Tinglysing i grunnboken - utvalgte emner

Statens kartverks eiendomsrettsseminar
Sundvolden 10 september 2015
Registerfører Hugo Torgersen
Statens kartverk
TINGLYSING I GRUNNBOKEN – UTVALGTE EMNER
1.
Grunnleggende prinsipper
1.1
Hjemmel for tinglysing
- Tinglysingsloven § 12
Det som stifter, overfører, anerkjenner, endrer, opphever
en rettighet i fast eiendom, kan tinglyses i grunnboken.
Det som er positivt bestemt i formell lov, kan tinglyses,
selv om dette faller utenfor det å stifte osv en rettighet.
Eksempler
- Tgll § 19
- Vergemålsloven § 84, jf § 77
- Borettslagsloven § 6-2 (1)
Reelt samme innhold som tgll § 12.
1.2
To spesialtilfeller
- Gave mellom ektefeller. Ektepakt
Ekteskapsloven §§ 50 og 55
Tinglyse i grunnboken, enten ektepakt eller skjøte.
Hva med et tilfelle der gavemottaker allerede har
grunnbokhjemmelen, men der det foreligger en reell
overføring til denne hjemmelshaver?
Tgl.forskriften § 4 (3). JDs rundskriv G-20/01 punkt 5
Endring av formuesordning (særeie – felleseie). Ingen
rettslig konsekvens for tredjemann. Kan ikke tinglyses.
Tingsrett sjuende utgave s 584
- Bygg på fremmed grunn, uten at byggets eier har
formalisert sin eierposisjon i grunnboken.
Grunneieren er da legitimert som eier av andres bygg.
Grunneieren kjøper så bygget og ønsker å få dette
1
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
gjenspeilt i grunnboken. Kan «noe» tinglyses?
- To andre eksempler: kreditorabandonnering, eiererklæring
1.3
Tinglysingsloven er en rettighetslov
- LB-2007-103790
Nordisk Eiendom II AS
Man har krav på å få tinglyst en rettighet, selv
om rettsvern kan oppnås på annen måte.
- Oppnåelse av rettsvern er ikke noe krav ved tinglysing.
Eksempler:
- Transport av panterett. Tgll § 22 nr 1
- Pantsettelse av visse panteretter. § 22 nr 2
* 1902 Tromsø, gnr 118, bnr 268, snr 2
- Visse kortsiktige, uoppsigelige og totale bruksretter. § 22 nr 3
1.4
Når forholder vi oss til en rettighet?
- Rettigheten må være definitiv, men kan være betinget.
Tingsrett s 584. Tgll.kommentar s 137
Eksempler:
- Kjøpekontrakt
- Rettskraftig dom
HR-1995-409 Dommen må være «bindende», dvs den må
normalt være rettskraftig.
- Avtale som er avhengig av styregodkjennelse
- Testament / arvepakt
- Fredningsvedtak / Vedtak fra Stiftelsestilsynet
- Fullmakt
- Opsjonsavtale
- Ikke bare tinglige rettigheter, men også obligatoriske.
Tingsrett s 583. Tgll.kommentar s 137
Eksempler:
- Sund Volden (110997 12345) har parkeringsrett på gnr 1,
bnr 1.
- Eieren av gnr 1, bnr 1 plikter å utstede erklæring om
parkeringsrett i favør av Sund Volden, født 11.09.1997.
- Fremtidige matrikkelenheter kan være tjenende eiendom /
herskende eiendom.
Eksempel:
- Fremtidig utskilte eiendommer fra gnr 1, bnr 1, med referanse
2
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
til felt A på vedlagte kart, gir med dette allmennheten fri
gangadkomst til turveien over området.
Denne erklæring kan ikke endres eller slettes uten samtykke fra
Bergen kommune, org.nr 964 338 531.
- Fremtidig utskilte eiendommer fra gnr 1, bnr 1 innenfor felt A
på vedlagte kart, gis med dette gangadkomst over gnr 1, bnr 2.
1.5
Hva som er tinglyst
- Det er de elementer av et dokument som er gjenstand for
tinglysing, som er tinglyst. Dette gjelder selv om den
aktuelle rettsstiftelse ikke er gjengitt (”ekstrahert”) i
grunnboken, eventuelt at rettsstiftelsen er feilaktig gjengitt.
