Erstatnings

Hovedlinjer
i erstatningsutmålingen
Professor dr. juris Morten Kjelland
Hovedlinjer
i erstatningsutmålingen
«JURIDISK WORKSHOP»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
1
Hovedlinjer
i erstatningsutmålingen
Professor dr. juris Morten Kjelland
Innledning
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
2
Oversikt over
kompensasjonskildene
Kompensasjon
Velferdsytelser
Erstatning
Forsikring

- Følger av loven
- Følg er av loven
- Tolke fors.vilkår
- Behovsorientert
- Årsakskrav
- Frivillige
- Utgangspunkt for
erstatningsutmåling
- Supplement til
velferdsytelsene
- Supplerer andre
kompensasjonskilder
- Pengeytelser og
naturalytelser
- Fal. del A
- Fal. del B
Grunnvilkårene for erstatning
(Økonomisk) tap/
Utmåling
Årsakssammenheng
Ansvarsgrunnlag
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
3
Grunnvilkårene for erstatning
- oversikt over forelesningen
(Økonomisk) tap
Årsakssammenheng
Utmåling
Ansvarsgrunnlag
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
4
Utmåling
Generelle
prinsipper
Erstatningspostene
(omtale)
(anvendelse)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
5
Generelle utmålingsprinsipper
 begrepet «full erstatning»
Ølberg (Rt. 1993 s. 1524):
«[K]jernen i erstatningsretten [er] at skadelidte
ikke skal komme økonomisk dårligere ut med
skaden enn om denne ikke var inntruffet.»
Differansebetraktning
(årsaksbetraktning)
Generelle utmålingsprinsipper
- begrepet «full erstatning» er juridisk
Økonomisk
«full erstatning»
Juridisk
«full erstatning»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
6
Generelle utmålingsprinsipper

supplementsprinsippet
(samspillet mellom trygd og erstatning)
Erstatning
Full
Offentlige ytelser
erstatning
Inntekt
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
7
Pensjon
Inntekt
Erstatning
Pensjon
Inntekt
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
8
Generelle utmålingsprinsipper
 tapsbegrensningsplikten
Generelt
«Skadelidte har en generell plikt til å begrense sitt tap», jf. Psykolog (Rt. 2003
s. 1358)
Kasuistiske utslag/eksempler – plikt til å
uttømme offentlige ytelser, jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)
utnytte restarbeidsevnen, jf. bl. a. skl § 3–1 (2), 1 p
disponere erstatningen, feks gjeldsnedbetaling
, jf. bl. a. Ølberg (Rt. 1993 s. 1524, s. 1535)
omfordele arbeidsoppgaver i hjemmet, jf. Kåsa (Rt. 2000 s. 441)
begrense merutgifter til det «nødvendige og rimelige»
, jf. Bråtane (Rt. 2002 s. 1436), Rott (Rt. 1999 s. 1967), Tysker (Rt. 1975 s. 670) mv.
Utmåling
Generelle
prinsipper
Erstatningspostene
Arbeidshefte IV (lilla fane)
s. 464 f.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
9
Utmåling
Erstatningspostene
Generelle
prinsipper
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap
Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
10
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap
Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
C) Påførte merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
Erstatningspostene
- påført inntektstap: hjemmel
Skadeserstatningsloven
Bilansvarsloven
Ulovfestet ansvar
Pasientskadeloven
Utmålingshjemmel
Yrkesskadeforsikr.loven
Jernbaneansvarsloven
Produktansvarsloven
Luftfartsloven
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
11
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
1 år
-A- -------------------------------------------------------------------------------X
SYKEPENGER
!
Erstatning
Full erstatning
Sykepenger
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
1 år
1 år
-A- -------------------------------------------------------------------------------X
X
SYKEPENGER MED REHAB
!
Erstatning
Full erstatning
Med rehab
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
12
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
1 år
1 år
-A- -------------------------------------------------------------------------------X
X
SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING
!
Annet arbeid
Erstatning
Full erstatning
Y- attføring
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
1 år
1 år
-A- -------------------------------------------------------------------------------X
X
X
SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING
UFØR
!
Annet arbeid
Erstatning
Full erstatning
Uførpensjon
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
13
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
1 år
1 år
-A- -------------------------------------------------------------------------------X
X
X
SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING
UFØR
!
ARBEIDSAVKLARINGSPENGER
(erstatter rehab.penger, attf.penger og tidsbegrenset uførestønad)
Erstatning
Uførpensjon
Arbeidshefte IV (lilla fane)
Full erstatning
s. 467 f.
Påført inntektstap
- anvendelse av tapsbegrensningsplikten
Generelt
 Skadelidte plikter å utnytte inntektsevnen
Kasuistisk uttrykt i blant annet skl § 3-1 (2), 1p
«Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv
fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes
muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som
med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans
evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for
omskolering.»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
14
Påført inntektstap
- sentrale bevismidler. Litt om saksbehandling
Bevismidler:
 Likningspapirer
 Selvangivelser
 Lønns- og trekkoppgaver
 Arbeidsavtale(r)
Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden):
 Sette klienten i arbeid – innsending av dokumentasjon
Påført inntektstap
- skatteplikt
Hjemmel
 Skatteloven 1999 §§ 5-1, jf. 5-10 (1) bokstav c): «ytelser
som trer i stedet for arbeidsinntekt»
 Surrogatsynspunkt
Bruttofisering
 Formål: skadelidte skal ha full erstatning
 Skattepåslag (skattetillegg) - bruttofisering
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
15
Påført inntektstap
- foreldelse
Regelen
 Fristens lengde
 Starttidspunkt
 Kompliserte regler …
Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden):
 Før foreldelsesbok (manuelt eller ved data)
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap
Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
Oppsummering &
sjekkliste:
Slå opp i Arbeidshefte IV
(lilla fane) s. 467–468
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
16
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap

Påført tap
Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
Fremtidig
inntektstap
Individuell
utmåling
Standardisert
utmåling
- skl § 3-1
- bal § 6, jf. skl kap. 3
- psl § 4 (1), jf. skl kap. 3
- mv.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
17
Fremtidig inntektstap
Hovedregelen
Prinsippet om full erstatning, jf. bl. a. skl § 3-1 (1)
Differansebetraktning
Fremtidig økonomisk situasjon med skaden
 konkret sannsynlighetsvurdering
Fremtidig økonomisk situasjon uten skaden
 utgangspunkt: antatt inntekt i det året oppgjøret skjer (basisåret)
 tapte pensjonspoeng er erstatningsmessig, jf. Ølberg (på s. 1536)
 karriereutvikling (Horseng i Rt. 1993 s. 1538: «særlige holdepunkter»)
 unge skadelidte; kobling mot skl § 3-2a (standarderstatning)
Tapsperioden
Det prinsipielle utgangspunktet vs «presumsjonen» (67 år)
Fremtidig inntektstap
Særlig om «svarte inntekter»
Materiell regel vs bevis + etterfølgende reaksjoner …
Supplementsprinsippet/offentlige ytelser
Gjelder tilsvarende; prognoser over fremtidens ytelser; skl § 3-1 (3), 1p
Tapsbegrensningsplikten
Gjelder tilsvarende: utnytte restarbeidsevne + uttømme offentlige ytelser
Bevis
Sannsynliggjøring vs dokumentasjon; kun krav om sannsynlighet(sovervekt)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
18
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
Bakgrunnen
Skadelidte får utbetalt hele erstatningen på en gang, før reelle tapsår
Skadelidte får dermed en rentefordel
Skadelidte kan dermed klare seg med et lavere beløp på utbetalingstidspunktet
(endelig oppgjør), fordi dette SAMMEN MED rentene gir full erstatning
Gjelder samtlige fremtidige tap, men illustreres her i forhold til inntektstap
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
R
Illustrasjon
R
R
R
G
R
G
G
G
G
Oppgjørstidspunkt
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
G
67 år
19
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
R
Illustrasjon
R
R
R
G
R
G
G
G
G
G
Oppgjørstidspunkt
67 år
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
R
Illustrasjon
R
R
R
G
R
G
G
G
Oppgjørstidspunkt
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
G
67 år
20
Fremtidig
inntektstap
Individuell
utmåling
- skl § 3-1
- bal § 6, jf. skl kap. 3
Slå opp i Arbeidshefte IV
(lilla fane) s. 468 f.
Arbeidshefte
- psl § 4 (1), jf. skl kap. 3
- voerstl. § 4
Fremtidig
inntektstap
Individuell
utmåling
Standardisert
utmåling
- skl § 3-2a
- ysl § 13, jf.
standardforskriften kap. 3
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
21
Standarderstatning
for fremtidig inntektstap
- barneerstatningen
Hjemmel og dekningsformål
 skl § 3-2a
 skadelidte under 16 år på skadetiden (= skadehandlingstidspunktet)
 kompenserer for både (fremtidig) inntektstap og tapt livsutfoldelse
Utmålingssystemet
 40 G (grunnbeløpet; kr 85 245) ved 100 % medisinsk invaliditet
 Bruke G på oppgjørstidspunktet, jf. bl. a. Jensen (Rt. 1997 s. 1044)
 Reduseres forholdsmessig ved lavere invaliditetsgrad
 Minstegrense på 15 % medisinsk invaliditet
Standarderstatning
for fremtidig inntektstap
- yrkesskadeforsikringsloven
Hjemmel og dekningsformål
 Ysl § 13 (2), jf. Standardforskriften kapittel 3
 Standardisert erstatning for fremtidig inntektstap
Utmålingssystemet
 Utgangspunktet: skadelidtes pensjonsgivende inntekt året før skaden skjedde eller
sykdommen ble konstatert, jf § 3–1.
