RAPPORT M-438 | 2015 Klimatiltak mot 2030 - Klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Miljødirektoratet M-nummer Vigdis Vestreng/Are Lindegaard År 438 2015 Sidetall 82 Utgiver Miljødirektoratet Forfatter(e) Kirsten Grønvik Bråten, Ketil Flugsrud, Vilde Haarsaker, Nina Landvik, Are Lindegaard, Bente Støholen, Vigdis Vestreng, Fredrik Weidemann Tittel Klimatiltak mot 2030 - klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter Sammendrag – summary Med utgangspunkt i Miljødirektoratets rapporter «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 – Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» (M-386/2015) og «Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere» (M89/2013) besvarer rapporten følgende hovedspørsmål: - Hva er klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten og hvilke av disse gir de største tilleggseffektene i form av klimagevinst på kort sikt? - Hva er helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten og hvilke av tiltakene gir størst helsegevinst? - Hvilke tiltak i handlingsplanen er fortsatt viktige for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og hvilke tiltak er mindre relevante fordi det finnes bedre lavutslippstiltak? 4 emneord Kortlevde klimadrivere, helse, tilleggsgevinster, lavutslipp Forsidefoto Foto: Jens Sølvberg/Samfoto, NTBScanpix Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Innhold Sammendrag .................................................................................................. 1 Bakgrunn ................................................................................................... 2 Karbondioksid (CO2) dominerer også på kort sikt ................................................... 3 Lavutslippstiltak gir tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt ....................... 5 Flere av lavutslippstiltakene gir helsegevinst ....................................................... 6 Samlet vurdering av tiltakene i lavutslippsrapporten .............................................. 7 Tiltakene fra lavutslippsrapporten utelukker ikke tiltakene fra handlingsplanen .......... 10 Usikkerhet................................................................................................ 12 Helhetlig analyse styrker beslutningsgrunnlaget .................................................. 13 1. Bakgrunn ................................................................................................. 14 1.1 Mål for analysen .................................................................................. 14 1.2 Kortlevde klimadrivere .......................................................................... 15 2. Metode og forutsetninger ............................................................................ 18 2.1 Beregning av klimaeffekt på kort sikt ....................................................... 18 2.2 Beregning av helseeffekt ....................................................................... 19 3. Referansebaner ........................................................................................ 22 4. Resultater ................................................................................................ 25 4.1 Klimaeffekt på kort sikt av lavutslippstiltakene ............................................ 25 4.2 Tiltak med størst klimaeffekt på kort sikt ................................................... 27 4.3 Klimaeffekt på kort sikt i transportsektoren ................................................ 33 4.4 Helseeffekt av tiltak ............................................................................. 34 4.5 Samlet vurdering av tiltakene i lavutslippsrapporten ...................................... 38 4.6 Vurdering av tiltakene i handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ................... 42 5. Sensitivitetsanalyse og usikkerheter ............................................................... 45 5.1 Største usikkerheter ............................................................................. 45 5.2 Overgang fra fossilt drivstoff til biodrivstoff ................................................ 46 5.3 Valg av verdsettingsfaktorer ................................................................... 49 5.4 Oppdatert kunnskapsgrunnlag på klimaeffekten av BC og OC ............................ 52 Referanser .................................................................................................. 55 Vedlegg: ..................................................................................................... 57 Vedlegg 1 – Norske utslipp av svart karbon (BC) og organisk karbon (OC) .................... 57 Vedlegg 2 – Beregning av utslippsreduksjoner av SO2, NOX og partikler ....................... 59 Vedlegg 3 – Klimatall ................................................................................... 62 Vedlegg 4 – Nasjonale og globale vektfaktorer for beregning av klimaeffekt ............... 65 Vedlegg 5 – Beregning av helseeffekter ............................................................ 67 Vedlegg 6 - Oversikt over tiltakene fra lavutslippsrapporten og handlingsplanen .......... 73 i Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 ii Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Sammendrag For å begrense den globale oppvarmingen til under to grader må utslipp av CO 2 og andre langlevde klimagasser reduseres. Tiltak rettet mot utslipp av kortlevde klimadrivere vil kunne bidra til å redusere oppvarmingshastigheten. Slike tiltak kan imidlertid ikke erstatte tiltak rettet mot å redusere langlevde klimagasser. Ved å redusere utslipp av både langlevde klimagasser og kortlevde klimadrivere, vil vi kunne få en raskere klimagevinst, og dermed øke sjansen for å overholde togradersmålet. Vi har analysert klimaeffekten på kort og lang sikt av tiltakene i rapporten «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030» (lavutslippsrapporten) og vurdert hvilke av tiltakene som gir helsegevinst. Tiltak som samlet sett kommer best ut («vinn-vinn-vinn») er: Overgang til el- og hydrogen i person- og varebiler Elektrifisere ferger og passasjerskip Reduksjon av biltrafikken i de store byene og nullvekst i resten av landet I tillegg vil innføring av landstrøm til skip i havn gi stor helsegevinst. Vi har beregnet helsegevinsten av alle lavutslippstiltakene til 900 millioner kroner per år. Om lag 90 prosent av helsegevinsten er knyttet til 10 større tiltak i transportsektoren. Det må understrekes at usikkerheten knyttet til disse beregningene er stor. De tiltakene som har størst tilleggsgevinst i form av klimaeffekt på kort sikt er: Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren Elektrifisering av ferger og passasjerskip Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk I rapporten «Forslag til handlingsplan for norske utslipp av klimadrivere» vurderte vi tiltak rettet mot kortlevde klimadrivere. Tiltak for å redusere partikkelutslipp fra vedfyring og ettermontering av dieselpartikkelfilter på anleggsmaskiner kom godt ut i denne analysen. Tiltakene ble beregnet å gi en helsegevinst på om lag en milliard kroner per år. Disse tiltakene er fortsatt aktuelle og kan eventuelt innføres i kombinasjon med lavutslippstiltakene. Beregnet klimaeffekt på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten er over dobbelt så høy som klimaeffekten av tiltakene i handlingsplanen. Det er hovedsakelig fordi klimaeffekten av tiltakene også på kort sikt domineres av store utslippsreduksjoner av CO2. Helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten er imidlertid lavere enn helseeffekten av tiltakene i handlingsplanen hovedsakelig fordi partikkelreduksjonene er lavere. Det er viktig at lavutslippstiltakene utformes slik at de ikke gir utilsiktede negative helseeffekter. Dette gjelder for eksempel forbud mot fyringsolje dersom tiltaket implementeres på en slik måte at partikkelutslippet øker i bykjernene. Eksempelet understreker nytten av helhetlige analyser for å styrke beslutningsgrunnlaget. 1 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Bakgrunn I Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 – Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (M-386/2015)» (heretter kalt «lavutslippsrapporten») ble det utredet potensial for reduksjoner i nasjonale klimagassutslipp av de seks Kyotogassene (CO 2, CH4, N2O, HFKer, PFKer og SF6) ut fra deres globale oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv (GWP100, global). Lavutslippsrapporten er et grunnlag for videreutvikling av klimapolitikken i Norge i lys av Norges og EUs klimamål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 sammenlignet med i 1990. Dette målet er satt med bakgrunn i de seks Kyotogassene vektet med GWP100, global. Lavutslippsrapporten presenterer tre ulike tiltakspakker med tilhørende utslippsbaner fram mot 2030. I denne rapporten har vi gjort en mer helhetlig analyse der vi også vurderer de samme tiltakenes effekt på kortlevde klimadrivere1. Vi har sett på klimaeffekten på kort sikt, samt helseeffekten av alle tiltakene i lavutslippsrapporten. I tillegg til de seks Kyotogassene har vi beregnet utslippsreduksjoner av kortlevdkomponentene BC, OC, NO X og SO2. Klimaeffekten i et tiårsperspektiv er beregnet med GTP10, Norge2 i tråd med metodikken i «Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere» (M89/2013) (heretter kalt «handlingsplanen»). Klimaeffekt på lang sikt er i denne rapporten definert som utslipp av de seks Kyotogassene gitt som CO2-ekvivalenter vektet med GWP100, global, slik som i lavutslippsrapporten. Klimaeffekt på kort sikt er definert som utslipp av Kyotogassene og kortlevdkomponentene BC, OC, NOX og SO2 gitt som CO2-ekvivalenter vektet med GTP10, Norge. For beregning av helseeffekter har vi tatt utgangspunkt i etablerte verdsettingsfaktorer for reduserte utslipp av PM10 og NOX målt i kroner. Analysen besvarer følgende hovedspørsmål: 1. Hva er klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten og hvilke av disse gir de største tilleggseffektene i form av klimagevinst på kort sikt? 2. Hva er helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten og hvilke av tiltakene gir størst helsegevinst? 3. Hvilke tiltak i handlingsplanen er fortsatt viktige for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og hvilke tiltak er mindre relevante fordi det finnes bedre lavutslippstiltak? 1 Kortlevde klimadrivere er i denne rapporten definert i tråd med definisjonen i FNs klimapanels (IPCCs) femte hovedrapport. Kortlevde klimadrivere er gasser og partikler som primært har innvirkning på klima de første 10 årene etter at de er sluppet ut og som har oppvarmende eller avkjølende klimaeffekt. Dette omfatter de oppvarmende komponentene metan (CH4), svart karbon (BC), troposfærisk ozon (ozon nær bakken) (O3), og noen hydrofluorkarboner (HFKer), samt avkjølende komponenter som organisk karbon (OC) og svoveldioksid (SO 2). I tillegg til CH4 er NOX, CO og nmVOC forløpere for O3. Effekten av O3 er ikke inkludert i analysen fordi andel norskprodusert ozon over Norge er svært liten. Av den grunn er ikke utslippsreduksjoner av ozonforløperne CO og nmVOC omfattet av analysen. NOX er også en ozonforløper, men er inkludert i analysen fordi NOX i seg selv har helseeffekt. NOX-utslipp har en avkjølende effekt i et ti-års perspektiv. 2 GTP10, Norge står for globalt temperaturendringspotensial ti år etter at utslippet har funnet sted i Norge, se kapittel 2.1 for mer informasjon. 2 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Karbondioksid (CO2) dominerer også på kort sikt For å vurdere klimaeffekten på kort sikt har vi tatt utgangspunkt i de 89 tiltakene som inngår i tiltakspakke 3 fra lavutslippsrapporten. Tiltakspakke 3 er den mest ambisiøse tiltakspakken og inneholder tiltak uavhengig av kostnader og hvor krevende de er å gjennomføre. Gjennomføring av tiltakspakke 3 er beregnet å redusere utslippene fra 71,6 millioner tonn ned til 53,7 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i 2030, det vil si om lag 18 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) eller 25 prosent utslippsreduksjon i forhold til referansebanen i 2030. Transportsektoren er beregnet å bidra med 56 prosent av denne reduksjonen, etterfulgt av industri som er beregnet å bidra med 19 prosent. Figur S-1 viser klimaeffekten på kort sikt målt som gjennomsnittlig utslippsreduksjon per år i perioden 2016-2030 av tiltakene i tiltakspakke 3 fordelt på enkeltkomponenter. Den avkjølende effekten av tiltakene er vist som positive verdier, mens den oppvarmende effekten er vist som negative verdier. CO2-andelen utgjør 84 prosent av total klimaeffekt på kort sikt av tiltakene. Til sammenlikning utgjør CO2-andelen 92 prosent av klimaeffekt på lang sikt målt som CO2e(GWP100, global). Klimaeffekten av tiltakene domineres dermed også på kort sikt av CO2. Figur S-1 Klimaeffekt på kort sikt (gjennomsnittlige utslippsreduksjoner/år i perioden 2016-2030) av tiltakene i lavutslippsrapporten fordelt på utslippskomponenter. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet Av de andre kort- og langlevde komponentene bidrar metan, HFKer og BC mest til den totale klimaeffekten av tiltakene på kort sikt. Utslippsreduksjonene av NOX gir en ikke ubetydelig oppvarmende effekt. Samlet sett er gjennomsnittlig klimaeffekt på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten på om lag 10 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) for perioden 2016-2030. Hovedårsaken til at gjennomsnittlig klimaeffekt av tiltakene er lavere enn klimaeffekten i 2030 er at mange av tiltakene er forutsatt å fases inn og trappes opp gjennom analyseperioden. Figur S-2 viser de 20 tiltakene som gir størst netto klimaeffekt på kort sikt i tiltakspakke 3. Tiltakenes avkjølende effekt måles til høyre for nullpunktet. Tiltakenes oppvarmende effekt 3 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 måles til venstre for nullpunktet. At tiltak gir oppvarmende effekt skyldes reduserte utslipp av avkjølende komponenter som NOX, OC og SO2, eller økte utslipp av oppvarmende komponenter som BC. Netto klimaeffekt på kort sikt er vist med en svart ramme. Figur S-2 Tiltakene i lavutslippsrapporten som bidrar mest til klimaeffekten på kort sikt, samt klimaeffekten på kort sikt av de ulike komponentene tiltaket påvirker. Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet For flere av transporttiltakene ser vi at den avkjølende effekten av reduserte BC-utslipp i noen grad motsvares av den oppvarmende effekten av reduserte NOX–utslipp. Utslipp av NOX fører til skader på helse og miljø. Norge har forpliktet seg til å redusere sine NO X-utslipp i henhold til Gøteborgprotokollen. Reduksjon av NOX-utslippene må dermed kompenseres med forsterket innsats mot oppvarmende komponenter dersom man skal oppnå klimagevinst på kort sikt samtidig som våre utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen skal overholdes. 4 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Lavutslippstiltak gir tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt Figur S-3 viser tiltakenes klimaeffekt på kort sikt slik de er beregnet i denne analysen (yaksen), mot tiltakenes klimaeffekt på lang sikt slik de ble beregnet i lavutslippsrapporten (x-aksen). Figur S-3 Klimaeffekt på lang (x-akse) og kort (y-akse) sikt av tiltak inkludert i lavutslippsrapporten. Enhet: Tusen tonn CO2e(GWP100, global) (x-akse) og tusen tonn CO2e(GTP10, Norge) (y-akse). Kilde: Miljødirektoratet Alle tiltakene fra lavutslippsrapporten gir positiv klimaeffekt også på kort sikt. Tiltak som primært reduserer CO2 ligger langs den sorte linja. Det er fordi klimaeffekten både på kort og lang sikt regnes i CO2-ekvivalenter (CO2=1). Selv om dette er en etablert måte å beregne klimaeffekten av ulike komponenter på, betyr det ikke at den reelle klimaeffekten av CO2-utslipp er den samme på kort og lang sikt. Akseverdiene på x- og y-aksen er derfor ikke sammenlignbare. I øverste høyre hjørne av figuren finner vi de tiltakene som gir størst klimaeffekt både på kort og lang sikt slik klimaeffekt er definert her. Dette er tiltakene: «overgang fra personbiler diesel til el- eller hydrogenbiler», samt «CO2-fangst og lagring på Norcems sementfabrikk på Brevik». Det er lagt til grunn at 100 prosent av nybilsalget er el- og hydrogenbiler i personbilsegmentet i 2025. Videre er det lagt til grunn rask implementering med fullskala CO2-fangst og lagring på Norcem i 2020. Tiltakenes plassering langs begge akser påvirkes av hvordan tiltakene ble skalert i tiltakspakke 3 i lavutslippsrapporten. Eksempelvis viser beregningene at reduksjonspotensialet er større for overgang til el og hydrogen for dieselbiler enn for 5 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 bensinbiler. Dette skyldes blant annet at det er lagt til grunn flere dieselbiler enn bensinbiler i utslippsframskrivningene mot 2030. Over den sorte linja finner vi tiltak med tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Dette er tiltak som reduserer utslipp av metan (eksempelvis «gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren», «overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk», «biogass fra husdyrgjødsel», «mindre matsvinn»), tiltak som reduserer HFKer («lekkasjekontroll og oppsamling av HFK», «redusere fyllingsbehovet og benytte HFK med lav GWP»), samt tiltak som reduserer vesentlig mengder BC i forhold til avkjølende komponenter (eksempelvis «elektrifisering av ferjer og passasjerskip» og «landstrøm til skip i havn»). Under den sorte linja finner vi tiltak som ikke gir tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Dette er for eksempel tiltakene «økt andel trekull i ferrosilisiumindustrien», «olje til bioenergi i næringsmiddelindustrien» og «overføring av 20 % godstransport fra lastebil til jernbane og sjø». Årsaken er at tiltakene gir vesentlig økning i BC-utslipp. Tiltaket «reduserte utslipp av PFK i aluminiums-industrien» gir heller ikke tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Årsaken er at PFK-gassene oppholder seg veldig lenge i atmosfæren og har en sterkere klimaeffekt på lang sikt enn på kort sikt. Flere av lavutslippstiltakene gir helsegevinst Figur S-4 viser beregnet helsegevinst av tiltakene på x-aksen og klimaeffekt på kort sikt på y-aksen. Helseeffekten av NOX og PM10 er verdsatt i kroner og differensiert etter hvor mange mennesker som antas å bli eksponert for utslippene. Tiltakene som ligger oppe til høyre i figuren er beregnet å gi størst helseeffekt og høyest klimaeffekt på kort sikt. Flere av transporttiltakene bidrar både med klimaeffekt på kort sikt og helsegevinst. Tiltaket «overgang fra personbil diesel til el- eller hydrogenbiler» er beregnet å gi både den største klimaeffekten på kort sikt og stor helsegevinst. Andre veitrafikktiltak som «overgang fra varebil diesel til el- eller hydrogenbiler», og «overgang fra personbiler bensin til el- eller hydrogenbiler» og «reduksjon og nullvekst i personbil-kilometer» er også tiltak som bidrar både med klimaeffekt på kort sikt og helsegevinst. For innenriks skipsfart ser vi at «elektrifisering av ferjer og passasjerskip» og «overgang til landstrøm på skip i havn» også er beregnet å gi positive helseeffekter og klimagevinst på kort sikt. Vi har lagt til grunn at flere mennesker blir eksponert for utslipp fra skip i havn enn for utslipp fra ferjer og passasjerskip generelt. Når «elektrifisering av ferjer og passasjerskip» likevel er beregnet å gi større helsegevinst, skyldes det at tiltaket gir større utslippsreduksjoner. Om lag 90 prosent av helsegevinsten er knyttet til 10 større tiltak i transportsektoren. Utslippsreduksjoner av CO2, CH4 og HFKer antas ikke å ha helseeffekt 3. Tiltak som reduserer disse komponentene ligger derfor på y-aksen. I nærheten av y-aksen ligger tiltak som reduserer NOX og/eller partikler, men der utslippsreduksjonene er små og/eller at de er antatt å finne sted i spredtbygde strøk slik at partikkelutslippene ikke antas å gi helseskader. 3 Metans indirekte helseeffekt gjennom bidrag til ozondannelse er ikke inkludert i analysen. 6 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur S-4 Helseeffekt (x-akse) og klimaeffekt på kort sikt (y-akse) av tiltakene i lavutslippsrapporten. Helse- og klimaeffekten er beregnet for gjennomsnittlige utslippsreduksjoner i perioden 2016-2030. Enhet x-akse: Millioner kroner per år (ikke neddiskontert). Enhet y-akse: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet. Forbrenning av energibærere basert på treprodukter gir generelt større partikkelutslipp (PM10) enn forbrenning av tilsvarende energimengde fossile energibærere selv ved bruk av beste tilgengelige teknologi. Det er derfor viktig å benytte teknologier og fyringsmetoder som minimerer partikkelutslippene, og samtidig være bevisst på ikke å erstatte olje og parafin med pellets og ved i områder der det vil kunne medføre helseskader. Enkelte av tiltakene i lavutslippsrapporten innebærer overgang fra fossile energibærere til blant annet energibærere basert på treprodukter. For slike tiltak rettet mot husholdninger, næringsbygg og næringsmiddelindustri har vi forutsatt overgang til andre energibærere som elektrisitet i tett befolkede områder og bruk av beste tilgjengelige teknologi. Med disse forutsetningene gir tiltakene ikke økt helsebelastning ifølge våre beregninger. Samlet helsegevinst for alle tiltakene i lavutslippsrapporten er beregnet til å være i overkant av 900 millioner kroner i gjennomsnitt per år for perioden 2016-2030. Det må understrekes at usikkerheten knyttet til disse beregningene er stor. Samlet vurdering av tiltakene i lavutslippsrapporten Vi har gjort en samlet vurdering av tiltakene i lavutslippsrapporten med hensyn på klimaeffekt på kort og lang sikt, samt helseeffekter. Dette har synliggjort mange vinn-vinnvinn-tiltak, og enkelte mulige målkonflikter som understreker behovet for helhetlig virkemiddelbruk. Beslutningsgrunnlaget er på denne måten styrket. I lavutslippsrapporten ble tiltakene kategorisert etter gjennomførbarhet og antatt kostnadseffektivitet. Denne kategoriseringen er ikke oppdatert i lys av den kunnskapen som er fremkommet i denne analysen. Fordi reduksjoner av helseskadelige utslipp nå er vurdert for alle tiltak, er det mulig at enkelte av tiltakene ville kommet ut som mer kostnadseffektive enn de gjorde i lavutslippsrapporten. 