Årsplan - Bærum kommune

Eikebo barnehage SA
Årsplan
2015/2016
Eikebo Barnehage. Niels Leuchsvei 40, 1359 Eiksmarka. Telefon: 6714 44 69 / 90 58 48 48
Innholdsfortegnelse
Velkommen til et nytt barnehageår .......................................................................................................................................................................3
1. Presentasjon av Eikebo barnehage. ...................................................................................................................................................................4
2.1 Mål for personalet .......................................................................................................................................................................................5
3. Forutsetninger for det pedagogiske arbeidet .............................................................................................................................................6
4. Fokusområdene 2013/2014 ..............................................................................................................................................................................6
4.1 Lek og læring…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………......8
4.2 Mobbing…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………....................8
4.3 Danning og omsorg………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………...............9
4.4 Språk..........................................................................................................................................................................................................10
5. Medvirkning ....................................................................................................................................................................................................11
6. Hvordan jobber vi med fagområdene i Rammeplanen? ...................................................................................................................................12
Kommunikasjon, språk og tekst ...................................................................................................................................................................13
Kunst, kultur og kreativitet ..........................................................................................................................................................................17
Natur, miljø og teknikk .................................................................................................................................................................................18
Etikk, religion og filosofi ...............................................................................................................................................................................18
Antall, rom og form......................................................................................................................................................................................20
6.1 Progresjon .................................................................................................................................................................................................21
7. Dokumentasjon og vurdering ...........................................................................................................................................................................27
7.1 Foreldrenes vurdering av barnehageåret 2012/2013 .................................................................................................................................28
8. Overgangsrutiner mellom barnehage og barneskole ........................................................................................................................................29
8.1 Helhetlig opplæringsløp i Bærum kommune ..............................................................................................................................................29
8.2 Overgang til skole ......................................................................................................................................................................................29
9 Foreldresamarbeid ...........................................................................................................................................................................................30
10 Nyttig informasjon ..........................................................................................................................................................................................31
2
Velkommen til et nytt barnehageår!
Vi i Eikebo Barnehage SA ønsker alle barn, foreldre og andre som har en tilhørighet til barnehagen velkommen til et nytt barnehageår. Det er
en glede å kunne informere om at vi har en stabil og flott bemanning i barnehagen og at det fysiske miljøet har blitt betraktelig bedre de siste
årene. Det er mange nye barn på Trollstua, så de første månedene handler mye om å bli kjent med hverandre og jobbe inn nye rutiner.
Vi håper det blir et positivt og læringsrikt år som blir fylt med trygghet, trivsel og fellesskapsfølelse for barn, foreldre og ansatte som fører til en
trygg og god hverdag for alle.
Barnehagens arbeid bygger på Lov om barnehager med forskrifter, Rammeplanen og Statlige og Kommunale føringer, samt Eikebo barnehage
SA sine vedtekter.
Årsplanen skal bidra til at foreldrene får innblikk i barnehagens arbeid. Årsplanen skal være et arbeidsverktøy for personalet og et
tilsynsredskap for kommunen.
I år har vi et stort pedagogisk prosjekt i barnehagen. Vi jobber med LØFT, løsningsfokusert tilnærming, for barnehage i samarbeid med Ivar
Haug som er mannen bak denne arbeidsmetoden.
Vi som utgjør den daglige driften i barnehage opplever at barnehagen har et engasjert og dyktig personale som er opptatt av at vi stadig skal
være i endring og utvikling. Vi arbeider hele tiden for å kunne bli enda bedre, og er i den forbindelse helt avhengig av tilbakemeldinger fra dere
foreldre.
Vi ønsker dere alle et godt barnehageår i Eikebo barnehage SA.
Vennlig hilsen
Susann M. Lorentzen-Styr, styrer og
Cecilie P. Undhjem, administrativ leder.
3
1. Presentasjon av Eikebo barnehage SA.
Forløperen til Eikebo Barnehage SA ble startet på 70-tallet på Frogner og het Frogner minibarnehage. I 1980 leide foreldregruppen lokaler av
Eiksmarka tennisklubb, og barnehagen fikk navnet Eikebo barnehage. Våren 2008 startet arbeidet med å utvide barnehagen fra en til to
avdelinger. Høsten 2008 var barnehagen ferdig utbygget. Eikebo barnehage SA er en privat, foreldredrevet barnehage.
Barnehagen ligger i 2.etasje, over biblioteket på Eiksmarka, som har i dag 33 barn fordelt på to avdelinger, Trollstua og Askeladden Det er ni
ansatte, en variert personalgruppe i alle aldere.
Vi holder til i naturskjønne omgivelser på Eiksmarka, med skog og naturområder i umiddelbar nærhet. Disse områdene blir mye brukt både til
turer, aktivitetsdager og annen lek. Det er både t-bane og buss i umiddelbar nærhet til barnehage.
2.
Personalet
Barnehagen har en grunnbemanning på 8 årsverk. I tillegg kan vi i perioder ha tilknyttet ekstraressurser på avdelingen eller enkeltbarn.
Styrer: Susann M. Lorentzen-Styr
Administrativ leder: Cecilie .P.Undhjem
ASKELADDEN
TROLLSTUA
Pedagogisk leder: Susann M. Lorentzen-Styr
Pedagogisk leder: Elisabeth H. Varvin
Førskolelærer: Nina Holt
Førskolelærer: Kristin Moe Wold
Pedagogisk medarbeider/ assistent: Nadia Torgersen
Pedagogisk medarbeider/ assistent: Aldona Samonskiene
Pedagogisk medarbeider/ assistent: Mahnaz Golijpour
Pedagogisk medarbeider/ assistent: Anniken Ween
Pedagogisk medarbeider/assistent: Khanom Mohammad
Pedagogisk medarbeider/ assistent: Birgitte Eikens
4
2.1 Mål for personalet
Personalet i Eikebo jobber med å være bevisste og nærværende positive voksne. Vi skal være gode modeller for lek, glede og humor.
Personalet jobber for et godt arbeidsmiljø, hvor vi føler trygghet, inkluderer alle, sprer glede og humor og gir hverandre konstruktive
tilbakemeldinger. Alle skal få økt kompetanse gjennom veiledning og kurs.
Målet er en tilfreds og stabil personalgruppe som står sammen om å gjøre barnehagen til et godt sted å være for både små og store. Et godt
samarbeid mellom de voksne er grunnleggende for arbeidet i barnehagen. Hele personalgruppen er med i planleggingsprosessen og deltar
aktivt på kurs og møter for å styrke seg selv og heve barnehagens kompetanse. Alle tilfører sine egne ressurser, og alle tar ansvar for at målene
våre blir oppnådd.
2.2
Personaloppfølging
Nyansettelser:
Har samtale med styrer ved oppstart. Ny samtale etter 6 uker – med gjennomgang av introduksjonshefte for nyansatte. Ny samtale ved slutten
av prøvetiden.
Medarbeidersamtaler:
Alle ansatte har medarbeidersamtaler to ganger i året.
Nettverk:
Styrer og administrativ lederer med i nettverk med 11 andre barnehager. Det er møter hver 6 uke som brukes til erfaringsutveksling og ulike
tema.
Pedagogiske leder har også nettverk sammen andre med barnehager. Det er møter hver 6 uke som brukes til erfaringsutveksling og ulike tema.
Kurs:
I år har vi et stort prosjekt gående med LØFT, løsningsfokusert tilnærming, for barnehage i samarbeid med Ivar Haug som er mannen bak denne
arbeidsmetoden. Alle ansatte er med på denne prosessen som skal gå over en toårs periode.
5
Bærum kommune tilbyr fagdager for hele eller deler av personalgruppen. Dette er noe vi ønsker å benytte oss av. Vi sender også ansatte på
kurs gjennom PBL og i tillegg har vi førstehjelpskurs for alle ansatte en gang hvert barnehageår.
3. Forutsetninger
for det pedagogiske arbeidet
I Eikebo bygger arbeidet vårt på Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplanen (kunnskapsdepartementet, 2006), statlige og
kommunale føringer, Eikebo barnehages vedtekter, vår egen kunnskap og erfaring om barns utvikling og kvalitetsutviklingsplan fra Bærum
kommune.
Link til Barnehageloven:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20050617-064.html&emne=barnehagelov*&&
Link til Rammeplanen:
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060301-0266.html
4. Fokusområdene 2015/2016
Dette barnehageåret vil vi også ha ekstra fokus på sosial kompetanse og kommunikasjon, språk og tekst som er en av de syv fagområdene i rammeplanen.
Sosial kompetanse jobber vi med i alle situasjoner i barnehagedagen, og det er ikke noe vi kan velge bort, men i år velger vi å ha det som fokusområde for å
bli mer bevisste hva det faktisk dreier seg om og hvordan vi kan jobbe med det på en best mulig måte for at barna skal tilegne seg sosial kompetanse. Vi har
også bestemt oss for å fokusere på temaet mobbing i barnehagen. Vi vil under året også dokumentere arbeid med de ulike fagområdene i Rammeplanen.
”Den gode barnehage gir barna muligheter til å utvikle sosial kompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill, og gjennom arbeid med ulike
fagområder”(KD, 2006).
For oss i Eikebo handler sosial kompetanse om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Vi voksne er rollemodeller for barna og
bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi mener at barna skal oppleve å være en del av et positivt miljø, hvor de
kan mestre, leke med jevnaldrende og føle tilhørighet.
”Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser”(KD, 2006).
6
Barna utvikler sin sosiale kompetanse i ”her og nå” situasjoner. De stimuleres til å hjelpe, vise omsorg, dele og inkludere. De stimuleres til å
klare å være med og komme med i leken på en god måte. De får erfaring i ulike lekekoder som er nødvendige for å kunne delta i lek og
aktivitet. Barna vil få erfaring i å løse konflikter på en konstruktiv måte, og de stimuleres til å lytte og vise hverandre respekt.
I arbeidet vårt med sosial kompetanse ønsker vi å ta utgangspunkt i følgende punkter:





