelingene skal ha separate felt for elkraft- og tele-teknisk utstyr. Det skal benyttes separate kabelfelt mellom skapene for ekstern kabling. Alle driftstekniske kurser skal ha karakteristikk tilpasset belastning. Alle utgående kurser opp til 16 mm² skal være ført fram til merkede rekkeklemmer. Fargekoding av interne ledere: Hovedstrøm, L1 - L2 - L3 - N: = Svart – Brun – Hvit- Lys Blå Beskyttelsesjordleder, PE: Gul/Grønn. Alle interne ledere skal ha ledernummer (som inntegnes på skjema/I/O lister). Merking av komponenter inne i tavle i hht. AFK sitt merkesystem. Alle komponenter skal være tydelig merket med varig merking (PERMANENT). Det monteres merkeskinne hvis det ikke er egnet plass på komponenten. Fordelingen skal være forsynt med overspenningsvern. Overspenningsavledere skal tilfredsstille kravene gitt i IEC 61643-1 klasse 2. Temperaturen i fordelingene skal ikke overstige 30 °C ved full last, fullt utbygd fordeling. Dokumentasjon på temperaturforhold i fordeling skal fremlegges. Hvis fordelingen(e) utstyres med vifte for å oppnå nødvendig kjøling, skal det monteres filter for å unngå å trekke inn støv i fordelingen. Vifte skal tilkobles avbruddsfri kraft. Komponenter skal ikke monteres lavere enn 30 cm fra gulv. Komponenter som skal betjenes/avleses, skal ikke monteres lavere enn 130 cm fra gulv. Sikringsautomater eller kombinert vern og sikring, skal ha signalkontakt for utløst vern for tilkobling til SDanlegg. I alle tavler skal det være RJ45 uttak for tilkobling av bærbar PC til det tekniske nettet. 4.8 Krav til undersentraler Undersentralene skal være IP-adresserte og kommunisere på det tekniske nett. All styring, regulering og overvåkning skal tilknyttes autonome undersentraler. Undersentralene skal være selvovervåkende og gi melding til overordnet SD (OSD) ved feil i undersentralen eller i utstyr tilkoblet undersentralen. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 14 av 45 Det skal være tilbakemelding til OSD på bryter-/venderposisjon. Utganger som er overstyrt lokalt skal være tydelig markert i de aktuelle systembildene. Backup av program i undersentral, med alle innstillinger, skal også ligge lagret hos AFK Det stilles krav til at leverandør av de lokale automatiseringsanlegg skal kunne aksessere sine undersentraler fra Internet, via AFK sin valgte sikre pålogging (Citrix). Dvs. at programmering, oppdatering av software eller lignende i undersentralen skal kunne foretas av leverandør uten å måtte fysisk være til stede på eiendommen og det tekniske anlegg. Opplasting av eventuelle oppdateringspakker (filtyper etc.) må avklares med byggherre Dersom bygget er utstyrt med avbruddsfri strømforsyning skal undersentralene og nettverkskomponentene tilkobles avbruddsfri strømforsyning (AK) slik at toppsystem har kommunikasjon til undersentral. Undersentraler skal beholde all informasjon ved spenningsbortfall og kommunikasjonsbrudd mellom OSD og undersentraler. Dersom kontakten med OSD brytes, skal undersentral ha et bufferminne for all informasjon i 15 døgn. Ved feil i OSD skal undersentral lagre telleverdier og overføre disse til OSD når denne kommer i drift. Videre skal alle programmerte børverdier beholdes i undersentral. Når spenning kommer tilbake etter spenningsbortfall skal alle anlegg automatisk starte opp sekvensielt og gå i normal drift. Kommunikasjonen mellom undersentral og OSD-anlegg skal være hendelsesbasert. For analoge innganger skal signalene kunne lineariseres og målenøyaktighet skal være uavhengig av kabellengder. Energi- og mengdemålere skal tilkobles via M-bus (målebus). Det skal være mulig å betjene undersentralen uavhengig av det tekniske nettverket, dvs. direkte på undersentralen eller fra et brukertablå. Som et minimum skal det være mulig å endre settpunkt, starte og stoppe systemer og komponenter, overstyre pådrag og avlese alle IO i undersentralen samt vise og lese alle alarmer og driftsmeldinger. Følgealarmer, ved for eksempel strømbrudd og lignende, skal undertrykkes for å unngå alarmras. 4.9 Kommunikasjon mellom 3. parts utstyr og automatiseringsanlegg. Når 3. parts utstyr skal kommunisere med automatiseringsanlegget på andre måter enn I/O, skal kommunikasjonen fortrinnsvis foregå på en av disse tre standardiserte måtene: • • • • • OPC. Lon - Lon-merkede produkter med Lon kommunikasjon uten egenutviklede profiler /SNVT’er Bacnet KNX via OPC ModBus RTU Der hvor Lon benyttes for kommunikasjon skal krav spesifisert under pkt.4.3 leveres av entreprenør slik at kommunikasjon kan etableres. . . 4.10 Sonekontroll Sonekontroll skal inkludere behovsstyring av ventilasjon, varme, kjøling, belysning, solavskjerming etc. Det er stort fokus på energieffektive løsninger i AFK, og det settes krav til stor grad av behovsstyring av de tekniske systemene tilknyttet sonekontrollen. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 15 av 45 Sonekontrollsystemet skal ha toveis kommunikasjon mot OSD-anlegget med overføring av minimum: • Avlesing av målinger i alle soner (romtemperatur, lysnivå, ppm, tilstedeværelse etc.) • Overføring, med mulighet for endring, av settpunkt (romtemperatur/lysnivå etc.) • Lokal overstyring fra rom • Avlesning av pådrag (varme. kjøling, lys, spjeld) • Overstyring av pådrag • Feil i sonekontroller Generelt skal alle er-verdier, skal-verdier, sett-verdier, pådrag, statuser fra sonesystemet presenteres direkte i etasjeplan uten å gå veien via dialogboks. Nattstyring skal kunne settes romvis eller gruppevis fra OSD. Det skal være fortrinnsvis være én sonekontroller pr. sone, men maks 3 soner pr. kontroller. Større soner som møterom, kantine, auditorier etc skal ha egne sonekontrollere. Sonekontrollerne skal fortrinnsvis plasseres over himling eller på kabelbru i umiddelbar nærhet av de aktuelle rommene. Sonekontroll skal være lett tilgjengelig for service og vedlikehold. Sonekontroller med tilhørende utstyr som monteres over himling, skal monteres i boks. Merking av plassering av sonekontroller skal fremgå under himling. Sonekontroller skal være autonome, slik at lokal regulering fungerer dersom kommunikasjon med overordnet system svikter. 