 Inntektsnivået er inndelt i fem grupper basert på folketrygdens grunnbeløp (G).
Den høyeste erstatningen er 30 G, den laveste er 22 G, jf forskriftens § 3–2.
 Denne grunnerstatningen går til skadelidte som er 45 eller 46 år, og er 100 %
ervervsmessig ufør. Alderskorreksjon etter forskriftens § 3–3.
 Dersom skadelidte er mindre enn 100 % ervervsmessig ufør, reduseres
erstatningen tilsvarende, jf. forskriftens § 3–4.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
22
En særskilt form
for inntektstap
- hjemmearbeidserstatning
Hovedlinjer
i erstatningsutmålingen
Pause
Ca. 10-12 minutter …
Professor dr. juris Morten Kjelland
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
23
«Aktiv» forelesningsdel
Oppgave 1 - hjemmearbeidstvisten
Vi leser oppgaven om Lars, og
vurderer utmålingsspørsmålet …
Skadeserstatningsloven § 3-1 (2), 2p:
«Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
24
Oversikt over utmålingsprosessen –
plan for fremstillingen
«Arbeid i heimen»
(Trinn 1)
Fradragspostene
(Trinn 2)
Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)
Tapsperioden
(Trinn 4)
Tolking av begrepet «arbeid i heimen» - eksempler
Vurdering
Ja
Nei
Rettskilde(r)
Gjøremål
Tradisjonelt husarbeid (inne)
X
Lovteksten – alminnelig språkforståelse av
ordlyden (kjernen)
Omfattende og ensartet høyesterettspraksis:
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916)
Kåsa (Rt. 2000 s. 441)
Vedlikehold
X
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916)
Kåsa (Rt. 2000 s. 441) mv.
Underrettspraksis
Innkjøp (og andre husholdsærend)
X
Bredesen (Rt. 1948 s. 345)
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916)
Kåsa (Rt. 2000 s. 441)
Hagearbeid
X
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916)
Rott (Rt. 1999 s. 1967)
Kåsa (Rt. 2000 s. 441)
Transport
Vedlikehold av feriebolig
Vedlikehold av båt
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
Bredesen (Rt. 1948 s. 345)
Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger
(X)
X (X)
X
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916)
Juridisk teori
Lovteksten – alminnelig språkforståelse av
ordlyden (randsonen/utenfor)
25
Oversikt over utmålingsprosessen –
plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen»
(Trinn 1)
Fradragspostene
(Trinn 2)
Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)
Tapsperioden
(Trinn 4)
Fradragspostene
Innretningsplikt
Fradrag for offentlige ytelser
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
26
Omfordelingsplikten
Lovteksten
Rettspraksis
Juridisk teori
Reelle hensyn
Ordlyden i
skl § 3-1 (2), 2p
Høyesterett:
Lødrup
Formålsbetraktninger
Hogstaddommen
Kåsadommen
Kjønstad
Likestillingshensyn
Underrettspraksis:
Kjelland
Bull
Eks Haugendommen
«viss omfordelingsplikt»
Det er nødvendig og tilstrekkelig for ivaretakelse av
innretningsplikten at familien foretar et visst ombytte av
arbeidsoppgavene i hjemmet.
Omfordelingsplikten
- et (friskt) eksempel fra rettspraksis …
Forsikringsselskapet anførte at
«saksøker er i den posisjon at han kan velge hva slags
bolig han skal bo i, og derfor kan bo i en leilighet uten
noen vedlikeholdsutgifter og saksøker trenger derfor ikke
ha fremtidige utgifter til hjemmet…»
(Kristensen, 1998)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
27
Fradrag for hjemmehjelp
Erstatning
Hjemmehjelp
Oversikt over utmålingsprosessen –
plan for fremstillingen


