1. No category

Møteinnkalling
Sakskart til møte i
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse
27.01.2015
Møtested
Møtedato
Tid
Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen
27.01.2015
15:00
1
Saksliste
Saksnr
Tittel
Saker til behandling
1/15
Informasjon om Kulturaktørene på Oscarsborg
2/15
Oppsummering av Grunnlovsjubileet 2014
3/15
Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan
4/15
Deltakelse i Interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel
5/15
Pilegrimsleden - status i arbeidet
6/15
Riksantikvarens prioriteringsbrev for 2015
7/15
Samarbeid med kommunene - Styrket kommunal kulturminnekompetanse - "
Kulturminnekommunen "
8/15
Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
Det vil bli gitt orienteringer i forbindelse med sakene 1, 5 og 7/15.
2
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
1/15
15.10.2014
2014/23009-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
27.01.2015
Informasjon om Kulturaktørene på Oscarsborg
Innstilling
-
Informasjon om arbeidet til Kulturaktørene på Oscarsborg tas til etterretning.
Saksutredning
Bak foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg (Kapo), står Oscarsborg Operaen, Oscarsborg
Akustiske, Avistegnernes Hus og Oscarsborg Centre. Foreningen har et styre der hver av disse
aktørene er representert med et medlem og Oscarsborg Operaens leder Anne Felberg er styrets
leder og talskvinne.
Modellen for å bygge et kulturelt fyrtårn på Oscarsborg er utviklet på bakgrunn av vedtak fra
møte i Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse 10.09.2013 sak om Evaluering av
pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan, «Foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg får et årlig
tilskudd på 700 000,- kr over fire år til å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn».
Kulturoperatørene på Oscarsborg (Kapo) har vært aktive i snart et år. Saken som fremmes er en
informasjon om hvordan arbeidet går.
Som grunnlag for modellen Kapo ligger det en partnerskapsavtale som definerer formål og
innhold, men også forpliktelser, profilering og opphør. (se vedlegg). I denne modellen har Kapo
selv en aktiv rolle der de har tatt på seg å utvikle en strategi og markedsplan, budsjett, skape god
relasjon til Frogn kommune og Forsvarsbygg og i forhold til private og offentlige aktører. Siden
Stein Roger Bull har trukket forsalget til markeringen av 9. april 2015, arbeider Kapo med en
slik markering.
Bakgrunn og saksopplysninger
Når evaluering av Oscarsborg ble lagt fram høsten 2013, la kulturbyrået Mesen som skrev
rapporten, vekt på at «det er tatt et initiativ om et samarbeid mellom de lokale aktørene
Oscarsborg Operaen, Oscarsborg Akustiske, Avistegnernes Hus og Oscarsborg Centre. De
3
har dannet foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg (Kapo), og har som ambisjon å arbeide
videre med ideen om et kulturelt fyrtårn på Oscarsborg gjennom å ta seg av felles utfordringer
og dele kunnskap og erfaringer».
Oscarsborg Operaen har markert seg som en av de ledende utendørsoperaene i Norge. Sist
sommer spilte de Rigoletto av Giuseppe Verdi og fikk omtaler som «en stor operaopplevelse»
og terningkast 5 og pressen var enig med publikum om at dette var en av sommerens store
operaopplevelser.
27. og 28. juni ble Oscarsborg akustiske avviklet for andre gang. Festivalen har den akustiske
musikken i fokus, med et bredt og godt program av kjente og nye, spennende artister. På
programmet i år var det artister som Sivert Høyem, stjernekampvinneren Silya,
festivalfavorittene High as a Kite og Siri Nilsen. På historisk grunn midt i Oslofjorden
arrangeres det som blir omtalt som en av Norges hyggeligste festivaler.
Avistegneres Hus har vist Tove Janssons bilder fra Mumidalen og Akershus Teater spilte også
denne sommeren Kampen om Oscarsborg og Oscarsborg Centre arrangerte en stor
kunstutstilling for og med barn i samarbeid med Barnekunstmuseet i Oslo.
Kapo har på denne måten bidratt til at nytt publikum har kommet til Oscarsborg og har gjennom
de aktivitetene som er beskrevet lagt grunnlag for videre arbeide med å bidra til å gjøre
festningen til et kulturelt fyrtårn.
Kapo beskriver selv samarbeidet mellom de fire aktørene som svært godt. I 2014 hadde de en
felles annonsering for hele Oscarsborg, inkludert Forsvarsbygg og FAKT (Forsvarets avdeling
for Kultur og tradisjon). Dette omfattet en busskampanje på bussene i Follo, felles annonsering i
pressen og utvikling av en egen hjemmeside. På denne måten ble aktiviteten for hele Oscarsborg
synliggjort denne sesongen.
Kapo legger vekt på at arbeidet i styret går bra, og at felleskapet har vært til nytte for hver enkelt
aktør. Til sammen utgjør KAPO en kompetanse som gjør at den enkelte blir større og kan dra
nytte av dette.
Kapo prøver å få etablert faste møtepunkt med Forsvarsbygg og Frogn kommune, men også
andre kommuner i Follo og nedre Buskerud. De vil skape et nettverk og relasjon til både private
og offentlige aktører i kultursektoren.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen konstaterer at arbeidet med å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn
videreføres av Kulturaktørene på Oscarsborg. Det er viktig for Akershus fylkeskommune at
kvaliteten på det som presenteres er høyt og at publikum finner veien til Oscarsborg for å
oppleve et variert tilbud av kunstneriske opplevelser. Det ser ut som om Kapo er godt på vei
med sine ambisjoner om å levere gode opplevelser for det kunstinteresserte publikum i
Hovedstadsregionen.
Oslo, 12.11.2014
Tron Bamrud
fylkesrådmann
4
Saksbehandler: Øivind Nordal
Vedlegg:
 Partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Kulturaktørene på Oscarsborg
 Strategiplan for 2015 – 2018
5
6
7
KAPO – Kulturaktørene på Oscarsborg
Strategiplan for 2015 - 2018
Innledning
Kulturaktørene Oscarsborg – KAPO - består av Oscarsborgoperaen,
Oscarsborg Akustiske, Oscarsborg Centre, Avistegnernes Hus.
Styreleder for Kulturaktørene på Oscarsborg er foreningens representant i
dialog med Akershus fylkeskommune.
Styret består av Anne Felberg, leder, Hans Petter Haaland, nestleder Enzo
Finger styremedlem, Erik de la Forest, styremedlem.
Oscarsborg skal framstå som et kulturelt fyrtårnet i Akershus.
Fantastiske omgivelser muliggjør dette, selv om
de
samme
omgivelsene er den største utfordringen for
alle
aktørene
på
øya.
Kulturaktørene på
Oscarsborg (heretter kalt KAPO) står i spissen for å
øke oppmerksomheten rundt kulturtilbudene på øya, deres tilbud og deres
forutsetninger for dette arbeidet.
KAPO skal også koordinere ønsker og ambisjoner hos medlemmene. Vi vil
overfor stat, kommune og fylkeskommune, samt utleier og
underleverandører fremstå samlet og dermed ha større tyngde i
forhandlinger med omgivelsene vi står overfor, enn om vi står fram hver for
oss.
Foreningen skal også være en ”tankesmie” for nye idéer for de eksisterende
aktørene, samt nytt innhold på Oscarsborg. Nye tiltak og en mer koordinert
kommunikasjon vil gjøre at foreningen fremstår markant og solid.
Det er inngått egen partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune og
KAPO for perioden 2014 – 2017, som inneholder fylkeskommunens
forventninger til KAPO.
Formål
• Formålet er og fremme formidling av kunst og kulturopplevelser på
Oscarsborg i tråd med intensjonene i Kunstpolitisk plan for Akershus.
•
Å arbeide for at nye samarbeidspartnere, prosjekter og ideer kan bli realisert
på Oscarsborg.
• Å arbeide for at KAPO på sikt får en bærekraftig økonomi gjennom å søke
samarbeide med både private og offentlige aktører.
• Å arbeide for at alle kulturaktørene på Oscarsborg skal få best mulige
rammebetingelser.
8
Status for KAPO pr. 01.01.2015 .
KAPO inviterte flere samarbeidspartnere til strategiseminar i desember 2014.
Deltakerne drøftet her KAPOS styrker, svakheter, muligheter og problemer slik de
oppfatter det etter knappe ¾ års drift:
Styrker
KAPO består av mennesker og organisasjoner som brenner for Oscarsborg som
kulturarena. Deltakerne har faglig integritet, samarbeidsvilje og sterke og gode
nettverk, med bredde som representerer både ulikhet og mangfold. De er ambisiøse,
opplever at de har frihet, og arbeider for en felles, kjent arena som utfordrer dem på
både nytenkning og tradisjon. KAPO er forankret lokalt, og de har
arrangementskompetanse.
Svakheter
KAPO kan oppleves som utydelige (med ulike hatter?), har for svak fremdrift,
mangler felles drivkraft. Organiseringen er utfordrende, og de har store ulikheter.
FAKT er usynlig i grunnlagsdokumentene, og det er ellers for få som er tilknyttet
organisasjonen. Beliggenhet og offentlig kommunikasjon er en svakhet.
Muligheter
Koordinert kommunikasjon/informasjon/PR og felles markedsføring.
Felles markedsføring
Å gjøre hverandre gode, bli litt større enn hver for oss
Utnytte nettverkene
Samarbeid og samspill sivil-militær kultur
Inspirere lokalt
Historieforteller gjennom flere uttrykk
Lære av andre, f.eks. Eidsvoll
Initiere ny aktivitet på øya
Mer aktivitet som kunst og kulturarena
Markeringsarrangement, stort og flerfaglig
Søke felles midler
Felles samarbeidstema: ytringsfrihet
Samarbeide med venneforening om prosjekter
Samkjøre frivillig-sponsor
Pådriver for å fusjonere venneforeningene
Etablere en vertskapsordning
Bedre kommunikasjonen med egen og tilhørende kommuner
9
Hindringer / Trusler
Beliggenhet, parkering
Land-øy
Lokal forståelse for Oscarsborg/KAPO
Langsiktig finansiering
Blir seg selv nok
Fredet anlegg
Arenaene begrenser
Ressurser for drift
Sentrale momenter som er viktig å ta hensyn til i det videre arbeidet:
• Det er behov for et bedre kunnskapsunderlag, og man ønsker å gjennomføre
en ringvirkningsanalyse eller egen beregning som skal vise hvem som
besøker Oscarsborg i hvilken sammenheng, og hvilke ringvirkninger dette
skaper lokalt og regionalt.
• Arbeidet må ta hensyn til spesielle forhold; fred og ro, fredning og hensyn til
historikken på stedet.
Hvor er KAPO om 4 år?
Oscarsborg er et kulturelt fyrtårn i hovedstadsregionen
KAPO skal være en tydelig, koordinerende og tilretteleggende bidragsyter til
Oscarsborg som kulturelt fyrtårn. Vårt arbeid skal bidra til en bedre forutsigbarhet
både for publikum og for kulturelle aktører på Oscarsborg.
Målet er at hver aktør skal ha en positiv utvikling. Alt fra bedre markedsføring,
tryggere rammer, gode samarbeid, nye aktører som kommer til, økt fokus på stedet
etc hører med her.
Det innebærer at
• beslutningstakere (offentlige og private finansieringsaktører og stiftelser)
kjenner og forstår KAPOs arbeid og prioriterer Oscarsborg i søknader om
ressurser.
• Oscarsborg er i stadig vekst og er et prioritert reisemål for et kunst- og
kulturinteressert publikum i hovedstadsregionen.
Målgrupper
Politikere på alle nivåer
Kunst- og kulturinteresserte
Turister
Lokalbefolkningen
Andre kulturaktører
Kommersielle samarbeidspartnere
10
Mål for 2015
• Sikre at KAPO har en hensiktsmessig organisering gjennom et profesjonelt
styre, tilstrekkelig administrativ ressurs og en samlet forståelse for hva som er
medlemmenes egne ansvarsområder og hva som er felles utviklings- og
ansvarsområder.
• Tydelig fordeling av oppgaver som skal løses i KAPO.
• Samarbeidsforholdet til FAKT avklares og utvikles.
• Å skaffe oss bedre kunnskapsunderlag, og å gjennomføre en
ringvirkningsanalyse eller foreta en egen beregning som skal vise hvem som
besøker Oscarsborg i hvilken sammenheng, og hvilke ringvirkninger dette
skaper lokalt og regionalt.
• Framskaffe grunnlagstall fra Forsvarsbygg for å se på utviklingen av
omdømme, attraktivitet som turistmål og kulturopplevelser.
• Finne, planlegge og gjennomføre felles, målrettede informasjonstiltak som skal
fremme publikumsoppslutningen for opplevelser på Oscarsborg.
• Forsøke å etablere og utvikle et felles system for kompetente arrangører,
primært på frivillig basis.
Mål for 2016
• Gjennomføre tiltak med utgangspunkt i de forhold som ringvirkningsanalysen
avdekker.
• Inngå samarbeidsavtale om transport til arrangementene.
04.01.2015
Ingrid Brattset
11
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
2/15
15.10.2014
2014/22998-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
27.01.2015
Oppsummering av Grunnlovsjubileet 2014
Innstilling
Informasjon om og oppsummering av det regionale samarbeidet om Grunnlovsjubileet 2014 tas
til orientering.
Sammendrag
Det regionale samarbeidet ble etablert allerede i 2011 og håndtert gjennom en
partnerskapsavtale mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus
fylkeskommune. Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet 7.6.2011 sak om
«Grunnlovsjubileet 2014» her ble det besluttet at «Hovedutvalget anbefaler at inntil 150 000,av tildeling på 500 000,- årlig i perioden 2012 til 2014 brukes til avlønning av
koordinatorstilling». Det var enighet om at denne skulle administreres av Eidsvoll kommune.
Videre ble det vedtatt at «Prosjektets økonomibehov vil bli vurdert når et endelig
programinnhold foreligger». Ved samme møte ble partnerskapsavtale og mandat for arbeidet
med Grunnlovsjubileet vedtatt.
Mandatet for det regionale arbeidet med Grunnlovsjubileet i Akershus var at det skulle bygge på
historie, poltikk og opplevelser. Tiltakene skulle ha en karakter av ikke bare det tilbakeskuende,
men også være kommenterende i forhold til egen samtid og vise noe om en mulig framtid i
kulturfeltet.
Det ble etablert en idégruppe som leverte forslag og idéer til styringsgruppen som fattet vedtak
om hvilke programmer og tiltak som skulle realiseres. Dette omfattet i alt 25 tiltak, men det
mest omfattende arbeidet var knyttet til festivalene - Grunnlovsfest 10. og 11. mai og
Grunnlovsfest 13. og 14. september. Eidsvoll kommune tok på seg rollen å administrere
stillingen grunnlovskoordinator, samt regnskaps- og utbetalingsansvar.
Direktør Erik Jondell ved Eidsvoll 1814 er veldig fornøyd. Han mener at Grunnlovsjubileets
programmer har bidratt til å vise hvilket potensial som ligger i dette området med tanke på å
utvikle Eidsvoll Verk til et kulturelt fyrtårn. Ordfører i Eidsvoll kommune Einar Madsen
12
forteller at Grunnlovsjubileet har bidratt til at befolkningen på Eidsvoll føler stolthet over bygda
si og at jubileet har forsterket Eidsvolls-identiteten.
Grunnlovsfestene fungerte veldig bra og viser det potensial som ligger i området med tanke på å
gjøre området i og omkring Mago B og traktorstallen til et kulturelt fyrtårn i Akershus.
Saksutredning
Styringsgruppen for Grunnlovsjubileet hadde oppsummeringsmøte 3. november og var enige
om at Grunnlovsjubileet 2014 ble en stor suksess på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det
regionale samarbeidet ble etablert allerede i 2011 og håndtert gjennom en partnerskapsavtale
mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus fylkeskommune.
Arbeidet ble organisert som et prosjekt med oppstart 2011 og skulle vare ut 2014. I dette
samarbeidet ble det etablert en idégruppe som leverte forslag og ideer til programmer og tiltak
på regionalt nivå. Disse idéene ble levert til styringsgruppen som fattet vedtak om hvilke
programmer og tiltak som skulle realiseres. Alle de fire samarbeidende parter har vært
representert i både idé- og styringsgruppen og leder for styringsgruppens arbeid har vært Vegard
Ellingsen (H).
Etter at arbeidet i idégruppen var utført ved årsskiftet 2013/2014 ble det etablert en plan- og
koordineringsgruppe som hadde ansvar for å omsette vedtatte program og tiltak til praksis. Dette
omfattet i alt 25 ulike programmer og tiltak. Det mest omfattende arbeidet var likevel knyttet til
festivalene - Grunnlovsfest 10. og 11. mai og Grunnlovsfest 13. og 14. september. Dette var
festivaler med et omfattende arbeid vedrørende forberedelse og gjennomføring. Mange artister,
komplisert teknisk logistikk, informasjonsarbeid og ikke minst mobilisering av frivillige aktører.
Eidsvoll kommune tok på seg rollen med å administrere stillingen grunnlovskoordinator, samt
regnskaps- og økonomiansvar. Samarbeidet med Eidsvoll kommune har fungert godt. Noen
prosjekter har blitt dyrere og noen billigere, slik det ofte vil være i slike sammensatte og
kompliserte prosjekter. Selv om ikke regnskapet er endelig avsluttet, er det kontroll på at de
nasjonale, regionale og lokale arrangementer er gjennomført innenfor tilgjengelige
budsjettrammer.
Direktør ved Eidsvoll 1814, Erik Jondell, uttrykte på oppsummeringsmøtet at han er veldig
fornøyd. Han mener vi har fått mye ut av midlene og at Grunnlovsjubileets programmer har
bidratt til å vise hvilket potensial som ligger i dette området på Eidsvoll Verk. Ordfører i
Eidsvoll kommune, Einar Madsen, forteller at Grunnlovsjubileet har bidratt til at befolkningen
på Eidsvoll føler stolthet over bygda si og at jubileet har forsterket Eidsvolls-identiteten. I
kommunestyret har jubileet hatt stort fokus. Kommunen klarte å mobilisere mange frivillige og
disse grunnlovsvertene gjorde en ekstraordinært god innsats. Ordfører Madsen la vekt på at
disse frivillige også vil kunne være en viktig ressurs i den videre utviklingen av Eidsvoll verk
som kulturelt fyrtårn.
Grunnlovsfestene fungerte veldig bra og viser potensialet som ligger i området med tanke på å
gjøre dette til et kulturelt fyrtårn. Til første Grunnlovsfest i mai kom det mye folk til åpningen
av kunstutstillingen 1814 Revisited lørdag 10. mai. Til konserten med Lars Vaular og TRE den
11. mai var det skuffende publikumsoppmøte, noe regn og dårlig annonsering må ta mye av
skylda for. I stedet for annonsering satset vi på redaksjonell omtale, til tross for mye omtale gav
ikke det tilstrekkelig uttelling.
Grunnlovsfest 13. og 14. september var vi heldige med været og det ble gjort omfattende
annonsering og mye aktivitet på sosiale medier. Dette bidro nok til at det kom mye folk. Til
konserten Eidsivablot kom det publikum fra hele Norden og store deler av Europa.
2
13
Kort gjennomgang av de regionale tiltakene
- Utstillingen 1814 Revisited – The Past is Still Present som ble vist i Mago A, Stallgården
og Akershus kunstsenter ble en kjempesuksess. I løpet av utstillingsperioden fra 10. mai
til 14. september var det 12 000 som besøkte utstillingen. Utstillingen ble omtalt i
kunsttidsskrifter som Billedkunst, Kunstforum og fikk besøk fra kunstbienalen i
Havanna og China art revue. Utstillingen hadde 18 nye spesialproduserte verk og flere
kunstinnkjøpere har vært på besøk, bl.a. Nasjonalmuseet. Utstillingen har nådd et stort
publikum og har hatt stor betydning for Akershus kunstsenters renommé som produsent,
kurator og gallerist. Etter at utstillingsperioden var over, ble deler av utstillingen vist ved
Trafo kunsthall i Asker.
-
Teaterforestillingen «1814 – Fra Riftdalen til Eidsvoll» ble vist i traktorstallen lørdag 10.
mai med to fulle hus. Forestillingen har blitt en suksess og har i tillegg nådd et stort
publikum gjennom Den kulturelle skolesekken. De har turnert for alle elever i
ungdomsskolen og videregående skole i Akershus. Denne forestillingen ble nominert
som en av tre produksjoner til Gullsekken i 2014, en nasjonal kåring av beste DKSproduksjon. Den er også spilt i fylkestingssalen for alle ansatte i Akershus
fylkeskommune til stor begeistring.
-
Folkemusikkforestillingen Kong Nor ble også en suksess, etter to spilte forestillinger ved
Grunnlovsfest søndag 11. mai har denne forstillingen turnert alle folkemusikkfestivalene
i Norge i løpet av sommeren 2014. Forestillingen har også spilt i mange kulturhus og
hadde sin avslutting i operaen i november 2014.
-
Prosjektet Mote, kulturarv, identitet ble vist i forbindelse med Grunnlovsfest 11. mai.
Presentasjonen viste 10 unge designere sitt arbeid med norske tradisjoner, norsk råstoff
og norsk identitet. Resultatet av denne utstillingen ble vist på D&A hele sommeren 2014
og det vurderes nå å gjøre dette prosjektet til en del av Den kulturelle skolesekken i
Akershus.
-
TRE ble en flott konsert der musikken ble framført på instrumenter laget av
trekunstneren Trond Solberg. Instrumentene var bygget av materiale fra et Lindetre som
hadde stått i parken utenfor Eidsvollsbygningen. Musikken var spesialskrevet av
komponisten Bjarne Kvinnsland og rap-artisten Lars Vaular. Med tanke på Lars Vaular
sin popularitet var det overraskende at det ikke kom flere publikummere, men det må
kanskje regnet ta skylda for. Konserten TRE turnerer videre som skolekonsert i Akershus
høsten 2014 og våren 2015.
-
Akershus Teaters produksjon Nasjonen, var et resultat av ønsket om å møte
grunnlovsjubileet med ny norsk dramatikk. Forestillingen hadde premiere 28. februar
ved Lillestrøm kultursenter og fikk blandet mottagelse fra publikum. Akershus Teater
lyktes med å få fram ny norsk dramatikk, og å vise mot og nytenkning i løsning av
oppgaven. Da forestillingen ble tatt av plakaten, skyldes det at det ikke var solgt en
eneste billett til turneen. Akershus Teater vurderte at det ville være for stor økonomisk
risiko med så lite forhåndssalg, og tok beslutning om avlysning etter å ha rådført seg
med kulturhusene og andre involverte. Akershus teater valgte i stedet å gå inn som
samarbeidspartner i prosjektet «1814! fra Eidsvoll til Riftdalen» med teater Joker.
-
Lørdag 13. september var det duket til folkefest gjennom Demokratifestivalen og
konserten Eidsivablot. Demokratifestivalen trakk mange mennesker der tema var «nye
tanker på historisk grunn». Her var det statsministermøte med Kåre Willoch, Kjell
3
14
Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland, barneombud Anne Lindboe snakket om FNs
barnekonvensjon og seks Fritt Ord-prisvinnere fortalte historier tilknyttet
«Ytringsfrihetens pris».
-
Eidsivablot ble en suksess med et rikholdig program med vikingeleker, vikingeslag,
guidede turer til vikingforekomster på Eidsvoll verk, filmvisning, fotoutstilling,
akustiske konserter og ikke minst konserten med bandene Wardruna og Enslaved som
ur-fremførte bestillingsverket «Skuggsjå» sammen. Denne konserten var godt besøkt og
har i ettertid fått mye oppmerksomhet i bransjeblader både nasjonalt og internasjonalt.
Dette konseptet er allerede solgt til Midgard historiske senter i Vestfold, og flere
utenlandske festivaler vil presentere «Skuggsjå» i løpet av 2015. Det arbeides med å
spille inn verket for utgivelse på CD og nett.
-
Flammepunkt søndag 14. september ble en spesiell opplevelse for alle de frammøtte. Det
begynte med at visesangeren Jørn Simen Øverli og Stian Carstensen framførte «sanger
rundt opprørsbålet». Det fortsatte med en multimedia-forestilling om opprør og makt og
endte med en brennende bil ved Andelva. Denne forstillingen trakk godt med folk og
bidro til at dette ble et program til ettertanke. Flammepunkt fortsetter utover høsten 2014
og 2015 med dialogseminarer og refleksjoner omkring opprør og demokratikamp.
Utover disse prosjektene har «1814 – frihet, likhet, brorskap» om riksforsamlingen på Eidsvoll
turnert i Den kulturelle skolesekken, «demokrati gjennom musikkens stemme» og «hvordan
bodde Eidsvollsmennene» vært gjennomført med stor suksess. Vandreutstillingen «Frihet,
likhet, brorskap 1814 – 1914 – 2014» blitt vist i en rekke kommuner i Akershus og prosjektet
«Lille Storting» der elevene i videregående skole får prøve seg som fulltids politikere i tre
dager, trekkes fram som svært vellykkede.
Mandatet for det regionale arbeidet med Grunnlovsjubileet i Akershus skulle bygge på historie,
poltikk og opplevelser. Tiltakene skulle ha en karakter av ikke bare å være tilbakeskuende, men
også være kommenterende i forhold til egen samtid og vise noe om en mulig framtid i
kulturfeltet. Vi som har arbeidet med Grunnlovsjubileet i Akershus mener å ha oppfylt dette
mandatet. Mange av prosjektene og forstillingene har selvfølgelig tatt utgangspunkt i de
historiske hendelsene i 1814, mens andre har hatt en skarp politisk brodd og andre igjen har hatt
mer karakter av ren opplevelse.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen er i hovedsak tilfreds med gjennomføringen av Grunnlovsjubileet. De
samarbeidende parter Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus
fylkeskommune har oppfylt mandatet om å lage programmer og prosjekter i skjæringspunktet
mellom historie, politikk og opplevelser. Grunnlovsjubileets programmer og prosjekter har vært
en god blanding av historiske opplevelser, politiske kommentarer og debatter, samt vist vei
framover ved å synliggjøre Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn.
Fylkesrådmannen er spesielt fornøyd med at samarbeidet mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll
1814 og Akershus fylkeskommune i forbindelse med Grunnlovsjubileet var meget godt. Dette
legger et godt grunnlag for et videre samarbeid omkring Eidsvoll Verk.
Oslo, 08.01. 2015
4
15
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Øivind Nordal
Utrykte vedlegg:
Linker til videopresentasjoner:
Eidsivablot 13.09.14 http://youtu.be/l_HE51uQ6FA
Grunnlovsfest 10.-11. mai 2014 http://youtu.be/lDnqyqU86ag
Vedlegg
1 Artikkel i Metal Hammer England
2 Artikkel i Metal Hammer Tyskland
5
16
and
Ivar Bjørnsonprepare
Einar Selvik son
a histor y les
Enslaved’s Grutle Kjellson
tunes into the runes
Wardruna and Enslaved have proved to be the two most mesmerising vehicles for Norway’s rich,
spiritual legacy. Now they’ve joined forces and the result will blow your mind.
Words: Jonathan Selzer. Pics: Ester Segarra
118 metalhammer.com
17
Glory to the gods:
Skuggsjá, gets its
world premiere
E
idsvoll county is a battleground.
A few hundred yards from the
colonial-style courthouse building
where in 1814 the otherwise pretty
liberal Norwegian constitution
was adopted, declaring “The
Evangelical-Lutheran religion remains the
public religion of the State”, the pagans are
gathering. Stroll down the hill, past pernickety
security and onto the small green and you’ll
find numerous men and women, many of them
dressed in traditional Viking cloth with braided
hair and beards, quaffing beer and cheering
a group of Viking warriors with swords and
somewhat flimsy battle shields going at each
other until no man is left standing.
The festival is Eidsivablot, conceived as
a meeting point between old Nordic and heavy
metal culture and host to
roaming singers resurrecting
ancient folk chants, guided
tours to nearby Viking burial
grounds, beer tasting (not
mead, sadly), Viking battle
re-enactments, various
traditional games and more
modern fare such as a screening of the
forthcoming black metal documentary,
Blackhearts. The main events, however, are the
appearances of Wardruna and Enslaved: two
bands who have delved deep into the heart of
Norwegian pagan history and lore, channelled
their spiritual resonance as if they were tuning
forks, and turned long-dormant ghosts into
a continuity that can bind the past and the
here-and-now into an expression of something
incorruptible and timeless.
The evening’s pièce de resistance is the
world premiere of Skuggsjá, an hour-long piece
performed by both bands together that was
commissioned as a commentary on the
Norwegian constitution’s 200th anniversary.
Needless to say, the arts council that offered
the grant wasn’t exactly expecting a love letter
in return. Ask Skuggsjá’s composers, Enslaved’s
Ivar Bjørnson and Wardruna founder Einar
Selvik, if they were surprised at being asked
to write the piece considering where their
spiritual loyalties lie, and they’ll explain that
the initial shock quickly gave way to a very
strong sense of purpose.
“I don’t necessarily support parts of the
constitution, at least the part that says we’re
a Christian country,” outlines Einar. “And so
that was the first thing I thought, that if I take
it I need to be honest, and that I’m going to
criticise it. The way it was explained to me
was that the commission was in the spirit of
freedom of speech, and they were aware of
Norwegian metal’s opposition to Christianity.
So I don’t think it was a surprise, it was
calculated on their part.”
it’s a great opportunity to both tell people
to reflect, and to reflect ourselves. But also to
tell a more nuanced version of the history that
was written by the ones who came and won,
to remember a few of the forgotten heroes from
our past, and to reflect on what we can learn
from our past, particularly in terms of going
from a very inclusive, polytheistic way of
thinking to a very exclusive, monotheistic way
of thinking. Today we’re challenged with a lot
of the same things, where we need to relate
eeing as it’s not in the nature of either
to different cultures, different beliefs and
Enslaved or Wardruna to offer simple,
different ways of thinking, and we definitely
black and white oppositions, Skuggsjá
have something to learn from our pagan past.
wasn’t intended just to be a refutation of
That’s one of the things that is also important
the constitution’s religious edict so much
to shed some light on with this piece.”
as a personal odyssey into the nature of
As well as shedding some light on Norway’s
consciousness as it was defined both preforgotten heroes, Skuggsjá also corrects some
and post-Christianity.
common national
perceptions regarding
the villains of the
piece, not least the
opportunist tyrant
Olaf II Haraldsson
Ivar Bjørnson brings out his internal compass
– known today as Olaf
The Holy, and in his
own time as Olaf The Fat – who played no
“Writing this was definitely a journey,”
small part in enforcing Christianity on the
affirms Ivar, “because you have these feelings
population at the turn of the first millennium.
and you know you’re opposed to the Christian
“He was a torture expert who finally forced
letter in the constitution and of course
it through very brutally,” says Einar. “So we’re
having to relate to it very concretely, you
singing in the honour of the guys who finally
have to figure out how and why it affects
got him, the forgotten heroes. It was a huge
your daily life.
battle where an army
“And I think it goes back to why we started
of farmers stood up
the band,” he continues. “We both come from
against him.
the western part of Norway, a little bit further
“That’s kind of
north of Bergen, so we grew up at the top of
been a lot of our fuel
the Bible belt. And without the internet you
for writing this,”
were relating to stuff you could see around
Einar continues,
you, with evangelical Christians and how that
“the provocative
affected young people and their kids and how
thing of the state
it was stealing the intellectual possibilities of
of Norway
a young person growing up in a setting like
continuing to
that. You realise how much fear is instilled by
tell lies. He has
monotheism. So it came back to it at the start
his own festival,
in many ways, thinking about this, how wrong
he has his own
it is to install that kind of fear-driven political
honorary order
and social system at the top level, which is
from the king
the constitution.”
celebrating the
“Yeah,” adds Einar, “and so we came up with
Enslaved’s
biggest butcher
the title, which is the Norse word for ‘mirror’ or
summons thIce Dale
in Norwegian
‘reflecting’, and it’s very rooted into the whole
of 70s haird e gods
os
history.”
concept that we want to discuss. Also, I think
S
“Writing this was
definitely a journey”
18
metalhammer.com 119
XXXXX
GOING UND
ERG
R OU N
D
Eidsivablot’s punters pay the
courthouse a friendly visit
Fight club, Viking style
As Ivar and Einar explain, Skuggsjá does
have a narrative, starting from an historical
base and moving out into more philosophical
and esoteric concerns as the 10 tracks that
comprise the piece play out. On a musical level,
how did these two very individualistic artists
go about combining their powers?
