1. No category

 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: 26.03.2015 kl 1700 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 15/00015 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost [email protected] eller tlf. 61 33 84 18. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. Tema/orienteringer
・ Lokaldemokratiundersøkelse KS v/ Martin Skramstad SAKSLISTE Godkjenning av møtebøker fra møtene 19.02.2015 16/15 15/00049‐3 Referatsaker til kommunestyremøtet 26.03.2015 17/15 15/00330‐2 Rebudsjettering av investeringsprosjekter fra 2014 i investeringsbudsjettet for 2015. 18/15 11/00601‐34 Søknad om tilskudd til kulturbygg i Oppland ‐ Prioritering av søknader 2015 Gran kommune 19/15 13/02357‐2 Forslag til nye etiske retningslinjer i Gran kommune 20/15 13/00337‐25 Kommuneplanens arealdel 21/15 14/02564‐2 Forespørsel om å overta forvaltningsansvaret for verneområder 22/15 11/01956‐6 Organisering av leksehjelp 23/15 14/00061‐12 Endring av SFO‐tilbudet i Gran kommune 24/15 12/02593‐28 Reguleringsplan for Nordre Gulsjøen hytteområde ‐ Sluttbehandling 25/15 11/03218‐62 Reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk ‐ sluttbehandling 1 12/01384‐
26/15 108 Valg av nye varamedlemmer til formannskapet, regionrådet, eldrerådet, klagenemnda, SU i Gran kommunale familiebarnehage og KS fylkesmøte i Oppland 27/15 12/01384‐
117 Valg av nestleder og nytt medlem til klagenemnda 28/15 12/01384‐
106 Valg av ny representant til Gran ungdomsråd 2015‐2016 Ordfører‐ og rådmannssekretariatet, Jaren, 18. mars 2015 for ordfører Eli Stigen Ordfører‐ og rådmannssekretariatet 2 16/15 Referatsaker til kommunestyremøtet 26.03.2015 Arkivsak‐dok. 15/00049‐3 Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 16/15 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referatsakene til møtet 26.03.2015 til orientering. Saksdokumenter Vedlagt
Rapport om kommunenes erfaringer og praksis knyttet til folkehelsearbeid Kontrollutvalget: Protokoll fra møte 13.02.2015 Kontrollutvalget: Innkalling til møte 20.03.2015 KMD: Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter Referat fra drøftingsmøte 11.12.2014, vedrørende etiske retningslinjer i Gran kommune Eldrerådet: Innkalling til møte 09.03.2015 Eldrerådet: Protokoll fra møte 09.03.2015 Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte 09.03.2015 Råd for funksjonshemmede: Protokoll fra møte 09.03.2015 Hadelandshagen AS: Innkalling til generalforsamling 24.03.2015 Trygg trafikk: Innkalling til landsmøte 13.04.2015 Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Dato: 16. mars 2015 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Referatsaker til
kommunestyremøtet 2
3 17/15 Rebudsjettering av investeringsprosjekter fra 2014 i investeringsbudsjettet for 2015. Arkivsak‐dok. 15/00330‐2 Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet 12.03.2015 4/15 Kommunestyret 26.03.2015 17/15 Formannskapet har behandlet saken i møte 12.03.2015 sak 4/15 Formannskapets behandling 12.03.2015: Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak 12.03.2015: Kommunestyret vedtar rebudsjettering av investeringsprosjekter til investeringsbudsjettet for 2015. Budsjettskjema 2A endres slik: Investeringer i anleggsmidler økes med kr 6 031 100 Inntekter fra salg av anleggsmidler økes med kr 150 000 Momskompensasjon økes med kr 1 196 700 Bruk av lånemidler økes med (ubrukte lånemidler) kr 4 684 400 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar rebudsjettering av investeringsprosjekter til investeringsbudsjettet for 2015. Budsjettskjema 2A endres slik: Investeringer i anleggsmidler økes med kr 6 031 100 Inntekter fra salg av anleggsmidler økes med kr 150 000 Momskompensasjon økes med kr 1 196 700 Bruk av lånemidler økes med (ubrukte lånemidler) kr 4 684 400 Saksdokumenter Vedlagt
4 Detaljert budsjettjustering investeringer 2015 Ja Oppsummering Investeringsprosjekter som ikke har budsjettmidler i 2015 men restmidler fra 2014 og har aktivitet før kommunestyrets behandling av årsregnskapet for 2014, må tilføres restmidler fra 2014. Saksutredning Bakgrunn for saken Investeringsbudsjettet er ettårig og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra kommunen utgifter for 2015. Investeringsprosjekter som ikke har budsjettmidler i 2015, men restmidler fra 2014, og har aktivitet før kommunestyrets behandling av årsregnskapet for 2014, må tilføres restmidler fra 2014. Budsjettskjema 2B i 2015 justeres slik: Investeringsutgift
834 Klokkerlåven - grunnforhold m.m.
921
932
936
944
954
V/A - ledningsanlegg til Paulsrud HB
Brandbu bibliotek - universell utforming
Inventar og utstyr bibliotek
Gran ungdomsskole - grupperom
Ny tankbil/mannskapsbil brann
963
969
973
979
983
Kommunehus Granavollen
Lukking avvik arbeidsmiljøkart. kultursk.
Brandbu sentrum - flomsikring
Utbedring/utvidelse Nobels gate
Nøkkelhåndteringssystem hjemmetj.
Momskompensasjon
Ubrukte lånemidler
Salg
Mva komp
og
lånemidler
991 400
47 500
600 000
178 400
36 200
1 253 600
150 000
264 400
294 100
500 000
365 500
1 500 000
1 196 700
4 684 400
6 031 100
150 000
Konsekvenser 5 881 100 Investeringsprosjekter som er startet i 2014 eller tidligere år som fortsetter uten formelt vedtatte investeringsmidler i 2015 må tilføres restmidler fra 2014. Investeringsbudsjettet må justeres. Lover og forskrifter Gjeldende budsjett‐ og regnskapsforskrifter. Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap. Eksisterende planer Investeringsprosjekter for 2014 og investeringsbudsjettet for 2015. 5 Gjeldende vedtak Justert investeringsbudsjett for 2014. Investeringsbudsjett/økonomiplan for 2015 – 2018. Økonomi Investeringsbudsjettet for 2015 må justeres. Investeringene finansieres med salgsinntekt, momskompensasjon og ubrukte lånemidler fra tidligere år. Bemanning Ingen. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Ved å overføre restmidler fra 2014 kan investeringsprosjektene videreføres i 2015. Alternativt må investeringsprosjektene stoppes og avvente eventuelle midler tilført via årsoppgjøret. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Ingen. Dato: 17. februar 2015 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak rebudsjettering
investeringer 2015.xl
6 18/15 Søknad om tilskudd til kulturbygg i Oppland ‐ Prioritering av søknader 2015 Gran kommune Arkivsak‐dok. 11/00601‐34 Arkivkode. 243 Saksbehandler Else Hagen Lyngstad Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 18/15 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prioritering av innkomne søknader om tilskudd til kulturbygg i Oppland for 2015: 1. Bjoneroa Kulturbygg AS, ombygging/modernisering av kjøkken 2. Randsfjordmuseene AS, ombygging/modernisering av publikumsarealene i administrasjonsbygget ved Hadeland Folkemuseum Saksdokumenter Vedlagt
Innkomne søknader fra Bjoneroa Kulturbygg AS og Randsfjordmuseene AS Retningslinjer for tilskudd til kulturbygg i Oppland Nei Ja Oppsummering Søknad om tilskudd til kulturbygg i Oppland fremmes gjennom den kommunen der kulturbygget ligger. I følge retningslinjene skal det gjøres et politisk vedtak om prioritering hvis det er flere søknader. Ved årets søknadsfrist hadde Gran kommune mottatt to søknader (Bjoneroa Kulturbygg AS og Randsfjordmuseene AS) og nødvendig prioritering av søknadene legges derfor fram til behandling. Ingen av søknadene omfatter økonomisk forpliktelse for kommunen. Saksutredning Bakgrunn for saken Ved behandlingen av St.meld. nr. 48 (2002‐2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 ble det vedtatt en ny desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg. Den delen av overskuddet fra Norsk Tipping AS som går til ordningen for tilskudd til kulturhus, fordeles av departementet til fylkene. Forvaltningen av tilskuddsordningen er igjen delegert til fylkeskommunen. Oppland fylkeskommune har utarbeidet egne retningslinjer for tilskuddsordningen på bakgrunn av føringene fra Kulturdepartementet. Kommunens rolle i forbindelse med søknader om tilskudd til kulturbygg i Oppland er å påse at søknadene fyller formelle krav, avgi uttalelse til behovsvurderingen og prioritere innkomne søknader. Arbeidet med ferdigstilling av søknadene vil pågå fram til fristen for oversendelse til Oppland fylkeskommune, dvs. 01.04.15. Innkomne søknader 2015: 7 

