1. No category

0.6.10.a PROSJEKTERINGSANVISNING, SD-ANLEGG
Fylke dato:
31.03.2015
Filnavn:
PA Automatiseringsanlegg
FEF dato:
Side:
1 av 45
Prosjekteringsanvisning
AUTOMATISERINGSANLEGG
(SD-anlegg)
1.4
14.12.2009
1.1
01.11.2008
Revidert kap. 4.3, 4.4
KS rettskriving, sjekkliste
Revidert kommunikasjon
automatisering
Revidert etter avtale om
toppsystem
Revidering
1.3
09.12.2009
1.2
17.08.2009
1.0
01.10.2008
Anvisning Automatiseringsanlegg
Revisjon Revisjons
dato
Beskrivelse
TLU
BSK
JSP
TLU
BSK
JSP
BSK
BSK
JSP
PIM/TIH
BSK
JSP
TJO/TIH
BSK
JSP
Utarbeidet
Kontrollert
Godkjent
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 2 av 45
INNHOLDSFORTEGNELSE:
1
1.1
1.2
1.3
1.4
2
2.1
3
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
4
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
4.12
4.13
5
INNLEDNING .............................................................................................................. 4
Revisjonskommentarer 1, utsendelse ......................................................................................... 4
Revisjonskommentarer 2, Suppleringer ..................................................................................... 4
Revisjonskommentarer 3, Suppleringer ..................................................................................... 4
Revisjonskommentarer 4, Suppleringer ..................................................................................... 4
HENSIKT .................................................................................................................... 5
Håndtering av avvik fra anvisningen ........................................................................................... 5
ORIENTERING OG GENERELLE KRAV ................................................................... 6
Orientering ..................................................................................................................................... 6
Oppbygging automatiseringsanlegg ........................................................................................... 6
AFK Toppsystem Johnson Controls Norden (JCN), Type Metasys ........................................ 7
Datateknisk infrastruktur .............................................................................................................. 8
Generelle krav ................................................................................................................................ 9
TEKNISKE OG FUNKSJONELLE KRAV, AUTOMATISERING .............................. 10
Kommunikasjon mellom lokal automatiseringsanlegg og overordet SD (OSD)................... 10
Tilkobling via OPC ....................................................................................................................... 10
Tilkobling via LON ....................................................................................................................... 11
Tilkobling via Bacnet ................................................................................................................... 11
Tilkobling via KNX/EIB ................................................................................................................ 11
Tilkobling via ModBus RTU ........................................................................................................ 11
Krav til fordeling .......................................................................................................................... 12
Krav til undersentraler ................................................................................................................ 13
Kommunikasjon mellom 3. parts utstyr og automatiseringsanlegg. ..................................... 14
Sonekontroll ................................................................................................................................. 14
Målenøyaktighet, feltutstyr ......................................................................................................... 15
Krav til utarbeidelse av funksjonsdokumenter ........................................................................ 16
Oversikt over system, soner og rom ......................................................................................... 17
MINIMUMSKRAV TIL AUTOMASJONSNIVÅ .......................................................... 18
VEDLEGG 1- INSTRUMENTERING OG SPESIELLE FUNKSJONSBESKRIVELSER . 19
311 Kaldtvannsinntak ............................................................................................................................................... 19
312 Varmtvannforsyning .......................................................................................................................................... 19
317 Grunnvannspumper, avløpspumper. ................................................................................................................. 19
320 Varmeanlegg ..................................................................................................................................................... 20
329 Snøsmelteanlegg ................................................................................................................................................ 22
320 Gulvvarmeanlegg .............................................................................................................................................. 23
350 SPRINKLERanlegg ........................................................................................................................................... 24
350 Kjøleanlegg ....................................................................................................................................................... 25
360 Luftebehandlingsanlegg .................................................................................................................................... 27
432 Hovedfordelinger............................................................................................................................................... 28
433 Underfordelinger ............................................................................................................................................... 29
440 Lysanlegg .......................................................................................................................................................... 29
454 Varmekabler ...................................................................................................................................................... 29
542 Brannalarmanlegg............................................................................................................................................. 30
543 Innbruddsalarmanlegg ...................................................................................................................................... 30
546 Adgangskontrollanlegg ..................................................................................................................................... 30
553 ITV ..................................................................................................................................................................... 30
572 Sonekontroll ...................................................................................................................................................... 30
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 3 av 45
610 Reservekraft ....................................................................................................................................................... 31
610 Avbruddsfri kraft (UPS) .................................................................................................................................... 32
620 Heisanlegg......................................................................................................................................................... 32
VEDLEGG 2
- KRAV TIL PRODUKTER ................................................................... 33
Generelt .................................................................................................................................................................... 33
Analoge utganger Fra US ........................................................................................................................................ 33
Analoge innganger til us .......................................................................................................................................... 33
Digitale innganger til us........................................................................................................................................... 33
Pulsinnganger inn til US .......................................................................................................................................... 33
Digitale utganger fra Us .......................................................................................................................................... 33
Sikkerhetsbrytere. ..................................................................................................................................................... 33
Frekvensomformere .................................................................................................................................................. 33
Motorer .................................................................................................................................................................... 34
Forstillingsorgan for spjeld...................................................................................................................................... 34
2 trinns frostvakt i retur varmebatteri ...................................................................................................................... 34
Reguleringsventiler .................................................................................................................................................. 34
Shuntarrangement .................................................................................................................................................... 35
Pumper ..................................................................................................................................................................... 35
Strupeventiler ........................................................................................................................................................... 35
Forstillingsorgan for reguleringsventiler................................................................................................................. 35
Varmegjenvinnere, styring/regulering ..................................................................................................................... 35
Trykkgivere ............................................................................................................................................................... 35
Temperaturgivere ..................................................................................................................................................... 35
Temperaturgivere - rom ........................................................................................................................................... 35
Strømningsgivere luft ............................................................................................................................................... 35
Strømningsvakter vann ............................................................................................................................................. 35
Energimålere for varmeenergi ................................................................................................................................. 36
Oljemengdemåler ..................................................................................................................................................... 36
Nivåmåler ................................................................................................................................................................. 36
Vannmengdemåler .................................................................................................................................................... 36
Røykdetektorer i ventilasjonskanal........................................................................................................................... 36
VEDLEGG 3 EKSEMPEL PÅ EN FUNKSJONSBESKRIVELSE ................................... 37
9.1 FOREnklet Funksjonsbeskrivelse ....................................................................................................................... 37
9.2 DETALJERT Funksjonsbeskrivelse .................................................................................................................... 37
Styring ...................................................................................................................................................................... 37
Regulering ................................................................................................................................................................ 39
Målinger / Indikeringer ............................................................................................................................................ 40
Alarmer .................................................................................................................................................................... 41
VEDLEGG 4
SJEKKLISTE FOR ANVISNING AUTOMATISERINGSANLEGG ....... 42
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 4 av 45
1 INNLEDNING
For effektiv bygging, drift og vedlikehold av Akershus fylkeskommune (AFK) sin bygningsmasse er det
utarbeidet en rekke anvisninger for tekniske anlegg.
Denne anvisningen tar for seg retningslinjer rundt de lokale automatiseringsanleggene. Disse retningslinjer
skal følges som et minimumskrav og dersom det ønskes avvik fra disse retningslinjer skal dette skriftlig
godkjennes av byggherre på forhånd.
1.1
Revisjonskommentarer 1, utsendelse
Dette er første revisjon av anvisning for automatiseringsanlegg.
1.2
Revisjonskommentarer 2, Suppleringer
Samkjøring anvisninger samt noen korrigeringer.
1.3
Revisjonskommentarer 3, Suppleringer
Samkjøring anvisninger samt noen korrigeringer av systembilder etc.
1.4
Revisjonskommentarer 4, Suppleringer
Revidering av kapitler for kommunikasjon mellom US og OSD. Generell revidering ifbm. KS rettskriving/
ordlyd. Innlegging av sjekkliste.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 5 av 45
2 HENSIKT
Hensikten med anvisningene er å sikre at riktige systemløsninger blir levert i AFK sine prosjekter.
Anvisningen skal bidra til standardisering av systemløsninger med samme kvalitet, i tillegg til at integrasjon
mot overordnet SD-anlegg (OSD) blir standardisert.
Anvisningene vedlegges i alle tilbudsforespørsler initiert av AFK som et minimumskrav til funksjon og valg av
tekniske løsninger. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av AFK.
2.1
Håndtering av avvik fra anvisningen
Prosjekterende og utførende (aktører = rådgiver/entreprenører/leverandører) skal følge denne anvisningen
og dokumentere dette ved utfylling og signering av sjekkliste. (vedlegg 5). Det påhviler alle aktører å gjøre
AFK oppmerksom på eventuelle avvik som registreres i forhold til denne anvisning.
Ved et hvert tilbud skal prosjekterende, entreprenør og leverandør skriftlig angi eventuelle avvik i forhold til
anvisningen.
Dersom underlag eller utførelse avviker fra denne anvisningen har aktøren skriftlig varslingsplikt i forkant
overfor den ansvarlige for SD/ Eiendomsdrift hos byggherren ( AFK). Avviket skal klart og tydelig varsles i
eget brev. Godkjenning av avvik skal gis av AFK i eget brev eller i eget møtereferat.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 6 av 45
3 ORIENTERING OG GENERELLE KRAV
3.1
Orientering
AFK sine eiendommer er spredt. For å oppnå effektiv og enklere drift av disse eiendommene, skal de lokale
automatiseringsanlegg kunne tilknyttes én felles driftssentral med et OSD (overordnet SD-anlegg). Derfor må
de tekniske anleggene standardiseres og instrumenteres slik at de blir egnet for fjerndrift.
Det er i denne forbindelse laget to tekniske anvisninger:
•
•
Anvisning for overordnet sentral driftskontroll (OSD) beskriver toppsystem, skjermbilder,
kommunikasjon og funksjonalitet.
Anvisning for automatiseringsanlegg beskriver automatiseringsgrad, funksjonalitet,
kommunikasjon, sonekontroll og feltutstyr.
De ulike anvisningene må sees i sammenheng for å få en komplett forståelse av anleggsoppbyggingen til
AFK. Det påligger aktøren å etterspørre og gjøre seg kjent med øvrige faganvisinger fra AFK.
Det er viktig for AFK at nye anlegg skal være driftsvennlige og energieffektive noe som ofte medfører
behovsstyring av lokale tekniske anlegg.
Automatiseringsanleggene skal betjenes via overordnet SD-anlegg (OSD).
