ØL nr 1_2015

– dyrker kunnskap
og inspirasjon
Nr 1, mars 2015
Årgang 34
6-28 Tema: jord
Molybden Side 30
Nr. 1
2015
Planlegg kjøkkenhagen
Side 40
Noen av våre beste kunder!
Bak våre produkter står det et
våkent, engasjert og kunnskapsrikt
team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet.
Vi har eget fôrutviklingsselskap og
kan raskt omsette nye erfaringer,
ny forskning og ny teknologi til
fôrblandinger med topp kvalitet.
Satser du på fôr fra Felleskjøpet
kan du være trygg på at økonomi
og dyrehelse er ivaretatt.
Felleskjøpet er størst på fôr i Norge!
Vi kan fôr!
Felleskjøpet har et bredt økologisk kraftfôrsortiment!
www.felleskjopet.no
Innhold
Leder............................................................. 5
Tema jord
Levende opptatt av matjord......................... 6
God jordvelferd for miljø og avling..................8
Innkalling til årsmøte og seminar.................. 11
Frodig uten pløying �������������������������������������12
Livet er i rotsonen.............................................. 14
Jordløsning...................................................16
Usikker effekt av mekansik løsning ............. 18
Jordkarbon for klima og matsikkerhet.......... 21
24 . .......................................... Lusern kan løsne sålen
26.......................... Flere meitemark dør av blautgjødsel
Andre artikler
29......................................................... Prøv rug til beite
30................................................... Molybden er et must
32......................... Mjødurt er ei særs nyttig ugrasplante
34.................................. Lyngbrenning er viktig skjødsel
36.............................Vil utvikle lokale plantesorter lokalt
Rapport fra økomelkseminaret.....................38
Lag plan for kjøkkenhagen...........................40
Mindre nitrogentap fra fangvekster og eng 42
Spiselig oppdagelsesreise............................44
SJH har ridd stormen av...............................45
Nytt fra OIKOS og NLR................................46
Nytt frå Kompetansesenteret på Tingvoll..... 48
Ansvarlig redaktør:
Hege Sundet
Redaksjon: Rådgivere i medeiende lokale enheter
i Norsk Landbruksrådgiving (NLR)
Medlemsblad:
Lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving med
økologisk rådgivingstilbud.
Utgiveradresse: Økologisk Landbruk SA,
Århusveien 191, 3721 Skien
Tlf: 952 08 633
[email protected]
Nr. 1
2015
Utgivelser og pris:
Bladet kommer ut med 4 nummer i året.
Medlemmer i medeiende enheter i NLR kan
abonnere gjennom lokal enhet. Andre kan
abonnere direkte via redaksjonen for 390 kr/år.
Layout: Rønnaug Mona
Trykkeri: Synkron Media AS , miljøfyrtårn.
Stoffrist nr 2-2015: 23. mars 2015.
Opplag: 2.100
Annonsepriser (kr): 1/1 side: 1/2 side:
1/4 side:
1/8 side:
Adresseside kr/år
Farge
6000
4080
2400
1500
1500
Framsideillustrasjon: Marit Miskov Larsen
http://okologisklandbruk.nlr.no
Bli abonnent
Takk til Debio, Foregangsfylket for levende
matjord og til Norsk Landbruksrådgiving
for økonomisk støtte til trykking av større
opplag.
I anledning FN´s jordår har vi trykt
opp denne utgaven i større opplag enn
ellers. Vi vil gjerne gi bort dette bladet
til alle dere som er med i DEBIO sin
kontrollordning, men som ikke abonnerer.
Bladet blir også blant annet gitt i gave til
elever på naturbruksskolene rundt i landet
og til studenter på NUMB.
bruk
k Land n
s
i
g
o
l
o
et Øk
irasjo
Fagblad nskap og insp
un
dyrkar k
Ja, takk!
Eg vil abonnere på Økologisk Landbruk til
290 kroner for tre blad i 2015.
Eg er student eller medlem i Norsk
Landbruksrådgiving eller i Oikos Økologisk
Norge og vil abonnere på Økologisk Landbruk
til 220 kroner for tre blad i 2015.
Abonner på
Fagbladet Økologisk Landbruk inneheld fagartiklar om praktisk
økologisk jord- og hagebruk frå inn- og utland. Rådgivarar i
Norsk Landbruksrådgiving frå heile landet skriv artiklane. I tillegg
publiserer fleire forskarar artiklar i bladet. Dette gjer at du får ta
del i den nyaste kunnskapen
innan økologisk landbruk.
Bladet kjem ut med 4
nummer i året.
kunn skap
– dyrke r
rasjo n
og inspi
6-3 0
a
Tem a: klim om
e artikle r
Les meir om oss på
økologisklandbruk.no
smart e
Et knipp
r og klima
utford ringe
løsnin ger.
– dyrker kunnskap
og inspirasjon
– dyrker kunnskap
og inspirasjon
Nr 3, september 204
Årgang 33
Nr 2, mai 204
Årgang 33
r 204
Nr , februa
Årgang 33
Tema: beite
er
F1-H ybrid
man gfold
hind rer
side 36
Namn:
– dyrke r kunns
kap
og inspir asjon
Nr 4, desemb
er 204
Årgang 33
6-19
6-19
Eg vil gje eit gåveabonnement til:
Adresse:
6-23
Tema: rekrutte ring
Tem a: fored
ling
Plant evern
Foredling av kumøkk
Side 28
Hva inneholder
kraftfôret? Side 20
Sendast til: Økologisk Landbruk SA
Århusveien 191, 3721 Skien
Side 24
Gårdsreportas je fra
Søre Skogen. Side 30
ogiDans k økol
kong ress side 40
Smak ebiter
Nr. 1
2014
Nr. 2
2014
InsektshoNr.tell
3
Side 46
2014
Gjøds el til
Nr. korn
4
Side 30
2014
E-post: [email protected]
SMS: 952 08 633
Nr. 1
2015
leder
Mer jordstoff i FN`s jordår
Målet med det internasjonale jordåret 2015
er å øke bevisstheten og forståelsen for
hvor viktig jord er for matsikkerhet og for
grunnleggende økosystemfunksjoner.
For å lære, må vi ha kunnskap om dynamikken i
økosystemet og mellom planter og jordliv. Derfor
kjører vi på med artikler som omhandler biologi denne
gangen. Økologisk landbruk dreier seg om å få jorda
til å fungere, slik at plantene trives og vi kan høste
gode avlinger. Ei sunn jord gir sunne planter som igjen
gir næringsrik mat for dyr og mennesker. Vi trenger ikke
å være et skadedyr. I framtidslandbruket kommer
hensynet til jorda først, og vi utvikler maskiner og
utstyr tilpasset jorda. Hvis vi bruker mer hjerne og
mindre jern, så går alt så meget bedre.
Det er fantastisk bra at FN fokusere på jord i år. For
selv om jorda selv er taus, er det ingen tvil om at
jorda prøver å få vår oppmerksomhet. Jordåret gir
oss anledning til å dele kunnskap og erfaring over
landegrenser, og å komme videre med å utvikle
framtidas landbruk.
Seminar og årsmøte
Sammen med Oikos Økologisk Norge, Høgskolen
i Hedmark og Hedmark Landbruksrådgiving er
vi med og arrangerer seminaret Den levende jorda.
Der håper vi å se så mange som mulig av dere for
kunnskapsutveksling og inspirasjon. Husk også å
sett av tid til å delta på årsmøtet vårt 12. mars.
Velkommen!
Fagbladet Økologisk Landbruk er med på feiringen
og har derfor jord som tema for årets første blad. Vi
forsøker også å ha ekstra fokus på jorda i alle bladene
i år. Når det overalt i verden foregår jordaktiviteter,
gir det muligheter for å større dybde og fokus. For i
et framtidsrettet landbruk, må jordvelferd være en
integrert del av bondens praksis. Et landbruk som
reduserer moldinnholdet og ikke tar hensyn til det
økologiske systemet vi er en del av, undergraver sin
egen eksistens.
Det første jeg lærte om økologisk landbruk, var at
i økologisk dyrking gjødsler vi ikke først og fremst
plantene, men jorda. Stellet av jorda kommer først, så
kommer plantene og avlinga. Denne måten å tenke på
jord og gjødsling er nok hovedforskjellen på økologisk
og konvensjonelt landbruk. Selv om øko-landbruket
på ingen måte har funnet de optimale og endelige
metodene, er det viktig at denne erkjennelsen ligger i
bunn for det vi gjør. For å utvikle dyrkingsmetodene,
må vi fokusere på de grunnleggende prinsippene i
naturen. Vi må utvikle metoder der vi kan dyrke mat,
og samtidig ikke sliter ut mor humus. Naturen vet best.
Hege Sundet
redaktør
Det internasjonale jordåret
På FNs nettsider for jordåret har de oppsummert de
viktigste temaene for jordåret slik:
► Sunn jord er basis for sunn matproduksjon.
► Sunn jord er grunnlaget for all plantekultur til
fôr, fiber, drivstoff og medisinske produkter.
► Jord er grunnlaget for planetens biodiversitet, og
1/3 av planetens organismer befinner seg i jorda.
► Jorda lagrer og filtrerer vann, sunn jord gjør oss
mer robuste mot oversvømmelse og tørke.
Nr. 1
2015
► Jorda har en nøkkelrolle i karbonsyklusen.
► Jord er en ikke-fornybar ressurs, at vi tar
godt vare på matjorda er essensielt for
matsikkerheten og for en bærekraftig fremtid.
► Hvis vi klarer å ta vare på jorda vår, er det håp
for å løse utfordringene vi står overfor i vår tid.
Det er mye spennende jordstoff på FAO sine
nettsider http://www.fao.org/soils-2015/en/
tema
Levende opptatt av
matjord
Han er stadig å se med spade
i hendene, ivrig opptatt av å
grave jordprofiler og undersøke
jordstrukturen. Vi fikk en prat med
Øystein Haugerud, prosjektleder
og jordentusiast i Foregangsfylket
for Levende matjord.
Eirik Kolsrud | Norsk
Landbruksrådgiving Østafjells
Hva fikk deg til å bli opptatt av
jord og jordkvalitet?
– Vanskelig spørsmål, men det var
interessen for økologisk landbruk som
førte meg «ned i jorden». I 1982, da jeg
arbeidet i Dalane forsøksring i Rogaland,
kom et medlem innom og snakket om
økologisk landbruk og lånte meg en bok.
Endret jordarbeiding som ble innført mot
slutten av 80-tallet ble en god anledning
til å utvikle denne interessen videre.
Nå pensjonert fylkesagronom Bjørg
Leret Grøstad var en sterk støttespiller
som oppmuntret og støttet meg i denne
interessen og Buskerud var det eneste
fylket som fokuserte på dette allerede den
gangen.
Du er svært opptatt av det du
kaller «levende matjord». Hva
legger du i dette begrepet?
– At matjorda er en levende,
dynamisk enhet som vi kan kalle en
«jordorganisme». En uhyre komplisert og
vakker organisme som er en ubrytelig del
av oss alle sammen. Av jord er vi kommet
og til jord skal vi bli!
Hva er kjepphesten din når det
gjelder levende matjord?
– At matjorda oftest blir redusert til
et «ståsted» for planter og et slags
næringslager uten tanke på at den
er en svært komplisert og levende
organisme som har sin egen dynamikk
og krever det beste stell på lik linje med
en husdyrbesetning - bare enda mer
kompleks og sammensatt!
Hvorfor holder det ikke å
fokusere på jorda sine fysiske
egenskaper? Hvorfor skal vi
bry oss med jordlivet?
– Uten et stort biologisk mangfold
i matjorda vil den bli redusert til en
geologisk masse. Det er biologien,
inkludert planterøtter, som skaper
grynstruktur, lagrer karbon, lagrer
og frigjør næringsstoffer både fra
mineralmateriale og fra luft, lagrer
vann, renser vann, etc, etc.. Uten dette
mangfoldige nærings-nettverket vil vi
ikke kunne leve rett og slett…
Hva har gledet deg mest
i arbeidet med prosjektet
«levende matjord»?
– At det har utviklet seg en så stor
interesse for det biologiske mangfoldet
i jord blant bønder, rådgivere og
vanlige mennesker, og at forståelsen av
viktigheten av dette for vår felles framtid
er sterkt økende! Det er mye som kunne
nevnes, men det er uhyre inspirerende
når en gruppe unge studenter ved NMBU
som studerer agroøkologi på egen hånd
tar initiativ til et eget kurs innenfor dette
emnet, og hvor deler av inspirasjonen til
dette har kommet fra vårt lille prosjekt de unge er framtida!
Hva har overrasket deg mest
når du har jobbet med disse
problemstillingene?
– Hvor lite vi egentlig vet og forstår og at
det er satset så lite på å øke forståelsen og
kunnskapen på dette området i Norge.
Landbruksmeldingen
«Velkommen til bords»
fokuserer på økt
matproduksjon og
selvforsyningsgraden i Norge.
Hvilke grep må gjøres for å
lykkes med dette?
– Et av de viktigste grepene vil etter
mitt syn være å utvikle en helhetlig
forståelse, forskning og dyrkingspraksis
hvor naturens egne prinsipper blir lagt til
grunn med en ydmykhet og understøttelse
av matjorda som en levende, dynamisk
organisme.
Har du noen ideer om hva
som skal til for å få fart på
endringene?
– Vel, jeg har dessverre liten tro på at
det vil skje en vesentlig endring før den
tvinger seg fram av seg selv. Det betyr
ikke at vi skal gi opp, men fortsette med å
samle og formidle kunnskap og holdninger
om matjorda til alle som ønsker å høre på
– det gir et godt grunnlag for å ta riktige
valg når en endring tvinger seg fram.
Du har i mange år vært en
inspirasjon og ressursperson.
Hvor henter du selv din
inspirasjon fra?
– Fra alle de flotte, positive menneskene
jeg har fått lov til å treffe og samarbeide
med opp gjennom årene, men også min
tro på Gud og det forvalteransvaret Han
har gitt oss som enkeltmennesker og
samfunn.
Hvordan tror du norsk landbruk
ser ut om 20 år?
– Et landbruk som driver så nært opp til
naturen som mulig basert på resirkulering
av både organiske og mineralske resurser
i et bærekraftig kretsløp i vid forstand
hvor by og distrikter samarbeider som en
ubrytelig helhet.
Nr. 1
2015
►Navn: Øystein Haugerud
►Alder: 59 år (NB. Øystein fyller 60 år 5. november)
►Bosted: Skotselv, Øvre Eiker kommune i Buskerud
►Familie: Gift med min kjære Anne Berit og vi har fire
voksne barn i alderen 22 – 29 år
►Jobb: Fylkesagronom i Buskerud og glad i livet!
►Interesser: Jord, menighet, ungdomsarbeid, «mekking»,
hagestell, tur i skog og hei, utviklingsarbeid
[email protected]
Nr. 1
2015
tema
God jordvelferd for
miljø og avling
Fylkesagronom Øystein Haugerud har
i flere år jobba med prosjektet Levende
matjord i regi av foregangsfylket Buskerud.
Prosjektet har innført spademaskin
til jordløsning, hatt forsøk med ulike
former for biologiske jordløsnere, prøvd
ut aerob kompostuttrekk, og holdt kurs
og markdager i eget fylke og rundt om
i landet. På Agder har vi hatt god hjelp
av foregangsfylket til å få mer kunnskap
om dette viktige temaet, og blant
bøndene er interessen stor for å lære om
hva de kan gjøre i praksis for å redusere
jordpakkinga.
Her har Kjell Holberg tatt ut ei jordblokk fra matjordlaget og for å sjekke den for meitemark,
rotutvikling, plogsjikt, harvesjikt, smuldring og klumping. Du må kjenne jorda din for å kunne
sette inn riktige tiltak. Alle foto: Inger Birkeland Slågedal
Jordvelferd er et nytt begrep
som omfatter ei jord med god
struktur og god hevd, ei levende
jord med god plantevekst. Det er
viktig å redusere jordpakkinga,
for klima og miljø, og for avling og
lønnsomhet.
Inger Birkeland Slågedal | Norsk
Landbruksrådgiving Agder
Som grunnlag for alt jordbruk, er det
viktig at mikrolivet i dyrkingsjorda
fungerer, og for klima og miljø er det
viktig at utslippene av klimagasser
og næringsstoffer er minst mulig.
Hva er god jordvelferd?
God jordvelferd er å stelle godt med jorda
som er et viktig utgangspunkt for å lykkes
med plantedyrking. Ei jordbruksjord med
karbonholdig, organisk materiale som er
rik på organismer som sopp, protozoer,
amøber og andre deler av mikrolivet,
bygger opp en robust jordstruktur
og styrker plantenes næringsopptak.
Meitemarken er et synlig tegn på god
jordvelferd der den fordøyer organisk
materiale, perforerer jorda og gjør
den luftig og fin. Ei pakka jord med
lite mikroliv gir dårlige avlinger og er
vanskelig å få skikk på. I tillegg vil ei
slik jord ha et stort potensiale for å tape
næringsstoffer til miljøet og å slippe ut
klimagasser. Særlig er dette et problem på
jord der det ikke har blitt tilført organisk
gjødsel på mange år, eller der det generelt
er vanskelige jordforhold. Mange spørsmål
Ofte er det slik at den beste jordvelferden,
der man vender minst mulig på
matjordlaget og kjører minst mulig
på jorda, er vanskelig å gjennomføre
i et maskinbasert jordbruk. Bøndene
opplever at jordpakking er uheldig, men
de vet ikke hvordan de skal unngå det, og
de stiller mange spørsmål: Hva er viktig
å passe på ved pløying og jordarbeiding?
Når tåler ulike jordtyper bearbeiding og
hva skjer viss jorda er blaut? Hvordan må
jordstruktur og såbed være for at plantene
Nr. 1
2015
Pionérblandinga
består av:
2,0 kg vintervikke
(lodnevikke)
0,5 kg blodkløver
0,5 kg honningurt
1,0 kg ettårig raigras
Pìonerblandinga er en god biologisk jordløsner som du kan blande sjøl, eller kjøpe ferdigblanda hos Norgesfôr.
skal vokse best mulig? Hvordan vil ulike
former for organisk gjødsel virker på jorda
og avlinga? Og hvordan kan vi i praksis
redusere og reparere jordpakking?
Praktisk tilnærming
På to markdager i regi av NLR Agder i
høst, tok vi for oss mulige tiltak utfra
hva som er praktisk gjennomførbart på
en vanlig gård, både på konvensjonell og
økologisk jord. For å bedre jordkvaliteten
trengs både mekaniske og biologiske
tiltak. Mekaniske tiltak for å reparere og
legge til rette, og biologiske for å bygge
en varig jordstruktur. Det viktigste er å
ta utgangspunkt i den jordarten og det
klimaet man har, og tilpasse produksjonen
og maskinbruken etter det. Maskintyngde
- valg av maskiner, dekkutrustning og
ikke minst lufttrykk betyr mye for hvor
mye jorda pakkes.
Lagelig jord og rett lufttrykk
Jan Karstein Henriksen er rådgiver i
teknikk og har jobba mye med maskiner
og riktig hjulutrustning. Han påpeker
viktigheten av å unngå å kjøre på blaut
jord, spesielt når underjorda er blaut.
Det gamle uttrykket «lagelig jord» er
høyst aktuelt fortsatt! I ramma kan du
Nr. 1
2015
se Henriksens råd mot jordpakking, i
prioritert rekkefølge.
Løsne på tørr jord
Det er mye verre å kjøre på for blaut jord
enn å kjøre med tyngre utstyr på lagelig
jord. Og aller verst er det å kjøre på blaut
jord med høyt lufttrykk, smale dekk og
med høy belastning per hjul. Pakking i
underjorda er vanskelig, eller umulig å
reparere mekanisk. Dypløsning ved hjelp
av grubb kan hjelpe på, men det må i
tilfelle gjøres midt på sommeren når jorda
er maksimalt tørr. En fårbunnsløsner kan
være mer aktuell.
Biologiske jordløsnere
Varigheten av mekanisk jordløsning vil
være kortvarig om ikke tiltaket følges
opp av biologiske tiltak som tilførsel av
organisk gjødsel, gjerne i form av kompost,
og ulike typer fangvekster. Dette er gjerne
ei blanding av belgvekster som produserer
nitrogen og andre vekster som har evnen
til å ta opp mye nitrogen, og planter med
ulike røtter. Pionérblanding er ei allsidig
grønngjødslingsblanding som har sitt
utspring i Østerrike, men som er forenkla
og tilpassa norske forhold av prosjektet
i Buskerud. Dette er en god biologisk
Råd mot jordpakking, i
prioritert rekkefølge
1. Kjøring på fuktig jord er verst
2. Få kjøringer - riktig
ploginnstilling
3. Totalvekt - maks fire tonn
akselvekt
4. Lufttrykk i dekk - maks 11-12
pund
5. Dekkdimensjon, tvilling/breie
dekk
6. Gode jordarbeidingsredskap
7. Dypløsning er sjelden aktuelt,
fårbunnsløsner
jordløsner som man kan blande sjøl, eller
kjøpe ferdigblanda hos Norgesfôr.
Kompost, løsning og
fangvekster
I foregangsfylket Buskerud tilrår de
vårbrakking av arealet mot flerårig ugras
og frøsetting av ettårig ugras. Tilførsel av
kompost utføres før løsning av jorda med
egna jordarbeidingsredskap ned til 510 cm under hovedsålen i matjordlaget,
og da er det viktig at jorda er varm og
tema
Plantene bidrar med å bygge
varig jordstruktur.
lagelig. Grubbing bør gjøres på tvers
av sugegrøftene. Deretter opparbeides
såbedet på vanlig måte, og man kan så
pionéblanding eller andre vekster som
luserne, oljereddik, steinkløver eller
ettårig lupin. Når blandinga har vokst i
omkring to måneder, kan den høstes som
grovfôr eller slås med halmsnitter som
grønngjødsling.
Testing av jordas tilstand
En rask og enkel måte å sjekke ut
pakkegraden i jorda på er ved å bruke
et penetrometer, et enkelt trykkbor
som måler jordas trykkmotstand i ulike
dybder. Med et slikt redskap kan man
sammenlikne vendeteiger og kjørespor
med områder midt på jordet og i
kantsonene der det ikke er kjørt i det hele
tatt. Man kan ta en spadeprøve, det vil si
spa opp ei jordblokk fra matjordlaget og
sjekke den for meitemark, rotutvikling,
plogsjikt, harvesjikt, smuldring og
klumping. Vanlige infiltrasjonstester er
også en god indikasjon på hvor pakka
jorda er.