«Arbeid i heimen»
(Trinn 1)
Fradragspostene
(Trinn 2)
Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)
Tapsperioden
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
(Trinn 4)
28
«Hushjelpprinsippet»
- hjelpens omfang
Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av
netto hjemmearbeidstap
Hjelpens omfang
Timelønn
«Hushjelpprinsippet»
- hjelpens omfang
Boligens størrelse
Omfanget av tekniske hjelpemidler
Konkret
helhetsvurdering
Omsorgsoppgaver for egne barn
Mv
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
29
«Hushjelpprinsippet»
- timevederlaget…
Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av
netto hjemmearbeidstap
Hjelpens omfang
Timelønn
«Hushjelpprinsippet»
- timevederlag…
Kjelland, Pasientskaderett 2011 s. 466:
«Timevederlaget må fastsettes konkret, ut fra hva det faktisk
koster å leie inn hjelp. Per i dag (2011) kan det lett bli tale om et
timevederlag i intervallet 150–350 kroner, alt etter arbeidets art
og tilbudet av arbeidskraft.»
Lødrup/Kjelland, Lærebok i erstatningsrett 2009 s. 543:
«Et timevederlag i intervallet 150–350 kroner kan det derfor lett
bli tale om, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.»
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
30
«Hushjelpprinsippet»
- regneeksempler…
Trine: * skadet i en trafikkulykke
* kombinert utearbeidende og husmor
* makter ikke lenger å utføre tyngre husarbeid og ha omsorg for
de to mindreårige barna
* etter en omfordeling har hun fortsatt behov for hjelp
* spesialisterklæringen og ergoterapirapporten angir hjelpebehovet
til to timer hver uke
Stein: * elektriker
* hjelper Trine etter han kommer hjem fra arbeidet
* jobber ofte sent
* begrenset hvor mye han klarer å avlaste Trine
«Hushjelpprinsippet»
- regneeksempler…
Beregning:
Formel/rettsregel
: Antall hjelpetimer X Timevederlag = Verdien av netto hjemmearbeidstap
Formel/subsumsjon : [2 t x 52 u = 104 t] X
[kr 150*]
 Kr 15 000
netto hjemmearbeidstap
* Timevederlaget inkluderer
feriepenger og arbeidsgiveravgift.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
31
Oversikt over utmålingsprosessen –
plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen»
(Trinn 1)

