Bruk av smarttelefon for barn med ADHD 1_0

Program for kurs i bruk av
Smarttelefon for
unge med ADHD
Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Helse Sør-Øst
Innledning
Smarttelefon programmet for barn og unge
programmet, som er tenkt som en støtte i
med ADHD er utviklet ved Regional
gjennomføring av et slikt program. Dette er
kompetansetjeneste for autisme, ADHD,
ikke en fullstendig redegjørelse for
Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
relevante tema innen ADHD, teknologi eller
Sør-Øst (RKT) ved Oslo
systemer for produktivitet og fokus.
universitetssykehus HF.
Programmet er nå fritt tilgjengelig for bruk
Programmet er utviklet gjennom utprøving
av fagpersoner som ønsker å benytte
på grupper av unge med ADHD, Tourettes
programmet i sitt arbeid med ungdom med
syndrom og autismespekterforstyrrelser,
ADHD. RKT kan på henvendelse tilby
med påfølgende justeringer. Vi vil rette en
opplæring og veiledning i bruk av
stor takk til deltagerne i disse gruppene for
programmet.
deres deltagelse og verdifulle innspill.
Resultatene og tilbakemeldingene fra
utprøvingsfasen indikerer at deltagerne har
mestret bruken av smarttelefon som et
hjelpemiddel i hverdagen, og at
utfordringer knyttet til organisering og
gjennomføring av daglige gjøremål ble
www.oslo-universitetssykehus.no/regionalkompetansetjeneste
www.facebook.com/RKT.HSO
www.twitter.com/RKT_HSO
redusert.
Programmet er slik det nå fremstår for
barn og unge med ADHD og deres
foresatte. Her gis en beskrivelse av
i
1
Om ADHD
Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
høyt motiverende aktiviteter og oppgaver.
(ADHD) er en biologisk betinget
Relatert til dette vil mange oppleve å bli
utviklingsforstyrrelse som er anslått å ha
lett distrahert og dermed miste fokus og
en forekomst på mellom 3 og 5 % av
stadig skifte fokus, aktivitet eller oppgave.
barnebefolkningen (ADHD/hyperkinetisk
Barn og unge med ADHD vil i de fleste
forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje
tilfeller også ha vansker med å organisere
for utredning, behandling og oppfølging,
og holde oversikt over arbeidsoppgaver og
2015).
gjøremål.
ADHD er en tilstand som er karakterisert
Hyperaktivitet viser seg ofte ved at man
ved oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet
opplever en kroppslig uro, som fører til at
og impulsivitet i så stor grad at det skaper
man beveger seg mye rundt omkring
funksjonsvansker i hverdagen.
og/eller plukker og fikler.
Symptomene på ADHD oppstår som regel
før fylte 7 år og for mange vil de vedvare
livet ut (ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse –
nasjonal faglig retningslinje for utredning,
Vansker med impulsivitet viser seg hos
personer med ADHD ved en nedsatt evne
til å tenke seg om før man handler i flere
behandling og oppfølging, 2015).
ulike situasjoner. Dette kan føre til at
Konsentrasjonsvansker eller
avbryter og forstyrrer andre, og at man har
oppmerksomhetssvikt ved ADHD kan vise
vansker med å vente.
seg på flere ulike måter. Mange barn og
unge med ADHD vil ha vansker med å
arbeide med oppgaver som går over tid.
Selv om dett kan vise seg annerledes ved
personer med ADHD oftere enn andre
De beskrevne vanskene er av flere
betegnet som utføringsvansker, og ikke
forståelsesvansker. I dette ligger det at
2
ADHD nødvendigvis ikke fører til vansker
med å forstå sosiale normer og kognitive
utfordringer, men at vanskene omhandler
utføring i ulike situasjoner.
Mange med ADHD vil også ha
tilleggsvansker. Dette kan være ulike
lærevansker, søvnvansker og
atferdsvansker. Mange med ADHD vil også
ha samtidige psykiske lidelser.
Barn og unge med ADHD vil ha vansker
med eksekutive funksjoner. Eksekutive
funksjoner er prosesser som er viktige for
å utføre handlinger på en effektiv og
fornuftig måte. Disse funksjonene kan
forståes som en samlebetegnelse på flere
kognitive funksjoner som inhibisjon,
arbeidsminne og kognitiv fleksibilitet.
Spesielt ser det ut til at barn og unge med
ADHD kan ha vansker innen disse
områdene i dagliglivssituasjoner.