Bjoneroa Kulturbygg AS ‐ Søker om midler til ombygging/modernisering av kjøkken. Planlagte ombygging av kjøkken er kostnadsberegnet til kr 453 500 (eks. mva.) og det søkes om et tilskudd på kr 150 000. Resterende finansiering omfatter egenkapital og lån. Randsfjordmuseene ‐ Søker om midler til ombygging av publikumsarealene i administrasjonsbygningen ved Hadeland Folkemuseum. Planlagt ombygging er kostnadsberegnet til i overkant av kr 2 mill., hvorav kr 1 602 000 er tilskuddsberettigede kostnader. Det søkes om et tilskudd på kr 500 000. Randsfjordmuseet legger inn egeninnsats (arbeid) med kr 530 000 samt at det søkes stiftelser, fond, bedrifter o.l. Konsekvenser Lover og forskrifter Ingen Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Det er ikke lagt inn kommunalt tilskudd i finansieringsplanene for noen søknadene, dvs. ingen økonomiske konsekvenser for Gran kommune. Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger I følge retningslinjene skal tilskudd til kulturbygg i Oppland bidra til egnede lokaler, bygninger og utearealer som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Tilskudd kan gis til kulturhus, flerbrukslokaler og spesiallokaler for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum, scenekunstlokaler, konsertsal eller formidlingslokaler for billedkunst. Ordningen skal i følge retningslinjene være et virkemiddel for utvikling av gode kunst‐ og kulturarenaer i Oppland. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering og kulturbygninger, men ikke til ordinært vedlikehold eller drift. I henhold til vilkårene for tilskudd må lokalene være planlagt ut fra definerte behov og bør være fleksible. Kulturhusene bør lokaliseres sentralt i lokalsamfunnet eller regionen. Bygningene skal også i størst mulig grad fungere som kulturelle møtesteder for alle grupper. Bjoneroa Kulturbygg AS 8 Søker om midler til ombygging/modernisering av kjøkken. Gran kommune er hovedaksjonær i bygget og eier 80 %, mens resterende er fordelt på flere privatpersoner og organisasjoner. Bjoneroa Kulturbygg er en viktig møteplass for innbyggerne i Bjoneroa. Skolen og barnehagen disponerer lokaler i bygget på dagtid, mens Bjoneroa Musikkorps, Bjoneroa IL, ungdomsklubben og andre lag/foreninger benytter lokalene til faste aktiviteter på kveld/helg. Bjoneroa Kulturbygg søkt i 2011 om midler over denne ordningen til rehabilitering/ombygging av sceneanlegget og gymsalen. Søknaden ble prioritert som nr. 2 av kommunen, etter Ungdomshuset Folkvang, men ble dessverre ikke innvilget midler fra fylket. Rehabiliteringen ble likevel utført, finansiert av gaver, dugnad og et spleiselag med lokale lag/foreninger, et prosjekt som kostet 1,2 mill. Søknaden fra Bjoneroa Kulturbygg er vurdert i.h.t retningslinjene og den oppfyller de formelle krav som er satt. Det forslås at søknaden prioriteres som nr. 1. Randsfjordmuseene Søker om midler til ombygging av publikumsarealene i administrasjonsbygningen ved Hadeland Folkemuseum. Formålet med ombyggingen er en mer variert og fleksibel bruk av bygningen som i større grad dekker dagens behov og ønsker, både for museets drift og for museet som møteplass. Museumsfeltet har de siste tiårene blitt profesjonalisert og fått nye utfordringer, blant utfordringene er at museet skal skape møteplasser for alle grupper hele året, det er større forventninger til egeninntjening og museet skal være en aktiv samfunnsaktør. Pr. d.d. er finansieringsplanen for ombyggingen ved Hadeland Folkemuseum ikke klar, dvs. at det mangler tilsagn fra andre aktuelle finansieringsbidragsytere. Det oppgis at søknad om tilskudd til ombyggingen vil bli sendt til stiftelser, fond, bedrifter o.l., men disse tilskuddene er altså ikke bekreftet. I henhold til retningslinjene oppfyller dermed ikke søknaden på dette tidspunkt de formelle krav som er satt, selv om det jobbes videre med finansieringen. En foreslår derfor at søknaden prioriteres som nr. 2. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Vedtak oversendes Oppland fylkeskommune samt til orientering til søkerne. Dato: 17. februar 2015 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Retningslinjer for
tilskudd til kulturbygg
9 19/15 Forslag til nye etiske retningslinjer i Gran kommune Arkivsak‐dok. 13/02357‐2 Arkivkode. 400 Saksbehandler Alexander Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr Administrasjonsutvalget 12.03.2015 1/15 Kommunestyret 26.03.2015 19/15 Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte 12.03.2015 sak 1/15 Administrasjonsutvalgets behandling 12.03.2015: Disse hadde ordet i saken: Rune Meier (H) Ordfører Knut Lehre Bjørg Kværn (Ap) Jorja Eriksen (Utdanningsforbundet) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Terje Asprusten (Ap) Rådmann Arne Skogsbakken Else Randi Kolby (Fagforbundet) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak 12.03.2015: Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til nye etiske retningslinjer for Gran kommune. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til nye etiske retningslinjer for Gran kommune. Saksdokumenter Eksiterende retningslinjer Forslag til nye etiske retningslinjer Vedlagt
JA JA Oppsummering Det er utarbeidet forslag til nye etiske retningslinjer for Gran kommune. Retningslinjene er drøftet med de ansattes arbeidstakerorganisasjoner og legges nå frem til politisk behandling. 10 Saksutredning Bakgrunn for saken Nåværende etiske retningslinjer ble vedtatt i kommunestyret i møte 8.5.2003, og erstattet retningslinjer vedtatt 15.5.1991. Dette tilsier at det kan være behov for å gå igjennom retningslinjene på nytt, også for å understreke viktigheten av slike retningslinjer. Det er utarbeidet et forslag til nye retningslinjer. Forslaget er drøftet med de ansattes arbeidstakerorganisasjoner og er behandlet i rådmannens ledergruppe. I begge fora er det gitt tilslutning til det foreliggende forslaget. Konsekvenser Lover og forskrifter KRS nr. 6, punkt 3.2.1 nummer 3. Eksisterende planer Ikke relevant. Gjeldende vedtak Nåværende etiske retningslinjer for folkevalgte og tilsatte i Gran kommune ble vedtatt i kommunestyret 8.5.2003. Økonomi I utgangspunktet vil det ikke være særskilte kostnader knyttet til utarbeidelsen. Rådmannen mener imidlertid at det kan være hensiktsmessig at eventuelle nye retningslinjer presenteres i et trykt hefte som distribueres til alle folkevalgte og ansatte. Kostnaden ved slik trykking vil kunne dekkes innenfor ordinære budsjettrammer. Bemanning Ikke relevant. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg NEI NEI NEI NEI Vurdering/alternative løsninger Man kan velge å beholde de nåværende retningslinjene. Eventuelt å vedta justeringer med utgangspunkt i det foreliggende forslaget. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Formidling via ordinære kanaler, eventuelt ved trykt hefte. Dato: 25. februar 2015 Godkjent av rådmannen 11 Vedlegg til sak Nåværende etiske
retningslinjer.doc
Gran Kom_Etiske
retningslinjer_korr_2.