Selvhevdelse
Empati
Prososiale handlinger
Selvkontroll
Lek, glede og humor
Alt dette er tilstede hver dag, og er en naturlig del av dagen. De kan oppstå spontant, og personalet kan planlegge aktiviteter som oppfordrer til
de ovenfornevnte punktene. Sosial kompetanse er en viktig del av oppveksten til barn, og en verdifull lærdom for resten av livet.
Tidlige erfarninger med jevnaldrende har mye å si for barns samspillsferdigheter, og dette gjør barnehagen til en viktig arena for sosial
utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå skal få de samme mulighetene til å
delta i meningsfylte aktiviteter sammen med jevnaldrende.
Vi har bøker og annet matriell som vi benytter når vi jobber med temaene sosial kompetanse og danning. Dette er blant annet ”de syv små
vennebøker” som tar for seg temaer som feks. si stopp, si unnskyld, dele, samarbeide og bli enig. Vi har også jobbet en del med bøker som tar
opp temaene det er lov å være redd, lei seg, sjenert, vise hensyn, sint og det å være en god venn.
Dette barnehageåret vil vi også ha fokus på LØFT – løsningsfokusert tilnærming. Dette går ut på at vi som personal skal se etter det positive i
barnet og gi uttrykk for barnets positive handlinger. Fokuset vårt i det daglige skal være «Det vi gir mest oppmerksomhet – får vi mest av». Vi
skal være voksne som hele tiden er på utkikk etter barns mestring og fremskritt og vi skal inspirere barnet til å gjøre mer av det som gir din
beundring og oppmerksomhet.
7
4.1 Lek og læring
Barnehageloven § 2 sier: ” Barnhagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og
samtidig utfordrende omgivelser.” I Eikebo setter vi av tid til, og har respekt for barnas egne og frie lek. Barns lek er verdifull, og en viktig side
ved barnekulturen. I lek med andre barn knytter barna vennskapsbånd. Leken er et fint og nyttig bidrag til læring. Barna lærer av hverandre, av
det de selv gjør og de lærer fra innspill fra voksne. Leken er også en måte barna kan uttrykke seg gjennom. I leken kan barna bearbeide
opplevelser, hendelser og følelser. I leken blir ting som kanskje oppleves som litt vanskelig og skummelt ufarlige, siden leken bare er ”på
liksom”.
Trygghet og omsorg er noe av grunnlaget for læring. For at barna på en best mulig måte skal tilegne seg ny kunnskap må de være trygge i det
miljøet de lærer i. I Eikebo får barna passe aktivitet og hvile etter deres individuelle behov. Vi ønsker å gi barna opplevelser og erfaringer som
vekker lærelyst og nysgjerrighet. Vi stiller oss undrende til barnas spørsmål slik at de skal få erfaringer i å tenke selv og finne løsninger og svar.
En av de beste forutsetningene for læring er lek. Vi vektlegger lek i Eikebo siden leken fremmer barnets intellekt, språk, fysikk og sosiale og
emosjonelle sider. De får styrket sin identitet og selvfølelse. Det å ha venner og ha noen å leke med er veldig viktig for barn og barns vennskap
legges til grunn leken. Det samspillet barna får gjennom leken legger grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Personalet er tilgjengelige for
barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre de i deres lek.
4.2 Mobbing
Mobbing er en av Bærum Kommunes store satsinger i år, noe som vi ønsker å jobbe aktivt med her i Eikebo. Selv så tidlig som i barnehagen,
kan det oppstå fenomener som sosiale hierarkier og streving etter å bli akseptert, erting og avvisning av enkeltbarn. Det er ikke gitt at alle barn
automatisk inkluderes i leken og får venner i barnehagen. Vi i Eikebo mener at et nært samarbeid mellom personale og foreldre, observasjon
og refleksjon over barnas samspill kan sikre at mobbing verken får oppstå eller utvikle seg. Vi fokuserer på å skape et godt miljø for barna i
barnehagen som krever et personale som er klar over betydningen av vennskap og kompleksiteten i barns samspill med hverandre, voksne som
setter tydelige og forståelige grenser og ikke minst tilstedeværende voksne.
8
4.3 Danning og omsorg
Danning gjennom omsorg, lek og læring
Rammeplanen 2011:15 sier:”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling”.
Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i tradisjonen av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Tilnærmingen som
karakteriserer barnehagens virksomhet ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning. Gjensidige
samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandres forutsetninger er forutsetninger for barnets danning.
Danning handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, og dette er en livslang prosess. Danning
skjer i samspill med omgivelsene og mennesker rundt en, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i
barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gode danningsprosesser er viktig fordi det gir barnet mulighet til å være i stand til å utvikle
evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning
rommer utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering, men er likevel større enn alt dette. Gjennom danning legges grunnlaget for
barnets allsidige utvikling.
En av primæroppgavene til barnehagen er å gi omsorg og nærhet og sørge for at alle barn ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt
med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill.
Barn uttrykker seg gjennom lek, og leken har en viktig plass i barnehagehverdagen. Barnehagen skal gi alle barn muligheter for lek. Leken har
betydning for barns trivsel og en viktig kilde til læring.
Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet rundt. Læring er tett sammenvevd med omsorg, lek og danning.
For at vi skal kunne oppnå dette skal vi være imøtekommende ovenfor barna i hverdagen. Vi skal være aktive og deltakende voksne og tenke
på barnets beste fremfor våre egne behov. Voksne skal være rollemodeller for barna I deres handlinger i hverdagen.
9
4.4 Språk
Rammeplanen sier at tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å
motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med
å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.
Barn lærer språk i miljøene de er i, og derfor er det viktig at de møter et språkmiljø som gir dem utfordringer og utviklingsmuligheter. Barna må
få oppleve mestring samtidig som de får utfordringer som kan bidra til videre læring. Trygghet og nærhet er også viktig, og dermed blir det like
mye fokus på samspillet som på innholdet i miljøet og hva man gjør for å stimulere til bedre språkforståelse. For at man skal kunne
kommunisere må tryggheten og tilliten være på plass, og dette er sentralt i all læring.
I barnehagen jobber vi med språket på flere måter. Felles opplevelser og aktiviteter gir en fin mulighet for kommunikasjon mellom barn og
mellom barn og voksne. Dette er også en fin måte å forberede og bearbeide opplevelser på. I Eikebo har vi fokus på å forberede barna på ting
som skal skje, og også å snakke om det vi har opplevd etterpå. Personalet er viktige som språklige forbilder. Vi jobber med at alle i personalet
skal være bevisst på hvordan vi snakker med barn og voksne. Det er viktig å ikke rette på et barn som uttaler et ord feil, men heller bekrefte og
utvide det barnet har sagt ved å uttale ordet riktig. På denne måten føler barnet seg sett, og det er innholdet i det barnet sier som er i fokus,
ikke hvordan barnet har uttalt det.
Lesestunder er en fin arena for utvikling av språket. Her kan barna få kjennskap til nye ord og uttrykk, samtidig som det gir en mulighet til
samtale om boken før og etter. I Eikebo har vi ofte lesestunder, både i samling og utenfor. Vi bruker konkreter når vi forteller eventyr og
historier. På denne måten blir det lettere for barna å følge med, samt at de lettere kan knytte begrepene til de ulike konkretene.
Vi synger også mye. I sanger brukes ofte nye og varierte uttrykk, og man kan også få til gode samtaler om hva sangen handler om.
I Eikebo er det festet ord på ulike gjenstander, for eksempel ”fryser” på fryseren og ”vindu” på vinduet. På denne måten ser barnet ordet
visuelt. Rim og regler er også noe vi jobber med. Rim utforsker lydsiden av språket, og i tillegg til at barna syns det er gøy er dette med på å
hjelpe barna å lære seg sammenhengen mellom bokstaver og språklyder.
I hverdagen har vi fokus på gode samtaler mellom barna og mellom barn og voksne. Den gode samtalen er med på å øke barnas
samspillskompetanse, de kan ta imot og gi turvekslingssignaler, de kan følge opp egne og andres innspill, og de kan holde fast på og videreføre
et tema. Dette er noe de lærer gjennom å ha vært deltakere i en rekke samtaler. Åpne spørsmål er gode når man snakker med barn, fremfor
lukkede som kun krever et ja eller nei. Vi skal møte barna med språklig annerkjennelse og være aktive rollemodeller når vi snakker sammen
med barn og voksne.
10
5. Medvirkning
Bærum kommune har i år også med barns medvirking som en del i det nye satsningsomerådet for 2011-2015. Dette vil i tillegg til Eikebo
barnehages fagområde være en stor del av barnehagehverdagen vår.
FNs barnekonvensjon legger vekt på at barn har rett til å si sin mening i det som vedrører det, og at disse meningene skal tillegges vekt.
Barnehageloven sier: ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet
til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder
og modenhet.” (Barnehageloven §3). Barns medvirkning er også at deres meninger og ytringer skal tas på alvor. Barn må oppmuntres til å
komme med slike ytringer, og slike ytringer kan være både verbale og nonverbale.
I Eikebo skal barna kunne medvirke på det som skjer i deres hverdag. Vi legger tilrette for medvirkning i hverdagen, ved at vi er lyttende og
anerkjennende voksne. Vi tar utgangspunkt i barnas uttrykksmåter. Barna bruker mye kroppsspråk, de viser hvordan de har det gjennom
handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også det verbale språket.
Vi viser hensyn til barnas følelser, og støtter den ved å stille undrende spørsmål og oppmuntrer til at de skal si hva de tenker og mener. I møtet
med deres tanker og meninger skal de møte anerkjennelse fra oss voksne, og ikke føle seg krenket.
Barnas medvirkning kan f.eks. være at barna får lov til å bestemme hva de skal ha på brødskiven, hvilken bukse de vil skifte til når de har blitt
våte, og det kan også være at de velger mellom ulike aktiviteter de voksne har planlagt. Det kan også være at de får være med og vurdere ting
som er gjort i barnehagen, og at vi på denne måten kartlegger barnas interesser.
Når det gjelder voksnes medvirkning handler det om at voksnes meninger skal bli tatt på alvor, og at hele personalet har rett til å komme med
egne synspunkter og forslag i forhold til hvordan man på best mulig måte kan bidra til å forbedre kvaliteten og den daglige virksomheten i
barnehagen. Her er det viktig at alle er imøtekommende og hører på hverandres forslag, og kommer med respons på forslagene. For at
barnehagen skal bli bedre må alle oppmuntres til å komme med forslag og at alle tas i mot med et åpent sinn. Medvirkning foregår både
kroppslig og språklig, noe som gjelder like mye for voksne som for barn. Dersom en voksen ikke synes det er noe greit å komme med forslag i
en større forsamling, er det viktig at det blir godtatt, og at man i stedet for kan komme med forslagene sine i en mindre gruppe. Dette kan
foregå på et avdelingsmøte eller bare i en samtale mellom to eller flere i personalgruppen. Ved hjelp av dette kan alle føle seg ivaretatt og tatt
hensyn til, samtidig som resultatet blir at alle kan være med og bidra med sine forslag, kunnskaper og meninger i hverdagen. Samtidig er det
viktig at alle får delta, og at personalet sammen kan sette seg ned og reflektere rundt hvert enkelt forslag. På denne måten kan alle sammen
komme fram til at forslagene kan brukes og hvordan de kan gjennomføres for at det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal bli bedre. Siden
medvirkning er en rettighet både barn og voksne har i barnehagen, er det også et krav og en forpliktelse for pedagogen å få med seg alle på
dette arbeidet. Selv om det er pedagogen som skal legge til rette for, planlegge og gjennomføre arbeidet, kan arbeidet gjennomføres på en
11
enklere måte dersom alle bidrar med sine meninger og synspunkter. En barnehage er nemlig et komplekst sosialt system, fordi menneskene
har ulike erfaringer, holdninger og kulturelle referanserammer, og det er da viktig at man sammen kan finne fram til hvordan man kan
medvirke i hverdagen og hva slags forslag alle kan leve med.
Siden medvirkning i barnehagen krever tid og rom, må alle lytte til og samtale med hverandre. Samtidig er det viktig at den pedagogiske
virksomheten planlegges og organiseres, slik at hver enkelt får en mulighet til å medvirke (Rammeplanen, 2011, s. 18).
6. Hvordan jobber vi med fagområdene i Rammeplanen?
” Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og
vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter” Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold).
I barnehagen har vi syv fagområder:







Kommunikasjon, språk, tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Selv om dette her fremstår som syv ulike temaer, er det sjelden de opptrer isolert, og man er innom flere av temaene i løpet av en dag i
barnehagen. Også her er det mye spontane situasjoner som ligger til grunn for læringen.
Hvordan vi arbeider med de ulike fagområdene kommer i stor grad an på barnas interesser. Dette gjenspeiler barnas medvirkning, og viser at vi
tar deres interesser, idéer, forutsetninger og behov på alvor.
I dette barnehageåret har vi valgt å ha ekstra fokus på kommunikasjon, språk og tekst. Dette er en av de syv fagområdene i rammeplanen. I
korte trekk vil vi redegjøre for hva vi skal gjøre under hvert av fagområdene og si noe om hvilke mål vi sette oss for dette barnehageåret.
12
Kommunikasjon, språk og tekst
Bærum kommune har startet et språksenter som både kommunale og private barnehager kan benytte seg av. Språksenteret gir råd, veiledning
og kurs og er et kompetansesenter. Vi har hatt besøk av språksenteret og drar nytte av deres kompetanse. Dette vil vi gjøre gjennom hele det
kommende barnehageåret.
Ordforråd og begrepsforståelse er sentralt for barns sosialisering og all senere læring. Barn som er i gode språkmiljøer har mye større ordforråd
enn barn i miljøer der det ikke er så godt språkmiljø. Barnehagen er en av de viktigste arenaene for barnas språkutvikling og derfor er det viktig
at det er et kompetent personale med et rikt og variert språkmiljø. Personalet må tilstrebe at det blir skapt er språkstimulerende miljø for alle
barn i barnehagen.
Rammeplanen sier:
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et samspill hvor man veksler på å være sender
og mottaker av et budskap, og å tolke dette budskapet. Både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt verbalt
språk. Varierte og rike erfaringer er av stor betydning for å forstå begreper. Å snakke om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for
utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter muntlige og skriftlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger.
Hva skal vi gjøre:
Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal vi bidra til at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske
opplevelser og kunnskaper, samtaler, og inspirasjon til fabulering og nyskapning og blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. I vårt
arbeid ønsker vi å formidle ved enten å lese bok, dramatisere, fortelle med flanellograf og synge sangene i samlingsstund og i daglige sitasjoner.
I samlingsstunden ønsker vi å skape et språkstimulerende miljø for alle barna og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og
fabulere med språk og sang
Vi leser bøker hver dag, enten det er i samlingsstund eller i frileken. Samlingsstunden er også en naturlig arena for rim, regler og sanger.
Gjennom rim og regler gir vi barna muligheten til å høre ulike rytmer.
Vi lærer også om følelser. Hvordan ser man at noen er glad, sint eller lei seg? Vi ser på bilder av ulike følelser og lar barna identifisere de ulike
uttrykkene. Vi snakker om hvordan man vet at man er glad, sint, lei seg osv.
Vi jobber aktivt med at barna skal respondere på hverandre. Ved matbordet ber de andre barn rundt bordet om de kan sende mer pålegg, brød
etc. Videre jobber vi med bokstaver og tall. Vi har både alfabet og tall på veggen som vi snakker om både når barn viser interesse for det og når
voksne tar initiativ til det. Vi vil også være bevisste i rutinesituasjoner som er en ypperlig arena til samtale og læring. Det er også viktig at de
voksne i barnehagen er bevisste og tydelige i sitt språk.
13
1.åringer.
Hva skal vi gjøre?
Lytte og svare når barnet uttrykker seg med kroppsspråk, lyder og ord.
Gi småbarn tid til å svare. Små barn trenger tid til å reagere.
Mål: småbarn skal oppleve et rikt språk miljø både verbalt og kroppslig.
2.åringer.
Hva skal vi gjøre?
Kroppsspråket barnet bruker i hverdagen gir konkrete tale og repetisjoner.
Lytte på barnet og være oppmerksom på.
Mål: kunne ha samtale om opplevelser, tanker og følelser.
3.åringer:
Hva skal vi gjøre?
Vi skal lytte til og svare på barnets spørsmål og refleksjoner.
Mål: få til et vekselspill mellom å motta og tolke kropp. Helst et budskap.
Mål for 3 åringene:
Gi barna muligheten til å:






bli kjent med bøker og sanger.
få positive opplevelser med å bli lest for.
høre nye sanger.
respondere på andre barn.
bli kjent med rim og regler.
telle til 10.
14
Mål for 4 åringene:
Gi barna muligheten til å:









bli kjent med bøker og sanger.
få positive opplevelser med å bli lest for.
gjenkjenne historier vi har lest før.
respondere på andre barn.
lære seg rim og regler.
lære nye sanger.
lære hvilken bokstav navnet sitt starter med.
lytte til lyder og rytme i rim og regler, og høre at det for eksempel rimer.
telle til 15.
Mål for 5 åringne:
Gi barna muligheten til å:






gjenfortelle noe de har opplevd.
gjenfortelle noe en bok det har blitt lest høyt fra.
skrive navnet sitt.
gjenkjenne ulike bokstaver og si hva de heter.
telle til 20.
lytte til andre barn og respondere.
15
Kropp, bevegelse og helse
Rammeplanen sier:
Gjennom fysisk aktivitet tilegner barna seg kunnskap, ferdigheter og forståelse. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige
signaler og aktiviteter, og dette har dermed betydning for utviklingen av sosial kompetanse. Variert fysisk aktivitet både ute og inne er viktig,
det er også en god veksling mellom hvile og aktivitet.
Mål:
Gi barna muligheten til å:






Videreutvikle fin og grovmotorikken.
Bli glad i å bruke kroppen.
Få en økt kroppslig bevissthet.
Få positive opplevelser med å bruke kroppen - oppleve mestring.
Få kunnskap om menneskekroppen.
Utvikle forståelse om sin egen kropp.
«Barn er kroppslige aktive og uttrykker seg igjennom kroppen. Gjennom kroppslige aktiviteter lærer barn verden og seg selv og kjenne»
(KD11:41). Vi ønsker å stimulere til dette vet at de kan etablere fantasiområder på tur og i barnehagen som kan erstatte tårnet inne i
barnehagen, som for eksempel et tre. Bygge hytter i barnehagehverdagen, hvor de kan utforske rommet med kroppen. Når barna leker i sine
egne rammer, får de også en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barn legger som regel lista for de fysiske utfoldelsene til det
de kan. De voksne kan også støtte opp under barnets mestring ved å være til stede og være et fysisk støttende stilas i aktiviteter som å klatre i
tårnet (høye trær).
Hva vi skal gjøre:




Gå på turer, både korte i nærheten av barnehagen og lengre.
Ha hinderløype.
Gå i gymsalen.
Snakke om sunn og ikke sunn mat.
16
Kunst, kultur og kreativitet
Rammeplanen sier:
Barnehagen må gi barn muligheten til å oppleve kunst og kultur, og til selv å utrykke seg estetisk. Felles kulturelle opplevelser, og å gjøre eller
skape noe felles bidrar til samhørighet. Barns egen kultur springer ut fra deres opplevelser. Rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk gir
muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.
Mål:
Gi barna muligheten til å:





Oppnå glede ved å skape noe.
Videreutvikle sin kreativitet.
Være kreative.
Dramatisere små historier og eventyr.
Oppleve mestringsfølelse ved å ha laget noe helt selv.
Barnehagen skal bidra til at barna opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Dette arbeider vi blant annet med når vi
synger sangen til den bestemte karakteren i sammenheng med fortelling av eventyret. Vi ønsker også å ta i bruk forskjellige instrumenter som
tromme, marakass, ukulele og bjeller, og spille til musikken når vi hører på den på cd. I den sammenheng erfarer barna bruk av forskjellige
elementer innenfor musikken som for eks. tekstur og takt. I slike stunder bidrar vi til at barna tar i bruk sin egen fantasi, kreative tenkning og
skaperglede. Personalet må her skape tilstrekkelig rom for både voksenledet og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykksog uttrykksformer. Vi ønsker å lage skuespill for og med barna, og utforme fysisk elementer fra eventyr eller fortellinger barna blir kjent med.
Hva vi skal gjøre:
 Ulike formingsaktiviteter med ulike materialer.
 Dra på ulike kulturelle arrangementer, som f.eks. teater, kunstutstilling, med mer
 Dramatisere/ spille med fingerdukker og flanellograf.
17
Natur, miljø og teknikk
Rammeplanen sier:
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med
og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. En begynnende forståelse av bærekraftig utvikling er et mål. I dette inngår
kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.
Mål:
Gi barna muligheten til å:





Bli glad i å være ute under ulike værforhold.
Tilegne seg kunnskap om naturen.
Tilegne seg kunnskap om dyr og planter.
Undre seg over ting ute.
Oppnå kunnskap om grunnleggende miljøvern.
Hva vi skal gjøre:




Være mye ute i all slags vær i de ulike årstidene.
Lære om hvordan vi skal være ute i naturen.
Lære om ulike dyr og planter.
Lære om de ulike årstidene.
Etikk, religion og filosofi
Rammeplanen sier:
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn
legger grunnlaget for etiske normer. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er
verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal reflektere og
respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanetisk arv og
tradisjon.
18
Mål:
Gi barna muligheten til å:





Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier.
Utvikle toleranse og respekt for hverandre uavhengig av bakgrunn, tilhørighet og kultur.
Lære om forskjeller på hvordan vi lever og andre som ikke har det så bra lever.
Be på en pen måte når de vil ha noe.
Rekke opp hånden i samlingsstunden slik at ikke alle snakker i munnen på hverandre.
Når vi arbeider i retning av disse målene skal vi skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. Fagområdene «tikk, religion
og filosofi» og «Nærmiljø og samfunn» sammen med sosial kompetanse er nær knyttet med hverandre.
Hva vi skal gjøre:
 Snakke om de ulike kulturene som er representert i barnehagen.
 Feire jul og snakke om hvorfor vi gjør det.
 Ha fadderbarn.
Nærmiljø og samfunn
Rammeplanen sier:
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og
tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet
sitt.
Mål:
Gi barna muligheten til å:




Bli kjent med nærmiljøet sitt.
Bli kjent med samfunnet vi lever i.
Vite at det finnes andre tradisjoner og samfunnsformer både i og utenfor Norge.
Oppleve at det tas like store hensyn til gutter og jenter.
19
Når vi arbeider i retning av målene i «Nærmiljø og samfunn» er det viktig at vi sørger for at barna erfarer at deres valg og handling kan påvirke
situasjonene både for dem selv og for andre
Hva vi skal gjøre:





Bruke nærmiljøet aktivt.
Snakke og undre oss over eventuelle kjønnsforskjeller.
Dra på besøk til eldrehjemmet.
Snakke om ulike tradisjoner og levesett.
Bli kjent med Norges urbefolkning.
Antall, rom og form
Rammeplanen sier:
Barn er tidlig opptatt av telling og tall. De utforsker rom og form, og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barna til slik utforskning og legge
til rette for en tidlig og god stimulering.
Mål:
Gi barna muligheten til å:
 Gjenkjenne ulike former og navngi dem.
 Lære seg å telle til 20.
 Oppleve glede ved å utforske og leke med tall og former.
Hva vi skal gjøre:




Se på ulike matematiske figurer.
Sortere.
Snakke om plassering og orientering.
Telle.
20
 Spille spill med terning hvor barna må telle antall plasser.
 Lage figur med ulike matematiske former.
6.1 Progresjon innen de 7 fagområdene
Fagområdene
Kommunikasjon, språk og tekst
3-4 år
 Vi har et variert utvalg av
bøker lett tilgjengelig for
barna.
 Vi jobber med å gi barna
1-2 år
 Vi har enkle pekebøker som er tilgjengelig
for barna og vi bruker disse aktivt i frilek og
i samlingsstund.
 Vi forteller eventyr og fortellinger, bruker
konkreter, flanellograf eller figurer og
dramatiserer disse sammen med barna.
 Vi setter ord på våre handlinger sammen
med barna. Repetisjon av ord er viktig.
 Vi lærer navnene og enkle begreper.
 Vi skal lytte til og svare på barnas spørsmål
og refleksjon.
2-3 år
 Vi har enkle billedbøker som er tilgjengelig for
barna og vi bruker disse aktivt i frilek og i
samlingsstund.
 Vi forteller eventyr og fortellinger, bruker
konkreter, flanellograf eller figurer og
dramatiserer disse sammen med barna.
 Vi setter ord på våre handlinger sammen med
barna. Repetisjon er viktig.
 Vi lærer navnene og enkle begreper.
 Vi skal lytte til og svare på barnas spørsmål og
refleksjon.
 Vi oppmuntrer barna til samtale.
4-5 år
5-6 år
 Vi har et variert utvalg av bøker lett
 Vi har bøker og leseplass lett tilgjengelig for
tilgjengelig for barna.
barna.
 Vi oppfordrer til skriving ved å visualisere
 Vi blir kjent med tall og bokstaver.
ord.
 I skolegruppen trener barna på å skrive navnet
21





positive opplevelser med å
bli lest for.
Vi jobber med å respondere
på andre barn og voksne.
Barna blir kjent med nye
bøker og sanger, rim og
regler.
Vi oppfordrer til skriving
ved å visualisere ord og
bokstaver.
Vi oppmuntrer barna til
samtaler.
Vi leser billedbøker
sammen med barna.
Kropp, bevegelse og helse
3-4 år
 Vi benytter oss av gymsalen
hvor barna får utfolde seg.
 Vi har fokus på hygiene i
forhold til matlaging og
 Vi jobber med å respondere på andre
barn og voksne.
 Vi oppmuntrer barna til samtaler.
 Vi leser bøker med mer tekst sammen
med barna.




