Vestskog 75 år i 2015
01 VestNytt INFORMASJON FRÅ VESTSKOG OG SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG MARS 2015 INNSTILLING TIL FUSJON Vestskog SA har noko meir opptent eigenkapital enn Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA, men det vert ikkje skeivdeling av kapitalen og opptent eigenkapital vert slått saman. Kvifor fusjon? Fusjonen gjev vilkår for å styrka konkurransekrafta til skogsamvirket på Vestlandet. Dette er viktig i ei tid der konkurransen i skogbruket i Norge er sterkare enn nokon gong før. Fusjonen vil også gje synergieffektar på skogsdrifta og tømmersal/ logistikk til beste både for andelslag, skogeigar, entreprenør, transportør og kunde. Eit fusjonert skogsamvirke på Vestlandet vil vera større, meir slagkraftig og synleg, og difor betre i stand til å forsvara skogeigarane sine næringsmessige interesser. Handsaming av fusjonen framover Fusjonsinnstillinga skal først handsamast på årsmøta til dei lokale skogeigarlaga i mars og så skal årsmøta til andelslaga handsama fusjonsinnstillinga i byrjinga av april. Fusjonen skal gjelda så raskt årsmøta i begge andelslaga har vedteke fusjonen, men rekneskapsmessig skal den gjelda frå 1.januar 2015. Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA fusjonerar Styra i Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA har i styremøter 24. og 25.februar 2015 vedteke innstilling om fusjon som vert lagt fram for årsmøta i begge lag. Målet med samanslåing er å effektivisera administrasjonen og skapa eit sterkare og meir slagkraftig skogsamvirke på Vestlandet. Val av samarbeidspartnar. Styra i begge andelslaga har uavhengig av kvarandre vurdert kva som er beste løysinga for skogeigarane på Vestlandet. Begge lag har konkludert med at ein må omsetja eit vesentleg større tømmervolum for å styrka konkurransekrafta og at dette best kan oppnåast gjennom samarbeid/samanslåing. Begge lag fann det naturleg at samvirka på Vestlandet fann saman då både struktur og utfordringar er like. Begge laga ha same skogtype, eigedomsstruktur, driftsforhold, tømmersal og logistikk både på bil og båt. Kva medfører fusjonen? Målet med fusjonen er å spara inn minst 3 årsverk, og dette skal gjerast gjennom effektivisering av leiinga/administrasjonen i laget. Namnet på fusjonert lag vert Vestskog SA og overtakande foretak er Vestskog SA og hovudkontoret skal leggast til Bergen. Styreleiar i det fusjonerte laget skal første gong veljast frå Sogn og Fjordane og konstituert dagleg leiar i fusjonert lag vert dagleg leiar i Vestskog SA. Det skal vera 5 årsmøtevalde styremedlemer i det nye laget, 1 frå Rogaland, 2 frå Hordaland og 2 frå Sogn og Fjordane. Dei tilsette skal i tillegg velja 1 styremedlem og 1 observatør. Vestskog 75 år i 2015 ARBEIDET MED Å stifta Rogaland skogsamlag (som seinare vart til Rogaland skogeigarlag) vart starta opp i februar 1940 og avslutta seinhaustes 1940 i Suldal. Rogaland skogeigarlag har hatt ei ubroten historie heile tida etterpå fram til fusjonen med Hordaland skogeigarlag og Vestskog SA kan difor i 2015 feira 75 år i skogeigaren si teneste! Som markering av dette jubileet skal årsmøtet i 2015 haldast i på Ryfylke Fjordhotell i Suldal. ETTER «NINA» KURS Kva skjer no? Kurs i bruk av Skogfond SKOGFOND ER EIT viktig og gunstig