Randi Eikeland, SSHF
“Flåttbårne sykdommer-en oppdatering” 210515 Leger Kalnes og omegn Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Ixodes ricinus stadier (Foto: Vivian Kjelland) Utbredelse Ixodes ricinus Norge Jore et al. ”Multi- source analysis reveals latitude and altitude shifts in range of Ixodes ricinus at its northern distribution limit” Parasites & Vectors 2011 Flåttens livssyklus Hvilke patogener kan smitte ved flåttbitt og gi human sykdom i Norge? • • • • Borrelia Burgdorferi sensu lato gruppen (Bb) Tick Born Encephalitis virus (TBE) Anaplasma, Babesia Richettia ? Bartonnella? Coxiella? Franciella? www.fhi.no . Stuen S, Bergstrom K. Human anaplasmosis--a hidden disease in Norway? Tidsskr Nor Laegeforen 2008;128:2579-2581. Kristiansen BE et al: Human granulocytic ehrlichiosis in Norway. Tidsskr Nor Laegeforen 2001;121:805806. Human granulocytær anaplasmose • Inkubasjonstid: 7-21 dager • 4 % flåtten her (Hanne Quarstein) • Symptom/forløp: – Vanligvis asymptomatisk /svært milde symptom • feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og generell slapphet • Pneumoni, nyresvikt, nevrologiske symptom • Behandling: Doksycyklin 7 Babesiose • Babesia (parasitt) – 100 Babesia-arter er kjent, noen få humanpatogene • Storfe (”blodpiss”) • B. divergens i Europa, overføres av Ixodes ricinus. • I USA vanligste smittsomme sykdom som kan overføres ved blodtransfusjon • Ca. 30 humane tilfelle omtalt i Europa siste 40 år • Severe human Babesia divergens infection in Norway Mørch K, Int J Infect Dis. 2014 Dec 23;33C:37-38. doi: 10.1016/j.ijid.2014.12.034 8 Tularemi (harepest) • Bakterien Francisella tularensis. – spesielt hare og gnager (spes. lemen) direkte kontakt med, eller bitt – Drikkevann (vann) – flått/myggstikk (sår på hud) 9 Rickettsia • Rickettsia-bakterien. • Overføres ved lus, lopper, flått eller midd. – Flekktyfusgruppa – lus og lopper – Flekkfebergruppa (bl.a. afrikansk flått-tyfus, boutonneusefeber og Rocky Mountain-flekkfeber) – R. Helvetica funnet i flått her (Hanne Quarstein) – Nilsson K et al: Bell's palsy and sudden deafness associated with Rickettsia spp. infection in Sweden. A retrospective and prospective serological survey including PCR findings. Eur J Neurol 2013 10 Bartonella B. bacilliformis Oroya feber B. Quintane Skyttergravsfeber B. henselae Cat scratch disease I følge ny litteraturgjennomgang er det ikke holdepunkt for at flått kan overføre Bartonella (Lantos 2014) 11 Borrelia burgdorferi sensu lato og Tick Borne Encephalitis virus MSIS- the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases : incidence of disseminated borreliosis Disease 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Disseminated borreliosis 273 288 248 256 315 321 Tick Born encephalitis 10 11 14 7 6 6 Borrelia i Ixodes Ricinus i Norge (PCR) (Kjelland et al 2010) • 1130 nymfer, 449 voksne, 230 larver Brorson Farsund 31 % Bb Afselii 62 % Mandal 25 % Bb Garinii 23 % Søgne 23 % Bb sensu stricto 10 % Tromøy 22 % Blanding 0.3 % Norwegian School of Veterinary Science Utbredelse TBEV-EU, TBEV-Sib, TBEV-FE Sibir Eu Fjerne øst J.Suss Postdam Symposium on Tick-borne Encephalitis ( 1997) from national healt Institutes 15 Meldte tilfeller av TBE , folkehelseinstituttet 1998-2011 med antatt smittested Norge. Antall 1 2-3 4-6 7-8 19 RISIKO • STINGSTUDIEN • 1546 flått fra bitt mennesker 428 pas bitt av flått med Borrelia – 27 fikk utslett (EM) – 2 nevroborreliose – 1 lymfocytom Low risk of developing Borrelia burgdorferi infection in the south-east of Sweden after being bitten by a Borrelia burgdorferi-infected tick. International Journal of Infectious Disease, 2011. Mars, vol 15. Fryland L, Wilhelmsson P, Lindgren