3 2 - Riddu Riđđu
5 1 0 2 U Đ Đ I R U D D I R8.-12. juli // suoidnemánu 8.-12. b. lbmotfestivála // International indigenous kasaš álgoá internasjonal urfolksfestival // riikkaidgas une festival // Gáivuona suohkan // kåfjord komm UTGITT AV // OLGGOSADDI Riddu Riđđu Festivála AS 9144 Samuelsberg 5.6.2015 Fra kontorvinduet mitt ser jeg hver dag ned på Riddusletta. Den ligger der så rolig hele året, til den plutselig blir til en kjempestor smeltedigel av folk, urfolkstelt, boder og lukter. Jeg blir nesten salig når jeg tenker på alle historiene den har vært med på å lage på disse 24 årene. På alle vennskapsbånd som er flettet der, på alle de musikalske høydepunktene som er fremført der, på alt det nye man har lært og blitt heftig begeistret over. GRAFISK UTFORMING // GRAFÁLAŠ HÁBMEN Lundblad media TRYKK // PRENTEN Lundblad media OPPLAG // BIEHKIT 6000 Jeg er, som barn av Riddu Riđđu, rik på øyeblikk, møter og nysgjerrighet. Riddu har tatt meg ut i verden og tilbake igjen. På årets program er både det nye og det gamle representert, i skjønn forening. Vi markerer at kulturell kunnskap overføres, og at den yngre generasjonen stolt viderefører det som er skapt før dem, på nye og spennende måter. Riddu Riđđu skal vitne om at urfolkskulturer er i full blomstrer verden over! OVERSETTING // JORGALEAPMI Marja Sofe Aikio, Veikko Holmberg TAKK TIL // GIITU DÁIDDA Riddu Riđđu staben/bargiide RIDDU RIĐĐU STØTTES AV // RIDDU RIĐĐU DORJOT Kulturdepartementet/ Kulturdepartemeanta, Sametinget/ Sámediggi, Troms fylkeskommune/ Romssa fylkkasuokan, Kåfjord kommune/ Gáivuona suohkan, Samerådet/ Sámiraddi, Utenriksdepartementet/ Olgoriikadepartemeanta, Barentssekretariatet/ Barentsčállingoddi, Film & Kino, KOMP, Ymber Kom og vær med på urfolksfeiring i Kåfjord 8. – 12. juli! Mu vuosttas jahki hoavdan leamaš lea dego máinnas. Riddoguolbba lea juohke beaivve jaska ja gulul muittuhan mu dan birra, masa mii leat viggamin, ieš dan váldodáhpáhussii. Dan vahku mii čohkket oktii ealljáris olbmuid ja kultuvrralaš miellagovaid deikke leahkái gáissáid gaskii, gos buhtes biegga vuona guovllus bosoda. HOVEDSPONSORER // VÁLDOSPONSORAT Sparebank1 Nord-Norge/Davvi-Norgga Seastinbaƞku 1, UIT Norges arktiske universitet/UiT Norgga árktalaš universitehta, Bladet Nordlys AS Mun lean Riddu Riđu mánná ja dat oidno mu geahčastagas ja sáhkkiivuođas go deaivvadan olbmuiguin. Riddu lea dolvon mu guhkás máibmái ja buktán fas ruoktot. Dán jagi prográmmas mii čájehit čábbát ovttastahttojuvvon boarrása ja ođđasa. Mii buktit ovdan, ahte kultuvrra dáiddut oahpahuvvojit nuoraide, ja ahte nuorat buolva čeavlájit gelddolaš vugiin doalvu dan ovddos, mii ovdal sin lea hutkojuvvon. Riddu Riđđu duođašta, ahte eamiálbmotkultuvrrat liđđot ivdnájin birra máilmmi! SAMARBEIDSPARTNERE // OVTTASBARGOGUOIMMIT: Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge / Kultur ealáhusfoanddain Davvi-Norgga Seastinbaƞku, Kåfjord språksenter / Gáivuona Sámi giellaguovddáš, Senter for Nordlige folk / Davvi álbmogiid guovddáš, Troms Fylkesbibliotek / Romssa Fylkkagirjerádju, Lásságámmi, Ramsalt Lab AS Boađe mielde eamiálbmotávvudeapmái Gáivutnii suoidnemánu 8. – 12. b! 2 www.facebook.com /RidduRiddu Instagram @ridduriddu #Riddu15 Twitter @Riddu 3 Karoline Trollvik festivalsjef // festiválahoavda Du kan bli samisklærer! ÅRETS ARTISTER JAGI ARTISTAT Visste du at: · UiT Norges arktiske universitet utdanner samisklærere · det kreves ingen forkunnskaper i samisk · det er gode stipendordninger · utdanningen gir mange jobbmuligheter Ta 5-årig master i lærerutdanning 5.–10. trinn med fordypning i nordsamisk som fremmedspråk og bli samisklærer du også! Søknadsfrist 15. april 2016 Mer info: uit.no/studieprogram/ima-lu5-10 AMOC (SÁPMI) Med over 10 års fartstid er Amoc å regne som en veteran i det samiske hip-hop miljøet. Han rapper på enaresamisk som bare snakkes av noen hundre mennesker. Musikken hans er en sammensetning av punch-line hiphop og samiske myter. Amoc’s første utgivelse Kaččâm (2007) fikk mye oppmerksomhet internasjonalt, og i 2015 er han klar med et nytt album. Til festivalen kommer Amoc sammen med bandet «Boogieman». Badjel logi jagi hárjánemiin Amoc lea veterána sámi hip-hop birrasis. Son ráppe anárašgillii, man eai hála nu máŋga čuohte olbmo. Su musihkka lea ovttastuvvon punch-line hiphop og sámi myhtat. Amoc vuosttas skearru Kaččâm jagi 2007 oaččui olu fuomášumi riikkaidgaskasaččat, ja dál 2015 boahtá sus fas ođđa skearru. Festiválii Amoc boahtá ovttas musihkkajoavkkuin «Boogieman». 5 ARVVAS (SÁPMI) Arvvas er et nytt musikalsk samarbeid som består av joikeren Sara Marielle Gaup Beaska og bassisten og sangeren Steinar Raknes. Sammen skaper de musikk som er inspirert av jazz, joik og americana. Sara Marielle er kjent for å blande den gamle joikestilen med moderne sjangre. Steinar Raknes er en av Norges fremste jazzbassist, vokalist og låtskriver. Begge har vært delaktig i kritikerroste samiske samarbeid tidligere. Til festivalen kommer Arvvas med fullt band. Arvvas opptrer også i årets bestillingsverk sammen med Chirgilchin. Dette foregår på åpningsdagen av festivalen, torsdag 9.juli. Joavku Arvvas lea ođđa musihkalaš ovttasbargu juoigi Sara Marielle Gaup Beaska ja bassista ja lávlu Steinar Raknes gaskkas. Ovttas soai ráhkadeaba musihka, mii vuolgá jazzas, juoigamis ja americanas. Sara Marielle lea dovddus das go lea seaguhan boares juoiganvuogi ja ođđaáigásaš musihka ja Steinar Raknes lea okta čeahpimusaid Norgga jazzbassisttaid, lávluid ja lávllačálliid gaskkas. Guktot leaba ovdal rámiduvvon sámi ovttasbarggus. Árvvas boahtá festiválii olles čuojahanjoavkkuin. Arvvas- ja Chirgilchin čuojaheaba ovttas duoji maid mii leat sis diŋgon. Dát čuojahuvvo festivála rahpanbeaivve, duorastaga suoidnemánu 9:át beaivve. 6 CHIRGILCHIN (RUSSLAND /RUOŠŠA BEALDE) Chirgilchin kommer fra Tuva, en russisk republikk ved grensen til Mongolia. Musikken deres tar utgangspunkt i tradisjonelle tuvinske folkesanger. Gruppen har utmerket seg med sin bruk av strupesang og eldre tradisjonelle stryke- og blåseinstrumenter fra sin region. Chirgilchin regnes i dag som en av de fremste utøverne i verden innen sin sjanger. På årets festival kan du oppleve de både i et bestillingsverk sammen med Arvvas og alene på scenen. Chirgilchin joavku boahtá Tuvas, ruošša republihkas davábealde Mongolia rájá. Sin musihka vuolggasadji lea árbevirolaš tuvalaš álbmotlávlagiin. Joavku lea šaddan dovddusin das go sii atnet čottalávluma ja eará sin guovllu dološ árbevirolaš čuojanasaid nugo muoras ja boskkas dahkkon bosoniid ja giehtainstrumeanttaid. Otne Chirgilchin oaivvilduvvo leat njunušin máilmmis sin suorggis. Dál jagáš festiválas beasat vásihit sin min lávddis ja lassin vel diŋgojuvvon ovttasbarggu bohtosis Arvvas joavkkuin. 