1. No category

Rakkestad kommune
Hovedplan for vei og trafikksikkerhet
Oppstartsnotat 1.11.2015
Innhold
Formål
Rammer og grunnlagsdokument
Organisering, planprosess og medvirkning
2.00 Riks- og fylkesveger
Dagens tilstand
Forslag til mål
Forslag til tiltak
3.00 Kommunale veger utenfor sentrum
Dagens tilstand
Forslag til mål
Forslag til tiltak
4.00 Kommunale gater i sentrum
Dagens tilstand
Forslag til mål
Forslag til tiltak
5.00 Gang- og sykkelveier
Dagens tilstand
Forslag til mål
Forslag til tiltak
6.00 Gatelys
Dagens tilstand
Forslag til mål
Forslag til tiltak
7.00 Trafikksikkerhet
Dagens tilstand
Forslag til mål
Forslag til tiltak
Formål
Hovedplan for vei og trafikksikkerhet skal belyse status og beskrive forslag til framtidig forvaltning
(investering, drift og vedlikehold) av kommunale samferdselsanlegg og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg
skal planen inneholde lokale prioriteringer ift. statlige – og fylkeskommunale samferdselsanlegg.
Planen skal være et politisk og administrativt styringsverktøy.
Hovedplan for vei og trafikksikkerhet fokuserer på den delen av samferdselssektoren som
kommunen har ansvaret for. Planen vil imidlertid også berøre utfordringer på vegnettet som berører
lokalbefolkningen, men som ligger utenfor kommunens ansvar. Dette må da sees som et innspill til
nasjonale- og regionale planer. Planen omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak, og vil være et
grunnlagsdokument i forbindelse med kommunens prioriteringer i kommuneplan, økonomiplan og
budsjett.
Rammer og grunnlagsdokument
Hovedplanen er utarbeidet i samsvar med temaveileder utgitt av Norsk
Kommunalteknisk Forening. Følgende plandokument har gitt overordna rammer for planarbeidet:
1. Norsk Veg- og Vegtrafikkplan (NVVP). Statens vegvesen har ansvar for riksveiene i fylket.
Statens vegvesen har også veifaglig ansvar på fylkesveinettet som medfører veiutbygging,
vedlikehold, og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid på oppdrag fra Østfold fylkeskommune
2. Regional transportplan for Østfold - Østfold fylkeskommune har ansvaret for utbygging og
vedlikehold av fylkesveinettet i Østfold, som består av 1673 km vei og 179 km gang- og
sykkelvei.
3. Samordnet areal- og transportplan. Plantype av overordnet karakter iht. Rikspolitiske
retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.
4. Kommuneplanen – kommuneplanen for Rakkestad legger overordnende føringer for de
viktigste satsningsområdene i kommunene herunder infrastruktur.
Det eksisterer flere dokumenter som berører Samferdsel og trafikksikkerhet i Rakkestad kommune.
1. Trafikksikkerhetsplan for Rakkestad, 2001
2. Rapport for vedlikeholdsetterslepet for vegsektoren i Rakkestad kommune, Muliticonsult
2009
3. Hovedinspeksjon av kommunale bruer i Rakkestad, Safe Control 2010 og 2015
4. Kommunale veier utenfor sentrum i Rakkestad kommune, Tilstandsregistrering pr okt.
2015.
5. Regional transportplan mot 2050 - Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune
saksnr.12/580-5
6. Reguleringsplan for Bergenhus, 2015
7. Reguleringsplan for Rakkestad sentrum, Rakkestad kommune utkast
Organisering, planprosess og medvirkning
Hovedplanen utarbeides i samsvar med plan - og bygningslovens bestemmelser i §§4-1 og 4-2.
Planforslaget utarbeides av rådmannen i Rakkestad kommune. Det innhentes, ved behov
konsulenthjelp for evt delutredninger.
Hovedutvalg for Teknikk, miljø og landbruk oppnevnes, i samsvar med kommunal planstrategi som
styringsgruppe.
