1. No category

36
Lørdag
›
Lørdag 5. september 2015
reportasje
RuSSiSk ruLett
mulIGhetenes marked: «Russland er et enormt marked, med en befolkning på over 143 millioner, med stor interesse for vestlige, og ikke minst norske varer», heter det i en bok om
ANDERS HORNTVEDT
OSLO/MOSKVA
Invasjonen av GeorGIa. Drap på opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov. Pussy Riot. Anneksjonen av Krim.
Krangel og korrupsjon i Vimpelcom. TNK-BP. Bill Browder og dødsfallet til advokaten Sergej Magnitskij i fengsel.
Innblanding i Ukraina og støtte til prorussiske opprørere.
Sanksjoner. Motsanksjoner. Mafia.
Den som trenger argumenter mot å ha noe med Russland å gjøre kan velge i fleng.
Og da har vi ikke nevnt korrupsjonen, det lammende
byråkratiet, halveringen av rubelen mot dollaren på ett år
eller IMF-spådommen om at russisk BNP ligger an til å falle
opp mot 4 prosent i år.
Eller det faktum at TV2s storsatsing i høst er en dramaserie om at Russland okkuperer Norge.
«russland er et enormt marked, med en befolkning på over 143 millioner, med stor interesse for vestlige, og ikke minst norske varer», heter det i boken «Når
Ivar møter Ivan. Å gjøre forretninger i Russland». Boken
kom i fjor og er skrevet av Katerina Smetanina, som har
jobbet med norsk-russiske relasjoner i over 20 år, blant annet
i Norsk-Russisk handelskammer og Det norske konsulatet
i Murmansk.
Bildet som tegnes, er at Russland er et marked med
mange problemer, men også mange store muligheter.
– Ikke muligheter. Potensial, må du si. Potensial. Jeg har
bodd i Russland siden 1990-tallet, og hele tiden er det snakk
om landets store potensial, sier en norsk forretningsmann
over en drink på et utested i Moskva.
– Ja, selvfølgelig er det korrupsjon i Russland. Men det
er ikke noe man merker til daglig. Og når det gjelder rettsvesenet er ikke inntrykket så verst. Vi har stått på vårt, tatt
fighter i retten og vunnet, hører vi en norsk investor si.
Ikke så verst?
«Putin-diktaturet Russland», skrev Aftenpostens korrespondent Steinar Dyrnes etter fire og et halvt år i Moskva.
Da fikk han til alt overmål den russiske ambassaden i
Oslo på nakken.
«Så synd at på fire og et halvt år ønsket du aldri å se sannhe-
Lørdag
Lørdag 5. september 2015
Investorer sponser bronsestatue av en glemt norsk general.
Klatreparkgründer ser potensial der ingen andre gjør det. Norske
investorer i øst er mer forsiktige enn før. Men de er ikke borte.
å gjøre business i Russland.
ten i øynene og vise troverdig russisk virkelighet. Bare subjektivisme og kritikk», svarte ambassaden i en Twitter-melding.
– Man har gjerne dannet seg bilde fra én side, men
man får en annen oppfatning av å være der. Jeg ser muligheter
i Russland, kanskje fordi jeg kjenner folk der fra studiedagene,
sier Hans Christian Wilson (44), daglig leder i Høyt og Lavt
Aktivitetspark og investeringsselskapet Eco Adventure.
Vi er i Oslo, og han kommer mot oss i shorts og T-skjorte,
tilsynelatende frisk fra dusjen etter en treningsøkt. Wilson ble
venn med en håndfull russere da han studerte i Frankrike.
Da ble han bitt av basillen.
Han bodde i St. Petersburg i to måneder, lærte seg russisk
et par hakk over «pazhalsta» og «dasdivadanja».
FOTO: DREAMSTIME
I sommer var han to uker i Russland, og de siste fem årene
har han årlig tilbrakt fire til åtte uker i det store nabolandet i øst.
I samarbeid med eiendomsinvestor Christian Ringnes er
Russland det markedet Wilson satser tyngst på. Selskapet eier
i dag to aktivitetsparker i St. Petersburg, og er i forhandlinger
om å bygge én i Moskva.
Videre på listen står Kazan, Voronesj og Petrozavodsk,
byer som sjelden nevnes i samme setning som «lovende investeringsmuligheter».
– Vi tar sikte på å jobbe oss østover etter hvert. Byene er
på størrelse med Oslo eller større, men det er ikke alltid så
mye å finne på for unge folk med familier. De trenger gode
aktivitetstilbud, sier Wilson.
Så langt har Wilson og Ringnes investert rundt 10 mil-
lioner kroner i parkene i Russland. De neste tre til fem årene
tar de sikte på ytterligere 10-30 millioner kroner.
– Det europeiske markedet er litt mettet av klatreparker
etterhvert. Men i Russland er det muligheter. Ser man bort
fra problemene det siste året er økonomien voksende. Unge
russere er like sultne på iPhoner, kaffebarer og store og små
opplevelser som oss, kanskje mer, sier Wilson.