“We realised we have the same creative
approach,” says Ivar, “in the sense that the
music exists; it’s material like wood or stone
and it’s more like chiselling away and choosing
angles. It’s giving it direction.”
“Normally when I work with Wardurna,”
Einar explains, “I veil things more, I don’t
speak very directly. With Skuggsjá you can’t
have a passive approach. You need to attack
it from above.”
“Maybe we leaned a little bit towards
Enslaved and Wardruna keeping both
identities,” continues Ivar, “but they’re
leaning towards something new. I wouldn’t
put it as easily as saying it’s a mix between the
two bands, but it is something totally new as
well. We had to think anew to make it work.
When I started working with it, it was very
challenging but very giving as well. We’ve
both learned a lot.”
W
ardruna take the stage at dusk,
opener Hagal gradually weaving
a fully organic entity out of strings,
flutes, spectral voices and subtle, asymmetric,
forest-rhythm percussion. The ‘boom-CHICK’
groove of the rarely played Gjarllahorn is so
funky it suggest Vikings might have well
invented twerking, and throughout Fehu’s
serenely delirious dervish, Gaahl’s deep baritone,
Lindy Fey Hella’s otherworldly, disembodied
wail and Einar’s yearning invocations all
becoming mediums as energy flows without
a point of origin, the crescendos are so
universal that the seven people onstage seem
too small a collective to create something so
far-reaching. The closing Hervegen sounds
simultaneously valedictory and an awakening,
a solemn yet sumptuous illumination of the
outer realms of consciousness.
120 metalhammer.com
“We definitely have
something to learn
from our pagan past”
Einar Selvik looks back in order to move forward
You wouldn’t envy any band who had to
follow suit, but Enslaved are a font of glory
in themselves, the metronomic, rapturous
charge-birthing Ruun, the sweeping As Fire
Swept Clean The Earth, and a closing Isa all
soul-cleansing anthems bristling with a vast,
destiny-driven wanderlust.
The main event is more mindblowing still,
the stage bedecked with musicians whose
discipline nevertheless manages to give way
to something more than the sum of its parts.
A slow, atonal building intro gives way to an
edgier sense of tension than you’d expect
from both bands as clashing instrumentation
and choral passages take on a stark, warlike
tone. Skuggsjá proves to be a mightily
dynamic beast, building up to delirious and
disorientating Sensurround riffs surfing
a tantric, Krautrock-style crest and
introducing Eastern-style drones as it becomes
an all-encompassing feast of the senses that
leaves every single one of the thousand or so
gathered feeling like they’ve been part of some
mystical, out-of-body experience you’ll never
quite be able to put into words. Skuggsjá may
be bewildering, but it’s complexity resonates
with somewhere very close to home.
“We have an extremely rich and complicated
past,” says Einar, “and the way it’s being
portrayed today in schools and elsewhere,
instead of trying to understand it and convey
it in a meaningful way, they over-simplify it,
in a way that makes it impossible to take
seriously. That’s sad, and it’s something we
need to address.”
WARDRUNA AND ENSLAVED WILL PLAY
SKUGGSJÁ AT ROADBURN FESTIVAL ON
APRIL 9-12, 2015
hes deep
Gaahl reac st
into the pa
Wardruna raise
the spir its
19
20
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
3/15
19.11.2014
2014/25399-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
27.01.2015
Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan
Innstilling
-
Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar informasjon om fremdrift i arbeidet med
ny kulturplan til orientering.
Sammendrag
Arbeidet med den nye kulturplan er forankret i kulturseksjonen i Akershus fylkeskommune. Det
er nedsatt en arbeidsgruppe med 6 deltagere. Ledergruppen i avdeling for Kultur, frivillighet og
folkehelse er prosjektets styringsgruppe og Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse
er en av flere referansegrupper.
Mandatet til arbeidsgruppen er å gi forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør forvalte
sine ressurser på kulturområdet. For at planen skal ha en helhetlig tilnærming bør den deles i tre,
et strategidokument som skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål,
underlagsdokument som skal gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer og et
handlingsprogram som rulleres årlig.
Det er innledet et samarbeid med analysestaben i Akershus fylkeskommune for å lage et
statistisk grunnlag for å analysere hvem den typiske akershusbeboer er. Videre må kulturplanen
beskrive noe om bruk av kunst og kultur i forhold til antall besøkende publikum i kulturhus,
bibliotek, kino, konserter, teater, utstillinger m.m.
Saksutredning
Bakgrunn og saksopplysninger
Da hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse 7.10.14. behandlet sak om ny kulturplan,
la en vekt på at den nye kulturplanen skal reflektere Akershus fylkeskommunes hovedmål. I
diskusjonen omkring den nye kulturplanen ble det også lagt vekt på at den skal omfatte det frie
1
21
kulturlivet, biblioteksektoren og det frivillige kulturliv, og da også Akershus kunstforeningers
fellesorganisasjon, Akershus musikkråd og Akershus Amatørteaterråd.
I det videre arbeid med kulturplanen vil vi analysere forståelse av den kulturelle «økologi»
mellom forvaltning, produksjon, formidling og utvikling. I kulturfeltet er det bred og
sammensatt kompetanse innenfor disse områdene, der noen har til oppgave å forvalte kulturen
mens andre iverksetter kulturelle tiltak. Kunstnerne lager kunsten og produsentene og
kuratorene formidler kunsten i den hensikt at denne skal nå fram til publikum på en best mulig
måte. Kulturplanen må avspeile denne kulturelle verdikjeden og den kulturelle «økologien».
Organisering av arbeidet
Arbeidet med den nye kulturplanen er forankret i kulturseksjonen i Akershus fylkeskommune.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe med 6 deltagere. Ledergruppen i avdeling for Kultur, frivillighet
og folkehelse er prosjektets styringsgruppe og Hovedutvalget for kultur, frivillighet og
folkehelse er en av referansegruppene. I det videre arbeidet vil vi knytte til oss lederen av dansk
Center for Kunst og Interkultur Niels Righolt. Han har arbeidet med kulturplaner i Stockholm,
Malmø, region Skåne og nå sist København.
Mandatet
I arbeid med den nye kulturplan er mandatet til arbeidsgruppen å gi forslag til hvordan Akershus
fylkeskommune bør forvalte sine ressurser på kulturområdet. Dette inkluderer å komme med
anbefalinger i forhold til prioriteringsområder og satsinger i Akershus fylke.
Planens oppbygging
For at planen skal ha en helhetlig tilnærming og profil, mener vi at den bør deles i tre deler:
1. Strategidokumentet skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål. Denne skal
ha et overordnet blikk på utvikling av kulturlivet i vår region.
2. Underlagsdokumentet skal gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer. Til dette vil vi
bruke en del statistisk materiale, og ta initiativ til dialogmøter med relevante aktører for å
hente fram så mye kunnskap som overhodet mulig.
3. Handlingsprogrammet skal beskrive planens prioriteringer og satsningsområder og vi bli
den nye kulturplanens styringsdokument som rulleres årlig.
Noen utfordringer
Planen må ha en relevans for de den angår. Kunstnere og kulturarbeidere i regionen må kjenne
seg igjen i planens beskrivelser, anbefalinger og satsningsområder. Planen må også kunne gjelde
for morgendagens utfordringer og må dermed gi beskrivelser av endringer og kunne forutse
forandringer. Det er til liten hensikt at planen allerede er utdatert når den vedtas. Vi mener det er
viktig at planen har en tydelig strategi og en klar visjon og tar opp i seg forståelse av kunstnerisk
kvalitet og kunstnerisk produksjon.
I «Kulturutredningen – 2014» som kom i 2013 beskrives bibliotekene som en del av den
kulturelle grunnmuren i kommunene. Utfordringen vil være å gi beskrivelser av hvordan
bibliotekene kan forsterke rollen som opplevelsesarenaer innen kunst og kultur.
Dks er en stor satsning i forhold til kunst- og kulturopplevelser for elever i grunn- og
videregående skole. En av ambisjonene med Dks er at norske skoleelever får kulturelle
referanser som kan være avgjørende for deres framtidige orientering som kulturforbrukere eller
kulturutøvere. Kulturplan må gi en beskrivelse av Dks sin plass i kulturutviklingen i Akershus.
2
22
Det frie kulturliv kjennetegnes ved at de ikke har tilknytning til en institusjon eller organisasjon.
De er selvdrevet og all kunstnerisk produksjon og innhold bestemmes av gruppen selv. Det er
mange grupper innen scenekunst og musikk i Akershus som bør få en plass i den nye kulturplan.
Det er viktig å ha en bevissthet om at kunst- og kulturarbeidere kanskje ville ha gjennomført
sine prosjekter selv om en kulturplan ikke eksisterte. Kulturplanen må si noe om hvordan kunstog kulturarbeidere kan bedre sine muligheter for utøvelse av kunstnerisk praksis og
verdiskapning.
Statistisk grunnlag
Det er innledet et samarbeid med analysestaben i Akershus fylkeskommune. Analysestaben har
kapasitetsbegrensninger på innhenting av data. Vi vil derfor vurdere å bruke f.eks. Norsk Gallup
for å designe en spørreundersøkelse slik at vi kan få noen presise data i forhold til den
informasjon som er nødvendig. Norsk Gallup kan følge 1500 respondenter i Akershus i en
måned for å kartlegge deres kulturvaner. Slik statistikk er det ikke laget i Akershus tidligere.
Noen problemstillinger kan være;
- Kunnskap om den demografiske sammensetning i Akershus med tanke på kjønn, alder,
etnisitet, utdanning, folkehelse m.m. Planenes målsetninger må avspeile den faktiske
befolkningssammensetningen i Akershus. (Noen av disse opplysningene har
analysestaben allerede).
- Kan det lages et statistisk grunnlag for å analysere hvem den typiske akershusbeboer er?
Er det noen fellestrekk som sier noe om identiteten til de som bor i Akershus?
- Bruk av kunst og kultur i forhold til antall besøkende publikum i kulturhus, bibliotek,
kino, konserter, teater, utstillinger m.m.
- Oversikt over antall kunstnere i Akershus. Kulturplan må ha fokus på forholdet mellom
antall kunstnere, hva de lever av og hvordan kulturpolitikken i fylket kan bidra til
kunstnerisk aktivitet og produksjon.
- Vi vil også bestille en sammenligning av bruk av kulturtilbud i de ulike regionene i
Akershus.
Profesjonelt kulturliv versus det frivillige
Kulturplanen må si noe om forholdet mellom frivillig og profesjonelt kulturarbeid. Beskrivelsen
av dette forholdet trenger noen nye perspektiver. Vanligvis oppfatter en at det frivillige
kulturarbeid er noe som foregår i fritiden og som er begrunnet med at det er noe en er interessert
i, ofte omtalt som en hobby eller fritidssyssel. Men langt de fleste i det frivillige kulturliv som
underviser, er instruktører eller lager utstillinger er utdannede kunstnere som lever av eller har
dette arbeidet som ekstrajobb. På denne bakgrunn av en slik beskrivelse, mener vi at måten vi
oppfatter forholdet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv trenger en oppdatering.
Fremdrift i politisk og administrativt arbeid med Kulturplan
- Da hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse diskuterte saken om ny kulturplan,
ble det vedtatt at «representantene involveres underveis i utarbeidelse av planen». Det er
foreløpig lagt opp til saker til HU-KFF på møtene 27. januar, 10. mars, 2. juni og 3.
november 2015.
- Arbeidsgruppen som har ansvar for framdrift i arbeidet med kulturplan vil møtes relativt
ofte, en gang i uka fra 1.1. og ut 2015.
- Styringsgruppen (ledergruppen) har ansvar for politisk forankring og møtes i
begynnelsen av hvert kvartal ut hele 2015.
Dialogmøter
Det er viktig at involvering fra kunst- og kulturarbeidere i planarbeidet blir best mulig med
tanke på videre utvikling og vekst i kultursektoren i Akershus. For at vi skal ha et best mulig
3
23
grunnlag for å utvikle en ny kulturplan, er det lagt opp til en rekke dialogmøter og milepæler. Vi
trenger gode prosessdrivere i disse møtene som kan noe om implementering og involvering.
Dialogseminarer
- Første dialogseminar blir med Akershus Kulturforum 5. februar 2015. Til dette møtet
inviteres alle kultursjefer, kulturhusledere og ledere av kunstproduserende virksomheter i
Akershus. Fordi det er en god representasjon fra kulturlivet i Akershus i dette forumet,
vil dette bli et viktig dialogmøte og en oppstart i arbeidet med kulturplan. Niels Righolt
fra København er invitert til å være prosessdriver til dette møtet.
- Dialogseminar med Dks-nettverket – medio februar 2015. Her vil det bli lagt vekt på å
møte alle kulturkontaktene som arbeider med Dks i kommunene i Akershus.
- Dialogseminar bibliotek begynnelsen av mars 2015. Fylkesbiblioteket har arbeidet med å
lage en strategiplan for fylkesbiblioteket, denne vil bli arbeidet inn i den nye kulturplan
etter dialogmøte mars 2015.
- Det skal også arrangeres dialogseminar med de frivillige paraplyorganisasjonene i
kulturlivet, kunstnerorganisasjonene og det frie kunst- og kulturfeltet. Det er enda ikke
tatt stilling til når disse møtene skal være. Det er igjen avhengig av om vi skal anlegge
disse møtene tematisk - om f.eks. scenekunst, musikk, film osv. eller om vi skal anlegge
disse møtene sektorvis i forhold til det frivillige, det frie og det organiserte kunst- og
kulturliv i Akershus.
Milepæler
I arbeidet med kulturplan vil det være noen milepæler med hensyn til fremdrift og hva planen
skal inneholde og gi anbefalinger om. Vi vil forslå å ha fokus på følgende milepæler:
-
-
-
I løpet av våren 2015 vil det bli avholdt en rekke dialogmøter. Disse møtene vil gi svar
på mange av de kulturpolitiske utfordringene Akershus som region står ovenfor.
Dialogmøtene vil bli den sterkeste indikasjon på innholdet i den nye kulturplan.
Oppsummering av dialogmøtene vil foreligge til hovedutvalgsmøte 2. juni 2015.
Vi vil gjerne ha et så representativt statistisk grunnlag som mulig. Dette vil det bli
arbeidet med i løpet av våren 2015 slik at vi kan legge fram resultatet av denne
undersøkelsen også til hovedutvalgsmøtet 2. juni 2015.
Vi vil gjerne at arbeidet med Kulturplanen blir så transparent som mulig. Vi vil derfor
også legge til rette for en kulturdebatt på sosiale medier. Vi vil invitere kulturdebattanter
til å skrive om kulturplaner på blogg, twitter, Facebook, selvfølgelig under redaksjonell
kontroll og i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. Vi forventer at en slik debatt
vil kunne fremme gode ideer og forslag som den nye kulturplanen kan dra veksel på.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen mener at arbeidet med ny kulturplan er godt organisert og tilstrekkelig
forankret med prosessen som er skissert i dette saksfremlegget.
Mandatet for arbeidet er å gi politikerne et forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør
forvalte sine ressurser på kulturområdet. Å dele kulturplanen inn i en strategidel, et
underlagsdokument og en handlingsplan synes å være en god løsning for å oppfylle mandatet i
arbeidet med ny kulturplan.
4
24
Fylkesrådmannen mener at den foreslåtte tredeling av milepælsplan med dialogmøter, statistisk
grunnlag og en kulturdebatt på sosiale medier er en god plan for å få frem relevant og riktig
kunnskap i forhold til den nye kulturplanens innhold og anbefalinger.
Oslo, 15.12.2014
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Øivind Nordal
5
25
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
4/15
02.01.2015
2014/24982-3
Utvalg
Hovedutvalg for plan, næring og miljø
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Fylkesutvalg
Møtedato
28.01.2015
27.01.2015
02.02.2015
Deltakelse i Interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel
Innstilling
1. Akershus fylkeskommune deltar i interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel.
2. Fylkeskommunen bidrar med et beløp på kr 100 000,- per år over tre år. Beløpet
belastes ansvar 715 miljø
3. Fylkeskommunen vil i tillegg bidra med inntil tre ukesverk (112,5 t) per år over tre år.
Sammendrag
Oslofjordens Friluftsråd (OF) har ved brev av 3. november 2014 henvendt seg til
fylkeskommunene, OFs medlemskommuner og nasjonalparkene rundt Oslofjorden med
invitasjon til deltakelse i interreg-prosjektet ”Ren kystlinje om marint søppel”, - sammen med
svenske, danske og norske partnere. Tema er et videreført fokus fra «Hav møter Land», EUs
grenseregionale program for Kattegat – Skagerrak (KASK). Prosjektet omfatter innovasjon,
nyskapning, friluftsliv og miljø.
Marint søppel er en økende global og nasjonal trussel. Marint søppel truer den marine flora,
fauna og den generelle økologien i havet. I tillegg er forsøplingen en trussel mot friluftsliv og
lokalt næringsliv. Opprydning i marint søppel er et satsningsområde fra regjeringen i 2015.
Marint søppel transporteres med havstrømmer over landegrenser, og et samarbeid om
problemstillinger knyttet til marint søppel er nødvendig
Vi vet at forsøplingen både har landbasert og marin aktivitet som kilde. Hoveddelen av
forsøplingen i indre Oslofjord stammer fra landbaserte kilder i Oslo og Akershus.
Fylkesrådmannen tilrår at AFK deltar som partner i prosjektet «ren kystlinje» med 100 000 kr
per år og med inntil tre ukesverk (112,5 t) pr år. for perioden 2016 – 2018.
26
Bakgrunn og saksopplysninger
Det er et økende fokus på forsøpling og da særlig på marint søppel. Oslofjordens friluftsråd
(OF) har invitert fylker, kommuner, fylkesmenn og andre med ansvar for det marine miljø i
Østlandsområdet om å delta i et Interreg prosjekt. Målet med prosjektet er å utvikle systemer og
metodikk for å forhindre ytterligere forsøpling og å rydde opp i «gamle synder».
Prosjektet har skissert følgende arbeidspakker:
1. Fjerne eksisterende marint søppel på strendene, i vannsøylen og på havbunnen
2. Redusere tilførsel av «nytt» søppel fra sjøbaserte og landbaserte kilder
3. Behandling av innsamlet avfall
4. Opplæring og formidling på tema marint søppel
5. Forskning
Marint søppel tilføres havet fra både landbaserte kilder og fra aktiviteter til havs. Viktige
landbaserte kilder er diffus forsøpling (søppel som etterlates i naturen av enkeltpersoner),
industri, villfyllinger og avfallsdeponier. I tillegg kommer det mye søppel med overvann fra
avløp og med overflateavrenning under kraftig regnværsperioder og ved snøsmeltingen om
våren.
I undersøkelser fra Østersjøen er det påvist høye konsentrasjoner av mikropartikler, opp til tusen
ganger høyere enn tidligere dokumentert. Mikropartiklene bestod av plast(polyetylen)-pellets,
tekstilfibre og sorte partikler (av ulik opprinnelse). Slike plast-pellets finnes også i
bilpleieprodukter, vaskemidler og kosmetikk. Mikroplast har et potensial for å overføre
miljøgifter til dyr i havet. Det er økende bekymring for at mikroplast som blir spist av
dyreplankton og andre små organismer kan overføres til større dyr, slik at både plasten og
miljøgiftene transporteres oppover i næringskjeden. Konsentrasjonen av plast-partikler i
Østersjøen var på mellom 1.000-100.000 partikler per m3. Mest sannsynlig stammer mye av de
sorte partiklene fra vei og dekkslitasje. I Sverige er det anslått at rundt 100.000 tonn asfalt og
10.000 tonn gummi fra dekk slites av hvert år. Disse slitasjeproduktene er utseendemessig svært
like de sorte partiklene som er påvist i Østersjøen (Norén, Fredrik 2010). Asfalt inneholder
farlige miljøgifter i tillegg har gummi fra bildekk vist seg å være akutt giftig for akvatiske dyr.
Langtidseffekter av mikroplastpartikler i marine organismer er hittil ukjent og lite studert. Det er
derfor behov for mer kunnskap om hvilken virkning dette har for livet i havet og for oss
mennesker.
Omkring 20-40 % av det marine søppelet har sin opprinnelse fra aktiviteter i havet. Det kommer
i hovedsak fra fiske, offshore, shipping og akvakultur. Og det transporteres med havstrømmer
over landegrenser og er derfor et globalt problem og en trussel mot naturverdier, friluftsliv og
lokalt næringsliv. Et samarbeid om problemstillinger knyttet til marint søppel er derfor
nødvendig.
Utredning om prosjektet
Oslofjordens Friluftsråd (OF) har vært norsk deltaker i forprosjektet «Ren Kystlinje».
Aktiviteter i forprosjektet var bl.a. å finne ut hva det marine avfallet består av, identifisere
kilder, se på organisering og finansiering av oppryddingsarbeidet i de ulike landene, samt
gjenbruk, gjenvinning og avfallshåndtering.
Forprosjektet «Ren Kystlinje» ble finansiert gjennom Interreg IV A (ØKS) og avsluttet 1/92014). Et av målene med forprosjektet var å skaffe partnere til et hovedprosjekt på marint søppel
27
i ny programperiode fra 2015. Både forprosjektet og det kommende hovedprosjekt har en klar
grenseoverskridende merverdi.
Hovedprosjektet passer trolig inn under tematisk mål 1 for den kommende programperiode i
ØKS-KASK området; - å styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon.
Målet er å sende inn en søknad i februar 2015. Sotenäs kommune i Bohuslän har meldt at de kan
ta rollen som Lead Partner i et kommende hovedprosjekt. Østfold fylkeskommune har sagt ja til
å være norsk prosjekt eier. Østfold fylkeskommune har satt av 660.000 kr til prosjektet for alle
tre årene.
I tillegg er Fylkesmannen i alle Østlandsfylkene invitert uten at disse har tatt en endelig
avgjørelse rundt deltagelse. Prosjekteier vil også invitere bl.a. avfallsselskap, hold Norge rent og
fagrådet for indre Oslofjord inn i prosjektet i løpet av januar/februar.
Problemstillinger og alternativer
Da Akershus, sammen med Oslo er den mest folkerike regionen i landet, er bidraget herfra
betydelig og AFKs engasjement i prosjektet vil være viktig. Prosjektet berører fler av
fylkeskommunens ansvarsområder. Miljø generelt og vannforvaltning i særdeleshet, næring og
nyskapning i tillegg til friluftsliv, folkehelse og frivillighet.
Vannforvaltning
Norge er et nedstrøms-land ved at havstrømmene fører med seg mye marint søppel. Vi vet også
at avfall som renner ut med Glomma gjerne ender opp i indre Oslofjord. Arbeidet med
vannforskriften og utarbeidelsen av regional vannforvaltningsplan, skal føre til at kommuner og
andre sektorer har det administrative verktøyet de trenger for å redusere tilførsler fra land. Ved
at fylkeskommunen også engasjerer seg i opprydning og analysering av problemet marint søppel
vil vi kunne oppnå gode synergieffekter.
Det bør være et mål at prosjektet avklarer hvorvidt mikroplast bør regnes som forurensing eller
som forsøpling slik at det kan bli mulig å få på plass ett regelverk for håndtering av dette økende
problemet.
Næring
Programmet det søkes inn under har som mål å styrke forskning, teknisk utvikling og
innovasjon og arbeidspakke 2, 3 og 4 gir grunnlag for teknologisk utvikling og nyskapning. Det
vil derfor også være aktuelt å involvere næringsseksjonen i arbeidet.
Friluftsliv, folkehelse og frivillighet
Natur og friluftsliv er et varemerke for Norge, og med en økt statlig satsing på friluftsliv i
forbindelse med friluftslivets år 2015, i tillegg til en økt statlig satsing på opprydning i marin
forsøpling, vil dette prosjektet også omfavne friluftsliv, folkehelse og frivillighet.
Det er viktig at kysten og strandlinja framstår ren og ryddig. På tross av at skjærgårdstjenesten
og frivillige organisasjoner gjør en stor innsats med rydding av strender hvert år, er forsøpling
av strender et økende problem for friluftslivet i vår region. Prosjektets arbeidspakke 1 vil være
særlig interessant for avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse.
Fylkeskommunes deltagelse i prosjektet
Det foreslås tre alternative tilnærminger til forespørselen fra Oslofjordens friluftsråd.
1. Økonomisk og administrativ deltagelse
2. Økonomisk deltagelse
3. Ingen deltagelse
28
Fylkesrådmannens anbefalinger
Økonomisk og administrativ deltagelse vil føre til at Akershus fylkeskommune tar en rolle i
dette viktige prosjektet. Ansvaret for regional utvikling, miljø, folkehelse og friluftsliv er
noenlunde likt fordelt i de skandinaviske landene, og i alle land spiller det regionale
forvaltningsnivået den avgjørende rolle. Uten regionene/fylkeskommunenes deltakelse kan en
vanskelig få gjennomført dette prosjektet. Vestfold, Telemark og Buskerud fylkeskommuner er
positive til deltakelse i prosjektet, og Østfold fylkeskommune er norsk prosjekteier.
Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune inngår i prosjektet med økonomisk og
administrativ deltagelse.
Økonomi
I forbindelse med utarbeidelse av søknaden er det gjort kalkyler på aktiviteter i prosjektet. Det er
også gjort ulike beregninger etter hvor mange partnere som anslås å slutte seg til prosjektet. Det
kan ikke fastslås hva et endelig budsjett blir før det er klart hvem som blir med.
Det er sannsynlig at totalbudsjettet vil ligge på 5 000 000 EUR fordelt over tre år på alle tre
land. Halvparten av dette kommer fra ERDF (EU) og den norske stat for norske midler. Den
andre halvparten fra de deltakende parter. Det er mulig å anvende arbeidstid som
egenfinansiering etter gjeldende regler for interreg-prosjekter. Det kan anslås at budsjettet for
fylkeskommunene vil ligge mellom kr 100 000,- og 300 000,- pr. år avhengig av graden av
involvering.
Fylkesrådmannen foreslår at det årlig settes av 100 000 kr fra ansvar 715 miljø til prosjektet
«Ren kystlinje» om marint søppel, i perioden 2016-2018.
I tillegg er det gunstig at fylkeskommunen deltar aktivt i prosjektet og det foreslås at inntil tre
ukeverk pr. år settes av til formålet.
Oslo 9.1.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Anja Winger
Vedlegg
1 Invitasjon til deltakelse i Interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel
2 Brosjyre om marint søppel
29
Oslofjordens
”f/2“Ms/a
FflflllffSfflCll
]2N0\/201‘
1933 - 2073: 80 årfor enm; qgtz'[g/'e//‘ge/zig
O.r/o_/ford
Til
0
0
Fylkeskommunene i Akershus, Østfold,
Buskerud, Vestfold og Telemark
OFs medlernskommuner
Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder
Sandvika, 3. november 2014
INVITASJON TIL Å DELTA I ET 3-ÅRIG INTEREGPROSJEKT MED SVENSKE
OG DANSKE PARTNERE - MARINT SØPPEL LANGS KYSTEN
Bakgrunn
Marint søppel er et globalt problem og en trussel mot våre naturverdier, friluftsliv og lokalt
næringsliv. Marint søppel transporteres med havstrømmer over landegrenser, og et samarbeid
om problemstillinger knyttet til marint søppel er nødvendig.
Oslofjordens Friluftsråd (OF) har som kjent vært norsk deltaker i forprosjektet «Ren
Kystlinje>>(se vedlagte brosjyre). Aktiviteter i forprosjektet har bl.a. vært å finne ut av hva det
marine søplet består av, identifisere kilder, se på organisering og finansiering av
oppryddingsarbeidet i de ulike landene, samt gjenbruk, gjenvinning og avfallshåndtering.
Forprosjektet «Ren Kystlinje» ble finansiert gjennom Interreg IV A (ØKS). Prosjektet ble
avsluttet l/9-2014. Strømstad kommune var lead partner. Partnerskapet har i Sverige bestått
av kommunene i Bohuslän, Västra Götalandsregionen, KIMO Sverige og Västkuststiftelsen.
Fra Danmark deltok KIMO Danmark og ESØ avfallsselskap, mens OF var norsk partner. Nå
inviterer vi til et hovedprosjekt.
Status
Et av målene med forprosjektet har vært å skaffe partnere til et hovedprosjekt på marint
søppel i ny programperiode fra 2015. Både forprosjektet og det kommende hovedprosjekt har
en klar grenseoverskridende merverdi. Hovedprosjektet passer trolig inn under tematisk mål 1
for den kommende programperiode i ØKS-KASK området; å styrke forskning, teknisk
utvikling og innovasjon.
Målet er å sende inn en søknad i januar-februar 2015. Sotenäs kommunei Bohuslän har meldt
at de kan ta rollen som Lead Partner i et kommende hovedprosjekt. Aktuelle partnere i Norge
er fylkeskommuner, kommuner, avfallsselskap, renseanlegg, fylkesmenn, Miljødirektoratet,
Fiskeridirektoratet, vamrregioner, Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder, Oslofjordens
Friluftsråd, Ren Marina, Hold Norge rent, Oslofjordmuseet og private.
Adresse:
Telefon:
E-post:
Bankkonto:
Gm]. Drammensvei203
67 5549 90
n.<l<>fif(u
onlnm-.no
7878
06 09566
1337 Sandvika
Nettside:
Org.nummer:
0s]<1fim'dL'11.(>1'y
971 454 415
30
4
Som kient krever Interreg-samarbeidet
at det finnes en norsk prosiekteier, oggdette må
avklares så raskt som mulig. Vi ønsker at fylkeskommunene
tar kontakt med hverandre
avklare detteèOF bidrar gjerne i den sammenheng.
for å
Nytten for fylkeskommune, kommuner og fylkesmenn
Det er målinger som forteller at en kubikkmeter marint søppel flyteri land i timen langs
Bohuslänkysten, døgnet rundt året rundt. Tilsvarende forhold ser vi langs kysten i Ytre
Oslofjord og flere steder i Danmark. Marint søppel er på den måten et stort felles problem i
regionen. Marint søppel (inkl. mikroplast) er en trussel for bl.a. sjøfugl, pattedyr og fisk, for
fartøy og utstyr som skades/ødelegges, samt turistnæring og fiilufislivet.
Lead partner, norsk prosjekteier og deltakere
Sotenäs kommune i Bohuslän er som sagt villig til å være lead-partner. Det skal også være en
norsk prosj ekteier (se avsnitt over). For hver arbeidspakke skal en partner være en
arbeidsleder som involveres sterkere enn øvrige partnere. Basert på interesseområder dannes
arbeidsgrupper under de forskjellige arbeidspakkene med deltakere fra alle landene. Vi har
tillatt oss å antyde en foreløpig ansvarsfordeling:
1. Fjeme eksisterende marint søppel på strendene, i vannsøylen og på
havbunnen merge?)
2. Redusere tilførsel av «nytt» søppel fra sjøbaserte og landbaserte kilder (SVerige?)
3. Behandling av innsamlet avfall (Danmark?)
4. Forskning (Sverige?)
5. Opplæring og formidling på tema marint søppel (Norge/ Danmark?)
Regionene/fylkeskommunene og vannregionene vil ha en nøkkelrolle som partnere. Ansvaret
for regional utvikling, miljø, folkehelse og frilufisliv er noenlunde likt fordelt i de
skandinaviske landene, og i alle land spiller det regionale leddet den avgjørende rolle. Uten
regionene/ fylkeskommunenes deltakelse kan en vanskeli g tenke å gjennomføre dette
prosj ektet.