Arbeidet gjennomføres etter følgende tidsplan:
Dato
20.10.15
03.11.15
Aktivitet
Oppstartsnotat med beskrivelse av innhold, organisering og
gjennomføring - utarbeidet
Oppstartsnotat legges ut til høring og offentlig ettersyn
samtidig med varsel om oppstart.
Ansvar
Rådmann
Teknikk-, miljø og
landbruksutvalget
01.04.16
Planforslag utarbeidet
Planforslag legges ut på høring og offentlig ettersyn
01.07.16
Planforslag vedtatt
2.00
Rådmannen
Teknikk-, miljø og
landbruksutvalget
Kommunestyret
Riks- og fylkesveger
Dagens tilstand
Vegdirektoratet anslo i 2011 etterslep for vedlikeholdet på fylkesvegene i Østfold til kr 1,2 mrd.
Det er imidlertid de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å ta hente igjen noe av dette
etterslepet.
Fylkeskommunen har som mål å fremlegge en strategi for fylkesvegene som klassifiserer vegnettet
og dermed definerer standard for hver veiklasse.
Rakkestad kommune har i tidligere uttalelser til både Regional transportplan mot 2050, 26.04.2012
innspill på prioriterte fylkesveiprosjekter i Rakkestad kommune ,21.09.2012 og høringsuttalelse til
Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2014 – 2017, 29.04.2013 fremmet innspill
som:








Overgang/undergang Os skole
Busslomme Holøsåsen
Omlegging av tungtrafikk utenom Rakkestad sentrum
Sammenhengende ring av gang- og sykkelvei rundt sentrum
Gang- og sykkelvei fra Rakkestad sentrum til Degernes sentrum
Forlengelse av gang- og sykkelvei Os skole mot nord
Fast dekke fv. 654 Førrisdahl – Haaby
Rundkjøring, undergang for myke trafikanter og busslomme Bergenhuskrysset
2.10 Riksvei 22 – Riksvei 111
RV 111/Rv 22 er den viktigste tverrforbindelsen fra Nedre Glommaregionen, til Indre Østfold og
videre mot E6 og Romerike. Det er store variasjoner i trafikkmengden langs Rv 111, fra 5.000 i ÅDT
ved Rakkestad til over 13.000 i ÅDT i Fredrikstad. Veien har en stor andel tungtransport, og er smal
og svingete, særlig nord for Sarpsborg. Rv 111 og Rv 22 har relativt høy ulykkes frekvens. I regional
transportplan (RTP) er det forslag om å utbedre Rv 111/Rv 22 nordover fra Sarpsborg mot E18 og
videre inn i Akershus på mellom lang sikt (innen 2023).
Rakkestad kommune er også kjent med at det foreligger innspill om ny trase for Rv.111 fra
Borgenhaugen til E6.
Rakkestad kommune har spilt inn til RTP behov for å utbedre avgrensede strekninger/-punkter på Rv
111/Rv 22 på kort sikt (innen 2017). I Rakkestad kommune gjelder dette spesielt Bergenhuskrysset
der det bør anlegges en rundkjøring for å skape mer oversikt og sikre bedre fremkommelighet. I
tillegg er det behov for strakstiltak i form av en undergang for å sikre fremkommelighet og redusere
ulykkesrisikoen for gående og syklende. Kommunen mener også det bør anlegges av- og
påkjøringsfelt ved Rudskogen. Ved Bodalbrua, og jernbanebrua ved Rudskogen må det gjøres
utbedringer i forhold til stigning og kurvatur.
Kommunens innspill er så langt ikke prioritert i regional transportplan.
2.20 FV.124 Storgata
Rakkestad sentrum (med nærområder) som kommunesenter har ca 4000 innbyggere. Sentrum ligger
i krysningspunktet mellom flere store trafikkårer. Kombinasjonen av lokalt skapt trafikk og regional
gjennomgangstrafikk gjør at området har relativt stor trafikkbelastning. Spesielt gjelder dette
Storgata (fv124), som passerer tvers gjennom Rakkestad sentrum.