3
2
Getting Things Done (GTD)
Det eksisterer en rekke systemer og teorier
Smarttelefonprogrammet for barn og unge
som skal øke produktivitet og fokus, en av
med ADHD henter elementer fra GTD i
disse er Getting Things Done (GTD). GTD
tilpasningene og opplæringen i bruk av
er i likhet med andre produktivitetsmetoder
smarttelefon som hjelpemiddel i
en metodikk for å organisere oppgaver,
hverdagen.
prioriteringer og gjøremål og har som
formål å gi en struktur og arbeidsform som
gjør at man blir mer kreativ, strategisk og
fokusert. GTD er et fleksibelt system som
kan i stor grad tilpasses individuelt.
Grunnlaget for systemet er at man ved å
plassere ideer, gjøremål og forpliktelser i et
system ”utenfor hodet” frigjøres kapasitet
til å få gjort ting og være kreativ. Motsatt
tenkes det at dersom man er opptatt med
å huske forpliktelser og oppgaver man bør
eller må gjøre vil dette gå utover den
faktiske gjennomføring av oppgaver og
gjøremål. Derfor vil man ved å ha et
system som man stoler på utenfor hodet
kunne senke stressnivået og øke
produktiviteten (Allen, 2012).
Innen GTD definerer man ofte 5 pilarer
som en system for å organisere siner
gjøremål og avtaler på. Disse omtales kort
nedenfor.
1 – Samle
Innen GTD vil man samle alle ideer,
oppgaver og gjøremål i systemet som man
etablerer utenfor hukommelsen. Dette
gjelder de aller fleste type gjøremål. For å
skape et system som er pålitelig og som
dekker alle oppgaver, ideer og gjøremål så
lager man en lav terskel for å samle ideer,
oppgaver og gjøremål og føre de inn i
systemet.
2 – Behandle
Når man har samlet alle gjøremål,
oppgaver og ideer inn i systemet må disse
4
organiserer og vurderes. For at det
Oppgavelistene innen GTD organiseres inn
innsamlede skal forbi i systemet for å øke
i Prosjekter og i Kontekst. Prosjekter er
oversikt og produktivitet må det være noe
større oppgaver og består av flere
som krever handling. Dersom det ikke
delhandlinger eller gjøremål som fører frem
krever en aktiv handling må man vurdere
mot et mål. Med kontekst i denne
om det er noe man kan slette eller kaste –
sammenheng menes hvor eller med hvilket
eller om dette er informasjon som man kan
verktøy oppgaven kan gjennomføres.
få brukt for i fremtidige gjøremål eller
beslutninger. Dersom det er noe man kan
ha nytte av på et senere tidspunkt bør
informasjonen lagres i et annet system enn
I organiseringsfasen vil det også være
relevant å sette tidsfrister, for oppgaver
som må gjøres innen en viss tid, med
GTD systemet.
tilhørende påminnelser.
Dersom det er noe som krever en fysisk
4 – Revidere
handling, så må man se om det er en stor
Innen GTD ser man over oppgave og
oppgave eller et prosjekt som trenger å
gjøremålslistene ofte og i hvert fall hver
deles opp i handlingssteg. Langvarige
gang man har tid til å gjøre noen av
prosjekter må deles opp i håndterbare
oppgavene. Man ser da over hvilke
delhandlinger som er funksjonelle for hver
oppgaver som er de neste som bør gjøres
enkelt. Deretter føres de inn i systemet
og velger ut oppgaver som man kan gjøre.
som beskrevet i neste punkt.
3 – Organisere
5 – utføre
Punkt 5 er hvor man innen GTD faktisk
Når man står igjen med ting som krever
gjennomfører de oppgavene og
handling, må man først avgjøre om det
gjøremålene som man har samlet inn i
skal inn i kalenderen eller inn i en
systemet. Dersom man har laget et godt
oppgaveliste. Hovedregelen er at
system ut i fra de prinsippene som er
oppgaver og gjøremål som må utføres på
beskrevet vil man på denne måten kunne
en bestemt dato og tidspunkt skal inn i
holde fokus på de oppgavene man har
kalenderen, mens alle andre settes opp i
valgt ut og være trygg på at prioriteringene
en oppgaveliste.
er riktig.
