Årsberetning 2014
Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Innhold: RÅDMANNENS INNLEDNING ................................................................................................................ 3 1. POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET 2014 .................................................................... 5 2. ÅRSBERETNING 2014 ............................................................................................................... 7 3. KONSERNREGNSKAP 2014 ...................................................................................................... 7 4. ARENDAL EIENDOM KF ............................................................................................................ 8 5. ARENDAL HAVNEVESEN KF .................................................................................................... 8 6. ARENDAL KOMMUNE ................................................................................................................ 9 6.1 Regnskap 2014........................................................................................................................ 9 6.2 Bærekraftig utvikling - generasjonsprinsippet ...................................................................... 16 6.3 Pensjonsutgifter - reguleringspremie - premieavvik .............................................................. 16 6.4 Balanseregnskapet ................................................................................................................ 18 6.5 Finansrapportering ................................................................................................................ 20 7. INTERNKONTROLL OG ETISK STANDARD ........................................................................... 23 7.1 HMS ....................................................................................................................................... 24 7.2 Likestilling og diskriminering .................................................................................................. 24 8. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ........................................................................................... 26 9. KOMMUNALE FORETAK ......................................................................................................... 27 9.1 ARENDAL HAVNEVESEN KF .............................................................................................. 27 9.2 ARENDAL EIENDOM KF ..................................................................................................... 32 VEDLEGG TIL ÅRSBERETNINGEN .................................................................................................... 39 Vedlegg 1 - Skjema 1B - Fordeling av driftsmidler ............................................................................ 39 Vedlegg 2 - Skjema 2B - Investeringer i anleggsmidler ..................................................................... 40 Vedlegg 3 - Økonomisk oversikt drift ................................................................................................. 45 Vedlegg 4 - Økonomisk oversikt investering ...................................................................................... 47 Vedlegg 5 - Balanseregnskap ............................................................................................................ 48 Vedlegg 6 - Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre ................................................. 50 Vedlegg 7 - Oversikt over virksomhet Arendal kommune ivaretar for andre .....................................51 Vedlegg 8 - Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA ............................................................................ 52 1 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 2 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 RÅDMANNENS INNLEDNING Alt i alt har 2014 vært et normalt, godt år for Arendal. Befolkningsveksten har fortsatt på nivå med de foregående år, og arbeidsledigheten ved utgangen av 2014 var noe lavere enn i 2013. Arendal kommune har nå over 44.000 innbyggere. Kommunens tjenesteproduksjon er samlet sett litt mer omfattende enn i 2013, og etter hva vi kan dokumentere av ca tilsvarende kvalitet. Dette er nærmere beskrevet i en egen årsrapport for kommunens ulike virksomheter. Det som først og fremst skiller kommuneåret 2014 fra tidligere år, er at kommunen for første gang siden 1999 legger fram et regnskap med regnskapsmessig underskudd. Rådmann Harald Danielsen Skjema 1A, side 8, viser at sammenliknet med 2013 var inntektsveksten bare 1,2 % totalt sett i 2014, mens utgiftene vokste med 3,9 . Årsresultatet sammenholdt med opprinnelig budsjett for 2014 viser en utgiftsnedgang på ca. 6 mill kr, mens finansieringen sviktet med over 63mill kr. Beretningen her har en relativt detaljert gjennomgang av forklaringene på finansieringssvikten. Dypdykk i utgiftstallene viser at resultatenhetene netto bare gikk 2 mill i minus, men ca halparten av enhetene hadde større eller mindre overskridelser. I 2014 ble gjennomført en større omorganisering på rådhuset for å redusere med 16 årsverk. Samtidig ble det opprettet en egen enhet for levekår som ble tilført to stillinger ettersom prosessen på rådhuset frigjorde mer enn de planlagte 16 årsverkene. Skjema 1B, side 10/11, viser at samlet netto forbruksvekst innenfor oppvekstområdet var 4,1 % sammenliknet med 2013, innenfor omsorg/helse 5,1 % og teknisk/kultur 6,2 %. Administrative enheter samlet økte med 2,7 %. Høsten 2014 ble det avdekket arbeidsmiljøutfordringer i kommunens barnevernstjenester i så stort omfang at enheten ikke kunne sies å ha et ” helsefremmende arbeidsmiljø” i arbeidsmiljølovens forstand. En rekke tiltak ble iverksatt. Etter kommunelovens regler skal regnskapsmessig underskudd dekkes inn over to år, det vil si i løpet av 2015 og 2016. Arbeid med å finne løsninger på hvordan dette kan gjøres er i full gang. Kommunens to foretak, Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF, har begge utført forutsatte oppgaver i 2014 og levert regnskapsmessig overskudd. Det samme gjelder de interkommunale samarbeidsvirksomhetene som Arendal kommune er vertskommune for Harald Danielsen Rådmann 3 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 4 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Arendal kultur- og rådhus 1. POLITISK ORGANISERING OG AKTIVITET 2014 Styrene for kommunale foretak Bystyret 39 medlemmer Kontrollutvalget klageutvalget Politikkområde Komité for oppvekst Komité for helse og omsorg Formannskapet Driftsorientert politikkområde Komité for kultur, miljø og næring Ungdommens bystyre Kommuneplanutvalget Administrasjonsutvalget Øvrige folkevalgte organer Rådmann Administrasjon - tjenesteproduksjon 5 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Arendal bystyre fikk etter valget 2011 følgende medlemmer som i oversikten er fordelt på de komiteer de tilhører: Ordfører Einar Halvorsen, H - Varaordfører Anders Kylland, Frp Komité for kultur, miljø og næring (12 medlemmer) Leder: Arne Austenå, Frp Komité for oppvekst (12 medlemmer) Leder: Maren C.Smith-Gahrsen, Krf Komité for omsorg (13 medlemmer) Leder: Irene Henriksen Aune, H Høyre Benedikte Nilsen Geir Fredrik Sissener Kristin U. Pfaff* Peder Syrdalen Høyre Kristoffer Andreas Lyngvi Robert Myhren Andre Roshan Høyre Roar Gundersen Tore Oland Knut Arne Tveite Fremskrittspartiet Anders Kylland Torbjørn Nilsen Fremskrittspartiet Ingrid Dorteha Skårmo Edward Terjesen Arbeiderpartiet Robert Cornels Nordli Atle Svendal (Nestleder) Nina Jentoft Kristelig folkeparti Tormod Vågsnes Fremskrittspartiet Liv Heidi Arnesen Kristelig folkeparti Kari-Mette Jomaas Arbeiderpartiet Gjermund Orrego Bjørndal** Jarl Steinar Odinsen Morten Kraft Venstre Anne Cathrine Høyesen Hall Venstre Pål Koren Pedersen Sosialistisk venstreparti Hayette Aidaoui Mahmoud Sosialistisk venstreparti Rune Sævre (Nestleder) Pensjonistpartiet Odd Longum*** Arbeiderpartiet Line Haugland Asbjørn Karl Olsen Venstre Jan Kløvstad (Nestleder) Sosialistisk venstreparti Einar Krafft Myhren Senterpartiet Olaf Nordbø Bakke Pensjonistpartiet John Tellmann Tjuslia*** Merknad: Ordfører Einar Halvorsen (H) og leder av kontrollutvalget Jan Askeland (Ap) er ikke komitémedlemmer. * Navnebytte i 2013 fra Finckenhagen til Pfaff ** Gjermund Orrego Bjørndal trådte inn som fast medlem i bystyret og komité for kultur, miljø og næring fra 01.10.2013 for Yngvar Langås som flyttet ut av kommunen. *** Representantene Odd Longum og John Tellmann Tjuslia ble fra februar 2014 uavhengige representanter. Sammensetning av formannskap Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Einar Halvorsen, ordfører (H), Irene Henriksen Aune (H), Kristin U. Pfaff (H), Anders Kylland, varaordfører (Frp), Tormod Vågsnes (Krf) Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Rune Sævre (SV) Fra Senterpartiet og Venstre: Pål Koren Pedersen (V) Sammensetning av kommuneplanutvalg Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Tormod Vågsnes, leder (Krf), Einar Halvorsen, nestleder (H), Irene Henriksen Aune (H)*, Ingrid Dorthea Skårmo (Frp), Torbjørn Nilsen (Frp). Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Einar Krafft Myhren (SV). 6 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Fra Senterpartiet og Venstre: Anne Cathrine Høyesen Hall (V). * Benedikte Nilsen trådte inn som fast medlem i kommuneplanutvalget fra 01.12.2014 for Irene Henriksen Aune da Henriksen Aune ble innvilget permisjon ut valgperioden. Oversikt over behandlede saker Utvalg 2011 2012 2013 2014 Bystyret 220 211 171 199 Komité for helse og omsorg 45 45 40 44 Komité for kultur, miljø og næring 42 51 48 55 Komité for oppvekst 40 71 45 48 Formannskapet 173 185 181 178 Planutvalget *) 150 Kommuneplanutvalget* 56 316 275 214 *) Planutvalgets oppgaver inngår i kommuneplanutvalget fra oktober 2011 2. ÅRSBERETNING 2014 Årsberetningen er rådmannenes redegjørelse for kommunens virksomhet gjennom året. Årsberetningen presenterer og vurderer kommunens utvikling på overordnet nivå. Årsberetningen er et selvstendig dokument og skal dokumentere pliktig informasjon etter lov og forskrift. Den skal gi et dekkende bilde av kommunens utvikling, resultat og stilling. Tema som krever mer detaljer eller som vurderer tjenesteproduksjonen generelt, er samlet i årsrapporten. Her er også inntatt rapporter fra de enkelte driftsenhetene i kommunen. Årsberetningen 2014 har fått en annen utforming enn tidligere år. Rådmannen har lagt til grunn ny kommunal regnskapsstandard som har en forventning om et tydeligere skille mellom lovpålagt beretning og den mer frivillige årsrapporten. 3. KONSERNREGNSKAP 2014 Det skjer en stadig utvikling i organisasjonsmodellene i norske kommuner. En viktig trend i denne forbindelse er en stadig økning i antall interkommunale samarbeidsmodeller. Etablering av interkommunalt samarbeid kan skje etter ulike betemmelser/retningslinjer. I tillegg kommer etablering av kommunale foretak.Ulike løsninger har som effekt at kommunale økonomirapporter/regnskap kan være vanskelige å tolke. Spesielt kan det være vanskelig å sammenligninge tall og resultater på tvers av kommuner med ulik organisering. På denne bakgrunn har SSB (Statistisk Sentralbyrå) med basis i KOSTRA-rapportene etablert oversikter for kommunene på konsernnivå. Det innebærer at regnskapsdata for kommunen slås sammen med regnskapsdata for kommunale foretak i vedkommende kommune. For vår kommune innebærer det da at konserntall omfatter tall fra Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF i tillegg til kommunetallene. I noen grad omfatter konserntall også elementer fra IKS-er som kommunene er medeier i. De sentrale resultatbegrepene: brutto driftsresultat, netto driftsresultat og mer/mindreforbruk inngår i økonomisk oversikt drift for kommunen og foretakene. I figuren nedenfor er hentet tall fra regnskapene for perioden 2011 – 2014. Utvikling av regnskapsresultater (1 000 kr) Tekst Regnskap 2014 Arendal kommune Brutto driftsresultat Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF 7 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 128 985 29 029 88 871 65 674 -101 358 -120 652 -102 539 -91 667 167 646 -93 2 929 Årsberetning 2014 Utvikling av regnskapsresultater (1 000 kr) Netto driftsresultat Merutgifter/mindreutgifter (-) Arendal kommune | 2015 Tekst Regnskap 2014 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Sum konsernet 27 794 -90 977 -13 761 -23 064 Arendal kommune 74 571 -24 848 30 433 7 622 -12 888 -38 276 -25 203 -6 217 Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF 241 -552 -1 950 1 864 Sum konsernet 61 924 -63 676 3 280 3 269 Arendal kommune 55 926 0 0 0 Arendal Eiendom KF -5 193 -6 133 -5 531 0 -262 0 -1 704 246 50 471 -6 133 -7 235 246 Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Figur 1. Regnskap 2013 Konsernresultater 2012 – 2014 – 1 000 kroner Arendal Havnevesen har i løpet av perioden avsluttet regnskapet med mindreutgifter eller i balanse 3 av de 4 årene. Arendal Eiendom avsluttet hvert av regnskapsårene med positive resultater (2011-regnskapet i balanse). For kommunen ble regnskapene i 2011 og 2012 avsluttet i balanse etter bruk av disposisjonsfond. I 2013 ble balanse oppnådd etter gjennomførte strykninger. Det er også i 2014 gjennomført strykninger, men det har likevel ikke vært nok til å unngå et regnskapsmessig merforbruk for kommunen. For konsernet som helhet var resultatene i 2012 og 2013 positive. I 2014 er imidlertid det negative kommuneresultatet så stort at konsernresultatet også blir negativt. I samsvar med kommunelovens krav må merforbruket i kommuneregnskapet dekkes inn over budsjettet i løpet av kommende to år (2015 og 2016). 4. ARENDAL EIENDOM KF Årsberetningen for Arendal Eiendom KF er inntatt i denne felles årsberetningen i kap 9.2. Som det framgår av beretningen avslutter foretaket driftsregnskapet for 2014 med et regnskapsmessig mindreforbruk på 5,2 mill kroner. Eiendomsforetaket har en omfattende investeringsaktivitet i samsvar med vedtatt budsjett. Nye Stuenes skole er det største enkeltprosjektet. Etter en omfattende aktivitet over flere år tas den nye skolen i bruk i 2015. Investeringsregnskapet avsluttes med et mindre udekket finansieringsbehov. Deler av dette vil bli dekket over 2015-budsjettet. Det vises også til at budjsettert nivå for salg av kommunale eiendommer (60 mill kroner i 2014 – 200 mill kroner over 4 år), ikke synes å bli oppnådd. Eiendomsforetaket hadde i 2013 et relativt stort avvik mellom budsjetterte og gjennomførte investeringer. I 2014 er det bedre samsvar mellom budsjett og regnskap. 5. ARENDAL HAVNEVESEN KF Arendal Havnevesen KF har avsluttet sitt regnskap samtidig med kommuneregnskapet. Foretakets årsberetning er inntatt som eget kapittel i det felles årsberetningsdokumentet, jfr kap 9.1. Foretaket avslutter driftsregnskapet med et mindreforbruk på 0,3 mill kroner. Beløpet foreslås avsatt foretakets disposisjonsfond. Når det gjelder investeringsregnskapet, var det opprinnelig budsjettert med utgifter på 38,5 mill kroner. Dette ble seinere økt med 25,4 mill kroner ved at resterende budsjettmidler fra 2013 ble overført til 2014. Samlet investeringsbudsjett utgjør etter dette 63,9 mill kroner, mens det er regnskapsført utgifter på 30 mill kroner. 8 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 6. ARENDAL KOMMUNE Arendal kommune har over år hatt en krevende økonomisk situasjon. Det har i budsjettprosessene vært stort fokus på å bedre driftsbalansen og risikoen for at fellesinntektene skulle svikte. Når regnskap 2014 nå viser et negativt regnskapsresultat, skyldes dette i stor grad sviktende finansiering av driften gjennom fellesinntektene. 