Storgata har en ÅDT på i overkant av 8000 kjøretøy/døgn, med 7 % tungtrafikk. Støynivået fra
vegtrafikk (Lden) på fasader på bygninger i Storgata overskrider grenseverdien på (Lden = 55 dB). For
å avlaste sentrumsområdet for tungtrafikk har det vært vurdert ulike omkjøringsalternativer.
Omkjøringsalternativene er å anse som relativt ulike på mange måter. Kommunen har til nå initiert
omkjøringsalternativet; - forlengelse av Industriveien sørover til rv. 22 ved Bodal overfor
fylkeskommunen. Kommunen bør på bakgrunn av lokalt behov og gjennomføringsmulighet ta stilling
til hvilke omkjøringsalternativ de ønsker å initiere overfor fylkeskommunen i framtiden.
2.30 FV. 22
Østfold fylkeskommune har prioritert utbedring av Vatvedt bru med 5.0 mill. kr. i 2016
Forslag til mål
Standard og kapasitet på riks- og fylkesveiene gjennom Rakkestad skal være slik at Rakkestad
kommunes attraktivitet som bostedskommune og lokalitet for næringsvirksomhet skal styrkes i
planperioden.
Forslag til tiltak:
o
o
o
Utøve påtrykk på Statens vegvesen for å få forbedret kvaliteten på rv. 111:
Fredrikstad/Sarpsborg - Rakkestad og rv. 22: Rakkestad – Mysen – slik at disse
riksvegene oppnår en standard slik at de kan fungere tilfredsstillende som
hovedveiforbindelse Ytre Østfold – Indre Østfold.
Fokusere på og gjøre en innsats for et nytt (oppgradert) Bergenhuskryss –
omfattende rv. 111, og rv./fv. 22 og fv.124.
Fokusere på en avlastningsvei for tungtrafikk utenom Rakkestad Sentrum (fv.124).
3.00 Kommunale veger utenfor sentrum
Dagens tilstand
Rakkestad kommune har ansvaret for 102 km kommunal vei hvorav 62 km grusvei. Bare 40 prosent
av veiene har fast dekke – mot 83,7 prosent i Østfold og 69,5 prosent på landsbasis. Kommunen har
sett i forhold til samlet veimasse brukt lite penger på vedlikehold og drift av veiene de seneste
årene.
Kilde: SSB 2013
Netto driftsutgifter i kr pr. km
kommunal vei
Andel kommunale veier og gater
uten fast dekke: Prosent
Rakkestad
59373
Gr.10
76386
Østfold
77171
Landet
99600
57,8
46,4
15,5
33,1
Lite vedlikeholdsmidler kombinert med milde vintre, perioder med ekstrem nedbør og stedvis mye
og stadig tyngre tungtransport har bidratt til dårlige veier mange steder i
kommunen. Innbyggerundersøkelsen for 2015 viser også at lokalbefolkningen er lite fornøyd med
standarden på kommunale veier. Det finnes pr i dag ingen nasjonal definisjon av ”riktig”
ambisjonsnivå for kommunale veger.
Rakkestad kommune har gjennom deltagelse i prosjektet ”Vedlikehold i vegsektoren”, i 2009 kartlagt
eget vegnett med tanke på kategorisering i ulike vegtyper og angivelse av den tekniske tilstanden.
Kommunen har her valgt å relatere ambisjonsnivået til tilstandsgrader i henhold til NS 3424, og det er
valgt å estimere kostnadsbehovet for to ulike ambisjonsnivå:
• Ambisjonsnivå A
Innebærer etter evt. gjennomført oppgradering er det samlede veinettet uten kritiske behov og
direkte dårlig tilstand, men kan fremdeles ha utilfredsstillende elementer. Med referanse til
tilstandsgrader i henhold til NS 3424, kan ambisjonsnivå A uttrykkes som:
Oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre veielementer med tilstandsgrad 3
Et slikt ambisjonsnivå kan oppfattes som et minimumsnivå.