3.2
Oppbygging automatiseringsanlegg
I figur 1 er den prinsipielle oppbyggingen av automatiseringsanlegg og kommunikasjon til OSD vist.
På feltnivå i byggene inngår givere, pådragsorgan (ventiler, pumper, vifter), sonekontroll osv.
På automasjonsnivå er undersentralene (US) installert. Det vil være naturlig at hvert bygg eller lokale
bygningsmasse (for eksempel alle bygg på en skole) samles i ett punkt for kommunikasjon ut på det felles
tekniske nettverket til AFK. Enheten som kommuniserer ut på det felles tekniske nettverket kan være en
undersentral, konsentrator, tradisjonell PC, industri-PC etc. som tilfredsstiller kravene i anvisningen.
Tilgang og betjening av automatiseringsanlegget skal foregå via AFK sitt tekniske nettverk med
kommunikasjon mot OSD på administrasjonsnivå.
Hver tavle skal ha minimum ett ekstra uttak (RJ45) for tilkobling av PC til OSD via det tekniske nettverket.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 7 av 45
Figur 1 Forenklet topologi av admin-nivå, automasjonsnivå og feltnivå
3.3
AFK Toppsystem Johnson Controls Norden (JCN), Type Metasys
AFK har inngått rammeavtale med Johnson Controls Norden på Overordnet SD anlegg (OSD). System type
er Metasys NAE.
Dette medfører at det ikke skal være noe andre monitoreringsystem (toppsystem) enn Metasys sentralt og
lokalt på bygget
Kommunikasjonen med byggets automasjonsnivå (undersentraler, sonesystem, feltbussystemer) kan knyttes
opp med OPC-kommunikasjon, KNX, Mod_Bus, Bacnett eller Lon som kommunikasjon. Se kapittel 4.
Forhold knyttet til bilder, rapporter og funksjonaliteter på toppsystem (OSD) er inntil videre ivaretatt av
Johnson Controls.
Johnsons Controls vil kunne bistå med tekniske avklaringer og grensesnittavklaringer.
Det er viktig kommunikasjon mellom byggets (underliggende) system og OSD (toppsystemet).
Det vil bli gitt tilgang til systemet i forbindelse med i gangkjøring og testing.
Det påpekes at underlagsdokumenter for grensesnitt som systemskjema, funksjonsbeskrivelse, kapasitet og
funksjonstabeller, kommunikasjonsinformasjon skal ivaretas av den enkelte aktør i prosjektgruppen for
bygget.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 8 av 45
3.4
Datateknisk infrastruktur
Alle eiendommer med lokale automatiseringsanlegg i AFK skal tilknyttes OSD via et eget dedikert virtuelt
tekniske nett med åpne standarder.
Figur 2 viser skjematisk hvordan kommunikasjonen med OSD skal foregå.
Figur 2 Forenklet figur av hvordan tilgang til fra automatiseringsanleggene til OSD skal foregå
AFK har i dag en ADM-nett linje på ca. 10Mbit/s kapasitet til sine eiendommer.
Kommunikasjonen mellom OSD og de lokale Automatiseringsanleggene skal gå over teknisk nett (Admin
nett), som er et virtuelt LAN med egen virtuelt IP-subnett for skolene. AFK har eget server rom hvor server
for toppsystem er plassert og driftes.
Pålogging fra Internet gjøres via en Citrix-klient sammen med registrert mobilnummer til en SSL webserver
som innehar kryptert sikker pålogging. Når brukeren er på innsiden av teknisk nettverk gjøres normal
pålogging til OSD via desktop-grensesnitt via lokal IP.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 9 av 45
3.5
Generelle krav
Alle krav i anvisningen, med underkapitler og vedlegg, er å betrakte som minimum. Dette gjelder blant annet
anleggsinformasjon, funksjonskrav og ytelseskrav. Kravene gjelder både ved tilknytning av nye anlegg og
ved tilknytning av eksisterende anlegg.
Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som
regulering, sikkerhetsfunksjoner, tidsstyringer, kalenderfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale
automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med OSD.
De lokale automatiseringsanleggene skal tilkobles OSD. Nødvendig utstyr, maskinvare og software for å
oppnå dette skal medtas av leverandør av de lokale automatiseringsanlegg.
De ulike delene av anvisningen må sees i sammenheng for å få et komplett bilde av leveransen. Spesielt
gjelder dette anvisning for overordnet SD (OSD). Det påligger aktøren å etterspørre og gjøre seg kjent med
øvrige faganvisinger fra AFK
Ved overlevering av automatiseringsanlegg skal siste versjon av programvare være installert.
All funksjonalitet skal prosjekteres slik at beskrevet funksjon (denne anvisning, beskrivelse og
funksjonsbeskrivelser) og kapasitet (funksjons- og kapasitetstabeller) oppfylles.
Der hvor kabling skal leveres så skal kabel type, lengde og tverrsnitt følge leverandørens anvisning
All kommunikasjon mellom bruker og system (US etc) skal være på norsk.
Alle nye anlegg skal tilknyttes overordnet SD (OSD).
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 10 av 45
4 TEKNISKE OG FUNKSJONELLE KRAV, AUTOMATISERING
Dette kapittelet omfatter leveransene til felt- og automasjonsnivå.
Leveransen skal omfatte alt utstyr, montasje, programmering, i gangkjøring og testing som er nødvendig for
å tilfredsstille de funksjoner som er beskrevet. Stikkordsvis kan nevnes:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Krav til fordelinger
Sonekontroll
Undersentraler
Lokalbetjening, fjernbetjening
Kommunikasjon teknisk nett ( Admin nett)
Kommunikasjon, automasjonsnett og feltnett.
Kommunikasjon med 3-partsutstyr, OPC, LON, Bacnet
Kommunikasjon energi og mengdemålere.
Produkter
Målenøyaktighet
Likeledes gir dette kapittelet eksempler på vesentlige funksjoner for ulike anleggstyper, som angir et absolutt
minimumsnivå. Dersom enkelte systems funksjonskrav tilsier at automatiseringsgraden må økes skal dette
ivaretas.
Alle IO og viktige fiktive punkter som for eksempel settpunkt, start/stopp-signal til enkeltkomponenter og
systemer og alarmgrenser, skal presenteres i det overordnede systemet.
4.1
Kommunikasjon mellom lokal automatiseringsanlegg og overordet
SD (OSD).
Kommunikasjonen mellom lokale automatiseringsanleggene og OSD vil foregå over teknisk nett (ADMnett)
med 10Mbit/s linje. ADM-nett er et virtuelt LAN med egen virtuelt IP-subnett for eiendommene.
OSD og lokale automatiseringsanlegg blir tildelt en fast lokal IP i teknisk nett.
Dersom lokalt automatiseringsanlegg og OSD leveres av forskjellige leverandører skal standardiserte
kommunikasjonsformer benyttes. AFK ønsker å standardisere på følgende kommunikasjonsformer og alle
skal kunne kommunisere over IP / Ethernett.
•
•
•
•
•
OPC - Versjon og type oppgis til Byggherre før aksept av leveranse av OPC server
Lon - Lon-merkede produkter med Lon kommunikasjon uten egenutviklede profiler, SNVT’er
BacNet
ModBus RTU
KNX
4.2
Tilkobling via OPC
Der hvor det skal benyttes en OPC server-klient løsning, må følgende krav dokumenteres:
•
OPC-server av type DA, versjon 1.0/2.0/3.0
• Det må være mulig og ha fysisk tilgang til OPC server for JCI, til installering av
nødvendigprogramvare for konvertering av OPC data.
Med dette menes at OPC server må kunne tilkobles tastatur, skjerm etc, og at det er
mulighet for og legge inn de programmer som er nødvendig for konvertering av data.
•
Komponentmerking eks. RT400, JP401, TF400 etc.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 11 av 45
Enhet eks. ºC, Pa, Bar, %, etc.
Beskrivende tekst eks, pådrag tilluftsvifte, tilluftstemp, felles feil, beregnet setpunkt
temperatur tilluft .
Type signal (anlog inn, analog ut, digital inn, digital ut).
Systemnummeret som signalet tilhører eks. 360.01, 320.01 350.01, etc.
Hvilke undersentral signalene tilhører/ligger i. (dersom dette er relevant).
Punktene som nevnt over må foreligge i en lesbar fil format (eks. xls fil etc.)
GENERELLE KRAV
Alle signaler som kan og skal visualiseres må listes opp i underlaget. Ikke bare fysiske punkter, men også
beregnede verdier og interne variabler som er av interesse for systemet som skal integreres.
Dersom underlaget inneholder variabler som ikke skal visualiseres må disse tydelig merkes slik at man ikke
bruker tid på å finne ut hva disse punktene er for noe.
Dersom det er OPC variabler man ikke skal skrive til pga. fare for å overskrive kritiske data må dette
tydeliggjøres i underlaget!!
Ved bruk av tidsstyring gjøres dette sentralt fra SD-anlegg.
Det skal være tilgjengelig digitalt punkt for tidsstyring via OPC DA til dette.
Det skal foreligge systembilder over de aktuelle tekniske anlegg som er levert og som viser alle komponenter
inntegnet på riktig plass og TAG angitt i henhold til OPC listen.
OPC tags i OPC serveren skal være testet mot rett adresse i undersentral. Dette for å kontrollere at
konfigureringen av OPC serveren er rett utført. Det skal foreligge en testprotokoll for dette.
Leverandøren av OPC-server skal installere både nødvendig maskinvare og programvare selv, og ikke bare
levere over en CD med programvaren.
4.3
Tilkobling via LON
Der hvor Lon benyttes for kommunikasjon skal xif-fil leveres av entreprenør slik at full kommunikasjon kan
etableres.
4.4
Tilkobling via Bacnet
Alle Bacnet punktnavn og description skal programmeres med korrekt ID-kode i hht prosjektets
merkestruktur (TFM), og ikke programmeres med egen kodifisering slik at konverteringstabeller må benyttes.
Produktene skal generelt støtte ur-styringer og alarmering. Hva produktene støtter skal kunne dokumenteres
i forkant av prosjektering.
Det skal leveres: PICS – Protocol Implementation Conformance Statement.
Et dokument fra produsent som iht bacnet standard forteller hva produktet støtter og ikke støtter.
Produkter skal også være testet og dokumentert av BTL – Bacnet Test Lab. iht Bacnet standard og PICS
4.5
Tilkobling via KNX/EIB
Ingen spesielle krav.