5
GTD og smarttelefonprogrammet
Smarttelefonprogrammet legger ikke opp
til at deltagerne i programmet skal lage
seg og implementere et GTD system fullt
ut. Like fullt henter programmet som nevnt
over flere sentrale punkter herfra, spesielt
knyttet til grunntanken om å frigjøre
kapasitet til å være produktiv og
etterrettelig, og organisering av gjøremål
og oppgaver. I programmet her vil d fleste
kunne slå sammen de 3 første punktene
ved å umiddelbart føre oppgaver og
gjøremål inn i en funksjonell liste eller
kalenderen.
I hvor stor grad hver deltager vil ta i bruk
punktene her vil variere, og det er viktig at
dette avklares i diskusjonene i hvert
gruppemøte. Beskrivelsene av de enkelte
møtene i programmet inneholder
beskrivelse av et minimum som bør
forsøkes for hver deltagerne.
6
3
Om smarttelefon
En smarttelefon er en mobiltelefon som
dette som standard i dag, eventuelt ved
drives av et operativsystem som åpner for
installasjon av gratis programvare.
at den som bruker den kan installere og
bruke ulike og avansert programvare. De
fleste smarttelefoner på markedet i dag
inneholder i tillegg til å kunne ringe og
I Norge hovedsakelig tre ulike
operativsystemer som dominerer
smarttelefonmarkedet; iOS, Android og
motta samtaler en rekke funksjoner som;
Windows Mobile. I bruk og oppsett har
• Musikkavspilling
• Internettleser
og deltagelse i programmet bør være
• GPS og kart
• Spill
disse tre operativsystemene store likheter
uavhengig av type telefon og
operativsystem.
• Foto- og videomuligheter.
Smarttelefoner inneholder også funksjoner
som kjennetegner og definerer en
Personlig Digital Assistent (PDA). PDA er
en enhet som håndterer og ivaretar
personlig informasjon. De sentrale
funksjonene er kalender, gjøremålslister,
kontaktdatabase og en arkivfunksjon for
annen informasjon. De aller fleste
smarttelefoner på markedet inneholder
7
Programmet
8
4
Struktur på programmet
Varighet og frekvens
Programmet består av seks gruppesamlinger, i tillegg til en oppfølgingssamling. De seks
gruppesamlingene gjennomføres en gang pr uke i seks påfølgende uker.
Oppfølgingssamlingen arrangeres tre måneder etter siste gruppesamling.
Samlingene varer 2,5 timer, hvorav 30 minutter er avsatt til pause. Pausen skal inneholde
forfriskninger og mulighet for mulighet for samtale og utveksle erfaringer deltagerne i
mellom.
Utstyr og lokaler
Samlingene gjennomføres i rom tilpasset antall deltagere. Det bør være mulig å deltagerne
kan sitte rundt et bord eller lignende for å fremme interaksjon mellom deltagerne. Lokalet
må ha muligheter for å vise funksjoner som demonstreres på stor skjerm eller lerret. Det
må også være tilgang til tråløst nett som er åpent for deltagerne, eventuelt at de gis tilgang
til et lukket nettverk i de periodene opplæringen og samlingene foregår.
Antall deltagere og sammensetning av gruppe
En funksjonell gruppestørrelse er 5 – 8 ungdommer med ADHD og deres foresatte.
Programmet er utviklet for ungdom med ADHD i aldersgruppen 12-17 år, ledsaget av en
foresatt.
9
Struktur på møtene
Møtene i smarttelefonprogrammet har en løs form, med en fast struktur. Strukturen i alle
møtene tar utgangspunkt i dette;
i. Gjennomgang av progresjon – suksess og utfordringer
ii. Kort innledning på tema
iii. Praktisk arbeid på tema
iv. Pause
v. Praktisk arbeid med tema
vi. Oppsummering
vii.Definisjon av plan til neste møte
10
5
Møte 1
På det første møtet bør deltagerne ha tilgang til web på en stasjonær eller bærbar
datamaskin. Dette kan løses ved å benytte lokaler som inneholder datamaskiner til hvert
deltagerpar, eller ved at deltagerne oppfordres til å ta med seg en egen bærbar maskin og
får tilgang på nett i lokalene.
Formål
Formålet med den første samlingen er å gi en kort introduksjon til hva programmet tilbyr,
hvordan det skal gjennomføres og bli kjent med hverandre. I løpet av det første møtet skal
også det tekniske oppsettet knyttet til kontoer, kalendre gjøres unna. Prinsipper for hva
som kan være effektiv bruk av kalender bør også nevnes kort.
Introduksjon
Møtet bør starte med en kort introduksjon av kurslederne og stedet som kurset
gjennomføres på.