Regionene vil ha med seg fagmiljøer a la Oslofjordens Friluftsråd, Västkuststiftelsen, KIMO
Sverige, KIMO Danmark o.a. Disse vil enten være egne partnere eller bli brukt som
konsulenter ev. eksperter av regionene.
Andre viktige aktører er kommunene, fylkesmenn, nasjonalparker, Fiskeridirektoratet,
Miljødirektoratet, avfallsselskaper, Hold Norge rent, Ren Marina, forskningsinstitusjoner o.l.
Hver partner må ta stilling til hvilke arbeidspakker de har interesse av og som man allerede
arbeider med.
Tidsplan
I Norge, Sverige og Danmark arbeides det videre med søknadene i november og desember
med tanke på å få fram søknaden i januar-februar 2015. Det betyr at en vil bruke begynnelsen
av januar til å justere budsjett og gjøre klar alle offisielle dokumenter.
Dersom norske partnere skal bli med i prosjektet må en beslutning om deltakelse skje i
begynnelsen av januar.
2
31
Organisering i Norge og økonomi
Prosjektet er bredt lagt opp der ryddeaksjoner, identifisering, kartlegging, formidling,
sortering, forskning, avfallshåndtering og utvikling av ny teknologi osv vil bety bruk av
ressurser.
I forbindelse med utarbeidelse av søknaden er det gjort kalkyler på aktiviteter som summeres i
arbeidspakkene. Det er også gjort ulike beregninger etter hvor mange partnere vi anslår vil
slutte seg til prosjektet. Vi kan ikke fastslå hva et endelig budsjett blir før det er klart hvem
som blir med.
Det er sannsynlig at totalbudsjettet vil ligge på 5.000.000 EUR fordelt over tre år på alle tre
land. Halvparten av dette kommer fra ERDF (EU) og den norske stat for norske midler. Den
andre halvparten fra de deltakende parter. Det er mulig å anvende arbeidstid som
egenfinansiering etter gjeldende regler for interreg-prosjekter.
Fylkeskommunenes bidrag
Fylkeskommunenes bidrag kan være ulikt. Dette er avhengig av i hvor stor grad den enkelte
fylkeskommune ønsker å engasjere seg i de enkelte arbeidspakkene og om administrative
kostnader blir tatt med. Vi vil anslå at budsjett for fylkeskommunene vil ligge mellom 100 —
300 tusen pr. år avhengig av graden av involvering.
Kommunenes og øvrige partners bidrag
Kommunenes og øvrige partners bidrag kan også være ulikt. Dette er avhengig i av hvor stor
grad den enkelte kommune/ øvrige partner ønsker å engasjere seg i de enkelte
arbeidspakkene. Nytten for kommunene og øvrige partnere er at de kan få finansiert deler av
disse viktige oppgavene via prosjektet.
OFs rolle
OF er villig til å påta seg oppgaver i det nye prosjektet dersom dette er ønskelig. Vi kan f.eks.
tilby oss å være koordinator for fylkeskommunene/ hele det norske partnerskapet om ønskelig
og inngå som «ekspert» Vi regner med at dere kommer tilbake til dette dersom det er aktuelt.
OF kan selvsagt orientere nærmere om prosjektet og gi mer utfyllende opplysninger om faglig
innhold, organisering og budsjett i begynnelsen av januar. Detaljerte arbeidspakkebeskrivelser
og budsjett sendes da så langt det foreligger.
Vi har dermed kommet til et punkt hvor fylkeskommunene, kommunene og Nasjonalparkene
selv må ta en beslutning for et videre løp. Vi avventer nå dette.
`
/%l’l/{ ØÅ/flw
Liv-Marit
Hansen
Seniorrådgiver
Vedlegg
l. Forslag til prosjektinnhold/ arbeidspakker
2. Brosjyre «Mar-int søppel»
3
32
oslofjorden.org
Det er der,
selv om du
ikke ser det.
...havet
skjuler
ikke alle
spor
Marint søppel
33
1
Marint søppel - et globalt problem
Forsiden: Klove ved Mostranda, Tjøme.
Strandryddedag i Bjørnebukta på Håøya. Vinterstormene vinteren 2013 -14 førte enorme menger søppel i land.
2
Norge har 100.915 km lang kystlinje, hvis
vi tar med fjorder, bukter og øyer. Det gjør
at marin forsøpling er en særlig aktuell
problemstilling hos oss.
Kystkommuner bruker årlig store summer på strandrydding
og avfallshåndtering. En ren strand vil etter få dager med uvær
eller hard pålandsvind være fylt med nytt søppel. Og så kan
man begynne forfra. Strender med mye søppel kan bety tapte
turistinntekter. Marint søppel er dermed dyrt for fjordkommuner
og samfunn, men det påvirker også miljø og dyreliv.
Hva er marint søppel? Marint søppel kan bestå av
nærmest hva som helst. Det er produkter skapt av mennesker
som ender i havet, fordi det er kastet ut med vilje, eller som følge
av uhell. Det inkluderer avfall fra skip og fiskefartøy, men også
søppel fra landbaserte kilder som er fraktet til havet med vassdrag,
avløp og vind.
Marint søppel skader dyreliv og økosystemer.
Hvert år dør eller skades trolig mer enn en million sjøfugl, over
hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele
verden på grunn av menneskeskapt søppel. Noen kveles fordi de
har spist søppel som tetter igjen luftveiene. Noen sulter til døde
etter at søppel har satt seg fast et sted i fordøyelsessystemet. Andre
dør av sult eller drukner fordi de har satt seg fast i tapte eller
forlatte fiskeredskaper. Atter andre påføres dype, smertefulle og
til sist dødelige sår fordi en plaststropp eller et tau har festet seg
rundt dyret og skjærer seg inn i huden og kjøttet etter hvert som
det vokser.
Hvordan spres marint søppel? Vind, tidevann og
havstrømmer sprer marint søppel over enorme avstander på tvers
av landegrenser. Elver fører også store mengder avfall ut i havet.
Hvordan kysten og stranden ligger i forhold til vindretning, strøm
og elvens utløp har betydning for hvor mye avfall som skylles opp
på stranden. Av det marine søppelet som havner i havet, regner
en med at 15 % flyter rundt på overflaten, 15 % skylles opp på
stranden og 70 % synker til bunns. 60-80% av det som havner i
havet kommer trolig fra landbaserte kilder.
Plast er den største miljøtrusselen. På
verdensbasis ble det produsert 288 millioner tonn plast i 2012.
Ti prosent av dette er beregnet å ha endt opp i havet. Plast finnes
i nær sagt alt, fra klær, flasker, poser, isopor til ledninger, rør og
hjul. Vi legger igjen plastprodukter på strender og dumper ulovlig
avfall i havet. Plast fra renseanlegg, fiskeri, skipsfart, rekreasjon,
olje- og gassproduksjon ender opp i sjøen.
Kystsamfunn og miljøet betaler prisen. Marint
søppel har negative økonomiske og sosiale effekter som kostnader
forbundet med oppryddingsarbeid langs kysten, skader på båter,
tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystnaturens estetiske verdi.
Havsule på Store Færder, Tjøme, med garnrester av plast
34 rundt
halsen.
Mikroplast
Det tar svært lang tid før plast brytes ordentlig
ned i havet. Plast som blir utsatt for sol,
bølger, vær og vind over tid vil bli delt opp til
mindre og mindre biter til de ender opp som
mikroplast (< 1 mm i diameter)
Også i produkter.Det finnes også plastprodukter som er
laget så små at de allerede er på størrelse med mikroplast. Slike
små plastkuler tilsettes produkter direkte og finnes i blant annet
bilpleieprodukter, vaskemidler og kosmetikk. Problemet med
plastkulene er at de renner ut med vaskevannet. De er så ørsmå at de
unngår renseanleggene, og dermed kommer direkte ut i havet. Noen
studier tyder på at det som slippes på avløpsnettet i liten grad holdes
tilbake. Studier pågår på seks renseanlegg i nordiske land (Sverige,
Finland og Island) for å vurdere om husholdninger og dermed
avløpsanlegg, er en stor kilde og om det er hensiktsmessig å innføre
krav til rensing for å fange opp også mikroplast.
Miljøgifter. Mikroplast har et stort potensial for å overføre
miljøgifter til dyr i havet. Dette skyldes at når store plastbiter deles
opp i mange små plastbiter, dannes det totalt sett flere overflater
som miljøgiftene kan feste seg på. Jo mindre plastfragmentene
som blir spist er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i
dyrene. Det er økende bekymring for at mikroplast som blir spist
av dyreplankton og andre små organismer, kan overføres videre
til større dyr som spiser dyreplankton, slik at både plasten og
miljøgiftene transporteres oppover i næringskjeden. Vi trenger
derfor å vite mer om hvilken virkning dette har for dyrelivet, og for
oss mennesker som henter mye av vår mat i havet.
Plast som har ligget ute en stund går i oppløsning og brekker
opp i mindre og mindre biter og blir til mikroplast.
En enkelt tube tannkrem kan inneholde flere hundre
tusen kuler med mikroplast. Dette gjelder kjente
merker du kjøper i butikken. Mikroplasten kan gå
gjennom renseanlegg og havne i sjøen.
En nettkampanje forsøker å få folk til ikke å
kjøpe fleece. Når produktet vaskes, frigjøres
mikroplastpartikler. Noen som kan gjette hvor det
havner...
35
3
Marint søppel – Hvor
Søppel fra skip og offshore aktivitet?
Belysning og el-installasjoner: (1) lyspære, (2) lysstoffrør, (3)
kvikksølvholdig kontakt. Beskyttelsesutstyr: (4) vernesko,
(5) hjelm. (6) Plastikkfolie (transportemballasje). (7)
Fortøyningstrosse. (8) Metalltønner. (9) Plastikkdunker og (10)
plastikkbøtter til maling, olje og kjemikalier. (11) «Patron» til
industri-smøremiddel. (12) Trepaller.
Husholdningsavfall
Matavfall: (13) pålegg, (14) løk. Matemballasje av papp,
plastikk og glass: (15) plastikkpose, (16) melkekartong o.l.,
(17) brødpose, (18) smør, (19) Nutellaglass, (20) vinflaske.
Plastikkflasker til forskjellige rengjøringsmidler og personlig
hygiene, som for eks.: (21) oppvaskmidler, (22) skyllemidler,
(23) shampo, (24) etterbarberingsvann.
36
4
kommer søppelet fra?
Fiskeri og akvakultur?
(25) – (28) Rester av trål, fiskegarn og tau. (29) Trålblåse (store
vanntette plastikkuler som ved oppdrift holder trålen åpen).
(30) Plastikkurv. (31) Fiskekasse. (32) Lokk til fiskekasse. (33)
Ødelagt krabbe- og hummerteiner. (34) plastikkrester fra
krabbeteinen. (35) Gummihansker. (36) Regnbukse.
Turisme og rekreasjon?
(37) Fryseelement til kjølebag. (38) Handlepose. Jakt- og
fritidsfiske: (39) Hylster til haglepatroner. (40) Fragment av
kunstagn (liten plastikkperle).(41) Sugerør. Plastikkflasker og
aluminiumsbokser til drikke: (42) Energidrikk, (43) drikkeyogurt,
(44) ølboks. (45) Godteripapir. (46) Ballonger (mange av
ballongene stammer trolig fra cruiseskip og «partybåter»).
(47) Leketøy, plastikkhåndtak og sykkelpedal.
37
5
OSPAR-stranden i Oslofjorden
Rydding OSPAR-stranda på Akerøya som er en eksponert bukt. Innfelt: Litt av fangsten.
OSPAR-stranden i Oslofjorden ligger
eksponert til mot åpent hav i Ytre Hvaler
nasjonalpark. Mengde og type marint
søppel som samles opp på stranden
skiller seg ikke fra det som samles opp
på strender andre steder i Ytre Oslofjord.
På den måten gir registreringene et
representativt bilde av marint søppel
som kommer inn i Oslofjorden.
Registreringen startet opp høsten 2011
og blir nå gjennomført en gang i året.
Fra hundremeterstranda på Akerøya:
Rester av garn eller tauverk.
Etter noen år med registrering på Hvaler ser vi at over
90 % av det marine søplet er plast. Dette er søppel som
stammer fra husholdning, fiskeri, skipsfart, lystbåttrafikk,
marinaer, jakt, renseanlegg og offshore virksomhet. Vi
finner små plastbiter, stumper av liner og tau, q-tips,
kondomer, damebind, haglepatroner, plastkanner og
-flasker, bruskorker og lokk. Tapt fiskeutstyr og garnrester,
vodkaflasker, lyspærer, spillolje på kanner, sko, støvler,
arbeidshansker, deodorant, forskjellig typer mat- og
Mye av søppelet er fra avsendere
industriemballasje i plast, medisinsk utstyr, ketchupflasker, langt unna.
leker, ballonger, lightere og penner er også vanlig. Eksempler
på ting langveis fra er emballasje og melkekartonger fra
Sverige, Danmark og Tyskland, fiskekasser fra Storbritannia
og flaskepost fra vestkysten av Danmark.
Det er en tydelig tendens til at det i sør registreres mer
husholdningsavfall, mens det jo lengre man kommer mot
nord dreier mer og mer over til fiskerirelaterte avfall.
På Svalbard er det anslått at rundt 95 % av søppelet er
fiskerirelatert avfall. Uavhengig av antatt kilde til søppel,
består majoriteten av strandsøppel som kommer inn på
OSPAR-strendene av plast.
6
Bølgene og tidevannet har blandet
søppel inn i jordsmonnet.
Fakta:
• OSPAR står for “Oslo-Paris
konvensjonen for bevaring
av det marine miljøet i det
nordøstlige Atlanterhavet”.
• I Norge er det etablert et
nettverk av 7 referansestrender
som rydder og overvåker marint
søppel etter OSPARs metodikk.
Av disse ligger 2 på Svalbard
og 5 på fastlandet (Kviljo,
Rekvika, Været, Sandfjordneset
og Akerøya i Ytre Hvaler
nasjonalpark).
• Norge rapporterte til OSPAR
for første gang i 2011.
Hovedkategoriene som telles i
OSPARs overvåking av marint
søppel er plast, gummi, trevirke,
metall, medisinsk avfall, glass
og sanitæravfall.
• Flere OSPAR-land har startet
opp «Fishing for litter»prosjekter som innebærer at
fiskebåter utstyres med robuste
sekker til å samle søppel som
havner i trålen. Sekkene leveres
kostnadsfritt når båtene kommer
i land. I 2012 ble det satt i gang
et lignende prosjekt i Troms.
• OSPAR-landene har i 2014
vedtatt en handlingsplan
for å forhindre og bekjempe
marint søppel i det Nordøstlig
Atlanterhavet. Handlingsplanen
består av flere tiltak som
grupperes under:
- reduksjon av søppel fra
sjøbaserte kilder
- reduksjon av søppel fra
landbaserte kilder
- fjerning av eksisterende
søppel fra det marine miljøet
- utdanning og formidling om
tema marint søppel.
38
Innsats og utfordringer
Kasserte fritidsbåter.Det er et
problem på flere av friluftsområdene langs
Oslofjorden at kasserte fritidsbåter dumpes
i sjøen eller hensettes på strendene. Det
finnes liten eller ingen oversikt over
hvor mange båter som kasseres og som
kommer til å bli kassert. Det er behov for
bedre oversikt. I dag er anslagsvis under
20 % (ca. 180.000) av norske fritidsbåter
registrert i småbåtregisteret.
Ressurskrevende. Det er svært
vanskelig og ressurskrevende å fjerne
avfall som har havnet i havet. Når avfallet
i tillegg er brutt ned til mikroplast vil det
være tilnærmet umulig. Vi vet fremdeles
lite om hvor små biter plasten kan deles
opp i, og om mikroplast til slutt vil synke
og sedimenteres på havbunnen eller øke
i konsentrasjon i vannmassene og på
overflaten.
Løsningen. For å gjøre noe med dette
problemet må vi snu denne situasjonen.
Dette kan vi gjøre på to måter: redusere
tilførselen av søppel eller fjerne søppel som
alt befinner seg i havet.
Redusere tilførsel. Det beste
er å redusere mengden søppel som
Denne båten i Karlsvika, Tønsberg, seiler aldri mer. Båter som blir liggende langs fjorden
er et problem man må ta tak i.
produseres og forbrukes. Her kan alle
bidra, ved å kjøpe produkter som har
mindre emballasje eller ved å påvirke
produsentene til å lage gjenstander som
ikke er så skadelige for naturen. Vi må
også påse at søppelet tas forsvarlig hånd
om og ikke havner ute i naturen – verken
på land eller i sjøen.
Fjerning av søppel. Oslofjordens
Friluftsråd, Skjærgårdstjenesten, Statens
Naturoppsyn, kommunene og flere andre
offentlige etater forsøker så godt de kan
å holde disse strendene rene og fri for
søppel, men det er ikke mulig å dekke et så
stort område for disse alene. Men ved hjelp
av alle som bor langs kysten kan vi klare
å dekke et atskillig større område. Det er
allerede mange som hvert år kombinerer
trim, friluftsliv og omtanke for naturen
ved å delta i strandryddeaksjoner.
Kan du se hva dette er? Svar nederst på
siden.
Vurderer endring i lovverket.
Norge vurderer endring i lovverket slik
at kystkommuner skal kunne finansiere
opprydding av marint søppel over
renovasjonsgebyret.
Staten må ha en aktiv rolle.
Staten må ha en aktiv rolle i kampen mot
marin forsøpling. Dette er viktig fordi
ev. løsninger trenger både internasjonal
samordning og handling i kombinasjon
med overordnet bransjemessig
finansiering, statelig tilsyn og finansiering
(verneområdene), kommunal medvirkning (renovasjonsselskapene) og lokal/
frivillig ryddeaktivitet. Staten bør sitte i
førersetet til finansieringsmodeller er på
plass som både reduserer tilveksten av
marint søppel nasjonalt og internasjonalt,
og som sikrer kontinuerlig opprydding av
marint søppel som flyter i land.
Kan man gjøre noe? Klart man kan! Her er en
skoleklasse med på strandryddedag på Nordre
langåra i Asker
Det er bomullspinner (”Q-tips”). Når de kastes i do, havner de ofte
i sjøen. Du finner dem langs store deler av kysten...
Voksende problem. Det kan ta flere
hundre år før marint søppel brytes ned og
blir «borte» i naturen, avhengig av hvilket
materiale det er laget av. Plast og andre
syntetiske materialer er verstingene. Selv
etter at plastgjenstandene er brutt ned i
så små biter at de ikke er synlige for det
blotte øye, ligger de nede i sedimentene
eller svever blant plankton i vannet. Når
vi stadig tilfører nytt søppel til havet og
lite eller ingenting blir tatt bort, har vi et
problem som stadig vokser og blir mer
omfattende.
39
7
Oslofjordens Friluftsråd (OF), stiftet
i 1933, arbeider for å sikre strender
og andre områder langs Oslofjorden
for allmennheten. OF har som mål
å fremme friluftslivet, samt å verne
naturen i og ved fjorden. OF jobber
med bl.a. strandrydding, tilrettelegging
og drift av friluftsområder gjennom
Skjærgårdstjenesten. Tilrettelegging
av Kyststier og Kystledhytter er andre
arbeidsoppgaver. I tillegg kommer
natur- og friluftsveiledning, informasjonsog holdningsskapende arbeid. Fire
fylkeskommuner, 30 kommuner og
en rekke interesseorganisasjoner er
representert i OF.
Her utføres et viktig stykke arbeid! Fra OSPAR-registreringen på Akerøya.
Hvordan jobber Oslofjordens
Friluftsråd med marin
forsøpling?
•Skjærgårdstjenesten og strandrydding.
Skjærgårdstjenesten er kommunenes,
fylkeskommunenes, Statens og OF sitt
felles verktøy for å drifte friområdene
ved fjorden. Skjærgårdstjenesten
gjennomfører årlige strandryddinger på
våren.
•OSPAR-registreringen. Oslofjordens
Friluftsråd leder arbeidet med å registrere
marint søppel i Ytre Hvaler nasjonalpark
og rapporterer til Miljødirektoratet.
Arbeidet er et samarbeid mellom
Oslofjordens Friluftsråd, Ytre Hvaler
nasjonalpark, Statens Naturoppsyn,
Skjærgårdstjenesten og Østfold
fylkeskommune.
•Den nasjonale strandrydderdagen.
Oslofjordens Friluftsråd samarbeider
med Hold Norge rent om gjennomføring
av den nasjonale strandrydderdagen,
samt deltar sammen med Hold Norge
rent i prosjektet «Marint søppel og deres
kilder i Nordiske hav» finansiert av
Nordisk Ministerråd.
•Formidling og undervisning.
Oslofjordens Friluftsråd har utviklet et
undervisningsopplegg på tema marint
søppel og gjennomfører natur- og
friluftsveiledning for skoleelever og
lærere ute på strender i Oslofjorden.
•Internasjonalt gjennom interregionale
prosjekter på marint søppel.
Oslofjordens Friluftsråd samarbeider
med Bohuslän-kommunene og KIMO
Danmark i prosjektet «Ren kystlinje»
som finansieres av Interreg IV ØKS.
Hva kan DU gjøre? Marint søppel er
en trussel mot dyrelivet og miljøet forøvrig.
Marint søppel er en økonomisk byrde for
samfunnet, fiskere samt andre som lever av
havet. Det som havner på stranden ødelegger
din og min opplevelse som strandgjest. Så
husk:
• Legg ikke igjen noe søppel på stranden det
ser ikke bra ut, det skader miljøet og andre
må rydde opp etter deg.
• Hvis du ferdes på havet, sorter søppelet ditt
og ta det med i land.
• Gjør en ekstra innsats! Mange
hundre frivillige, skoler, foreninger og
privatpersoner deltar årlig på strandrydding i
lokalsamfunnet.
• Kjøp produkter som har mindre emballasje
og som ikke inneholder mikroplast.
• Påvirke produsentene til å lage gjenstander
som ikke er så skadelige for naturen.
...og finn ut når vi har
strandryddedager!
Plast i tiden. Et eksempel på
plastforsøpling er haglepatroner. Nå er
dette laget av plast, før av papp som ble
brutt ned mye raskere - hva med å innføre
den gamle teknologien?
Mer informasjon om marin
forsøpling finnes på nettsidene til bl.a.:
Miljødirektoratet, Miljøstatus, Hold Norge
rent, OSPAR, FNs miljøprogram (UNEP),
KIMO, Ocean Conservancy og 5Gyres
Institute.
Her bringer Skjærgårdtjenesten søppel, som skoleklassen på Langåra har samlet
sammen, i land.
Denne brosjyren bygger på folderen «Marint avffald – Havet sletter ikke alle spor» utgitt av KIMO Danmark. Kilde til norsk tekst er hentet
fra bl.a. nettsidene til Miljødirektoratet og Miljøstatus. Brosjyren er utgitt med tillatelse fra KIMO Danmark og finansiert gjennom prosjektet
«Ren kystlinje» i Interregprogrammet Øresund-Kattegat-Skagerrak.
8
40
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
5/15
11.11.2014
2014/24861-1
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
27.01.2015
Pilegrimsleden – status i arbeidet
Innstilling
Sak om «Pilegrimsleden – status i arbeidet» tas til orientering.
Sammendrag
Akershus fylkeskommune har siden 2010 samarbeidet med kommuner, fylker, skoler,
frivilligheten og privatpersoner om pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim.
I 2010 ble Akershus fylkeskommune med i Riksantikvarens pilotprosjekt på Pilegrimsledene til
Trondheim. Dette var et av Riksantikvarens verdiskapningsprosjekter, herunder økonomisk,
miljømessig, kulturell og sosial verdiskapning. Prosjektet hadde som hensikt å revitalisere
pilegrimsleden til Trondheim, som ble merket i 1993. Dagens arbeid med pilegrimsleden er
forankret i fylkestingsvedtak 16.12.2010, og i «Handlingsprogram for kulturminner i Akershus
2013-2018», vedtatt av fylkestinget 18.03.2013.
Ved prosjektslutt i 2011 ble arbeidet videreført med å forlenge pilegrimsleden fra Østfold grense
og inn til Gamlebyen i Oslo (Folloleden). I Gamlebyen starter Vestleden, som går gjennom
Bærum, og Østleden, som går over Romerike til Trondheim. I Akershus er det pilegrimsleder i
alle regioner.
Pilegrimsledsarbeidet har sitt utspring i kulturminnevernseksjonen, og ledene skal være den røde
tråden gjennom kulturlandskapet og forbi kulturminner. Pilegrimsleden har kontaktflater mot en
rekke fagfelt i fylkeskommunen, så som folkehelse, småskala næring, frivilligheten, friluftslivet,
landbruket og reiselivet.
Regionale målsettinger
Det er et mål å gjøre Akershusdelen av pilegrimsleden til den best merkede og med de beste
tjenestetilbudene, gjennom blant annet god formidling av kulturminner og varierte
overnattingstilbud, og være en pådriver for lokalmat og småskalanæring i pilegrimssatsingen og
bidra til å utvikle gode suvenirprodukter. Vi ønsker å fokusere på regional bruk (dagsbruk), og
tilrettelegging for viktige regionale målsettinger som friluftsliv og folkehelse. Sett fra et
41
regionalt perspektiv er det like viktig med dagsturer for folkehelsa som å gå til Trondheim. Vi
ønsker å fremme frivillighetens og publikums bruk av og eierskap til ledene. Vi har som mål å
gjøre pilegrimsledene våre til et attraktivt reiselivsprodukt.
Pilegrimsleden i et nasjonalt perspektiv.
I Destinasjon Norge, Nasjonal strategi for reiselivsnæringen, slåes det fast at pilegrimsledene i
Norge er nasjonale kulturminner i levende bruk. Pilegrimsledene skal være gode veier å gå
gjennom norsk natur og kultur, preget av verdier som er grunnleggende for menneskets
eksistens og som åpner for en indre vandring. Pilegrimsledene skal tas vare på som en viktig del
av den europeiske kulturarven og gi et unikt møte med norsk natur, kultur, tro og ettertanke. For
reiselivsnæringen kan pilegrimsleden bidra til ytterligere utvikling av bærekraftig reiseliv for økt
verdiskaping, produktivitet og flere levedyktige distrikter.
I Statsbudsjettet for 2015, tildelingen til Riksantikvaren heter det at arbeidet med Pilegrimsleia
vil bli prioritert.
Pilegrimsleden i internasjonalt perspektiv
Pilegrimsledene gjennom Danmark, Sverige og Norge fikk status som Europeisk Kulturvei
gjennom Europarådets kulturveiprogram i mai 2010.
Akershus fylkeskommune deltok i nordisk nettverk for pilegrimsleder, finansiert av Nordisk
kulturfond. Deltakere var fra Hærvejen - Viborg Turistbureau Danmark, KlarälvprosjektetTorsby kommune, Vadstena Pilgrimscentrum Sverige - Pilegrimsleden i Akershus, Hedmark og
Oppland fylkeskommuner, samt Regionalt pilegrimsenter Oslo og midlertidig Nasjonalt
pilegrimssenter. Nettverkets formål var å studere problematikk og infrastruktur knyttet til
pilegrimsledene i respektive land.
Arbeidsoppgaver
Bygge infrastruktur
Fra 2010 og fram til i dag har det vært en kraftig oppdatering av merking og tilrettelegging langs
våre pilegrimsleder. Det er gitt tilskudd til broer og andre tiltak for lette ferdselen. Det er
arbeidet aktivt for å få til flere herberger og småskala overnattingssteder. Et møysommelig
arbeid for å gjøre leden kjent for mulige tilbydere og samarbeide med prosjekter som
«Ressurssenteret for eldre landbruksbygg» og B&B prosjektet i Skedsmo er i ferd med å bære
frukter og flere tilbydere har vist interesse for å starte opp.
Behovet for overnatting og annen infrastruktur vokser proporsjonalt med at antallet som bruker
ledene vokser. Åpne stabbur og andre bygninger for pilegrimer er muliggjort gjennom tilskudd
fra Akershus fylkeskommune, i kombinasjon med betydelig egeninnsats av eiere og andre
tilskuddsordninger som for eksempel Norsk kulturminnefond. Fondet er pålagt å prioritere
herberger langs pilegrimsleden. Vi har fulgt opp herbergene med praktisk hjelp til
markedsføring gjennom for eksempel å utvikle logo og stempel til pilegrimspass.
Akershus fylkeskommune har i tillegg bidratt aktivt til å forbedre det nasjonale merkesystemet
gjennom å insistere på kvalitet, som for eksempel å bruke emaljeskilt, og å utvikle nye og bedre
merker så som retningsanvisende merke.
Formidling av kulturminner langs pilegrimsleden
Akershus fylkeskommune har hatt flere skiltprosjekter på kulturminnene langs ledene våre, og
planlegger flere. Disse prosjektene har fått tilskudd fra Riksantikvaren.
42
Vi har bidratt inn i spleiselaget ved å matche Gjensidigestiftelsens skiltprosjekt «Penger til
merking» fra 2015. Det betyr at frivilligheten kan søke penger til merkinga av pilegrimsledene i
Akershus fra 2015
Flere og bedre herberger
Vi har gitt tilskudd til flere nye herberger og til å forbedre eksisterende herberger. Snekkerstua
på Risebru i Ullensaker er i dag satt i stand med midler fra AFK og Kulturminnefondet og har i
dag seks sengeplasser. Solåsen pilegrimsgård i Son har fått tilskudd til utbedringer. Stabburet på
Ullereng gård ved Leirsund vil åpne for overnatting våren 2015, med midler til istandsetting fra
Akershus fylkeskommune. Pr i dag er fylkeskommunens prosjektleder for pilegrimsleden i
kontakt med flere interessenter som planlegger mulig gårdsovernatting.
Vi ønsker å fokusere videre på infrastrukturen for vandrerne. Overnatting og herberger har
fortsatt høy prioritet, men også krakker og rasteplasser, vann, ly i gapahuker, toalettfasiliteter ol.
I 2015 åpner det tre nye rasteplasser langs ledene.
Reiselivsaspektet arbeides det med gjennom Akershus reiselivsråd og Visit-selskapene våre.
Gjøre leden kjent
Akershus fylkeskommune har gått flere veier for å gjøre ledene kjent. Vi har produsert
vandreguide i samarbeid med Regionalt pilegrimsenter Oslo, brosjyrer, deltatt på arrangementer
med visitselskapene i Akershus og Akershus reiselivsråd, og besøkt Hafengeburtstag i Hamburg
med pilegrimsstand.
En annen måte å gjøre ledene kjent på er forskjellige samarbeidsprosjekter, som både skaper
oppmerksomhet og eierskap. Som eksempel på denne type prosjekter er samarbeidet med
Nannestad videregående om å utvikle «pilegrimens urtepølse». Logoen til pølsa er basert på den
eneste kjente stavkirkeportalen i Akershus, Imshaug kirke.
Vi har hatt samarbeid med høyskolen i Akershus om prototyper på produkter, emballasje,
suvenirer mm. Gjennom denne type prosjekter bygger vi opp kunnskapen om pilegrimsleden
hos yngre mennesker og de får et eierskap til ledene. På denne måten bygger vi opp en idebank
til bruk for småskala næring i fylket.
Vi har samarbeidet med bibliotekene på Romerike om en utstilling som viser middelalderens
pilegrimer som kulturspredere. Dette var naturlig nok en vandreutstilling. Denne har også vært
vist hos Riksantikvaren, i Skedsmo Rådhus og i fylkeskommunens resepsjon i Galleriet.