PE, Nyman D, Ekerfelt C, Forsberg P. Oral presentation NorTick 2015 Pia Forsberg ”Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis” Knut Eirik Eliassen Legekontakter flåttbitt og EM, fire fylker Datauttrekk, fastlegers elektroniske pasientjournaler 010106 - 311209, 5 år Norge: 4,67 EM/1000 innbyggere/år (Sverige: 5) Hvor lett er det å bli syk av flått bitt på Sørlandet? • 4 % sjanse for å bli bitt av flått pr. 10 timer opphold i skogen i risikoområde • 25% av flåtten har Borrelia her • 20% sørlendinger positive i blod for antistoffer* • 300 pr. år i Norge systemisk sykdom • TBE 30 ganger så sjeldent • 1 av 100 flåttbitt gir smitte, 90 % kun lokal sykdom ¤ Stjernberg et al, Risk of acquiring tick bites in south-eastern Sweden Scand infect Dis 2002 *Mygland, Skarpaas, Ljøstad Chronic polyneuropathy and Lyme disease. Eur J Neurol 2006 # (www.fhi.no). Klinikk Borreliose sykdomsbilder Tidlig Tidlig disseminert Erytema migrans Nevroborrliose Lymfocytom Artritt Karditt Sen disseminert Sen nevroborreliose Kronisk artritt Acrodermatitis chronica atropicans (ACA) Sykdomsfordeling organborreliose i Norge nervesystem store ledd hud kronisk ukjent www.fhi.no Borreliose forløp Asymptomatisk Subakutt: Rekonvalesens på uker eller få måneder Persisterende rekonvalesenssymptomer: partiell reknvalesens Vaneligst: Utslett • Utslett rundt bittsted >5 cm i diameter 7-14 dager etter bittet • Utslette kan ha varierende utseende! • Utslettet vokser raskt • Noen får allmennsymptomer :Tretthet, ledd/ muskelverk, hodepine, feber og lymfeknute hevelse • Kontakt lege for antibiotika-behandling • Ikke vent på blodprøvesvar Lokal borreliose Berglund Lokal borreliose Berglund Disseminert borreliose Papillitis Million M et al. Br J Ophthalmol 2011;95:1026 AV-blokk Acrodermatitis chronica atrophicans Lyme arthritis in southern Norway - an endemic area for Lyme borreliosis Inger Johanne W. Hansen, Dept. of Rheumatology, Sørlandet Hospital Sølvi Noraas, Dept. of Microbiology, Sørlandet Hospital Tone Skarpaas, Dept. of Microbiology, Sørlandet Hospital Vivian Kjelland, Dept. of Research and Development, Sørlandet Hospital and Dept. of Natural Sciences, University of Agder, Kristiansand S, Glenn Haugeberg, Dept. of Rheumatology, Sørlandet Hospital. Karakteristika Borrelia Artritt (BA) studien 27 pasienter, alder 56, symptomvarighet før inklusjon 11 uker Diagnose N=21 Type artritt N= 21 Sikker BA: 16 Ett ledd 20 Kne 18 Ankel 2 Flere ledd 1 Mulig BA: Annen leddbetennelse: 5 6 Nye årlige tilfeller Sørlandet 2.7 pr 100 000 Prognose BA studien • Alle BA pasientene reponderte fordelaktig på antibiotika og ingen utviklet krosisk artritt • 5 pasienter med sikker BA fikk recidiv, 2 av dem 2 ganger • Incidens Sørlandet 2.7 pr 100 000 Nevroborreliose: • 10-20 % kan utvikle betennelse i nervesystemet. • Av disse får ca. 10 -20% en kronisk form. • Symptomene opptrer ofte 4-8 uker etter infeksjon, men kan komme tidligere og senere. • Kan i prinsippet ramme alle deler av nervesystemet Akutt nevroborreliose Bannwarth syndrom Lymfocytær meningitt Radiculære smerter Pareser og parestesier Nevroborreliose symptomer • Hjernehinnebetennelse (hodepine, nakkestivhet, feber) • Nerverotsbetennelse med smerter • Feiltolkes ofte som: Isjas, hjerteinfarkt, prolaps i nakken, nyrestein • Barn har mindre smerter, mer tretthet • Lammelser: vanligst ansiktslammelse • Betennelse i nerver i armer og bein, betennelse i ryggmargen Betennelse i av andre deler av nervesystemet • • • • Polynevropati Nervepleksusbetennelse Mononevritter Hjernen og ryggmargen, sjeldent som myeloencephalitt, cerebral årebetennelse Lyme nevroborreliose (LNB); begrepsavklaringer • Akutt nevroborreliose: typisk