6.1 Regnskap 2014 Nedenfor følger opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten og som ikke fremgår av årsregnskapet. Kommentarene er knyttet opp mot det budsjettvedtaket bystyret fattet i desember 2013 og senere budsjettendringer slik de kommer til uttrykk i skjema 1 A, 1 B, 2 A og 2 B. Skjema 1A Skjema 1 A viser hovedtallene på inntektene som finansierer den løpende driften av kommunens tjenester. LN Regnskap 2014 Tekst LN100 Skatt på inntekt og formue Reg bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 -938 269 -971 114 -985 400 -933 062 -1 043 227 -1 017 977 -1 016 597 -988 766 -101 721 -101 500 -99 000 -87 938 -342 0 0 -344 -114 332 -87 067 -85 622 -84 578 -2 197 892 -2 177 658 -2 186 619 -2 094 689 -140 257 -135 387 -137 087 -135 753 130 249 127 156 123 131 112 676 LN170 Avdrag på lån 91 403 86 427 86 427 87 726 LN175 Netto finansinntekter/-utgifter 81 395 78 196 72 471 64 648 0 5 153 13 650 3 388 22 885 1 970 0 35 772 LN110 Ordinært rammetilskudd LN120 Skatt på eiendom LN130 Andre direkte eller indirekte skatter LN140 Andre statlige overføringer LN145 Sum frie disponible inntekter LN150 Renteinntekter og utbytte LN160 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN190 Til ubundne avsetninger LN200 Til bundne avsetninger LN220 Bruk av ubundne avsetninger -4 522 -4 436 -1 350 -10 134 LN230 Bruk av bundne avsetninger -39 546 -19 016 -17 967 -22 473 LN235 Netto avsetninger -21 182 -16 328 -5 667 6 554 2 538 3 319 500 18 294 75 832 -747 -2 244 -29 487 -2 059 309 -2 113 218 -2 121 559 -2 034 679 2 115 236 2 113 218 2 121 559 2 034 679 55 926 0 0 0 LN240 Overført til investeringsregnskapet Korreksjoner for gen. statstilskudd, pensjonsutg mv LN245 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Figur 2. Skjema 1 A – 1 000 kroner Skatt på inntekt og formue Kommunen fikk i 2014 betydelig mindre inntekt fra skatt på inntekt og formue i forhold til opprinnelig budsjett som igjen var basert på føringene i statsbudsjettet for 2014. Det har gjennom regnskapsåret vært en tett oppfølging av utvikling i skatteinntekter for kommunen. Det har vært varslet at kommunens inntekter har vært betydelig under budsjettert nivå. Ved 1. tertialrapport ble inntekter fra skatt justert ned med 10 mill. kroner. Ved 2. tertialrapportering ble det orientert om at skattesvikten ville øke, men at det ikke var rom for å justere dette fullt ut. Det ble lagt inn en mindre justering på 1,9 mill. kroner. 9 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Ved regnskapsavslutningen er det klart at skatteinntektene er 32,8 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Av dette er 25,2 mill. kroner kompensert ved utjevningsordningen mellom kommunene. Avviket i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er etter dette på 7,6 mill. kroner i forhold til regulert budsjett for 2014. Ordinært rammetilskudd Rammetilskuddet består av rammeoverføringer, skjønnstilskudd og inntektsutjevning knyttet til skatt. Innntektsutjevningen økte i løpet av året pga sviktende skatteinntekter med 25,2 mill. kroner. Skatt på eiendom Inntekt fra eiendomskatt er omtrent på nivå med regulert budsjett. Inntektene har over tid økt noe, i tråd med bystyrets vedtak og et økt antall objekter. Bystyret økte satsen for boliger og fritidsboliger fra 5,6 ‰ for 2013 til 6,6 ‰ for 2014. Andre direkte eller indirekte skatter Inntekten her gjelder reguleringsavgift for Nisservassdraget som kommunen mottar fra selskapene som har bygd kraftstasjoner langs vassdraget. Andre statlige overføringer Posten omfatter en rekke statlige tilskudd. De største overføringene er knyttet til flyktninger og asylsøkere og kommunal øyeblikkelig hjelp. Inntektene er budsjettert på de ulike enhetene som har ansvar for de tilhørende tjenestene. Dette gjelder blant annet NAV som svarer for det meste (20 mill kroner) av merinntekten på denne posten. Inntektene er knyttet til tilsvarende kostnader. Netto finansinntekter og –utgifter Det er en netto merutgift knyttet til netto finansutgifter på 3,2 mill. kroner målt i forhold til regulert budsjett. Denne skyldes et økt minimumsavdrag basert på total lånegjeld (5,0 mill. kroner) og merutgifter renter (3,1 mill. kroner). Selv med merinntekt på renter og utbytter på 4,9 mill kroner blir summen totalt en merutgift i forhold til regulert budsjett. Det henvises for øvrig til egen finansrapport senere i beretningen. Netto avsetninger I sum er det avsatt 22,8 mill. kroner til bundne fonds. Dette er udisponert del av ulike tilskudd mv som er mottatt i løpet av 2014. Avsetningene vil gi muligheter for gjennomføring av de aktuelle tiltakene på et senere tidspunkt. På grunn av strykningsreglene har det ikke vært mulig å avsette midler til disposisjonsfond i 2014. For å begrense det totale merforbruket har det fra ulike fond blitt hentet inn i alt 44 mill kroner i 2014. I dette beløpet er inkludert 21,4 mill kroner hentet fra selvkostfondene på basis av etterkontrollen av selvkostregnskapet for 2014. Disse midlene har over tid blitt satt av til et bundet fond etter reglene i selvkostforskriften. Bruk av fond knyttet til VAR-tjenestene var planlagt. Korreksjoner Skjema 1 A er ikke entydig definert i forskriftene. Med utgangspunkt i kommunens bruk av enhet 90 (Felles utgifter og inntekter) for budsjettering/regnskapsføring av generelle inntekts- og utgiftsposter slik det kommer til uttrykk i skjema 1 A, er det nødvendig å legge inn en korreksjon i skjemaet. Denne korreksjonen omfatter på den ene siden noen poster som inngår i enhet 90. Disse postene reduserer totalt beløp som kan fordeles til driften (LN245). Videre er tatt med korreksjoner for beløp som inngår i skjema 1 A, men som også er regnskapsført på regnskapet i skjema 1 B vedrørende enhetene 01 – 88. Sum korreksjonjer er vist i figur 3. Regnskap 2014 Tekst Reg bud 2014 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 Korreksjoner fra enhet 01-88 137 495 105 192 104 939 80 787 Korreksjoner fra enhet 90 -61 663 -105 938 -107 183 -110 274 75 832 -747 -2 244 -29 487 Sum korreksjoner Figur 3. Korreksjoner skjema 1 A - 1 000 kroner 10 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 I korreksjonsbeløpet for regnskap 2014 på 75,8 mill kroner inngår følgende elementer: Korreksjonene fra enhet 01-88 gjelder i første rekke statstilskudd som er inntektsført på enhet 05 – Barnevern, 75 – NAV og enhet 88 – Rådmannen m/staber (primært Østre Agder). Dessuten gjelder det inntektsføring av midler fra bundne fond (primært selvkostfond). Mottatte statstilskudd ble i regnskapet om lag 27 mill kroner høyere enn i regulert budsjett. Bruk av bundne fond er inntektsført med om lag 20 mill kroner mer enn budsjettert. Til fradrag fra inntektspostene kommer avsetninger til bundne fond. Slike avsetninger er om lag 17 mill kroner høyere enn budsjettert. Inntekter fra enhet 90 omfatter mottatt rente- og avdragskompensasjon for investeringer vedrørende omsorg, skole og kirke. Det største elementet er likevel mottatte avdrag på konserninterne utlån. Inntekten her er på 70,1 mill kroner. Et vesentlig element i korreksjonen fra enhet 90 gjelder utgifter knyttet til pensjonsordningene i kommunen (dekning reguleringspremie, premieavvik og amortisering av balanseført premieavvik). Det er gitt nærmere kommentarer til premieavvikssituasjonen under kap 6.3. Gjennomføring av strykninger I tråd med regnskapsforskriften har rådmannen i forbindelse med regnskapsavslutningen foretatt såkalte strykninger av utgifter i driftsregnskapet. Forskriften sier at dersom regnskapet viser merforbruk, skal dette reduseres ved at det gjennomføres strykninger. Bystyrevedtak om overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet for finansiering av investeringer er det første punktet som rammes av strykningsbestemmelsene. Bystyrets vedtak om overføring av 1 mill kroner til dekning av egenkapitalinnskudd i KLP er strøket i medhold av denne bestemmelsen. Videre er vedtatt avsetning av 5,2 mill kroner til disposisjonsfond strøket. Regnskapsmessig merforbruk Etter gjennomføring av strykninger viser regnskapet likevel et regnskapsmessig merforbruk på 55,9 mill kroner. I henhold til kommunelovens § 48 bør dette underskuddet legges fram til dekning i det følgende års budsjett, dersom det ikke kan dekkes på årsregnskapet i det året regnskapet legges fram. Det betyr at underskudd 2014 skal dekkes fortrinnsvis i 2015, men evt resterende underskudd kan dekkes i 2016-budsjettet. Inndekning av merforbruk må skje gjennom mindreforbruk de neste to regnskapsårene. Skjema 1B – Fordeling av driftsmidler 2014 Rådmannen har hatt stort fokus på driftsbalanse i enhetenes rammer i 2014. Enhetenes resultater viser likevel et variert bilde. 20 enheter har balanse eller mindreutgifter på i alt 18 mill. kroner. Øvrige 22 enheter har samlede merutgifter på 20 mill. kroner. Til sammen innebærer dette at enhetene har et merforbruk på vel 2 mill. kroner. Primært er det lønn og sosiale utgifter som er årsak til merforbruket for enhetene. Enhetene vil komme nærmere inn på sine vurderinger av driften i årsrapporten for 2014. I samsvar med tidligere praksis vil enheter med merforbruk i regnskapssaken bli foreslått trukket i rammene for 2015. Trekket foreslås satt til 20 % av merforbruket, maksimert til kr 200.000 pr enhet. På grunn av det totale regnskapsresultatet vil det ikke være rom for at enheter med mindreutgifter i 2014 får avsatt innsparingen til disposisjonsfond. Under er vist en komprimert utgave av skjema 1 B. I den komprimerte oversikten er det gitt sumtall for administrative enheter, oppvekstenheter, omsorg/helseenheter og enheter knyttet til teknisk/ kulturformål. For administrative enheter samlet viser regnskapet en mindreutgift på 5,6 mill kroner. Oppvekstenhetene har samlede merutgifter på 7,3 mill kroner, mens omsorg/helse har merutgifter på 2,9 mill kroner. Teknisk/kultur har et mindreforbruk på 2,7 mill. kroner. Enhetsnavn Administrative enheter Oppvekstenheter Omsorg/helse enheter Teknisk/kultur enheter Sum Figur 4. Regnskap 2014 683 131 639 635 706 538 85 932 2 115 236 Netto utgifter sum enheter - 1 000 kroner 11 Reg bud 2014 688 743 632 261 703 612 88 602 2 113 218 Oppr bud 2014 Regnskap 2013 729 712 625 599 679 261 86 987 2 121 559 665 118 615 065 673 103 81 393 2 034 679 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Fullstendig skjema 1 B er gjengitt som vedlegg til årsberetningen, jfr vedlegg 1. Skjema 2 A – Investeringsregnskapet Skjema 2 A viser at det er stor aktivitet knyttet til investeringer, men det regnskapsføres og gjennomføres på et lavere nivå enn budsjettert. Tekst Regnskap 2014 Reg. budsjett Oppr budsjett 2014 2014 Regnskap 2013 LN100 Investeringer i anleggsmidler 289 460 428 144 155 100 251 363 LN110 Utlån og forskutteringer 302 027 333 212 287 676 167 277 LN115 Kjøp av aksjer og andeler 999 1 000 0 25 797 LN120 Avdrag på lån 47 169 27 365 8 000 55 240 LN 125 Dekning av tidligere års udekket 54 353 54 353 0 0 LN130 Avsetninger LN135 Årets finansieringsbehov 9 133 2 000 0 29 149 703 140 846 075 450 776 528 825 LN140 Bruk av lånemidler -619 060 -759 759 -416 596 -227 722 LN150 LN160 Inntekter fra salg av anleggsmidler -2 601 -2 000 0 -148 095 Tilskudd til investeringer -1 870 -4 222 0 -7 042 LN165 Kompensasjon for merverdiavgift -6 286 -11 960 0 0 LN170 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -42 780 -32 529 -33 680 -48 567 LN180 Andre inntekter -701 -5 926 0 -7 314 LN185 Sum ekstern finansiering -673 297 -816 395 -450 276 -438 740 LN190 Overført fra driftsregnskapet LN200 Bruk av avsetninger LN210 Sum finansiering LN215 Udekket/udisponert Figur 5. Skjema 2 A – 1 000 kroner -2 538 -3 319 -500 -18 294 -27 305 -26 361 0 -17 439 -703 140 -846 075 -450 776 -474 473 0 0 0 54 353 I sitt opprinnelige budsjett vedtok bystyret et nivå for kommunale investeringer i anleggsmidler på 155,1 mill kroner. Senere er dette beløpet endret ved at resterende budsjettmidler for tidligere vedtatte, ikke igangsatte eller ikke avsluttede, investeringer ble vedtatt videreført. Bystyret fattet videre vedtak om kjøp av den nye brannstasjonen. Brannstasjonen ble opprinnelig leid av kommunen i samsvar med en finansiell leasingavtale. Øvrige investeringstiltak ble i 2014 økt med nesten 120 mill kroner. Regnskapet viser at totale investeringer ligger om lag 140 mill kroner under budsjettert nivå. Det vil bli gitt nærmere kommentarer til investeringsbudsjettet til skjema 2 B. Utlån og forskutteringer gjelder utlån av startlån (innlånt fra Husbanken) og utlån til de kommunale foretakene i samsvar med vedtatt finanseringsplan for deres investeringer. Utlån til Arendal Eiendom KF ble økt med 44,5 mill kroner i løpet av året til et totalt utlån på 208,7 mill kroner. Utlån av startlån var budsjettert med 85 mill kroner. I løpet av året er reglene for slike utlån strammet inn fra Husbankens side. Utlånet i 2014 endte derfor på 53,8 mill kroner. Kjøp av aksjer og andeler gjelder egenkapitalinnskudd i KLP i samsvar med krav fra pensjonskassa. Avdrag på lån beløper seg til 47,2 mill kroner mot et regulert budsjett på 27,4 mill kroner. Opprinnelig var det budsjettert med avdrag på 8 mill kroner. Dette gjelder ordinære avdrag på Husbanklån. I regulert budsjett er det lagt inn 19,4 mill kroner i avdrag til Kommunalbanken som følge av innsparinger på avsluttede investeringsprosjekter. Endelig er det en merutgift på 5,4 mill kroner som følge av mottatte ekstraordinære avdrag på startlån. I samsvar med bystyrets behandling av regnskapet for 2013, er merforbruket i 2013 dekket inn med aktuelt beløp i 2014. Det er avsatt i alt 9,1 mill kroner til bundne og ubundne investeringsfond i samsvar med de retningslinjer bystyret har vedtatt for inntekter mottatt i løpet av året. Av beløpet gjelder 2 mill kroner mottatt av- 12 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 drag vedrørende tilbakebetaling på lån fra GRID i forbindelse med at kommunen ikke lenger er leietaker i Teaterplassen 5. Totalt innebærer utgifter på investeringsregnskapet et finansieringsbehov på 703,1 mill kroner. Finansieringsbehovet er i hovedsak dekket ved bruk av eksterne midler. Det er budsjettert med 759,8 mill kroner i bruk av lån. Regnskapet viser bruk av lån på 619 mill kroner. Dette samsvarer med det reduserte finasieringsbehovet som følger av en investeringsaktivitet under budsjettert nivå. Det var budsjettert med momskompensasjon for innkjøp av varer og tjenester på 12 mill kroner. Redusert investeringsaktivitet i forhold til regulert budsjett gir også reduksjon på denne inntektsposten. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner er primært ekstraordinære avdrag evt full innfrielse av startlån. Andre inntekter gjelder budsjetterte refusjoner fra veivesenet i forbindelse med gravearbeider kommunen har utført i forbindelse med VA-anlegg. Igjen er det en svakere framdrift som gir svikt i inntektene. Egen finansiering av investeringene ved overføring fra driftsregnskapet og bruk av fond, ligger omtrent på budsjettert nivå. Overføring fra driften er redusert med om lag 1 mill kroner pga strykninger som er gjort i driftsregnskapet. Skjema 2 B – Vedtatte investeringsprosjekter Skjema 2 B er inntatt i sin helhet som vedlegg til årsberetningen, jfr vedlegg 2. I skjemaet er inntatt tall for opprinnelig budsjett, regulert budsjett og regnskap 2014. Oversikten er svært omfattende. For å gi en bedre oversikt over fordelingen av prosjektene vises de samme kolonnene i komprimert form. Tekst Regnskap 2014 VA-investeringer 90 068 Ørige inv enhet 03 Reg. budsjett 2014 Oppr budsjett 2014 149 648 70 000 10 158 27 316 45 650 155 538 155 538 0 Øvrige investeringer 33 697 95 643 39 450 Sum investeringer 289 460 428 144 155 100 Brannstasjon Figur 6. Vedtatte investeringsprosjekter - 1000 kr Opprinnelig budsjett var på 155,1 mill kroner. Beløpet ble i løpet av året økt kraftig til 428,1 mill kroner. Det største enkeltbeløpet her er 155,5 mill kroner til utkjøp av den nye brannstasjonen. For øvrig gjelder budsjettøkningen videreføring av prosjekter som er vedtatt tidligere, men som ennå ikke er satt i arbeid eller ikke ferdigstilt og der resterende budsjettmidler er overført til 2014. Det er en rekke faktorer som spiller inn i forbindelse med oppstart og gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter. I hovedsak er det kommunen selv som styrer prosessene, men det kan også i noen grad være at prosjektene må tilpasses arbeider som skal utføres samtidig av andre instanser. Dette vil ofte være tilfelle for investeringer innenfor VA-sektoren. Det er likevel grunn til å være oppmerksom på det betydelige etterslepet vi har for investeringsprogrammet vårt. Det bør vurderes om bystyret bør holde noe igjen på viljen til å vedta nye prosjekter de nærmeste årene. Økonomisk oversikt drift I tillegg til de obligatoriske oversiktene i budsjettvedtaket skal kommuneregnskapet inneholde en økonomisk oversikt over driftsregnskapet og økonomisk oversikt over investeringsregnskapet. De to oversiktene følger årsberetningen, jfr vedlegg 3 og 4. Økonomisk oversikt drift gir god informasjon om strukturen i kommunens økonomi. Den inneholder også viktige måltall for det økonomiske resultatet av driften i løpet av året. Brutto driftsresultat I økonomisk oversikt drift framkommer de tre resultatbegrepene brutto driftsresultat, netto driftsresultat og regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk. 13 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Brutto driftsresultat viser resultatet av løpende inntekter og utgifter. Resultatet for 2014 med merutgifter på 129 mill kroner er vesentlig svakere enn for 2013. Inntektene er 98 mill kroner (3,5 %) høyere enn budsjettert, mens utgiftene er 157 mill kroner høyere (5,4 %). Netto driftsresultat Ett av kommunens viktigste resultatmål er netto driftsresultat, dvs resultatet av løpende drift etter finansielle transaksjoner, men før bruk av fondsmidler målt i forhold til brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat endte negativt på 75 mill kroner. Målt i forhold til 2013 er dette en forverring på nesten 100 mill kroner. Avviket knytter seg i første rekke til spesielle forhold rundt finansiering av tjenestene gjennom skatteinntekter og premieavvik pensjon (se kap 6.3). Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Det er interessant å vurdere resultatene over tid. Som tabellen under viser er det kun for årene 2010 og 2013 det har vært et positivt netto driftsresultat. For de øvrige årene har kommunen finansiert deler av utgiftene ved bruk av fonds, slik at negativt netto driftsresultat likevel ikke har resultert i regnskapsmessig merforbruk. For 2014 viser det seg imidlertid at det ikke foreligger nok disponible fonds til å unngå at det endelige reultatet blir negativt. Tekst 2014 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Figur 7. 2013 2012 2011 2010 2009 2008 128 985 29 029 88 871 65 674 -84 293 -25 081 72 741 74 571 -24 848 30 433 7 622 -49 653 1 236 129 751 55 926 0 0 0 -6 074 0 0 Utvikling resultater 2008-2014 – 1 000 kroner Fordeling av driftsinntekter og driftsutgifter Diagrammet under viser fordeling av kommunens driftsinntekter som finansierer tjenesteproduksjonen. 3,49% 3,52% 0,01% Brukerbetalinger 9,45% Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 32,18% 11,42% Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt 35,78% Eiendomsskatt 0,24% 3,92% Figur 8. Andre direkte og indirekte skatter Fordeling driftsinntekter Figuren viser klart at det er rammetilskudd og skatteinntekter som er søylene i kommunens økonomi. Rammetilskudd utgjør mer enn 1/3 av totale inntekter, mens skatteinntektene ligger litt under det samme nivået. Tilsvarende viser diagrammet under fordeling av kommunens driftsutgifter. 14 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 2,09% -1,28% Lønnsutgifter Sosiale utgifter 8,22% Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. 45,26% 22,50% Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod. Overføringer 10,18% Avskrivninger 13,04% Fordelte utgifter Figur 9. Fordeling driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter utgjorde til sammen 58,3 % av de samlede driftsutgiftene i 2014. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon for 685,1 mill kroner utgjør 22,5 % av totale driftsutgifter. Av dette beløpet er 217,6 mill kroner husleieutgifter til Arendal Eiendom KF. Driften av de eiendommene vi leier, var tidligere en del av ordinære driftsutgifter (blant annet lønn og sosiale utgifter) i kommunen. Dette er et tydelig eksempel på hvordan organisasjonsmodell som velges for kommunal virksomhet, påvirker utgiftsstrukturen i kommuneregnskapet. Økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt investering gir et bilde av strukturen i investeringsaktiviteten i kommunen og finansieringen av denne. Kommunen har ikke spesielt store inntekter i investeringsregnskapet. I 2014 består inntektene i hovedsak av inntekter knyttet til arbeid utført for andre. Som oftest er det her tale om refusjon for arbeid som skjer i tilknytning til kommunens egne aktiviteter (f eks gravearbeider i forbindelse med VAanlegg). Det er videre inntektsført mva-kompensasjon på 6,3 mill kroner. Målt i forhold til 2013 er investeringsinntektene redusert kraftig fordi kommunen i 2013 solgte en av sine eiendommer til Arendal kommunale pensjonskasse som et ledd i fullfinansiering av pensjonskassa. På utgiftssiden er kjøp av varer og tjenester den vesentlige posten. Utgiftene her øker betydelig fra 2013 til 2014. Dette forklares primært ved at vi i 2014 overtok den nye brannstasjonen som opprinnelig var leid inn i form av en finansiell leasingavtale. Under finansieringstransaksjoner er ført betaling av avdrag på lån. Det er for det første avdrag på kommunens innlån av startlån fra Husbanken. Dessuten gjelder det ekstra avdrag til Husbanken pga innløste utlån og ekstra avdrag fra boligkjøpere samt ekstra avdrag på kommunale investeringslån som følge av innsparinger ved avslutning av investeringsprosjekter. Kommunale utlån økte betydelig fra 2013 til 2014. Samlede utlån i 2014 utgjorde 302 mill kroner. Av dette er 53,8 mill kroner utlån av startlån. Dette er vesentlig lavere enn regnet med. Kommunen lånte inn 85 mill kroner fra Husbanken. Utlånet sank imidlertid kraftig pga innskjerping av regelverket fra Husbankens side. For øvrig lånte kommunen ut 208,7 mill kroner til eiendomsforetaket og 38,5 mill kroner til havneforetaket til finansiering av deres investeringer. Totale utgifter på investeringsregnskapet fratrukket investeringsinntekter utgjør finansieringsbehovet for året. For 2014 beløper dette seg til 685,5 mill kroner. Til dekning av dette behovet er det I 2014 inntektsført 619,1 mill kroner som bruk av lån i investeringsregnskapet. Videre er det inntektsført 34,6 mill kroner som mottatte avdrag på lån. Det vesentlige av dette beløpet er ekstraordinære avdrag på utlånte startlånsmidler. I 2014 er det dessuten brukt 27,3 mill kroner av investeringsfond til dekning av gjennomførte investeringer. 15 Årsberetning 2014 6.2 Arendal kommune | 2015 Bærekraftig utvikling - generasjonsprinsippet I kommunelovens § 1 er inntatt følgende: ”Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.” Med bærekraftig utvikling er ment en utvikling som ivaretar behov for dagens innbyggere i kommunene uten å stå i veien for at dette også kan gjelde for framtidige generasjoner. En viktig forutsetning for å ivareta disse hensyn er at kostnadene ved å produsere kommunale tjenester i dag også må betales av dem som har nytte av disse tjenestene i dag. Kostnadene kan ikke skyves over på seinere generasjoner. Dette er også omtalt som det finansielle ansvarsprinsipp. Det innebærer konkret at kommunebudsjettets utgiftsside må holdes innenfor de rammer som tillgjengelige inntekter representerer. Kommuneloven setter flere begrensninger på kommunenes handlingsfrihet for å sikre en bærekraftig utvikling. Handlingsreglene som følger av økonomibestemmelsene i loven er: Balansekravet o driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger o tidligere års regnskapsmessige underskudd skal dekkes inn. Skillet mellom drift og investering o ikke-løpende inntekter skal ikke brukes til dekning av driftsutgifter Begrensninger i bruk av lånemidler og nedbetaling av gjeld o som hovedregel skal lånemidler bare brukes til å finansiere eiendeler av varig verdi o etablert gjeld skal avdras med faste årlige beløp. Kommunens budsjetter og regnskaper er i utgangspunktet innrettet i samsvar med disse retningslinjene. Driftsresultatet for 2014 representerer likevel et alvorlig signal om at driftssituasjonen nå krever tiltak. Tiltakene må i første rekke være rettet mot å sørge for inndekking av det regnskapsførte underskuddet. I neste omgang må det også etableres en kommunal drift der det arbeides innenfor sikre rammer og med tilstrekkelige reserver for å møte ekstraordinære hendelser. Utviklingen i balanseført premieavvik er vesentlig ift å styre likviditet og økonomisk bærekraft. Den direkte konsekvensen av å føre et negativt premieavvik i 2014 er at den balanseførte verdien av netto premieavvik reduseres. Negative premieavvik føres i balansen som kortsiktig gjeld, mens positive premieavvik føres som kortsiktige fordringer. Balansepostene skal i neste omgang amortiseres/tilbakeføres over et bestemt antall år over driftsregnskapet. Norske kommuner har over de siste årene i hovedsak regnskapsført positive premieavvik i driften. Dette har gitt kommunene et postitivt driftsresultat, uten at det er likvide midler som ligger til grunn. Det betyr utfordringer i likviditeten når regninger skal betales. Med resultatet for 2014 vil Arendal kommune redusere sitt netto positive premieavvik og dermed få større kontroll over sin likviditet. Tabellen under viser utviklingen i balansen fra 2010 til 2014. Balanseregnskapet Netto positivt premieavvik 2014 -49 518 2013 -96 186 2012 -75 174 2011 -90 312 2010 -106 846 Figur 10. Netto positivt premieavik - 1 000 kroner 6.3 Pensjonsutgifter - reguleringspremie - premieavvik Reglene for føring av pensjonsutgiftene i kommunen er nedfelt i regnskapsforskriften, som igjen er basert på kommuneloven. Fordi situasjonen rundt pensjonsutgiftene er så sentrale i årets regnskap, gis det her en omfattende kommentar til dette. Kommunen har avtale med 3 pensjonskasser for å imøtekomme krav til pensjonsordning som de ansatte har etter lov og avtaleverk. For lærere benyttes Statens Pensjonskasse (SPK), for sykepleiere og leger benyttes Kommunal Landspensjonskasse (KLP) mens øvrige kommunalt ansatte har sin pensjonsordning knyttet til Arendal kommunale pensjonskasse. 16 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 For alle 3 kasser betaler medlemmene inn et pensjonsinnskudd på 2 % av lønna. I tillegg betaler arbeidsgiver inn en arbeidsgiverpremie fastsatt av vedkommende pensjonskasse. Basert på disse premiesatsene beregnes det en pensjonspremie for hver lønnsutbetaling. Beregnede arbeidsgiverpremier belastes driftsregnskapet løpende gjennom året. Den beregnede premien sammen med arbeidstakernes pensjonspremie overføres løpende til AKP. For KLP og SPK avsettes trekkene på balansekonti som benyttes ved betaling av fakturerte krav fra pensjonskassene i løpet av året (hhv hver 3. og hver 2. måned). Det registreres hvert år avvik mellom de månedlige avsetningene og de krav som pensjonskassene fremmer. Dette ble for 2014 omtalt i regnskapsrapporten for 2. tertial. I tillegg til den løpende premien beregner KLP og AKP hvert år en reguleringspremie. Reguleringspremien skal dekke oppreguleringen av opptjente pensjonsrettigheter og regulering av løpende pensjoner som følge av årets lønns- og trygdeoppgjør. Endelig reguleringspremie kan først beregnes når årets lønns- og trygdeoppgjør er avsluttet. For SPK er reguleringspremien inkludert i løpende premie. Både AKP og KLP har premiefond som kan brukes til dekning av ordinær premie eller reguleringspremien. Den delen av reguleringspremien som kommunen betaler sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerpremiene utgjør de samlede innbetalingene til pensjonskassene. Totale innbetalinger til pensjonskassene måles mot årets netto pensjonskostnad. Iflg regnskapsforskriften regnes årets netto pensjonskostnad som nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Denne netto pensjonskostnaden er ment å gi uttrykk for et langsiktig jevnt nivå for kommunens pensjonsutgifter. Premieavvik er definer som avvik mellom totale innbetalinger til pensjonskassen og netto pensjonskostnad. Et slikt avvik skal føres i årets driftsregnskap. Et positivt avvik (faktisk innbetaling er større enn netto pensjonskostnad) skal føres som inntekt i regnskapet. Motsatt skal et negativt avvik føres som utgift. Føringene har resultateffekt, selv om det er en ikke-likvid størrelse (regnskapsteknisk føring). Det er en direkte sammenheng mellom endring i betalt premie og beregning av premieavvik. En endring i betaling av reguleringspremien vil påvirke budsjettert premieavvik med tilnærmet samme beløp med motsatt fortegn. En redusert betaling av reguleringspremien vil derfor ikke gi rom for økning av andre utgiftsposter enn den tilhørende justering av premieavviket. Opprinnelig budsjett 2014 - pensjon Rådmannens forslag til budsjett for 2014 var basert på disse forutsetningene for de sentrale pensjonsstørrelsene: reguleringspremie på 75 mill kroner og et totalt positivt premieavvik på 52 mill kroner. Dette var i samsvar med signaler fra pensjonskassene/aktuarene. Ved budsjettbehandlingen vedtok bystyret å redusere reguleringspremien med 25 mill kroner. Dette forutsatte da at Arendal kommunale pensjonskasse (AKP) dekket 25 mill kroner av reguleringspremien ved bruk av premiefondet. Premieavviket ble ikke justert. I stedet ble de frigjorte midlene disponert til ulike tjenester. Ved 1. tertialrapport ble det lagt til grunn at AKPs regnskapsresultat for 2013 ga rom for en økt dekning av reguleringspremien ved bruk av premiefondet i AKP. I samsvar med rådmannens forslag vedtok bystyret at kommunens reguleringspremiebetaling skulle reduseres med ytterligere 20,6 mill. kroner og at AKP skulle dekke en tilsvarende økt andel av den forventede kostnaden, i sum 45 mill. kroner. Det ble ikke fremmet forslag om endring av premieavviket i saken. I 2. tertial er premieavviket omtalt. Rådmannen skriver ”Ifølge oppdaterte beregninger (fra aktuarene) pr september 2014 er premieavviket for 2014 redusert til 32,6 mill. kroner”. Videre står det: “For disse (SPK, KLP) er til sammen anslått negative premieavvik på om lag 7 mill kroner. Totalt positivt premieavvik (inkl arbeidsgiveravgift) beløper seg da til om lag 30 mill kroner. Det er 22 mill kroner mindre enn i vedtatt budsjett.” Videre skrev rådmannen: “De endelige premieavvikene blir først beregnet av pensjonskassene når hele effekten av årets lønns- og trygdeoppgjør er kjent. Med den usikkerhet som er knyttet til beregningene og når det heller ikke finnes rom for så store justeringer i gjeldende budsjett, er det i denne saken ikke fremmet forslag om budsjettendringer slik det ordinært ville blitt gjort. Manglende budsjettjustering bidrar med ytterligere usikkerhet med hensyn til regnskapsresultatet for 2014.” 