4.11 Målenøyaktighet, feltutstyr Målenøyaktigheten oppgitt i tabellen under gjelder for den totale målenøyaktigheten, fra måler/giver til avlest verdi i skjermbildet. TA HENSYN TIL KABELLENGDE Utstyr Temperatur Relativ fuktighet Abs.fuktighet Enthalpi Trykk Trykkdifferanse CO2 Hastighet Oljemengdemåler Luftmengdemåling Røykgassmåling LUX-måling Strømningsmåling Vannmengdemåler Energimåler Strømtransformatorer FJERNVARMEMÅLER ELMÅLER Spenningsmåling Måleområde o Målenøyaktghet o -30/+50 C o 0/+130 C ± 0,5 C o ±1 C 10-90 % TF ± 2 % RF 0-20 g/kg ± 0,2 g/kg 0-100 kJ/kg ± 1 kJ/kg 0 - 1 bar 0 -10 bar 0 - 30 bar 10 - 60 bar 0 - 20 Pa 0 - 100 Pa 0 - 500 Pa 0 - 3000 Pa 0 –1500/2000 ppm 0,5 - 3,0 m/s 2 - 10 m/s 0 – 80 l/h 0 – 200 l/h 3 X m /h o 0 – 600 C 0 – 1000 Lux 0 – 5 m/s 1 – 10 m/s 2 – 20 m/s ± 0,01 bar ± 0,1 bar ± 0,2 bar ± 0,5 bar ± 0,5 Pa ± 2 Pa ± 5 Pa ± 10 Pa ± 5 % ± 0,2 m/s ± 0,5 m/s ± 1% ± 1% ± 4% ±3% ± 4% ±2% ±2% ±2% KLASSE B (2%) KLASSE 2 (2%) ± % KLASSE 2 (2%) KLASSE 2 (2%) Is = 0 – 5 Amp Tabell 1 viser den totale målenøyaktigheten, fra måler/giver til avlest verdi i skjermbildet Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 16 av 45 Krav til øvrige produkter ligger i vedlegg 2. . 4.12 Krav til utarbeidelse av funksjonsdokumenter Alle rådgivere/entreprenører skal tidlig i prosjektet utarbeide minimum følgende dokumenter for å beskrive anleggenes funksjon: A. B. C. D. E. Utarbeide systemskjema/prinsippskjema Maks størrelse A3 Utarbeide forenklet funksjonsbeskrivelse. Utarbeide detaljert funksjonsbeskrivelse Utarbeide integrerte funksjonsbeskrivelser Utarbeide funksjons og kapasitetstabell. Dette kravet gjelder for alle anlegg, el-anlegg, VVS-anlegg og byggtekniske anlegg. A. Etablere systemskjema/prinsippskjema Prinsippskjema skal utarbeides for alle systemer og anleggskategorier som har funksjoner som f.eks, automatiske dører, heiser, røykluker, grunnvannspumper, ventilasjon, gass, strøm, reservekraft, brann, sikkerhet etc. Det skal unngås å ha flere system på samme prinsipp-/systemskjema. Der hvor det er flere system som henger sammen i en helhet skal det lages et felles prinsipp-/systemskjema i tillegg til anleggsvise prinsipp-/systemskjema. Prinsipp-/systemskjema skal tegnes på et format som er maks A-3. Dersom dette er for lite så skal systemene deles opp i delsystem slik at hvert delsystem kan presenteres på forsvarlig måte innen for formatet A-3. I tillegg må standardiserte symboler benyttes. I etterfølgende punkter er minimumskrav for prinsipp-/systemskjema for ulike anleggskategorier angitt. B. Etablere forenklet funksjonsbeskrivelse Forenklet funksjonsbeskrivelse skal inneholde hovedelementene som trengs for å forstå systemets oppbygging og virkemåte. Den forenklede funksjonsbeskrivelse skal være maksimalt 1 A4 side og inneholde: - Anleggsbetegnelse og navn - Hva er anleggets funksjon og hva det betjener - Hvor anlegget er plassert - Hvor anleggets tavle er plassert - Reguleringsstrategi - Styringsstrategi - Viktige alarmer - Nødfunksjoner C. Etablere detaljert funksjonsbeskrivelser For alle systemer skal det utarbeides detaljert funksjonsbeskrivelse. Disse skal være komplette med alle funksjoner og nødfunksjoner. Funksjonsbeskrivelsene skal til enhver tid være oppdaterte i forhold til den funksjon som bygges, og som er lagt inn i funksjons- og kapasitetstabellene samt systemskjema. Det skal for rom med spesielle funksjoner utarbeides tverrfaglig funksjonsbeskrivelse som også angir funksjon ved ikke tilsiktede hendelser (f.eks. strømbortfall, bortfall av tilluft / avtrekk, brann, etc). Funksjonsbeskrivelsene skal bygges opp som vedlagte eksempel. Se vedlegg 3. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 17 av 45 D. Etablere integrert funksjonsbeskrivelser Det skal etableres integrerte funksonsbeskrvielsen for de systemer som har integrerte funksjoner. E. Etablere funksjons og kapasitetstabeller For alle systemer skal det utarbeides funksjons- og kapasitetstabeller. Disse skal være komplette med nummerering etter merkesystemet og være ajour med funksjonsbeskrivelser og systemskjema til enhver tid. Tabellene skal bygges opp som vedlagte eksempel og skal etableres i designfasen. 4.13 Oversikt over system, soner og rom Det skal levere komplette lister over systemer, soner og rom for det aktuelle anlegget. Systemoversikt skal som minimum innholde følgende informasjon: • • • • • • Systemnummer Systemnavn Betjener Plassering. Viktige kapasiteter Tavletilknytning Soneoversikt skal som minumum inneholder følgende informasjon: • Sonenummer • Sonenavn • Plassering av soner i etasjeplan og fløy/bygg. • Romnummer på alle rom tilknyttet sonen. Romoversikt skal som minimum inneholde følgende informasjon: • Funksjonsromnummer • Geografisk romummer • Funksjonsromnummer • Romnavn • Plan/ Etasje • Fløy/bygg TFM merkesystem danner basis for merkesystemet. Merkeanvisning oversendes av AFK på forespørsel Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 18 av 45 5 MINIMUMSKRAV TIL AUTOMASJONSNIVÅ I vedlegg 1 er det beskrevet hva som forventes som et minimums automasjonsnivå (instrumentering). Dette vises i form av I/O tabeller og prinsipielle eksempelskisser. Videre er det medtatt noen grunnleggende funksjoner for de ulike anleggstyper. Det er stort fokus på energieffektive løsninger i AFK, og det settes krav til stor grad av behovsstyring av de tekniske systemene tilknyttet sonekontrollen. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 19 av 45 VEDLEGG 1- INSTRUMENTERING OG SPESIELLE FUNKSJONSBESKRIVELSER Systembilder er orienterende for å synliggjøre instrumentering 311 KALDTVANNSINNTAK Spesielle funksjoner Temperatur, vannmengdemåling og trykk skal minimum registreres i OSD, i tillegg til filterskift. Minimum instrumentering Produktnavn Temp vanninntak vannmengdemåler Trykkføler Status filter, alarm, drift Avbruddsventil Inn- og utganger ai ao di Do 1 1 1 1 1 312 VARMTVANNFORSYNING Spesielle funksjoner Temperaturer, ventilpådrag og av/på skal registreres i OSD. Temperaturen på varmtvannet må overvåkes mtp legionella Varmtvannsforyningen skal følge forslag til ny legionellaforskrift (Smittevern 8; Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg). 