Lysbilder, Ansvarsgrunnlag
Hovedlinjer i personskaderetten Professor dr. juris Morten Kjelland Hovedlinjer i personskaderetten «JURIDISK WORKSHOP» Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 1 Hovedlinjer i personskaderetten Professor dr. juris Morten Kjelland Innledning Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 2 Oversikt over kompensasjonskildene Kompensasjon Velferdsytelser Erstatning Forsikring - Følger av loven - Følg er av loven - Tolke fors.vilkår - Behovsorientert - Årsakskrav - Frivillige - Utgangspunkt for erstatningsutmåling - Supplement til velferdsytelsene - Supplerer andre kompensasjonskilder - Pengeytelser og naturalytelser - Pengeytelse - Fal. del B Legislative hensyn Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 3 Legislative hensyn - hovedpilarene Erstatningsretten Gjenopprettelseshensynet Prevensjonshensynet - Skadelidte - Skadevolder - § Full erstatning - § Avkortning «Aktør»-trekanten Skadelidtadvokater/ forsikringsselskaper Skadelidt/ pasient Leger Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 Trygdemyndigheter 4 Personskadesakene er komplekse Trygderett (§) Personskadesak - Revisorer/likn.mynd. - Inntektstap - Merutgifter - Folketrygdloven - Kommunehelsetj.loven - Sosialtjenesteloven Erstatnings-/ forsikringsrett (§) - Lover/forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis - Juridisk teori - Kurs Økonomi Medisinske forhold - Primærleger - Andre behandlere - Spesialisterklæringer - Ortopedi/kirurgi mv - Psykologi/psykiatri Biomekanikk - Akselerasjon - Hastighetsendringer - Biomekanisk forskning - Mv Grunnvilkårene for erstatning - oversikt over forelesningen (Økonomisk) tap/ Utmåling Årsakssammenheng Ansvarsgrunnlag (Time 3) (Time 2) (Time 1) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 5 I Ansvarsgrunnlag Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Yrkesskadeforsikringsloven Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Jernbaneansvarsloven Produktansvarsloven Luftfartsloven Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 6 Bilansvar - anvendelsesområdet: bal §§ 1og 2 Hovedregel – bal § 1 «Denne lova gjeld skadebot for skade som motorvogner gjer på folk eller eige og likeins trygding mot slik skade.» To sentrale unntak – bal § 2 (1) a) bilen brukt som annet enn kjøretøy b) bilen er parkert utenfor gate/vei eller sted for allmenn ferdsel Bilansvar - ansvaret er objektivt Bilansvarsloven § 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Objektivt ansvar Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 7 Bilansvar - forsikringsplikt Bilansvarsloven § 15 «Motorvogn som er registrert eller skulle ha vore registrert eller ha kjennemerke etter vegtrafikklova, skal eigaren trafikktrygda for all skade …» Bilansvar - «gjer»-kriteriet Bilansvarsloven § 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 8 Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Alminnelige trafikkulykker Bilansvaret omfatter både kollisjoner og singelulykker Eksempler: Lie (Rt. 1998 s. 1565) og Nilsen (Rt. 2001 s. 320) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Bilansvaret rekker vidt … Eksempel: Hjullaster (Rt. 1999 s. 1312) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 9 Bilansvar - Hjullaster (Rt. 1999 s. 1312) «Sentralt står … hjullasterens bevegelighet og den kraft som skapes i kombinasjonen av hastighet og tyngde. Slik jeg ser det, er det nettopp bruken av hjullasteren som kjøretøy, ved at den kjøres inn i veggen, som i dette tilfellet volder skaden.» (s. 1316) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Bilansvaret rekker vidt … Eksempel: Hjullaster (Rt. 1999 s. 1312) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 10 Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Lasting og lossing - normalt klart utenfor, jf. eksempelvis Lastelem (Rt. 1986 s. 1293) Visse tilfeller kan omfattes - Acrylball (Rt. 1986 s. 1061) Bilansvar - Acrylball (Rt. 1980 s. 1061) «Ulykken er forårsaket av arbeidet med å få ballene ut av stablene og over på gaffelen på trucken, og ikke under selve transporten. Også under lasteoperasjonen tas imidlertid truckens egenskaper som kjøretøy i bruk. … Bevegelsene i de tilstøtende ballestabler må for den vesentlige dels vedkommende antas å være forårsaket når truckens gaffel ble presset inn mellom ballene ved at trucken kjørte frem mot stabelen. De egenskaper ved trucken som var avgjørende, var dens fremdriftsmaskineri, bevegelighet og tyngde, dvs. egenskaper som er en del av det farekompleks som er grunnlaget for motorvognansvaret, …» (s. 1066) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 11 Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Skadeårsaken