7 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Tabell S-1 gir oversikt over tiltakene i lavutslippsrapporten som er beregnet å gi størst klimaeffekt på kort sikt, samt deres klimaeffekt på lang sikt og helsegevinst. Tiltakene er sortert etter fallende klimaeffekt på kort sikt og omfatter samtidig tiltakene i lavutslippsrapporten med størst helsegevinst. Av tiltakene i lavutslippsrapporten er det fire tiltak som er beregnet å gi middels til høy klimaeffekt på kort sikt (jfr. kolonne 2) samtidig som klimaeffekten på kort sikt er stor i forhold til klimaeffekten på lang sikt (jfr. kolonne 4): «Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling» «Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren» «Elektrifisering av ferger og passasjerskip» «Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk» HFK-tiltaket og elektrifiseringstiltaket har middels klimaeffekt på lang sikt, mens de to andre tiltakene, som primært reduserer metan, har lav klimaeffekt på lang sikt. Fire av tiltakene i lavutslippsrapporten er beregnet å gi middels til høy klimaeffekt på kort sikt (jfr. kolonne 2) og lang sikt (jfr. kolonne 3) og middels til høy helsegevinst (jfr. kolonne 5), det vil si «vinn-vinn-vinn»: «Overgang personbiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)» «Elektrifisering av ferger og passasjerskip» «Overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030)» «Dieselbiler: 10 % reduksjon i personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet» Tre av tiltakene ovenfor retter seg mot dieseldrevne kjøretøy. I praksis vil el- og hydrogenkjøretøy kunne erstatte både bensin- og dieselbiler, avhengig av markedsmessige forhold og offentlige rammebetingelser. Overgang til el- og hydrogen fra bensinbiler vil også gi både klimagevinst på kort og lang sikt, samt helsegevinst. Ett av tiltakene innebærer reduksjon av personbilkilometer fra dieseldrevne personbiler. Reduksjon i personbilkilometer både fra diesel- og bensinbiler kan ha flere gevinster som ikke er vurdert i denne analysen. En effektiv areal- og transportpolitikk i byområdene vil kunne redusere tidsbruk i kø og trengsel, støy og ulykkeskostnader, samt redusert behov for investeringer i økt veikapasitet. Blant de 20 tiltakene i tabell S-1 gir 17 tiltak utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Vi viser i denne forbindelse til stortingsmeldingen Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. (Meld. St. 13 (2014-2015)) der regjeringen skriver at den vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimapolitikken. EU har lagt opp til at hvert land vil få egne utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor som til sammen skal redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i EU med 30 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005. 8 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Tabell S-1: Oversikt over de tiltakene i lavutslippsrapporten som gir størst klimaeffekt på kort sikt, samt deres klimaeffekt på lang sikt og helsegevinst Tiltak Klimaeffekt på kort sikt (tusen tonn CO2eGTP10, Norge/år)* Klimaeffekt på lang sikt (tusen tonn CO2eGWP100, global/år)* Endring i relativ betydning ved å gå fra GWP100, global til GTP10, Norge** Helsegevinst (mill. kr/år)*** Overgang personbiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025) 580 562 1,0 169 CCS Norcem Brevik 574 577 1,0 2 Utfasing av oljefyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg 553 541 1,0 0 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i diesellastebiler 497 497 1,0 0 Elektrifisering av Hammerfest LNG 454 453 1,0 3 Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling 452 217 2,1 0 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler diesel 442 442 1,0 0 Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren 401 117 3,4 0 Vegetabilsk olje i fiskeflåten 381 385 1,0 0 Elektrifisering av ferger og passasjerskip 360 281 1,3 171 Overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030) 323 305 1,1 96 Overgang fra personbiler bensin til eleller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025) 306 309 1,0 31 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i lette dieselbiler 281 281 1,0 0 Dieselbiler: 10 % red. personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet 271 257 1,1 85 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler bensin 265 263 1,0 0 CCS Yara Porsgrunn 219 220 1,0 2 Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk 216 76 2,9 0 Innblanding av 20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2030 i traktorer, anleggsmaskiner m.m 194 193 1,0 0 Landstrøm til skip i havn 190 148 1,3 156 Biogass fra husdyrgjødsel 175 75 2,3 0 *Fargekoder for klimaeffekt: Høy klimaeffekt (mørk grønn) – reduksjoner over 400 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge), middels klimaeffekt (lys grønn) – reduksjoner på 200-400 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge), lav klimaeffekt (gul) – reduksjoner under 200 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Intervallene er de samme som i handlingsplanen. **Fargekoder for tiltakets tilleggsgevinst i form av klimaeffekt på kort sikt: Klimaeffekten på kort sikt er stor i forhold til klimaeffekten på lang sikt (mørk grønn) – verdi over 1,2. Middels klimaeffekt på kort sikt i forhold til klimaeffekten på lang sikt (lys grønn) – verdi mellom 0,8 og 1,2. ***Fargekoder helseeffekt: Høy helseeffekt (mørk grønn) – helsegevinst over 100 mill.kr per år, middels helseeffekt (lys grønn) – helsegevinst på 50-100 mill.kr per år, lav helseeffekt (gul) – helsegevinst under 50 mill.kr per år. Intervallene er de samme som i handlingsplanen. 9 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Tiltakene fra lavutslippsrapporten utelukker ikke tiltakene fra handlingsplanen Tiltakene i handlingsplanen var rettet mot å redusere kortlevde klimadrivere, mens tiltakene fra lavutslippsrapporten var rettet mot å redusere Kyotogassene. I handlingsplanen ble det tatt forbehold om at det kunne finnes flere og bedre tiltak for å redusere norske utslipp av kortlevde klimadrivere fordi analysen ikke omfattet typiske «CO2-tiltak». Selv om analysene ikke er direkte sammenlignbare, indikerer analysen at tiltakene i lavutslippsrapporten samlet sett reduserer utslippene av de kortlevde klimadriverne i langt mindre grad enn tiltakene fra handlingsplanen. Den beregnede klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i lavutslippsutredningen er derimot over dobbelt så høy som klimaeffekten av tiltakene i handlingsplanen. Det er hovedsakelig fordi tiltakene reduserer store mengder CO2. Vår analyse viser derfor at tiltak rettet mot å redusere norske utslipp av Kyotogassene kan ha en vel så god klimaeffekt på kort sikt som tiltak rettet mot norske utslipp av kortlevde klimadrivere. Helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten er imidlertid lavere enn for tiltakene i handlingsplanen. Årsaken er at utslipp av Kyotogassene ikke medfører direkte helseeffekter. Tabell S-2 gir en oversikt over de 18 tiltakene fra handlingsplanen. Den høyre kolonnen viser hvilke av tiltakene fra handlingsplanen som omfattes av lavutslippsrapporten. Tabell S-2: Oversikt over tiltakene fra handlingsplanen for kortlevde klimadrivere Omfattes av tiltakene i lavutslippsrapporten? Tiltak i handlingsplanen 1. Redusert spill av mat √ 2. Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer X 4. Overgang fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt √ √ 5. Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold X 6. Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK med lav klimaeffekt √ 7. Ettermontering partikkelfilter (DPF) anleggsmaskiner X 8. Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore √ 3. Energieffektivisering i deler av industrien 10. Ettermontering og innfasing DPF fiskebåter X X 11. Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK √ 9. Ettermontering og innfasing DPF kystskip 14. Ettermontering DPF lette kjøretøy X X X 15. Innfasing av biogass til buss fra husdyrgjødsel √ 12. Innfasing og ettermontering DPF mobile rigger 13. Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbid-industrien 16. Ettermontering DPF traktorer 17. Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall 18. Ettermontering DPF tunge kjøretøy X X X Tabellen viser at 7 av de 18 tiltakene i handlingsplanen er delvis de samme som i lavutslippsrapporten (grønn hake i kolonne 2). I lavutslippsrapporten ble det gjort en 10 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 oppdatert analyse av disse tiltakene, herunder justering mot ny referansebane, samt at enkelte av tiltakene har endret ambisjonsnivå. De øvrige tiltakene (med rødt kryss) er ikke omfattet av lavutslippsutredningen fordi majoriteten av disse tiltakene er rettet mot BC. Analysen viser at tiltakene fra lavutslippsrapporten i svært begrenset grad utelukker tiltakene fra handlingsplanen. Årsaken er at tiltakene reduserer andre utslipp enn tiltakene fra lavutslippsrapporten. Eksempelvis er ettermontering av dieselpartikkelfilter rettet mot eksisterende kjøretøy, mens elektrifisering av bilparken i lavutslippsrapporten retter seg mot nybilsalget. Videre lar det seg gjøre å kombinere høyere innblanding av biodrivstoff med ettermontering av partikkelfilter for dieselkjøretøy. Tiltakene i handlingsplanen vil dermed gi ytterligere utslippsreduksjoner dersom de implementeres i tillegg til tiltakene fra lavutslippsrapporten. Unntaket er «ettermontering og innfasing dieselpartikkelfilter kystskip» som ikke kan gjennomføres på de samme skipene som er omfattet av tiltaket «elektrifisering av ferger og passasjerskip». I handlingsplanen ble det presentert fem reduksjonsstrategier. Den strategien som inkluderte flest kriterier, nemlig middels/høy klimaeffekt på kort sikt, middels/høy helseeffekt, god kostnads- og styringseffektivitet, fremhevet følgende tre tiltak: «Forsert utskiftning til nye ovner og pelletskaminer» «Ettermontering partikkelfilter anleggsmaskiner» «Ettermontering av dieselpartikkelfilter på lette kjøretøy». Førstnevnte tiltak vurderer vi som fortsatt viktig for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter. Utskifting av gamle ovner og pelletskaminer kan gjennomføres uavhengig av tiltakene fra lavutslippsrapporten. Vi viser til enigheten på Stortinget (klimaforliket fra 2012, Innst. 390 S (2011-2012)) om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdningene og som grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dersom treprodukter kommer til erstatning for fossil olje og parafin, vil det aktualisere de to vedfyringstiltakene «forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer» og «bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold». Ettermontering av partikkelfilter for anleggsmaskiner vurderes også fortsatt som viktig for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter. Tiltaket i lavutslippsrapporten som rettes mot anleggsmaskiner innebærer innblanding av biodrivstoff, et tiltak som kan kombineres med ettermontering av partikkelfilter. For tiltaket «ettermontering av partikkelfilter på lette kjøretøy» er tidsvinduet i ferd med å lukkes. Nye dieselbiler har fabrikkmonterte dieselpartikkelfilter og andelen av bilparken uten slike filter er avtagende. I tillegg kan tiltaket «ettermontering og innfasing dieselpartikkelfilter kystskip» få økt relevans dersom tiltaket «overføring av 20 % godstransport fra lastebil til jernbane og sjø» fra lavutslippsrapporten gjennomføres. Sistnevnte tiltak er beregnet å gi økte BC-utslipp som kan motvirkes ved hjelp av dieselpartikkelfilter. 11 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Usikkerhet Usikkerhet knyttet til teknologisk modenhet, gjennomførbarhet og kostnader er vurdert i lavutslippsrapporten. De største usikkerhetene forbundet spesielt med foreliggende analyse er knyttet til beregning av utslippsreduksjoner, verdsetting av helseeffekter og til at kunnskapsgrunnlaget ennå er umodent når det gjelder å kvantifisere klimaeffekten av BC. Et resultat fra analysen er at veitransporttiltakene i lavutslippsrapporten gir begrensede utslippsreduksjoner av BC. Årsaken til det er at utslippene i referansebanen for disse utslippskomponentene faller kraftig fram mot 2030. Utslippene i referansebanen er basert på data fra standardiserte testsykler kjørt på et utvalg av kjøretøyer som benyttes i Europa. Fra disse standardmålingene hentes det ut utslippsfaktorer for ulike kombinasjoner av hastighet, akselerasjon, trafikksituasjon etc. som best beskriver den norske kjøretøyparken og norsk kjøremønster. Dersom det viser seg at partikkel- og NOX-utslippene fra dieselbiler i framtiden er høyere enn beregnet i standardmålingene, vil utslippsreduksjonene ved å erstatte dieselbiler med el- og hydrogenbiler være større enn det det som nå er beregnet. Det er vesentlig usikkerhet knyttet til hvor store utslippsreduksjoner som kan tilskrives tiltaket «utfasing av olje- og parafinfyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg». Dette skyldes i hovedsak usikkerhet om hva det framtidig forbruket av olje og parafin vil være uten tiltak. Alternative framskrivninger enn den vi har lagt til grunn legger til grunn at oljeog parafinfyring fases ut raskere enn hva som legges til grunn i referansebanen. Det er også usikkerhet forbundet med hvilken effekt overgang fra fyringsolje og parafin til biobrensel har på utslipp av partikler og NOX. Vi har ikke hatt grunnlag for å anslå endringer i utslipp av NO X og partikler som følge av økt innblanding av biodrivstoff i transportsektoren. Vi har derfor antatt at tiltakene som innebærer overgang til biodrivstoff ikke medfører utslippsreduksjoner av NO X, PM10, BC, OC og SO2. En sensitivitetsanalyse utført på de to største transporttiltakene viser at en ±20 prosent endring i utslippsfaktoren for disse komponentene ikke påvirker klimaeffekten på kort sikt i betydelig grad. Effekten på helse blir imidlertid merkbar. Det er stor usikkerhet forbundet med verdsetting av helseeffekter. Det er usikkerhet knyttet til verdsettingsfaktorene (kroner/tonn reduserte utslipp av NO X og PM10) vi legger til grunn for våre beregninger. Disse er basert på estimerte skadekostnader av lokal luftforurensning, og er en forenklet framstilling av tiltakets helseeffekt. Dette er imidlertid en form for usikkerhet som er felles for mange analyser som innebærer verdsetting av helsegevinster. I denne analysen er det i tillegg knyttet usikkerhet til hvor mange mennesker som antas å bli berørt av en endring i NOX- og partikkelutslipp, ettersom den geografiske fordelingen av utslippsreduksjonene er vanskelig å anslå for flere av tiltakene. Det er av stor betydning for verdsettingen om utslippsreduksjonen hovedsakelig vil skje i byer, tettsteder eller spredtbygde strøk. En sensitivitetsanalyse indikerer at endringer i verdsettingsfaktoren har stor betydning for de estimerte helseeffektene. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til klimaeffekt på kort sikt av BC. Vektfaktorer for BC har blitt oppdatert i tråd med nye forskningsresultater for denne analysen. En sensitivitetsanalyse indikerer imidlertid at den oppdaterte faktoren i liten grad påvirker våre resultater. 12 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Helhetlig analyse styrker beslutningsgrunnlaget Vi har analysert effekten av tiltakene i lavutslippsrapporten med hensyn på både klima og luftforurensning. Klimaeffekten er vurdert både på kort og lang sikt, og både avkjølende og oppvarmende effekter av tiltakene er inkludert (netto klimaeffekt). Ved hjelp av en mer helhetlig tilnærming har vi kunnet påpeke fordeler og mulige ulemper ved en del av tiltakene som vi ellers ikke ville fanget opp på samme måte. Analysen viser at flere tiltak i transportsektoren gir positive helsegevinster. Vi ser også at enkelte tiltak med høy klimaeffekt kan ha negative helseeffekter, dersom vi legger andre forutsetninger til grunn enn vi har gjort i denne analysen. Dette gjelder eksempelvis tiltak som innebærer overgang fra fossile energibærere til blant annet energibærere basert på treprodukter. Ved å synliggjøre helseeffekten av tiltakene, ser man behovet for å utforme tiltakene på en annen måte slik at den negative helseeffekten minimeres, eller eventuelt kompenseres gjennom andre tiltak. Sist, men ikke minst, gir analysen rom for også å ta hensyn til tiltakenes klimaeffekt på kort sikt og deres bidrag til å redusere oppvarmingshastigheten i vurderingen av hvilke tiltak som skal gjennomføres og når. Analysen muliggjør utvelgelse av tiltak som er bra både for klima og helse, og optimalisering av måloppnåelse på flere områder samtidig. Vi mener derfor at beslutningsgrunnlaget for utvelgelse og implementering av tiltak er styrket. I denne analysen har vi vurdert klimaeffekten på kort sikt og helseeffekt av tiltak som er innrettet mot å redusere Norges utslipp av klimagasser. Den metodiske tilnærmingen vil kunne være overførbar til andre land. Resultatene fra analysen er derimot ikke uten videre overførbare til andre land. Andre land vil ha et annet utslippsnivå for både Kyotogasser og kortlevde klimadrivere. Helseeffekten vil i tillegg avhenge av befolkningstettheten. Videre vil vektfaktorene for kortlevde klimadrivere, og da spesielt for BC, kunne være ulik de som er lagt til grunn for norske utslipp avhengig av landenes geografisk plassering. 13 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 1. Bakgrunn 1.1 Mål for analysen I Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 – Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» (Miljødirektoratet, 2015a), heretter kalt «lavutslippsrapporten», ble det utredet potensial for reduksjoner i nasjonale klimagassutslipp av de seks Kyotogassene (CO2, CH4, N2O, HFKer, PFKer og SF6) ut fra deres globale oppvarmingspotensial i et hundreårsperspektiv (GWP100, global). Lavutslippsrapporten er et grunnlag for videreutvikling av klimapolitikken i Norge i lys av Norges og EUs klimamål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 sammenlignet med i 1990. Dette målet er satt med bakgrunn i de seks Kyotogassene vektet med GWP100, global. Lavutslippsrapporten presenterer tre ulike tiltakspakker med tilhørende utslippsbaner fram mot 2030. I denne rapporten har vi gjort en mer helhetlig analyse der vi vurderer de samme tiltakenes effekt også på kortlevde klimadrivere. Kortlevde klimadrivere er i denne rapporten definert i tråd med definisjonen i FNs klimapanels (IPCCs) femte hovedrapport (IPCC, 2013a). Kortlevde klimadrivere er gasser og partikler som primært har innvirkning på klima de første 10 årene etter at de er sluppet ut og som har oppvarmende eller avkjølende klimaeffekt. Dette omfatter de oppvarmende komponentene metan (CH 4), svart karbon (BC), troposfærisk ozon (ozon nær bakken, O3), og noen hydrofluorkarboner (HFKer), samt avkjølende komponenter som organisk karbon (OC) og svoveldioksid (SO 2). I tillegg til CH4 er nitrogenoksider (NOx=NO+NO2), karbonmonoksid (CO) og flyktige organiske forbindelser med unntak av metan (nmVOC) forløpere for O3. Effekter på klima, helse, skogog avlinger av O3 er ikke inkludert i analysen fordi andel norskprodusert ozon over Norge er svært liten (3-5 prosent på sommerstid når andelen er som høyest). Av den grunn er ikke utslippsreduksjoner av CO og nmVOC omfattet av analysen. NOX er derimot inkludert i analysen fordi NOX i seg selv har helseeffekt. NOX-utslipp har en avkjølende effekt i et ti-års perspektiv. Vi har sett på klimaeffekten på kort sikt, samt helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten. I tillegg til de seks Kyotogassene har vi beregnet utslippsreduksjoner av kortlevdkomponentene BC, OC, NOX og SO2. Klimaeffekten i et tiårsperspektiv er beregnet ut fra komponentenes globale temperaturendringspotensial ti år etter at utslippet har funnet sted i Norge (GTP10, Norge) i tråd med metodikken i «Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere» (Miljødirektoratet, 2013), heretter kalt «handlingsplanen». Klimaeffekt på lang sikt er i denne rapporten definert som utslipp av de seks Kyotogassene gitt som CO2-ekvivalenter vektet med GWP100, global, slik som i lavutslippsrapporten. Klimaeffekt på kort sikt er definert som utslipp av Kyotogassene og kortlevdkomponentene BC, OC, NOX og SO2 gitt som CO2-ekvivalenter vektet med GTP10, Norge. For beregning av helseeffekter har vi tatt utgangspunkt i etablerte verdsettingsfaktorer for reduserte utslipp av PM10 og NOX målt i kroner. 14 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Analysen besvarer følgende hovedspørsmål: 1. Hva er klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten og hvilke av disse gir de største tilleggseffektene i form av klimagevinst på kort sikt? 2. Hva er helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten og hvilke av tiltakene gir størst helsegevinst? 3. Hvilke tiltak i handlingsplanen er fortsatt viktige for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og hvilke tiltak er mindre relevante fordi det finnes bedre lavutslippstiltak? På grunn av mangel på data har det ikke vært mulig å beregne helseeffekten av svart og organisk karbon direkte, men vi har på samme måte som i handlingsplanen avledet helseeffektene av disse komponentene ved å bruke PM10. I handlingsplanen ble det beregnet utslippsreduksjoner mot 2030 av 18 ulike tiltak rettet mot å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere 4. Tiltak rettet mot reduksjoner av CO2 og andre langlevde gasser (N2O, PFKer og SF6) ble ikke omfattet av denne analysen. Flere av tiltakene rettet mot å redusere de kortlevde klimadriverne reduserte imidlertid også utslipp av langlevde gasser, og disse utslippsreduksjonene inngikk i beregning av klimaeffekten på kort sikt. Utslippsreduksjoner av CH4, BC, ozonforløperne NOX, CO og nmVOC, HFKer, OC, SO2, samt resterende Kyotogasser ble vurdert. Komponentene ble vektet sammen til CO 2ekvivalenter ut fra deres klimaeffekt på kort sikt når utslippene finner sted i Norge (GTP10, Norge – se kapittel 2.1). Handlingsplanene viste blant annet at klimaeffekten av CO 2-reduksjoner kan være betydelig på kort sikt. Et spørsmål som aktualiserte seg, men som ikke ble besvart, var om typiske «CO2-tiltak» vil kunne ha vel så stor klimaeffekt på kort sikt som tiltak rettet mot kortlevde klimadrivere. En hovedkonklusjon fra handlingsplanen er at det er viktig å foreta helhetlige analyser for å danne et best mulig kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Av den grunn bør den samlede klimaeffekten av utslippsreduksjoner av både avkjølende og oppvarmende komponenter vurderes, i tillegg til tiltakenes helseeffekter. 1.2 Kortlevde klimadrivere Kortlevde klimadrivere oppholder seg kun kort tid i atmosfæren, derfor vil reduksjon av slike utslipp kunne gi en rask klimarespons. Svakere temperaturstigning forårsaket av reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere vil imidlertid være kortvarig dersom de ikke akkompagneres av reduksjoner i CO2 og andre langlevde gasser. En rapport fra FNs Miljøprogram viser at reduksjoner i kortlevde klimadrivere kan redusere den globale oppvarmingen med 0,5°C (UNEP/WMO, 2011) innen 2050 ved implementering av 16 utvalgte tiltak. Karakteristisk for klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne, med unntak av metan og HFKer, er at det har betydning hvor i verden utslippet skjer. Et viktig motiv for at Norge bør redusere utslippene av svart karbon, er vår nærhet til nordområdene. 4 I handlingsplanen ble kortlevde klimadrivere definert som gasser og partikler som bidrar til oppvarming og som har en levetid fra noen dager og opp til 15 år. Handlingsplanen legger altså til grunn en mer snever definisjon enn vi gjør i denne rapporten, da vi tar utgangspunkt i IPCC sin definisjon som kom etter publiseringen av handlingsplanen. I handlingsplanen ble imidlertid også OC og SO2 som bidrar til avkjøling inkludert i analysen. 