Les en mer fullstendig omtale av markeringen både på norsk og

Bok- og kulturbussen var med på
å feire Morsmålsdagen!
Bokruta kombinert med markeringen av Samenes Dag og MORSMÅLSDAGEN 2014
I uke 7 og 8 ble den ordinære bokruta kombinert med markering av Samenes dag og Morsmålsdagen.
På bussen hadde vi pyntet med både samiske og norske flagg, og vi hadde lånt inn bøker og andre
medier på mange forskjellige språk fra Det flerspråklige bibliotek. Artig var det at på en av skolene
skulle de ha eventyr som tema, og da var det en av elevene fra Afghanistan som fant to eventyrbøker
på sitt eget morsmål, persisk. Det var en meget lykkelig låner som forlot bussen.
Morsmålsdagen
For å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold, erklærte UNESCO i 1999 at den
21. februar skulle være den internasjonale Morsmålsdagen. Dette har vært markert siden 2000. I
følge FN snakkes det 6700 språk verden over. Halvparten av disse språkene står i fare for å forsvinne
innen de neste 100 årene.
Markeringen av Morsmålsdagen, som var den 21. februar, var et samarbeid mellom Det flerspråklige
bibliotek (DFB) Leser søker bok (LSB) og nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). I Oslo
hadde de et stort arrangement på Litteraturhuset på selve dagen, der bl.a. Inga Juuso deltok.
Språk og identitet
«Det er gjennom våre ulike språk at vi gir uttrykk for hvem vi er og hvordan vi oppfatter verden.
Språkene vi snakker preger vår kultur og identitet» (sitat fra informasjonen om Morsmålsdagen).
I Norge snakkes det over 300 ulike språk, hvilket betyr at mange barn og unge vokser opp med flere
språk og art de har andre morsmål enn norsk. Et morsmål kan være det språket vi lærer først, forstår
best eller det språket vi identifiserer oss med. Det kan bety at noen har flere morsmål. For å vise
dette, hadde vi med på bussen ei som har fransk som morsmål, og ei som har både norsk og
nordsamisk som morsmål.
Dominique Guyot er utdannet sanger og sangpedagog fra NTNU i Trondheim. Til daglig arbeider hun
som produsent for Landsdelsmusikerne i Kultur i Troms. Dominique er opprinnelig fra Frankrike og
hennes morsmål er fransk. Hun lærte elevene to barnesanger på fransk, bl.a. Fader Jacob og sang et
utdrag fra en fransk operette.
Retten til å snakke sitt eget morsmål kan ikke tas for gitt i alle land. Selv i Norge, har ikke dette alltid
vært en selvfølge. Tidligere var det ikke tillatt å snakke samisk på skolen, og alle som var samiske,
måtte lære seg norsk. I tillegg var og er det flere språk som mangler skriftformer, eksempelvis
kvensk, som gjorde det vanskelig å formidle språket til nye generasjoner.
I vårt nærmiljø har vi hele fem ulike samiske språk; nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk, skoltesamisk
og sørsamisk. Språkene er svært ulike, slik at de vil ikke nødvendigvis kunne forstå hverandre. Det
kan være som mellom norsk og islandsk. Enkelte ord kan gjenkjennes, men man ikke kommunisere.
Siden det nettopp hadde vært Samenes dag (6.februar)og det var morsmålsmarkering, var det fint å
kunne sette fokus på samisk språk og kultur.
Anne Henriette Reinås arbeider delvis som prosjektmedarbeider på Várdobáiki samisk senter og
delvis som samisk språklærer på Skånland skole. Som morsmål, har hun både nordsamisk og norsk.
«Min identitet» Mu Identitehta
I bussen presenterte Anne Henriette to filmer som er produsert av Monika Olsby fra Evenes og Elise
Broderstad fra Skånland, i forbindelse med et oppdrag for Várdobáiki. Presentasjonene ble laget da
de var henholdsvis 15 og 13 år gamle, og viser hvordan de ser på seg selv som same i det norske
samfunnet.