• Ambisjonsnivå B
Innebærer alle vegstrekninger hvor det er registrert ett eller flere vegelementer med
utilfredsstillende eller dårlig tilstand, dvs. andelen angitt i tilstandsgrad 2 og 3, utbedres
gjennom ekstraordinært vedlikehold og / eller utskiftning. Det betyr at etter evt. gjennomført
oppgradering fremstår det samlede vegnettet som 100 % tilfredsstillende rent teknisk (omfatter
ikke evt. funksjonelle behov).
Med referanse til tilstandsgrader i henhold til NS 3424, kan ambisjonsnivå B uttrykkes som:
Oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre vegelementer med tilstandsgrad 2 og 3
Det påpekes at dette ambisjonsnivået vurderes som høyt
Det understrekes at kostnadsestimeringen er beheftet med usikkerhet. Metoden for kartlegging
og beregning er overordnet og skjematisk og er tilpasset formålet om å gi kostnadsestimater for
store veglengder. Tabellen under oppsummerer samlet estimert oppgraderingsbehov for
henholdsvis ambisjonsnivå A og B for kommunen:
Kommunen har gjennomført flere tiltak for å bedre situasjonen på kommunale grusveier:
 De seneste årene har veiinvesteringene vært høye i Rakkestad sammenlignet med fylkes- og
landsgjennomsnittet. Kommunen har positiv erfaring med at rehabilitering av veiene med
dypgrøfting og forsterkning av bærelaget letter veivedlikeholdet over tid. Det er de seneste
årene gjennomført omfattende rehabiliteringsprosjekter der det også er lagt asfaltdekke på
Hol-Østby (3.884m) og Øverby-Førrisdal (3.711 m). Bare på Øverby-Førrisdal ble det gjort
investeringer for over 5 millioner kroner.
 Kommunen har opprettet en tett dialog med tømmertransportørene for å stoppe
tømmerkjøringen i teleløsningsperioder. Dette som et alternativ til generelle
telerestriksjoner. Kommunens erfaring så langt er at samarbeidet med tømmernæringen har
fungert godt.
 Kommunestyret avsatte i 2015 et grus- og materialfond for kommunale grusveier. I tillegg
ble det investert i en egen hjulgraver og vedlikehold av grusveiene ble prioritert. Vedlegg 1
viser hva som er utført av vedlikehold på kommunale grusveger de siste to årene (høsten
2013 til høst 2015) og hva som er tenkt utført de neste to årene (høst 2015 til høst 2017).
Kommunens ambisjonsnivå er å ha gjennomført et vegvedlikehold i samsvar med
vegvesenets normer for samtlige kommunale grusveger innen 2017
3.20 Kommunale bruer
Rakkestad kommune har i 2010 og 2015 gjennomført en inspeksjon av bruer på kommunale veier.
Inspeksjoner er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok V441
og i samsvar med de retningslinjer som er gitt.
Det er tilsammen kontrollert 15 bruer jfr. Rapport.
Estimert utbedringskostnad er satt til 930.000. Enkelte bruer krever strakstiltak.
Forslag til mål
Rakkestad kommune forbedrer vedlikehold av og opprettholder investeringstakten på kommunale
veger utenfor sentrum i planperioden.
Forslag til tiltak:





Økte ressurser til vedlikehold av kommunale veier i budsjett og økonomiplan.
Videreføre investeringstakten på kommunale veier i budsjett og økonomiplan.
I Rakkestad Sentrum skal alle veier ha fast dekke.
Kommunale forbindelsesveier mellom fylkes- og riksveier skal løftes opp mot
standard for fylkesveier.
Nedklassifisere kommunale veger – som har ingen eller liten samfunnsfunksjon – til
private veger.