12 20/15 Kommuneplanens arealdel Arkivsak‐dok. 13/00337‐25 Arkivkode. 141 Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget 11.03.2015 8/15 Kommunestyret 26.03.2015 20/15 Planutvalget har behandlet saken i møte 11.03.2015 sak 8/15 Planutvalgets behandling 11.03.2015: Spesialrådgiver Øyvind A Sørlie innledet med en orientering. Disse hadde ordet i saken: Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Øyvind A Sørlie Ole Jacob Rognstad (Ap) Rune Meier (H) Kari‐Anne Jønnes (H) Samfunnsutviklingssjef Leif Arne Vesteraas Roger Nyhus (Gbl) Anne Margrethe Knarud (Sp) Ole Dæhlen (V) Utvalgsleder foreslo en pause i møtet, før videre behandling Møtet ga tilslutning til forslaget og det ble holdt matpause. Kari‐Anne Jønnes (H) la fram følgende forslag på vegne av H og Gbl: Planbeskrivelse 4.2.1 Boligområde i Gullerudvika fjernes og flyttes til 4.3.1 Områder som foreslås tattt inn i planen Kari‐Anne Jønnes (H) la fram følgende forslag på vegne av H og Gbl: Planbeskrivelse 4.2.2 Boligområde i Julibakka fjernes og flyttes til 4.3.1 Områder som foreslås tatt inn i planen Kari‐Anne Jønnes (H) trakk forslagene og la fram la fram to nye forslag: På vegne av H: Boligområde Julibakka tas inn i planen. På vegne av H og Gbl: Boligområde Gullerudvika tas inn i planen. Roger Nyhus (Gbl) la fram følgende forslag: Hensynssone Dæhlenmoen tas ut. Kari‐Anne Jønnes (H) la fram følgende forslag: Område Ringstad, som foreslått i forrige revidering av arealplanen, tas inn igjen. 13 Wenche Strand (Ap) fikk permisjon fra møtet og gikk kl. 1250. Det møtte ingen vara, og var dermed 8 representanter til stede. Votering Ved votering over forslaget fra Kari‐Anne Jønnes (H) på vegne av H og Gbl, om å ta inn igjen område Ringstad, ble det avgitt 4 stemmer for – og 4 stemmer mot forslaget. Forslaget falt, utvalgsleders dobbeltstemme avgjorde. Ved votering over forslaget fra Roger Nyhus (Gbl), stilte Ole Dæhlen (V) spørsmål ved egen habiliteten, som følge av at hans far er grunneier i det aktuelle området, jf. fvl § 6, 1. ledd b. Planutvalget vedtok enstemmig at Ole Dæhlen (V) var inhabil under denne delen av voteringen, og det var dermed 7 representanter som voterte over forslaget. Forslaget om å ta ut hensynssone Dæhlenmoen, falt med 5 mot 2 stemmer. Det ble deretter votert over de to forslagene fra Kari‐Anne Jønnes (H) til å ta boligområder inn igjen i planen: Forslaget på vegne av H, om å ta inn boligområde Julibakka, ble vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Forlaget på vegne av H og Gbl om å ta inn igjen boligområde Gullerudvika fikk 4 stemmer, mens 4 stemte imot. Forslaget falt, Utvalgsleders dobbeltstemme avgjorde. Rådmannens innstilling med den vedtatte endringen ble enstemmig vedtatt. Planutvalgets vedtak 11.03.2015: Forslag til kommuneplanens arealdel tas til orientering, men følgende vedtatte endring: Boligområde Julibakka tas inn i planen. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Forslag til kommuneplanens arealdel tas til orientering. Saksdokumenter Vedlagt
‐
‐
‐
Ja Ja Ja Kommuneplanens arealdel – Planbeskrivelse – datert 26.02.2015 Kommuneplanens arealdel ‐ Bestemmelser og retningslinjer, datert 27.02.2015 Kommuneplanens arealdel – Plankart, datert 27.02.2015 Oppsummering Rådmannens forslag til revisjon av kommuneplanens arealdel framgår av denne saken, samt vedlagte forslag til planbeskrivelse, bestemmelser, retningslinjer og arealplankart. Rådmannen foreslår at endelig forslag til kommuneplanens arealdel fremmes til behandling i planutvalgets og kommunestyrets møter i april ‐ mai 2015. Saksutredning Bakgrunn for saken 14 



Kommunal planstrategi, vedtatt av Gran kommunestyre 15. nov. 2012 Planprogram for k.pl. samfunnsdel og arealdel, vedtatt av Gran kommunestyre 14. nov. 2013 Div. saker i planutvalget i 2014 (sak 28/14 , sak 29/14, sak 41/14 og sak 50/14) Kommuneplanens samfunnsdel, høringsutkast vedtatt av kommunestyret 11.12.2014 Konsekvenser Lover og forskrifter Arbeidet med kommuneplanens arealdel er hjemlet i plan‐ og bygningslovens § 11‐5 – § 11‐18. Eksisterende planer  Gjeldende Kommuneplanens samfunnsdel 2007‐2019: Denne ble vedtatt av Gran kommunestyre 19. september 2007 (sak 70/07) og justert i samsvar med Kommuneplanmelding 2008 etter vedtak i Gran kommunestyre 16. oktober 2008 (sak 108/08)  Gjeldende Kommuneplanens arealdel: vedtatt av Gran kommunestyre 26. mai 2011, på bakgrunn av innsigelse ble planen endelig stadfestet av Miljøverndepartementet 26. februar 2013  Forslag til kommuneplanens samfunnsdel – Vedtatt av Gran kommunestyre 11. desember 2014 og lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring desember 2014 – februar 2015 Gjeldende vedtak  Kommunal planstrategi, vedtatt av Gran kommunestyre 15. november 2012 (sak 119/12)  Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, vedtatt av Gran kommunestyre 14. november 2013 (sak 133/13)  Vedtak i sak 28/14 , planutvalgets møte 4. juni 2014  Vedtak i sak 29/14, planutvalgets møte 10. september 2014  Vedtak i sak 41/14, planutvalgets møte 8. oktober 2014  Vedtak i sak 50/14, planutvalgets møte 26. november 2014  Kommunestyrets vedtak om Kommuneplanens samfunnsdel i sak 125/14, møte 11.12.2014 Økonomi Ingen direkte økonomiske konsekvenser av denne saken. Bemanning Ingen direkte bemanningsmessige konsekvenser av denne saken. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet: orientering om arealdelen i møte 09.10.2014 Eldrerådet: orientering om arealdel i møte 06.10.2014 Rådet for funksjonshemmede: orientering om arealdelen i møte 06.10.2014 Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Rådmannen foreslår at revisjonen av arealdelen baseres på følgende hovedprinsipper:  Utbygging og fortetting av allerede arealavklarte boligområder gir betydelige utbyggingsmuligheter.  Gran kommune har rikelig med arealavklarte utbyggingsarealer i alle deler av kommunen. Dette gjelder utbyggingsarealer både til bolig‐, nærings‐ og sentrumsformål. Planreserven av arealavklarte boligområder er dokumentert i planbeskrivelsens pkt. 3.3. 15 



Ut ifra denne erkjennelsen er det ikke nødvendig eller ønskelig å legge opp til store nye boligfelt eller ny omfattende spredt utbygging. Det er heller ikke behov for å avsette større arealer til næringsformål eller til utvidelse av sentrumsområdene i Gran, på Jaren eller i Brandbu. Bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel revideres for å gi et bedre grunnlag for en effektiv og forutsigbar behandling av enkeltsaker. Det blir sett spesielt på behandlingen av dispensasjonssaker i LNF‐områdene og saker knyttet til plankrav i områder med eldre reguleringsplaner. Det viktigste grepet for å forenkle kommunens saksbehandling er å avsette eksisterende bolig‐ og fritidsboligeiendommer i LNF‐områdene til byggeområder for boliger og fritidsbebyggelse. Dette gir en betydelig forenkling av byggesaksbehandlingen for boliger som ligger utenfor tettstedssonen. Rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel oppsummeres i følgende punkter:  Det foreslås å ta ut følgende boligarealer: Grimsrud, Kjos, Rækstad, Geitryggen, Skirstadgutua, Ølhaugen og Jarhaug Nord. I tillegg foreslås det å ta ut et område for masseuttak ved Skjerva  Følgende innkomne forslag til nye boligområder tas ikke inn i arealdelen: Gullerudvika, Julibakka, Bilden og Kjellmanjordet  Det foreslås følgende forslag til endringer på plankartet: ‐ Eksisterende boliger og fritidsboliger i LNF‐områdene vises som byggeområde. ‐ Eksisterende område for fritidsboliger ved Tønnerudtangen ‐ Område for masseuttak ved Kjensrud legges inn ‐ Hensynssone for vurdering og regulering for masseuttak ved Kortungen utvides ‐ Byggeforbudssonen langs Randsfjorden blir konkret avgrenset i kartet slik at der fylkesvegen ligger nærmere strandlinja går byggeforbudssonen langs fylkesvegen, for øvrig 100 meter ‐ Områdene for spredt utbygging av boliger og fritidsboliger (SB‐ og SF‐områdene) tas ut av planen, fordi de ikke har fungert etter hensikten ‐ Noen mindre endringer på plankartet, bl.a. mindre justeringer i avgrensingen av hensynssonene på Fjorda og Øståsen  Det foreslås også følgende endringer i planens bestemmelser og retningslinjer: ‐ Gran sentrum: kommunedelplanen for Gran sentrum innarbeides i arealdelen og utviklingsveilederen knyttes opp mot retningslinjene i kommuneplanens arealdel ‐ De gamle bygningsdistriktplanene fra 1950‐tallet oppheves ‐ Andre endringer av bestemmelser og retningslinjer, bl.a. i retningslinjene for fradelingssaker i LNF‐områder, bestemmelsene om plankrav, bestemmelsene for parkeringskrav m.m., se planbeskrivelsen. Rådmannen foreslår at endelig forslag til kommuneplanens arealdel fremmes til behandling i planutvalgets og kommunestyrets møter i april og mai 2015. Hvis det er et ønske om endringer eller justeringer kan det fremmes nå slik at det kan innarbeides i forslaget før det legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen vil påpeke at hvis det kommer forslag om nye områder som skal legges inn som areal for utbygging nå, vil dette kunne forsinke behandlingen. Nye arealer som legges inn krever konsekvensutredning og dette arbeidet kan komme til å kreve mer tid slik at en ikke får lagt fram en ny sak til behandling i april. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Det er tidligere gjennomført medvirkningsmøter for samfunnsdel og arealdel. Det vil bli lagt opp til et åpent møte i forbindelse med offentlig ettersyn 16 Dato: 27. februar 2015 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Kommuneplan_hele