kommer utenfra og bilen eller førerens forhold ikke spiller noen rolle for hendelsesforløpet Eksempel: Blekksprut (RG 1984 s. 851) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Grensespørsmål må avgjøres ut fra retningslinjer i rettspraksis, forarbeider og andre rettskilder Eksempel: Politiflukt (Rt. 2003 s. 557) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 12 Bilansvar - Politiflukt (Rt. 2003 s. 557) Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 13 Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - saksforholdet 2005 Skadelidte var tankbilsjåfør hos Tine Meierier Kjører fra returlageret til en parkeringsplass for tankbiler Under avstigning skjer det en fallskade Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - saksforholdet 2005 [1] Stanser bilen og setter på parkeringsbremsen [2] Reiser seg inne i førerhuset, åpnet døren og stiger ut [3] Tar tak i håndbøylen på innsiden av døren [4] Bena «forsvant under ham», blir hengende i håndbøylen [5] Rykk i armen/skuldersmerte, mister taket og faller på bakken Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 14 Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - saksforholdet 2005 Påført en skulderskade Skadelidte krevde erstatning etter bilansvaret Spørsmål om «gjer»-kriteriet er oppfylt Bakgrunnskunnskap: bilens høyde og utforming Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra øverste stigtrinn 132 cm Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 15 Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra gulvet i førerhuset 153 cm Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra nederste del av håndbøylen 180 cm Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 16 Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra nederste del av håndbøylen 180 180 cm cm Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - saksforholdet 2005 Sør-Trøndelag tingrett 2010 Tingretten: «et grensetilfelle» Oppstiller krav om at bilen var et «virkende element i . hendelsesforløpet» Trafikkforsikreren frifinnes Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 17 Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - saksforholdet Sør-Trøndelag tingrett 2010 2005 Frostating lagmannsrett 2011 Tankbilens høyde og utforming utgjør et faremoment Naturlig realisering av dette faremomentet ved bilen Overstiger dagliglivets risiko «Gjer»-kriteriet oppfylt, fallskaden dekket under bilansvaret Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - saksforholdet Sør-Trøndelag Frostating tingrett lagmannsrett 2005 2010 2011 Høyesterett 2012 Den konkrete avstigningsskaden omfattes av «gjer»-kriteriet Stadfester lagmannsrettens dom Begrunnelsen Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 … 18 Høyesteretts argumentasjon Generell tolkning Konkret rettsanvendelse * Avsnitt 21-41 * Avsnitt 42-43 Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - ordlyden Bilansvarsloven (bal.) § 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Ordlyden gir begrenset med tolkningshjelp Må foretas en tolkning ut fra et sammensatt rettskildebilde Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 19 Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - forarbeider «Min oppsummering så langt er at «gjer» oppstiller et årsakskrav samtidig som forarbeidene viser at man tok sikte på å gi bestemmelsen et vidt anvendelsesområde.» Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - en viktig «metodeanvisning» fra Høyesterett «Som det fremgår … [av Lastelem-dommen], fremhever førstvoterende at det må legges «stor vekt» på de generelle uttalelsene i forarbeidene om lovens dekningsområde. Men saken viser at det også ble lagt stor vekt på den kasuistiske uttalelsen om lasting og lossing … [Det må] … legges stor vekt på hva som konkret uttales i forarbeidene om hva som skal omfattes.» (avsnitt 38) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 20 Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - en viktig «metodeanvisning» fra Høyesterett Forarbeidene Generell del Kasuistikk-del (formål, generelle prinsipper) (konkrete typesituasjoner) - Ment å favne vidt - Lastings- og lossingsskader - Ikke krav om at bilen er . brukt som kjøretøy - Av- og påstigningsskader - Mv. - Klemskader - Mv. Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - en viktig «metodeanvisning» fra Høyesterett Forarbeidene Kasuistikk-del (konkrete typesituasjoner) - Lastings- og lossingsskader - Av- og påstigningsskader - Klemskader - Mv. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 21 Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - kasuistikken i forarbeidene «[1] Eksempelet i forarbeidene om skade som oppstår som følge av at man blir klemt av en bildør, viser at man ikke tok sikte på å begrense ansvaret til skader som er typiske for bilbruk. Et fall, som i det foreliggende tilfellet, kan like gjerne skje fra en ordinær stige, og klemming i dører kan like gjerne skje i en bygning. [2] De konkrete eksemplene tilsier kort sagt at man tok sikte på at alle skader som kan oppstå som en naturlig konsekvens av motorvognens direkte bruk til transportformål etter omstendighetene skulle omfattes, men at man på den annen side som utgangspunkt ville unnta skader ved lasting og lossing. [3] [A]nsvaret [er] ikke … begrenset til skader hvor den særskilte risikoen som motorvognansvaret tar sikte på å dekke har realisert seg, slik Gjensidige har anført.» (dommens avsnitt 39, mine klammepar.) Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - en tankemessig opprydding … Kreves Vilkår 1: Skaden må være en naturlig konsekvens av motorvognens direkte bruk til transportformål Kreves ikke Skaden trenger ikke å være typisk for bilbruk Ikke absolutt krav at skaden skyldes realisering av bilens Hovedregel: alle typer skader kan farlige egenskaper som motorda omfattes vogn (fart, lettbevegelighet, Særstilling: Lasting- og lossingstyngde mv.), men viktig moment skader (normalt unntatt) i årsaksvurderingen Vilkår 2: Årsakssammenheng Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 22 Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - årsakravet i bal. § 4 «[L]oven [krever] at motorvognen «gjer» skaden – noe som innebærer at det som allerede nevnt, også i disse sakene gjelder et årsakskrav. Det generelle årsakskravet som ble oppstilt i Rt. 1992 side 64 – at den aktuelle årsaksfaktoren må ha «vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den» – må også gjelde i disse tilfellene. Også reservasjoner i forarbeidene viser at det må foretas en konkret konkretvurdering.» vurdering Bilen som årsaksfaktor: Høyde og utforming Skadelidtes egen atferd som årsaksfaktor og andre hendelige forhold (f.eks. glatt underlag) Høyesteretts argumentasjon Generell tolkning Konkret rettsanvendelse * Avsnitt 21-41 * Avsnitt 42-43 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 23 Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - den konkrete rettsanvendelsen «[L]astebilens høyde og utforming [må] klart … sies å utgjøre et faremoment i seg selv. … Etter lagmannsrettens syn skyldes skaden nettopp en 'naturlig realisering' av det farekompleks lastebilens konstruksjon og fallhøyden representerte. Selv om det ikke var noen teknisk feil ved tankbilen, var altså den dominerende årsaksfaktoren i denne saken tankbilens utforming og høyde. As egen opptreden kommer helt i bakgrunnen.» (avsn. 42–43) Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - oppsummering og hva man kan lære av dommen Fallskader Dommen stadfester at fallskader kan omfattes av bilansvaret Presiserer at det ligger «innbakt» et årsakskrav i bal. § 4, som også omfatter uvesentlighetslæren – dvs. at bilens årsaksbidrag må være så vesentlig at det er naturlig å pålegge ansvar Presiserer – men kun implisitt – «målestokken» for risikovurderingen: Det avgjørende er om den konkrete av- eller påstigningen er forbundet med en høyere risiko for fallskader enn normalt, jf. uttrykket «en høyere risiko enn normalt for personskade ved av- eller påstigning» (generelt) Ikke enhver fallskade omfattes ... : FinKn-2012-129 og FinKn-2012-130 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 24 Tankbildommen (Rt. 2012 s. 233) - oppsummering og hva man kan lære av dommen Andre typer skader – overføringsverdier av dommen Høyesteretts metodeanvisning – sjekk ut om den aktuelle skadesituasjonen konkret er drøftet i forarbeidenes kasuistikk-del Skadesituasjon Argumentasjon/synspunkt Referanse Klemskader I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Lastings-/lossingsskader Hovedregel: Unntatt. Men: snevert unntak NUT 1957: 1 s. 59-60 Tauings- og skyveskader I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Hester som skremmes I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Skader pga. blending I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Steinsprutskader I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Hjul som løsner I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Vognlass som faller av I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Indirekte forgiftning Ikke omfattet NUT 1957: 1 s. 58 Brannskade I prinsippet omfattet, men se bal. § 2 b NUT 1957: 1 s. 58 Bråstans I prinsippet omfattet NUT 1957: 1 s. 60 Illebefinnende Ikke omfattet NUT 1957: 1 s. 60 Avhopping i nød/redning I prinsippet omfattet (men kan avkortes) NUT 1957: 1 s. 60 