17 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Den ubalansen som redusert betaling av reguleringspremien fra kommunen representerte i forhold til premieavviket, ble derfor ikke justert i 2. tertial. KLP avla i 2013 et godt regnskap. Dette innebar blant annet at kommunens premiefond i KLP i 2014 gav rom for dekning av større deler av reguleringspremie og ordinær premie enn vanlig. Oppgjør av balansekontoen for premiebelastningen for KLP (se kommentarene ovenfor) gav derfor en inntektsføring på enhet 90 ved regnskapsavslutningen på 11,4 mill kroner. For SPK ble det inntektsført et beløp på 5,5 mill kroner. Kommunen mottok i desember krav fra AKP om innbetaling av reguleringspremie for 2014 på 3,7 mill kroner. Dette kravet ble sendt fordi det ikke var midler på premiefondet til dekning av hele reguleringspremien. Kommunen har mottatt melding om endelig premieavvik for 2014 fra AKP. Tilsvarende meldinger er mottatt fra KLP og SPK. Premieavvikene for de tre pensjonskassene for 2014 er vist i figur 11. Premieavvikene inngår i regnskapsresultatet for 2014. Etter regnskapsavslutningen i kommunen har AKP beregnet endelig reguleringspremie for 2014. Rådmannen legger til grunn at det siste kravet fra pensjonskassa regnes inn i oppgjøret for 2015. Premieavvik 2014 2014 AKP 20 996 KLP 3 765 SPK 1 291 Netto premieavvik 26 052 Arbeidsgiveravgift 3 673 Netto premieavvik inkl arbeidsgiveravgift 29 726 Figur 11. Premieavvik 2014 – 1 000 kroner Totalt sett innebærer dette at vi på posten for betalt reguleringspremie har en innsparing på 25,1 mill kroner. På posten for premieavvik er det utgiftsført et samlet beløp på 29,7 mill kroner mot en budsjettert inntekt på 52,2 mill kroner. Medregnet tilbakeførsel av midler på balansekontiene for SPK og KLP på til sammen 16,9 mill kroner, blir det resterende regnskapsavviket på dette området 39,9 mill kroner. 6.4 Balanseregnskapet Hovedtall i balanseregnskapet Figur 12 gir hovedtall fra balanseregnskapet. Fullstendig balanseregnskap er tatt med i vedlegg til årsberetningen, jfr vedlegg 5. Balanseregnskapet gir tall for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utløpet av regnskapsåret. Til sammenligning er vist tilsvarende tall for 2013 og %-vis endring fra fjoråret. Tekst Regnskap 2014 Anleggsmidler 7 465 328 Omløpsmidler Regnskap 2013 %-vis endring 6 865 392 8,7 663 003 524 942 26,3 8 128 332 7 390 334 10,0 60 602 40 091 51,2 -7 681 996 -6 983 906 10,0 -506 937 -446 520 13,5 Sum gjeld -8 188 933 -7 430 426 10,2 Sum gjeld og egenkapital -8 128 332 -7 390 334 10,0 Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Figur 12. Hovedtall balanseregnskapet – 1000 kroner 18 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Eiendeler Det er en rekke poster som inngår i anleggsmidlene. De tre dominerende er kommunens pensjonsmidler, konserninterne utlån (dvs lån til de kommunale foretakene) og faste eiendommer og anlegg. Ved utgangen av 2014 utgjorde pensjonsmidlene (sum for de tre pensjonskassene kommunen har avtale med) 2 942,7 mill kroner (2 736,7 mill kroner). (Tall i parentes er hentet fra 2013-regnskapet). Pensjonsmidlene sikrer at de ansatte har dekning for sine opptjente pensjonsrettigheter til enhver tid. Konserninterne utlån utgjorde ved årsskiftet 2 118,3 mill kroner (1 947,8 mill kroner). Dette er utlån fra kommunen til de kommunale foretakene. Foretakenes behov for langsiktig finansiering skjer i sin helhet via kommunens totale innlån. Verdien av faste eiendommer og anlegg utgjorde ved årsskiftet 1 452 mill kroner (1 240,2 mill kroner). Dette tilsvarer en økning på 211,8 mill kroner. Økningen følger av aktivering av avsluttede investeringsprosjekter fratrukket avskrivninger. Omløpsmidler Omløpsmidler øker kraftig i løpet av 2014. Årsaken er primært at det ble tatt opp et supplerende lån til finansiering av investeringsprosjekter ved utløpet av 2014. I hovedsak står dette lånet udisponert ved utløpet av 2014. Gjeld Kommunens langsiktige gjeld økte med 698,1 mill kroner i 2014. Av dette er 242,6 mill kroner økning i pensjonsforpliktelsene. Pensjonsforpliktelsene utgjør 3 831,7 mill kroner. Dette er nåverdien av framtidige pensjonsutbetalinger som er opptjent av de ansatte fram til regnskapsavslutningen. Langsiktig gjeld for øvrig øker med 455,5 mill kroner i løpet av 2014 til 3 850 mill kroner. Egenkapital Kommunens egenkapital tilsvarer forskjellen mellom eiendeler og gjeld. Ved årsskiftet er egenkapitalen negativ med 60,6 mill kroner (40,1 mill kroner). I egenkapitalen inngår et negativt beløp på 20,2 mill kroner (20,2 mill kroner) knyttet til endringer av regnskapsprinsipp. Videre inngår regnskapsmessig merforbruk på driftsregnskapet med 55,9 mill kroner. Endelig inngår et negativt bidrag fra kapitalkontoen på 91,9 mill kroner (112,3 mill kroner). For øvrig består egenkapitalen av sum fondsmidler. Driftsfond (frie og bundne fond) og investeringsfond (frie og bundne) er vist i figuren nedenfor. Figuren viser en entydig negativ utvikling. Det må dessuten understrekes at andelen frie fond reduseres stadig. Det er klart at kommunen vil være i en sårbar situasjon når det i praksis ikke finnes ledige midler for dekning av uforutsette utgifter. Fondsbeholdning (1000 kr) 2014 2013 2012 2011 2010 2009 Disposisjonsfond 8 669 13 191 19 937 54 963 70 060 21 167 Bundne driftsfond 72 165 88 826 75 526 75 373 75 937 88 705 Ubundne investeringsfond 16 422 37 450 27 636 76 679 72 850 57 877 Bundne investeringsfond 10 184 7 329 5 433 6 664 6 370 5 966 107 440 146 796 128 532 213 679 225 217 173 714 Sum Figur 13. Fondsbeholdning 2009 – 2014 – 1 000 kroner Arbeidskapital Arbeidskapital er den kapitalen en virksomhet trenger for å finansiere sin drift inntil betaling/inntektene foreligger. Regnskapsmessig defineres arbeidskapital som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Som figur 12 viser har omløpsmidlene økt med 138,1 mill kroner i 2014. Riktignok har kortsiktig gjeld også økt, men økningen her er mindre (60,4 mill kroner). Ved utløpet av 2014 er arbeidskapitalen med dette bedret med netto 77,6 mill kroner. Arbeidskapitalen slik den kommer til uttrykk på basis av det kommunale balanseregnskapet er påvikret av føring av premieavviket. Dette er nærmere kommentert under punktet ”Lividitet” nedenfor. 19 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Likviditet Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunens likviditet målt i likviditetsgrad 1 og 2. Likviditetsgrad viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Normalt anbefales at forholdet skal være større enn 2. Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse og bank) i forhold til kortsiktig gjeld. Dette anbefales normalt å skulle være større enn 1. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld er i beregningene korrigert for positive og negative premieavvik. Dette er gjort fordi balanseføring av premieavvik ikke egentlig påvirker likviditeten, men er mer av regnskapsteknisk karakter. Det er for øvrig rådmannens oppfatning av likviditetsgrad 2 er den mest relevante for kommuner. 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 31.12.2011 Omløpsmidler (OM) 663 003 524 942 637 735 703 156 Herav premieavvik 126 534 144 894 109 791 118 610 Omløpsmidler korrigert 536 469 380 047 333 527 943 388 584 545 956 Korts.gjeld (KG) 506 937 446 520 500 814 398 244 Herav premieavvik 72 696 48 708 34 617 28 298 Korts.gjeld korrigert 434 241 397 811 658 466 196 901 369 945 560 OM korrigert - KG korrigert 102 228 -17 764 325 61 746 487 214 600 396 Kasse, bank 254 850 90 288 289 068 378 413 Ubrukte lånemidler 124 773 6 201 28 611 106 645 Likv grad 1 1,24 0,96 1,13 1,58 Likv grad 2 0,59 0,23 0,62 1,02 Figur 14. Likviditet – 1 000 kroner Det framgår av figuren at likviditeten pr 31.12.2014 er forbedret sammenlignet med 31.12.2013. Likviditeten er likevel lavere enn anbefalt, både for likviditetsgrad 1 og 2. Likviditeten pr 31.12.2014 må også ses i sammenheng med ubrukte lånemidler. Av innestående midler i kasse/bank 31.12.2014 er 52,5 mill. kroner bundne midler på skattetrekkskonto. Likviditeten svinger betydelig fra dag til dag. Det er således store variasjoner i innestående beløp på kommunens driftskonto. Høyeste innestående beløp på driftskontoen var 284 mill kroner. Laveste innestående beløp var minus 102 mill kroner. Kommunen har gjennom hovedbankavtalen en trekkrettighet på inntil 200 mill. kr. I 2014 har det ikke vært behov for å benytte denne da det har vært positiv saldo på kommunens konti i sum, alle årets dager. Driftskontoen har hatt negativ saldo 29 dager i 2014, øvrige dager har den vært positiv. 6.5 Finansrapportering Finansforvaltningen i kommunen utøves av rådmannen i henhold til vedtatt finansreglement. Kommuneloven og finansforskriften gir retningslinjer for utforming av dette reglementet. Det er primært gjeldsforvaltning som faller inn under finansforvaltningen da kommunen ikke har langsiktige frie midler som kan nyttes til plasseringer. Den kortsiktige likviditeten er plassert som innskudd i vår hovedbankforbindelse til betingelser i samsvar med inngått hovedbankavtale. I korte perioder har kommunen plassert ledige midler som særinnskudd i bank. Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld består av lån opptatt til finansierng av vedtatte investeringer og av lån opptatt i Husbanken til videre utlån til boligkjøpere i kommunen. I langsiktig gjeld inngår også kommunens samlede pensjonsforpliktelser. Total langsiktig gjeld ved utgangen av 2014 beløp seg til 7 682 mill kroner (6 983,9 mill kroner). Av dette var 3 437,5 mill kroner investeringsgjeld (3 032 mill kroner). Figur 15 nedenfor viser hvordan investeringsgjelden fordeler seg på kommunen og de to foretakene. I tillegg er vist formidlingslån. 20 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Langsiktig gjeld Regnskap 2014 %-vis endring 20132014 Regnskap 2013 Arendal kommune 1 319 179 1 085 182 21,6 Arendal Eiendom KF 2 002 666 1 867 988 7,2 115 607 79 827 44,8 412 827 361 798 14,1 3 850 279 3 394 795 13,4 Arendal Havnevesen KF Formidlingslån Sum Figur 15. Langsiktig gjeld 2013-2014 - 1 000 kroner Saldo på gjelden påvirkes i 2014 av nye låneopptak, ordinære avdrag og ekstra avdrag ført over investeringsregnskapet. I tillegg til låneopptak som dekker nye formål i 2014, opptar kommunen løpende nye lån til refinansiering av eldre lån. I hovedsak dreier det seg om lån i sertifikatmarkedet. Kommunen har det overordnede ansvaret for å betjene den totale gjelden i form av renter og avdrag. Rente- og avdragsutgifter for 2013 og 2014 er vist i figuren nedenfor. Finansutgifter (1000 kroner) Regnskap 2014 Renteutgifter og andre finansutgifter 130 249 112 676 15,6 91 403 87 726 4,2 221 652 200 402 10,6 Avdrag på lån Sum finansutgifter %-vis endring 2013-2014 Regnskap 2013 Figur 16. Sum finansutgifter – 1 000 kroner Det er imidlertid ikke slik at kommunen sitter med hele belastningen på gjeldsporteføljen. For det første er det forutsatt at renter og avdrag på formidlingslånene fra Husbanken skal dekkes ved tilsvarende innbetalinger fra låntakerne. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det bare er renteutgifter og – inntekter for disse lånene som føres i driftsregnskapet. Betalte og mottatte avdrag føres i investeringsregnskapet. For deler av gjelden mottar kommunen støtte i form av rente- og avdragskompensasjon for gjennomførte investeringer. Dette gjelder i første rekke for investeringer innenfor omsorgssektoren (sykehjem, omsorgsboliger). I tillegg til dette mottar kommunen noe støtte til renteutgifter på skoleinvesteringer og investeringer til kirkeformål. For de kommunale VA-investeringene er det forutsatt at beregnede renteog avdragsutgifter dekkes av brukerne i form av kommunale eiendomsgebyrer. Det er videre forutsatt at de kommunale foretakene dekker sin del av investeringsgjelden i samsvar med bystyrets vedtak mht betingelser. I figuren nedenfor er vist hvordan investeringsgjelden har utviklet seg over de siste åra og hvor stor del av rente- og avdsragsbelastningen som må dekkes over driftsbudsjettet og hvor stor del som dekkes av tilskudd/gebyrer. Fra og med 2011 er også vist hvordan investeringsgjelden fordeler seg mellom de tre firmaene i konsernet Arendal kommune. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Investeringsgjeld pr 31.12 2 028 2 233 2 497 2 659 2 839 2 866 3 033 3 437 Arendal kommune 2 028 2 233 2 497 2 659 746 741 1 085 1 318 2 032 2 044 1 868 2 003 61 81 80 116 Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Investeringsgjeld dekket over driftsbudsjettet Gjeld med rente/avdragskompensasjon/selvkost Formidlingslån 1 508 1 685 1 944 2 074 2 197 2 217 2 380 2 380 520 548 553 585 642 649 653 641 178 209 219 257 283 322 362 413 Figur 17. Langsiktig investeringsgjeld 2010-2014 – mill kroner 21 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Langsiktig gjeld Kommunens investeringslån dekkes enten som lån i Kommunalbanken eller ved lån i sertifikat/ obligasjonsmarkedet. Investeringslån (mill kroner) Kommunalbanken 2010 2011 2 044,9 Kommunekreditt 279,5 Sertifikatlån 318,3 2012 2013 1 486,0 2 000,3 1 888,0 1 778,5 1 353,7 865,2 1 000,2 1 359,0 Obligasjonslån 300,0 Finansiell leasing Sum 2014 2 642,7 2 839,7 2 865,5 144,8 0,0 3 033,0 3 437,5 Figur 18. Langsiktig investeringsgjeld 2010 – 2014 – mill. kroner Som vist i figur 18 har sammensetningen av kommunale innlån variert noe i løpet av de siste årene. Beløpet for finansiell leasing i 2013 gjelder verdien av den avtalen vi hadde for leie av den nye brannstasjonen. I forbindelse med overtakelse av brannstasjonen i 2014 er denne posten inkludert i nytt sertifikatlån. Kommunalbanken er tradisjonelt en betydelig leverandør av lån til kommunal sektor. En rekke kommuner finner det også formålstjenlig å dekke deler av sitt finansieringsbehov i pengemarkedet, enten i form av sertifikatlån eller obligasjonslån. Kommunens innlån skjer ved at det rettes forespørsler til flere banker for å sikre at vi oppnår riktige betingelser. Det har i 2014 ikke vært forbundet med noen problemer å få dekket aktuelt lånebehov. Gjeldsforvaltning Ved låneopptakene kan det avtales ulike former for avdragsbetingelser for det enkelte lån. Det følger av kommuelovens bestemmelser at kommunens samlede gjeld skal avdras planmessig, med faste avdrag. Minimumsavdrag for det enkelte år skal tilsvare et avdrag lik total gjeld avdradd over vektet restlevetid for kommunens beholdning av varige driftsmidler ved inngangen av året. For kommunens lån i Kommunalbanken er det i hovedsak avtalt at det skal betales flytende rente. Det siste året har betydd en rente lik flytende markedsrente (3 mndr NIBOR) med et påslag på 0,4 %poeng. For sertifikatlånene vil det i de fleste tilfelle bli avtalt 3 mndr løpetid. Renten blir da på 3 mndr NIBOR. I 2014 har det ikke blitt krevd noe påslag. Med en betydelig gjeldsportefølje er det viktig å redusere risikoen for at økte renter i markedet skal gi seg direkte utslag i kommuneregnskapet. Sikring av kommunens renter kan i hovedsak skje på to måter: enten ved at det avtales en fast rente for en gitt periode for aktuelt lån eller ved at det inngås rentebytteavtaler. En rentebytteavtale innebærer at kommunens flytende rente kan byttes mot en fast rente hos avtalemotparten. Bystyret har i finansreglementet gitt retningslinjer for hvordan rentesikring kan skje. Hovedstrategien i gjeldende reglement tilsier at 50 % av rentene skal være flytende. For 25 % av rentene kan det avtales rentebinding i opptil 5 år, mens det for de resterende 25 % kan avtales binding for 5 – 10 år. Ved utløpet av 2014 hadde vi en rentekurv som vist i figur 19 nedenfor. I figuren er også vist bystyrets hovedrentestrategi og tillatte avvik fra denne. Tidsperiode Hovedstrategi Tillatt avvik +/- Nivå pr 31.12.2014 0 - 1 år 50,0 % 35,0 % 37,8 % Mellomlang rentebinding 1 - 5 år 25,0 % 20,0 % 38,0 % Lang rentebinding 5 - 10 år 25,0 % 20,0 % 24,8 % Forvaltningsstrategi Flytende/kort rente Figur 19. Forvaltningsstrategi Pr 31. desember 2014 ligger etablerte renteavtaler innenfor det handlingsrommet som bystyret har gitt. Ved utløpet av 2014 lå nivået for flytende rente i Kommunalbanken på 3 mndr NIBOR med et påslag på 0,4 %. Det ga da en rente for de fleste av Kommunalbanklånene (de har ulikt terminforfall 22 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 og derfor ulike rentejusteringstidspunkt) rundt 2 %. For ett lån (saldo pr 31. desember 2014 280 mill kroner) ble det i 2007 inngått avtale om fast rente på 4,86 % fram til 15. desember 2016. For sertifikatlånene lå renten ved årsskiftet på om lag 1,7 %. Norges Banks styringsrente ble i mars 2012 satt til 1,5 %. Dette nivået ble opprettholdt gjennom hele 2013 og 2014 fram til desember 2014. Da ble renten satt ned til 1,25 %. Nivået og utviklingen for 3 mndr NIBOR gjenspeiler et usikkert finansmarked. Fram mot sommeren 2014 steg renten noe i forhold til styringsrenten. Fra sommeren og ut året har vi deretter sett en stadig reduksjon i rentenoteringene. I snitt har markedsrenten ligget 0,25 %-poeng over styringsrenten. Det har vært en uvanlig situasjon på rentemarkedet over lang tid. Rentene er historisk lave og usikkerheten er betydelig. Kommunens finansreglement er i liten grad rettet inn mot denne situasjonen. Målsettingen for de renteavtaler som inngås er å sikre mot rentestigning og dermed høyere finanskonstnader. Imidlertid fungerer rentesikringsavtaler også i et synkende marked. Det vil si at effekten av lavere flytende renter ikke umiddelbart kommer til uttrykk i vår gjennomsnittlige innlånsrente. Våre renteavtaler ligger i skiktet 2,2 % til 5,1 %. De gjenspeiler renteforventningene på den tiden disse avtalene ble inngått. På basis av betalte renter for kommunens løpende lån og gjeldende sikringsavtaler kan vår gjennomsnittlige innlåsnrente for 2014 beregnes til 3,74 %. 