270215.pdf
Kommuneplanens
arealdel - Bestemmels
Kommuneplanens
arealdel - Planbeskriv
17 21/15 Forespørsel om å overta forvaltningsansvaret for verneområder Arkivsak‐dok. 14/02564‐2 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Gro Vestues Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 21/15 Rådmannens innstilling: Kommunestyret takker nei til å overta forvaltningsansvaret for verneområdene i Gran kommune. Kommunen har den nødvendige kompetansen og fagmiljø, men ikke tilstrekkelig kapasitet og ressurser, for å løse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Saksdokumenter Vedlagt
Brev med tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Nei Oppsummering Miljødirektoratet har oversendt et tilbud til kommunene om å overta forvaltningsansvaret for verneområdene i kommunen. Med dette følger en del oppgaver, blant annet å utarbeide forvaltningsplaner, vurdere behov og gjennomføre skjøtsel og tilrettelegging, samt å gi dispensasjon fra verneforskriften. Rådmannen mener kommunen i dag innehar kompetansen og fagmiljøet som trengs for å forvalte disse områdene på en god måte og løse tilhørende oppgaver på tilfredsstillende vis. Ved at forvaltningsansvaret ligger lokalt, vil man få mer lokalkunnskap inn i forvaltningen, man vil styrke det lokale selvstyret og skape bedre forankring for vern. Samtidig anser Rådmannen situasjonen i kommunen slik, at uten tilføring av nye og/eller eksterne ressurser, har ikke kommunen den nødvendige kapasiteten som trengs for å overta et slikt ansvar. Gran kommune vil derfor takke nei til å overta forvaltningsansvaret for verneområdene i kommunen. Saksutredning Bakgrunn for saken Miljødirektoratet har oversendt et tilbud til kommunene om å overta forvaltningsansvaret for verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen. Tilbudet gjelder områder som ligger innenfor én kommune, som ikke forvaltes av nasjonalpark‐/verneområdestyrer eller er et spesielt verdifullt våtmarksområde (Ramsarområde). For Gran kommune gjelder dette seks naturreservat (Hovstjern, Jarenvatnet, Puttmyra, Gullenhaugen, Lysen og Marifjell), tre naturminner (Tønnerudtangen, Kjørkjetangen og Maurtvedt) og et dyrefredningsområde (Røykenvika). Tilbudet om delegering, gis under blant annet følgende forutsetninger:  Kommunen må si ja eller nei til å overta forvaltningsansvaret for alle verneområder som omfattes av tilbudet. 18 






Verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldloven og den tidligere naturvernloven har nasjonale verneinteresser og skal forvaltes i samsvar med verneformålet og statlige retningslinjer for forvaltning av verneområder. Kommunene skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse, og et robust fagmiljø med nødvendig fagkompetanse for å kunne løse oppgavene. Kommunene må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Kommunen kan be Fylkesmannen om faglige råd og veiledning i forvaltningen. Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist. Miljødirektoratet kan trekke vedtaket om delegering tilbake. Kommunene kan også si fra seg ansvaret som forvaltningsmyndighet. Miljødirektoratet/Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for organiseringen av oppsynsvirksomhet i verneområdene. Ved å overta forvaltningsansvaret for verneområder, får kommunen følgende oppgaver:  Ansvar for forvaltningen av verneregler fastsatt i verneforskriften  Vurdere behov og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging  Utarbeide et utkast til forvaltningsplan som skal godkjennes av Fylkesmannen  Treffe vedtak om dispensasjon i henhold til den enkelte verneforskrift eller naturmangfoldlovens § 48  Vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak  Påse at brudd på reglene i verneforskriften kommunen får kjennskap til, blir anmeldt til politiet, eller rapportert til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet  Rapportere om forvaltningen av verneområdene til Fylkesmannen Konsekvenser Lover og forskrifter Forskriften til hvert av verneområdene må endres, da forskriften spesifiserer hvem som er forvaltningsmyndighet. Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Å takke ja til tilbudet innebærer et behov for mer ressurser. Behovet vil variere, men vi vil anslå gjennomsnittlig behov til et månedsverk i året. Det vil da innebære en kostnad på ca. 70 000 kr per år. Bemanning 19 Ved å takke ja til tilbudet, kreves det økt bemanning for å kunne gjennomføre de nye pålagte oppgavene. Anslagvis vil det kreve et månedsverk i året. Ved gjennomføring av skjøtselstiltak og eventuelt utarbeiding av nye forvaltningsplaner vil det være et større omfang av arbeidsoppgaver. Skjøtselstiltak vil man kunne få tilskudd til, men ikke til administrasjonen av disse oppgavene. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Ved å takke ja til tilbudet om å overta forvaltningsansvaret for verneområdene i Gran kommune, tar man på seg nye oppgaver. Gran kommune har både solid faglig kompetanse, et robust fagmiljø og god forvaltningskompetanse, noe som gjør at man kan løse disse oppgavene på en utmerket måte. Å overføre forvaltningsansvaret fra Fylkesmannen til kommunen, gjør at man vil få mer lokalkunnskap inn i forvaltningen. Dette vil føre til at utviklingen i tilknytning til disse områdene, som for eksempel næringsutvikling og byggeprosesser, vil kunne gå raskere. En slik overføring av myndighet vil også kunne styrke det lokale selvstyret og skape en bedre forankring for vern, dersom de lokale interessene kommer sterkere til uttrykk i forvaltningen. Forhåpentligvis vil det også bli enklere for bruker å forholde seg til myndighetsorganet, da man gjerne har nærmere kjennskap til kommunen enn Fylkesmannen. Samtidig er det viktig å huske på at disse verneområdene er vernet fordi de innehar nasjonale verdier, og dette må ivaretas. Ved at forvaltningsmyndigheten ligger på lokalt nivå kan det være større sjanse for at lokale interesser går foran de nasjonale, og det vil naturmangfoldet tape på. Ved å takke ja til tilbudet tar kommunen på seg oppgaver vi har solid nok kompetanse til å løse, men det krever at det settes av nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Slik situasjonen er i dag, med stadig flere arbeidsoppgaver, har vi for tiden ikke de ressursene som kreves for å løse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Så lenge det ikke følger eksterne midler med overføringen av forvaltningsmyndighet, ser ikke kommunen at det er mulig å ta på seg denne oppgaven. Dersom man velger å takke ja til å overta forvaltningsansvaret, krever dette en omfordeling av ressursene innad i kommunen, slik at det foreligger midler konkret til oppgavene knyttet til verneområdene. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Dersom man takker nei til ansvaret, innebærer dette ingen endringer og derfor ikke noe behov for informasjonstiltak. Dersom man velger å takke ja, bør dette informeres om på kommunens hjemmesider. 20 Dato: 17. februar 2015 Godkjent av rådmannen 21 22/15 Organisering av leksehjelp Arkivsak‐dok. 11/01956‐6 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Henning Antonsen Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 22/15 Rådmannens innstilling: Leksehjelp i Gran kommune tilbys til elever på 4. – 7. trinn fra og med skoleåret 2015/2016. Saksdokumenter Definisjon av leksehjelp i Gran kommune Vedlagt
Nei Oppsummering Hensikten med saken er å avklare hvordan leksehjelp skal organiseres i Gran kommune etter at opplæringsloven med tilhørende forskrift er endret. Det er opp til skoleeier å fastsette på hvilke trinn i løpet av 1. – 10. trinn de 8 timene med gratis leksehjelp skal tilbys. Saksutredning Bakgrunn for saken Fra høsten 2010 fikk alle elever på 1. – 4. trinn en lovfestet rett til tilbud om gratis leksehjelp hjemlet i opplæringsloven § 13‐7a, med følgende ordlyd i første og andre ledd: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på 1.