7 EAST JOURNEY/ YOTHU YINDI (AUSTRALIA) East Journey er et fremadstormende ungt rockeband fra Australia. De kombinerer det moderne og det tradisjonelle i deres musikk, akkurat slik deres besteforeldre i det legendariske Yothu Yindi gjorde. Yothu Yindi er det mest kjente urfolksbandet fra Australia noensinne, og skapte skyhøy stemning blant publikum da de spilte på Riddu Riđđu i 2001. I år kan du oppleve begge bandene sammen på Ridduscenen! East Journey lea bures lihkostuvvi rockjoavku, mii boahtá Austrálias. Sii ovttastahttet moderna ja árbevirolaš elemeanttaid iežaset musihkas, aiddo nu mo sin ádját dan legendáralaš Yothu Yindi-joavkkus dahke. Yothu Yindi lea dovdoseamos eamiálbmot musihkkajoavku Australias, ja sii bajidedje máilmmi fiinna dovdduid Riddu Riđus 2001. Dán jagi beasat vásihit guktuid joavkkuid ovttas Rittu sena alde! 8 KATCHAFIRE (NEW ZEALAND) Reggae/roots bandet Katchafire fra New Zealand er ringrever i den sørlige halvkules reggaeverden og har i en årrekke spilt på festivaler sammen med andre kjente profiler som The Wailers, UB 40, Shaggy og Lauryn Hill. Reggae og roots handler mye om kjærlighet og respekt, og dette preger også Katchafire sine sceneopptredener. Katchafire lea dovddus ja hárjánan joavku eatnanspáppa máttit beali reggaemáimmis ja lea máŋggaid jagiid čuojahan festiválain ovttas eará dovddus profilaiguin dego The Wailers, UB 40, Shaggy ja Lauryn Hill. Reggae/ roots gieđahallá olu ráhkisvuođa ja gudnejahttima, ja dát vuhtto maiddái Katchafire lávdeovdanbuktimis. 9 NANOOK (GRØNLAND/ RUONÁEATNAN) RESIRKULERT (SÁPMI) Nanook er et band som er inspirert av landskapet og miljøet de har vokst opp i på Grønland. Identitet er viktig for disse guttene, og de har også valgt å synge på morsmålet sitt. Med sin energi og sitt budskap sjarmerte de Riddu-publikumet i senk i 2010. Nå kommer de grønlandske indie-yndlingene tilbake til sommerens festival. Resirkulert et ungt indieband fra Storfjord i Nord-Troms. Til tross for sin unge alder har bandet med sin spille glede og sitt talent høstet mye oppmerksomhet. Musikken deres er først og fremst gitarbasert og de er allerede kjent for energiske liveshows. De blir sammenlignet med andre store nord-norske artister som Kråkesølv og Moddi. Bandet gir ut deres debut EP våren 2015. Musihkkajoavku Nanook lea ožžon inspirašuvnna iežas šaddanguovllu eatnamiin ja birrasis Ruonáeatnamis. Identitehta lea bártniide deaŧalaš, ja sii leat válljen lávlut eatnigiellaseaset. Iežaset energiijain ja dadjamušainis sii lapmudedje Rittu álbmoga jagi 2010. Dál dát ruonáeatnanlaš indiejiellahat máhccet fas dán geasi festiválii. Resirkulert lea nuorra indie musihkkajoavku Omasvuonas Davvi-Romssas eret. Nuorravuođasteaset fuolakeahttá leat sii čuojahaniluset ja attáldagaideaset ánssus ožžon olu fuomášumi. Sin musihkka vuođđuduvvá eanáš gitáraide ja sii leat juo šaddan dovddusin iežaset elešis lávdeláhttemis. Sii leat buohtastahttojuvvon eará stuorra davvinorgalaš artisttaiguin, dego Kråkesølv ja Moddi. Joavku almmustahttá sin debuhtta EP giđđat 2015. 10 11 SENJAHOPEN (SÁPMI) Som liveband har Senjahopen opparbeidet seg et solid rykte som underholdere, som begeistrer store og små i det ganske land, både på festivalscenen og på den trange klubben. Når Senjahopen kommer blir det fest! Musikken er melodisk gitarbasert rock med punk- og cowboyattityde. Tekstene karakteriseres som en blanding av røverhistorier og hverdagsfabuleringer. Lávdebánda Senjahopen lea huksen alccedeaset nana máidnuma guoimmuheaddjin mii movttiiduhttá stuori-buid ka unnibuid miehtá riikka nu festiválalávddiin go bahkka dievva klubbainge. Dál Senjahopen boahtá festii! Musihkka lea melodalaš gitaravuđot rock mas lea punk- og cowboy-luondu. Teavsttaid sisdoalu dadjet leat seaguhus rievvárhistorjjás ja beaivválaš máidnasiin URNA & KROKE (MONGOLIA/POLEN/ MONGOLIAS/POLENIS) Et spesielt musikalsk møte er hva vi kan vente oss når mongolske Urna og det polske klezmerbandet Kroke spiller sammen. Urna har formidlet tradisjonell mongolsk musikk til et internasjonalt publikum i tiår allerede og er ansett som en av Asias beste sangere. Trioen Kroke er kjent for å ha skapt sin egen unike musikalske stil som flyter på tvers av grenser, form og tid. Sáhttit vuordit earenoamáš musikálalaš gávnnadeami go mongolalaš Urna ja polskalaš klezmerbandet Kroke čuojaheaba ovttas. Urna lea ovdanbuktán árbevirolaš mongolalaš musihka riikkaidgaskasaččat logenár jagi jo ja oaivvilduvvo leat Asia okta čeahpimus lávluin. Trioen Kroke lea dovddus das go lea hábmen iežas áidnaláhkásaš musihkkastiilla, mii rasttilda rájáid, hámi ja áiggi. giđđat 2015. MINGÁ (SÁPMI) Mingá er et helt nytt samisk band! Frontfiguren i bandet er joikeren Iŋgá-Máret Gaup-Juuso. Iŋgá-Máret er tross sin unge alder en av Sápmis mest hyllede joikere. Hun kommer fra finske Karesuando og begynte allerede som fireåring å joike. De siste årene har hun jobbet med musikere fra hele verden, og har turnert i land som Japan, India og Tyskland. Til sommeren kommer Mingá med sitt første album. . Mingá lea áibbas ođđa sámi musihkkárjoavku! Joavkku ámadadjun lea juoigi Iŋgá-Máret Gaup-Juuso. Ingá- Máret lea nuorra agis fuolakeahttá okta Sámi šearradamos juigiin. Son lea bajásšaddan Suoma beale Gárasavvonis ja juoigagođii juo njealjejahkásažžan. Maŋimuš jagiid son lea bargan musihkkáriiguin miehtá máilmmi, ja johtán dakkár riikkain go Japan, India ja Duiskkaeana. Geassái Mingá almmustuhttá sin vuosttas albuma. 12 13 LUOHTEMOHKIT (SÁPMI) LUOHTEMOHKIT (SÁPMI) Joik anses som en av de eldste vokaltradisjonene i Europa. Riddu Riđđu ønsker å være med på å vise frem joikens variasjoner. Vi har ført sammen 5 kjente joikere fra hele Sápmi som hver for seg og sammen skal ta publikum med på en reise inn i joikens verden. Joikerne er Charlotta Kappfjell (Majavatn), Lars-Ánde Kuhmunen (Kiruna), Iŋgá-Máret Gaup-Juuso (Karesuando), Berit Alette Mienna (Karasjok) og Øystein Nilsen (Nesseby). Juoigan lea okta dain boarráseamos lávlunárbevieruin Eurohpas. Riddu Riđđu háliida buktit ovdan iešguđetlágan juoiganvugiid. Mii leat čohkken birra Sámi vihtta dovddus juoigi, geat guhtege vuorusteaset ja maiddái ovttas váldet álbmoga mielde luohtemáilbmái. Juoigit leat Charlotta Kappfjell (Majavatn), Lars-Ánde Kuhmunen (Giron), Iŋgá-Máret Gaup-Juuso (Gárasavvon), Berit Alette Mienna (Kárášjohka) ja Øystein Nilsen (Unjárga). F.A.C.E. For F.A.C.E. fra Tromsø er det bare én ting som gjelder; å gi upretensiøs elektro-pop ut til folket, en livsbejaende hyllest til alt som er gøy! F.A.C. E er for tiden i studiomodus og det produseres nye perler på løpende bånd der soundet bekrefter bandets ståsted med en fot i electropop og den andre solid plantet i undergrunns-electronica. F.A.C.E. boahtá Romssas ja sidjiide lea okta ášši bajábealde earáid; fállat vuollegis elektro-pop:a guldaleddjiide, eallima gudnejahttin buot suohttasiin! F.A.C.E lea dál jietnastudio miellalágis go siihan leat buvttadeamen ođđa bearraliid joatkevaš báddái, man šuoŋat gevrejit joavkku čuččodit nubbi juolgi elektropop:as ja nubbi juolgi nannosit ruohtastuvvan underground elektromusihkkii. 14 15 FOTO: GURO ZAHIR STORSKJÆR LEAGUS (SÁPMI) SIX NATIONS WOMEN SINGERS (CANADA/ KANADA) Disse energiske damene har lang erfaring som artister, de har sunget sammen i hele 28 år! Gruppa er en del av et større kvinnenettverk som opptrer med sang for å samle inn penger til veldedige formål, noe som er tradisjon for Six Nations. Akkompagnert av tradisjonelle rangler og stødige trommerytmer høres disse seks damene ut som et helt kor! Six Nations Women Singers representerer Årets nordlige folk. Dáid searalaš nissoniin lea juo guhkes vásáhus artistan, sii leat lávlon ovttas olles 28 jagi! Joavku lea oassin stuorát nissoniid fierpmádagas mii lávlumiin čohkke ruđa buorredagolaš ulbmiliidda, ja dát lea Six Nations (guđa álbmoga) árbevierru. Go lávluma vel mieđuštit árbevirolaš skilan-skálanat ja starga rumbbu rytmat de dán guđa nissona lávlun gullo dego olles koara livččii das! Six Nations Women Singers ovddastit dán jagáš Davvi álbmogiid. 