Hovedlinjer i erstatningsutmålingen Professor dr. juris Morten Kjelland Hovedlinjer i erstatningsutmålingen «JURIDISK WORKSHOP» Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 1 Hovedlinjer i erstatningsutmålingen Professor dr. juris Morten Kjelland Innledning Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 2 Oversikt over kompensasjonskildene Kompensasjon Velferdsytelser Erstatning Forsikring - Følger av loven - Følg er av loven - Tolke fors.vilkår - Behovsorientert - Årsakskrav - Frivillige - Utgangspunkt for erstatningsutmåling - Supplement til velferdsytelsene - Supplerer andre kompensasjonskilder - Pengeytelser og naturalytelser - Fal. del A - Fal. del B Grunnvilkårene for erstatning (Økonomisk) tap/ Utmåling Årsakssammenheng Ansvarsgrunnlag Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 3 Grunnvilkårene for erstatning - oversikt over forelesningen (Økonomisk) tap Årsakssammenheng Utmåling Ansvarsgrunnlag Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 4 Utmåling Generelle prinsipper Erstatningspostene (omtale) (anvendelse) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 5 Generelle utmålingsprinsipper begrepet «full erstatning» Ølberg (Rt. 1993 s. 1524): «[K]jernen i erstatningsretten [er] at skadelidte ikke skal komme økonomisk dårligere ut med skaden enn om denne ikke var inntruffet.» Differansebetraktning (årsaksbetraktning) Generelle utmålingsprinsipper - begrepet «full erstatning» er juridisk Økonomisk «full erstatning» Juridisk «full erstatning» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 6 Generelle utmålingsprinsipper supplementsprinsippet (samspillet mellom trygd og erstatning) Erstatning Full Offentlige ytelser erstatning Inntekt Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 7 Pensjon Inntekt Erstatning Pensjon Inntekt Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 8 Generelle utmålingsprinsipper tapsbegrensningsplikten Generelt «Skadelidte har en generell plikt til å begrense sitt tap», jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358) Kasuistiske utslag/eksempler – plikt til å uttømme offentlige ytelser, jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358) utnytte restarbeidsevnen, jf. bl. a. skl § 3–1 (2), 1 p disponere erstatningen, feks gjeldsnedbetaling , jf. bl. a. Ølberg (Rt. 1993 s. 1524, s. 1535) omfordele arbeidsoppgaver i hjemmet, jf. Kåsa (Rt. 2000 s. 441) begrense merutgifter til det «nødvendige og rimelige» , jf. Bråtane (Rt. 2002 s. 1436), Rott (Rt. 1999 s. 1967), Tysker (Rt. 1975 s. 670) mv. Utmåling Generelle prinsipper Erstatningspostene Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 464 f. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 9 Utmåling Erstatningspostene Generelle prinsipper Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 10 Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter C) Påførte merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Erstatningspostene - påført inntektstap: hjemmel Skadeserstatningsloven Bilansvarsloven Ulovfestet ansvar Pasientskadeloven Utmålingshjemmel Yrkesskadeforsikr.loven Jernbaneansvarsloven Produktansvarsloven Luftfartsloven Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 11 Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år -A- -------------------------------------------------------------------------------X SYKEPENGER ! Erstatning Full erstatning Sykepenger Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A- -------------------------------------------------------------------------------X X SYKEPENGER MED REHAB ! Erstatning Full erstatning Med rehab Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 12 Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A- -------------------------------------------------------------------------------X X SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING ! Annet arbeid Erstatning Full erstatning Y- attføring Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A- -------------------------------------------------------------------------------X X X SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING UFØR ! Annet arbeid Erstatning