– Det er bare helt annerleDes. Noe sånt
hadde vi aldri gjort i Norge, men her er det viktig, sier Erik
M. Mathiesen, adm. direktør i børsnoterte Storm Real Estate.
Selskapet har en eiendomsportefølje i Russland som består av to kontoreiendommer; én i St. Petersburg og

én i Moskva.
37
38
Lørdag
›
Lørdag 5. september 2015
reportasje
kortsiktig trøbbel, men Positiv: Kåre Wessel,
investeringsdirektør i Capman Russland.
FOTO: ANDERS HORNTVEDT
leken oPtimist: Hans Christian Wilson, daglig leder i Høyt og Lavt
Aktivitetspark og investeringsselskapet Eco Adventure.
karl gustav baggovut: Erik M. Mathiesen, Morten Astrup og Nikolay Vopilovskiy, som leder Storm
Real Estates team i Russland, foran statuen av den norskættede generalen.
Fra møterommet i selskapets forretningsbygg i
Moskva har Mathiesen utsikt til Gazprom-tårnet et
par kilometer unna.
Han viser frem bilder fra en vinterseremoni i Moskva
i 2012. Vi ser folk stå oppstilt med pelskåper og -luer. Det
er 25 kuldegrader, og vi ser Mathiesens kone med tynne
pensko uten såle.
Over 1.000 personer er samlet for å hedre den norskættede generalen Karl Gustav Baggovut, som tjenestegjorde i
tsarens hær under napoleonskrigene.
Kobberbysten av Baggovut kostet rundt 100.00 kroner, og
ble betalt av Erik M. Mathiesen og kompanjongen Morten
Astrup personlig.
– Slaget om Moskva ble Napoleons første store nederlag, og Norges selvstendighet ville ikke ha vært mulig
uten Napoleons fall. Russland og Norge har aldri vært i
krig, og har en historie som allierte og gode naboer, sier
Mathiesen.
Til gjengjeld kom fremtredende lokale størrelser for å
kaste glans, og Mathiesen kunne dra historier om gode
norsk-russiske forbindelser på russisk, riksdekkende TV.
Etterpå var det lunsj der det ble ikke spart på noe, hverken
vått eller tørt.
– Vi fant ut at det var på tide å trekke seg tilbake da
en russisk offiser med medaljer på brystet snakket om at

FOTO: STORM REAL ESTATE
FOTO: ANDERS HORNTVEDT
møtePlass for våPenindustrien: Den høyteknologiske
jagerbomberen Su-34 har flere av de samme manøvreringsfunksjonene
som amerikanske F-35.
FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
Russland og Norge burde slå seg sammen. Men det var nok
ikke så alvorlig ment, sier han.
– På kort sikt ser det ikke bra ut for russisk økonomi.
Men landet har vært ute for kriser før, sier Kåre Wessel, oppvokst i Drammen og investeringsdirektør i det finske private
equity-fondet Capman.
Han har bodd i Russland siden 1993 og har vært ute en
vinternatt før. I 1998 devaluerte Russland rubelen og misligholdt landets statsgjeld.
Dette var syv år etter at Mikhail Gorbatsjov ga fra seg
kontrollen over atomkofferten, og fire år etter at Boris Jeltsin
ikke kom seg ut av flyet i Dublin fordi han var «indisponert»,
enda den irske statsministeren sto og ventet. Jevnt over ble
det tolket som at Jeltsin var dritings, på godt norsk.
Det året sank russisk BNP med 5,3 prosent.
– Det vi så, var at russisk økonomi kom seg igjen veldig
raskt. Capman hadde et fond som gjorde flere kjøp til lave
priser under krisen. Fem år senere returnerte fondet fem
ganger pengene, sier Wessel.
I dag har Capman to fond som er øremerket investeringer
i Russland, begge på 100 millioner euro.
Mens fondet i Norden satser på majoritetsposisjoner i
selskaper det kjøper opp, er det minoritetsposisjoner som
gjelder i Russland.
– Vi går inn og finner dyktige russiske entreprenører i
sektorer vi har tro på. Oppskriften går ut på at både vi og
gründeren selger oss ut etter fem til syv år, først og fremst
til industrielle eiere.
Katerina Smetanina, hun med boken om å gjøre business
i Russland, skriver om farene når nordmenn og russere skal
samarbeide i joint ventures.
Problemet er vidt forskjellige oppfatninger om hva som
er god forretningsskikk, synet på avtaler og muligheten for
at den russiske partneren starter sin egen butikk i butikken
når skandinaven har snudd ryggen til, forstår vi. Den russiske
partneren kjenner markedet, mens skandinaven bærer den
økonomiske risikoen og regner med at en avtale er en avtale.
Resultatet kan bli at driftsinntektene ikke havner der de skal.
Wessel vil ikke være veldig spesifikk på hvorfor de legger
opp en annen modell enn hjemme.
– Det skaper rett insentivstruktur. Entreprenøren må
være motivert for å drive butikken videre på en god måte,
samtidig som vi deler risikoen. Kjøper du hele bedriften og
ansetter ekstern ledelse kan det gå galt, sier han.
