Ku lt u vr ra la š sk uv la l á oms vk a 2o en 1 iT 4 r 20 13 / gr un nS ko l ELEVEN I FOKUS I årets program for Den kulturelle skolesekken (DKS) har vi flere produksjoner hvor elevmedvirkning er et helt sentralt element i produksjonen. Eleven skal kunne nyte opplevelsen for opplevelsens skyld, samtidig er det for Troms fylkeskommune svært viktig å se opplevelser i sammenheng med læring. DKS programmet for skoleåret 2013/2014 har røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike tidsperioder. For Troms er den samiske og kvenske kulturarven en viktig del av skolesekken. Det kulturelle tilbudet skal omfavne alle elever slik at barn og unge får lik mulighet til å delta uavhengig av økonomisk, religiøs, sosial eller etnisk bakgrunn. Dette er også viktig ovenfor de som av ulike årsaker krever mer tilrettelegging for å kunne delta og medvirke i aktivitetene. Gjennom DKS møter den enkelte elev alle kunst- og kulturuttrykk. Dette er en unik mulighet til å gjøre seg kjent med de ulike uttrykkene, samtidig som opplevelsene gir rom for refleksjon, erfaring, læring og engasjement. DKS byr her på et nytt og rikholdig program som vi håper vil falle i smak. Lykke til med det nye skoleåret! Mariam Rapp fylkesråd for kultur og helse Troms fylkeskommune Den kulturelle skolesekken 2013-2014 Den kulturelle skolesekken skal være en naturlig del av det lokale arbeidet med kunst- og kulturformidling for barn og unge. For å lykkes med dette er man avhengig av at kommunene og den enkelte skole ønsker å være en aktiv part sammen med Troms fylkeskommune. Kulturskolene, Ungdommens kulturmønstring, folkebibliotekene, regionmuseene, den kommunale kinoen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er alle selvsagte samarbeidsparter i arbeidet med kunst- og kulturformidling for barn og unge. Den kulturelle skolesekken skal bidra med profesjonell kunst- og kultur på linje med de andre offentlige partene. Sammen skal man sikre mangfold, og sørge for at alle barn og unge får lik mulighet til å delta. Dette er særlig viktig ovenfor de som av ulike årsaker trenger mer tilrettelegging for å kunne delta og medvirke i aktivitetene. Nettsiden for Den kulturelle skolesekken i Troms Kommunekontaktene og skolene skal bruke nettsiden www.kulturitroms.no i forberedelsen av DKS-besøk. Turnéplaner og mer utfyllende informasjon finner man på nettsiden. Søkbare midler Enkelte kommuner har ønske om å lage egne produksjoner som involverer både elever og profesjonelle aktører. Kommunene kan søke Kultur i Troms om midler til slike produksjoner. Midlene skal åpne for å realisere ekstraordinære, nyskapende produksjoner, der kultur og skole samarbeider. Ordningen er beskrevet på www.kulturitroms.no. Fagansvarlige og programrådet For å sikre kvaliteten på innmeldte produksjoner er det tilknyttet en fagansvarlig person til hvert av de ulike kunstuttrykkene og til kulturarv. De fagansvarlige velger ut aktuelle produksjoner for endelig behandling i programrådet. Programrådet består av fylkeskultursjef, fylkesråd for kultur, samt representanter fra kommuner og videregående skoler. Nasjonal nettside for Den kulturelle skolesekken Vi anbefaler alle som arbeider med Den kulturelle skolesekken om å benytte den nasjonale nettsiden www.denkulturelleskolesekken.no. Vi ser frem til videre samarbeid, og ønsker dere et godt og kulturrikt skoleår! Nettverksmøte i Troms Det årlige nettverksmøtet og regionmøtene er sentrale møteplasser for Den kulturelle skolesekken. Kommunekontaktene og Kultur i Troms må sammen utvikle dette til relevante arenaer. Nasjonale mål for Den kulturelle skolesekken - Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i skolen får et profesjonelt kulturtilbud. - Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til og gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag. - Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Målsetting for Den kulturelle skolesekken i Troms I tillegg til nasjonale mål, skal man i Troms ivareta hensynet til regional identitet, herunder sikre tilgang på samisk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge mangfold knyttet til nordområdene. Kjell Arthur Helmersen - Kultur i Troms - leder Marianne Linløkken - DKS-koordinator grunnskolen BESKRIVELSE AV PROGRAMORDNINGEN Fast program Kulturarv Dette skoleåret har vi følgende på det faste programmet: 1.- 10. trinn: Musikk 1.- 7. trinn: Scenekunst 8. trinn: Visuell kunst 9. trinn: Litteratur Kommunene kan i tillegg til det faste programmet, også bestille produksjoner. Kultur i Troms organiserer bestillingsturneene og fakturerer kommunene for en egenandel i etterkant. Kommunekontaktene må i møte med sine skoler velge ut produksjoner og sende samlet bestilling til Kultur i Troms. Prisliste finnes på www.kulturitroms.no. Det er et mål at kommunene skal kunne bestille kulturarvtilbud til minst ett klassetrinn fra sitt regionmuseum. I katalogen og på nettsiden er museene presentert med kontaktinformasjon, og kommunene må selv gjøre avtale med museet. Det gjerlder enten man skal benytte produksjonene fra katalogen eller ønsker andre tilbud. Kommunene kan kontakte museer også utenfor sin region. Vi nevner spesielt Tromsø Museum og Perspektivet Museum, som begge har et stort spekter av formidlingstilbud og utstillinger. I tillegg har Kultur i Troms i år tre turnerende kulturarvproduksjoner på bestillingstilbudet. Organisert bestillingstilbud Kunst- og kulturinstitusjoner For de kommunene som har valgt å la Kultur i Troms administrere bestillingstilbudet mot et redusert DKStilskudd, vil det tilbys ett kostnadsfritt skolebesøk for ett klassetrinn basert på bestillingstilbudet. Bestillingstilbudene er merket. Det er flere av de regionale institusjonene som tilbyr produksjoner eller som tar i mot skoleklasser på besøk. Kontaktinformasjon til institusjonene finnes på www.kulturitroms.no. Bestillingstilbud Anbefalte filmer Vi har fire anbefalte barne- og ungdomsfilmer på programmet. Det er kommunene og skolene som selv må organisere filmvisningen. Det kan de gjøre ved å samarbeide med den kommunale kinoen eller bygdekinoen, eller ved selv å skaffe DVD fra distributør. Filmene kan også ses fra www.filmrommet.no. Filmvisninger i klasseromsituasjon trenger ikke rettighetsklarering. Ved visning i en aula med to eller flere klasser må det innhentes tillatelse fra rettighetshaver. Les mer på www.kulturitroms.no. Film6 Litteratur12 Scenekunst16 Visuell kunst20 Musikk26 Kulturarv34 Grafisk design/prod: Hipp Hurra! AS - www.hipphurra.as Forsidefoto: Sami Pertt ilä FI LM Foto: Norsk Filminstitutt 6 7 Lille frø Filmvisning i regi av skolen Regi og manus Produsent målgruppe Varighet Arena distribusjon hanne larsen Originalfilm AS 1. - 4. trinn 16 min skolen eller kino nfi Lille frø (6 år) har veldig viktige foreldre. De er så viktige at de må være borte nesten hele tida. Men det gjør ingenting, syns Lille frø. For når foreldrene er borte så skjer det beste i verden. Det beste i verden - det er bestemor... Filmen Lille frø er en hyllest til fantasien og historiefortelleren. Dette er en prisbelønnet film som får de varmeste anbefalinger. Hanne Larsen kjenner vi fra filmen Varde, som gikk til topps i den største og viktigste filmfestivalen for kortfilmer i Palm Springs i California i 2008. NFI selger dvd-en. Kontakt kundeservice 22474500 eller bestill denne via [email protected]. Filmen er klarert for bruk i Den kulturelle skolesekken. Filmen kan også streames fra www.filmrommet.no. Munch animert Foto: Gry Elisabeth Mortensen Foto: Siri Natvik 8 Filmvisning og verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Siv Nordsveen 8. - 10. trinn 5 skoletimer 30 2 Klasserom Tenk om bildene til Edvard Munch begynte å leve. Hva ville de ha funnet på? Ville Pikene på broen ha hoppet tau? Ville Vampyren heller tatt seg en brødskive? Alt kan skje med unge animatører bak spakene. Filmvisning og verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena DKS Akershus, Mats Grorud 2. - 3. trinn 4 x 45 min, 1 pr dag 25 2 klasserom Pixillasjon er en animasjonsteknikk som kan få mennesker til å gå gjennom vegger, fly, skli baklengs oppover bakker og gjøre alle mulige urealistiske ting. Det er en enkel bildeteknikk med mennesker som modeller. Bilde for bilde dokumenterer ørsmå bevegelser. I stedet for å flytte på figurer, flytter mennesker seg. I løpet av dagen lager elevene en overraskende og komisk animasjonsfilm sammen med en profesjonell animatør. Pixillasjon passer særlig for de minste elevene, som gjennom grovmotorisk aktivitet lærer om hvordan ett og ett bilde kan bli en morsom film - og at film er gøy! Animatør Mats Grorud er formidler. Eagle Boy Filmvisning og kurs Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena GEMFILM 4. - 6. trinn 90 min, 2 pr dag 25 klasserom Sage er åtte år og bor i Montana. Han har sommerferie og liker best å svømme i elva, fiske, danse og leke med kompiser. Men plutselig får han en sjokkerende nyhet: Han skal flytte til Nord-Norge - helt på andre siden av planeten! Han begynner på skole i Tromsø, men oppdager raskt at han er annerledes. Veldig annerledes. Han er eneste gutt med langt hår og fletter, og han skjønner ikke et ord norsk. Men viktigst av alt; han er en ekte indianer, akkurat som på film! Etter filmvisningen får elevene innblikk i hvordan man lager dokumentarfilm. Caset som brukes er en høyst relevant film om en gutt som flytter fra Flatheadreservatet i USA til Tromsø. Regissør Gry Elisabeth Mortensen er formidler. Animatør Siv Nordsveen er formidler. Foto: Siv Nordsveen Pixillasjon Animasjonsverkstedet Munch animert tar utgangspunkt i Edvard Munchs kunst, og gjenskaper bildene hans under filmkamera – med elevenes egne tegninger og historier. Elevene lærer om prosessen med å lage en animasjonsfilm: fra idé og manus, til design og animering, og blir samtidig nærmere kjent med Edvard Munchs liv og virke. 