Full erstatning Uførpensjon Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 13 Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A- -------------------------------------------------------------------------------X X X SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING UFØR ! ARBEIDSAVKLARINGSPENGER (erstatter rehab.penger, attf.penger og tidsbegrenset uførestønad) Erstatning Uførpensjon Arbeidshefte IV (lilla fane) Full erstatning s. 467 f. Påført inntektstap - anvendelse av tapsbegrensningsplikten Generelt Skadelidte plikter å utnytte inntektsevnen Kasuistisk uttrykt i blant annet skl § 3-1 (2), 1p «Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 14 Påført inntektstap - sentrale bevismidler. Litt om saksbehandling Bevismidler: Likningspapirer Selvangivelser Lønns- og trekkoppgaver Arbeidsavtale(r) Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden): Sette klienten i arbeid – innsending av dokumentasjon Påført inntektstap - skatteplikt Hjemmel Skatteloven 1999 §§ 5-1, jf. 5-10 (1) bokstav c): «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt» Surrogatsynspunkt Bruttofisering Formål: skadelidte skal ha full erstatning Skattepåslag (skattetillegg) - bruttofisering Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 15 Påført inntektstap - foreldelse Regelen Fristens lengde Starttidspunkt Kompliserte regler … Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden): Før foreldelsesbok (manuelt eller ved data) Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap Oppsummering & sjekkliste: Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 467–468 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 16 Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Fremtidig inntektstap Individuell utmåling Standardisert utmåling - skl § 3-1 - bal § 6, jf. skl kap. 3 - psl § 4 (1), jf. skl kap. 3 - mv. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 17 Fremtidig inntektstap Hovedregelen Prinsippet om full erstatning, jf. bl. a. skl § 3-1 (1) Differansebetraktning Fremtidig økonomisk situasjon med skaden konkret sannsynlighetsvurdering Fremtidig økonomisk situasjon uten skaden utgangspunkt: antatt inntekt i det året oppgjøret skjer (basisåret) tapte pensjonspoeng er erstatningsmessig, jf. Ølberg (på s. 1536) karriereutvikling (Horseng i Rt. 1993 s. 1538: «særlige holdepunkter») unge skadelidte; kobling mot skl § 3-2a (standarderstatning) Tapsperioden Det prinsipielle utgangspunktet vs «presumsjonen» (67 år) Fremtidig inntektstap Særlig om «svarte inntekter» Materiell regel vs bevis + etterfølgende reaksjoner … Supplementsprinsippet/offentlige ytelser Gjelder tilsvarende; prognoser over fremtidens ytelser; skl § 3-1 (3), 1p Tapsbegrensningsplikten Gjelder tilsvarende: utnytte restarbeidsevne + uttømme offentlige ytelser Bevis Sannsynliggjøring vs dokumentasjon; kun krav om sannsynlighet(sovervekt) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 18 Fremtidig inntektstap – kapitalisering Bakgrunnen Skadelidte får utbetalt hele erstatningen på en gang, før reelle tapsår Skadelidte får dermed en rentefordel Skadelidte kan dermed klare seg med et lavere beløp på utbetalingstidspunktet (endelig oppgjør), fordi dette SAMMEN MED rentene gir full erstatning Gjelder samtlige fremtidige tap, men illustreres her i forhold til inntektstap Fremtidig inntektstap – kapitalisering R Illustrasjon R R R G R G G G G Oppgjørstidspunkt Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 G 67 år 19 Fremtidig inntektstap – kapitalisering R Illustrasjon R R R G R G G G G G Oppgjørstidspunkt 67 år Fremtidig inntektstap – kapitalisering R Illustrasjon R R R G R G G G Oppgjørstidspunkt Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 G 67 år 20 Fremtidig inntektstap Individuell utmåling - skl § 3-1 - bal § 6, jf. skl kap. 3 Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 468 f. Arbeidshefte - psl § 4 (1), jf. skl kap. 3 - voerstl. § 4 Fremtidig inntektstap Individuell utmåling Standardisert utmåling - skl § 3-2a - ysl § 13, jf. standardforskriften kap. 3 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 21 Standarderstatning for fremtidig