Selskapene han ser etter, skal ha en markedsverdi på 5
til 15 millioner euro. Det skal være små og mellomstore
bedrifter som kan vokse, og kun i «ufarlige» sektorer.
De siste to årene har Capman Russland kjøpt andeler i et konsulentselskap innenfor outsourcing, et firma som lager edutain-
Lørdag
Lørdag 5. september 2015
100.000 kroners-bysten: Et band spiller opp ved avdukingen av en byste til ære for den den norskættede generalen Karl Gustav Baggovut. Bysten står i utkanten av Moskva
på samme sted slaget sto i 1812, og er betalt av Morten Astrup og Erik M. Mathisen.
Norsk eksport til Russland før sanksjonene
Norsk eksport til Russland etter sanksjonene
Forskjellige ferdigvarer 2,0%
Forskjellige ferdigvarer 6,3%
Maskiner og transportmidler 7,4%
Maskiner og transportmidler 30,3%
Bearbeidede varer gruppert
hovedsakelig etter materiale 5,0%
Kjemiske produkter 3,7%
Bearbeidede varer gruppert
hovedsakelig etter materiale 25,3%
Brenselstoffer, smøreoljer,
elektrisk strøm 0,1%
Råvarer (ikke spiselige),
ekskl. brenselsstoffer 1,2%
Brenselstoffer, smøreoljer,
elektrisk strøm 0,2%
Råvarer (ikke spiselige),
ekskl. brenselsstoffer 5,6%
Drikkevarer og tobakk 0,1%
Matvarer og levende dyr 80,5%
Verdi: 8,3 mrd. kroner
IMF spår forsiktig vekst
FOTO: STORM REAL ESTATE
Kjemiske produkter 13,5%
Drikkevarer og tobakk 0,2%
Matvarer og levende dyr 18,5%
Verdi: 2 mrd. kroner
ment for barn og et selskap innenfor elektronisk undervisning. fra industrielle og private equity-fond, fastslår han.
Telekom, olje og strøm holder han seg langt unna, stort sett.
– Hvilken fremtid ser du for Orkla i Russland?
– Vi får faktisk flere henvendelser i uken fra folk som vil
– Orkla har igjen nøtteselskapet Chaka, som kom inn
selge selskapene sine og ha oss med på eiersiden. Krisene med Rieber-oppkjøpet. Vi vil fortsette å se etter struktu12
kommer og går, og på ett tidspunkt
snur
det alltid. Hvis
løsninger for dette selskapet. I tillegg har vi igjen en
Animalske
og vegetabilske
oljer, fettrelle
og voks
9
man skal trekke en lærdom fra 1998-krisen er det kanskje eiendom i St. Petersburg, som skal selges. Vi har dessuten
en god tid å gå inn i Russland nå, sier Wessel.
en liten russisk virksomhet innen bakeri-ingredienser med
6
fire ansatte som vi har til hensikt å videreutvikle.
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
Norsk eksport til
Andre varer og transaksjoner
3
Hva med de som forlot russland?
Russland
I november i fjor solgte Orkla seg nesten helt ut av Russ- På ramskoje flybase sørøst for Moskva er det
0
land, og sa da farvel til 1,1 milliarder kroner i omsetning og som torden fra klar himmel når den nyutviklede jager-3
rundt 2.000 ansatte.
bomberen Su-34 feier over de rundt 100.000 gjestene på
Orkla hadde 29,6 milliarder kroner i omsetning i fjor, og flyshowet MAKS-2015.
-6
fikk 373 millioner norske kroner for sjokolade- og kjeksvirkIfølge The Moscow Times er messen en betydelig møsomheten
Orkla
Brands
Russia,
som
de
solgte
til
en
russisk
teplass
for russisk våpenindustri og potensielle kjøpere.
-9
industrigruppering.
På årets gjesteliste sto kongene av Jordan og Saudi-Ara-12
– Det var ikke forholdet til russiske myndigheter som gjor- bia, Egypts president Abdul Fattah al-Sisi, og militærdelede
at
vi solgte virksomheten vår. Orkla Brands Russia fikk gode gasjoner fra Kina og Iran.
-15
markedsposisjoner lokalt, særlig i St. Petersburg og omegn.
På en McDonald’s-sjappe i en gågate i Moskva er det
1993
2020
2005
– Men vi klarte ikke å oppnå tilstrekkelige stordriftsfor- fullt av folk, uansett om klokken 12, 17 eller 21 om kvelden.
EU
CIS-landene
deler, og vi klarte ikke å bli en betydningsfull nok leverandør Hamburgerkjeden skal åpne 20 nye utsalg i Sibir i samarKILDE: BNP-vekst i prosent med konstante priser.
til de de stadig voksende russiske dagligvarekjedene, opp- beid med en russisk franchisetager.
International Monetary Fund, World Economic
Tydeligvis er det flere som liker russisk rulett.
summerer Håkon Mageli, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Orkla.
Outlook Database, April 2015
Det var god interesse fra flere potensielle kjøpere, både [email protected]
39