4.6
Tilkobling via ModBus RTU
Der hvor Modbus kommunikasjon benyttes skal byggets automatikkentreprenøren levere gateway på
modbus, samt gi fra seg en liste med identifikasjon av objekter, variabeltyper, signalenhet, og signalområde
for objekter.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 12 av 45
4.7
Krav til fordeling
Følgende normer og direktiver skal som et minimum følges:
•
•
•
•
•
•
FEL
NEK 400
NEK-EN 60 439, Lavspennings koblings- og kontrollanlegg
EØS-direktivet for CE-merket produkt
EMC direktiv 89/336/EØF
Lavspenningsdirektiv 73/23/EØF
Fordelinger for drift skal leveres som moduloppbygde stålplatekapslede apparatskap, brennlakkert lys grå,
med sokkel og kabelfelt mellom sikringsfeltene. Fordelingen skal utføres som Form 2b med minimum:
Skaphøyde
H=2000mm
Sokkel
H=100mm
Sikringsfelt min. B=400mm
Kabelfelt min.
B=300mm
Det skal avsettes reserveplass for 30% utvidelse ved prosjektets avslutning. Tilsvarende gjelder for elektrisk
dimensjonering av inntak og vern i tavle. Det medtas ca. 10% automatsikringer som reservekapasitet.
Fordelingene skal ha nødvendige gjennomføringer (PG-nipler) for alle kurser. I tillegg skal det være avsatt
plass til nipler for å dekke fordelingens reservekapasitet. Fordelingene skal utformes slik at det er god plass
til kabler i topp av tavlene. Det skal ikke være overfylt med kabler rett over rekkeklemmene.
Følgende gjelder for alle fordelinger:
• Skap skal merkes med skilt som angir fordelingsnummer, spenningssystem, overliggende fordeling
og undersentralnummer.
• Systemvender i tavlefront for hvert system med funksjonene AV/ AUTO/PÅ:
o AV =av
o AUTO =styres fra SD med styring på kalender/ ur
o PÅ =manuelt på hele tiden, ikke styrt av kalender og kan ikke overstyres fra SD
• Systemskjema i plastlaminat festes permanent på tavledør (limes eller tapes fast).
• En diode pr. system som lyser:
o Grønt ved drift
o Avslått når systemet står
o Rødt ved feil (fellesfeil)
• Følgende skjema skal forefinnes i fordeling ved i gangkjøring
o Koblingsskjema
o Fortegnelse over kurser, kontaktorer, releer
o IO-lister
Alle skjema skal oppdateres kontinuerlig ved endringer.
Systemvender, laminert systemskjema og drift- og feildiode skal merkes og plasseres logisk i forhold til
hverandre, slik at det blir intuitivt å forstå hvilken systemvender/drift- og feildiode/laminert systemskjema som
tilhører hvilket system.
Alle komponenter i fordelingen skal være montert på apparatskinne/montasjeplate og være i berøringssikker
utførelse IP2X eller bedre. Dersom det benyttes mer enn et skap skal det være galvanisert stål skilleplate
(skotting) mellom skapene.
Alle fordelingene utstyres med sylinderlås tilpasses AFK sitt nøkkelsystem (OLH).
Alle stigeledninger skal tilkobles direkte til effektbrytere i fordelingene. Effektbrytere skal tilpasses stigekabler
og eventuelt leveres med tilkoblingsstykke. For styrekabler skal det medtas nødvendige rekkeklemmer. Alle
interne forbindelser mellom de enkelte seksjoner i hver fordeling skal føres i ledningskanaler med god
kjøling. Ledningskanaler skal ikke fylles til maksimum, men ha en fyllfaktor på max. 0,7.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 13 av 45
Dokumentasjon over anleggets selektivitet skal framvises før produksjon, og vedlegges FDVdokumentasjonen. Det skal for hele anlegget (alle fordelinger) benyttes enhetlig fabrikat på vern og andre
komponenter som benyttes i flere fordelinger.
Fordelingen skal ha mest mulig symmetrisk lastfordeling på alle faser.
Alle avganger over 63 Amp skal leveres med effektbrytere med innstillbare elektroniske vern.
Overstrømsvern min. I = (0,7 - 1,0) x IN og justerbar kortslutningsutløsning.
Alle vern skal baseres på True RMS måleverdier.
Effektbrytere skal være berøringssikker IP20 og ha hjelpe-kontaktblokk 1sluttet + 1Åpen. Disse skal tilknyttes
undersentral via egne merkede rekkeklemmer for å kunne vises opp i SD-anlegget
Styrerelèer, styrekontaktorer og kontaktorer for mindre laster opp tom. 10A skal være robust, pluggbar
industritype med sokkeltilkobling, prøveknapp og signallampe.
For alle rekkeklemmer gjelder at det kun skal være en leder i hver klemme. Parallellkoblinger av flere ledere
utføres med lasker på rekkeklemmene.
Fordelingene skal ha separate felt for elkraft- og tele-teknisk utstyr. Det skal benyttes separate kabelfelt
mellom skapene for ekstern kabling.
Alle driftstekniske kurser skal ha karakteristikk tilpasset belastning.
Alle utgående kurser opp til 16 mm² skal være ført fram til merkede rekkeklemmer.
Fargekoding av interne ledere:
Hovedstrøm, L1 - L2 - L3 - N: = Svart – Brun – Hvit- Lys Blå
Beskyttelsesjordleder, PE: Gul/Grønn.
Alle interne ledere skal ha ledernummer (som inntegnes på skjema/I/O lister). Merking av komponenter inne i
tavle i hht. AFK sitt merkesystem. Alle komponenter skal være tydelig merket med varig merking
(PERMANENT). Det monteres merkeskinne hvis det ikke er egnet plass på komponenten.
Fordelingen skal være forsynt med overspenningsvern. Overspenningsavledere skal tilfredsstille kravene gitt
i IEC 61643-1 klasse 2.
Temperaturen i fordelingene skal ikke overstige 30 °C ved full last, fullt utbygd fordeling. Dokumentasjon på
temperaturforhold i fordeling skal fremlegges. Hvis fordelingen(e) utstyres med vifte for å oppnå nødvendig
kjøling, skal det monteres filter for å unngå å trekke inn støv i fordelingen. Vifte skal tilkobles avbruddsfri
kraft.
Komponenter skal ikke monteres lavere enn 30 cm fra gulv. Komponenter som skal betjenes/avleses, skal
ikke monteres lavere enn 130 cm fra gulv.
Sikringsautomater eller kombinert vern og sikring, skal ha signalkontakt for utløst vern for tilkobling til SDanlegg.
I alle tavler skal det være RJ45 uttak for tilkobling av bærbar PC til det tekniske nettet.
4.8
Krav til undersentraler
Undersentralene skal være IP-adresserte og kommunisere på det tekniske nett. All styring, regulering og
overvåkning skal tilknyttes autonome undersentraler.
Undersentralene skal være selvovervåkende og gi melding til overordnet SD (OSD) ved feil i undersentralen
eller i utstyr tilkoblet undersentralen.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 14 av 45
Det skal være tilbakemelding til OSD på bryter-/venderposisjon. Utganger som er overstyrt lokalt skal være
tydelig markert i de aktuelle systembildene.
Backup av program i undersentral, med alle innstillinger, skal også ligge lagret hos AFK
Det stilles krav til at leverandør av de lokale automatiseringsanlegg skal kunne aksessere sine
undersentraler fra Internet, via AFK sin valgte sikre pålogging (Citrix). Dvs. at programmering, oppdatering
av software eller lignende i undersentralen skal kunne foretas av leverandør uten å måtte fysisk være til
stede på eiendommen og det tekniske anlegg. Opplasting av eventuelle oppdateringspakker (filtyper etc.)
må avklares med byggherre
Dersom bygget er utstyrt med avbruddsfri strømforsyning skal undersentralene og nettverkskomponentene
tilkobles avbruddsfri strømforsyning (AK) slik at toppsystem har kommunikasjon til undersentral.
Undersentraler skal beholde all informasjon ved spenningsbortfall og kommunikasjonsbrudd mellom OSD og
undersentraler. Dersom kontakten med OSD brytes, skal undersentral ha et bufferminne for all informasjon i
15 døgn. Ved feil i OSD skal undersentral lagre telleverdier og overføre disse til OSD når denne kommer i
drift. Videre skal alle programmerte børverdier beholdes i undersentral.
Når spenning kommer tilbake etter spenningsbortfall skal alle anlegg automatisk starte opp sekvensielt og gå
i normal drift.
Kommunikasjonen mellom undersentral og OSD-anlegg skal være hendelsesbasert.
For analoge innganger skal signalene kunne lineariseres og målenøyaktighet skal være uavhengig av
kabellengder.
Energi- og mengdemålere skal tilkobles via M-bus (målebus).
Det skal være mulig å betjene undersentralen uavhengig av det tekniske nettverket, dvs. direkte på
undersentralen eller fra et brukertablå. Som et minimum skal det være mulig å endre settpunkt, starte og
stoppe systemer og komponenter, overstyre pådrag og avlese alle IO i undersentralen samt vise og lese alle
alarmer og driftsmeldinger.
Følgealarmer, ved for eksempel strømbrudd og lignende, skal undertrykkes for å unngå alarmras.
4.9
Kommunikasjon mellom 3. parts utstyr og automatiseringsanlegg.
Når 3. parts utstyr skal kommunisere med automatiseringsanlegget på andre måter enn I/O, skal
kommunikasjonen fortrinnsvis foregå på en av disse tre standardiserte måtene:
•
•
•
•
•
OPC.
Lon - Lon-merkede produkter med Lon kommunikasjon uten egenutviklede profiler /SNVT’er
Bacnet
KNX via OPC
ModBus RTU
Der hvor Lon benyttes for kommunikasjon skal krav spesifisert under pkt.4.3 leveres av entreprenør slik at
kommunikasjon kan etableres.
.
.
4.10
Sonekontroll
Sonekontroll skal inkludere behovsstyring av ventilasjon, varme, kjøling, belysning, solavskjerming etc. Det
er stort fokus på energieffektive løsninger i AFK, og det settes krav til stor grad av behovsstyring av de
tekniske systemene tilknyttet sonekontrollen.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 15 av 45
Sonekontrollsystemet skal ha toveis kommunikasjon mot OSD-anlegget med overføring av minimum:
• Avlesing av målinger i alle soner (romtemperatur, lysnivå, ppm, tilstedeværelse etc.)
• Overføring, med mulighet for endring, av settpunkt (romtemperatur/lysnivå etc.)