inntektstap - barneerstatningen Hjemmel og dekningsformål skl § 3-2a skadelidte under 16 år på skadetiden (= skadehandlingstidspunktet) kompenserer for både (fremtidig) inntektstap og tapt livsutfoldelse Utmålingssystemet 40 G (grunnbeløpet; kr 85 245) ved 100 % medisinsk invaliditet Bruke G på oppgjørstidspunktet, jf. bl. a. Jensen (Rt. 1997 s. 1044) Reduseres forholdsmessig ved lavere invaliditetsgrad Minstegrense på 15 % medisinsk invaliditet Standarderstatning for fremtidig inntektstap - yrkesskadeforsikringsloven Hjemmel og dekningsformål Ysl § 13 (2), jf. Standardforskriften kapittel 3 Standardisert erstatning for fremtidig inntektstap Utmålingssystemet Utgangspunktet: skadelidtes pensjonsgivende inntekt året før skaden skjedde eller sykdommen ble konstatert, jf § 3–1. Inntektsnivået er inndelt i fem grupper basert på folketrygdens grunnbeløp (G). Den høyeste erstatningen er 30 G, den laveste er 22 G, jf forskriftens § 3–2. Denne grunnerstatningen går til skadelidte som er 45 eller 46 år, og er 100 % ervervsmessig ufør. Alderskorreksjon etter forskriftens § 3–3. Dersom skadelidte er mindre enn 100 % ervervsmessig ufør, reduseres erstatningen tilsvarende, jf. forskriftens § 3–4. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 22 En særskilt form for inntektstap - hjemmearbeidserstatning Hovedlinjer i erstatningsutmålingen Pause Ca. 10-12 minutter … Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 23 «Aktiv» forelesningsdel Oppgave 1 - hjemmearbeidstvisten Vi leser oppgaven om Lars, og vurderer utmålingsspørsmålet … Skadeserstatningsloven § 3-1 (2), 2p: «Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 24 Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Tolking av begrepet «arbeid i heimen» - eksempler Vurdering Ja Nei Rettskilde(r) Gjøremål Tradisjonelt husarbeid (inne) X Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (kjernen) Omfattende og ensartet høyesterettspraksis: Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) Vedlikehold X Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) mv. Underrettspraksis Innkjøp (og andre husholdsærend) X Bredesen (Rt. 1948 s. 345) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) Hagearbeid X Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Rott (Rt. 1999 s. 1967) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) Transport Vedlikehold av feriebolig Vedlikehold av båt Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 Bredesen (Rt. 1948 s. 345) Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger (X) X (X) X Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Juridisk teori Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (randsonen/utenfor) 25 Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Fradragspostene Innretningsplikt Fradrag for offentlige ytelser Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 26 Omfordelingsplikten Lovteksten Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn Ordlyden i skl § 3-1 (2), 2p Høyesterett: Lødrup Formålsbetraktninger Hogstaddommen Kåsadommen Kjønstad Likestillingshensyn Underrettspraksis: Kjelland Bull Eks Haugendommen «viss omfordelingsplikt» Det er nødvendig og tilstrekkelig for ivaretakelse av innretningsplikten at familien foretar et visst ombytte av arbeidsoppgavene i hjemmet. Omfordelingsplikten - et (friskt) eksempel fra rettspraksis … Forsikringsselskapet anførte at «saksøker er i den posisjon at han kan velge hva slags bolig han skal bo i, og derfor kan bo i en leilighet uten noen vedlikeholdsutgifter og saksøker trenger derfor ikke ha fremtidige utgifter til hjemmet…» (Kristensen, 1998) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 27 Fradrag for hjemmehjelp Erstatning Hjemmehjelp Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 (Trinn 4) 28 «Hushjelpprinsippet» - hjelpens omfang Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap Hjelpens omfang Timelønn «Hushjelpprinsippet» - hjelpens omfang Boligens størrelse Omfanget av tekniske hjelpemidler Konkret helhetsvurdering Omsorgsoppgaver for egne barn Mv Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 29 «Hushjelpprinsippet» - timevederlaget… Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap Hjelpens omfang Timelønn «Hushjelpprinsippet» - timevederlag… Kjelland, Pasientskaderett 2011 s. 466: «Timevederlaget må fastsettes konkret, ut fra hva det faktisk koster å leie inn hjelp. Per i dag (2011) kan det lett bli tale om et timevederlag i intervallet 150–350 kroner, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.» Lødrup/Kjelland, Lærebok i erstatningsrett 2009 s. 543: «Et timevederlag i intervallet 150–350 kroner kan det derfor lett bli tale om, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.» Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 30 «Hushjelpprinsippet» - regneeksempler… Trine: * skadet i en trafikkulykke * kombinert utearbeidende og husmor * makter ikke lenger å utføre tyngre husarbeid og ha omsorg for de to mindreårige barna * etter en omfordeling har hun fortsatt behov for hjelp * spesialisterklæringen og ergoterapirapporten angir hjelpebehovet til to timer hver uke Stein: * elektriker * hjelper Trine etter han kommer hjem fra arbeidet * jobber ofte sent * begrenset hvor mye han klarer å avlaste Trine «Hushjelpprinsippet» - regneeksempler… Beregning: Formel/rettsregel : Antall hjelpetimer X Timevederlag = Verdien av netto hjemmearbeidstap Formel/subsumsjon : [2 t x 52 u = 104 t] X [kr 150*] Kr 15 000 netto hjemmearbeidstap * Timevederlaget inkluderer feriepenger og arbeidsgiveravgift. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 31 Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Tapsperioden - en retningslinje «[D]t [er] grunn til å differensiere mellom ulike typer hjemmearbeid. De fleste skadelidte klarer lettere husarbeid (for eksempel støvtørking) lenger enn de makter tyngre arbeid (for eksempel tyngre snømåking). Skades for eksempel en normalt funksjonsdyktig 70-åring, som fra før ulykken har utført lettere hjemmearbeid, er det etter mitt syn liten grunn til å avskjære dette fra å bli erstattet for en begrenset tapsperiode.» (Kjelland, i «Pasientskaderett» 2011 s. 468. Sml. Kjelland i Tidsskrift for Erstatningsrett, velferdsrett og forsikringsrett 2011/4 s. 23. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 32 Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Deloppsummering - og en sluttbemerkning om «det modifiserte hushjelpprinsippet» Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 496 og 504–506 Arbeidshefte Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 33 Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) «Full erstatning» ved utmåling av merutgifter «Full erstatning» «Nødvendig og rimelig» Erstatning (supplement) Offentlige ytelser Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 34 «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 566 (Sml. NOU 2011: 16 s. 246) «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 35 «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 36 «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art Et blikk mot rettspraksis Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 37 Et eksempel – Hagbergdommen (Rt. 2010 s. 1153) Høyesterett: «[V]ed utmåling av erstatning for personskade må det skilles mellom - medisinske behov, - sosialmedisinske behov og - sosiale behov, … Denne inndeling er grunnleggende riktig, men i praksis finnes det glidende overganger mellom disse grupper av behov.» (Dommens avsn. 41) «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 38 Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt … Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter transport «Full erstatning» Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til bolig Merutgifter til hjemmearbeid Merutgifter til juridisk bistand (Med videre …) Den konkrete utmålingen Størrelsen på menerstatningen «Nødvendig og rimelig» Bistand fra familie/venner Rimelighet Årsaksbetraktninger Nyttiggjøringsevne Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 39 Formålet med «glideskala»-skjemaet NYTTEBEGREPET ER SKALERT § Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt … Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport «Full erstatning» Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til