317 GRUNNVANNSPUMPER, AVLØPSPUMPER. Oppdateres senere, spesifikasjon oversendes på forespørsel Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 20 av 45 Minimum instrumentering Produktnavn Varmtvannsføler (føler i VV-bereder) sirkulasjonspumpe forbruksvann eller varmekabel vannmengdemåler dusjvannsføler blandeventil varmtvannsreguleringsventil Inn- og utganger ai ao di do 1 2 1 1 1 1 320 VARMEANLEGG Spesielle funksjoner Varmtvannsforsyning er kritisk og vil ved svikt medføre øyeblikkelig utrykning. Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket. Anlegget skal minimum bestykkes for hver kurs med: • Fyringskurver (innstilling) • Ventilpådrag • Kalkulert setpunkt • Alle fire temperaturer (primær og sekundær) • Drift og feilsignal fra pumper • Pådrag pumper • Setpunkt pumpestyring • Tur / returtemperaturer • Differansetrykkmålinger • Trykkmålinger • Energimåling • Visning av utetemperatur 1 Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 21 av 45 Minimum instrumentering. Produktnavn turvannføler fra kjel tur + returvannføler samlestokk Trykkføler ute i anlegget for trykkregulering varmtvannsføler mellom el.kjel og oljekjel røykgasstemperatur Inn- og utganger ai ao di do 1 2 1 1 1 oljemengdemåler trykkføler ved ekspansjonskar 1 1 sirkulasjonspumpe for kjelvann sirkulasjonspumpe for kjelvann toveisventil for valg av energibærer m/tilbakemelding om endeposisjon Start + drift og feilsignal fra el.kjel Start + drift og feilsignal fra oljekjel treveisventil med 24V motor 0-10V turvannføler fra shunt 1 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 sirk.pumpe for radiatorkurs, sekundær Sirkulasjonspumpe for ventilasjonskurs Sirkulasjonspumpe for bereder Utetemperaturføler 2 2 2 2 2 1 Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 22 av 45 329 SNØSMELTEANLEGG Spesielle funksjoner Det er viktig med energiriktig styring basert på utetemperatur, snø, is/ rim, klimastasjon og kalender/årstid. Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 23 av 45 Minimum instrumentering Produktnavn turvannføler fra kjel/veksler trykkføler ved ekspansjonskar treveisventil med 24V motor 0-10V turvannføler fra shunt Sirkulasjonspumpe for gulvvarmekurs, sekundær Sirkulasjonspumpe for gulvvarmekurs, primær Inn- og utganger ai ao di do 1 1 1 1 2 1 2 1 Tur + returvansføler sekundær side av varmeveksler Tur + returvansføler primær side av varmeveksler Luft og bakkeføler for registrering av temperatur og nedbør Snøostat 2 2 2 1 320 GULVVARMEANLEGG Spesielle funksjoner Det er vesentlig at temperaturen på gulvvarmen holdes under kritisk temperatur for gulvet. Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 24 av 45 Minimum instrumentering Produktnavn toveisventil med 24V motor 0-10V Sirkulasjonspumpe for gulvvarmekurs Tur + returvannsføler gulvvarmekurs primærside Tur + returvannsføler gulvvarmekurs sekundærside Romføler for optimal start stopp Inn- og utganger ai ao di do 1 2 1 2 2 1 350 SPRINKLERANLEGG Anleggsoppbygging kan være som angitt på prinsippskjema med angivelse av trykk og status for stengeventiler. Alarmer for lavt trykk og utløst sprinkler skal overføres til OSD. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 25 av 45 Minimum instrumentering Produktnavn Trykkpumpe dersom nødvendig Trykkfølere Venntilpossisjon Flowswitch Inn- og utganger ai ao di do 2 1 2 1 1 350 KJØLEANLEGG Spesielle funksjoner Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 26 av 45 Minimum instrumentering Produktnavn Tur + returvannføler fra kjølemaskin sirkulasjonspumpe isvannskrets sirkulasjonspumpe isvannskrets Start + drift og feilsignal fra kjølemaskin drift og feilsignal fra kondensatorkretes (tørrkjølere) treveisventil med 24V motor 0-10V Kommunikasjon kjølemaskin via Modbus turvannføler fra shunt Romføler i kjøle/fryserom Inn- og utganger ai ao di do 2 2 1 2 1 2 1 2 1 1 1 Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 27 av 45 Kommunikasjon via modbus til kjølemaskiner. Alle signaler skal løftes opp i OSD 360 LUFTEBEHANDLINGSANLEGG Spesielle funksjoner Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 28 av 45 Minimum instrumentering Produktnavn kanalføler i inntak kanalføler behandlet tilluft kanalføler foran fraluftspjeld Differansetrykkføler over tilluftfilter Trykkføler i tilluftskanal Trykkføler i avtrekkskanal Differansetrykkføler over fraluftfilter Strømningsvakt gjennom tilluftvifte Strømningsvakt gjennom fraluftvifte Tilluftvifte, start + drift/feil Fraluftvifte, start + drift/feil roterende varmeveksler, frekvensregulert pumpe for frostvæske gjenvinner, frekvensregulert kanalføler i avkast Mekanisk frostvakt m/kappilarrør i luftstrømmen, ved benyttelse av vann V.B Inn- og utganger ai ao di do 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 1 2 1 2 1 1 432 HOVEDFORDELINGER Det skal lages en oversikt for strømforsyning til hver enkelt eiendom/bygg. Oversikten skal ha linker til de tilhørende systemene som hovedfordelinger, underfordelinger, reservekraftaggregater / Nødstrømsaggregat og UPS. I oversiktsbildet skal det gis en oversikt med visuell visning av bryterposisjoner (ikke tekst) hvis anlegget har flere strømforsyninger med tilhørende bryterarrangement. For hovedfordelingene skal det etableres en oversikt basert på grafisk fremstilling som inkluderer verdier fra fordelingenes nettanalysatorer / multimetre. Alle verdier fra disse skal presenteres oversiktlig i skjermbildet for hver fordeling. Det skal også her være visuell bryterposisjon for den lavspente omkoblingsautomatikken. For hovedfordelingene skal det overføres alle måleverdiene fra nettanalysator plassert i fordelingen til OSD. Disse skal minimum inkludere verdiene: • Strøm (alle faser) • Spenning (alle faser) • cos phi • effekt (alle faser) • frekvens • støy (THD) • samlet effektangivelse for alle faser. Signal fra isolasjonsovervåkings- / jordfeilsovervåkningsutstyr skal tilknyttes automatiseringsanlegget. Isolasjonsovervåking / jordfeilovervåking skal på for stigere fra hovedfordelinger angi målt verdi i MΩ / feilstrøm i mA. Det skal også være mulig å sette alarmgrenser fra OSD . Signaler til OSD: • Isolasjonsovervåking angitt i MΩ for alle overvåkende kurser • Jordfeilstrømmer angitt i mA for alle overvåkende kurser. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 29 av 45 Kommunikasjon via nettanalysator 433 UNDERFORDELINGER Spesielle funksjoner For de underfordelinger der det finnes jordfeilovervåking / isolasjonsovervåking skal dette implementeres i OSD. Overvåkingen skal være pr. kanal med tekst som angir hvilken kurs som har overskredet satt grenseverdi. Signaler til OSD: • Jordfeilstrøm pr. kanal med angivelse av kurs 440 LYSANLEGG Lysanlegget skal primært styres og overvåkes fra sonekontrollanlegget via tilstedeværelsesdeteksjon. Underordnede rom som lager, bøttekott og lignende kan styres av bevegelsedetektorer koblet direkte på lyskursen uten tilknytning til automatiseringsanlegget. For større områder / rom hvor det ikke er egnet med tilstedeværelsesdeteksjon skal det fortrinnsvis benyttes sentrale lysstyringspanel for av- og påslag av lys. Fra nødlysanlegget med sentral overvåking skal det som et minimum overføres feil og driftssignal til OSD. Hvis mulig skal status angis, samt måned- og årsrapporter genereres i OSD. Rapportene skal da settes opp med automatisk utskrift til fritt valgt skriver i det tekniske nettet slik at disse kan gåes gjennom, signeres og arkiveres i henhold til gjeldende regelver. 454 VARMEKABLER Spesielle funksjoner Utendørs varmekabler.Det er viktig med energiriktig styring basert på utetemperatur, snø, is/ rim, klimastasjon og kalender/årstid Utendørs varmekabel under 10 kW skal som minimum ha temperaturstyring med 2 settpunkt. Større varmekabler >10 kW skal kunne styres på temperatur (luft og bakke), fukt og kalender. Settnivåer og kalenderfunksjon skal kunne settes fra OSD. Varmekabler over 10 kW skal inngå i effektprioriteringsprogram. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 30 av 45 Alle utendørs varmekabler samt eventuelle varmekabler på varmtvannsledning skal kunne overvåkes med feilsignal. Innendørs varmekabler skal fortrinnsvis styres ved bruk av gulvføler. I større rom skal det benyttes romføler i tilegg til gulvføler. 542 BRANNALARMANLEGG Fra brannalarmanlegget skal teknisk feil, forvarsel/ liten alarm, brannalarm overføres til OSD med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg, rom og detektor. Signaler til OSD: • Teknisk feil • Forvarsel (liten alarm) • Utløst brannalarm • Svikt nettstrøm 543 INNBRUDDSALARMANLEGG Spesielle funksjoner For innbruddsalarmanlegget skal det varsles teknisk feil og innbrudd i OSD, med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg og innbruddsted. Signaler til OSD: • Teknisk feil • Utløst innbruddsalarm • Svikt nettstrøm 546 ADGANGSKONTROLLANLEGG Fra adgangskontrollanlegget skal det varsles teknisk feil til OSD med angivelse av unik adresse for aktuell eiendom, bygg og hendelse. Signaler til OSD: • Feil • Uautorisert åpning • Blokkering av dør (timeout) • Svikt nettstrøm 553 ITV Fra eventuelle ITV-anlegget skal det overføres feilsignal til OSD. Signaler til OSD: • Feil 572 SONEKONTROLL Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket. Spesielle funksjoner Setpunkt skal kunne settes fra OSD for alle elementer som tar verdier opp i OSD. Dette vil kunne være f.eks temperatur, CO2, lux-nivå. Prinsippskjema instrumentering Anleggsoppbygging kan være som angitt på eksempel for prinsippskjema. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 31 av 45 Rom med varmepådrag Varmepådrag skal styres ut i fra registrert temperatur i rommet. Setpunkt skal kunne justeres lokalt med ± 3°C Det skal ikke være angivelse av målt temperatur lokalt i sonen. For større rom (åpne fellesarealer, arbeidslandskap og lignende) skal det ikke være mulighet til å justere setpunkt lokalt. Rom med varmepådrag og kjølepådrag Varme- og kjølepådrag skal styres ut i fra registrert temperatur i rommet. Det skal legges inn forrigling/hysterese slik at varme- og kjølepådrag ikke oppstår samtidig eller innenfor en kort tidsperiode (vekslende varme- og kjølepådrag). Rom med behovsstyrt ventilasjon Små rom med behovsstyrt ventilasjon (kontorer, små møterom og lignende) behovsstyres ventilasjonsmengden etter tilstedeværelse og romtemperatur. Større rom (auditorier, store møterom og lignende) behovsstyres ventilasjonsmengden etter temperatur og CO2 nivå. Det skal etableres en grunnventilasjon når rommene ikke er i bruk, samt forsinket tilbakefall til grunnventilasjon etter bruk. Dette skal kunne programmeres fra OSD. Rom med solavskjerming/blending Utvendig solavskjerming skal kunne styres etter sol og vind fra værstasjon. Anleggets parametere skal kunne settes fra OSD. Det skal være mulighet for manuell overstyring i hvert rom. Rom med lysstyring Lyset i de forskjellige funksjonsområder skal styres noe forskjellig ut fra ønsket funksjon. De rom som har konstanlysfunksjon(lux måling) skal ha avlesning av verdi og innstilling av setpunkt fra hovedsentralen. Det skal i tillegg være mulig med overstyring av lyset lokalt i sonen. Se også eget punkt om lysstyring: ”440 Lystyring” 610 RESERVEKRAFT Fra leveranse av reservekraftaggregat skal minimum følgende signaler overføres til OSD: • Lavt dagtanknivå Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 32 av 45 • • • • • • • Lavt hovedtanknivå aktuelle bryterposisjoner Feilsignal Driftsignal Bryterstilling manuell / auto Status startbatteri Strøm, spenning, cos fi og effekter for alle faser i reservekraft drift Det må inkluderes i ytelsen koordinering og engineering mot annen entreprenør for disse anleggene. 