Fradragspostene
(Trinn 2)

Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)
Tapsperioden
(Trinn 4)
Tapsperioden
- en retningslinje
«[D]t [er] grunn til å differensiere mellom ulike typer
hjemmearbeid. De fleste skadelidte klarer lettere husarbeid
(for eksempel støvtørking) lenger enn de makter tyngre
arbeid (for eksempel tyngre snømåking). Skades for
eksempel en normalt funksjonsdyktig 70-åring, som fra før
ulykken har utført lettere hjemmearbeid, er det etter mitt
syn liten grunn til å avskjære dette fra å bli erstattet for en
begrenset tapsperiode.»
(Kjelland, i «Pasientskaderett» 2011 s. 468. Sml. Kjelland i Tidsskrift
for Erstatningsrett, velferdsrett og forsikringsrett 2011/4 s. 23.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
32
Oversikt over utmålingsprosessen –
plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen»
(Trinn 1)

Fradragspostene
(Trinn 2)

Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)

Tapsperioden
(Trinn 4)
Deloppsummering
- og en sluttbemerkning om
«det modifiserte hushjelpprinsippet»
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)
s. 496 og 504–506
Arbeidshefte
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
33
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap

Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
«Full erstatning»
ved utmåling av merutgifter
«Full erstatning»
«Nødvendig og rimelig»
Erstatning
(supplement)
Offentlige
ytelser
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
34
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 566
(Sml. NOU 2011: 16 s. 246)
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
35
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
36
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
Et blikk mot
rettspraksis
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
37
Et eksempel – Hagbergdommen
(Rt. 2010 s. 1153)
Høyesterett:
«[V]ed utmåling av erstatning for personskade må det skilles mellom
- medisinske behov,
- sosialmedisinske behov og
- sosiale behov, …
Denne inndeling er grunnleggende riktig, men i praksis finnes det
glidende overganger mellom disse grupper av behov.»
(Dommens avsn. 41)
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
38
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
Pleie- og omsorgsutgifter
Merutgifter transport
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1)
«Nødvendig og rimelig»
Merutgifter til bolig
Merutgifter til hjemmearbeid
Merutgifter til juridisk bistand
(Med videre …)
Den konkrete utmålingen
Størrelsen på
menerstatningen
«Nødvendig og rimelig»
Bistand fra
familie/venner
Rimelighet
Årsaksbetraktninger
Nyttiggjøringsevne
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
39
Formålet med
«glideskala»-skjemaet
NYTTEBEGREPET ER SKALERT
§
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
Pleie- og omsorgsutgifter
Merutgifter til transport
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1)
«Nødvendig og rimelig»
Merutgifter til bolig
Merutgifter til juridisk bistand
Merutgifter til behandling
(Med videre …)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
40
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
Pleie- og omsorgsutgifter
Merutgifter til transport
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1)
«Nødvendig og rimelig»
Merutgifter til bolig
Merutgifter til juridisk bistand
Merutgifter til behandling
(Med videre …)
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
Pleie- og omsorgsutgifter
Merutgifter til transport
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1)
«Nødvendig og rimelig»
Merutgifter til bolig
Merutgifter til juridisk bistand
Merutgifter til behandling
(Med videre …)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
41
«Aktiv» forelesningsdel
- årsakssammenheng
Oppgave 2 – tvisten om behandlingsutgiftene
Vi leser oppgaven om Belinda, og vurderer
utmålingsspørsmålet …
Behandlingsutgifter
Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)
«Når det … gjelder de mer alternative behandlingsformer, må det
– slik jeg ser det – trekkes en grense mot det som ikke kan anses
medisinsk relevant.» (dommens avsnitt 44)
Behandlingstiltaket må medisinsk effekt
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
42
Behandlingsutgifter
– begrepet
«medisinsk relevant» trenger presiseringer
Kjerneområde
effektiv/medisinsk anerkjent effekt
Randsone
viss effekt/medisinsk omdiskutert
X
X
Yttergrense
ingen medisinsk anerkjent effekt
X
Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»
Kjerneområde
Randsone
Yttergrense
(«skolemedisin»)
Tradisjonell
lege/psykologi/psykiatri
Kortvarig
fysioterapi/kiropr.
Langvarig
fysioterapi/kiropr.
.
Akupunktur
Gestaltterapi
AromaPsykodrama terapi
EMG-biofeedback
Homeøpati
Keleringsbehandling Fotsoneterapi
Spaniatur Thalamusstimulering
Qi-Gong