Eksempler:
- Erververens fødselsnummer /organisasjonsnummer i et skjøte er
feilaktig innført i grunnboken. Da vil feil navn fremkomme av
grunnboken.
- Adkomstrett i felt 6 i tinglyst skjøte er feilaktig ikke gjengitt i
grunnboken.
- Pantebeløp er kr 5.000.000 i ht pantedokumentet, men er
feilaktig ført i grunnboken med kr 500.000.
- Et skjøte omhandler fem matrikkelenheter, men feilaktig er
overskjøting av kun fire matrikkelenheter ført i grunnboken.
- En seksjon har tilleggsdel i ht tinglyst seksjoneringsvedtak / begjæring, men tilleggsdelen er feilaktig ikke gjengitt i grunnboken.
- Et skjøte vedrører gnr 1, bnr 1, men er feilaktig ført som
overskjøting av gnr 1, bnr 2.
- Et pantedokument er kvittert slettet, men tinglysingsmyndigheten (TM) har feilaktig ført sletting av et annet
dokument.
- Ved retting av grunnboken etter tgll § 18 blir det således
ikke gjort noen endring i det tinglyste, men kun en endring i
det ekstraherte (visuelle) på grunnboksbladet.
- Det behøver ikke stå noe i dokumentet om at ”denne avtale
kan tinglyses”. Hvis slikt står i dokumentet, er det likefullt
dokumentets innhold (de registreringsbare elementer) som
er avgjørende for om dokumentet kan tinglyses, jf tgll § 12!
Eksempler:
- Den til enhver tid eier av gnr 1, bnr 2 har rett til å vaske sin
3
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
personbil i garasjeanlegget på gnr 1, bnr 1.
Denne disposisjon kan tinglyses.
- Samtlige deltakere på Kartverkets eiendomsrettsseminar 9+10
september 2015, gis rett til parkering på gnr 1, bnr 2.
Denne rettighet kan ikke tinglyses.
- Sund Volden AS (987654321) gis førsterett til å forhandle om
utbygging av gnr 1, bnr 2. Denne opsjon er strengt personlig.
Erklæringen kan tinglyses.
- I en viss grad er det et krav til å rendyrke dokumentet til
kun å inneholde elementer som er gjenstand for tinglysing.
Tgl.forskriften § 4 første ledd
1.6
TM kan foreta ytterligere kontroll, utover vanlig kontroll
- Formalkontroll
- Kontroll med dokumentets materielle innhold.
Generelt: Avvise kun det som er «åpenbart urettmessig».
HR-2004-960
- TM har noe større rett enn plikt til å vurdere tvilsomme
spørsmål. Tgll § 7. Tingsrett side 588
- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. Side 86-87
- Dokumenter nektes tinglyst basert på bevisene i saken.
Tgll § 7 (4)
- Fri bevisbedømmelse også i tgl.saker. LB-2013-135988
- Eksempel: HR-1999-1. Tingsrett fotnote 1443.
Dobbeltsuksesjon. Midlertidig forføyning om forbud mot salg,
samt skjøte ble begjært tinglyst samme dag. Uforenlige
heftelser. Tgll § 20 (2) var ikke anvendelig. Skjøtet måtte stå
tilbake. Tgl.dommeren skal avgjøre saken basert på sakens bevis!
- Eksempel: Signaturberettiget i ht firmaattest / helt nye
foretaksopplysninger har underskrevet erklæring om
råderettsbegrensning (mot salg). Dagbokført. Påstand om
urettmessig endring av foretaksopplysninger. Få dager senere:
Midlertidig forføyning mot rettslig forføyning, uten muntlig
forhandling. Konferering av dokumentet ble utsatt til
ytterligere opplysninger forelå.
1.7
Partene har selv risikoen for at det tinglyste står seg
- TMs materielle dokumentkontroll skal være enkel. Avvise
dokumenter som har et «åpenbart urettmessig» innhold.
4
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
- Tinglyst dokument er ingen garanti for at dokumentets
innhold er i orden.
- Risikoen for at et utleggsforbud ikke står seg er det partene
selv som må bære risikoen for.
Tingsrett s 589 m/referanse til tgl.avgjørelse A 82-16
- Eksempel: Tinglyse erklæring om adkomstrett på festet grunneiendom. Skal erklæringen tinglyses som heftelse i «grunn», i
«feste» eller i begge deler?