9 Fra idé til ferdig film Skallamann Filmvisning i regi av skolen Verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Filmveksthuset Tvibit 8. - 10. trinn 1 - 4 dager 30 Klasserom Regi og manus Produsent målgruppe Varighet Arena distribusjon Gjennom et verksted i filmproduksjon lager elevene sin egen kortfilm. På verkstedet undervises det i grunnleggende dramaturgi og utvikling av egen filmidé, enkle foto- og lydprinsipper, opptak, og til slutt redigering i det profesjonelle redigeringsprogrammet Final Cut Pro. Elevene deles inn i grupper og jobber sammen mot et felles mål om ferdigstillelse av filmen. De må fordele oppgaver i gruppa: Hvem skal være regissør, fotograf, innspillingsleder og skuespillere? På slutten av verkstedet er det verdenspremiere på dagens ferdige filmer. Etter kurset får skolen en minnepenn med elevenes filmer. Skolen kan selv velge om de vil ha høytidelig kortfilm-visning for hele skolen, eller bare vise den for de involverte klassene. Maria Bock Fiksjonsfilmforsyninga AS 9. - 10. trinn 12 min skolen eller kino nfi Skallamann er en film om en ung manns kamp for kjærlighet og aksept, løst i en livlig musikalform. Det handler om å tørre å være seg selv og friheten til å elske hvem du vil. En film om forbudt og hemningsløs kjærlighet – hvor man risikerer å miste alt fordi man går på tvers av den aksepterte moral. Musikalen Skallamann var i 2011 Norges desidert mest populære og mest eksporterte kortfilm. Den prisbelønte produksjonen ble vist på 38 internasjonale filmfestivaler verden rundt og den ble vist på fjernsyn i en rekke europeiske land. Filmen har hittil vunnet ni internasjonale priser. Foto: Tvibit Foto: News on Request Skolen må selv bestille DVD. Filmen kan også streames fra www.filmrommet.no Foto: Arthaus 10 Ariettas hemmelige verden Filmvisning i regi av skolen Manus Produsent målgruppe Varighet Arena Distribusjon Hayao Miyazaki Studio Ghibli 3. - 7. trinn 94 min Skolen eller kino Arthaus Filmregissør, animatør, manusforfatter og tegneserieskaper Hayao Miyazaki er blitt omtalt som en blanding av Walt Disney, Steven Spielberg og Orson Welles, kombinert med en touch av Claude Monet i hans overdådige landskaper og Roald Dahl for sin slu, sofistikert forståelse av barn. Han regnes som den fremste animatøren i dag. Studieark lastes ned fra www.kulturitroms.no. Skolen må selv bestille DVD. Foto: FilmbinSF Norge AS Animasjonsfilmen Ariettas hemmelige verden er basert på Mary Nortons bok Lånerne og forteller historien om bittelille Arietta som sammen med sine like små foreldre bor under gulvet i en eldre kvinnes hus med tilhørende vakker og magisk hage. Alt de eier, fra mat og gjenstander til strøm og redskaper, lages av ting som de har lånt fra den gamle. Ariettas foreldre har alltid fortalt henne at dersom man oppdages av et menneske så må man flytte. Men så kommer kvinnens hjertesyke barnebarn Johs for å bo der en periode. En dag oppdager gutten Arietta og dermed begynner et vennskap å spire. 11 De tøffeste gutta Filmvisning i regi av skolen Regi Produsent målgruppe Varighet Arena Distribusjon Christian Lo Filmbin AS 5. - 7. trinn 74 min Kino SF Norge Filmen De tøffeste gutta handler om 11 år gamle Modulf som blir dyppet i do og må bade i søledammer. Og det syns han er helt greit - da slipper jo de andre å bli mobbet. Systemet er enkelt, og Modulf takler det. Så begynner Lise i klassen. Hun bryr seg og skaper kaos i rekkene - og plutselig er det hun som står midt i orkanen og må reddes. De tøffeste gutta er en folkelig og varm barnefilm om temaet mobbing. Christian Lo kjenner vi blant annet fra den prisbelønte filmen Bestevenner. Filmen har premiere august 2013. Kan vises på kino, DVD kommer senere. Studieark lastes ned fra www.kulturitroms.no r tu a er tt li Illustrasjon: Exil Design 12 13 Polarheltinner - heftige kvinner med rim i vippene Muntlige fortellinger Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Dette er fortellinger om røffe damer som har markert seg i polare strøk de siste 100 år. Du får blant andre høre om Wanny som skjøt isbjørn på Svalbard, Ellen som fødte alene i en fangsthytte og Cecilie som krysset hele Antarktis med ren muskelkraft. Historiene er hentet fra boka Polarheltinner (Gyldendal, 2012). I jubileumsåret for kvinnelig stemmerett bør foregangskvinner på alle felt diskuteres og vises fram. Og dette er både kvinnehistorie, polarhistorie og kulturhistorie. Jeg så alt. En roman om Francisco Goya Forfattermøte målgruppe Varighet antall elever Arena Kirsti Blom 9. trinn 45 minutter 30 klasserom Den spanske maleren Francisco Goya levde i en omveltende tid. Han erfarte det opplyste eneveldet, opplysningstiden, inkvisisjonen, den franske revolusjon, okkupasjon og frigjøringskrig. Han ble forfulgt og til sist måtte han rømme landet, over 80 år gammel. Francisco Goya var en sannhetssøker. Han ble det moderne maleriets far og snakker direkte til oss i dag gjennom bildene sine. Ingen har beskrevet krigens redsler slik som ham eller portrettert kvinner med tilsvarende psykologisk innsikt. Forfattermøtet gir en innføring i prosessen å skrive en historisk roman, med rike illustrasjoner av Goyas egne malerier. Vi kjenner Kirsti Blom særlig godt fra den kritikerroste polarserien som hun har turnert med i Troms. Nå møter vi henne med boken Jeg så alt. En roman om Francisco Goya (Oktober forlag 2013). Journalist og forfatter Sigri Sandberg Meløy har som mål å gi ungdom en forståelse av kvinnens plass i vår ellers maskuline polarhistorie. Hun vil også diskutere heltebegrepet med elevene og samtidig bidra til å gi innsikt i disse kvinnenes kjærlighet til sterk og sårbar natur. Foto: Svalbard museum Produsent Sigri Sandberg Meløy 8. - 10. trinn 45 min 60 Klasserom 14 Illustrasjon: Åshild Irgens Illustrasjon: Ståle Ådland Å samle, sortere og sette i system Forfattermøte Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena forfattermøte Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena sigrid Merethe Hanssen 3. - 5. trinn 35 min 40 klasserom De tre søsknene Sigvart, Esmeralda og Hagbart har lenge gledet seg til skoleferien og lange, late dager uten plikter av noe slag. Men det går ikke helt slik de hadde tenkt. Faren deres, Kyrre Korneliussen, er grundig lei alt rotet i huset, og en morgen setter han i gang Operasjon Husvask. Alle barna får arbeidsoppgaver, og det liker de ikke. Særlig synes de to eldste barna, Sigvart og Esmeralda, at det er urettferdig. For hvem er det som smuler med knekkebrød på tv-rommet? Og hvem glemmer alltid å henge klærne opp etter seg? Og hvem var det egentlig som mista vaskebøtta fra det øverste trinnet under forrige husvask? Den yngste i søskenflokken får ofte skylda for alle uhell i huset. Og når noen prøver å sabotere Operasjon Husvask, peker derfor alle spor i retning av Hagbart. Dette er opplagt en sak for Detektiv Smartbart! Boka Kubbe lager museum handler om å samle, sortere, kategorisere og det å lage et museum. Forfattermøtet innledes med opplesning fra boka. Deretter snakker forfatteren om det å samle og sortere: Hvorfor gjør vi det? Hvordan gjør vi det? Så må klassen bli enige om et felles tema: En farge, en gjenstand, osv. Hver elev finner én ting hver, de fotograferer og bildene vises på storskjerm. Det blir altså en klassesamling som blir fotografert og dokumentert. Dødens skole Forfattermøte Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Jan Tore Noreng 5. - 7. trinn 45 min 30 klasserom Det er noe mystisk som foregår på skolen til Rikard. Han finner spor fra fortiden overalt, og flere av lærerne oppfører seg merkelig. En tidlig morgen er Rikard helt alene på skolen og havner midt i en rekke av grufulle hendelser. Er det et spøkelse som hjemsøker skolen, eller går det en blodtørstig morder omkring? Eller er Sopphaugen skoles mørke hemmelighet noe mye verre? Forfattermøtet innledes med en presentasjon av forfatteren Jan Tore Noreng. Elevene får se en “teaser”video og forfatteren leser fra boka Dødens skole. Illustratør: Åshild Kanstad Johnsen Detektiv Smartbart og sabotasjen på badet Åshild Kanstad Johnsen 1. - 2. trinn 90 min 25 Bok og -kulturbuss Illustrasjon: Kåre Martens, Handverk 15 Drømmejegeren Hvem er samene? Geat sámit leat? Forfattermøte Produsent målgruppe Varighet antall elever Forfattermøte antall elever Endre Lund Eriksen 9. trinn 45 minutter 80 Arena Auditorium/klasserom Produsent målgruppe Varighet Dette er en fortelling om en campingferie som ikke går helt etter planen. Vi møter Arvidsjaur og pappaen hans, som har oppført seg merkelig siden mamma stakk av med sin litt for personlige trener. Og nå tilbringer de sommerferien i en gammel campingvogn på et dødt sted langt ute på landet. Den eneste noenlunde jevnaldrende der er Indiane, som egler seg innpå Arvidsjaur fra første stund. Enda verre er det at hun har en pappa som går veldig mye i bar overkropp og er veldig homo. Og han kommer veldig mye på besøk til pappa. I tillegg til Den sommeren pappa ble homo (Aschehoug 2012) vil forfatteren også ta for seg boka Super (2009). Endre Lund Eriksen har høstet en rekke priser for bøkene om Pitbull-Terje. Nå er han belønnet med Teskjekjerringprisen for sitt forfatterskap. Arena FORFATTERMØTE/GIRJEČÁLLIGÁVNNADEAPMI Produsent målgruppe Varighet antall elever Krigereleven Evo er 14 år og skal forsvare moristammen og landsbyen mot det landsbyrådet sier er deres bitreste fiender: skogsboerne. Evos søstre er drømmefangere, en viktig oppgave – for bare