3.30 Nedklassifisering av kommunale veier
Vegloven definerer offentlig veg som «veg eller gate som er åpen for alminnelig ferdsel og som blir
vedlikeholdt av stat, fylkeskommune eller kommune…». Kommunen bør i størst mulig grad bruke
knappe veiressursene på å vedlikeholde veier for allmennheten. Kommunen bør derfor vurdere
nedklassifisering av veger som ikke har allmenn bruk. Hensikten med å foreslå nedklassifisering er
ønske om å bruke knappe veiressurser på veier med allmenn bruk samt mest mulig likebehandling av
veger med sammenlignbar status. Det kan i dag synes noe tilfeldig hvilke veger som er kommunale og
hvilke veger som ikke er det. Samtidig foreslås det opprettet et veifond der det søkes om driftsstøtte
til vedlikehold av private veier.
Kommunale veier foreslås nedklassifisert til privat veg når ikke:
1. Vegen har vesentlig betydning som adkomst til og fra offentlige anlegg og bygninger,
idrettsanlegg, tilrettelagte friluftsområder, eller andre områder av viktig almen interesse.
2. Vegen er viktig avlastningsveg for riks- eller fylkesveg for å ivareta trafikksikkerhet.
3. Vegen er viktig forbindelsesveg mellom riks-/fylkesveg for å redusere transportbehovet.
4. Vegen er samleveg for flere helårsboliger og/eller næringsvirksomhet.
5. Vegen er samleveg i kommunalt anlagt boligfelt og hvor kommunen er eier av vegområdet.
4.00 Kommunale gater i sentrum
Dagens tilstand
Rakkestad kommune har ansvaret for 40 km kommunal vei med fast dekke noe som utgjør 40
prosent av veimassen. 83,7 prosent av vegene i Østfold og 69,5 prosent av vegene på landsbasis har
fast dekke. Kommunale sentrumsgater med to-sidig fortau utgjør bare 1,3 km vei. Flere av
sentrumsgatene ble rehabilitert med ny asfalt i forbindelse med reasfaltering etter fjernvarme
sommeren 2015. I følge Multiconsult har de asfalterte gatene i sentrum akseptabel standard.
Kommunale veger og gater skal utformes i samsvar med gjeldene utformingskrav gitt av statens
vegvesen.
Foreløpige mål – sentrumsgater
Gater og trafikkinnretninger i sentrum skal bidra til et funksjonelt og vakkert
sentrumsområde, der mennesker trives, og der det er attraktivt å drive handel og næring.
Foreløpige tiltak sentrumsgater:
 Alle gater og trafikkinnretninger i sentrum skal utformes og anlegges med god teknisk og
estetisk kvalitet. Det utarbeides egne standarder for utforming av gater, fortau, gatelys, skilt
beplanting og andre trafikkinnretninger i sentrum
5.00 Gang- og sykkelveier
Dagens tilstand
Rakkestad kommunes gang- og sykkelveger er på 11 km. pr. 10 000 innbyggere. Dette er om lag
samme lengde som for Østfoldsnittet, men godt under landstallene.
Kilde: SSB 2013
Gang- og sykkelvei i km som er et
kommunalt ansvar pr. 10 000
innb., konsern Enhet : Kilometer
Rakkestad
11
Gr.10
18
Østfold
11
Landet
13
Tilstanden på de kommunale gang- og sykkelvegene ble av Muliticonsult i 2015 vurdert som
akseptabel (gang- og sykkelveier) både med og uten asfaltdekke
Foreløpige mål - Gang- og sykkelveier
Gang- og sykkelveier fremmer trafikksikkerhet, bomiljø, livskvalitet og levekår i lokalsamfunnet, og
kommunen vil prioritere bygging av gang- og sykkelveier som egne prosjekter og i sammenheng med
realisasjon av ny infrastruktur.
Forslag til tiltak:




Etablere sammenhengende gang- og sykkelvei Rakkestad Sentrum – Degernes Sentrum.