7. INTERNKONTROLL OG ETISK STANDARD Arendal kommunes arbeidsgiverstrategi ”Sammen om framtida!” ble vedtatt i bystyret 24.4.2014. Arbeidsgiverstrategien tar sitt utgangspunkt i kommuneplanens visjon, ”Varm, stolt og utadvendt” og har fått følgende ordlyd: ”Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Vi har forventninger til faglig utvikling, godt lederskap og et arbeidsmiljø preget av mangfold og arbeidsglede. Det forventes at ansatte i Arendal kommune tar ansvar for: God kommunikasjon og samhandling med ledere og kollegaer Eget jobbnærvær Å være lojal mot politiske og administrative beslutninger, lover og avtaler som gjelder i arbeidet Å medvirke til fleksibel og god tjenesteproduksjon Faglig oppdatering Det forventes at ledere i Arendal kommune tar et særskilt ansvar for: Å lede både som samfunnsaktør og tjenesteleverandør At medarbeidere utfører jobben til det beste for arbeidgiver og fellesskapet At medarbeidere bruker kompetansen på rett måte og gir mulighet for utvikling Å tilrettelegge for et godt arbeidmiljø Etisk bevissthet og rom for refleksjon blant medarbeiderne.” Som forvalter av samfunnets fellesressurser stilles det spesielt høye krav til etiske holdninger i virksomheten. Det forventes derfor at det i hele organisasjonen jobbes med den etiske bevissthet. Arbeidsgiverstrategien, som er presentert i en liten håndterlig folder, gir klare føringer for dette og angir konkret holdninger og tema som det oppfordres til at alle reflekterer over. 23 Årsberetning 2014 7.1 Arendal kommune | 2015 HMS 98 2 200 årsverk 96 94 92,1 % Nærvær 92 90 88 86 84 82 80 78 jan. febr. mars april mai 2012 juni juli 2013 aug. 2014 sept. okt. nov des. Figur 20. Utvikling nærvær 2012 - 2014 Figuren over viser utvikling av nærvær i løpet av året i 3 år. Figuren angir en svak positiv utvikling. Samlet nærværet i desember 2014 lå 0,7 prosentpoeng høyere enn desember 2013 og 6,7 prosentpoeng høyere enn desember 2012. Gjennomsnittlig årlig nærvær fremgår av figuren under. Alle sektorer har siden 2012 hatt en positiv utvikling. Utfordringen er størst i helse og levekår, der det også er flest ansatte og som derved gir det største bidraget til kommunens gjennomsnittstall. 2012 2013 2014 Helse - levekår 88,1 89,7 89,6 Oppvekst 91,9 92,6 92,5 Rådhuset 93,7 93,6 95,0 Andre 91,9 91,8 93,3 Totalt 90,9 91,6 91,9 Figur 21. Nærvær 2012 - 2014 Likestilling og diskriminering (Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 7.2 Arendal kommune har som mål en likestilt kommune hvor det ikke foregår noen form for diskriminering, jevnfør også Hovedavtalenns Del B § 7. Arendal kommune behandlet høringsutkast for ”Regional plan for Likestilling, Integrering og Mangfold” i bystyret 24.9.2014. Bystyret vedtok å følge opp planen i Arendal kommune samt å be rådmannen fremlegge et 3-punkts forslag på hva som er viktigst å følge opp. Gjennom behandling av Handlingsprogrammet 2015-18 11.12.2014 vedtok bystyret at dette skulle følges opp gjennom planen ”Tidlig innsats – for bedre levekår 2023”, Heltidsprosjektet, og ved å tilby nødvendig opplæring innen området LHBT. Av de ansatte i kommunen er 80 % kvinner og 20% menn. Helse- og levekårssektoren og oppvekstsektoren er de mest kvinnedominerte sektorene i kommunen. 24 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 År Alle Omsorg Skole Barnehage Øvrige Antall kvinner 80 % 90 % 77 % 93 % 59 % Antall menn 20 % 10 % 23 % 7% 41 % Figur 22. Andel kvinner og menn. Arendal kommunes ansatte i 2014 Det skal ikke være forskjell i avlønning av kvinner og menn basert på kjønn. Figur 2 viser lønnsnivået for kvinner og menn på det enkelte forhandlingskapittel. Gjennomsnittlig grunnlønn 2013 Stillinger Kvinner Menn Gjennomsnittlig grunnlønn 2014 Kvinner Antall kvinner/menn 2014 (stillinger) Menn Kvinner Menn Ansatt med lokal lønnsfastsetting (kap 5) 511 014 552 519 537 082 573 236 48 % 52 % Avdelingsleder-stillinger i omsorg 558 312 555 571 607000 607 000 86 % 14 % Undervisnings-stillinger (kap 4 C) 466 644 464 716 488638 486 543 75 % 25 % Øvrige stillinger (kap. 4 B) 374 816 376 721 392198 393 588 85 % 15 % Lederstillinger (kap 3) 691 960 715960 716 666 740120 48 % 52 % Figur 23. Kvinner og menns lønn 2013 og 2014 Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i kap 5, der lønnsfastsettingen er lokal, synliggjør ulikheter i stilling og ansvarsområde samt også utdanning, erfaring og ansiennitet. Når det gjelder lederavlønninger, skyldes forskjellen blant annet at det er flere mannlige rektorer på de største skolene Tabellen under viser prosentandel dager kvinner og menn har tatt ut foreldrepermisjon. Figuren viser at fedre økte sin permisjonsandel fra 2012 til 2013. År Kvinner Menn Totalt 2012 94,08 % 5,92 % 100 % 2013 88,43 % 11,57 % 100 % 2014 88,62 % 11,38 % 100 % Figur 24. Kjønnsbalanse og foreldrefravær - uttak av foreldrepermisjon i 2012 - 2014 Kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere ansatte til å stå lenger i arbeid jvfr Hovedtariffavtalen punkt 3.2.3. Seniorpolitiske tiltak. I Arendal er motivasjons- og inspirasjonssamlingen som Arendal Kommunale Pensjonskasse inviterer til i et samarbeid med kommunen for alle arbeidstakere som fyller 60 år, et slikt tiltak. Det er fra 2007 også innført et bonustillegg på kr. 21.600,- pr. år, dette i forhold til stillingsprosent. Eventuelt kan ansatte i 100% stilling gis 20 ekstra fridager pr. år. Antall fridager reduseres i forhold til stillingsprosent, men kan kun innvilges for arbeidstakere med minst 80% stilling. Undervisnings personell, som har sitt medlemskap i SPK, følger sentralt inngått avtale. Videre skal alle arbeidstakere over fylte 58 år tilbys seniorsamtale. 25 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Seniortiltak 160 120 54 80 13 40 9 21 41 71 66 72 2011 2012 2013 25 59 55 59 2008 2009 2010 35 49 31 92 0 2007 Bonustillegg 2014 Stillingsreduksjon Figur 25. Antall ansattte – uttak av seniortiltak Figuren over viser fordelingen mellom ansatte som tar ut bonustillegg eller stillingsreduksjon med full lønn. Antall ansatte på seniortiltak er økende. Antall ansatte i aktuell aldersgruppe er også økende slik at det må forventes ytterligere økning kommende år. Kommunen har de siste årene hatt et særlig fokus på universell utforming. Saksbehandlere tilknyttet plan- og byggesak har alle gjennomgått opplæring om universell utforming i arealplaner og byggesaker. Denne opplæringen ble finansiert med tilskudd fra Aust-Agder Fylkeskommune. I kommuneplanens arealdel, vedtatt i mai 2014, er det innarbeidet retningslinjer som skal sikre at lekeplasser får universell utforming. Ut over dette er krav om universell utforming ivaretatt gjennom teknisk forskrift som legges til grunn for alle byggeprosjekter som godkjennes i kommunen. 8. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Kommunen deltar i interkommunale samarbeidløsninger på flere felt. Slikt samarbeid kan organiseres på ulike måter. Vedlagt følger oversikter som viser de fleste av de ordningene kommunen har deltatt i i løpet av 2014, jfr vedlegg 6 og 7. Det vises i denne forbindelse også til at omfanget av interkommunalt samarbeid mellom kommuner kan variere ganske mye. Som påpekt overfor vil disse varisjonene påvirke regnskapstallene og vil i noen grad kunne gjøre sammenlikninger mellom kommuner vanskeligere. 27, 26 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 9. KOMMUNALE FORETAK 9.1 ARENDAL HAVNEVESEN KF Foto: Arendal Havnevesen KF Politisk og administrativ oversikt over virksomheten Firma: Adresse: Org. form: Org. Nr: Styringsform: Leder: Arendal havn KF. (Registrert navn Arendal Havnevesen KF) Kristen Staknæsvei 61, 4810 Eydehavn Kommunalt Foretak (Kommunelovens kapitel 11) 970 541 012 Havnestyre Kristoffer Lyngvi Medlemmer av styret: Kristoffer Lyngvi, Liv Heidi Arnesen, John Tellman Tjuslia, Jarl Steinar Odinsen, Helene F Fladmark, Kristin Urberg Pfaff, Yngve Paulsen (ansatt rep), Odd Longum (observatør AAFK) Daglig leder: Rune Hvass Det er gjennomført 8 ordinære styremøter og gjort vedtak i 53 saker i 2014. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremkommer av årsregnskapet Myndighetsutøvelse Arendal havnestyre er kommunal myndighet etter havne og farvannsloven. Etthvert tiltak i, på eller ved sjø, krever behandling og vedtak etter havne og farvannslov. Det ble behandlet og gjort vedtak i 67 saker i 2014. 1 vedtak ble påklaget. Det er innkrevet kr 197 000 i avgifter til å dekke behandling. Regnskap 2014 Regnskapet for 2014 viser et netto overskudd fra driften på kr 261 790. Driften 2014 er planlagt balansert med bruk av kr 503 014 fra fond. ØKONOMI DRIFT 2014 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik i kr i% Sum utgifter 13 415 14 827 17 998 17 406 592 3,4% Sum inntekter 15 365 15 379 18 260 17 406 854 4,9% Netto resultat fortaket -1 950 -522 -261 -0 Netto regnskapstall inkl finans eks avskrivning 27 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Styrets langsiktige strategi er å tilrettelegge for regional verdiskapning, og havnen skal bidra til overordnet samfunnsnytte. Dette gjøres ved å tilrettelegge for næringsvirksomhet, næringstransporter og vekst. Det er et mål å bidra til at mer gods kan flyttes på sjø, i tråd med nasjonale føringer. Driften skal være bedriftsøkonomisk forsvarlig. Verdiskapning, ringvirkninger og generell samfunnsnytte er den samlede effekten og omfanget av 3de partskontrakter, næringstransporter,leveranser, arbeidsplasser og aktivitet med utgangspunkt i havnen. Dette er vanskelig å måle, og å tallfeste i en årsberetning. Styret er av den oppfatning at havneaktiviteten i Arendal har stor og økende verdi for svært mange vareeiere,leverandører, tjenesteytere, entrepenører, arbeidsplasser og næringslivet generelt i regionen. Havnen har de siste år hatt god vekst i egne inntekter, omsatt godsvolum og antall kunder. Tall i årsberetningen gjelder interne bedriftsøkonomiske forhold. Styret har fokus på at havnen skal ha sunn økonomisk drift, men har ikke fastsatt eget krav til avkastning og resultatgrad. Prioriteringene har vært økt aktivitet, intiativ, nye prosjekter, faste etableringer og generell tilrettelegging for næringslivet. Havnen er fortsatt i en oppbygningsfase og det har vært nødvendig å gjøre store investeringer i infrastruktur, med lav selvstendig inntjening. Dette forholdet er i ferd med å snu, og havnens investeringer rettes nå direkte mot kunder og bedre direkte inntjening. Finansutgiftene har vært krevende, og vil fortsatt være det. Det er stor konkurranse mellom havner om de fleste oppdrag. Styret registrerer med tilfredshet at Arendal havn klarer denne konkurransen godt, og kan vise til god vekst også i 2014. I 2014 er det ført tap på fordringer på ca 1 mill kr i regnskapet. Dette gjelder næringskunder og har naturligvis påvirket det samlede årsresultatet negativt. Aktiviteten på Eydehavn går allikevel med overskudd. Det positive resultatet fra den ordinære havnedriften dekker opp for et mindre underskudd generert i gjestehavn og småbåthavnene i 2014. Styret er tilfreds med at havneaktiviten på Eydehavn gir et positivt resultat i 2014 tiltross for ekstraordinære tap. Havnen skal legge til rette for økt næringstranport på sjø, og bidra til godsoverføring fra vei til sjø. Det produseres, importeres og eksporteres relativt sett små godsvolumer fra områdene øst i Agder, og havnen må ha spesielt fokus på egne kostnader og effektiv håndtering, ved godsoverføring. Styret registrerer med tilfredshet en samlet økning på 28,8 % i antall tonn over kai.De største volumene er stein, veisalt, tremasse/ trevirke og offshoreutstyr. For å få økt godsstrøm over Eydehavn, må bedre veiforbindelse fra havneområdet til ny fremtidig E 18 etableres. Slik godoverføring er en statlig prioritering, og det bør være en prioritert politisk oppgave å etablere ny vei til havneområdet. Oversikt havnevirksomheten 2011-2014 2014 2013 2012 2011 Antall anløp Arendal (*eks fisk, taubåt, seilskip, Marine) 194 133 148 158 201 000t 156 000 t 126 000 119 000 Godsmengde Småbåthavner Det er 1380 offentlige båtplasser i Arendal.Det er mulig å få båtplass raskt, noe som skyldes en bevisst satsing og betydelig utbygging de senere år. Videre utbygging av småbåthavner gjøres på de lokasjoner der etterspørselen og behovet er størst. Opplagsplasser på land ble avsluttet i regi av havnen i 2014 etter risikovurdering. Dette medførte inntekstbortfall på ca kr 300 000, og et svakt negativt resultat for småbåthavnene i 2014. Gjestehavn Godt besøk med ca 4500 betalende båter sommeren 2014. Totalt har ca 17 500 mennesker overnattet i gjestehavnen. Positive ringvirkninger for sentrum er målet for videre utbygging og investering. Restauranten i gjestehavnen ble drevet i egen regi 2014. Det har gitt et reellt tap og totalt sett negativt resultat for gjestehavnen i 2014. Dampskipsbrygger / fergeleier Flere av bryggene er i alvorlig forfall. Inntekter er ikke mulig, og det utføres primært sikring. Det vil bli krevende både arbeidsmessig og økonomisk å redusere det akkumulerte og løpende vedlikeholdsetterslepet, noe styret ikke har funnet økonmiske ressurser til på kort sikt. 28 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Resultatdisponering Havne- og farvannsloven § 47 fastslår at aktiva i havnekassen skal holdes adksillt fra kommunens øvrige virksomhet og tilhøre havnekapitalen. Havnestyret anbefaler at overskuddet fra driften 2014 (kr 261 790) overføres til disposisjonsfond i havneforetaket som da totalt (sammen med tidligere års overskudd) vil utgjøre kr 2 014 729. Investeringer vedtatt for 2014 Regnskap 2014 Oppr budsjett 2014 Rev budsjett 2014 Regnskap 2013 29 960 639,36 38 500 000,00 63 922 680,00 13 614 862,68 29 960 639,36 38 500 000,00 63 922 680,00 13 614 862,68 Bruk av lånemidler -29 791 232,16 -38 500 000,00 -63 922 680,00 -13 458 162,68 Sum ekstern finansiering -29 791 232,16 -38 500 000,00 -63 922 680,00 -13 458 162,68 -169 407,20 0,00 0,00 -156 700,00 -29 960 639,36 -38 500 000,00 -63 922 680,00 -13 614 862,68 0,00 0,00 0,00 0,00 Konto Konto(T) LN100 Investeringer i anleggsmidler LN135 Årets finansieringsbehov LN140 LN185 LN200 Bruk av avsetninger LN210 Sum finansiering LN215 Udekket/udisponert Bystyrets vedtatte investering/ramme for Arendal havn 2014. Skjema 2A. (Tabellen viser vedtatte investeringer og tilhørende regnskapsmessig forbruk 2014, og omfatter ikke tidligere vedtatte og løpende prosjekter, investeringer eller forpliktelser). - største enkelt investering 2014 er industribygg for