‐4. årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. Fra august 2014 ble opplæringsloven § 13‐7a endret, slik at første ledd nå lyder: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Andre ledd ble ikke endret. Forskrift til opplæringsloven § 1A‐1 ble også endret fra august 2014. Her tydeliggjøres hvilke forutsetninger som er lagt knyttet til leksehjelp, og første ledd lyder: Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova § 13‐7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa. Videre er det i forskriften påpekt at leksehjelp ikke er en del av opplæringen, men at den skal sees i sammenheng med opplæringen. Det presiseres at leksehjelpen skal gi elevene hjelp med skolearbeidet, og det psykososiale miljøet skal ivaretas på en god måte. 22 Siden leksehjelpen ikke er en del av opplæringen, gjelder ikke bestemmelsene om spesialundervisning, rett til skyss og kompetansekrav for undervisningspersonale. Det innebærer at elever som har rett til spesialundervisning som en del av opplæringen, ikke har rett til dette i leksehjelpen. Leksene skal allikevel tilpasses slik at alle elever kan delta. Retten til skoleskyss er knyttet til når skoledagen ender. Siden leksehjelp ikke er en del av opplæringen, har elevene ikke rett til skoleskyss etter endt leksehjelp, hvis denne ligger etter ordinær undervisning. Dette kan løses ved at leksehjelp innarbeides som en del av skoledagen. Det innebærer at skolen organiserer skoledagen slik at leksehjelp gis i løpet av skoledagen. De som ikke deltar på leksehjelp må da ha tilsyn. Ved innføringen av leksehjelp i 2010 ble det laget en definisjon av leksehjelp i Gran kommune. Her står det blant annet at leksehjelptilbudet skal være et sted der elevene kan få hjelp til å organisere arbeidet sitt og bistand til å forstå hva oppgavene går ut på. Leksehjelperne må være i stand til å hjelpe elevene med å forstå oppgavene, samtidig er noe av det viktigste de må bidra med å holde god arbeidsro i den tiden leksehjelpen gis. Lekser skal ikke være innlæring av nytt stoff, men mengdetrening og repetisjon av det som allerede er innlært. Dermed stilles det ikke krav til faglig kompetanse hos de som er leksehjelpere. Det stilles allikevel krav til at gruppa ikke må være større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarlig. I praksis innebærer det at leksehjelp normalt gis i de grupper/klasser elevene til vanlig går i. Det er ikke gjort noen egen forskning eller systematisk evaluering av leksehjelpordningen spesifikt for Gran kommune. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) evaluerte på oppdrag for Utdanningsdirektoratet leksehjelp i 2013. I sin sluttrapport har NOVA ingen bastante konklusjoner. Deres evaluering tyder på at leksehjelp oppleves som mest positiv for 3. og 4. trinn. Forskerne fant lite som tyder på at leksehjelpen bidrar til å utjevne forskjeller knyttet til kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. I skolelederkollegiet i Gran er det en samstemthet om at leksehjelp ikke bør tilbys på de to laveste trinnene. Dette begrunnes blant annet i at hovedfokuset i 1. og 2. trinn er leseopplæringen, og at lekser i stor grad omhandler lesing og lesetrening. Her spiller foreldrene en sentral rolle, og erfaringer/tilbakemeldinger viser også at foreldrene ønsker å følge opp disse leksene selv. Konsekvenser Lover og forskrifter Opplæringslova med tilhørende forskrifter, spesielt:  Opplæringslova § 13‐7a  Forskrift til opplæringslova § 1A‐1 Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Ved innføringen av leksehjelp i 2010 ble ordningen finansiert med fagarbeiderlønn, ikke lærerlønn. For Gran kommune ble ordningen opprinnelig finansiert med kr 1,3 millioner som helårskostnad. Disse midlene skulle fordeles til 10 skoler med barnetrinn. Vi har valgt en løsning med kombinasjon 23 av lærer og fagarbeidere/assistenter som leksehjelpere. Det er opp til den enkelte skole hvordan dette har vært prioritert og fordelt ut fra de tilgjengelige ressursene. Samlet sett har ca. 1/3 av timene har vært gitt av lærere, mens 2/3 av fagarbeidere/assistenter. For å dekke behovet for leksehjelp kreves det ca. 3400 årstimer. Hvis all leksehjelp skulle vært gitt av lærere, vil det medføre en kostnad på ca. kr 1 million høyere enn hva den statlige finansieringen tilsier. Alternativt må lærertimer prioriteres fra ordinær undervisning og over til leksehjelp. Dette mener rådmannen ikke er forsvarlig. Ved å fortsette den ordningen med en blanding av lærere og fagarbeidere/assistenter som leksehjelpere, vil det ikke medføre økte kostnader. Bemanning Ingen endring i bemanning hvis leksehjelp beholdes på barnetrinnet som i dag. Dersom leksehjelp flyttes til ungdomstrinnet, vil behovet for lærere og fagarbeidere/assistenter reduseres på barnetrinnet og øke på ungdomstrinnet. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Rådmannen har sett på tre ulike alternativer for organisering av leksehjelp. Alternativ 1: Leksehjelp gis på 2. – 5. trinn I dette alternativet gis ikke leksehjelp til elever på 1. trinn, hvor det fremstår som om leksehjelp har minst nytte, jf. Evalueringsrapport fra NOVA. Alternativet ivaretar godt prinsippet om tidlig innsats, og er mest likt dagens leksehjelpordning. Fra skolelederne pekes det også på at overgangen fra 4. til 5. trinn innebærer en økning i mengden lekser og kompleksitet i de faglige utfordringene. Ved å ha leksehjelp også på 5. trinn kan denne overgangen lettes. På samme måte som i dag vil en slik lekseordning innebære at hoveddelen av de som får leksehjelp også deltar på SFO. Alternativ 2: Leksehjelp gis på 4. – 7. trinn Hovedbegrunnelsen for dette alternativet er at leksemengde og kompleksitet i de faglige utfordringene øker i løpet av barnetrinnet. Ved å tilby leksehjelp på 4. – 7. trinn mener rådmannen at prinsippet om tidlig innsats fremdeles ivaretas. Samtidig kan elevene i større grad få støtte og hjelp i sitt leksearbeid. Dette kan bidra til at flere elever opplever mestring og innarbeider gode rutiner for selvstendig arbeid i løpet av barnetrinnet. Dette vil elevene kunne ha god nytte av videre i sitt skoleløp. Dette alternativet er det som er ønsket av skolelederne i Gran. Lunner kommune har allerede inneværende skoleår flyttet leksehjelpen til disse 4. – 7. trinn. Alternativ 3: Leksehjelp gis på 7. – 10. trinn Ungdomsskolene har gitt tilbakemelding om liten interesse, når de har forespurt om interessen for leksehjelp. Dersom man skal tilby leksehjelp på disse trinnene vil det trolig være en utfordring at forventningen om faglig kompetente leksehjelpere øker. Det innebærer at leksehjelp på 24 ungdomstrinnet i vesentlig større grad enn de andre alternativene bør gis av lærere, og dette bidrar til å øke kostnadene vesentlig. Rådmannens vurdering Rådmannens vurdering er at alternativ 2 er det alternativet som pr. i dag vil gi best effekt for elevene, samtidig som det er realistisk gjennomførbart innenfor de økonomiske rammene. Dette alternativet ivaretar prinsippet knyttet til tidlig innsats. Med elevenes utvikling i løpet av barneskolen ligger det et godt potensiale i at elevene opplever mestring, får støtte i læringsarbeidet og innarbeider gode rutiner for selvstendig arbeid. Dette vil elevene ha god nytte av i sin videre skolegang. Uavhengig av hvilket alternativ som velges er det en organisatorisk utfordring at såpass mange elever er avhengig av skoleskyss. Skolene må derfor arbeide for at skoledagen organiseres slik at leksehjelp kan nyttiggjøres av flest mulig, uten at det medfører økte skyssutgifter. Skolene har allerede kommet langt i sin planlegging for neste skoleår, og en omfordeling av ressursene er ikke ønskelig. En flytting av leksehjelp fra dagens 1. – 4. trinn alternativ 1 og 2 er gjennomførbart allerede fra skoleåret 2015/2016. Rådmannen presiserer at dersom alternativ 3 velges, kan dette iverksettes først i skoleåret 2016/2017. For skoleåret 2015/2016 bør da leksehjelpordningen videreføres slik den er i dag, alternativt endres for et skoleår likt alternativ 1. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Vedtaket bekjentgjøres i informasjonsskriv om leksehjelpordningen til foreldre med barn i de trinn som berøres, samt via kommunens og skolenes hjemmesider. Dato: 2. mars 2015 Godkjent av rådmannen 25 23/15 Endring av SFO‐tilbudet i Gran kommune Arkivsak‐dok. 14/00061‐12 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Hilde Laderud Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 23/15 Rådmannens innstilling: 1. Det sentraliserte ferie‐SFO‐tilbudet avvikles for høst‐ og vinterferie samt 3 dager før/etter jul. Retningslinjene for den kommunale skolefritidsordningen endres i henhold til dette. 2. Rådmannen gis myndighet til å gjeninnføre sentralisert ferie‐SFO‐tilbud for høst‐ og/eller vinterferie og/eller 3 dager før/etter jul dersom stort nok brukerbehov skulle oppstå. Saksdokumenter Vedlagt