- Eksempel: «Min samboer NN skal ha livsvarig borett til gnr 1,
bnr 2 ved min død.» Godtas det tinglyst en vanlig avtale, eller må
det være arvepakt som begjæres tinglyst? Livsdisposisjon eller
dødsdisposisjon. Ligger det til grunn for avtalen en arvepakt
(som ikke blir sendt til TM)?
- Eksempel: 10 sameiere har hver grunnbokhjemmel til 1/10 av
(eiendomsretten til) en parkeringseiendom med 10 p-plasser.
Noen bruksrettsfordeling er ikke tinglyst. Én sameier utsteder en
erklæring der bruksrett til én p-plass tildeles tredjemann. Kun
underskrevet av den ene sameieren. Kan erklæringen tinglyses?
1.8
«Gammel» grunnbok kompletterer elektronisk grunnbok
- Ikke alt er konvertert fra gammel grunnbok til elektronisk
grunnbok. Endel eldre heftelser ble ikke overført; gammel
grunnbok må da supplere elektronisk grunnbok. Ikke
nødvendigvis noen tgl.feil – ikke nødvendigvis retting.
Tingsrett fotnote 1387.
- Risikerer publikum å få en ikke-utfyllende pantattest /
registerutskrift?
1.9
Lik praksis, contra skjønnsutøvelse
- Like saker bør behandles mest mulig likt.
- Publikums krav om lik praksis, samtidig som publikum
krever at TM må bruke skjønn, kan være selvmotsigende.
- At TM utøver skjønn innebærer langt fra nødvendigvis en
praksisendring.
1.10 Tinglysing er ikke regulert av forvaltningsloven
- Forvaltningsl § 4 (1) a. Tinglysingsloven §§ 2 og 10.
- Tingsrett s 572. Tgll.kommentar s 60
- «God forvaltningsskikk» er tema i LB-2012-183387
5
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
2.
Grunnbokhjemmel – hjemmelshaver
2.1
Begrepsbruk
- Enhver som er innført i grunnboken som rettighetshaver til
«noe», er hjemmelshaver til «noe». Rettighetshaveren er i
grunnboken hjemlet en rettighet. Tgll § 14 (3), jf (1) og (2)
Eksempler:
- Hjemmel til eiendomsrett
- Hjemmel til festerett / fremfesterett / leierett / fremleierett
- Hjemmel til adkomstrett / brønnrett
- Hjemmel til løsningsrett
- Hjemmel til (primær)kjøpekontrakt / sekundærkjøpekontrakt
- Hjemmel til panterett / frempanterett
- Grunnboken har således en misvisende inndeling i
overskriftene «Hjemmelsopplysninger», «Pengeheftelser»
og «Servitutter».
- «Pengeheftelse» i grunnbokens forstand er noe mer enn
«pengeheftelse» i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 m.fls
forstand.
LB-2008-14284 og LB-2007-189515. Tgll.kommentaren s 127
- Dokumentavgiftslovgivningens begrepsbruk.
2.2
Det formelle utgangspunkt for å få noe tinglyst
- Ikke noe krav om medvirkning fra noen hjemmelshaver.
Tgll § 12.
- Dokumenter som ikke gir uttrykk for rettshandel (= frivillig
rettsstiftelse), kan tinglyses uten den aktuelle hjemmelshavers medvirkning.
Eksempler:
- utleggspant / visse legalpant
- fredningsvedtak / vedtak fra Stiftelsestilsynet
- (dom)
- TM må foreta en viss legalitetskontroll med slike offentlige
vedtak; gjengivelse av en lovhjemmel må være et minstekrav.
- Et unntak: TMs hjemmelskontroll av kommunal matrikkelmyndighets «Melding til tinglysing».
Miljøverndepartementets veileder til matr.forskriften § 8
6
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
2.3
Rettshandel (= frivillig rettsstiftelse)
- Krav til skriftlig samtykke fra den aktuelle hjemmelshaver.
Tgll § 13 (1)
- Eksempler: Eiendomsrett, festerett, fremfesterett, leierett, fremleierett, adkomstrett, byggebegrensning (villaklausul),
(primær)panterett, frempanterett, løsningsrett
- TM må ved sin dokumentkontroll være sikker på hvilket
formuesgode i den faste eiendom som beheftes, slik at det
er korrekt hjemmelshaver som medvirker.