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 25 Bilansvar - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Side 2-28 Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Ulovfestet ansvar Pasientskadeloven Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Jernbaneansvarsloven Produktansvarsloven Luftfartsloven Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 26 «Aktiv» forelesningsdel - ansvarsgrunnlag Oppgave 1 – hyggetur med jobben Vi leser oppgaven om Lars og Preben, og vurderer ansvarsspørsmålet … Yrkesskade - virkeområdet for yrkesskadeforsikringsloven Lovens virkeområde – ysl § 1 «Loven gjelder ved personskade påført arbeidstaker hos arbeidsgiver i riket.» Ysl § 2 (1) b Ysl § 2 (1) a LEGALDEFINISJONER Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 27 Yrkesskade - ansvaret er objektivt Yrkesskadeforsikringsloven § 3 (1), 2p «Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.» Objektivt ansvar Yrkesskade - forsikringsplikt Yrkesskadeforsikringsloven § 3 (1), 1p «Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) …» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 28 Yrkesskade - dekningsområdet Lovens dekningsområdet – ysl § 10 «Yrkesskadeforsikringen skal … dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Aaserud Rt. 2004 s. 487 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 29 Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft 1999 1. mai 1999 Kunderådgiver i Gjensidige NOR Forsikring Fors.selskapet omorganiserer, og etablerer nytt hovedkontor Nye arbeidssteder, nye kolleger og nye overordnete Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft 1999 1. mai Markering av ny organisasjonsstruktur Invitasjon til «gravøl» Ett døgns reise til hemmelig sted … Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 30 Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet 1999 Ny org. modell i kraft 16. april 1. mai Alle ansatte deltar (25 personer) Avreise med buss kl 14.00 Omvisning på Krageberg gård Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet 1999 Ny org. modell i kraft 16. april 1. mai Aaserud blir dyttet av kollega Faller bakover på en høy dørstokk og besvimer Smerter i korsryggen med utstråling ned i hoften og ben Sendt i ambulanse til Lillehammer sykehus 15 % medisinsk invalid + varig ufør Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 31 Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Omorg. 1999 16. april 1. mai Trygderetten 6. september 2002 Trygderetten stadfester Fylkestrygdekontorets vedtak om avslag Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet 1999 Omorg. 16. april 1. mai TRR LR 2002 1. okt. 2003 Borgarting LR anser Trygderetten for å bygge på riktig lovforståelse Flertallet: Hendelsen er ingen yrkesskade Mindretallet: Hendelsen er en yrkesskade - «under noe tvil» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 32 Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet 1999 Omorg. 16. april 1. mai TRR LR HR 2002 2003 2004 Hendelsen er ingen yrkesskade Lagmannsrettens dom stadfestes Begrunnelsen … Generell presisering av bedriftsvilkårene - bedriftsvilkårenes innbyrdes sammenheng Folketrygdloven § 13-6 (2): «Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» «Det dreier seg her egentlig om tre vilkår – de såkalte bedriftsvilkårene – som alle må være oppfylt for at det skal foreligge yrkesskadedekning.» (avsnitt 24) «Selv om vilkårene som nevnt er kumulative, vil jeg peke på at det er en sterk innbyrdes sammenheng mellom dem. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 33 Generell presisering av bedriftsvilkårene - bedriftsvilkårenes innbyrdes sammenheng Folketrygdloven § 13-6 (2): «Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» «i arbeid» «på arbeidsstedet» «i arbeidstiden» Dekningsområdet - skjønnsmomenter Fremoverskuende vs tilbakeskuende Yrkesskadedekning Faglig innhold Nærheten til ordinært arbeid Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 Reelle hensyn Hvem som betaler arrangementet 34 Se s. 404 f. (slå opp) Yrkesskade - dekningsområdet Yrkesskadeforsikringsloven § 10 «Yrkesskadeforsikringen skal … dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 35 Yrkesskade - dekningsområdet Yrkesskadeforsikringsloven § 10 «Yrkesskadeforsikringen skal … dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Ysl § 11 Yrkesskadeforsikringsloven § 11 Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke Folketrygdloven § 13-3 «[2] Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. [3] Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 36 Dekningsområdet for ysl § 11 (1) a) – eksempel på problemområde Ikke yrkesskadedekket Yrkesskadedekket Belastningslidelser Typiske yrkesskader Løfteskader Yrkesskade - tendenser i nyere rettspraksis: Skygge-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Saksforholdet Problemstilling Spørsmål om kneskaden var en arbeidsulykke etter yfl § 11 (1) bokstav a), jf. ftrl § 13-3 (2). Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 37 «Skygge»-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Yrkesskadeforsikringsloven § 11 (1) bokstav a) «Yrkesskadeforsikringen skal dekke … a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)» Folketrygdloven § 13-3 (2): «Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt vedkommende arbeid.» «Skygge»-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Konkret rettsanvendelse: «Etter min mening må ftl § 13-3 andre ledd, annet punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.» (avsn. 51) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 38 «Skygge»-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Konkret rettsanvendelse: «Det er på det rene at dersom A faktisk hadde støtt hodet mot bjelken, ville det ha vært en arbeidsulykke. I den vanskelige arbeidsstilling han hadde, ble hans høyre kne utsatt for en ekstraordinær belastning da han skulle unngå bjelken. På denne bakgrunn finner jeg at den kneskade han ble påført, må anses som en skade som er forårsaket av en arbeidsulykke. Hvorvidt avvergemanøveren objektivt sett var nødvendig, må etter min mening være uten betydning.» (avsn. 52) Oppsummering - begrepet «ytre hending» - i endring? «Skygge»-kjennelsens presisering (utvidelse?) Kjernen og tradisjonelle forståelse av «ytre hending» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 39 Yrkesskadeerstatningsloven § 11 (1) Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade «listesykdommene» Yrkesskadeerstatningsloven § 11 (1) Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade c) annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. «sikkerhetsventilen» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 40 Yrkesskadeansvar - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Side 30-104 Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Ulovfestet ansvar Pasientskadeloven Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Jernbaneansvarsloven Produktansvarsloven Luftfartsloven Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 41 Pasientskadeloven (2001) – oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter psl § 2a) Objektivt ansvar Nærmere om feilregelen – eksempler på svikt i helsetjenesten etter psl § 2 a) Ansvar Ja Legen har handlet riktig ut fra situasjonen slik legen oppfattet den X Nei Hendelse Pasient med (ukjent) medfødt svakhet gjør at en annen behandling burde vært foretatt X Pasienten sendes hjem for tidlig på grunn av ressursmangel X Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 42 Pasientskadeloven (2001) – oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter psl § 2a) Objektivt ansvar Nærmere om objektivt ansvar Psl § 2 b) Teknisk svikt Psl § 2 c) Smitte eller infeksjon Psl § 2 d) Vaksinasjon Psl § 2 e) Ansvar etter alminnelig erstatningsrett Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 43 Pasientskadeloven (2001) – oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter psl § 2a) Objektivt ansvar Rimelighetsbetraktninger Nærmere om rimelighetsbetraktninger Psl § 2 (3): Pasientskade som er særlig stor eller uventet, og som ikke kan anses som en kalkulert risiko Unntaksbestemmelse - «sikkerhetsventil» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 44 Pasientskadeloven (2001) – oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet Refererer til skadevolder vanlig uaktsomhet «svikt» etter psl § 2a) Objektivt ansvar Rimelighetsbetraktninger Refererer til skadelidte Institusjonelle forhold Høyesterett Lagmannsretten Tingretten NPE = ansvarssubjekt/ førsteinstans Pasientskadenemnda = klageorgan (vedtak) (vedtak) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 45 Pasientskader i tall Millioner Pasientskader i tall 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1988 1993 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 1998 2003 2008 2013 46 Pasientskadeloven - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Se innholdsfortegnelsen Ansvarsgrunnlag Arbeidshefte I s. 136 f. (Se på innholdsfortegnelsen) Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Ulovfestet ansvar Pasientskadeloven Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Jernbaneansvarsloven Produktansvarsloven Luftfartsloven Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 47 Hovedlinjer i personskaderetten Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning, JUS Hovedlinjer 2015 48
© Copyright 2024