verkemiddel for 10.januar 2015 slo stormen «Nina» inn over Hordaland og Rogaland og gjorde mykje skader på hus, bilar, båter og infrastruktur. Totale anslag går ut på skader på over ein halv milliard kroner. kjetil andré rødland Kva gjer Vestskog? KORLEIS GJEKK DET så med skogen? Estimat frå forsikringsselskapet Skogbrand går ut på at om lag 300 000 kbm med skog gjekk overende i stormen. Januarstormen i 1994 i Hordaland felte mellom 100 000 og 200 000 kbm med skog, så «Nina» gjorde dobbelt så mykje skade på skogen. 10 – 20 % av skadeomfanget er i Rogaland, medan resten er i Hordaland. Stormen var ganske lokal samanlikna med til dømes «Dagmar» som felte svært mykje skog på Nordvestlandet jola 2011, og størsteparten av skadene finn ein i Kvinnherad, Stord, Tysnes, Fusa, Lindås og Bergen. Mesteparten av skadene har kome i eldre granplantefelt i 50-60 års alderen, sjølv om det også er ein del furu som har gått overende. Vestskog tar denne situasjonen alvorleg. Volumet som er vindfelt er nesten like mykje som total hogst i Rogaland og Hordaland i 2014 og det blir ei stor utfordring å få gjennomført oppryddinga innan «fristen» me har satt oss til påske 2016. Der skogen for det meste er rotvelta vil tømmeret halda kvaliteten bra fram til sommar nr 2, og difor er påske 2016 «frist» for oppryddinga. Vestskog arbeider no på brei front for å organisera oppryddinga. Dette medfører å kontakta skogeigarar for å avtala hogst/opprydding, organisera entreprenørar og avklara sal på vindfalltømmeret. Me må også betjena skogeigarar med ynskje om hogst i områda utanfor vindfallområdet, slik at me i størst mogeleg grad prøver å få vindfalloppryddinga til å koma i tillegg til den vanlege aktiviteten vår. I desse dagar er me i ferd med å starta oppryddinga vindfalloppryddinga, eit arbeid som kjem til å pågå i over eit år framover. Har du spørsmål til oss om vindfall kontakt Vestskog på tlf 56 52 53 30, [email protected] eller din lokale skogbruksleiar. skogeigarar. Når skogfondsmidlane vert brukt rett aukar nettoinntekta til skogeigar og tilsvarande aukar lønsemda i investeringane. Skogkurs lanserer no kurs i bruk av skogfond med regionale kurshaldarar i både Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Kurset gjev deg innsyn i kva skogfondet kan nyttast til, den økonomiske verknaden på skogeigar si nettoinntekt, rutinane ved bruk av fondet, pålogging og praktisk bruk av eigedomen sin web-baserte skogfondskonto og berekning av nødvendig skogfondstrekk Gjennom ein heilt ny måte å vise pengeflyten vil skogeigaren få godt innsyn og god forståing for kva som skjer når skogfondet nyttast. Ein vil sjå korleis nettoinntekta aukar når skogfondet brukast rett. Om ein tek over eit gardsbruk, er gardbrukar, skal byggje veg, arbeider på landbrukskontoret, eller fører landbruksrekneskap er dette kurset nyttig. Til dømes vil eit planleggingsmøte for oppstart av veganlegg, utan å trekke inn verknaden av skogfond og gjennomsnittslikning, ikkje gje eit fullverdig bilete av økonomien i prosjektet. Til slike møter kan det t.d. bestillast skogfondkurs. Oversikt over planlagde kurs finn ein på www.skogkurs.no sin kurskalender. INSTRUKTØRAR PÅ VESTLANDET ER: Per Helle, Rogaland mob: 994 17 633 - [email protected] Rolf Erling Loe, Hordaland mob: 976 15 