Vi har gitt tilskudd til frivilligheten som ønsker å bruke ledene til turer og arrangementer. Dette
skaper lokal forankring og gjør ledene kjent i lokalmiljøet.
Samarbeid med fylkeskommunene langs ledene
Samarbeidet med Hedmark og Oppland og delvis Trøndelagsfylkene går tilbake til starten av
prosjektet og har vært fruktbart og godt. Samarbeidet med Oslo og Buskerud har derimot vært
fraværende. På tross av at begge fylkene har godkjente leder, bevilger de ikke penger inn i
arbeidet med merking, markedsføring og bygging av infrastruktur. De deltar heller ikke inn i
nettverksarbeidet rundt satsingen. I skrivende stund har Buskerud tatt initiativ til et møte for å
revitalisere sin led gjennom Ringerike (vestleden), og signaler tyder på at også Oslo kan være på
glid.
Østfold fylke er i ferd med å bygge opp sin led fra grensen til Akershus i Follo og i retning
Svenskegrensen. Her har vi et utmerket samarbeid, blant annet om et felles informasjonsskilt på
43
grensen mellom de to fylkene og workshop om verdiskapning med utgangspunkt i
pilegrimsledene i 2015.
Vestfold ønsker å koble seg til Vestleden i Bærum. Dette arbeidet forutsetter at Buskerud tar
ansvar for både sin godkjente led og en ny led. Det forutsetter også at kommunen i Asker og
Bærum ønsker en slik led, og at Akershus fylkeskommune ønsker å ta ansvar for en fjerde led. I
skrivende stund foreligger ingen formelle henvendelser om dette temaet til fylkeskommunen.
Samarbeid med kommunene
Akershus har åtte kommuner med godkjente pilegrimsleder. Initiativet til å delta i satsingen kom
fra romerikskommunene og Bærum. Samarbeidet med kommunen er av varierende grad og
intensitet. Tettest er samarbeidet med Skedsmo, Ullensaker, Vestby og Bærum, hvor vi er i
dialog om å få til formaliserte avtaler om merking og skjøtsel. Prosjektlederen deltar i prosjektet
«Kulturminnekommunen» og andre fora for å informere om arbeidet med pilegrimsleden og å
bygge nettverk mot kommunene. Vi har valgt å arbeide operativt med merking, og
prosjektlederen har vært i felt med kommunens folk i Skedsmo, Ullensaker, Bærum, Eidsvoll og
Vestby. Det har vært en viktig erfaring for å få til en kvalitativ god og enhetlig merking og å få
infrastrukturen til å fungere. Det gir kunnskaper om ledenes beskaffenhet, og man treffer
publikum og mulige tilbydere. Et biprodukt av denne måten å jobbe på er at vi får et stort antall
fotografier som brukes til å markedsføre leden gjennom sosiale medier, brosjyrer, vandreguide,
nettsteder og messer.
Samarbeid med Regionalt pilegrimsenter Oslo og Nasjonalt pilegrimsenter i Trondheim.
Regionalt pilegrimsenter i Oslo er et av fem sentra etablert langs Gudbrandsdalsleden, og er vår
viktigste samarbeidspartner. Senterets rolle er å legge til rette for vandring langs ledene i
regionen og komplementerer de oppgavene som Akershus fylkeskommune har i forhold til
ledene. Vi samarbeider om markedsføring, arbeide med frivilligheten, arrangementer og
merking.
Det permanente Nasjonale pilegrimsenteret ble etablert med statlige midler i 2013. Sentret er
under oppbygging og har valgt en høy internasjonal profil. De er blant annet ansvarlig for
nasjonal og internasjonal markedsføring, merkemanual, forvaltning av logo, kart mm.
Samarbeidet har vært noe hemmet av at sentret ennå ikke har funnet sin form og etablert de mest
hensiktsmessige samarbeidsstrukturene vis à vis de regionale sentraene og fylkeskommunen.
Utviklingen i bruken av leden
Bruken av ledene er vanskelig å dokumentere; mange går i dag under «radaren» fordi de bl. a
overnatter deler av turen til Trondheim i telt. Men det ser likevel ut som bruken stadig øker.
Størst er den regionale bruken, som for eksempel den kulturelle skolesekken, historielagene og
menighetene sine turer. Tallene under viser utviklingen i antall registrerte vandrere år for år
(hentet fra Regionalt pilegrimsenter Oslo, foreløpig årsrapport 2014):
Antall langvandrere utsendt av Pilegrimssenter Oslo
2010: 15
2011: 78
2012: 165
2013: 157
2014: 238 (vel 50% økning fra 2013)
Antall gjestedøgn/overnattinger
2012: 620
2013: 600
44
2014: 700
Antall organiserte vandringer i regionen:
2012: 61
2013: 92
2014: 110
Antall pilegrimer som har vandret:
2012: 2818
2013: 3093
2014: 3700 (en økning på 20% fra 2013)
Fra 2012 til 2014 er det registrert pilegrimsvandrere fra 24 land. Majoriteten er norske, tett fulgt
av tyskere.
Som tallene viser, er volumet forsiktig økende år for år. Det er viktig at man tenker langsiktig og
ser at det tar tid å bygge opp ledene. Langs de spanske pilegrimsledene til Santiago de
Compostela så man også en forsiktig utvikling de første årene, før bruken fikk en markant
økning.
Ressursbruk og prioriteringer/arbeidsoppgaver for årene som kommer
Fylkeskommunens innsats knyttet til pilegrimsleden har vesentlig bestått i at en rådgiverressurs
har vært øremerket dette arbeidet, som har omfattet utviklingsarbeid, oppfølging av de
nasjonale, regionale, kommunale og frivillige samarbeidspartene, formidlingsoppgaver og fysisk
merkearbeid og tilrettelegging. I tillegg har det vært gitt støtte til etablering av herberger,
produktutvikling og annet knyttet til ledene. Volumet på dette har vært økende ettersom
pilegrimsleden har blitt mer etablert og kjent.
Pilegrimsleden har til nylig vært et enmannsprosjekt, ved at arkeolog Ola Rønne fra
kulturminnevernseksjonen har forestått alle oppgaver. Nå er det etablert en bredere gruppe
innenfor kulturminnevernseksjonen, bestående av produktdesigner Hanne Huseby og
arkeolog/formidlingsansvarlig Elisabeth Knutsen.
Vi ønsker å ha fortsatt fokus på infrastruktur og å stadig forbedre og supplere merking.
Herberger vil ha høy prioritet også i årene som kommer. Samarbeide med kommunene og å
formalisere avtaler for merking og skjøtsel vil prioriteres. Fra 2015 vil det være mulig for
frivilligheten å søke penger fra Gjensidigestiftelsen for å merke pilegrimsleden. Vi ønsker i
økende grad å knytte andre typer produkter til satsingen, så som lokalmat, lokale produkter og
opplevelser langs og i nærheten av ledene.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Deltagelsen i det nasjonale prosjektet Pilegrimsleden-St. Olavsvegene til Trondheim gir
muligheter for småskala reiseliv og lokalmat. Formidlingen av kulturminnene langs ledene
tilfører autentisitet og meningsinnhold til de som bruker ledene, det være seg langvandrere eller
lokal bruk. Ledene har et folkehelseperspektiv og er en del av friluftslivstilbudet i fylket.
Arbeidet med å etablere ledene og gjøre dem kjent har resultert i en gradvis økning av bruken.
Fylkesrådmannen mener at det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på oppbyggingen av et slikt
tilbud, og anbefaler at redegjørelsen om arbeidet med pilegrimsledene tas til orientering.
45
Oslo, 20. november 2014
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Ola Rønne
46
1
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
6/15
05.01.2015
2014/22885-2
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
27.01.2015
Riksantikvarens prioriteringsbrev for 2015
Innstilling
1. Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen i 2015 tas til orientering.
Prioriteringene samsvarer godt med Akershus fylkeskommunes egne planer og
prioriteringer.
2. Akershus fylkeskommune stiller seg fremdeles bak de nasjonale 2020-målene, men
understreker at de er urealistiske så lenge ikke staten følger opp med en tilstrekkelig
økonomisk satsing. Akershus fylkeskommune oppfordrer statlige myndigheter til enten å
avsette nødvendige ressurser eller revidere målene.
3. Akershus fylkeskommune er positiv til foreslåtte ansvarsoverføringer fra Riksantikvaren
til fylkeskommunene, men vil peke på at de ikke følges opp med overføring av ressurser.
Fylkeskommunen forutsetter at Riksantikvaren foretar en mer helhetlig gjennomgang av
ansvarsdelingen og de ressursmessige konsekvensene.
4. Fylkesrådmannen bes om å legge frem en sak om oppfølging av Riksantikvarens
fredningsstrategi mot 2020, når denne foreligger. Saken skal belyse aktuelle fredninger
for Akershus sin del, skissere en fremdriftsplan og anslå ressursbehovet.
5. Fylkesrådmannen bes om å legge frem en sak om oppfølging av Riksantikvarens prosjekt
Krigens kulturminner. Saken skal redegjøre for tiltak for formidling, registrering, vern
og forvaltning av kulturminner knyttet til den tyske okkupasjonen og den kalde krigen, i
samarbeid med kommunene, eiere og frivilligheten, samt hvilke ressurser som vil kreves.
Sammendrag
Fylkeskommunen mottar et årlig prioriteringsbrev fra Riksantikvaren. Brevet tar utgangspunkt i
at Riksantikvaren og fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet i fellesskap
forventes å nå de nasjonale målsetningene på kulturminnefeltet frem mot 2020. Forventningene
47
til fylkeskommunen gjennomgås ut fra føringene som følger av de nasjonale målene og
statsbudsjettet for 2015. Brevet er delt i en generell del og en del som er spesifikk for Akershus
fylkeskommune, basert på våre innspill. Denne saken redegjør for og kommenterer
Riksantikvarens prioriteringer i den generelle delen. For del to vises det til prioriteringsbrevet.
Saksutredning
Bakgrunn og saksopplysninger og problemstillinger
Riksantikvaren viser i prioriteringsbrevet til statsbudsjettet for 2015, og de nasjonale
forventningene til regional og kommunal planlegging som er gitt i kongelig resolusjon. Disse gir
følgende prioriterte områder:
 Styrke arbeidet med kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning
 Arbeide videre med overføring av oppgaver fra sentral til regional
kulturminneforvaltning
 Styrke rapporteringsrutinene for tilskuddsordningene
 Mer målrettet og effektivt fredningsarbeid
Riksantikvaren peker også på de nasjonale miljømålene som legges til grunn for
kulturminnevernets prioriteringer:
 Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Innan 2020 skal det
ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune
som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på.
 Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit
ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.
 Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan 2020.
 Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.
Prioriteringsbrevet ble sendt ut før statsbudsjettet var vedtatt. Opprinnelig budsjettforslag ga
kulturminnevernet en nominell økning på 0,9 %. De betydeligste omprioriteringene var 20 mill.
kr til brannsikring av stavkirker og tette trehusmiljøer, mens tilskuddsposten for tekniske og
industrielle anlegg, der Fetsund Lenser er ett av 14 anlegg som får støtte, ble kuttet med 8 mill.
kr (ca. 15 %). Øvrige poster ble videreført eller svakt redusert. Ved Stortingets behandling ble
tilskuddspostene for kulturminner i privat eie økt – fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø
og kulturlandskap med fem mill. kr (4 %), fartøyvern og fartøyvernsentrene med fem mill. kr (8
%), og Norsk Kulturminnefond med ti mill. kr (15 %). Tilskuddene til fredete kulturminner i
privat eie forvaltes av fylkeskommunene, de øvrige ordningene er statlige.
Riksantikvarens hovedprioriteringer
Prioriteringsbrevets generelle del angir fem hovedprioriteringer for kulturminneforvaltningen i
2015. Disse er omtalt nedenfor, med kommentarer om Akershus fylkeskommunes oppfølging.
1. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen
Kunnskapsløftet tar sikte på å modernisere og effektivisere kulturminneforvaltningen og skaffe
bedre oversikt over verneverdiene, først og fremst gjennom å styrke kommunenes kunnskap og
kompetanse. Kulturminneplaner, digitale registre og lett tilgjengelig informasjon står sentralt.
Satsingen ses også i sammenheng med overføring av oppgaver og styrking av den regionale
kulturminneforvaltningen. For 2015 nevnes særlig fylkeskommunenes rolle som pådriver og
veileder for å ansvarliggjøre kommunene og sikre økt kompetanse, samt Riksantikvarens arbeid
med en kulturminneportal med integrert tilgang til relevante digitale kilder.
48
Fylkesrådmannen mener at Riksantikvarens prioritering samsvarer med fylkeskommunens egen
satsing. «God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og
verdiskaping» er ett av ni hovedtemaer i handlingsprogrammet til regional plan for kulturminner
og kulturmiljøer, og «Samarbeid med kommunene om kulturminnevern» et prioritert tiltak. Det
vises til egen orienteringssak om prosjektet «Kulturminnekommunen».
2. Delegering av arbeidsoppgaver
Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste, slår fast at Riksantikvarens direktoratrolle skal
videreutvikles, og at ansvar etter kulturminneloven skal overføres til regional
kulturminnemyndighet; nærmere dem som eier og forvalter kulturminnene. Riksantikvaren
ønsker i 2015 å delegere følgende til regionalforvaltningen:
 Forvaltning av omgivelsene til ikke-kirkelige middelalderbygninger
 Forvaltning av omgivelsene til fredet statlig eiendom
 Forvaltningen av vernede fartøyer (utvalgte fylkeskommuner med kompetanse på feltet)
 Myndighet til pålegg om retting av ulovlige tiltak knyttet til automatisk fredete
kulturminner
 Ny ansvarsfordeling i visse saker etter kulturminneloven (§ 8, tillatelse til inngrep i
automatisk fredete kulturminner)
Riksantikvaren ønsker å legge til rette for ytterligere delegering knyttet til automatisk fredete
arkeologiske kulturminner, og ser på mulighetene for å forenkle og effektivisere dagens
forvaltningsrutiner. Riksantikvaren vil tilrettelegge for digital tilgang til sine arkiver, og peker
på viktigheten av at regionalforvaltningen videreutvikler og styrker sin kompetanse, fagmiljø og
kapasitet.
Fylkesrådmannen er i utgangspunktet positiv til at ansvar overføres til regionalt nivå, og mener
det kan gi enklere forvaltning og mer effektive prosesser. Fylkeskommunen har kompetanse til å
løse de omtalte oppgavene, med unntak av fartøyforvaltningen, som i dag er lite relevant for
Akershus (få av de listeførte fartøyene er hjemmehørende her). Selv om oppgavene neppe er
svært ressurskrevende i seg selv, vil fylkesrådmannen likevel peke på at det ikke overføres
ressurser for å ivareta ansvaret, og at en slik «bit-for-bit»-ansvarsoverføring fra staten ikke
synliggjør ressursbehovet. Dette er tatt opp med Riksantikvaren, som varsler at det vil komme
en mer helhetlig gjennomgang. Fylkesrådmannen understreker at dette må følges opp.
3. Tilskuddsforvaltningen
Tilskuddspostene på statsbudsjettet går i all hovedsak til bevaringsprogrammene som skal bidra
til å nå 2020-målene. Fylkeskommunen forvalter post 71, tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie. I følge prioriteringsbrevet kan det også gis tilskudd til spesielt verneverdige ikkefredete kystkulturminner, kulturmiljøer og landskap, og det oppfordres til å vurdere om det
finnes slike formål som bør prioriteres.
Prioriteringsbrevet angir en rekke krav til kvalitetssikring av fylkeskommunens saksbehandling
og utført istandsetting og rapportering:
 Kulturminnedatabasen Askeladden skal tas i bruk for oppfølging og rapportering.
 Tilsagn om tilskudd skal følges opp med tilsagnsbrev og ev. dispensasjonsvedtak som
gir tilstrekkelig detaljert grunnlag for styring av utførelsen.
 Nye presiseringer av bruken av midlene skal følges opp.
 Tiltakene skal følges opp underveis. Om det ikke er tilstrekkelig oppfølgingskapasitet,
kan 5 – 15 % av tilskuddsbeløpet brukes til antikvarisk byggeledelse og dokumentasjon.
 Det skal leveres økonomisk rapport og rapport med bilder fra arbeidet. Hele tilskuddet
skal ikke utbetales før det foreligger sluttrapport eller rapport fra årets aktiviteter.
49
Akershus fylkeskommune forholder seg til dette, men fylkesrådmannen vil påpeke at det er en
kapasitetsmessig utfordring å sikre god nok oppfølging av istandsettingen. Deler av tilskuddene
kan benyttes til prosjektledelse på eiers hånd, men fylkeskommunen har ikke anledning til å
bruke av disse til egen oppfølging. Fylkesrådmannen må også fastslå at de årlige tildelingene av
statlige midler til istandsetting er for små til at det nasjonale målet om normalt vedlikeholdsnivå
for samtlige fredete bygninger kan nås innen 2020.
Tabellen nedenfor viser tildelingen til fredete kulturminner i private eie i Akershus fra 2006-14:
2006 – 7.5 mill. kr
2007 – 7,7 mill. kr
2008 – 6,6 mill. kr
2009 – 7,8 mill. kr (tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen)
2010 – 1,0 mill. kr
2011 – 2,9 mill. kr
2012 – 3,7 mill. kr
2013 – 3,1 mill. kr
2014 – 3,0 mill. kr
Totalbehovet i Akershus er vanskelig å anslå, men må antas å være minst 50 mill. kr for de
private bygningene alene. Enkelte prosjekter har hatt kostnader i størrelsesorden ti mill. kr. Årlig
søknadssum utgjør om lag ti til tolv mill. kr. I tillegg kommer kommunalt og statlig eide
bygninger. Ut fra dette må det legges til grunn at 2020-målet minst vil kreve tredobling av de
årlige tilskuddene. Tilsvarende er det dessuten helt nødvendig med en økt satsning på utdannelse
og kompetanseheving for håndverkere som kan utføre arbeidet.
4. Fredningsarbeidet
Arbeidet med fredningsstrategien er i sluttfasen. Denne skal angi hvordan man innen 2020 når
målet om at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer er vedtaksfredet. Nye
fredninger skal i all hovedsak rette opp de største manglene i dagens fredningsliste, og strategien
vil angi prioriterte temaer. Utvelgelse av kulturminnetyper for fredning og oppstart av
fredningssaker skal skje i nært samarbeid mellom Riksantikvaren og regionalforvaltningen.
Eierens ønsker og behov skal vektlegges.
Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen, i følgende rekkefølge, prioriterer
 å avslutte pågående fredningssaker
 å oppheve eller igangsette ordinær fredningssak for alle midlertidige fredninger
 som hovedregel bare igangsette nye fredningssaker når disse faller inn under
fredningsstrategiens prioriterte temaliste
 å bidra til å kartlegge det regionale kunnskapsgrunnlaget for etterreformatoriske,
arkeologiske kulturminner
Akershus fylkeskommune er i ferd med å fullføre alle igangsatte fredningssaker. En sak sendes i
disse dager til sluttbehandling i kommunen og Riksantikvaren (Handelshuset, Drøbak), og én
forventes sluttført i løpet av kommende år (hage og landskap omkring Froen gård, Frogn). Det
foreligger pr i dag ingen aktuelle nye fredningssaker i Akershus. Når Riksantikvarens
fredningsstrategi er vedtatt, vil det bli lagt frem en sak om vår oppfølging av denne.
5. Bemanning
Riksantikvaren er bekymret for manglende kapasitet i regionalforvaltningen, særlig knyttet til
nyere tids kulturminner. Bemanningen vurderes som kritisk lav i mange deler av
regionalforvaltningen, og Riksantikvaren oppfordrer sterkt til å styrke den.
50
I Akershus går en stor del av saksbehandlingskapasiteten til løpende forvaltningsoppgaver både
når det gjelder automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Det er som nevnt
kapasitetsmessige utfordringer knyttet til god nok oppfølging av istandsetting av fredete anlegg,
spesielt med tanke på 2020 målene. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en vurdering av
behovene ved kommende satsinger som fylkeskommunen forventes å følge opp, slik som
oppfølging av fredningsstrategien og Riksantikvarens satsing på krigens kulturminner. Det
foreslås å legge frem egne saker om dette.
Nye statlige retningslinjer for fakturering av § 9-arbeid (oppfølging av den arkeologiske
undersøkelsesplikten) har utløst behov for å tilføre fylkeskommunale midler til feltenheten, som
til nå har vært finansiert av tiltakshaverne (1,2 mill. kr i 2015). Nye og potensielt mer
omstendelige krav til budsjetteringen kan også gi økt ressursbehov på saksbehandlersiden.
Riksantikvaren varsler nå at man pr i dag ikke vet når Klima- og miljødepartementet vil la de
nye retningslinjene tre i kraft.
Øvrige tema som Riksantikvaren vil informere om
I tillegg til hovedprioriteringene redegjør Riksantikvaren for en rekke andre temaer.
Fylkesrådmannen kommenterer enkelte av dem her, og viser for øvrig til prioriteringsbrevet.
Metallsøkere
Riksantikvaren konstaterer at økt metallsøkeraktivitet kan gi arbeidsbelastning for
regionalforvaltningen, at man ser utfordringene og følger utviklingen tett. Akershus
fylkeskommune har i 2014 utarbeidet egne retningslinjer for metallsøkere, og er i god dialog
med deler av miljøet. Vi har imidlertid tatt opp behovet for samordning fra Riksantikvarens side,
for å få mer enhetlig praksis i fylkene.
Plan- og bygningsloven
Riksantikvaren peker på plan- og bygningsloven som viktigste virkemiddel for å redusere tap av
kulturminner, i tillegg til samarbeid, informasjon, rådgivning og tilskudd. Regionalforvaltningen
oppfordres til å bidra til at kommunene bruker loven for å sikre kulturminneinteressene.
Kommunale kulturminneplaner og verktøy som landskapsanalyse og kulturhistorisk
stedsanalyse fremheves særskilt. Fylkesrådmannen viser her til vår satsing på samarbeidet med
kommunene, som det redegjøres for i en egen sak.
Innsigelser
Klima- og miljødepartementet ønsker klargjøring av hva som er nasjonale og vesentlige
regionale kulturminneinteresser og innslagspunktet for innsigelse, og vil også stille større krav
til begrunnelser. Riksantikvaren er i dialog med departementet om dette, og vil sammen med
regional kulturminneforvaltning se på hva som er nasjonale kulturminneinteresser og hvilke
grep som kan tas for at planprosessene er rasjonelle og effektive og samtidig resulterer i gode
planer som ivaretar kulturarven.
Fylkesrådmannen imøteser dialogen med Riksantikvaren om dette, både med hensyn til det
prinsipielle og i enkeltsaker, men vil fremheve at Akershus fylkeskommune fremmer få
innsigelser ut fra kulturminnehensyn. Det meste løses i samarbeid med kommunene og
tiltakshaverne. Hva som er nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser defineres på en
hensiktsmessig måte gjennom fylkeskommunens administrative og politiske prosesser.
Planstrategier for perioden 2015-2019
Riksantikvaren påpeker viktigheten av å forankre arbeidet med regionale og kommunale
kulturminneplaner i egne planstrategier, og anmoder regionalforvaltningen om å påpeke dette
også i høringsuttalelsene til kommunale planstrategier.
51
Verdiskaping
Riksantikvarens tilskuddsmidler til verdiskaping utgjør ca. 8 mill. kr i 2015. Pilegrimsleden,
Kultur- og naturreise og igangsatte prosjekter som leverer gode resultater vil bli prioritert. I
Akershus fikk bare Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger støtte i 2014, etter at støtten til
Riktig Restaurering Akershus opphørte i 2013. Tilskuddene til Pilegrimsleden kanaliserer
Riksantikvaren til det nasjonale nivået, og fylkeskommunens satsing drives for egne midler.
Fylkesrådmannen viser til egen orienteringssak om pilegrimsleden.
For 2015 vil fylkeskommunen søke om fortsatt støtte til Ressurssenteret. Det også bli søkt om
tilskudd til utviklingsprosjektet «Mulighetenes arena (Nordre Øyeren), med henvisning til
Riksantikvarens anbefaling om partnerskap mellom kulturminneforvaltningen, andre offentlige
aktører, eiere, næringsliv, frivillige og kunnskapsmiljøer.
Krigens kulturminner
Kulturminner fra andre verdenskrig blir et satsingsområde for kulturminneforvaltningen i 201516. Riksantikvaren skal gjennomføre prosjektet Krigens kulturminner, som gjennom formidling,
registrering og vern- og forvaltningstiltak skal løfte fram kulturminnene knyttet til både den
tyske okkupasjonen og den kalde krigen. Fylkeskommunen og kommunene vil få en sentral
rolle. Fylkesrådmannen mener dette vil være en viktig satsing også i Akershus, og foreslår at det
legges frem en sak om oppfølging av prosjektet.
Friluftslivets år
Friluftslivets år 2015 gir en anledning til å synliggjøre kulturminnenes betydning i friluftslivet.
Riksantikvaren oppfordrer til å finne regionale og lokale arrangementer som er egnet til dette.
Akershus fylkeskommune samarbeider allerede med kommuner, historielag og andre om
skilting og tilrettelegging av kulturhistoriske turstier. Fylkesrådmannen mener dette arbeidet kan
styrkes, ikke minst gjennom ytterligere intern samordning av kulturminnearbeidet og
fylkeskommunens egne satsinger innenfor friluftsliv og folkehelse.
Askeladden
Riksantikvaren jobber kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle den nasjonale
kulturminnebasen Askeladden, og ber om innspill fra fylkeskommunene. Fylkesrådmannen vil
peke på at særlig kommunene har ment at funksjonaliteten er for dårlig. Sett fra
fylkeskommunens side ligger den største utfordringen i å kontrollregistrere innførslene. Disse er
til dels gamle, ufullstendige og unøyaktige, og ikke gode nok som redskap for
saksbehandlingen. Slik kontrollregistrering er ressurskrevende, og det statlige bidraget utgjorde i
2014 kun 40.000 kr. Fylkeskommunen har de siste årene brukt om lag en tredels årsverk på
dette, og dekker knapt én kommune pr år.
Særlige utfordringer for regionalforvaltningen i Akershus
Riksantikvaren har bedt fylkeskommunene omtale de viktigste satsingene og de særskilte
utfordringene i arbeidet for å oppfylle de nasjonale målene frem mot 2020. I annen del av
prioriteringsbrevet gjengir Riksantikvaren innspillene fra Akershus, og kommenterer disse.
Fylkesrådmannen viser til side 7-11 i prioriteringsbrevet, og vil her bare omtale Riksantikvarens
bekymring for manglende fremdrift i fredningssaken knyttet til Froen. Fylkeskommunen vil bli
bedt om å trekke saken dersom det ikke er tydelig framdrift innen 1.april 2015.
Saken om fredning av hagen og landskapet omkring Froen er gammel. Ulike utstrekninger av
fredningsområdet har vært vurdert og forkastet, og i perioder har det vært lite fremdrift. En
medarbeider er nå i gang med å fullføre saken. Det har vært dialog med Frogn kommune om
52
tilstrekkelig vern kan sikres gjennom regulering, men ettersom kommunen ikke ser seg i stand
til å prioritere dette, vurderer fylkeskommunen det som nødvendig fullføre fredningen. Saken er
prioritert, og vil bli fulgt opp i dialog med eier, kommune og Riksantikvaren.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse tar
Riksantikvarens brev av 4. desember 2014 om prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2015
til orientering. Fylkesrådmannen mener Riksantikvarens prioriteringer stemmer godt overens
med fylkeskommunens egne målsetninger i ØP og i regional plan for kulturminner.
Riksantikvarens prioriteringer bygger i stor grad på de nasjonale 2020-målene, som ble vedtatt
ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004 – 2005) «Leve med kulturminner», og videreført i
Meld. St. 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste». Det er ingen motsetning mellom disse målene
og Akershus fylkeskommunes egne, og vi bør fremdeles innrette våre prioriteringer i henhold til
dem. Fylkesrådmannen må likevel påpeke det manglende samsvaret mellom de nasjonale
målene og ressursene, og at staten fremdeles ikke viser vilje til den økonomiske satsingen som
må til for å nå målene.
Oslo, 13. januar
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Ingeborg Hvidsten
Vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Vedlegg
1 Prioriteringer for kulturminneforvaltningen i 2015
53
W o2és'3b
\
SAKSBEHANDLER
INNVALGSTELEFON TELEFAKS
Ingunn Holm
Å
V RREF.
14/01953-38
ARK.
+47 22 94 04 04
+4798202305
DERES
REF-
Forvaltningsarkivet
311.1
DERE5
DATO
[email protected]
www.riksantikvaren.no
VÅRDATO
04.12.2014
Akershus fylkeskommune
Postboks 1200Sentrum
0107OSLO
Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2015
Den regionale kulturminneforvaltningen og Riksantikvaren skal i fellesskap nå nasjonale mål
på kulturminnefeltet fram mot 2020.Dette er Riksantikvarens årlige brev som viser våre
prioriteringer, og våre ønsker og mål for samarbeidet med regional kulturminneforvaltningi
2015.Brevet er delt i en generell del og en del som er spesifikk for den enkelte fylkeskommune
eller Sametinget.
Forslag til statsbudsjettet for 2015,Stortingsmelding 35 (2012-13)Framtid medfotfeste og
nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som er gitt i kongelig
resolusjon, Iigger til grunn for følgende prioriterte områder:
0 Styrke arbeidet med Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen
0 Arbeide videre med overføring av oppgaver fra sentral til regional
kulturminneforvaltning
0 Styrke rapporteringsrutinene for tilskuddsordningene
0 Mer målrettet og effektivt fredningsarbeid
Føringer fra statsbudsjettet for 2015
I statsbudsjettet står målene for resultatområde 2 Kulturnzinneogkulturnziljø, med tilhørende
indikatorer. Når det gjelder budsjettsituasjonen for kulturrninnefeltet for 2015,har vi valgt å
sendeut dette prioriteringsbrevet før budsjettet er endelig vedtatt. Vi må ta forbehold om dette.
I framlagt budsjett er det en styrking av tilskudd til brannsikring av stavkirker og tette
trehusmiljøer. Denne posten er prioritert opp med 20 millioner, noe som er svært positivt. Det
er ellers ingen løft på tilskuddsposter. Tilskuddsposten for tekniske og industrielle anlegg
kuttes med 8 millioner og i tillegg et mindre kutt på verdensarvposten. Det er ellers ingen
betydelig budsjettendringer og det er derfor nødvendig å gjøre gode prioriteringer for 2015.
Årets prioriteringer fra Riksantikvaren er gjort for å bidra til en effektiv og moderne
kulturminneforvaltning på alle nivåer.
Hovedprioriteringer
Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen
Kunnskapsløftet er en omfattende satsing for å modernisere og effektivisere
kulturminneforvaltningen, og få oversikt over verneverdige kulturminner. Forutsetninger for å
få til dette, er å styrke kunnskapen og kompetansen om kulturminner i kommunene ved at
kommunene lager kulturminneplaner, å få denne kunnskapen inn i digitale registre og å gjøre
Riksantikvaren
- Direktoratet
for kulturminneforvaltning
Dronningensgate 13 ° Pb. 8196 Dep. ° 0034Oslo - T1f:22940-100 - www.ra.no
A: 26493
54
2
informasjonen lett tilgjengelig for de ulike forvaltningsnivåene. Kunnskapsløftet må også ses i
sammenheng med overføring av arbeidsoppgaver
kulturminneforvaltningen.
og styrking av den regionale
For 2015 vil vi særlig nevnte følgende satsinger:
0 Fylkeskommunene har en viktig rolle som pådriver og veileder for å sikre økt
kompetanse i kommunene ved at det utarbeides kommunale kulturrninneplaner, og
ansvarliggjøre kommunene på kulturminnefeltet.