• Lokal overstyring fra rom
• Avlesning av pådrag (varme. kjøling, lys, spjeld)
• Overstyring av pådrag
• Feil i sonekontroller
Generelt skal alle er-verdier, skal-verdier, sett-verdier, pådrag, statuser fra sonesystemet presenteres direkte
i etasjeplan uten å gå veien via dialogboks. Nattstyring skal kunne settes romvis eller gruppevis fra OSD.
Det skal være fortrinnsvis være én sonekontroller pr. sone, men maks 3 soner pr. kontroller. Større soner
som møterom, kantine, auditorier etc skal ha egne sonekontrollere.
Sonekontrollerne skal fortrinnsvis plasseres over himling eller på kabelbru i umiddelbar nærhet av de
aktuelle rommene. Sonekontroll skal være lett tilgjengelig for service og vedlikehold. Sonekontroller med
tilhørende utstyr som monteres over himling, skal monteres i boks. Merking av plassering av sonekontroller
skal fremgå under himling.
Sonekontroller skal være autonome, slik at lokal regulering fungerer dersom kommunikasjon med overordnet
system svikter.
4.11
Målenøyaktighet, feltutstyr
Målenøyaktigheten oppgitt i tabellen under gjelder for den totale målenøyaktigheten, fra måler/giver til avlest
verdi i skjermbildet. TA HENSYN TIL KABELLENGDE
Utstyr
Temperatur
Relativ fuktighet
Abs.fuktighet
Enthalpi
Trykk
Trykkdifferanse
CO2
Hastighet
Oljemengdemåler
Luftmengdemåling
Røykgassmåling
LUX-måling
Strømningsmåling
Vannmengdemåler
Energimåler
Strømtransformatorer
FJERNVARMEMÅLER
ELMÅLER
Spenningsmåling
Måleområde
o
Målenøyaktghet
o
-30/+50 C
o
0/+130 C
± 0,5 C
o
±1 C
10-90 % TF
± 2 % RF
0-20 g/kg
± 0,2 g/kg
0-100 kJ/kg
± 1 kJ/kg
0 - 1 bar
0 -10 bar
0 - 30 bar
10 - 60 bar
0 - 20 Pa
0 - 100 Pa
0 - 500 Pa
0 - 3000 Pa
0 –1500/2000 ppm
0,5 - 3,0 m/s
2 - 10 m/s
0 – 80 l/h
0 – 200 l/h
3
X m /h
o
0 – 600 C
0 – 1000 Lux
0 – 5 m/s
1 – 10 m/s
2 – 20 m/s
± 0,01 bar
± 0,1 bar
± 0,2 bar
± 0,5 bar
± 0,5 Pa
± 2 Pa
± 5 Pa
± 10 Pa
± 5 %
± 0,2 m/s
± 0,5 m/s
± 1%
± 1%
± 4%
±3%
± 4%
±2%
±2%
±2%
KLASSE B (2%)
KLASSE 2 (2%)
± %
KLASSE 2 (2%)
KLASSE 2 (2%)
Is = 0 – 5 Amp
Tabell 1 viser den totale målenøyaktigheten, fra måler/giver til avlest verdi i skjermbildet
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 16 av 45
Krav til øvrige produkter ligger i vedlegg 2.
.
4.12
Krav til utarbeidelse av funksjonsdokumenter
Alle rådgivere/entreprenører skal tidlig i prosjektet utarbeide minimum følgende dokumenter for å beskrive
anleggenes funksjon:
A.
B.
C.
D.
E.
Utarbeide systemskjema/prinsippskjema Maks størrelse A3
Utarbeide forenklet funksjonsbeskrivelse.
Utarbeide detaljert funksjonsbeskrivelse
Utarbeide integrerte funksjonsbeskrivelser
Utarbeide funksjons og kapasitetstabell.
Dette kravet gjelder for alle anlegg, el-anlegg, VVS-anlegg og byggtekniske anlegg.
A. Etablere systemskjema/prinsippskjema
Prinsippskjema skal utarbeides for alle systemer og anleggskategorier som har funksjoner som f.eks,
automatiske dører, heiser, røykluker, grunnvannspumper, ventilasjon, gass, strøm, reservekraft, brann,
sikkerhet etc.
Det skal unngås å ha flere system på samme prinsipp-/systemskjema. Der hvor det er flere system som
henger sammen i en helhet skal det lages et felles prinsipp-/systemskjema i tillegg til anleggsvise
prinsipp-/systemskjema. Prinsipp-/systemskjema skal tegnes på et format som er maks A-3. Dersom
dette er for lite så skal systemene deles opp i delsystem slik at hvert delsystem kan presenteres på
forsvarlig måte innen for formatet A-3.
I tillegg må standardiserte symboler benyttes.
I etterfølgende punkter er minimumskrav for prinsipp-/systemskjema for ulike anleggskategorier angitt.
B. Etablere forenklet funksjonsbeskrivelse
Forenklet funksjonsbeskrivelse skal inneholde hovedelementene som trengs for å forstå systemets
oppbygging og virkemåte. Den forenklede funksjonsbeskrivelse skal være maksimalt 1 A4 side og
inneholde:
- Anleggsbetegnelse og navn
- Hva er anleggets funksjon og hva det betjener
- Hvor anlegget er plassert
- Hvor anleggets tavle er plassert
- Reguleringsstrategi
- Styringsstrategi
- Viktige alarmer
- Nødfunksjoner
C. Etablere detaljert funksjonsbeskrivelser
For alle systemer skal det utarbeides detaljert funksjonsbeskrivelse. Disse skal være komplette med
alle funksjoner og nødfunksjoner. Funksjonsbeskrivelsene skal til enhver tid være oppdaterte i
forhold til den funksjon som bygges, og som er lagt inn i funksjons- og kapasitetstabellene samt
systemskjema.
Det skal for rom med spesielle funksjoner utarbeides tverrfaglig funksjonsbeskrivelse som også angir
funksjon ved ikke tilsiktede hendelser (f.eks. strømbortfall, bortfall av tilluft / avtrekk, brann, etc).
Funksjonsbeskrivelsene skal bygges opp som vedlagte eksempel. Se vedlegg 3.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 17 av 45
D. Etablere integrert funksjonsbeskrivelser
Det skal etableres integrerte funksonsbeskrvielsen for de systemer som har integrerte funksjoner.
E. Etablere funksjons og kapasitetstabeller
For alle systemer skal det utarbeides funksjons- og kapasitetstabeller. Disse skal være komplette
med nummerering etter merkesystemet og være ajour med funksjonsbeskrivelser og systemskjema
til enhver tid. Tabellene skal bygges opp som vedlagte eksempel og skal etableres i designfasen.
4.13
Oversikt over system, soner og rom
Det skal levere komplette lister over systemer, soner og rom for det aktuelle anlegget.
Systemoversikt skal som minimum innholde følgende informasjon:
•
•
•
•
•
•
Systemnummer
Systemnavn
Betjener
Plassering.
Viktige kapasiteter
Tavletilknytning
Soneoversikt skal som minumum inneholder følgende informasjon:
• Sonenummer
• Sonenavn
• Plassering av soner i etasjeplan og fløy/bygg.
• Romnummer på alle rom tilknyttet sonen.
Romoversikt skal som minimum inneholde følgende informasjon:
• Funksjonsromnummer
• Geografisk romummer
• Funksjonsromnummer
• Romnavn
• Plan/ Etasje
• Fløy/bygg
TFM merkesystem danner basis for merkesystemet. Merkeanvisning oversendes av AFK på forespørsel
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 18 av 45
5 MINIMUMSKRAV TIL AUTOMASJONSNIVÅ
I vedlegg 1 er det beskrevet hva som forventes som et minimums automasjonsnivå (instrumentering). Dette
vises i form av I/O tabeller og prinsipielle eksempelskisser. Videre er det medtatt noen grunnleggende
funksjoner for de ulike anleggstyper.
Det er stort fokus på energieffektive løsninger i AFK, og det settes krav til stor grad av behovsstyring av de
tekniske systemene tilknyttet sonekontrollen.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 19 av 45
VEDLEGG 1- INSTRUMENTERING OG SPESIELLE FUNKSJONSBESKRIVELSER
Systembilder er orienterende for å synliggjøre instrumentering
311 KALDTVANNSINNTAK
Spesielle funksjoner
Temperatur, vannmengdemåling og trykk skal minimum registreres i OSD, i tillegg til filterskift.
Minimum instrumentering
Produktnavn
Temp vanninntak
vannmengdemåler
Trykkføler
Status filter, alarm, drift
Avbruddsventil
Inn- og utganger
ai
ao
di
Do
1
1
1
1
1
312 VARMTVANNFORSYNING
Spesielle funksjoner
Temperaturer, ventilpådrag og av/på skal registreres i OSD. Temperaturen på varmtvannet må overvåkes mtp
legionella Varmtvannsforyningen skal følge forslag til ny legionellaforskrift (Smittevern 8; Veileder for
forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg).
317 GRUNNVANNSPUMPER, AVLØPSPUMPER.
Oppdateres senere, spesifikasjon oversendes på forespørsel
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 20 av 45
Minimum instrumentering
Produktnavn
Varmtvannsføler (føler i VV-bereder)
sirkulasjonspumpe forbruksvann eller varmekabel
vannmengdemåler
dusjvannsføler
blandeventil
varmtvannsreguleringsventil
Inn- og utganger
ai
ao
di
do
1
2
1
1
1
1
320 VARMEANLEGG
Spesielle funksjoner
Varmtvannsforsyning er kritisk og vil ved svikt medføre øyeblikkelig utrykning.
Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket.
Anlegget skal minimum bestykkes for hver kurs med:
• Fyringskurver (innstilling)
• Ventilpådrag
• Kalkulert setpunkt
• Alle fire temperaturer (primær og sekundær)
• Drift og feilsignal fra pumper
• Pådrag pumper
• Setpunkt pumpestyring
• Tur / returtemperaturer
• Differansetrykkmålinger
• Trykkmålinger
• Energimåling
• Visning av utetemperatur
1
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 21 av 45
Minimum instrumentering.
Produktnavn
turvannføler fra kjel
tur + returvannføler samlestokk
Trykkføler ute i anlegget for trykkregulering
varmtvannsføler mellom el.kjel og oljekjel
røykgasstemperatur
Inn- og utganger
ai
ao
di
do
1
2
1
1
1
oljemengdemåler
trykkføler ved ekspansjonskar
1
1
sirkulasjonspumpe for kjelvann
sirkulasjonspumpe for kjelvann
toveisventil for valg av energibærer m/tilbakemelding om endeposisjon
Start + drift og feilsignal fra el.kjel
Start + drift og feilsignal fra oljekjel
treveisventil med 24V motor 0-10V
turvannføler fra shunt
1
1
1
1
1
2
2
2
1
1
1
1
1
sirk.pumpe for radiatorkurs, sekundær
Sirkulasjonspumpe for ventilasjonskurs
Sirkulasjonspumpe for bereder
Utetemperaturføler
2
2
2
2
2
1
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 22 av 45
329 SNØSMELTEANLEGG
Spesielle funksjoner
Det er viktig med energiriktig styring basert på utetemperatur, snø, is/ rim, klimastasjon og kalender/årstid.
Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 23 av 45
Minimum instrumentering
Produktnavn
turvannføler fra kjel/veksler
trykkføler ved ekspansjonskar
treveisventil med 24V motor 0-10V
turvannføler fra shunt
Sirkulasjonspumpe for gulvvarmekurs, sekundær
Sirkulasjonspumpe for gulvvarmekurs, primær
Inn- og utganger
ai
ao
di do
1
1
1
1
2
1
2
1
Tur + returvansføler sekundær side av varmeveksler
Tur + returvansføler primær side av varmeveksler
Luft og bakkeføler for registrering av temperatur og nedbør
Snøostat
2
2
2
1
320 GULVVARMEANLEGG
Spesielle funksjoner
Det er vesentlig at temperaturen på gulvvarmen holdes under kritisk temperatur for gulvet.
Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 24 av 45
Minimum instrumentering
Produktnavn
toveisventil med 24V motor 0-10V
Sirkulasjonspumpe for gulvvarmekurs
Tur + returvannsføler gulvvarmekurs primærside
Tur + returvannsføler gulvvarmekurs sekundærside
Romføler for optimal start stopp
Inn- og utganger
ai
ao
di do
1
2
1
2
2
1
350 SPRINKLERANLEGG
Anleggsoppbygging kan være som angitt på prinsippskjema med angivelse av trykk og status for
stengeventiler.
Alarmer for lavt trykk og utløst sprinkler skal overføres til OSD.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 25 av 45
Minimum instrumentering
Produktnavn
Trykkpumpe dersom nødvendig
Trykkfølere
Venntilpossisjon
Flowswitch
Inn- og utganger
ai
ao
di do
2
1
2
1
1
350 KJØLEANLEGG
Spesielle funksjoner
Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 26 av 45
Minimum instrumentering
Produktnavn
Tur + returvannføler fra kjølemaskin
sirkulasjonspumpe isvannskrets
sirkulasjonspumpe isvannskrets
Start + drift og feilsignal fra kjølemaskin
drift og feilsignal fra kondensatorkretes (tørrkjølere)
treveisventil med 24V motor 0-10V
Kommunikasjon kjølemaskin via Modbus
turvannføler fra shunt
Romføler i kjøle/fryserom
Inn- og utganger
ai ao
di
do
2
2
1
2
1
2
1
2
1
1
1
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 27 av 45
Kommunikasjon via modbus til kjølemaskiner. Alle signaler skal løftes opp i OSD
360 LUFTEBEHANDLINGSANLEGG
Spesielle funksjoner
Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 28 av 45
Minimum instrumentering
Produktnavn
kanalføler i inntak
kanalføler behandlet tilluft
kanalføler foran fraluftspjeld
Differansetrykkføler over tilluftfilter
Trykkføler i tilluftskanal
Trykkføler i avtrekkskanal
Differansetrykkføler over fraluftfilter
Strømningsvakt gjennom tilluftvifte
Strømningsvakt gjennom fraluftvifte
Tilluftvifte, start + drift/feil
Fraluftvifte, start + drift/feil
roterende varmeveksler, frekvensregulert
pumpe for frostvæske gjenvinner, frekvensregulert
kanalføler i avkast
Mekanisk frostvakt m/kappilarrør i luftstrømmen, ved benyttelse av vann V.B
Inn- og utganger
ai
ao
di
do
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
1
2
1
2
1
2
1
1
432 HOVEDFORDELINGER
Det skal lages en oversikt for strømforsyning til hver enkelt eiendom/bygg. Oversikten skal ha linker til de
tilhørende systemene som hovedfordelinger, underfordelinger, reservekraftaggregater / Nødstrømsaggregat
og UPS.
I oversiktsbildet skal det gis en oversikt med visuell visning av bryterposisjoner (ikke tekst) hvis anlegget har
flere strømforsyninger med tilhørende bryterarrangement.
For hovedfordelingene skal det etableres en oversikt basert på grafisk fremstilling som inkluderer verdier fra
fordelingenes nettanalysatorer / multimetre. Alle verdier fra disse skal presenteres oversiktlig i skjermbildet
for hver fordeling. Det skal også her være visuell bryterposisjon for den lavspente omkoblingsautomatikken.
For hovedfordelingene skal det overføres alle måleverdiene fra nettanalysator plassert i fordelingen til OSD.
Disse skal minimum inkludere verdiene:
• Strøm (alle faser)
• Spenning (alle faser)
• cos phi
• effekt (alle faser)
• frekvens
• støy (THD)
• samlet effektangivelse for alle faser.
Signal fra isolasjonsovervåkings- / jordfeilsovervåkningsutstyr skal tilknyttes automatiseringsanlegget.
Isolasjonsovervåking / jordfeilovervåking skal på for stigere fra hovedfordelinger angi målt verdi i MΩ / feilstrøm
i mA. Det skal også være mulig å sette alarmgrenser fra OSD .
Signaler til OSD:
• Isolasjonsovervåking angitt i MΩ for alle overvåkende kurser
• Jordfeilstrømmer angitt i mA for alle overvåkende kurser.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 29 av 45
Kommunikasjon via nettanalysator
433 UNDERFORDELINGER
Spesielle funksjoner
For de underfordelinger der det finnes jordfeilovervåking / isolasjonsovervåking skal dette implementeres i
OSD. Overvåkingen skal være pr. kanal med tekst som angir hvilken kurs som har overskredet satt
grenseverdi.
Signaler til OSD:
• Jordfeilstrøm pr. kanal med angivelse av kurs
440 LYSANLEGG
Lysanlegget skal primært styres og overvåkes fra sonekontrollanlegget via tilstedeværelsesdeteksjon.
Underordnede rom som lager, bøttekott og lignende kan styres av bevegelsedetektorer koblet direkte på
lyskursen uten tilknytning til automatiseringsanlegget. For større områder / rom hvor det ikke er egnet med
tilstedeværelsesdeteksjon skal det fortrinnsvis benyttes sentrale lysstyringspanel for av- og påslag av lys.
Fra nødlysanlegget med sentral overvåking skal det som et minimum overføres feil og driftssignal til OSD.
Hvis mulig skal status angis, samt måned- og årsrapporter genereres i OSD. Rapportene skal da settes opp
med automatisk utskrift til fritt valgt skriver i det tekniske nettet slik at disse kan gåes gjennom, signeres og
arkiveres i henhold til gjeldende regelver.
454 VARMEKABLER
Spesielle funksjoner
Utendørs varmekabler.Det er viktig med energiriktig styring basert på utetemperatur, snø, is/ rim,
klimastasjon og kalender/årstid
Utendørs varmekabel under 10 kW skal som minimum ha temperaturstyring med 2 settpunkt. Større
varmekabler >10 kW skal kunne styres på temperatur (luft og bakke), fukt og kalender. Settnivåer og
kalenderfunksjon skal kunne settes fra OSD.
Varmekabler over 10 kW skal inngå i effektprioriteringsprogram.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 30 av 45
Alle utendørs varmekabler samt eventuelle varmekabler på varmtvannsledning skal kunne overvåkes med
feilsignal.
Innendørs varmekabler skal fortrinnsvis styres ved bruk av gulvføler. I større rom skal det benyttes romføler i
tilegg til gulvføler.
542 BRANNALARMANLEGG
Fra brannalarmanlegget skal teknisk feil, forvarsel/ liten alarm, brannalarm overføres til OSD med angivelse av
unik adresse for aktuell eiendom, bygg, rom og detektor.
Signaler til OSD:
• Teknisk feil
• Forvarsel (liten alarm)
• Utløst brannalarm
• Svikt nettstrøm
543 INNBRUDDSALARMANLEGG
Spesielle funksjoner
For innbruddsalarmanlegget skal det varsles teknisk feil og innbrudd i OSD, med angivelse av unik adresse
for aktuell eiendom, bygg og innbruddsted.
Signaler til OSD:
• Teknisk feil
• Utløst innbruddsalarm
• Svikt nettstrøm
546 ADGANGSKONTROLLANLEGG
Fra adgangskontrollanlegget skal det varsles teknisk feil til OSD med angivelse av unik adresse for aktuell
eiendom, bygg og hendelse.
Signaler til OSD:
• Feil
• Uautorisert åpning
• Blokkering av dør (timeout)
• Svikt nettstrøm
553 ITV
Fra eventuelle ITV-anlegget skal det overføres feilsignal til OSD.
Signaler til OSD:
• Feil
572 SONEKONTROLL
Anlegget skal designes med behovsstyring for å redusere energiforbruket.
Spesielle funksjoner
Setpunkt skal kunne settes fra OSD for alle elementer som tar verdier opp i OSD. Dette vil kunne være f.eks
temperatur, CO2, lux-nivå.
Prinsippskjema instrumentering
Anleggsoppbygging kan være som angitt på eksempel for prinsippskjema.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 31 av 45
Rom med varmepådrag
Varmepådrag skal styres ut i fra registrert temperatur i rommet. Setpunkt skal kunne justeres lokalt med ± 3°C
Det skal ikke være angivelse av målt temperatur lokalt i sonen. For større rom (åpne fellesarealer,
arbeidslandskap og lignende) skal det ikke være mulighet til å justere setpunkt lokalt.
Rom med varmepådrag og kjølepådrag
Varme- og kjølepådrag skal styres ut i fra registrert temperatur i rommet. Det skal legges inn
forrigling/hysterese slik at varme- og kjølepådrag ikke oppstår samtidig eller innenfor en kort tidsperiode
(vekslende varme- og kjølepådrag).
Rom med behovsstyrt ventilasjon
Små rom med behovsstyrt ventilasjon (kontorer, små møterom og lignende) behovsstyres
ventilasjonsmengden etter tilstedeværelse og romtemperatur. Større rom (auditorier, store møterom og
lignende) behovsstyres ventilasjonsmengden etter temperatur og CO2 nivå. Det skal etableres en
grunnventilasjon når rommene ikke er i bruk, samt forsinket tilbakefall til grunnventilasjon etter bruk. Dette skal
kunne programmeres fra OSD.