16 LEAGUS består av pianist Herborg Rundberg og gitarist Kristian Svalestad Olstad. LEAGUS er samisk sleng for "Har du...?". Tittelen henspiller til møtet mellom de to musikerne, deres ulike bakgrunn og instrumentene flygel og gitar/elektronikk. I dette oppstår et nytt musikalsk uttrykk i den samiske musikkverdenen der både det lyrisk melodiøse og det utfordrende eksperimentelle har sin plass. Deres debutalbum utgis i september 2015. Stykket spilles to ganger i Kultursalen på Senter for Nordlige folk. Billetter reserveres på www. riddu.no LEAGUS -joavkkus lea pianista Herborg Rundberg ja gitarista Kristian Svalestad Olstad. LEAGUS lea sámegillii dat maid dárogillii dadjet "Har du...?". Namma čujuha dán guovtti musihkkára deaivvadeapmái, sudno earálágan duogážii ja instrumeanttaide: flygel ja gitára/ elektronihkka. LEAGUS buktá oidnosii ođđa eanadagaid, amas mátkki sevdnjes skájanasvuđot lyrihkalaš govaiguin, gitta melodiijaid riegádeapmái. Sudno vuosttas albuma lea vuordimis almmustuvvat čakčamánus 2015. Dát bihttá čuojahuvvo guovtte geardde Davvi álbmogiid guovddáža kultursáles. Bileahtaid várret dáppe: www.riddu.no 17 19 YURTA-KONSERT: BADMA-KHANDA (RUSSLAND/ RUOŠŠAEANAN) Yurtakonsertene er en av Riddu Riđđu festivalens mest populære arrangement. Også i år kan Riddu publikummet få oppleve den særegne stemningen man får inne i urfolksboligen Yurta. Årets Yurta-konserter blir fremført av Badma – Khanda som er fra Buratia som ligger i den sørlige delen av Sibir, ved østkysten av Bajkalsjøen. Med seg har hun den anerkjente Limbe-spilleren Baldantseren Battuvshin fra samme område. Limbe er en tradisjonell mongolsk fløyte. Sammen fremfører de tradisjonelle burjatiske sanger. Billetter til konsertene reserverer du på www.riddu.no (begrenset antall plasser). Yurtakonsearttat leat Riddu Riđđu festivála okta bivnnuheamosv lágidemiin. Maid dán jagi besset Riddu guossit vásihit dán erenoamáš dovdamuša man sáhttá dovdat fal Yurta eamiálbmotviesus. Dán jagáš Yurta -konsearttas leat mielde Badma – Khanda geat bohtet Burjatias mii lea Sibirjá máttaoasis, Baikaljávrri nuorttabeale gáttis. Sin mielde lea hui dovddus Limbe-čuojaheaddji Baldantseren Battuvshin dien seammá guovllus. Limbe lea árbevirolaš mongolalaš njurggonas. Ovttas sii lávlot burjáhtialaš lávlagiid. Bileahtaid konsertii várret neahta bokte: www.riddu.no (ráddjejuvvon mearri sajit). 18 Design: www.hipphurra.as / Foto: Ingvil Skeie Ljones TRIBAL VISION (CANADA) Tribal Vision representerer Årets nordlige folk, og er en dansegruppe som kommer fra Six Nations of the Grand River reservatet i Ontario i Canada. Sang og dans er et viktig element i Six Nations kulturen, det blir oftest fremført i forbindelse med bestemte seremonier. Tribal Vision ønsker å gi publikum et innblikk i hvordan de bruker dans for å feire livet og som takk for alt som er skapt. Tribal Vision lea ovddasteamen Dán jagáš davvi álbmogiid, Dat lea dánsunjoavku mii gullá Six Nations-álbmogii ja sin Grand River reserváhttii Ontarios, Kanadas. Lávlun ja dánsun lea deaŧalaš oassi Six Nations-álbmoga kultuvrras ja dat dábálaččat doaimmahuvvojit dihto seremoniijain. Tribal Vision dáhttu čájehit Riddu Riđđu- álbmogii geahčastaga sin dánsumis go galgá ávvudit eallima ja giitit buot dan ovddas maid leat ožžon. Vamp Arvvas Susanne Lundeng Erlend Viken Trio Eplemøya Songlag Durmål m.fl. Les mer på www.kalottspel.no MELD DEG SOM FRIVILLIG! DIEĐIT IEŽAT IEŠDÁHTOLAŠ VEAHKKIN! Riddu Riđđu festivalen trenger din hjelp for å kunne gjennomføre årets arrangement med stil. I løpet av festivalhelga vil over 200 frivillige gjøre en kjempeinnsats for festivalen. Som frivillig får du en unik mulighet til bli kjent med innsiden av festivalen, med opplevelser du ikke får som vanlig publikum. Riddu brenner for å ta godt vare på de frivillige. Basen for de frivillige er et stort betjent telt, der vaffelpressa går over en lav sko. Kom innom for kaffe, dagens aviser og ikke minst for å treffe frivillig-kollegaer. Meld deg som frivillig på riddu.no Riddu Riđđu festivála dárbbaša du veahki čađahit dán jagi lágideami bures. Festiválabasi mielde badjel 200 iešdáhtolačča dahket hirbmat buori bargu festivála ovddas. Iešdáhtolaš veahkkin dus lea erenoamáš buorre vejolašvuohta oahpásmuvvat festiválii dan siskkobealde, ja beasat vásihit maid dábálaš guossit eai beasa. Riddu álššain váldá bures vára iešdáhtolaš vehkiin. Sin bása lea stuorra lávvu mas lea bálvaleapmi, ja das lea váffelruovddit álo anus. Boađe sisa gáfe juhkat, lohkat beaivvi aviissa ja deaivvadit iežá iešdáhtolaš vehkiiguin. Dieđit iežat iešdáhtolaš veahkkin dása: riddu.no 21 DAGSPROGRAM BEAIVEPROGRÁMMA HOVEDSCENEN // RIDDU LÁVDI BIBLIOTEKET // GIRJERÁDJU KULTURSALEN // KULTURSÁLLA RIDDU SIIDA ONSDAG 08.07 // GASKAVAHKU 08.07 ÅPNING KUNSTUTSTILLING SHELLEY NIRO DÁIDDAČÁJÁHUSA RAHPAN SHELLEY NIRO BARNEFESTIVALEN ÅPNING (LILLESCENEN) MÁNÁIDFESTIVÁLA RAHPAN ( LÁVDDÁŠ) FAMILIEFORESTILLING (LILLESCENEN) BEARAŠČÁJÁLMAS (LÁVDDÁŠ) BARNEFESTIVALEN MÁNÁIDFESTIVÁLA FILMPROGRAM (NISGA'A) FILBMAPROGRÁMMA (NISGA'A) SIX NATIONS WOMEN SINGERS DROP-IN KURS / KUNNSKAP DROP-IN KURSA / MÁHTTU MINGÁ URFOLKSBOLIGENE HAR ÅPENT ÁLGOÁLBMOTVIESUT LEAT RAHPASAT F.A.C.E YURTAKONSERT YURTA-KONSEARTA FAMILIEFORESTILLING (NISGA'A) BEARAŠČÁJÁLMAS (NISGA'A) BARNEFESTIVALEN MÁNÁIDFESTIVÁLA FILMPROGRAM (NISGA'A) FILBMAPROGRÁMMA (NISGA'A) DROP-IN KURS / KUNNSKAP DROP-IN KURSA / MÁHTTU NANOOK URFOLKSBOLIGENE HAR ÅPENT ÁLGOÁLBMOTVIESUT LEAT RAHPASAT KATCHAFIRE YURTAKONSERT YURTA-KONSEARTA FILMPROGRAM (NISGA'A) FILBMAPROGRÁMMA (NISGA'A) DROP-IN KURS / KUNNSKAP DROP-IN KURSA / MÁHTTU URNA & KROKE URFOLKSBOLIGENE HAR ÅPENT ÁLGOÁLBMOTVIESUT LEAT RAHPASAT EAST JOURNEY/YOTHU YINDI YURTAKONSERT YURTA-KONSEARTA SENJAHOPEN NORDLIGE FOLK DAVI ÁLBMOGAT FILMPROGRAM (NISGA'A) FILBMAPROGRÁMMA (NISGA'A) TORSDAG 09.07 // DUORASTAGA 09.07 OFFISIELL ÅPNING ALMMOLAŠ RAHPAN BESTILLINGSVERK CHIRGILCHIN/ARVVAS DIŊGONDUODJI CHIRGILCHIN/ARVVAS NORDLYSSEMINARET NORDLYS-SEMINÁRA FREDAG 10.07 // BEARJADAGA 10.07 RESIRKULERT ARVVAS AMOC UIT -SEMINARET: TEMA: EVAKUERINGA UIT -SEMINARET: TEMA: HVEM EIER FISKEKVOTENE? ÅRETS UNGE KUNSTNER UIT –SEMINÁRA: FÁDDÁ: EVAHKKU PADDLE SONG PADDLE SONG UIT-SEMINÁRA: FÁDDÁ: GII OAMASTA GUOLLEERIID? DÁN JAGI NUORRA DÁIDDÁR LØRDAG 11.07 // LÁVVORDAGA 11.07 CHIRGILCHIN LITTERATUR; INGER MARIE AIKIO GIRJJÁLAŠVUOHTA: INGER MARIE AIKIO LUOHTEMOHKIT REGNSKOGFONDETS SEMINAR ARVEVUOVDEFOANDDA SEMINÁRA LEAGUS , VISES 2.GANGER LEAGUS. ČAJEHUVVO GUKTII SØNDAG 12.07 // SOTNABEAIVVI 12.07 BARNEFESTIVALEN MÁNÁIDFESTIVÁLA KUNST DÁIDDA Riddu Riđđu sin barnefestival er sommerens høydepunkt! For noen erfarne festivalbarn blir det faktisk ikke skikkelig sommerferie, uten å ha deltatt på Riddu sin barnefestival. I tre dager forvandles Riddusletta til en myldreplass for barn i alderen 3-13 år hvor vennskap, aktiviteter, musikk og dans er noe av det barnefestivalen tilbyr. • Alder: 3–13 år • Varighet: 08.