drømmene kan vise vei og fortelle hva som har skjedd i fortiden og hva stammen skal gjøre i fremtiden. Men det er de eldste i rådet som tolker drømmene og bestemmer hva de betyr. arena Sigbjørn Skåden 5. - 7. trinn 90 min 30 klasserom Hvem er samene? er et opplegg for mellomtrinnet presentert av den samiske forfatteren Sigbjørn Skåden. Opplegget er bygget rundt Skådens faktabarnebok Sámit/Samer, gitt ut på to språk som en del av Cappelen Damms leseløveserie. Dette forfatterbesøket er delt opp i tre. Første del er en presentasjon av stoffet i boka Samer. Elevene får en gjennomgang av samisk historie og ei innføring i dagens samiske samfunnsliv. Foredraget illustreres med bilder fra boka. Andre del er et minikurs i nordsamisk, hvor elevene får lære noen praktiske ord og fraser, slik at de har sjansen til å føre en liten samtale på samisk. Tredje del er en språklek hvor elevene får mulighet til benytte språkkunnskapen de har fått. Det vil være en fordel om elevene har lært litt om samer før besøket. Opplegget vil kunne tilpasses i forhold til elevenes kunnskapsnivå. Sigbjørn Skåden snakker og skriver nordsamisk og norsk. Han har tidligere gitt ut flere bøker for voksne, Sámit/Samer er hans første barnebok. Utenfor landsbyen står Makinatårnet og vokter en hemmelighet ingen kjenner. En dag får Evos søstre noen skremmende drømmer, og Evo finner en mystisk gjenstand ved tårnet. Stammens mektige ledere gir ikke slipp på makten så lett, og Evo og søstrene hans svever i livsfare. Fra tidligere kjenner vi Jan Tore Noreng fra Dødens skole. I tillegg til boka Drømmejegeren (Gyldendal 2013) vil forfatteren også snakke om «fantastisk» litteratur generelt og science fiction-sjangeren spesielt. illustrasjon: Henrik Koitzsch Den sommeren pappa ble homo Jan Tore Noreng 9. trinn 90 minutter 30 klasserom Geat sámit leat? lea sámi girječálli Sigbjørn Skådena oahppofádda gaskkadási ohppiide. Oahppofátta vuođđu lea Skådena diehtománnágirji Sámit/Samer, almmuhuvvon guovtti gillii oassin Cappelen Damm lohkanledjonráiddus. Girječálligávnnadeapmi lea juhkkojuvvon golmma oassái. Vuosttas oassi lea Sámit- girjji sisdoallu. Oahppit besset oahpásnuvvat sámi historjái ja gullat otná servodateallima birra. Logaldaladettiin girjji govat geavahuvvojit. Nuppi oassi lea davvisámegielkurssaš, gonnes oahppit besset oahppat muhtin sániid ja frásaid, nuvt ahte máhttet basládje gulahallat sámegillii. Goalmmát oassi lea giellastullan gonnes oahppit besset geavahit easka oahppan giellamáhtu. Lea ovdamunni jos oahppit leat oahppan vehá sámiid birra ovdalgihtii. Oahppofáddafálaldat muddejuvvo ohppiid ovdamáhtu mielde. Sigbjørn Skåden hoallá ja čállá davvisámegillii ja dárogillii. Sus leat ovdal boahtán ollesolmmošgirjjit. Sámit/Samer lea su vuosttas mánnágirji. 16 Skal vi? - to klovner om makt og avmakt Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Rimfrost Teaterensemble 4. - 7. trinn 45 min 100 kulturhus/gymsal Skal vi? baserer seg på stykket En liten idiot av Lars Vik. Vik skrev denne enakteren inspirert av Samuel Becketts teaterstykke Vente på Godot, og som i Becketts tekst vet ikke publikum hvor karakterene kommer fra og hvor de skal. Rimfrost Teaterensemble har tatt enakteren lenger inn i klovnens univers og gitt karakterene et Russisk gibberischspråk. Gjennom språklige barrierer tvinges publikum til å lese maktspillet gjennom annet enn ord. Skal vi? er et tragikomisk klovnestykke om vennskap, musikk, makt og avmakt. Hvor mye skal noen få lov til å bestemme før det blir urettferdig? Er det viktigst å være best, eller å like det man gjør? Kunstnerisk ansvarlig Rimfrost Teaterensemble ved Kristine Myhre Tunheim. Foto: Sandra Edwards st un ek en Sc 17 Foto: Asker Budstikke Foto: Trond-Atle Farestveit 18 Kokkatastrofa Comedia del arte /nysirkus Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Teater Okolo 1. - 7. trinn 45 min + 10 min samtale 150 Kulturhus/gymsal Over stokk og stein Teater Produsent målgruppe Varighet antall elever arena Konstellasjonen 1. - 4. trinn 40 min 150 Kulturhus/gymsal Den russiske kokka Nista Komunista liker disiplin. Med sitt omreisende kjøkken reiser hun rundt med lærlingen Ivanov for å holde foredrag om det gode, sunne, russiske måltidet. Ivanov er svært glad i frihet og kreativt kaos, og har forkjærlighet for rock´n roll. På kjøkkenet vil han leke med tyngdekraften, men kokka foretrekker strikte grønnsakskast rett opp i gryta! Nista gjør alt hun kan for å få Ivanov til å holde orden, men Ivanov er mer leken enn god kjøkkenskikk tilsier. Magi, sjonglering og dans er hovedingredienser i denne nysirkusforestillingen. I teaterstykket Over stokk og stein møter vi Kronkelmonkene som bor i en stor jordhaug. Jordhaugens yrende liv byr på mange spennende overraskelser, og vi blir med dem inn i deres verden fylt av rytmer, lek og nytelse av livets goder. De lever sammen i fred og idyll og deler på det jordhaugen har å by på. Men så en dag skjer noe uventet og Kronkelmonkene får utfordringer som setter samarbeidet på prøve. Hvem eier hva og hva eies av hvem? Kan alt deles og hvordan deler man egentlig likt? Forestillingen er et samarbeid mellom Teater Okolo og regissør og komiker Adrian Schvarzstein. Kunstnerisk ansvarlig Darina Cizkova og Morten Uglebjerg Norli. Norsk Scenekunstbruks repertoar. Konsept og regi: Konstellasjonen. Kostymedesign og scenografi Jenny Hilmo Teig. 19 Bakeriet Dans målgruppe Varighet antall elever Arena Katma 1. - 7. trinn 32 min 100 Kulturhus/gymsal «På en øde øy i havet står et lite bakeri I bakeriets varme indre bor tre bakerinner Tre mestre i kunsten å bake brød og kake det eneste de venter på rett nå Er de som skal få kjøpe og få smake». En vakker, sår, poetisk forestilling som viser hva som kan skje når vi har vært alene lenge, veldig lenge. En forestilling om det ødelagte – det som ikke alltid virker inni oss. Foto: Mariell Emilie Lind-Hansen Konsept, manus, regi: Katrine M. E. Strøm. Komponist: Håvard Lund. Katma presenterer Bakeriet i samarbeid med Figurteateret i Nordland. Norsk Scenekunstbruks repertoar. Foto: Arkhangelsk Dukketeater Produsent The Little Raccoon Dukketeater Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena arkhangelsk dukketeater 1. - 4. trinn 40 min 150 Kulturhus Lille Raccoon er en veslevoksen og nysgjerrig ung skapning. Han er veldig opptatt av å undersøke verdenen utenfor hjemmet, men der lurer mange farer. Det er mye som kan skremme en liten vaskebjørn, og da er det godt å springe hjem til mor! Men lille Raccoon er også modig, og hans tapperhet, for ikke å nevne hans ukuelige gode humør, redder dagen hver gang. The Little Raccoon er bygget på barneboken med samme navn av Lilian Moore. Dette er en fin forestilling for de minste, en historie som handler om å være modig selv om man er liten. Forestillingen spilles på russisk, men er tilrettelagt slik at handlingen vil være mulig å følge for alle. vi su el l Foto: Anita Jakobsen ku ns t 20 21 Fjærlett Fargen Rabbel Lydbilde Verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Anita Jakobsen Tilrettelagt alle trinn 4 x 45 min 15 eller 25 Klasserom med vann og vask Fjærlett, Fargen, Rabbel og Lydbilde er fire produksjoner som hver for seg, eller satt sammen, blir et tilpasset kunstnerisk tilbud, skreddersydd i dialog mellom formidleren og skolen. Elevene arbeider med tegning, maling og sanseopplevelser. Dette er et verksted med god atmosfære og tid til hverandre. Stikkord er kommunikasjon og selvsagt visuelle, fargerike uttrykk. Tilbudet passer godt i klasser der elevene kan ha glede og utbytte av mer tilrettelagt aktivitet, da legger vi opp til maks 15 elever. Billedkunstner Anita Jakobsen er formidler. 22 Foto: Jonas Roman Cadena Musikalsk papirkunst/ Fantastiske fabeldyr Verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Man kan lage de mest fantastiske skulpturer og figurer av papp og papir! I Mexico er cartonería-teknikken en egen kunstretning med lange tradisjoner. Blant annet kan man lage alebrijes, fargesprakende fabeldyr. I denne produksjonen, med den meksikanske billedkunstneren Jonas Roman Cadena, får elevene lage flotte, drageinspirerte alebrijes. Underveis lærer de grunnteknikker og får en innføring i form, farge og spesielle dekorasjonsteknikker basert på den mexikanske urbefolkningens sanselige symbol- og fargeunivers, med røtter i naturen. Argentinske Federico Pena sørger for det musikalske akkompagnementet underveis, og vil ha med seg mange rare latinamerikanske instrumenter som elevene også kan prøve! Meksikansk maskereise Verksted Varighet antall elever Arena Jonas Roman Cadena 1. - 10. trinn 180 min 30 skolen Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I denne produksjonen vil elevene bli bedre kjent med dette store kulturlandet og de eldgamle maya- og aztekerkulturene. Her brukes maskene fortsatt til rituelle handlinger - og fest og moro. Den meksikanske billedkunstneren Jonas Roman Cadena vil gi elevene en spennende introduksjon til alt dette, før de får lage sine egne masker. Elevene får også se forunderlige objekter og naturlige farger laget av alt fra blomster til insekter, og lære meksikanske dekorasjonsteknikker. Med på reisen er multimusikeren Federico Pena, som også spiller opp til maskedans. Han har dessuten med seg mange rare instrumenter – fra geiteklover til fløyter og regnstokker – som kan prøves. Kroppen vil også brukes som rytmeboks! Verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Sør-Troms Museum 1. - 10. trinn 2 skoledager 20 elever Trastad Samlinger Med utgangspunkt i Outsider Art-kunsten i Trastad Samlingers galleri tilbys produksjonen Du(kk) og meg – et dukketeater. Elever med tilretteleggingsbehov og