15 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 25. september 2015, ble verdens ledere i FN enige om en agenda for bærekraftig utvikling for 2030. Agendaene inkluderer 17 bærekraftsmål for bekjempelse av fattigdom, ulikhet og urettferdighet. Bærekraftsmålene innebærer også økt innsats for å takle klimaendringer innen 2030.5 Reduksjon av kortlevde klimadrivere kan bidra til å oppfylle mange av FNs bærekraftsmål, herunder målene om luftkvalitet (mål 2, 3 og 11), klimaendringer og redusert sårbarhet overfor klima (mål 1, 11 og 13) og promotering av lavutslippsteknologier og fremgangsmåter (mål 7, 9 og 12). Figur 1-1 viser nivået og utviklingen i norske utslipp per komponent for kortlevde klimadrivere inkludert i denne analysen. Vi ser at trenden fra 1990 og fram til i dag er svakt fallende for flere av komponentene, med unntak av CO som har hatt en sterkt fallende trend i perioden. Utslippene av HFKer har økt kraftig i perioden 1990-2013, fordi de har kommet som erstatning for stoffer som reduserer stratosfærisk ozon (ikke synlig på figuren). Figur 1-1 Historiske utslipp av kortlevde klimadrivere (1990-2013). Enhet: Tusen tonn. Kilde: SSB og Miljødirektoratet Kortlevde klimadrivere kan ha en oppvarmende eller en avkjølende effekt på klima. Metan, HFKer, troposfærisk ozon og svart karbon har en oppvarmende effekt på atmosfæren. Oppvarmingsmekanismen kan imidlertid være ulik. For eksempel bidrar svart karbon til oppvarming ved å absorbere sollys som består av kortbølget stråling, mens metan, ozon og HFKer absorberer langbølget stråling fra jorda. Svart karbon fører også til oppvarming ved at is og snø smelter fortere når de mørke partiklene legger seg på de lyse overflatene. Avsmeltingen avdekker mørkere overflater som gjør at mindre sollys reflekteres. Dette kalles albedoeffekt. Organisk karbon, og sulfatpartikler som dannes fra svoveldioksid, har en avkjølende effekt på klima fordi disse komponentene sprer sollyset. Metan og HFKer er, i tillegg til å være kortlevde klimadrivere, klimagasser som har så lang levetid i atmosfæren at konsentrasjonen er tilnærmet lik over hele kloden. Disse gassene er 5 https://sustainabledevelopment.un.org/?menu=1300 16 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 regulert under Kyotoprotokollen. HFKer er en gruppe klimagasser. Noen HFKer har kort levetid i atmosfæren mens andre oppholder seg svært lenge i atmosfæren. HFKer opptrer ofte i blandinger, samt at enkelte av de langlevde HFK-ene har høyere klimaeffekt per tonn enn flere av de kortlevde HFK-ene også på kort sikt. Ensidig fokus på kortlevde HFKer ville dermed kunne gitt uønskede tiltak som erstatter kortlevde HFKer med langlevde HFKer med sterkere klimaeffekt. Tiltak kan eller bør derfor ikke rettes bare på kortlevde HFKer. BC er en bestanddel av fine partikler (PM2,5), og dannes hovedsakelig ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse. BC dannes også ved slitasje av vei og dekk. Troposfærisk ozon slippes ikke ut, men dannes ved reaksjoner CH4, nmVOC, CO og NOX. Selv om ozon ikke er omfattet av denne analysen er metan og NO X inkludert. Hvorvidt NOx utslipp medfører avkjøling eller oppvarming varierer over tid. Dette skyldes at NO X både bidrar til økt ozondannelse (oppvarmende) og til metanreduksjoner (avkjølende). Om lag fem år etter at utslipp av NOX har funnet sted i Norge er den avkjølende effekten av redusert metan i atmosfæren («metaneffekten») større enn oppvarmingseffekten av økt ozonkonsentrasjon. Å redusere NOX-utslippene vil i et ti-års perspektiv derfor gi en oppvarmende effekt på klimaet. Over tid blir "metaneffekten" redusert fordi det vil være mindre metan å bryte ned grunnet metans relativt korte levetid. På lang sikt går dermed klimaeffekten av norske NOXutslipp mot null. Karakteristisk for klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne, med unntak av metan og HFKer, er at det har betydning hvor i verden utslippet skjer. Norske BC-utslipp er på nivå med utslippet av BC i de andre nordiske landene, ifølge en rapport fra Arktisk råd (Arctic Council (2011)). Målt per innbygger skiller utslippene seg heller ikke fra det globale gjennomsnittet (Bond m. fl. (2013)). Fordi BC bare oppholder seg noen dager i atmosfæren, rekker den ikke å bli transportert over store avstander. Påvirkningen på klimaet, helse og miljø er derfor større i nærheten av utslippene. Et viktig incitament for at Norge bør redusere utslippene av BC er derfor vår nærhet til nordområdene. BC sluppet ut i Norge transporteres effektivt og i relativ lav høyde til Arktis. Når BC avsettes på snø og is akselererer issmeltingen og albedoeffekten øker. I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble det beregnet at norske BC-utslipp har om lag 1,5 gang høyere klimaeffekt per tonn enn gjennomsnittseffekten av BC-utslipp andre steder i verden. Det skyldes albedoeffekten. NOX, SO2 og OC som bidrar til avkjøling, slippes ofte ut fra de samme utslippskilder som de oppvarmende klimadriverne og klimagasser. Tiltak rettet mot slike kilder vil derfor kunne redusere både oppvarmende og avkjølende komponenter. Det er derfor viktig å beregne netto klimaeffekt av utslippsreduserende tiltak, spesielt dersom fokus er klimaeffekt på kort sikt. Se vedlegg 1 for mer informasjon om norske utslipp av svart karbon og organisk karbon, samt handlingsplanen for kortlevde klimadrivere (Miljødirektoratet, 2013) for mer utdyping av de ulike gassene og partiklene som inngår i analysen. 17 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 2. Metode og forutsetninger 2.1 Beregning av klimaeffekt på kort sikt I lavutslippsrapporten ble det beregnet utslippsreduksjoner av de seks Kyotogassene CO 2, CH4, N2O, HFKer, PFKer og SF6. For å vurdere den samlede klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten, har vi i tillegg beregnet utslippsreduksjoner av BC, OC, NOX og SO2. Det er anvendt to hovedmetoder for å inkludere disse utslippsreduksjonene i analysen: - - Utslippsendringer er hentet fra tidligere prosjekter eller beregnet eksternt og lagt inn som absolutte endringer. Dette gjelder særlig NOX og SO2 for en del industritiltak, samt BC/OC fra veislitasje. Utslippsendringer er beregnet ut fra endring i energibruk og utslippsfaktorer for utslipp per energienhet som benyttes i det norske utslippsregnskapet (SSB, 2014). Utslippsfaktorer for BC og OC er estimert ut fra utslippsfaktorene for PM 2,5 eller totalmengden av partikler (total suspended particulates eller TSP) (SSB, 2013), se vedlegg 2 for mer informasjon. Beregningene av utslippsreduksjoner er utført med Miljødirektoratets database og beregningsverktøy for tiltaksanalyser, "Klimatall", se vedlegg 3 for mer informasjon. Beregning av klimaeffekt er gjort ved å multiplisere utslipp i tonn med en vektfaktor (på engelsk «emission metrics») som angir klimaeffekten av den aktuelle komponenten relativt til klimaeffekten av ett tonn utslipp av CO2. Resultatet er såkalte CO2-ekvivalent utslipp som kan sammenlignes og summeres. En vektfaktor er bygd opp av følgende tre elementer: 1. Beregningsmetodikk (eksempelvis GWP eller GTP); 2. Tidsperioden klimaeffekten beregnes over; og 3. Regionalitet (hvor utslippet skjer) Globalt oppvarmingspotensial, (Global warming potential, GWP), indikerer summen av klimapådrivet over en valgt tidsperiode. Klimaeffekten målt ved globalt oppvarmingspotensial over en 100-årsperiode uavhengig av utslippsstedet, GWP100, global, oftest kalt bare GWP, er ofte brukt i analyser. Denne vektfaktoren ble for eksempel valgt som vektfaktor under Klimakonvensjonens Kyotoprotokoll og er den vektfaktoren som er benyttet i lavutslippsrapporten. Vektfaktorene er basert på modellstudier. Beregning av klimaeffekt ved hjelp av vektfaktorer representerer en forenkling i forhold til å bruke modeller som eksplisitt inkluderer utslipp samt kjemiske og fysiske prosesser hver gang det skal foretas analyser og vurderinger av klimaeffekter. Det er ikke internasjonal enighet om hvilken vektfaktor som er best egnet for analyse av klimaeffekt på kort sikt. IPCC peker på at hvilken vektfaktor som er best egnet avhenger av analysens formål (IPCC, 2013b). I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble vektfaktor 18 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 GTP10, Norge benyttet. Der ble det vurdert at GTP10, Norge, som uttrykker globalt temperaturendringspotensial beregnet over en tiårsperiode forutsatt at utslippene finner sted i Norge, er den mest hensiktsmessige vektfaktoren for å analysere tiltak for norske utslipp av kortlevde klimadrivere på kort sikt. Denne vektfaktoren gir et øyeblikksbilde av den globale temperaturresponsen 10 år etter at utslippet har funnet sted og reflekterer både den korte levetiden og det faktum at utslippene finner sted i Norge, se vedlegg 4. En svakhet ved å benytte vektfaktorer for å sammenligne ulike klimadrivere er at det kan skapes et inntrykk av at det er det samme hvilken komponent som reduseres dersom den estimerte klimaeffekten i CO2-ekvivalenter er den samme. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på når klimaeffekten av svart karbon, som bare oppholder seg noen dager i atmosfæren, tilsynelatende sidestilles med CO2 og andre langlevde klimagasser ved hjelp av en vektfaktor som fokuserer på egenskapene til kortlevde klimadrivere. Ved bruk av vektfaktoren GTP10, Norge vil utslippene bare være ekvivalente i forhold til endring i temperatur over en tidsperiode på 10 år, forutsatt at utslippet finner sted i Norge. CO2 og andre langlevde gasser har imidlertid mye lenger levetid i atmosfæren enn 10 år. De langsiktige virkningene de langlevde gassene har på klimasystemet, reflekteres dermed ikke av GTP10, Norge. Dette gjelder for eksempel vedvarende oppvarming av atmosfæren med tilbakekoblinger grunnet bl.a. påvirkning på karbonsyklusen og temperaturen i dyphavene. Vårt formål i denne rapporten har vært å analysere klimaeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten på kort sikt. Til det har vi valgt vektfaktoren GTP10, Norge. 2.2 Beregning av helseeffekt Luftforurensning utgjør et betydelig helseproblem globalt, i Europa og i Norge. Det er beregnet at 3,7 millioner mennesker globalt, 430 000 mennesker i Europa og 1 700 mennesker i Norge døde for tidlig som en følge av for høye forurensningsnivåer av partikler i utendørs luft i 2012 (WHO (2014); EEA (2015)). Dette betyr at luftforurensning er en av de største risikofaktorene for sykdom globalt sammen med blant annet høyt blodtrykk og røyking (Lim m. fl. (2012); GBD (2015). WHO (2015) omtaler luftforurensning som verdens største enkeltstående miljørelaterte helseproblem. Utslipp av luftforurensningskomponenter som svevestøv/partikler (PM) og nitrogenoksider (NOX) kan påvirke befolkningens helse ved å føre til utvikling av sykdom, forverre sykdom og forkorte levetiden. Kortvarig eksponering for luftforurensning er ofte forbundet med forverring av sykdom, mens langvarig eksponering også synes å bidra til utvikling av sykdom. Forurenset uteluft påvirker først og fremst lungene, hjertet og blodkarsystemet. Sykdommer som er forbundet med dårlig luft er blant annet astma og allergi, luftveisinfeksjoner og bronkitt, KOLS, hjerteinfarkt og hjertesvikt, slag og lungekreft. Alle mennesker kan påvirkes av luftforurensning, men noen grupper er mer utsatte enn andre. Spesielt utsatte grupper er barn, de som allerede er syke og eldre. I tillegg kan det være uheldig for fosterutviklingen at gravide puster inn forurenset luft. I Norge er det fastsatt grenseverdier i forurensningsforskriften, samt nasjonale mål for luftkvalitet og helsebaserte luftkvalitetskriterier for svevestøv (PM) og NO 2. Grenseverdiene setter et minstekrav til luftkvaliteten og er juridisk bindende. De nasjonale målene viser statlig ambisjonsnivå og de helsebaserte luftkvalitetskriteriene viser hvilke nivåer som er trygge for de aller fleste. 19 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Flere av tiltakene i lavutslippsrapporten kan gi helsegevinst ved at reduserte utslipp av partikler og NOx bedrer luftkvaliteten. Helseeffekt vil normalt ikke ha en markedspris, men det er laget nasjonale verdsettingsanslag som skal uttrykke skadekostnader knyttet til utslipp av partikler og NOX, herunder fra Statens Vegvesen (Statens Vegvesen, 2014) og Vista Analyse (2015). Vi har i denne analysen estimert de helsemessige gevinstene av tiltakene i lavutslippsrapporten. Vi har verdsatt helseeffekten av PM 10-reduksjonene som oppnås ved å gjennomføre tiltakene i lavutslippsrapporten. Helseeffekten av NO 2-reduksjoner er verdsatt ved bruk av verdsettingsfaktorer for NOX. Helseeffekter av utslippsreduksjoner fra andre komponenter, f.eks. SO 2 som kan være skadelig for luftveiene dersom gassen pustes inn (Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, 2013) har vi ikke hatt grunnlag for å verdsette. I tillegg kan metan ha en indirekte helseeffekt gjennom bidraget til dannelse av ozon nær bakken. Ozon kan skade lungevevet og gi betennelse i lungene (se handlingsplanen (Miljødirektoratet, 2013) for en mer utfyllende omtale av helseeffekter av ozon). Vi har heller ikke hatt grunnlag for å verdsette disse effektene. I analysen har vi delt tiltakene inn i fem ulike grupper som beskrevet i tabell 2-1 under. Verdien av utslippsreduksjoner avhenger av hvor mange mennesker som oppholder seg i områdene med forbedre luftkvalitet, og er derfor høyere i områder med stor befolkningstetthet enn i områder med spredt eller ingen bebyggelse. Hvilken gruppe hvert enkelt tiltak er plassert i, fremgår av vedlegg 5. Tabell 2-1: Verdsettingsfaktorer for PM10 og NOx basert på antatt geografisk fordeling av utslippsreduksjoner Gruppe Verdsettingsfaktor PM10 Verdsettingsfaktor NOx 1 – Gjennomsnittlig verdsettingsfaktor transporttiltak i lavutslippsrapporten I denne gruppa ligger de transporttiltakene det ble beregnet helsegevinst av i lavutslippsrapporten, samt biodrivstofftiltak i veitransport og andre mobile kilder. 3000 kr/kg 100 kr/kg 2 - Andre områder I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å komme hovedsakelig i områder med spredt bebyggelse eller i områder uten bebyggelse (som tiltak offshore i petroleumssektoren og luftfartssektoren). 0 kr/kg 20 kr/kg 3 - Andre områder/tettsteder I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å komme dels i områder med spredt bebyggelse og dels i eller i nærheten av tettsteder. 375 kr/kg 50 kr/kg 4 - Tettsted I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å skje hovedsakelig i tettsteder, samt tiltak som vil ha effekt både i spredtbygde områder, i tettsteder og i større byer. 750 kr/kg 80 kr/kg 5 - Ikke relevant I denne gruppa ligger HFK-, PFK- og jordbrukstiltak uten utslipp av NOX eller PM10. De er derfor ikke relevante for analysen av helseeffekter i denne sammenhengen. Ikke relevant Ikke relevant 20 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 I lavutslippsrapporten ble det beregnet helseeffekter av tiltak i transportsektoren som omfattet nullvekst i personbilkilomenter og overgang til el-, hydrogen- og hybridkjøretøy. Her ble verdsettingsfaktorene basert på skadekostnader knyttet til utslipp av partikler og NOX fra Statens Vegvesen (Statens Vegvesen, 2014). Vi har ikke grunnlag til gjøre andre vurderinger om verdsettelsen av helseeffekter for disse tiltakene enn de som ble gjort i lavutslippsrapporten. De helsemessige gevinstene i gruppe 1 er derfor beregnet med samme verdsettingsfaktorer som i lavutslippsrapporten. For utdypende informasjon om metode for å beregne helseeffekter i denne rapporten, se vedlegg 5. 21 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 3. Referansebaner Referansebanen består av historiske utslipp og framskrivning av utslipp til luft. Antatt utslippsreduserende effekt av tiltak som følge av vedtatt miljøpolitikk og vedtatte virkemidler er inkludert i framskrivingene. Figur 3-1, grønn linje, viser referansebanen for denne analysen og inkluderer til de seks Kyotogassene (CO2, CH4, N2O, HFKer, PFKer og SF6) samt de kortlevde komponentene BC, NOX, CO, OC og SO2 målt i CO2e(GTP10, Norge). nmVOC er av metodiske årsaker ikke inkludert i referansebanen. Den oransje linjen viser referansebanen som ble lagt til grunn i lavutslippsrapporten og inkluderer Kyotogassene. Framtidige utslipp er i begge tilfeller basert på framskrivningene fra Nasjonalbudsjettet 2015 (NB (2015)). Referansebanen målt i GTP10, Norge (grønn linje) ligger høyere enn referansebanen målt i GWP100, global (oransje linje). Det skyldes hovedsakelig at den i tillegg til Kyotogassene også inneholder korlevde komponenter samt at metan vektes vesentlig høyere i GTP10, Norge enn i GWP100, global. CO2 vektes likt (vekt på 1) i både GTP10, Norge og GWP100, global. Kortlevdkomponentene BC og CO har en oppvarmende effekt, mens OC, NOX og SO2 har avkjølende virkning. BC vektes svært høyt i GTP10, Norge og utslippene av CO er relativt høye, slik at summen av klimaeffekten av de kortlevde komponentene gir et betydelig positivt bidrag til referansebanen i målt i GTP10, Norge. Figur 3-1 Referansebanen for denne analysen (grønn linje) og for lavutslippsrapporten (oransje linje). Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) (grønn linje) og millioner tonn CO2e(GWP100, global) (oransje linje). Kilde: SSB, Finansdepartementet og Miljødirektoratet Figur 3-2 viser klimaeffekten på kort sikt av utslippene i referansebanen fordelt på utslippskomponenter. Den svarte linjen viser netto klimaeffekt, det vil si oppvarmende effekt av utslippene minus avkjølende effekt. CO2 sto for 59 prosent av de totale utslippene i 2013 målt i GTP10, Norge, etterfulgt av metan som sto for 25 prosent av utslippene og BC som sto for 15 prosent av utslippene. Av de avkjølende komponentene bidro NO x med størst 22 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 avkjølende effekt, tilsvarende 6 prosent av totale utslipp, mens SO 2 og OC sto for henholdsvis 2 prosent og 1 prosent av totalutslippene. I 2030 er CO 2 andelen av utslippene i referansebanen steget til 61 prosent, mens utslippene av metan og BC reduseres til henholdsvis 24 prosent og 14 prosent. Figur 3-2 Referansebanen for denne analysen fordelt på utslippskomponenter. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: SSB, Finansdepartementet og Miljødirektoratet Figur 3-3 viser klimaeffekten på kort sikt av utslipp i ulike sektorer målt i CO2e(GTP10, Norge). De største kildene til framtidige utslipp kommer fra transportsektoren, petroleumssektoren, industrisektoren og jordbrukssektoren. 23 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 3-3 Sektorvis utvikling i referansebanene. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: SSB, Finansdepartementet og Miljødirektoratet Figur 3-4 viser sektorenes andel av totale utslipp i 2013 målt i CO 2e(GTP10, Norge) til venstre og målt i CO2e(GWP100, global) til høyre. Når utslippene vektes med GTP10, Norge, får jordbrukssektoren, byggsektoren og «andre kilder» større relativ vekt i utslippsregnskapet på bekostning av de andre sektorene. Det skyldes hovedsakelig at jordbrukssektoren og «andre kilder» inneholder vesentlige utslipp av metan fra henholdsvis husdyr (tarmgass) og avfallsdeponier. Byggsektoren inkluderer vedfyring i husholdningene som er den største utslippskilden for BC, og det er årsaken til at denne sektoren øker sin relative betydning. Figur 3-4 Sektorvis fordeling av totale utslipp i 2013. Målt i CO2e(GTP10, Norge) (venstre figur) og CO2e(GWP100, global) (høyre figur). Kilde: SSB og Miljødirektoratet 24 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 4. Resultater Tiltakene i lavutslippsrapporten (Miljødirektoratet, 2015a) var rettet mot Kyotogassene. I denne rapporten har vi gjort en mer helhetlig analyse der vi i tillegg til de seks Kyotogassene har vi beregnet utslippsreduksjoner av kortlevdkomponentene BC, OC, NO X og SO2 av tiltakene i lavutslippsrapporten. Vi har sett på klimaeffekten på kort sikt, samt helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten. Vi har tatt utgangspunkt i lavutslippsrapportens tiltakspakker som er inndelt etter antatt kostnadskategori og gjennomførbarhet. I lavutslippsrapporten ble det gjort en skjønnsmessig vurdering av eksterne kostnader. Beregningene av utslippsreduksjoner av BC, OC, NO X og PM10 som er gjort i denne analysen, kan imidlertid bidra til en mer fullstendig vurdering av tiltakets klima- og helseeffekt. De eksterne kostnadene for tiltak som reduserer partikler og NOx kan derfor vise seg å være forskjellig for enkelte av tiltakene enn det som ble lagt til grunn i lavutslippsrapporten. Dette kan påvirke den samfunnsøkonomiske kostnaden for tiltaket. Vi har imidlertid ikke hatt grunnlag for å peke på hvilke tiltak som eventuelt ville skiftet kostnadskategori. 4.1 Klimaeffekt på kort sikt av lavutslippstiltakene I lavutslippsrapporten ble det lagt vekt på å presentere tiltakenes utslippsreduserende effekt i 2030. Fordi vi her ser på klimaeffekt på kort sikt og helseeffekt, presenterer vi resultatene som gjennomsnittlige utslippsreduksjoner i perioden fra oppstart og fram til 2030. Nedenfor omtaler vi gjennomsnittlige årlige utslippsreduksjoner for tiltaksperioden (2016-2030) dersom ikke annet er spesifisert. I lavutslippsrapportens figur 5-1 ble samlet utslippsreduksjon av de tre tiltakspakkene presentert. Her besto referansebanen av de seks Kyotogassene. I figur 4-1 nedenfor presenteres klimaeffekten på kort sikt av de samme tiltakspakkene i en tilsvarende figur. Høyreaksen viser prosentvis reduksjon sammenliknet med 1990. Den grønne heltrukne linjen representerer historiske utslipp beregnet med basis i Kyotogassene og de fem kortlevde klimadriverne BC, OC, NOX, SO2, CO (se kapittel 3 for mer informasjon om sammensetning av referansebanen). Den stiplede grønne linjen representerer utslippsframskrivingen for de samme komponentene. Den anslår et utslippsnivå i 2030 på 71,6 millioner tonn CO2ekvivalenter målt i GTP10, Norge. Dette tilsvarer en reduksjon på 4,4 prosent fra 1990-nivå. Når vi i denne analysen sammenligner klimaeffekt på lang og kort sikt av tiltakene, gjør vi det med utgangspunkt i henholdsvis Kyotogassene (lang sikt) og Kyotogassene, samt de fire kortlevde komponentene BC, OC, NOx og SO2 (kort sikt). Dette har vi valgt å gjøre fordi våre internasjonale utslippsforpliktelser er knyttet til Kyotogassene. Alternativt kunne vi ha valgt å også inkludere kortlevdkomponentene i beregningen av klimaeffekt på lang sikt. Effekten av å inkludere kortlevdkomponentene i beregningen av klimaeffekt på lang sikt ville imidlertid vært minimal både på referansebanen og med hensyn til tiltakenes utslippsreduserende effekt. Fordi effekten av de avkjølende komponenter SO2, NOX og OC på lang sikt samlet sett er høyere enn den oppvarmende effekten av BC, vil utslippene i 25 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 referansebanen der alle komponenter er inkludert ligge marginalt under referansebanen som kun inneholder Kyotogassene. Figur 4-1 Klimaeffekt på kort sikt av tiltakspakke 1, 2 og 3. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet Dersom alle tiltakene inkludert i tiltakspakke 1 gjennomføres, gir våre beregninger et utslippsnivå på 64,8 millioner tonn CO 2e(GTP10, Norge) i 2030. Dette tilsvarer 13 prosent reduksjon i forhold til 1990-nivå. Tilsvarende gir tiltakspakke 2 et utslippsnivå på 59 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i 2030. Dette tilsvarer 21 prosent reduksjon i forhold til 1990nivå. Tiltakspakke 3 gir et utslippsnivå på 53,7 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i 2030. Dette tilsvarer 28 prosent reduksjon i forhold til 1990-nivå. Utslippsbanene i denne analysen viser en utvikling som er svært lik utslippsbanene i lavutslippsrapporten. Hovedårsaken til dette er at tiltakenes klimaeffekt domineres av klimaeffekten av CO2 også på kort sikt. Betydningen av klimaeffekten av CO 2 på kort sikt ble også understreket i handlingsplanen for kortlevde klimadrivere. Figur 4-2 viser fordelingen av utslipp per sektor i 1990 og 2030, samt utslippsreduksjoner i tiltakspakke 1, 2 og 3 og gjenværende utslipp i 2030 målt i CO2e(GTP10, Norge). Utslippene i referansebanen er forskjellig fra lavutslippsrapporten. For eksempel blir jordbrukssektoren mer dominerende fordi metanutslippene veier mer i et tiårsperspektiv enn i et hundreårsperspektiv. For transportsektoren viste referansebanen i lavutslippsrapporten at utslippene er forventet å øke relativt kraftig mellom 1990 og 2030. Referansebanen for denne analysen vise derimot at klimaeffekten på kort sikt er omtrent den samme i 1990 og 2030. Årsaken er at reduksjoner i de oppvarmende komponentene BC og CO mellom 1990 og 2030 oppveier økningen i CO2-utslipp og reduksjon i avkjølende NOX-utslipp. Utslippsreduksjonene fra tiltakene fordelt på sektor viser allikevel tilnærmelsesvis det samme mønsteret som i lavutslippsrapporten. I likhet med i lavutslippsrapporten skjer de 26 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 største utslippsreduksjonene i transportsektoren etterfulgt av industri i alle de tre tiltakspakkene også når vi ser på klimaeffekt på kort sikt. Figur 4-2 Fordeling av utslipp per sektor i 1990 og 2030, samt utslippsreduksjoner i tiltakspakke 1, 2 og 3 og gjenværende utslipp i 2030. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) . Kilde: Miljødirektoratet Tiltakspakke 3 er den mest ambisiøse tiltakspakken og inneholder tiltak uavhengig av kostnader og hvor krevende tiltakene er å gjennomføre. Gjennomføring av tiltakspakke 3 er beregnet å redusere utslippene fra 71,6 millioner tonn ned til 53,7 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i 2030, det vil si om lag 18 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) eller 25 prosent utslippsreduksjon i forhold til referansebanen i 2030. Transportsektoren er beregnet å bidra med 56 prosent av denne reduksjonen, etterfulgt av industri som er beregnet å bidra med 19 prosent. 4.2 Tiltak med størst klimaeffekt på kort sikt For å vurdere klimaeffekten på kort sikt har vi tatt utgangspunkt i de 89 tiltakene som inngår i tiltakspakke 3 fra lavutslippsrapporten. Figur 4-3 viser klimaeffekten på kort sikt målt som gjennomsnittlig utslippsreduksjon per år i perioden 2016-2030 av tiltakene i tiltakspakke 3 fordelt på enkeltkomponenter. Den avkjølende effekten av tiltakene er vist som positive verdier, mens den oppvarmende effekten er vist som negative verdier. CO2-andelen utgjør 84 prosent av total klimaeffekt på kort sikt. Til sammenlikning utgjør CO2-andelen 92 prosent av klimaeffekt på lang sikt målt som CO2e(GWP100, global). Klimaeffekten av tiltakene domineres dermed også på kort sikt av CO 2. 27 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 4-3 Klimaeffekt på kort sikt (gjennomsnittlige utslippsreduksjoner/år) av tiltakene i lavutslippsrapporten fordelt på utslippskomponenter. Enhet: Millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet Av de andre kort- og langlevde komponentene bidrar metan, HFKer og BC mest til den totale klimaeffekten av tiltakene på kort sikt. Utslippsreduksjonene av NOX gir en ikke ubetydelig oppvarmende effekt. Samlet sett er gjennomsnittlig klimaeffekt på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten på om lag 10 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) for perioden 2016-2030. Hovedårsaken til at gjennomsnittlig klimaeffekt av tiltakene er lavere enn klimaeffekten i 2030 er at mange av tiltakene er forutsatt å fases inn og trappes opp gjennom analyseperioden. I et tiårsperspektiv har BC 2914 ganger så sterk klimaeffekt som CO 2. Man kunne da forventet at utslippsreduksjonene av BC i denne analysen ville bli sentrale for å oppnå klimagevinst på kort sikt. Imidlertid er utslippsreduksjonen i antall tonn av CO 2 så mye høyere at BC-reduksjonen kun utgjør 4,8 prosent av klimaeffekten på kort sikt. Figur 4-4 viser de 20 tiltakene som gir størst netto klimaeffekt på kort sikt i tiltakspakke 3. Tiltakenes avkjølende effekt måles til høyre for nullpunktet. Tiltakenes oppvarmende effekt måles til venstre for nullpunktet. At tiltak gir oppvarmende effekt skyldes reduserte utslipp av avkjølende komponenter som NOX, OC og SO2, eller økte utslipp av oppvarmende komponenter som BC. Netto klimaeffekt på kort sikt er vist med en svart ramme. 28 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 4-4 Tiltakene i lavutslippsrapporten som bidrar mest til klimaeffekten på kort sikt samt klimaeffekten på kort sikt av de ulike komponentene tiltaket påvirker. Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet For flere av transporttiltakene ser vi at den avkjølende effekten av reduserte BC-utslipp i noen grad motsvares av den oppvarmende effekten av reduserte NOX–utslipp. Utslipp av NOX fører til skader på helse og miljø. Norge har forpliktet seg til å redusere sine NO X-utslipp i henhold til Gøteborgprotokollen. Reduksjon av NOX-utslippene må dermed kompenseres med forsterket innsats mot oppvarmende komponenter dersom man skal oppnå klimagevinst på kort sikt samtidig som våre utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen skal overholdes. Figur 4-5 viser tiltakenes klimaeffekt på kort sikt slik de er beregnet i denne analysen (yaksen), mot tiltakenes klimaeffekt på lang sikt, slik de ble beregnet i lavutslippsrapporten (x-aksen). 29 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 4-5 Klimaeffekt på lang (x-akse) og kort (y-akse) sikt av tiltak inkludert i lavutslippsrapporten. Enhet: Tusen tonn CO2e(GWP100, global) (x-akse) og tusen tonn CO2e(GTP10, Norge) (y-akse). Kilde: Miljødirektoratet Vi ser at alle tiltakene fra lavutslippsrapporten også gir positiv klimaeffekt på kort sikt. Tiltak som primært reduserer CO2 ligger langs den sorte linja. Det er fordi klimaeffekten både på kort og lang sikt regnes i CO2-ekvivalenter (CO2=1). Selv om dette er en etablert måte å beregne klimaeffekten av ulike komponenter på, betyr det ikke at den reelle klimaeffekten av CO 2-utslipp er den samme på kort og lang sikt. Akseverdiene på x- og y-aksen er derfor ikke sammenlignbare. I øverste høyre hjørne av figuren finner vi de tiltakene som gir størst klimaeffekt både på kort og lang sikt. Dette er tiltakene: «Overgang fra personbiler diesel til el- eller hydrogenbiler», samt «CO2-fangst og lagring på Norcems sementfabrikk på Brevik». Det er lagt til grunn at 100 % av nybilsalget er el- og hydrogenbiler i personbilsegmentet i 2025. Videre er det lagt til grunn rask implementering med fullskala CO 2-fangst og lagring på Norcem i 2020. Tiltakenes plassering langs begge akser påvirkes av hvordan tiltakene ble skalert i tiltakspakke 3 i lavutslippsrapporten. Eksempelvis viser beregningene at reduksjonspotensialet er større for overgang til el og hydrogen for dieselbiler enn for bensinbiler. Dette skyldes blant annet at det er lagt til grunn flere dieselbiler enn bensinbiler i utslippsframskrivningene mot 2030. 30 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Over den sorte linja finner vi tiltak med tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Figur 4-6 viser at dette er tiltak som reduserer utslipp av metan (eksempelvis «gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren», «overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk», «biogass fra husdyrgjødsel», «mindre matsvinn»), tiltak som reduserer HFKer («lekkasjekontroll og oppsamling av HFK», «redusere fyllingsbehovet og benytte HFK med lav GWP»), samt tiltak som reduserer vesentlig mengder BC i forhold til avkjølende komponenter (eksempelvis «elektrifisering av ferjer og passasjerskip» og «landstrøm til skip i havn»). Figur 4-6 Tiltak med tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Enhet: Tusen tonn CO2e(GWP100, global) (xakse) og tusen tonn CO2e(GTP10, Norge) (y-akse). Kilde: Miljødirektoratet 31 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Under den sorte linja finner vi tiltak som ikke gir tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Figur 4-7 viser at dette er for eksempel tiltakene «økt andel trekull i ferrosilisiumindustrien», «olje til bioenergi i næringsmiddelindustrien» og «overføring av 20 % godstransport fra lastebil til jernbane og sjø». Årsaken er at tiltakene gir vesentlig økning i BC-utslipp. Tiltaket «reduserte utslipp av PFK i aluminiums-industrien» gir heller ikke tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Årsaken er at PFK-gassene oppholder seg veldig lenge i atmosfæren og har en sterkere klimaeffekt på lang sikt enn på lang sikt. Figur 4-7 Tiltak som ikke gir tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt. Enhet: Tusen tonn CO2e(GWP100, global) (x-akse) og tusen tonn CO2e(GTP10, Norge) (y-akse). Kilde: Miljødirektoratet 32 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 4.3 Klimaeffekt på kort sikt i transportsektoren I denne analysen og i lavutslippsrapporten bidrar transportsektoren med de største utslippsreduksjonene i alle tiltakspakkene. Vi har derfor sett nærmere på klimaeffekten på kort sikt av transporttiltakene. Figur 4-8 Klimaeffekt på kort sikt av transporttiltakene fordelt på utslippskomponent. Enhet: tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet Figur 4-8 viser tiltakene i transportsektoren gruppert etter type tiltak (se vedlegg 6 for gruppering av de ulike tiltakene i transportsektoren). Det er drivstofftiltakene som gir de største utslippsreduksjonen etterfulgt av null- og lavutslippsteknologitiltak og aktivitetstiltak. Inkludert i drivstofftiltakene er tiltakene på innblanding av biodrivstoff som hovedsakelig gir CO2-reduksjoner. I tillegg er tiltaket «LNG på supplyskip» beregnet å gi noe reduksjoner i BC-utslipp. Vi ser at klimaeffekten på kort sikt domineres av CO2 også i transportsektoren. Som diskutert over ser vi også at effekten av BC og NO X motvirker hverandre til en viss grad. Man kunne kanskje forventet at en ambisiøs innfasing av nullutslippskjøretøy ville bidratt til en større klimagevinst på kort sikt som følge av reduserte BC-utslipp. Årsaken til at BCreduksjonene er begrenset kan leses ut av figur 4-9. Her ser vi at referansebanen avtar så kraftig for veitrafikken at det er svært begrensede utslipp igjen i 2030. Dermed er det svært begrensede utslippsreduksjoner som kan oppnås på grunn av tiltakene. Utslippene i referansebanen er basert på data fra standardiserte testsykler kjørt på et utvalg av kjøretøyer som benyttes i Europa. Fra disse standardmålingen hentes det ut 33 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 utslippsfaktorer for ulike kombinasjoner av hastighet, akselerasjon, trafikksituasjon etc. som best beskriver den norske kjøretøyparken og norsk kjøremønster. Dersom det viser seg at partikkel-utslippene fra dieselbiler i framtiden er høyere enn beregnet ut fra standardmålingene, vil utslippsreduksjonene ved kjøp av el- og hydrogenbiler være større enn det det som nå er beregnet. Figur 4-9 Utslipp av BC fra transportsektoren totalt og for veitrafikk. Historiske utslipp, utslipp i referansebanene og utslipp etter gjennomføring av tiltakene i lavutslippsrapporten. Enhet: Tusen tonn BC. Kilde: Miljødirektoratet 4.4 Helseeffekt av tiltak Utslipp av luftforurensningskomponenter som svevestøv/partikler (PM) og nitrogenoksider (NOX) kan ha negative konsekvenser for folks helse jfr. omtale i kapittel 2.2 og vedlegg 5. Figur 4-10 viser utslipp av NOX og PM10 fra ulike sektorer i 2013. Transportsektoren er den største bidragsyteren til utslipp av NOX, etterfulgt av petroleumssektoren og industrisektoren. For PM10-utslipp er byggsektoren den største utslippskilden, etterfulgt av industrisektoren, andre kilder og transport. Under andre kilder finner vi utslippskilder som veislitasje og slitasje på dekk og bremser som bidrar til partikkelutslipp. 34 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 4-10 Sektorvise utslipp av NOX (til venstre) og PM10 (til høyre) i 2013. Enhet: Tusen tonn. Kilde: SSB og Miljødirektoratet Gjennomsnittlige årlige utslippsreduksjoner av NO X og PM10 som følge av tiltakene i tiltakspakke 3 fordelt på sektorer vises i figur 4-11. Vi ser at tiltakene i transportsektoren bidrar mest til utslippsreduksjoner for både NOX og PM10, etterfulgt av tiltakene i industrisektoren. De andre sektorene gir samlet sett liten eller ingen reduksjoner i NOx, mens det for PM10 oppnås noe utslippsreduksjon i olje og gass sektoren. Tiltakene i byggsektoren gir økte utslipp av PM10. Tiltakene som går på utfasing av oljefyr innebærer overgang til fjernvarme, elektrisitet, samt fyring med pellets og andre treprodukter. Fyring med pellets og andre treprodukter gir økte utslipp av partikler. Figur 4-11 Effekt av tiltakspakke 3 på utslippsreduksjoner av NOX (til venstre) og PM10 (til høyre) i ulike sektorer. Positive tall er utslippsreduksjoner, negative tall tilsvarer utslippsøkninger. Enhet: Tonn. Kilde: Miljødirektoratet 35 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 4-12 viser beregnet helsegevinst av tiltakene på x-aksen og klimaeffekt på kort sikt på y-aksen. Helseeffekten av NOX og PM10 er verdsatt i kroner og differensiert etter hvor mange mennesker som antas å bli eksponert for utslippene. Tiltakene som ligger oppe til høyre i figuren er beregnet å gi størst helseeffekt og høyest klimaeffekt på kort sikt. Figur 4-12: Helseeffekt (x-akse) og klimaeffekt på kort sikt (y-akse) av tiltakene i lavutslippsrapporten. Helse- og klimaeffekten er beregnet for gjennomsnittlige utslippsreduksjoner i perioden 2016-2030. Enhet x-akse: Millioner kroner per år (ikke neddiskontert). Enhet y-akse: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet. Flere av transporttiltakene bidrar både med klimaeffekt på kort sikt og helsegevinst. Tiltaket «overgang fra personbil diesel til el- eller hydrogenbiler» er beregnet å gi både den største klimaeffekten på kort sikt og stor helsegevinst. Andre veitrafikktiltak som «overgang fra varebil diesel til el- eller hydrogenbiler», og «overgang fra personbiler bensin til el- eller hydrogenbiler» og «reduksjon og nullvekst i personbil-kilometer» er også tiltak som bidrar både med klimaeffekt på kort sikt og helsegevinst, selv om helsegevinsten varierer. For innenriks skipsfart ser vi at «elektrifisering av ferjer og passasjerskip» og «overgang til landstrøm på skip i havn» også er beregnet å gi positive helseeffekter og klimagevinst på kort sikt. Vi har lagt til grunn at flere mennesker blir eksponert for utslipp fra skip i havn enn for utslipp fra ferjer og passasjerskip generelt. Når «elektrifisering av ferjer og passasjerskip» likevel er beregnet å gi større helsegevinst, skyldes det at tiltaket gir større utslippsreduksjoner. Utslippsreduksjoner av CO2, CH4 og HFKer antas ikke å ha helseeffekt. Metan bidrar imidlertid til dannelse av troposfærisk ozon som er helseskadelig. Helseeffekten av ozon er ikke verdsatt i denne studien. Tiltak som reduserer disse komponentene ligger derfor på yaksen. I nærheten av y-aksen ligger tiltak som reduserer NOX og/eller partikler, men der utslippsreduksjonene er små og/eller at de er antatt å finne sted i spredtbygde strøk slik at partikkelutslippene ikke antas å gi helseskader. 36 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Forbrenning av energibærere basert på treprodukter gir generelt større partikkelutslipp (PM10) enn forbrenning av tilsvarende energimengde fossile energibærere selv ved bruk av beste tilgengelige teknologi. Det er derfor viktig å benytte teknologier og fyringsmetoder som minimerer partikkelutslippene, og samtidig være bevisst på ikke å erstatte olje og parafin med pellets og ved i områder der det vil kunne medføre helseskader. Enkelte av tiltakene innebærer overgang fra fossile energibærere til blant annet energibærere basert på treprodukter. For slike tiltak rettet mot husholdninger, næringsbygg og næringsmiddelindustri har vi forutsatt overgang til andre energibærere som elektrisitet i tett befolkede områder og bruk av beste tilgjengelige teknologi. Med disse forutsetningene gir tiltakene ikke økt helsebelastning. Et annet tiltak som er beregnet å gi økte partikkelutslipp, er «overgang av godstransport fra vei til sjø og bane» (ikke markert i figur 4-12). Med nåværende renseteknologi er partikkelutslipp fra skip noe høyere enn partikkelutslipp fra lastebiler. Vi antar at godstransport på skip i hovedsak vil skje utenfor tettbygde strøk og gir mindre eksponering av partikler og NOX enn godstransport på vei. Helsebelastningen vil dermed ikke øke i våre beregninger selv om partikkelutslippene samlet sett øker. Figur 4-13 omfatter tiltak som samlet sett utgjør 90 prosent av helsegevinsten som følger av tiltakene i lavutslippsrapporten. Om lag 90 prosent av helsegevinsten er knyttet til 10 større tiltak i transportsektoren. Vi ser at alle tiltakene bortsett fra «reduksjon av dampforbruk i tørkeprosessen treforedlingsindustrien» og «fjernvarme fra naturgass til elektrisitet» er tiltak innenfor transportsektoren. Tre av tiltakene «elektrifisering av ferger og passasjerskip», «overgang fra personbiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100% av nybilsalget i 2025)» og «landstrøm til skip i havn» har en beregnet helsegevinst over 150 millioner kroner per år. Videre ser vi at helsegevinsten av tiltakene «overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030)» og «dieselbiler: 10 % reduksjon av personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet» er beregnet til over 50 millioner kroner per år. De resterende tiltakene som vises i figuren har samlet sett en beregnet helsegevinst på 144 millioner kroner per år. Figur 4-13: Helseeffekt målt i gjennomsnittlig verdsatt helsegevinst per år 2016-2030, i millioner kroner/år (ikke neddiskontert). Kilde: Miljødirektoratet Vi ser videre at helseeffekten av NOX er høyere enn for PM10 for de aller fleste av tiltakene til tross for at partikkelreduksjoner er betydelig høyere verdsatt enn NOX for alle 37 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 geografiske områder. Det skyldes at reduksjonene av NOX i tiltakene er mye større enn partikkel-reduksjonene i antall tonn. Samlet helseeffekt for alle tiltakene i lavutslippsrapporten er beregnet til å være i overkant av 900 millioner kroner i gjennomsnitt per år for perioden 2016-2030. Det må understrekes at usikkerheten knyttet til disse beregningene er stor. I lavutslippsrapporten ble det beregnet helsegevinst for 2030 av tiltak i tiltakspakke 3 som omfatter nullvekst i personbilkilometer og overgang til el-, hydrogen- og hybridkjøretøy i transportsektoren. Helsegevinsten ble beregnet til 735 millioner kroner. For å komme fram til utslippsreduksjoner av NOx og partikler ble det lagt til grunn at disse utslippene reduseres prosentvis like mye som CO2-utslippene fra forbrenningen. I foreliggende rapport har vi brukt utslippsfaktorene for NOX og partikler fra utslippsregnskapet i beregningen av utslippsreduksjoner fra referansebanen. Referansebanen for partikler faller markant i løpet av analyseperioden. Utslippsreduksjonene av partikler blir derfor også betydelig lavere. I tillegg ble det i lavutslippsrapporten beregnet helsegevinst for 2030, mens vi i denne analysen har beregnet gjennomsnittlig helsegevinst for analyseperioden. Beregningen er dermed ikke direkte sammenlignbar med beregningene i foreliggende rapport. I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble helseeffekten av tiltakene beregnet til å være i størrelsesorden 1,6 milliarder kroner per år i perioden 2014-2030. Her ble vedfyringstiltakene «forsert utskiftning til nye ovner og pelletskaminer» og «bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold» beregnet til å ha den største helsegevinsten. 4.5 Samlet vurdering av tiltakene i lavutslippsrapporten Vi har gjort en samlet vurdering av tiltakene i lavutslippsrapporten med hensyn på klimaeffekt på kort og lang sikt, samt helseeffekter. Dette har synliggjort mange vinn-vinnvinn-tiltak, og enkelte mulige målkonflikter som understreker behovet for helhetlig virkemiddelbruk. Beslutningsgrunnlaget er på denne måten styrket. I lavutslippsrapporten ble tiltakene kategorisert etter gjennomførbarhet og antatt kostnadseffektivitet. Denne kategoriseringen er ikke oppdatert i lys av den kunnskapen som er fremkommet i denne analysen. Fordi tiltakenes reduksjoner av helseskadelige utslipp nå er mer systematisk vurdert, er det mulig at enkelte av tiltakene ville kommet ut som mer kostnadseffektive enn de gjorde i lavutslippsrapporten. Tabell 4-1 gir oversikt over tiltakene i lavutslippsrapporten som er beregnet å gi størst klimaeffekt på kort sikt, samt deres klimaeffekt på lang sikt og helsegevinst. Tiltakene er sortert etter fallende klimaeffekt på kort sikt og omfatter samtidig tiltakene i lavutslippsrapporten med størst helsegevinst. Vi har gruppert disse 20 tiltakene i fem kategorier for å synliggjøre klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i lavutslippsrapporten og fremheve tiltak som gir størst tilleggseffekter i form av klimagevinst på kort sikt samt helsegevinst. I tillegg har vi inkludert klimaeffekten på lang sikt i vurderingen av tiltakene. 38 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Tabell 4-1: Oversikt over de tiltakene i lavutslippsrapporten som gir størst klimaeffekt på kort sikt, samt deres klimaeffekt på lang sikt og helsegevinst Tiltak Klimaeffekt på kort sikt (tusen tonn CO2eGTP10, Norge/år)* Klimaeffekt på lang sikt (tusen tonn CO2eGWP100, global/år)* Endring i relativ betydning ved å gå fra GWP100, global til GTP10, Norge** Helsegevinst (mill. kr/år)*** Overgang personbiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025) 580 562 1,0 169 CCS Norcem Brevik 574 577 1,0 2 Utfasing av oljefyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg 553 541 1,0 0 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i diesellastebiler 497 497 1,0 0 Elektrifisering av Hammerfest LNG 454 453 1,0 3 Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling 452 217 2,1 0 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler diesel 442 442 1,0 0 Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren 401 117 3,4 0 Vegetabilsk olje i fiskeflåten 381 385 1,0 0 Elektrifisering av ferger og passasjerskip 360 281 1,3 171 Overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030) 323 305 1,1 96 Overgang fra personbiler bensin til eleller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025) 306 309 1,0 31 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i lette dieselbiler 281 281 1,0 0 Dieselbiler: 10 % red. personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet 271 257 1,1 85 Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler bensin 265 263 1,0 0 CCS Yara Porsgrunn 219 220 1,0 2 Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk 216 76 2,9 0 Innblanding av 20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2030 i traktorer, anleggsmaskiner m.m 194 193 1,0 0 Landstrøm til skip i havn 190 148 1,3 156 Biogass fra husdyrgjødsel 175 75 2,3 0 *Fargekoder for klimaeffekt: Høy klimaeffekt (mørk grønn) – reduksjoner over 400 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge), middels klimaeffekt (lys grønn) – reduksjoner på 200-400 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge), lav klimaeffekt (gul) – reduksjoner under 200 tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Intervallene er de samme som i handlingsplanen. **Fargekoder for tiltakets tilleggsgevinst i form av klimaeffekt på kort sikt: Klimaeffekten på kort sikt er stor i forhold til klimaeffekten på lang sikt (mørk grønn) – verdi over 1,2. Middels klimaeffekt på kort sikt i forhold til klimaeffekten på lang sikt (lys grønn) – verdi mellom 0,8 og 1,2. ***Fargekoder helseeffekt: Høy helseeffekt (mørk grønn) – helsegevinst over 100 mill.kr per år, middels helseeffekt (lys grønn) – helsegevinst på 50-100 mill.kr per år, lav helseeffekt (gul) – helsegevinst under 50 mill.kr per år. Intervallene er de samme som i handlingsplanen. 