Retningslinjer for den kommunale skolefritidsordningen, gjeldende fra 01.08.12 Oppsummering . Saksutredning Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 31/12 en utvidelse av det daværende SFO‐tilbudet til også å dekke skolenes ferier, dvs. et sentralisert ferie‐SFO‐tilbud i høst‐ og vinterferie samt 3 dager før/etter jul. Nedre grense for å opprette ferietilbud den enkelte dag ble vedtatt å være minst 12 påmeldte barn. Det er nå tredje skoleåret det tilbys ferie‐SFO. Så langt har det aldri vært påmeldt mange nok barn til at ferie‐SFO har vært gjennomført. Konsekvenser Lover og forskrifter Ingen merknad. Eksisterende planer Ingen merknad. Gjeldende vedtak Ingen merknad. Økonomi 26 Bakgrunnen for at det må være minst 12 påmeldte barn den enkelte dag er at tilbudet da er tilnærmet selvfinansierende og således ikke har noen konsekvenser for totalbudsjettet til Gran kommune. Bemanning Ingen merknad. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Vurdering/alternative løsninger Ingen merknad. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Ingen merknad. Dato: 17. februar 2015 Godkjent av rådmannen 27 24/15 Reguleringsplan for Nordre Gulsjøen hytteområde ‐ Sluttbehandling Arkivsak‐dok. 12/02593‐28 Arkivkode. Nordre Gulsjøen hytteområde Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget 11.03.2015 9/15 Kommunestyret 26.03.2015 24/15 Planutvalget har behandlet saken i møte 11.03.2015 sak 9/15 Planutvalgets behandling 11.03.2015: Disse hadde ordet i saken: Ole Jacob Rognstad (Ap) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Planutvalgets vedtak 11.03.2015: 1. I henhold til plan‐ og bygningslovens § 12‐12 godkjenner Gran kommunestyre reguleringsplan for Nordre Gulsjøen hytteområde, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.2014 samt reguleringsbestemmelser datert 23.10.2014 og revidert 12.02.2015. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 2. Nordre Gulsjøvegen fastsettes som navn på veg 4 (vegen langs Nordre Gulsjøen) – fra kryss med Gulsjøvegen. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. I henhold til plan‐ og bygningslovens § 12‐12 godkjenner Gran kommunestyre reguleringsplan for Nordre Gulsjøen hytteområde, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.2014 samt reguleringsbestemmelser datert 23.10.2014 og revidert 12.02.2015. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 2. Nordre Gulsjøvegen fastsettes som navn på veg 4 (vegen langs Nordre Gulsjøen) – fra kryss med Gulsjøvegen. Saksdokumenter Vedlagt
Høringsuttalelse fra Språkrådet, datert 21.11.14 Høringsuttalelse fra Jernbaneverket, datert 08.12.14 Nei Nei 28 Høringsuttalelse fra Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE), datert 18.12.14 Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert 07.01.15 Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, datert 22.01.15 Plankart datert 22.09.2014 Reguleringsbestemmelser revidert 12.02.2015 Planbeskrivelse datert 22.09.2014 Nei Nei Nei Ja Ja Ja Oppsummering Eier av Østre Eidsalmenning ønsker å legge til rette for 10 nye hyttetomter og et fellesanlegg for båter på nordsida av Nordre Gulsjøen i Midtre Brandbu. Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel, der området er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. Etter offentlig ettersyn/høring er reguleringsbestemmelsene noe justert i samsvar med merknader fra Fylkesmannen i Oppland. Endringene er ikke så omfattende at planforslaget bør på nytt offentlig ettersyn/høring, og det anbefales derfor godkjent. Saksutredning Bakgrunn for saken Planforslaget er fremmet av Landskapsarkitekt Arvid Moger på vegne av grunneier Anders Møyner Eid Hohle. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for 10 nye hytter og et fellesanlegg for båter på en del av skogeiendommen 75/3. Planområdet ligger på nordsida av Nordre Gulsjøen i Midtre Brandbu – se pil på kartet. Intensjonen er tilrettelegging for enklere hytter uten vann‐ og avløpsløsninger. Området er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Det er ikke fastsatt offisielle vegnavn i området, og det foreslås derfor vegnavn i.f.m. planarbeidet. For vegen som går forbi hytteområdet (veg 4 på plankartet), foreslås navnet «Nordre Gulsjøvegen». Vegnavnet bør starte der vegen møter «Gulsjøvegen», som går mellom «Løvbrøttevegen» og «Bølhauggutua» på Hennung (se markering med ring på kartutsnittet til høyre). 29 Konsekvenser Lover og forskrifter Plan‐ og bygningsloven Saken behandles i.h.t. Plan‐ og bygningsloven (Pbl) kapittel 12 – Reguleringsplan. Planområdet er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planforslaget er i tråd med dette og er ikke konsekvensutredningspliktig i.h.t. Pbl med forskrifter. Naturmangfoldloven Planforslaget er vurdert etter §§ 8‐12 i Naturmangfoldloven. Det er ikke registrert naturverdier, biologisk mangfold eller verdifull vegetasjon innenfor planområdet. Kulturminneloven Det er ingen kjente kulturminner innenfor området. Risiko‐ og sårbarhet Planbeskrivelsen inneholder en ROS‐analyse som viser at det er liten sannsynlighet for at gjennomføring av planen medfører alvorlige hendelser. En brann kan imidlertid få en betydelig konsekvens p.g.a. lang innsatstid fra nærmeste brannstasjon. Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel Utsnitt av kommuneplanens arealdel til venstre. Pila markerer området «H Gulsjøen» ‐ nytt byggeområde for fritidsboliger. Området samsvarer med planforslaget for Nordre Gulsjøen hytteområde.
Det er ikke tidligere utarbeidet reguleringsplan for området. Kommunedelplan for energi og klima 2009 – 2014 Planforslaget legger til rette for relativt få, enklere hytter uten vann‐ og avløpsløsninger. Det anses å ha liten betydning i forhold til forurensningssituasjon og energiforbruk. Gjeldende vedtak Ved behandling av saken før offentlig ettersyn (sak 45/14 i møte 05.11.14), gjorde Planutvalget følgende enstemmige vedtak: 1. Planutvalget i Gran kommune vedtar at forslag til reguleringsplan for Nordre Gulsjøen hytteområde, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.2014 samt reguleringsbestemmelser datert 23.10.2014, legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring i henhold til Plan‐ og bygningslovens §§ 12‐10 og 12‐11. 2. Nordre Gulsjøvegen foreslås som navn på veg 4 (vegen langs Nordre Gulsjøen) – fra kryss med Gulsjøvegen. Navneforslaget sendes Språkrådets stedsnavntjeneste til uttalelse. 30 Økonomi Ingen relevans Bemanning Ingen relevans Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Planforslaget Nei Nei Nei Nei Plankart – Forslag til reguleringsplan for Nordre Gulsjøen hytteområde Planområdet er på ca. 45 dekar og samsvarer med «H Gulsjøen» ‐ nytt byggeområde for fritidsboliger i Kommuneplanens arealdel, med tillegg av et mindre område til felles parkering og båtanlegg. Atkomst til hytteområdet vil skje via eksisterende offentlige veger og privat skogsbilveg fra enten Gullerudvika eller Bleiken/Hennung i Midtre Brandbu. Bruksrett og eventuelle kostnader ved bruk er privatrettslige forhold som må avklares med veg‐eierne. 31 Planforslaget viser mulighet for 10 hytter. Innenfor de viste sirklene settes av tomter på maksimalt 1000 m2. På hver tomt kan det være maks. 120 m2 bebygd areal (inkl. anneks, uthus m.v.), som i sin helhet skal plasseres innenfor den indre sirkelen. Det legges opp til at grunneier kan foreta hogst og tradisjonell skjøtsel av skogen. Mesteparten av skogen er hogd, men gjenværende blandingsskog mellom vegen og vannet vil til en viss grad fungere som vegetasjonsskjerm for innsyn fra vannet og fra de gamle hyttene på sør‐ og vestsiden av vannet. Foto‐illustrasjonene nedenfor gir et inntrykk av landskap, terreng, vegetasjon, inn‐ og utsyn. Planområdet sett fra sørvest, fra privat skogsbilveg ‐ Veg 4. 32 Planområdet sett fra sørvestre side av Nordre Gulsjøen. Blandingsskogen mellom vannet og planområdet bidrar til skjerming av ny bebyggelse. Utsikt fra hytteområdet mot Nordre Gulsjøen 33 Det vises til vedlagte plandokumenter for ytterligere detaljer om planforslaget. Planforslaget har vært til offentlig ettersyn i perioden 19.11.2014 – 07.01.2015. Det er kommet fem uttalelser – alle fra offentlige fagmyndigheter. Uttalelsene er sammenfattet nedenfor: Avsender Språkrådet Datert
21.11.14 Jernbaneverket (JBV) 08.12.14 Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE) 18.12.14 Oppland fylkeskommune (OFK) 07.01.15 Fylkesmannen i Oppland (FM) 22.01.15 Uttalelse Ingen merknader til vegnavnforslaget Nordre Gulsjøvegen. JBV forutsetter at hyttefeltet ikke utløser utvidet kjøretrafikk over planovergangen ca. 500 m øst for planområdet. NVE mener planforslaget er utformet i tråd med deres retningslinjer, og dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet i.f.t. flom. NVE har derfor ingen merknader til planen. OFK uttaler at deres merknader ved varsel om oppstart er ivaretatt i planforslaget, og har ingen ytterligere innspill. FM mener bestemmelsene om vann, avløp og toalettløsning er uklare, og bør tydeliggjøres med at det ikke kan tillates innlagt vann og utslipp for noen hytter før det er godkjent en felles V/A‐plan for området. FM minner om at parkeringsareal inngår i beregning av bebygd areal (BYA), og det bes om at et tilstrekkelig bredt grøntbelte settes av langs vassdraget med bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon. Kommentar
Rådmannen foreslår da at vegnavnet
fastsettes til Nordre Gulsjøvegen. Planovergangen er stengt med grind og bruken er regulert av en privatrettslig avtale. Planforslaget vil ikke medføre økt kjøretrafikk her. Ikke nødvendig med justeringer på grunnlag av denne uttalelsen. Ikke nødvendig med justeringer på grunnlag av denne uttalelsen. Reguleringsbestemmelsene er justert for å ivareta merknadene fra FM. Etter høringsrunden er det gjort følgende revidering i planmaterialet: Reguleringsbestemmelsene er justert noe vedr. at:  forhold til vann‐, avløps‐ og toalettløsning er tydeliggjort  presisert areal til parkering som inngår i beregning av bebygd areal (BYA)  tatt inn at det skal være 6 meter kantsone med stedegen vegetasjon langs Hølelva  justert ordlyden i bestemmelsen om flomfare Nedenfor gjengis forslag til reguleringsbestemmelser for Nordre Gulsjøen hytteområde Tillegg/endringer er merket rødt.