utleie. Justeringer og forsinkelser i prosjekt gjennomføringsfase flytter utbetalinger i prosjektene fra 2014 til 2015. Løpende investeringer / prosjekter 2011 - 2014 Prosjekt. nr Prosjektnavn 11001 Infrastruktur - opparb.av havneareal 11010 Masterplan Eydehavn 11020 Kjøp av arealer 11022 11023 11025 Masseuttak Klodeborg Pukkverk 11030 Oppr bud 2014 Beløp Bud endr 2014 Reg bud 2014 Forb. i % Diff 4 719 260,47 5 500 000,00 972 362,00 6 472 362,00 72,91 -1 753 101,53 332 036,00 0 704 647,00 704 647,00 47,12 -372 611,00 8 018 040,00 0 7 950 000,00 7 950 000,00 100,86 68 040,00 Høyspentomlegging 0 0 603 665,00 603 665,00 0 -603 665,00 Trafikksikring Bekkevik 0 0 688 110,00 688 110,00 0 -688 110,00 4 074 331,40 0 6 468 096,00 6 468 096,00 62,99 -2 393 764,60 Kjøp av arealer 0 0 1 000 000,00 1 000 000,00 0 -1 000 000,00 11050 Eydehavn Kai - ny dypvannskai 0 0 15 334,00 15 334,00 0 -15 334,00 11070 Teknisk utstyr - Maskiner 492 360,16 500 000,00 154 171,00 654 171,00 0 -161 810,84 11100 Bekkevika bakareal 416 676,40 0 0 0 0 416 676,40 11110 Småbåthavn - plan og egenproduksjon 1 128,00 0 0 0 0 1 128,00 11180 Cruise - kaier i sentrum 1 334 946,29 0 3 304 349,00 3 304 349,00 40,4 -1 969 402,71 11280 Barbu - fiskemottak 179 450,40 0 200 000,00 200 000,00 89,73 -20 549,60 11370 Sørkomp Bygg 2014 7 413 528,80 25 000 000,00 0 25 000 000,00 11390 Fergekai - lokalferger 2014 0 1 500 000,00 0 1 500 000,00 1100 Arendal Havnevesen 26 981 757,92 32 500 000,00 22 060 734,00 54 560 734,00 11100 Bekkevika bakareal 0 1 000 000,00 -22 839,00 977 161,00 0 -977 161,00 11110 Småbåthavn plan og egenproduksjon 687 098,30 0 206 588,00 206 588,00 6,92 480 510,30 11140 Kittelsbukt - småbåthavn 0 0 1 100 000,00 1 100 000,00 0 -1 100 000,00 11340 Småbåthavn - Tollboden, Barbu 113 813,00 2 000 000,00 450 233,00 2 450 233,00 4,64 -2 336 420,00 29 29,65 -17 586 471,20 0 -1 500 000,00 443,66 -27 578 976,08 Årsberetning 2014 Prosjekt. nr Arendal kommune | 2015 Oppr bud 2014 Bud endr 2014 Reg bud 2014 Forb. i % Prosjektnavn Beløp 11350 Kongshavn - småbåthavn 264 674,00 0 -41 805,00 -41 805,00 -633,12 306 479,00 11360 Sletta - småbåthavn 56 098,00 0 0 0 0 56 098,00 1 121 683,30 3 000 000,00 1 692 177,00 4 692 177,00 -621,55 -3 570 493,70 0 0 24 532,00 24 532,00 0 -24 532,00 1 857 198,14 3 000 000,00 1 460 088,00 4 460 088,00 41,64 -2 602 889,86 0 0 185 149,00 185 149,00 0 -185 149,00 41,64 -2 812 570,86 1200 Småbåthavn 11010 Masterplan Eydehavn 11150 Gjestehavn - ny 11160 Gjestehavn - badehushagen ny bystrand 1300 Gjestehavn Sum 1 857 198,14 3 000 000,00 1 669 769,00 4 669 769,00 29 960 639,36 38 500 000,00 25 422 680,00 63 922 680,00 Diff -136,24 -33 962 040,64 Kommentar: Totale prosjektkostnader følger vedtatt plan og ramme. Noe merforbruk på enkeltprosjekter, dekkes inn av mindreforbruk andre steder. Tidsplan for gjennomføring henger litt etter både samlet og for enkelt prosjekt. Dette skyldes flere forhold, bla rekkefølgekrav, forsinkelser i gjennomføringsfase, uforutsette forhold og egen gjennomføringskapasitet. Sluttføring prioriteres for prosjekter med størst direkte økonmisk virkning. Måltall for virksomheten 2014 Perspektiv Suksessfaktor Havnestyret Mål 2014 Styringsindikator 2014 Resultat Mål Øk. resultat 1,4 % - Økt godsmengde 29% 10% ok Avvik< 10% Ca 2 uker Maks 4 uker 4500 >4000 Prosjekter gjennomføring Behandlingstid havne og farvannslov Gjestehavnsdøgn Arbeidsgiverforhold Ansatte og arbeidsmiljø Foretaket har i 2014 hatt 9 fast ansatte, totalt 8,2 årsverk, hvorav renholdsarbeider i 20% stilling. Det er benyttet innleid arbeidskraft til prosjekter. Arbeidsmiljøet er svært godt. Arendal havn samarbeider med NAV om arbeidstrening for de som har spesielle behov Totalt 2 personer er gitt tilbud, og har gjennomført arbeidstrening i 2014. Korttids sykefravær er fortsatt tilnærmet neglisjerbart i 2014. Langtids sykemeldinger gjenspeiler utelukkende forhold som ikke har en direkte årsak i virksomheten som drives. Likestilling Foretakets styre har 6 faste medlemmer, 1 observatør og 1 ansatt representant. Kjønnsmessig fordeling blandt styrets faste medlemmer er 50/50. I administrasjonen/ansatte er fordelingen 1 / 7. Det arbeides med å bedre den kjønnsmessige fordelingen i organisasjonen. Miljøpåvirkning Havnen påvirker miljøet i liten grad. Skip som anløper havnen er underlagt internasjonale regler for utslipp til luft og sjø. Det arbeides videre med å tilby landstrømstilkobling fra sentrumkaier, der netteiers tariff og prising i dag er et betydelig hinder for en ”grønnere” havnevirksomhet. 30 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Gjestehavnen generer lite forurensing. Håndtering av søppel og kloakk er godt tilrettelagt. Overløp fra kommunal ledninger påvirker badevannskvaliteten ved regnvær. Småbåtanleggene antas å kunne påvirke det marine miljø lokalt. Havnestyrets mål er å arbeide langsiktig og kontinuerlig for å redusere miljøpåvirkningen fra alle aktivitetene til et minimum. Etikk Arendal havn KF driver foretningsvirksomhet, og forvaltningsvirksomhet. Fortaket er avhengig av å operere med høy etisk standard i forhold til både kunder, publikum og eier. Etikk er en viktig del av foretakets kultur, og det er i 2014 ikke registrert hendelser av negativ karakter. Etnisitet / seksuell orientering / diskriminering / Det er ikke registrert hendelser av negativ karakter i tilknytning til dette i 2014. Perspektiv Suksessfaktor Resultat 2014 2013 Kommunens mål Enhetens Mål Fravær korttid (%) 0 0 1,5 1 Fravær langtid (%) 2,0 2,0 6,5 1 98 97,8* 93 99 ** ** ** ** 0 0 x 0 0 0 x 0 Styringsindikator Nærvær (%) Aksepterende Medarbeider / og inkluderende Medarbeidertilfredshet personsikkerhet (egen arbeidsplass) og arbeidsliv HMS-mål 1: Ingen personskader HMS- mål 2: Ingen varige men *Langtidsfravær 2014 skyldes ikke arbeidsmessige forhold. ** ikke gjennomført Sikkerhet / HMS 2014: Total 5 registrerte saker i 2014. 24 mars 2014 omkom ansatt hos underentrepenør etter dumpervelt fra steindeponi i Bukkevika. Forholdet ble underlagt etterforskning fra politi og arb.tilsyn. Korrigerende tiltak pålagt underentrepenør. Styringsindikator Perspektiv Suksessfaktor HMS mål 3: Ingen skade på eiendeler utstyr eller eiendom 31 Resultat 2014 1** Mål 2014 0 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Arendal gamle rådhus 9.2 ARENDAL EIENDOM KF Styret i Arendal Eiendom KF Peder Syrdalen, styreleder Tormod Vågsnes, nestleder Benedikte Nilsen, medlem Arild Hammer, medlem (ansattes representant) Atle Svendal, medlem Monica Volden Sivertsen, medlem Liv Heidi Arnesen, medlem Elin Berntsen, observatør Styremøter Styret har avholdt 10 møter i 2014. Det er behandlet 57 saker. Innledning Denne årsberetningen er Arendal Eiendom KF’s rapportering til bystyret som en del av en felles kommunal rapportering. I tillegg har styret utarbeidet en årsmelding som også rapporterer etter regnskapslovens prinsipper og foretakets eget strategi- og miljødokumentet. Arendal Eiendom KF er fortsatt i positiv utvikling og det kan i denne årsberetningen vises til høy måloppnåelse i henhold til styringsdokumenter og vedtekter. Den organisasjonsutviklingen som utøves baseres på kompetanseutvikling og gode tiltak for å fremme arbeidsglede og trivsel blant foretakets medarbeidere. Sykefraværet var i 2014 på 6,8 % som er noe høyere enn målsetningen på 6 %. Dette må likevel vurderes som tilfresstillende sett i forhold til registreringer i andre tilsvarende virksomheter. Første del av 2014 ble preget av arbeidet med å bekjempe legionellasmitten ved Solhaug bo- og omsorgssenter. Hendelsen, som dessverre krevde dødsfall, har medførte et omfattende arbeid med å kartlegge, iverksette tiltak og kvalitetssikre rutiner. Foretakets miljødokument ble vedtatt i styret i september 2014. Dokumentet gir ambisiøse og samtidig konkrete mål for vår fremtidige utvikling på dette området og er en direkte oppfølging av bystyrets klimamål. Miljødokumentet gir dessuten organisasjonen startsignal til å gå i gang med en sertifiseringsprosess som betyr en forankring av klimamål og en ekstern kvalitetssikring av måloppnåelse. Styret vedtok i 2014 at eiendomsforetaket etablerer seg i det gamle rådhuset. Flyttingen må sees på som en god måte å ivareta kommunens kulturbygg på, men også som en økonomisk riktig beslutning. Det er igangsatt et arbeid med å rehabilitere byggets kontorfasiliteter. Midler til dette er avsatt i foretakets budsjett for 2015. 32 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Det har i 2014 vært et betydelig fokus på foretakets bidrag til en god og rasjonell drift i Arendal kommune. Det være seg gode bygningsmessige tilpasninger og god og effektiv drift av nye formålsbygg. Det viser seg, gjennom eksempelvis etableringen av to nye barnehager, at det går an å kombinere et bærekraftig vedlikeholdsregime med redusert husleie for Arendal kommune. Årsberetningen viser at det fremdeles er betydelige utfordringer knyttet til et vedlikeholdsetterslep på om lag kr. 122 mill. Foretaket har oppnådd at etterslepet har flatet ut men det er ikke oppnådd en reduksjon av noe omfang. Årsregnskapet viser et mindreforbruk på kr. 5.1 mill. Dette i henhold til kommunelovens regnskapsprinsipper. Resultatet er innenfor strategidokumentets mål og må vurderes som akseptabelt. Midlene bør brukes til nødvendige rehabiliteringer på eksisterende bygningsmasse samt vedtatte, men ikke finansierte vedlikeholdstiltak. Byggeprosjektet nye Stuenes skole gikk i 2014 inn i sin siste fase. Skolen vil bli tatt i bruk i mars/april 2015. Arbeidet med etablering av nye skole på Tromøy ble påbegynt i 2014. Nytt krisesenter og nye barnehager ble tatt i bruk i august 2014. Etter bystyrets vedtak i 2014 overtar AE KF eierskap og driftsansvar for den nye brannstasjonen i løpet av 2015. 33 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Driftsregnskapet med kommentarer Arendal Eiendom KF Økonomisk oversikt – Drift Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regulert budsjett 2014 Opprinnelig budsjett 2014 -57 676 295,27 -49 063 250 -44 625 250 -56 800 432,43 -272 822 891,86 -262 981 940 -259 404 940 -276 095 162,86 -15 446 675,00 -15 430 000 -19 729 000 -22 792 070,00 -345 945 862,13 -327 475 190 -323 759 190 -355 687 665,29 Lønnsutgifter 55 870 315,82 55 610 305 55 328 305 53 549 624,84 Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj. prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tj. prod Overføringer 16 194 117,65 13 839 123 13 839 123 14 483 042,75 111 339 726,93 104 790 780 100 251 788 106 556 380,26 631 922,00 670 002 670 002 643 511,00 15 080 608,42 7 947 972 16 747 972 15 569 580,21 51 559 977,00 51 559 977 50 000 000 49 954 792,00 Tall i kroner DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leie inntekter Overføringer med krav til motytelser Andre overføringer Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Avskrivninger Fordelte utgifter -6 088 423,00 -4 178 000 -4 178 000 -5 721 023,00 244 588 244,82 230 240 159 232 659 190 235 035 908,06 -101 357 617,31 -97 235 031 -91 100 000 -120 651 757,23 Renteinntekter og utbytte -2 125 280,00 -1 000 000 -1 000 000 -2 457 390,43 Sum eksterne finansinntekter -2 125 280,00 -1 000 000 -1 000 000 -2 457 390,43 72 771 717,49 72 700 000 72 700 000 75 187 608,78 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån 69 383 000,00 69 400 000 69 400 000 59 600 000,00 Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger 142 154 717,49 142 100 000 142 100 000 134 787 608,78 140 029 437,49 141 100 000 141 100 000 132 330 218,35 -51 559 977,00 -51 559 977 -50 000 000 -49 954 792,00 Netto driftsresultat -12 888 156,82 -7 695 008 - -38 276 330,88 -6 133 282,88 -6 133 283 - -4 491 269,34 -6 133 282,88 -6 133 283 - -4 491 269,34 Overføring til investeringsregnskapet 7 695 006,84 7 695 008 - 32 143 048,00 Avsatt til disposisjonsfond 6 133 282,88 6 133 283 - 4 491 269,34 13 828 289,72 13 828 291 - 36 634 317,34 -5 193 149,98 - - -6 133 282,88 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidl.års regnskapsm.mindreforbruk Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindre forbruk 34 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Endringer driftsinntekter AEKF har ca 10 mill i reduserte driftsinntekter i 2014. Dette skyldes i hovedsak at momskompensasjons regelverk er endret slik at en andel ikke lenger føres som en inntekt i driftsregnskapet. Dette beløpet var ca 40 mill. kroner i 2013. Det er økte inntekter ved utleie av boliger blant annet på grunn av lav tomgangsleie, samt økt husleie på formålsbygg som tilsvarer kommunal deflator (3.4 %). 66 % av kommunal deflator består av lønnsvekst. Inntekter fra prosjektledelse er på et høyere nivå pga høy aktivitet på investeringsprosjekter. Endringer driftsutgifter Økning i driftsutgifter skyldes blant annet at leiekostnader til Pensjonskassen (AKP) for Plankemyra BOS er inntatt i 2014. Dette kompenseres fra kommunen, men i 2014 har overføringen ikke tilsvart leien fult ut. Differansen mellom leie AKP og overføring kommunen er på 744 000 kroner. Avskrivningene er 1 mill lavere enn i 2013. Det har vært et høyt aktivitetsnivå på vedlikehold innenfor tilgjengelige ressurser, også på bolig. Det har vært hovedoppgjør og økte lønnsutgifter skyldes ordinær lønnsvekst. Investeringsregnskapet med kommentarer på overordnet nivå Arendal Eiendom KF Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet Tall i kroner Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 317 393 568,52 268 720 000 388 131 990 Regnskap 2013 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 240 804 091,45 - - - - 4 651 019,27 - 4 651 019 9 329 144,84 56 144 541,23 - 56 144 541 - - - - 24 009 110,33 378 189 129,02 268 720 000 448 927 550 274 142 346,62 -208 712 000,00 -164 176 000 -294 775 825 -137 176 451,25 -27 086 147,63 -50 000 000 -21 000 000 -18 400 952,59 -5 435 801,00 - -85 801 -7 232 106,00 Kompensasjon for merverdiavgift -60 878 491,59 -53 744 000 -59 789 984 - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -14 792 116,30 -800 000 -20 302 181 -67 055,00 -88 969,44 - - 3 419 000,00 -316 993 525,96 -268 720 000 -395 953 791 -166 295 565,84 -7 695 006,84 - -7 695 007 -32 143 048,00 -40 221 499,37 - -45 278 752 -19 559 192,55 -364 910 032,17 -268 720 000 -448 927 550 -217 997 805,39 13 279 096,85 - - 56 144 541,23 Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Inntekter investering Det er ikke oppnådd salg på kr. 50 mill. Budsjettet på 50 mill ble tatt ned til 21 mill. i 2.tertial 2014 og dette er oppnådd. Investeringsregnskapet viser en underdekning på om lag 13 mill. kroner etter at alle ubundne fond er tatt med i finansieringen av kommunale investeringer, noe som gir foretaket store utfordringer for 2015. Antatt salg i 2015 for 60 mill. kroner er allerede disponert i investeringsbudsjettet. Det er kun salg utover dette som kan bidra til nødvendig finansiering av allerede besluttede inves- 35 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 teringsprosjekter. Det er lite sannsynlig at dette vil oppnås og det varsles allerede nå at foretaket må komme tilbake til dette ved tertial-rapportering i 2015. Deler av finansiering for nye Stuenes skole ligger videre i 2015 budsjettet. Dette forklarer noe av underdekningen. I tillegg er spillemidler budsjettert til 10 mill. kroner, som først utbetales etter at sluttregnskapet for prosjektet er avsluttet. Utgifter investering AE KF har investert for 317 millioner kroner mot 240 millioner kroner i 2013. Opprinnelig budsjett for 2014 var på 269 millioner kroner Dette er en ønsket og positiv utvikling i og med at store prosjekt forseres mht fremdrift i tråd med styrets og bystyrets bestilling. Spesielle utfordringer Det er fremdeles betydelige utfordringer knyttet til det utvendige vedlikeholdsetterslepet på om lag 122 millioner kroner. Foretaket har lykkes med å snu en utvikling hvor etterslepet