Svenskene bruker en metode som
kalles markstrukturindeks som er delt i
tre bolker. Første bolk går på langsiktige
tiltak for å forbedre jordstrukturen, som
drenering, strukturkalking og tilførsel av
organisk materiale. Andre bolk går på
dyrkingssystemet, blant anna rotvekst,
opptørking/frysing/tining,
og
antall
overkjøringer fra maskinparken.
10
Litt om spademaskinen
Spademaskinen snur ikke jorda og
å løsne opp såler før isåing av
jordlivet på hodet slik som plogen
pionèrblandingen. Ved riktig bruk skal
gjør. Den løsner jorda, og jord flyttes
ikke maskinen lage ny såle, men den
derfor i mye mindre grad. Maskina har
har et realtivt stort trekkraftbehov og
flere «spadeliknende» arbeidsorganer
krever sin traktor - alt avhengig av
som er sveiset fast til en aksel.
arbeidsbredde.
Akselen roterer svært
sakte - omlag 80 til 90
ganger per minutt. Den
vanligste modellen som
er brukt i Norge har en
maksimal arbeidsdybde
på omlag 45 cm. Det
skal også være mindre
fare for såledanning enn
andre maskiner, men
her har nok hastighet
på kraftuttaket stor
betydning. I prosjektet
blir spademaskinen
brukt som en av
Spademaskina løsner jorda, men snur ikke jord og
flere muligheter for
jordlivet på hodet slik som plogen gjør.
Tredje bolk er en markstrukturtest
som består av flere felttester som til
sammen gir et inntrykk av jordas tilstand;
et jordprofil ned til en meters dybde
som viser matjordlaget, plogsjiktet og
undergrunnsjorda.
– 2015 er FN´s internasjonale jordår,
og det er en fin mulighet til å spre
kunnskap og kompetanse om levende jord
slik at dette blir tatt hensyn til i praktisk,
økologisk landbruk.
– Matjorda er et levende mysterium,
som Øystein Haugerud pleier å si.
[email protected]
Nr. 1
2015
Velkommen på årsmøte i
Fagbladet Økologisk Landbruk
Årsmøtet avholdes på Høsbjør hotell i Brumunddal 12. mars
Program
11.00
12.30 -15.30
16.00 - 18.00
19.00
Lunsj og sosialt samvær
Årsmøte
Idè- og strategidugnad for fagbladet Økologisk Landbruk
Festmiddag saman med Oikos Økologisk Norge
Priser og praktiske opplysninger
legges ut på hjemmesiden vår
økologisklandbruk.no
Påmelding til årsmøte, og reservering av rom på Høsbjør
hotell til: [email protected] eller på mobil 952 08 633
Fagseminaret Den levende jorda
Seminaret arrangeres av Oikos og avholdes på Blæstad 13. mars
09:30 - 10.00: Registrering og kaffe
10.00 - 10.20: Åpning og velkomst. v/ Fred Håkon
Johnsen, Leder institutt for jordbruksfag,
Blæstad/Høgskolen i Hedmark og
Regine Andersen, daglig leder i Oikos
– Økologisk Norge
10.20 - 10.35: FNs jordår 2015, de store
sammenhengene, utfordringer og
matsikkerhet. v/Regine Andersen, Oikos
– Økologisk Norge
10.35 - 11.05 Omfang av våre arealressurser og
hvordan de kan bidra til en forbedret
jordbruksproduksjon. v/Arnold
Arnoldussen, leder for seksjon for
jordsmonn, Norsk institutt for Skog og
Landskap
Pause med økologiske forfriskninger, 20 min
11.25 - 12.00 Klimaendringer, avlinger, matsikkerhet
og hvordan dette er knyttet til jord. Ved
Thomas Cottis, høgskolelektor v/Institutt
for jordbruksfag, Blæstad/Høgskolen i
Hedmark og gårdbruker
12.00 - 12.30 Sammenhengen mellom jord,
bruk av tallegjødsel og bærekraftig
kjøttproduksjon. v/ Halvor Midtsundstad,
Økologisk ammekuprodusent fra
Våler. Leder i fagseksjon økologisk hos
Hedmark Landbruksrådgiving
12.30 - 13.30 Økologisk lunsj i festsalen
Nr. 1
2015
13:30 - 14:00 Hvordan få mer liv i jorda og bedre
plantevekst? v/Reidun Pommeresche, Bioforsk
Økologisk.
14.00 - 14.30 Organiske gjødslingsmidler i økologisk
landbruk – spiller det noen rolle for jorda
hva man bruker? Om husdyrgjødsel, biorest,
kompost og AKKU (Aerob KompostKUltur).
v/Berit Swensen, Vital Analyse
Pause med økologiske forfriskninger, 20 min
14.50 - 15.30 Samtale med innlederne og Øystein Haugerud
fra foregangsfylket levende jord, ledet av
Regine Andersen, Oikos - Økologisk Norge
15.30 - 15.50 Utdeling av hedersprisen Årets meitemark
16.00
Avslutning
Deltakeravgift: Medlemmer i Oikos - Økologisk Norge deltar
gratis på seminaret. Bli medlem på www.oikos.no/blimedlem på
forhånd og ta med deg e-posten du får som bekreftelse på at du
er medlem.Andre betaler en seminaravgift på 300 kr (student
150 kr).
Påmelding og betaling skjer innen den 2. mars på
https://www.deltager.no/fagseminar_om_den_levende_jorda_
13032015.
Seminaret arrangeres av Oikos – Økologisk Norge, i samarbeid med
fagbladet Økologisk Landbruk, Høgskolen i Hedmark og Hedmark
Landbruksrådgiving.
11
tema
Frodig uten pløying
Magnus dyrker også grønnsaker i veksskifte
med eng og grønnfôr. Foto: Maud Grøtta
Magnus opplever at han får gode avlinger, selv med lite gjødsel. Her ser vi 3.års eng som ble etablert
Foto: Maud Grøtta
Magnus Jonsson på Vikebukt
fornyer enga uten å pløye og
uten å gjødsle og er godt fornøyd
med resultatet. Han har gjort sine
erfaringer gjennom 33 år som
økobonde, og stoler på sine egne
metoder selv om de ofte strider
mot vanlig praksis.
har hentet inspirasjon bl.a. fra organiskbiologisk landbruk og bio-dynamisk
landbruk.
Maud Grøtta | Landbruk Nordvest SA
– Det er sikkert minst ti år siden jeg
sist pløyde, sier han. – Jeg vil ikke pløye
fordi det snur opp ned på de forskjellige
sjiktene i jorda, der det lever forskjellige
organismer etter hvor langt fra overflaten
det er. Jeg ønsker heller ikke å få torva så
langt ned, har noen ganger opplevd at
den ikke blir til jord og at den kommer
opp igjen ved neste pløying. Og så ønsker
jeg ikke å forstyrre sopphyfene, de gjør
en viktig jobb for oss i jorda. Magnus
12
Bruker spaknivhorv
I stedet for plog bruker han spaknivhorv
og kjører vanligvis tre ganger med
den. Kanskje to ganger samme dag i
to forskjellige retninger og venter så
noen dager eller kanskje et par uker før
tredje kjøring. Noen ganger må det fire
kjøringer til for å få til et bra nok såbedd.
Jordarbeidinga avsluttes med bruk av Stind fjærharv. Magnus bruker grønnfôr
som vekstskifte til eng, ofte et år grønnfôr
og deretter gjenlegg med grønnfôr som
dekkvekst.
Potet og gulrot
Magnus dyrker også potet og gulrot, til
eget bruk og litt for salg. Heller ikke her
har det blitt pløyd de siste årene. – Potet
direkte etter eng går bra, men det er bedre
å ha et år grønnfôr først, sier han. Til
gulrota har han ikke helt funnet metoden
ennå, men vil dette året prøve havre som
forgrøde for gulrot. – Det har blitt for mye
gras som kommer opp i gulrotåkeren, må
han tilstå, men gulrot blir det også mye
av.
Krypsoleia er plagsom
Høymola synes ikke Magnus er så stort
et problem. Han plukker bort de som
kommer opp. Krypsoleia er mer plagsom,
den tar mye plass uten å gi høstbar avling.
– Må jeg finne fram plogen igjen så er
det nok på grunn av krypsoleia, men jeg
skal holde meg hard i mange år enda, ler
Magnus. – Jeg prøver heller å skygge den
ut med en frodig grønnfôråker.
Gjødsler ikke
– Før, da jeg hadde melkeproduksjon
så ble det hatt på husdyrgjødsel på det
meste av enga, forteller Magnus. – Nå
har jeg ammekyr og de går ute mye av
året. Det blir derfor lite husdyrgjødsel
å spre på markene. Det lille som er av
gjødsel blir prioritert til eldre eng. Verken
Nr. 1
2015
Jeg vil ikke forstyrre sopphyfene, de
gjør en viktig jobb for oss i jorda.
etter potet- og gulrot-åker uten å bli gjødslet.
potet, gulrot, grønnfôr eller gjenlegg får
husdyrgjødsel. Heller ikke 1. eller 2.års
eng får husdyrgjødsel. Kanskje burde 2.års
eng fått husdyrgjødsel for å styrke grasets
konkurranseevne mot kløveren, for det
blir gjerne i meste laget med kløver.
Steinmjøl og tangmjøl
– Jeg opplever at jorda er fruktbar og gir
gode avlinger, sier Magnus. Han mener
at noe av forklaringen til det er den
reduserte jordarbeidinga. I tillegg bruker
han steinmjøl til potet og gulrot, og også
noen ganger til grønnfôret. Og gulrota
får et dryss av tangmjøl for å jage bort
gulrotflua. – Dette burde det vært gjort
forsøk med slik at vi fikk dokumentert at
det virker, sier Magnus, litt irritert over at
rådgivingstjenesten er så treig til å følge
opp ideene hans.
Såkalender
Maria Thuns såkalender viser når det er
gunstig å så og plante forskjellige slags
planter. Denne følger Magnus så godt han
Nr. 1
2015
Det blir dyrket grønnfôr i vekstskifte med eng, og alltid før potet og gulrot. Her er det sådd
bygg og perserkløver, det er også tatt med ettårig raigras for å gi godt beite til dyrene etter at
grønnfôret er høstet og det ble tatt med honningurt for å lage litt liv og røre i åkeren.
Foto: Maud Grøtta
kan, så sant det passer med været. Han
har også gjort sine egne forsøk for å teste
ut dette. Det som har vært sådd på riktig
dag har blitt mest frodig, synes han. Sist
år fikk han sådd gulrota på en dag der det
sto at det var ”spesielt gunstig” og maken
til gulrotavling har han aldri sett før. Nå
skal den gode sommeren i 2014 også få
noe av æren for det.
[email protected]
Bra gulrotavling i 2014, uten pløying og
uten gjødsling. Det blir brukt tangmjøl for
å holde gulrotflua borte. Foto: Magnus
Jonsson
Om gården
► Siltig mellomsand, moldinnhold
omkring 10 prosent, høyt innhold
av fosfor og middels innhold av
kalium.
► 110 daa fulldyrka mark til slått og
beite.
► 2-3 daa potet og gulrot.
► Beiting på fulldyrka jord,
innmarksbeite og utmark.
► 10 -12 ammekyr med fullt påsett,
rase: sidet trønder (STN)
► Kastrater beiter to sesonger.
► Dyrene får ikke kraftfôr.
► Kalving febr-mars.
► Kjøttet slaktes på lokalt slakteri og
markedsføres gjennom «Urfe».
► Får merpris for økologisk kjøtt og for
gammel norsk rase.
13
tema
Livet er i
rotsonen
Rhizosfæren også kalt
rotsonen, er området helt nært
planterøttene. Særlig nær
rotspissene er det intens biologisk
og kjemisk aktivitet fordi rota
skiller ut ulike stoffer. Bakterier,
sopp og encella dyr lever godt
her.
Reidun Pommeresche | Bioforsk
Økologisk
Her er biologien og kjemien i jorda
påvirket av rota og omvendt. Rotsonen er
noen millimeter bred, men har ingen helt
skarp avgrensning og er mer en gradient.
Gjennom røttene skiller plantene ut
energirike, karbonholdige stoffer som
gir næring til mikroorganismene og
som fungerer som signalstoffer i den
mørke jorda. Det at stoffer laget under
fotosyntesen «pumpes» ut i jorda er helt
avgjørende for at det skal være annet
jordliv. Ingen av de organismene som
lever i mørket produserer sin egen energi
slik plantene kan, men lever av allerede
produsert organisk materiale. Dette
medvirker til en mye høyere mikrobielle
14
aktivitet i rhizosfæren enn i jord lenger fra
planterøttene. Noen mener at rhizosfæren
er det mest «levende» stedene i jorda.
Viktige økosystemer
Kompleksiteten og de raske endringene i
disse økosystemene har gjort det vanskelig
å beskrive og forstå det som skjer. Det som
skjer er likevel veldig viktig for sirkulering
av næringsstoffer, for vannlagring,
vannrensing og planteproduksjon. I
denne artikkelen får du vite litt generelt
om økologien i rotsonen (Figur 1).
Rhizosfære og rotsone brukes som
synonym her, selv om rotsonene i andre
sammenhenger brukes om hele sonen
hvor røttene vokser.
Populært levested
Rundt røttene finner vi bakterier, sopp,
protozoer og nematoder. Globalt er det
oppdaget flere titusener av ulike mikrober,
hvorav de fleste ikke en gang har fått noe
navn. Hvor mange som er knyttet til
rotsonen vet vi heller ikke. Eksempelvis
kan man se store og små sopper på
overflaten, men storparten av soppene
finnes under jordoverflaten, som hyfer,
mycel og encellede små sopper. Flere
sopper lever i direkte samliv med planter
og trær gjennom rotsystemet. Er det gode
◄ Figur 1.
Roten til en reddikspire
som har ligge på
fuktig papir. Tre dager
gammel spire med
mange tynne «rothår»
som stikker ut fra
hovedrota. Rothårene
dannes litt innenfor
spissen (rotkappen) på
roten. Det er rotspissen
som lager vegen til
rota gjennom jorda og
så dannes hårrøttene
etter hvert. Foto: R.
Pommeresche, Bioforsk
Økologisk.
forhold kan en bakteriecelle i rotsonene
blir til to millioner celler i løpet av seks
timer, fordi de formerer seg ved deling
hvert 20 minutt.
Encella små dyr
Protozoer er encella små dyr, som er de
minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i
jorda. Amøber, med og uten skall, cilliater
og flagellater lever i rotsonen. Størstedelen
av de litt større nematodene lever fritt i
jord og vann. De lever av død organisk
material selv om vi vet mest om de som
gjør skader på planter. Alle de minste
organismene er avhengig av næring og
vann og fuktighet som det er fin tilgang
på i rotsonen. Spretthaler og andre litt
større jorddyr er også innom rotsonene og
beiter. Meitemarken er en kjempe i dette
økosystemet og næringsnettet i jorda,
men egentlig henger alt over og under
bakken sammen.
Mer om spretthaler, sopp, bakterier,
encella dyr og meitemark kan du finne
i egne temaark som er gjengitt til slutt.
Vil du vite mer om kompostering fins et
temaark om det også.
Samspill planter og jordliv
En god del mikroorganismer samvirker
mer direkte med bestemte planter.
Nr. 1
2015
Bioforsk TEMA
om livet i jorda
- 2011 nr. 15. Spretthaler – jordas
små kaniner
- 2011 nr. 16. Nematoder – sirkulering av næringsstoffer
- 2011 nr. 17. Jordlevende bakterier
- 2001 nr. 18. Jordlevende sopp
- 2011 nr. 19. Protozoer – de minste
«dyra» i jorda
- 2011 nr. 20. Kompostering
- 2007 nr. 2. Meitemark gir god jord
- 2007 nr. 3. Studer meitemark ved å
grave jordprofil
- 2007 nr. 4. Artsbestemmelse av
meitemark
Figur 2. Rot som vokser i jord inntil en
glassplate. Her ser vi de tynne hårrøttene og
rotkappen i spissen. Disse tynneste delene
av røttene ligger oftest igjen i jorda når vi
drar opp en plante, derfor er det sjelden
vi ser dem så tydelig som her. Foto: R.
Pommeresche, Bioforsk Økologisk.
Disse samspillene kan være fordelaktige
for planten, til skade eller nøytrale.
Samspill som er fordelaktige for bedre
plantehelse og plantevekst inkluderer
sopprot (mykorrhiza), knolldanning av
nitrogenfikserende bakterier, produksjon
av antimikrobielle stoffer og stabilisering
av jordaggregater.
Fremmer plantevekst
Mikroorganismer omdanner organiske
former av næring til uorganiske stoffer
som planterøttene tar opp. Forskning viser
imidlertid også at planter kan ta opp ulike
typer større organiske molekyler (Schimel
and Bennett 2004). I erteplanter, vil
knollbakterier omdanne nitrogen fra
lufta til brukbare former, slik at planten
får nitrogen til proteindannelsen sin
(Figur 3). Organismer i rhizosfæren
produserer også vitaminer, antibiotika og
plantehormoner som fremmer plantenes
vekst.
Større rotnett
Planten bruker energi på å samarbeide
med jordlivet. Gjennom eksudater
flyttes 20 prosent eller mer av alt det
fotosynte fiksert karbonet til rhizosfæren.
Eksudatene bidrar eksempelvis til at det
kan dannes mykorrhiza (sopprot). Soppen
gjennomvever jorda med mycelet sitt
og øker planterøttenes sitt opptaksnett
betraktelig. Det er bra for planten, men
det har også sin pris i form av energibruk.
Stabiliserer jordaggregater
Jordlivet og eksudater fra røtter, limer og
kitter sammen små jordpartikler til større,
mer stabile aggregater rundt røttene
og i jorda. Dette er med å gi jorda den
kjente grynete strukturen. Jorda drenerer
bedre og noen porer er fylt med luft og
noen med vann. Både røttene og livet i
rotsonen trenger oksygen (Figur 2).
Tiltrekker og frastøter
Høyt innhold av næring i rotsonen
sammen med fuktighet tiltrekker
mange flere mikroorganismer enn man
finner ellers i jorda. Typen roteksudater
påvirker antall og arter mikroorganismer
og derigjennom også hvor mange og
hvilke andre organismer som lever
i jorda. Røttene beskytter seg ved
å skille ut ulike proteiner og andre
stoffer med antimikrobielle egenskaper.
Mikroorganismene er en veldig viktig del
av næringsnettverket i jorda, kanskje vi
kan se på dem som jordas plankton.
Jord og røtter
Eksudater som skilles ut gjennom
røttene om natten, bidrar til at
røttene sveller og strekker seg utover
i jorda. Når transpirasjonen i planten
og vannstrømmen fra røtter og
oppover starter ved daggry, begynner
roteksudatene å tørke og klebrer seg til
jordpartiklene i rotsonen. Dette ser vi
ved at jord «henger» på røttene når vi tar
dem opp og rister dem forsiktig.
Kommuniserer
Planterøtter
er
i
kontinuerlig
kommunikasjon med andre rotsystemer
i jorda. Ved hjelp av signalstoffer kan
en planterot gjenkjenne andre røtter
som nærmer seg. Den kan prøve å
frastøte seg de andre. Dette kalles
allelopati. Erteplanter kan sende signaler
(flavonoider) ned i røttene for å aktivere
gener i biologisk nitrogenfikserende
bakterier (Rhizobium meliloti), men gjør
det først når planten trenger det.
[email protected]
Litteratur
- NSW – faktaark om «The rhizosphere».
http://www.dpi.nsw.gov.au/agriculture/
resources/soils/biology/soil-biology-basics
- Schimel, J.P. and J. Bennett. 2004.
Nitrogen mineralization: Challenges of
a changing paradigm. Ecology 85 (3),
591-602.
- Travis, S. Walker et. al. 2003. Root
exudation and rhizosphere biology. Plant
Physiology, 132, 44-51.
Figur 3. ►
Knoller på hvitkløverrøtter med
nitrogenfiksendes bakterier inni. I en knoll
finnes millioner av bakterier. Når bakteriene
er aktive er knollene rødlige i fargen.
Nr. 1
2015
15
tema
Jordløsning
- erfaringer fra ett enkelt forsøk
Jordløsnere er redskap som markert løfter jordprofilet, uten å blande halm og jord sammen. Begge foto: Anders Eggen.
Av forskjellige grunner får vi
enkelte steder veldig tett og
pakka jord. Høsten 2013 forsøkte
vi å løsne jorda på en vendetegn
med jordløsner. Effekten året
etter var lovende. Vi vil fortsette å
registrere avlingene på sikt.
Atle Haugnes og Anders Eggen | Norsk
Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Vendeteiger og andre steder med mye
trafikk på jordene, er typiske plasser
hvor vi får problemer med pakkeskader.
16
Da melder behovet seg for å løse opp i
jordprofilet, for å få bedre vanntransport
nedover i profilet og mere luft i jorda.
Det gir bedre levevikår for jordfaunaen,
og dermed også bedre vekstvilkår for
plantene.
Løsne ikke grubbe
Jordløsning
forveksles
ofte
med
jordgrubbing. Ved jordgrubbing løsner vi
noe jord, og veldig ofte får vi ei blanding
av halm fra overflata og jord nedover i
profilet. Jordgrubbere arbeider sjelden
djupere enn 40 cm. Jordløsnere er redskap
som markert løfter jordprofilet, uten
å blande halm og jord sammen. Disse
redskapene kan arbeide djupere, ofte på
rundt 60 cm dybde, uten at vi ser noe
anna enn ei knivfure i overflata, og en
markert rygg der skjæret har gått og løfta
jordprofilet. Jordløfterne lager sprekker og
ganger i jorda, for å få en bedre naturlig
drenering i jorda, og for å få inn mer luft
og bedre mulighetene for plantenes røtter
i jorda.
Forsøket
Høsten 2013 kjørte NLR Sør-Trøndelag
et enkelt forsøk hos en bonde i Melhus.