0 I 2015prioriterer Riksantikvaren arbeidet med en kulturrninneportal som skal gi
integrert tilgang til digitale kilder som er nødvendige for forvaltningen av
kulturminnene. På toppen av denne integrasjonsløsningen ønsker vi å utarbeide
nettbaserte verktøy som vil forenkle saksbehandlinga. Fylkeskommunene vil bli
fortløpende orientert om framgangen i arbeidet med kulturminneportalen.
Delegering av arbeidsoppgaver
Riksantikvaren har gjennomført et prosjekt i 2013og 2014 for å vurdere delegering av flere
oppgaver til fylkeskommunene. Arbeidet har sin forankring i Stortingsmelding 35, Framtid med
fotfeste, som bl.a. sier at Klima- og rniljødepartementet vil videreutvikle Riksantikvarens rolle
som direktorat og overføre større ansvar etter kulturminneloven til regional
kulturrninnemyndighet.
På den måten legges ansvaret nærmere dem som eier og forvalter
kulturminnene.
En delegering av myndighet fra nasjonalt nivå til regionalt nivå vil kunne ha stor betydning for
utøvelse av nasjonal kulturrninnepolitikk. I den grad det er snakk om vesentlige endringer,
betinger dette en ny gjennomgang av ansvarsforskriften til kulturminneloven.
Riksantikvaren ønsker i løpet av 2015å delegere følgende oppgaver til regionalforvaltningen:
0 Forvaltning av omgivelsene til profane middelalderbygninger
0 Forvaltning av omgivelsene til fredet statlig eiendom
0 Forvaltningen av flåten av vernede fartøyer til utvalgte fylkeskommuner som kan
dokumentere kunnskap på feltet
0 Myndighet til å gi pålegg om retting av ulovlige tiltak knyttet til automatisk fredete
kulturminner,
0
jf. kulturminneloven
§ 8 tredje ledd
ny ansvarsfordeling i visse saker etter kulturminneloven
se også avsnitt om arkeologi lenger ut i dette brevet)
§ 8 (tidligere prøveprosjektet,
Riksantikvaren arbeider med en kulturmjnneportal som bl.a. våre arkiv og Askeladden skal
være tilgjengelig via. Regionalforvaltningen vil få tilgang til vårt arkiv gjennom denne
plattformen innen utgangen av 2015.I påvente av dette vil Riksantikvaren bidra med
overendelse av materiell der dette er nødvendig i saksbehandlingen. Det kan komme avklaring
av ytterligere oppgaver i endelig brev
For å sikre en faglig god forvaltning er det viktig at regionalforvaltningen videreutvikler og
styrker kompetanse, fagmiljø og kapasitet. Delegeringen vil følges opp av Riksantikvaren
gjennom retningslinjer, kurs og veiledningsmateriell i løpet av 2015.
Tilskuddsforvaltningen
Tilskuddspostene på statsbudsjettet går i all hovedsak til bevaringsprogrammene
som skal
bidra til å nå de nasjonale miljømål. I tråd med oppfølging av forvaltningsrevisjon i 2013har
Riksantikvaren, i samarbeid med flere fylkeskommuner, utviklet en ny tilskudds- og
rapporteringsfane i kulturrninnebasen Askeladden. Fra 1.1.2015skal denne løsningen erstatte
Riksantikvaren
Dronningensgate
- Direktoratet
for kulturminneforvaltning
13 0 Pb. 8196 Dep. 0 0034Oslo 0 Tlf: 22 94 04 00 0 www,ra,no
A: 26493
55
3
manuell føring i regneark Askerapp for bygninger som inngår i Bevaringsprogram for fredete bygg i
privat eie (FRIP). Gjennom systematisk oppdatering av tilstandsregistreringer i Askeladden vil
dette gi en bedre oversikt over den totale tilstanden til fredete bygninger i privat eie. Det
planlegges sentrale kurs og det vil bli gitt kurs/ opplæring i den enkelte fylkeskommune på
forespørsel.
Deler av post 71 kan benyttes til spesielt verneverdige kystkulturminner, kulturmiljøer og
landskap selv om de ikke er fredet. Riksantikvaren oppfordrer Regionalforvaltningen til å
vurdere om det er slike formål som bør prioriteres.
Ved istandsetting av fredete bygninger i privat eie forventer Riksantikvaren at
regionalforvaltningen sikrer kvaliteten i saksbehandling, utført istandsetting og rapportering
Ved at:
0 Regionalforvaltningen tar ibruk Askeladden for oppfølging av tilskudd og rapportering
av tiltak og prosjekter som har fått tilskudd.
0 Alle tiltak som får tilskudd skal være registrert i Askeladden med tilstandsgrad før
istandsetting. Tilsagn om tilskudd skal være fulgt opp med tilsagnsbrev og ev.
dispensasjonsvedtak som gir tilstrekkelig detaljert grunnlag for styring av utførelsen.
0 Regionalforvaltningen setter seg inn i, og følger opp nye presiseringer i forhold til
bruken av midlene i kommende tilsagnsbrev.
0 Regionalforvaltninger følger opp istandsettingstiltakene underveis. Om det ikke er
tilstrekkelig oppfølgingskapasitet kan 5 - 15 % av tilskuddsbeløpet brukes til antikvarisk
byggeledelse og dokumentasjon.
0 Det leveres økonomisk rapportering og en rapport med bilder fra det fysiske arbeidet
selv om ikke alle skader på bygningen er reparert. Hele tilskuddet til eier skal ikke
utbetales før det foreligger en sluttrapport eller en rapport fra årets aktiviteter.
0 At ingen tiltak anses sluttført uten at ny tilstandsregistrering er registrert i Askeladden.
Dette for å sikre kulturminneforvaltiiingens
grunnlag for vidererapportering.
De samme prinsipper bør følges av Sametinget når det gjelder den del av Post 71 som overføres
til og forvaltes av Sametinget som del av Bevaringsprogmmmet for samiske kulturminner. Valg av
tilskuddsobjekter bør ta utgangspunkt i resultatene fra registreringsprosjektet for automatisk
fredete samiske bygninger.
Fredningsarbeidet
Arbeidet med fredningsstrategien har pågått over år og er nå i sluttfasen. Strategien skal
anbefale retning for hvordan kulturminneforvaltningen
skal løse de nasjonale målene som
regjeringen og Stortinget har satt for kulturminnepolitikken og fredningsarbeid. Strategien skal
blant annet legge rammer for kulturminneforvaltningens
fredningsarbeid fram mot 2020.
Viktige prinsipper er blant annet at nye fredninger i all hovedsak skal supplere der
fredningslisten har de største manglene ved at strategien inneholder en liste med prioriterte
tema. Utvelgelse av kulturrninnetyper for fredning og oppstart av fredningssaker skal skje i et
nært samarbeid mellom Riksantikvaren og regionalforvaltningen. I utvelgelsen av hva som skal
fredes og omfanget av fredningen skal blant annet eierens ønsker og behov vektlegges. l
fredningsstrategien del C presenteres prioritert liste over temaer som skal være utgangspunkt
for nye fredninger fram mot 2020.I fredningsstrategien del 2, handlingsplan, er det listet opp en
rekke arbeidsoppgaver for 2015.
Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen, i følgende rekkefølge, prioriterer:
0 å avslutte pågående fredningssaker, jf. fylkenes egne framdriftsplaner fra våren 2014
0 å oppheve eller igangsette ordinær fredningssak for alle midlertidige fredninger
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningensgate 13 - Pb. 81% Dep. I 0034Oslo - Tlf: 22 94 04 00 - www.ra.no
A: 26493
56
4
0
som hovedregel bare å igangsette nye fredningssaker når disse faller inn under
fredningsstrategiens prioriterte temaliste
å bidra til å kartlegge
det regionale
kunnskapsgrunnlaget
for etterreformatoriske,
arkeologiske kulturminner
Som en oppfølging av Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2014 (fjorårets brev) har
Riksantikvaren mottatt rapportering fra alle fylkeskommunene om fredningsarbeid og
pågående fredningssaker. Riksantikvaren ønsker en dialog med hver enkelt fylkeskommune
om oppfølgingen av fredningssakene. Dersom framdriften for den enkelte sak endres i forhold
til innsendt framdriftsplan, ber vi om rapportering på dette.
Landsvernepluner i statlig sektor,forskriftsfredning
Riksantikvaren skal sluttbehandle forskriftsfredning av verneplaner for mange departementer,
bl.a. for Klima- og rniljødepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og
Statsbygg og Statkraft. Riksantikvaren vil oppfordre
moderniseringsdepartementet,
regionalforvaltningen til å være aktive i høringsprosessene som vil komme i 2015.
Regionalforvaltningen har kunnskap om lokale og regionale forhold som ikke Riksantikvaren
kjenner til.
Bemanning
Riksantikvaren er bekymret for manglende kapasitet i regionalforvaltningen, særlig når det
gjelder arbeidet knyttet til nyere tids kulturminner. Her er bemanningen, etter Riksantikvarens
vurdering kritisk lav i mange deler av regionalforvaltningen. Direktoratet vil sterkt oppfordre
til å gjennomføre en styrking av bemanningen på dette feltet.
Øvrige tema som Riksantikvaren
vil informere om
Arkeologi
Riksantikvaren ønsker å legge til rette for ytterligere delegering knyttet til automatisk fredete
arkeologiske kulturminner. I dialog med Klima- og miljødepartementet ses det på løsninger for
å forenkle og effektivisere dagens forvaltningsrutiner. l perioden hvor dette utredes vil
prøveprosjektet med delegert myndighet videreføres i sin nåværende form med ett unntak;
Buskerud fylkeskommune og Sametinget vil på nytt bli invitert til å delta i den midlertidige
ordningen.
Regional kulturminneforvaltning har levert gode høringsuttalelser til forslaget til retningslinjer
for budsjettering av undersøkelser knyttet til kulturminneloven § 9-, jf. § 10. Riksantikvaren tar
sikte på å bearbeide dette materialet for oversendelse til departementet før jul i år. Vi er
foreløpig ikke kjent med når Klima- og miljødepartementet vil la de nye retningslinjene tre i
kraft.
Så langt har Riksantikvaren mottatt få saker som faller inn under ny ordning for tilskudd til
drenering av landbruksjord. Fylkeskommunene oppfordres til å gjennomføre registreringer i
slike områder dersom potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner vurderes som
høyt. Ved konflikt med automatisk fredete kulturminner og vedtak om dispensasjon for
gjennomføring av tiltaket vil kostnader til arkeologiske undersøkelser dekkes av staten.
Riksantikvaren viderefører innsatsen på skjøtsel og tilrettelegging av bergkunst og andre
BERG og
automatisk fredete arkeologiske kulturminner gjennom bevaringsprogrammene
BARK (jf. nasjonale miljømål 2.2).
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturrninneforvaltning
Dronningensgate 13 ° Pb. 8196 Dep. ' 0034 Oslo ' T1f:22940400
A: 26493
° www.ra.no
57
5
Riksantikvaren vil også bemerke at direktoratet ser utfordringene med økt metallsøkeraktivitet,
og at dette kan føre til en arbeidsbelastning for regionalforvaltningen. Vi følger denne
utviklingen tett.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om å redusere tap av
verneverdige kulturminner, i tillegg til samarbeid, informasjon, rådgivning og tilskudd.
Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen bidrar til kommunenes bruk av plan- og
bygningsloven
for å sikre kulturminneinteressene,
ikke minst gjelder dette arbeidet
med å lage
kommunale kulturminneplaner. Det er også viktig at regionalforvaltningen bruker verktøy som
landskapsanalyse, kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) og NBl-registeret. Riksantikvaren mottar
gjerne korrigeringer, suppleringer og begrunnelser til dagens NB!-tekster og delområder. I
årene som kommer forventes det en sterk befolkningsvekst i og rundt de største byene, derfor
er det ønskelig med en kritisk gjennomgang av NBl-områdene her.
Innsigelser
Klima- og rniljødepartementet ønsker en klargjøring av hva som er nasjonale og vesentlige
regionale kulturminneinteresser og hva som er innslagspunktet for innsigelse. Dette for å følge
opp rundskriv H-2/ 14 om innsigelse og kommunal- og moderniseringsminister Ian Tore
Sanners brev av 19. februar 2014om behovet for raske og effektive planprosesser.
Riksantikvaren er i dialog med Klima- og rniljødepartementet om avklaring og definering av
begrepet nasjonale kulturminneinteresser, og tydeliggjøring av det som forstås som
innslagspunktet for innsigelse. Riksantikvaren vil sammen med regional
kulturminneforvaltning
se på hva som er nasjonale kulturminneinteresser, hvilke grep som kan
tas for at planprosesser skal være rasjonelle og effektive og samtidig resultere i gode planer som
ivaretar kulturarven. Det vil framover også bli stilt større krav til begrunnelser for
kulturminneforvaltningens
innsigelser.
Planstrategier for perioden 2015-2019
I 2015starter arbeidet med nasjonale, regionale og kommunale planstrategier for perioden 20152019.Det er viktig at arbeidet med regionale og kommunale kulturminneplaner forankres i
planstrategien. Riksantikvaren anmoder regionalforvaltningen om å påpeke dette også i sine
høringsuttalelser til kommunale planstrategier.
Verdiskaping
Tilskuddsmidlene til verdiskaping for 2015utgjør ca. 8 mill. kr. Pilegrimsleden, Kultur- og
naturreise og igangsatte prosjekter som leverer gode resultater, vil bli prioritert.
Verdiskapingsarbeidet bør sikte mot langsiktig forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og
landskap og sees i sammenheng med
0 andre satsinger innen kulturminneforvaltningen,
bl.a. kulturmiljøfredninger,
Verdensarv mv, slik at virkemidlene understøtter hverandre,
0 regionale nærings- og utviklingsstrategier slik at kulturminneinnsats kobles med bruk
av regionale utviklingsmidler, kompetansetiltak, næringsnettverk mv,
0 plan- og utviklingsarbeid i kommunene slik at kommunale kulturrninneplaner og -tiltak
blir en positiv faktor for næringsutvikling, medvirkning, engasjement og lokale
ressurser mv.
Verdiskapingsarbeidet har gode forutsetninger for å lykkes der kulturminneforvaltningen
inngår partnerskap med andre offentlige aktører, eiere, næringsliv, frivillige og
kunnskapsmiljøer. Regionalparkene er en interessant måte å organisere slike partnerskap.
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningensgate 13 ° Pb. 8196 Dep. ° 0034 Oslo - Tlf: 22 94 04 00 - www.ra.no
A: 26493
58
6
Krigens kulturminner
Kulturminner fra andre verdenskrig blir et satsingsområde i kulturminneforvaltningen
i 2015
og 2016. I 2015skal Riksantikvaren gjennomføre prosjektet Krigens kulturminner. Prosjektet skal
løfte fram kulturrninnene
knyttet til krig, både den tyske okkupasjonen
og den kalde krigen.
Holocaust og minnene etter de utenlandske krigsfangene er også en del av denne satsingen. .
Videre skal prosjektet rette oppmerksomheten mot områder av krigshistorien som har vært
fortiet eller glemt. Dette skal gjøres gjennom formidling, registrering og vern- og
forvaltningstiltak. Fylkeskommunen og kommunen vil få en sentral rolle i prosjektet. Arbeidet
vil også gjøres i samarbeid
med andre sektorer,
museer, kunnskapsinstitusjoner
og frivillige.
Aktivitetene skal foregå parallelt i hele perioden 2014-2016,men registreringene må ha nådd et
visst nivå før det arbeides med utvalg for vern. Regionalt registreringsarbeid bør være tilpasset
vårt arbeid i løpet av 2015.
Muligheter for tilsyn med kulturminnene
Riksantikvaren oppfordrer fylkeskommunene og Sametinget til å benytte muligheten med at
Statens naturoppsyn (SNO) kan ha tilsyn med kulturminner. Riksantikvaren minner om at
dialogmøter mellom SNO og regional kulturminneforvaltning skal finne sted i 2015.I
dialogmøtene avtales samarbeidsprosjekter om tilsyn med -, eller registrering av kulturminner.
SNO inviterer til bestillingsdialogmøter der kulturminneforvaltningen
kan legge fram ønsker
om hvilke kulturminner det skal føres tilsyn og kontroll med eller hvor det bør gjennomføres
registreringer eller skjøtselsoppgaver. Bestillingsdialogmøtene foregår årlig, som regel i
desember. SNO vil vurdere hvilke prosjekter som kan la seg gjennomføre innenfor tildelte
ressurser. I løpet av våren året etter gir SNO tilbakemelding om hvilke prosjekter som kan
gjennomføres innenfor deres tildelte ressurser.
Friluftslivets år
2015er Friluflslivets år. Dette er en anledning til å synliggjøre kulturrninnenes betydning i
friluftslivet. Riksantikvaren oppfordrer kulturminneforvaltningen
til å vurdere hvilke regionale
og lokale arrangementer som er egnet til dette.
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse er Riksantikvarens prosjekt for å identifisere
landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse. Kommuner, eiere, næringsaktører mv. får et
tidlig og tydelig signal om at landskapene bør forvaltes med høy grad av aktsomhet, samtidig
som verdiene i landskapet kan
utviklingsmuligheter. I 2014ble forprosjekt gjennomført i
Hordaland
og Østfold, i nært samarbeid
med fylkeskommunene.
vil i 2015
Riksantikvaren
sluttføre arbeidet i Hordaland og Østfold samt gå videre i to nye fylker. Da trenger vi
samarbeid med de aktuelle fylkeskommunene og Sametinget. Vi kommer tilbake med en
nærmere
invitasjon,
men tar gjerne
imot henvendelser
fra interesserte
allerede
nå.
Kulturminneforvaltningen
og landbruket
Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen bistår landbruksavdelingen hos fylkesmannen,
kommuner og grunneiere med faglige råd i bruken av virkemidlene i landbruket generelt og
deltar aktivt i forvaltningen av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket spesielt. Evalueringen i 2014
viste at denne satsingen er vellykket, men i noen områder er det ønskelig med sterkere
involvering og faglig rådgivning fra kulturminneforvaltriingen. I 2015vektlegges spesielt
utvikling av nytt rapporteringssystem og områdespesifikke mål.
Sektoravgift under Olje - og energidepartementet.
Post 70 Bidrag til kulturminnevern
Sektoravgift for kulturminnevern er en ordning som ble innført i 2008for å dekke kostnader til
arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Det er konsesjoner gitt før 1960der det ikke ble gjort
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningensgate 13 - Pb. 8196 Dep. ~ 0034Oslo ° Tlf: 22 94 04 00 - www.ra.no
A: 26493
59
7
arkeologiske undersøkelser ved utbygging, som omfattes av ordningen når konsesjon skal
fornyes eller vilkårene revideres. Konsesjonæren betaler et beløp basert på størrelsen på
produksjonen i reguleringsmagasinet, og pengene stilles til disposisjon for
kulturminneforvaltningen.
Riksantikvaren forvalter sektoravgiftsordningen.
Forvaltningsmuseene og fylkeskommunene/ Sametinget gjennomfører prosjektene i felt. Så
langt er det bare et fåtall saker, som er berørt av ordningen, der det har vært gjennomført
arkeologiske undersøkelser. Det gjelder Vinstravassdraget og Tesse, begge i Oppland, samt
Byglandsfjord i Aust-Agder. For Skjerka i Vest-Agder ligger det an til at det blir oppstart av
prosjekt i 2015.Riksantikvaren er i dialog med fylkeskommunen og berørte forvaltningsmuseer
om dette. Midlene til Skjerka ble avklart i revidert nasjonalbudsjett i 2014,noe som også
omfatter Selbusjøen. I forslag til Statsbudsjettet for 2015 er Møsvatn og Årdal meldt inn. Når
det blir aktuelt tar Riksantikvaren kontakt med regional kulturminneforvaltning og respektive
forvaltningsmuseer
om eventuelle prosjekter i Selbusjøen, Møsvatn og Årdal.
Askeladden
Riksantikvaren jobber kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle den nasjonalt
kulturminnebasen Askeladden. Vi ber om tilbakemelding på funksjonalitet som kan forbedres
og forslag/ behov for ny funksjonalitet.
Avslutningsvis vil vi minne om de nasjonale miljømålene som legges til grunn for
kulturminnevernets prioriteringer:
2.1 Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Innan 2020skal
det ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar
kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på.
2.2 Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit
ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.
2.3 Eit representativt utval kulturminne
og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan 2020.
2.4 Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå
Særlige utfordringer
for regionalforvaltningen
innan 2020.
i Akershus
Ovenfor er det vist til sentrale føringer innen kulturminneforvaltningen. Det er flere måter å nå
målene på, og det er ønskelig at den enkelte regionalforvaltning,
innenfor lover og forskrifter,
kommer med sine egne løsninger. Andre satsingsområder kan selvfølgelig også vektlegges,
men skal ikke fortrenge arbeidet som relaterer seg til nasjonale mål med tilhørende indikatorer.
Vi har bedt fylkeskommunen spille inn særlige satsinger og utfordringer. Akershus har spilt inn
følgende: De nasjonale målene nås ikke uten kraftig økonomisk opptrapping, større
arbeidskapasitet i kommunal og fylkeskommunal kulturminneforvaltning
og økt kompetanse
innenfor ulike fagfelt.
1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes,
ødelegges eller forfaller skal minimeres.
Viktige satsinger:
Riksantikvaren
Dronningensgate
- Direktoratet
for kulturminneforvaltning
13 ' Pb. 8196 Dep. - 0034 Oslo 0 Tlfz22 94 04 00 - www.ra.no
A: 26493
60
8
1. Prosjektet Kulturrninnekommunen: Utvikle samarbeidet med kommunene og styrke deres
kunnskaper og kompetanse gjennom dagsbesøk til samtlige, kurs/ seminarer, nettverk og
bistand til planarbeid.
Utfordringer:
0 Ressurser til kartlegging og verdivurderinger.
0 Oppfølgingskapasitet i kommunene.
0
Varierende kommunal politisk vilje til å prioritere kulturminnehensyn
foran utbygging.
2. Utvikle modell for bedre og tidligere avklaring av kulturminneverdiene i vekstområdene.
Utfordringer:
0 Ressurser til å etablere nødvendig oversikt, både for nyere tids og automatiske fredete
kulturminner. Finansieringssystemet for å avklare de automatisk fredete kulturminnene
er basert på at kartleggingen først skal skje ved utarbeidelsen av de enkelte
reguleringsplanene.
0 Sterkt behov for å oppdatere Askeladden. Kommunal oppdatering av Askeladden mht.
verneverdige kulturminner hemmes av at kommunebrukeren er komplisert.
0 Hindre at registrerte verdier degraderes/ glemmes når de konkrete kommunale planene
utarbeides, ved at kulturminnefaglig kompetanse ikke trekkes tidlig nok inni
planarbeidet.
3. Videreføre og styrke samarbeidsprosjekter som bygger kompetanse, interesse og forståelse
hos håndverkere, eiere, kommuneansatte, folkevalgte og allmennhet.
Utfordringer:
0 Ressurser til slikt arbeid.
0 Håndverkeres manglende prioritering av ubetalt og ikke-meriterende
kompetansebygging.
0 Uklarhet om hvilke tjenester en offentlig finansiert tjeneste kan tilby i det private
markedet.
0 Videreføring av Ressurssenterets virksomhet etter endt prosjektperiode.
4. Tilskudd til eiere av verneverdige bygninger. Skilt- og skjøtselsmidler brukes for å
bevisstgjøre.
Utfordringer:
0 Ressurser til slikt arbeid.
0 Optimalt samvirke med de andre tilgjengelige tilskuddsordningene.
2. Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
Viktige satsinger:
1. Tilskuddsordningen: Avhengig av årlige tildelinger. Akershus fylkeskommune vil utvikle
bedre kriterier for tilskuddene.
Utfordringer:
0 De økonomiske ressursene.
Mangel på håndverkere med god nok kompetanse.
Manglende fylkeskommunal
Utydelige
føringer
kapasitet til å følge opp prosjektene godt nok.
om tilskuddsnivået
hvor stor kostnadsandel
- hva som kan defineres
som merkostnader,
og
Akershus fylkeskommune kan dekke.
2. Utvikling av håndverkerkompetanse,
jf. punkt 3 ovenfor.
3. Bedre kontakt med private eiere.
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing
Dronningensgate 13 0 Pb. 8196 Dep. 0 0034 Oslo 0 Tlf: 22 94 04 00 0 www.ra.no
A: 26493
61
A
9
Utfordringer:
0 Manglende kapasitet til å skaffe god nok oversikt over hvordan eierne ivaretar sine
fredete bygninger og anlegg, og til å rådgi dem med hensyn til riktig ivaretagelse.
0 Oppfølging av brudd skjer i liten grad, Akershus fylkeskommune må gå via
Riksantikvaren og er usikre på videre håndtering.
3. Et representativt
Viktige satsinger:
utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020.
1. Følge opp Riksantikvarens fredningsstrategi, når denne er klar. Når garnle fredningssaker
avsluttes, vil anslagsvis én til to nye fredninger pr år fram til 2020 være realistisk nivå med
dagens ressurser.
Utfordringer:
0 I alt fem til ti nye fredninger retter ikke opp skjevhetene i tilstrekkelig grad, hverken
innad i Akershus eller som bidrag nasjonalt.
0 Manglende ressurser til innsats innenfor etterreformatorisk arkeologi.
0 Nye fredninger vil legge beslag på ressurser til oppfølging.
0
Terskelen for å igangsette fredningssaker
er høy, ettersom de er tid- og arbeidskrevende,
medfører omfattende restriksjoner og utløser begrensede tilskuddsmidler.
2. Fredning er det eneste vernegrepet som kan initieres fra kulturminnemyndighetens
side.
Kommunene må bevisstgjøres om mulighetene for å sikre vern gjennom plan- og
bygningsloven.
Utfordringer:
0 Kommunene prioriterer planer for utbygging, ikke for vern.
0 Prosesskravene er de samme for verneplaner som for planer som legger til rette for store
endringer og omfattende nyutvikling.
0 Ingen tradisjon for/ ressurser til at kulturminneforvaltningen
initierer planarbeid.
0 Formelt vern for kulturminner i områder som ikke reguleres, blant annet de mange i
LNF-områder/ Marka, må sikres gjennom kommuneplanens bestemmelser og
retningslinjer. Dette forutsetter at kommunedelplan for kulturminner, med registrerte
og utvalgte objekter, samordnes med kommuneplanen. Kommunene viser varierende
vilje til dette.
Riksantikvarens
kommentarer
Riksantikvaren vil bemerke at Akershus fylkeskommune har oppnådd en rekke gode resultater
i løpet av 2014. Det er stor interesse rundt i kommunene for muligheten til å øke egen
kulturrninnekompetanse,
gjennomføre planarbeid/ kartlegging/ verdisetting, og at kommunene
blir bedre i stand til selv å ivareta viktige kulturminner. Samarbeidet med Riktig Restaurering
Akershus, Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger og Fortidsminneforeningen viser stor
etterspørsel etter økt kunnskap og kompetanse. Akershus fylkeskommune har lang erfaring for
et godt og positivt samarbeid med kommuner, utbyggere og eiere, når det gjelder
undersøkelsesplikten
i kulturminneloven
§ 9.
Det er gledelig at fylkeskommunen prioriterer å arbeide med kompetanse i kommunene
gjennom prosjektet Kulturrninnekomrnunen. Riksantikvaren ser at det også kan ligge utfordringer
i dette arbeidet, men en aktiv satsing vil gode resultater. Å gi tidlige og tydelige avklaringer
av kulturminneverdiene i vekstområdene er en svært god strategi for å sikre kulturrninnene
også i områder i sterk vekst, som Akershus har mange av. Riksantikvaren ser utfordringen når
det gjelder automatisk
fredete kulturminner,
det er viktig å i alle fall bruke eksisterende
kunnskap aktivti det overordnede arealplanarbeidet.
Riksantikvaren
Dronningensgate
- Direktoratet
for kulturminneforvaltning
13 ' Pb. 8196 Dep. ° 0034 Oslo ° Tlf: 22 94 0400 ' www.ra.n0
A: 26493
62
ø
10
Vi mener at det er svært viktig å samarbeide med kommunene for å utnytte mulighetene som
ligger i plan- og bygningsloven. Dette arbeidet har fylkeskommunen prioritert i prosjektet
Kulturmirrnekommunen og flere kommuner har mottatt midler både fra fylkeskommunen og
Riksantikvaren for å lage kulturrninneplaner. Akershus fylkeskommune har også arrangert
kurs for kommunene om kulturminneplaner med bidrag fra Riksantikvaren. Videre har Frogn
kommune opprettet stilling for byantikvar med tilskuddsmidler fra Riksantikvaren i to år. Vi
håper denne stillingen vil føre til større bevissthet i kommunen om viktige kulturrninneverdier,
og at byantikvaren blir en god samarbeidspart med øvrig forvaltning. Vi har en intensjon om at
slike antikvarstillinger i kommunene blir en del av den permanente kulturminneforvaltningen,
innenfor rammene av plan- og bygningsloven (slik det allerede er i flere kommuner).
Det er bra at Akershus fylkeskommune satser på å få mange krefter til å trekke sammen når det
gjelder restaurering av gamle hus. Her er Riktig Restaurering Akershus en god satsing, men det er
store utfordringer også her. Når det gjelder satsing på håndverkskompetanse, kan det også
være erfaringer å hente fra andre fylker, som for eksempel Oppland og Aust-Agder.
Når det gjelder målet om at fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært
vedlikeholdsnivå
midler til dette.
innen 2020, så arbeider
Riksantikvaren
også for at det skal bli tilstrekkelige
Kulturminneforvaltningen
skal så langt som mulig være behjelpelig med råd og veiledning for
eiere/ brukere som vil gjøre tiltak på fredete bygninger. Dette vil kunne forebygge lovbrudd.
Tiltak som krever dispensasjonsbehandling håndteres i henhold til Rundskriv - 27.9.2013 om
enklere og raskere dispensasjonsbehandling. Dersom forvaltningen ser at det er gjort ulovlige
tiltak på fredet byggverk eller anlegg, skal forholdet anmeldes, jf. Riksantikvarens retningslinjer
for anmeldelse. Anmeldelse bør begrenses til de mer alvorlige overtredelsene av
kulturminneloven. En anmeldelse bør følges opp med henvendelser til politiet om
etterforskningen og tilbud om møte / befaring og annen utfyllende informasjon. Er man i tvil om
forholdet bør anmeldes, skal spørsmålet forelegges Riksantikvaren. Forhold som har kommet
for dagen i forbindelse med Fredningsgjennomgangen anmeldes ikke.
Forutsatt tilstrekkelig ressurser i fylkeskommunen, mener Riksantikvaren at ambisjonen om en
til to nye fredninger i året er et greit nivå, når fylkeskommunen har fullført de fredningene som
allerede er igangsatt. Riksantikvaren jobber med å forenkle rutinene for fredningsarbeid og
utarbeide maler for dokumenter.
I Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2014 fra Riksantikvaren til regionalforvaltningen av
28.11.2013 ba Riksantikvaren Akershus fylkeskommune om å gjennomgå sine fredningssaker og
vurdere hvorvidt de skulle gjennomføres eller avsluttes. Riksantikvaren ba videre om
rapportering med konklusjoner og begrunnelse for den enkelte sak. Rapporten skulle inneholde
en realistisk framdriftsplan for gjennomføring i sakene som fylkeskommunen beslutter å
videreføre. Akershus fylkeskommune har i 2014oversendt tre saker til Riksantikvaren for
sluttbehandling og vedtak, og det er svært positivt. Fylkeskommunen har nå følgende saker
under behandling:
§
Oppstartdato
Drøbak Askautrudgården,handelshus
15
23.11.2007
Offentlighøring3.7.2014
Frogn
15, 19
30.3.2001
Forslag på høring 1.2.2003
Kom.