uker til måneder etter primæraffeksjon • Kronisk nevroborreliose: Over 6 måneder etter primæraffeksjon. Sjeldent • ”Post Lyme disease syndrome” persisterende symptomer etter behandlet nevroborreliose uten påvisning av aktiv infeksjon Hvor hyppig er sen borreliose? • Forskjellige meninger: • Sjelden (mindre enn 9% av LNB) når man bruker europeiske diagnostiske guidelines med krav om objektive organfunn og infeksjonsfunn • Vanlig dersom man krysser av sjekkliste for uspesifikke objektive funn og ikke krever aktive infeksjonstegn Ljøstad, Mygland 2012 Nevroborreliose langtidsprognose-studien (Eikeland) 30 mnd etter behandling • • • • • • 28 ble helt friske, 22 ikke. 11 sykemeldt i 6 mnd eller mer Dårligere livskvalitet enn kontrollgruppe Signifikant mer fatigue plager enn kontrollgruppe Mer alvorlige kognitive plager enn kontrollgruppe Ikke mer deprimerte enn kontrollgruppen Hva er årsaken til langtidsplagene? Vevsskade sekvele? Permanent infeksjon? Naturlig forløp? Autoimmunitet? Årsakshypoteser Coinfeksjon? Immunologisk dysregulering? Psykiske problemer? My thesis is free for down loading at: http://hdl.handle.net/1956/5870 Picture: NRK Sørlandet Klinikk TBE: • • • • tofaset forløp intense hodepine kvalme og oppkast Andre symptomer: nedsatt bevissthet, mentalt påvirket, nedsatt koordinasjon, dobbeltsyn, språkvansker, lammelser i øyne, svelg og skuldre, epileptiske anfall • Nesten alle kommer seg etter 6 mnd. Diagnostikk Diagnostiske kriterier LNB EFNS guidelines ( Mygland 2010) Sikker nevroborreliose Mulig nevroborreliose Alle tre kriterier Kriterier 1 og 2 eller 3 1. Nevrologiske symptomer forenelig med LNB uten annen åpenbar årsak 2. Lymphocytær pleocytose (> 5 leucocytes/mm3) 3. Borrelia antistoff produksjon i spinalvæsken Utelukking av nevroborreliose • Symptomer i > 3 mndr. og negative antistoff i 2 forskjellige ELISA tester i serum og spinalvæske, er det svært lite sannsynlig at pasienten har nevroborreliose Dersom pasienten ikke responderer på adekvat behandling, er det svært lite sannsynlig at pasienten har nevroborreliose Chronic Lyme; diagnostic and therapeutic challenges. Acta Neurol Scand Suppl. 2013 Ljøstad U, Mygland Å Nederlandske borreliose diagnostikk og behandlings-retninglinjer juli 2013 Antistofftester: • Lokalinfeksjon: 50% sensitivitet • <6-8 uker varighet av disseminert borreliose: 80% sensitivitet • > 8 ukers varighet av disseminert borreliose: 98% sensitivitet (Hansen -81-91-92, Wilske -93, Goettner -05, Bacon-03) Behandling Hva gjør jeg dersom jeg har flått, eller utslett? • • • • Fjern flåtten ved å dra den rett ut. Ikke gris La ev. munnrester stå igjen Vask med såpe og vann Doksylin/ penicilln i 14 dager dersom utslett som vokser • Dersom nevrologiske symptomer eller sterkt påvirket allmenntilstand,blodprøve og ev.ryggmargsprøve på sykehuset Behandling nevroborreliose: • Før: Standardbehandling : Ceftriaxon 2 g iv 14 dg. • Nå: Peroral Doxylin 200 mg i 14 dager er like effektivt • Ved symptomer fra sentralnervsystemet Ceftriakson intravenøst. • Ljøstad U, Skogvoll E, Eikeland R, Midgard R, Skarpaas T, Berg A, Mygland A. Oral doxycycline versus intravenous ceftriaxone for European Lyme neuroborreliosis: a multicentre, non-inferiority, double-blind, randomised trial. • Lancet Neurol. 