Utstyret som ble brukt var en jordløsner
av merke Dalbo Ratoon. Jorda det ble
kjørt på er en typisk vendeteig, der det
dyrkes korn etter korn. Hvert år blir det
kjørt og snudd her med en relativ tung
Nr. 1
2015
Kort om grubb og jordløsner
traktor og vendeplog. Jordarten er siltig
lettleire, med moldinnhold klasse 3 og
det er ellers gode jordanalyser. Arealet
ble pløyd til vanlig tid våren 2014.
Forsøksområdet ble jordarbeidet, sådd og
gjødsla som resten av åkeren, til normal
tid samme vår.
Mer avling
Utover sommeren kunne en se bedre
vekst i arealet som ble jordløsna, i
forhold til resten av vendeteigen. Ved
avlingsregistering ved trøsking kunne vi
notere oss ei betydelig meravling. Det
er interessant å se om denne meravlinga
også kommer i åra framover, og vi vil
derfor fortsette med avlingsregistreringer
på dette feltet i åra som kommer.
Forebygging er viktigst
Jordløsning med slik redskap kan se ut
til å være en interessant måte for å få
bedre struktur, drenering, lufttilgang, og
► Grubben har store grove tinder,
ofte som gåsefotskjær som åpner
jorda i kjøreretningen, og kan blande
sammen jord fra overflata med
undergrunnsjord. Massen i grunne
jordlag får bevegelse oppover og
løftes opp og øker jordvolumet, mens
i dypere jordlag litt avhengig av
fuktigheten kan vi risikere at jorda
som var der tindene går forskyves
sidevegs og at den der derfor blir mer
kompakt. Derfor er det svært viktig
at jorda er tørr nok når en grubber.
bedre forhold for jordfauna og rotsystem
for plantene på enkelte pakka arealer,
noe som igjen kan gi bedre avlinger
av kulturvekstene. Det er imidlertid
fremdeles viktig å tenke forebyggende
arbeid mot jordpakking, ved at en
begrenser vekta på maskinene, og kun
er ute på jordet når forholda er egna for
kjøring.
Jorda må være tørr
En jordløsner bør ikke bli et redskap som
går naturlig inn i arbeidsoperasjonene
► Jordløsnere har også
dyptgående redskap som løsner i
dybden, uten å blande jorda der
med jorda i overflata. Skjæret har
ofte form som en torpedo, som lager
kanaler og sikrer at jorda i hele
bearbeidingsdybden løftes oppover
og får økt jord- og luftvolum. En
god jordløsner skal løfte jorda
og legge den akkurat der den lå.
Derfor er det viktig at det er tørt
nok.
hvert år, og må slett ikke bli en sovepute
for å kunne godta skadelig jordpakking.
Det er dessuten veldig viktig at jordprofilet
er svært tørt før en bruker slik redskap,
for ikke å gjøre vondt verre ved denne
arbeidsoperasjonen, noe som slett ikke er
tilfelle hvert år. God agronomi på lagelig
jord vil alltid gi de beste resultatene for
både jordliv, planter og økonomi for
bonden.
[email protected]
[email protected]
Jordløfterne lager sprekker og ganger i jorda, for å få en bedre naturlig drenering og bedre mulighetene for plantenes røtter i jorda.
Nr. 1
2015
17
tema
Usikker effekt av
mekanisk løsning
Jordpakking har blitt et
verdensomspennende problem.
Det er vanskelig å dokumentere
avlingsnedgang på gardsnivå
og landsbasis, da det stadig
har skjedd forbedringer innen
sortsutvikling, gjødsling og
plantevern. Forsøk viser imidlertid
at avlingene reduseres sterkt med
jordpakking.
Kari Bysveen | Norsk
Landbruksrådgiving Viken
I Guren sin hovedoppgave fra NLH
1984 ble det vist at ved to og fire
gangers overkjøringer med traktor før
jordarbeiding om våren, ble potetavlinga
redusert med 8 og 13 prosent
sammenligna med ingen kjøring. Samme
kjøring før gulrot resulterte i 13 og 30
prosent avlingsreduksjon. Sissel Hansen
viste i sin doktoravhandling på 90tallet at kjøring med tung traktor gav 30
prosent redusert grasavling sammenligna
med lettere utstyr. Nyere forsøk bekrefter
dette.
Ulik jordoppførsel
Jordpakking oppstår som oftest på grunn
av trafikk under våte forhold, fordi
jordaggregatene presses sammen. Antall
store porer (> 0,03 mm) reduseres. All
jord kan pakkes ved kjøring under fuktige
forhold, men jord med lågt moldinnhold,
og jord med stor andel av silt og leire er
mer utsatt.
Jord med mye sand er også utsatt, da
sandjord danner svake aggregater. Når
ei sandjord først er pakka, vil den i liten
grad restituere seg sjøl, sammenligne med
leirholdige jordarter som ved vekslene
fuktighetsforhold har evne til å svelle og
krympe. Moldfattig jord er også mer utsatt
for pakking. Mold gjør jorda sterkere
18
Nr. 1
2015
mot deformering, ved at det organiske
materialet er som en svamp, som spretter
ut igjen etter en ytre påvirkning. Denne
«svampen» suger også til seg betydelige
mengder vatn.
Laber dreneringsevne
Pakking i djupet påvirker i stor grad
jorda sin kapillære vannledningsevne,
og har stor betydning for plantenes
vannhusholdning. Er jorda for tett, sliter
planterøttene. Tette lag reduserer jorda
sin evne til å slippe overskuddsvatn ned
til dreneringssystemet. Noen kulturer er
mer såbare for stående vatn enn andre.
Potet råtner om de blir stående i vatn.
At vannet renner vekk for sakte er svært
problematisk. Sein infiltrasjon fører til
sein opptørking. For en åker med potet,
gras eller korn, så vil det bli ytterligere
kjøreskader om det ikke får tørka opp
før høsting. Kjøring på våt jord er det
som er mest skadelig for jordstrukturen.
Rådet i teksten under bildet på neste,
side viser hvordan du kan teste jorda sin
infiltrasjonsevne.
Redusert næringsutbytte
Dårlig luftutveksling i rotsonen fører til
redusert næringsomsetting. Anaerobe
organismer tar over, og det blir
ufullstendig nedbryting av planterester og
gjødsel. Hydrogesulfid, etanol, smørsyre,
og lystgass er ressurstap for gardbruker, og
veksthemmende for plantene.
Pass på moldprosenten
Moldinnholdet gjør jorda mer robust mot
ytre påvirking som slagregn og mekanisk
handtering. I systemavrenningsforsøkene
på Bioforsk Apelsvoll der vekstskifter
sammenlignes, har vekstskiftet med korn
og potet og årlig høstpløying, en vesentlig
dårligere aggregatdanning enn der det er
eng med i omløpet. Forsøk på NMBU som
starta i 1953 viser også at skifter med eng
i omløpet har mye høgere moldinnhold,
hvilket gir mer stabile avlinger enn
ensidig kornvekstskifte.
Kritisk verdi for karbon i jorda blir
regnet for å være to prosent. Dette
tilsvarer en moldprosent på 3,4. Mye
◄ Her er undergrunnsjord med svært høgt
leirinnhold. Ruststripene tyder på vekslende
nivå på grunnvannet. Legg merke til at
meitemarken likevel har vært på jobb.
Alle foto: Kari Bysveen
Nr. 1
2015
Plogen er fortsatt den mest aktuelle jordløsneren.
norsk jord har naturlig lågt moldinnhold,
da viktige jordbruksområder ligger langs
elver. Denne kritiske verdien er nok ikke
et absolutt krav, men en nyttig pekepinn.
Har du lavt moldinnhold bør du være
ekstra oppmerksom på valg av vekstskifte,
og redusere på hard jordarbeiding der
man kan. Høgere moldinnhold betyr ikke
at jordstrukturen blir bra av seg sjøl. Det
er handteringa som har betydning.
brukes en del såmaskiner som er tilpassa
redusert jordarbeiding på stive jordarter.
Disse kan være i tøffeste laget når
jorda er pløyd, slådda og harva. Ingen
jordarbeiding fremmer jordstruktur. Flere
bearbeidinger gir jorda en trøkk for hver
gang.
Vekstskifte og organisk gjødsel
På grunn av hard jordarbeiding og
relativt lite planterester er potet og noen
grønnsaker verstingene til å tære på jordas
moldinnhold. Med eng inn i vekstskiftet
er man i gang med oppbygginga.
Vekstskiftet står dessverre for fall i det
stadige jaget etter å bli mer spesialiserte,
større og mer effektive. Vi oppfordrer
på det sterkeste at vekstskifte blir så
allsidig som mulig. Det er gull verdt
at halm tilbakeføres til jorda, at man
bruker fangvekster og sier ja takk til
husdyrgjødsel og kompost.
Takler jordfasthet ulikt
Plantearter har ulik evne til å vokse i tett
jord, og det nok forskjeller på stadium
planta er i. I utenlandsk litteratur nevnes
at en jordfasthet på 1,5-2 MPa, (300
Psi=2,068 MPa) setter begrensinger for
plantevekst. Artikkelen til Johansen med
flere, skriver at ved gode jordforhold har
potet en rotvekst på 20 mm per dag. Ved
en jordmotstand på 1,5 MPa, reduseres
røttenes veksthastighet, og ved 3 MPa er
veksthastigeheten redusert til 2 mm per
dag.
Noen plantearter har kraftig rotvekst,
og kan nyttes som biologiske jordløsnere.
Luserne, steinkløver og fôrreddik er noen
eksempler på det.
Velg redskap med omhu
Det er betydelig mer nedbør i Norge
enn i de aller fleste land, så derfor kan
vi ikke adoptere alle ideer og praksis
fra verden der ute. Driftsenhetene blir
stadig større, og automatisk øker også
maskinstørrelsen. Skal slik redskap ut på
jordet bør jorda være lagelig i øvre og
djupere lag. Jordarbeidningsredskap må
være tilpassa jordart og driftsmåten den
enkelte gardbruker har. For eksempel
Hensyn før mekanisk løsning
Sissel Hansen ved Bioforsk økologisk sa
en gang at dersom mekanisk jordløsning
skal ha effekt, forutsetter dette at de løsna
porene i jorda så raskt som overhodet
mulig vokser til med planterøtter. Slik sett
kan jordløsning på høsten ha minimal til
ingen effekt.
Trond Børresen ved NMBU mener at
jordløsning på våren er en risiko, da det
sjeldent er tørt nok lenger ned i jorda.
19
tema
dag mest på jordløsnere med djuptgående
skjær. Vi må imidertid ikke glømme
at plogen fortsatt er en av de viktigste
jordløsneredskapene, og siden jordpakking
har størst avlingsreduksjon i de øvre
jordsjikt, er plogen fortsatt den mest
aktuelle jordløsneren. Den har jo i tillegg
svært god ugraseffekt, og sørger for minst
tap av nitrogen fra husdyrgjødsel. Løsning
kan også utføres med spadevendemaskin.
Jordpakking fører til for sein infiltrasjon
av vatn i jorda. Dette er en enkel måte og
vise dette på. Husk at jorda må være godt
oppfukta før du tar testen.testen. Vannet bør
infiltrere 1 cm/time.
Velger man å løsne om høsten forutsetter
dette at det utføres før høstregnet har
begynt å gjøre seg gjeldende.
Jorda skal bølge
Det er viktig å kjenne undergrunnsjorda.
Er det i et leirjordsområde kan man
risikere at jorda i djupere lag er meget
våt, og ei våt leirjord blir lett deformert.
Om jordløsing skal utføres, bør det
løsnes rett under den eventuelle såla. Et
det ei pløyesåle er denne normalt fra ca 24
cm og noen cm nedover. Djupere løsning
enn det øker bare dieselkostnadene.
Undergrunnsjord skal ikke dras opp.
Ved kjøring skal du sjå at jorda bølger
seg under redskapet. Jorda skal løftes
opp, og legges på plass igjen. Ser du ikke
denne bølgende bevegelsen må kjøringa
stoppes umiddelbart. Er det vått der både
traktordekk og skjær går blir det elting
av jord under traktorhjula, og klining
umiddelbart der skjæret har gått. Dette
er svært uheldig.
Itte gløm plogen
Med mekanisk jordløsning, tenker vi i
20
Lite overbevisende forsøk
Løsning av undergrunnsjorda kan øke
rotvekst og avling, samt sørge for raskere
infiltrasjon av vatn ned til grøftesystem.
Mindre tap av overskuddsnitrogen som
lystgass er også en viktig faktor.
I artikkelen til Johansen m.fl skrives
det at i 28 av 83 prøvinger med løsning
av undergrunnsjord i potet fikk de mer
avling. I kornforsøk fra 80-tallet var det
positive avlingsutslag i kun tre av ti forsøk
med jordløsning.
Når det er positiv effekt såpass sjeldent
– bør vi være litt skeptiske til jordløsning.
Vi må først saumfare forsøksfeltene, og
finne ut hvorfor det gikk bra noen steder,
og hvorfor det gikk dårlig andre steder.
Kan man gjette på at jordas lagelighet
spiller en avgjørende betydning? Man svir
av mye diesel med en jordløsning, så man
må gjøre alt man kan for å finne det mest
optimale tidspunktet.
Kortvarig effekt
Effekten av mekanisk jordløsning er som
oftest kortvarig. Om man ikke endrer på
praksisen, viser eldre og nyere prøvinger
at jorda veldig raskt er like tett igjen.
Nyere forsøk i Danmark har vist at jorda
er like tett igjen etter tre år. Andre forsøk
på 80-tallet viser det samme allerede året
etter.
Hvor raskt det pakkes tilbake avhenger
av flere faktorer, bl.a hvor mye trafikk
jorda utsettes for etter løsning. Mekanisk
løsna porer er veldig sårbare før røtter og
jordorganismer har etablert seg. Kjøres
det rett etter løsning vil nok løsninga ha
lite effekt. Tyngdekraften virker også. Jord
søkker i sammen uansett, samt at regn og
vatningsvatn bringer med seg små og løse
jordpartikler nedover, som igjen fører til
tetting av porer.
Hver bidige kvadratmeter dyrkajord
kjøres over minst en gang per år, og
i gjennomsnitt mer. Ved eng-, potetog grønnsakdyrking, flere ganger.
Gjennomtenkt kjøremønster kan redusere
noe på dette.
Mye nytt på gang
Det har blitt anlagt flere forsøksfelt i regi
av Bioforsk og NMBU i det siste. Siden
tidligere prøvinger har såpass varierende
og kortsiktig effekt, syns undertegnede
det er grunn til å vente i spenning på nye
resultat. Den som venter på noe godt,
venter ikke forgjeves.
[email protected]
Kilder
- Artikkelen bygger på mange nyttige
foredrag om jord, jordpakking og
jordløsning av Trond Børresen, Hugh
Riely m.fl.
- Johansen TJ, Thomsen MG, Løes AK & Riley H (2014). Root development
in potato and carrot crops – influences
of soil compaction. Acta Agriculturae
Scandinavica, Section B –Soil and Plant
Science
Sett spaden i jorda og grav litt. Man vet ikke
hvordan jordstrukturen er før man han sett
etter.
Nr. 1
2015
Når plantene fanger karbon fra lufta og bygger det inn i matjordlaget som organisk karbon, er det starten på å bygge humus. Foto: H. Sundet.
Christine Jones
Humus kan
redde klimaet
Christine Jones er jordøkolog og
har doktorgrad fra Univeristy of
New England. Hun bor og jobber
i Australia. Hennes budskap er
enkelt; vi må bruke plantene og
jordas evne til å lagre karbon for å
løse klima- og miljøproblemene vi
står overfor. Det handler om å snu
karbontap og klimaendringer om til
karbonbinding i humus. I samarbeid
med bønder forsøker hun å utvikle
ny landbrukspraksis der det å binde
karbon i jord og å bygge humus er et
mål. Bøndene får betalt for å drive
praksis som binder karbon. Jones
formidler noe de i Australia kaller
Yearlong Green farming (YGF).
Prinsippet er å bruke flerårige
planter som plantedekke, også når
det dyrkes ettårige kulturer som
korn. Da sår de inn åkerplanter
i eng og beite. En annen teknikk
er å så inn beiteplanter inn i
levende plantedekke, før eventuell
høsting. Jones er grunnlegger av
nettstedet Amazing carbon. www.
amazingcarbon.com
Nr. 1
2015
Drivhuseffekten skyldes for mye
karbon i lufta. På samme tid
øker utfordringene med dårligere
matjord grunnet tæring på
jordkarbonet. I denne artikkelen
forklarer jordøkologen hvorfor
plantenes fotosyntese og jordas
evne til å lagre karbon er en stor
del av løsningen.
Christine Jones | Carbon for life
Landbruksjord i god drift har enorm
kapasiteten til å lagre karbon. Jorda
inneholder tre ganger så mye karbon som
det totalt finnes i atmosfæren, og fire
ganger så mye som det som er bundet i
vegetasjonen. Jord representerer det
største karbonsluket som vi mennesker
har innflytelse over.
Når karbon fra lufta fanges og bygges
inn i matjordlaget som organisk karbon,
fører det med seg et vell av positive
effekter for miljø, jordfruktbarhet og for
livet i sin helhet. Å forstå karbonsyklusen
sin rolle er grunnleggende for å forstå
livet på jorda.
Grønne
aktive
planter
og
jordorganismer i rhizosfæren må til for å
bygge opp matjordlaget. I fire trinn gjør
de luft om til jord.
1. Fotosyntese
2. Oppbygging av mer komplekse
karbonforbindelser
3. Utskillelse av karbon gjennom
roteksudater
4. Humusdanning
Fotosyntesen
Fotosyntesen foregår i plantenes
kloroplaster. Sollyset og energien fra
sola fanges og lagres som biokjemisk
energi i form av enkle sukkerforbindelser
som glykose. Grunnkomponentene i
fotosyntesen er karbondioksyd fra lufta
og vann fra jorda. Oksygen frigjøres i
prosessen.
Oksygen til atmosfæren.
Fotosyntese trenger 15 MJ solenergi
for hvert kilogram glukose som skal
produseres. Hvis de samme 15 MJ av
innstråling treffer en naken jordoverflate,
blir den reflektert, absorbert eller strålt
ut som varme, og vanligvis i selskap med
fuktighet. Hvis denne jordoverflaten ikke
er bar jord, men dekket av en voksende
plantekultur, så utgjør dette en betydelig
effekt for det globale klima.
21
tema
Mykorrhizasoppene produserer «superlimet» glomalin. Glomalin kan bidra med en tredjedel
av det stabile karbonet som er lagret i jordbruksjord. Foto: Hege Sundet
Komplekse karbonstoffer
Gjennom en rekke kjemiske prosesser
blir glukosen fra fotosyntesen bygd
om til andre karbonforbindelser, som
karbohydrater,
proteiner,
organiske
syrer, voks, og oljer. Karbonatomene kan
bindes sammen til lange kjeder, greinede
kjeder og ringer, hvor andre grunnstoffer
som hydrogen og oksygen blir en del av
molekylene.
vekstforholdene. Det er så enkelt som
at jo mer grønne blader som er aktive,
dess mer røtter utvikler seg og desto mer
karbon føres ned i jorda. Nedbrytinga
av døde planterøtter er også en viktig
karbonkilde for jorda.
Humusdanning
Tilførsel av organisk karbon til jorda er
en ting. Det som er mer utfordrende er å
beholde det der. Det organiske karbonet
skifter stadig form i jorda, noen tilstander
er kortvarige mens andre kan holde seg i
tusenvis av år. Tilførselen av karbon må
kombineres med en dyrkingspraksis som
sørger for at de lett nedbrytbare formene
for karbon går over i mer stabile og
komplekse former i jorda.
I de humusdannende prosessene
bygger jordorganismene flyktige og enkle
karbonforbindelsene som skilles ut fra
røttene om til komplekse humusmolekyler.
De blir en integrert, stabil, og varig
organisk del av jordmassen, kjent som
humus.
Humusbygging kan ikke foregå med
mindre det er en kontinuerlig tilførsel
av drivstoff til jordorganismene. Hvis
humusoppbygging ikke finner sted, vil
karbonet som tilføres via roteksudater
eller som tilført organisk materiale og
husdyrgjødsel, ganske enkelt oksideres
og resirkuleres tilbake til atmosfæren som
karbondioksid.
Humus har betydning for mer enn å
fange karbon fra atmosfæren. Humus
gir jorda større buffer for pH-endringer,
inaktiverer sprøytemiddel og miljøgifter,
øker plantenes tilgang på næringsstoffer
og bedre jorda sin vannhusholdning.
Humus danner kelater som binder
salter og kan forhindre saltutfellinger.
Økt humusinnhold i jord påvirker
fruktbarheten til jorda positivt.
Viktigheten av sopp
Gras og kløver er vertskap
Energi
Energien som bindes av plantene i
fotosyntesen fungerer som «drivstoff»
for livet på planeten. Karbohydrater
som cellulose er energi til beitende dyr,
stivelsen i kornet er energi til folk og
husdyr. Karbon lagret i fossile brensler
som kull, olje og gass er energi til kjøretøy,
maskiner og industri.
Eksudater
Omtrent 30-40 prosent av karbon som er
fiksert av grasplanter skilles ut fra røttene
og ut i jorda og danner en mikrobiell
bro mellom plantene og jorda. På denne
måten tilfører en voksende grøde drivstoff
til jordlivet. Karbonforbindelsene er
grunnlaget for dannelsen av matjordlaget
fra den struktur- og livløse mineraljorda.
Tilførselen av organisk karbon fra
plantene henger sammen med volumet
av planterøtter per enhet jord og
22
I samarbeid med bønder utvikler de ny landbrukspraksis. Periodevis beiting er ett viktig
prinsipp. Foto: Hege Sundet.
Nr. 1
2015
for
mykorrhizasopper. Dette er sopper som
lever på plantenes røtter og som kan danne
hundrevis av meter med mikroskopiske
sopphyfer per gram jord i ei sunn eng.
Sopphyfene fungerer som en forlengelse
av plantenes røtter. Mykorrhizasoppene
produserer
«superlimet»
glomalin,
som består av både glykose og protein.
Glomalin er så robust at det kan holde
formen i flere tiår, og kan bidra med en
tredjedel av det stabile karbonet som er
lagret i jordbruksjord.