Bestemmelser i reguleringsplan i henhold til Plan‐ og bygningsloven (PBL) § 12‐7. § 1. Avgrensning. Planområdet som ligger nord for Nordre Gulsjøen, er vist på plankartet datert 22.09.2014. 34 Arealformål i reguleringsplanen. Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg, PBL § 12‐5.1: BFF1 – BFF10 ‐ Fritidsbebyggelse – frittliggende, i alt 10 nye hytter BBS‐ Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur, PBL § 12‐5.2: Veg 1 – Felles Veg 2 – Felles Veg 3 – Felles Veg 4 – Privat skogsbilveg f_SPP ‐ Parkeringsplass – Felles, med plass for 8 biler Landbruks‐, natur‐ og friluftsområder, PBL § 12‐5.5: LSK ‐ Skogbruk § 3. Fellesbestemmelser for planområdet § 3.1. Kulturminner. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området men dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidene straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om kulturminner § 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. § 3.2. Atkomst Skal skje fra privat skogsbilveg (bomveg) i Østre Eidsalmenning og via felles atkomstveger. § 3.3. Vannforsyning. Det kan ikke innlegges vann i hyttene uten særskilt utslippstillatelse jfr. Forurensningsforskriften og lokal forskrift om utslipp i Gran kommune. Det kan borres etter vann og etableres brønn med håndpumpe som felles vannpost innenfor området. Før det eventuelt tillates innlagt vann, skal det utarbeides og godkjennes en felles VA‐plan, som viser hvordan utslipp kan etableres for alle eiendommene innenfor planområdet. § 3.4. Avløp For Før det eventuelt kan tillates avløp for spillvann utslipp av sanitært avløpsvann, må det sendes inn søknad om utslippstillatelse til kommunen og utarbeides en plan for den tekniske løsningen. Det må utarbeides og godkjennes en felles VA‐plan, som viser hvordan utslipp kan etableres for alle eiendommene innenfor planområdet. § 3.5 Avløpsfri toalettDo‐løsning. Det skal være avløpsfri toalett‐løsning ute‐do med tett kammer hvor det benyttes torvstrø eller bio‐do. Avfallet fra anlegget skal kunne deponeres på egen tomt. § 3.6 Renovasjon. Hyttene skal delta i offentlig renovasjonsordning med bruk av felles søppelcontainere plassert ved Løvbrøtte. § 2 35 § 4. Bebyggelse og anlegg § 4.1. BFF ‐ Fritidsbebyggelse ‐ frittliggende Hver tomt er angitt med en sirkel med radius = 22,5m fra utsatt og innmålt merkepel. Innenfor denne sirkelen skal tomtegrensene utsettes. Tomtestørrelsen skal være maksimum 1000m². Bebyggelsen må i sin helhet ligge innenfor den indre angitte sirkelen som er definert som byggegrense, radius = 12,5m. På hver tomt kan tillates BYA=120m², inkludert eventuelt anneks, uthus m.v. I tillegg til BYA kan det bygges terrasse eller inngjerdet platting på maks. 30m². Det tillates opparbeidet parkeringsplass på hver enkelt tomt. Innenfor BYA skal det medregnes en parkeringsplass på 18 m2, jfr. TEK10 § 5‐7. § 4.1.1 Grunnmurshøyde og mønehøyde. Grunnmurshøyden på hytte skal ikke overstige 100cm, og terrasse/ platting skal ikke ligge mer enn 50cm over terreng. Maksimal tillatt mønehøyde er 5,5m, regnet i forhold til gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen § 4.1.2 Takform og materialbruk. Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 22º og 32º. Det skal benyttes tradisjonelle byggematerialer. Ved ønske om laftebygg skal disse være med en enkel utforming. Alle bygg skal ha mørk farge og taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Torvtak tillates ikke. Det er ikke tillatt å opparbeide grasplen på hyttetomten. § 4.1.3 Inngjerding Det tillates ikke inngjerding rundt tomtene ‐ bare rundt platting eller opparbeidet uteplass. Ved byggesøknad kan det eventuelt søkes om oppsetting av gjerde mellom konsentrert bebyggelse som utgjør et klart definert tun på tomta. Gjerdet skal bestå av trematerialer. § 4.2 BBS – Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. I området kan det etableres brygge, permanent eller flytende, for inntil 15 småbåter. I strandsonen kan det opparbeides plass for grilling, bord og benker. Området er åpent for allmennhetens bruk. Strandsonen kan om vinteren benyttes til opplagsplass for båter. Det tillates ikke bygging av naust, båthus eller lagerbygg på området. § 5. Samferdsel og teknisk infrastruktur. § 5.1 Veg 1, veg 2 og veg 3 ‐ Felles Som adkomstveger til hyttene er det regulert 3 korte veger fra skogsbilvegen og inn til hyttetomtene. Vegene er regulert med total bredde på 5,0m, kjørebanen skal opparbeides med en bredde på 3,0m, i tillegg tillates anlagt nødvendige møteplasser tilpasset naturlig terreng. Vegen skal ha knust grus som toppdekke og grusen skal bestå av stedegne fjellmasser. § 5.2 Veg 4 – privat skogsbilveg Som adkomstveg til hytteområdet skal eksisterende private skogsbilveg i Østre Eidsalmenning benyttes. I hver enkelt byggesak skal det framlegges tinglyst avtaledokument mellom hytteeier og vegeier om vegrett, bruk og adkomst, av skogsbilvegen. Vegen er regulert med samme bredde som dagens veg med kjørebane på ca 4m. 36 Vegen skal vedlikeholdes av grunneier og ha grus som toppdekke, grusen skal bestå av stedegne masser. § 5.3 Parkeringsplass f_SPP – Felles. Før opparbeidelse av småbåtanlegg kan starte skal det på den regulerte felles parkeringsplassen opparbeides minimum 8 parkeringsplasser. Parkeringsplassene skal ha grus fra stedegne masser som toppdekke. § 6 Landbruks‐, natur‐ og friluftsområder § 6.1 LSK ‐ Skogbruk Grunneier skal drive tradisjonelt skogbruk og vanlig skjøtsel av området. Det skal opprettholdes en sone på 6 meter med stedegen kantvegetasjon langs Hølelva. § 7 Hensynssone flomfare § 7.1 Flomfare Innenfor hensynssone flomfare kan det ikke gis dispensasjon for å etableres bebyggelse eller andre tiltak, uten at det foreligger en fagkyndig utredning som dokumenter sikkerhet mot 200‐årsflom med 20 % klimapåslag. ‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐‐ Vurdering/alternative løsninger Planområdet er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Eksisterende bebyggelse i området er forholdsvis beskjeden i størrelse og antall, og hensynet til denne ivaretas ved reguleringsbestemmelsenes krav til høydebegrensning, takform, materialbruk og inngjerding. Kravet om at hyttetomtene ikke tillates inngjerdet, varetar også hensynet til beitedyr. Det er planlagt få nye hytter (10), slik at merbelastningen på området vil være relativt liten. Reguleringsbestemmelsene er noe justert etter offentlig ettersyn/høring. Endringene er beskrevet tidligere i saksframlegget. Ingen av endringene er av en karakter som gjør det nødvendig med nytt offentlig ettersyn. Rådmannen mener at planforslaget er utformet på en måte som ivaretar hensynet til eksisterende hytte‐ og seterbebyggelse i nærheten, og anbefaler at forslaget til reguleringsplan godkjennes. Det er foreslått at vegen til planområdet får navnet Nordre Gulsjøvegen. Språkrådets stedsnavntjeneste har ingen merknader til forslaget. Rådmannen anbefaler derfor at vegnavnet fastsettes fra der vegen møter Gulsjøvegen. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Endelig vedtak i Gran kommunestyre kunngjøres i avisen Hadeland og på Gran kommunes hjemmeside. Dato: 18. februar 2015 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak 37 Nordre Gulsjøen Planbeskrivelse med v
Nordre Gulsjøen
hytteområde - Regule
Nordre Gulsjøen Plankart 22.09.14 jus
38 25/15 Reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk ‐ sluttbehandling Arkivsak‐dok. 11/03218‐62 Arkivkode. Buhammeren pukkverk Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget 11.03.2015 10/15 Kommunestyret 26.03.2015 25/15 Planutvalget har behandlet saken i møte 11.03.2015 sak 10/15 Planutvalgets behandling 11.03.2015: Disse hadde ordet i saken: Rune Meier (H) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Planutvalgets vedtak 11.03.2015: I henhold til Plan‐ og bygningslovens § 12‐12 vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk, med plankart datert 20.01.2014, bestemmelser datert 25.02.2014, justert etter høring og planbeskrivelse datert 25.02.2014 rev 28.08.2014. Klagefrist settes til tre uker fra vedtaksdato. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: I henhold til Plan‐ og bygningslovens § 12‐12 vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for utvidelse av Buhammeren pukkverk, med plankart datert 20.01.2014, bestemmelser datert 25.02.2014, justert etter høring og planbeskrivelse datert 25.02.2014 rev 28.08.2014. Klagefrist settes til tre uker fra vedtaksdato. Saksdokumenter Vedlagt