Presentasjon av deltagerne
Deltagerne presenterer seg selv, både ungdom og foresatt. Introduksjonene bør være
korte og gode stikkord og gi deltagerne er å si navn, alder, skole og bosted. For at alle
deltagerne skal lære hverandres navn så snart som mulig, kan det med fordel benyttes
klistrelapper med navn som festet på brystet. Eller navneskilt på bordet.
Presentasjon av programmet.
Etter presentasjonsrunden presenteres deltagerne for programmet om bruk av
smarttelefon. Presentasjonen bør gjennomføres kort og konkret. Den må inkludere
11
Formål
Formålet med programmet gjøres klart, og det vektlegges at innholdet fokuseres rundt
effektiv bruk av verktøyet, mer enn teknisk bruk av verktøyet. Fokuset på bistand i
hverdagen vektlegges også.
Struktur
Strukturen i programmet, og i møtene presenteres kort for alle deltagerne
Deltagelse; Deltagerne bør oppmuntres til å være aktivt deltagende i programmet.
Grupperegler
Gruppen lager sammen 3 til 5 enkle og positivt formulerte regler som gjelder for
gruppemøtene. Disse noteres på flip-over, eller på annet sted som gjør at de kan tas frem
og gjøres tilgjengelig under hvert gruppemøte.
Hovedmålet er at deltagerne utformer reglene, men de bør inkludere oppfordring om at
informasjon som fremkommer under møtet forblir i gruppen, at alle spørsmål er gode
spørsmål. Når deltagerne har kommet frem med sine regler, bør gruppelederne påføre sin
regel, som innebærer at når gruppeleder presenterer tematikk i møtene – skal
smarttelefonene ligger på bordet – urørte.
Gjennomgang av deltakernes behov og ønsker.
For å avklare forventninger og tilpasse programmet til den enkelte deltagern, gjennomføres
en runde om hva de ønsker å få ut av deltagelse i programmet. Hver enkelt bør få
anledning til å presentere sine tanker rundt temaet, og motta innspill fra de andre
deltagerne.
Gjennomgang av tema
Oppsett av kontoer og synkronisering
Nytten av å ha en online-konto for kalender, påminnelser, epost og lignende presenteres.
Det legges vekt på tilgjengelighet uavhengig av hvilken enhet man benytter, fordelene ved
at systemet det alltid er oppdatert og hvordan man sikrer en en oppdatert backup.
12
Deretter ledes deltagerne gjennom oppsett av en online kalender, det anbefales bruk av (i
prioritert rekkefølge) Google, iCloud, eller Outlook.com. Hvert ledd i kjeden vises på
skjerm/projektor og deltagerne gjennomfører på stasjonær eller bærbar datamaskin. Både
deltageren og ledsageren må opprette/sette opp konto for senere deling av kalender og
samarbeid.
I oppsettet av kalender, bør deltagere og ledsagere også dele kalender med hverandre. I
den forbindelse bør gruppen ha en diskusjon og beskrive fordeler og utfordringer ved det
å ha innsyn i hverandres kalender gir. Et viktig hensyn er deltagernes behov for privatliv
som ungdommer og foreldrenes behov for innsyn. Det bør vises eksempler på hvordan
man kan sette enkeltavtaler og lignende som private, slik at den andre kun ser om man er
ledig eller ikke.
Når konto er opprettet og satt opp ved bruk av PC, settes smarttelefonene opp til å
synkronisere med denne kontoen. Dette gjennomføres på tilsvarende måte som ved
oppsett av konto, ved at hvert steg visualiseres på skjerm/prosjektor og deltagerne
gjennomfører.
13
Kalender og deling av kalender
Neste punkt på agendaen i første møtet er bruk av kalender. Hovedfokuset her er hvilke
gjøremål som bør inn i kalenderen og hvilke som ikke bør inn i kalenderen. Det sentrale
punktet er her at avtaler som skal inn i kalenderen er;
• Oppgaver som må gjøres på et bestemt tidspunkt en bestemt dag
Fordeler med å reservere kalenderen til dette formålet er at;
• Man unngår å blande ting man må gjøre til bestemte tidspunkter med hva man har
lyst til å gjøre
• Dersom man fyller kalenderen med ”valgfrie” oppgaver og gjøremål, vil den fort bli
mindre forpliktende enn om man reserverer den for oppgaver som må gjennomføres.
Avtaler bør legges inn med varslinger (i noen systemer kalt påminnelser). Deltagerne bør
ledes gjennom en diskusjon og drøftinger på hva som er passende tid å få varslinger på.