Mykorrhiza og produksjonen av
glomalin hemmes av naken jord,
intensiv jordarbeiding og tilførsel av
fosforgjødsel, og plantekulturer som ikke
danner mykorrhiza, som for eksempel
korsblomstfamilien.
Å vedlikholde jordstrukturen
Oppbygging av jordaggregater er en del
av humusdanningen og innlemmingen
av jordkarbonet. Dette er essensielt for
å opprettholde jorda sin struktur. Lim og
slim fra sopphyfene i rhizosfæren bidrar
til å lage disse gryna vi ser henger fast i
røttene. Tilstedeværelsen av slike gryn
og makroporer, luftfylte rom mellom
aggregatene, øker jorda sin evne til å
infiltrere vann. Etter nedbør vil vann ledes
gjennom jorda og vi unngår vannmettet
jord. Etter hvert som jordstrukturen
forbedres, vil mindre og mindre aggregater
dannes. Mellom aggregatene oppstår
mindre hulrom, som igjen bedrer jorda
sine kvaliteter, ventilasjon og biologisk
aktivitet og robusthet.
Jordstruktur er ingen permanent
tilstand. Jordaggregatene er i kontinuerlig
forandring, mikrolivet bygger dem opp
og så brytes de ned. Tilførsel av energi
i form av jordkarbon fra planterøttene
opprettholder strukturen. Når jorda ligger
bar uten jorddekke blir den lettere utsatt
for pakking, eller vann- og vinderosjon.
Humusvennlig praksis
Under tradisjonell dyrking av ettårige
kulturer, blir den positive effekten av
tilførselen av karbon fra røttene motvirket
av at jorda ligger åpen og bar, uten
plantedekke, i perioder av året. Dette
resulterer i reduksjon av jordkarbon,
dårligere jordstruktur og vi får generelt
redusert jordkvalitet.
Å bygge jord forutsetter at jorda er
dekt så mye av året som mulig. I områder
med mye nedbør vil plantedekke kunne
ta imot vannet. For beiteområder er det
viktig med skiftebeiting, så plantene
Nr. 1
2015
Kokeregler for å bygge humus
Reglene gjelder for all jord være seg beiter, åkervekster, hagebruk eller skog.
►Aldri naken jord. Jord må dekkes med planter eller planterester.
►Produser organisk materiale. Dyrk eng, beiter eller grønngjødsling med
minimalt med jordarbeiding.
►Periodevis beiting med stor tetthet av dyr i korte perioder, for å øke
organisk materiale både på jorda og nedi jorda.
Sett ny praksis i “ovnen”
► Legg forholdene til rette slik at jordorganismene trives, så de formerer seg.
► Høy biologisk aktivitet er påkrevd.
► Koketid
Desto høyere biomasse og omsetting, jo raskere vil matjordlaget vokse.
Målbare resultater
► Lukt
Kompostlignenede lukt indikerer høy biologisk aktivitet, spesielt fra sopp.
► Jordaggregater
► Heving
Som for andre gode kaker, bør jorda reise seg og være lett og svampaktig.
► Farge
Lys, medium eller sjokoladebrun
Kompostlignenede lukt indikerer høy biologisk aktivitet, spesielt fra sopp.
Foto: Hege Sundet
får hvile. I åkerbruket vil dekke- og
underkulturer sørge for å opprettholde de
jordoppbyggende prosessene. Hvis vi ikke
passer på, reduseres jordkarbonet.
Å starte med en med en livløs, pakket
og energiløs jord er utfordrende. Dess
lenger vi nøler med å endre praksis,
dess tyngre blir det å produsere mat og å
bremse drivhuseffekten.
Ved dyrkingspraksis som tar vare
på jordkarbonet og som bygger inn mer
karbon i jorda, kan vi oppnå et arsenal
av fordeler. Vi får sirkulasjonen av
næringsstoffer, jordas vannlagringsevne
og infiltrasjon øker, og jordstrukturen
bedres. Vi vet at jord har et stor potensiale
med hensyn til å lagre mer karbon. Med
grønne jorder kan vi samle jordkarbon,
og bremse klimaendringene. Bonden kan
gjøre en stor forskjell.
Artikkelen “Building soil carbon
with Yearlong Green farming” er
oversatt av Hege Sundet
23
tema
Lusern kan løsne sålen
Som rådgiver i Foregangsfylket for
økologisk grønnsaksproduksjon
i Vestfold, vet Thomas Holz hvor
avgjørende god jord er. Han sier
vi må tenke helhetlig strategi for å
ta vare på jorda, og trekker frem
lusern som en art som kan gjøre
underverker når jorda er skada.
Hege Sundet | Norsk
Landbruksrådgiving Østafjells
God jord kjennetegnes av stabil
jordstruktur. Da holder strukturen seg i
våte perioder, tørker raskt opp, har god
bæreevne, er lett å bearbeide, og har stabil
humusbalanse. God jord er næringsrik og
frodig. En slik jord gir friske planter og
høy avling.
Holz forteller at jordkvaliteten
varierer mye rundt omkring. Det finnes
det eksempler på kjempegod jordkvalitet
både økologisk og konvensjonelt, men det
finnes mange arealer, også økologiske som
har dårlig jordstruktur. Dette inntrykket
er ikke kun fra Norge, men også fra
gårdsbesøk i andre land.
Nøkkelen er vekstskifte
Hovedutfordringen hos mange er at de
har for ensidig vekstskifte. Dette påvirker
jordkvaliteten direkte, sier Thomas. En
annen gjenganger er dårlig drenering
på grunn av plogsåler og pakkeskader. I
Figur 1. Første år: Du sår en blanding av gras, kløver og lusern.
For å få effekt av lusernens arbeid trenger du fem lusernplanter
per kvadratmeter. Hver plante lager en pålerot som gror gjennom
plogsålen. Illustrasjon: Marit Miskov Larsen
24
økologisk grønnsaksproduksjon, med mye
radrensing og intensiv jordbearbeiding, er
det svært viktig å ha god jordstruktur for å
unngå spireproblemer og skorpedannelse.
Letter ugraskampen
Mekanisk ugrasbekjempelse blir vesentlig
mer effektiv med en fin jordstruktur. Når
ugrasrøtter sitter fast i jordklumper, krever
det mer tid å tørke de ut. Perioder med
tørke er som regel for kort til å knekke
ugraset. Dette utgjør en stor forskjell for
ugrasbekjempelsen i vekstsesongen med
hensyn til arbeid og avling.
Stor rot gir mye plante
Alle vekster vil ha best mulig jordstruktur.
Men, særlig viktig er det for kulturer
Figur 2. Andre år: Hovedkulturens røtter kan gro gjennom
rotgangene fra lusernen fra forkulturen. Det samme gjelder
meitemarken. Men hovedeffekten er at vann som står på plogsålen
blir drenert igjennom og dette påvirker i stor grad jordlivet over
plogsålen. Den påfølgende biologiske prosessen tar etter hvert
knekken på plogsålen og forbedre aggregatstrukturen. Luserne har
fungert som en døråpner. Illustrasjon: Marit Miskov Larsen
Nr. 1
2015
Justeringer i driftsopplegget med fokus på effektivitet
gir ofte negative følger for jordkvaliteten. Kortvarige
besparelser kan gi langvarige høye kostnader.
som blir sådd. For radkulturer er
jordstrukturen viktig for virkningsgraden
av ugrasbekjempelsen.
Vekster med høyt nitrogenbehov, som
for eksempel kål, har evne til å danne et
stort rotsystem. På arealer med plogsåler
og pakkeskader klarer ikke plantene å
utvikle dypt nok rotsystem og går derfor
glipp av vann og næringsstoffer. Dette
har direkte konsekvenser for kvalitet og
avlingsnivå.
Helhetlig tilnærming
Det finnes ikke en universell oppskrift
på hvordan vi kan dyrke grønnsaker
og samtidig ivareta jordkulturen. Vi
må ta hensyn til jordart, klima, nedbør,
hovedkultur, tilgang på husdyrgjødsel
og kompost. Dominerende ugrasarter og
hvilke skadegjørere som er utfordrende,
påvirker i stor grad strategien. Det viktigste
er vel fornuftig bruk av tunge maskiner,
og en bevisst strategi for jordbearbeiding.
Intensiv jordbearbeiding under ulagelige
forhold kan ødelegge mange års arbeid
med å forbedre aggregatstrukturen.
Økologisk
grønnsaksproduksjon
er
kunsten å inngå gode kompromisser. I
praksis lar det seg ikke alltid gjøre å kjøre
kun under optimale forhold. Her er det
særs viktig å bruke de riktige tiltakene
for å reparere strukturskadene i jorden i
etterkant.
Grønngjødsling
Mangfoldet
av
egnede
grønngjødslingsplanter er større enn vi ofte
tenker. I økologisk produksjon velger vi
arter stort sett etter grovfòrbehov. Enkelt
sagt er det husdyras mage som bestemmer
hvilke kulturer som blir dyrket. I
grønnsaksproduksjon skal vi ikke fôre
husdyr, men vi skal mette jorden og
jordlivet. Vi må spørre oss selv hva som er
målet med det vi gjør. Er det for eksempel
å løse plogsålen. Da skal vi velge en vekst
som er i stand til å danne lange røtter og
samtidig har evnen til å vokse igjennom
«betong».
Anbefaler lusern
De fleste artene klarer ikke å vokse
gjennom en hard plogsåle. Her gjelder det
Nr. 1
2015
å ta et bevisst valg. En god mulighet er
luserne. Men i det nordiske klima er det
vanskelig å dyrke luserne som reinkultur.
Selv i strøk der luserne klarer seg fint,
er etablering og konkurransekraft mot
ugras en utfordring. Løsningen kan være
å dyrke en vanlig kløver- og grasblanding,
og tilsette to til tre kilo lusern per dekar.
I praksis holder det med fem
lusernplanter per kvadratmeter som
lykkes å etablere seg i blandingen for å
perforere plogsålen. Selvsagt vil det ha
større effekt med mer enn fem planter
per kvadratmeter, men i praksis er det
ofte vanskelig å få større tilslag. Å få noe
lusern til å etablere seg kan ha veldig
god effekt. Det mest optimale er å la
lusernblandingen gro i to år. Men hvis
du ikke har tid nok i vekstskifte, eller det
blir for kostbart, er ett år mye bedre enn
ingenting.
Thoma Holz er prosjektleder for
«Foregangsfylke økologisk grønnsakproduksjon».
Varierende bevissthet
Mange bønder er bevisste og vet
konsekvensene av å få dårlig jordkvalitet.
Men, det finnes også bønder som ikke
er klar over jordens tilstand på sin
gård. Når avlingen ikke står i forhold til
nitrogengjødselmengden, er det et sikkert
tegn på at jorden er syk. Dette forholdet
må avdekkes.
Ikke håpløst
Å ta vare på jorda krever en helhetlig
tilnærming. Alt du gjør, fra hovedkultur,
husdyrbesetning,
maskinparken,
jordbearbeidingsstrategien,
jordart,
planteverntiltak
påvirker
direkte
jordkvaliteten.
Justeringer
i
driftsopplegget med fokus på effektivitet
gir ofte negative følger for jordkvaliteten.
Kortvarige besparelser kan gi langvarige
høye kostnader.
I praksis har jeg ofte opplevd
«håpløs» jordtilstand, men som ved alle
sykdommer lar også jordsykdommer seg
hele. Jeg har opplevd at jord som har
vært helt død, nesten uten struktur med
alvorlige plogsåler, bli frisk igjen etter
toårig lusernkultur som hovedkultur.
[email protected]
Tips
► Varm jord når du sår
► Jordbearbeiding når jorda er
laglig
► Fint såbedd
► Smitt frøa med bakteriesmitte
► Nok fuktighet i etableringsfasen.
► I grønnsaksvekstskifte kan
det være lurt å vanne under
etablering.
Foto: Hege Sundet
► Jordstrukturen er størrelsen på
og stabiliteten av aggregatene i
jorda.
► Målet er å ha en lett smuldrende,
passende blanding av aggregater
som lar vann og luft bevege seg fritt
i jorda.
25
tema
Flere meitemark døde
etter fire tonn blautgjødsel
Vi har sett på effektene av
gjødsling med ulike mengder
utråtnet eller vanlig blautgjødsel
på avling og på meitemark.
Engavlingene på Tingvoll økte like
mye med råtnerest, og gjødsling
økte også mengden meitemark
over tid. Men ved kraftig gjødsling
ser det ut til at vanlig blautgjødsel
er mer skadelig enn råtnerest.
Reidun Pommeresche og Anne-Kristin
Løes | Bioforsk Økologisk
I biogassanlegget på Tingvoll gard
gjennomgår husdyrgjødsla en anaerob
gjæring.
Dette
påvirker
gjødslas
egenskaper. Organisk nitrogen omdannes
til ammonium og blir lettere tilgjengelig
for plantene. Lettløselig karbon i
gjødsla omdannes til metan. Dermed
blir det antakelig mindre «mat» fra lett
omsettelige karbonholdige stoffer for
jordboende dyr og mikroorganismer i
råtneresten, som spres på åker og eng
enn det ville vært i vanlig blautgjødsel.
Hvordan dette påvirker fruktbarheten
i jorda undersøker Bioforsk og Aarhus
universitet i prosjektet «SoilEffects».
Her presenterer vi resultater som viser
hvordan meitemarken i enga ble påvirket
av gjødsling, og hvorvidt blautgjødsla
var utråtnet eller ikke. Feltforsøket
ligger på Tingvoll gard på Nordmøre, og
undersøkelsene startet i 2011.
Gjødselmengder
I forsøket sammenlikner vi fem
behandlinger. Vi har to gjødslingsnivå,
høy og lav tilførsel av råtnerest
(= blautgjødsel behandlet i biogassanlegg) eller vanlig blautgjødsel, og en
kontrollbehandling uten gjødsling.
Det er fire gjentak av hver behandling,
tilfeldig fordelt innen fire blokker. Jorda
på feltforsøket er siltig mellomsand med
lavt næringsinnhold (P-AL verdi 2,6 mg
per 100 g jord).
Gjødselmengdene til eng var omlag
tre og seks tonn gjødsel per dekar og år.
Det tilsvarer 11 og 22 kg total-N. Dette
ble fordelt med 2/3 tidlig vår, altså to
eller fire tonn, og 1/3 etter første slått,
ett eller to tonn. Høy gjødselmengde
tilsvarer det som vanligvis er tilgjengelig
i konvensjonell melkeproduksjon på
Nordmøre, mens lav mengde tilsvarer
praksis på Tingvoll gard, med økologisk
melkeproduksjon.
Gjødsla måles opp og tilføres fra tiliters kanner påmontert spredeplater,
se bilde. Volumet som tilføres hver
forsøksrute tilpasses nitrogeninnholdet
som er målt med kjemisk analyse av totalN, og tilsettes vann slik at væskevolumet
blir likt.
Ved oppstart, før gjødsling og seinere
er jorda undersøkt og analysert for
jordfysikk, næringsinnhold, moldinnhold,
meitemark, spretthaler og mikrobiologi.
Gjødslas egenskaper
Råtneresten lukter mindre skarpt og mer
jordaktig enn blautgjødsel. Råtneresten
flyter og skummer lettere ved pumping
og omrøring. Den synker raskere ned i
jorda og det ligger igjen færre plantefibre
på overflata når den spres på jorda
Spredning av gjødsel på forsøksfeltet våren 2011. Ved kraftig gjødsling ser det ut til at vanlig blautgjødsel er mer skadelig på meitemark enn
råtnerest. Foto Sissel Hansen.
26
Nr. 1
2015
Slik så det ut etter tilførsel av vann, blautgjødsel og råtnerest i potter med sikta jord. Gjødselmengde tilsvarende høyt nivå i feltforsøket, 4 tonn
per daa. Foto Reidun Pommeresche.
Antall død mark på bakken /m2
Blautgjødsel (14,6kg N/da)
Råtnerest (14,6kg N/da) a
20
Blautgjødsel (7,3 kg N/da)
18 N/da)
Råtnerest (7,3kg
Ugjødsla
16
14
12
ab
10
8
6
4
b
2
0
Figur 1. Antall døde meitemark på overflata
kort tid etter tilførsel av husdyrgjødsel om
våren. Overflatelevende mark, og mark med
permanente ganger (Lumbricus spp) er vist
med rød farge, og jordlevende meitemark
(Aporrectodea spp) med grå. Bokstavene a, b
over søylene viser om det er sikker forskjell på
fem prosent nivå mellom de ulike behandlingene.
b
b
Blautgjødsel 4t
Råtnerest 4t
Blautgjødsel 2t
Råtnerest 2t
Ugjødsla
sammenliknet med blautgjødsla, se bilde
av potter. Fargen er grågrønn, mens
vanlig blautgjødsel er mer gulbrun.
Tørrstoffinnholdet avtar ved utråtning,
mens pH og andel ammonium-N øker.
L. rubellus og enkelte blåmeitemark O.
cyaneum. Blåmeitemarken ble funnet i
fuktige områder av feltet. Det ble funnet
både voksne og juvenile meitemark på
alle innsamlingstidspunktene.
Like bra med råtnerest
I enga fikk vi en betydelig avlingsøkning
ved gjødsling. Avlingene økte like mye
med råtnerest som med blautgjødsel.
Uten gjødsling ble avlingene redusert fra
ca 0,7 til 0,5 tonn tørrstoff per dekar fra
2011 til 2013 (sum for to slåtter). Med
lav gjødsling har sumavlingene ligget på
0,8-0,9 tonn, og med høy gjødsling 0,8
til 1,2 tonn. Avlingsnivået ved gjødsling
økte betydelig fra 2011 til 2012, og flatet
ut i 2013.
Dør ved kraftig gjødsling
Det er vanlig å se fugler på enga etter
tilførsel av husdyrgjødsel. Antakelig
leter de etter meitemark, som kommer
opp til overflaten når gangene fylles med
gjødsel. Når vi gjødslet feltet vårt fant vi
flere døde og døende mark på overflata.
Etter innledende observasjoner i 2012,
undersøkte vi dette nærmere ved å telle
meitemark på overflaten i ruter på 1 m x
1 m rett etter vårgjødslingen i 2013.
Tellingen viste flest død mark i ruter
gjødslet med høy mengde blautgjødsel,
fulgt av ruter med høy mengde råtnerest,
vist i figur 1. Blautgjødsel virket altså
minst like negativt på meitemarken som
råtnerest på kort sikt. Det var imidlertid
ikke statistisk sikre forskjeller mellom
råtnerest og blautgjødsel, men det
Fem arter meitemark
Vi fant fem arter meitemark i
forsøksfeltet. Gråmeitemark A. caliginosa
er den mest vanlig, men vi fant også
en del stormeitemark L. terrestris,
rosameitemark A. rosea, skogsmeitemark
Nr. 1
2015
var sikker forskjell mellom høy og lav
gjødselmengde. Både de overflatelevende
artene Lumbricus spp og jordlevende
meitemark som Aporrectodea spp døde
i forbindelse med gjødslingen. Det
var tydelig færre døde meitemark der
det ble tilført lavere mengde gjødsel.
Meitemarken tåler ammonium veldig
dårlig, så forklaringen på døde mark
er antakelig kontakten med mineralsk
N i gjødsla, som øker med økende
gjødselmengde uansett utråtning. I
2013 var det i gjennomsnitt 61 prosent
ammonium-N i forhold til total-N i
blautgjødsla, og 67 prosent i råtneresten.
En mulig forklaring på at det var flere
mark som døde med høy gjødsling, er at
det kunne være flere mark på de sterkest
gjødslede rutene før gjødsling, som et
resultat av sterkere gjødsling og bedre
mattilgang året før. Som vi ser av figur 2,
var det imidlertid noe færre meitemark
ved høy gjødselmengde, spesielt med
tilførsel av høy mengde blautgjødsel, men
forskjellen var ikke statistisk sikker.
Korttidseffekt av gjødsling
Før vi gjorde opptellinga av døde
meitemark, undersøkte vi hvor raskt
etter gjødsling meitemarken kom opp
til overflata. Vi observerte antall mark
jevnlig i ni timer etter tilførsel av gjødsel i
små ruter på 0.5 x 0.5 meter der vi tilførte
råtnerest eller blautgjødsel i høy mengde,
eller like mye vann. For å unngå at det
kom fugler og spiste døde mark la vi
netting over rutene. Inntil fire timer etter
gjødsling kom det nye meitemark opp
til overflaten. Hvert individ ble markert
med en fyrstikk festet i bakken. Nesten
100 prosent av meitemarkene døde, og
lot seg finne igjen etter ni timer.
27
tema
Prosjektet
Soileffekts er kortversjonen av
prosjektnavnet Effects of anaerobically
digested manure on soil fertility.
SoilEffects-forsøket videreføres i
begrenset omfang som en del av
gardsstudiet på Tingvoll gard.
Meitemark som kommer i nærkontakt med blautgjødsel eller råtnerest utvikler hissige, røde
flekker på kroppen, slutter å bevege seg og blir raskt deformert. Foto Reidun Pommeresche.
13.apr.11
04.mai.12
08.mai.13
25.sep.13
300
Antall meitemark/m2
250
200
a
150
0
ab
ab
100
50
a
b
(*)
Ugjødsla
*
(*)
Blautgjødsel
22kgN/daa
Råtnerest
22kgN/daa
Blautgjødsel
11kgN/daa
Råtnerest
11kgN/daa
Figur 2. Antall levende meitemark per m2 i øvre jordlag (0-20 cm) i ulike behandlinger
ved ulike tidspunkt, før vårgjødsling i 2011 og 2013, rett etter vårgjødsling i 2012, og ved
avslutning av vekstsesongen i 2013. Vårgjødsling ble tilført 3. mai 2011, 30. april 2012 og
14.mai 2013. Sikre forskjeller mellom behandlinger fant vi bare våren 2013, vist som a,b.
Sikre endringer innen hver behandling over tid, fra våren 2011 til våren 2012, fra våren
2011 til våren 2013 (brun søyle), og fra våren 2013 til høsten 2013 (rosa søyler), er vist
som (*) for 0.1>p>0.05 , og * for 0.05>p>0.01.