sitt, og gjenkjenne ulike bokstaver.
Barna øver på å ta imot beskjeder.
Vi oppfordrer til skriving ved å visualisere ord
og bokstaver.
Vi oppmuntrer barna til å gjenfortelle historier
og eventyr.
Vi leser bøker sammen med barna.
1-2 år
 Vi skal bruke nærområdet til å gå på tur og
gi de mulighet til å mestre det å gå selv på
tur.
 Vi stimulerer barnas utelek.
 Vi danser med barna og tar i bruk hele
kroppen.
 Vi skal tilrettelegge for aktiviteter som
tegning, bygging med magneter og lego,
disse stimulerer finmotorikk.
2-3 år
 Vi skal bruke nærområdet til å gå på tur og gi de
mulighet til å mestre det å gå selv på tur.
 Vi stimulerer barnas utelek.
 Vi danser med barna og tar i bruk hele kroppen.
 Vi skal tilrettelegge for aktiviteter som tegning,
klippe med saks, bygging med magneter og lego,
disse stimulerer finmotorikk.
 Bruke gymsalen aktivt for å utvikle forståelse og
respekt for egen og andres kropp, og for at alle er
forskjellige med forskjellige mestringsnivåer.
4-5 år
 Vi benytter oss av gymsalen hvor barna
får utfolde seg.
 Vi har fokus på hygiene i forhold til
matlaging og spising.
5-6 år
 Vi benytter oss av gymsalen hvor barna får
utfolde seg.
 Vi har fokus på hygiene i forhold til matlaging
og spising.
22
spising.
 Vi lærer om sunn og usunn
mat.
 - Vi går på både lange og
korte turer.
Kunst, kultur og kreativitet
3-4 år
 Vi lar barna bruke ulike
materialer i
formingsaktiviteter.
 Vi drar på kulturelle
arrangementer som teater
og museum.
 Barna får utfolde seg fritt
når vi har organiserte
aktiviteter, det er
prosessen og ikke
produktet som er viktig.
 Vi lærer om sunn og usunn mat.
 Vi går på både lange og korte turer.
 Vi lærer om sunn og usunn mat.
 Vi går på både lange og korte turer.
 Skolebarna drar på overnattingstur hvor de
selv bærer sekken sin.
1-2 år
 Vi lar barna erfare gjennom sansene sine
(musikk/sang, forming, visuelt, dans, bilder
og erfaring med forskjellige materialer.)
 Vi gir barna tid og rom til å uttrykke seg
gjennom formingsaktiviteter.
 Vi besøker ulike kulturinstitusjoner
(museum, galleri, teater, biblioteket,
sansehuset).
 Vi gir barna tid og rom til improvisasjon,
spontanitet og kreativitet.
2-3 år
 Vi lar barna erfare gjennom sansene sine
(musikk/sang, forming, visuelt, dans, bilder og
erfaring med forskjellige materialer.)
 Vi gir barna tid og rom til å uttrykke seg gjennom
formingsaktiviteter.
 Vi besøker ulike kulturinstitusjoner (museum,
galleri, teater, biblioteket, sansehuset).
 Vi gir barna tid og rom til improvisasjon,
spontanitet og kreativitet.
4-5 år
 Vi lar barna bruke ulike materialer i
formingsaktiviteter.
 Vi drar på kulturelle arrangementer som
teater og museum.
 Barna får utfolde seg fritt når vi har
organiserte aktiviteter, det er prosessen
og ikke produktet som er viktig.
5-6 år
 Vi lar barna bruke ulike materialer i
formingsaktiviteter.
 Vi drar på kulturelle arrangementer som teater
og museum.
 Barna får utfolde seg fritt når vi har organiserte
aktiviteter, det er prosessen og ikke produktet
som er viktig.
 Vi oppfordrer barna til å utforske fargene (rød
+ blå = lilla etc.)
23
Natur, miljø og teknikk
3-4 år
 Vi bruker naturens
elementer i forming og lek.
 Vi har Rusken-aksjon hvor
vi plukker søppel i
nærområdet.
 Vi lærer barna om
gjenvinning.
 Vi lærer om dyr og planter
etter årstidene.
Etikk, religion og filosofi
1-2 år
 Vi skal være ute i all slags vær i de ulike
årstidene og samtale om disse.
 Vi skal la barna utforske naturen igjennom
de ulike sansene.
 Vi gir barna naturopplevelser som skogstur.
 Barna blir kjent med dyrene i naturen.
 Barna utforsker materialer fra naturen.
 Sortere søppel i barnehagen og samtale om
hvordan vi skal ferdes i naturen for å gi
barna en begynnende forståelse for
grunnleggende miljøvern.
4-5 år
 Vi bruker naturens elementer i forming
og lek.
 Vi har Rusken-aksjon hvor vi plukker
søppel i nærområdet.
 Vi lærer barna om gjenvinning.
 Vi lærer om dyr og planter etter
årstidene.
2-3 år
 Vi skal være ute i all slags vær i de ulike årstidene
og samtale om disse.
 Vi skal la barna utforske naturen igjennom de
ulike sansene.
 Vi gir barna naturopplevelser som skogstur.
 Barna blir kjent med dyrene og plantene i naturen.
 Barna utforsker materialer fra naturen.
 Sortere søppel i barnehagen og samtale om
hvordan vi skal ferdes i naturen for å gi barna en
begynnende forståelse for grunnleggende
miljøvern.
 Utforske innsekter/småkryp ved å finne og samle
insekter ute, ha de i forstørrelses beholdere og
studere og undre oss over funnet.
5-6 år
 Vi bruker naturens elementer i forming og lek.
 Vi har Rusken-aksjon hvor vi plukker søppel i
nærområdet.
 Vi lærer barna om gjenvinning.
 Vi lærer om dyr og planter etter årstidene.
 Vi bruker naturens elementer til å utforske
bokstaver.
1-2 år
 Vi introduserer barna til de forskjellige
høytider som jul, påske og 17. Mai
igjennom samtaler, sang, eventyr og
formingsaktiviteter.
2-3 år
 Vi introduserer barna til de forskjellige høytider
som jul, påske og 17. Mai igjennom samtaler,
sang, eventyr og formingsaktiviteter.
 Vi introduserer barna for normer og verdier i
24
 Vi introduserer barna for normer og verdier i
samfunnet.
 Vi introduserer barna for forskjellige
følelser.
 Vi introduserer barna for likeverd og respekt
for medmennesker ved å oppfordre barna til
å vente på tur og spørre høflig.
3-4 år
 Vi lærer barna om normer
og verdier i samfunnet
gjennom bøker, sang etc.
 Vi markerer FN – dagen.
 Vi jobber med at barna skal
kunne gjenkjenne følelser
ut fra bilder eller
ansiktsuttrykk de lager.
 Fadderbarnet vårt.
Nærmiljø og samfunn
3-4 år
 Vi besøker eldrehjemmet i
samfunnet.
 Vi introduserer barna for forskjellige følelser, og
oppfordrer barna til å uttrykke disse, verbalt og
non-verbalt.
 Vi lærer barna om likeverd og respekt for
medmennesker ved å oppfordre barna til å vente
på tur, spørre høflig og være inkluderende i lek.
4-5 år
 Vi lærer barna om normer og verdier i
samfunnet gjennom bøker, sang etc.
 Vi markerer FN – dagen.
 Vi jobber med at barna skal kunne
gjenkjenne ansiktsuttrykk hos andre
 Vi snakker om fadderbarnet vårt.
5-6 år
 Vi lærer barna om normer og verdier i
samfunnet gjennom bøker, sang etc.
 Vi markerer FN – dagen.
 Vi oppfordrer barna til å gjenkjenne følelser de
har, og sette ord på disse.
 Fadderbarnet vårt.
1-2 år
 Vi går på turer i nærmiljøet
 Vi skal besøke eldrehjemmet i nærmiljøet.
 Vi skal introdusere barna for de norske
samene.
 Snakke om og undre oss over eventuelt
kjønnsforskjeller.
 Gi barna mulighet til å leke med det de vil,
uavhengig av kjønn.
2-3 år