39 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Gruppe 1: Tiltak med middels/høy klimaeffekt på kort sikt (17 tiltak) Dersom middels til høy klimaeffekt på kort sikt av tiltaket er det eneste utvalgskriteriet, er det 17 av de i alt 89 tiltakene i lavutslippsutredningen som peker seg ut (jfr. kolonne 2). Disse er: 1. «Overgang personbiler diesel til er el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)», 2. «CCS Norcem Brevik», 3. «Utfasing av oljefyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg», 4. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i diesellastebiler», 5. «Elektrifisering av Hammerfest LNG», 6. «Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling», 7. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler diesel», 8. «Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren», 9. «Vegetabilsk olje i fiskeflåten» 10. «Elektrifisering av ferger og passasjerskip», 11. «Overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030)», 12. «Overgang fra personbiler bensin til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)», 13. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i lette dieselbiler», 14. «Dieselbiler: 10 % red. personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet», 15. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler bensin», 16. «CCS Yara Porsgrunn» og 17. «Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk». Gruppe 2: Tiltak med middels/høy klimaeffekt på kort sikt som og som har størst tilleggsgevinst i form av klimaeffekt på kort sikt (4 tiltak) Dersom vi i tillegg til å velge tiltak med middels til høy klimaeffekt på kort sikt (jfr. kolonne 2) også ønsker å fremheve tiltak som har betydelig bedre klimagevinst på kort sikt enn på lang sikt (jfr. kolonne 4), står vi igjen med fire tiltak: 1. «Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling», 2. «Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren», «Elektrifisering av ferger og passasjerskip» og 3. «Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk». Gruppe 3: Tiltak med middels/høy klimaeffekt på kort sikt som har middels/høy helseeffekt (4 tiltak) Dersom vi ønsker at et tiltak skal ha middels til høy helseeffekt (jfr. kolonne5) i tillegg til å ha middel til høy klimaeffekt på kort sikt (jfr. kolonne 2) står vi igjen med fire tiltak: 1. «Overgang personbiler diesel til er el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)», 2. «Elektrifisering av ferger og passasjerskip», 3. Overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030)» og 4. «Dieselbiler: 10 % red. personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet». 40 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Gruppe 4: Tiltak med middels/høy klimaeffekt på både kort og lang sikt (15 tiltak) Tiltak med middel til høy klimaeffekt både på kort og lang sikt (jfr. kolonne 3 og 4) er de samme tiltakene som i gruppe 1, med unntak av «Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren» og «Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk»: 1. «Overgang personbiler diesel til er el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)», 2. «CCS Norcem Brevik», 3. «Utfasing av oljefyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg», 4. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i diesellastebiler», 5. «Elektrifisering av Hammerfest LNG», 6. «Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling», 7. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler diesel», 8. «Vegetabilsk olje i fiskeflåten», 9. «Elektrifisering av ferger og passasjerskip», 10. «Overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030)», 11. «Overgang fra personbiler bensin til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)», 12. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i lette dieselbiler», 13. «Dieselbiler: 10% red. personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet», 14. «Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i personbiler bensin» og 15. «CCS Yara Porsgrunn». Gruppe 5: Tiltak med middels/høy klimaeffekt på både kort og lang sikt og middels/høy helsegevinst (4 tiltak, «vinn-vinn-vinn») De tiltakene som gir middels til høy klimaeffekt på både kort og lang sikt (jfr. kolonne 2 og 3) og som i tillegg gir middel til høy helsegevinst (jfr. kolonne 5) er de samme tiltakene som inngår i gruppe 3: 1. «Overgang personbiler diesel til er el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)», 2. «Elektrifisering av ferger og passasjerskip», 3. «Overgang fra varebiler diesel til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2030)» og 4. «Dieselbiler: 10 % red. personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet». Tre av tiltakene i gruppe 5 retter seg mot dieseldrevne kjøretøy. I praksis vil el- og hydrogenkjøretøy kunne erstatte både bensin- og dieselbiler, avhengig av markedsmessige forhold og offentlige rammebetingelser. Overgang til el- og hydrogen fra bensinbiler vil også gi både klimagevinst på kort og lang sikt, samt helsegevinst. Ett av tiltakene innebærer reduksjon av personbilkilometer fra dieseldrevne personbiler. Reduksjon i personbilkilometer både fra diesel- og bensinbiler kan ha flere gevinster som ikke er vurdert i denne analysen. En effektiv areal- og transportpolitikk i byområdene vil 41 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 kunne redusere tidsbruk i kø og trengsel, støy og ulykkeskostnader, samt redusert behov for investeringer i økt veikapasitet. Ett tiltak som ikke inngår i noen av de fem gruppene fordi klimaeffekten både på kort og lang sikt er antatt å være lav er «Landstrøm skip». Dette tiltaket er imidlertid beregnet å ha høy helsegevinst og klimaeffekten på kort sikt av dette tiltaket er høyere enn klimaeffekten på lang sikt. Blant de 20 tiltakene i tabell 4-1 gir 17 tiltak utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Vi viser i denne forbindelse til stortingsmeldingen Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. (Meld. St. 13 (2014-2015) (2015)) der regjeringen skriver at den vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimapolitikken. EU har lagt opp til at hvert land vil få egne utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor som til sammen skal redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i EU med 30 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005. 4.6 Vurdering av tiltakene i handlingsplanen for kortlevde klimadrivere Vi har foretatt en kvalitativ vurdering av hvilke tiltak fra handlingsplanen som fortsatt vil være viktige for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og hvilke tiltak som ikke lenger vil være relevante fordi det finnes bedre lavutslippstiltak. Tiltakene i handlingsplanen var rettet mot å redusere kortlevde klimadrivere, mens tiltakene fra lavutslippsrapporten var rettet mot å redusere Kyotogassene. I handlingsplanen ble det tatt forbehold om at det kunne finnes flere og bedre tiltak for å redusere norske utslipp av kortlevde klimadrivere fordi analysen ikke omfattet typiske «CO 2-tiltak». Analysene i handlingsplanen og lavutslippsrapporten er ikke direkte sammenlignbare. Dette skyldes blant annet at referansebanene for de to analysene er forskjellige både med hensyn til årgang og hvilke komponenter som er inkludert. Referansebanen i denne analysen er basert på Nasjonalbudsjettet fra 2015. De kortlevde komponentene som er inkludert er BC, OC, CH4, HFKer, NOX, SO2 og CO. Det ble ikke beregnet utslippsreduksjoner av CO for noen av tiltakene. Netto klimaeffekt på kort sikt av de kortlevde komponenter i denne analysen er beregnet til å være om lag 1,5 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i gjennomsnitt per år, noe som tilsvarer ca. 6 prosent av de kortlevde komponentene i referansebanen i 2030. I handlingsplanen var BC, OC, CH4, HFKer, NOX, SO2, CO og nmVOC inkludert både i referansebanen og i tiltaksvurderingene. Referansebanen var basert på Perspektivmeldingen fra 2013. Netto klimaeffekt på kort sikt av kortlevde komponenter i handlingsplanen var på om lag 4 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) i gjennomsnitt per år, noe som tilsvarte ca. 13 prosent av utslippene i 2030. Selv om analysene ikke er direkte sammenlignbare, indikerer analysen at tiltakene i lavutslippsrapporten at de samlet sett reduserer utslippene av de kortlevde klimadriverne i langt mindre grad enn tiltakene fra handlingsplanen. 42 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Netto klimaeffekt av alle komponentene som tiltakene i denne analysen reduserer, er i gjennomsnitt på 10 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) per år. Det tilsvarer en reduksjon i klimaeffekten på kort sikt på ca. 14 prosent i 2030. Tilsvarende tall for handlingsplanen er 4,3 millioner tonn CO2e(GTP10, Norge) per år, noe som tilsvarer en reduksjon i klimaeffekten på kort sikt på rundt 6 prosent i 2030. Den beregnede klimaeffekten på kort sikt av tiltakene i lavutslippsutredningen er således over dobbelt så høy som klimaeffekten av tiltakene i handlingsplanen. Det er hovedsakelig fordi tiltakene reduserer store mengder CO 2. Vår analyse viser derfor at tiltak rettet mot å redusere Kyotogassene, eksempelvis de fem første av tiltakene i tabell 4-1, kan ha en vel så god klimaeffekt på kort sikt som tiltak rettet mot kortlevde klimadrivere. Helseeffekten av tiltakene i lavutslippsrapporten er imidlertid lavere enn for tiltakene i handlingsplanen. Årsaken er at Kyotogassene ikke har direkte helseeffekter. Tabell 4-2 gir en oversikt over de 18 tiltakene fra handlingsplanen. Den høyre kolonnen viser hvilke av tiltakene fra handlingsplanen som omfattes av lavutslippsrapporten. Tabell 4-2: Oversikt over tiltakene fra handlingsplanen for kortlevde klimadrivere Omfattes av tiltakene i lavutslippsrapporten? Tiltak i handlingsplanen 1. Redusert spill av mat √ 2. Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer X 4. Overgang fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt √ √ 5. Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold X 6. Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK med lav klimaeffekt √ 7. Ettermontering partikkelfilter (DPF) anleggsmaskiner X 8. Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore √ 3. Energieffektivisering i deler av industrien 10. Ettermontering og innfasing DPF fiskebåter X X 11. Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK √ 9. Ettermontering og innfasing DPF kystskip 14. Ettermontering DPF lette kjøretøy X X X 15. Innfasing av biogass til buss fra husdyrgjødsel √ 12. Innfasing og ettermontering DPF mobile rigger 13. Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbid-industrien 16. Ettermontering DPF traktorer 17. Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall 18. Ettermontering DPF tunge kjøretøy X X X Tabell 4-2 viser at 7 av de 18 tiltakene i handlingsplanen er delvis de samme som i lavutslippsrapporten (grønn hake i kolonne 2). I lavutslippsrapporten ble det gjort en oppdatert analyse av disse tiltakene, herunder justering mot ny referansebane, samt at 43 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 enkelte av tiltakene har endret ambisjonsnivå. De øvrige tiltakene (med rødt kryss) er ikke omfattet av lavutslippsutredningen fordi majoriteten av disse tiltakene er rettet mot BC. Analysen viser at tiltakene fra lavutslippsrapporten i svært begrenset grad utelukker tiltakene fra handlingsplanen. Årsaken er at tiltakene reduserer andre utslipp enn tiltakene fra lavutslippsrapporten. Eksempelvis er ettermontering av dieselpartikkelfilter rettet mot eksisterende kjøretøy, mens elektrifisering av bilparken i lavutslippsrapporten retter seg mot nybilsalget. Videre lar det seg gjøre å kombinere høyere innblanding av biodrivstoff med ettermontering av partikkelfilter for dieselkjøretøy. Tiltakene i handlingsplanen vil dermed gi ytterligere utslippsreduksjoner dersom de implementeres i tillegg til tiltakene fra lavutslippsrapporten. Unntaket er «ettermontering og innfasing dieselpartikkelfilter kystskip» som ikke kan gjennomføres på de samme skipene som er omfattet av tiltaket «elektrifisering av ferger og passasjerskip». I handlingsplanen ble det presentert fem reduksjonsstrategier. Den strategien som inkluderte flest kriterier, nemlig middels/høy klimaeffekt på kort sikt, middels/høy helseeffekt, god kostnads- og styringseffektivitet, fremhevet følgende tre tiltak: «Forsert utskiftning til nye ovner og pelletskaminer» «Ettermontering partikkelfilter anleggsmaskiner» «Ettermontering av dieselpartikkelfilter på lette kjøretøy». Førstnevnte tiltak vurderer vi som fortsatt viktig for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter. Utskifting av gamle ovner og pelletskaminer kan gjennomføres uavhengig av tiltakene fra lavutslippsrapporten. Vi viser til enigheten på Stortinget (Klimaforliket, 2012) om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdningene og som grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dersom treprodukter kommer til erstatning for fossil olje og parafin, vil det aktualisere de to vedfyringstiltakene «forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer» og «bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold». Ettermontering av partikkelfilter for anleggsmaskiner vurderes også fortsatt som viktig for å oppnå klimaeffekt på kort sikt og helseeffekter. Tiltaket i lavutslippsrapporten som rettes mot anleggsmaskiner innebærer innblanding av biodrivstoff, et tiltak som kan kombineres med ettermontering av partikkelfilter. Tiltakene fra handlingsplanen er utredet ut fra en referansebane som bygger på Perspektivmeldingen fra 2013 og tiltakene er ikke justert mot referansebanen som ble benyttet i lavutslippsrapporten. For tiltak som innebærer ettermontering av partikkelfilter på eksisterende utslippskilder, vil effekten av tiltakene avta ettersom tiden går, avhengig av den naturlige utskiftingstakten for disse kildene. Dette er beskrevet i handlingsplanen fra 2013. For tiltaket «ettermontering av partikkelfilter på lette kjøretøy» er tidsvinduet i ferd med å lukkes. Nye dieselbiler har fabrikkmonterte dieselpartikkelfilter og andelen av bilparken uten slike filter er avtagende. Tiltaket «ettermontering og innfasing dieselpartikkelfilter kystskip» kan få økt relevans dersom tiltaket «overføring av 20 % godstransport fra lastebil til jernbane og sjø» fra lavutslippsrapporten gjennomføres. Sistnevnte tiltak er beregnet å gi økte BC utslipp som kan motvirkes ved hjelp av dieselpartikkelfilter. 44 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 5. Sensitivitetsanalyse og usikkerheter 5.1 Største usikkerheter Usikkerhet knyttet til teknologisk modenhet, gjennomførbarhet og kostnader er vurdert i lavutslippsrapporten. De største usikkerhetene forbundet spesielt med foreliggende analyse er knyttet til beregning av utslippsreduksjoner, verdsetting av helseeffekter og til at kunnskapsgrunnlaget ennå er umodent når det gjelder å kvantifisere klimaeffekten av BC. Et resultat fra analysen er at veitransporttiltakene i lavutslippsrapporten gir begrensede utslippsreduksjoner av partikler og NOX. Årsaken til det er at utslippene i referansebanen for disse utslippskomponentene faller kraftig fram mot 2030. Utslippene i referansebanen er basert på data fra standardiserte testsykler kjørt på et utvalg av kjøretøyer som benyttes i Europa. Fra disse standardmålingene hentes det ut utslippsfaktorer for ulike kombinasjoner av hastighet, akselerasjon, trafikksituasjon etc. som best beskriver den norske kjøretøyparken og norsk kjøremønster. Dersom det viser seg at partikkel- og NOX-utslippene fra dieselbiler i framtiden er høyere enn beregnet i standardmålingene, vil utslippsreduksjonene ved å erstatte dieselbiler med el- og hydrogenbiler være større enn det det som nå er beregnet. Det er videre vesentlig usikkerhet knyttet til hvor store utslippsreduksjoner som kan tilskrives tiltaket «utfasing av olje- og parafinfyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg». Dette skyldes i hovedsak usikkerhet om hva det framtidig forbruket av olje og parafin vil være uten tiltak. Alternative framskrivninger legger til grunn at olje- og parafinfyring fases ut raskere enn hva som legges til grunn i referansebanen. Det er også usikkerhet forbundet med hvilken effekt overgang fra fyringsolje og parafin til biobrensel har på utslipp av partikler og NOX. Vi har ikke hatt grunnlag for å anslå endringer i utslipp av NO X og partikler som følge av økt innblanding av biodrivstoff i transportsektoren. Vi har derfor antatt at tiltakene som innebærer overgang til biodrivstoff ikke medfører utslippsreduksjoner av NO X, PM10, BC, OC og SO2. Sensitivitetsanalysen i kapittel 5.2 utført på de to største transporttiltakene viser at en ±20 prosent endring i utslippsfaktoren for disse komponentene ikke påvirker klimaeffekten på kort sikt i betydelig grad. Effekten på helse blir imidlertid merkbar. Det er stor usikkerhet forbundet med verdsetting av helseeffekter. Det er usikkerhet knyttet til verdsettingsfaktorene (kroner/tonn reduserte utslipp av NO X og PM10) vi legger til grunn for våre beregninger. Disse er basert på estimerte skadekostnader av lokal luftforurensning, og er en forenklet framstilling av tiltakets helseeffekt. Dette er imidlertid en form for usikkerhet som er felles for mange analyser som innebærer verdsetting av helsegevinster. I denne analysen er det i tillegg knyttet usikkerhet til hvor mange mennesker som antas å bli berørt av en endring i NOX- og partikkelutslipp, ettersom den geografiske fordelingen av utslippsreduksjonene er vanskelig å anslå for flere av tiltakene. Det er av stor betydning for verdsettingen om utslippsreduksjonen hovedsakelig vil skje i byer, tettsteder eller 45 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 spredtbygde strøk. Sensitivitetsanalysen i kapittel 5.2 indikerer at endringer i verdsettingsfaktoren har stor betydning for de estimerte helseeffektene. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til klimaeffekt på kort sikt av BC. Vektfaktorer for BC har blitt oppdatert i tråd med nye forskningsresultater for denne analysen. Sensitivitetsanalysen i kapittel 5.2 indikerer imidlertid at den oppdaterte faktoren i liten grad påvirker våre resultater. 5.2 Overgang fra fossilt drivstoff til biodrivstoff Effekten på NOX- og partikkelutslipp ved overgang fra fossilt drivstoff til biodrivstoff er uklar (se blant annet Miljødirektoratet (2015b)). Vi har derfor lagt til grunn samme utslippsfaktorer for fossilt drivstoff og biodrivstoff i beregningen av utslippsreduksjoner for NOX, BC, OC og SO2 i denne analysen. Figur 5-1 og 5-2 illustrerer hvordan de to største tiltakene på biodrivstoff i veitransporten hadde sett ut med +/- 20 prosent endring i utslippsfaktorene som brukes på BC, OC og NOX for biodiesel. En økning i utslippsfaktorene på 20 prosent for biodiesel vil si at biodiesel gir 20 prosent mer utslipp av BC, OC og NOX i disse tiltakene enn hva konvensjonell autodiesel ville gitt. Tilsvarende vil en reduksjon i utslippsfaktorene på biodiesel på 20 prosent si at biodiesel gir 20 prosent lavere utslipp av BC, OC og NOX enn konvensjonell autodiesel. Utslippsreduksjonene av CO2 og metan (samt for N2O på tiltaket på lastebiler) er den samme i alle tre tilfellene. 46 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 5-1 Sensitivitetsanalyse for bruk av biodrivstoff versus konvensjonell diesel i tiltaket «biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 til personbiler diesel». Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet Figur 5-1 viser resultatene av sensitivitetsanalysen for diesel personbiler. Til venstre i figuren er utslippsfaktorene for BC, OC og NOX konvensjonell autodiesel og biodiesel den samme. I midten av figuren vises resultatet for det tilfellet hvor biodrivstoff gir 20 prosent mer utslipp av BC, OC og NOX, og til høyre dersom biodrivstoff gir 20 prosent mindre utslipp av BC, OC og NOx. Tiltakets avkjølende effekt vises ved positive verdier, mens tiltakets oppvarmende effekt vises ved negative verdier. Netto klimaeffekt av tiltakene er markert med en trekant. Vi ser at resultatetat for tiltaket «biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 til personbiler diesel» er samlet klimaeffekt på kort sikt beregnet til å være 441 700 tonn CO2e(GTP10, Norge) når utslippsfaktorene for konvensjonell autodiesel og biodiesel er den samme. Klimaeffekten skyldes nesten utelukkende CO2-reduksjoner. Klimaeffekten på kort sikt blir 437 800 CO2e(GTP10, Norge) når utslippsfaktorene på biodiesel er 20 prosent høyere enn på autodiesel og 445 700 CO2e(GTP10, Norge) når utslippsfaktorene på biodiesel er 20 prosent lavere enn på autodiesel. Klimaeffekten på kort sikt av tiltaket blir altså litt lavere hvis det antas at biodrivstoff gir større utslipp av BC, OC, og NO X enn konvensjonelt drivstoff. Grunnen til det er at effekten av de økte BC utslippene (oppvarmende effekt) er større enn de økte NOX utslippene (avkjølende effekt). Det omvendte er tilfelle når utslippsfaktorene reduseres. 47 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 5-2 Sensitivitetsanalyse for bruk av biodrivstoff versus konvensjonell diesel i tiltaket «biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i lastebiler». Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet Figur 5-2 viser sensitivitetsanalysen for lastebiler. For tiltaket «biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 i lastebiler» blir samlet klimaeffekt på kort sikt 497 100 tonn CO2e(GTP10, Norge) når faktorene holdes lik, mens den blir 497 800 CO 2e(GTP10, Norge) når utslippsfaktorene på biodiesel er 20 prosent høyere enn på autodiesel og 496 500 CO2e(GTP10, Norge) når utslippsfaktorene på biodiesel er 20 prosent lavere enn på autodiesel. I dette tilfellet øker altså klimaeffekten når utslippsfaktorene økes, og avtar når utslippsfaktorene reduseres. Her er den oppvarmende effekten av de reduserte NOX- og OC-utslippene er litt større enn den avkjølende effekten av reduserte BC-utslipp. Figurene viser at en endring i utslippsfaktorene på biodrivstoff til veitransporten gir lite utslag på klimaeffekten på kort sikt for disse to tiltakene. Sensitivitetsanalysen indikerer også at netto klimaeffekt av å endre utslippsfaktorene med +/- 20 prosent avhenger av kjøretøy og teknologi. Vi har ikke foretatt en sensitivitetsanalyse av alle biodrivstofftiltakene, men fordi dette er to av de største tiltakene på biodrivstoff til veitransporten, vil vi kunne anta enda mindre utslag på de andre veitrafikktiltakene ved endringer i utslippsfaktorene for biodrivstoff. Vi har også sett på hvordan endringer i utslippsfaktor gir utslag på beregningene av helseeffekter. Med antakelsen om verdsetting av helseeffektene for transporttiltakene lik 3000 kr/kg reduserte utslipp av PM10 og 100 kr/kg reduserte utslipp av NOX, ville tiltaket på biodrivstoff i personbiler diesel gitt en gjennomsnittlig årlig helsegevinst på om lag 29 millioner kroner dersom biodrivstoff antas å ha 20 prosent lavere utslipp av NOX og PM10. Dette er litt lavere enn den estimerte helsegevinsten ved tiltaket «Overgang fra personbiler bensin til el- eller hydrogenbiler (100 % av nybilsalget i 2025)». Tiltaket på biodrivstoff i lastebiler diesel ville gitt noe lavere beregnet helsegevinst når biodrivstoff antas å ha 20 48 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 prosent lavere utslipp av NOX og PM10, tilsvarende om lag 19 millioner kroner gjennomsnittlig årlig helsegevinst. Det viktig å få mer kunnskap om endring i utslipp av NOX og partikler ved en overgang fra konvensjonell autodiesel til biodrivstoff for å kunne si noe mer sikkert om effekter på helse og klima. Sensitivitetsanalysen vår indikerer at resultatene vil være følsomme overfor kjøretøytype og teknologi. 5.3 Valg av verdsettingsfaktorer Vi har brukt verdsettingsfaktorene for reduserte utslipp av NOx og PM10 i tabell 5-1 i denne analysen ved beregning av helseeffekter. Se vedlegg 5 for mer informasjon. Tabell 5-1: Verdsetting av helseeffekter Gruppe Verdsettings-faktor PM10 Verdsettings-faktor NOx 1 – Gjennomsnittlig verdsettingsfaktor transporttiltak 3000 kr/kg 100 kr/kg 2 - Andre områder 0 kr/kg 20 kr/kg 3 - Andre områder/tettsteder 375 kr/kg 50 kr/kg 4 - Tettsted 750 kr/kg 80 kr/kg 5 - Ikke relevant - - Alternativt kunne vi benyttet verdsettingsfaktorene i Statens Vegvesens Håndbok V-712 om «Konsekvensanalyser» (Statens Vegvesen, 2014) som er gjengitt i tabell 5-2 og i vedlegg 5. Tabell 5-2: Alternativ verdsetting av helseeffekter Gruppe Verdsettings-faktor PM10 Verdsettings-faktor NOx 1 – Gjennomsnittlig verdsettingsfaktor transporttiltak 3000 kr/kg 100 kr/kg 2 - Andre områder 0 kr/kg 60 kr/kg 3 - Andre områder/tettsteder 255 kr/kg 60 kr/kg 4 - Tettsted 510 kr/kg 60 kr/kg 5 - Ikke relevant - - Effekten av å endre verdsettingen av tiltakene framkommer av figur 5-3 og 5-4 under. I figur 5-3 har vi lagt verdsettingen i tabell 5-1 til grunn, mens vi i figur 5-4 har lagt verdsettingen i tabell 5-2 til grunn. 49 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 5-3 Helseeffekt (x-akse) og klimaeffekt på kort sikt (y-akse) av enkelttiltakene i tiltakspakke 3. Klimaeffekt på kort sikt er gitt ved gjennomsnittlige årlige utslippsreduksjoner i perioden 2016-2030. Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Helseeffekten er målt i kroner (ikke neddiskontert) per år, hvor de gjennomsnittlige utslippsreduksjonene av PM10 og NOX i perioden 2016-2030 for hvert enkelt tiltak er verdsatt med faktorer som vist i tabell 5-1. Kilde: Miljødirektoratet Figur 5-4 Helseeffekt (x-akse) og klimaeffekt på kort sikt (y-akse) av enkelttiltakene i tiltakspakke 3. Klimaeffekt på kort sikt gitt ved gjennomsnittlige årlige utslippsreduksjoner i perioden 2016-2030. Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Helseeffekt målt i kroner (ikke neddiskontert) per år, hvor de gjennomsnittlige utslippsreduksjonene av PM 10 og NOX i perioden 2016-2030 for hvert enkelt tiltak er verdsatt med faktorer som vist i tabell 5-2. Kilde: Miljødirektoratet 50 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Vi ser at endringen i verdsettingsfaktorene ikke får betydning for veitrafikktiltakene. Dette fordi vi legger til grunn samme verdsetting av veitrafikktiltakene her som i lavutslippsrapporten i begge alternativene. Imidlertid vil endringer i verdsettingsfaktorene gi endringer i estimert helsegevinst for skipsfartstiltakene. For tiltaket «landstrøm til skip i havn» forutsetter vi i vår analyse at dette tiltaket skjer i tettbygde strøk, og har dermed satt dette tiltaket i kategori 4 «Tettsted» i tabell 5-1. Dersom vi i stedet legger verdsettingen for «Tettsted» i tabell 5-2 til grunn, blir den estimerte helseeffekten målt i kroner vesentlig lavere. For tiltaket «LNG på supplyskip» får vi den motsatte effekten. Dette tiltaket er antatt å skje utenfor tettbygde strøk, og er i vår analyse satt i kategori 2 «andre områder» i tabell 5-1. Dersom vi hadde lagt verstettingsfaktoren for «andre områder» fra tabell 5-2 til grunn ville verdsettingsfaktoren for NOX økt fra 20 til 60 kr/kg, og den estimerte helseeffekten for dette tiltaket ville blitt vesentlig høyere for dette tiltaket. Dersom vi i tillegg til å benytte verdsettingsfaktorene i tabell 2, også hadde antatt en høyere verdsetting av utslippsreduksjonene ved at en større andel av transporttiltakene får effekt i de store byene enn det som var antatt i lavutslippsrapporten, kunne verdsettingsfaktoren for gruppe 1 for eksempel vært satt til 3500 kr/kg PM10 redusert og 150 kr/kg NOx redusert. De estimerte helseeffektene ville da blitt som vist i figur 5-5. Figur 5-5 Helseeffekt (x-akse) og klimaeffekt på kort sikt (y-akse) av enkelttiltakene i tiltakspakke 3. Klimaeffekt på kort sikt gitt ved gjennomsnittlige årlige utslippsreduksjoner i perioden 2016-2030. Enhet: Tusen tonn CO2e(GTP10, Norge). Helseeffekt målt i kroner (ikke neddiskontert) per år, hvor de gjennomsnittlige utslippsreduksjonene av PM 10 og NOx i perioden 2016-2030 for hvert enkelt tiltak er verdsatt med verdsettingsfaktorer på 3500 kr/kg PM10 og 150 kr/kg NOX for tiltak i gruppe i 1 og verdsettingsfaktorer som vist i tabell 5-2 for tiltak i gruppe 2-4. Kilde: Miljødirektoratet Den beregnede helseeffekten av transporttiltakene hadde økt med denne forutsetningen. Samlet beregnet helsegevinst av tiltakspakke 3 hadde økt fra i overkant av 900 millioner kr gjennomsnittlig per år til i overkant av 1,1 milliarder kr gjennomsnittlig per år. 51 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Dette indikerer at verdsettingen av helseeffekten er svært sensitiv til antakelsene om verdsettingsfaktorer. Som påpekt i kapittel 4 er beregningene av helseeffekter basert på grove forenklinger, og det hefter stor usikkerhet ved verdsettingsfaktorene. 5.4 Oppdatert kunnskapsgrunnlag på klimaeffekten av BC og OC Siden handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble publisert i 2013 har kunnskapsgrunnlaget med hensyn til klimaeffekten av BC blitt bedre. CICERO senter for klimaforskning har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en ny vurdering er av vektfaktorene for klimaeffekten av utslipp av svart karbon (BC) og organisk karbon (OC) (CICERO, 2015). Det er tatt hensyn til ny kunnskap om den semidirekte effekten for BC 6. Alle andre vektfaktorer er identiske med vektfaktorene som ble lagt til grunn for beregning av klimaeffekt i handlingsplanen. Den nye kunnskapen indikerer en reduksjon av den totale GTP10-vektfaktoren for Norge for BC med 7 prosent til 2700. Miljødirektoratet har foretatt en sensitivitetsanalyse med den nye faktorene og resultatet er omtalt i dette kapittelet. Bakgrunn Presentasjonen av klimaeffekten av BC og OC i IPCC 5. hovedrapport (Bourcher m. fl. (2013); Myhre m. fl. (2013)) ble i stor grad påvirket av den grundige gjennomgangen Bond et al. (2013). Denne rapporten gjorde en del skjønnsvurderinger ut fra best tilgjengelig kunnskap opp til det punktet, og kom frem til et relativt høyt anslag for BCs klimapåvirkning frem til i dag. Siden AR5 har forskningen gått videre, spesielt på to punkter: Levetiden til BC i atmosfæren og den semidirekte effekten. I tillegg løper det en tredje diskusjon rundt hvor vidt OC har en absorberende komponent, såkalt brown carbon. Her er det imidlertid ikke kommet så klare nye resultater som i de første kategoriene. Brown carbon er ikke evaluert av CICERO, og det er heller ikke estimert vektfaktorer som tar hensyn til den kortere levetiden av BC i atmosfæren. Oppdaterte vektfaktorer for BC Den semidirekte effekten til aerosoler har, frem til nå, vært svært dårlig kvantifisert. Et lite knippe studier (Ghan m. fl. (2013); Hodnebrog m. fl. (2014); Samset og Myhre (2015)) har de siste par årene gitt utvidede bidrag her, og trekker resultatene klart i retning av at bidraget fra den semidirekte effekten til BCs totale klimaeffekt er negativt. Dermed vil det motvirke, og redusere, den totale klimaeffekten av BC. Anslagene for dagens semidirekte effekt fra BC varierer mellom de modellene som har forsøkt å kvantifisere den, og regionalt vil den også variere sterkt fra år til år siden den er avhengig av fordelingen av skyer. Det må understrekes at det fortsatt er stor vitenskapelig usikkerhet rundt viktigheten av BCs semidirekte effekt, men at den må tas med i totalbildet er det ikke lenger tvil om. 6 Semidirekte effekt: Mørke aerosoler som BC vil absorbere solinnstråling og dermed varme opp luften hvor disse aerosolene befinner seg. Dette vil endre på atmosfærens stabilitet og kan føre til at skyer fordamper. Som regel gir dette en avkjøling. Lyse aerosoler som OC endrer i langt mindre grad atmosfærens stabilitet, slik at denne effekten er minimal for disse aerosolene. 52 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Rapporten fra CICERO viser at GTP og GWP vektfaktorene for Norge er redusert med om lag 7 prosent i forhold til faktorer som ble brukt i handlingsplanen. GWP100, global har derimot økt noe. Dette skyldes at faktorene i handlingsplanen for globale utslipp baserte seg på eldre studier tilbake til 2010. Tabell 5-3: Oppdaterte vektfaktorer for BC BC direkte atmosfæreog albedoeffekt Semidirekte effekt inkludert i tillegg BC direkte atmosfære og albedoeffekt Semidirekte effekt inkludert i tillegg GTP10, Norge (2013) GTP10, Norge (2015) GWP100, global (2013) GWP100, global (2015) 2914 2700 544 550 Atmosfærisk levetid for svart karbon Rapporten fra CICERO omtaler også effekten redusert levetid av BC kan ha. I dagens klimamodeller anslås denne gjerne til et sted mellom 5 og 10 dager. Nyere resultater fra flere grupper (Samset m. fl. (2014); Wang m. fl. (2014a); Wang m. fl. (2014b)) tyder imidlertid på at en levetid ned mot tre dager er nødvendig for å forklare observasjoner. Implikasjonen av dette er at BC transporteres kortere enn hva modellene så langt har simulert, og at den ikke når fullt så høyt i atmosfæren. Globale studier (Hodnebrog m. fl. (2014); Samset m. fl. (2014); Wang m. fl. (2014a)) antyder at en kortere levetid kan redusere den direkte effekten for BC med opp til en faktor 2. Hvordan oppdatert levetid vil slå ut for norske BC-utslipp er imidlertid vanskelig å anslå uten dedikerte simuleringer, da nettoeffekten avhenger av lokale nedbørsforhold, skyer og konveksjonsrate. Levetidsendringen er derfor ikke lagt inn i denne oppdateringen av kvantitative estimater for BCs vektfaktorer. Figur 5-6 viser effekten av å endre vektfaktor for BC fra 2914 til 2700 for referansebanen og tiltakspakke 3. 53 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Figur 5-6 Historiske utslipp, framskrivinger og effekt av tiltakspakke 3 med vektfaktor for BC lik 2914 (grønn/lilla) og 2700 (lys brun/blå). Målt i millioner tonn CO2e(GTP10, Norge). Kilde: Miljødirektoratet BC-faktor på 2700 gir som forventet en noe lavere referansebane (ca. 1 prosent) enn BCfaktor lik 2914. Klimaeffekten av BC-reduksjonen i tiltakspakke 3 blir marginalt mindre. Med vektfaktor lik 2700 vil utslippsreduksjonene av BC i tiltakspakke 3 utgjøre 453 000 tonn CO2e(GTP10, Norge), mot 489 000 tonn CO2e(GTP10, Norge) ved vektfaktor 2914. Med vektfaktor lik 2700 vil BC utgjøre 4,5 prosent av totale utslippsreduksjoner i tiltakspakke 3 mot 4,8 prosent når vektfaktoren er 2914. En nedjustering av vektfaktoren for BC i den størrelsesorden vi ser her har således minimal betydning for den samlede klimaeffekten av tiltakspakke 3. 54 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Referanser Anenberg, S. C. (2012). Global Air Quality and Health Co-benefits of Mitigating Near-Term Climate Change through Methane and Black Carbon Emission Controls. Environmental Health Perspectives, 120(6). Bond, T. C. (2013). Bounding the role of black carbon in the climate system: A scientific assessment. Journal of Geophysical Research: Atmospheres, 118(11), 5380-5552. Boucher. (2013). Clouds and Aerosols. In: T.F. Stocker et al. (Editors), Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA.: Cambridge University Press. CICERO. (2015). Oppdaterte vektfaktorer for BC og OC. Rapport skrevet av CICERO Senter for klimaforskning på oppdrag av Miljødirektoratet. Dato: 9. oktober, 2015. Forfattere: B. Aamaas, Ø. Hodnebrog, B. H. Samset, J. S. Fuglestvedt, G. Myhre, T. K. Berntsen. Council, A. (2011). An assessment of emissions and mitigation options for black carbon for the Arctic Council. Task Force on Short-Lived Climate Forcers: Arctic Council. EEA. (2015). Air quality in Europe - 2015 report, http://www.eea.europa.eu/publications/air-quality-ineurope-2015. EEA. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. (2013). Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse, rapport 2013:9. pp. 172. ISSN: 1503-1403, ISBN: 978-82-8082-588-9 (elektronisk utgave). http://www.fhi.no/dokumenter/5f190bc3fa.pdf . GBD. (2015, Available online 11 September 2015). Global, regional, and national comparative risk assessment of 79 behavioral, environmental and occupational, and metabolic risks or clusters of risks in 188 countries, 1990–2013. Lancet, pp. http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)00128-2. Ghan, S. (2013). Ghan, S.J. et al., 2013. A simple model of global aerosol indirect effects. Journal of Geophysical Research: Atmospheres, 118(12): 6688-6707. Journal of Geophysical Research: Atmospheres, 118(12), pp. 6688-6707. Hodnebrog, Ø. (2014). How shorter black carbon lifetime alters its climate effect. Nat Commun, 5. IPCC. (2013a). Annex III: Glossary [Planton, S. (ed.)]. In: Climate Change 2013: The Physical Science Basis. https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_AnnexIII_FINAL.pdf: Cambridge University Press. IPCC. (2013b). Summary for Policymakers. In: Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Cambridge University Press. Klimaforliket. (2012). Innst. 390 S (2011-2012). https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-390/. Lim, S. S. (2012). A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet, 380(9859), pp. 2224-2260. Meld. St. 13 (2014-2015). (2015). Ny utslippsforpliktelse for 2030 - en felles løsning med EU. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-2014-2015/id2394579/. Miljødirektoratet. (2013). Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere. Rapport M-89|2013. pp. 232. Miljødirektoratet. Miljødirektoratet. (2014). Grenseverdier og nasjonale mål - Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet, Rapport M-129 | 2014. Miljødirektoratet. Miljødirektoratet. (2015a). Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. Rapport M-386|2015. pp. 322. 55 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2015/Juni/Kunnskapsgrunnlag-forlavutslippsutvikling/. Miljødirektoratet. Miljødirektoratet. (2015b). Konsekvensutredning – økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk, http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/horinger/Konsekvensutredning.pdf?epslang uage=no. Miljødirektoratet. Myhre. (2013). Anthropogenic and Natural Radiative Forcing. In: T.F. Stocker et al. (Editors), Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Cambridge University Press. NB. (2015). Meld. St. 1 (2014–2015). Nasjonalbudsjettet 2015. Melding til Stortinget. 26. september 2014. http://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2015/dokumenter/pdf/stmeld.pdf. Finansdepartementet. Samset, B. (2014). Modelled black carbon radiative forcing and atmospheric lifetime in AeroCom Phase II constrained by aircraft observations. Atmos. Chem. Phys., 14(22), pp. 12465-12477. Samset, B. o. (2015). Climate response to externally mixed black carbon as a function of altitude. .Journal of Geophysical Research: Atmospheres, 120(7), pp. 2913-2927. SSB. (2013). Emissions of black carbon and organic carbon in Norway 1990-2011, Document 13/2013. SSB. SSB. (2014). The Norwegian Emission Inventory 2014. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants. Report, pp. 278. ISBN 978-82-537-8999-6 (electronic). ISSN 1891-5906. SSB. Statens Vegvesen. (2014). Konsekvensanalyser, Håndbok V712. http://www.vegvesen.no/_attachment/704540/binary/1073962?fast_title=H%C3%A5ndbok+V712+K onsekvensanalyser.pdf. Statens Vegvesen. TØI. (2014). Marginale eksterne kostnader ved vegtrafikk. TØI-rapport 1307/2014. Utarbeidet av H. ThuneLarsen, K. Veisten, K. L. Rødseth og R. Klæboe. Transportøkonomisk institutt. UNEP/WMO. (2011). Integrated assessment of black carbon and tropospheric ozone. Summary for decision makers. Nairobi, Kenya.: United Nations Environment Programme (UNEP). Vista Analyse. (2015). Karin Ibenholt, Kristin Magnussen, Ståle Navrud og John Magne Skjelvik: «Marginale eksterne kostnader ved enkelte miljøpåvirkninger», Vista Analyse rapport 2015/19 . Vista Analyse. Wang, Q. (2014a). Global budget and radiative forcing of black carbon aerosol: Constraints from pole-to-pole (HIPPO) observations across the Pacific. .Journal of Geophysical Research: Atmospheres , 119(1), pp. 195-206. Wang, X. (2014b). Exploiting simultaneous observational constraints on mass and absorption to estimate the global direct radiative forcing of black carbon and brown carbon. . Atmos. Chem. Phys., 14(20), pp. 10989-11010. WHO. (2014). Ambient (outdoor) air quality and health”, Fact sheet N°313 March 2014, http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs313/en/ . WHO. WHO. (2015). News release 26 May 2015, http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2015/wha-26may-2015/en/ . WHO. 56 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Vedlegg: Vedlegg 1 – Norske utslipp av svart karbon (BC) og organisk karbon (OC) Gjennom handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble det utviklet et nasjonalt utslippsregnskap for svart karbon (BC) og organisk karbon (OC) for perioden 1990-2011. Utslippsregnskapet er hovedsakelig laget ved å avlede utslippsfaktorer fra PM2,5-regnskapet. Hvor stor andel BC og OC utgjør av PM2.5 varierer med utslippskilde, energibærer, teknologi og rensetiltak. For vedfyring ble det imidlertid benyttet utslippsfaktorer beregnet ved et eget måleprosjekt. For fakling av naturgass ble utslippsfaktorer fra litteraturen benyttet ettersom det ikke lot seg gjøre å etablere egne faktorer7. For BC, som har oppvarmende klimaeffekt, fant man at vedfyring i husholdningene var den største enkeltstående kilden mens traktorer, anleggsmaskiner og andre dieseldrevne motorredskaper samlet sett var den mest dominerende kilden til utslipp. Vedfyring er den desidert største utslippskilden til OC, som har avkjølende klimaeffekt. Handlingsplanen understreket derfor betydningen av å vurdere den samlede klimaeffekten av et tiltak. Utslippsregnskapet for TSP, PM10 og PM2,5 publisert i 2015 for perioden 1990-2013 ble oppdatert med nye utslippsfaktorer for dieselforbruk i ikke-veigående maskiner8. De reviderte utslippsfaktorene tar hensyn til endringer i sammensetningen av maskinparken og når nye EU reguleringer introduseres (Nivå I, II, III and IV). Reviderte utslippsfaktorer for auto diesel forbrent i anleggsmaskiner resulterte i lavere utslipp for hele tidsserien 19902013. Fordi regnskapene for BC og OC er avledet av PM 2.5 ble utslipp av disse komponentene også redusert. Et pågående prosjekt gjennomgår energi-balansen og –regnskapet. Et resultat av gjennomgangen kan være at dieselforbruket kan bli annerledes fordelt på ulike kilder enn det som er tilfelle i dag. Hva dette vil ha å si for utslippet av BC og OC er foreløpig ikke klart, men ytterligere endringer kan forventes. Utslippene i 2013 av BC er om lag 3,8 kilotonn, en reduksjon på 20 prosent fra 1990. Den desidert største kilden er fremdeles vedfyring, etterfulgt av innenriks sjøfart og fiske og veitrafikk, se figur V1-1. Traktorer, anleggsmaskiner og andre dieseldrevne motorredskaper representerer nå samlet sett kun 4 prosent av de totale utslippene (mot 23 prosent i det første regnskapet som handlingsplanen for kortlevde var basert på). Utslipp fra vedfyring ble redusert med omlag 1 prosent i perioden 1990-2013. Det er store årlige variasjoner i utslippene hovedsakelig som følge av utendørstemperaturen vinterstid. Fra 1990 til 2013 har utslippene fra sjøfart blitt redusert med 12 prosent, mens utslippene 7 Carbon limits (2013), Evaluering av faklingsstrategi, teknikker for reduksjon av fakling og faklingsutslipp, utslippsfaktorer og metoder for bestemmelse av utslipp til luft fra fakling, Utarbeidet for Miljødirektoratet, CL2013-29, M82/2013. 8 http://cdr.eionet.europa.eu/no/un/CLRTAP/colqv0ipg/envvn26zg (Årlige utslipps- og aktivitetsdata) og http://cdr.eionet.europa.eu/no/un/CLRTAP/colqv0ipg/envvqfs_a/ (Dokumentasjon (IIR) og projeksjoner (Tabell 2A)). 57 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 fra personbiler har økt fra en andel på 2 til 7 prosent at de totale nasjonale utslippene, noe som tilsvarer en økning på 170 prosent. Figur V1-1: Utslipp av svart karbon (BC) fordelt på kilder 2013. Kilde: SSB og Miljødirektoratet Utslippene av svart karbon har en oppvarmende virkning på klimasystemet. Utslipp av organisk karbon, som er avkjølende, slippes ut samtidig med svart karbon. Vedfyring den dominerende kilden til utslipp, og utgjorde i 2013 84 prosent av de totale OC-utslippene, se figur V1-2. Figur V1-2 Utslipp av organisk karbon (OC) fordelt på kilder 2013. Kilde: SSB og Miljødirektoratet Se handlingsplanen for kortlevde klimadrivere (Miljødirektoratet, 2013) for mer informasjon om andre kortlevde klimadrivere. 58 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Vedlegg 2 – Beregning av utslippsreduksjoner av SO2, NOX og partikler I denne analysen tar beregninger av utslippsreduksjoner av de kortlevde komponentene SO2, NOX, BC, OC, TSP, PM10 og PM2,5 utgangspunkt i utslippsreduksjonene beregnet for de seks Kyotogassene fra tiltakene i lavutslippsrapporten, og endringene i energiforbruk som ligger til grunn for en del av tiltakene. Utslippsreduksjoner av SO 2, NOX og partikler er beregnet på en av de følgende to måtene: 1) Reduksjoner i utslipp av kortlevde komponenter som skyldes endringer i mengden forbrent energivare, bestemmes ved å multiplisere endringen i energiforbruket med utslippsfaktorer tilhørende de ulike energivarene. 