Langtidseffekt i jordblokker
I jordblokker som ble tatt ut i feltet ned
til 20 cm dyp målte vi antall mark i 2011,
2012 og 2013 i ledd med ingen eller høy
gjødselmengde, i 2013 også i ledd med lav
mengde gjødsel (Figur 2). Med unntak av
våren 2013 holdt antall mark seg ganske
stabilt i kontroll-leddet, på ca 150 individ
per kvadratmeter.
Gjennomsnittsverdiene var noe lavere
om våren etter to år med høy gjødsling,
enn etter to år med lav gjødsling.
28
Les mer fra prosjektet:
- Løes, A.-K. et al. 2014.
Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer
med avlinger og jord? Bioforsk
FOKUS 9 (1), 174-180.
- Løes, A.-K. et al. 2013. SoilEffects
– start characterization of the
experimental soil. Bioforsk Report vol
8 (96).
- Serikstad, G.L. et al 2013.
Råtnerest er under test. Økologisk
landbruk 3, s 30-32
- Pommeresche, R. et al 2013.
Spretthaler i kløveren gjødslet med
blautgjødsel og råtnerest. Agropub
23. oktober 2013, tilgjengelig på
http://www.agropub.no/id/11423.0.
- Pommeresche, R. et al 2009.
Relations between agronomic
practice and earthworms in
Norwegian arable soils. Dynamic Soil,
Dynamic Plant 3 (Special Issue 2),
129-142.
Selv om det ikke var sikre forskjeller
mellom blautgjødsel og råtnerest, var
gjennomsnittsverdien lavere med høy
tilførsel av blautgjødsel. Overflatetellingen
viste at blautgjødsel skadet meitemarken
minst like mye som råtnerest, og dette
kan kanskje være en forklaring på at
meitemarkmengden gjennomgående ble
lavere med mye bløtgjødsel. En forklaring
på at meitemarkmengden avtar med sterk
gjødsling kan også være at kløverandelen
og ugrasandelen avtar med sterkere
gjødsling. Tidligere undersøkelser har vist
at kløver er viktig mat for meitemarken.
Moderat gjødsling positivt
Lave mengder av begge gjødseltyper ga
minst like mange meitemark som store
mengder, og nivåene var her påfallende
like for blautgjødsel og råtnerest. Dette
indikerer også at gjødsel er bra for
meitemarken på lang sikt, men i begrensa
mengde ved hver tilførsel. Lave mengder
av begge gjødseltypene gav også færre
døde meitemark. Gode, gamle råd om at
gjødsling bør skje i duskregn, vannblandes
og spres i moderate mengder, kan trygt
anbefales med hensyn til meitemarken.
Oppsummert viser resultatene våre
at råtnerest ikke virker mer negativt på
meitemarken enn vanlig blautgjødsel,
og dette er interessant siden vi hadde
forventet et motsatt resultat på grunn av
noe høyere ammoniuminnhold.
[email protected]
[email protected]
Nr. 1
2015
grovfôr
Prøv rug til beite
I Danmark blir rug, med eller
uten raigras, brukt som ettårig
beitevekst til melkekuer. Det blir
i hovedsak ikke brukt kløver,
da noe av hensikten er å ha et
kløverfritt år i vekstskiftet.
busker seg så kraftig, at raigraset ikke får
utviklet seg.
Bra fôr
Danske fôranalyser viser at vårsådd rug
til første avbeiting, 21. mai, holdt et
proteininnhold på ca. 31 prosent og FEm
på 0,92. Det er bladene som beites, da
bladene ikke inneholder så mye fiber. Du
bør passe på at kua også får i seg fiber, så
møkka ikke blir for løs, Danske forsøk
viser at kua liker rugen svært godt.
Alternativt kan rugen sås om høsten
og brukes som beite påfølgende vår og
sommer. Ved høstsåing vil rugen kunne
beites tidligere enn om den såes om
våren.
Maren Holthe | Romerike
Landbruksrådgiving
I tillegg til å være en god beiteplante har
rugen mange fordeler. Den utvikler et
kraftig og langt rotsystem som henter opp
næring og vann fra dypere jordlag. Den
store rotmassen bearbeider jorda og kan
gi bedre jordstruktur. Rugen er nøysom
og tåler det meste av pH og jordtyper. I
tillegg vil den fungere som fangvekst og
hindre erosjon utover høsten og vinteren
om den ikke er snaubeita utover høsten.
Nematodepause
I flere land er kløvertretthet et problem.
Da går kløveren ut på grunn av
nematoder og råtesopp, og gir sykdom og
misvekst hos kløveren. Et kløverfritt år
blir brukt som saneringsår før etablering
av eng med kløver.
Rugen sås om våren og beites
gjennom sesongen. Passe såmengde er
fem til syv kilo, og med sådybde på to til
tre centimeter. Om du ønsker at rugen
skal overvintre, bør den ikke beites hardt
utover høsten. Begynn første avbeiting
når rugen er 12-15 centimeter høy.
Rugen må beites en kort periode, så må
Vi har testet rug som beite til sauen hjemme.
Det er positivt at rug dekker godt mot ugras.
Foto: Maren Holthe
arealet hvile før neste beiterunde. Midt
på sommeren, er det god vekst i plantene
og det må beites bortimot kontinuerlig,
for å unngå at den setter strå og aks, og
dermed slutte den vegetative veksten.
Perserkløver og raigras
Hvis du vil å ha med kløver, passer
Persekløver bra inn med sin raske
gjenvekst. Det er også mulig å blande
inn Italiensk raigras ved såing om våren.
Italiensk raigras har god vekst utover
høsten. Utfordringen kan være at rugen
Har testa rugbeite på sau og
ammeku
Vi har testet rug som beite til sauen
hjemme. En av våre medlemmer har
prøvd rug som beite til ammeku. Rugen
dekker veldig bra, slik at det blir veldig lite
ugras. Etter beiting er det rask gjenvekst.
Dette er absolutt interessant og noe som
flere bør prøve.
[email protected]
Les mer
- http://www.jlbr.dk
- Søk på ”Alternative afgræsningsafgrøder tæt på stalddøren.”
- ”Optimer den Økologiske
foderforsyning- Alternative
afgreæsningsafgrøder tæt på
stalddøren.”
KVIK-UP HARVEN
- Den økologiske kvekefjerneren!
Vi stiller gjerne opp med demonstrasjon
på fagdager o.l.!
Se også demovideo på våre hjemmesider
www.myhresmaskin.no
Spør oss om finansiering!
3158 Andebu - Tlf. 33 44 00 76 - Mobil: 957 24 006
Nr. 1
2015
29
næringsstoff
Molybden
er et must
Mangelsymptom kan være blekning av blader med påfølgende nekrose. Foto: Jan Eivind Kvam Andersen
Små mengder til tross; dette
mikronæringsstoffet er uunnværlig
for planter. Blant annet er
biologisk nitrogenfiksering helt
avhengig av det. Det beste tiltaket
for å sikre plantene tilgang, er å
holde jevn pH i dyrkingsjorda.
Malin Teigen | Hedmark
Landbruksrådgiving
Molybden ble påvist som et essensielt
næringsstoff så sent som i 1939. Opphavet
er forvitring av mineraler, og dyrkajorda i
Norge inneholder vanligvis tilstrekkelige
mengder molybden til å dekke plantenes
behov. Det er imidlertid forskjeller
mellom regioner, og Østlandet har et
høyere molybdeninnhold enn landet for
øvrig. Dette skyldes i hovedsak forekomst
av
molybdenrike
skiferbergarter.
Normalinnholdet i jord er 0,2-10 mg/kg.
I tillegg finnes også molybden bundet i
organisk materiale. Dette må mineraliseres
før det blir plantetilgjengelig, og har størst
betydning på jord med lav pH.
Tilgang styres av pH
Plantenes molybdentilgang er avhengig
30
av jordas pH, innholdet av jern- og
aluminiumoksider,
dreneringsgrad,
og innholdet av organisk materiale. I
motsetning til andre mikronæringsstoffer,
øker mengden molybden løst i
jordvæska med stigende pH. Ved
pH over 5-6, foreligger molybden
på den plantetilgjengelige formen
molybdat (MoO42-). Ved pH under
5 bindes molybden hardt til jern- og
aluminiumoksider, på samme måte som
fosfor. Mangel kan derfor oppstå på
sur, humusfattig sand- og torvjord som
inneholder mye jern og aluminium.
Opptak
Molybden er, sammen med kobber,
det mikronæringsstoffet som plantene
trenger lavest mengder av. Enfrøblada
vekster klarer seg med 0,1 mg/kg tørrstoff.
Tofrøblada vekster, og belgvekster og
korsblomstra vekster spesielt, har et noe
høyere behov med 0,2 mg/kg tørrstoff
som nedre grense. Selv om behovet er
lavt, kan plantene ta opp store mengder
molybden, dersom tilgangen er god.
Planterøttene tar som nevnt opp
molybden som molybdat (MoO42-).
Det er vist at opptaket hemmes av høy
sulfatkonsentrasjon, og fremmes av fosfat.
Molybden er ikke mobilt i planta, men en
viss fordeling er mulig. Mangelsymptomer
vil likevel opptre først på de yngste
bladene.
Mangelsymptomer
Molybdenmangel er et forholdsvis
sjeldent syn. Siden mangelen oppstår på
sur jord, og fordi molybden er involvert
i mange forskjellige prosesser i planta,
vil symptomene ofte være diffuse og
lite entydige. Molybdenmangel kan
således vises som nedsatt vekst, dårlig
blomstring,
marmorering,
blekning
av blader med påfølgende nekrose,
dårlig rotvekst eller manganforgiftning.
Symptomer kan også være kamuflert som
nitrogenmangel, siden molybden er så
viktig for nitrogenomsetninga i plantene.
Likevel kan molybdenmangel også gi
karakteristiske symptomer, som grå
bladspisser i korn eller skjeforma blad i
korsblomstra vekster. Den sikreste måten
å fastslå molybdenmangel på, vil være
med en bladprøve.
Viktig for nitrogenfiksering
Mange prosesser i planta er avhengig
av molybden, fordi stoffet opptrer som
elektronoverfører i viktige enzymer,
som for eksempel nitratreduktase.
Nitratreduktase
sørger
for
at
Nr. 1
2015
Molybden er
► Et mikronæringsstoff,
og plantene trenger små
mengder.
► Plantetilgjengelig ved pH 6-7.
► Er ikke mobilt i planta,
mangel vises på yngre blader.
► Er en bestanddel av
enzymet nitrogenase.
Enzymet er sentralt for
nitrogenfikserende bakterier.
► Del av plantehormonene
indol-3-eddiksyre (IAA) og
abscisinsyre (ABA).
► Ikke bra i store mengder, det
kan føre til binding av kobber,
og kobbermangel i dyret.
nitrat omdannes til nitritt i planta.
Molybdenmangel vil dermed føre til
nitratopphopning i planta, og fare for
nitratforgiftning.
For økologer er molybden sin rolle
i biologisk nitrogenfiksering av særlig
interesse, da det er en viktig bestanddel
av enzymet nitrogenase. Dette enzymet
gjør at nitrogenfikserende bakterier
kan omdanne nitrogen fra lufta (N2) til
ammoniakk (NH3). Molybden er også
viktig for transport av fiksert nitrogen
ut av nodulene og videre ut i planta.
Molybdenmangel vil dermed redusere
nitrogenfikseringa i belgvekster.
Analyserte jord
Bakken et al. (2004) undersøkte om
økologisk dyrkingsjord i Norge inneholdt
tilstrekkelig molybden til å opprettholde
nitrogenfiksering i rødkløver. Flere ulike
jordtyper fra kyst- og innlandsstrøk ble
analysert, det samme ble plantematerialet
som vokste på disse jordene. Det
ble konkludert med at jorda klarte å
forsyne plantene, da kløver fra alle
lokalitetene inneholdt mer molybden enn
minstekravet på 0,2 mg/kg tørrstoff (0,2
ppm).
Også Govasmark et al. (2005)
undersøkte hvorvidt norsk, økologisk
dyrkingsjord inneholder nok molybden
for å sikre plantevekst. I denne
undersøkelsen varierte det om jorda
inneholdt minstekravet til molybden,
men alle grovfôrprøvene hadde likevel
høy nok molybdenkonsentrasjon. Den
Nr. 1
2015
botaniske sammensetningen av enga
hadde betydning, og ikke overraskende
var molybdeninnholdet høyest i grovfôr
med mye belgvekster.
Effekt på plantehormoner
Molybden har betydning for produksjonen
av plantehormonene indol-3-eddiksyre
(IAA) og abscisinsyre (ABA). Sistnevnte
er plantas stresshormon, og er blant
annet viktig for kontroll av plantas
spalteåpninger og dermed plantas
vannhusholdning, samt utvikling av
frøhvile. Lite molybden vil derfor kunne
føre til visne planter, eller frø med svekket
frøhvile.
Betydning for drøvtyggere
Molybden er også essensielt for dyr
og
mennesker.
Hos
drøvtyggere,
og storfe spesielt, er molybden- og
kobberomsetningen
sterkt
knyttet
sammen. Høyt molybdeninnhold i
vomma, gjør at kobber og molybden,
sammen med svovel, danner lite
nedbrytbare molekyler i vomma, kalt
kobbertiomolybdater. For mye molybden
fører altså til binding av kobber, og dermed
kobbermangel i dyret. Motsatt gir for lite
molybden kobberforgiftning. Et optimalt
forholdstall mellom disse to mineralene
er derfor viktig, og det anbefales et Cu/
Mo-forhold på 10:1.
Tilførselen av molybden og kobber til
dyr som fôres med økologisk grovfôr er
undersøkt av Govasmark et al. (2005).
Resultatene viste lave forholdstall, på
grunn av høyt molybdeninnhold. Dette
tilskrives et høyt innhold av kløver i
økologisk grovfôr. Det er derfor viktig
å være på vakt mot kobbermangel hos
dyra.
Forebygging og tilførsel
Det er nok molybden tilgjengelig i
dyrkingsjorda. For at næringsstoffet skal
være i en plantetilgjengelig form, må
gårdbruker sørge for riktig pH gjennom
kalking.
Det økologiske regelverket åpner i
tillegg for bruk av bladgjødslingspreparater,
så fremt det er laget av tillatte stoffer.
Bruken forutsetter av man kan
dokumentere at det er en mangel, og dette
gjøres fortrinnsvis ved en bladprøve. Før
måtte denne dokumentasjonen sendes
inn til Debio sammen med en søknad.
Nå er det nok at bonden oppbevarer
dokumentasjonen på gården, og viser den
fram ved den årlige revisjonen.
Kilder
- Aasen, I. (1997). Mangelsjukdomar
og andre ernæringsforstyrringar
hos kulturplanter. (2. utg). Oslo:
Landbruksforlaget.
- Bakken, A. K. et al. (2004). Nitrogen
Fixation by Red Clover as Related to
the Supply of Cobalt and Molybdenum
from Some Norwegian Soils. Acta
Agriculturae Scandinavica, Section B,
Soil and Plant Science, 54: 97-101.
- Frøslie, A. (2003). Mangelsjukdommer
og forgiftninger. I: Grønstøl,
H. & Ødegaard, S. A. (2003).
Storfesjukdommer. (2. utg.). Oslo:
Landbruksforlaget, s. 107.
- Govasmark, E. et al. (2005). Copper,
molybdenum and cobalt in herbage and
ruminants from organic farms in Norway.
Acta Agriculturae Scandinavica, Section
A, 55: 21-30
- Kaiser, B. N. et al. (2005). The Role
of Molybdenum in Agricultural Plant
Production. Annals of Botany, 96, 745754
- Mengel, K. & Kirkby, E. A. (2001).
Principles of plant nutrition. (5.utg.).
Dordrecht: Kluwer Academic Publishers.
[email protected]
Skjeforma blader i korsblomstra vekster, som
hodekål, er et karakteristisk symptom på
molybdenmangel. Foto: Hilde Såstad
31
ugras
Mjødurt er ei særs nyttig
ugrasplante
Mjødurt trivst på fuktige
stader i eng og beite og langs
bekkekantar. Når planta blir eit
ugras, vil drenering av jorda og
aktiv bruk av areala med slått og
beiting hemme ho. Mjødurt kan
nyttast til mellom anna medisin,
krydder i øl, plantefarging og for å
roe iltre bier i birøkt.
Gunnlaug Røthe | Norsk
Landbruksrådgiving Hordaland
Ein finn planta i heile landet og elles i
Europa, unnateke kystnære område ved
Middelhavet, og dessutan i nordlege Asia.
Mjødurt er innført til Amerika. Mjødurt
vart tidlegare elles brukt på ulike måtar
m.a. ved brygging av øl eller mjød. I dag
er mjødurt meir brukt som grunnlag for
saft, syltetøy, gelear og te.
Fleirårig og vandrande
Mjødurt er fleirårig vandrande ugras
som spreier seg med frø og jordstenglar.
Den opptil fingertjukke jordstengelen
er gruntliggande og sterkt greina og har
tett med siderøter. Det vert danna lysskot
frå greinspissane på jordstenglane. Dette
gir ein tett plantesetnad som dekker
marka slik at det er få andre plantar
som slepp til. Stengelen, som vert frå ein
halv meter og opp til halvanna meter, er
opprett, kantete og greina. Mjødurt kan
i gjennomsnitt produsere 34 500 frø per
plante. Det er noko ujamn frøspiring og
maksimal spiredjupn er fire centimeter.
Luftfylt smånøtt
Mjødurt har store grunnblad og
stengelblad med parvise småblad og med
tre eller fem flika endesmåblad. Arten har
mange små blomstrar samla i ein sterkt
greina kvastliknande topp. Blomstrane
luktar sterkt og er tvekjønna. Frukta er
ein samling av spiralvridde smånøtter fylt
med luft som gjer at frøet kan spreiast
effektivt flytande i vatn.
32
Mjødurt har mange små gulkvite blomstrar samla i ein kvastliknande topp.
Alle foto: Gunnlaug Røthe.
Likar fuktige forhold
Mjødurt trivst i fuktig eng og beite, i
sumpskog og vasskantar. Arten likar
fuktig myrjord og mineraljord rik på
organiske materiale, men trivst dårleg på
sur myr. Unge mjødurtblad vert beita til
ein viss grad , men den grove stengelen
vert vraka. Mjødurt er som regel teikn
på at attgroing har starta. Når slått og
beite tar slutt kan mjødurt overta og rå
grunnen inntil vier og lauvkratt tek over
og dannar skog.
Folketradisjon – mangslungen
bruk
I den tida det var vanleg å bryggje mjød
vart mjødurt brukt til å gni inn trefat
og kar som det skulle bryggast mjød i.
Mjødurt skulle gje god smak til mjøden.
Dessutan vart mjødurt brukt direkte som
øl- og brennevinskrydder.
Tidlegare var det vanleg å strø hakka
mjødurt på golva fordi den lukta godt
og kunne døyva dårleg lukt. Avkok av
mjødurt vart tidlegare brukt til å gni seg
inn med mot uttøy. I England vart mjødurt
også kalla brudeurt fordi den vart strødd i
kyrkja ved høgtider og bryllaup. Dessutan
vart den brukt til å lage brudekransar av.
Mjødurt har også vore brukt til å gni inn
bikubane for å lokka biene til å flyga in
i kubane. Dersom ein gnei hender og
klede inn med mjødurt skulle det gjera
biene rolegare vart det sagt. Mjødurt
har også vore brukt som kalender dvs. at
når mjødurt blomstra var det tid for å slå
naturenga.
Ulike delar av mjødurt kan brukast til
plantefarging der blomstrane gjev gulgrøn
farge, blada gjev blå og rota gjev svart
farge.
Det er brukt mange namn på mjødurt
Nr. 1
2015
Mjødurt kan brukast i form av urtete mot
influensa.
Ugras med mandelsmak
I seinare år er det vorte populært og bruke
ville vekstar til ulike matrettar. Blomstrane
gjev ein mandelliknande smak og kan
brukast i syltetøy, gelear kompottar og som
grunnlag for saft, te og likør. Det er berre
å bruka fantasien. Plukkar ein blomstrane
vert frøproduksjonen redusert.
Mjødurt er som regel
teikn på at attgroing
har starta.
som mellom anna jonsokgras, maigras,
benkegras, sjåkonngras, kalvørt og
mjølgras.
Gamal medisinplante
Mjødurt har lang tradisjon som
medisinplante. Blomstrane og blada
inneheld salisylsyra. Salisylsyra vart
første gong isolert frå blomstrane i 1839.
Seinare vart stoffet syntetisert og la
grunnlaget for medisinen acetylsalisylsyre
kalla aspirin. Mjødurtplanten skal
ha vore brukt som eit tradisjonelt
middel mot for mykje magesyre. Elles
skal mjødurt verka smertestillande og
betennelsehemmande ved leddsmerter
Mjødurt kan brukast til ulike matprodukt.
Saft av blomstrane får ein mandelliknande
smak.
og revmatiske plager. Planten skal også
ha antiseptisk verknad og vera eit godt
middel mot mellom anna blærekatarr.
Høgt innhald av antioksidantar
Bioforsk har utført analysar av
antioksidantinnhald
i
blomst
av
mjødurt og det er funne høgt innhald. I
gjennomsnitt for prøvar frå ulike stader
i landet vart det målt 154 mmol/100 g
tørrvekt i blomst. I same undersøking
vart også blåbær som er kjend for å vera
rik på antioksidantar analysert, og det
vart funne berre 47 mmol/100 g tørrvekt.
Det var tendens til høgare innhald
av anitoksidantar i mjødurtblomst frå
nordleg del av landet. Blada skal etter
svenske undersøkingar vera rike på Cvitamin, som også er ein antioksidant.
Tiltak mot mjødurt
Grøfting av fuktige parti vil redusera
problem med mjødurt. Andre tiltak kan
vera å pussa beite. Slått og beiting eller
med andre ord aktiv bruk av eit areal vil
hemma mjødurt og hindra attgroing.
[email protected]
Mjødurt kan ta over der det ikkje lengre vert slått eller beita og er eit teikn på attgroing.
Nr. 1
2015
Les meir
- Dragland, S. og Blomhoff, R. 2006.
Variasjoner i konsentrasjonen av
antioksidanter i fem viltvoksende
plantearter høstet i fem distrikt fra sør til
nord i Norge i 2005. Bioforsk Tema Vol.