Etablere en sammenhengende ring av gang- og sykkelveier rundt Rakkestad Sentrum.
Forbedre belysning på gang- og sykkelveinettet.
Forskuttering av regionale (fylkes-) og statlige gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveger
der dette er aktuelt.
6.00 Gatelys
Dagens tilstand
Kommunen har ansvaret for veibelysning til kommunale veier og gater. Veibelysningen i Rakkestad
ble kartlagt i 2007. Hovedkonklusjonen av kartleggingen var at kommunen har en andel på 77%
natriumbelysning og 23% kvikksølvarmaturer.
Kommunen har et stort antall tremaster av usikker kvalitet og stor andel en - faset anlegg. Siden
2007 har kommunen byttet ut et stort antall tremaster, enfas-anlegg og kvikksølvlamper. En-fasanlegg må være skiftet ut innen gitt dato og kvikksølvarmaturer må være skiftet innen gitt dato.
Rakkestad kommune oppfylt lovpålagt krav om å fjerne alle armaturer med PCB-holdige
kondensatorer innen 31.12.2007.
Kommunen har det siste tiåret hatt store driftskostnader til gatebelysning sett i forhold til km
kommunal vei. Kommunen fikk imidlertid gjennom endrede driftsrutiner redusert driftskostnaden
med 1/3 fra 2012/2013 slik at driftsnivået fra og med 2013 ligger på nivå med sammenlignbare
kommuner.
Kilde: SSB 2013
Kostnader i kr til gatebelysn. pr.
lyspunkt, kommunal vei og gate.
Enhet : Kroner
Rakkestad
665
1132 (2011)
Gr.10
678
Østfold
632
Landet
692
Veg- og gatebelysning er i første rekke prosjektert ut i fra hensynet til trafikksikkerhet, men det
legges også vekt på trafikkavvikling, estetikk og trivsel. Erfaringer viser at god belysning
kan redusere faren for ulykker.
Mål
De kommunale gatelysanleggene skal bidra til å trygge liv og eiendom, og til trivsel og aktivitet i
lokalsamfunnet etter mørkets frembrudd. Kommunale gatelysanlegg skal prosjekteres, bygges og
driftes med følgende mål for øye.
 Gatelysene skal bare belyse trafikkerte kommunale områder, og belysningen skal være i bruk
innenfor de tidsintervall hvor det foreligger behov for lys.
 Gatelysanleggene skal utføres og driftes miljøvennlig.
Mulige tiltak:
 Alle nye gatelysanlegg skal forbruksmåles (innen 2019 skal alle anlegg være over måler).
 Mørke gatelyspunkt skal holdes til et minimum.
 Rakkestad kommune har ansvar for belysning av gater, veier, gaterom, torg og parker som
eies av kommunen. Endelig ansvar for utforming og plassering av gatelysanleggene ligger hos
Rakkestad kommune, Teknikk, miljø og landbruk og skal gjennomføres i overensstemmelse
med Retningslinjene for gatelys (jfr. vedlegg)
 For belysning av gaterom, torg og parker i sentrum utarbeides det en egen belysningsplan
 Private veier belyses normalt ikke av kommunen. Der det i dag er montert kommunal
belysning på private veier kan de stå hvis det er 2 eller flere husstander som er tilknyttet
samme vei. Er det kun 1 husstand blir lysene tatt ned og veieier må selv sørge for belysning.
Blir det feil på kommunale lys på private veier/områder reparerer ikke kommunen dette. I
disse tilfeller fjernes ødelagt utstyr og blir ikke erstattet.