2) Reduksjoner i utslipp av kortlevde komponenter som ikke skyldes endringer i forbrenning av energi, er beregnet enkeltvis og lagt direkte inn på tiltakene som reduksjoner i utslippene. Rapporterte utslippsreduksjoner fra industrielle prosesser og støv fra vegslitasje er eksempler på reduksjoner som ikke kan bestemmes med bruk av energirelaterte utslippsfaktorer. For metoden beskrevet under punkt 1 over, er det i analysen brukt utslippsfaktorer som i stor grad er de samme faktorene som ligger til grunn for utslippsregnskapet (SSB, 2014), men med noen omarbeidinger. De historiske utslippene er beregnet av SSB med utgangspunkt i faktorer som er mer detaljert enn faktorene som benyttes i denne analysen. I noen tilfeller må det gjøres tilleggsvurderinger fordi energien forbrennes i anlegg der teknologi har lave utslipp eller det eksisterer spesiell renseteknologi. For slike utslipp kan det enten tilordnes spesielle utslippsfaktorer, eller utslippene kan legges direkte inn på tiltakene som utslippsreduksjoner. Utslippsfaktorene som brukes til å beregne utslipp fra stasjonær forbrenning av energivarer settes til å være konstante fram til 2030. Utslippsfaktorene i transportsektoren endres mye fordi transportteknologien forandres mye fram mot 2030. Dette skyldes strengere utslippskrav. Her er analyseperioden inndelt i intervaller på fem-år, og det er bestemmes én utslippsfaktor for hver fem-årsperiode. Om utslippsfaktorene Faktorer for SO2, NOX og PM10, samt TSP og PM2,5 er basert på SSBs dokumentasjon av utslippsregnskapet (SSB, 2014), og upublisert oppdatering av denne for regnskapet fra januar 2015. Faktorer for BC og OC er beregnet som andeler av TSP eller PM 2,5 ut fra data i rapporten som dokumenterer regnskapene av BC og OC (SSB (2013), vedleggstabell C). Innenfor rammen av dette prosjektet har det ikke vært mulig å skaffe gode faktorer for bioenergi som kommer til erstatning for fossil energi. Vi har derfor lagt til grunn at bioenergi har samme utslipp av PM, BC, OC, NOX og SO2 som det fossile brenslet som erstattes, målt per energienhet. En sensitivitetsanalyse av denne forutsetningen, der virkningene av at faktorene heves eller senkes med 20 prosent for utvalgte tiltak, er omtalt i kapittel 5.2. 59 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Faktorene i SSB (2014) er oppgitt per tonn energivare, eller per 1000 Sm 3 for naturgass. Til bruk i denne analysen er faktorene regnet om til utslipp per GWh ved hjelp av faktorer for CO2-utslipp per energimengde. CO2-faktorene er hentet fra dokumentasjonsrapporten (SSB, 2014), tabell 3.4. Ikke alle utslipp og utslippsreduksjoner har vært mulig å beregne med utgangspunkt i publiserte utslippsfaktorer fra SSB, slik at noen omarbeidinger har vært nødvendig. For å lage de omarbeidede utslippsfaktorene uten å ha tilgang på energidata, har vi lagt til grunn at CO2 utslippene i utslippsregnskapet er et uttrykk for energiforbruket i sektoren, og brukt dette som en tilnærming. Utslipp av CO2 og av de aktuelle komponentene er hentet fra utslippsregnskapet for 2013 og Miljødirektoratets framskrivning for årene 2015-2030. Aggregeringsnivået som brukes i analysen er det samme som i SSBs statistikkbank. CO 2-utslipp er regnet om til energimengde ved hjelp av standard CO2-faktorer. For autodiesel og bensin er det tatt hensyn til at CO 2 i regnskapet er redusert på grunn av innblanding av biodrivstoff. Utslippsfaktor for NO x etc. beregnes til slutt som utslipp dividert med energibruk: 𝐹𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟(𝑁𝑂𝑥 ) = 𝑈𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝(𝑁𝑂𝑥 ) ∗ 𝑓𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟 𝑓𝑜𝑟 𝑡𝑜𝑛𝑛 𝐶𝑂2 /𝐺𝑊ℎ 𝑈𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝(𝐶𝑂2 ) ( ) 1 − 𝑎𝑛𝑑𝑒𝑙 𝑏𝑖𝑜𝑑𝑟𝑖𝑣𝑠𝑡𝑜𝑓𝑓 Validering av metode for å estimere utslippsreduksjoner Utslippsfaktorene som er brukt i analysen skal i utgangspunktet være de samme som er brukt i referansebanen. En metode for å kontrollere faktorene kunne derfor vært å knytte faktorene i analysen til det samlede energiforbruk i hver kilde, beregne totalutslippet, og sammenlikne dette med referansebanen. Vi har ikke tilstrekkelig energidata for å gjøre dette for hele analysen, men vi har gjort en forenklet validering av metoden på transportsektoren. Her er kildene i referansebanen så homogene med hensyn til brensler at man kan beregne energibruk ut fra CO 2-utslipp og utslippsfaktorer for CO2. For autodiesel og bensin er det tatt hensyn til at CO2 i regnskapet er redusert på grunn av innblanding av biodrivstoff. Videre er det lagt inn utslippsfaktorer for alle transportkildene. Totale utslipp av NO X, PM10, BC og OC ble beregnet for hver kilde på følgende måte: 𝑈𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝 (𝐶𝑂2 ) ( ) 1 − 𝑎𝑛𝑑𝑒𝑙 𝑏𝑖𝑜𝑑𝑟𝑖𝑣𝑠𝑡𝑜𝑓𝑓 𝑈𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝 = ∗ 𝑢𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝𝑠𝑓𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟 𝑖 𝑎𝑛𝑎𝑙𝑦𝑠𝑒𝑛 𝑖 𝑡/𝐺𝑊ℎ 𝑓𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟 𝑓𝑜𝑟 𝑡𝑜𝑛𝑛 𝐶𝑂2 /𝐺𝑊ℎ Validering av metode for å estimere utslippsreduksjoner Beregningen gav fullt samsvar med referansebanen for de fleste transportkilder og komponenter. For kilder der det er lagt inn utslippsfaktorer for fem-års intervaller er det avvik for enkeltår, men trenden i beregnede utslipp er lik trenden i referansebanen. Det ble funnet noen feil eller uregelmessigheter i referansebanen i forhold til utslippsfaktorene som er oppgitt i (SSB, 2014). Dette gjaldt spesielt BC/OC fra luftfart, hvor referansebanen var for lav på grunn av en feil i historiske utslipp for 2013. 60 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Referansebanen for NOX fra jernbane viste et økende utslipp per energienhet. Vi har vurdert denne økningen som urealistisk, og har i denne analysen i stedet antatt en konstant faktor. Videre fant vi at PM10-utslippene fra sjøfart er ca. 30 prosent høyere i referansebanen enn utslippene som er beregnet med faktorene lagt til grunn analysen. Det skyldes at referansebanen omfatter en del tungolje med vesentlig høyere utslippsfaktor enn for eksempel marin gassolje. Tiltakene i analysen gjelder i hovedsak skip som bruker marin gassolje, og i analysen er det derfor brukt en faktor for dette drivstoffet. Dette slår også ut for BC og OC som er beregnet som andeler av PM10. For enkelte kilder/komponenter er det avvik mellom referansebanen og utslipp beregnet med utslippsfaktorer i denne analysen fordi framskrivningen i referansebanen er basert på utslippstallene for 2012, mens faktorene til denne analysen bruker data for 2013. Det gir noe lavere faktorer for f.eks. NOX fra skip og BC/OC fra motorredskap. Vår konklusjon er imidlertid at metoden basert på endring i energiforbruk og valg av utslippsfaktorer for de ulike for transportsektorene i det norske utslippsregnskapet, fungerer tilfredsstillende for å beregne utslippsreduksjoner til denne analysens formål. 61 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Vedlegg 3 – Klimatall Generelt om analysen i Klimatall «Klimatall» er Miljødirektoratet beregningsverktøy til bruk i tiltaksanalyser. To hovedbegrep er sentrale i Klimatall, "tiltak" og "scenario". Et tiltak beskriver handlinger som kan gjennomføres for å redusere utslipp til luft. Tiltakene lagres i Klimatalldatabasen med tilhørende tidsoppløst informasjon om tiltakets utslippsreduksjoner, kostnader og endringer i energiforbruk. Med utgangspunkt i tiltakene i databasen, kan Klimatall bygge scenarioer. Senarioer er et utvalg av tiltak. Utvalget er gjort på bakgrunn av gitte kriterier som avhenger av formålet med analysen. Eksempelvis kan tiltakenes klimaeffekt beregnes ved ulike metoder og innenfor ulike tidshorisonter i forskjellige scenarier. Antall og type komponenter som inngår i scenariene kan variere. Klimatall presenterer resultatene fra scenarioene på et aggregert nivå i en egen rapportmodul. Her vises effekter av tiltakene over tid, herunder klimaeffekten på kort og lang sikt, samt tiltakenes bidrag til endringer i energibruk. Resultatene kan også eksporteres til Excel. Referansebanen Klimatall har historiske utslipp og data for framtidig utslippsutvikling fram til 2030 (referansebaner) for utslipp av alle klimagassene som er inkludert i Kyotoavtalen (CO2, CH4, HFKer, PFKer, N2O og SF6), og de kortlevde klimadriverne (herunder BC, OC, og SO2). Utslippstallene gjelder for utslipp til luft i Norge, og de er fordelt på de samme sektorene som i det norske utslippsregnskapet. Referansebanen er nærmere beskrevet i kapittel 3. Utslippsreduksjoner Utslippsreduksjonene som registreres som følge av et tiltak sjekkes automatisk mot referansebanen i Klimatall. Utslippsreduksjoner kan registreres på to måter. Reduksjonene kan legges inn som en tidsserie av årlige utslippsreduksjoner av en spesifikk komponent, for eksempel CO 2 eller NOX. Tidsserien representerer tiltakets levetid Alle utslippsreduksjonene må knyttes til en spesifikk sektor i referansebanen. Utslippsreduksjoner kan også beregnes som forbrenningsutslipp ut fra endringene i energiforbruket som er registrert på tiltaket. Energibærere og utslippsfaktorer Klimatall inneholder en liste over ulike energibærere (for eksempel olje, kull, gass, og trevirke), som brukes til registrering av energiforbruk. Energibærerne er i stor grad de samme som Statistisk Sentralbyrå bruker i energistatistikken, men Miljødirektoratet har også inkludert fornybare- og biologiske energibærere. 62 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Utslippsfaktorer som definerer sammenhengen mellom forbruket av en energibærer og utslippet av luftforurensningskomponenter og klimagasser ligger også inne i Klimatall. Faktorene er hentet fra det norske utslippsregnskapet. Endringer i energiforbruk Endringen i energiforbruket som tiltakene medfører legges inn som en tidsserie av årlige endringer over tiltakets levetid, for eksempel endringer i bruk av fyringsolje. Energienheten er GWh per år. Når endringene i forbruket av en gitt energibærer er registrert, kan endringen regnes om til utslipp av ulike gasser og partikler. Det gjøres ved å koble utslippsfaktoren for teknologitypen som energibæreren forbrukes i med energiforbruksendringen i tiltaket. Hvilken sektor i referansebanen utslippsreduksjonene skjer innenfor registres også. Utslippsreduksjoner av komponenter fra forbrenning av fyringsolje i industrielle kjeler blir for eksempel registrert som utslipp i referansebanens sektorer for stasjonær forbrenning i industri. Registrering av tiltakenes kostnader Kostnadselementer som registreres på tiltakene er blant annet investeringskostnader, driftskostnader, besparelser, og eksterne kostnader (for eksempel helsegevinst). Tiltakskostnadene er de merinntekter og merkostnader som oppstår som en konsekvens av det aktuelle tiltaket. Det samme gjelder for nytteeffektene. Et tiltak kan registreres med kostnader i ett eller alle kostnadselementene. Kostnadene som beregnes for tiltakene er samfunnsøkonomiske kostnader. Alle kostnader skal være eksklusive merverdiavgift og alle andre avgifter. Tiltakenes økonomiske levetid Alle data om kostnader, utslippsreduksjoner og energiforbruk blir lagt inn som tidsserier, der tidsserien går fra tiltakenes start til tiltakenes slutt. Perioden fra start til slutt er tiltakets økonomiske levetid, og er definert som den perioden tiltaket faktisk er i bruk eller yter en samfunnstjeneste. Tiltakets start er første år med utslippsreduksjoner og/eller driftskostnader, og tiltakets slutt er det siste året med det samme. Investeringer kan angis for tidspunkter som ligger foran tidspunktet for oppstart av tiltakene. Det er også vanlig å angi en planleggings- eller byggeperiode før oppstart. Beregninger Klimatall beregner nåverdier og annuiteter av kostnadene som registreres. I de økonomiske beregningene benyttes kalkulasjonsrente i henhold til Finansdepartementets tilrådning. I lavutslippsrapporten var den satt til 4 prosent. Utslippsreduksjoner kan også diskonteres, men kalkulasjonsrenten er her som standard satt lik null. Utslippsreduksjoner diskontert med kalkulasjonsrente lik null tilsvarer årlig gjennomsnittlig utslippsreduksjon dersom tiltaket har oppstart i det økonomiske basisåret. Diskonteringen gjør det mulig å håndtere tiltak med ulike tidspunkter for oppstart og avslutning. Alle data som legges inn på tiltaket, som årlige kostnader, utslippsreduksjoner 63 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 og endringer i energiforbruk, diskonteres ned til samme økonomiske basisår, som i denne studien er 2015. På grunnlag av kostnader, utslippsreduksjoner og endringer i energiforbruk, beregner Klimatall tiltakskostnader, kostnadsbrøker (kostnadseffektiviteter) og energibrøker for tiltakene. Disse størrelsene brukes videre i scenarioene til å rangere tiltak, samt å lage aggregerte kostnadsanslag. Kostnadsbrøk For alle tiltakene beregnes en kostnadsbrøk (kostnadseffektivitet) som er forholdet mellom tiltakets kostnad og utslippsreduksjon. For tiltak som reduserer utslippet av CO 2 er kostnadsbrøkens benevning «kr/tonn CO2». I scenarioer der det analyseres på CO2ekvivalenter er benevningen «kr/tonn CO 2-ekv». 64 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Vedlegg 4 – Nasjonale og globale vektfaktorer for beregning av klimaeffekt En vektfaktor er bygd opp av følgende tre elementer: 1) Beregningsmetodikk, 2) Tidsperioden klimaeffekten beregnes over og 3) Regionalitet (det vil si hvor utslippet skjer). Valg av beregningsmetodikk De to mest anvendte beregningsmetodikkene for å beregne klimaeffekt globalt er globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP). Globalt oppvarmingspotensial (GWP) er basert på summen av klimapådrivet over en valgt tidsperiode mens globalt temperaturendringspotensial (GTP) angir temperaturresponsen det siste året i perioden. Se figur V4-1 for en skjematisk framstilling av forskjellen mellom hvordan GTP og GWP beregnes etter et utslipp. Figur V4-1 Skjematisk fremstilling av hvordan GWP (til venstre) og GTP (til høyre) beregnes etter et utslipp. Kilde: Miljødirektoratet I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble det vurdert slik at dersom GWP anvendes på kortlevde klimadrivere vil det i mange tilfeller innebære at en summerer opp klimaeffekten på atmosfæren av utslipp som for lengst enten er vasket ut med nedbøren eller på annen måte ikke lenger befinner seg i atmosfæren. GTP gir derimot et øyeblikksbilde av oppvarmingssituasjonen i et gitt år, samtidig som påvirkningen utslippene har hatt på klimasystemet (for eksempel på dyphavene) mens de var i atmosfæren, blir ivaretatt i beregningen. Fordi analysen i handlingsplanen var fokusert på gasser og partikler med kort levetid i atmosfæren, ble det vurdert slik at klimaeffekten reflekteres best ved et øyeblikksbilde, dvs. ved å benytte GTP. For kortlevde klimadrivere vil klimaeffekten beregnet ved GTP alltid være lavere enn klimaeffekten beregnet ved GWP for samme tidsperiode. 65 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Valg av tidsperiode I henhold til FNs klimapanels (IPCCs) femte hovedrapport (AR5) defineres kortlevde klimadrivere som gasser og partikler som primært har innvirkning på klima de første 10 årene etter at de er sluppet ut og som har oppvarmende eller avkjølende klimaeffekt. Klimaeffekten av disse komponentene er kortvarig og avtar jo lenger vekk fra utslippstidspunktet vi beveger oss. Levetiden til svart karbon er kun dager til måneder, metan og de kortlevde HFK-ene har lengre levetid på 10-15 år. I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble det etter en samlet vurdering valgt en tidshorisont på 10 år for analysen. Regionalitet Klimaeffekten av kortlevde klimadrivere avhenger av hvor utslippene finner sted. Til handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble det, for at vektfaktorene skal reflektere den geografiske fordelingen, modellert klimaeffekt globalt av offisielle norske utslipp geografisk fordelt over Norge for en rekke vektfaktorer. Valget av vektfaktor "GTP10, Norge" gjenspeiler endring i global temperatur over en tidsperiode på 10 år, forutsatt at utslippet finner sted i Norge. I lavutslippsrapporten ble klimaeffekten av Kyotogassene beregnet ved Globalt oppvarmingspotensial over en 100-års periode (GWP100, global). Tabell V4-1 viser de to sett av vektfaktor som er brukt i denne analysen. Se kapittel 5.2 for sensitivitetsanalyse med GTP10, Norge BC-faktor lik 2700. Tabell V4-1: Vektfaktorer og komponenter som inngår i denne analysen for beregning av klimaeffekt på kort og lang sikt GTP10, Norge CO2 CH4 N2O NOx SO2 CO BC HFK-152a HFK-227ea HFK-134 HFK-134a HFK-143 HFK-143a OC SF6 CF4 C2F6 C3F8 HFK-23 HFK-32 HFK-125 GWP100, global 1 86 279 -28 -74 9 2914 514 5508 4231 4470 1682 5903 -62 15144 4850 8040 5890 11354 3180 6700 CO2 CH4 N2O HFK-152a HFK-227ea HFK-134 HFK-134a HFK-143 HFK-143a SF6 CF4 C2F6 C3F8 HFK-23 HFK-32 HFK-125 66 1 25 298 124 3220 1100 1430 353 4470 22800 7390 12200 8830 14800 675 3500 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Vedlegg 5 – Beregning av helseeffekter Helseeffekter av partikkelutslipp – PM10, PM2,5 og BC Svevestøv (partikler, PM) varierer både i størrelse og sammensetning. PM2,5 betegnes som fine partikler og har en størrelse under 2,5 µm i diameter. PM10 består av både fine og grove partikler, størrelsen på partiklene er under 10 µm i diameter. Partikkelstørrelsen er av betydning for partiklenes spredningsevne. Langtransportert svevestøv består hovedsakelig av fine partikler. De viktigste kildene til partikkelkonsentrasjonen i Norge er veitrafikk, vedfyring og langtransportert forurensning. I enkelte områder kan industri også være en viktig kilde. Eksponering for svevestøv kan føre til betennelsesresponser, noe som synes å være sentralt i utvikling og forverring av lunge- og hjerte-karsykdommer. Nyere studier tyder også på at svevestøv kan forårsake effekter i nervesystemet, på fosterutvikling, samt forverre eller forårsake stoffskifteforstyrrelser som diabetes og fedme (Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, 2013). Både PM10 og PM2,5 er assosiert med helseeffekter, men små partikler ansees generelt for å være mest helseskadelig siden små partikler har et relativt stort overflateareal vil de ofte være mer toksiske enn større partikler av samme sammensetning. WHOs «Global Burden of Disease» studier rangerer en rekke risikofaktorer med hensyn til effekt på sykdom og død. Innendørs og utendørs luftforurensning ble i studiene funnet å være blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død sett samlet for 188 land (Lim m.fl. (2012); (GBD, 2015)). Lungesyke deriblant astmatikere og KOLS-pasienter, hjerte-karsyke, samt barn (inkludert foster) og eldre blir ansett som følsomme for svevestøveksponering. Svart karbon (BC) er for mange utslippskilder en viktig bestanddel av PM 2,5. Ved korttidseksponering er det funnet en assosiasjon med dødelighet, og sykehusinnleggelser både for astma og hjerte-karsykdommer. For langtidseksponering er det observert en assosiasjon mellom svarte karbonpartikler og dødelighet og respiratoriske helseutfall (utfall knyttet til åndedrett og luftveiene), samt redusert lungefunksjonsutvikling. Risikoestimatene for svarte karbonpartikler på dødelighet og sykelighet er funnet å være høyere enn for PM2,5 og PM10 både ved kortvarig og langvarig eksponering (Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, 2013). Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelige målinger eller studier for å kunne definere kritiske nivå for eksponering av svart karbon. Helseeffekter av NOx-utslipp Nitrogenoksider (NOx) består av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2), og dannes i ulike typer forbrenningsprosesser ved at nitrogen i lufta fikseres pga. den høye temperaturen. Det er først og fremst eksponering for NO2 som er forbundet med negative helseeffekter. I tillegg til at NO2 slippes ut direkte, vil NO reagere med bakkenært ozon og danne NO2. Hovedkilden til NO2 er eksosutslipp fra veitrafikk, hvor dieselkjøretøyene er den største utslippskilden. I enkelte områder, og i spesielle tilfeller, kan også andre kilder som havneanlegg, industri og mindre forbrenningsanlegg bidra betydelig. De viktigste helseeffektene som er knyttet til NO2-eksponering er nedsatt lungefunksjon og forverring av astma og bronkitt. Samlet synes befolkningsstudier å vise en sammenheng mellom akutt eksponering for NO2 og dødelighet (Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, 2013). Astmatikere er ansett som spesielt sårbare for NO2-eksponering. KOLS-pasienter og personer med kronisk bronkitt er også spesielt følsomme for eksponering. 67 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Verdsettingsfaktorer for skadekostnader av luftforurensning Tabell V5-1 viser standard verdsettingsfaktorer for skadekostnader av luftforurensning målt ved utslipp av PM10 og NOx hentet fra Statens Vegvesens Håndbok V712 om «Konsekvensanalyser» (Statens Vegvesen, 2014). Tabell V5-1: Enhetsverdier for skadekostnader av luftforurensning fra vegtrafikk (kr/kg utslipp) Type utslipp PM10 NOx By/region Skadekostnad, kr per. kg utslipp (2013-kr) Storby 4200 Oslo 4550 Trondheim 4550 Bergen 3390 Andre større byer 1910 Tettsteder >15.000 innbyggere 510 Tettsteder <15.000 innbyggere 0 Storby (Oslo, Bergen, Trondheim) 230 Andre større byer 120 Andre områder 60 Kilde: Statens Vegvesen Håndbok V712 – «Konsekvensanalyser» (Statens Vegvesen, 2014) Verdsettingsfaktorene er utviklet for å beskrive helseeffekter av veitrafikkutslipp og viser at verdsettingsfaktorene øker med økende antall mennesker som eksponeres for forurensningen. Utslipp til luft fra for eksempel industrianlegg vil kunne ha en annen sammensetning av partiklene og skje i spredtbygde strøk slik at færre mennesker eksponeres. En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI, 2014) gjengir tiltakskostnader og marginale skadekostnader for utslipp av NOx på mellom 20 og 320 kr/kg avhengig av hvor utslippet finner sted. En nylig publisert rapport fra Vista Analyse (Vista Analyse, 2015) anslår, på bakgrunn av beregninger fra TØI, at marginale eksterne kostnader fra sektorer utenfor transportsektoren (herunder fra vedfyring og industri), ligger mellom 0 og 5350 kr/kg for PM10-utslipp og mellom 20 og 320 kr/kg for NOX-utslipp avhengig av hvor utslippet finner sted. Det finnes ingen etablerte verdsettingsfaktorer for BC for Norge. I flere internasjonale studier estimeres helseeffekter for BC i form av helseeffekter for PM 2,5 (fine partikler) som inneholder BC (f.eks. Anenberg m. fl. (2012)). Det finnes heller ikke norske verdsettingsfaktorer for PM2,5. I Miljødirektoratets rapport om grenseverdier og nasjonale mål for lokal luftkvalitet (Miljødirektoratet, 2014) ble det lagt til grunn samme verdsettingsfaktorer for PM10 og PM2,5. Det er grunn til å anta at tiltak som reduserer antall kjørt kilometer og tiltak som bidrar til overgang fra bensin- og dieselbiler til el, hydrogen og hybrid vil gi de største helsemessige gevinstene. Den helsemessige gevinsten av disse tiltakene ble beregnet i lavutslippsrapporten (Miljødirektoratet, 2015a). I lavutslippsrapporten ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig verdsettingsfaktor på 3000 kr/kg PM 10 og 100 kr/kg NOX. Faktorene ble valgt på bakgrunn av skadekostnader av luftforurensning fra vegtrafikk fra Statens Vegvesens Håndbok V712 om «Konsekvensanalyser» (Statens Vegvesen, 2014). Da det innen tidsfristen for arbeidet med lavutslippsrapporten ikke var mulig å gjøre en vurdering av 68 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 geografisk fordeling av utslippsreduksjonene av tiltakene, ble det ble valgt én verdi for alle typer tiltak (se kapittel 5.2 i lavutslippsrapporten for mer informasjon). I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere (Miljødirektoratet, 2013) ble det gjort en vurdering av i hvilken region hvert enkelt kortlevd-tiltak ville ha effekt, og valgt standardfaktor ut fra dette (se kapittel 2.12 og vedlegg 9 i handlingsplanen for mer informasjon om verdsettingen av helseeffekter her). Verdsettingsfaktorer for skadekostnader brukt i denne analysen: I denne analysen har vi delt tiltakene inn i fem ulike grupper ut fra antatt eksponering i ulike områder. Tabell V5-2 gir en oversikt over hvilke verdsettingsfaktorer vi har valgt å benytte for de ulike gruppene av tiltak. Tabell V5-2: Verdsettingsfaktorer for PM10 og NOx basert på antatt geografisk fordeling av utslippsreduksjoner Gruppe Verdsettingsfaktor PM10 Verdsettingsfaktor NOX 1 – Gjennomsnittlig verdsettingsfaktor transporttiltak i lavutslippsrapporten I denne gruppa ligger de transporttiltakene det ble beregnet helsegevinst av i lavutslippsrapporten, samt biodrivstofftiltak i veitransport og andre mobile kilder. 