–10. juli • Barna rullerer mellom forskjellige, alderstilpassede aktiviteter. • Hver dag avsluttes med en familiekonsert/forestilling • Ta med klær etter forholdene, mamma eller pappa om du er under 7 år og egen mat hvis du har matallergi. • Alle får Riddu Riđđu Mánáidfestivála t-skjorte og lunsj hver dag. • Påmeldingen starter 20. juni 2015 på www.riddu.no • Vi tilbyr familiecamp som er tilpasset camping med barn 24 Riddu Riđđu mánáidfestivála lea geasi stuorra dáhpáhus! Muhtun hárjánan festiválamánáide ii leat duođaid albma geasseluopmu jos eai šatta searvat Riddu mánáidfestiválii. Golbma beaivvi Riddu-guolban nuppástuvvá ja šaddá sadjin masa bohtet dievva mánát gean agit leat 3 jagi rájis gitta 13 jagi rádjai, ja sii šaddet guhtet guimmiideaset ustibin, ja mánáidfestivála fállá sidjiide máŋggalágan doaimmaid, musihka ja dánsumiid. • Agit: 3–13 år • Bistá: suoidnemánu 8. beaivvis rájis 10. beaivvi rádjai • Mánát johtalit máŋggalágan doaimmaid gaskka mat leat sin agiide heivehuvvon • Juohke beaivvi loahpas lea bearaš-konsearta/čájálmas • Váldde mielde liegga biktasiid dálkki mielde, eatni dahje áhči jos leat nuorat go 7 jagi, ja sierra borramuša jos dus lea borramušallergiija • Buohkat ožžot Riddu Riđđu Mánáidfestivála t-báiddi ja lunšša juohke beaivvi • Dieđiheapmi álgá geassemánu 20. b. 2015, www.riddu.no • Fállat kámpensaji mii lea heivehuvvon bearrašiidda main leat mánát Årets kunstner er Shelley Niro fra Ontario i Canada. Hun er et medlem av The Six Nations Reserve, Turtle Clan, Bay of Quinte Mohawk, og representer Årets Nordlige folk. I sin kunstpraksis benytter Niro seg av forskjellige medier som installasjoner, malerier, film og foto. Gjennom sitt arbeid ønsker hun å utfordre stereotypier av urfolk, og er spesielt kjent for sine bilder av moderne urfolkskvinner med tradisjonelle urfolkselementer i. Dán jagi dáiddár lea Shelley Niro Kanada Ontarios. Son lea miellahttu The Six Nations Reserve, Turtle Clan, Bay of Quinte Mohawk, ja son lea «Dán jagáš davvi álbmoga» ovddasteaddji. Su dáidaga geavatlaš bargguin Niro atná máŋggalágan gaskaomiid, nugo installašuvnnaid, málemiid (njuohtamiid), filmma ja fotogovaid. Bargguidis bokte son sávvá hástalit álgoálbmogiidda guoski stereotiippaid, ja erenoamáš dovddus son lea daid govaidis dihte, main leat dán áigásaš álgoálbmotnissonat ja seammás dain leat mielde álgoálbmogiid árbevirolaš oasit. Onsdag 09. juli Kl 18.00: Åpningsvernissasje av årets kunstutstilling / Galleriet Gaskavahku suoidnemánu 09:át beaivve Diibmu 18.00: Rahpan vernissasje dán jagáš dáiddára duodječájáhusas / Galleri Åpningstider Galleriet: Tors-lør: 10:00-19:00 Galleri rabasin: Duorastagas lávvardahkii: 10:00-19:00 25 27 FILM FILMMAT 26 Duorastagas sotnabeaivái čájehit filmmaid Nisga’a Longhouse-viesus Riddu Siiddas. Geahčas lassedieđuid prográmmas ja bileahtaid várremis: www.riddu.no Det er filmvisning fra torsdag til søndag i Nisga’a Longhouse på Riddu Siida. Se www.riddu.no for nærmere program og reservasjon av billetter AMOC – VUOSMUŠ Sápmi 2015. Regi: Inger Mari Aikio Denne filmen har premiere under årets festival! ”Amoc - vuosmuš” er en dokumentarfilm om rapperen Amoc, Mikkâl Antti Morottaja (30) som var den første som rappet på enaresamisk, et språk som bare snakkes av 350 personer. IVVNIT JA EALLIN FARGENE OG LIVET Sápmi 2014. Regi: Harry Johansen Dette er en sterk og nær historie om Amund fra Karasjok som bærer en kunstnerdrøm og en kamp mot sin alkoholiserte fortid. SUMÉ- LYDEN AV EN REVOLUSJON Grønland/Danmark 2014. Regi: Inuk Silis Høegh Filmen handler om rockebandet Sume som skapte furore og engasjement på 70-tallet. Tekstene deres omhandlet grønlandsk identitet, kulturbevissthet og var direkte kritisk til dansk kolonialisme. Mange mener dette er den viktigste grønlandske filmen som er laget. STOERRE VAERIE Sápmi 2014. Regi: Amanda Kernell Filmen handler om 73 år gamle Elle som hele livet har tatt avstand fra sine samiske røtter. For første gang på mange år vender hun tilbake til sin hjembygd for å være tilstede under sin søsters begravelse. NOMADIC CHILDHOOD Frankrike 2014. Regi: Christophe Boula Her får vi fortalt tre historier som alle har barn i hovedrollen. Barna lever i Sibir, Tibet og Mongolia. I hver historie møter vi barna i en kritisk fase av livet. «DEN SAMME KAMPEN GJENNOM ULIKE ØYNE/ ERFARINGER» Dokumentar laget av Regnskogfondet 2015 Viser opplevelser og utveksling mellom samer, kongolesiske urfolk og xinguindianere under to uker med kulturutveksling i DRKongo, i regi av Regnskogfondet Norge, Riddu Riđđu og den lokale urfolksorganisasjonen DGPA i DRKongo. 7 SÁMI STORIES Sápmi 2015. Regi: Se under "7 Sámi stories" er et av årets høydepunkter på filmfronten! Filmene er svært forskjellig i både form og tema. Her er kjærlighet uten dialog, farlig haiketur for unge jenter, magiske krefter som blir ført videre mellom slekter, en familie i oppløsning, angstfylt liv som reindriftsutøver, en rebelsk komedie om da Sametinget ble opprettet og drama om hornluen. De 7 kortfilmene er: • Ellos sápmi (Per Josef Idivuoma & Niillas A. Somby) • Edith og Aljosja (Ann Holmgren) • Iđitsilba (Elle Márjá Eira) • Áile ja áhkku (Silja Somby) • Hilbes biigá (Marja Bål Nango) • Sámi bojá (Elle Sofe Henriksen) • Giksašuvvon ealli (Egil Pedersen) KISSED BY LIGHTNING Canada 2010. Regi: Shelley Niro, I forbindelse med Årets Nordlige folk dag, l11/7, vises filmen «Kissed by lightning» av kunstneren Shelley Niro. Filmen omhandler en kjærlighetshistorie basert på en Iroqoui legende fra det 14. århundre. AMOC – VUOSMUŠ Sápmi 2015. Doaimmahan: Inger Mari Aikio Dán filmma vuosttas čájáhus lea dán jagáš festiválas! “Amoc - vuosmuš” lea dokumentára ráppejeaddjis Amoc, Mikkâl Antti Morottaja (30), gii lei vuosttas ráppejeaddji anárašgillii, gielain man sárdnot sulaid 350 olbmo. IVVNIT JA EALLIN FARGENE OG LIVET Sápmi 2014. Doaimmahan: Harry Johansen Dát lea nana ja lagaš muitalus kárášjohkalaš Ámmuna birra, gii guoddá mielddis áigumuša dáidaga dahkat ja dáistalit su ovddeš jugešvuođa dili vuostá. SUMÉ– VÁLDDI GOMIHEAMI JIETNA ČUOVGA Kallaalit Nunaat/Ruonáeanan/ Danmárku 2014. doaimmahan: Inuk Silis Høegh, n. Filbma muitala rockbánda Sume birra, mii šattai hui bivnnuhin ja oaččui stuorra beroštumi 70-logus. Sin teavsttat gieđahallet Ruonáeatnama olbmuid identitehta, kulturdiđolašvuođa ja ledje hui kriittalaččat dánmárkulaš danmárkulaš kolonialismma vuostá. Máŋgasiid mielas dát lea deháleamos ruonáeatnanlaš filbma mii lea dahkkon. STOERRE VAERIE Sápmi 2014. Doaimmahan: Amanda Kernell, Filbma muitala 73-jahkásaš Elles, gii olles su eallima áigge lea doalahan gaskka su sápmelaš ruohttasiidda. Máŋggaid jagiid geahčen son máhccá vuosttas háve su ruovttosiidii go galgá mieđuštit oappás ja leat mielde su hávdádeamen . NOMADIC CHILDHOOD Frankriika 2014. Doaimmahan; Christophe Boula, Dás mii beassat oaidnit 3 muitalusa, main buohkain leat mánát váldorollas. Mánát ellet Sibirjas, Tibetas ja Mongolias. Juohke muitalusas mii deaivvadit mánáiguin geat ellet vártnuhis eallindiliin. «SEAMMÁ DÁISTALUS EARÁ ČALMMIID ČAĐA». Dokumentára, Arvevuovdefoanda 2015, Dokumentára čájeha vásáhusaid ja lonohallama gaskal sápmelaččaid ja kongolaš álgoálbmoga ja xingu-álbmoga guovtti vahku kulturlonohallamis DRKongos, dan guovllus gos norgalaš arvevuovdefoanda ja báikkálaš álgoálbmotsearvi DGPA DRKongo leat. Filbma lea dahkkon álgoálbmogiid riikkaid gaskasaš kongreassas ja festiválas mii dollui Kinshasas cuoŋománus 2015, ja vahku maŋŋá dahkkon gieddemátkkis Lokuku gillái, Equateur provinssas DRKongos. "7 SÁMI STORIES" Sápmi 2015, "7 Sámi stories" lea okta dán jagi suohttaseamos boddu filbmasuorggis! Filmmat leat sakka earáláganat nu hámi go temáge dáfus. Dáppe