 Alle nye armaturer som monteres etter 01.01.2017 skal ha LED lyskilde
7.00 Trafikksikkerhet
Dagens tilstand
En trafikksikkerhetsplan er ment som et redskap for å redusere antall ulykker i kommunen for alle
trafikanter. Samtidig skal den hjelpe til med å synliggjøre kommunens ulykkesutsatte punkter og
synliggjøre de ulike gruppers behov i forhold til sikkerhetsfremmende tiltak i fremtiden. Planen skal
fylle to kriterier:
 Lokal fokusering på trafikksikkerhetsarbeidet generelt i kommunen
 Prioritering av trafikksikkerhetstiltak
I 2012 var det 17 trafikkskadde i Rakkestad. I 2013 var det en dødsulykke ved Kirkelund. Kartet under
gir en oversikt over ulykker i Rakkestad i perioden 2007-2013:
Undersøkelser viser at forkjørsregulering av veger gjennomgående fører til færre ulykker.
Fylkeskommunen har derfor iverksatt et tiltak for å forkjørsregulere hovedvegnettet.
Hovedvegnettet i Rakkestad prioriteres løpende for forkjørsregulering fra 2016. Rakkestad kommune
har i Lokal forskrift for skyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune
definerte hvilke veier som ansees som særlig farlig eller vanskelig skoleveg
Foreløpige mål – trafikksikkerhet
Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Rakkestad skal halveres innen 2024, sammenliknet med
gjennomsnittet for årene 2008-2011.
Foreløpige tiltak:
Rådmann har videre prioriteringer i trafikksikkerhetsarbeidet:
•
•
•
Sikker skoleveg
Krysningspunkter for skolebarn i Bergenhuskrysset
Busslomme ved boligområde Holøsåsen, fv 124 Eidsbergveien
•
•
•
Krysningspunkt ved Os skole, fv 124 Eidsbergveien Undergang – overgang
Omlegging av tungtrafikk utenfor Rakkestad sentrum jfr. kommuneplan / sentrumsplan
Forkjørsregulere hovedvegnettet
N Pri Nye Vei navn
r .
. Nr.
1
.
2
.
3
.
4
.
5
.
6
.
7
.
8
.
9
.
1
0
.
0
Veilengde
i meter
Grøfting
H- side
Grøfting
V-side
Opp
Grusing i
Tonn
Anbefalt
Grus
mengde i
tonn
187
Røsægveien
1.300
1.300
1.300
178
Osveien
2.132
2.132
2.132
210
307
Finskudtveien
1.000
600
600
28
144
Grytelandsveien
4.390
84
632
2000
300
2000
300
1.111
3.711
Rudskogveien
300
Øverby- Heen
1.111
43
168
VEDLIKEHOLDSOPPGAVER
Oppgru Gress Årlig
Bytte
sing
Og
Bru
Av
som
Kratt inspeks Stikk
gjenstår slått
jon
renne
x
1
9
x
97
x
9
116
x
548
43
x
160
x
x
x
Gruset opp
Nye grøfter + mer grus.
Nyrenovert 2012-2013
x
Grøfting + grus
8
Krosbyveien
3.711
Bakke - Førrisdahl
2.350
2.350
2.350
338
338
x
Sveenveien
2.450
2.450
2.450
353
353
x
Stiksmoveien
6.900
1000
4000
1000
4000
40
994
Grøfting + grus.
x
x
x
x
x
x
6
6
954
1
1
.
1
2
.
1
3
.
1
4
.
1
5
.
1
6
.
1
7
.
Sølvskuttveien
Væleveien
0
0
4.000
378
4.000
4.000
1.550
1.550
1.550
576
198
200
223
1.750
1.750
1.750
252
Murtnesveien
2.300
2.300
2.300
331
Fosserveien
1.657
Budalsveien
4.270
4.270
Bærbyveien
3.884
1
8
.
1
9
.
Grønnerudveien
2.280
2
0
.
2
1
.
2
2
.
2
3
.
2
4
.
2
Sanderveien
800
Glørudveien
2.835
1.688
100
Asfalt
196
4.270
615
4.270
x
Nye grøfter, bra med grus.
x
Nyrenovert 2011
x
Gruset opp.