1 nr. 46. 3 s
- Hjelmstad , R 2009. Viltvoksende
medisinplanter i Norge. Urtekilden. 103
s. http://www.rolv.no/
- Källman, S. og Sepp, H. 2001. Overleve
på naturens vilkår. N.W.DAMM & SØN
A.S. ISBN 82-517-8160-4.
- McVicar, J. 1997. Urter for kropp og
sjel. Gode råd om økologisk dyrking
og bruk av urter til mat, medisin og
kosmetikk. Hilt & Hansteen 2. opplag
1997.
- www.bioforsk.no/plantevernleksikonet
- http://www.skogoglandskap.no/
Artsbeskrivelser/mjodurt_er_vanlig_i_
hele_landet/default_view
33
kultur landskap
Lyngbrenning
er viktig skjøtsel
I tillegg til beiting er lyngbrenning
den viktigste skjøtselen av
kystlynghei. Dette er en 5000 år
gammel tradisjon som nesten var
glemt og som nå tas opp igjen
mange steder i Norge. Brenningen
må foregå trygt samtidig som den
skal gi et godt resultat med god
fornying av beitene.
Maud Grøtta | Landbruk Nordvest
Kystlynghei er en av de mest truede
naturtypene vi har. Den kan bare tas
vare på gjennom tradisjonell bruk, det vil
si ved beiting og brenning. Uten denne
skjøtselen gror lyngheiene til med einer
og skog. Lyngheiene er en viktig del av vår
kulturarv og er grunnlag for produksjon
av kjøtt og honning.
Forebyggende brannvern
Lyngheia skal brennes for å gi godt beite,
eller for å ta vare på kystlynghei som
naturtype. En tredje grunn til å brenne
lyng og einer er at dette er godt brannvern.
Regelmessig
kontrollert
brenning
reduserer faren for store ukontrollerte
lyngbranner. Ei lynghei i god hevd har
mye mindre mengde brennbart materiale
enn ei hei som har fått vokse vilt i lang
tid. Gammel lyng er utsatt for tørke, frost
og insektangrep og kan gi store områder
med død og lett brennbar lyng. Ung lyng
tåler mer påkjenninger og gir mindre
brannfare.
Røsslyng
Røsslyngen er en dominerende art i
lyngheilandskapet og er svært viktig som
vintermat for beitedyrene. Det er ung
lyng som gir god mat for dyrene, men noe
gammel og høy lyng bør man også ha slik
at det er noe å finne når det kommer snø.
Beitene fornyes ved å brenne gammel lyng.
Etter brenning vil røsslyngen komme opp
igjen som rotskudd eller fra frø. De første
årene etter brenning vil vegetasjonen
være dominert av gras og urter som er
godt sommerbeite. Etter hvert vil lyngen
overta og etter 5-7 år etter brannen vil
den gi godt vinterbeite.
Det må brennes stort nok
Ei kystlynghei i god hevd skal ha felter
Når strølaget er brent bort er det fine forhold for frøspiring. Her ser vi god reetablering av
røsslyng. Foto: Inge Mikkelhaug, gardbruker på Tarva.
34
med ung lyng og felter med eldre lyng i
en mosaikk. Sauene vil finne felter med
godt sommerbeite og felter med godt
vinterbeite mange steder i det arealet de
har til rådighet og vil være i bevegelse
over hele arealet for å finne mat. Slik
holder de beitekvaliteten oppe i hele
arealet.
Sauene trekkes til nybrente arealer og
spiser de små, næringsrike spirene som
kommer opp fra asken. For at beitetrykket
ikke skal bli for stort på de brente feltene
må det samlede arealet av disse være stort
nok, og det må være andre felter med
gode beiteplanter som sauene trekkes til.
For å få til dette har det vært tradisjon å
fornye beitene ved å brenne ca. en 15.del av arealet hvert år. Hvis røsslyngen
etablerer seg sakte etter brenning, enten
på grunn av dårlige spireforhold eller
høyt beitetrykk, kan det være riktig å ha
en lengre syklus på f.eks. 20-25 år. Det
er viktigere å vurdere utviklingsstadiet
til lyngen og beitekvaliteten enn å tenke
på alderen på lyngen når en skal velge ut
områder som skal brennes.
Tradisjonen med å brenne lyng er
ikke opprettholdt særlig mange steder i
Norge, så for de fleste som skal til med
dette er det snakk om ei restaurering av
kystlyngheia. Det er viktig at det blir brent
store arealer de første årene for å redusere
beitetrykket på de brente arealene og for
raskere å få til større områder med lyng
i produktiv fase. Kanskje kan det være
riktig å brenne halve arealet i løpet av
noen få år i starten, og deretter fortsette
med en 15.-del hvert år.
Ikke brenn for stort
Hver brannflate bør ikke være større
enn 10-30 dekar, og spesielt er det viktig
ikke å brenne en hel holme eller ei hel
øy på en gang. Det skal helst lages flere
brannflater godt fordelt over arealet hvert
år, slik lages en mosaikk av mindre flater
med vegetasjon i ulik alder. Kystlyngheia
huser ikke bare planter, men også
insekter, dyr og fugler. Disse vil få svært
Nr. 1
2015
En dott mose og ei bøtte vann rekker til mye
etterslokking. Her er det Øystein Folden fra
Naturvernforbundet som stopper ulming i
kanten av brannfeltet. Foto: Maud Grøtta.
Brannsmekke i metall er anbefalt redskap ved lyngbrenning. Her er det Ingbjørn Bredeli fra
Forum for natur og friluftsliv som passer ilden på Småge i Møre og Romsdal. Foto: Maud
Grøtta.
endrede livsvilkår etter at lyngen er brent
ned. Noen er raske nok til å flykte fra
brannen og noen kan gjemme seg nede i
jorda, men mange av dem vil rett og slett
bli brent i hjel. Når brannflatene er små
er det flere som kan rømme unna, og det
tar ikke så lang tid å komme tilbake. En
undersøkelse av løpebiller i kystlynghei
viste at de store og raske billene var på
plass kort tid etter brenning, mens andre
arter var fraværende i mange år. Hvis
man brenner ei hel øy på en gang kan det
ta svært lang tid før alle arter er tilbake,
om de finner veien dit i det hele tatt.
Brenn passe hardt
En kan brenne både med og mot vinden.
Med vinden går brannen fort fram og er
skånsom. Med en brannfront som beveger
seg hurtig framover i lav vegetasjon
kan man brenne forbi et gjerde uten å
ødelegge det. Mot vinden får man en
grundigere brann, men det krever at
vegetasjonen er tørr nok til det.
Brenner det ikke hardt nok vil det
være igjen et tykt lag med strø og mose
som gir dårlige forhold for frøspiring og
det vil stå igjen mer harde greiner av
røsslyng og einer enn nødvendig. Det
skal heller ikke brennes for hardt, da kan
selve jorda og alle frøene som er i den
brenne opp. Ideelle forhold er det når
vegetasjonen er tørr samtidig som jorda
er svært fuktig. Det kan også brennes på
frossen jord, men det er da en fare for at
mye av strølaget blir liggende igjen.
Mellom 15.oktober og 15.april skal
Nr. 1
2015
man kunne brenne lyng uten å søke
brannvesenet om det, men det er mars
måned som gjerne gir de beste forholdene.
Er det mye einer bør det brennes om
vinteren når eineren er på sitt tørreste
slik at man kan redusere arbeidet med å
rydde bort de ubehagelige «einerlikene».
Om våren kan vi heller ikke brenne på
grunn av fuglene som kommer og vil
hekke i lyngheia, siste frist for brenning
må også vurderes ut fra det.
En brann vil ta livet av gammel lyng,
gras, urter, einer og bartrær. Lauvtrær
kan overleve en brann som går raskt forbi
og det vil lønne seg å sage de ned før
brenning hvis man vil ha de bort.
Brenn sikkert
Den som skal begynne med brenning av
lyng bør gjøre dette sammen med noen
som har erfaring de første gangene.
Det er mange ting som skal læres. Man
skal vurdere forholdene i jorda og
vegetasjonen, vindstyrke, vindretning
og landskapsformene. Brannen må
planlegges godt og alle som er med må
vite hva de skal gjøre.
Det må brennes mot noe som gjør at
ilden slokker av seg selv. Hvis man ikke
har sjø eller andre sikre avgrensninger, skal
man lage branngater. Dette gjør man ved
å brenne mot vinden i små felt om gangen
inntil man har fått ei sammenhengende
og brei nok branngate. Det skal tennes
på i ei linje og sidene av brannfronten
må passes godt så ikke brannen sprer seg i
bredden. Store skråninger bør brennes fra
En sti kan være ei grense der en
motvindsbrann kan stoppes, helst i
kombinasjon med ei branngate. I dette
tilfellet ble brannen startet langs stien. Foto:
Maud Grøtta.
toppen og nedover.
Det bør ikke brennes på skrå av
vindretningen, da kan man bli omringet
av flammene. Best kontroll har man ved
å brenne mot vindretningen. Brann i høy
vegetasjon kan spre brannen med glør,
derfor bør trær og høyt kratt kappes ned
før brenning.
Godt utstyr er viktig, brannlaget må
helst være utstyrt med brannsmekker
av metall. Klær og sko må tåle varme og
glør. Torvmose og ei bøtte med vann kan
fungere godt til etterslokking. Ryggsprøyte
med vann er kanskje enda bedre. Man
skal avslutte brannen flere timer før det
blir mørkt slik at man har god tid til
etterslokking. I mørke vil man ikke se
røyken som kommer opp der det fortsatt
ulmer. Brannvesenet skal alltid varsles før
lyngbrenning.
Se også artikkelen «Skøtsel av
kystlynghei» som sto i Økologisk landbruk
nr 4 i 2014.
[email protected]
35
planteforedling
Vil utvikle lokale
plantesorter lokalt
I deltakende planteforedling
testes og foredles lokale
plantesorter lokalt, med bonden
som aktiv partner. I Norge er
all planteforedling sentralisert
i Graminor AS. Nå undersøkes
det om det er interesse for å
etablere et nettverk av deltakende
planteforedlere i Norge.
Anette Tjomsland | Bioforsk
Planteforedling handler om å forbedre
planteegenskaper og utvikle nye sorter
som for eksempel kan gi økt avling, være
mer motstandsdyktige mot sykdom,
eller som blir tidligere modne. Mat- og
fôrvekster foredles hovedsakelig for å gi
sikre avlinger som er enkle å høste.
Genbank i bondens åker
– I konvensjonell planteforedling testes
plantesortene vanligvis et annet sted
enn der de opprinnelig hører hjemme.
I deltakende planteforedling er det
annerledes. Lokale plantesorter testes
lokalt, sa Salvatore Ceccarelli på et
seminar om deltakende planteforedling i
Oslo i forrige uke.
Ceccarelli er tidligere professor
i genetikk og har lang erfaring med
deltakende planteforedling fra en rekke
land. Han var i Oslo for å dele sine
erfaringer og gi råd om hvordan denne
metoden kan etableres i Norge.
Deltakende
planteforedling
tar utgangspunkt i bøndenes egen
Om seminaret
Seminaret ble arrangert av Oikos
- Økologisk Norge, i samarbeid
med Bioforsk Økologisk og Norsk
Genressurssenter. Seminaret er
gjort mulig gjennom finansiering fra
CORE Organic-prosjektet COBRA,
og Norsk Genressurssenter.
36
Seminaret om deltakende planteforedling
ble arrangert av Oikos Økologisk Norge
i samarbeid med Bioforsk Økologisk og
Norsk Genressurssenter. Fra venstre AnnKristin Løes, Salvatore Ceccarelli, Bernd
Horneburg og Regine Andersen bak. Foto:
Hege Sundet
kompetanse og utvikler plantesorter som
er tilpasset lokale miljøforhold, eller har
spesielle egenskaper. Metoden kombinerer
desentralisering og bøndenes deltakelse
og er særlig populært i utviklingsland.
– Ideen er at mens plantene utvikler
seg så kan bøndene gå i åkeren og velge
seg ut sorter. Det blir som å gi dem en
slags levende genbank, sa Ceccarelli.
Tilpasning av nye sorter til et
aktuelt miljø starter dermed samtidig
som foredlingsprosessen pågår, ikke
etter lansering av en ny frøsort.
Formålet er blant annet å ta vare på det
biologiske mangfoldet og utvikle lokalt
tilpassede sorter som er mer robuste og
tilpasningsdyktige i et endret klima.
Nettverk for plantemangfold
Seminaret ble arrangert av Oikos Økologisk Norge, i samarbeid med Bioforsk
Økologisk og Norsk Genressurssenter.
Formålet var å undersøke om det er
interesse for å sette i gang aktiviteter
for deltakende planteforedling i Norge,
både innen korn og grønnsaker. Blant
deltakerne var bønder, foredlere,
frøprodusenter, rådgivere- og forskere,
samt representanter fra genbank,
genressurssenter- og myndighetene.
Hovedutfordringene innen deltakende
foredling av korn og grønnsaker ble
diskutert og konkrete skritt skissert.
– Nå vil vi utarbeide prosjektskisser
som vi vil arbeide for å finne finansiering
til. Så håper vi å være i gang til neste
vekstsesong, sier initiativtaker og daglig
leder i Oikos – Økologisk Norge, Regine
Andersen.
Interessen var stor og det ble dannet
et nytt nettverk for plantemangfold
som vil være åpent for bønder,
rådgivere og andre som er engasjert
i genressursarbeidet. Nettverket vil
inntil videre bli koordinert av Oikos.
Positive reaksjoner fra
næringen
Sentrale aktører i norsk landbruksnæring
er positive til initiativet og ønsker et
samarbeid velkommen.
– Det er særlig aktuelt i økologisk
landbruk. Situasjonen i dag er at
Graminor ikke har kapasitet til å foredle
for det økologiske markedet fordi vi da vil
trenge en ekstra forsøksgård å gjøre dette
på, sa Lars Reitan i Graminor.
Norsk Landbruksrådgiving kan være
en aktuell partner og ressurs i et nettverk
av deltakende planteforedlere.
– Det er landbruksrådgivningen
som tester nye grønnsakssorter og som
foreslår hvilke sorter som bør selges
til frøselskapene. Vi kan derfor levere
hjelp til å utføre slike tester, det er mer
et spørsmål om hvem som skal betale for
det, sa Hans Gaffke fra NLR.
Dersom deltakende planteforedling
blir en realitet i Norge har bøndene
også tilbud om trygg lagring av frøene.
Morten Rasmussen fra NorGen er spent
på utkommet av seminaret, og ønsker et
samarbeid velkommen. Nr. 1
2015
– Jeg håper virkelig at det vil komme
noe ut av dette møtet. Vi har godt
samarbeid med nordiske frøsamlere. Hvis
dere får til dette vil dere trenge et sted å
lagre frøene. Bruk genbankene. Vi lagrer
gårsdagens frø. Vær så snill å bruk oss, sa
Rasmussen.
Regine Andresen i Oikos ser
frem til det videre samarbeidet
– Det var gledelig at alle parter viste så
stort engasjement for å komme i gang
med deltakende planteforedling her i
landet. Initiativet svarer tydeligvis på
et sentralt behov for å bygge opp igjen
et plantemangfold som er tilpasset våre
forhold og som kan være bedre tilpasset
økologisk produksjon under endrede
klimaforhold. Les om potensiale for nordlige
plantesorter her: http://www.bioforsk.
no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_
document_id=115755
[email protected]
Eksempel fra Guatemala
Bønder har siden innføringene av
eksportorienterte reformer på 1980- og
90-tallet strevd med å produsere nok
mat hele året. Matmangel og sult har
vært et stort problem i perioder. Lokale
maissorter hadde flere fordelaktige
egenskaper. De var motstandsdyktige
mot sykdommer og tilpasset områdets
kalde klima. På den annen side ga de
svært lav avling. Utviklingsfondets
partner ASOCUCH utviklet et
deltakende planteforedlingsprogram
for å møte utfordringene. Bønder
og forskere var likeverdige partnere
i prosjektet. Etter ti år med forsøk
ble ti nye lokalt tilpassede maissorter
utviklet der ytelsen per hektar var
doblet sammenlignet med tradisjonelle
sorter. Dette bidro til å redusere
matusikre perioder i området fra fire
til null måneder i løpet av fem år.
Arbeidet gjøres nå av bøndene selv, i
kooperativer som driver seks frøbanker
i området. Deltakende plantefordeling er populært
i utviklingsland. Bildet er fra et av
Utviklingsfondets prosjekter i Altiplano
i Guatemala. Juan Lopez utfører
kontrollert pollinering av mais ved hjelp
av papirposer. Foto: Siv Helén Strømland
i Utviklingsfondet.
— AbeZXfY‹eIXfgYb_W`§__XaX
- økologisk kraftfôr til alle husdyrgrupper
— AbeZXfY‹eIXfgYb_W`§__XaX
- kjedens produsent av økologisk kraftfôr
7E I >B
9‹eg\_We§iglZZXeX
— AbeZXfY‹eIXfgYb_W`§__XaX
- mottak av økologisk korn hele året
— AbeZXfY‹eIXfgYb_W`§__XaX sine kontaktpersoner på
- økologisk fôr er Steinar Solum 905 64 211
og Hilde Faaland Schøyen 913 71 736
;4E@BA< >B
9‹eg\_iXecX[§afbZf_T^gX^l__\aZ
— >bagT^gAbeZXfY‹eIXfgYb_W`§__XaX eller din
nærmeste Norgesfôr-bedrift for informasjon om vår
økologiske produksjon, produkter og levering
Se www.vestfold.norgesfor.no - eller ring 03158
vedrørende produkter, priser og betingelser
<784? >B
9‹eg\_f`~Ze\ff_T^gXZe\fbZche^Xe
Norgesfôr Vestfoldmøllene
Vestfoldmøllene AS, 3158 ANDEBU - Telefon 03158 - [email protected]
www.vestfold.norgesfor.no
Nr. 1
2015
37
inspirasjon
Kort rapport fra
økomelkseminaret
I januar arrangerte
Foregangsfylke økologisk melk
sammen med FORUT - prosjektet,
Nasjonalt økomelkseminar på
Stjørdal. Det blei en suksess,
med 159 deltagere og god
stemning. Første dagen ble viet
til grovfôrdyrking, mens dag
to fokuserte på dyrevelferd,
grovfôrdyrking og økonomi.
Elin Thorbjørnsen | Norsk
Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
I økologisk melkeproduksjon er det krav
om høy andel grovfôr i fôrseddelen,
samtidig som det er klare retningslinjer for
hvilke fôr og gjødselmidler en kan bruke.
Det er derfor viktig å ha fokus på eng og
utnyttelsen av næringsstoffene både på
jordet og i fôret ettersom grovfôret er
den viktigste kilden til energi og protein
for kua. Det var flere forskningsresultater
som blei lagt fram, med mer eller mindre
klare konklusjoner.
Julie Johnsen la frem resultater fra ku-kalv
prosjektet.
38
Eva Pauline Hedegart holdt innlegg om betydning av svovel i fôrdyrkinga.
Alle foto: Anita Land
FEm koster avling og varighet
En sammenstilling av økologiske engforsøk
i Midt-Norge som er analysert for
avlingskvalitet de siste 20 årene viser at en
tar størst TS avling med to-slåttesystem,
men en får best fôrenhetskonsentrasjon
med treslåttsystem. Dette er dessverre
ingen gratis lunsj ifølge både Håvard
Steinshamn i Bioforsk og Ola Flaten ved
NILF. Tre slåtter fører til økte kostnader
og lavere TS avling. Arealbehovet øker, og
det er en løsning som ikke nødvendigvis
passer for de som sliter med å fylle fjøs og
kvote. Men også i et to slått system bør
en ta en forholdsvis tidlig første slått for å
få tilfredsstillende grovfôrkvalitet.
derimot en klar sammenheng mellom god
grovfôrkvalitet, høyt grovfôropptak og
god økonomi.
Høyt grovfôropptak lønner seg
Avdråtten i økologisk melkeproduksjon
har økt de siste årene. Det har også
kraftfôrbruket. FORUT har kommet
fram til at det er en sammenheng
mellom kraftfôrbruk og avdrått og
mellom avdrått og økonomi, men ikke
mellom kraftfôrbruk og økonomi. Det er
Maursyre sikrer AAT
Når det gjelder konservering av fôret
var forskerne enstemmige. En restriktiv
gjæring sikres av rett dosert syre, og fører
til godt opptak av grovfôr og dermed en
god økonomi. Dette er også den sikreste
måten å bevare mest mulig protein i
fôret.
Best å blande slåttene
Sondre Stokke Naadland, ved Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet, la
fram resultater som viser at det er klare
gevinster på avdrått hos kua ved å blande
første og andreslått i en daglig rasjon.
Dette er derfor noe en bør etterstrebe.
Det er et forholdsvis enkelt råd å følge
der en har rundballer, men ofte vanskelig
der en har tårnsilo eller store plansiloer.
Noe å ha i bakhodet ved ny investeringer
er det i hvert fall.
Nr. 1
2015
Alle plansjene som blei brukt under
seminaret ligger ute på nlr.no under
nasjonalt økomelkseminar i Stjørdal.
Bruk av maursyre gir et høyt innhold
av AAT, og god utnyttelse av proteinet
som finnes i fôret. Dette er viktige faktorer
i økologisk melkeproduksjon hvor det
er begrensninger på bruk av kraftfôr,
ettersom grovfôret er den viktigste og
billigste proteinkilden for melkekyr.
Tankevekker om ku og kalv
På dag to var det flere viktige momenter
innen dyrevelferd. De fleste fikk minst
en vekker da veterinær Julie Johnsen la
frem sitt arbeid. 40 prosent av kalvene får
ikke tilstrekkelig med råmelk av god nok
kvalitet, uavhengig av om de dier mor
eller ikke, ettersom kvaliteten på råmelk
varierer fra ku til ku. Dette fører både til
nedsatt tilvekst, men også økt dødelighet
blant disse kalvene. Et enkelt apparat
som måler kvaliteten på råmelka koster
100 kroner, og en får svar på om en bør
støttefôre kalven med nedfryst råmelk.
Det er enn billig investering!
Diing og bedre tilvekst
Diekravet i økologisk melkeproduksjon er
omdiskutert. Det er påvist klare fordeler
av diing både for ku og kalv, og kanskje
størst fordeler for kalven. Nærvær av
mor øker oppsuging av immunstoffene
fra råmelka uavhengig om denne råmelka
blir gitt på flaske eller om kalver dier.