Rom med solavskjerming/blending
Utvendig solavskjerming skal kunne styres etter sol og vind fra værstasjon. Anleggets parametere skal kunne
settes fra OSD. Det skal være mulighet for manuell overstyring i hvert rom.
Rom med lysstyring
Lyset i de forskjellige funksjonsområder skal styres noe forskjellig ut fra ønsket funksjon. De rom som har
konstanlysfunksjon(lux måling) skal ha avlesning av verdi og innstilling av setpunkt fra hovedsentralen. Det
skal i tillegg være mulig med overstyring av lyset lokalt i sonen. Se også eget punkt om lysstyring: ”440
Lystyring”
610 RESERVEKRAFT
Fra leveranse av reservekraftaggregat skal minimum følgende signaler overføres til OSD:
•
Lavt dagtanknivå
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 32 av 45
•
•
•
•
•
•
•
Lavt hovedtanknivå
aktuelle bryterposisjoner
Feilsignal
Driftsignal
Bryterstilling manuell / auto
Status startbatteri
Strøm, spenning, cos fi og effekter for alle faser i reservekraft drift
Det må inkluderes i ytelsen koordinering og engineering mot annen entreprenør for disse anleggene.
610 AVBRUDDSFRI KRAFT (UPS)
UPS anlegget skal ha en overvåking og følgende verdier skal overføres til OSD (angitt for alle faser):
• strøm
• spenning
• effekt
• cos phi
• bryterstillinger batteri / bypass / nettdrift
• batteristatus – prosent og angivelse av gjennværende driftstid
• feil likeretter/vekselretter
• feil batteribank
• fellesfeil
620 HEISANLEGG
Spesielle funksjoner
For heisene skal det etableres bilde med heisene inntegnet på plantegning eller snitt. For hver heis skal
følgende tas inn på OSD:
• Alarm fra kupéknapp (For statistikk), alarmen skal behandles av egen vaktsentral
• Fellesfeil på heisanlegg
• Feil på kommunikasjonslinjer
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 33 av 45
VEDLEGG 2 - KRAV TIL PRODUKTER
GENERELT
Alt utstyr som ikke tilkobles med buss til automatiseringsanlegget, skal benytte standard signalnivåer 0-10 V,
4-20 mA eller potensialfrie signaler.
ANALOGE UTGANGER FRA US
Modulerende motorer (ventiler, spjeld etc.) skal ha 0-10 V DC styresignal, alternativt 4 - 20 mA.
ANALOGE INNGANGER TIL US
Analoge innganger skal generelt ha 4 - 20 mA signal, alternativt 0-10 V DC.
DIGITALE INNGANGER TIL US
Digitale signaler skal gis over potensialfrie kontakter.
Feilsignal/ alarmer skal være av typen normalt lukket (NC).
Driftssignaler skal være av typen normalt åpen (NO) eller lukket (NC). Aktivt nivå (NC/NO) for digitale
innganger skal kunne programmeres om.
PULSINNGANGER INN TIL US
Alle telleinnganger (puls) skal være potensialfrie innganger med maksimal frekvens 20 Hz. (1200,
pulser/min). Puls pausetid skal ikke være mindre enn 25 ms, pulstid skal maksimalt være 25 ms.
DIGITALE UTGANGER FRA US
Disse skal kunne settes som varig kontakt eller som pulskontakt.
SIKKERHETSBRYTERE.
Alle roterende maskiner skal ha service-/sikkerhetsbryter montert ved komponenten. Ved bruk av
frekvensomformere skal sikkerhetsbryter plasseres mellom fordeling og frekvensomformer.
For alle motorer/utstyr som står i anlegg skal service-/sikkerhetsbryter ha tilbakemelding (utløst service/sikkerhetsbryter) til SD-anlegget.
FREKVENSOMFORMERE
Det skal velges frekvensomformere som er kjent i markedet og denne skal være tilpasset motorleveransen.
Det skal utveksles teknisk informasjon / krav mellom leverandør av motor og frekvensomformere i god tid før
montasje slik at produktene kan tilpasses hverandre. Dette kan være f.eks krav til bedre isolasjon på
viklinger i motor, krav til max svitsjefrekvens i frekvensomformeren, etc. Dersom leverandørene ikke kan
enes om at produktene kan benyttes sammen uten noen form for problemer skal byggherren gis mulighet til
å bytte ut produktene.
Frekvensomformere skal tilfredsstille følgende standarder og direktiver:
EN 50082-2
EN 50022 class B med minst 15 meter kabel
EN 50178
EN 55011
EN 61800-3
EMC direktiv 89/336/EØF
Lavspenningsdirektiv 73/23/EØF
VDE 0160
Omformerene skal minimum oppfylle følgende krav:
•
•
Omformeren skal tåle omgivelsestemperatur på minst 40°C uten derating av belastningsytelsen.
Omformeren skal ha energisparefunksjon som kontinuerlig regulerer utgangsspenningen for
optimalisering av energiforbruket.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 34 av 45
•
•
Frekvensomformerne skal ha 3 nivå switcheteknologi (eller tilsvarende) for betydelig reduksjon av
lagerstrømmer, motortemperatur samt elektromagnetisk og akustisk støy.
Frekvensomformeren skal leveres med radiostøyfilter (RFI) for 400 TN.
Frekvensomformer skal plasseres så nær motor som mulig. Montasje, kabling og terminering utføres i
henhold til produsentens montasjeanvisning. På grunn av problemer med EMC, lagerhavari, etc med
frekvensomformerdrift skal det legges vekt på riktig utførelse for valg av utstyr og kabling. Dersom ikke
annet er angitt fra leverandøren skal følgende følges:
•
•
•
Tilførselskabel fra fordeling til frekvensomformer.
Det er generelt ikke krav til skjerming av denne kabelen, men leverandørens anvisninger skal følges.
Kabel skal dimensjoneres ut fra forventet belastning. Type kabel skal tilpasses miljø og
forlegningsmetode.
Tilførselskabel fra frekvensomformer til motor.
Kabelen skal ha skjerm. Kabeltype vil f.eks være Ølflex Classic 100CY eller annen kabel angitt av
leverandøren. Type kabel skal tilpasses miljø og forlegningsmetode. Skjerm skal jordes i begge
ender rundt hele kabelen enten med bruk av EMC-nipler eller eventuelt egnet sadelmontasje der
EMC-nipler ikke kan benyttes pga kapslingens utførelse. Skjermen skal ikke termineres som pigtail
utførelse da dette svekker skjermens egenskaper.
Signalkabel fra fordeling til frekvensomformer.
Som signalkabel for både analoge og digitale signaler skal det bruke tvinnede par og skjerming.
Tverrsnitt skal være minimum 0,75mm2. Skjerm skal jordes i begge ender rundt hele kabelen enten
med bruk av EMC-nipler eller eventuelt egnet sadelmontasje der EMC-nipler ikke kan benyttes pga
kapslingens utførelse. Skjerem skal ikke terminers som pigtail utførelse da dette svekker skjermens
egenskaper.
Følgende signaler skal minimum overføres fra frekvensomformer til OSD-anlegg:
•
•
•
Driftsstatus
Feilsignal (dette skal også gis dersom frekvensomformeren mister spenningen)
Frekvensomformerens pådrag i Hz
MOTORER
Alle motorer skal leveres som trefase kortsluttmotorer i helkapslet utførelse. Alle motorer skal være i
henhold til norm. Alle motorer skal ha innlagt termistor i viklingene. Rele monteres i underfordeling. Termistor
skal være tilpasset motorens viklingsklasse. Viftemotorer skal kunne frekvensreguleres. Frekvensregulerte
motorer skal være tilpasset frekvensomformerdrift / valgt frekvensomformer. Motorens belastning skal ved
overtagelse ikke overstige 90% eller underskride 60% av merkestrøm. Motorens dreieretning skal angis på
motordeksel.
FORSTILLINGSORGAN FOR SPJELD
Forstillingsorgan for spjeld som har nødfunksjon skal stenge ved et eventuelt strømbrudd (tilbaketrekk med
fjær). Motoren skal leveres med brakett for direkte montering på spjeldaksling. Hastigheten på
forstillingsorgan skal være tilpasset reguleringssløyfen og prosessen. Forstillingsorganet eller
overføringsmekanisme skal ha anordning for håndstyring.
2 TRINNS FROSTVAKT I RETUR VARMEBATTERI
Temperaturgiver i returledning fra batteri skal plasseres så nært batteriet som mulig, eller i lammelrør inne i
batteriet. Frostvaktfunksjonen skal bestå av en modulerende funksjon med to grenseverdier, f.eks. 12 °C og
6 °C.
REGULERINGSVENTILER
Ventilens karakteristikk skal være tilpasset den enkelte reguleringssløyfen, med minimum ventilautoritet 0,5.
Lekkasjeprosent maks 0,5% av Kvs. Ventiltypen skal være tilpasset den enkelte reguleringssløyfe, samt
tilpasset driftstemperaturer, vanntilsetning og trykkforhold i anlegget. Det skal ikke være dødtid som følge av
at pådragsorganet ikke starter ved oppgitt utgangssignal fra regulator.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 35 av 45
Radiatorventiler og romkontrollventiler skal være 2-veis.
SHUNTARRANGEMENT
Alle shuntgrupper skal være prefabrikkerte og ferdigmontert. Shuntgruppen skal monteres på stativ dersom
ikke annet er angitt. De skal inneholde pumpe, reguleringsventil med motor, 2 innreguleringsventiler med
måleuttak både for primær og sekundærside, 2 kuleventiler for stengning og 4 termometer. Termometrene
skal være av god kvalitet. Shuntgruppen skal være varmeisolert og kapslingen skal være enkelt
demonterbar. Det skal være separat plugg for avtapning. Forøvrig gjelder krav angitt under punkt om
"Reguleringsventiler".
Shuntgruppen skal plasseres tett inntil produktet som den betjener.
Alle grupper skal ha reguleringsventil med motor tilpasset regulatorfunksjonen.
PUMPER
Kjølepumper skal være tørrløpere.
Når det er behov for doble pumper skal det benyttes to separate pumper (ikke tvillingpumpe).
Sirkulasjonspumper skal opprettholde konstant trykk ute i anlegget mot/ ved varierende mengde.
STRUPEVENTILER
Strupeventiler skal ha måleuttak og monteres på returledning på både primær- og sekundærside.
FORSTILLINGSORGAN FOR REGULERINGSVENTILER
Hastigheten på forstillingsorgan skal være tilpasset reguleringssløyfen og prosessen, men ikke overskride
120 sekunder. Forstillingsorganet eller overføringsmekanisme skal ha anordning for håndstyring.