610 AVBRUDDSFRI KRAFT (UPS) UPS anlegget skal ha en overvåking og følgende verdier skal overføres til OSD (angitt for alle faser): • strøm • spenning • effekt • cos phi • bryterstillinger batteri / bypass / nettdrift • batteristatus – prosent og angivelse av gjennværende driftstid • feil likeretter/vekselretter • feil batteribank • fellesfeil 620 HEISANLEGG Spesielle funksjoner For heisene skal det etableres bilde med heisene inntegnet på plantegning eller snitt. For hver heis skal følgende tas inn på OSD: • Alarm fra kupéknapp (For statistikk), alarmen skal behandles av egen vaktsentral • Fellesfeil på heisanlegg • Feil på kommunikasjonslinjer Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 33 av 45 VEDLEGG 2 - KRAV TIL PRODUKTER GENERELT Alt utstyr som ikke tilkobles med buss til automatiseringsanlegget, skal benytte standard signalnivåer 0-10 V, 4-20 mA eller potensialfrie signaler. ANALOGE UTGANGER FRA US Modulerende motorer (ventiler, spjeld etc.) skal ha 0-10 V DC styresignal, alternativt 4 - 20 mA. ANALOGE INNGANGER TIL US Analoge innganger skal generelt ha 4 - 20 mA signal, alternativt 0-10 V DC. DIGITALE INNGANGER TIL US Digitale signaler skal gis over potensialfrie kontakter. Feilsignal/ alarmer skal være av typen normalt lukket (NC). Driftssignaler skal være av typen normalt åpen (NO) eller lukket (NC). Aktivt nivå (NC/NO) for digitale innganger skal kunne programmeres om. PULSINNGANGER INN TIL US Alle telleinnganger (puls) skal være potensialfrie innganger med maksimal frekvens 20 Hz. (1200, pulser/min). Puls pausetid skal ikke være mindre enn 25 ms, pulstid skal maksimalt være 25 ms. DIGITALE UTGANGER FRA US Disse skal kunne settes som varig kontakt eller som pulskontakt. SIKKERHETSBRYTERE. Alle roterende maskiner skal ha service-/sikkerhetsbryter montert ved komponenten. Ved bruk av frekvensomformere skal sikkerhetsbryter plasseres mellom fordeling og frekvensomformer. For alle motorer/utstyr som står i anlegg skal service-/sikkerhetsbryter ha tilbakemelding (utløst service/sikkerhetsbryter) til SD-anlegget. FREKVENSOMFORMERE Det skal velges frekvensomformere som er kjent i markedet og denne skal være tilpasset motorleveransen. Det skal utveksles teknisk informasjon / krav mellom leverandør av motor og frekvensomformere i god tid før montasje slik at produktene kan tilpasses hverandre. Dette kan være f.eks krav til bedre isolasjon på viklinger i motor, krav til max svitsjefrekvens i frekvensomformeren, etc. Dersom leverandørene ikke kan enes om at produktene kan benyttes sammen uten noen form for problemer skal byggherren gis mulighet til å bytte ut produktene. Frekvensomformere skal tilfredsstille følgende standarder og direktiver: EN 50082-2 EN 50022 class B med minst 15 meter kabel EN 50178 EN 55011 EN 61800-3 EMC direktiv 89/336/EØF Lavspenningsdirektiv 73/23/EØF VDE 0160 Omformerene skal minimum oppfylle følgende krav: • • Omformeren skal tåle omgivelsestemperatur på minst 40°C uten derating av belastningsytelsen. Omformeren skal ha energisparefunksjon som kontinuerlig regulerer utgangsspenningen for optimalisering av energiforbruket. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 34 av 45 • • Frekvensomformerne skal ha 3 nivå switcheteknologi (eller tilsvarende) for betydelig reduksjon av lagerstrømmer, motortemperatur samt elektromagnetisk og akustisk støy. Frekvensomformeren skal leveres med radiostøyfilter (RFI) for 400 TN. Frekvensomformer skal plasseres så nær motor som mulig. Montasje, kabling og terminering utføres i henhold til produsentens montasjeanvisning. På grunn av problemer med EMC, lagerhavari, etc med frekvensomformerdrift skal det legges vekt på riktig utførelse for valg av utstyr og kabling. Dersom ikke annet er angitt fra leverandøren skal følgende følges: • • • Tilførselskabel fra fordeling til frekvensomformer. Det er generelt ikke krav til skjerming av denne kabelen, men leverandørens anvisninger skal følges. Kabel skal dimensjoneres ut fra forventet belastning. Type kabel skal tilpasses miljø og forlegningsmetode. Tilførselskabel fra frekvensomformer til motor. Kabelen skal ha skjerm. Kabeltype vil f.eks være Ølflex Classic 100CY eller annen kabel angitt av leverandøren. Type kabel skal tilpasses miljø og forlegningsmetode. Skjerm skal jordes i begge ender rundt hele kabelen enten med bruk av EMC-nipler eller eventuelt egnet sadelmontasje der EMC-nipler ikke kan benyttes pga kapslingens utførelse. Skjermen skal ikke termineres som pigtail utførelse da dette svekker skjermens egenskaper. Signalkabel fra fordeling til frekvensomformer. Som signalkabel for både analoge og digitale signaler skal det bruke tvinnede par og skjerming. Tverrsnitt skal være minimum 0,75mm2. Skjerm skal jordes i begge ender rundt hele kabelen enten med bruk av EMC-nipler eller eventuelt egnet sadelmontasje der EMC-nipler ikke kan benyttes pga kapslingens utførelse. Skjerem skal ikke terminers som pigtail utførelse da dette svekker skjermens egenskaper. Følgende signaler skal minimum overføres fra frekvensomformer til OSD-anlegg: • • • Driftsstatus Feilsignal (dette skal også gis dersom frekvensomformeren mister spenningen) Frekvensomformerens pådrag i Hz MOTORER Alle motorer skal leveres som trefase kortsluttmotorer i helkapslet utførelse. Alle motorer skal være i henhold til norm. Alle motorer skal ha innlagt termistor i viklingene. Rele monteres i underfordeling. Termistor skal være tilpasset motorens viklingsklasse. Viftemotorer skal kunne frekvensreguleres. Frekvensregulerte motorer skal være tilpasset frekvensomformerdrift / valgt frekvensomformer. Motorens belastning skal ved overtagelse ikke overstige 90% eller underskride 60% av merkestrøm. Motorens dreieretning skal angis på motordeksel. FORSTILLINGSORGAN FOR SPJELD Forstillingsorgan for spjeld som har nødfunksjon skal stenge ved et eventuelt strømbrudd (tilbaketrekk med fjær). Motoren skal leveres med brakett for direkte montering på spjeldaksling. Hastigheten på forstillingsorgan skal være tilpasset reguleringssløyfen og prosessen. Forstillingsorganet eller overføringsmekanisme skal ha anordning for håndstyring. 2 TRINNS FROSTVAKT I RETUR VARMEBATTERI Temperaturgiver i returledning fra batteri skal plasseres så nært batteriet som mulig, eller i lammelrør inne i batteriet. Frostvaktfunksjonen skal bestå av en modulerende funksjon med to grenseverdier, f.eks. 12 °C og 6 °C. REGULERINGSVENTILER Ventilens karakteristikk skal være tilpasset den enkelte reguleringssløyfen, med minimum ventilautoritet 0,5. Lekkasjeprosent maks 0,5% av Kvs. Ventiltypen skal være tilpasset den enkelte reguleringssløyfe, samt tilpasset driftstemperaturer, vanntilsetning og trykkforhold i anlegget. Det skal ikke være dødtid som følge av at pådragsorganet ikke starter ved oppgitt utgangssignal fra regulator. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 35 av 45 Radiatorventiler og romkontrollventiler skal være 2-veis. SHUNTARRANGEMENT Alle shuntgrupper skal være prefabrikkerte og ferdigmontert. Shuntgruppen skal monteres på stativ dersom ikke annet er angitt. De skal inneholde pumpe, reguleringsventil med motor, 2 innreguleringsventiler med måleuttak både for primær og sekundærside, 2 kuleventiler for stengning og 4 termometer. Termometrene skal være av god kvalitet. Shuntgruppen skal være varmeisolert og kapslingen skal være enkelt demonterbar. Det skal være separat plugg for avtapning. Forøvrig gjelder krav angitt under punkt om "Reguleringsventiler". Shuntgruppen skal plasseres tett inntil produktet som den betjener. Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen. PUMPER Kjølepumper skal være tørrløpere. Når det er behov for doble pumper skal det benyttes to separate pumper (ikke tvillingpumpe). Sirkulasjonspumper skal opprettholde konstant trykk ute i anlegget mot/ ved varierende mengde. STRUPEVENTILER Strupeventiler skal ha måleuttak og monteres på returledning på både primær- og sekundærside. FORSTILLINGSORGAN FOR REGULERINGSVENTILER Hastigheten på forstillingsorgan skal være tilpasset reguleringssløyfen og prosessen, men ikke overskride 120 sekunder. Forstillingsorganet eller overføringsmekanisme skal ha anordning for håndstyring. VARMEGJENVINNERE, STYRING/REGULERING Varmegjennvinnere skal ha modulerende styring og tilpasses gjennvinningstype. • • • Roterende varmegjenvinnere skal leveres med turtallsregulering ved hjelp av frekvensomformere. Glycolgjennvinner skal ha modulerende ventil og frekvensregulert pumpe Varmepumpe skal ha frekvensstyrt kompressor eller trinnregulering. Om varmepumpen trinnreguleres skal trinnene tilpasses prosessen slik at trinnene ikke blir for store. TRYKKGIVERE Trykkgivere skal ha tidskonstant som er tilpasset det system som skal reguleres. Leverandør plikter å foreta individuell vurdering i hvert tilfelle. Se for øvrig kapittel 4.11. TEMPERATURGIVERE Giverne skal ha en nøyaktighet og en tidskonstant som er tilstrekkelig for at det system som skal reguleres får en stabil og nøyaktig regulering. Ved tappevannsregulering bør tidskonstanten for en giver ikke overstige 10 sek. og plasseres helt inntil reguleringsenheten. Se for øvrig kapittel 4.11. TEMPERATURGIVERE - ROM Giverne må plasseres slik at direkte sollys og trekk på giveren unngås. Se for øvrig kapittel 4.11. STRØMNINGSGIVERE LUFT Strømningsgivere skal være trådkors eller tilsvarende. Giverne monteres etter leverandørens anvisning, normalt på et rett kanalstrekk etter at lufta er filtrert. Se for øvrig kapittel 4.11. STRØMNINGSVAKTER VANN Montasje i rør med lave vannhastigheter skal unngås. Se for øvrig kapittel 4.11. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 36 av 45 ENERGIMÅLERE FOR VARMEENERGI kWh-målere skal tilkobles automatiseringsanlegget via M-bus. Hvis man ønsker å benytte pulsutgang må dette avklares på forhånd med byggherren. Pulsverdier må ha tilstrekkelig oppløsning. OLJEMENGDEMÅLER Oljemengdemåler skal tilkobles automatiseringsanlegget via M-bus. Hvis man ønsker å benytte pulsutgang må dette avklares på forhånd med byggherren. Pulsverdier må ha tilstrekkelig oppløsning og være tilpasset brennerens forbruk. Nødvendig tilbehør for montasje og filtrering skal medtas. NIVÅMÅLER Kalibrering må foretas ved første gangs påfylling av medium. VANNMENGDEMÅLER Vannmengdemåler skal tilkobles automatiseringsanlegget via M-bus. Hvis man ønsker å benytte pulsutgang må dette avklares på forhånd med byggherren. Måleren må tilfredsstille angitte nøyaktighetskrav for vannmengdemåling. RØYKDETEKTORER I VENTILASJONSKANAL Røykdeteksjon i ventilasjonskanaler skal detekteres med aspirasjonsdetektor. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 37 av 45 VEDLEGG 3 EKSEMPEL PÅ EN FUNKSJONSBESKRIVELSE 9.1 FORENKLET FUNKSJONSBESKRIVELSE System +F = 360.212 - Ventilasjon Forenklet funksjonsbeskrivelse skal inneholde hovedelementene som trengs for å forstå systemets oppbygging og virkemåte. Den forenklede funksjonsbeskrivelse skal være maksimalt 1 A4 side og kort inneholde: - Anleggsbetegnelse og navn - Hva er anleggets funksjon og hva det betjener - Hvor anlegget er plassert - Hvor anleggets tavle er plassert - Reguleringsstraegi - Styringsstrategi - Viktige alarmer - Nøddrift 9.2 DETALJERT FUNKSJONSBESKRIVELSE System +F = 360.212 - Ventilasjon Luftbehandlingsaggregat er plassert i teknisk rom, vestfløy, syd, Plan 2. Tilhørende tavle Undersentral Strømforsyning Behandlet luftmengde Driftstid Betjener Beskrivelse - Tegningsreferanse - +F002 = 434.002 XXX Normalkraft 3 10 0000 m /t Hele døgnet Laboratorium vestfløy. Plan 2, syd Ventilasjonsanlegg for innblåsing av variabel luftmengde med variabel temperatur. K-V-00-360-66-02 Ventilasjonsaggregatet er et rent ventilasjonsanlegg som har til oppgave å levere behandlet friskluft. Uteluft tas inn via inntaksspjeld –SS 40, finfilter –MF 40 samt roterende varmegjenvinner –LX 40. Luften dras over varmebatteri –LV 40 og kjølebatteri –LK 40 vha. tilluftsvifte –JV 40. Deretter blåses behandlet luft ut i kanalnettet. Luften trekkes av via filter –MF 50-, gjenvinner og avkastsvifte –JV 50. STYRING Aggregatet styres fra vender i tavle merket : System +F = 360.212. Av På Fjern -JV 40 - Aggregatet står Aggregatet går (automatikkfunksjon intakt) Aggregatet styres fra SD-anlegget TILLUFTSVIFTE, betjenes lokalt med vender i undersentral merket : Tilluftsvifte Av – På – Fjern Av På Fjern - Vifte står Vifte går Vifte styres fra SD-anlegg Når tilluftsvifte –JV 40 stopper, skjer følgende : Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 38 av 45 - inntaksspjeld –SS 40stenger fraluftsvifte –JV 50 stopper fraluftsspjeld –SS 50 stenger Når tilluftsvifte –JV 40får startsignal, skjer følgende : inntaksspjeld –SS 40og avkastspjeld –SS 50 åpner etter 30 sekunder avkastvifte –JV 