Hvilke ulemper er det med å motta varslene for tidlig i forhold til når gjøremålet faktisk skal
gjennomføres?
Rutiner for å legge avtaler inn i kalenderen bør også tematiseres allerede her. Hvordan
dette gjøres vil variere individuelt, men det sentrale punktet er at avtalen noteres i et
system som deltageren benytter umiddelbart etter at avtalen er gjort. For mange vil det
mest effektive være å legge avtalen direkte inn i kalenderen så fort avtalen er gjort. For
andre og i noen tilfeller vil det mest effektive være å legge avtalen inn i en form for innboks
– slik som beskrevet innen GTD.
14
Hvilken informasjon som skal inn i kalenderen bør også drøftes for å gjøre bruk av
kalender effektiv og relevant for deltagerne. For lite eller for mye informasjon i kalenderen
vil kunne redusere relevansen av kalenderen. En tommelfingerregel som man bør formidle
til deltagerne er at avtalen skal inneholde;
• Hva som skal gjøres
• Hvor det skal gjøres
• Sammen med hvem
• Starttid
• Slutttid
Dersom tiden tillater det i første møte, benyttes den resterende tiden til å starte å legge inn
avtaler som deltagerne allerede har gjort. Dette vil gi en mulighet til å kunne få veiledning
og innspill på;
• Om avtalen bør inn i kalenderen i det hele tatt
• Hva som er tilstrekkelig og nødvendig informasjon å skrive i kalenderen
• Hva som er rimelig tid for påminnelse – og om påminnelse er tilstrekkelig eller om
man bør legge inn ”reisetid”.
For å komme i gang med å legge inn avtaler, starter man med å legge inn faste avtaler
(som fritidsaktiviteter). Noe som også gir mulighet til å utforske funksjonen gjentagelser.
Deretter legges andre avtaler inn.
Et vanlig spørsmål som kommer opp i denne fasen er; ”Hvorfor skal jeg legge inn avtaler
jeg allerede husker?”. Dette er et relevant spørsmål som man bør vie god tid til å drøfte,
både i møte 1 og dersom det er behov i senere møter. Sentrale momenter som
gruppeleder skal få inn i diskusjonen er; (1) oversikt, spesielt når man skal lage nye avtaler,
(2) et helhetlig system som frigjør kapasitet til å fokusere på andre oppgaver.
15
Oppgaver til neste gang
Som oppgave til neste gang fyller deltagerne inn de avtalene de allerede har som passer
inn i kalenderen. De har også som oppgave å sette inn eventuelle nye avtaler de gjør i
perioden i kalenderen.
Deltagerne bør gjøres oppmerksomme på at de neste gang vil bli oppfordret til å dele sine
erfaringer og tanker om bruk av kalenderen på smarttelefonen for å skape oversikt over
hverdagen.
16
6
Møte 2
Velkommen
Møte 2 starter også med å ønske deltagerne velkommen. Legg spesielt vekt på at det er
flott at de kommer tilbake også til møte 2.
Navnerunde
For å hjelpe alle å huske navnet til gruppeledere, deltagere og ledsagere gjennomføres en
runde for å huske navnet til alle. En måte å gjøre dette på er at en deltager begynner med
å si ”Hei, jeg heter ........” for så å gå videre til personen som sitter til venstre, som da sier
”Hei, du heter ...., og jeg heter....” Hvor dette fortsetter runden rund og det blitt ett navn til
å huske for hver plass man kommer videre.
Status og erfaringer siden sist
Gjennomgang av status og erfaringer i perioden mellom det første og det andre møtet bør
være hovedinnholdet i møte 2. I denne runden bes deltagerne legge frem hva de har gjort
siden det første møtet, og hvilke fordeler og utfordringer de har møtt. I denne
gjennomgangen kan det være lurt å notere erfaringer, fordeler og utfordringer på et
flip-over ark eller tavle. Denne kan bidra til å avdekke felles utfordringer som flere
deltagere har, samt å gi innspill til deltagerne om hvordan man kan benytte kalenderen
som et nyttig verktøy i hverdagen.
17
I tillegg til å dele erfaringer og inspirere hverandre har denne runden som formål å avklare
og sikre at deltagerne har forståelse av hvordan bruk av kalender kan være til hjelp i deres
hverdag. Viktig å få avklart følgende;
• Mulige tekniske utfordringer
Dersom noen av deltagerne har tekniske utfordringer, bør disse løses så raskt som
mulig for at fokuset kan være på bruk av kalenderen, mer enn de tekniske
løsningene.