deres medelever får uttrykke seg med både visuell kunst og teater gjennom produksjon av dukketeater. De vil også få innblikk i begrepet Outsider Art og Trastad Samlingers virksomhet. Første dag deltar eleven/elevene med tilretteleggingsbehov sammen med en voksen fra skolen. Påfølgende dag kommer også de andre elevene fra klassen. Dersom det mer enn 20 elever i klassen må antall avklares med Trastad Samlinger. Foto: Trastad Samlinger målgruppe Foto: Jonas Roman Cadena Produsent Jonas Roman Cadena 1. - 10. trinn 180 min 30 skolen Du(kk) og meg – et dukketeater Med blues i paletten Verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Svein-Arild Berntsen 8. - 10. trinn 1 dag 60 elever Rom med tilgang til vann og vask Med blues i paletten er et kunstprosjekt med musikk som brobygger og som kilde til samspill. Mottoet er: «La elevene bli inspirert til å lage sin egen kunst gjennom blå musikk og veiledning fra glødende formidlere!» Svein-Arild Berntsen, kunstpedagog og musiker og Steinar Steffensen, musiker og kulturskolelærer skal gi elever og lærere nye kunstopplevelser gjennom musikk og kreative kunstuttrykk. Formidlingen starter med inspirasjonsstund og blueskonsert. Deretter blir det stasjonsarbeid rundt temaet KUNST & BLUES. Elevene skal lage sin egen ”blå” kunst, og hva med å lage en ”blues-rap” sammen? Mot slutten av skoledagen blir det utstilling og konsert med elevene. Galleri NordNorge Utstilling med formidler Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Galleri NordNorge 1. - 10. trinn 45 min 24 eller 12 Galleri NordNorge Vi befinner oss i en verden av kunst hvor alt er mulig! Dette sier Roanne O’Donnell, intendant ved Galleri NordNorge. Galleri NordNorge tilbyr gjennom året internasjonale utstillinger innenfor alle sjangrer. Her kan samtidskunst oppleves, lyttes til, reflekteres over og nytes. Kunst er relevant for alle, og relevanser til den finnes i alle fag – fra matematikk og vitenskap til historie og geografi. Galleriet skreddersyr omvisninger og kreative workshops slik at elevene får gode møter med kunsten. Galleri NordNorge er lokalisert i Harstad. Foto: Trastad Samlinger Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken Foto: Svein-Arild Berntsen 23 Trykkverksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Sør-Troms Museum 5. - 7. trinn 240 min 12 Trastad Samlinger I galleriet på Trastad Samlinger, er det utstilt kunst i mange forskjellige teknikker, deriblant linoleumstrykk. Trykkverkstedet gir en innføring i enkel trykk-teknikk og grafisk kunst. Elevene skal selv bestemme motiv, bruke redskaper for å skjære det ut i linoleumsplaten, påføre trykksverte før de trykker sitt eget bilde og får se resultatet – en spennende prosess der alle får sitt eget produkt! De blir også kjent med kunsten i galleriet, spesielt den grafiske kunsten som er utstilt der. De vil også få et møte med begrepet Outsider Art og Trastad Samlingers virksomhet. Trastad Samlinger er lokalisert på Borkenes, Kvæfjord Kommune. Foto: Siv Moa Lønning Foto: Shwan Dler Qaradaki 24 Salte kyss Kunstnermøte Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Shwan Dler Qaradaki 8. trinn 45 min 30 Auditorium Kunstvideoen Salte kyss, er en “digital bildehistoriefortelling”, som i løpet av 20 min. gir sterke inntrykk fra faser i billedkunstneren Shwan Dler Qaradaki liv; fra hans lykkelige barndom i Suleimania, til den første Gulfkrigen, hans flukt fra hjemmet som tenåring til det komplekse og vanskelige livet som flyktning på leting etter et trygt sted. Qaradaki er et vitne som forteller om historiske hendelser. Hans kunstnerskap dreier seg om eksistensielle forhold som frihet, identitet og tilhørighet. Man blir berørt fordi man skjønner litt mer av hva det vil si å være på flukt, og glad fordi han gjennom sitt arbeid bekrefter at kunst kan flytte fjell ved å stille spørsmål ved fordommer. Hans stemme kritiserer ikke og stiller heller ikke store krav til tilskueren. Med et stort hjerte og humor, og ikke minst den store smerten ved ikke å høre til, får vi et veldig personlig og unikt innblikk i et menneskes liv. Shwan Dler Qaradaki er selv formidler. GEOMETRISA ART Kunstnermøte Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Siv Moa Lønning 8. trinn 120 min 30 Galleri NordNorge Geometrisa art inviterer elevene til aktive kunstopplevelser i galleriet. Utgangspunktet for formidlingen er Siv Moa Lønnings separatutstilling. Hennes oljemalerier, akvareller, digitale billedvisning og installasjoner søker på sitt vis å synliggjøre musikalske harmoniers figurering og fargespill. Elevene vil bli ønsket velkommen til kunstneriske aktiviteter og inspirert til å oppøve sine sanser og dele sine inntrykk. Det kunstneriske uttrykks- og opplevelsestilbudet vil omfatte en visuell “lek” med lyd, symmetri og fargelære, og gi rom for uventede og overraskende innslag. Målet er å tilrettelegge for inspirerende og berikende kunstneriske opplevelser som kan vekke nysgjerrighet og glede hos elevene. Billedkunstner Siv Moa Lønning er formidler. Foto: Åslaug Krokann Berg 25 Konge uten krone Utstilling og workshop Produsent målgruppe er vi her ennå? Leat go mii hain dáppe? Varighet antall elever Arena Film, video og lydarbeid/FILBMA, VIDEO JA JIETNABARGU målgruppe Varighet antall elever Arena Denne utstillingen gir elevene et unikt innblikk i en liten del av Slottets fotosamlinger. Fotografiene illustrerer det norske monarkiets posisjon og utvikling, men sier også mye om vårt samfunns visuelle kultur og om utviklingen fra analogt fotografi til den digitale tidsalder. Krone, septer, sverd og hermelinskåpe er tydelige kjennetegn som tradisjonelt assosieres med de kongelige, men i et fotografi fra 1906 ser vi for siste gang et norsk kongepar iført slike attributter. Hvordan portretteres kongen etter dette, uten kronen – hans fremste kjennemerke? Hvordan kommuniseres hans makt og posisjon når selve symbolet på monarkiet er borte? Helle Storvik m flere 8. trinn 90 min 30 Klasserom “Ikke før jeg var over 30 år ble jeg klar over at jeg hadde samiske aner og at det samme gjelder for en fjerdedel av befolkningen i Vesterålen. Mellom mine besteforeldres generasjon og min, ble dette faktum visket ut av folks bevissthet: Det som hadde vært det alle visste, men ingen snakket om. Jeg undrer på hva dette underliggende og usagte har gjort med våre foreldre og med oss? Vi har møtt folk og samlet deres historier som presenteres i en dokumentarisk film. Med utgangspunkt i filmen, et videoverk og et lydarbeid, åpner vi for samtale og refleksjon rundt denne historien.” Helle Storvik Er vi her ennå? er et kunstprosjekt av Helle Storvik, Mari Boine, Rune Johansen og Åslaug Krokann Berg. “Easka go ledjen badjel 30 jagi bessen diehtit ahte mus leat sámi máddarat ja ahte ¼ Viestterállasa olbmuin leat seammá dilis. Mu boaresvánhenbuolvva ja iežan buolvva gaskal dat duohtavuohtadiehtu sihkkojuvvui olbmuid dihtomielalašvuođain: Dat mii lei leamaš dat maid juohkehaš diđii,muhto man birra ii aktage jietnadan. Imaštalan goktes dat čiegus ja jietnajávohis diehtu lea váikkuhan min vánhemiidda ja midjiide? Mii leat gávnnadan olbmuiguin ja vuorkán sin vásihusaid mat muitaluvvojit diehtofilmmas. Filmmain, videobuktagiin ja jietnabargguin vuođđun mii bovdet ságastallamiidda ja jurddástallamiidda dan muitalusa birra.” Helle Storvik Leat go mii hain dáppe? lea Helle Storvik, Mari Boine, Rune Johansen ja Åslaug Krokann Berg dáiddabuvtta. Čađahuvvo Davvinorgga Dáiddaguovddážiin ovttas. Formidleren presenterer et utvalg av Slottets offisielle fotografier, og elevene får en øvelse i billedtolkning der de skal gjøre praktiske fotooppgaver som de presenterer for klassen på slutten av dagen. Gjennomføres i samarbaid med Nasjonalmuseet. Foto: Peder Aune, Det kongelige hoffs fotoarkiv Produsent Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 8. trinn 3 x 45 min 30 Utstillingsrom m Foto: Andreas Ulvo ik k us 26 27 Musikk på tvers UTØVERe målgruppe Idé/opplegg Henrik Sand Dagfinrud gitar og vokal Benedikte Kruse vokal Nina Mortvedt vokal 8. - 10. klasse Utøvere i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune Musikk på tvers er en musikalsk forestilling av og med de selvutnevnte sjangerekspertene Nina, Benedikte og Henrik. De tre sangerne hevder å ha funnet nøkkelen til hva som kjennetegner de forskjellige musikksjangrene! De forsøker å bevise dette ved å fremføre musikk i riktige og ”gale” sjangre. Dermed, med en selvutviklet vitenskapelig metode, kan de forvandle musikk! Med lek, humor og stor faglig innsikt, plukker de fra hverandre musikksjangre som pop, jazz, folkemusikk, country og klassisk, for så å sette dem sammen på nye måter. Så, hvordan låter Justin Biebers «Baby» når sjanger-ekspertene har gått løs på den? Rikskonsertene står for tildelingen av midlene til skolekonsertene, og sammen med Troms fylkeskommune forvalter de musikkproduksjonene i Den kulturelle skolesekken. Følgende gjelder for alle skolekonsertene: Varighet: 40 min. Arena: Skolen eller annet egnet lokale. Maks antall elever: 1.–7. klasse: 150 8.–10. klasse: 200 Hold deg oppdatert på www.kulturitroms.no for detaljert informasjon om tilbudet som kommer til din skole. 