VARMEGJENVINNERE, STYRING/REGULERING
Varmegjennvinnere skal ha modulerende styring og tilpasses gjennvinningstype.
•
•
•
Roterende varmegjenvinnere skal leveres med turtallsregulering ved hjelp av frekvensomformere.
Glycolgjennvinner skal ha modulerende ventil og frekvensregulert pumpe
Varmepumpe skal ha frekvensstyrt kompressor eller trinnregulering. Om varmepumpen
trinnreguleres skal trinnene tilpasses prosessen slik at trinnene ikke blir for store.
TRYKKGIVERE
Trykkgivere skal ha tidskonstant som er tilpasset det system som skal reguleres. Leverandør plikter å foreta
individuell vurdering i hvert tilfelle. Se for øvrig kapittel 4.11.
TEMPERATURGIVERE
Giverne skal ha en nøyaktighet og en tidskonstant som er tilstrekkelig for at det system som skal reguleres
får en stabil og nøyaktig regulering. Ved tappevannsregulering bør tidskonstanten for en giver ikke overstige
10 sek. og plasseres helt inntil reguleringsenheten. Se for øvrig kapittel 4.11.
TEMPERATURGIVERE - ROM
Giverne må plasseres slik at direkte sollys og trekk på giveren unngås. Se for øvrig kapittel 4.11.
STRØMNINGSGIVERE LUFT
Strømningsgivere skal være trådkors eller tilsvarende. Giverne monteres etter leverandørens anvisning,
normalt på et rett kanalstrekk etter at lufta er filtrert. Se for øvrig kapittel 4.11.
STRØMNINGSVAKTER VANN
Montasje i rør med lave vannhastigheter skal unngås. Se for øvrig kapittel 4.11.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 36 av 45
ENERGIMÅLERE FOR VARMEENERGI
kWh-målere skal tilkobles automatiseringsanlegget via M-bus. Hvis man ønsker å benytte pulsutgang må
dette avklares på forhånd med byggherren. Pulsverdier må ha tilstrekkelig oppløsning.
OLJEMENGDEMÅLER
Oljemengdemåler skal tilkobles automatiseringsanlegget via M-bus. Hvis man ønsker å benytte pulsutgang
må dette avklares på forhånd med byggherren. Pulsverdier må ha tilstrekkelig oppløsning og være tilpasset
brennerens forbruk. Nødvendig tilbehør for montasje og filtrering skal medtas.
NIVÅMÅLER
Kalibrering må foretas ved første gangs påfylling av medium.
VANNMENGDEMÅLER
Vannmengdemåler skal tilkobles automatiseringsanlegget via M-bus. Hvis man ønsker å benytte pulsutgang
må dette avklares på forhånd med byggherren. Måleren må tilfredsstille angitte nøyaktighetskrav for
vannmengdemåling.
RØYKDETEKTORER I VENTILASJONSKANAL
Røykdeteksjon i ventilasjonskanaler skal detekteres med aspirasjonsdetektor.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 37 av 45
VEDLEGG 3
EKSEMPEL PÅ EN FUNKSJONSBESKRIVELSE
9.1 FORENKLET FUNKSJONSBESKRIVELSE
System +F = 360.212 - Ventilasjon
Forenklet funksjonsbeskrivelse skal inneholde hovedelementene som trengs for å forstå systemets
oppbygging og virkemåte. Den forenklede funksjonsbeskrivelse skal være maksimalt 1 A4 side og kort
inneholde:
- Anleggsbetegnelse og navn
- Hva er anleggets funksjon og hva det betjener
- Hvor anlegget er plassert
- Hvor anleggets tavle er plassert
- Reguleringsstraegi
- Styringsstrategi
- Viktige alarmer
- Nøddrift
9.2 DETALJERT FUNKSJONSBESKRIVELSE
System +F = 360.212 - Ventilasjon
Luftbehandlingsaggregat er plassert i teknisk rom, vestfløy, syd, Plan 2.
Tilhørende tavle
Undersentral
Strømforsyning
Behandlet luftmengde
Driftstid
Betjener
Beskrivelse
-
Tegningsreferanse
-
+F002 = 434.002
XXX
Normalkraft
3
10 0000 m /t
Hele døgnet
Laboratorium vestfløy. Plan 2, syd
Ventilasjonsanlegg for innblåsing av variabel luftmengde med variabel
temperatur.
K-V-00-360-66-02
Ventilasjonsaggregatet er et rent ventilasjonsanlegg som har til oppgave å levere behandlet friskluft.
Uteluft tas inn via inntaksspjeld –SS 40, finfilter –MF 40 samt roterende varmegjenvinner –LX 40. Luften dras
over varmebatteri –LV 40 og kjølebatteri –LK 40 vha. tilluftsvifte –JV 40. Deretter blåses behandlet luft ut i
kanalnettet. Luften trekkes av via filter –MF 50-, gjenvinner og avkastsvifte –JV 50.
STYRING
Aggregatet styres fra vender i tavle merket : System +F = 360.212.
Av
På
Fjern
-JV 40
-
Aggregatet står
Aggregatet går (automatikkfunksjon intakt)
Aggregatet styres fra SD-anlegget
TILLUFTSVIFTE, betjenes lokalt med vender i undersentral merket :
Tilluftsvifte Av – På – Fjern
Av
På
Fjern
-
Vifte står
Vifte går
Vifte styres fra SD-anlegg
Når tilluftsvifte –JV 40 stopper, skjer følgende :
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 38 av 45
-
inntaksspjeld –SS 40stenger
fraluftsvifte –JV 50 stopper
fraluftsspjeld –SS 50 stenger
Når tilluftsvifte –JV 40får startsignal, skjer følgende :
inntaksspjeld –SS 40og avkastspjeld –SS 50 åpner etter 30 sekunder
avkastvifte –JV 50starter etter 2 minutter
varmegjenvinner –LX 40 begynner å regulere
inntaksvifte –JV 40starter etter 3 minutter
Hvis temp.føler –RT 40 ≤12°C skjer følgende før spjeld åpnes :
-
-LX 40
varmegjenvinner går til maks.
pumpe varmekrets, -JP 40, starter
ventil –SB 40 regulerer
ROTERENDE GJENVINNER, betjenes lokalt med vender i undersentral merket :
Roterende gjenvinner Av – På – Fjern
Av
På
Fjern
-
Gjenvinner står
Gjenvinner går
Gjenvinner styres fra SD-anlegget
Gjenvinner styres til korrekt kapasitet via regulator styrt i sekvens med varme- og
kjøleventil.
-JP 40
SIRKULASJONSPUMPE for varmebatteri –LV 40, betjenes lokalt med vender i
undersentral merket :
Sirkulasjonspumpe Av – På – Fjern
Av
På
Fjern
-
Pumpe står
Pumpe går
Pumpe styres fra SD-anlegg
Sirkulasjonspumpe skal altid gå ved registrert pådrag på ventil –SB 40 og alltid når
utetemperaturen er ≤ 10°C.
-JP 41
SIRKULASJONSPUMPE for kjølebatteri –LK 40, betjenes lokalt med vender i
undersentral merket :
Sirkulasjonspumpe Av – På – Fjern
Av
På
Fjern
-
Pumpe står
Pumpe går
Pumpe styres fra SD-anlegg
Sirkulasjonspumpe skal kun gå ved registret pådrag på kjøleventil –SB 41.
-JV 50
FRALUFTSVIFTE, betjenes lokalt med vender i undersentral merket :
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 39 av 45
Fraluftsvifte Av – På – Fjern
Av
På
Fjern
-
Vifte står
Vifte går
Vifte styres fra SD-anlegg
Vifte forrigles med drift av tilluftsvifte –JV 40.
MOTORVERNBRYTERE skal automatisk slå ut ved overbelastning, og tilbakestilles
manuelt.
BRANNVARSLINGSANLEGG stopper ikke ventilasjonsanlegget. Unntak her er signal fra
røkdetektor –RY 40 i tilluftskanal.
STRØMBRUDD – Etter strømbrudd startes systemet automatisk opp.
NØDKJØRING – Etter behov skal anleggene kunne kjøres manuelt både ved operasjon av
vendere i undersentraler og ved kommandoer fra hovedmaskin.
REGULERING
For oppstartsprosedyre vises til info gitt for vifte –JV 40.
Innblåsning med temp. 18°C om sommeren, og 20°C om vinteren (tute ≤10°C)
Stillstandsregulering varme
Temp.føler –RT 40 > 10°C :
-
varmeventil –SB 40 stenger
pumpe –JP 40 stopper
Temp.føler –RT 40 ≤ 10°C :
-
varmeventil –SB 40 åpner til 50%
-SP 40 starter
Normal drift
Temp.føler –RT 44 < børverdi :
-
varmeventil –SB 40 åpner
pumpe –JP 40 starter
Temp.føler –RT 44 > børverdi :
-
pumpe –JP 40 starter
kjøleventil –SB 41 åpner
Ventil –SB 41 skal ikke åpne før ventil –SB 40 er 100% stengt.
-SB 40
VARMEVENTIL, styrer vanntemperatur til varmebatteri –LV 40 ved å endre
blandingsforholdet mellom tur- og returvann.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 40 av 45
-SB 41
KJØLEVENTIL, styrer vanntemperatur til kjølebatteri –LK 40 ved å endre
blandingsforholdet mellom tur- og returvann.
-RT 41
TEMPERATURFØLER i returvannskrets varme. Benyttes som frostføler. Ved frost kjøres
roterende gjenvinner –LX 40 til maks. og ventil –SB 40 åpner til 100%.
-RT 42
TEMPERATURFØLER i tilluft. Benyttes som frostføler. Ved frost stoppes tilluftsvifte
-JV 40 og inntaksspjeld –SS 40-stenger.
-RT 40
TEMPERATURFØLER i tilluft etter varmegjenvinner. Benyttes ved stillstandsregulering.
-RT 44
TEMPERATURFØLER i / ved tilluft. Benyttes for i sekvens å regulere varmegjenvinner –LX 40, varmeventil –SB 40 og kjøleventil –SB 41 til ønsket verdi, hhv. 20°C ved tute
≤ 12°C og 18°C ved tute > 12°C.
-RT 50
TEMPERATURFØLER i avtrekk. Registrerer temperaturen og overstyrer temp.føler
-RT 44 ved for høy temperatur ved at set.pkt. senkes inntil 2°C når temperaturen overstiger
24°C.
Trykkregulering
For oppstartsprosedyre vises til info gitt for vifte –JV 40.