50starter etter 2 minutter varmegjenvinner –LX 40 begynner å regulere inntaksvifte –JV 40starter etter 3 minutter Hvis temp.føler –RT 40 ≤12°C skjer følgende før spjeld åpnes : - -LX 40 varmegjenvinner går til maks. pumpe varmekrets, -JP 40, starter ventil –SB 40 regulerer ROTERENDE GJENVINNER, betjenes lokalt med vender i undersentral merket : Roterende gjenvinner Av – På – Fjern Av På Fjern - Gjenvinner står Gjenvinner går Gjenvinner styres fra SD-anlegget Gjenvinner styres til korrekt kapasitet via regulator styrt i sekvens med varme- og kjøleventil. -JP 40 SIRKULASJONSPUMPE for varmebatteri –LV 40, betjenes lokalt med vender i undersentral merket : Sirkulasjonspumpe Av – På – Fjern Av På Fjern - Pumpe står Pumpe går Pumpe styres fra SD-anlegg Sirkulasjonspumpe skal altid gå ved registrert pådrag på ventil –SB 40 og alltid når utetemperaturen er ≤ 10°C. -JP 41 SIRKULASJONSPUMPE for kjølebatteri –LK 40, betjenes lokalt med vender i undersentral merket : Sirkulasjonspumpe Av – På – Fjern Av På Fjern - Pumpe står Pumpe går Pumpe styres fra SD-anlegg Sirkulasjonspumpe skal kun gå ved registret pådrag på kjøleventil –SB 41. -JV 50 FRALUFTSVIFTE, betjenes lokalt med vender i undersentral merket : Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 39 av 45 Fraluftsvifte Av – På – Fjern Av På Fjern - Vifte står Vifte går Vifte styres fra SD-anlegg Vifte forrigles med drift av tilluftsvifte –JV 40. MOTORVERNBRYTERE skal automatisk slå ut ved overbelastning, og tilbakestilles manuelt. BRANNVARSLINGSANLEGG stopper ikke ventilasjonsanlegget. Unntak her er signal fra røkdetektor –RY 40 i tilluftskanal. STRØMBRUDD – Etter strømbrudd startes systemet automatisk opp. NØDKJØRING – Etter behov skal anleggene kunne kjøres manuelt både ved operasjon av vendere i undersentraler og ved kommandoer fra hovedmaskin. REGULERING For oppstartsprosedyre vises til info gitt for vifte –JV 40. Innblåsning med temp. 18°C om sommeren, og 20°C om vinteren (tute ≤10°C) Stillstandsregulering varme Temp.føler –RT 40 > 10°C : - varmeventil –SB 40 stenger pumpe –JP 40 stopper Temp.føler –RT 40 ≤ 10°C : - varmeventil –SB 40 åpner til 50% -SP 40 starter Normal drift Temp.føler –RT 44 < børverdi : - varmeventil –SB 40 åpner pumpe –JP 40 starter Temp.føler –RT 44 > børverdi : - pumpe –JP 40 starter kjøleventil –SB 41 åpner Ventil –SB 41 skal ikke åpne før ventil –SB 40 er 100% stengt. -SB 40 VARMEVENTIL, styrer vanntemperatur til varmebatteri –LV 40 ved å endre blandingsforholdet mellom tur- og returvann. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 40 av 45 -SB 41 KJØLEVENTIL, styrer vanntemperatur til kjølebatteri –LK 40 ved å endre blandingsforholdet mellom tur- og returvann. -RT 41 TEMPERATURFØLER i returvannskrets varme. Benyttes som frostføler. Ved frost kjøres roterende gjenvinner –LX 40 til maks. og ventil –SB 40 åpner til 100%. -RT 42 TEMPERATURFØLER i tilluft. Benyttes som frostføler. Ved frost stoppes tilluftsvifte -JV 40 og inntaksspjeld –SS 40-stenger. -RT 40 TEMPERATURFØLER i tilluft etter varmegjenvinner. Benyttes ved stillstandsregulering. -RT 44 TEMPERATURFØLER i / ved tilluft. Benyttes for i sekvens å regulere varmegjenvinner –LX 40, varmeventil –SB 40 og kjøleventil –SB 41 til ønsket verdi, hhv. 20°C ved tute ≤ 12°C og 18°C ved tute > 12°C. -RT 50 TEMPERATURFØLER i avtrekk. Registrerer temperaturen og overstyrer temp.føler -RT 44 ved for høy temperatur ved at set.pkt. senkes inntil 2°C når temperaturen overstiger 24°C. Trykkregulering For oppstartsprosedyre vises til info gitt for vifte –JV 40. Oppstart tilluftsvifte –JV 40 Trykkføler –RP 40 angir ønsket trykk. - frekvensregulator sørger for at vifte starter avlastet deretter økes turtallet til ønsket nivå er oppnådd Ved stopp av vifte, skjer motsatt funksjon. Ved utilsiktet stopp av frekvensregulator –LR 40 skal den ved tilbakekomst av strøm, starte uavlastet og gå tilbake til siste, kjente pådrag. Ovenstående gjelder også forhold for avtrekksvifte –JV 50. -RP 40 TRYKKFØLER i tilluftskanal. Benyttes for styring av konstant trykk. Gir signal til frekvensregulator –LR 40 for tilluftsvifte. -RP 50 TRYKKFØLER i avtrekkskanal. Gir signal til frekvensregulator for å gi konstant trykk. Gir signal til frekvensregulator –LR 50 for avtrekksvifte. -LR 40 FREKVENSREGULATOR for inntaksvifte -JV 40. Pådrag skal kunne avleses direkte på regulator. -LR 50 FREKVENSREGULATOR for avkastvifte –JV 50. Pådrag skal kunne avleses direkte på regulator. Maks.innstilling for frekvensregulator skal ta høyde for sluttrykkfall vifter. MÅLINGER / INDIKERINGER -RT 43 TEMPERATURFØLER returkrets isvann. Registrerer temperatur. Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 41 av 45 -RT 51 TEMPERATURFØLER i avtrekk etter gjenvinner. Registrerer temperatur. -KA 40 SPJELDMOTOR for inntaksspjeld åpner / stenger. Spjeldet skal utstyres med endebrytere for ”sann” tilbakemelding om posisjon åpen / lukket. Styres av drift på tilluftsvifte –JV 40 og systemvender for drift. -KA 50 SPJELDMOTOR for avkastspjeld, åpner / stenger ved start / stopp av avkastvifte –JV 50. ALARMER -QF 40 VIFTEVAKT for tilluftsvifte –JV 40gir alarm ved rembrudd/ driftstans. -QF 50 VIFTEVAKT for avtrekksvifte –JV 50gir alarm ved rembrudd/ driftstans. -QD 40 FILTERVAKT, gir alarm ved tett filter –MF 40. -QD 50 FILTERVAKT, gir alarm ved tett filter –MF 50. -RY 40 RØYKFØLER I TILLUFTSKANAL – Gir alarm ved røyk og stopper aggregat. Manuell reset. QT 40 FROSTVAKT for varmebatteri. Styrer aggregat og gir signal til ventil –SB 40 om full åpning og drift av pumpe –JP 40 Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 42 av 45 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR ANVISNING AUTOMATISERINGSANLEGG Sjekklisten gjelder for alle prosjekterende og utførende i AFK sine prosjekter. Ved avkryssing av "NEI" eller "Ikke relevant" må årsak kort angis i merknadsfeltet. Hvis man mener andre skal fylle ut punktet, krysses det av for "Ikke relevant" og den man mener er ansvarlig for å fylle ut punktet angis klart i merknadsfeltet. ID Nr Kap. Beskrivelse 560 1 2.1 560 2 2.1 560 3 3.1 560 4 3.2 560 5 3.4 560 6 3.4 560 7 3.5 560 8 3.5 560 9 3.5 560 10 3.5 Er det gjordt avvik fra anvisningen ? Er alle eventuelle avik skriftlig avtalt/ dokumentert med AFK ? Har aktøren gjort seg kjent med øvrige faganvisninger fra AFK ? Har alle tavler minimum ett ekstra uttak (R 45) for tilkobling av PC til OSD via det tekniske nettverket ? Går kommunikasjonen mellom OSD og de lokale Automatiseringsanleggene over teknisk nett(Admin nett), som er et virtuelt LAN med egen virtuelt IP-subnett for skolene ? Kan pålogging fra Internet gjøres via en Citrix-klient sammen med registrert mobilnummer til en SSL webserver med kryptert sikker pålogging ? Er alle minimumskrav i anvisningen fulgt ? Fungerer de lokale automatiseringsanleggene autonomt ?, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner, tidstyringer, kalenderfunksjoner osv. ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med OSD. Er alle krav i anvisningen ivaretatt både ved tilknytning av nye anlegg og ved tilknytning av eksisterende anlegg. ? Er all funksjonalitet prosjektert slik at beskrevet funksjon (denne anvisning, beskrivelse og funksjonsbeskrivelser) og kapasitet (funksjons- og JA NEI Ikke Merknader relevant Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 43 av 45 kapasitetstabeller) oppfylles ? 560 11 3.5 560 12 3.5 560 13 4 560 14 4 560 15 4.1 560 16 4.1 560 17 4.2 560 18 4.3 560 19 4.4 560 20 4.5 560 21 4.6 560 22 4.7 560 23 4.7 560 24 4.7 560 25 4.7 560 26 4.7 560 27 4.7 Er siste versjon av programvare installert. ? Er all kommunikasjon mellom bruker og system (US etc) på norsk ? Omfatter leveransen alt utstyr, montasje, programmering, igangkjøring og testing som er nødvendig for å tilfredsstille de funksjoner som er beskrevet. ? Er alle IO og viktige fiktive punkter som for eksempel settpunkt, start/stopp-signal til enkeltkomponenter og systemer og alarmgrenser, presentert i det overordnede systemet ? Hvis lokalt automatiseringsanlegg og OSD er levert av forskjellige leverandører, er standardiserte kommunikasjonsformer benyttet ? Lon, BacNet, OPC Ved levering av OPC server, foreligger det skriftlig aksept fra AFK ? Ved tilkopling via OPC server, er alle krav dokumentert ? Ved tilkopling via LON, er alle krav dokumentert ? Ved tilkopling via Bacnett, er alle krav dokumentert ? Ved levering av KNX via OPC, er alle krav dokumentert ? Ved tilkopling via ModBUS RTU, er alle krav dokumentert ? Er alle krav til normer og direktiver for fordelinger fulgt ? Er fysiske krav til fordelinger oppfyllt ? Er det avsatt 30% reserve for utvidelse etter prosjektavslutning ? Er det avsatt ca 10% automatsikringer som reservekapasitet ? Er alle krav til utførelse og typer utsyr i fordelinger ivaretatt ? Har alle skap OLH låssylinger/ nøkkel ? Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 44 av 45 560 28 4.7 560 29 4.7 560 30 4.7 560 31 4.7 560 32 4.8 560 33 4.8 560 34 4.8 560 35 4.8 560 36 4.8 560 37 4.8 560 38 4.9 560 39 4.10 560 40 4.10 560 41 4.10 560 42 4.10 560 43 4.11 560 44 4.12 Er alle stigeledninger direkte tilkoblet effektbrytere i fordelingene. ? Er det ivaretatt at ledningskanaler ikke fylles til maksimum, men har en fyllfaktor på max. 0,7. Er dokumentasjon over anleggets selektivitet framvist og godkjent av AFK før produksjon ? Er all merking ihht . AFK sitt merkesystem ? Er undersentralene IPadressert og kommuniser på det tekniske nett. ? All styring, regulering og overvåkning skal tilknyttes autonome undersentraler. Er ekstern tilgang via internett etablert for alle aktører ? Ved mulighet for AK strømforsyning er alle US og nettverksutstyr koplet til AK slik at toppsystemet alltid har kommunikasjon til US ? Er alle krav ved spenningsbortfall til US ivaretatt ? Kan undersentralen betjenes uavhengig av det tekniske nettverket, dvs. direkte på undersentralen eller fra et brukertablå. ? Er alarmundertrykking ivaretatt for å unngå alarmras. ? Er aal krav til kommunikasjon med 3.parts utstyr ivaretatt ? Er behovstyring av sonekontroll ivaretatt ? Er kommunikasjon mellom, og overføring av alle signaler fra sonekontroll til OSD ivaretatt ? Er er-verdier, skal-verdier, set.verdier, pådrag, statuser fra sonesystemet presentert direkte i etasjeplan uten å gå veien via dialogboks ? Er sonekontrollere autonome, slik at lokal regulering fungerer selv om kommunikasjon med overordnet system svikter. Er alle krav til målenøyaktighet på feltutstyr ivaretatt ? Er det tidlig i prosjektet utarbeidet systemskjemaer/ prinsippskjemaer ? Anvisning automatiseringsanlegg Revisjon 1.3 Dato: 10.12.2009 Side: 45 av 45 560 45 560 46 560 47 560 48 560 49 560 50 560 51 560 52 560 53 560 54 560 55 560 56 560 57 560 58 560 59 560 60 560 61 560 62 4.12 Er det tidlig i prosjektet utarbeidet forenklet funksjonsbeskrivelse. 4.12 Er det tidlig i prosjektet utarbeidet detaljert funksjonsbeskrivelse 4.12 Er det tidlig i prosjektet utarbeidet integrerte funksjonsbeskrivelser 4.12 Er det tidlig i prosjektet utarbeidet funksjons og kapasitetstabell 4.12 Er merkeinstruks implementert tidlig i prosjektet ? 4.13 Er det levert komplette lister over systemer, soner og rom tilhørende hvert system ? 5 Er minimumsnivå på instrumentering for hvert enkelt (alle) system ivaretatt ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av statisk skjermbilde ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av korrekt mapping av punkter ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av alarmering ? Er det foretatt og dokumentert test av kommunikasjon til lokale system ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av rapporteringsgenerator ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av energiregistreringer ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av tidstyring ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av historikk og trendlogger ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av alarmprioritering og alarmtekster ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av alarmlager og alarmhistorikk ? Er det foretatt og dokumentert kontroll av alarmutsending ? DATO NAVN FIRMANAVN ROLLE/ ANSVAR ]].. ]]]]]]]]]]]] ]]]]]]]]]]] ]]]]]]]]]]]]]]]].
© Copyright 2024