4-5 år
 Vi besøker eldrehjemmet i forbindelse
5-6 år
 Vi besøker eldrehjemmet i forbindelse med 17.
Vi går på turer i nærmiljøet
Vi skal besøke eldrehjemmet i nærmiljøet.
Vi skal introdusere barna for de norske samene.
Snakke om og undre oss over eventuelle
kjønnsforskjeller.
 Gi barna mulighet til å leke med det de vil,
uavhengig av kjønn.
25
forbindelse med 17. maifeiring.
 Vi snakker og undrer oss
over eventuelle
kjønnsforskjeller.
 Vi snakker om ulike
tradisjoner og levesett.
Antall, rom og form
3-4 år
 Vi bruker matematiske
begreper i eventyr.
 Vi utforsker forskjellige
matematiske former.
 Vi måler barna ved
begynnelsen og slutten av
året, og sammenligner.
med 17. mai-feiring.
 Vi snakker og undrer oss over eventuelle
kjønnsforskjeller.
 Vi snakker om ulike tradisjoner og
levesett.
1-2 år
 Vi presenterer barna for telling og tall ved å
telle barna i samlingsstund og si hvilket tall
de sitter på.
 Vi utforsker former.
 Vi sorterer etter ulike kategorier (dukker,
biler, mat m.m.)
 Vi blir kjent med farger og former, og
samtaler det.
4-5 år
 Vi bruker matematiske begreper i
eventyr.
 Vi utforsker ulike matematiske former.
 Vi måler barna ved begynnelsen og
slutten av året, og sammenligner.