835 - [email protected] Ron Overdevest, Sogn og Fjordane/Nord-Hordaland mob: 976 74 654 - [email protected] Arnt Laukeland, Sogn og Fjordane mob: 991 63 200 - [email protected] VESTSKOG MØTE LOKALE SKOGEIGARLAG 2015 NAMN Hjelmeland og Finnøy Skogeigarlag Lund Skogeigarlag Granvin Skogeigarlag Bømlo Skogeigarlag Bjerkreim Skogeigarlag Eigersund Skogeigarlag Sokndal Skogeigarlag Strand/Forsand Skogeigarlag Osterøy Skogeigarlag Vindafjord Skogeigarlag Vaksdal/Modalen Skogeigarlag Stord Skogeigarlag Indre Hardanger Skogeigarlag Midt-Hordl. Skogeigarlag Kvam Skogeigarlag Sauda Skogeigarlag Søre Kvh. Skogeigarlag Ulvik Skogeigarlag Ytre Hard. Skogeigarlag Nord Hordl. Skogeigarlag Masfj. Skogeigarlag Etne Skogeigarlag Voss Skogeigarlag Suldal Skogeigarlag Fitjar/Austevoll Skogeigarlag Sveio Skogeigarlag Haugaland Skogeigarlag Tysnes Skogeigarlag MØTEDAG MØTESTAD /KOMMENTAR TIDSPUNKT 10. mar.. Høyland gard kl. 19.30 12. mar.. i lag med Eigersund 19.00 11. mar.. Vestskog 19.00 11. mar.. Bedehuset Finnås (ved Statoil) 19.30 12. mar.. Helleland 19.00 12. mar.. Helleland 19.00 12. mar.. i lag med Eigersund 19.00 16. mar.. 16. mar.. Osterøykroa , Lonevåg 19.30 23. mar.. Landbrukets Hus Ølen 19.30 16. mar.. 19.30 17. mar.. hos Håkon Østerhus Adr Litlabøvegen 235 19.00 17. mar.. Utne Hotel 18.30 18. mar.. Fusa Samfunnshus 19.00 18. mar.. Sandven Hotel 20.00 18. mar.. Sauda vidarevåande skule, Birkeland 19.30 19. mar.. Dill A/S (Halsnøy) 19.00 19. mar.. Kongressen, Brakanes Hotel 20.00 19. mar.. Ungdomshuset på Hatlestrand 19.00 23. mar.. Manger - Smiths Møte- og selskapslokaler 19.00 23. mar.. 25. mar.. Etne Camping 19.00 23. mar.. Voss thai AS, Vangsgata 46 19.00 24. mar.. Ryfylke Fjordhotell 19.45 14. mar.. Vinnes skule 10.30 25. mar.. 25. mar.. Nedstrand Bygdahus 20.00 25. mar.. Haaheim Gard 19.00 FRÅ STYRET /ADM Tårn Kjetil Bengt Tårn Tårn Tårn Tårn Kjetil Åsmund Bengt Kjetil Åsta Kjetil Tårn Tårn Kjetil Åsta Bengt Inga Kjetil Inga Åsta Åsmund Bengt 01 NYPLANTING handlingstiden så kort som mulig kan du som skogeier påvirke gjennom en god og detaljert søknad. Sitkagran kan i noen områder gi mye større produksjon enn vanlig gran og vi håper derfor ikke at papirarbeidet kan skremme skogeiere fra å plante sitka eller lerk der det er best egnet. NEDENFOR FØLGER NOEN råd fra fylkesmannen i Rogaland til viktige punkter for å unngå å få søknaden i retur og for å minske risikoen for at det blir klaget på fylkesmannens beslutning: FYLL UT SÅ mange punkter i søknaden som mulig, også selv om de ikke er obligatoriske. Sørg for å forklare hvorfor man ønsker å benytte de utenlandske treslag istedenfor de norske og hvordan utplantingen kan påvirke naturen i området. Et viktig punkt i søknaden, som det ofte blir klagd på, er hvordan man har tenkt seg å sikre at det ikke blir spredning i omkringliggende arealer. Bruk derfor god tid på dette. Sitka i Bjerkrheim. Gode råd til søknad om utsetting av utenlandske treslag GrO kaMPP HanSen I 2012 ble det krav om at man må søke for å få tillatelse til å plante utenlandske treslag til skogbruksformål i Norge. Man må søke hvis man ønsker å plante sitkagran, lerk eller andre utenlandske arter til bruk i juletre, pyntegrønt eller annen skogproduksjon. ÅRSAKEN TIL AT man må søke er at utenlandske treslag