bolig Merutgifter til juridisk bistand Merutgifter til behandling (Med videre …) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 40 Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt … Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport «Full erstatning» Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til bolig Merutgifter til juridisk bistand Merutgifter til behandling (Med videre …) Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt … Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport «Full erstatning» Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til bolig Merutgifter til juridisk bistand Merutgifter til behandling (Med videre …) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 41 «Aktiv» forelesningsdel - årsakssammenheng Oppgave 2 – tvisten om behandlingsutgiftene Vi leser oppgaven om Belinda, og vurderer utmålingsspørsmålet … Behandlingsutgifter Psykolog (Rt. 2003 s. 1358) «Når det … gjelder de mer alternative behandlingsformer, må det – slik jeg ser det – trekkes en grense mot det som ikke kan anses medisinsk relevant.» (dommens avsnitt 44) Behandlingstiltaket må medisinsk effekt Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 42 Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant» trenger presiseringer Kjerneområde effektiv/medisinsk anerkjent effekt Randsone viss effekt/medisinsk omdiskutert X X Yttergrense ingen medisinsk anerkjent effekt X Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant» Kjerneområde Randsone Yttergrense («skolemedisin») Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri Kortvarig fysioterapi/kiropr. Langvarig fysioterapi/kiropr. . Akupunktur Gestaltterapi AromaPsykodrama terapi EMG-biofeedback Homeøpati Keleringsbehandling Fotsoneterapi Spaniatur Thalamusstimulering Qi-Gong Se A3-ark i Arbeidshefte IV s. 568 (lilla fane) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 43 Behandlingsutgifter – Kjerneområde begrepet «medisinsk relevant» Randsone Yttergrense («skolemedisin») Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri Kortvarig fysioterapi/kiropr. Langvarig fysioterapi/kiropr. . Akupunktur Gestaltterapi AromaPsykodrama terapi EMG-biofeedback Homeøpati Keleringsbehandling Fotsoneterapi Spaniatur Thalamusstimulering Qi-Gong Rott (Rt. 1999 s. 1967) Behandlingsutgifter – Kjerneområde begrepet «medisinsk relevant» Randsone Yttergrense («skolemedisin») Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri Kortvarig fysioterapi/kiropr. Langvarig fysioterapi/kiropr. Gestaltterapi Aroma. Psykodrama terapi Akupunktur Spaniatur EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering Rott (Rt. 1999 s. 1967) Kort om saksforholdet/behandlingsformene Høyesteretts effektvurdering: «Når det gjelder virkningene av behandlingene for Kate Rott, har den sakkyndige ut fra det skriftlige materialet i saken og sine undersøkelser av henne, konkludert med at treningsoppholdene utenlands ikke har hatt effekt på hennes funksjoner utover det som kunne oppnås ved behandling i Norge.» (s. 1974) Utfall av erstatningsvurderingen (kr/øre) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 44 Behandlingsutgifter – Kjerneområde begrepet «medisinsk relevant» Randsone Yttergrense («skolemedisin») Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri Kortvarig fysioterapi/kiropr. Langvarig fysioterapi/kiropr. . Akupunktur Gestaltterapi AromaPsykodrama terapi Spaniatur Homeøpati Fotsoneterapi Qi-Gong Oslo tingrett 2. april 2004 – grensen mot ménerstatning «Retten vil uttrykke forståelse for at A søker lindring gjennom ulike former for alternativ terapi, som akupunktur, fotsoneterapi, Qi-Gong, massasje, homøopati og lignende. … [U]tgiftene til slik behandling blir … uansett ikke å anse som nødvendige og rimelige følger av yrkesskaden. Slike tiltak må eventuelt dekkes ved anvendelsen av ménerstatningen.» (s. 21) Behandlingsutgifter – Kjerneområde begrepet «medisinsk relevant» Randsone Yttergrense («skolemedisin») Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri Kortvarig fysioterapi/kiropr. Langvarig fysioterapi/kiropr. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 Gestaltterapi Aroma. Psykodrama terapi Akupunktur Spaniatur Homeøpati Fotsoneterapi Qi-Gong 45 Dom Behandling Erstattet? Begrunnelse Danielsen (Oslo tingrett 27.5.2003) Psykomotorisk behandling Nei Ingen (fortsatt) effekt Hannestad (Oslo tingrett 26.8.2003) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering Karlsen (Haugesund tingrett 3.9.2003) Radiografterapi Nei Ikke dok effekt/inadekvat tiltak Karlsen (Haugesund tingrett 3.9.2003) Fysioterapi Ja Effektvurdering Saunes (Oslo tingrett 25.11.2003) Fysioterapi Nei Effektvurdering Sande (Nordhordland tingrett 23.1.2004) Fysioterapi Ja Effektvurdering Stigedal (Gulating lagmannsrett 25.3.2004) Akupunktur Tidsbegrenset Begrenset effekt Akupunktur, fotsoneterapi, Qi-Gong, massasje, homøopati og lignende Nei Menerstatningspost Lundby (Eidsvoll tingrett 19.3.2004) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering Gashtil (Oslo tingrett 29.3.2004) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering Andersen (Agder lagmannsrett 5.7.2004) Fysikalsk behandling Ja Effektvurdering Malmø Moen (Oslo tingrett 2.4.2004) Eriksson (Ringerike tingrett 2.8.2004) Radiostråling Ja Medisinsk relevant + SL tok sikte på forbedring Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16.5.2007) Fysioterapi Tidsbegrenset Effektvurdering Ask (Rt. 2010 s. 1547) Fysioterapi Tidsbegrense t Effektvurdering (tidsbegrenset effekt) Behandlingsutgifter – Kjerneområde begrepet «medisinsk relevant» Randsone Yttergrense («skolemedisin») Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri Kortvarig vs. langvarig fysioterapi/kiropraktor Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 . Akupunktur Gestaltterapi AromaPsykodrama terapi EMG-biofeedback Homeøpati Keleringsbehandling Fotsoneterapi Spaniatur Thalamusstimulering Qi-Gong 46 Behandlingsutgifter - Et blikk mot behandlingen «Qi-gong» Deloppsummering - en oppdatert analyse av praksis for ulike typer behandlinger og deres erstatningsvern Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) - hjelpedokumenter (A3-ark) s. 568 + 569 - Bokutdrag (2011) s. 570 f. Arbeidshefte Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 47 Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) En skisse av forsørgertapsposten - belyst ut fra skl § 3-4 Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 48 Forsørgertap - hovedkomponentene Innsats av penger Hjemmearbeid og omsorg («Bastrup»-tillegget) Arbeidshefte IV (trenger ikke slå opp) - de sentrale høyesterettsdommene s. 584 f. - bokutdrag (Pasientskaderett 2011) s. 604 f. Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 49 Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Oppreisning Hjemmel og dekningsformål skl § 3-5 tar sikte på å kompensere for tort og svie fremmes mot skadevolder personlig (unntak: bilansvar, bal. § 4, 2.p.) tas gjerne med som et borgerlig rettskrav (i straffesaken) Vilkår forsett eller grov uaktsomhet «kan»-bestemmelse Utmåling og erstatningsnivå skjønnsmessig erstatningsfastsettelse relativt beskjedent erstatningsnivå Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 50 Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Økonomisk tap Påført tap Fremtidig tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter Ikke-økonomisk tap E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Arbeidshefte IV Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) – selve innholdsfortegnelsen Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 51 Gjeldende rett-beskrivelser – et «orienteringsverktøy» (til bruk i pågående saker) §§ Se egen disposisjon s. 4 f. Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 52 www.gyldendal.no/nfe Lytt til lydbøker til utvalgte sammendrag! (lastes ned som mp3) Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 53 En gåte … Hva er dette? Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 54 Chips-forlis … Varig men … Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 55 Hovedlinjer i erstatningsutmålingen Professor dr. juris Morten Kjelland Professor dr. juris Morten Kjelland Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015 56
© Copyright 2024