Etter filmene ble det samtaler om viktigheten av å ha et språk for utvikling av identitet, hva som
forbindes med samisk kultur og også om hvilket styresett som finnes i Norge i dag. Norge er et
monarki, men Sametinget er også parlamentarisk valgt, og har en president som valgt leder.
Anne Henriette er også fra Skånland og hadde Skånlandskofta på seg. Det ble også snakket om hva
som er spesielt for denne kofta, kontra andre samiske kofter, og det ble også en innføring i hvordan
se sivilstatus ut fra kofta og andre ulike samiske tradisjoner. Nå vet vi for eksempel hvorfor det vakre
beltet til Anne Henriette med sirkelformede knapper kun er festet med fiskesnøre. Knappene må
byttes til firkantede former når hun blir gift. Likeså vet vi forskjellen på hvorfor enkelte herrer har
den store, røde dusken fram på lua, mens den hos andre er festet bakover. Hva som betyr singel, vil
jeg imidlertid ikke røpe her...
For mer informasjon, ta kontakt med:
Anne Gerd Lehn
[email protected]
tlf. 77 78 86 62/95276656
Girje- ja kulturbusse lei mielde
ávvudeamiin eatnigiellabeaivvi!
Girjeruvtto čalmmustahtii oktanaga Sámi álbmotbeaivvi ja EATNIGIELLABEAIVVI 2014
Vahkku 7 ja 8 čalmmustahttii dat dábálaš girjeruvtto oktanaga Sámi álbmotbeaivvi ja
Eatnigiellabeaivvi.
Busses leimmet mii čiŋahan sihke sámi- ja norgga leavggain, ja mii leimmet luoikkahan girjjiid ja eará
mediaid daid eaneš gielaide dan máŋggagielalaš girjerádjusis (Det flerspråklige bibliotek). Somá lei
dat ahte ovtta dáid skuvllain galggai leat máidnasat fáddán, ja dalle lei ovtta oahppis gii lei
Afghanistanas eret, son gávnnai máinnasgirjjiid iežas eatnigillii, persiagillii. Lei hui lihkolaš
luoikkaheaddji gii guđii busse.
Eatnigiellabeaivi
Vai čalmmustahttit ja ovddidit máilmmegielalaš ja kultuvrralaš máŋggabealatvuođa, jolggaštii
UNESCO 1999:s ahte guovvamánu 21.b. galgá leat riikkaidgaskasaš eatnigiellabeaivvi. Dan beaivvi
leat čalmmustahttán 2000 jagi rájes. ON dieđuid mielde hállet 6700 iešguđetlágan gielaid olles
máilmmis. Bealli dáid gielain leat áittojuvvon gielat mat sáhttet jávkat daid boahtte 100 jagiin.
Čalmmustemiin eatnigiellabeaivvi, mii lei guovvamánu 21.b., lei ovttasbargu gaskal máŋggagielalaš
girjerádjusiin (Det Flerspråklige Bibliotek), Lohkki ohcá girjji (Leser søker bok) ja álbmotlaš guovddáš
máŋggakultuvrralaš oahpahusas (nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Oslo:s ledje stuorra
doalut Litteraturhuset nammasaš báikkis justa dan beaivvi, gos ea.ea. Iŋgá Juuso oassálasttii.
Giella ja identitehta
«Dat lea min iešguđetlágan gielaid bokte ahte mii čájehat geat mii leat ja mo mii áddet máilmmi.
Gielaid maid mii hállat hábme min kultuvrra ja identitehta» (sitáta dieđuin Eatnigiellabeaivvi birra).
Norggas hállet badjel 300 iešguđetlágan gielaid, mii mearkkaša ahte ollu mánát ja nuorat hállet
eambbo gielaid ja šlájaid go sis leat eará eatnigiella go dárogiella. Eatnigiella sáhttá leat dat giella
maid mii álggus oahppat, áddet buoremusat dahje dan giela masa mii identifiseret iežamet. Dat
sáhttá mearkkašit ahte muhtimat hállet máŋggaid eatnigielaid. Čájehan dihte dan, lei mis mielde
busses okta geas lei fránskagiella eatnigiellan, ja okta geas fas lea sihke dáro- ja davvisámegiella
eatnigiellan.