var økende, men det er ikke oppnådd en reduksjon av noe omfang. Det må ha høyeste prioritet å styrke vedlikeholdet på spesielt den eldre bygningsmassen. Dette må gjøres, både ved å prioritere dette innenfor egne budsjettrammer, og ved å øke foretakets økonomiske rammer. I tillegg må mindreforbruket for 2014 benyttes til ufinansierte vedtatte investeringsprosjekter samt til ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Arbeidet med miljødokumentet, herunder et redusert strømforbruk på 20 % i løpet av 5 år, er gitt prioritert i AE KF. Forbruket i 2014 viser vesentlige besparelser i de bygg hvor det er gjort enøk tiltak i foretakets regi. Samtidig er det dessverre et utviklingstrekk at bygg hvor det ikke er gjort tiltak fra foretakets side, har et økt strømforbruk. Dette kan tyde på at driftsenhetene er mindre energibeviste etter at AE KF fikk ansvar for kommunens strømbudsjett på formålsbygg. Dette er en utfordring som AE KF ikke kan løse alene. Det er planlagt holdningsskapende tiltak i 2015 hvor enhetene i kommunen utfordres til å spare strøm. Arbeidet med kriseberedskap ble gitt mye oppmerksomhet i 2014. En gjennomgang viser at foretaket ennå ikke har gode nok systemer for kriseledelse og kriseberedskap. Nødstrømsaggregater er i hovedsak utplassert, men det må øves mer på sannsynlige krisesituasjoner. HMS- og kvalitetsarbeid Etikk Arendal Eiendom KF følger samme etiske retningslinjer som i Arendal kommune. Sykefravær Det totale sykefraværet er på 6,78 % (9.39 % i 2013). Det har gjennom året vært kontinuerlig og tett oppfølging av de sykemeldte. Tiltak for å få fraværet ned har vært øvelsesterapi i forbindelse med muskel/skjelett plager, en del av dette har vært igangsatt før en eventuell sykemelding. Andre forebyggende tiltak har vært et opplegg i samarbeid med fysioterapeut som er kalt ”vekk med vondtene”. Dette tiltaket har vært mest rettet mot Miljøservice, som har hatt størst behov for denne typen tiltak. Ved alvorlige diagnoser og behandling/operasjoner har vi lagt til rette for den enkelte der det har vært 36 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 mulig. Vi har hatt tett samarbeid med Nav, fysioterapeut, Agder Arbeidsmiljø, samt lege ved behov. Det har blitt tatt inn vikarer også i arbeidsgiverperioden, når dette har vært nødvendig for å unngå økt belastning personalgruppen. Medarbeider Perspektiv Suksessfaktor Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Styringsindikatorer Fravær korttid (%) Resultat 2013 2014 2,06 1,8 Fravær langtid (%) 7,32 5,0 Nærvær (%) 90,61 93,2 Mål 94 HMS-utvalg Foretakets HMS-utvalg er sammensatt av lokale tillitsvalgte, verneombud, HMS-leder og ledelse. Utvalget har gjennomført 5 møter og behandlet 26 saker. Det er behandlet og håndtert 35 avvik. Utvalget har dessuten behandlet organisasjonsmessige endringer og tiltak knyttet til nærværsarbeidet. Arbeidet med sertifisering i henhold til OHSAS 18001 har vært videreført og revisjon er foretatt sammen med Det Norske Veritas. Innføringen av et felles system for avvik og HMS i Arendal kommune og de kommunale foretakene er påbegynt i 2014. Praktisk plan for HMS-arbeidet Det er gjennomført møter med ansatte i grupper hvor HMS Håndboken ble gjennomgått. HMS-håndboken er revidert. Ansatte Prosjektledere/administrasjon: Bolig og eiendomsutvikling: Tekniske tjenester: Miljøservice: 10 personer(10) 7 personer (7) 47 personer(49) 76 personer(74) 3 kvinner(3) 5 kvinner(5) 2 kvinner(2) 73 kvinner(72) 7 menn(7) 2 menn(2) 45 menn(47) 3 menn(2) Vi har felles arbeidsgiverpolitikk med Arendal kommune. Vår personalpolitikk bygger på prinsippet om like muligheter uavhengig av kjønn, seksuell orientering, alder og etnisk tilhørighet. Vi har felles lønns- og arbeidsgiverpolitikk og etiske retningslinjer med Arendal kommune. Foretaket tilbyr norskkurs, praksisplasser og har etablert et samarbeid med Voksenopplæringen om å ta imot fremmedspråklige elever og stille med veiledere. (STYRK -prosjektet). Antall deltidsstillinger utgjør, forholdsmessig av alle ansatte, 31 %. Omlag 25 % av våre ansatte kommer i utgangspunktet fra andre nasjoner. 37 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 38 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 10. VEDLEGG TIL ÅRSBERETNINGEN Vedlegg 1 - Skjema 1B - Fordeling av driftsmidler Tall i kroner Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2013 Enhet Administrasjonsenheten Informasjon og service Infrastruktur og geodata Helse,barn og unge Barnevern Kulturenheten Organisasjon og personal IKT-strategi og- forvaltning Østre Agder Brannvesen Arendal Voksenopplæring Birkenlund skole Asdal skole Stuenes skole Nedenes skole Stinta skole Sandum skole Roligheden skole Eydehavn skole Flosta skole Løddesøl oppvekstsenter Moltemyr skole Myra skole Nesheim skole Rykene Skole Sandnes skole Strømmen oppvekstssenter Tromøy barnehagene Hisøy barnehageenhet Barnehager Sentrum Øst Stinta barnehageenhet Jovannslia/Lia barnehage Øyestad barnehageenhet Koordinerende enhet Mestring, rehabilitering og omsorg Enhet Psykisk helse og rus Enhet Funksjonshemmede Enhet Hjemmebaserte tjenester Enhet Institusjoner Nav-Arendal Østre Agder Krisesenter Legevakten Hisøy skole Rådmannen m/stab Sum enheter 79 792 939 28 292 582 -32 745 934 21 362 150 65 587 173 90 779 984 51 637 307 42 227 592 27 897 847 13 925 222 40 066 680 59 614 511 40 314 239 33 472 163 47 636 656 3 561 749 39 720 456 13 338 142 12 063 115 6 560 568 37 896 854 19 191 144 10 732 889 11 618 873 17 936 981 23 674 454 13 430 948 13 205 972 13 170 852 15 299 857 16 800 058 12 070 598 79 680 000 30 032 000 -30 529 000 20 145 000 64 413 000 90 077 000 51 618 000 53 426 000 27 439 000 13 805 000 39 443 000 58 651 000 40 873 000 33 262 000 47 604 000 3 681 000 39 838 000 12 298 000 11 548 000 6 727 000 37 839 000 17 370 000 10 536 000 10 703 000 17 477 000 22 461 000 12 739 000 12 246 000 12 887 000 14 528 000 16 002 000 10 728 000 79 973 065 29 499 930 -31 049 675 20 289 990 64 884 735 90 987 875 51 303 485 40 380 685 28 664 000 13 112 930 39 396 675 59 215 440 40 833 835 33 236 820 47 127 420 3 703 840 39 352 645 12 376 365 11 489 380 6 550 191 38 102 818 17 442 900 10 558 440 11 131 960 17 749 520 23 659 160 13 568 358 13 500 230 13 170 852 15 637 900 17 372 427 11 194 652 72 043 895 28 128 027 -30 487 090 18 476 004 57 130 857 84 265 007 47 025 750 54 923 626 27 615 063 13 471 125 38 768 579 59 019 650 40 894 423 31 986 363 47 725 053 3 652 805 38 457 903 11 977 694 11 758 775 8 980 668 37 632 853 17 609 534 9 822 363 8 777 949 15 947 061 22 912 659 13 699 430 12 472 949 13 565 258 14 492 872 16 852 317 10 465 559 61 136 201 61 106 000 61 927 635 45 253 439 69 681 353 114 136 897 197 848 188 176 692 466 73 601 657 3 992 622 9 448 354 37 382 616 481 180 642 2 115 235 616 70 793 000 106 076 000 187 940 000 172 201 000 66 902 000 4 219 000 10 024 000 37 795 000 514 956 000 2 121 559 000 72 586 845 112 528 260 194 940 610 177 367 490 69 923 055 4 340 000 9 998 000 37 601 085 487 586 172 2 113 218 000 66 820 238 103 642 833 188 426 654 185 371 246 70 856 295 3 664 755 9 067 909 38 514 075 462 996 555 39 2 034 678 979 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Vedlegg 2 - Skjema 2B - Investeringer i anleggsmidler Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2014 Tall i kroner Regulert budsjett 2014 Prosjekt Prosjekt nr 1000 Etab.lån Inn/Utlån 24 149 500 000 500 000 1017 Kjøp av Arendal Brannstasjon 1050 155 537 525 0 155 537 525 Kirkelig Fellesråd 1071 Ikt - Utstyr Krisesenteret 2015 3 000 000 3 000 000 3 000 000 85 753 210 000 210 000 1072 Skanning oppmålingsarkiv 2014 0 900 000 900 000 1073 Massivadressering 2014 0 100 000 0 1082 Ip-telefoniprosjekt 69 656 0 53 276 1138 Erstatning Pda'er 2014 547 653 700 000 700 000 1139 Biler Jovannstunet 2014 542 250 500 000 500 000 1141 Transporttjenesten - Buss 2014 828 000 790 000 790 000 1167 Meldingsløftet I Østre Agder 0 0 492 1169 Minibusser Omsorg 0 0 60 500 1500 Kulturskoletimen 2014 0 300 000 300 000 1627 Østre Agder Brannvesen, biler (2012) 1 111 0 1 545 043 1628 Inventar, utstyr ny brannstasjon (2013) 1 260 880 0 1 508 783 1629 Brann: Kjøretøy 2013 1 166 111 2 000 000 2 911 758 1630 Brann: Utstyr 2013 495 576 0 921 017 1633 Truck 2013 (Siv.forsvaret) 171 949 0 171 949 2009 IKT 0 0 0 3845 A Kittelsbuktveien-ut mot Strømsbu 4419 Gps-/landmålingsutstyr 4425 Massivadressering, tilhørende skilting (2013) 4426 98 035 0 37 893 0 200 000 455 963 642 0 200 000 Nytt adressekart (2011) 0 0 27 585 4504 Buøya friområde 0 0 287 494 4603 Skarestrand - Bygging av off.brygge 6 555 0 50 001 4604 Nye friområder-tilrettelegging 0 0 1 370 749 4612 Oppgradering frysemaskin Arendal Idrettspark 308 403 0 1 550 000 4613 Lekeplassutstyr 381 779 0 855 529 4616 Øyna turområde - parkeringsplass mv. 109 633 0 373 843 4617 Langsæparken-Bomuldsfabrikken turvei 0 0 13 631 4618 Turområde Arendal Øst/Granestua - Parkering 92 650 0 425 102 4619 Redskapsbu 4620 Maskinkjøp Park/Idrett 4622 0 0 245 942 213 049 300 000 343 144 Sikring av friområder (2012) 0 500 000 2 600 000 4624 Strømforsyning kunstgressbane 0 0 150 000 4625 0 0 1 000 000 7 081 250 000 250 000 4628 Helårs lysløype Saltrød Songe Arendal/Omegn kunstisbane, planl.rehab.toppdekke 2013 Arendal Idr.Park, Planlegging 2 rundeløyper 2013 23 819 250 000 250 000 4631 Naturløypa Breidablikk 2012 0 0 26 500 4635 Arendal By- og regionhistorie (2014) 895 446 0 775 000 4626 40 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 4636 Aktivitetsløype Birkenlund 2014 4637 Oppgradering Myra kunstgressbane 2014 4643 Lager Bjønnes 2014 5155 0 Opprinnelig budsjett 2014 0 Regulert budsjett 2014 100 000 Regnskap 2014 Tall i kroner 0 0 4 000 000 470 025 0 0 V Kittelsbuktveien ut mot Strømsbu 63 001 0 63 257 5160 A Dampen - Strømsbubukt 33 952 0 33 952 5164 V Dampen - Strømsbubukt 70 419 0 70 419 5195 A Losveien - Gml. Sandvigvei-Utsikten 66 243 0 66 243 5202 A Arena -182 805 0 -182 805 5205 A Høgedal - Solborg 0 0 0 5228 Høgedal - Oppbygging vei 0 0 996 436 5230 Veilys - sammenkobl. lyskretser/nye fotoceller 0 0 6 288 5259 Heving av vei til Haugenes over Molandsvannet (B-0) 0 0 230 539 5260 Skifting kvikksølvlamper (B-07) 437 500 0 437 500 5265 V Barbuvassdr Fase 5 Barbudalen Nedre del 97 205 0 539 993 5266 A Barbuvassdr Fase 5 Barbudalen Nedre del 117 173 0 270 752 5268 A Barbuvassdr Fase 6 Nyli Ringvei 0 0 84 5283 Reasfaltering/Veisikringsarbeid 991 842 0 898 040 5289 V Torsbudalen - Langsæ 15 120 0 15 120 5290 A Torsbudalen - Langsæ 5306 V Losveien - Gml Sandvigvei - Utsikten 5314 Oppfølging Trafikksikkerhetsplan 5320 V Engene kirke - Grimstad (reservevann) 5325 1 418 0 1 842 616 29 162 0 29 162 2 633 382 2 500 000 3 724 982 5 875 0 5 875 V Torsbudalen - Langsæ 3. etappe 32 000 0 32 000 5326 A Torsbudalen - Langsæ 3. etappe 39 694 0 39 694 5329 A Ny Kp Nedenes og tilløpssystemer 4 672 261 0 4 758 773 5331 V Slamtiltak Rore 0 0 837 323 5332 V Vannledning Solborgdalen 22 030 0 22 030 5333 A Vannledning Solborgdalen 4 250 0 4 250 5342 V Overføringsledning Ø800 Rykene - Lerestveit 1 205 713 0 1 205 713 5345 V Gunnarsboveien - Vindåsen 1 810 030 0 2 074 419 5346 A Gunnarsboveien - Vindåsen 2 482 110 0 3 934 367 5352 Anskaffelse av trafikkteller (2012) 25 156 0 35 210 5354 Veidatabase (2012) 0 0 500 000 5356 Solborg driftsstasjon, biler/maskiner(2012) 0 0 479 050 5357 Solborg driftsstasjon, takreparasjon (2012) 615 033 0 659 061 5358 Vei og gatelys, sammenkobling av lyskretser (2013) 0 500 000 0 5360 VA Ledningsnett 5361 Biler/maskiner (2013) 5362 0 30 000 000 415 1 612 877 1 000 000 1 105 977 Asfaltering grusveier ( 2013) 0 1 500 000 500 000 5363 Utskifting brøyteutstyr (2013) 0 1 000 000 1 000 000 5364 Opprusting av veilysanlegg (2012) 102 810 0 1 571 547 5368 V Langsæ - Parkveien 2012 634 087 0 634 095 5369 A Langsæ - Parkveien 2012 1 496 438 0 1 496 445 41 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 246 199 Opprinnelig budsjett 2014 0 276 251 0 439 216 1 821 022 0 3 082 366 2 731 534 0 4 120 753 3 357 801 0 3 357 805 4 441 393 0 4 441 718 V Færvik - Sandum Omlegging I G/S-Veg(SV V) 2012 -123 280 0 -123 280 5382 A Færvik - Sandum omlegging I G/S-Veg(SV V) 2012 -244 766 0 -244 765 5385 V Molandsvei - Kjørestranda 2012 146 878 0 147 709 5386 A Molandsvei - Kjørestranda 2012 230 589 0 230 791 5389 A Gårdsveien 2012 4 812 0 4 812 5390 V Gårdsveien 2012 4 812 0 4 812 5392 Parkeringsautomater 2013 266 101 300 000 400 000 5393 Utskifting av lysarmaturer (2014) 1 496 161 10 000 000 10 000 000 5394 Biologisk rensetrinn i Saulekilen (2014) 0 50 000 000 0 5395 Hovedvannledning Rykene - Lerestvedt 2013 303 972 20 000 000 21 995 000 5396 Vei Krøgenes prosjektering (2012) 6 258 491 0 5 746 254 5397 V Vei Krøgenes prosjektering (2012) 1 844 206 0 1 844 208 5401 V Nye trykkøkningsstasjoner 2013 - 2016 36 453 0 36 453 5403 A Saulekilen, Biologisk rensetrinn 2013 23 017 084 0 36 267 019 5404 V Sanering Sandvigveien 2013 0 0 150 000 5405 A Sanering Sandvigveien 2013 0 0 150 000 5410 A Nedenes - Fase 2 (2013) 3 219 861 0 3 220 000 5411 V Nedenes - Fase 2 (2013) 469 261 0 1 000 000 5421 V Kirkeveien - Alf Dannevigsvei 2013 152 842 0 152 841 5422 A Kirkeveien - Alf Dannevigsvei 2013 229 262 0 229 262 5423 V Rehabilitering Gibraltarbakken 2013 912 0 912 5429 V Skibvik - Kongshavn 2013 2 733 773 0 2 841 067 5430 A Skibvik - Kongshavn 2013 165 053 0 1 443 885 5431 A Driftsbiler 2014 - 2016 429 166 0 500 000 5432 V Driftsbiler 2014 - 2016 331 684 0 500 000 5433 V Analyse Rorevann nedbørsfelt og VBA 1 737 845 0 1 738 087 5434 V Fasaderenovering Rore VBA 2013 5435 5437 A Rehabilitering ledningsnett avløp 2013 - 12016 ( 2013) A Rehabilitering Pumpestasjoner avløp 2013-2016 (2013) V VVA-anlegg Dyvig Brygge 2013 5438 A VVA-anlegg Dyvig Brygge 2013 5439 Regnskap 2014 Tall i kroner 5372 V Barbuvassdraget, Møllebakken 2012 5373 A Barbuvassdraget, Møllebakken 2012 5377 V Staubø - Bota 2012 5378 5380 A Staubø - Bota 2012 V Ny kp Nedenes og tilløpssystemer, omlegg. av vannledninger 2012 A Kongshavnveien 2012 5381 5379 5436 Regulert budsjett 2014 312 509 3 908 0 3 908 108 718 0 108 717 1 147 179 0 1 147 179 76 472 0 91 394 114 708 0 137 346 V VA Stensåsveien 2013 2 881 355 0 2 881 383 5440 A VA Stensåsveien 2013 3 810 045 0 3 810 051 5441 V Rehab ledningsnett vann 2013-2016 31 289 0 31 289 5442 V VA Pider Ro-veien 2013 1 190 294 0 1 190 307 5443 A VA Pider Ro- veien 2013 1 380 057 0 1 380 074 42 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 0 Opprinnelig budsjett 2014 150 000 Rundkjøring Barbu 2014 279 661 0 0 A - Stuenes Skole 2014 789 987 0 790 442 5449 V - Stuenes Skole 2014 570 474 0 785 208 5450 A - Melkedammen 2014 1 016 197 0 1 100 000 5451 V - Melkedammen 2014 707 466 0 1 100 000 5452 V - Vollene - Nyli, del 1 2014 569 380 0 4 606 500 5453 A - Vollene - Nyli, del 1 2014 706 861 0 3 868 500 5454 A Blaudemyr 2014 567 573 0 1 000 000 5455 V - Kongshavnveien 2014 3 823 182 0 3 823 500 5456 A - Innkjøp liten spylebil 2014 1 785 187 0 1 785 190 5459 V Kaldtlager Solborg 2014 290 245 0 300 000 5460 A Kaldtlager Solborg 2014 297 597 0 300 000 5461 V Hovedvannledning Ø500mm Biejordet 2014 3 898 283 0 10 000 000 5469 V Marisberg 2014 528 854 0 750 000 5470 A Marisberg 2014 797 781 0 1 300 000 5472 V Sanering Stintebakken og Høyveien 0 0 0 5473 A Sanering Stintebakken og Høyveien 0 0 0 5474 V Ledning - Hb Løddesølåsen 279 391 0 279 500 6156 Marisberg boligfelt 0 0 0 6294 Bjønnes Stadion 21 493 0 23 029 6319 Ny Brannstasjon 0 0 0 6321 Gang/sykkelvei Flosta - Vatnebu -798 528 0 -798 528 6346 Plan miljøtiltak - Eydehavn industriomr./Bukkevika 0 0 5 926 193 6358 Kommunedelplan - Myrene 6367 Arendal Idrettspark - Grunnerverv 6429 Regnskap 2014 Tall i kroner 5444 Ladestasjoner El - biler 2014 5445 5448 Regulert budsjett 2014 150 000 117 308 0 270 834 1 811 400 0 3 385 261 Arendal Idrettspark - Gangbro 0 0 7 062 539 6430 