Videre stimulerer kuas slikking åndedrett
og blodsirkulasjon. Diekalver drikker også
oftere, men mindre mengder hver gang,
og den totale mengden blir ofte større enn
ved flaskefôring, uten at dette går utover
fordøyelsen til kalven. Dette resulterer i
økt tilvekst. Forsøk viser at kalver som
får die i 14. dager har tre ganger så høy
tilvekst som kalver som blir fraskilt første
levedøgn, og at kalver som går i lag med
mor raskere fatter interesse for kraftfôr og
grovfôr og spiser større mengder av dette.
Også for kua har diing klare fordeler,
ettersom diing reduserer forekomsten
av mastitt og tilbakeholdt etterbyrd. Ku
og kalv danner tette bånd, og mange
opplever at det er vanskelig og etisk
problematisk å skille de. Johnsen la fram
gode metoder for å skille kalv og ku uten
store traumer hverken for ku, kalv eller
bonde. Stikkord her er å sørge for myke
overganger med muligheter for kontakt
også etter adskillelse.
Lønnsomt klaustell
Dyrevelferd påvirker også økonomien
til gårdbrukeren. Dette viste Kolbjørn
Nybø, veterinær i TINE, tydelig gjennom
regneeksempler. En gård med 30 kyr,
hvorav syv dyr er tydelig halte vil tape
nesten 90 000 kroner på dette - og da
er ikke ekstraarbeidet med syke dyr tatt
med. Ønsket hans for 2015 er derfor at
alle dyr skal bli klauvskåret minst to
ganger i året.
elin.thorbjø[email protected]
Nasjonalt Økomelkseminar var et samarbeid mellom Foregangsfylke for økologisk melk og bioforsk prosjektet FORUT. Fra venstre Håvard
Steinshamn, Anders Mona, Birgit Tverås og Eva Pauline Hedgart.
Nr. 1
2015
39
hagebr uk
Snart vår i kjøkkenhagen
– lag en plan Ønsker du deg en frodig
kjøkkenhage, er det lurt å
samarbeide med plantene
og jorda. Lær deg litt om
plantefamilier og lag en plan nå.
hatt kålvekster året før.
Sopproten vil bedre kunne overleve
dyrking av ikke-vertsplanter dersom du
dyrker timian, lavendel, oregano og andre
flerårige vekster i leppeblomstfamilien i
enden av grønnsaksengen.
Ulike også under jordoverflaten
Vekstenes rekkefølge er viktig for å
utnytte næringen optimalt og for å
skape et godt utgangspunkt for den
etterfølgende veksten.
Plantene har ulike næringskrav og
evne til å la røttene vokse dit de finner
næring. Plantene er like forskjellige nedi
jorda som de er oppå jorda. Rosenkål
og andre kålvekster som har lang
vekstsesong, kan lete etter næring og
vann ned til over to meters dybde, mens
løkrøttene stopper ca 25 centimeter nedi
jorda.
Hans Gaffke | Ren mat
Dyrker du samme vekst på samme sted år
etter år, kan resultatet bli både utarming
av næringsstoffer og en opphoping av
skadelige organismer. Planter skiller også
ut ulike stoffer i jorda. Over tid kan slike
stoffer virke spesifikt veksthemmende.
Dette kalles jordtrøtthet. Gjennom
vekstskiftet prøver vi å legge til rette for
at naturens selvregulerende mekanismer
i størst mulig grad løser de utfordringene
vi skaper gjennom dyrking av kortvarige
grønnsakskulturer.
Samarbeid med jorda di
Å dyrke ettårige vekster der store deler av
plantemassen fjernes og jorda ligger bar,
strider egentlig mot naturen. I naturen er
jorda alltid dekket av vegetasjon, og også
av flerårige vekster. Da hoper planterester
seg opp både i og oppå jorden, og det
bygges opp humus. Sørg derfor for tilførsel
av organisk materiale gjennom dyrking
av grønngjødsling, bruk av kompost eller
dekking av jorda mellom plantene med
lett nedbrytbare planterester. I naturen
pleier tilgangen på næringsstoffet nitrogen
å være det som begrenser planteveksten.
Ved å dyrke nitrogenfikserende vekster
i hagen, lar vi naturen selv sørge for
tilførsel av stoffet.
Ta vare på livet i jorda
Plantene dekker sitt behov for
næringsstoffer
i
samarbeid
med
organismer i jorda, som sopprot og
bakterier. De fleste grønnsaksslag trives
best med begge disse organismene i jorda.
Spesielt planter i løkfamilien som løk,
purre og hvitløk, har dårlig rotsystem. De
40
Grønngjødsling gir bedre jordstruktur og
næring til livet i jorda. Her er det brukt
honningurt, vikke og blodkløver. Alle foto:
Marit Grinaker Wright
er derfor veldig avhengige av at sopprot
er til stede i jorda.
Jordlivet trives best uten spavending.
Løsne heller jorda med greip. Unngå å
tråkke ut i grønnsakssengen, spesielt når
jorda er fuktig. Alle de små hulrommene
og sprekkene i jorda må bevares for at
jordlivet og planterøttene skal få nok luft
for å kunne puste og jobbe.
Uheldige plantekombinasjoner
Både kålvekster og planter i meldefamilien
som rødbete og mangold samarbeider
derimot ikke med sopprot. Slike planter
reduserer forekomsten av sopprot i jorda.
Derfor bør vi unngå å plante vekster som
er helt avhengige av sopprot, der vi har
Lag en plan
Ved å dele opp hagearealet i flere faste
deler, skifter, og la vekster fra ulike
familier flytte systematisk hvert år, lager
vi et vekstskifte. Da kan vi motvirke
jordtrøtthet, og vi jobber for å bevare og
bygge opp jordas naturlige fruktbarhet.
Strategien vil redusere behovet for
eventuell innkjøp av organisk gjødsel på
hagesentret.
For å holde styr på hva du skal dyrke hvor
og når, må du tegne opp kjøkkenhagen
din og ta vare på planen i flere år. Det er
veldig fort gjort å glemme hva som var
hvor året før.
Den amerikanske ”økogrønnsaksguruen” Eliot Coleman hevder at et
godt vekstskifte svarer for mer enn
75 prosent av suksessen for vellykket
grønsaksdyrking.
Din egen vekstskifteplan
På småbruket Nordre Braathu i Østfold,
har vi delt inn hagen i fire like store
skifter, bestående av to senger hver.
Hvert år forflyttes de ulike plantetypene
ett ”trinn” oppover på planen, og det som
Nr. 1
2015
Vår vekstskifteplan
År 1
Skifte 1
Grønngjødsling
År 3
Skifte 1
Grønngjødsling
Belgvekster
Skjermplanter, meldeplanter
Skifte 2
Kålvekster
Løkvekster
Skifte 2
Poteter
Gresskar, mais
Skifte 3
Belgvekster
Skjermplanter, meldeplanter
Skifte 3
Grønngjødsling
Grønngjødsling
Skifte 4
Poteter
Gresskar, mais
Skifte 4
Kålvekster
Løkvekster
Poteter
Gresskar, mais
År 2
Skifte 1
Kålvekster
Løkvekster
År 4
Skifte 1
Skifte 2
Belgvekster
Skjermplanter
Skifte 2
Grønngjødsling
Grønngjødsling
Skifte 3
Poteter
Gresskar, mais
Skifte 3
Kålvekster
Løkvekster
Skifte 4
Grønngjødsling
Grønngjødsling
Skifte 4
Belgvekster
Skjermplanter
Huskeliste for vekstskifte
►Del opp kjøkkenhagen i minimum fire noenlunde like store
skifter. Det gjør det lettere å overholde dyrkingspausen på
minst tre år for vekstene i de ulike plantefamiliene. Dersom
jordboende sykdommer og skadedyr først får etablert seg må
dyrkingspausen økes betraktelig.
►Tilgodese jordlivet med nok mat – dyrk grønngjødsling,
alternativt tilfør nok organisk masse gjennom kompost eller
jorddekke.
►Kombiner planter med ulik rotvekst i omløpet for optimal
utnyttelse av næringsstoffene. La deg inspirere av vårt
eksempel.
►Unngå å dyrke purre eller andre løkvekster rett etter kål og
meldeplantefamilien.
►Finn plass til noen flerårige urteplanter i leppeblomstfamilien
om mulig
Noen kjøkkenhagevekster i ulike
plantefamilier
► Erteblomstfamilien: erter, bønner, vikker
(bondebønne)
►Gresskarfamilien: agurk, gresskar, squash, melon,
► Korsblomstfamilien: alle slags kål, brokkoli, nepe,
reddik
► Kurvblomstfamilien: salat, skorsonerrot,
jordskokk, ringblomst
► Leppeblomstfamilien: timian, oregano, sar,
lavendel, salvie
► Liljefamilien: alle slags løk, hvitløk, purre
► Meldefamilien: rødbete, mangold, spinat
► Skjermplantefamilien: gulrot, selleri, pastinakk,
dill, persille
► Søtvierfamilien: potet, tomat, paprika, chili
Det er stas med gresskar i kjøkkenhagen,
bare husk at de tar mye plass.
Kålvekster, som brokkoli, er
næringskrevende og dyrkes etterr
grønngjødsling.
var øverst det ene året, kommer nederst
det neste, omtrent som i barneleken gjør
vi vår egen vri - Lang, lang rekke, rødbeta
Nr. 1
2015
ut av rekka går.
Etter fire år fortsetter rotasjonen,
bare at alle planteslagene bytter side
seg imellom, innen samme skifte. Vil du
dyrke andre vekster, er det lurt å sjekke
hvilken familie de tilhører så du får dem
inn på rett plass i vekstskiftet ditt.
Grønngjødsling
Et skifte er dedikert til grønngjødsling – vår
tributt til jordas fruktbarhet. Her dyrkes
Bønner klarer seg bra etter kålvekster. De
samarbeider med jordbakterier som skaffer
nitrogen.
det bl.a. perserkløver eller blodkløver,
gjerne også i blanding med ikkebelgvekster som for eksempel honningurt.
Kløverplantene lever i symbiose med
knollbakteriene ved røttene sine. Disse
bakteriene er i stand til å omvandle
nitrogen fra luften til plantetilgjengelig
nitrogen. Kløverplantene slåes med ljå
ca 10 cm over bakken når de begynner å
blomstre. Den avslåtte plantemassen får
bli liggende på hagesengen. Plantene og
41
hagebr uk
jorda oppmagasiner nitrogen i biologisk
bundet form. Nitrogenet frigjøres når det
organiske materialet blir brutt ned.
Mindre nitrogentap Sterkt næringskrevende planter
Etter ett år med grønngjødsling kan vi
dyrke vekster som enten krever mye
næring, spesielt nitrogen, eller som har
dårlig utviklet rotsystem og trenger
høyere næringsstoffkonsentrasjoner i
det øvre jordlaget. Vi dyrker kålvekster
med både velutviklet rotsystem og
stort nitrogenbehov på den ene
grønnsakssengen og løk, hvitløk og purre
med dårlig og grunn rotvekst på den
andre. Når vi kommer tilake til det samme
skiftet etter fire år, bytter kålvekstene og
løkvekstene seng for å forlenge tiden før
samme vekst dyrkes på samme plass.
I masteroppgaven min undersøkte
vi faktorer som påvirket
nitrogentap fra jordbruksarealer.
Jordtype, bruk av husdyrgjødsel,
og vekstskifte var de viktigste
faktorene som forklarte
nitrogennivået i drenerinsvann.
Fjorårets vekster og vekstene i
den inneværende sesongen, høst
og påfølgende vinter, påvirket
nitrogenkonsentrasjonene.
I all plantedyrking er mineralisering av
organisk materiale en essensiell prosess.
Mineralisering av organisk næring er
avgjørende for næringstilgangen til
plantene. Næringsstoffene i organisk
gjødsel skal utnyttes, og mikroorganismer
er aktive i omdanningsprosessen. Bonden
kan bidra til at forholdene ligger til rette
for dette. God drenering er spesielt viktig.
Jordlivet er avhengig av tilstrekkelig
mengde oksygen for å sikre god rotvekst
og å omdanne næringen i gjødsla slik at
den blir tilgjengelig for plantene.
Ingvild Lauvland Høie |
Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland
Målte dreneringsvann
Masteroppgaven
gjorde
jeg
ved
Københavns Universitet i samarbeid
Mindre næringskrevende vekster
Kålplantene har etterlatt seg lite nitrogen.
Vi dyrker derfor belgvekster som erter
og diverse slags bønner, der kålvekstene
var året før. Også erter og bønner lever
i symbiose med nitrogenfikserende
bakterier og framskaffer nitrogen selv.
Vekster fra skjermplantefamilien som
gulrot, pastinakk og persille og fra
meldefamilien, som spinat, rødbete
og mangold (bladbete), følger etter
løkvekstene på den andre halvdelen.
Disse har dypere rotvekst og klarer å
bruke nitrogenet lenger nede i jorda, som
løkvekstene ikke fikk tak i.
Gjødslet skifte
Dette er det fjerde dyrkingsåret, det
tredje etter grønngjødslingen. Vi regner
ikke med noen særlig ettervirking etter
grønngjødslingen, så her sprer vi kompost
som gjødselkilde. Vi velger å anvende
komposten målrettet – i potetraden og i
plantehull til de øvrige vekstene. Poteter
dyrkes på det tidligere erter/bønnerarealet.
Gresskar, squash, frilandsagurk, mais får
komme der skjermplantene stod året før.
Samplanting
Salat, spinat og reddiker har kort veksttid.
Derfor dyrker vi disse sammen med
andre planter som vokser saktere og ikke
trenger hele plassen fra starten av. Urter i
leppeblomstfamilien kan bidra til å ta vare
på sopprota når de dyrkes i nærheten av
kålvekstene.
Artikkelen ble trykket i Ren mat i 2011.
[email protected]
42
Prøvetaking fra dreneringsutløp i Nord-Jylland, desember 2013. De høyeste
nitrogenkonsentrasjonene ses i januar. Under norske forhold er det sannsynlig at
utvaskingstoppen skjer senere på vinteren/våren.
Nr. 1
2015
næringsstoff
fra fangvekster og eng
med rådgivingsenheten LandboNord i
Nord-Jylland. Hensikten med studiet
var å undersøke hvilke faktorer som
påvirker nitrogentap fra dreneringsutløp
på landbruksarealer. Data fra tre års
vannmålinger (2011-2014) ble gjort
tilgjengelig fra Videncentret for Landbrug
i Danmark. Både nitrogen og fosforkonsentrasjoner fra dreneringsvannet
ble målt i perioden, men ettersom
nitrogenbruk i dansk landbruk er
under lupen, lå fokuset i min oppgave
på N-målingene. Ytterligere data om
landbrukspraksis, jordtype og områdekarakteristika ble samlet inn fra NordJylland, til bruk i oppgaven min.
Jordarbeiding og fangvekster
Det
kom
fram
av
målingene,
sammenlignet med innsamlet gårdsdata,
at jordtype, bruk av husdyrgjødsel Figur. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen for alle prøvesteder
i løpet av de siste fem årene før i Nord- Jylland i november, januar og mars 2011-2014. Tallene i parentes er antall
prøvetidspunktene og vekstskifte i stor prøvesteder. Det store spriket i målte verdier skyldes store ulikeheter mellom prøvestedene.
grad forklarte måleresultatene av nitrat
og total-N. Dette er på linje med det som
er funnet i de landsdekkende resultatene
for Danmark (Piil & Knudsen, 2013). I kan være spesielt omfattende i varme grønngjødsel og tilførsel av husdyrgjødsel
husdyrgjødsel med mye nitrogenholdig sensomre, hvor mikroorganismene har gir ofte mikroorganismene i jorda
organisk materiale vil det på en gode levevilkår. Prosessen kan riktignok mye organisk materiale å jobbe med.
naturlig måte starte en prosess med å også foregå ved temperaturer ned til Mineralisering er fordelaktig hvis det
omdanne ammonium til nitrat.
skjer til riktig tid – i motsatt tilfelle
Fjorårets vekster og vekstene i
kan nitrogen tapes unødvendig.
den inneværende sesongen, høst Mineralisering er fordelaktig hvis det skjer Nedpløying av grønngjødsel bør
og påfølgende vinter, påvirket til riktig tid – i motsatt tilfelle kan nitrogen derfor fortrinnsvis skje om våren,
også
nitrogenkonsentrasjonene. tapes unødvendig.
for å beholde næringa som blir
Dette kan skyldes både ulik grad
tilgjengelig ved mineralisering i
av nitrogenopptak i planten og
jorda i vekstsesongen. Ved valg av
at nedpløying av nitrogenrikt
tidspunkt kan bonden påvirke slik
plantemateriale forårsaker mineralisering. omkring +5˚C. Dette kom også fram i at det nitrogenet som er henta opp fra
Resultatene viste at en del nitrogen ble resultatene fra de danske målingene.
jorda og atmosfæren og som ligger i røtter
tapt i løpet av vinteren etter nedpløying Ei vassjuk jord er også ei kald og resten av planten etter høsting blir
av f.eks. dårlig høsthvete, hestebønner jord, derfor er det her lurt å vurdere bedre utnyttet. Andre løsninger kan være
(etter høsting) eller kløver (som muligheten for drenering for å gjøre drenering og bruk av fangvekster.
fangvekst i fôrmais). Generelt forekom jorda mer luftig. Ei jord i god stand;
det mindre nitrogentap fra kornarealer drenert, luftig og uten for mye kjøring
med fangvekster og fra engarealer.
slik at pakkeskader minimeres, vil være
[email protected]
fordelaktig for mineralisering, uansett
Jordtilstand og temperatur
driftsform. Selv om jorda er grøfta vil
Mineralisering skjer ved tilstrekkelig pakkeskader skape ei våt jord som så kan
mengder oksygen, mikrobiell aktivitet forsinke mineraliseringsprosessen.
og passende temperatur. I jord med
Les mer
organisk materiale og nok luftfylte Vårpløye grønngjødsel
- Piil. K. & Knudsen, L. 2013.
porer vil mineraliseringa i stor grad Mineralisering er primus motor i økologisk Drævandsundersøgelsen 2012/13.
være temperaturstyrt. Mineralisering av landbruk, siden organisk gjødsel er en Resultater. Videncentret for Landbrug.
organisk bundet nitrogen i dyrka jord så viktig næringskilde. Nedpløying av 91 pp.
Nr. 1
2015
43
bokanmeldelse
Bli med på en spiselig
oppdagelsesreise
I boka «Around the world in 80
plants» tar Stephen Barstow
leseren med på en reise som
starter i London og fører oss
gjennom alle verdensdeler før den
ender opp i Skandinavia.
Maud Grøtta | Landbruk Nordvest SA
Stephen Barstow har vokst opp i England,
men bor nå i Malvik i Trøndelag der han
har etablert en kjøkkenhage med mange
flerårige planter. Til denne boka har han
valgt ut vel 80 spiselige favoritter som
han beskriver i ord og bilder på grunnlag
av litteratur, samtaler og reiser, samt 30
års erfaring i egen hage og eget kjøkken.
Målet med boka er å dele sine erfaringer
med dyrking og bruk av flerårige
grønnsaker og inspirere til mer bruk av
helsebringende grønn mat.
Barstow, S. 2014. Around the world
in 80 plants. An Edible Perennial
Vegetable Adventure in Temperate
Climates. Permanent Publications.
ISBN 978 1 85623 1411.
Se også: www.edimentals.com
44
Mye informasjon
Boka er svært detaljrik og inneholder mye
dokumentert informasjon om plantene,
dette gjelder både botaniske opplysninger
og om hvordan plantene brukes til mat i
forskjellige land. Vi finner både historiske
opplysninger og historier, så vel som råd
om dyrking og oppskrifter på tradisjonelle
retter.
Vanlige arter
De 80 utvalgte er planter som forfatteren
årlig bruker i egen matlaging og som trives
i hans egen hage. Mange av plantene er
vanlige i norske hager uten at eieren vet
at de kan spises. Det er valgt ut planter
der det er overjordiske plantedeler som
spises, typiske rotgrønnsaker er utelatt.
De aller fleste er botanisk sett urter, dvs.
de visner ned om vinteren.
Her er forfatteren, Stephen Barstow, i sin
spiselige hage i Malvik.
Fikk Plantearvenprisen
Stephen er vegetarianer og startet sin
kjøkkenhagedrift
av
nødvendighet,
men det hele må vel nå sies å bære
preg av samlermani siden hagen på sitt
meste ga rom for 3000 forskjellige arter
og varieteter av spiselige planter. Han
innehar også en uoffisiell verdensrekord,
nemlig i salat med flest planter; 537
forskjellige. Stephen Barstow ble i 2012
tildelt Plantearvenprisen for sin innsats
for å få folk til å bruke et større mangfold
av planter til matlaging.
Fin for plantenerder
Boka er skrevet på engelsk og i stor grad
er latinske plantenavn brukt i teksten.
Plantenes navn oppgis på flere språk
og som norsk leser synes jeg det er litt
irriterende at ikke flere har fått sitt norske
navn oppgitt. Teksten ville vært lettere
tilgjengelig om det var brukt tekstbokser
og overskrifter til avsnittene, men siden
samme oppbygging er brukt for hver
plante finner man ut av det etter hvert.
Dette er en bok for de som ønsker å gå
i dybden og lese som en student; lage
markeringer og notater i margen. Det er
ikke en bok for den som ønsker en rask og
lettvint introduksjon til en kjøkkenhage
med flerårige planter. Men det finnes
Du har kanskje en Hosta montana i hagen
din? Visste du at den kan spises tilberedt som
pai, tempura, sushi, sursyltet, kokt og server
med soyasaus eller i salat?
en tabell bakerst for den som vil ha et
overblikk.
Etter å ha bladd og lest litt i denne
boka er det godt mulig at jeg spiser noen
av prydplantene mine til våren, og at jeg
skaffer noen nye som kan nytes både med
ganen og øynene.