mai-feiring.
Vi snakker og undrer oss over eventuelle
kjønnsforskjeller.
Vi snakker om ulike tradisjoner og levesett.
Skolegruppa besøker brannstasjonen.
Skolegruppa drar på Eldar og Vanja-show på
Kalvøya.
2-3 år
 Vi presenterer barna for telling og tall ved å telle
barna i samlingsstund og si hvilket tall de sitter
på.
 Vi utforsker former.
 Vi sorterer etter ulike kategorier (dukker, biler,
mat m.m.)
 Vi blir kjent med farger og former, og samtaler
om det.
 Vi gjenkjenner former, farger og antall i for eks.
”Kims lek”.
5-6 år
 Vi bruker matematiske begreper i eventyr.
 Vi måler barna ved begynnelsen og slutten av
året, og sammenligner.
 Skolegruppa utforsker, måler og sammenligner
med ulike gjenstander (f.eks. hvor mange
hender går det på lengden på et vindu?)
 I skolegruppa leter barna etter ulike former de
finner i barnehagen (en bok er f.eks. et
rektangel.)
26
7. Dokumentasjon og vurdering
Vi opparbeider oss rutiner for å dokumentere arbeidet vårt i barnehagen. Et eksempel på dokumentasjon er treet til fagområdene, ting barna
lager i forbindelse med tema som blir hengt opp og bilder av ulike prosesser og hendelser. Vi har ”dagen i dag” tavler til begge avdelinger for å
synliggjøre ovenfor foreldrene hva barna har gjort hver dag. I tilegg til dette lager vi permer til hvert enkelt barn med bilder og dokumentasjon
på barnets arbeid. Hver måned får foreldrene månedsbrev hvor vi dokumenterer og vurderer måneden som har gått og hvilke planer som er
lagt kommende måned. Dokumentasjonen har som hensikt å sikre en reflekterende praksis. Når vi klarer å reflektere over dokumentasjonen,
og bruke refleksjonene videre i det pedagogiske arbeidet kaller vi det pedagogisk dokumentasjon. I praksis betyr det at vi utvikler og fører
videre den allerede pågående pedagogiske prosessen. Møter med andre, foreldre, barn og personal, som gir oss god rekonstruksjon av oss selv
er også pedagogisk dokumentasjon.
Vurdering er viktig i forhold til å sikre gode forutsetninger for barnas utvikling og læring. Vi vurderer fortløpende barnas trivsel og utvikling. Vi
retter oppmerksomheten mot barns samspill, samspill mellom barna og personalet og samspillet personalet imellom.
Både barna, foreldre og personalet er med å vurdere barnehagens arbeid.
27
7.1 Foreldrenes vurdering av barnehageåret 2012/2013
I 2013 deltok Eikebo Barnehage sine foreldre i en brukerundersøkelse som var i regi av Bærum kommune for alle kommunale og private
barnehager i Bærum. Brukerundersøkelsen hadde en svarprosent på 58,06. Brukertilfredshet ga 5,4 og brukermedvirkning ga 5,5 i en skala hvor
1 er dårligst og 6 er best.
I denne tabellen kan dere se hvordan resultatet var i gjennomsnittskår fordelt på de ulike påstandene.
Gjennom hele barnehageåret har vi fått mange flotte tilbakemeldinger fra foreldregruppen. Det har også kommet inn noen få forslag og
konstruktive tilbakemeldinger på ting vi kan gjøre annerledes.
I tilegg til personalet og foreldrenes evaluering av barnehagen er det flott for oss som jobber her at Eikebo barnehage har klart å opparbeide
seg et bra rykte i nærmiljøet, noe vi stadig får høre fra naboer eller noen som ønsker å få barnehageplass hos oss.
28
8. Overgangsrutiner mellom barnehage og barneskole
8.1 Helhetlig opplæringsløp i Bærum kommune
Bærum kommune har vedtatt en handlingsplan for helhetlig opplæringsløp i Bærum kommune. Denne gjelder for barn fra barnehage opp til
videregående. Formålet med prosjekt helhetlig opplæringsløp er å sikre gode overganger og styrke sammenhengen i opplæringen for barn og
unge i Bærum kommune. For oss i barnehagen innebærer dette i praksis at vi overfører informasjon mellom barnehage og barnehage (ved
bytte av barnehage) og mellom barnehage og skole. Dette er et skjema som fylles ut av pedagogisk leder og presenteres i en
sluttsamtale/foreldresamtale hovedsaklig på våren. Foreldrene godkjenner ved signatur informasjonen som sendes mellom instansene.
Link til planen:
https://www.baerum.kommune.no/Documents/Grunnskoleoppl%c3%a6ring/Overgangsrutiner/Overgangsrutiner%20BK.pdf
8.2 Overgang til skole
For de største barna i barnehagen er det blitt opprettet en førskolegruppe. De har en fast tid i uken hvor de jobber i gruppe med bestemte
temaer. Barna skal oppleve skoleforberedende aktiviteter, brannvernopplæring, trafikkopplæring og turer sammen. Her vil vi ha noe samarbeid
med Eiksmarka barnehage mot slutten av barnehageåret slik at barna blir kjent med flere de skal begynne på skolen med.
Målene vi har satt for barna som skal over i skole er:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
At de skal ha sosiale ferdigheter
At de skal kunne ha gode hygienerutiner
At de skal kunne skrive navnet sitt og alderen sin
At de skal kunne gå på toalettet selv
At de skal si hei når de kommer og hade når de går
At de skal få øve seg på å pakke sekken sin selv
At de skal kunne kle på seg selv når de skal ut
At de skal ha kjennskap til tallene 1-20
At de skal ha blitt gjort kjent med en del av bokstavene i alfabetet.
29
9 Foreldresamarbeid
Vi ønsker og jobber daglig for god kommunikasjon og et bra samarbeid mellom foreldrene og barnehagen.
Foreldrene medvirker gjennom brukerundersøkelser, tilbakemeldinger/dialog i hverdagen, ris –ros kassen i garderoben og gjennom
Samarbeidsutvalget (SU)
Vi har som mål at foreldrene skal være trygge på at barna har det godt i Eikebo.
Det er foreldrene som har hovedansvaret for omsorg og oppdragelse av sine barn, og vi ser det som veldig viktig at barnehagen drives i nær
forståelse og samarbeid med hjemmet (Barnehageloven § 1 formål).
I Eikebo har vi ulike former for samarbeid:
o
o
o
o
o
o
o
Foreldresamtaler 2 ganger i året og ellers ved behov.
Foreldremøter 2 ganger i året.
Daglig kontakt
Foreldremiddag, påskefrokost mm
Brukerundersøkelse
Eierstyret
Samarbeidsutvalget (SU)
Det er viktig for oss å få formidlet hva vi jobber med og legger vekt på i barnehagen, samtidig som det er viktig for oss å få vite hva dere
foreldre er opptatt av og hvilken informasjon dere ønsker fra barnehagen.
Informasjon dere kan forvente å få fra barnehagen per idag er:
o
o
o
o
Daglig samtaler ved bringing og henting
Månedsbrev og ukeplaner fra avdelingene.
Informasjon på tavlene i garderoben, barnas posthyller og på e-post.
Informasjonsbrev fra styrer ved behov.
30
Våre forventninger til foreldrene:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
At dere hilser på barn og voksne når dere kommer.
At dere sier ”ha det” når dere går.
At dere viser hensyn til personalet sin arbeidstid og arbeidsoppgaver ved levering og henting
At dere ringer og gir beskjed om barnet deres blir levert senere enn kl. 09.30, eller om barnet ikke kommer i barnehagen.
At dere gir beskjed om noen andre kommer for å hente barnet.
At månedsbrev, planer og informasjon fra barnehagen blir lest og fulgt opp.
At dere passer på at barnet har det de trenger av klær og sko til gjeldende årstider.
At dere møter på foreldresamtaler, og andre avtaler.
At dere engasjerer dere og gir tilbakemeldinger på en god måte i – idè postkassen.
At dere informerer om det har skjedd ting som kan skape reaksjoner hos barnet (dødsfall, sykdom, skilsmisse og lignende)
10 Nyttig informasjon
Åpningstider:
Barnehagens åpningstid er kl 07.30-17.00. Vi ønsker at dere foreldre skal komme og hente innen kl 16.45, slik at personalet får tid til å rydde
barnehagen før de skal hjem. Alle foreldre og barn må være ute av barnehagen innen kl 17.00.
Bringing/henting:
Vi har ingen kjernetid i barnehagen, men vi ønsker at barna kommer i god tid før planlagte aktiviteter/ tur begynner. Blir barnet levert senere
enn vanlig en dag er det fint om dere ringer og gir beskjed.
Barnehagen må ha beskjed om hvem som henter barnet om det er noen andre enn foreldrene.
Kontaktpersoner:
Barna bør ha to kontaktpersoner i tilegg til foreldrene som kan kontaktes ved behov.
Ferie:
Barna skal ha 4 uker ferie i løpet av et barnehageår. Tre av disse ukene skal tas sammenhengende om sommeren. Det betales kun for 11
måneder i året.
31
Matservering:
Alle foreldre betaler ett månedlig beløp i kostpenger per barn. Barnehagen står da for matservering fire dager i uken (utenom turdag). Det blir
til lunsj serverer brød, grønnsaker og godt pålegg to dager i uken og de andre to dagene får vi servert varm-mat. På ettermiddagen serveres det
oppskåret frukt og påsmurte brødskiver eller knekkebrød. Alle får melk hver dag.
Betaling:
Foreldrebetaling betales forskuddsvis 1. i hver måned. Det blir sendt ut fakturaer hvert halvår. Juli er betalingsfri (ferie).
Dugnad:
SU arrangerer dugnad hver høst og vår. Foreldrene er i følge vedtektene pliktig til å yte inntil 10 dugnadstimer per familie per år.
Barnehageåret 2015/2016 har styre vedtatt at det er 10 timer dugnad per familie.
Forsikring:
Barna er forsikret gjennom Gjensidige forsikring.
Syke barn:
Barn som har feber, som er smittebærere eller som har nedsatt allmenntilstand skal ikke være i barnehagen. De bør også ha en feberfri dag før
de kommer tilbake til barnehagen.
Medisiner er foreldrenes ansvar, men vi forsøker å hjelpe til så godt vi kan.
Personalet må ha opplysninger om barnas helse når barna begynner i barnehagen. Dette fyller foreldrene inn på eget skjema som personalet
deler ut.
Klær og sko:
Alt tøy skal merkes. Det letter arbeidsdagen til de ansatte, og det gjør at dere foreldrene får med dere riktig klær hjem.
Pass på at barna deres har nok skift liggende i barnehagen, og at de har klær tilpasset vær og vind. Husk å ta med yttertøy hjem jevnlig til vask.
Alt som henger ute er skittent. Alle barna skal ha innesko i barnehagen.
32
Kontakte barnehagen:
Trenger dere å gi beskjeder til barnehagen kan dere ringe på barnehagens telefon.
Tlf: 67 14 44 69
Askeladden: 92284303
Trollstua: 92087101
Administrativ leder: 90 58 48 48
E-post:
[email protected]
Adresse:
Eikebo barnehage SA, Niels Leuchsvei 40, 1359 Eiksmarka
33