Dominique Guyot lea oahppan lávlu ja lávlunpedagoga NTNU:s Troanddimis. Beaivválaččat bargá son
buvttadeaddjin Riikkaoassemusihkkáriin Kultuvrras Romssas. Dominique lea Fránkariikkas eret ja su
eatnigiella lea fránskagiella. Son oahppahii oahppiide guokte mánáidlávlaga fránskagillii, ea.ea. Fader
Jacob nammasaš lávlaga ja sii lávlu ovtta oasi fránskka operettes.
Vuoigatvuohta hállat iežaset eatnigiela ii leat dohkkehuvvon buot riikkain. Ii Norggasge, leamaš dat
agibeaivve diehttalas. Ovddežis ii lean lohpi hállat sámegiela skuvllas, ja buohkat geat ledje
sámegielagat, fertejedje oahppat dárogiela. Lassin ledje ja lea áin muhtin gielain gos váilut
čállinvuogit, nugo kvenagielas, dat daguha váttisvuođa gaskkustit giela ođđa buolvvaide.
Min lagaš birrasis leat vihtta iešguđetlágan sámegielat; davvisámegiella, julevsámegiella,
bihtánsámegiella, nuortalašsámegiella ja lullisámegiella. Gielain leat hui stuorra erohusat, nu ahte sii
eai boađe dábálaččat áddet guhtet guoimmiidasaset. Dat soitá leat nie go gaskal dárogiela ja
islándagiela. Muhtin sánit sáhttit dovdát, muhto eat sáhtte gulahallat.
Danne go áitto leamaš Sámiid álbmotbeaivi (guovvamánu 6.b.) ja leamaš eatnigiellačalmmusteamit,
danne lei ge buorre deattuhit sámegiela ja kultuvrra.
Anne Henriette Reinås bargá belohahkii Várdobáiki sámi guovddážis ja belohahkii sámegieloahpaheaddjiin Skánit skuvllas. Eatnigiellan, son lea sihke davvisámegielalaš ja dárogielalaš.
«Min identitet» Mu Identitehta
Busses čájeha Anne Henriette guokte filmma maid Monika Olsby Evenáššis eret ja Elise Broderstad
Skániin eret leaba buvttadan, barggaheaddji oktavuođas Várdobáikki ovddas. Ovdanbuktimat leat
ráhkaduvvon dalle go soai leigga 15 ja 13 jagi, ja dás čájehuvvo mo soai geahčaiga sudno iežaska dili
leat sápmelaččan dáža servodagas.
Maŋŋá filmmaid šattai ságastallan man deaŧálaš leat giella identitehtaovddideapmai, mat oktavuođat
gullet sámi kultuvrii ja maiddái makkár stivrejupmi odne lea Norggas. Norggas lea oktoráđđenvuohki,
muhto Sámediggi lea maiddái parlameantarálaš válljejuvvon orgána, ja presideanta lea njunnosis.
Anne Henriette lea maiddái Skániin eret ja lei Skánitgákti badjelis. Mii ságasteimmet maiddái mii dat
lei erenomáš dáinna gávttiin daid eará gávttiid ektui, dáppe šattai maiddái ovdanbuktit olbmo
siviiladili ja daid earáid erohusaid sámi árbevieruin. Dál mii diehtit ovdamearkka dihte manne diet
čáppa boagán Anne Henriette:s jorbahápmásaš boalut leat dušše giddejuvvon siimmain. Boaluid ferte
son lonohit njealječiegathápmásaš boaluiguin go son náitala. Seammás diehtit mii erohusa manne
muhtin álmmáiolbmos lea stuorra, rukses diehppi ovddabealde gáhpiris, dasgo earás fas lea diehppi
biddjon maŋásguvlui. Mii mearkkaša lea náitalkeahtes, dan ii hálit goitge dás vuiget...
Eanet dieđuid dihte, válde oktavuođa:
Anne Gerd Lehn
[email protected]
tlf. 77 78 86 62/95276656