[email protected]
Nr. 1
2015
Sogn Jord- og Hagebruksskule
har ridd stormen av
Elevar og tilsette på Sogn Jord- og Hagebruksskule har teke sjansen på å feire sigeren på førehand. Foto: SJH
Uvissa om vidare liv
for skulen har vore
knytt til finansiering
av påkrevd utbygging. Etter stort
lokalt og nasjonalt engasjement
vedtok fylkestinget i Sogn og
Fjordane Fylkeskommune i
desember å løyve 20 millionar
kroner til utbygging.
Bjørg Fritsvold | Sogn Jord- og
Hagebruksskule
Men vedtaket var gjort med føresetnad
om at dette saman med midlar frå andre
er tilstrekkeleg til å ruste opp bygningane
til å kunne ha forsvarleg drift i minst
10-12 år. Difor er det no sett i gang ei
utgreiing som skal gje svar på om det let
seg gjera med dei midlar som ein no har
til rådvelde. Utgreiing med konklusjonar
skal opp i fylkestinget i juni.
Feiringa er i gong
Elevar og tilsette på Sogn Jord- og
Hagebruksskule har teke sjansen på å
Nr. 1
2015
feire sigeren på førehand, fordi vi reknar
det som nær sjølvssagt at det er mogleg
å gjennomføra ei slik opprustning med
dei godt 30 mill. som no ligg på bordet.
I tillegg til dei 20 mill. kr som fylket
vil løyve ligg det ann til at Aurland
kommune står ved tidlegare vedtak om
5 mill. kr til utbygging på SJH. Vidare
fekk Venstre gjennomslag for at Staten
også skulle medverka i finansieringa.
Difor vart 5 mill. kr øyremerka dette
føremålet i statsbudsjettet for 2015.
SJH venneforening har per i dag rundt
800.000 som er samla inn til utbygginga.
Ein kraftdugnad
Alle som les dette skal vita at utan
det store, årelange engasjementet
frå enkeltpersonar, organisasjonar og
institusjonar for å hjelpe skulen over
kneik etter kneik, så hadde ikkje skulen
levd i dag. De som har vore med har
fått politikarar og andre til å forstå at
denne skulen har samfunnet bruk for.
Engasjementet frå verda rundt oss nådde
sin topp i den kritiske fasen i siste halvår
2014, og det førde til etablering av Sogn
Jord- og Hagebruksskule Venneforening,
som saman med dei superengasjerte
elevane våre spelte ei heilt sentral rolle.
Skulen hadde heller ikkje levd utan ein
stab av engasjerte og uthaldande tilsette
på SJH. Å takke med mange forsterkingar
blir smått. Sjølvsagt skal vi takke
kvarandre, men det viktigaste er nok å
tenkje på og ta inn over seg at ein har
delteke i ein stor dugnad som enda med
siger i ei viktig sak.
Kom på Aurlandsseminaret
Vel møtt til SJH og Aurland til vidare
feiring alle SJH-venner! Fyrste og beste
høve er Aurlandsseminaret no i mars
der vi set fokus på matjord, beitebruk
og praktiske kurs, og ikkje minst Open
dag med tid til opplevingar, orientering
og møte mellom menneske som arbeider
med ei livsviktig kursendring med tanke
på komande generasjonar.
Sogn Jord- og Hagebruksskule
5745 Aurland
Tlf: 57 63 26 50
Fax: 57 63 26 50
[email protected]
www.sjh.vgs.no
45
ra
f
t
t
y
N
Ny prisgruppe
Oikos - Økologisk Norge har etablert
en ny prisgruppe som skal videreføre
arbeidet med å fastsette priser på
økologiske grønnsaker. Målet er at
prisene skal oppfattes som rettferdige
både for bonden og forbrukeren.
Gruppa representerer både bønder,
forbrukere og distributører.
Prismeldinga blir gitt ut annenhver
uke. Produsenter som er medlemmer
i Oikos kan få prislista tilsendt ved
å henvende seg til heleneaustvoll@
gmail.com.
God attest fra
Vitenskapskomiteen
Økologisk mat er ikke sunnere, var
konklusjonen media trakk etter av
Vitenskapskomiteen for Mattrygghet
(VKM) ga ut et studie som undersøkte
forskjeller på økologisk og konvensjonell
mat med hensyn til helse og dyrevelferd.
Dette var ikke en riktig tolkning av
funnene, påpekte forskningssjef på
Folkehelseinstituttet, Helle Margrete
Meltzer, på God morgen Norge på TV2
nylig. Oikos - Økologisk Norge har
kjempet en ensom kamp for å vise hva
som faktisk sto i rapporten fra VKM,
og at mediene hadde tolket dette feil.
Nå ble det bekreftet fra VKM selv. Se
innslaget på http://www.oikos.no/aktuelt/
god-attest-fra-vitenskapskomiteen-formattrygghet.aspx.
Nettverk for GMO-fri mat og fôr i
møte med Klima- og miljøministeren
En delegasjon fra Nettverk for GMO-fri
mat og fôr, ledet av Oikos - Økologisk
Norge, møtte klima- og miljøminister
Tine Sundtoft fredag 23. januar.
Maistypen T25 er avklart ikke tillatt i
Norge, men fortsatt er maistypen NK603
sammen med flere andre GMOer tillatt
etter den nye tolkningen av lovverket
- inntil de eventuelt blir forbudt. Dette
er ikke i tråd med føre-var-prinsippet
i genteknologiloven, ifølge nettverket.
Ministeren lovte at en avgjørelse om
forbud mot GMO-sortene vil bli tatt
snart.
Romerike Landbruksrådgiving er ny andelseier
Vi ønsker Romerike
Landbruksrådgiving velkommen
som ny andelseier i fagbladet
Økologisk Landbruk.
Romerike ligger i Akershus og har
medlemmer fra Oslo i vest, Aurskog
Høland i øst-sør og til Eidsvoll i nord.
Hovedproduksjonen på Romerike
er korn, men det er også en del
potet og variert husdyrproduksjon.
Økologene på Romerike speiler den
konvensjonelle produksjonen. De
driver med variert husdyrproduksjon
som sau og lam, ammeku, melkeku
og gris. På planteproduksjonssiden
er det hovedsakelig produksjonen
av korn i ulike varianter og grovfôr
som dominerer, men flere har startet
46
opp små til mediumskala potet og
grønnsaksproduksjon. Her skulle
vi gjerne ha vært flere økologiske
produsenter. Det er kort vei til
markedet i Oslo og gode klimatiske
produksjonsforhold, så mye ligger til rette
for god økologisk produksjon.
I Romerike Landbruksrådgiving er det
Maren Holthe som jobber med økologisk
rådgiving. Rådgivningstilbudene for
økologiske produsenter er:
- Økologisk Førsteråd
- ØkoPlan
- Rådgivingsavtale
- Grupperåd
Det er planlagt to økologiske
arrangementer i år:
- Markvandring med fokus på øko-enga,
i samarbeid med Ingrid Strømstad fra
TINE
- Fagdag i august på Østlandet med 1-2
gårdsbesøk
Hvis du ønsker økologisk
rådgiving så ta kontakt med
[email protected] eller på
telefon 98 64 57 34.
Nr. 1
2015
NLR Økologisk
Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tilbyr
rådgiving i økologisk produksjon
NLR Økologisk Førsteråd
Tilbud om gårdsbesøk med vurdering av
muligheter for omlegging til økologisk drift
•
•
Skriftlig tilbakemelding og tilbud om oppfølging
Gratis og uforpliktende
NLR Økologisk Økoplan
Tilbud til deg som ønsker hjelp ved innmelding
i Debios kontrollordning
•
•
Utarbeiding av Økoplan
Gratis
NLR Økologisk Rådgivingsavtale
Tilbud om skreddersydd og tett faglig oppfølging
•
•
•
Inntil ti timer rådgiving tilpasset dine behov
Ulike fagtema: grovfôr, beitebruk, byggteknikk,
maskinløsninger m.m.
Pris: 150 kroner per time
NLR Økologisk Grupperåd
Tilbud om å delta i faglige samlinger, for
eksempel markdager
•
•
Rådgiving og erfaringsutveksling
Faglig og sosialt fellesskap
Les mer på nlr.no eller kontakt din rådgivingsenhet!
Kompetanse for framtida
Nr. 1
2015
47
Nytt fra
Kompetansesenteret på Tingvoll
Omorganisert før sammenslåing
Bioforsk ble omorganisert fra
1. januar. I stedet for Bioforsk
Økologisk er det nå etablert et
Nasjonalt kompetansesenter
for økologisk landbruk
og matproduksjon. Dette
kompetansesenteret blir lagt
under en av de tre nyoppretta
divisjonene i Bioforsk.
Det nasjonale kompetansesenteret for
økologisk landbruk og matproduksjon
skal være en fast, seksjonsovergripende
satsning under divisjon Landbruk.
Kompetansesenteret
ledes
fra
forskningsstasjonen
på
Tingvoll.
«Kompetansesenterets roller og oppgaver
er forskningsstrategi og satsinger, bidra
med forskningsbasert kunnskap for å
nå myndighetenes mål for økologisk
produksjon
til
næringsutøvere,
forvaltning og samfunn, være pådriver
og initiativtaker, intern koordinering,
supplere og støtte de respektive
divisjoner/seksjoner,
markedskontakt,
regelverk for økologisk produksjon,
profilering,
demonstrasjonsgård
og
demonstrasjonshage, initiere samarbeid
med andre FoU-miljø i inn- og utland
for å fremme tverrfaglig samarbeid og
verdikjedeperspektiv.», har Bioforsk sitt
styre bestemt. Videre heter det: «Den
økologiske forskningen organiseres som
hovedprinsipp i de respektive fagseksjoner.
Forskning på driftssystemnivå innen
økologisk landbruk kan organiseres i det
nasjonale kompetansesenteret.»
48
Glimt fra hagen ved det nasjonale kompetansesenteret. Foto: Anita Land.
Norsk institutt for bioøkonomi
(NIBIO) opprettes 1. juli 2015
Norsk
institutt
for
bioøkonomi
(NIBIO) blir Norges største tverrfaglige
forskningsinstitutt
innen
landbruk
og miljø, og blant de aller største
forskningsinstituttene i landet.
Kongen i Statsråd har vedtatt å
opprette Norsk institutt for bioøkonomi
(NIBIO) fra 1. juli 2015. Da overtar
det nye instituttet oppgaver og ansatte
fra Bioforsk, Norsk institutt for
skog og landskap og Norsk institutt
for
landbruksøkonomisk
forskning.
NIBIO blir Norges største tverrfaglige
forskningsinstitutt
innen
landbruk
og miljø, og blant de aller største
forskningsinstituttene i landet.
– Norsk landbruks- og matsektor
behøver
effektive
kompetanseog forskningsmiljøer for å utvikle
konkurransedyktige produkter, tjenester
og ivareta andre samfunnsbehov.
Navnet
understreker
Regjeringens
store ambisjoner for det nye instituttet
og dets sentrale rolle i å videreutvikle
bioøkonomien i grønn sektor, sier
landbruksog
matminister
Sylvi
Listhaug.
Instituttet vil til daglig bruke
Nr. 1
2015
Ansatte ved Bioforsk Økologisk samlet før jul i fjor. Foto: Bioforsk Økologisk.
merkenavnet NIBIO, og har ved oppstart
om lag 650 årsverk og en omsetning på
ca. 680 millioner kroner. NIBIO skal
være et forvaltningsorgan med særskilte
fullmakter og eget styre. Hovedkontor
blir på Ås, med avdelingskontor i Oslo og
regionale enheter.
–
Jeg
håper
instituttnavnet
gir et godt utgangspunkt for felles
identitets- og kulturbygging på tvers
av dagens institutter. Samtidig vil jeg
berømme ansatte som legger ned en
stor arbeidsinnsats for å realisere et
styringsdyktig og fremragende institutt
den 1. juli, sier Listhaug.
Landbruks- og matdepartementet har
vedtatt følgende samfunnsoppdrag for
NIBIO: Norsk institutt for bioøkonomi
skal være det nasjonalt ledende instituttet
for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.
Instituttet skal bidra til matsikkerhet,
bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon
og verdiskaping innenfor verdikjedene for
mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet
skal
levere
forskning,
forvaltningsstøtte, og kunnskap til
anvendelse i nasjonal beredskap,
forvaltning, næringsliv og samfunnet for
øvrig.
Instituttets
engelske
navn
er
Norwegian Institute of Bioeconomy
Research, og domenet blir www.nibio.no.
Alvhild Hedstein blir direktør
Alvhild
Hedstein
er
tilsatt
som
administrerende
direktør
i NIBIO. Hedstein kommer fra
stilling
som
ekspedisjonssjef
i
Samferdselsdepartementet,
Kyst
og
miljøavdelingen. Hun har tidligere vært
administrerende direktør i Miljømerking
Norge (Svanemerket), og har hatt flere
stillinger i miljøforvaltningen og i Bellona.
Hedstein har også bred politisk erfaring,
bl.a. fra Stortinget og som politisk rådgiver
i Landbruks- og matdepartementet for
Lars Sponheim. Hun har styreerfaring fra
ulike organisasjoner som konsernstyret
i Norgesgruppen og Regnskogsfondet
og har sittet i to offentlige utvalg, hhv.
Lavutslippsutvalget og Miljøgiftutvalget.
Hedstein er utdannet ved Norges
landbrukshøgskole (nå NMBU) på
Ås, Studieretning Naturforvaltning,
naturvern og ressursøkonomi. Nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk og matproduksjon i Bioforsk
Ta gjerne kontakt med informasjonsleder Anita Land. Tlf.: 404 80 421, e-post: [email protected]
Nettside: www.bioforsk.no. Tørst på økokunnskap? Besøk www.agropub.no
Nr. 1
2015
49
Viktige adresser
Tørrgjødselspreiar
Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås,
Telefon: +47 902 03 317, E-post: [email protected]
Bioforsk Økologisk
VESTFOLDMØLLENE
Norgesfôr Vestfoldmøllene, avd. Sande,
3185 Skoppum - Tlf. 03158
e-post: [email protected]
Engebrets vei 3
6630 Tingvoll
0275 Oslo
Tlf. 452 30 200
Tel. 24 12 41 00
www.bioforsk.no/okologisk
www.oikos.no
t Maksimal
utnytting av sau, geit, fjørfegjødsel
www.facebook/okologisk
og talle! Direkte på eng - heile sesongen!
t Kutter og spreier 3-20 meter!
Også ut i terreng som Ikkje er kjørbart!
t Sprei frå veg, opp og ned skråning og i terreng!
t Galvanisert – sveitsisk kvalitet!
Tlf. 51 42 00 22 - [email protected]
www.naturgjodsel.no
BESØK OSS PÅ NETT:
www.felleskjopet.no www.fkra.no www.fknr.no
”Gjødsla frå dei fem hønsehusa på Rovde krev effektivitet og rett utnytting!
Med Gafner har vi sikra nettopp det. Ei avwww.agropub.no
våre beste investeringar!”
Paul Sindre Vedeld – Rovde på Sunnmøre
Gafnerimportør i
Norge, 6856 Sogndal
Tlf. 908 80 761
www.maskinsenteret.as
Mat med mening®
Sogn Jord- og Hagebruksskule
/
- landsline for okologisk
landbruk -
Økologiske Dagligvarer AS
Ullandhaugveien 150
4021 STAVANGER
telf. 51 87 29 50
Åpent: man-ons, fre: 11.00-17.00
tors: 11.00-19.00 lør: 10.00-15.00
Langgata 2
4013 STAVANGER
telf. 51 87 29 51
Åpent: man-ons, fre: 10.00-17.00
tors: 10.00-19.00 lør: 10.00-15.00
Universitetet
Spesialbutikkene for økologisk mat i Stavanger
BIOLOGISK-DYNAMISK FORENING
Telefon 917 32 877
[email protected]
www.biodynamisk.no
vidaregåande opplæring i økologisk
landbruk
økologisk/kortreist mat på internatet
spennande kurs innan landbruk, mat
& foredling
gardsbarnehage på skulen
økologisk gardsbutikk
5745 Aurland
tlf 57632650
www.sjh.no
http://www.debio.no/
Ønsker du å annonsere?
Ta kontakt med
Alexander Rügert-Raustein
Tlf: 51 41 83 41
E-post: [email protected]
50
Nr. 1
2015
Redaksjonen i Økologisk Landbruk SA
- rådgivarar i dei medeigande rådgivingseiningane i Norsk Landbruksrådgiving (NLR)
NLR Agder
- hovedkontoret
Brandsvoll, 4646 Finsland
Tlf: 920 98 651
E-post: [email protected].
Nettside: http://agder.nlr.no
Leiar i fagråd: Brit Mjåland, Mjåland,
4534 Marnadal
Tlf: 906 60 209
NLR Sør-Trøndelag
avd. Leinstrand, 7083 Leinstrand
Tlf: 72 84 51 10 / 906 03 562
E-post: [email protected]
[email protected]
[email protected]
Leiar i fagråd:
Eivind Bakk,
7224 Melhus.
Tlf: 72 87 17 65.
NLR Hordaland
avd. økologisk landbruk
5637 Ølve
Tlf: 53 48 93 66/982 45 839/
982 45 833
E-post: [email protected]
Rådgivar: Leif Trygve Berge
Leiar i fagrådet: Vidar Rune Synnevåg,
5637 Ølve Tlf: 53 48 92 33/924 47 887
NLR SørØst
Team Økologisk Landbruk
Huggenes, Vestre Huggenesvei 11, 1580 Rygge
Tlf: 481 63 093
E-post: [email protected] og einar.
Leiar i styret: Tom Wetlesen,
Sundbyødegården, Sundbyveien 149,
1407 Vinterbro, tlf. 414 76 969
Hedmark Landbruksrådgiving avd FØKO
Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu
Tlf: 62 55 02 50
Nettside: http://hedmark.nlr.no
E-post: [email protected],
482 11 011
[email protected], 99 16 05 03
Leiar i fagråd: Halvor Midtsundstad,
2436 Våler. Tlf: 62 42 11 13
NLR Rogaland
Postvegen 211, 4353 Klepp St.
E-post:
[email protected], 941 64 528
Landbruk Nordvest
Hovsveien 25, 6600 Sunndalsøra
Tlf: 71 69 23 10/958 47 893
E-post: [email protected]
Leiar i fagrådet: Sigmund Moen
Trønsdal, 6657 Rindal.
Tlf: 71 66 64 24/900 46 093
Landbrukstjenesten
Midtre Hålogaland
Kleiva, 8404 Sortland
[email protected] , 905 48 161
Boks 43, 7864 Overhalla
http://namdal.nlr.no
[email protected],
977 04 500
NLR Gudbrandsdalen
Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk
http://gudbrandsdalen.nlr.no
[email protected],
975 51 501
NLR Østafjells
NLR Helgeland
NLR Nord-Trøndelag
Økoprof Nord
Buskerudveien, 3340 Åmot
Silja Valand, korn
Tlf: 900 89 399, [email protected]
Thomas Holz, grønnsaker
Tlf: 918 50 399, [email protected]
Leiar i styret: Hans Ellef Wettre, 907
35 771, [email protected]
Strandv. 22 B, 7713 Steinkjer
Tlf: 74 16 07 90
Rådgivarar:
[email protected],
905 36 018
[email protected]
417 89 890
Leiar i styret: Jon Rannem, Rannem,
7711 Steinkjer. Mobil.
480 05 594
NLR Nord-Østerdal
avd. økologisk landbruk
Landbrukets Hus, 2500 Tynset
Tlf: 62 47 14 00/911 74 127
E-post: [email protected]
Leiar i fagråd: Embret Rønning,
2542 Vingelen. Tlf: 62 49 46 31
NLR Viken
Gjennestadtunet 83, 3160 Stokke
Tlf: 958 80 143
[email protected]
Fagutval for økologisk landbruk
Anders Eggen, NLR Sør-Trøndelag (leder)
Silja Valand, NLR Østafjells
Inger Birkeland Slågedal, NLR Agder
Sekretær: Kjersti Berge, Norsk Landbruksrådgiving
NLR Økologisk
Prosjektleiing Norsk Landbruksrådgiving:
Kjersti Berge, [email protected], tlf 982 45 841
Mette Feten Graneng, [email protected],
tlf 95 75 22 36
Nr. 1
2015
NLR Namdal
Trælnes, 8920 Sømna
Rådgivarar:
[email protected],
975 98 466
[email protected], 941 63 601
Leiar i styret: Reidun Sletten, Tlf:
750 25 887.
Nord-Norge nord for Saltfjellet
Storeidøya 87, 8370 Leiknes
Rådgivar: Are Johansen, are.
[email protected], 76 06 42 08
Leiar i styret: Eivind Kristoffersen,
Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund
E-post: [email protected]
Økoringen Vest
Sogn og Fjordane
Pb. 477, 6853 Sogndal.
Tlf: 57 67 26 41/975 21 402.
E-post: [email protected]
Rådgivar: Christian Zurbuchen
Leiar i styret: Olav Arnar Bø,
6893 Vik i Sogn. Tlf: 47 65 74 65
E-post: [email protected]
Romerike
Landbruksrådgiving
Hvamsvegen 696, 2165 Hvam
[email protected],
Tlf: 986 45 734
Styret i Økologisk Landbruk
Leder:
Alexander Rügert-Raustein, Raustein 15, 4070
Randaberg, 51 41 83 41, [email protected]
Styremedlemmer:
Benedicte Aschjem, Holstadveien 101, 1430 Ås,
950 80 115, [email protected]
Rita Backer Natvig, Nordvikvegen 85, 7650 Verdal,
994 10 987, [email protected]
Vara: Anders Braanaas, Florø og Harald Lie, Våle.
51
LT
GE
PO
EN NOR
P
OR
TA
.
P. P
B
ST
E
TO B
Returadresse: Økologisk Landbruk SA,
Århusveien 191, 3721 Skien
Norsk og naturlig
.JMK“WFOOMJHHK“ETFMUJM
økologisk landbruk
- Marihøne og Marihøne pluss
- Registrert i Debio sitt register for driftsmidler
til økologisk produksjon
t.BSJI“OFFSSFOQFMMFUFSUI“OTFHK“ETFM/1,
t.BSJI“OFQMVTTFSUJMTBUUCFONFMPH‫ڀ‬WJOBTTF/1,
t-FWFSFTJTUPSTFLLLH
www.naturgjodsel.no
'PSIBOEMFTCMBOUBOOFUBW
52
Nr. 1
2015