3000 kr/kg 100 kr/kg 2 - Andre områder I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å komme hovedsakelig i områder med spredt bebyggelse eller i områder uten bebyggelse (som tiltak offshore i petroleumssektoren og luftfartssektoren). 0 kr/kg 20 kr/kg 3 - Andre områder/tettsteder I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å komme dels i områder med spredt bebyggelse og dels i eller i nærheten av tettsteder. 375 kr/kg 50 kr/kg 4 - Tettsted I denne gruppa ligger tiltak der utslippsreduksjonene er vurdert å skje hovedsakelig i tettsteder, samt tiltak som vil ha effekt både i spredtbygde områder, i tettsteder og i større byer. 750 kr/kg 80 kr/kg 5 - Ikke relevant I denne gruppa ligger HFK-, PFK- og jordbrukstiltak uten utslipp av NOx eller PM10. De er derfor ikke relevante for analysen av helseeffekter i denne sammenhengen. Ikke relevant Ikke relevant Datagrunnlaget for å verdsette helseeffekter er ikke godt nok til å oppdatere eller gjøre andre vurderinger for de transporttiltakene som ble analysert i lavutslippsrapporten (Miljødirektoratet, 2015a). De helsemessige gevinstene av tiltakene i gruppe 1 er derfor beregnet med de samme verdsettingsfaktorene som i lavutslippsrapporten. Verdsettingsfaktorene for tiltak i gruppe 2, 3 og 4 er basert på oppdaterte anslag for marginale eksterne kostnader ved utslipp av PM 10 og NOX (Vista Analyse, 2015)9. For gruppe 2 brukes verdianslagene for «spredt bebyggelse», for gruppe 4 brukes verdianslagene for «tettsted >100 000 innbyggere», og for gruppe tre brukes et gjennomsnitt av de to andre 9 Verdsettingsfaktorene er beregnet for utslipp av NOX og svevestøv fra kilder utenom veitransport, skipsfart og jernbane. Vi har allikevel valgt å benytte disse anslagene til verdsetting av alle tiltakene i gruppe 2, 3 og 4 da dette er den nyeste oppdateringen av verdsettingsfaktorene. De fleste transporttiltakene ligger uansett i gruppe 1 og verdsettingsfakturene må i alle tilfeller anses som grove anslag. 69 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 verdiene. Verdsettingsfaktoren for NOX-utslipp settes da til 20 kr/kg for tiltak i gruppe 2 «andre områder», til 50 kr/kg for tiltak i gruppe 3 «andre områder/tettsteder» og til 80 kr/kg for tiltak i gruppe 4 «tettsted». Verdsettingsfaktoren for PM 10 settes til 375 kr/kg for tiltak i gruppe 3 «andre områder/tettsteder» og til 750 kr/kg for tiltak i gruppe 4 «tettsted». PM10-utslipp i «andre områder» er antatt å ha neglisjerbare helseeffekter og utslippsreduksjoner her gir derfor ingen helsegevinst. Tiltakene er gruppert basert på en kvalitativ vurdering av hvordan utslippene i gruppe 3 og 4 fordeler seg mellom områder med ulik befolkningstetthet. Det må understrekes at vurderingene er basert på grove forenklinger, og det hefter stor usikkerhet ved verdsettingsfaktorene. Tabell V5-3 gir en oversikt over den geografiske fordelingen av tiltak som inngår i denne analysen. Mer informasjon om de enkelte tiltakene finnes i lavutslippsrapporten (Miljødirektoratet, 2015a). V5-3: Oversikt over den geografiske fordelingen av tiltak som inngår i denne analysen Gruppe 1 - Gjennomsnittlig verdsettingsfaktor transporttiltak Transport Nullvekst i personbilkilometer i de store byene (tiltakspakke 1) Nullvekst i personbilkilometer i hele landet (tiltakspakke 2) 10 % reduksjon av personbilkilometer i de store byene og nullvekst i resten av landet (tiltakspakke 3) Bybusser: 100 % av nybilsalget i 2025 er el- eller hydrogendrevne (Tiltakspakke 1) 100 % av nybilsalget av bybusser i 2025, og 75 % av nybilsalget av langdistansebusser i 2030, er el- og hydrogendrevne (tiltakspakke 2 og 3) Biodrivstoff til veitransport: +10 prosentpoeng i 2030 (tiltakspakke 1) Biodrivstoff til veitransport: +20 prosentpoeng i 2030 (tiltakspakke 2) Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 (tiltakspakke 3) Hybridelektrisk drift på lastebiler Hybridelektrisk drift på personbiler Innblanding av 10 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2030 (tiltakspakke 2) Innblanding av 20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2030 (tiltakspakke 3) Lastebiler: 25 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogendrevne (tiltakspakke 1) Lastebiler: 50 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogendrevne (tiltakspakke 2 og 3) Personbiler: 60 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogenbiler (tiltakspakke 1) Personbiler: 100 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogenbiler (tiltakspakke 2) Personbiler: 100 % av nybilsalget i 2025 er el- eller hydrogenbiler (tiltakspakke 3) Varebiler: 60 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogenbiler (tiltakspakke 1) Varebiler: 100 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogenbiler (tiltakspakke 2 og 3) Gruppe 2 - Andre områder Energiforsyning CCS - Mongstad kraftvarmeverk Industri CCS - Mongstad Cracker CCS - Norcem Brevik CCS - Norcem Brevik, fangst basert på tilgjengelig overskuddsvarme Forbedret varmeintegrering i raffinerier 70 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 V5-3: Oversikt over den geografiske fordelingen av tiltak som inngår i denne analysen Gjenvinning av varme fra røykgass på raffinerier Optimalisering av ovner og kjeler i raffinerier Slukking av raffinerifakler TiZir – Overgang til hydrogen Økt andel trekull i silisiumkarbidindustrien Økt bruk av biobrensel i sementindustrien Luftfart Innblanding av 20 % biodrivstoff til innenriks luftfart i 2030 (kvotepliktig) (tiltakspakke 2) Innblanding av 40 % biodrivstoff til innenriks luftfart i 2030 (kvotepliktig) (tiltakspakke 3) Petroleum Elektrifisering av Hammerfest LNG Reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp Transport Bruk av vegetabilsk olje i fiskeflåten (100 %) Bruk av vegetabilsk olje på lasteskip (100 %) Elektrifisering av gjenværende dieselstrekninger på jernbane Innblanding av 20 % biodrivstoff til innenriks luftfart i 2030 (ikke-kvotepliktig) (tiltakspakke 2) Innblanding av 40 % biodrivstoff til innenriks luftfart i 2030 (ikke-kvotepliktig) (tiltakspakke 3) Innblanding av biodiesel i fiskeflåten (20 %) Innblanding av biodiesel til lasteskip (20 %) LNG på supplyskip Overføring av 5 % av innenriks godstransport fra lastebil til jernbane og sjø (tiltakspakke 1) Overføring av 10 % av innenriks godstransport fra lastebil til jernbane og sjø (tiltakspakke 2) Overføring av 20 % av innenriks godstransport fra lastebil til jernbane og sjø (tiltakspakke 3) Gruppe 3 - Andre områder/tettsteder Industri CCS - Yara Porsgrunn CCS - Yara Porsgrunn, uten rensing av røykgass på reformeren Energieffektiviseringstiltak i næringsmiddelindustrien med kostnader under 500 kr/tonn CO2-ekvivalent Energikonvertering i næringsmiddelindustrien med kostnader under 500 kr/tonn CO2-ekvivalent Energieffektiviseringstiltak med kostnader under 500 kr/tonn CO2-ekvivalent Energieffektiviseringstiltak med kostnader over 1500 kr/tonn CO2-ekvivalent (tiltakspakke 3) Energikonvertering med kostnader under 500 kr/tonn CO2-ekvivalent Energikonvertering med kostnader mellom 500 og 1500 kr/tonn CO2-ekvivalent (tiltakspakke 2 og 3) Energikonvertering med kostnader over 1500 kr/tonn CO2-ekvivalent (tiltakspakke 3) Økt andel trekull i ferrosilisiumindustrien Transport Elektrifisering av ferger og passasjerskip Gruppe 4 - Tettsted Bygg Utfasing av oljefyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg 71 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 V5-3: Oversikt over den geografiske fordelingen av tiltak som inngår i denne analysen Utfasing av oljefyring som spisslast i yrkesbygg Energiforsyning CCS Klemetsrud utsorterings- og energigjenvinningsverk Fjernvarme: Overgang fra fossil olje til biodiesel/-olje Fjernvarme: Overgang fra naturgass til elektrisitet Økt materialgjenvinning av plastavfall, lavt ambisjonsnivå Økt materialgjenvinning av plastavfall, middels ambisjonsnivå Økt utsortering av brukte tekstiler til materialgjenvinning Industri Klinkersubstitusjon i sementindustrien Transport Landstrøm til skip i havn Gruppe 5 - Ikke relevant Fluorerte gasser i produkter Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling Utslippsreduksjoner ved å benytte HFK med lavere vektfaktor og løsninger med lite fyllingsbehov Industri Reduserte utslipp av PFK fra aluminiumsindustrien Jordbruk Biogass fra husdyrgjødsel Mindre matsvinn Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk (uten CO2) Stans i nydyrking av myr: Reduserte N2O-utslipp Alternative måter å kvantifisere helseeffekter I stedet for bruk av verdsettingsfaktorer (kr/kg utslipp), kan helseeffekt uttrykkes i verdien av statistiske liv (VSL – Value of statistical life), verdien av statistiske leveår (VOLY – Value of Life Year) eller kvalitetsjusterte leveår (QALY – Quality Adjusted Life Years). I Miljødirektoratets rapport om grenseverdier og nasjonale mål for lokal luftkvalitet (Miljødirektoratet, 2014) ble helseeffekten kvantifisert ved hjelp av kvalitetsjusterte tapte leveår som er et anerkjent mål på total sykdomsbyrde utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). For å beregne slike fysiske størrelser trengs høyoppløselige konsentrasjonsdata for NOX- og partikkelutslippene for å kunne beregne befolkningseksponering ved hjelp av doseresponsfunksjoner. Slike høyoppløselige data er ikke tilgjengelig på nasjonalt nivå. Verdsettingsfaktorene fra Statens Vegvesen, TØI og Vista Analyse er utviklet på basis av konsentrasjonsdata, og er dermed ment å gi en indikasjon på den regionale eksponeringen for NOX- og partikkelutslipp 72 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Vedlegg 6 - Oversikt over tiltakene fra lavutslippsrapporten og handlingsplanen Industri Industrisektoren omfatter kvotepliktige utslipp med delsektorene treforedling, oljeraffinering, kjemisk industri, mineralsk industri, metallproduksjon, samt annen kvotepliktig industri, og ikke-kvotepliktige utslipp hvor den største delsektoren er næringsmiddelindustrien. Tiltakene som ble utredet i industrisektoren i lavutslippsrapporten var: Diverse effektiviserings- og konverteringstiltak i annen industri og metallindustri Reduksjoner i PFK-utslipp fra aluminiumsproduksjon i perioden 2015-2025 Økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien Overgang til hydrogen som reduksjonsmiddel ved TiZir Titanium & Iron Redusert klinkerandel i sement i perioden 2015-2025 Økt bruk av alternativt brensel med høy biomasseandel i produksjon av sement i perioden 2015-2025 Flere større effektiviseringstiltak i raffinerisektoren Karbonfangst og -lagring av utslipp fra produksjon av sement, ammoniakk og raffinerier Energigjenvinning fra forskjellige kilder som røykgasser, avdamp, avtrekksluft og varme som kan gjenvinnes fra maskiner, hvor energien som gjenvinnes går til å redusere bruken av fossile brensler. Omlegging fra fossile brensler til bruk av bioenergi Økt bruk av varmepumper drevet av varmt prosessvann Økt bruk av trekull i silisiumkarbidindustrien I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble følgende tiltak utredet: Energieffektivisering i deler av industrien Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbidindustrien Energieffektiviseringstiltaket i handlingsplanen rettet seg spesifikt mot utslipp av svart karbon, og vil være omfattet av tiltakene utredet i lavutslippsrapporten. Ombygging til Freilandprosess i silisiumkarbid-industrien ville hovedsakelig føre til reduserte CO-utslipp, som ikke var omfattet av tiltakene i lavutslippsrapporten. Petroleum Tiltakene som ble utredet i petroleumssektoren i lavutslippsrapporten var følgende: Elektrifisering av Hammerfest LNG Driftsforbedringer som gir redusert behov for sikkerhetsfakling Fakkelgassgjenvinning Kombikraft på turbiner offshore Energieffektivisering Gjenvinning av gass og oppgradering av utstyr i petroleumssektoren (reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp) 73 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 I lavutslippsrapporten ble tiltaket på elektrifisering av Hammerfest LNG og reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp inkludert i tiltakspakke 3. Det ble ikke kvantifisert potensialer for de øvrige tiltakene med bakgrunn i usikkerhet rundt hvor stor del av potensialet fra tiltakene som allerede er inkludert i utslippsprognosene (referansebanen) fram mot 2030. Disse tiltakene ble derfor ikke inkludert i tiltakspakkene. Tiltak som innebærer kraft fra land til norsk sokkel ble ikke oppdatert i lavutslippsrapporten, da Oljedirektoratets nyeste analyse kun gir en generell tiltakskostnadskurve, og ikke er egnet til å identifisere enkeltfelt/områder som tiltak. Elektrifiseringstiltak offshore inngår derfor heller ikke i samlet reduksjonspotensial i denne rapporten. Alle disse tiltakene vil bidra til NO Xreduksjoner. I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble følgende tiltak utredet: Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore Ettermontering og innfasing av partikkelfilter på mobile rigger Energiforsyning Tiltakene som ble utredet for energiforsyning i lavutslippsrapporten var: Fjernvarme: Overgang fra fossil til biodiesel/-olje Fjernvarme: Overgang fra naturgass til elektrisitet CCS – Mongstad kraftvarmeverk Økt materialgjenvinning av plastavfall Økt utsortering av bruke tekstiler til materialgjenvinning Karbonfangst og lagring på Klemetsrud sorterings- og energigjenvinningsverk Vi antar at tiltakene på økt materialgjenvinning av plastavfall og økt utsortering av brukte tekstiler i materialgjenvinningen ikke gir endringer i utslippene av NO X, PM, BC, OC og SO2. Ved økt materialgjenvinning vil en viss mengde avfall ikke lenger gå til forbrenningsanlegget, men i stedet gjenvinnes og ombrukes. I lavutslippsrapporten ble det ikke gjort noen antakelse om hvorvidt forbrenningsanleggene erstatter materialet som er gjenvunnet med annet type forbrenningsmateriale. Vi kan derfor heller ikke gjøre noen antakelse om det erstattede materialet bidrar til endrede utslipp av andre komponenter enn CO2. I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble det ikke utredet noen tiltak for denne sektoren. Transport Transportsektoren omfatter veitransport, innenriks luftfart, sjøfart og fiske, jernbane og andre mobile kilder som traktorer, motorredskaper og småbåter. Tabell V6-1 til V6-3 nedenfor viser hvilke tiltak i transportsektoren som ble utredet i lavutslippsrapporten: Tabell V6-1: Aktivitetstiltak Pakke 1 Pakke 2 Pakke 3 Reduksjon i personbilkilometer i 2030 ift. 2016 Nullvekst i de store byene Nullvekst i hele landet -10 % i de store byene* og nullvekst i resten av landet Overføring av gods fra vei til bane/sjø (tonnkilometer) 5 % i 2030 10 % i 2030 20 % i 2030 *de store byene = 30 % av personbilkilometer i Norge 74 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 Tabell V6-2: Null- og lavutslippsteknologitiltak Pakke 1 Pakke 2 Pakke 3 Andel el/hydrogen* av nybilsalg personbiler 60 % i 2030 100 % i 2030 100 % i 2025 Andel el/hydrogen* av nybilsalg varebiler 60 % i 2030 100 % i 2030 100 % i 2030 Andel el/hydrogen* av nybilsalg lastebiler 25 % i 2030 50 % i 2030 50 % i 2030 Andel el/hydrogen* av nybilsalg bybusser 100 % i 2025 100 % i 2025 100 % i 2025 75 % i 2025 75 % i 2025 Andel el/hydrogen* av nybilsalg langdistansebusser Hybridelektrisk drift personbiler – andel av resterende nybilsalg etter el/hydrogen 100 % i 2020 100 % i 2020 100 % i 2020 Hybridelektrisk drift lastebiler – andel av resterende nybilsalg etter el/hydrogen 50 % i 2030 50 % i 2030 50 % i 2030 Elektrifisering av ferger og passasjerskip 51 % av flåten i 2030 51 % av flåten i 2030 51 % av flåten i 2030 Elektrifisering av jernbane Fullelektrifisert i 2030 Fullelektrifisert i 2030 Landstrøm til skip i havn De største havnene De største havnene *Tiltaket er teknologinøytralt i den forstand at det ikke gjøres noen antakelse om fordelingen mellom el- og hydrogenbiler. Tabell V6-3: Drivstofftiltak Pakke 1 Pakke 2 Pakke 3 +10 prosentpoeng innblanding i 2030 +20 prosentpoeng innblanding i 2030 +40 prosentpoeng innblanding i 2030 Biodrivstoff til fly 20 % innblanding i 2030 40 % innblanding i 2030 Biodrivstoff til andre mobile kilder 10 % innblanding i 2030 20 % innblanding i 2030 Vegetabilsk olje på lasteskip 100 % innblanding i 15 % av flåten i 2030 100 % innblanding i 15 % av flåten i 2030 Vegetabilsk olje i fiskeflåten 100 % innblanding i 33 % av flåten i 2030 100 % innblanding i 33 % av flåten i 2030 LNG på supplyskip 27 % av flåten i 2030 27 % av flåten i 2030 Biodrivstoff til veitransport, økning fra dagens nivå Biodiesel til lasteskip 20 % innblanding i 15 % av flåten i 2030 Biodiesel til fiskeflåten 20 % innblanding i 33 % av flåten i 2030 Mange av tiltakene for veitransport overlapper med hverandre. Det gjør at den samlede effekten av tiltak vil være mindre enn om man summerer utslippsreduksjonene av 75 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 enkelttiltakene. Et eksempel fra tiltakspakke 1 er at «nullvekst i personbilkilometer i de store byene», «personbiler: 60 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogenbiler» og «biodrivstoff til veitransport: +10 prosentpoeng i 2030» overlapper. Dersom antall kjørte kilometer reduseres, vil det være færre kilometer igjen som kan erstattes med kjøring med el- eller hydrogenbil, og videre er det ikke mulig å fylle biodrivstoff på en el- eller hydrogenbil. Likeledes vil potensialet for utslippsreduksjoner som følge av innblanding av for eksempel 40 prosent biodrivstoff i diesel til lastebiler reduseres dersom en andel av godstransporten allerede er flyttet over på elektrisk jernbane. I kapittelet «Tiltaksbeskrivelser» i lavutslippsrapporten (Miljødirektoratet, 2015) er tiltakene presentert som enkeltstående tiltak der det ikke er tatt hensyn til overlapp, slik at utslippsreduksjonene som er oppgitt i mange tilfeller er høyere enn hva som er tilfelle når tiltakene inngår som en del av en tiltakspakke. Samlet utslippsreduksjon for hver av de tre tiltakspakkene innen transport, samt beskrivelse av hvilke tiltak som overlapper, finnes i tiltaksbeskrivelsene i lavutslippsrapporten som heter «Tiltakspakke 1, transport» og tilsvarende for pakke 2 og 3. I denne rapporten har vi imidlertid valgt å presentere utslippsreduksjoner for hvert enkelt tiltak etter at det er tatt hensyn til overlapp. Det vil derfor ikke være mulig å sammenligne mange av tiltakene i denne analysen direkte med de tilsvarende tiltakene i lavutslippsrapporten. Utredningene i lavutslippsrapporten viste at transportsektoren står for de klart største utslippsreduksjonene i alle tre tiltakspakkene med bruk av vektfaktor GWP 100, global, se kapittel 5 i lavutslippsrapporten for mer informasjon. For tiltakene som gjelder biodrivstoff til veitransporten har vi antatt at utslippene av NO X, BC, OC, PM10 og SO2 ikke endrer seg ved overgang fra bensin og autodiesel til henholdsvis bioetanol og biodiesel. Dette fordi det ikke er entydig hvorvidt luftkvaliteten vil endre seg betydelig ved økt bruk av biodrivstoff. Se kapittel 5.2 for en sensitivitetsanalyse av denne antakelsen. I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble følgende tiltak i transportsektoren utredet: Ettermontering og innfasing av dieselpartikkelfilter på skip i kysttrafikk Ettermontering og innfasing av dieselpartikkelfilter på fiskebåter Ettermontering av dieselpartikkelfilter på anleggsmaskiner Ettermontering av dieselpartikkelfilter på traktorer Ettermontering av dieselpartikkelfilter på lette kjøretøy Ettermontering av dieselpartikkelfilter på tunge kjøretøy Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall (anvendelse erstatter diesel) Innfasing av biogass til buss fra husdyrgjødsel (anvendelse erstatter diesel) Biogasstiltaket som omhandler husdyrgjødsel er delvis omfattet av tiltakene i lavutslippsrapporten. I lavutslippsrapporten ble det lagt til grunn at biogass ble brukt i industrien. Tiltakene på ettermontering og innfasing av partikkelfilter og biogass fra våtorganisk avfall er ikke omfattet av lavutslippsrapporten. Jordbruk Følgende tiltak i jordbrukssektoren ble utredet i lavutslippsrapporten: Stans i nydyrking av myr Biogass fra husdyrgjødsel Mindre matsvinn Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk (uten CO2) 76 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 I handlingsplanen for kortlevde klimadrivere ble følgende tiltak utredet: Redusert spill av mat Overgang fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt Biogass fra husdyrgjødsel (produksjon) Tiltakene som ble utredet i handlingsplanen er omfattet av tiltakene i lavutslippsrapporten. Tiltakene i lavutslippsrapporten kan imidlertid ha ulikt ambisjonsnivå, som tiltaket som går på overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk. Bygg Følgende tiltak ble utredet for byggsektoren i lavutslippsrapporten: Utfasing av oljefyring som spisslast i yrkesbygg Utfasing av oljefyring i boliger og som grunnlast i yrkesbygg I kortlevd-rapporten ble følgende tiltak utredet for byggsektoren: Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold Forsert utskifting til nye vedovner og pelletskaminer Tiltakene som gjelder vedfyring fra handlingsplanen for kortlevde klimadrivere er ikke inkludert i tiltakene i lavutslippsrapporten. Fluoriserte gasser i produkter I lavutslippsrapporten ble følgende tiltak utredet for fluoriserte gasser i produkter: Utslippsreduksjoner ved å benytte HFK med lavere vektfaktor og løsninger med lite fyllingsbehov Utslippsreduksjon av HFK gjennom lekkasjekontroll og oppsamling I kortlevd-rapporten ble følgende tiltak utredet: Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK med lav vektfaktor Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK-er Tiltakene i handlingsplanen er omfattet av tiltakene i lavutslippsrapporten. 77 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 78 Klimatiltak mot 2030 M-438|2015 79 Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.
© Copyright 2024