• Hvilke avtaler og gjøremål som bør inn i kalenderen
• Hvilken informasjon avtaler og gjøremål i kalenderen bør inneholde
• Rutiner for å legge avtalene inn i kalenderen
• Varsler eller påminnelser, og bruken av disse.
Gjennomgang av tema – oppgaver og oppgaveanalyse
I møte 2 begynner man gjennomgangen av oppgavelister eller gjøremålslister.
Hovedfokuset her er å hjelpe deltagerne å identifisere små og store gjøremål eller
oppgaver som de ikke gjør umiddelbart, men ønsker eller må gjøre på et senere tidspunkt.
Dette bør først og fremst gjøres som en gruppediskusjon hvor både sentrale prinsipper og
eksempler noteres på en tavle.
Etter en innledende diskusjon for å tydeliggjøre mangfoldet og antallet i gjøremål som det
kan være nyttig å ha en oversikt over i et trygt system, bringes diskusjonen over på
oppgaveanalyse eller mer korrekt oppdeling av store oppgaver i mindre, mer
overkommelige enheter. Det innebærer at man deler oppgaver man skal gjennomføre som
inkluderer flere delhandlinger opp i delhandlingene og noterer seg disse. Fordelene med å
dele opp oppgavene bør vektlegges for deltagerne. Diskusjonen og gjennomgangen av
oppdeling av store mer sammensatte gjøremål i mindre og håndterlige enheter, bør
inkludere noen praktiske øvelser for deltagerne. Dette kan gjøres ved at man tar noen av
eksemplene på oppgaver deltagerne har kommet med og utfordrer gruppen, enten i
plenum eller individuelt, til å dele opp disse i funksjonelle enheter.
18
Oppgaver til neste møte.
I perioden frem til neste møte skal deltagerne;
• Fortsette å bruke kalenderen, med eventuelle justeringer som har fremkommet i løpet
av møte 2
• Lage en liste over gjøremål/oppgaver som han eller hun skal huske å gjøre på ett
eller annet tidspunkt.
19
7
Møte 3
Velkommen
Deltagerne ønskes velkommen tilbake til kurset.
Navnerunde.
Det gjennomføres også denne gangen en navneaktivitet som har til hensikt å hjelpe alle å
huske navnet på deltagerne og ledsagerne.
Status og erfaringer siden sist.
Gjennomgang av status og erfaringer i perioden siden forrige møte, bør også i dette møtet
få stor plass. I denne runden bes deltagerne legge frem hva de har gjort siden forrige
møte, og hvilke fordeler og utfordringer de har møtt. I denne gjennomgangen kan det være
lurt å notere erfaringer, fordeler og utfordringer på et flip-over ark eller tavle.
Gjennomgangen kan bidra til å avdekke felles utfordringer som flere deltagere har, samt å
gi innspill til deltagerne om hvordan man kan benytte kalenderen og lister over gjøremål
som et nyttig verktøy i hverdagen.
I tillegg til å dele erfaringer og inspirere hverandre har denne runden som formål å avklare
og sikre at deltagerne har forståelse av hvordan bruk av kalender kan være til hjelp i deres
hverdag og hva som hører hjemme i gjøremålslister. Viktig å få avklart følgende;
• Mulige tekniske utfordringer
Dersom noen av deltagerne har tekniske utfordringer, bør disse løses så raskt som
mulig for at fokuset kan være på bruk av kalenderen, mer enn de tekniske
løsningene.
• Om bruk av kalenderen
• Om notering av gjøremål i en liste.
20
Gjennomgang av tema – organisering av oppgaver
Tema for dette møtet er hvordan man kan organisere sine gjøremål i ulike lister.
Gjøremålslister kan organiseres inn i tema eller prosjekter. Dette kan være en utvidelse av
forrige møte sitt tema hvor man diskuterte hvordan man kan dele opp større oppgaver
eller gjøremål i mindre håndterbare skritt mot målet. Et eksempel på dette kan være
prosjektoppgave i forbindelse med utdanning. Man kan da ha en egen liste hvor alle
gjøremål knyttet til denne oppgaven er samlet. Fordeler og ulemper med en slik
organisering bør diskuteres med deltagerne.