Bomuldsfabrikken - Tak 0 0 150 000 6450 Sørlandet Kunnskapshavn - rehab. av kaianlegg 31 280 0 31 280 6451 Sørlandet Kunnskapshavn - opparbeidelse av uteanlegg 0 11 000 000 0 6453 Vitensenteret Sørlandet, utstilling byggetrinn 1 6454 Inventar og utstyr Eurekabygget 6458 6460 Infrastrukturtiltak Barbubukt - forprosjekt 2012 Infrastrukturtilt. Langbrygga og Kanalpl. - forprosjekt (2012) Kulturskolen - utskifting pianoparken (2012) 6462 Bomuldsfabrikken - oppgradering sikkerhet(2012) 6463 0 7 500 000 10 086 390 2 137 310 2 500 000 1 195 677 0 0 293 000 0 0 484 454 171 840 200 000 173 840 55 836 0 110 000 Kabling og pc'er krisesenteret (2012) 0 0 120 000 6464 Tolkeprogram (2012) 0 0 54 999 6465 Tynne klienter Uteenheten (2012) 432 002 0 384 052 6466 Skrivere og kopimaskiner (2012) 109 563 0 156 984 6467 Nye bærbare pc'er (2012) 32 060 0 0 6468 Nye kurs Pc'er (2012) 0 0 4 092 6469 Tilpassing av Agresso og Self Service (kons. bruk)(2012) 269 583 0 239 465 6459 43 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2014 Tall i kroner Regulert budsjett 2014 0 0 440 000 6473 Utvikl. av portal mot mobile løsn. og utvikl. av ansattportal (2012) Opparbeidelse utomhusarealer Barbubukt (2013) 1 121 605 4 950 000 13 058 381 6475 Ikt I skolen (2013) 1 602 073 1 500 000 1 998 255 6476 Barbuelva - Reguleringsplan (2012) 0 0 2 828 6477 Miljøteknisk undersøkelse (Philips lampefabr.) (2012) 6484 Egen Helse (2012) 6488 Overvåkning Eydehavn (2012) 6492 Kunnskapshavna - utenomhusarb. Byggetrinn 2 - 2012 6494 Ellengård-bil 2013 6497 Jovannstunet. Utskiftning bil 2013 6499 Inv. datautstyr/kopimaskin Kulturskolen 2012 6512 Kjøp av Bil Publ 2012 6513 6470 974 232 0 797 462 1 988 116 0 1 988 116 0 0 523 830 10 104 069 0 9 827 848 0 0 200 000 0 0 200 000 28 063 0 28 842 0 0 100 Arendal bibliotek - tilrettelegg. For selvbetjening 2013 -9 615 0 57 961 6519 Utstyr Idrettspark 2014 59 301 0 650 000 6520 Midlertidig etterarbeid Arendal Idrettspark 2014 192 035 0 2 419 142 6521 IKT- skrivere i skolen 2014 300 000 0 300 000 6522 Bomuldsfabrikk/Torbjørnsbu 0 0 4 250 679 6524 Bomuldsfabrikk/Torbjørnsbu - Kunst (2014) 0 0 400 000 289 460 249 155 100 000 428 4 468 Sum prosjekter 44 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Vedlegg 3 - Økonomisk oversikt drift Tall i kroner Kostra art Regnskap 2014 Regnskap 2013 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger 600-619 -102 524 920 -95 600 361 Andre salgs- og leieinntekter 620-670 -275 500 741 -265 667 365 Overføringer med krav til motytelse 700-780 -333 017 842 -359 707 980 Rammetilskudd 800 -1 043 227 000 -988 766 489 Andre statlige overføringer 810 -114 331 880 -84 577 746 Andre overføringer 830-850 + 880-895 -7 119 438 -9 109 562 870 -938 269 316 -933 062 134 874-875 -101 721 390 -87 938 029 -342 392 -344 305 -2 916 054 919 -2 824 773 971 1 378 094 433 1 334 996 263 090-099 396 958 716 375 828 979 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.prod. 100-285 - 160-165 309 941 204 275 291 208 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tj.prod. 300-380 685 089 257 603 275 822 Overføringer 400-490 250 270 664 244 111 770 Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter 877 Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 010-080 + 160-165 Sosiale utgifter Avskrivninger Fordelte utgifter 590 63 717 266 58 289 820 290, 690, 790 -39 031 661 -37 990 913 3 045 039 879 2 853 802 948 128 984 960 29 028 978 -140 257 123 -135 753 414 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte 900-905 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 909 0 0 Mottatte avdrag på lån 920 -72 115 800 -60 332 500 -212 372 923 -196 085 914 Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 500 130 249 091 112 675 899 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 509 0 0 Avdrag på lån 510 91 402 897 87 726 005 Utlån 520 Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger 990 Netto driftsresultat 45 24 000 96 979 221 675 988 200 498 882 9 303 065 4 412 968 -63 717 266 -58 289 820 74 570 759 -24 847 875 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Tall i kroner Kostra art Regnskap 2014 Regnskap 2013 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk 930 0 0 Bruk av disposisjonsfond 940 -4 521 916 -10 133 710 Bruk av bundne fond 950 Sum bruk av avsetninger -39 545 500 -22 472 717 -44 067 417 -32 606 426 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 570 2 537 976 18 294 111 Avsatt til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbruk 530 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 540 0 3 388 004 Avsatt til bundne fond 550 22 885 169 35 772 186 Sum avsetninger 25 423 145 57 454 301 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk *) 55 926 487 0 *) Regnskap 2014 viser regnskapsmessig merforbruk. 46 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Vedlegg 4 - Økonomisk oversikt investering Tall i kroner Kostra art Regnskap 2014 Regnskap 2013 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom 660-670 -601 185 -146 095 000 Andre salgsinntekter 600-650 -700 769 -7 313 702 Overføringer med krav til motytelse 700-770 -8 164 586 -7 430 820 729 -6 285 521 0 Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer 800-810 -570 000 -3 160 000 Andre overføringer 830-890 -1 300 000 -3 881 826 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 900-906 0 0 -17 622 060 -167 881 348 1 739 744 2 695 501 Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter 010-080 + 160-165 Sosiale utgifter 090-099 102 551 138 127 839 278 029 257 99 525 583 300-380 296 498 14 250 400-490 9 289 227 10 998 489 2 971 1 068 Kjøp av varer og tj.som inngår i kommunens tj.prod. 100-150 + 170-287 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tj.prod. Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter 500 290, 690, 790 Sum utgifter 0 0 289 460 249 251 362 732 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 510 47 168 530 55 239 633 Utlån 520 302 026 585 167 276 527 Kjøp av aksjer og andeler 529 999 289 25 797 456 Avsatt til ubundne investeringsfond 548 6 276 673 27 252 829 Avsatt til bundne fond 550 2 855 949 1 896 240 Sum finansieringstransaksjoner 413 679 577 277 462 685 Finansieringsbehov 685 517 765 360 944 069 FINANSIERING Bruk av lån 910 -619 059 951 -227 722 081 Mottatte avdrag på utlån 920 -34 615 148 -41 136 455 Salg av aksjer og andeler 929 -2 000 000 -2 000 000 Overført fra driftsregnskapet 970 -2 537 976 -18 294 111 Bruk av disposisjonsfond 940 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 948 -27 304 691 -17 438 872 Bruk av bundne fond 950 0 0 -685 517 765 -306 591 519 0 54 352 550 Sum finansiering Udekket / Udisponert 47 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Vedlegg 5 - Balanseregnskap Tall i kroner Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 1 451 997 074 Utstyr, maskiner og transportmidler 1 240 201 860 81 018 992 93 132 149 391 448 938 366 616 071 2 118 273 089 1 947 815 108 479 908 640 480 909 351 Pensjonsmidler 2 942 681 693 2 736 717 733 Sum anleggsmidler 7 465 328 426 6 865 392 273 281 173 665 273 337 173 445 867 16 422 076 0 0 Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Derivater Premieavvik 126 533 798 144 894 404 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, bankinnskudd 254 849 803 90 288 084 Sum omløpsmidler 663 003 134 524 941 737 8 128 331 560 7 390 334 010 Disposisjonsfond -8 669 110 -13 191 026 Bundne driftsfond -72 165 356 -88 825 687 Ubundne investeringsfond -16 422 154 -37 450 171 Bundne investeringsfond -10 184 965 -7 329 015 0 0 55 926 487 0 Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 54 352 550 Kapitalkonto 91 894 383 112 312 461 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 20 222 380 20 222 380 0 0 60 601 666 40 091 491 -3 831 717 042 -3 589 110 698 -300 000 000 0 Sertifikatlån -1 359 000 000 -1 000 200 000 Andre lån -2 191 278 706 -2 394 594 926 0 0 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån Konsernintern langsiktig gjeld 48 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Tall i kroner Regnskap 2014 Sum langsiktig gjeld Regnskap 2013 -7 681 995 748 -6 983 905 624 0 0 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld -434 241 405 -397 811 658 Annen konsernintern kortsiktig gjeld 0 0 Derivater 0 0 Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld -72 696 073 -48 708 220 -506 937 478 -446 519 878 -8 128 331 560 -7 390 334 010 124 772 969 6 200 920 0 0 MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 49 12 705 954 12 652 527 -137 478 923 -18 853 447 0 0 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Vedlegg 6 - Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre Agder Arbeidsmiljø IKS Arendal kommune kjøper bedriftshelsetjenester av Agder Arbeidsmiljø IKS. I 2014 beløp dette seg til 3,5 mill kroner. Agder Arbeidsmiljø er et interkommunalt selskap som eies av Arendal kommune, Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune. IKT Agder IKS IKT Agder IKS er et interkommunalt IKT-driftsselskap for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Aust-Agder fylkeskommune. Selskapet er eiernes drifts- og innkjøpsselskap. Selskapet bidrar til å styrke kompetansen på IKT og derigjennom oppnå god effektivitet. Kommunen kjøpte IKT-tjenester gjennom IKT Agder IKS for 23 mill kroner i 2014. Arendal Revisjonsdistrikt IKS Kommunen kjøpte revisjons- og rådgivningstjenester gjennom Arendal Revisjonsdistrikt IKS for 3,4 mill kroner i 2014. Telemark og Agder kontrollutvalgssekretariat IKS Arendal kommune ble med i Telemark og Agder kontrollutvalgssekretariat IKS i 2014. Sekretariatet ivaretar kontrollutvalgsarbeid for kommuner i Telemark og Agder. Arendal kommune betalte om lag kr 140 000,- for tjenester i 2014. Friluftsrådet Sør Friluftsrådet Sør består av Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Nissedal kommuner. Arendal kommune yter tilskudd til Friluftsrådet Sør med kr 10,00 pr innbygger i 2014, til sammen kr 438 410,-. Arendal kommunale pensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse er pliktig pensjonsordning for alle arbeidstakere i virksomhetene Arendal kommune, Arendal Havnevesen KF, Arendal Eiendom KF, Arendal kirkelige fellesråd, Torbjørnsbu Verksted, Hove Drifts- og Utviklingsselskap, Etablerersenteret IKS, Arendal Kulturhus AS og pensjonskassen. Unntatt fra medlemskap er lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse og sykepleiere og leger som er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse. Aust-Agder Kulturhistoriske Senter IKS Arendal kommune overførte i 2014 3,1 mill kroner til AAKS som bidrag til den nye utbyggingen. Videre ble overført 1,2 mil kroner til den daglige driften og kommunen kjøpte dessuten arkiv/depottjenester for 0,6 mill kroner fra senteret. Agder Renovasjon DA Arendal kommune er deleier av Agder Renovasjon DA. I 2014 ble det kjøpt tjenester innenfor renovasjonsfeltet for i alt 51,5 mill kroner fra dette selskapet. 50 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Vedlegg 7 - Oversikt over virksomhet Arendal kommune ivaretar for andre - interkommunale samarbeidsformer Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid er når kommunen overlater oppgaver til en annen kommune, eventuelt til en felles folkevalgt nemnd. Vertkommunesamarbeid etableres etter reglene i kommune-lovens kap 5 om interkommunalt samarbeid. Samarbeidet er avtalebasert. Overføring av myndighet innebærer ikke overføring av ansvar, slik at ansvaret fremdeles ligger på samarbeidskommunene. Det er vertskommunen som har personalansvaret, og de ansatte er arbeidstaker i vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet kan avtales mellom to eller flere kommuner. Et slikt samarbeid vil ikke være egen juridisk person, men være en del av vertskommunen som rettssubjekt. I Arendal kommune har vi følgende vertskommunesamarbeid med Arendal som vertskommune: Legevakten (egen enhet) Østre Agder Brannvesen (egen enhet) Østre Agder Krisesenter (egen enhet) Arbeidsgiverkontrollen (del av enhet) Skatteoppkreveren (del av enhet) Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 Lov om kommuner og fylkeskommuner § 27 har regler om interkommunalt samarbeid mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre (interkommunalt styre). Et interkommunalt styre er ikke eget rettssubjekt. Kommunelovens § 27 er alternativ til interkommunalt selskap (IKS) idet et IKS er eget rettssubjekt, noe et § 27-samarbeid som regel ikke er. Dette innebærer at et § 27-samarbeid er best egnet når tradisjonelle, kommunale oppgaver som ikke er av forretningsmessig karakter skal løses i samarbeid mellom flere kommuner. Følgende er interkommunale samarbeid etter kommunelovens § 27 som Arendal kommune ivaretar for andre: Østre Agder Offentlige fellesinnkjøp på Agder (fram til 01.11.14) 51 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 Vedlegg 8 - Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA G13 2014 AustAgder 2014 135041 127437 130111 128584 89,4 90,1 91,4 90.5 90,9 91,3 95,5 96,5 98 91,2 95,3 33,3 30,7 33 35 33,3 34,9 89138 89578 87619 92691 102854 100843 2457 2671 2731 3123 102854 4009 212 294 345 243 321 207 10 8,9 9,3 7,6 8,9 8,1 14,3 14,1 15,4 14,6 14 13,6 Netto dr.utgifter pr. innbygger kommunehelsetjenesten 1685 1713 1806 2014 2202 2311 Netto dr.utgifter til forebyggende arbeid helse pr. innb. 157 26 90 153 198 164 Legeårsverk pr 10 000 innb. 9,2 11,5 10,3 9,6 11 10,3 Arendal 2012 Arendal 2013 Arendal 2014 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år 113329 121531 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,7 Andel barn med oppholdstid 33 timer +/uke i kom. bh. Andel ansatte med førskolelærerutdanning Landet uten Oslo 2014 BARNEHAGE GRUNNSKOLE Netto dr. utgifter til grunnskolesektor per innb 6-15 år Netto dr.utgifter til skolefritidstilbud, per innb 6-9 år Netto dr.utgifter til voksenopplæring, per innb Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn KOMMUNEHELSETJENESTE OMSORGSTJENESTE Netto dr.utgifter pr. innb, pleie- og omsorgtjenesten 13936 14830 14930 14980 16161 16404 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinst. 98,9 100 98,3 94,5 99,4 94,9 Andel innb 80 år og over, beboere på institusjon 13,7 13,9 14,9 11,7 13,8 13,1 Korr brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj 321261 360759 365061 411077 348977 399896 Korr brutto dr.utgifter, institusjon, pr. kommunal plass 889835 967014 991866 1062286 1013893 1034896 Netto dr.utgifter til sosialtj pr. innbygger 2294 2588 2804 2042 2354 1895 Netto dr.utgifter til øk. sosialhjelp pr innb 20-66 år 1959 1956 2327 1793 1966 1557 3,3 3,3 3,6 5552 6068 5958 Andel barn med barnevernstiltak ift. innb 0-22 år 3,6 3,4 3,7 Andel undersøkelser med beha.tid over tre mnd 21 41 59 18 38 22 1492 1378 1529 1882 1897 1998 Netto dr.utgifter til kommunale idrettsbygg pr innb 226 147 306 481 350 436 Netto dr.utg til kommunale kulturbygg pr innb 211 200 133 192 308 199 Netto dr.utgifter til folkebibliotek pr innb 241 228 279 259 289 279 Netto dr.utgifter til aktivitetst. barn og unge pr innb. 118 77 94 169 115 167 Netto dr.utg til komm. musikk- og kultursk. pr innb. 159 155 163 241 242 301 3420 3643 3763 4106 4437 4475 4,4 4,3 4,8 4,5 5,3 6,2 17,8 16,1 11,1 10,1 12,1 10,9 175480 181004 163665 164087 121783 119759 18 17 19 20 21 SOSIAL - BARNEVERN Andelen sosialhjelpsmottakere ift innb Netto dr.utgifter pr innb 0-17 år, barnevernstjenesten 2,5 7326 7338 7979 3,6 KULTUR Netto dr.utgifter for kultursektoren pr innbygger EIENDOMSFORVALTNING - SAMFERDSEL - BOLIG Netto dr.utgifter til komm eiendomsf pr innb Samlet areal på formålsbygg, kvm pr innb Energikostnader for kom. eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, konsern Brutto driftsutg.i kr pr km kom. vei og gate, konsern Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 52 Årsberetning 2014 Arendal kommune | 2015 53
© Copyright 2024