Se A3-ark i Arbeidshefte IV s. 568 (lilla fane)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
43
 Behandlingsutgifter –
Kjerneområde
begrepet «medisinsk relevant»
Randsone
Yttergrense
(«skolemedisin»)
Tradisjonell
lege/psykologi/psykiatri
Kortvarig
fysioterapi/kiropr.
Langvarig
fysioterapi/kiropr.
.
Akupunktur
Gestaltterapi
AromaPsykodrama terapi
EMG-biofeedback
Homeøpati
Keleringsbehandling Fotsoneterapi
Spaniatur Thalamusstimulering
Qi-Gong
Rott (Rt. 1999 s. 1967)
 Behandlingsutgifter –
Kjerneområde
begrepet «medisinsk relevant»
Randsone
Yttergrense
(«skolemedisin»)
Tradisjonell
lege/psykologi/psykiatri
Kortvarig
fysioterapi/kiropr.
Langvarig
fysioterapi/kiropr.
Gestaltterapi
Aroma.
Psykodrama terapi
Akupunktur
Spaniatur
EMG-biofeedback
Keleringsbehandling
Thalamusstimulering
Rott (Rt. 1999 s. 1967)
Kort om saksforholdet/behandlingsformene
Høyesteretts effektvurdering:
«Når det gjelder virkningene av behandlingene for Kate Rott, har den sakkyndige
ut fra det skriftlige materialet i saken og sine undersøkelser av henne, konkludert
med at treningsoppholdene utenlands ikke har hatt effekt på hennes funksjoner
utover det som kunne oppnås ved behandling i Norge.» (s. 1974)
Utfall av erstatningsvurderingen (kr/øre)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
44
 Behandlingsutgifter –
Kjerneområde
begrepet «medisinsk relevant»
Randsone
Yttergrense
(«skolemedisin»)
Tradisjonell
lege/psykologi/psykiatri
Kortvarig
fysioterapi/kiropr.
Langvarig
fysioterapi/kiropr.
.
Akupunktur
Gestaltterapi
AromaPsykodrama terapi
Spaniatur
Homeøpati
Fotsoneterapi
Qi-Gong
Oslo tingrett 2. april 2004 – grensen mot ménerstatning
«Retten
vil uttrykke forståelse for at A søker lindring gjennom
ulike former for alternativ terapi, som akupunktur, fotsoneterapi,
Qi-Gong, massasje, homøopati og lignende. … [U]tgiftene til slik
behandling blir … uansett ikke å anse som nødvendige og rimelige
følger av yrkesskaden. Slike tiltak må eventuelt dekkes ved
anvendelsen av ménerstatningen.» (s. 21)
 Behandlingsutgifter –
Kjerneområde
begrepet «medisinsk relevant»
Randsone
Yttergrense
(«skolemedisin»)
Tradisjonell
lege/psykologi/psykiatri
Kortvarig
fysioterapi/kiropr.
Langvarig
fysioterapi/kiropr.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
Gestaltterapi
Aroma.
Psykodrama terapi
Akupunktur
Spaniatur
Homeøpati
Fotsoneterapi
Qi-Gong
45
Dom
Behandling
Erstattet?
Begrunnelse
Danielsen
(Oslo tingrett 27.5.2003)
Psykomotorisk behandling
Nei
Ingen (fortsatt) effekt
Hannestad
(Oslo tingrett 26.8.2003)
Fysikalsk behandling
Nei
Effektvurdering
Karlsen
(Haugesund tingrett 3.9.2003)
Radiografterapi
Nei
Ikke dok effekt/inadekvat tiltak
Karlsen
(Haugesund tingrett 3.9.2003)
Fysioterapi
Ja
Effektvurdering
Saunes
(Oslo tingrett 25.11.2003)
Fysioterapi
Nei
Effektvurdering
Sande
(Nordhordland tingrett 23.1.2004)
Fysioterapi
Ja
Effektvurdering
Stigedal
(Gulating lagmannsrett 25.3.2004)
Akupunktur
Tidsbegrenset
Begrenset effekt
Akupunktur, fotsoneterapi, Qi-Gong,
massasje, homøopati og lignende
Nei
Menerstatningspost
Lundby
(Eidsvoll tingrett 19.3.2004)
Fysikalsk behandling
Nei
Effektvurdering
Gashtil
(Oslo tingrett 29.3.2004)
Fysikalsk behandling
Nei
Effektvurdering
Andersen
(Agder lagmannsrett 5.7.2004)
Fysikalsk behandling
Ja
Effektvurdering
Malmø Moen
(Oslo tingrett 2.4.2004)
Eriksson
(Ringerike tingrett 2.8.2004)
Radiostråling
Ja
Medisinsk relevant + SL tok sikte på
forbedring
Andorsen
(Hålogaland lagmannsrett 16.5.2007)
Fysioterapi
Tidsbegrenset
Effektvurdering
Ask
(Rt. 2010 s. 1547)
Fysioterapi
Tidsbegrense
t
Effektvurdering
(tidsbegrenset effekt)
 Behandlingsutgifter –
Kjerneområde
begrepet «medisinsk relevant»
Randsone
Yttergrense
(«skolemedisin»)
Tradisjonell
lege/psykologi/psykiatri
Kortvarig vs. langvarig
fysioterapi/kiropraktor
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
.
Akupunktur
Gestaltterapi
AromaPsykodrama terapi
EMG-biofeedback
Homeøpati
Keleringsbehandling Fotsoneterapi
Spaniatur Thalamusstimulering
Qi-Gong
46
Behandlingsutgifter
- Et blikk mot behandlingen «Qi-gong»
Deloppsummering
- en oppdatert analyse av praksis for ulike
typer behandlinger og deres erstatningsvern
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)
- hjelpedokumenter (A3-ark) s. 568 + 569
- Bokutdrag (2011) s. 570 f.
Arbeidshefte
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
47
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap
Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
En skisse av
forsørgertapsposten
- belyst ut fra skl § 3-4
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
48
Forsørgertap
- hovedkomponentene
Innsats av penger
Hjemmearbeid og omsorg
(«Bastrup»-tillegget)
Arbeidshefte IV (trenger ikke slå opp)
- de sentrale høyesterettsdommene s. 584 f.
- bokutdrag (Pasientskaderett 2011) s. 604 f.
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap


Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter


B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
49
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap
Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
Oppreisning
Hjemmel og dekningsformål
 skl § 3-5
 tar sikte på å kompensere for tort og svie
 fremmes mot skadevolder personlig (unntak: bilansvar, bal. § 4, 2.p.)
 tas gjerne med som et borgerlig rettskrav (i straffesaken)
Vilkår
 forsett eller grov uaktsomhet
 «kan»-bestemmelse
Utmåling og erstatningsnivå
 skjønnsmessig erstatningsfastsettelse
 relativt beskjedent erstatningsnivå
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
50
Erstatningspostene
- en oversikt
Ulykke
Endelig oppgjør
Økonomisk tap
Påført tap
Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
Ikke-økonomisk tap
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning)
Arbeidshefte IV
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)
– selve innholdsfortegnelsen
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
51
Gjeldende rett-beskrivelser
– et «orienteringsverktøy»
(til bruk i pågående saker)
§§
Se egen disposisjon s. 4 f.
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
52
www.gyldendal.no/nfe
Lytt til lydbøker
til utvalgte sammendrag!
(lastes ned som mp3)
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
53
En gåte …
Hva er dette?
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
54
Chips-forlis …
Varig men …
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
55
Hovedlinjer
i erstatningsutmålingen
Professor dr. juris Morten Kjelland
Professor dr. juris Morten Kjelland
Undervisning JUS, Hovedlinjer 2015
56