lea ráhkesvuohta ságastallama haga, nuorra nieiddaid váralaš háikenmátki, imašlaš fámut maid sogat dolvot viidásabbot, bearaš hádjaseame dilis, duski ja áŧestus deavdá boazobargiid eallima, stuibmideaddji komedia Sámedikki ásaheames ja drámá ládjogahpiris (čoarvegahpiris). Dát 7 oanehis filmma leat: • Ellos sápmi (Per Josef Idivuoma & Niillas A. Somby) • Edith ja Aljosja (Ann Holmgren) • Iđitsilba (Elle Márjá Eira) • Áile ja áhkku (Silja Somby) • Hilbes biigá (Marja Bål Nango) • Sámi bojá (Elle Sofe Henriksen) • Giksašuvvon ealli (Egil Pedersen) KISSED BY LIGHTNING Kanada 2010.Bagadalli: Shelley Niro, Dán jagáš davvi álbmogiid beaivve 11.7. mii čájehit filmma «Kissed by lightning» (Álddagasa cummen), man lea dahkan dáiddár Shelley Niro. Filbma gieđahallá ráhke svuođa muitalusa man vuođđu lea Iroqoui legeanddas 1400-logus. KURS KURSSAT Noen kurs krever påmelding, dette gjør du på www.riddu.no. På Riddu Siida presenteres også ulike drop-in kurs som ikke krever påmelding. Dette er kurs om blant annet lokalt håndverk og samisk språk. Muhtun kurssaide galgá almmuhit ovddalgihtii, dan dagat web-siidduid bokte www.riddu.no. Riddu Siida lágida maid earálágan boađe fal-/ drop in- kurssaid, maidda ii dárbbaš ovddalgihtii almmuhit. Dákkár kurssat leat earret eará báikkálaš duojis ja sámegielas. 29 LITTERATUR I samarbeid med Troms fylkesbibliotek presenteres årets litteraturprogram. URTEKURS // URTAKURSA Om urter som dyrkes i Nord-Norge. Det blir organisert transport til og fra kurset. Tidspunkt: torsdag 9. juli og fredag 10. juli (dagskurs) Ta med niste og klær/sko, slik at du kan være ute. Påmelding kreves: www.riddu.no Davvi Norggas šaddaduvvon urttaid birra. Kursabáikái ordnejuvvo sáhttu ovdan ruoktot. Áigi: duorastaga suoidnemánu 9:át beaivve ja bearjadaga 10:át beaivve (beaivekursa) Váldde niestti ja biktasiid/gápmagiid mielde, vai birget olgun. Almmuheapmi ovddalgihtii: www.riddu.no. JOIKEKURS // JUOIGANKURSA Praktisk kurs med fokus på å øve ulike joiker. Kursholder: Berit Alette Mienna. Tidspunkt: torsdag 9. juli og fredag 10. juli (todagers kurs) Påmelding kreves: www.riddu.no Geavatlaš kursa man ulbmilin lea hárjehallat earálágan juigosiid. Kursajođiheaddji: Berit Alette Mienna. Áigi: duorastaga, suoidnemánu 9:át beaivve ja bearjadaga 10:át beaivve (2-beaivve kursa) Almmuheapmi ovddalgihtii: www.riddu.no. KULTURVANDRING / SPRÅKKURS // KULTURVÁNDDARDEAPMI / GIELLAKURSA Nord-Troms Turlag og Riddu Riđđu Festivála arrangerer kultur – og språkvandring i bygda Skárfvággi/ Skardalen. Dette er et typisk eksempel på ei sjøsamisk bygd, med tradisjonelt bosetningsmønster og lang tradisjon i driftsformer. Området har mangfold av ulike kulturmarkstyper med stor historisk dybde og mange kulturminner fra ulike tidsepoker. Tidspunkt: 11. juli 2015. Tidspunkt vil bli annonsert nærmere på www.riddu.no. Det blir organisert transport til og fra vandringen. Påmelding kreves: www.riddu.no Davvi Norgga vánddardanjoavku (Nord-Troms Turlag) ja Riddu Riđđu Festivála lágidit ovttas kultur– ja giellavádjoleami Skárfvákkis/ Skardalen. Dát báiki lea buorre ovdamearka dábálaš mearrasámi gilis mas lea árbevirolaš viessunmálle ja guhkes árbevierru doaibman vieruin. Guovllus leat máŋggat earálágan kultureanadagat, tiippat main lea viiddis historjjálaš čikŋodat ja máŋggat kulturmuittut sierra áigodagain. Áigi: suoidnemánu 11:át beaivve 2015. Dárkilat áigi almmuhuvvo lagabut: www.riddu.no. Vánddardanbáikái ja ruovttoluotta lágiduvvo sáhttu. Almmuheapmi ovddalgihtii: www.riddu.no. KAJAKK KURS // MEARRAKAJÁHKKAKURSA Nord-Troms Friluftsråd arrangerer grunnkurs havkajakk 8-10 juli for ungdom og voksne i samarbeid med Riddu Riđđu. Kurset kvalifiserer til Vått Kort fra Norges Padleforbund. Pris kr 800,- for ungdom fra 15 - 18 år og studenter. Voksne kr 1200,-. Det er mulig å leie kajakk med tørrdrakt. • Påmelding til [email protected]. • Kontakt instruktør Hugo Tingvoll, 975 20 450 for mer informasjon. Nord-Troms Friluftsråd (Davvi Norgga olgovirkkosmahttinráđđi) lágida mearrakajahka vuođđokurssa nuoraide ja ráves olbmuide ovttas Riddu Riđđuin, suoidnemánu 8 – 10 b. Kursa lea Almmáivákkis, Gáivuonas ja dat álgá suoidnemánu 8:át beaivve, ja nohká bearjadaga 10:át beaivve. Kursa deavdá lági dáfos Norgga meallunsearvvi koartagáibádusaid (Vått Kort fra Norges Padleforbund). Haddi kr 800,- nuoraide gaskal 15 - 18 jagi ja studeanttaide. Ráves olbmot kr 1200,- Lea vejolaš láigohit kajahka oktan goikebiktasiin. • Almmuheamit: [email protected]. • Váldde oktavuođa oahpaheaddjái, Hugo Tingvoll, 975 20 450 lassedieđuid várás. GIRJJÁLAŠVUOHTA Ovttasbarggus Romssa fylkkabibliotehkain lágiduvvo dán jagi girjjálašvuođaprográmma. INGER MARI AIKIO (SÁPMI) Inger Mari Aikio i samtale om sitt forfatterskap med Rauni Magga Lukkari. Forfatteren Inger-Mari Aikios og musiker Miro Manteres presenterer også poesikonserten “Beaivváš čuohká gaba” som kom ut i november 2014 i form av bok og CD. Inger Mari er forfatter og filmskaper, og har gitt ut 6 diktsamlinger og 2 barnebøker, og hun var nominert til Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen “Fra verden og hit” i 2004. Hun har laget en rekke dokumentarfilmer og musikkvideoer, og er regissør for filmen ”Amoc - vuosmuš” som har premiere på årets festival. MARRY AILONIEIDA SOMBY FAMILEFORESTILLING: Den kjente samiske barnebokforfatteren Marry A. Somby leser fra sin siste utgivelse «Čerbmen Bizi-girdipilohtta» eller «Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot» som den heter på norsk. Ettårskalven Bizi, vandrer alene rundt fordi mora har vraket den. Han opplever og lærer mye møte med konkurransereinen, villreinen, reinsbukken, elgen, filmstjernereinen,og turistreinen og gullsimla. INGER MARI AIKIO (SÁPMI) Girječálli Inger Mari Aikio sagastallá su čállima birra ovttas Rauni Magga Lukkariin. Diktačálli Inger-Mari Aikio (Ima) ja jietnadáiddár-musihkkár Miro Mantere diktamusihkkaduodji “Beaivváš čuohká gaba” almmustuvai skábman 2014 girjin ja cd:n. Son lea girječálli ja filbmadahkki, ja son lea almmustahttán 6 diktačoakkáldaga ja 2 mánáidgirjji. Son lei nammaduvvon Davviriikkaid Ráđi girjjálašvuođa bálkkašupmái diktačoakkáldagain “Máilmmis dása ” jagi 2004. Inger Mari lea dahkan olu dokumeantafilmmaid ja musihkkavideoid, ja lea bagadan filmma ”Amoc - vuosmuš”, mii čájehuvvo vuosttas háve dán jagi festiválas. MARRY AILONIEIDA SOMBY BEARAŠČÁJÁLMAS: Dovddus sápmelaš mánáidgirječálli Marry A. Somby lohká ođđasamos girjjis «Čerbmen Bizi-girdipilohtta» dahje «Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot» nu mo girji gohčoduvvo dárogillii. Bizi-nammasaš čearpmat vádjola okto, go lea jágehallan eret eatnis luhtte. Son vásiha ja oahppá ollu. Son deaivvada gilvoherggiin, gottiin, sarváin, ealggain, filbmanástebohccuin, turistabohccuin ja golleáldduin. SCENEKUNST LÁVDEDÁIDDA «PADDLE SONG» AV DINAH CHRISTIE OG TOM HILL. Dette er et musikalsk teater med en humoristisk snert. Stykket hand ler om uredde Pauline Johnson som mot alle odds ble en berømt Mohawk poet på 1800-tallet. Vi får følge Paulines kamp for sin likeverd i et mannsdominert miljø. Stykket fremføres av Cheri Maracle som er skuespiller, sanger og låtskriver fra Six Nations Ontario i Canada. Cheri har turnert i Canada, USA og Europa i over tjue år, og er nominert til flere priser. Stykket fremføres på engelsk. 