- Krav om fødselsnr / organisasjonsnr. Tgl.forskriften § 4a
- Også ved bruk av fullmakt skal hj.haverens navn +
fødselsnr / org.nr fremgå av dokumentet som begjæres
tinglyst.
2.4
Pantsettelse av rettighet i fast eiendom
- Alminnelige krav til et pantobjekt: Økonomisk verdi +
omsettelighet.
- Avtalepant. Eiendomsrett + tinglyst særlig rettighet
(avledet av eiendomsretten) kan pantsettes. Pantel. § 2-1
Eksempel: 0219 Bærum, gnr 41, bnr 143.
- Utleggspant. Kan ta utleggspant i eiendomsrett + særlig
rettighet (som ikke behøver være tinglyst).
Tvfbl §§ 11-1 (2) og 7-20, samt panteloven § 5-2 (1).
- TM må ved alle avtalepant vurdere om det påberopte
pantobjekt har økonomisk verdi og om det er omsettelig.
Neppe noen slik vurdering ved utleggspant.
- Ved avtalepantsettelse av personlig rettighet: Skille
mellom «vanlig» personlig rettighet og «strengt» personlig
rettighet.
- Skrytepave: «Jeg har pant i fast eiendom.»
3.
Tinglysingssperre / urådighetserklæring / råderettsbegrensning
3.1
Begrepsbruk – omfang
- Intet lovdefinert begrep.
- Innholdet av erklæringen kan omfatte enhver rettshandel
(= frivillig rettsstiftelse), eller det kan gjelde kun spesifikke
7
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
typer rettshandler.
- Kommentar av de tre begrepene.
- En råderettsbegrensning kan knytte seg til enhver tinglyst
rettighet i en fast eiendom.
Eksempler: Eiendomsrett, festerett, servitutt, kjøpekontrakt,
opsjonsavtale, (primær)panterett, frempanterett ……
- Panteloven § 1-3 (2)
Begrensning mht avhending gjelder tilsvarende ved
pantsettelse. Deklaratorisk lov, jf § 1-2 (1).
Eksempler: Opplysningsvesenets Fond, Finnmarkseiendommen,
Statskog
- Det er ingenting i veien for at én og samme erklæring kan
inneholde en rettslig råderettsbegrensning («tinglysingssperre»)
og en negativ servitutt.
Eksempel:
- (Eiendomsretten til) gnr 1, bnr 2 kan ikke disponeres rettslig over
uten samtykke av innehaveren av gnr 1, bnr 3. Heller ikke kan gnr 1,
bnr 2 utbygges til annet enn enebolig med kun én etasje over
bakkeplan; rettighetshaver er gnr 1, bnr 3.
3.2 Fremgangsmåte for etablering av råderettsbegrensning mm
3.2.1 Avtale
3.2.2 Rettsavgjørelse
- Midlertidig forføyning
- Tinglysing av utdrag av stevning. Tgll § 19
Gjelder ikke for stevning i voldgiftssak. HR-2007-423
3.2.3 En tredje mulighet
Man kan forlange et dokument foreløpig ført i grunnboken
(«dagbokført»). Dokumentet skal da føres, og eventuelt
nektes tinglyst! Tgll § 7 (2).
LB-2007-38594.
3.3
Råderettsbegrensning som hinder for prioritetsvikelse
- «Nærliggende» at prioritetsvikelse må godkjennes av
innehaver av råderettsbegrensningen.
Tingsrett fotnote 1962
- Er det gitt at TM skal håndheve?
8
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
4.
Prioritetsvikelser
4.1
Absolutte og relative prioritetsavtaler
- Sikker materiell rett at man kan vike prioritet med varig
virkning slik at den prioritetsvikende skal stå etter et
spesifikt beløp, til enhver tid.
Panterett 3. utgave s 200-202. Tingsrett fotnote 1963
- Tgl.forskriften § 4 (4) kan ikke være ment å begrense
adgangen til absolutt prio.vikelse. Bestemmelsen må leses
slik at den kun regulerer de relative prioritetsavtalene, dvs
at den prio.vikende skal stå etter spesifikk(e) heftelse(r).
- Generelt: En rettighetshaver kan ikke vike prioritet uten
eierens samtykke.
- TM skal ikke kontrollere slikt samtykke.
Luftfartsloven § 3-28. Borettslagsloven § 6-8.
- Prinsippet om «Lojalitet i kontraktsforhold» kan generelt
tilsi begrenset plikt for TM til å håndheve.