2008 Behandling Borreliose Antibiotikaveilederen 2013 2po 2 : • • Rth • • • CNS: • Penicillin 1.3 g x3 /Doksycyklin 100 mg x uker Doksycyclin 200 mg tablett 3 uke Doksycyklin 200 mg 2 uke, ev alvorlig iv Ceftriakson Barn: Penicillin. Allergi: Amoksicillin Forebyggende tiltak • • • • • • Unngå flåttbitt, buksa ned i støvlene Mygg/flåttmiddel Rydd vekk kratt og buskas Sjekk for flått daglig, særlig hos barn Informasjon Vaksinering mot TBE TBE vaksine på helsestasjonene/ allmennpraktikeren 3 vaksiner nødvendig, ny hvert 3-5 år Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS) Helse og omsorgsdepartementet Helse Sør øst Sørlandet sykehus Fagavdelingen NKFS Ansatte NKFS 2015 • Leder: Dr. Randi Eikeland (PhD,Nevrolog ) • Rådgiver: Dr. Harald Reiso (PhD, allmennpraktiker) • Nettredaktør: Yvonne Kerlefsen (Mastergrad Biologi) Nasjonal referanse gruppe NKFS • • • • • • • • • • • Leder: Ingeborg Aaberge: Nasjonal Folkehelse Institutt immunologi/mikrobiologi Dag Tveitnes: Helse Vest, barnemedisin Dag Hvidsten: Helse Nord, Mikrobiologi/barnemedisin Hilde Gran: Allmennpraktiker Elling Ulvestad: Universitetet i Bergen, Immunologi/mikrobiologi Rune Midgard: Helse Midt nevrologi Vivian Kjelland: Universitetet I Agder, Molekulær biologi Carl Erik Semb: Norsk Lyme Borreliose-Forening Dag Berild: Helse Sør-øst/Universitetet I Oslo, Infeksjonsmedisin Randi Eikeland: NKFS, nevrologi Sekretærfunksjon: Yvonne Kerlefsen. Harald Reiso. NKFS Regional referansegruppe NKFS • • • • • • • • • • • • • Randi Eikeland ,PhD, nevrologi, leder NKFS Unn Ljøstad, nevrologi, professor, UiB Åse Mygland, nevrologi, professor, UiB Frode Gallefoss, rådgiver, Forskningsenheten Audun Slettan, PhD, molekylærbiolog, førsteamanuensis, UIA Harald Reiso, PhD, allmennlege, NorTick Ole Rysstad, overlege infeksjonsmedisin SSHF Sølvi Noraas, medisinsk mikrobiolog, Nasjonalt referanselaboratorium for Borrelia Hanne Quarsten, PhD, cellebiolog, Avdeling for Medisinsk mikrobiologi Inger Johanne W. Hansen, spesialist i revmatologi Ilka Huebner, pediatri Tone Skarpås, mikrobiolog Sekretær: Yvonne Kerlefsen NKFS Forskrift for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (Nr 1706 av 17 des.2010, kap 4) • For å ivareta helhetlige prioriteringer, rasjonell resursutnyttelse og likeverdig tilgang til kompetanse i hele landet skal nasjonale tjenester gi: -rådgiving og informasjon til helsetjenesten, brukerne og befolkningen -utvikling og heving av kvalitet på leverte tjenester Rådgivning og informasjon Samle kunnskap : søk pubmed, embase, forskningsnettverk media Spre kunnskap: • www.sshf.no/flått • [email protected] • • • • • • Presse/ intervju Arrangere kurs /foredrag /folkemøter/stands E-læring, informasjons brosjyrer Rådgivere, e-mail, post, telefon, poliklinikk? Regional referansegruppe 1 gang måneden Nasjonal referansegruppe 4 ganger årlig Forskning og overvåkning • NorTick, SNAFF, ScandTick, ECCMIDS, Folkehelsa, referanselaboratoriet, NLBF • Fronting forskningsvirksomhet/ resultater • Veiledning, litteratur og kontakter • Nordisk kongress, HD, pasientforeninga • Konsulentstillinger • Støtte PhD-kandidater, studentoppgaver • Forskningsprosjekter: BorrSci, ScandTick innovation • Bidra til opprettelse og utforming av nasjonalt register og biobank for borreliose, Åslaug Lorentzen Flått dialog. Sammarbeidsprosjekt SSHF og LNBF 1. pasiententforening og fagmiljøer får en plattform for samarbeide 2. pasientene får bedre kjennskap til forskingsmiljøer som arbeider med borreliose og hvilke problemstillinger det arbeides med 3. pasientene får tilgang til mer faktakunnskap. Det gode liv i naturen med flått • Velkommen til informasjonsmøte om flått • Sted: Agder Naturmuseum, Gimle gård, torsdag 29. august, kl. 18.00 Program • Kjetil forteller om sønnen som ble syk av flåttbitt • Trenger vi å være redde? Randi Eikeland, doktor i nevroborreliose og Bjørnar Ytrehus, veterinær, deler sin kunnskap om flått • Fang en flått! Bli med Audun Slettan fra UiA på leting etter flått. Studér flått med lupe • Enkle aktiviteter for barn • Stands med veterinær, DNT Sør, Midt-Agder Friluftsråd, Universitetet