28 Madame Krystall Illustrasjon: Fred Thie, Vormgevers målgruppe Idé/opplegg Den eksentriske operasangerinnen Madame Krystall ønsker seg en mann med sangstemme og hund! Hun er så fast bestemt på at denne kombinasjonen er den eneste hun vil ha, at hun ikke klarer å bli forelsket i noen. Etter å ha vært arbeidsledig i lang tid, har hun endelig fått et oppdrag: hun skal ut på verdensturné! Det eneste problemet er at oppdragsgiverne har bestemt at hun må ha med seg en tenor som hun kan synge duetter med, ellers får hun ikke dra. Mange har prøvd seg, men ingen faller i smak hos den kresne damen. Mister Etienne in Concert målgruppe Idé/opplegg Etienne Borgers sanger, komponist og skuespiller 1. - 7. klasse Utøver i samarbeid med Paolo Martini, Studium Actoris og Kultur i Troms Møt orkesterdirigenten Mister E som synes at et levende orkester er for slitsomt. Han vil ha total kontroll på sine musikere! Derfor har han kommet opp med en genial løsning, i følge han selv: han bytter ut levende musikere med høyttalere. Alt går bra helt til høyttalerne plutselig blir lunete og nekter å spille. ...de oppfører seg nesten lik, ja lik mennesker!!? Vår stakkars dirigent prøver desperat å få igjen kontrollen under de mange surrealistiske og humoristiske situasjonene som oppstår. Et fornøyelig show med vakker musikk og en liten porsjon med slapstic. Den siste kandidaten er sjarkfiskeren Jussi Gjedda, som, etter å ha funnet ut at han er oppkalt etter to store svenske tenorer, gjerne vil begynne å synge opera. Og til alles forbauselse, synger den støvlekledde, fiskeluktende fyren helt fantastisk! Men Jussi får ikke til å synge duett med Madame Krystall, eller får han? Foto: Kjetil Sørbotten UTØVER Åse Krystad sopran John Kristian Karlsen tenor Sveinar Aase piano 1. - 7. klasse Utøvere i samarbeid med Musikk i Nordland og Sceneinstruktørordninga i Nordland Foto: Rikskonsertene UTØVERe FANT UTØVERe målgruppe Idé/opplegg Unni Løvlid vokal Georg Reiss klarinett Vegar Vårdal fele 1. - 7. klasse Morten Brenne, produsent for Rikskonsertene Som hunden ved samme navn, har disse tre musikerne snust rundt på jakt etter musikalske skatter. De har funnet mange fine folkemelodier, kjente og mindre kjente barnesanger, og gravd rundt i andre musikalske kilder fra militærmusikk til jazz. Unni, Georg og Vegar har alle turnert mye for Rikskonsertenes skolekonserter i andre sammenhenger. Når de nå har kommet sammen, kan vi vente oss spennende og morsomme konserter. I samarbeid med barna vil de stadig finne på nye musikalske krumspring underveis. Luft og kjærlighet UTØVER målgruppe Idé/opplegg Lars Andreas Haug tuba, ventiltrombone, trompet og tenorsaksofon 1. - 7. klasse Utøver i samarbeid med Buskerud fylkeskommune Stakkars Kalle Trompet er lei seg. Han liker den smekre Siri Trombone, men hun vil være kjæreste med den rampete, bråkjekke Saksofon Kjekkasen. Hva skal han gjøre? Kalles bestevenn, Tuba Lars, setter i gang for å hjelpe sin venn. Går det bra til slutt? Luft og kjærlighet er en morsom forestilling (med fantastisk musikk!) som tuba-virtuos Lars Andreas Haug laget i 2005 og siden da har spilt over 1000 ganger i rikskonsertsammenheng. Lars Andreas har turnert over hele verden med sin tuba. Fra ørkenen i Siwa, via New Delhi og Tokyo til de fleste land i Europa. Lars Andreas driver LA BAND i tillegg til å spille i mange andre band. Han har revolusjonert måten å spille tuba på, blant annet ved bruk av sang og overtoner i tubaen, men også med hans solistiske- og groove-egenskaper. I 2012 vant han spellemannprisen sammen med Ragnhild Furebottens «Never On A Sunday», og er nå aktuell med sin tredje soloplate, «Conrairo», som er belønnet med terningkast 6 og supre kritikker. Foto: anne-li engstöm Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene 29 Vrang UTØVERe målgruppe Idé/opplegg Tuva Færden hardingfele, fele, vokal Jon Hjellum Brodal hardingfele, fele, vokal Maja Gravermoen Toresen hardingfele, fele, vokal 1. - 7. klasse Utøvere i samarbeid med Hallgeir Frydenlund ved Rikskonsertene Trioen Vrang er sprunget ut av folkemusikkmiljøet rundt Bærum spellemannslag. De henter stoff og inspirasjon fra flere tradisjonsområder rundt om i landet, og fra tradisjonsmusikk i ulike deler av verden. - Med tradisjonsmusikken som utgangspunkt søker vi derfor en ny tilnærming til trioformatet, der vi både trekker inn elementer fra ulike musikalske sjangre, som jazz og bluegrass, og der vi trekker inn litteratur og andre former for scenisk kunst, slik som dans og drama. Vårt mål er å knytte dette sammen med fremførelsen av musikken på en måte som gir publikum interessante og berikende opplevelser på flere plan, forteller de selv. Vrang har i løpet av de siste årene opptrådt på flere festivaler, bl.a. Osafestivalen og Vinterfestivalen på Rauland, og trioen gikk helt til topps i Åpen klasse, landskappleik 2011. De har alle studert ved Norges musikkhøgskole. 30 FANTASIATANGO Idé/opplegg Johanna Juhola Trio er en gruppe som spiller musikk som er dansevennlig og utadvendt i det ene øyeblikket, og melankolsk og sørgmodig i det neste. Musikken er komponert av Johanna Juhola, og hennes instrument, trekkspillet (akkordeon), står i sentrum. Alle melodiene er instrumentale, og finsk tango ligger som inspirasjon bak storparten av musikken. Gitaristen Roope spiller alt fra basslinjer, loops, effekter og rytmeelementer og er et ”helt orkester i seg selv”. Foto: Sami Perttilä Tredjemann i gruppa er lydmann og vil også delta musikalsk med mange effekter som kler Juholas musikk. Trioen har utgitt flere album og cd-en Fantasiatango har høstet gode kritikker i mange land. UTØVERe målgruppe Idé/opplegg Nordlands Trompet UTØVERe målgruppe Idé/opplegg Ola Bremnes vokal, gitar, fortelling og manus Petter Marius Gundersen trompet, tangenter og effekter Jon Eirik Boska perkusjon og elektronikk 8. - 10. klasse Inga Juuso feiret i fjor 40 år som artist og har utmerket seg som en av de aller viktigste bærerne av den samiske musikk-kulturen. Man kan vanskelig forestille seg det samiske musikklandskapet uten Ingas påvirkning. Utøvere i samarbeid med Kultur i Troms Nordlands Trompet er en konsert om livet og sangene til havmannen i norsk litteratur: Petter Dass. Han levde nordpå, ved «verdens ende» i solkongens tid, for mer enn 300 år siden. Der skrev han mesterverket Nordlands Trompet, av mange kalt Nord-Norges første rappe-tekst. Boka ble trykket i 1739, og trykkes fremdeles i nye opplag! Sangene til Petter ble i sin tid enormt populære over hele landet. Fremdeles er salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» en av de desidert mest kjente sangene i norsk historie. Hva var det med denne morske mannen? Hvorfor er han så viktig i norsk og nordnorsk kultur? Hvorfor går det så mange historier om ham? Hva er sant, og hva er helt vilt? Og hva er egentlig Nordlands Trompet? Ola Bremnes drar sanger og historier over en lav sko sammen med to dyktige kollegaer. Velkommen til en frodig stund, eller for å si det med herr Petter selv: «Vær hilset». Inga Juuso vokal Steinar Raknes kontrabass, vokal 8. – 10. klasse Utøverne i samarbeid med Kultur i Troms Gruppen Skáidi, med musikerne Inga Juuso og Steinar Raknes, er Kultur i Troms’ største eksportvare. Med sitt unike uttrykk er de etterspurt av arrangører fra hele verden. De lar seg vanskelig putte i bås, og beveger seg innenfor ulike sjangre som for eksempel jazz, joik, folkrock og world-music. Uten andre instrumenter enn bass og vokal maner de fram et rått og jordnært uttrykk hvor stemningene spenner fra lavmælte lyriske øyeblikk til de fandenivoldsk energiske. Musikken er vakker, nedstrippet, melodiøs og rytmisk, samtidig som lydbildet er spontant og lekent. Både Inga og Steinar beholder sine svært individuelle utrykk. Samtidig oppstår det et tett samspill som gir en musikkopplevelse man ikke finner maken til. Foto: Ole Dyre Hesledalen målgruppe Johanna Juhola trekkspill Roope Aarnio gitar, vokal Kimmo Antikainen lyddesign, elektronikk 8.– 10. klasse Utøverne i samarbeid med Morten Brenne ved Rikskonsertene Illustrasjon: Ola Bremnes UTØVERe Skáidi Foto: Rikskonsertene 31 Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene TIMBUKTU & DAMN UTØVERe målgruppe Captain Credible UTØVER målgruppe Idé/opplegg Daniel Lacey-McDermott selvlagede elektroniske duppeditteR 8. - 10. klasse Utøver i samarbeid med Kultur i Troms Live showene til Captain Credible har blitt omtalt som noe av det mest spesielle og interessante som har skjedd i musikk-norge de siste årene. Daniel Lacey-McDermott har selv laget alt av instrumenter, og spiller rollefiguren Captain Credible, en usannsynlig og energisk type som fabulerer om verdensrommet. På scenen har Captain Credible med seg diverse hjemmelagde bokser, en Nintendo 8-bit og dukker som spiller på trommer med spisepinner. Pakket godt inn i absurd humor leverer Captain Credible et unikt og temmelig hysterisk live-show der musikken er innovativ og umulig å sette i bås. Han vakte stor oppsikt under by:Larm 2009 og har siden spilt i bl.a. Belgia, Danmark, Sverige og Italia. I 2012 slapp han sin andre EP «Mountain Cloud Boy». Idé/opplegg Jason «Timbuktu» Diakité sang Svante Lodén gitar, perkusjon, sang Måns Mernsten tangenter, sang Erik Hjärpe tangenter, trekkspill, bass, sang Måns Block trommer, perkusjon, sang 8.