Eksempel: En leieavtale for lokaler på 1000 m2 er tinglyst. Det
er tinglyst pant i leieavtalen. Det søkes tinglyst endringsavtale
hvoretter arealet reduseres til 500 m2 / utvides til 2000 m2. I
hvilken grad skal TM kontrollere at panthaveren engasjerer seg
som vilkår for tinglysing av endringsavtalen?
- «Pantsetterens eventuelle mislighold overfor panthaveren
er registerføreren uvedkommende.»
Uttalelsen gjelder det å slette en servitutt som ligger til en
pantsatt «herskende» eiendom.
Tgll.kommentar s 366-367
4.2
Prioritetsvikelse med del av et pantebeløp
- Eksempel: Tinglyst pantedokument på kr 10 mill. er påført:
«Vi viker med kr 4 mill overfor etterstående pantedokument,
tinglyst 01.07.2015 m/dok.nr 610123.»
- Uklar prioritetsvikelse! Vikes det prioritet med de best
eller dårligst prioriterte kr 4 mill?
Er dette et forhold som TM skal kontrollere?
- Denne type prio.vikelse må normalt fortolkes slik at man
viker med de dårligst prioriterte kr 4 mill.
Tingsrett s 802
9
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
4.3
Sammenføyning og arealoverføring
- Det må ikke oppstå (uforenlig) prioritetskollisjon.
Matr.forskriften § 43 (8) og § 33.
- I mange tilfeller er det kun domstolene som kan avgjøre
hva som er (uforenlig) prio.kollisjon. TM må ikke bli for
streng! Lojalitet i kontraktsforhold. «Gordisk knute».
5.
Tinglysing av rettsavgjørelser
5.1
Dom
- TM krever at
a) dommen har et innhold som faller innenfor tgll § 12
b) dokumentasjon for rettskraftig dom
c) dommen kun kan tinglyses dersom den aktuelle
grunnbokshjemmelshaver er part i saken.
Hj.haver på tidspunktet for tinglysing. Tgll § 13 (4)
Eller hj.haverens skriftlige samtykke innhentes i ettertid,
dvs etter dommens avsigelse, men forut for tinglysing.
- Stadfestelsesdom
- Fullbyrdelsesdom
Se dog Ot.prp nr 9 (1935) side 30: En fullbyrdelsesdom
kan i visse tilfeller legges til grunn for hjemmelsovergang.
- I prinsippet ingen grense for hvor gammel en dom kan
være.
- Mortifikasjonsdom: tinglyses umiddelbart.
5.2
Midlertidig sikring (arrest + midlertidig forføyning)
- Ikke krav om rettskraftig kjennelse.
- Bortfall av midlertidig sikring ved etterfølgende muntlig
forhandling: fortsettelse av samme sak ved samme instans.
En tinglyst midlertidig sikring kan da slettes umiddelbart i
grunnboken. Ikke avvente rettskraftig kjennelse om bortfall.
5.3
Kjennelse over tinglysing av stevning, jf tgll § 19.
- Tinglyses umiddelbart.
- Ikke krav om at det materielle kravet sannsynliggjøres.
Spørsmålet om tinglysing er overlatt til tingrettens
10
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
skjønnsmessige kompetanse. Behov contra konsekvenser.
Hvor stor sannsynlighet er det for at søksmålet vil føre
frem? Kan sette krav om sikkerhet for evt. erstatn.ansvar.
HR-2002-173
- Ikke godta tinglyst skjønnsbegjæring for fastsettelse av
innløsningssum. Rettighet mot en person, ikke rettighet i
fast eiendom. Tgll § 12.
LB-2014-81049
- Etterfølgende dom som avløser tinglyst utdrag av stevning,
får prioritet fra tidspunktet for tinglysing av stevningen.
Borettslovkommentaren s 523
6.
Sletting av heftelser – to (litt uvanlige) fremgangsmåter
6.1
Stiftelsesloven § 55
- Stiftelsestilsynet kan endre / oppheve bestemmelse om
hvordan en formuesverdi skal brukes.
- Stiftelsestilsynets vedtak kan tinglyses.
- Vedtaket må være endelig.
- Gjelder ikke rettighet som reguleres av servituttloven.
- Ikke alle servitutter reguleres av servituttloven.
Tingsrett s 228.