Gjøremål kan også samles i lister basert på hvor oppgavene kan gjennomføres. Det kan
være lister som ”hjemme”, ”skolen”, ”PC”, ”Telefon” og så videre. Da kan man når man
har tid finne frem listen som hører til det stedet man er på og hva som er tilgjengelig for å
gjøre unna noen gjøremål. Fordeler og ulemper med en slik organisering bør diskuteres
med deltagerne.
Det er mulig å ha kombinasjon av disse måtene og organisere gjøremålene på. Man kan
kombinere disse slik at hvert gjøremål er både knyttet opp mot et større gjøremål eller
prosjekt og det er angitt hvor disse kan gjennomføres. Dette vil kreve en del øvelse å få til.
Flere benytter seg også av en mindre omfattende kombinasjon hvor man har lister knyttet
til sted, med noen lister i forbindelse med spesielle prosjekter. Det anbafales at deltagerne
begynner med å organisere gjøremålene i lister knyttet til sted.
Etter en diskusjon knyttet til temaet demonstreres hvordan man teknisk kan sette opp
ulike løsninger for å organisere lister på smarttelefonen. Dette kan gjøres gjennom iOS sin
innebygde påminnelser app, evt Wunderlist som er plattform uavhengig.
For at organisering av gjøremål i ulike lister skal være funksjonelt vil mange ha nytte av å
ha en innboks for gjøremål. Dette er en liste hvor oppgaver noteres ned etter hvert som
man får de tildelt eller kommer på de. Deretter setter man av tid noen ganger om dagen
hvor man sorterer gjøremålene inn i de respektive listene.
Arbeidsform for hvordan man gjøre dette i praksis diskuteres grundig med deltagerne.
Diskusjonen bør fokusere på hvilke fordeler deltagerne kan se på forhånd at dette vil
potensielt medføre i hverdagen. Utfordringer med denne organiseringen vil også ha en
21
plass i diskusjonen, med fokus på hvordan deltagerne kan møte de utfordringene de ser
for seg at kan oppstå.
Oppgaver til neste møte.
I perioden frem til neste møte skal deltagerne;
• Fortsette å bruke kalenderen, med eventuelle justeringer som har fremkommet i løpet av
møte 3
• Organisere gjøremålene sine i lister avhengig av sted, og føre inn nye som kommer til.
22
8
Møte 4
Velkommen.
Igjen ønskes deltagerne velkommen tilbake. Det bør fortsatt vektlegges at det er flott at de
møter opp hver gang og at det er viktig for innholdet og effekten av å delta i programmet.
Det vil sjelden være behov for navnerunde ved dette møtet. Det kan dog være en fordel
om kursleder er påpasselig med å benytte deltagernes navn i samhandlingen.
Status og erfaringer siden sist.
Forrige møte introduserte et omfattende tema som organisering og bruk av oppgave eller
gjøremålslister. Derfor inneholder dette møtet kun gjennomgang av erfaringer og
justeringer og videreutvikling de systemene deltagerne prøver ut. Sentral elementer i
diskusjonen er;
Forskjellen på gjøremål som hører hjemme i kalenderen og de som best kan løses
gjennom organisering i gjøremålslister.
Dersom der er behov - en rask repetisjon av føring og vedlikehold av kalender.
Deling av større prosjekter/gjøremål i håndterbare delhandlinger; et nyttig spørsmål her
kan være ”hva er det neste konkrete jeg må gjøre for å løse oppgaven?”. Det vil da ofte
være en håndterbar delhandling som kan settes inn i oppgavelisten.
• Organisering av listene, etter
• Sted
• Prosjekt eller tema
• Eller begge
23
Dette punktet bør det fokuseres spesielt på i denne gjennomgangen. Det må
understrekes at det ikke finnes en korrekt måte å organisere gjøremålslister på, men
at de må ai en oversikt og funksjonalitet i hverdagen. Her er poenget med at listene
skal ”frigjøre” kapasitet ved at man ikke har behov for å gå rundt å huske alle små
gjøremål.
• Hvordan notere ned gjøremål og oppgaver etter hvert som de kommet, og rutiner for
dette.
• Rutiner og systemer for å finne frem listene og ta fatt på oppgaver
• Hvilke oppgaver skal ha tidsfrister og påminnelser knyttet til seg, og hvilke trenger
ikke dette.
Oppgaver til neste møte.
Oppgavene til neste møte er å fortsette utprøvingen av kalender og oppgavelisten, med
justeringer drøftet i dette møtet.
24
9
Møte 5
Velkommen.
Velkomstsekvensen gjentas fra de forrige møtene.
Status og erfaringer fra sist.