Fredningssak
Froen gård
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminne-forvaltning
Dronningensgate 13 - Pb. 8196 Dep. ° 0034Oslo - T1f:22 940400
videre arbeid
A: 26493
° www.ra.no
63
I
Riksantikvaren er svært bekymret for manglende framdrift i saken knyttet til Froen. Froen må
ha hatt tydelig framdrift, i motsatt fall vil Riksantikvaren be fylkeskommunen
innen 1.april 2015
trekke
saken.
Riksantikvaren ser fram til et godt samarbeid med Akershus fylkeskommune
i 2015.
hilsen
Kopi til:
Riksantikvaren
Dronningensgate
Klima- og miljødepartementet,
- Direktoratet
Postboks
8013 Dep, 0030 Oslo
for kulturminneforvaltning
13 - Pb. 8196 Dep. ° 0034Oslo ° Tlf: 22 940400
A: 26493
° www.ra.no
64
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
7/15
11.11.2014
2013/13032-34
Utvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Møtedato
27.01.2015
Samarbeid med kommunene – Styrket kommunal kulturminnekompetanse –
«Kulturminnekommunen»
Innstilling
Sak om «Kulturminnekommunen», samarbeid med kommunene og arbeidet med styrket
kommunal kulturminnekompetanse i Akershus, tas til orientering.
Sammendrag
Prosjektet «Kulturminnekommunen» fokuserer på kommunenes nøkkelrolle innenfor
kulturminnevernet. Målsettingene er styrket kommunal kulturminnekompetanse, og det legges
opp til økt samarbeid med kommunene om kulturminnevern. Prosjektet er forankret i
Handlingsprogrammet for kulturminnevern vedtatt i fylkestinget 18.03.2013 og Riksantikvarens
satsning på Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen. I Akershus innebærer satsningen
stimulering til utarbeidelse av kulturminneplaner / kommunedelplan for kulturminner, besøk til
alle 22 kommunene med gjensidige orienteringer og dialog om kulturminnevern, forslag til
kompetanseopplegg og nettverk for kommunene og informasjon om kulturminneforvaltning til
kommune- og fylkespolitikere.
Bakgrunn og saksopplysninger
Forankring av arbeidet
I Handlingsprogram for kulturminner 2013-2018, vedtatt i fylkestinget 18.03.2013, handler
Tema 1 om hvordan den offentlige forvaltningen i felleskap kan legge til rette for et godt
kulturminnevern og styrke kulturarven som en ressurs for samfunnsutviklingen. Et prioritert
tiltak er Samarbeid med kommunene om kulturminnevern. Handlingsprogrammet sier videre:
For å sikre god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er det nødvendig med god
kompetanse og kunnskap om kulturminnevern. Ved å styrke samarbeidet med kommunene og
komme tidlig inn i prosesser kan man bidra til at kulturminner blir brukt mer aktivt som ressurs
i utviklingen av tettsteder og lokalsamfunn.
Parallelt med dette har Riksantikvaren en satsning på kunnskapsløft for
kulturminneforvaltningen fram mot 2017. Kommunene er hovedaktører i forvaltningen av
kulturminner og kulturmiljøer gjennom arbeidet med plan- og bygningsloven. Riksantikvaren
65
bidrar med økonomisk støtte til fylkeskommunene for å styrke samarbeidet med kommunene.
Akershus har mottatt kr 200 000,- til dette arbeidet, som benyttes i 2014. Videre bidrar
Riksantikvaren med 100 000,- til de kommunene som starter opp arbeid med registrering av
kulturminner eller kommunedelplan for kulturminner.
Kulturminnekommunen
Satsningen er i Akershus kalt «Kulturminnekommunen» og er organisert som et internt prosjekt
med prosjektleder, prosjektgruppe og styringsgruppe innenfor kulturminnevernseksjonen.
Prosjektet har følgende konkrete tiltak:




Stimulere til utarbeidelse av kulturminneplaner / kommunedelplan for kulturminner i
kommunene
Besøk til alle kommunene i Akershus
Utarbeide kompetanseopplegg og stimulere til nettverksbygging mellom kommunene
Utarbeide informasjonsopplegg for politikere
Kulturminneplaner / kommunedelplan for kulturminner
Gode kommunale kulturminnevernplaner er svært viktig for forutsigbarhet og for en god,
effektiv og smidig samhandling mellom kommunene og fylkeskommunen. I Akershus er det
stor aktivitet knyttet til utarbeidelse av kulturminneplan / kommunedelplan for kulturminner i
2014. Alle kommunene har enten utarbeidet plan, er i gang med eller har vedtatt å starte opp
arbeid med slik plan. 11 kommuner arbeider med eller ruller kulturminneplan. To kommuner
gjenstår uten plan eller igangsatt planarbeid, men de har i løpet av 2014 vedtatt å igangsette slikt
arbeid.
I tillegg til Riksantikvarens økonomiske bidrag til kommuner som utarbeider kommunedelplan
for kulturminner, gir fylkeskommunen 75 000 kr. I 2014 har tre kommuner fått tilskudd fra
disse ordningene.
Kommunebesøk
Kulturminneseksjonen i fylkeskommunen arrangerer kommunebesøk til alle kommunene i løpet
av 2014 og 2015. Fra fylkeskommunen deltar i utgangspunktet leder for kulturminneseksjonen,
prosjektleder og prosjektgruppe for Kulturminnekommunen, og eventuelt andre saksbehandlere
for den aktuelle kommunen. Kommunene velger selv sine deltagere, og som regel møter
saksbehandlere og ledere innenfor plan- og byggesak, kultur og i noen tilfeller eiendom / teknisk
drift, landbruk og kirkelig fellesråd. Kulturminnevern berører ulike fagområder i kommunene,
også som eier / forvalter av verneverdige eiendommer.
Hensikten med kommunebesøkene er å ha dialog og gjensidig orientering mellom
saksbehandlere i kommunene og fylkeskommunen, og å gå igjennom lovverk, roller og
samarbeidsrutiner knyttet automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner.
Kommunene kan benytte anledningen til å ta opp aktuelle problemstillinger og presentere planer
og utfordringer knyttet kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Arbeidet med
kommunedelplan for kulturminner er et naturlig tema å ta opp.
Fylkeskommunen vil i løpet av 2014 ha gjennomført besøk til åtte kommuner; Bærum, Fet,
Oppegård, Nannestad, Nittedal, Ski, Rælingen og Lørenskog. Kommunene gir tilbakemeldinger
om at de opplever møtene er nyttige, og at det er positivt at det rettes fokus mot dette
fagområdet. Videre påpekes at møtene bidrar til dialog om kulturminnevern på tvers av fagfelt
og forvaltningsnivåer. Det er svært nyttig at man blir bedre kjent, og det er lettere å ta kontakt
ved behov. Det settes opp oppfølgingspunkter med konkrete tiltak/samarbeidsprosjekt etter hvert
møte. Eksempler på dette er samarbeid om mulighetene for istandsetting av husmannsplassen
Garlaus i Bærum via Riktig restaurering Akershus (RRA), om samarbeid om registrering av
66
rester av sagbruksvirksomheten i Nordbydalen i Rælingen og et mulig pilotprosjekt for god
tettstedsutvikling ved Oppegård stasjonstettsted.
Kompetanseopplegg og nettverk
Det er stor variasjon i kommunenes kompetanse innenfor kulturminnevern. Noen få kommuner
har egne stillinger med ansvar for kulturminnevern, men de fleste kommunene har ikke det. I
forbindelse med oppstartmøtet i prosjektet Kulturminnekommunen 7. januar 2014, ble det
foretatt en enkel spørreundersøkelse om kommunenes kompetansebehov. Videre ble det
opprettet en referansegruppe med representanter fra kommunene som skulle gi innspill til
kompetanseopplegg og nettverkssamarbeid. Referansegruppa hadde møte 6.mai 2014. Under
gjengis innspillene i prioritert rekkefølge:











Plan- og bygningsloven og ulike temaer knyttet til kulturminnevern
Praktisk / teknisk bygningsvern
Kulturlandskap
Verneverdi i tettsteder
Utarbeidelse av kulturminneplan / kommunedelplan for kulturminner
Tilpasningsproblematikk
Byggeskikk
Kulturminneloven – fredete kulturminner
Lokalhistorie
Kulturhistorie for Akershus
Arkeologi
Prosjektgruppa i Kulturminnekommunen har vurdert innspillene og kommet med forslag til
konkret opplegg for kompetanseopplegg og nettverk. De er også vurdert i lys av kapasitet og
ressurser som fylkeskommunen og kommunene har til rådighet for dette feltet. Prosjektgruppa
foreslår at nettverk/samarbeidsforum og kompetanseopplegg ses på under ett:




Akershus fylkeskommune etablerer ett overordnet nettverk for kulturminnevern hvor alle
kommunene i fylket er representert med minst en person (gjerne flere). Afk administrerer
og driver nettverket.
I regi av det overordnete nettverket arrangeres to til fire samlinger i året med faglig
innhold
Kommunene kan danne mindre nettverk seg i mellom. Det settes av tid til
nettverksdannelse mellom kommunene på de overordnede samlingene.
Det opprettes en mailingliste med kontaktpersoner til nettverket fra kommunene.
Akershus fylkeskommune administrerer lista og sender ut aktuell informasjon til
nettverket
Fordi så mange kommuner er i gang med å utarbeide plan/ kommunedelplan for kulturminner,
har vi i 2014 arrangert to dagskurs for kommuner som er i gang med dette arbeidet, 8. april og
30.oktober. Kurset 8.april var i utgangspunktet for ansatte i fylkeskommunen, men vi valgte å
invitere de kommunene som er i gang med planarbeid, og 12 deltagere var med fra kommunene.
Til kurset 30.oktober ble alle kommunene invitert, og 40 deltok fra kommunene. Begge kursene
ble arrangert i samarbeid med Riksantikvaren.
Informasjon til politikere
Innen utgangen av 2014 er det planlagt å utarbeide et forslag til informasjon om
kulturminneforvaltning til politikere i kommune- og fylkespolitikere.
Varighet
Tiltakene foreslås iverksatt i 2015 og med videreføring også i 2016. Deretter foreslås en
evaluering av prosjektet Kulturminnekommunen.
67
Fylkesrådmannens anbefaling
Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalget tar saken om «Kulturminnekommunen»,
samarbeid med kommunen og arbeidet med styrket kommunal kulturminnekompetanse i
Akershus, til orientering.
Oslo, 16.01.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Ingeborg Hvidsten
68
Saksfremlegg
Dato:
Arkivref:
Saksnr
4/15
8/15
3/15
11/15
3/15
05.01.2015
2014/15979-3
Utvalg
Fylkesting
Fylkesutvalg
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og
folkehelse
Eldrerådet
Hovedutvalg for plan, næring og miljø
Hovedutvalg for samferdsel
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse
Rådet for mennesker med nedsatt
funksjonsevne
Møtedato
09.02.2015
02.02.2015
27.01.2015
26.01.2015
28.01.2015
28.01.2015
27.01.2015
26.01.2015
Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
Innstilling
Saken tas til orientering.
Sammendrag
Akershusstatistikk 1/2015 omhandler personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Hensikten
med heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det
vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet
forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk
der det er mulig.
Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere (som selv har innvandret til Norge) og
norskfødte som har to innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av befolkningen i Akershus
(tall per 1.1.2014). De største gruppene er personer med bakgrunn fra Polen (12 907 personer),
Sverige (6 141 personer) og Pakistan (6 138 personer).
I heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til personer med innvandrerbakgrunn som er
bosatt i Akershus. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på
korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Der det er mulig presenteres statistikk på
kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk
tilgjengelig.
69
Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner,
asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med
innvandrerbakgrunn i Akershus og tar for oss disse statistikkområdene:
- botid
- landbakgrunn
- kjønns- og alderssammensetning
- utdanningsløp og utdanningsnivå
- sysselsetting
- inntektskilder og økonomisk velferd
- valgdeltagelse og politisk representasjon
- innenlands flytting.
Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i
Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere.
Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB),
Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen
områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk
knyttet til botid, inntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har
også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB.
Fylkesrådmannens anbefalinger
Fylkesrådmannen håper dette heftet bidrar til større kunnskap om personer med
innvandrerbakgrunn, og anbefaler at heftet tas til orientering.
Oslo, 6.1.2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Saksbehandler: Cathrine Bergjordet
Vedlegg:
1
Akershusstatististikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
Vedlegg
1 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus
70
AKERSHUSSTATISTIKK
1/2015
PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I
AKERSHUS
71
Akershus fylke
o Oslo Lufthavn - Gardermoen
Hedmark
Europaveger
Riksveger
Jernbane
Asker og Bærum
Hurdal
Eidsvoll
Oppland
Follo
Nedre Romerike
Øvre Romerike
Nannestad
o
Ullensaker
Nittedal Gjerdrum
Buskerud
Nes
Skedsmo Sørum
Bærum
Oslo
Lørenskog
Fet
Rælingen
Asker
Aurskog-Høland
Nesodden
Oppegård
Frogn
Ås
Enebakk
Ski
Vestfold
Vestby
Østfold
72
Forord
Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten
Forord
er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom
tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting.
Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten
Ierdette
temaheftet
i serien
Akershusstatistikk
ser vi
nærmere på den delen
av gjennom
drevet
av innflytting
til fylket
av personer med
innvandrerbakgrunn,
både
befolkningen
i Akershus
som selv
har innvandret
til Norge,
eller som tilflytting.
har to foreldre
tilflytting
direkte
fra utlandet
(innvandring),
og gjennom
innenlands
som har innvandret til Norge.
I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av
Mye av informasjonen
i dette
heftet
erinnvandret
hentet fra åpne
kildereller
somsom
Statistisk
befolkningen
i Akershus
som selv
har
til Norge,
har to foreldre
sentralbyrå
(SSB),
Integrerings
og
mangfoldsdirektoratet
(IMDi)
og
som har innvandret til Norge.
Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for
Mye
av informasjonen
dette
heftet
ergjelder
hentet regional
fra åpne statistikk
kilder somknyttet
Statistisk
spesialbestilt
statistikk ifra
SSB.
Dette
til botid,
sentralbyrå
(SSB),
Integrerings
og
mangfoldsdirektoratet
(IMDi)
og
inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting.
Utlendingsdirektoratet
(UDI),
på noen områder
har vi sett behov
for
Vi har også bestilt statistikk
påmen
landbakgrunn
på kommunenivå
fra SSB.
spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid,
Hensikten
med dette
heftet er å bidravideregående
til økt kunnskap
om personer
med
inntekt,
lavinntekt,
utdanningsnivå,
opplæring
og innenlands
flytting.
innvandrerbakgrunn.
Samtidig
er det vanskelig
si noe kort og fra
generalisert
om en så
Vi
har også bestilt statistikk
på landbakgrunn
pååkommunenivå
SSB.
sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere
Hensikten
dette heftet
er åsom
bidra
økt kunnskap
omtrekk
personer
med
mangfoldetmed
i gruppen
samtidig
vitil
peker
på generelle
der det
er mulig.
innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så
Vi tar gjerne befolkningsgruppe.
i mot tilbakemeldinger,
forslag
tilforsøker
forbedringer
og ønsker
om andre
sammensatt
I dette
heftet
vi derfor
å presentere
temahefter
Innspillsom
kan vi
sendes
mangfoldet ii fremtiden.
gruppen samtidig
pekertil
på[email protected]
generelle trekk der det er mulig.
Heftet
er tilgjengelig
for nedlasting påforslag
www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkVi
tar gjerne
i mot tilbakemeldinger,
til forbedringer og ønsker om andre
og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/.
Vi viser også til Akershus
temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til [email protected]
fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette
Heftet All
er tilgjengelig
forstatistikk
nedlasting
www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkemne.
spesialbestilt
frapå
SSB
er også tilgjengelig i
og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/.
Vi viser også til Akershus
http://statistikk.akershus-fk.no
fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette
emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i
http://statistikk.akershus-fk.no
Oslo, 09. januar 2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
Oslo,
09. januar 2015
Tron Bamrud
fylkesrådmann
73
74
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning
5
2.
Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner
9
3.
Asylsøkere
13
4.
Bosetting og integrering av flyktninger
15
5.
Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus
19
6.
Utdanning
27
7.
Deltagelse i arbeidslivet
35
8.
Inntektskilder og økonomisk velferd
43
9.
Valg og politisk representasjon
49
10.
Innenlands flytting
55
11.
Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn
59
12.
Holdninger til innvandring og innvandrere
61
Kilder
66
Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune
67
75
76
1. Innledning
Innhold i heftet
I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med
innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på
korttidsopphold i forbindelse med arbeid.
Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt
innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger.
Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus:
-
botid
landbakgrunn
kjønns- og alderssammensetning
utdanningsløp og utdanningsnivå
sysselsetting
inntektskilder og økonomisk velferd
valgdeltagelse og politisk representasjon
innenlands flytting.
Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med
innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og
innvandrere.
Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller
fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig.
De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave
verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i
hver enkelt tabell.
Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe
Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper:
-
personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og
personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to
innvandrerforeldre).
Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig
å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet.
Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse
to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med
innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn.
Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant
personer med innvandrerbakgrunn er stort.
77
Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale
For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning,
inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer.
Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere
valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp – for å nevne noen
eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer
med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens
innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen
med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av
befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og
innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft.
Sentrale begreper
Personer med utenlandsk bakgrunn
En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten
at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med
innvandrerbakgrunn». Blant disse er:
-
Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden.
Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her.
Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette
er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre
land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge.
Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere).
Turister og andre besøkende.
Asylsøkere
Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse.
Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes
derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl
er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi
opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov.
Personer med innvandrerbakgrunn
Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre:
-
-
«Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til
Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i
utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er
adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som
regnes med.
«Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge,
men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge.
Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge.
Bosatte
Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har
gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å
vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders
78
regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer
som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder
ikke alltid denne seks-måneders regelen.
Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med
innvandrerbakgrunn».
Flyktning
Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den
største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten
gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger.
-
Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og
kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år
hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge.
En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men
innvandrer med fluktbakgrunn – eller flyktning. Norge er gjennom
menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi
opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov.
Innvandringsgrunn
Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i
Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt,
familie og utdanning.
Arbeidsinnvandring
Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre
nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret.
Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge.
Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har
midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig
oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i
Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid.
Familieinnvandring
Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som
skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra
EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om
dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre
deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste
årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa
og er derfor ikke regulert av norske myndigheter.
Flukt som innvandringsgrunn
Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se
over).
Utdanning som innvandringsgrunn
For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må
personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til
livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens
lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for
79
studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia
som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene
planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning.
Landbakgrunn/landgruppe
For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland
som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det
foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land).
EU/EØS etc.
I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter
land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
Afrika, Asia etc.
I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen
omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa
unntatt EU/EØS.
Flytting
Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske
kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet
(innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom
en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet
fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i
fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring).
80
2. Innvandring, utvandring og
innvandringsgrunner
Innvandring, utvandring og nettoinnvandring
Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest
innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var
blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har
vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som
innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen.
Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til 2013. Det var sterk
vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra 2006.
Figur 1: Nettoinnvandring til Norge 1967 – 2013, utvalgte land
Kilde: SSB, tabell 07822
Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette
kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd
enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på
ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og
boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En
tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige.
Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært
flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei.
81
Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene.
Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter
innvandringsgrunn og innvandringsår.
Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og
innvandringsår. Nasjonale tall
Kilde: SSB, tabell 07113
Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i
2003. Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå
den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter
familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har
familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere
med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent
har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i
innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og
familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som
innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst.
Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet
Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per
1.januar 2012. Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i
1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn
landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er
lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo.
Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav
andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med
utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med
familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger.
82
Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar
2012, etter innvandringsgrunn (andeler)
Arbeid
Familie
Flukt
Utdanning
Bærum
35,5
35,6
19,4
8,4
Asker
35,6
37,8
19,3
6,2
Asker og Bærum
35,5
36,3
19,4
7,7
Vestby
26,9
41,0
25,9
5,2
Ski
25,3
41,2
28,4
4,2
Ås
26,5
32,9
14,2
25,2
Frogn
33,0
41,6
18,0
6,0
Nesodden
31,7
40,5
18,0
8,8
Oppegård
26,1
41,2
26,3
5,8
Enebakk
37,2
40,9
16,8
3,3
Follo
28,2
39,4
21,8
9,6
Aurskog-Høland
46,7
41,7
9,3
1,2
Sørum
43,2
38,3
13,1
4,3
Fet
44,5
35,6
15,5
3,5
Rælingen
24,6
47,7
22,8
4,3
Lørenskog
28,2
42,2
24,5
4,1
Skedsmo
25,9
42,7
27,1
3,2
Nittedal
40,6
40,6
12,4
5,6
Nedre Romerike
31,5
42,1
21,8
3,7
Gjerdrum
56,1
28,6
10,3
3,4
Ullensaker
30,7
43,4
21,6
3,3
Nes (Ak.)
33,7
39,9
22,1
3,0
Eidsvoll
35,2
45,6
14,2
3,9
Nannestad
41,7
40,4
12,4
3,7
Hurdal
31,6
42,7
10,3
13,7
Øvre Romerike
35,3
41,8
18,0
3,6
Akershus
32,8
39,5
20,4
6,2
Oslo
26,3
43,6
21,1
8,1
Norge
31,3
39,4
22,3
5,9
Kilde: IMDi.
Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i
kommunene i Akershus.
83
84
3. Asylsøkere
Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å
søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er
personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om
beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt
i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget
oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning.
Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein
og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle
søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få
sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent
av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at
asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad
behandlet der.
66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse
I følge FN søkte totalt 621 000 personer om asyl i 2013 og 500 000 av disse søkte asyl
i et europeisk land. Samme år søkte nær 12 000 personer asyl i Norge. Dette var en
økning fra 9 800 personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da
17 200 personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn.
Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på
landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den
største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan.
Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt
frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria.
Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall
Innvilget opphold,
Antall beboerer Antall søknader Antall søknader andel av
på mottak i
mottat jan-nov behandlet jan- realitetsbehandlede
november 2014 2014
nov 2014
søknader
Eritrea
4 288
Somalia
1 785
Syria
1 664
Etiopia
Afghanistan
2 814
2216
95,7
773
884
65,3
1 821
1 297
98,5
1 071
329
258
75,0
886
500
535
64,7
72,8
Sudan
865
781
351
Irak
566
170
156
37,1
Iran
542
93
152
43,3
Russland
377
209
243
10,8
335
370
4,5
10 712
9 328
66,5
Nigeria
Alle
208
14 751
Kilde: UDI
85
66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden
januar til november 2014. Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne
sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir
sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har
trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største
landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest
andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria.
5 400 personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013
Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer på asylmottak i Norge. Av disse
ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av
beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at
klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått
oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen
beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til
å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700
personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84
prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013).
Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november 2014
8,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014).
Asylmottak i Akershus
I november 2014 bodde 14 751 personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på
asylmottak i Akershus (UDI).
Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på
mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser
fra det offentlige mens søknaden er til behandling.
Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014
Bjørnebekk statlige
mottak
Dikemark statlige
mottak for asylsøkere
Hvalstad avlastningstransitt
Skedsmo statlige
mottak
Totalt
Antall beboere
i november
Maksimalt
2014
antall plasser
Kommune
Type mottak
Ås
Ordinært mottak
177
200
Asker
126
150
Asker
Ordinært mottak
Transittmottak for enslige
mindreåringe
99
110
Skedsmo
Ordinært mottak
174
182
576
642
Kilde: UDI
86
4. Bosetting og integrering av flyktninger
Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt.
Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot
overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år.
Bosetting av flyktninger i Akershus
Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune.
IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men
kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige
tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger.
Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at
kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi).
Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen
seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige
er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september
2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent
innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen
tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for
flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få
tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013).
Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden 2006 – 2013 ble
3 379 flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre
bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall
bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i
2013. Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet
(66,5 prosent).
Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like
mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av
anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn
halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til
slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal.
Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1).
Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde
Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus
bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3).
87
Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden 2006 – 2013
Anmodning
om å bosette
flyktninger
2013, antall
Bærum
Vedtak om
å bosette
flyktninger
2013, antall
Bosatte i
2013
per tusen
innbyggere
1.1.2013
Faktisk
bosetting i
2013, antall
Bosatt per
1000
innbygger
(1.1.2013)
2006-2013
Faktisk
Vedtak vs.
bosatte vs
anmodning i anmodning i Bosatt
prosent 2013 prosent 2013 2006-2013
135
135
91
0,8
100,0
67,4
662
5,7
Asker
70
50
46
0,8
71,4
65,7
399
6,9
Vestby
30
15
17
1,1
50,0
56,7
102
6,5
Ski
50
20
39
1,3
40,0
78,0
226
7,7
Ås
15
15
22
1,3
100,0
146,7
117
6,7
Frogn
15
10
19
1,2
66,7
126,7
102
6,6
Nesodden
20
20
18
1,0
100,0
90,0
122
6,8
Oppegård
35
35
26
1,0
100,0
74,3
206
7,9
Enebakk
15
5
4
0,4
33,3
26,7
34
3,2
Aurskog-Høland
20
10
12
0,8
50,0
60,0
68
4,5
Sørum
15
15
14
0,9
100,0
93,3
81
5,0
Fet
15
10
9
0,8
66,7
60,0
41
3,8
Rælingen
26
10
13
0,8
38,5
50,0
110
6,7
Lørenskog
50
22
20
0,6
44,0
40,0
214
6,2
Skedsmo
70
60
76
1,5
85,7
108,6
410
8,1
Nittedal
15
15
19
0,9
100,0
126,7
88
4,0
Gjerdrum
15
10
5
0,8
66,7
33,3
20
3,2
Ullensaker
20
15
11
0,3
75,0
55,0
85
2,7
Nes
20
20
17
0,9
100,0
85,0
144
7,3
Eidsvoll
20
15
19
0,9
75,0
95,0
82
3,7
Nannestad
15
10
10
0,9
66,7
66,7
53
4,6
Hurdal
10
4
0
0,0
40,0
0,0
13
4,8
Akershus
696
521
507
0,9
71,4
73,0
3 379
5,6
Oslo
490
450
444
0,7
91,8
90,6
3 144
5,0
9 909
6 589
6 460
1,3
66,5
65,2
41 843
8,3
Norge
Kilde: IMDi.
Introduksjonsprogrammet
Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet
til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke
nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres
økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget
familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i
introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk,
innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet.
Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til
tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar
introduksjonsstønad.
Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av
introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene
i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre
halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et
kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014)
88
1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i 2013
1 131 personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i 2013. 4,5 prosent av
disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33
personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB,
tabell 08437).
Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet.
Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de
ulike tiltakene overstiger 100.
Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013
Norge
Menn
Akershus
Kvinner Menn
Kvinner
Norskopplæring med samfunnskunnskap
86,8
88,5
83,8
85,2
Språkpraksis
31,4
30,2
25,5
24,7
Godkjenning av utdanning
2,7
2,2
3,1
1,9
Arbeid offentlig
7,9
4,5
7,3
3,4
Arbeidspraksis
14,9
12,2
14,2
12,9
1,4
0,8
0,7
0,9
Kurs i regi av kommune/stat
26,8
25,9
12,2
13,6
Grunnskole
18,0
13,6
11,1
14,9
Yrkesprøving
Fag i videregående skole
Annet
Antall deltakere i alt
3,4
2,2
6,0
4,1
44,6
45,3
28,1
21,8
6 756
6 925
549
582
Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune.
Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med
samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn.
Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere
tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig
i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig.
Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen
med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett.
Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune
Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid
eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er
en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i
arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak
gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi).
I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i
Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen
i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har
gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det
også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes
gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det
bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, AurskogHøland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent
med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde
imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon.
89
Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet 2010-2013
2013
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2012
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2011
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
2010
Andel over i Antall
arbeid eller deltakere
utdanning
avsluttet
direkte etter eller
avsluttet
avbrutt
program
program
Rælingen
85,7
14
58,8
17
75,0
12
42,9
7
Vestby
83,3
12
0,0
6
0,0
5
57,1
7
Nes
66,7
18
76,9
13
80,0
5
66,7
6
Asker
66,7
30
68,3
41
65,4
26
66,7
18
Skedsmo
64,3
28
37,5
32
33,3
18
40,0
20
Lørenskog
62,5
24
50,0
16
40,0
10
33,3
9
Bærum
61,1
54
57,1
35
68,2
22
64,1
39
Ski
43,8
16
63,2
19
**
64,3
14
Oppegård
42,1
19
50,0
20
60,0
60,0
15
Ås
33,3
9
**
20,0
5
Nesodden
28,6
7
**
Aurskog Høland
25,0
8
14,3
Frogn
0,0
7
20,0
5
42,9
Sørum
**
33,3
9
83,3
6
**
Nannestad
**
33,3
6
**
**
Fet
**
33,3
6
*
*
Ullensaker
**
**
**
25,0
Hurdal
**
*
*
*
Nittedal
**
*
**
*
Enebakk
**
*
*
**
Eidsvoll
**
**
*
**
**
**
7
**
Gjerdrum
**
**
Kilde: IMDi.
* Ingen deltaker avsluttet program dette året
** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet
5
**
*
*
**
**
7
8
90
5. Personer med innvandrerbakgrunn
bosatt i Akershus
Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er
innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre.
17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn
Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med
innvandrerbakgrunn per 1.1.2014
Norskfødte
med to
innvandrerInnvandrere, foreldre,
andel av bef. andel av bef.
Alle
personer
Norskfødte
med
med to
innvandrerinnvandrerbakgrunn,
Innvandrere, foreldre,
andel av bef. antall
antall
Alle
personer
med
innvandrerbakgrunn,
antall
Bærum
15,8
2,9
18,7
18 768
3 402
22 170
Asker
15,2
2,7
17,9
8 845
1 590
10 435
Asker og Bærum
15,6
2,8
18,4
27 613
4 992
32 605
Vestby
11,9
2,2
14,1
1 902
345
2 247
Ski
12,4
3,0
15,4
3 671
888
4 559
Ås
16,5
2,9
19,4
2 957
520
3 477
9,3
1,4
10,6
1 450
215
1 665
Nesodden
11,4
1,4
12,8
2 088
260
2 348
Oppegård
11,2
2,3
13,5
2 937
611
3 548
Enebakk
10,8
2,1
12,9
1 146
224
1 370
Follo
12,0
2,3
14,3
16 151
3 063
19 214
9,2
1,2
10,4
1 419
187
1 606
Sørum
12,8
2,5
15,4
2 169
428
2 597
Fet
11,5
2,2
13,7
1 274
241
1 515
Rælingen
15,8
4,9
20,7
2 650
828
3 478
Lørenskog
17,6
6,2
23,8
6 106
2 138
8 244
Skedsmo
17,4
5,5
22,8
8 895
2 803
11 698
Nittedal
11,1
3,0
14,1
2 482
672
3 154
Nedre Romerike
14,8
4,3
19,2
24 995
7 297
32 292
Gjerdrum
11,4
1,4
12,8
716
90
806
Ullensaker
15,4
3,8
19,2
5 003
1 228
6 231
Frogn
Aurskog-Høland
Nes
9,1
1,2
10,4
1 844
249
2 093
Eidsvoll
10,0
2,0
12,0
2 262
453
2 715
Nannestad
13,2
2,2
15,4
1 546
253
1 799
7,6
0,5
8,1
205
14
219
Øvre Romerike
12,1
2,4
14,4
11 576
2 287
13 863
Akershus
14,0
3,1
17,0
80 336
17 639
97 975
Oslo
23,9
7,2
31,1
151 722
45 893
197 615
Norge
12,4
2,5
14,9
633 110
126 075
759 185
Hurdal
Kilde: SSB tabell 07108, 07110
91
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus.
Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra
7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre
utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal
til 6,2 prosent i Lørenskog.
Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1
prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent).
SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge
og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog
og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær
sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014).
Botid blant innvandrere
Tabell 8 viser innvandrere1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og
botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket
er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med
kort botid som med lang botid.
Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Akershus
Norden
minus
Norge
VestEuropa
minus
Norden
EU-land i ØstAsia med
ØstEuropa
Europa
minus EU Tyrkia
Afrika
NordAmerika Sør- og
og
MellomOseania Amerika Alle land
Botid 0-4 år
22,3
28,0
61,7
19,6
24,0
37,7
25,2
24,5
34,5
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
12,3
20,0
27,7
22,0
16,8
22,0
13,4
19,2
20,1
65,5
52,0
10,7
58,3
59,1
40,3
61,4
56,3
45,4
Botid 0-4 år
2 423
2 274
12 556
1 167
6 019
2 352
406
527
27 724
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
1 336
1 622
5 634
1 309
4 217
1 375
215
413
16 121
7 123
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk
4 221
2 174
3 467
14 795
2 512
989
1 210
36 491
Andeler
Antall
Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at
det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på
Øvre Romerike enn i de andre delregionene.
Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes
alder.
1
92
Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Delregioner i
Akershus
Norden
minus
Norge
VestEuropa
minus
Norden
EU-land i ØstØstEuropa
Asia med
Europa
minus EU Tyrkia
Afrika
NordAmerika Sør- og
og
MellomOseania Amerika Alle land
Botid 0-4 år
20,4
28,2
57,0
20,6
32,4
34,4
27,2
29,6
35,3
Botid 5-9 år
Asker og Botid 10 år
Bærum og over
12,4
17,2
32,3
22,2
17,7
20,0
11,3
20,4
20,9
67,3
54,6
10,7
57,2
49,9
45,5
61,5
50,1
43,8
Botid 0-4 år
18,6
26,8
58,3
17,5
28,1
41,5
23,3
22,1
33,1
Botid 5-9 år
Botid 10 år
og over
11,4
18,5
26,7
17,8
17,1
24,0
14,1
17,8
19,1
70,0
54,7
15,0
64,6
54,9
34,5
62,6
60,1
47,8
Botid 0-4 år
24,0
26,8
65,0
19,8
16,0
36,6
20,9
20,7
31,9
Botid 5-9 år
Botid 10 år
Nedre
Romerike og over
12,5
23,5
25,4
23,4
15,3
23,9
18,2
17,7
19,4
63,5
49,7
9,6
56,8
68,7
39,4
60,9
61,6
48,7
Botid 0-4 år
29,8
32,7
67,6
20,1
23,7
42,0
26,1
22,7
40,2
Botid 5-9 år
13,2
Botid 10 år
Øvre
57,0
Romerike og over
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
26,0
23,9
25,0
19,4
18,6
15,2
21,0
20,9
41,2
8,5
54,9
56,9
39,4
58,7
56,3
38,8
Follo
Polakker er største landgruppe i Akershus
Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største
landgruppene i Akershus per 1. januar 2014. Det var de samme tre gruppene som var
størst i 2013.
Tabell 10: Største bakgrunnsland per 1.1.2014. Akershus
Bakgrunnsland
Antall bosatte per 1.1.2014
Polen
Sverige
Pakistan
Litauen
Iran
Vietnam
Danmark
Irak
Tyskland
Filippinene
12901
6141
6138
4280
4003
3773
3555
3480
3083
3038
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver
kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket
finnes i vår tabellbank
93
Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte 2013-2014. Akershus
Bakgrunnsland
Vekst 2013-2014, antall
Polen
Litauen
Pakistan
Filippinene
Romania
Russland
Eritrea
India
Iran
Somalia
1316
522
354
289
255
232
226
210
210
188
Vekst 2013-2014, prosent
11,4
13,9
6,1
10,5
31,5
10,9
20,8
10,8
5,5
8,7
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra
Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522
personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra
Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i
Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise
veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255
personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer).
Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største
landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i
Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor
variasjon mellom kommunene i fylket.
Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og
Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle
innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0
prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy
andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen.
Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og
Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra
Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent).
Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4
prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7
prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med
bakgrunn fra disse to landene.
94
Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per 1.1.2014, vist som andel av befolkningen
med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune
Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig)
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
95
Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn
Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper.
Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest
kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med
bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen.
Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per 1.1.2014, etter
verdensdel
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med
innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen
totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste
årene.
Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som
andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel
eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart
høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med
bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og
innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre
innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene
96
ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to
landgruppene.
Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av
arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen
mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt
av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år.
For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt
befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år.
Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist
som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
97
98
6. Utdanning
Barnehage
91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i 2013.
Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn1 var 79,0 prosent, en differanse på
12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og
minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er
store variasjoner innad i fylket.
Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013
Andel minoritetsspråklige barn i
barnehage i
forhold til
Andel barn 1-5
innvandrerbarn
år med
1-5 år, ekskl.
barnehageplass utvalgte land*
Differansen1 mellom
andel minoritetspråklige
barn med
barnehageplass og
andel barn totalt med
barnehageplass
Andel
minoritetsspråklige
barn i barnehagen (av
barn totalt)
Bærum
90,0
78,0
-12,0
13,8
Asker
91,0
75,8
-15,2
13,8
Vestby
94,3
88,4
-5,9
12,3
Ski
91,1
81,9
-9,2
12,5
Ås
93,2
80,1
-13,1
15,1
Frogn
89,1
70,2
-18,9
7,6
Nesodden
94,1
71,4
-22,7
6,1
Oppegård
92,6
80,6
-12,0
9,4
Enebakk
86,4
67,5
-18,9
8
Aurskog-Høland
87,5
55,8
-31,7
7,4
Sørum
86,8
68,0
-18,8
12,1
Fet
86,5
68,5
-18,0
9,8
Rælingen
92,0
76,9
-15,1
16,8
Lørenskog
97,3
98,0
0,7
22,1
Skedsmo
89,0
80,5
-8,5
21,2
Nittedal
93,0
78,2
-14,8
8,8
Gjerdrum
94,6
80,0
-14,6
9,2
Ullensaker
95,9
85,5
-10,4
14,9
Nes (Ak.)
92,1
69,0
-23,1
7,4
Eidsvoll
91,6
73,5
-18,1
9,2
Nannestad
87,9
69,5
-18,4
11
Hurdal
87,8
50,0
-37,8
4,6
Akershus
91,3
79,0
-12,3
13,3
Oslo
85,0
77,0
-8,0
26,8
Norge
90,0
76,8
-13,2
13,2
Kilde: SSB tabell 04909
*Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn
med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.
1
Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett.
1
I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk
99
I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant
minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal
hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i
barnehage – en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige
barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog.
Grunnskole
Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og
gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser
stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale
prøver.
Tabell 13: Grunnskolepoeng, 2013. Nasjonale tall
Begge kjønn
Gutter
Jenter
Innvandrere
34,9
33,3
36,7
Norskfødte med innvandrerforeldre
38,9
37,2
40,6
Den øvrige befolkning
40,5
38,5
42,6
Kilde: SSB tabell 7497
Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle
grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter
innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på
nasjonale prøver.
Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter
innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, 2013. Nasjonale tall
Kilde: SSB tabell 07170
100
I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med
foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant
elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever
som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere
utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning.
Videregående skole
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk
For skoleåret 2014 – 2015 oppga 3 379 av 23 770 søkere til videregående skoler i
Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger
sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål.
De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av
de to offisielle språkene i Afghanistan).
De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært
opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering2. De
som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass,
studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle
trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter
vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering
av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass
etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret 2014-2015
ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass
på ordinære utdanningsprogram.
Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell
vurdering, per programområde. Akershus
Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige
2013-2014
2014-2015
162
149
Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år
48
72
Ordinære Vg1
83
107
293
328
Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år
56
33
Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år
41
52
390
413
Sum Vg1
Sum
Kilde: Akershus fylkeskommune.
Deltagelse i videregående opplæring
Blant 16-18 åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent
innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to
innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel
norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til
sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med
innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart
høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket.
2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt
i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering.
101
Tabell 15 viser hvor stor andel av 16-18-åringene som deltok i videregående
opplæring per 1.januar 2014. Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til
4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har
lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og
deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er
det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den
aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med
varsomhet.
For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt
for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og
norskfødte med samme landbakgrunn.
Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer 16-18 år. Andel av befolkning 16-18 år.
1.januar 2014
Innvandrere med botid
0-4 år
EU/EØS
etc.*
Asker og
Bærum
Follo
Nedre
Romerike
Øvre
Romerike
Akershus
Innvandrere med botid
5-9 år
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Innvandrere med botid
10 år og mer
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Øvrig
befolkning
Norskfødte
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Afrika, Asia
etc.**
Begge kjønn
42,4
34,3
81,1
86,5
92,6
93,2
87,8
94,5
94,2
Kvinner
46,2
28,6
76,7
84,4
100,0
94,5
84,6
95,2
93,4
Menn
38,3
37,7
87,0
89,4
87,5
92,0
91,3
94,0
94,9
Begge kjønn
45,5
30,9
87,1
90,6
84,2
90,1
77,8
91,1
94,2
Kvinner
52,0
37,1
84,6
93,8
72,7
86,7
69,2
91,3
94,3
Menn
40,0
26,1
88,9
87,5
100,0
92,9
85,7
91,0
94,1
Begge kjønn
60,0
45,8
97,2
84,4
88,2
89,8
91,4
95,0
94,4
Kvinner
59,6
54,7
100,0
80,0
85,0
88,4
81,3
96,1
94,5
Menn
60,4
38,8
95,5
88,7
92,9
91,1
100,0
93,8
94,4
Begge kjønn
63,3
29,2
87,9
93,7
77,3
93,8
92,3
95,9
94,3
Kvinner
50,0
34,4
95,0
86,7
84,6
100,0
100,0
100,0
94,3
Menn
72,4
25,0
76,9
100,0
66,7
88,6
85,7
92,1
94,3
Begge kjønn
52,2
36,1
87,6
87,8
86,3
91,5
87,1
94,4
94,3
Kvinner
52,1
39,6
87,0
85,0
85,5
91,7
82,0
95,6
94,1
Menn
52,2
33,6
88,2
90,8
87,2
91,3
92,1
93,2
94,5
Begge kjønn
56,6
42,0
85,4
85,7
85,5
88,9
89,3
91,8
93,7
55,1
44,8
87,1
85,5
84,8
89,3
88,7
92,3
93,7
58,1
40,0
83,8
85,9
86,1
88,5
89,9
91,3
93,7
Hele landet Kvinner
Menn
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Stor variasjon i gjennomføringsgrad
Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008
som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.
har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia
etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig
variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som
igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning.
Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på
10 år eller mer.
Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn.
Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika,
Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere
102
gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn
var langt lavere.
Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, 2008-2013
Innvandrere med botid
0-4 år
EU/EØS
etc.*
Akershus
Andel
Norge
Akershus
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Øvrig
befolkning
Norskfødte
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Afrika, Asia
etc.**
57,1
52,0
72,7
48,5
60,0
65,6
75,0
68,6
74,9
Menn
71,4
39,7
75,0
32,8
36,4
59,6
76,9
58,7
70,3
Kvinner
42,9
66,7
66,7
63,8
78,6
73,7
73,3
80,3
80,0
Begge kjønn
63,0
48,9
62,9
49,3
66,0
61,8
79,1
65,6
72,0
Menn
61,1
41,5
50,7
42,9
57,6
53,9
73,4
57,0
67,7
Kvinner
64,9
56,8
75,0
55,3
72,4
70,6
84,3
75,2
76,6
Begge kjønn
16
10
6
175
88
87
65
27
38
607
266
341
8
6
2
90
36
54
66
22
44
580
243
337
15
4
11
101
38
63
59
31
28
453
208
245
21
10
11
106
47
59
190
88
102
1288
586
702
4244
2105
2139
40754
19877
20877
Menn
Begge kjønn
Norge
Afrika, Asia EU/EØS
etc.**
etc.*
Innvandrere med botid
10 år og mer
Begge kjønn
Kvinner
Antall
Innvandrere med botid
5-9 år
Menn
Kvinner
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Deltagelse i høyere utdanning
Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere
utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i 2013. Dette gjelder
både kvinner og menn og i alle aldersgrupper.
Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og
innvandrerstatus.2013. Nasjonale tall
Norskfødte med to
innvandrerforeldre Øvrig befolkning
Innvandrere
19-24 år
25-29 år
30-34 år
Befolkningen totalt
Begge kjønn
16,2
40,6
35,9
33,7
Menn
13,6
35,5
29,2
27,5
Kvinner
18,8
46,1
43,0
40,1
Begge kjønn
8,4
20,4
17,0
15,0
Menn
7,6
19,4
14,9
13,3
Kvinner
9,2
21,3
19,3
16,8
Begge kjønn
4,3
7,9
7,1
6,4
Menn
3,4
7,6
5,5
4,9
Kvinner
5,3
8,3
8,9
7,9
Kilde: SSB tabell 7497
Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre
samt den øvrige befolkningen siden 2009. Andelen innvandrere som tar høyere
utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst
menn i alderen 19-24 år.
103
Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole
Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per
1.januar 2014. 23,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning.
Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med
ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn
enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved
universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike
utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning
er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen.
43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen
er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra
universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike
utdanningsinstitusjoner.
40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste
utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og
høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent.
Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn
landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning.
Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014.
Akershus
Andeler
Kvinner
Innvandrere
Grunnskole
Videregående skole
Universitet/høyskole, lavere nivå
Universitet/høyskole, høyere nivå
Ingen eller uoppgitt utdanning
Norskfødte med to Grunnskole
innvandrerforeldre Videregående skole
Universitet/høyskole, lavere nivå
Universitet/høyskole, høyere nivå
Ingen eller uoppgitt utdanning
Øvrig befolkning
Grunnskole
Videregående skole
Universitet/høyskole, lavere nivå
Universitet/høyskole, høyere nivå
Ingen eller uoppgitt utdanning
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Menn
20,9
23,2
24,3
11,5
20,1
39,2
31,1
20,8
6,8
2,2
24,0
39,7
28,0
7,8
0,4
Antall
Begge kjønn Kvinner
20,3
25,7
16,1
10,6
27,3
47,6
30,1
13,3
6,3
2,6
25,0
41,8
20,7
12,1
0,5
20,6
24,5
20,0
11,0
23,8
43,6
30,6
16,9
6,6
2,4
24,5
40,7
24,4
9,9
0,5
Menn
Begge kjønn
35 703
38 399
74 102
2 605
2 790
5 395
189 805
183 922
373 727
Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er
delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper.
Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de
andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og
høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og
lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på
delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank.
104
Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014
Asker og
Bærum
Innvandrere
Norskfødte
Øvrig
befolkning
Nedre
Romerike
Follo
Øvre
Romerike
Grunnskole
16,3
19,9
24,5
23,2
Videregående skole
23,3
24,2
25,2
26,4
Universitet/høyskole, lavere nivå
22,2
21,6
18,2
16,5
Universitet/høyskole, høyere nivå
15,1
12,5
7,8
6,4
Ingen eller uoppgitt utdanning
23,0
21,7
24,4
27,5
Grunnskole
39,5
40,6
45,4
49,7
Videregående skole
30,3
30,5
30,6
31,0
Universitet/høyskole, lavere nivå
19,4
18,3
16,0
12,9
Universitet/høyskole, høyere nivå
8,2
7,7
6,0
3,4
Ingen eller uoppgitt utdanning
2,6
2,8
1,9
2,9
Grunnskole
16,1
23,4
28,7
33,5
Videregående skole
34,4
41,5
43,8
45,5
Universitet/høyskole, lavere nivå
31,5
25,0
21,1
17,0
Universitet/høyskole, høyere nivå
17,4
9,7
6,0
3,6
0,5
0,4
0,4
0,5
Ingen eller uoppgitt utdanning
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Andel overkvalifiserte
Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire
års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som
indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte3.
Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn. 2012. Nasjonale tall
Innvandrere fra
EU/EØS etc.**
Innvandrere fra
Asia, Afrika
etc.**
Hele
Øvrig befolkning befolkningen
Alle aldersgrupper
22,7
27,3
4,5
7,8
Under 30 år
41,5
24,1
10,5
13,8
30-39 år
27,6
24,0
5,1
9,5
40-49 år
16,1
29,4
3,0
6,0
50-59 år
16,4
32,0
2,6
5,7
60 år og over
10,2
34,0
2,9
4,3
Menn
20,1
22,6
3,7
6,4
Kvinner
25,7
32,5
5,6
9,9
Kilde: Villund 2014
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i
2012. 22,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig
befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant
innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere
fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en
synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden 2007-2012, mens
andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014).
3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever
høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte,
selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning.
105
106
7. Deltagelse i arbeidslivet
Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa
Figur 8 viser andel sysselsatte1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle
sysselsatte har norsk bakgrunn (2 254 574 personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra
EU-land i Øst-Europa (134 601 personer), 3,4 prosent fra Asia (92 064 personer) og
3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land (83 123 personer).
Figur 8: Andel sysselsatte (15 – 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall
Kilde: SSB, tabell 08435
Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn
(249 183 personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av
sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc.2 (26 597 personer) og 7,1
prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.3 (21 107 personer). Andelen fra Afrika,
Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra
EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285).
Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og
sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med
bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent),
bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For
sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og
1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra 15 – 74 år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet
i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon
e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra
arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk).
2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom
EU/EØS.
107
anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent)4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa
og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer
bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting
og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer
med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og
serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra
Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent),
men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen
sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435).
Sysselsettingsgrad
Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som
ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av
studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder
hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også
differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike
landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden
for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med.
Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus
Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn
landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc.
har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har
generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men
forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og
på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og
forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere
fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia
etc. i alle kommunene i Akershus.
Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også
høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og VestEuropa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn
innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837).
4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer
som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man
jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og
forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser.
108
Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent
av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad. 2013
Differanse i
sysselsettingsgrad1
mellom innvandrere
og befolkningen
Befolkning
Innvandrere Innvandrere
eksl. Innvandrere
ekskl.
fra EU/EØS fra Afrika,
Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng)
etc.*
Asia etc.**
Differanse i
sysselsettingsgrad2
mellom innvandrere
fra Afrika/Asia
etc.** og EU/EØS
etc.*
(prosentpoeng)
Vestby
70,1
65,7
-4,4
72,6
58,8
-13,8
Ski
70,7
63,8
-6,9
72,6
56,5
-16,1
Ås
70,7
65,6
-5,1
71,7
60,0
-11,7
Frogn
68,8
65,8
-3,0
71,2
56,2
-15,0
Nesodden
68,4
68,9
0,5
74,9
57,7
-17,2
Oppegård
70,6
63,6
-7,0
73,2
54,0
-19,2
Enebakk
70,1
67,0
-3,1
70,9
61,7
-9,2
Bærum
72,0
66,3
-5,7
74,3
57,7
-16,6
Asker
70,7
66,6
-4,1
73,1
58,6
-14,5
Aurskog-Høland
68,4
64,3
-4,1
67,8
54,0
-13,8
Sørum
72,0
69,6
-2,4
73,2
63,8
-9,4
Fet
71,3
67,8
-3,5
71,0
61,7
-9,3
Rælingen
72,5
67,7
-4,8
76,9
61,8
-15,1
Lørenskog
69,9
64,5
-5,4
72,3
60,0
-12,3
Skedsmo
70,8
62,0
-8,8
71,1
57,2
-13,9
Nittedal
71,5
70,6
-0,9
75,7
64,2
-11,5
Gjerdrum
73,6
70,8
-2,8
75,5
56,8
-18,7
Ullensaker
71,4
68,1
-3,3
75,0
61,6
-13,4
Nes
68,8
63,9
-4,9
72,0
52,9
-19,1
Eidsvoll
68,4
64,6
-3,8
71,1
56,5
-14,6
Nannestad
70,6
70,2
-0,4
75,1
62,6
-12,5
Hurdal
66,1
66,3
0,2
71,6
56,9
-14,7
Akershus
70,7
65,9
-4,8
73,2
58,6
-14,6
Oslo
72,5
61,7
-10,8
74,1
54,3
-19,8
Hele landet
69,5
63,1
-6,4
73,0
54,1
Kilde: SSB, tabell 07285
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
1
Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere.
2
Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc.
innvandrere
-18,9
Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn
Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at
forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra
EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for
innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er
forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet.
Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten
forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har
omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc.,
mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn
med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
109
Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i
prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013
Befolkningen
ekskl.
innvandrere
Menn
Innvandrere
totalt
Kvinner Menn
Innvandrere fra Innvandrere fra
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.*
Kvinner Menn
Kvinner Menn
Differanse i sysselsettingsgrad1 mellom
menn og kvinner (prosentpoeng)
Bef.
Innekskl. inn- vandrere
Kvinner vandrere totalt
Innvandrere
fra
EU/EØS
etc.*
Innvandrere
fra Afrika,
Asia etc.**
Bærum
73,5
70,5
72,5
60,0
77,7
69,8
65,3
51,8
3,0
12,5
7,9
13,5
Asker
72,9
68,6
71,6
61,3
76,0
69,2
64,6
53,6
4,3
10,3
6,8
11,0
Vestby
73,2
66,9
68,1
63,1
73,4
71,3
60,9
57,0
6,3
5,0
2,1
3,9
Ski
72,4
69,0
67,6
59,7
75,6
68,5
59,5
53,8
3,4
7,9
7,1
5,7
Ås
72,7
68,7
70,1
60,0
74,0
68,4
66,1
53,4
4,0
10,1
5,6
12,7
Frogn
71,6
66,1
67,9
63,7
71,5
71,0
60,2
53,3
5,5
4,2
0,5
6,9
Nesodden
70,2
66,6
72,7
65,1
78,2
71,3
60,6
55,5
3,6
7,6
6,9
5,1
Oppegård
72,2
68,9
67,8
59,4
76,0
69,9
57,7
51,0
3,3
8,4
6,1
6,7
Enebakk
72,9
67,3
70,1
63,4
73,0
67,9
65,2
58,7
5,6
6,7
5,1
6,5
Aurskog-Høland
73,4
63,1
68,1
59,5
70,6
63,2
56,1
52,8
10,3
8,6
7,4
3,3
Sørum
75,7
68,3
73,3
64,8
75,3
69,6
69,0
59,4
7,4
8,5
5,7
9,6
Fet
73,6
69,0
71,5
63,0
72,8
68,0
68,1
56,3
4,6
8,5
4,8
11,8
Rælingen
75,3
69,7
74,1
60,9
78,8
73,8
70,0
55,1
5,6
13,2
5,0
14,9
Lørenskog
72,0
67,9
68,5
59,9
73,0
71,1
65,1
55,3
4,1
8,6
1,9
9,8
Skedsmo
73,5
68,0
67,1
56,3
71,8
69,9
63,8
51,3
5,5
10,8
1,9
12,5
Nittedal
73,0
69,9
75,1
65,2
78,3
71,4
69,4
60,1
3,1
9,9
6,9
9,3
Gjerdrum
76,1
71,1
75,5
62,3
78,3
68,6
62,0
52,7
5,0
13,2
9,7
9,3
Ullensaker
74,9
67,7
73,0
62,7
78,8
69,4
65,8
58,0
7,2
10,3
9,4
7,8
Nes
72,3
65,1
69,3
58,2
75,0
67,5
57,8
49,6
7,2
11,1
7,5
8,2
Eidsvoll
71,9
64,7
68,9
60,3
74,7
66,2
58,6
55,0
7,2
8,6
8,5
3,6
Nannestad
74,7
66,3
73,7
65,7
78,6
68,7
62,2
63,0
8,4
8,0
9,9
-0,8
Hurdal
66,9
65,2
70,0
62,6
77,0
65,5
55,2
58,3
1,7
7,4
11,5
-3,1
Akershus
73,1
68,3
70,7
60,6
75,8
69,5
64,2
53,9
4,8
10,1
6,3
10,3
Oslo
73,8
71,2
66,7
56,1
76,0
71,5
60,4
48,3
2,6
10,6
4,5
12,1
Norge
72,1
66,9
67,9
57,7
76,3
68,2
58,2
50,3
5,2
10,2
8,1
7,9
Kilde: SSB, tabell 07285
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand.
1
Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen.
Sysselsettingsgraden varierer med botid
Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år).
Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største
bakgrunnslandene i Akershus (per 1.1.2014) i tillegg til alle innvandrere samlet sett.
Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid
har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også
av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia.
Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene.
Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam,
Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det
er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si
for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års
botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er
sysselsettingsgraden for disse mer stabil.
110
Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per 1.1.2014. Nasjonale tall
Kilde: SSB, tabell 07284
111
Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i
2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er
fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet
er holdt utenfor).
Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus
andel etablere
Norge
EU/EØS etc.*
Asia, Afrika etc.**
Bergverksdrift og utvinning
70,3
17,6
Bygge- og anleggsvirksomhet
46,9
Varehandel, reparasjon av motorvogner
74,6
Transport og lagring
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Antall
etablere
12,2
74
47,6
5,5
435
8,4
17,1
346
56,0
8,8
35,2
159
31,9
12,8
55,3
47
Informasjon og kommunikasjon
88,2
5,7
6,1
279
Omsetning og drift av fast eiendom
80,4
2,0
17,6
51
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
85,9
8,2
5,9
631
Forretningsmessig tjenesteyting
56,9
25,7
17,4
276
Undervisning
86,4
7,6
6,0
317
Helse- og sosialtjenester
78,6
8,7
12,8
345
Kultur, underholdning og fritid i alt
88,4
6,0
5,6
319
Alle næringer
74,2
14,3
11,5
3 503
Kilde: SSB, tab 07291 (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med).
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen
bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den
største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen
overnattings- og serveringsvirksomhet.
Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold
Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke
bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke
bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre
eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år.
I 4.kvartal 2013 var det 90 248 lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge.
Tilsvarende tall for Akershus var 10 120 personer. Over halvparten av disse har
bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4
prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe
blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel
nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen
fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar
utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene
bor i.
112
Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013
Kilde: SSB, tab 08070
42,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold
Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er
registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i
personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag.
3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette
er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i
Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme
gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2
prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere
på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og NordAmerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett.
Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall
per 4.kvartal 2013
Alle
land
Norden
ellers
VestEuropa
ellers
EU-land Østi ØstEuropa
Europa ellers
NordAmerika,
Oseania Asia
Sør- og
MellomAmerika
Afrika
Akershus
3,7
42,1
18,4
17,2
2,6
3,8
2,4
1,2
2,5
Oslo
3,8
38,1
12,0
21,9
2,5
6,3
1,8
1,4
1,8
Norge
3,3
42,7
18,3
25,3
4,4
9,1
2,3
1,6
2,1
Kilde: SSB, tab 08070
113
114
8. Inntektskilder og økonomisk velferd
Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde
Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder.
Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til
befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd,
aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer
(sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av
inntekten til befolkningen samlet sett.
Tabell 25: Inntektskilder, prosent. 2012. Nasjonale tall
Personer med
Personer med
bakgrunn fra EU/EØS bakgrunn fra Afrika,
etc.*
Asia etc.**
Alle personer med
innvandrerbakgrunn
Hele befolkningen
Yrkesinntekter
71
78
84
70
Kapitalinntekter
5
2
2
2
Alderspensjon
9
2
3
1
Uførepensjon
4
2
1
4
Arbeidsavklaringspenger
2
3
1
5
Sosialhjelp i alt
1
2
0
5
Andre overføringer/ytelser
9
10
8
Kilde: SSB, tabell 10491
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
14
Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra
arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer
med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid
som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer
og tilvarende mindre fra kapitalinntekter.
For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av
uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er
arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av
uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med
bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene.
Økonomisk velferd
Figur 11 viser medianinntekt1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i
Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per
forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på
husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større
husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard,
samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler2.
1
Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter
størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.
2
Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3.
Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to
barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at
115
Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala). 2012. Hele befolkningen i Akershus=100
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet
etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere
inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og
forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt
målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum.
Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.,
mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av
Nittedal.
personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på
to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)).
116
I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn
personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre
kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og
Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i
Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har
minst forskjell i inntekt mellom gruppene3.
Vedvarende lavinntekt
Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i
norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom – altså om man har
mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er
her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av
tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale
medianinntekten målt per forbruksenhet.
Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende
lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale
medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til 2012. Akershus har en
lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper.
Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med
vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart
høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet
av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen
med vedvarende lavinntekt er høyest.
Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer
andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av
befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med
bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen
varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere
andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker
andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende
lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia
etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning.
3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom
innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc.
117
Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive
studenter. 2010-2012
EU/EØS ect
Asia, Afrika ect
EU 50
Øvrig befolkning
EU 60
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
20,2
Bærum
10,1
15,8
9,3
1,8
3,5
Asker
10,3
16,3
11,5
23,2
1,8
3,7
Vestby
7,1
9,9
10,5
22,6
1,5
4,0
Ski
8,1
14,1
9,4
19,9
1,2
3,6
27,7
Ås
14,1
17,7
17,5
2,6
5,5
Frogn
11,5
15,8
15,0
24,8
1,7
3,8
Nesodden
8,2
12,4
12,3
19,5
2,2
4,8
Oppegård
7,1
9,2
11,6
22,5
1,2
2,8
16,8
9,6
16,2
8,1
1,5
3,9
Aurskog-Høland
12,8
22,3
12,1
26,8
1,9
6,3
Sørum
11,3
19,3
9,8
20,4
1,3
3,4
Fet
12,2
18,2
10,8
16,6
1,0
3,3
16,5
Enebakk
Rælingen
7,9
14,4
8,0
1,1
3,0
Lørenskog
9,6
14,4
9,1
18,5
1,4
3,5
Skedsmo
11,0
17,6
9,1
20,1
1,4
3,6
9,0
13,9
10,3
17,8
1,1
3,1
24,4
Nittedal
Gjerdrum
4,8
12,7
15,9
0,5
2,8
Ullensaker
7,5
14,6
11,2
22,1
1,6
4,1
Nesodden
6,9
14,5
14,8
23,0
1,6
4,7
Eidsvoll
7,0
14,1
13,6
23,9
1,9
5,5
11,8
17,9
7,8
21,8
1,5
3,9
-
12,2
-
33,3
2,6
7,4
9,7
15,4
10,3
20,7
1,6
3,9
11,0
18,0
15,2
29,4
2,0
5,7
Nannestad
Hurdal
Akershus
Norge
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere
andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med
bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia
etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe
annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra
EU/EØS som har den høyeste andelen.
118
Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt,
eksklusive studenter. 2010-2012
Personer med bakgrunn
fra EU/EØS etc.*
Personer med bakgrunn
fra Afrika, Asia etc.**
Øvrig befolkning
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
EU 50
EU 60
Bærum
11,6
20,8
7,9
23,4
1,5
2,8
Asker
13,1
25,7
10,2
26,6
1,5
3,0
Vestby
18,8
23,2
13,6
31,2
1,5
3,7
Ski
9,5
14,6
10,2
24,8
1,1
3,1
Ås
19,1
26,0
10,8
24,8
2,2
4,5
Frogn
20,8
27,8
20,0
33,0
1,3
2,9
Nesodden
15,5
22,3
13,7
21,4
2,0
4,3
Oppegård
-
-
13,6
27,7
1,0
2,1
Enebakk
-
30,5
8,8
20,1
1,0
3,1
Aurskog-Høland
20,4
37,8
12,9
32,3
2,1
6,0
Sørum
15,4
28,7
11,3
23,9
1,3
3,1
Fet
13,3
21,3
15,5
20,9
1,1
2,9
Rælingen
11,8
25,9
7,9
18,0
0,8
2,6
Lørenskog
7,5
13,6
8,4
20,2
1,4
3,3
Skedsmo
17,2
30,7
8,9
22,7
1,1
3,1
Nittedal
12,4
19,4
12,5
21,7
0,7
2,9
-
14,6
-
-
0,0
2,2
Ullensaker
8,7
22,4
14,0
29,6
1,9
4,0
Nesodden
-
21,9
17,9
26,8
1,5
4,6
Eidsvoll
-
13,5
16,3
29,8
1,6
5,1
Nannestad
-
18,4
7,7
30,3
1,8
3,1
Hurdal
-
-
-
-
4,1
9,3
Akershus
12,3
22,4
10,2
24,2
1,4
3,3
Norge
13,6
25,3
17,6
37,1
1,7
4,6
Gjerdrum
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
119
120
9. Valg og politisk representasjon
Valgdeltagelse
For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18
år innen utgangen av valgåret1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har
utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i
minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke
krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret.
Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss
usikkerhet knyttet til disse tallene2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder,
kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For
valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet.
Kommunestyre- og fylkestingsvalg
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og
59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over
landsgjennomsnittet.
Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske
statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall
Verdensdel
Norske
statsborgere
med innvandrerbakgrunn
26-39 år
40-59 år
60 år og
eldre
Alle aldre
Europa
22,5
29,8
43,7
60,2
41,7
Afrika
31,8
46,4
51,9
51,5
46,6
Asia
32,3
37,0
48,7
45,9
41,9
-
42,4
48,4
59,1
51,5
23,0
44,0
46,0
50,9
43,2
-
-
42,4
66,0
53,0
Totalt
29,3
37,0
47,5
55,0
42,7
Europa
15,7
25,7
35,1
49,3
31,2
Afrika
36,6
31,2
50,0
37,4
37,2
Asia
24,6
29,5
36,5
27,7
30,8
-
33,3
49,2
51,1
43,3
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Oseania
Utenlandske
statsborgere
18-25 år
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Oseania
Totalt
16,6
26,7
34,9
24,3
28,5
-
42,1
40,4
47,1
42,5
19,6
27,1
36,5
47,3
31,9
Kilde: SSB tabell 09395
Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom
norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant
norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene
1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti
årene, men man må da selv kreve dette.
2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen
velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og
ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på
fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene.
121
samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere
deltok i valget.
Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske
statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Landgruppene med flest
stemmeberettigede personer i 2011. Nasjonale tall
Norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn
Antall stemmeValgdeltagelse
berettigede
Utenlandske statsborgere
Antall stemmeValgdeltagelse
berettigede
Pakistan
50,4
18 292
43,7
3 368
Vietnam
35,6
13 506
-
-
Iran
34,4
10 416
-
-
Irak
39,5
10 395
22,5
4 985
Bosnia-Hercegovina
30,8
9 277
17,9
2 798
Somalia
50,2
9 111
50,5
3 905
Tyrkia
34,1
8 622
23,2
2 266
Sri Lanka
57,2
7 273
-
-
Kosovo
18,0
6 776
-
-
Filippinene
42,0
6 065
36,0
2 735
Polen
43,5
4 614
8,0
24 868
Danmark
74,0
4 056
44,9
18 038
Russland
31,0
3 968
25,6
5 990
Thailand
39,0
3 333
32,5
5 242
Sverige
62,3
3 006
38,5
35 894
Tyskland
64,5
2 933
38,6
12 852
-
-
46,1
10 116
Storbritannia
Kilde: SSB tabell 09395
Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest
stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med
innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia.
Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007
(fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2
prosent blant norske statsborgere).
Stortingsvalg
I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen
blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn
landsgjennomsnittet (55,4 prosent).
122
Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i
2013. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall
18-25 år
26-39 år
60 år og
eldre
40-59 år
Alle aldre
Europa
39,9
44,4
60,0
65,5
55,1
Afrika
48,8
52,2
57,6
47,1
53,2
Asia
44,4
49,6
54,0
50,0
50,4
Nord- og Mellom-Amerika
43,8
55,0
63,9
70,7
63,3
Sør-Amerika
34,7
56,5
58,9
52,8
53,6
Oseania
30,0
40,0
70,4
72,3
62,6
Totalt
43,7
49
56,6
58,8
52,6
Kilde: SSB tabell 08328
Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder.
Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i
aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og
Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde
lavest deltagelse.
Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i
2009 og 2013 og endring 2009-2013 (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede
personer i 2013. Nasjonale tall
2009
2013
Endring 2009Antall stemmeAntall stemme2013,
Valgdeltagelse berettigede
Valgdeltagelse berettigede
prosentpoeng
Pakistan
55,2
16 586
52,0
20 668
-3,2
Vietnam
36,4
12 718
49,2
14 689
12,8
Irak
48,6
8 425
43,0
13 279
-5,6
Somalia
52,8
7 029
58,2
12 409
5,4
Iran
52,4
9 327
48,8
11 617
-3,6
Bosnia-Hercegovina
36,8
8 845
49,0
10 059
12,2
Tyrkia
41,6
7 999
48,4
9 728
6,8
Sri Lanka
63,2
6 645
58,5
8 348
-4,7
Kosovo
25,2
5 984
28,5
7 660
3,3
Filippinene
53,2
5 459
56,9
6 992
3,7
Marokko
51,5
4 318
45,5
5 370
-6,0
India
60,0
4 217
53,0
5 205
-7,0
Polen
61,5
4 518
61,0
5 027
-0,5
Russland
54,0
3 329
51,5
4 981
-2,5
Afghanistan
50,0
1 821
53,5
4 953
3,5
Chile
54,5
4 294
51,5
4 900
-3,0
Danmark
79,4
4 218
80,5
4 049
1,1
Thailand
53,0
2 770
52,5
4 031
-0,5
Kina
36,5
2 695
39,7
3 491
3,2
Sverige
80,9
3 021
74,9
3 207
-6,0
Tyskland
73,9
2 870
80,9
3 118
7,0
Kilde: SSB tabell 08328
Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og
Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og 2013. Lavest valgdeltagelse hadde personer
123
med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant
personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene
hadde lav deltagelse i 2009. Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med
bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak.
Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn
Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon
mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant
stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele
landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i
Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg,
men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg.
Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013,
Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn
Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011
Utenlandske statsborgere
Differansen mellom
Menn
Kvinner menn og kvinner
Menn
Stortingsvalget 2013
Norske statsborgere med
Norske statsborgere med
innvandrerebakgrunn
innvandrerbakgrunn
Differansen mellom
Differansen mellom
Kvinner menn og kvinner
Menn
Kvinner menn og kvinner
Akershus
30,2
37,2
7,0
40,1
42,9
2,8
52,3
58,2
5,9
Oslo
32,7
35,6
2,9
46,2
50,0
3,8
52,1
56,2
4,1
Hele landet
28,9
35,2
6,3
41,3
44,1
2,8
50,2
54,8
4,6
Kilde: SSB, tabell 08361, 08566 og 08625
Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med
innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og
menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt.
Listekandidater til kommunestyrevalget
Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de
største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall
Norge
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.**
2007
2011
2007
2011
2007
2011
Arbeiderpartiet
96,7
92,7
1,1
3,8
2,2
3,5
Fremskrittspartiet
98,1
94,3
1,1
4,6
0,8
1,1
Høyre
97,9
93,3
1,1
5
1
1,7
Kristelig Folkeparti
97,8
93,9
1
3,4
1,2
2,7
Senterpartiet
99,1
96,7
0,5
2,5
0,4
0,9
Sosialistisk Venstreparti
93,9
88,5
2,2
6,3
3,9
5,2
Venstre
97,2
92,3
1,4
5,5
1,4
2,2
Rødt
92,5
85,5
2,4
7,5
5,2
7
Alle partier
97,2
92,9
1,2
4,6
1,6
2,5
Kilde: SSB, tabell 06532
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i
2011 enn i 2007. Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet
hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011,
mens Rødt og SV har høyest andel.
124
Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget
Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer
og fylkesting er det en høyere andel.
Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011. De
fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt
inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn.
Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra
EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i 2011. Andelen
fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i 2011. Blant
partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika,
Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc.
Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti
for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall
Norge
EU/EØS etc.*
Afrika, Asia etc.**
2003
2007
2011
2003
2007
2011
2003
2007
2011
Arbeiderpartiet
94,6
96,8
95,7
4,0
0,8
0,9
1,5
2,4
3,5
Fremskrittspartiet
92,9
98,3
98,6
6,1
1,3
0,8
1,0
0,4
0,6
Høyre
94,6
98,6
97,8
4,2
0,8
0,9
0,9
0,6
1,4
Kristelig Folkeparti
95,9
99,2
99,1
3,6
0,5
0,6
0,5
0,3
0,3
Senterpartiet
97,6
99,7
99,6
2,4
0,0
0,4
0,0
0,3
0,1
Sosialistisk Venstreparti
90,6
93,1
95,0
6,1
2,2
0,8
3,3
4,7
4,1
Venstre
95,6
98,6
98,6
3,7
0,5
1,1
0,7
0,9
0,3
Andre lister
94,8
98,7
98,2
4,4
0,4
1,3
0,8
0,9
0,5
Alle Partier
94,6
98,0
97,5
4,2
0,8
0,8
1,1
1,3
1,7
Kilde: SSB, tabell 04980
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med
bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn
fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene.
Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer.
Nasjonale tall
2003
2007
2011
93,5
97,9
97,9
EU/EØS etc.*
5,8
0,7
0,7
Afrika, Asia etc.**
0,7
1,4
1,4
Norge
Kilde: SSB, tabell 4996
*EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand.
125
126
10. Innenlands flytting
Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen.
Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom
innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil
nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til
vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen.
Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket
Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på
landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs
landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia
etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med
innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden.
Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, 2011-2013
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand.
Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett,
men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn.
Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i
perioden 2011-2013. En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og
Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy
andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og
Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og
Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc.
Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske
nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent),
mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn.
127
Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner 2011-2013
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus
Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og
delregionene i Akershus i perioden 2011-2013 (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser
stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion.
Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands
nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en
negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har
flyttet ut av kommunen enn inn).
128
Tabell 36: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner
2011-2013. 3-årig gjennomsnitt
EU/EØS
etc.*
Norge
Bærum
Asker
Asker og Bærum
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Enebakk
Follo
Aurskog-Høland
Sørum
Fet
Rælingen
Lørenskog
Skedsmo
Nittedal
Nedre Romerike
Gjerdrum
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Øvre Romerike
Akershus
268
173
441
149
-52
117
152
54
111
-70
460
89
84
30
-54
-134
-54
115
75
27
95
111
190
-43
12
391
1367
Afrika Asia
etc.**
20
14
34
27
4
10
26
29
39
22
158
32
18
44
29
-17
-14
22
114
-9
24
38
52
34
5
143
449
189
80
269
5
38
-34
5
5
37
28
85
18
64
9
85
153
232
21
583
-2
113
39
40
44
3
237
1173
Befolkningen
totalt
477
267
744
181
-10
94
183
88
187
-20
703
140
165
83
60
2
164
157
772
16
231
187
282
35
19
770
2989
Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk.
*EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
**Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand
.
129
130
11. Framskrevet folketall for personer med
innvandrerbakgrunn
SSB lager framskrivinger av antall innvandrere i Norge som en del av sine
befolkningsframskrivinger. De har imidlertid publisert regionale framskrivinger kun
en gang. Tallene i dette kapittelet er hentet fra SSBs framskrivinger av folketallet i
Norge 2011-2040, publisert i 2011 (for befolkningen samlet) og 2012 (regional
fordeling av personer med innvandrerbakgrunn).
Framtidig folkemengde i Akershus er en funksjon av antall fødte og døde, samt
innflytting (fra andre steder i Norge eller fra utlandet). Innflyttingen er vanskeligst å
anslå og særlig innvandring kan endre seg mye på kort tid. Når det gjelder gruppen
«personer med innvandrerbakgrunn» må man i tillegg ta hensyn til at kun barn hvis
begge foreldrene selv er innvandrere skal inngå i gruppen. Man må med andre ord
gjøre noen antagelser knyttet til hvor stor andel av innvandrerkvinnene som får barn
med personer som ikke er innvandrere da disse barna ikke skal regnes med. Dette
gjør befolkningsestimater for personer med innvandrerbakgrunn ekstra usikre.
Hvor mange personer med innvandrerbakgrunn bor i Akershus i 2030?
Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus økte fra 14,0 i 2011 til 17,0
prosent i 2014. I SSBs middelalternativ fra 2011 øker andelen til 21,8 i 2020 og til
26,3 i 2030. Det er lett å tenke at en slik vekst i andel er liten med tanke på
utviklingen de siste tre årene. Veksten i andel personer med innvandrerbakgrunn de
disse årene har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land og det
er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil utvikle seg videre. Et høyt innslag
av unge mennesker gir grunn til å anta fortsatt vekst (gjennom fødselsoverskudd),
men samtidig kan de økonomiske konjunkturene snu med det resultat at mange av
våre arbeidsinnvandrere velger å utvandre igjen.
Tabell 37: Framskrevet folketall, personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Antall og andel av
befolkning
2011
Antall
2020
2030
2040
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning Antall
Andel av
befolkning
Middelalternativet
76 549
14,0
137 793
21,8
187 608
26,3
216 981
28,3
Høyalternativet
76 549
14,0
150 036
23,1
230 638
29,8
307 838
34,7
Lavalternativet
Kilde: Texmon 2012
76 549
14,0
124 544
20,3
154 874
23,4
165 202
24,2
Høyalternativet til SSB fra 2011 ga en folkemengde på 773 95 i Akershus per 1.januar
2030. Akershus Fylkeskommune har i 2014 laget en egen befolkningsprognose som
tilsier en folkemengde på 761 295 personer ett år før, noe som er veldig nærme
utviklingen i SSBs høyalternativ fra 2011. Skulle SSBs høyalternativ fra 2011 slå til vil
personer med innvandrerbakgrunn i Akershus utgjøre 29,8 prosent av befolkningen i
2030.
131
132
12. Holdninger til innvandring og innvandrere
Sammensatte holdninger til innvandring i befolkningen
49 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden «vi bør ikke slippe inn
flere innvandrere i Norge»(IDMi). Ser man nærmere på ulike grupper innvandrere er
imidlertid befolkningen mer positivt innstilt.
Innvandring grunnet flukt
Integreringsbarometer (IMDi) viser at 55 prosent av befolkningen mener at Norge
bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. SSB har et lignende
spørsmål i sin holdningsundersøkelse. I 2014 svarte 18 prosent at flyktninger og
asylsøkere bør få lettere adgang til opphold i Norge. Dette var en sterk vekst fra
tidligere år. 50 prosent svarte at adgangen til opphold burde være som i dag.
Figur 14: Svar på spørsmål knyttet til flyktningers adgang til å få opphold og om Norge bør ta i mot
flere flyktninger med behov for beskyttelse
Kilde: SSB tabell 08783 og IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
Tall fra IMDi viser også at mens 55 prosent mener Norge bør ta i mot flere flyktninger
som har behov for beskyttelse er det kun 41 prosent som mener at deres egen
kommune burde bosette flere. Andelen som ville stilt seg positive til asylmottak i
nærområdet er enda lavere (36 prosent).
Arbeidsinnvandring
Tall fra IMDi viser at befolkningen synes å være positivt innstilt til
arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU. På spørsmål om personer som er
tilbudt arbeid i Norge skal få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer
fra, svarte 78 prosent at påstanden «passer ganske godt» eller «passer helt» med
egen oppfatning. 80 prosent svarer at påstanden om at arbeidsinnvandrere fra Øst-
133
Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv «passer ganske godt» eller «passer
helt» med egen oppfatning.
Befolkningen er i det store og det hele positivt innstilt til innvandrere
Figur 15 under viser andel som er helt eller nokså enig i en rekke påstander om
innvandrere i SSBs holdningsundersøkelse.
Figur 15: Andel som oppgir at de er helt eller nokså enig i syv påstander om innvandrere
Kilde: SSB, tabell 08778
De fleste ønsker at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn og
at innvandring er positivt for samfunnet. Samtidig mener nesten halvparten av
respondentene at innvandrere bør forsøke å bli så like nordmenn som mulig. Det er
også en betydelig andel som mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i
samfunnet (28 prosent) og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger (29
prosent), men andelene har sunket de siste ti årene.
Figur 16 viser andelen som svarer ja på tre spørsmål knyttet hvorvidt det ville vært
ubehagelig å få en innvandrer som nabo, som hjemmehjelp eller som
svigersønn/svigerdatter i SSBs holdningsundersøkelse. Det er få som opplever det
som ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. 23 prosent syns det
ville vært ubehagelig om man hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en
innvandrer, men andelen har sunket fra 40 prosent i 2002 til 23 prosent i 2014.
134
Figur 16: Spørsmål om følt ubehag dersom man får en innvandrer som nabo, hjemmehjelp eller
svigersønn/svigerdatter. Andel som svarer ja
Kilde: SSB, tabell 05916
I integreringsbarometeret (IMDi) oppgir 57 prosent at de ikke ville valgt en skole for
sine barn der et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn Samtidig sier 68
prosent at hvis skolen har gode resultater har andel innvandrerbarn ingen betydning
for skolevalget (andeler som svarer at utsagnene passer helt eller ganske godt).
Vanligst å ha kontakt med innvandrere på jobben
Figur 17 viser hvor stor andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike
arena i SSBs holdningsundersøkelse. Generelt har kontakten med innvandrere økt i
perioden 2002- 2014. Det er i arbeidslivet, blant venner og kjente og i nabolaget de
fleste har kontakt med innvandrere. 35 prosent oppgir at de har kontakt med
innvandrere på en arena, 20 prosent på to og 10 prosent på tre ulike arena.
135
Figur 17: Andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena
Kilde: SSB, tabell 08784
Integrering
IMDi spør i sin undersøkelse om befolkningens syn på integreringen av innvandrere.
I 2013 svarte 41 prosent at de syns integreringen fungerer ganske dårlig (31 prosent)
eller meget dårlig (10 prosent). 21 prosent svarte ganske bra, mens kun 1 prosent
svarte meget bra. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i andel som oppga at
integreringen fungerte ganske dårlig og en økning i andel som svarte «verken eller»
på dette spørsmålet.
Figur 18: Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning? Problemer med
integrering av innvandrere skyldes…. (andel som svarer «passer helt»/ «i stor grad» eller «passer
ganske godt»/ «i noen grad»)
Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
På spørsmål om hva som er årsaken til problemer med integreringen av innvandrere
svarte 87 prosent mangelfull innsats fra innvandreres side i 2012, mens 73 prosent
mente årsaken lå hos myndighetene og 68 prosent hos den øvrige befolkningen (se
figur 18). 51 prosent mente det skyldes diskriminering av innvandrere. I den siste
136
utgaven av integreringsbarometeret endret IMDi kategoriene fra «passer helt/ganske
godt/ganske dårlig/ ikke i det hele tatt» til «i stor grad/noen grad/liten
grad/overhodet ikke». Det er vanskelig å si om endringene i andel fra 2012 til 2013
skyldes en endring i holdninger eller at respondentene oppfatter de nye
svarkategoriene annerledes enn de gamle.
IMDi spør også om hva befolkningen mener er viktig for å være godt integrert i det
norske samfunnet. Respondentene ble bedt om å velge tre kriterier. Figur 18 viser
hvor stor andel som valgte de ulike kriteriene i 2012 og 2013.
I 2013 oppga 71 prosent at det å kunne forsørge seg selv og sin familie var viktigst for
å være godt integrert, mens 70 prosent oppga at det var viktigst å ha gode
norskkunnskaper. I 2012 var gode norskkunnskaper klart den hyppigst oppgitte
indikatoren (80 prosent). Andelen som krysset av for å ha arbeid, ha norske venner
og å ikke bli diskriminert var noe lavere i 2013 enn i 2012. Andelen som mente det å
dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet økte fra 38 prosent i 2012 til 53
prosent i 2013. I den siste undersøkelsen ble spørsmålet omformulert fra «å dele et
sett av grunnleggende verdier» til «å dele grunnleggende verdier i det norske
samfunnet». Dette kan ha bidratt til at flere krysset av for dette alternativet og den
store økningen fra 2012 til 2013 er derfor vanskelig å tolke.
Figur 19: Spørsmål: Hva mener du er viktig for å være godt integrert i det norske samfunnet? Sett
kryss for de tre kriteriene du syns er viktigst
Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014
137
Kilder
Hernes, Vilde og Tronstad, Kristian Rose (2014): Komparativ analyse av
introduksjonsprogram i Norge, Sverige og Danmark. NIBR-rapport 2014:19
Høydahl, Even (red), (2014): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13
kommuner. Rapporter 2014/23, Statistisk sentralbyrå
Texmon, Inger (2012): Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040.
Rapporter 2012/11, Statistisk sentralbyrå
UDI, årsrapport 2013
http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/arsrapport-2013/
UDI, månedsrapport for busetting, november 2014
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Manadsrapport_nov_2014.p
df
Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere, 2007-2012. Rapporter
2014/28, Statistisk sentralbyrå
138
Vedlegg – 10 største bakgrunnsland per
kommune1
Asker og Bærum
Bærum - totalt 139 land med 3 eller flere
personer
Asker - totalt 117 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
3192
3506
314
1603
1675
72
4,5
Sverige
1491
1522
31
2,1 Sverige
736
764
28
3,8
Iran
1050
1110
60
5,7 Somalia
512
518
6
1,2
Filippinene
889
1007
118
13,3 Danmark
433
430
-3
-0,7
Pakistan
862
909
47
5,5 Pakistan
416
426
10
2,4
Danmark
857
867
10
1,2 Iran
331
381
50
15,1
Storbritannia
789
775
-14
-1,8 Tyskland
369
361
-8
-2,2
Irak
735
723
-12
-1,6 Storbritannia
322
349
27
8,4
9,8 Polen
Russland
614
707
93
15,1 Litauen
277
337
60
21,7
Afghanistan
590
617
27
4,6 India
267
320
53
19,9
20 763
22 170
1407
9 775
10 435
660
6,8
Alle land
6,8 Alle land
1
Av personvernhensyn oppgir SSB kun bakgrunnsland med 3 personer eller mer. Alle kommuner har personer med bakgrunn
fra andre land enn det vi får spesifisert fra SSB. «Alle land» i tabellen inkluderer alle personer med innvandrerbakgrunn–
uavhengig av bakgrunnsland.
139
Follo
Vestby - totalt 71 land med 3 eller flere
personer
2013
Polen
Ski - totalt 118 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
170
221
51
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
30 Polen
411
427
16
3,9
Somalia
171
169
-2
-1,2 Sverige
315
328
13
4,1
Sverige
151
168
17
11,3 Irak
313
315
2
0,6
Danmark
120
113
-7
-5,8 Kosovo
273
298
25
9,2
Irak
123
111
-12
-9,8 Pakistan
232
269
37
15,9
Tyskland
119
111
-8
-6,7 Danmark
167
169
2
1,2
Kosovo
83
87
4
4,8 Litauen
160
167
7
4,4
Filippinene
81
85
4
4,9 Iran
156
161
5
3,2
Pakistan
71
80
9
111
136
25
22,5
12,7 Somalia
Vietnam
71
78
7
9,9 Vietnam
133
136
3
2,3
Alle land
2 121
2 247
126
5,9 Alle land
4321
4560
239
5,5
Ås - totalt 103 land med 3 eller flere personer
2013
Frogn - totalt 68 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
Polen
303
355
52
Sverige
191
202
11
Litauen
127
159
Tyskland
148
Etiopia
142
Danmark
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
185
192
7
3,8
5,8 Sverige
185
189
4
2,2
32
25,2 Danmark
128
121
-7
-5,5
158
10
6,8 Tyskland
93
94
1
1,1
146
4
2,8 India
92
90
-2
-2,2
120
131
11
9,2 Somalia
75
73
-2
-2,7
Iran
115
128
13
11,3 Litauen
60
69
9
15
Irak
109
103
-6
-5,5 Storbritannia
60
60
0
0
Pakistan
122
102
-20
51
51
0
0
Kina
100
97
-3
38
44
6
15,8
3 235
3 477
242
1 602
1 665
63
3,9
Alle land
17,2 Polen
2013
-16,4 Filippinene
-3 Afghanistan
7,5 Alle land
140
Nesodden - totalt 81 land med 3 eller flere
personer
2013
Oppegård - totalt 92 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
241
257
16
6,6 Polen
290
338
48
16,6
Sverige
241
252
11
4,6 Pakistan
286
295
9
3,1
Danmark
158
170
12
7,6 Sverige
268
286
18
6,7
Tyskland
170
166
-4
-2,4 Danmark
166
172
6
3,6
Storbritannia
107
112
5
138
137
-1
-0,7
Somalia
77
76
-1
-1,3 Somalia
111
125
14
12,6
Litauen
57
71
14
24,6 Tyskland
114
117
3
2,6
Thailand
61
71
10
16,4 Irak
109
116
7
6,4
Filippinene
60
67
7
11,7 Vietnam
111
116
5
4,5
Romania
54
64
10
18,5 Litauen
79
112
33
41,8
2 191
2 348
157
3 288
3 548
260
7,9
Alle land
4,7 Iran
7,2 Alle land
Enebakk - totalt 60 land med 3 eller flere
personer
2013
Polen
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
217
254
37
17,1
Pakistan
90
97
7
7,8
Litauen
82
90
8
9,8
Sverige
75
83
8
10,7
Tyskland
51
61
10
19,6
Iran
53
59
6
11,3
Danmark
39
41
2
5,1
Andre
42
40
-2
-4,8
Russland
38
39
1
2,6
Filippinene
40
38
-2
-5
1 259
1 369
110
8,7
Alle land
141
Nedre Romerike
Aurskog-Høland - totalt 51 land med 3 eller
flere personer
2013
Polen
390
Sørum - totalt 69 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
431
41
10,5 Polen
27,6 Litauen
Litauen
152
194
42
Sverige
114
123
9
Tyskland
93
103
10
Thailand
68
69
1
Danmark
49
49
0
0 Iran
Andre
43
43
0
0 Sri Lanka
Romania
19
39
20
105,3 Danmark
Myanmar
36
38
2
Latvia
Alle land
31
32
1
1 424
1 606
182
7,9 Pakistan
10,8 Sverige
1,5 Tyskland
5,6 Afghanistan
3,2 Filippinene
12,8 Alle land
Fet - totalt 54 land med 3 eller flere personer
2013
353
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
409
56
15,9
290
326
36
12,4
117
149
32
27,4
138
147
9
6,5
126
113
-13
-10,3
102
105
3
2,9
92
101
9
9,8
81
86
5
6,2
56
67
11
19,6
59
64
5
8,5
2 319
2 597
278
12,0
Rælingen - totalt 79 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
2013
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
Polen
235
312
77
32,8 Polen
337
382
45
13,4
Litauen
135
156
21
15,6 Vietnam
323
329
6
1,9
Sverige
94
99
5
286
301
15
5,2
Tyskland
90
82
-8
-8,9 Pakistan
257
290
33
12,8
Danmark
58
57
-1
-1,7 Irak
127
148
21
16,5
Vietnam
42
49
7
16,7 Sverige
131
138
7
5,3
Pakistan
51
49
-2
-3,9 Litauen
106
107
1
0,9
10 India
Andre
40
44
4
Kosovo
47
43
-4
Sri Lanka
35
43
8
1 351
1 515
164
Alle land
5,3 Iran
95
102
7
7,4
-8,5 Afghanistan
88
100
12
13,6
22,9 Danmark
77
87
10
13
3 167
3 478
311
9,8
12,1 Alle land
142
Lørenskog - totalt 107 land med 3 eller flere
personer
Pakistan
Skedsmo - totalt 109 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
1046
1107
61
5,8 Vietnam
1155
1246
91
7,9
Polen
700
731
31
4,4 Pakistan
1078
1136
58
5,4
Sri Lanka
604
644
40
6,6 Polen
872
932
60
6,9
Vietnam
586
602
16
2,7 Irak
766
778
12
1,6
Iran
402
407
5
1,2 Iran
654
674
20
3,1
Tyrkia
354
357
3
0,8 Sri Lanka
592
627
35
5,9
Litauen
266
356
90
33,8 Afghanistan
501
528
27
5,4
Sverige
306
299
-7
-2,3 Sverige
451
451
0
0
India
249
262
13
5,2 Litauen
346
371
25
7,2
Kosovo
196
213
17
8,7 Tyrkia
331
340
9
2,7
7 727
8 245
511
11 022
11 698
680
6,2
Alle land
6,6 Alle land
Nittedal - totalt 75 land med 3 eller flere
personer
2013
Vekst i
Vekst i
2014 ant. pers. prosent
Polen
294
380
86
29,3
Pakistan
255
270
15
5,9
Sri Lanka
253
262
9
3,6
Sverige
193
199
6
3,1
Vietnam
195
184
-11
-5,6
Litauen
140
163
23
16,4
Danmark
138
143
5
3,6
Tyskland
101
100
-1
-1
Filippinene
95
87
-8
-8,4
India
89
85
-4
-4,5
2 906
3 155
224
7,7
Alle land
143
Øvre Romerike
Gjerdrum - totalt 38 land med 3 eller flere
personer
2013
Ullensaker - totalt 90 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
205
210
Litauen
107
114
7
Sverige
62
53
-9
-14,5 Sverige
Island
36
41
5
13,9 Litauen
Andre
37
39
2
Irak
27
32
5
18,5 Vietnam
Tyskland
32
32
0
0 Kosovo
Danmark
34
32
-2
-5,9 Danmark
Filippinene
23
24
1
4,3 Sri Lanka
Romania
Alle land
5
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2,4 Polen
608
732
124
6,5 Pakistan
530
543
13
2,5
451
445
-6
-1,3
323
376
53
16,4
325
335
10
3,1
264
294
30
11,4
203
227
24
11,8
187
201
14
7,5
178
183
5
2,8
5,4 Irak
14
19
5
35,7 Bosnia-H*
792
807
15
1,9 Alle land
20,4
164
183
19
11,6
5 689
6 231
529
9,3
* Bosnia- Hercegovina
Nes - totalt 68 land med 3 eller flere personer
2013
Eidsvoll - totalt 81 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
20,3 Polen
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
251
302
51
389
453
64
16,5
Litauen
205
225
20
9,8 Litauen
206
206
0
0
Russland
121
119
-2
-1,7 Pakistan
123
147
24
19,5
Sverige
102
104
2
2 Sverige
131
145
14
10,7
Thailand
94
102
8
116
123
7
6
Tyskland
104
102
-2
-1,9 Thailand
110
119
9
8,2
Danmark
91
94
3
3,3 Danmark
100
101
1
1
Iran
76
85
9
11,8 Irak
84
81
-3
-3,6
Filippinene
67
74
7
10,4 Tyskland
68
77
9
13,2
Bosnia-H*
82
73
-9
75
75
0
0
1 898
2 092
182
2 444
2 715
251
10,3
Alle land
8,5 Filippinene
-11 Russland
9,6 Alle land
* Bosnia- Hercegovina
144
Nannestad - har 53 land med 3 eller flere
personer
2013
Hurdal - totalt 23 land med 3 eller flere
personer
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
2013
Vekst i
Vekst i
ant.
pers.
prosent
2014
Polen
328
380
52
15,9 Polen
11
22
11
100
Litauen
135
159
24
17,8 Sverige
23
21
-2
-8,7
94
127
33
35,1 Danmark
21
20
-1
-4,8
Sverige
118
123
5
4,2 Tyskland
23
19
-4
-17,4
Filippinene
Pakistan
105
120
15
14,3 Thailand
11
11
0
0
Thailand
94
99
5
5,3 Estland
4
8
4
100
Tyskland
59
64
5
8,5 Brasil
8
8
0
0
Danmark
53
49
-4
-7,5 Litauen
4
7
3
75
Sri Lanka
37
46
9
24,3 Afghanistan
6
7
1
16,7
Somalia
44
43
-1
-2,3 Nederland
6
7
1
16,7
Alle land
1 608
1 799
174
201
218
17
8,5
10,8 Alle land
145
Akershus fylkeskommune
Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo
Schweigaards gate 4, 0185 Oslo
Sentralbord: 22 05 50 00
[email protected]
www.akershus.no
Design/layout/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Januar 2015
146