- Ved endring av Stiftelsestilsynet:
Eksempel: Tinglyst avhendingsbegrensning fra 1980 omgjort til
forkjøpsrett i 2011. Endringen er tinglyst. Når er den endrede
heftelse stiftet, i relasjon til regelen om foreldelse av løsningsrett i
løsningsrettsloven?
6.2
Deponeringsloven
- Deponering av pålydende på pantedokument, på rentefri
konto i Norges Bank.
- Sletting ved fremlegging av deponeringserklæring fra NB.
- Utbetaling ved fremleggelse av mortifikasjonsdom.
Tgll.kommentar s 369.
- Fremme av mortifikasjonssak kan mot stilt sikkerhet tenkes
få samme virkning som en avsagt mortifikasjonssak.
Mortifikasjonsloven § 13
Eksempel: sak 09-184295TVI-BRON
11
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
- Mortifikasjon contra sletting etter tgll § 32a.
6.3
Dokumentavgift
- Dokumentavgift vil bli et tema ved sletting av bebygd
festerett.
- Eksempel: 12-182553ASK-BORG/04, kjennelse 15.05.2013
Slettelse av festekontrakt på et helt, bebygd bruksnummer. Altså,
ikke eget grunnboksblad for festeretten, og således ikke et eget
festenummer. TM forutsatte at festeren var eier av bygg, og ville
derfor ikke slette festekontrakten uten dok.avgift.
LB mente: Intet i grunnboken som utpekte festeren som eier av
bygningsmassen. Grunneieren (bortfesteren) var da hele tiden
hjemmelshaver til bygningsmassen, og en sletting av festekontrakten medførte ingen hjemmelsovergang av bygningsmassen
og da heller ingen dokumentavgift. Tgll § 15.
Resultatet ville gjerne blitt annerledes dersom festeretten var
matrikulert som en festegrunn, dvs at man forholdt seg til en
festerett knyttet til et eget festenummer. Med mindre grunnboken også i dette tilfellet ville vise at festeren ikke er eier.
- Tingsrett s 594 ff og 723. Tgll.kommentar s 206
7.
Matrikkelloven – oppmåling av festegrunn mm
7.1
Ingen alminnelig regel om at en avtale med lovstridig
innhold er uten virkning mellom partene.
- Eksempler
- HR-1993-44
Kreditt for aksjespekulasjon
- HR-2004-1775
Konsesjonspliktig landbrukseiendom
- HR-2006-750
Delingsforbudet i jordloven § 12
- HR-2011-2353
Balders gate
- LB-2011-138229 Ervervsbegrensningen i esl § 22 (3)
Tgll.kommentar s 219 og s 309
- Brudd på matrikuleringspåbud hindrer ikke at avtale som
utløser matrikuleringsplikt, er ugyldig.
Tingsrett s 256 m/fotnote 603
7.2
Eksklusiv bruksrett – eksempler
- Parkeringsplass på fremmed grunn
12
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015
- Vinterbruk av skibakke, med / uten installasjoner
- Parkeringsrett for allmennheten, med / uten installasjoner
- TM vil i mange tilfeller kunne kreve at det uttrykkelig skal
fremgå at en rettighet ikke er eksklusiv.
7.3
Sletting av festegrunn (som matrikkelenhet)
- At festekontrakt er slettet, evt aldri har vært tinglyst, er
ikke nødvendigvis grunn til å slette festegrunnen
(festenummeret) i grunnboken. Grunneieren kan tenkes
være interessert i å opprettholde det oppmålte areal som en
egen matrikkelenhet, med tanke på senere festeforhold.
- Samordnet sletting i matrikkel og grunnbok.
7.4
Sammenslåing av matrikkelenheter – dokumentavgift
- Krav om lik hjemmelshaver for å kunne sammenslå.
Matrikkelloven § 18.
- En forutgående og påkrevet hjemmelsovergang vil normalt
utløse dok.avgift.
- TIPS: Ny matrikkelenhet kan utskilles fra to eller flere
matrikkelenheter, selv om forskjellige hjemmelshavere til
avgivereiendommene. Matrikkelloven § 10 (3).
De involverte hjemmelshavere vil bli sameiere til utskilt
matrikkelenhet, og sameiebrøkene må oppgis.
- Logisk brist i regelverket?
13
Kartverket – Eiendomsrettsseminaret, 9. – 10. september 2015