i Agder og Lærings- og mestringssenteret (SSHF). Still spørsmål og få svar! • ÅPEN CAFÉ Emnekurs for leger om flåttbårne sykdommer 09-10 oktober 2014 Kristiansand Flått og flåttbårne sykdommer i Norge»? Vivian Kjelland, UiA Flåttbåren sykdom i allmennpraksis. Harald Reiso, NKFS Flåttbåren sykdom hos barn. Dag Tveitnes, SUS Nevroborreliose. Unn Ljøstad, SSHF Sen borreliose og Post Lyme Disease Syndrome. Randi Eikeland, SSHF Behandling Borreliose. Pia Forsberg, Lindkjøping Anitbiotika og antibiotikaresistens. Dag Berild UiO Flåttbårne sykdommer i revmatologien. Inger Johanne Hanssen , SSHF Flåttbårne sykdommer - diagnostikk. Sølvi Noraas, referanselab, SSHF Pasienthistorie. Samarbeid pasientorganisasjon Carl-Erik Semb, NLBF TBE og vaksine. Ingeborg Aaberge, FHI Andre flåttbårne sykdommer. Reidar Hjetland, Førde sjukehus Den alternative borrelioseverdenen. Preben Aavitsland, Epidemi.no Forskning SSHF og Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbåren sykdom. Randi Eikeland, NKFS NorTick 2015 Kristiansand Forskningstorget 2014 Postdoc Åslaug Rudjord Lorentzen-----stdoc • Fatigue ved multippel sklerose og nevroborreliose – genetiske og andre risikofaktorer Alle pasienter i landet som har vært behandlet for en sikker LNB 2003 – 2013 o Spørreskjema elektronisk og blodprøve • PCR diagnostikk ved nevroborreliose Sammenligne standardmetode for påvisning av nevroborreliose mot PCR deteksjon av Borrelia oBlod og spinalvæske Bakterier overført etter flåttbitt Avdeling for medisinsk mikrobiologi • Pasienter med influensaliknende symptomer og/eller erythema migrans etter nylig flåttbitt • Rekrutteres fra primærhelsetjenesten; 2014 og 2015 • I blodprøver undersøkes det for bakterier med PCR: • Borrelia arter, Anaplasma phagocytophilum, Candidatus Neoehrlichia mikurensis, Rickettsia arter, Bartonella arter, Fransicella tularensis og Coxiella burnetti Samtykkeskjema; www.sshf.no/omoss_/avdelinger_/medisinsk-mikrobiologi_ Flåttbårne sykdommer og subjektive helseplager; en helseundersøkelse i Søgne kommune, Vest-Agder (TickVA) • Kohort studie av personer i alderen 18-69 år folkeregistrert i Søgne kommune, Vest-Agder (ca 7200 personer) • Mål med studien: 1) Beregne prevalens av tidligere smitte med flåttbårne sykdommer (Borrelia, TBE, Anaplasma, Babesia, Bartonella, Rickettsia) 2) Beregne prevalens samt kartlegge karakter og betydning av subjektive helseplager 3) Kartlegge hvorvidt tidligere eksponering for flåttbårne sykdommer er assosiert med forekomst av subjektive helseplager og/eller kroniske sykdommer i nervesystem og ledd 4) Etablere en bio- og databank for fremtidig forskning • Prosjektperiode 2014 - 2019 BorrSci Lyme borreliosis (LB); a scientific approach to reduce diagnostic and therapeutic uncertainties 5 arbeidspakker (WP) BorrSci WP 1 WP 2 WP 3 WP 4 Øke kunnskap om kroniske plager og flåttbårens sykdom Forbedre behandling av akutt nevroborreliose Etablere norsk borreliose biobank T 1 – Nye biomarkører for borreliose og nevroborreliose Øke kunnskap om prognose etter nevroborreliose T 2 – genetikk og immunrespons T 3 – Nevropsykologi/MR funn ved nevroborreliose WP 5 Forbedre behandlingslinjer, distribuere ny kunnskap, øke samarbeid og nettverksarbeid relatert til flåttbårne sykdommer og BorrSci The general goal of ScandTick Innovation is to improve public health within the ÖSK-region through prevention of tick-borne diseases in man and animals caused by bacteria, viruses and parasites, and by cure or improving prognosis by better handling (diagnostics and treatment) of actual disease. Research networks Kick of meetings Web.site www.scandtick.com Press Information and teaching material Spørsmål?
© Copyright 2024