– 10. klasse Utøverne i samarbeid med Mats Persson ved Rikskonsertene Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, har i over ti år vært en av Skandinavias største rapartister. I Norge har hans glede og lidenskap for å opptre, kombinert med en god del reiselyst, brakt ham og bandet Damn! på gjentatte skolekonsertturneer med Rikskonsertene. De har besøkt store deler av Norges land, fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. Artisten bak kritikerroste album som Alla Vil Till Himmelen Men Ingen Vill Dö og Oberoendeframkallande kom med følgende utsagn da han ble forelagt ideen om å spille for norske skoleelever: - Jag tycker rent spontant att det låter skitfett! Timbuktu er en ordkunstner, samfunnskritiker og liveartist i ett. Nå er Timbuktu og bandet klare for å spre sine positive vibber til barn og unge i Troms! De kommer til å levere et hardtsvingende show, som med sin unike blanding av hip-hop, reggae, World Music, balkanutsvevninger, afrohints og latinounderdelinger, alltid skaper glede og begeistring i solid radius rundt konsertene sine. Foto: Ketil Hardy Leadbelly Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene 32 Funk tub UTØVERe målgruppe Daniel Eriksen gitar og sang Stig Sjøstrøm slagverk 8. - 10. klasse Idé/opplegg Utøvere i samarbeid med Telemark fylkeskommune målgruppe Ole A. Børud vokal Andre Berg el-gitar Per Erik Tørfoss trommer Endre H.Hallre el-bass 8. - 10. klasse Idé/opplegg Utøverne i samarbeid med Rikskonsertene UTØVERe I denne konserten får vi presentert den amerikanske folk/blues-artisten Huddie Leadbelly Ledbetter sin livshistorie og mye av hans allsidige repertoar. Moderne artister har gjort mange av Leadbellys låter veldig populære, men få er klar over at de stammer fra denne afroamerikanske trubaduren. Noen eksempler på kjente sanger er My girl med Nirvana, House of the rising sun med The Animals, «Gallows pole» med Led Zeppelin og «Alberta» med Eric Clapton, listen er lang. Leadbelly har en interessant livshistorie. Han ble idømt to lange fengselsstraffer for drap, men klarte begge gangene å spille seg fri ved å skrive sjarmerende sanger direkte til guvernørene i statene han satt i. Leadbelly ble en viktig inspirasjon for mange store låtskrivere og musikere, og er senere blitt regnet som en av de viktigste personlighetene innen amerikansk musikkhistorie. Med funkye gitarer, bass og trommer som ingredienser vil bandet Funk tub skape liv når de kommer på besøk. Skolens utvalgte dansere vil også få muligheten til å vise seg frem gjennom en egen dans laget til en av bandets låter. Røttene til funk kommer fra rhythm & blues- og soulmusikk, og på slutten av 1960-tallet ble funk utviklet som en særegen urban afroamerikansk musikkform i USA, der James Brown var en av de viktigste artistene. Under slagord som Dr. Funkensteins ”free your mind – and your ass will follow...”, skapte svarte musikere en ellevill og rytmisk utfordrende scienceﬁctionkultur, med kostymer, dans og sceneshow. Funk som musikkform har inspirert mange artister opp gjennom årene innen alt fra rock og moderne R&B til hiphop! De ﬁre allsidige musikerne i Funk tub elsker denne musikken og har spilt den live og på plate i mange år. Bandet kommer til å utfordre publikum til både å synge med og danse, og har som mål at nettopp deres skole skal få en solid dose med funk-energi, glede og fest! 33 UTØVERe Illustrasjon: Emil Bekkevold målgruppe Idé/opplegg Morten Engebretsen klarinett Ole Jørn Myklebust trompet 1.– 7. klasse Utøverane i samarbeid med Rikskonsertene Målet med konserten er å inspirere og utvide publikum sitt syn på musikk, gjennom å fortelle historiar med bruk av musikalske og visuelle element. Kvardagslege hendingar og kjensler vert viste gjennom musikken. Dei to venene Ole Jørn og Morten spelar improvisert musikk på forskjellige blåseinstrument, og tar publikum med på ei oppdagingsferd i ulike stemningar. Stikkord for konserten er variasjon og dynamikk, og musikarane leikar seg med både kjende og ukjende tema. Publikum får ikkje sitte stille, men vert involvert og skal også få dirigere delar av konserten - utan at utøvarane kjem til å seie noko. Kva skjer om musikarane ikkje reagerer på tilrop, men berre på rørsler? DINOSAUS målgruppe Idé/opplegg Utøvere i samarbeid med Kultur i Troms Dinosaus vil så gjerne være Galaksens største rockeband, men etter hvert skjønner de at det å være i et rockeband ikke bare handler om å spille rock og det å være kjendis. På en humoristisk, men også ettertenksom måte tas publikum med inn i Dinosaus rockestjerneverden hvor man vil lære å kjenne bandmedlemmene gjennom sangtekster og forskjellige situasjoner som oppstår underveis. Bandet består av 3 musikere hentet fra bluesrock bandet Pristine fra Tromsø. Dinosaus fremfører originale låter med nordnorske tekster, tilsatt en god porsjon humor og innrammet av et røft og rocka lydbilde. Det vil bli elektrisk blues, rock og popmusikk på veien mot å bli Galaksens største rockeband. La det bli lyd! La det bli gitar! La det bli rock!” (fritt oversatt fra AC/DC - Let There Be Rock) Foto: Roberto Nyblin UTØVERe Heidi Solheim gitar, ukulele og vokal Espen Jakobsen elektrisk gitar og vokal Åsmund W.Eriksson elektrisk bass og vokal 1. - 7. klasse Mustafas kiosk UTØVER målgruppe Idé/opplegg Lars Bremnes sang, gitar, saksofon og munnspill 1. - 7. klasse Utøver i samarbeid med Kultur i Troms Mustafas kiosk er en samling elleville og rare vers for barn og voksne. Visesanger og låtskriver Lars Bremnes har laget musikk til diktene, og presenterer Jakob Martin Strids spennende og ganske absurde univers. Vi får blant annet møte frosker som raner banker og rampete sokker som lever sitt eget liv. Kontrastene er store, fra drømmende underhavsunivers til gravemaskiner og feite pappaer. Visningen av forfatterens egne illustrasjoner forsterker stemningen og humoren i låtene. Diktsamlingen Mustafas kiosk er oversatt og gjendiktet av Erlend Loe. «Alis far har herlig bustebart og knipser og er streit. Min er skallet som et eplekart, til gjengjeld er han feit.» (Mustafas kiosk) Illustrasjon: Jakob Martin Strid og forlaget politisk revy Klangbein rv a ur lt ku Foto: Virginie Surdej 34 35 Tett inntil Lahkalaga UTSTILLING/ÁJÁHUS Produsent målgruppe Varighet antall elever Fisk+Film Filmvisning og verksted Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Aaslaug Vaa 5. - 7. trinn 90 min 30 Klasserom Rorbuas metamorfose – en levende museumskatalog (2010) er en film som formidler fiskerihistorie. Den er produsert i Lofoten, og er resultatet av et samspill mellom fire forhenværende fiskere, et nærmest fraflyttet fiskevær – Kvalnes på yttersida av Lofoten i Vestvågøy kommune - og et internasjonalt filmteam. I filmen møter du de fire fiskerne som befinner seg i ei rorbu som har stått uberørt siden det sist gang var aktivitet der, i 1963. Eierne forlot bua med Melangen i smørpapiret og rester av brøddeig i bollen, tranmaling i hermetikkbokser og lineklaven hengende i veggen. Rorbuas eksteriør og interiør, og det rike materialet er spor etter tidligere fiskerikultur. Disse tingene gir de fire fiskerne liv til i filmen. Et av redskapene som presenteres er kavl. Ei glasskule som tidligere ble brukt for å få garnet til å flyte. I etterkant av filmvisningen skal elevene lære å lage kavlhue: å lage et nett rundt glasskula slik at den lar seg feste i garnet. Produksjonen gjennomføres i samarbeid med Midt-Troms Museum. Arena Samtidsmuseet Senter for nordlige folk 8. - 10. trinn 45 min 30 skolen Tradisjonelle metoder for å bære barn praktiseres fortsatt i mange kulturer i verden, og spesielt blant urfolk. Bæremetodene som er levende i dag er basert på urgamle kunnskaper, men settes sjelden i fokus i utstillinger og publikasjoner. Utstillingen Lahkalaga / Tett inntil er en dokumentasjon av hvordan barn i ulike kulturer i verden er blitt, og fortsatt blir båret. Bæreteknikkene i seg selv, deres egenart og hvordan de brukes, formidles gjennom plakater med bilder og tekst. Digitale bildeskjermer viser teknikkene med å ta på seg bæretøyet. Utstillingen er ment som en helhetlig opplevelse, der elevene har mulighet til å prøve ut de forskjellige metodene. Árbevirolaš mánnáguoddinvuogit ellet hain má ga máilbmi kultuvrrain, erenoamážit álgoálbmogiid luhtte. Otná guoddinvugiid vuođđu lea árbevirolaš máhttu don doložis, muhto lea hui hárve ahte dat čalmmustuhttojuvvo čájáhusain ja čállagiin. Lahkalaga/Tett inntil- čájáhus vuoseha goktes máilmmi iešguđet kultuvrraid mánážat leat guddojuvvon ja hain guddojuvvojit. Mánnáguoddinreaiddut ja -vuogit, daid iešvuođat ja geavahanvejolašvuođat čilgejuvvojit tekstejuvvon govvaplakáhtain. Digitála távvaliin oidno goktes coggat guoddinreaidduid. Čájáhusa jurdda lea addit gehččiide ollislaš vásihusa dainna ahte oahppit besset geahččaladdat iešguđet vugiid. 36 Nord-Troms Museum Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Bjørklysvingen 13, 9152 Sørkjosen Tlf: 975 58 330 [email protected] www.ntrm.no Midt-Troms Museum Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy 9326 Bardufoss - Tlf: 47 92 40 81 [email protected] www.mtmu.no Davvi Álbmogiid Guovddaš Senter for nordlige folk Samtidsmuseet for nordlige folk Davi álbmogiid dálážiid musea Tlf: 473 70 934 / 901 44 555 9144 Manndalen, Kåfjord [email protected] www.senterfornordligefolk.no Várdobáiki museum Várdobáikki musea 8536 Evenes/ Evenášši Tlf: 76 98 50 27/95 74 95 21 [email protected] www.vardobaiki.no Sør-Troms Museum Salangen, Lavangen, Ibestad, Skånland, Kvæfjord og Harstad Sør-Troms Museum - avdeling Regionmuseet og avdeling Trondenes Historiske Senter Trondenesveien 122, 9404 Harstad - Tlf: 77 01 83 80 [email protected], [email protected] www.stmu.no Tromsø Museum – Universitetsmuseet Tromsø Museum - Universitetsmuseet Lars Tørings vei 10, 9037 Tromsø Tlf: 77 64 50 00, 77 64 65 53 (museumslærer) [email protected] www.uit.no/tmu Perspektivet Museum Storgata 95, 9008 Tromsø Tlf: 77 60 19 10 [email protected] www.perspektivet.no 37 Nordnorsk Vitensenter Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 [email protected] www.nordnorsk.vitensenter.no Produsent Sør-troms museum målgruppe 5. - 7. trinn Trondenes Historiske Senter Arena Asbjørn vokste opp som høvdingesønn på Trondenes, og var bare 18 år gammel da faren døde. Han arvet den store gården, og ble høvding på Trondenes etter sin far. På grunn av kongens forbud mot å føre korn til Hålogaland dro Asbjørn i 1022 med en byrding han eide til Sola for å kjøpe korn hos onkelen sin, Rygekongen