Status og erfaringer fra sist gjennomføres etter mal fra møte 4.
Dagens tema – annen bruk av smarttelefon.
I tillegg til justeringer av avtaler i kalender og oppgavelister skal dette møtet fokusere på
andre funksjoner som kan lette hverdagen og gjøre hverdagen mer effektiv. Funksjoner
som bør demonstreres er;
• Organisering av en kontaktdatabase. Prinsipper for dette bør være
• Hver kontakt har bare en oppføring i listen som inneholder all relevant kontakt
informasjon
• En prioritert kontaktliste/favoritter bør inneholde kontaktinformasjon man
benytter ofte, og som man kan trenge rask tilgang til.
• Bruk av kart til navigering inkludert bruk av offline kart, som finnes i Google maps.
• Bruk av kalkulator
• Bruk av andre påminnelsesfunksjoner som krever mer oppmerksomhet for å slå av
varslingen.
• Bruk av tekstbehandling, regneark, og presentasjoner. Som enten Google
dokumenter, Microsoft Office eller Apple sine kontorprogrammer.
25
Andre som kan vurderes basert på deltagernes ønsker er;
• Valutakalkulatorer
• Underholdningsapper
• Læringsprogrammer
Oppgaver til neste gang.
Deltagerne fortsetter og benytte kalender, oppgavelister og eventuelle andre funksjoner på
smarttelefon som hjelpemiddel i hverdagen, og skaffer seg erfaringer med dette. Basert på
dette skal hver deltager forberede en presentasjon av sin erfaring med bruk av disse
funksjonene. Stikkord til denne presentasjonen som holdes neste gang er;
• Hvilke funksjoner bruker jeg
• Hvordan bruker jeg de
• Hvilke utfordringer har jeg møtt i løpet av kurstiden
• Hvilke fordeler har jeg opplevd
• Hva tenker jeg om bruk av dette fremover.
26
10
Møte 6
Velkommen.
Velkommen sekvensen gjentas fra de forrige møtene.
Deltagernes presentasjoner.
Hver deltager fremfører presentasjonene de har forberedt, og får tilbakemelding på dette
etter følgende mal;
• Deltageren presenterer
• De andre deltagerne (ungdommene) gir tilbakemeldinger
• Foresatte gir tilbakemelding
• Kurslederne gir tilbakemelding
Alle har som oppgave å gi to positive tilbakemeldinger og et tips til hva som kan hjelpe
deltagerne til å få bedre nytte av bruk av smarttelefon.
Siste runde med spørsmål.
Det gjennomføres en siste avklaringsrunde med spørsmål fra deltagerne.
Tilbakemeldinger på programmet.
Deltagerne gis anledning til å gi tilbakemeldinger på programmet. Alle bør oppfordres til å
komme med minimum en positiv tilbakemelding og et forslag til forbedring av
programmet.
Avslutning.
Programmet avsluttes og deltagerne takkes for deres bidrag og deltagelse. Hver deltager
bør nevnes og gis konkret tilbakemelding.
27
11
Oppfølgingsmøte etter 3 måneder
Velkommen.
Deltagerne ønskes velkommen, og formålet med dette møtet presiseres. Formålet med
måtet er å dele erfaringer og kunne diskutere eventuelle utfordringer og tilpasse videre
bruk av smarttelefon som hjelpemiddel i hverdagen.
Status og erfaringer siden sist.
Deltagerne presenterer sine erfaringer siden sist. Diskusjonen bør ledes ut i fra de
spørsmålene som var ledende for deltagernes presentasjon til møte 6;
• Hvilke funksjoner bruker jeg
• Hvordan bruker jeg dem
• Hvilke utfordringer har jeg møtt i løpet av de siste 3 måneder
• Hvilke fordeler har jeg opplevd
• Hva tenker jeg om bruk av dette fremover.
Kurslederne og deltagerne gir tilbakemeldinger og forslag til endringer og justeringer som
kan hjelpe deltageren til mer effektiv bruk av smarttelefon
Spørsmålsrunde.
Det gjennomføres en siste avklaringsrunde med spørsmål fra deltagerne.
Avslutning.
Programmet avsluttes og deltagerne takkes for deres bidrag og deltagelse.
28
Referanser
Allen, D. (2012). Getting Things Done: The art of stress-free productivity. London; Penguin
Books.
Helsedirektoratet (2014). ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for
utredning, behandling og oppfølging. Rett diagnose – individuell behandling. Oslo;
Helsedirektoratet
xxix