Nye grøfter + mer grus.
x
328
2.280
438
1.250
x
Nye grøfter + grus.
419
28
438
1.250
x
x
Asfalt
2.280
Gjulemveien
252
Nyrenovert 2005?? Og
2011???
N.B.Utbedring av noen svake
partier nov. 2015
Gruset opp.
Grøfter + mer grus.
x
300
84
243
x
Vanlig grøft utføres høsten
2015
Dypgrøfting
Mer grus, høat 2015
Nye grøfter + grus
159
Kåtorpveien
2.700
400
400
115
700
2.135
700
2.135
52
2.700
2.700
84
115
408
x
x
x
Nye grøfter + grusing.
Nye grøfter + grus.
x
x
Nye grøfter + gruset opp
Mer grus på veien
x
x
Gruset opp
Grøfter og mer grus utføres
høst 2015
Grøfting og gruset opp.
Mer grus
356
389
305
Hammerstadveien
2.652
308
382
74
Ringsbyveien
1.893
1.893
1.893
200
273
x
73
Torperveien
2.422
800
800
150
349
Grøfting + grus.
Behov for mer grøfting og
bytting av stikkrenner
Heve veien v/utløp og innerst
av Holtertjern.
Oppgrusing
Gruset opp.
Nye grøfter + mer grus.
Gruset opp.
Nye grøfter + mer grus.
23
Kilebuveien
Nye grøfter og gruset opp.
Mer grus på veien.
Nye grøfter og gruset opp.
Mer grus på veien
Nye grøfter og gruset opp.
Mer grus på veien.
Gruset opp.
Nye grøfter + mer grus.
Grøfter og grus
x
1.111
3.711
Asfalt
Kommentarer
x
+
Nye grøfter og grus.
5
.
2
6
.
2
7
.
2
8
.
2
9
.
1.622
Funderudveien
1.355
0
Skarpsnoveien
335
Skjørtorpveien
625
Åstorpveien
630
199
140
1.355
0
1.622
195
1.355
x
625
630
630
Gruset opp.
Grøfter og mer grus
55
Asfalt
625
Mer grus
90
90
Asfalt
x
x
x
x
2
x
Bytte 2 stikkrenner
Grøfting + grusing.
Nyrenovert????
Grøfting, fjerne graspalt
65.870m
KOMMUNALE VEIER UTENFOR SENTRUM I RAKKESTAD
KOMMUNE
Registrering utført pr. 20.10.15.
Asfalterte veier
Utførte vedlikeholdsoppgaver fra oktober. 2013 frem til oktober. 2015
Oppgrusing, år 2015 og kun frem til og med oktober 2015.
Oppgrusing etter vegvesenet sine normaler: 90m3 pr. 1000m = 144kg pr. meter.
Planlagte vedlikeholdsoppgaver fra oktober 2015 frem til oktober 2017
Med erfaringene som vi har gjort oss gjennom en år rekker nå. Så vil vi prøve å sette opp en 4
års fremdriftsplan. Når det gjelder ordinært vedlikehold av kommunale grusveier i Rakkestad
kommune.
Med oppgradering av Mannskap og med fornyelse av maskinpark (pent brukt lastebil og pent
brukt hjulgravermaskin). Mener vi nå å kunne utføre kommunalt veivedlikehold på en rask og
lønnsom måte i kommunal regi.
Tabeller ovenfor viser.
I gult hva som er utført i to års perioden høsten 2013 til høst 2015.
1 grønt så ser vi hva som er tenkt utført de neste to år fra nå høst 2015 til høst 2017.
Tanken med dette oppsettet er å nå rundt på samtlige kommunale grusveier i løpet av 4
årsperioden.
Dersom trafikkerte grusveier ikke vedlikeholdes jevnt og trutt, med skraping, grøfting og årlig
oppgrusing så forfaller de raskt.
Skal vi lykkes med dette arbeidet her så er vi helt av hengi av at grusfondet, fortsetter i flere
år fremover.