30 NUORAT / UNGDOM / YOUTH Et samarbeid mellom samiske ungdomsorganisasjoner og Riddu Riđđu har gitt liv til ungdomsprogrammet NUORAT/UNGDOM/YOUTH. I fjor deltok hele 65 ungdom mellom 13-25 år fra Russland, Norge, Sverige, Finland, Grønland og Indonesia på NUORAT/UNGDOM/YOUTH 2014. Til sammen skapte disse ungdommene 5 innholdsrike dager som var fylt med joik, dans, god mat, konserter, forestillinger og politikk. I år blir det like bra, om ikke enda bedre! Meld deg på! Se www. riddu.no for mer info og påmeldingsskjema. Boađus sámiid nuoraidorganisašuvnnaid ja Riđđu Riđu ovttasbarggus lea nuoraidprográmma NUORAT/UNGDOM/YOUTH. Diibmá serve nu eatnat go 65 gaskal 13-25 ahkásaš Rušša, Norgga, Ruoŧa, Suoma, Ruonáeatnan ja Indonesia nuorat NUORAT/UNGDOM/YOUTH 2014 lágideapmái. Dát nuorat hábmejedje 5 miellagiddevaš ja geasuheaddji beivviid go doppe lei juoigan, dánssun, njálgga biepmut, konsearttat, čájálmasat ja politihkka. Dán jagi šaddá seamma buorre ja geasuheaddji, jus juo ii vel buoret! Dieđit doaluide! Geahča www.riddu.no gos gávnnat eanet dieđuid ja dieđihanskovi. «PADDLE SONG», DINAH CHRISTIE JA TOM HILL MEALLUNLÁVLLA. Dat lea musikála teáhter man báidná hervvoštallan. Bihttá gieđahallá jálus Pauline Johnsona eallima, gii buot vuoitinvejolašvuođaid vuostá datte šattai dovddus Mohawk diktačállin 1800-logus. Mii beassat čuovvut Pauline dáistaleami juksat alcces dásseveardásašvuođa dan birrasis gos almmáiolbmot ráđđejedje. Bihtá lea ráhkadan Cheri Maracle gii lea neavttár, lávlu ja bidjá maid lávlagiidda sániid sin Six Nations guovllus Kanada Ontarios. Cheri lea johtán dáidagiinnis Kanadas, USA:s ja Eurohpás badjel guoktelogi jagi, ja lea evttohus máŋgga bálkkašupmái. Bihttá lea eaŋgalasgillii. FESTIVAL YOGA FESTIVÁLA JOGA Bli med på utendørsyoga for å gjøre deg klar for en ny festivaldag! En opplevelse for kropp og sjel! Alle er velkomne! Oppmøte Riddu siida, hvis det regner bruker vi Nisgaa huset. Namaste! Selena, www.yogaraven.com Hver morgen tors–lør kl. 10.00 Juohke iđit duorastagas lávvordahkii d. 10.00 Searvva olgoáibmojogii vai leat gárvvis ođđa festiválabeaivái! Dát lea vásáhus sihke gorudii ja sillui! Buresboahtin buohkaide! Gávnnadeapmi Riddusiiddas, jus arvá, de mii geavahat Nisgaa dálu. Namaste! Selena, www.yogaraven.com ÅRETS NORDLIGE FOLK DÁN JAGI DAVVIÁLBMOT PHOTO SESSION GOVVEN Hvert år inviterer Riddu Riđđu et nordlig folk til å besøke oss. Årets Nordlige Folk er Six Nations of the Grand River i Canada. De kaller seg selv for «Hai de no sau nee», som betyr «Folket som bygger Long House». Six Nations består i dag av Mohawk, Cayuga, Onondaga, Oneida, Seneca og Tuscarora som alle bor innenfor reservatet ved elven Grand River. I år har vi invitert artistene Six Nations Women Singers, danesegruppen Tribal Vision, kunst- og filmskaperen Shelley Niro og skuespilleren Cheri Maracle. Sammen vil artistene ta oss med til bredden av Grand River. VIL DU BLI FOTOGRAFERT? Fotografering fredag og lørdag fra kl. 12–19 foran Bealljegoahtien ved Riddu Siida. SIĐAT GO GOVVIDUVVOT? Govven bearjadaga ja lávvordaga bie. 12–19 ovddabeal bealljegoađi Riddu-siiddas. Under Riddu Riđđu 2015 ønsker vi å fotografere folk med sine festivalklær. Vår motivasjon er å fange den personlige festivalestetikken og skaffe oss et innsyn i hvordan folk pynter seg til festivalen. Mii dáhtošeimmet čájehit persuvnnalaš festiválčabbodaga ja man lahkai olbmot čiŋadit festiválii. I REGI AV: Tromsø Museum - Universitetet i Tromsø og Senter for Nordlige Folk. 32 LÁGIDEADDJIT: Romssa Musea – Romssa universitehta ja Davvi álbmogiid guovddáš. Juohke jagi bovdejuvvo okta davviálbmot Riddu Riđđui. Dán jagi davviálbmot boahtá Kanadas, namalassii Six Nations, Ieža sii gohčodit iežaset namain «Hai de no sau nee», sámegillii «Álbmot mii hukse Long House». Six Nationsii gullet otnábeaivve čearddat Mohawk, Cayuga, Onondaga, Oneida, Seneca ja Tuscarora, ja sii orrot reserváhtas Grand River -eanu lahkosiin. Dán jagi mii leat bovden artisttaid Six Nations Womens Singers, dánsenjoavkku Tribal Vision, govvadáiddára ja filbmadahkki Shelley Niro og neavttára Cheri Maracle. Ovttas dát dáiddárat dolvot min Grand River eanu gáddái.. Samme n får vi ti ng til å sk je Carmen Linares & Javier Baron (es) KHaira arBY (mL) CHiCo TrUJiLLo (CL) Teresa saLGUeiro (PT) Hindi ZaHra (ma) aLo WaLa (Us/in/dK) BaTida (PT/ao) BeirUT & BeYond: aLsaraH & THe nUBaTones (Us/sd) WasL: KamiLYa JUBran (Ps) HeLLo PsYCHaLePPo (sY/Le) siLvia PereZ CrUZ (es) FLavia CoeLHo (Br) Store opplevelser Som stolt samarbeidspartner til Riddu Riđđu, ønsker vi å bidra til å skape opplevelser som berører og beriker folk i landsdelen. Vi gleder oss til å se Arvvas, Nanook, Katchafire, Amock, det kritikerroste bandet, Resirkulert - og til å treffe deg. saraH CamiLLe (no/mQ) PLUss mYe mer KJøP BiLLeTTer PÅ: BiLLeTTserviCe.no, 7-eLeven, narvesen & PosTen FøLG osLoWorLd.no For FULLT ProGram snnsamfunn.no – Din lokale leverandør av Internett, TV og telefoni via fiber Vi bidrar til å realisere prosjekter i hele fylket. Ta oss med fra begynnelsen – fra idé til virkelighet! Govven/Foto: Cathrine Dokken Govven/Foto: Cathrine Dokken Tlf 77 77 04 99 [email protected] • www.3net.no www.tromsfylke.no SEMINAR SEMINÁRA Riddu Riđđu og vår hovedsponsor UIT har igjen gleden av å invitere til seminar i forbindelse med årets festival. Se www.riddu.no for dato og klokkeslett. Riddu Riđđu-festiválas ja min váldosponsor Romssa universitehtas (UiT) lea ohpihii illu bovdet seminárii dán jagáš festivála oktavuođas. Geahča www.riddu.no beaivemeari ja diibmoáiggiid. UIT SEMINARET: HVEM SKAL EIE KVOTENE? Et statlig utvalg har foreslått en radikal omveltning av norsk fiskeripolitikk som åpner for at industrien skal kunne eie fartøy og kvoter. Blir dette en ny trussel eller nye muligheter for fisket i sjøsamiske områder? Dette debatteres av deltakerne i et panel der Sametinget og andre innleder. UIT SEMINARET: TVANGSEVAKUERINGA AV NORD-TROMS OG FINNMARK 1944–1945 Mange kjenner til at reindriftssamene i indre Finnmark lurte evakueringsstyresmaktene trill rundt og kom seg unna tvangsevakueringa. Men hva skjedde med den samiske befolkninga ellers? Var det planlagt at samene skulle evakueres? Hvordan ble de tatt imot underveis? På hvilken måte rammet katastrofen samene? GRENSER OG FORBINDELSER I NORDLIGE URFOLKS SAMTIDSKUNST Seminar i regi av prosjektet «Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene» Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for nordlige folk, Riddu Riđđu og Taimyr kultursenter. Seminaret holdes på Lásságámmi i Storfjord kommune. NORDLYS-SEMINARET Det årlige Nordlysseminaret er populært og godt besøkt. Temaet i år blir erfaringene fra prosjektet «Queering Sápmi». Hvordan oppleves det å være skeiv same? Hvordan er det å være en minoritet i en minoritet? Queering Sápmi har vært et demokratiprosjekt for og med samiske personer som utfordrer seksualitets- og kjønnsnormene, som har resultert i en bok og ei utstilling. Og debatten lever videre! REGNSKOGSFONDET’S SEMINAR: Regnskogfondet er representert på Riddu Riđđu i år også. Deres seminartema er todelt; Årets Tv-aksjon og Regnskogfondet sitt arbeid i verden, da med spesielt fokus på Den Demokratiske republikk Kongo. UIT SEMINÁRA: GII GALGGA OAMASTIT BIVDOERIID? Stáhta lávdegoddi lea evttohan radikála nuppástumiid Norgga guollebivdopolitihkkii, mii rahpá industriijai vejolašvuođa