Oppstart tilluftsvifte –JV 40
Trykkføler –RP 40 angir ønsket trykk.
-
frekvensregulator sørger for at vifte starter avlastet
deretter økes turtallet til ønsket nivå er oppnådd
Ved stopp av vifte, skjer motsatt funksjon.
Ved utilsiktet stopp av frekvensregulator –LR 40 skal den ved tilbakekomst av strøm, starte uavlastet og
gå tilbake til siste, kjente pådrag.
Ovenstående gjelder også forhold for avtrekksvifte –JV 50.
-RP 40
TRYKKFØLER i tilluftskanal. Benyttes for styring av konstant trykk. Gir signal til
frekvensregulator –LR 40 for tilluftsvifte.
-RP 50
TRYKKFØLER i avtrekkskanal. Gir signal til frekvensregulator for å gi konstant
trykk. Gir signal til frekvensregulator –LR 50 for avtrekksvifte.
-LR 40
FREKVENSREGULATOR for inntaksvifte -JV 40. Pådrag skal kunne avleses direkte på
regulator.
-LR 50
FREKVENSREGULATOR for avkastvifte –JV 50. Pådrag skal kunne avleses direkte på
regulator.
Maks.innstilling for frekvensregulator skal ta høyde for sluttrykkfall vifter.
MÅLINGER / INDIKERINGER
-RT 43
TEMPERATURFØLER returkrets isvann. Registrerer temperatur.
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 41 av 45
-RT 51
TEMPERATURFØLER i avtrekk etter gjenvinner. Registrerer temperatur.
-KA 40
SPJELDMOTOR for inntaksspjeld åpner / stenger. Spjeldet skal utstyres med endebrytere
for ”sann” tilbakemelding om posisjon åpen / lukket. Styres av drift på tilluftsvifte –JV 40 og
systemvender for drift.
-KA 50
SPJELDMOTOR for avkastspjeld, åpner / stenger ved start / stopp av avkastvifte –JV 50.
ALARMER
-QF 40
VIFTEVAKT for tilluftsvifte –JV 40gir alarm ved rembrudd/ driftstans.
-QF 50
VIFTEVAKT for avtrekksvifte –JV 50gir alarm ved rembrudd/ driftstans.
-QD 40
FILTERVAKT, gir alarm ved tett filter –MF 40.
-QD 50
FILTERVAKT, gir alarm ved tett filter –MF 50.
-RY 40
RØYKFØLER I TILLUFTSKANAL – Gir alarm ved røyk og stopper aggregat. Manuell
reset.
QT 40
FROSTVAKT for varmebatteri. Styrer aggregat og gir signal til ventil –SB 40 om full åpning
og drift av pumpe –JP 40
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 42 av 45
VEDLEGG 4
SJEKKLISTE FOR ANVISNING AUTOMATISERINGSANLEGG
Sjekklisten gjelder for alle prosjekterende og utførende i AFK sine prosjekter.
Ved avkryssing av "NEI" eller "Ikke relevant" må årsak kort angis i merknadsfeltet.
Hvis man mener andre skal fylle ut punktet, krysses det av for "Ikke relevant" og den man mener er ansvarlig for å
fylle ut punktet angis klart i merknadsfeltet.
ID Nr
Kap. Beskrivelse
560 1
2.1
560 2
2.1
560 3
3.1
560 4
3.2
560 5
3.4
560 6
3.4
560 7
3.5
560 8
3.5
560 9
3.5
560 10
3.5
Er det gjordt avvik fra
anvisningen ?
Er alle eventuelle avik skriftlig
avtalt/ dokumentert med AFK ?
Har aktøren gjort seg kjent
med øvrige faganvisninger fra
AFK ?
Har alle tavler minimum ett
ekstra uttak (R 45) for tilkobling
av PC til OSD via det tekniske
nettverket ?
Går kommunikasjonen mellom
OSD og de lokale
Automatiseringsanleggene
over teknisk nett(Admin nett),
som er et virtuelt LAN med
egen virtuelt IP-subnett for
skolene ?
Kan pålogging fra Internet
gjøres via en Citrix-klient
sammen med registrert
mobilnummer til en SSL
webserver med kryptert sikker
pålogging ?
Er alle minimumskrav i
anvisningen fulgt ?
Fungerer de lokale
automatiseringsanleggene
autonomt ?, dvs. at kritiske
funksjoner som regulering,
sikkerhetsfunksjoner,
tidstyringer, kalenderfunksjoner
osv. ivaretas av de lokale
automatiseringsanleggene ved
en evt. kommunikasjonssvikt
med OSD.
Er alle krav i anvisningen
ivaretatt både ved tilknytning
av nye anlegg og ved
tilknytning av eksisterende
anlegg. ?
Er all funksjonalitet prosjektert
slik at beskrevet funksjon
(denne anvisning, beskrivelse
og funksjonsbeskrivelser) og
kapasitet (funksjons- og
JA
NEI
Ikke
Merknader
relevant
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 43 av 45
kapasitetstabeller) oppfylles ?
560 11
3.5
560 12
3.5
560 13
4
560 14
4
560 15
4.1
560 16
4.1
560 17
4.2
560 18
4.3
560 19
4.4
560 20
4.5
560 21
4.6
560 22
4.7
560 23
4.7
560 24
4.7
560 25
4.7
560 26
4.7
560 27
4.7
Er siste versjon av
programvare installert. ?
Er all kommunikasjon mellom
bruker og system (US etc) på
norsk ?
Omfatter leveransen alt utstyr,
montasje, programmering,
igangkjøring og testing som er
nødvendig for å tilfredsstille de
funksjoner som er beskrevet. ?
Er alle IO og viktige fiktive
punkter som for eksempel
settpunkt, start/stopp-signal til
enkeltkomponenter og
systemer og alarmgrenser,
presentert i det overordnede
systemet ?
Hvis lokalt
automatiseringsanlegg og OSD
er levert av forskjellige
leverandører, er standardiserte
kommunikasjonsformer
benyttet ?
Lon, BacNet, OPC
Ved levering av OPC server,
foreligger det skriftlig aksept fra
AFK ?
Ved tilkopling via OPC server,
er alle krav dokumentert ?
Ved tilkopling via LON, er alle
krav dokumentert ?
Ved tilkopling via Bacnett, er
alle krav dokumentert ?
Ved levering av KNX via OPC,
er alle krav dokumentert ?
Ved tilkopling via ModBUS
RTU, er alle krav dokumentert
?
Er alle krav til normer og
direktiver for fordelinger fulgt ?
Er fysiske krav til fordelinger
oppfyllt ?
Er det avsatt 30% reserve for
utvidelse etter
prosjektavslutning ?
Er det avsatt ca 10%
automatsikringer som
reservekapasitet ?
Er alle krav til utførelse og
typer utsyr i fordelinger
ivaretatt ?
Har alle skap OLH låssylinger/
nøkkel ?
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 44 av 45
560 28
4.7
560 29
4.7
560 30
4.7
560 31
4.7
560 32
4.8
560 33
4.8
560 34
4.8
560 35
4.8
560 36
4.8
560 37
4.8
560 38
4.9
560 39
4.10
560 40
4.10
560 41
4.10
560 42
4.10
560 43
4.11
560 44
4.12
Er alle stigeledninger direkte
tilkoblet effektbrytere i
fordelingene. ?
Er det ivaretatt at
ledningskanaler ikke fylles til
maksimum, men har en
fyllfaktor på max. 0,7.
Er dokumentasjon over
anleggets selektivitet framvist
og godkjent av AFK før
produksjon ?
Er all merking ihht . AFK sitt
merkesystem ?
Er undersentralene IPadressert og kommuniser på
det tekniske nett. ? All styring,
regulering og overvåkning skal
tilknyttes autonome
undersentraler.
Er ekstern tilgang via internett
etablert for alle aktører ?
Ved mulighet for AK
strømforsyning er alle US og
nettverksutstyr koplet til AK
slik at toppsystemet alltid har
kommunikasjon til US ?
Er alle krav ved
spenningsbortfall til US
ivaretatt ?
Kan undersentralen betjenes
uavhengig av det tekniske
nettverket, dvs. direkte på
undersentralen eller fra et
brukertablå. ?
Er alarmundertrykking ivaretatt
for å unngå alarmras. ?
Er aal krav til kommunikasjon
med 3.parts utstyr ivaretatt ?
Er behovstyring av sonekontroll
ivaretatt ?
Er kommunikasjon mellom, og
overføring av alle signaler fra
sonekontroll til OSD ivaretatt ?
Er er-verdier, skal-verdier,
set.verdier, pådrag, statuser fra
sonesystemet presentert
direkte i etasjeplan uten å gå
veien via dialogboks ?
Er sonekontrollere autonome,
slik at lokal regulering fungerer
selv om kommunikasjon med
overordnet system svikter.
Er alle krav til målenøyaktighet
på feltutstyr ivaretatt ?
Er det tidlig i prosjektet
utarbeidet systemskjemaer/
prinsippskjemaer ?
Anvisning automatiseringsanlegg
Revisjon 1.3
Dato: 10.12.2009
Side: 45 av 45
560 45
560 46
560 47
560 48
560 49
560 50
560 51
560 52
560 53
560 54
560 55
560 56
560 57
560 58
560 59
560 60
560 61
560 62
4.12 Er det tidlig i prosjektet
utarbeidet forenklet
funksjonsbeskrivelse.
4.12 Er det tidlig i prosjektet
utarbeidet detaljert
funksjonsbeskrivelse
4.12 Er det tidlig i prosjektet
utarbeidet integrerte
funksjonsbeskrivelser
4.12 Er det tidlig i prosjektet
utarbeidet funksjons og
kapasitetstabell
4.12 Er merkeinstruks implementert
tidlig i prosjektet ?
4.13 Er det levert komplette lister
over systemer, soner og rom
tilhørende hvert system ?
5
Er minimumsnivå på
instrumentering for hvert enkelt
(alle) system ivaretatt ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av statisk skjermbilde ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av korrekt mapping av
punkter ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av alarmering ?
Er det foretatt og dokumentert
test av kommunikasjon til
lokale system ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av
rapporteringsgenerator ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av energiregistreringer
?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av tidstyring ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av historikk og
trendlogger ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av alarmprioritering og
alarmtekster ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av alarmlager og
alarmhistorikk ?
Er det foretatt og dokumentert
kontroll av alarmutsending ?
DATO
NAVN
FIRMANAVN
ROLLE/ ANSVAR
]]..
]]]]]]]]]]]]
]]]]]]]]]]] ]]]]]]]]]]]]]]]].