kan spre seg i Norsk natur og utkonkurrere lokale arter. Forskjellige naturvernorganisasjoner er svært bekymret over denne spredningsrisiko og velger derfor ofte å klage på søknadene hvis de ikke mener at den nødvendige informasjon er med. UTARBEID GODE OG detaljerte kart. Det skal både være et godt kart over arealet som skal tilplantes (ca. 1:2000) og arealet skal angis presist. I tillegg er det krav om et kart over hele eiendommen (ca. 1:10.000) med tydelige eiendomsgrenser, miljøhensyn på eiendommen (og nærområdet) samt hvor på eiendommen det ellers er plantet utenlandske treslag (samt hvilke arter). ET GODT VERKTØY til å lage sådanne kart er å bruke nettsiden: gardskart.skogoglandskap.no, hvor man kan finne all informasjon bortsett fra hvor på eiendommen det ellers er plantet utenlandske treslag. Mere informasjon om hvordan søknaden skal utfylles kan man få ved å kontakte kommunen eller fylkesmannen. Å FÅ SØKNADEN til å gå igjennom samt å få gjort be- SFS MØTE LOKALE SKOGEIGARLAG 2015 LOKALLAG Førde Eid/Vågsøy Flora Balestrand Bremanger Naustdal Gloppen Fjaler Sogndal/Leikanger Hornindal Stryn Jølster Vik Vikane Gaular Gulen Kyrkjebø Luster DATO 10.03.2015 10.03.2015 10.03.2015 10.03.2015 12.03.2015 16.03.2015 16.03.2015 16.03.2015 17.03.2015 17.03.2015 18.03.2015 18.03.2015 18.03.2015 19.03.2015 19.03.2015 19.03.2015 19.03.2015 24.03.2015 STAD Utstillingssalen, Førdehuset Nordfjord Hotell Inspire Eikefjord Midtnes Hotell Ålfoten oppvekstsenter Håjen Gloppen Hotell Flekke Skule Frydenbøbygget, Granden SMIA Kulturhuset Borgja, Ålhus Feios Ungdomshus Innvik Fjordhotell IMI Sande Kro Bålen grendahus Lavik Fjordhotell Eikum Hotell KLOKKESLETT 19:30 19:30 20:00 19:30 20:00 20:00 13:00 19:30 19:00 20:00 20:00 20:00 19:30 20:00 20:00 20:30 19:30 20:00 FRÅ ANDELSLAGET Ingunn Kjelstad Olav M Hjelle Anne Karin Kleiven Rynning Bekka Skaasheim Anne Karin Kleiven Rynning Mads Jensen Olav M Hjelle Halvor Brosvik Bekka Skaasheim Olav M Hjelle Jakob Hammer Anne Karin Kleiven Rynning Mads Jensen Jakob Hammer Mads Jensen Halvor Brosvik Bekka Skaasheim Jakob Hammer Andelseigarar frå Årdal, Hyllestad og Askvoll blir kalla inn til eigarmøta i dei nærliggande lokallaga. Dvs at eigarar frå Årdal får innkalling til eigarmøtet i Sogndal, medan eigarar frå Hyllestad/ Askvoll blir kalla inn til eigarmøte i Fjaler. VESTNYTT 04 01 DRIFT TRANSPORT Tømmeromsetning i Sogn og Fjordane Velkommen til opning av nye Kaupanger Tømmerkai! Eksport og sjøtransport av tømmer frå Sogn og Fjordane. Kaupanger tømmerkai er den sentrale tømmerkaien for indre Sogn i Sogn og Fjordane fylke. I MARS 2015 vert utbygginga av kaifronten ved Kaupanger tømmerkai ferdigstilt. Prosjektet er delvis finanisert av midlar til tømmerkaiar over LMD sitt budsjett, og mogleggjer ein meir rasjonell og kostnadseffektiv logistikk av tømmer over kaifronten. Dette er det første av mange kaiprosjekt som må utbyggast for å realisere verdien i tømmerressursane frå skogreisingsprosjektet på Vestlandet. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug opnar nye Kaupanger tømmerkai måndag 23.03.15 kl 10.30 på kaifronten i Amlabukti i Kaupanger, Sogndal kommune. Etter opninga på kaien vert det lagt opp til mottakelse, mat og møte om realiseringa av skogreisinga i Sogn og Fjordane – med utgangspunkt i tømmer- og trelastmarknaden som vestlandstømmeret er ein del av. PROGRAM FOR OPNINGA: Tid 10.30 11.30 12.00 12.15 12.30 12.45 13.00 Stad Velkomst og informasjon om dagen v/Ingunn Kjelstad og Gaute Nøkleholm Tømmerkaien Opning av nye Kaupanger tømmerkai v/Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Evt helsingar – max 2 minutt per stykk Vandring opp til Knaken Mat og mottakelse på Knaken kafè Knaken kafè Utbygging av vegar og kaiar i kystskogfylka - visjonar for framtida v/Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Europeisk trelastindustri – tømmermarknaden for vestlandsvirket v/Managing Director Carsten Doehring, Ilim Wismar Moglegheitssstudiet for treforbrukande industri i Sogn og Fjordane v/Carlos Myrebøe, Treteknisk Institutt Vestlandsvirket som del av strategi for norsk trelastindustri? v/administrerande direktør Morten Kristiansen, Moelven Industrier Oppsummering og avslutning Opninga vert arrangert av Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA, Norskog og Kystskogbruket i lag. Ønskjer du å vere med på kaiopninga, så ta meld deg på til [email protected]. I 2014 hadde Sogn og Fjordane Skogeigarlag en historisk høy tømmeromsetning på 3 158 000 m . Gjennomsnitt tømmerpris løftet seg også betydelig fra året før. TØMMEROMSETNINGEN I 2012 og 2013 var tømmer fra vindfallshogster. I 2014 var det hogstmoden stående skog som ble avvirket. Overgangen fra avvirkning av vindfall til avvirkning av stående skog vises blant annet på massevirkeandelen. I 2013 var slipandelen 33 %, i 2014 var den 21 %. Rundt årsskiftet gikk sagtømmerprisene litt nedover både i Norge, Sverige og Tyskland. Gjennom 2014 økte både tømmerlagrene og trelastlagrene has sagbrukene og trelastprisene flatet ut. Dette, sammen med at avvirkningen i hele Nord-Europa fortsatt er høy, medførte press på tømmerprisene. Skogeigarlaget har likevel god avsetning for alle gransortimentene. Hovedparten av virket selges også i år til kjøpere i Tyskland. Salgsprisene avtales i euro. I desember og januar var kursen på norske kroner unormalt svak i forhold til euro. Det betyr at en får flere norske kroner pr. euro. Så selv om salgsprisen i euro gikk litt ned, medførte den gunstige valutakurs at Skogeigarlaget for vinterperioden kunne øke tømmerprisene i norske kroner. I vinter betaler Sogn og Fjordane Skogeigarlag kr 400,- pr. m3 for sagtømmer 5,50 meter, kr 295,- pr. m3 for skurslip 4,10 meter og kr 160,- pr. m3 for massevirke. DEN FORTSATT HØYE avvirkningen utover vinteren, vil nok medføre at det blir rikelig tømmer til sagbruk og industri fremover mot sommerferien. Vi tror på et relativt stabilt prisnivå utover vår og sommer. Men norske kroner har i februar dessverre igjen styrket seg betydelig mot euro og svenske kroner. Dette kan komme til å bety at vi som tømmerkjøpere på Vestlandet, som er avhengig av å selge så mye av tømmeret i utenlandsk valuta, må redusere tømmerprisene noe utover våren og sommeren. Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA Vestskog SA Org.nr.: 989 050 605 Postadresse: Postboks 185, 6801 Førde Besøksadresse: Hafstadvegen 48, 6800 Førde Postadresse: Røynstrandsvegen 4, 5736 Granvin Tlf: 56 52 53 30 | E-post: [email protected] | Heimeside: www.vestskog.no
© Copyright 2024