oamastit bivdovatnasiid ja bivdoeriid. Šaddágo dás ođđa áitta vai ođđa vejolašvuođat gullet mearrasámi guovlluin? Dán birra besset oasseváldit digaštallat panelas mas leat Sámedikki ovddasteaddji ja earát doallamin ovdaságaid. UIT SEMINÁRA: DAVVI ROMSSA JA FINNMÁRKKU BÁGGOEVAKUEREN 1944–1945 Máŋgasat leat gullan mo boazosápmelaččat siskkit Finnmárkkus fillejedje evakuerema jođihanfámuid áibbas jorbbasin ja nu eai gártan bággoeváhkkui. Muhto mii dáhpáhuvai muđui sámi álbmogii? Leigo plánejuvvon nu, ahte sápmelaččat galge fárrehuvvot soađi vuolde eret? Movt sii váldojuvvojedje vuostá mátkki alde? Mainna lágiin katastrofa deaividii sámiid? RÁJIT JA OKTAVUOHTA DAVVI ÁLGOÁLBMOGIID SERVODATDÁIDAGIS Seminára lea oassin prošeavtta «Álgoálbmogiid dáidda- ja kulturalbmánumit davvi guovlluin». Prošeakta lea Davvi álbmogiid guovddáža, Riddu Riđđu ja Tajmyra kulturguovddáža oktasašbargu. Seminára báikin lea Lásságámmi Omasvuona suohkanis. GUOVSSAHASSEMINÁRA Jahkšsaš Guovssahasseminára lea bivnnut ja ollugat bohtet dohko. Dán jagi fáddán leat vásáhusat prošeavttas «Queering Sápmi». Mo olbmot vásihit diliset earálágan sápmelažžan? Mo lea leahkit unnitlogu unnitlohkun? Queering Sápmi lea leamaš sámiide oaivvilduvvon ja ovttas sámiiguin ollašuhtton demokratiijaprošeakta, mii hástala seksualitehta- ja sohkabeallenorpmaid ja man boađusin lea šaddan sihke girji ja čájáhus. Ja hálešteapmi bistá ain. ARVEVUOVDEFOANDDA SEMINÁRA: Arvevuovdefoanda lea dánge jagi ovdan Riddu Riđđu festiválas. Dán jagáš seminára fáddá lea guovtteoasat; Jagi TV-akšuvnna ja Arvevuovdefoandda bargu máilmmis, dán vuoru lea erenoamáš fokus Demokráhtalaš republihkka Kongoi. ÅRETS UNGE KUNSTNER DÁN JAGÁŠ NUORRA DÁIDDÁR Riddu Riđđu Festivála ønsker å være en tilrettelegger for at unge samiske kunstnere skal kunne utvikle sitt talent og synliggjøres nasjonalt og internasjonalt. I samarbeid med Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge tildeles den unge kunstneren et stipend på kroner 25 000. Riddu Riđđu Festivála lágida nuorra sápmelaš dáiddáriidda vejolašvuođa ovdánit sin dáiddalaš čehppodagas ja dahká sin dovddusin riikka siste ja olgoriikkain. Oktasaš barggus SpareBank 1 Nord-Norge Kulturnæringsstiftelsen- kulturev aláhusfoanddain mii juohkit nuorra dáiddárii stipeandda 25 000 ruvnnu. Årets unge kunstner er 23 år gamle Elina Waage Mikalsen. Hun er fra Tromsø og har sjøsamiske røtter fra Kåfjord. Hun går første året på Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg, og eksperimentert med både kunstfilm, skulptur, tegninger, tekst og lyd/videoinstallasjon. Elina brenner for saker som miljøvern, feminisme, skole og det å være same i Norge. Som årets unge kunstner på Riddu, vil hun særlig fokusere på språk, eller fravær av språk. Hun ønsker å løfte frem den samiske livsstilen som hun har, og som er representativ for mange unge samer i dag. Dán jagáš nuorra dáiddár lea 23- jahkásaš Elina Waage Mikalsen. Son orru Romssas ja su ruohttasat leat Gáivuonas. Son vázzá vuosttas jagi Nordland dáidda- ja filbmafágaskuvlla Kabelvågas, ja geahččaladdá dáiddafilmma, skulptuvrraid, sárguma, teavsttaid ja jietna-/ videoinstallašuvnnaid. Elina berošta birassuodjaleamis, feminismmas, skuvllas ja das mo lea eallit sápmelažžan Norggas. Son áigu dán jagáš Riddu- dáiddárin erenoamážit fokuseret gillii, dahje gielas gáidamii. Son sávvá lihkostuvvat bajidit oidnosii jur dan sámi eallinvuogi mii sus lea, ja leahkit olusiid dán áigge nuorra sápmelaččaid ovddasteaddjin. FESTIVALOMRÅDET 500 m 17 FAMILIECAMP 16 Center for Northern peoples 2 Kafé Gáfedat Café 3 Kultursalen Kultursálla Cultural hall 4 Galleriet Galleriija Gallery 5 Biblioteket Girjerádju Library 6 Billetter Lihput Tickets 7 Info Dieđut Information 8 Akkreditering Akkrediteren Accreditation 9 Hovedinngang Váldouksa Main entrance 10 Riddu kiosk Riddu Kioska Riddu Kiosk 11 Hovedscenen (Riddu Lávdi) Váldolávdi Main Stage 12 Nisga’a longhouse Nisga'a Longhouse Nisga’a longhouse 13 Barnefestival Mánáidfestivála Children's festival 14 Lillescenen Lávddáš Small Stage 15 Riddu marked Márkanbáiki Riddu market 16 Skole og gymsal Skuvla ja lášmmohallanlatnja School and gymnastic hall 17 Familiecamp Bearašorohat Family camp Busstopp Bussebissehat Bus stop Mat og drikke Biebmu ja juhkamuš Food and beverages Vann Čáhci Water Øl/vin Vuola & viidna Beer and wine WC WC WC Dusj Riššu Shower Røde Kors Rukses Ruossa Red Cross 1 2 3 4 5 parkering // Párkensadji 6 7 8 9 camp 10 11 15 12 14 13 da Davvi álbmogiid guovddáš u Sii Senter for nordlige folk Ridd 1 camp PRAKTISK INFO GEAVATLAŠ DIEĐUT FASILITETER • Festivalen foregår for det meste utendørs, ta derfor med klær for all slags vær! • Overnatting foregår på teltcamper. Vi har 2 ulike camper; festivalcamp (18 års aldersgrense) og familiecamp. Ta med eget telt. Det er gratis å campe hos oss. • Campingvogn/bobil: det er mulig å parkere på familiecampen. OBS! Ikke tilgang på strøm. • Det er vann og toaletter på campene. Dusjfasiliteter på festivalområdet (Senter for Nordlige folk). • På festivalområdet vil det være mulighet for å kjøpe mat store deler av døgnet. Det er to dagligvarebutikker på Løkvoll, ca. 2 km unna festivalområdet. ALDERSGRENSER • Serveringssted for øl og vin: 18-års aldersgrense • Festivalcampen: 18-års aldersgrense • Familiecampen: ingen aldersgrense • Festivalområdet etter kl. 24.00: 15-års aldersgrense. BETALING Vi foretrekker at du betaler med kort, fremfor kontanter. DYR - HUSDYR Det er ikke tillatt å ha med seg dyr/husdyr på festivalcampen eller festivalområdet. FUNKSJONSHEMMEDE Vi anbefaler rullestolbrukere å ha med seg ledsager, da det kan være vanskelig for rullestolbrukere å bevege seg rundt på festivalområdet. Ledsagerbevis godtas. Det finnes toalett for funksjonshemmede på Senter for nordlige folk og på festivalområdet. Ta kontakt ved parkeringsbehov. NÆRMESTE OVERNATTINGSPLASSER • Løkvollstranda camping, Manndalen, tlf 46 78 19 33 • Røde kors Birtavarre (15 min med bil), tlf 77 71 71 60 • Birtavarre camping (15 min med bil), tlf 77 71 77 07 • Lyngen lodge (45 min med bil), tlf 47 62 78 53 • LHL helse Skibotn (30 min med bil), tlf 77 71 59 00 • Olderelv camping Skibotn (30 min med bil), tlf 77 71 54 44 PÅMELDINGER / BILLETTER Billetter til alle forestillinger, seminarer og kurs inngår i festivalpasset. Noen programdeler krever forhåndspåmelding for å sikre seg plass. På www.riddu.no kan du reservere billetter. Billetter må hentes i informasjonen senest 30. min før forestillingen begynner. Uavhentede billetter legges ut på konsertsted, still deg i rush-kø. ENGLISH SUMMARY FASILITEHTAT • Festivála lea eanaš olgun, váldde danne biktasiid buotlágan dálkkiid várás! • Idjadeapmi lea tealtákámpensajis. Mis leat 2 sierra kámpensaji, festiválakámpensadji (18 jagi ahkerádji) ja bearaškámpensadji. Váldde tealttá mielde. Dáppe oaččut nuvttá tealttástallat. • Kámpenvávdna/viessobiila: bearaškámensajis lea vejolaš parkeret. FUOMÁŠ! Elrávdnji ii leat fidnemis. • Kámpensajiin leat čáhci ja hivssegat. Festiválabáikkis lea vejolaš rišodit (Davvi Álbmogiid Guovddážis). • Festiválabáikkis lea vejolaš oastit borramuša eanaš áiggiid jándoris. Lávkgiettis leat guokte borramušgávppi, sullii 2 km festiválabáikkis meara guvlui. AHKERÁJIT • Dárjjodansadji mas lea vuolla ja viidni: 18 jagi lea ahkerádji • Festiválakámpensadji: 18 jagi lea ahkerádji • Bearaškámpensadji: ii ahkerádji • Festiválabáiki biellu 24.00 maŋŋil: 15 jagi ahkerádji MÁKSU Mii dáhtošeimmet ovdal máksit koarttain go ruđaiguin. EALLIT - HUSDYR Ii leat lohpi váldit elliid festiválakámpensadjái ii festiválabáikái. DOAIBMAVÁDJIGAT Mii rávvet rullastuollogeavaheddjiid leat veahkeheddji mielde, go muđuid sáhttá leat váttis sirddašit festiválabáikkis. Veahkeheaddjiduođaštusa mii dohkkehit. Doaibmavádjigiid várás lea hivsset Davvi Álbmogiid Guovddážis ja festiválabáikkis. Váldde oktavuođa jos dárbbašat párket. LAGAMUS IDJADANSAJIT • Løkvollstranda camping, Olmmáivággi, tel 46 78 19 33 • Rukses ruossa Biertavárri (15 min biillain), tlf 46 78 19 33 • Biertavári camping (15 min biillain), tlf 77 71 71 60 • Lyngen lodge (45 min biillain), tlf 47 62 78 53 • LHL helse Skibotn (30 min biillain), tlf 77 71 59 00 • Olderelv camping Ivgobađas (30 min biillain) ), tlf 77 71 54 44 DIEĐIHEAMIT/LIHPUT: Muhtin prográmmaosiide gáibiduvvo ovddalgihtii dieđiheapmi vai oažžu saji. www.riddu.no siiddus sáhttá várret bileahtaid. Bileahtaid ferte viežžat diehtoluŋkkas 30 min. ovdal čájálmas álgá. Vieččakeahtes bileahtat biddjojuvvojit konseartabáikái. COURSES Some of the courses require pre-registration. This includes the yoik-course (traditional Sami song technique), course on traditional herbs of the area, the kayak course and the cultural/language walk. You can sign up for courses directly on our website; www.riddu.no At the Riddu Siida area on site you can also attend drop-in courses that don`t require pre-registration. These are smaller courses in Sami languages and local handcraft techniques. SEMINARS The Arctic University of Tromsø will present two seminars; one dealing with the evacuation in Norther-Troms and Finnmark after World War 2, and one on the debate surrounding fishing quotas in the Fjords of Norway. The rainforest Foundation in Norway(RFN) will hold a seminar introducing their theme for the National TV-fundraising day(TV-aksjonen) later this year, and talk about the collaboration between Riddu and RFN earlier this year in DRCongo. The annual Nordlys-seminar will this year deal with the groundbreaking “Queering Sápmi” initiative. There will be a seminar focusing on borders and artistic collaborations between contemporary norther indigenous artists held in Lásságámmi, the former residence of Nils-Aslak Valkeapää in Storfjord County. INDIGENOUS FILMS There will be films screenings from Thursday to Sunday in the Nisga´a house located on the Riddu Siida area. The documentary about the Inare Sami rapper Amoc will premier. In addition there will be feature films and documentaries with different indigenous themes from around the world. All films will screen twice. EXHIBITION The art exhibiting during this year’s festival is Shelley Niro from Ontario in Canada. She is a member of the Six Nations Reserve, Turtle Clan, Bay of Quinte Mohawk, and she represents This year’s northern people highlighted during the festival. Niro is a multi-artist and is particularly concerned with challenging the stereotypes on the indigenous women. FESTIVAL LIBRARY The literature program is presented in collaboration with Troms County Library. Two Sami authors will be our main focus this year; Inger Marie Aikio and Marry Ailonieida Somby. NORTHERN PEOPLE OF THE YEAR – SIX NATIONS OF GRAND RIVER Six Nations of Grand River consists of six different indigenous groups living within the area of Grand River in Ontario, Canada. During the festival you can experience Six Nations culture through song, dance, food and games, for children and adults. CHILDRENS FESTIVAL Riddu Riđđu offers exciting days with Sámi plays, handcraft and other outdoor activities for children between the ages of 3-13. Duration: 8th-10th of July. Registration opens on the 20th of June 2015 on our webpage: www.riddu.no FESTIVAL YOGA Get out to celebrate music, yoga and feeling good! An experience for the body and soul. The yoga session will be a combination of balancing postures, flowing movements and calming poses. Open for all levels. Meeting point: Riddu Siida. If it´s raining, we will go to the Nisga´a House. Every morning at 10.00. Namaste! Selena, www.yogaraven.com PHOTO SESSION Do you want to be photographed? Portraits will be taken Friday and Saturday kl. 12-19 in front of the Bealljegoahtien at the Riddu-Siida. During Riddu Riđđu 2015 we wish to photograph people dressed in their festival clothes. Our motivation is to document personal festival aesthetics, and how people dress up for the festival. Invite by: Tromsø University Museum and Centre for Northern People VOLUNTEER! Riddu Riđđu need the help of enthusiastic volunteers to make the festival a memorable event. Register as a volunteer on www.riddu.no FACILITIES • We are an open-air festival so come prepared for any kind of weather you can expect in the north of Norway! • We offer tent grounds as accomodation. You can choose between our main festival camp (18 years) and our family camp in a more serene location. Bring your own tent/lavvu. Camsite is included in your festival ticket. • Campervan/Caravan: It is possible to park your campervan/caravan at our family camp. OBS! No electricity provided. • All camps provide access to drinking water and toilets. Access to shower facilities at the Center for Northern People. • On the main festival area there will be food available for purchase while the program is running. Supermarket at Løkvoll, about 2 km off the main festival area. Payment on the site: We prefer that you pay with bank card/visa. ANIMALS/PETS We don`t allow animals on the festivalsite/campsite due to consideration of others. VISITING OUR FESTIVAL WITH A DISABILITY We recommend wheelchair users to bring a companion, as it can be difficult to get around the festival area. Companion certificate are accepted. There are toilets approved for disabled at the Center for Norther People and on the festival site. Get in touch in case of parking needs. HELP US WITH THE ENVIRONMENT We want to keep the valley and the earth clean and beautiful, and we aim for environmentally friendly solutions whenever possible. We hope you´ll help out in this effort and we encourage you to use recycling stations found around the festival area. TICKET/REGISTRATION You can exchange your ticket for an access wristband in the ticket booth by entrance of the festival area. In attempt to avoid queues we encourage you to come pick up your wristband as soon as possible. Buy your ticket at www.riddu.no Festival pass gives you access to all performances, seminars and courses. Day pass gives you access to everything that particular day. Some courses and performances require pre-registration. You can pre-register at www.riddu.no and secure a spot. Tickets to single events must be collected in the information booth no later than 30. min before start up. Non-collected tickets will be available as rush tickets. EAST JOURNEY/YOTHU YINDI (AUStralia) // NANOOK (GRØNLAND) // KATCHAFIRE (New Zealand) // AMOC (SÁPMI) // ARVVAS (SÁPMI) // URNA/KROKE (MONGOLIA/POLEN) // Luohtemohkit (SÁPMI) // F.A.C.E. (SÁPMI) // Tribal vision (Canada) // SIX NATIONs WOMEN SINGERS (CANada) // RESIRKULERT (SÁPMI) // MINGÁ (SÁPMI) // CHIRGILCHIN (TUVA) // SENJAHOPEN (SÁPMI) // leagus (SÁPMI) // CHIRGILCHIN/ARVVAS (TUVA/SÁPMI) // ELINA WAAGE MIKALSEN (SÁPMI) //
© Copyright 2024