Erling Skjalgson. På tur hjem ble han overmannet av Tore Sel, kongens mann på Avaldsnes, som tok fra han last og seil. Året etter dro Asbjørn med langskipet sitt og 90 mann for å ta hevn. Gjennom fortellingen om Asbjørn Selsbane tar vi elevene med inn i vikingtid på Trondenes. Formidlingen skjer i hovedutstillinga og ved å gå kulturstien. Der fortelles det om gårdshaugen ved kirka og naust-tuftene i Altevågen. Elevene får prøve spill som Hnfatafl og kubbespill. De skal også bli kjent med datidens håndverkstradisjoner. Sør-troms museum målgruppe 8. - 10. trinn Trondenes Historiske Senter Arena foto: Astrid Schanke Husvik Produsent Foto: rettigheter Sør-Troms museum Harstad under 2. verdenskrig Museet ønsker å gi elevene innblikk i dagliglivet under krigen, og i menneskeskjebner knyttet til vår nære krigshistorie. Elevene får møte et tidsvitne som gjennom sitt foredrag forteller om selvopplevde hendelser fra krigen. Etter krigens slutt ble flyktninger fra Finnmark innkvartert i den tyske militærleiren ved Laugen som da sto tom. Elevene tas med på vandring i dette området. Vi viser filmen Vi er her for å dø. Denne filmen av Knut Erik Jensen er basert på dagboka til den russiske krigsfangen Konstantin Severdintsev som døde i fangeleiren på Trondenes. Elevene skal også besøke hovedutstillinga og får et foredrag med bilder knyttet til hendelser i Harstad og omegn under krigen, blant annet bombinga av Kilbotn i 1945. Histo-trykk Steinalderen Foto: Eier Sør Troms museum Vikingtid på Trondenes Foto: Geir Gabrielsen, Sør-Troms museum 38 Produsent Sør-troms museum målgruppe 1. - 4. trinn Trondenes Historiske Senter Arena Elevene skal besøke museets hovedutstilling. Der skal de skal få innblikk i vår lokale steinalderhistorie, og de tas med inn i fortellinger fra denne tida. Alle elevene får holde steinalderredskaper slik at de kan få en følelse av hvordan redskapene ble brukt. Dagen innledes med en arkeologisk quiz. Produsent Sør-troms museum målgruppe 8. - 10. trinn Arena Trastad Samlinger Elevene skal gjennom et kort forarbeid på skolen bli litt kjent med Trastad sin historie og hva Trastad Samlinger er. Når de kommer til Trastad Samlinger blir elevene møtt med en quiz-runde i museet. Utstillingen her forteller historien til Paviljong 7, og for å besvare quizen må elevene gå gjennom museet. Ut fra dette oppsummeres utstillingen, meningen med dette er å vise lokal historie og å skape en refleksjon rundt tilbudet til funksjonshemmede. For å vise og konkretisere et av tilbudene de tidligere beboerne på Trastad hadde, avsluttes dagen med at elevene selv får trykke på tekstil i trykkeverkstedet. Elevene har da anledning til å trykke med egne, egnede ting som de har med seg. Nesten alt kan brukes til å trykke med, bare fantasien setter en stopper. 39 Foto: Ørjan Bertelsen Livets tråd Formidling og verksted Produsent midt-troms museum målgruppe 5. trinn Arena På turné i kommunene Det ligger mye informasjon om vår historie og identitet i tekstiler som er blitt brukt gjennom tidene. I produksjonen Livets tråd skal museet ta for seg tekstilen som uttrykk for den tid, det sted og det samfunn den er skapt i. Elevene skal få mer kunnskap om, og innsikt i, områder innenfor tekstilhistorie og fagets forgreninger til kunst- og kulturhistorie. De skal også få forståelse for sammenhengen mellom praktisk arbeid og tekstilhistorie. Det velges ut perioder fra historien fra oldtid til vår egen samtid. MII Elevene skal sette sammen ”utstillingen” Livets tråd med tekstillapper lagd med forskjellige teknikker, tråd, garn og lignende, og de skal arbeide med én eller flere teknikker. Livets tråd gjennomføres i samarbeid med Målselv Husflidslag. Produsent Senter for nordlige folk målgruppe 1. - 10. trinn Arena Samtidsmuseet for nordlige folk I denne utstillingen vil eleven få innblikk i regional sjøsamisk kultur og historie for området Nord-Troms og nordlige Midt-Troms. I utstillingen vil eleven få lære om politiske hendelser, næringsgrunnlaget i området samt duodji og religion som har vært viktig for utformingen av den sjøsamiske identiteten i dag. Utstillingen krever at eleven er interaktiv i ulike seksjoner av utstillingen, med store berørelsesskjermer som inneholder alt fra filmsnutter til interaktive spill. Eleven får også prøve å veve på en manndalsgrene som er i utstillingen, samt leke med temaet identitet ved hjelp av ulike rekvisitter. Integrert i utstillingen er visuelle elementer av lokale kunstnere som har tatt for seg temaet sjøsamisk identitet. Disse kunstverkene er åpne for tolkninger av den besøkende. Vi har lagt opp til at elevene skal komme ut av utstillingen med ny kunnskap, nye tanker og spørsmål knyttet til de temaer vi presenterer. Dán čájáhusas oahppi oahppagoahtá Nuorta Romssa- ja Gaskka Romssa- guovlluid mearrasámi kultuvrra ja historjjá. Čájáhusa bokte oahppi beassá oahppat politihkalaš dáhpáhusaid birra, guovllu ealáhusvuođuid birra ja maiddái duoji ja oskku birra mii lea váikkuhan otnáš iešdovdohuksemii. Čájáhus gáibida ahte oahppi oasálasttidettiin vástida duos das čájáhusas guoskkehettiin šearpmaid mat sisttisdollet filbmabinnáid rájes gitta interaktiivalaš spealaid rádjái. Oahppi beassá nai geahččalit gođđit ránu mii lea čájáhusas, ja maiddái stoahkat identitehtafáttain máŋggalágán gaskaomiiguin. Čájáhusa siste leat visuála binnát gos báikkálaš dáiddárat leat váldán ovdan fátta mearrasámi identitehta. Geahččit besset dulkot dáid dáidagiid. Min mihttomearri lea ahte oahppi guođđá čájáhusa ođđa máhtuin, ođđa jurdagiiguin ja fáddaguoskevaš gažaldagaiguin. Foto: Midt-Troms museum Utstilling 40 Polarheltenes læremestre Formidling, samtale, praktiske øvinger Produsent tromsø museum målgruppe 10. trinn Arena M/S Polstjerna Fridtjof Nansen og Roald Amundsen satte Norge på kartet med polare oppdagelser og erobringer. Hva skilte dem fra andre polfarere? Det handlet mye om hvem polarheltene hentet lærdom fra. Handelsstedet Maursund anno 1853 Produsent nord-troms museum målgruppe 9. - 10. trinn Arena Maursund gård, Skjervøy «Året er 1853 og våren er kommet til Maursund. På fjorden ligger jekta Nordstjerna lastet og klar til å frakte varer til Tromsø. Nede i naustet egner drengene lina ferdig, og klargjør båtene. Det er snart på tide å ta fatt på turen til Finnmark for å fiske. Folk på gården er begynt å snakke om bryllup, men det er bare et lite problem: andelsmannen har ikke fridd til brura enda.» Dette er et rollespill som gjør elevene delaktige i historien som formidles. Det er en nyskapende formidlingsform som lar deltakerne engasjere seg og aktivt forme måten historien kommer til uttrykk. Hver elev får sin egen rolle å spille, fra tjenestejente og dreng til ”nessekonge” og prest. Elevene får en spennende mulighet til å leve seg inn hvordan dagliglivet, og et par ikke helt så dagligdagse hendelser, utspilte seg for 150 år siden i Nord-Troms. Har du snow-how? Lær å overleve i Arktis slik oppdagerne gjorde. Ta kontakt for avtale om besøk. Foto: arkivet, Tromsø Museum Foto: Nord-Troms museum Nansen møtte inuitter på Grønland. Han forsto at han måtte kle seg og lage mat som dem, padle kajakk og kjøre hund. Nordnorske ishavsskippere ga Nansen råd om konstruksjonen av Fram. Amundsen kjøpte Gjøa i Tromsø, og mannskap fra ishavsmiljøene var med på de store norske polarekspedisjonene. Foto: arkivet, Tromsø Museum 41 «Hvem var først?» “Geat ledje vuosttažin?” Bilder, formidling, etiske samtaler GOVAT, GASKKUSTEAPMI, ETIHKALAŠ HOALLAMAT Produsent tromsø museum målgruppe 8. - 10. trinn Arena tromsø museum Spørsmålet «hvem var først» er fremherskende i dagens samfunnsdebatt i Nord-Norge. Det er en arv fra sosialdarwinismens rasediskusjon på slutten av 1800-tallet. Helt frem til midten av 1980-tallet var forståelsen av etniske relasjoner i forhistorien generelt, og forholdet mellom samer og ikke-samer spesielt lite påaktet. Utstillingen Samisk eller norsk? på Tromsø Museum formidler de nyeste forskningsresultater om nordnorsk forhistorie med et blikk på etnisitet. Gir det mening å spørre hvem var først? Elevene skal reflektere over temaet identitet og etnisitet i Nord-Norge. Det vil bli lagt vekt på å formidle problemene ved å hekte etniske merkelapper på et forhistorisk arkeologisk materiale. Ta kontakt for avtale om besøk. Jearaldat “geat ledje vuosttažin” lea mearrideaddji otná servodatdigaštallamis Davvi-Norggas. Lea 1800 loahpageaži sosiáldarwinistalaš nálledigaštallamiid bázahus. Gitta 1980 gaskamuddui ovdahistorjjálaš etnihkalaš gaskavuođaid oppalaččat, ja sámiid ja dážaid gaskavuođa eareliiggánit, lei unnán beroštuvvon. Sámi vai dáža?- čájáhus Romssa Museas gaskkusta ođđaseamos dutkanbohtosiid davvinorggalaš ovdahistorjjá birra etnisitehta hárrái. Lea go vivur jearrat geat vuosttažin ledje? Oahppit besset jurddástallat Davvi-Norgga identitehta ja etnisitehta birra. Gaskkusteami jurddástallanhástalusat deattuhuvvojit dakko bokte ahte etnihkalaš merkemat biddjojuvvojit ovdahistorjjálaš arkeologalaš dávviriidda. Váldde oktavuođa ja lihtut finahanáiggi. Foto: Nordnorsk vitensenter Foto: Nordnorsk vitensenter 42 En himmel full av stjerner Formidling Produsent målgruppe Varighet antall elever Arena Nordnorsk vitensenter 3. - 7. trinn 45 - 60 min 40 Gymsal e.l. Dette skoleåret kommer Nordnorsk Vitensenter på besøk med sitt nye, mobile planetarium. Besøket starter med at elevene får se filmen To små glassbiter, som handler om teleskopets historie og hva man kan se på himmelen med teleskop. Etter filmen presenteres elevene for utvalgte stjernebilder, og får se hvordan stjernebildene ligger i forhold til hverandre. De skal bli kjent med både norrøne og samiske stjernebilder. Nordnorsk Vitensenter Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 [email protected] www.nordnorsk.vitensenter.no Visjon: “Med stjerner i øynene” I engasjert diskusjon, vandrer vi smilende ut av Nordnorsk vitensenter - mette på opplevelser, men sultne på mer kunnskap. Dette er et sted som gjør oss alle til små barn, med et brennende ønske om å forstå den mangfoldige verden rundt oss; en glød som blir sterkere for hvert besøk. Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det? Nordnorsk vitensenter har som mål å være et møtested der barn og unge kan utforske matematikk, naturvitenskap og teknologi gjennom egenaktivitet og i aktivt fellesskap med andre. Senteret har også tilbud til Den kulturelle skolesekken, dette er produksjonener som i tillegg har en kunst- eller kulturbasert tilknytning. Nordnorsk Vitensenter tar i mot skoleklasser fra hele landsdelen, og de reiser på turné – enkelte ganger med et mobilt planetarium. Ta kontakt for avtale. 43 Bok- og kulturbussen eies av Troms fylkeskommune. Organisatorisk er den tilsluttet Kultur i Troms og lokalisert i Harstad. Faglig er den tilknyttet Troms fylkesbibliotek. Bok- og kulturbussen er en mobil bibliotek- og formidlingstjeneste for både norsk og samisk historie, språk, kunst og kultur. Den benyttes som kulturformidler innenfor litteratur, visuell kunst, musikk og kulturarv. Primært er tilbudet til barn og unge i grunnskolen, men også barnehager og voksne benytter seg av tilbudene. Kjøreruta er tilpasset grunnskolenes årsplan. Tjenestene gis fast til fem kommuner i Sør-Troms. Det samarbeides med lokale folkebibliotek og andre lokale og regionale kultur- og formidlingsinstitusjoner. Av den grunn kan det tidvis tilbys bibliotek- og kulturelle tjenester i tilknytning til spesielle arrangementer eller andre begivenheter til andre kommuner i Troms. Bok- og kulturbussen mottar tilskudd fra Sametinget, og har et samarbeid med Várdobáiki samisk senter i Evenes kommune. Gjennom dette samarbeidet kan det også gis tilbud til Nordre Nordland. Utfyllende informasjon om bokruta, bestilling og godkjenning av tilbud samt praktisk gjennomføring av tilbudene, finnes på www.kulturitroms.no. Den enkelte skole må selv bekrefte at det kulturelle tilbudet ønskes. Kontaktperson: Anne Gerd Lehn, Leder for Bok- og kulturbussen Tlf. 77 78 86 62/ 95 27 66 56 - E-post: [email protected] Girje- ja kultuvrabusse Oarje-Romssas Romssa fylkasuohkan oamasta Girje- ja kultuvrabusse. Kultuvra Romsa hálddaša dan, ja dan hálddahusbáiki lea Havnegt 2s, Harstadas. Girje- ja kultuvrabusse lea jođi girjerájus ja gaskkustanfálaldat sihke dáro ja sámi historjjá, giela, dáidaga ja kultuvrra várás. Busse geavahuvvo kultuvrragaskkusteaddjin girjjálašvuođa, visuála dáidaga, musihka ja kultuvraárbbi várás. Fálaldat lea vuosttažiin mánáide ja nuoraide vuođđoskovllás, muhto mánáidgárddit ja ollesolbmot geavahit nai fálaldaga. Gevrenáiggit čuvvot vuođđoskovllá jahkeplána. Girjerájusbálvalusat fállojuvvojit bistevaččat viđa Oarje-Romssa suohkanii. Lea ovttasbargu guovllu báikkálaš girjerádjosiiguin ja kultuvraja gaskkustanásahusaiguin. Danin fállojuvvojit muhtimin girjerájus- ja kultuvrabálvalusat mat leat čadnojuvvon sierrá doaluide dahje lágidemiide iežá Romssa suohkaniin. Girje-ja kultuvrabusse oažžu ruhtadoarjaga Sámedikkis, ja bargá ovttas Várdobáikki sámi guovddážiin Evenášši suohkanis. Dan ovttasbarggu bokte sáhttá nai addojuvvot fálaldaga NuorttaNordlánddas. Lassi dieđut girjegevrenruvttuid, di gojumiid ja fálaldagaid dohkkeheami ja praktihkalaš čađaheami birra gávdnojit dás: www.kulturitroms.no Iešguđet skovlá verte ieš duođaštit ahte háliida kultuvrafálaldagaid. Oktavuoðaolmmos: Anne Gerd Lehn, Girje- ja kulturbussehoavda Tlf. 77 78 86 62/ 95 27 66 56 - šleađgapoasta: [email protected] Foto: øivind arvola Bok- og kulturbussen i Sør-Troms Kommunekontakter Her følger en oversikt over kommunekontakter i Troms. Kommunekontaktene er skoleeiers representant. De leder det lokale skolesekkarbeidet og kan kontaktes i saker som angår den enkelte kommune. Kommunekontakten innkaller til møter mellom kultur- og skolesektor, og til årlige planleggingsmøter med skolene. Kommunekontakten er også den som følger opp DKS-aktivitetene i samarbeid med skolene. Balsfjord kommune: Roy Hansen [email protected] - tlf.: 905 88 656 Kvænangen kommune: Anne K. Bårdseth [email protected] - tlf.: 993 19 665 Skånland kommune: Vanja Elvenes [email protected] - tlf.: 77 08 95 10 Bardu kommune: Toril Skaflestad [email protected] - tlf.: 977 39 741 Gaivuona suohkan/ Kåfjord kommune: Halvard Lyshaug [email protected] - tlf.: 77 71 92 34 Storfjord kommune: Line Sørum [email protected] - tlf.: 982 89 092 Berg kommune: Ingrid Bjørkli Jansen [email protected] - tlf.: 416 98 061 Lavangen kommune: Dagfinn Antonsen [email protected] - tlf.: 77 17 65 21 Svbalbard: Hans-Gunnar Skreslett [email protected] - tlf.: 79 02 39 07 Dyrøy kommune: May-Elin Hals [email protected] - tlf.: 996 25 323 Lenvik kommune: Wenche Berg Angell [email protected] - tlf.: 915 83 153 Sørreisa kommune: Aina Løhre [email protected] - tlf.: 992 04 624 Gratangen kommune: Ann-Sissel Myrlund [email protected] - tlf.: 906 40 118 Lyngen kommune: Bodil Larsen [email protected] - tlf.: 908 43 508 Torsken kommune: Kristian Kaurin [email protected] - tlf.: 77 87 30 04 Harstad kommune: Halvard Bakklund [email protected] - tlf.: 77 02 62 65 Målselv kommune: Asbjørg Utby [email protected] - tlf.: 934 68 856 Tranøy kommune: Trond Eidissen [email protected] - tlf.: 976 10 884 Ibestad kommune: Dag Indresand [email protected] - tlf.: 77 09 91 30 Nordreisa kommune: Roger Aronsen [email protected] - tlf.: 916 08 427 Tromsø kommune: Torbjørn Lunde Ingvaldsen [email protected] - tlf.: 77 79 05 75 Karlsøy kommune: John E. Stenberg [email protected] - tlf.: 77 74 60 06 Salangen kommune: Jøran Glad Berthinussen [email protected] - tlf.: 77 17 20 32 Kvæfjord kommune kommune: Marianne Vaskinn - Kvæfjord en ren fornøyelse ! [email protected] - tlf.: 77 02 32 10 Skjervøy kommune: Bente Haugsnes [email protected] - tlf.: 995 92 579 SAMARBEIDSPARTNERE Skoleåret 2013/2014 NASJONALE PARTER REGIONALE PARTER Film&Kino Tlf: 22 47 45 00 [email protected] - www.kino.no Hålogaland Teater Tlf: 77 60 64 00 [email protected] - www.ht.tr.no Litteraturbruket Tlf: 21 09 57 10/92 20 66 56 [email protected] - www.litteraturbruket.no Nordnorsk Kunstnersenter Kontaktperson: Kristin Risan Tlf: 76 06 67 70 [email protected] – www.nnks.no Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Tlf: 21 98 20 00 [email protected] - www.nasjonalmuseet.no Norsk kulturråd Tlf. 21 04 58 00 [email protected] - www.kulturradet.no Norsk Scenekunstbruk Tlf: 23 10 09 83 [email protected] - www.scenekunstbruket.no Rikskonsertene Tlf: 22 02 59 00 [email protected] - www.rikskonsertene.no ANDRE PARTER Norsk Forfattersentrum avd. Nord-Norge Kontaktperson: Ida Endestad Tlf: 21 09 57 92 [email protected] - www.forfattersentrum.no Sámediggi – Sametinget Tlf: 78 47 40 00 [email protected] - www.samediggi.no Troms fylkesbibliotek Tlf: 77 78 82 15 [email protected] - www.tromsfylke.no Nordnorsk Vitensenter Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø Tlf: 77 62 09 45 [email protected] - www.nordnorsk.vitensenter.no Arkangelsk dukketeater Tlf: 07 (8182) 204179 [email protected] - www.arhpuppet.ru KONTAKTINFORMASJON Administrasjon Den kulturelle skolesekken i Troms Daglig leder Kultur i Troms Kjell Arthur Helmersen [email protected] Tlf: 77 78 86 61/80 00 Mob: 938 33 488 Koordinator grunnskolen Marianne Linløkken [email protected] Tlf: 77 78 86 56/80 00 Mob: 481 04 371 Koordinator videregående skole Helle Ramstad [email protected] Tlf: 77 78 86 59/80 00 Mob: 975 09 477 Turnékonsulent og webredaktør Mona Aas Johansen [email protected] Tlf: 77 78 86 55/80 00 Mob: 414 14 234 Turnékonsulent Hanne Mikalsen [email protected] Tlf: 77 78 86 64/80 00 Mob: 975 44 807 Skolekonsertprodusent Grete Helene Madssen, produsent [email protected] Tlf: 77 78 86 66/ 80 00 Mob: 992 51 910 KUNSTFAGLIG ANSVARLIG PROGRAMRÅD Les mer på nett! Scenekunst, film og visuell kunst Helle Ramstad, koordinator videregående skole Troms fylkeskommune [email protected] Tlf: 77 78 86 59/ 80 00 Programrådsleder Ellen Østgård, fylkeskultursjef [email protected] Tlf: 77 78 82 24 Mer informasjon om turneer og produksjoner i Den kulturelle skolesekken i Troms, finnes på www.kulturitroms.no Litteratur Susanne Baumgärtel, rådgiver Troms fylkeskommune [email protected] Tlf: 77 78 82 19/ 80 00 Kulturarv Bente Nordhagen, rådgiver Troms fylkeskommune [email protected] Tlf: 77 78 82 11/ 80 00 Musikk Kultur i Troms, Troms fylkeskommune Grete Helene Madssen, skolekonsertprodusent [email protected] Tlf: 77 78 86 66/ 80 00 Mob: 992 51 910 Fylkesråd for kultur og helse Mariam Rapp Representanter fra kommuner: Wenche Berg Angell, Lenvik kommune Marianne Vaskinn, Kvæfjord kommune Representanter fra videregående skoler: Jørgen Ytreberg, Kongsbakken vgs Kirsti Hansen-Krone, Nordreisa vgs Folderen er utgitt av: Kultur i Troms Postboks 852, 9488 Harstad Besøksadresse: Havnegt 2 - 9404 Harstad Tlf: 77 78 86 65/ 80 00 [email protected] - www.kulturitroms.no Kultur i Troms er en avdeling i kulturetaten, Troms fylkeskommune Postboks 6600 - 9296 Tromsø Tlf: 77 78 80 00 - www.tromsfylke.no Øverst til venstre velger du skole fra rullegardinmenyen og programmet for skolen vises i skjermbildet. Her finner du dato, klokkeslett, klassetrinn og arena. Klikk på produksjonstittel for mer informasjon, på høyre side finner du praktisk informasjon, linker til turnéplan, for- og etterarbeid og tilbakemelding. Nederst på siden kan elevene skrive sine kommentarer.