Plankart datert 20.01.2014 Planbeskrivelse datert 25.02.2014 rev 28.08.2014 Reguleringsbestemmelser datert 25.02.2014, justert etter høring Statens vegvesen region øst, datert 28.03.2014 Direktoratet for mineralforvaltning datert 21.05.2014 Oppland fylkeskommune datert 22.05.2014 Ja Ja Ja Nei Nei Nei 39 Fylkesmannen i Oppland datert 23.05.2014 Notat/e‐post fra Landbrukskontoret vedr. hubro datert 16.01.2015 Nei Ja Oppsummering I eksisterende massetak i Buhammeren gjenstår det steinressurser til ca. fire års drift. Lemminkäinen Norge ønsker å utvide massetaket mot nord for å kunne ta ut ytterligere ca 1,8 mill. m2 fast masse, som anslagsvis tilsvarer drift i 60 år, basert på dagens etterspørsel. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig og planforslaget inneholder konsekvensutredning. Det er gjort en observasjon av hubro i området i 2004, men sannsynligheten er liten for at den fremdeles er i området. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Saksutredning Bakgrunn for saken Buhammeren massetak ligger sør i Gran kommune og er avsatt som eksisterende massetak i Kommuneplanens arealdel. Oversiktskart 40 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Forespørsel om planarbeid ble forelagt Planutvalget 02.11.2011 (sak 42/11) og to utvidelsesalternativer ble beskrevet. Planutvalget fattet følgende vedtak: Gran kommune ber forslagsstiller utarbeide forslag til planprogram for konsekvensutredning av utvidelse av Buhammeren pukkverk i hht PBL § 4‐2 med forskrift av 26.06.2009 § 3‐d. Planprogrammet skal omfatte to alternativer for utvidelsen og skal utarbeides i nært samarbeid med Gran kommune. I arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet ble det konkludert med at de to opprinnelige utvidelsesforslagene ikke var gjennomførbare. Forslagsstiller kom tilbake til Gran kommune med et nytt utvidelsesforslag og planprogrammet for dette forslaget ble forelagt Planutvalget før høring. Planutvalget fattet følgende vedtak i møte 24.04.2013, sak 15/13: Planutvalget i Gran kommune gir sin tilslutning til at det varsles planoppstart for utvidelse av Buhammeren pukkverk og at planprogram datert 21.03.2013 sendes på høring. Som en følge av høring av planprogrammet ble planområdet redusert, slik at det tidligere marmorbruddet ikke lenger inngår i planen. Planprogrammet ble godkjent av Kommunestyret den 12.12.13, sak 157/13. Innspill til oppstartsvarsel og planprogram er redegjort for i saksframlegget til sak 157/13 (KST). Planforslaget: Eksisterende massetak er vist i kommuneplanens arealdel. Det er ikke vist områder for utvidelse av massetaket i arealdelen. Eksisterende massetak er omfattet av reguleringsplan for Buhammeren materialtak, vedtatt 24.08.1989. Planområdet dekker et areal på 326 daa. Regulert uttak dekker et areal på 112,3 daa og rommer et uttaksvolum på 1.783. 000 faste m3. Eksisterende uttak utvides noe mot nord med samme bunnkote, deretter trappes uttaket mot nord. Etter avsluttet uttak vil uttaket ha tilslutning til eksisterende terreng i nord på kote 385. Det legges inn en driftsveg langs uttakets yttergrense i sørøst, hvor en kan komme inn på palltrinnene. 41 Illustrasjonsplan uttak 42 Det skal tas ut masser ned til en bunnkote på ca. +385. Istandsetting av uttakets permanente ytterkanter skal gjøres fortløpende. Der permanent bruddkant er lavere enn et palltrinn, legges det inn en tilplanta skråning som overgang mellom avslutta uttak og eksisterende terreng. Skråningen får en maks helning på 1:1,5. Der som permanent bruddkant er så høy at en får et palltrinn eller flere, legges det vekstmasse på palltrinnene og i bunn uttak inntil bruddkanten for revegetering med stedegen vegetasjon. Det er regulert et skjermingsbelte rundt uttaket. Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet. I den smaleste delen av skjermingsbeltet mot vest bør en allerede nå starte forberedelsen for å skape et mer robust belte, ved å lage en mosaikk av ulike alderstrinn i skogbeltet. Ved å fornye skogen på små flater, med noen års mellomrom, vil en kunne skape en robust vegetasjonsskjerm. Tidsplan for uttaket Antatt årlig uttak er basert på dagens etterspørsel som er ca. 30.000 faste m3. Dersom årlig uttak holder seg relativt konstant vil driftsperioden for uttaket vare i ca. 60 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. En endring i marked og etterspørsel vil føre til at total driftstid endres. 43 Konsekvensutredning Tiltaket er konsekvensutredningspliktig ihht konsekvensutredningsforskriftens vedlegg I, planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes (vedlegg I Pkt 3): «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar». Konsekvensutredning er gjennomført i henhold til planprogrammet. Som 0‐alternativ (sammenligningsgrunnlag) er det brukt et scenario der dagens drift gjennomføres i tråd med gjeldende plan inntil ressursen er brukt opp om ca. 5 år. For hvert tema er det gjort en vurdering av temaets verdi innenfor det området tiltaket påvirker (influensområdet). Vurderingen tar utgangspunkt i temaets verdi og forskjellen mellom 0‐alternativet og hovedalternativet. Konsekvensutredningen er gjengitt i sin helhet i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen viser følgende konklusjoner på en skala fra ‐5 til +5 : Utredningstema Verdi Virkning av 0‐
Virkning av Vurdering alternativet hovedalternativet Landskap Middels stor Middels positiv Middels negativ ‐2 verdi Kulturminner Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 Naturmangfold Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 Støv Middels stor Middels positiv Middels negativ ‐2 verdi Støy Middels stor Middels positiv Middels negativ ‐2 verdi Klima Middels stor Middels positiv Middels negativ ‐2 verdi Rystelser Middels stor Middels positiv Middels negativ ‐1 verdi Avrenning, vann og Stor verdi Middels positiv Middels positiv 0 grunnvann Landbruk Liten verdi Liten/ingen Middels negativ ‐1 Naturressurser Middels stor Stor negativ Stor positiv +4 verdi Friluftsliv og Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 rekreasjon Transport og trafikk Middels stor Stor negativ Middels positiv +3 verdi Barn og unges Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 interesser Befolkningens helse Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 Beredskap og Liten verdi Liten/ingen Liten/ingen 0 samfunnssikkerhet Sysselsetting Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +5 Behov for masse Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +4 Svært stor verdi Meget stor negativ Meget stor positiv +4 Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene 44 Tiltakshavers konklusjon på konsekvensutredningen er: «En samlet vurdering av planforslaget er avhengig av vekting av forskjellige interesser mot hverandre. Selv om det er negative konsekvenser av tiltaket, vil de positive effektene tiltaket vil ha for både lokalmiljøet og regionen måtte tillegges stor vekt. Tiltakshaver anser at den konsekvensutredningen som er gjennomført har belyst alle beslutningsrelevante forhold for interesser knyttet til miljø og samfunn som kan bli berørt av tiltaket. Tiltakshaver mener at de positive virkningene av tiltaket er større enn ulempene, og at tiltaket dermed bør gjennomføres.» Avbøtende tiltak: For hvert utredningstema er det også gjort en vurdering av om avbøtende tiltak er nødvendig og hva som må gjøres: Utredningstema Tiltak Landskap Fortløpende istandsetting av permanente bruddvegger slik at disse blir grønne og tiltaket blir mindre eksponert i fjernvirkning. Kulturminner Ingen Naturmangfold Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 § 7 og §§ 8‐12. Det er ikke artsregistreringer eller spesielle landskapstyper innenfor planområdet og det vurderes dermed ikke som nødvendig med igangsetting av avbøtende tiltak vedrørende tiltakets konsekvenser for naturens mangfold. Det er observert Hubro i nærheten av planområdet. Hubroen er ikke observert etter 2004. Gamle reirplasser kan brukes om igjen. Men det er ikke sikkert at tiltaket vil ha negativ betydning for en eventuell hubro i området. Tiltaket må sikres tilstrekkelig. Krav til sikring er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. Støv Støv fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap30 §§ 30‐4, 30‐5 og 30‐9. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften § 30‐5 ikke medfører at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Veger, plasser og åpne lager skal vannes etter behov. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Støy Det er utarbeidet støyberegninger for tiltaket, og aktiviteten ved Buhammeren Pukkverk oppfyller grenseverdiene for støy. Reguleringsbestemmelsene regulerer driftstiden og vil dermed være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området. Støy fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Virksomheten skal gjennomføre representative målinger av støy til omgivelsene. Klima CO2 utslippet avhenger mye av transportavstander, avstanden til markedet og avstander internt i uttaket (for eksempel transportavstand til knuser). Avbøtende tiltak er å minimere avstandene og å sørge for å ha en oppdatert maskinpark. Rystelser Sprengning skal skje i henhold til forurensningsforskriftens §30‐8. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. 45 Avrenning, vann og grunnvann Landbruk Naturressurser Friluftsliv og rekreasjon Sprengningsinduserte rystelser omhandles i NS8141, og avstand til nærmeste bebyggelse på dette stedet tilsier at normal pukkverkssprengning ikke kan medføre rystelser som overskrider de grenseverdiene som er angitt i standarden. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Fra og med fase 4, etappe 2 vil uttaket senke seg ned bak en skjerm, og vannet vil bli ledet over en slamfanger før det renner ut fra uttaksområdet. Ingen Ingen Turvegen blir lagt om et lite stykke for å komme lenger unna bruddkanten. Det har vært avholdt møte befaring med tiltakshaver, Granlund Vel og Gran kommune, og det har vært eget møte med Granlund Vel med befaring etter møtet hvor Gran kommune deltok. Det er enighet om at sikkerheten for de som benytter turløypene skal ivaretas, og i første omgang skjer dette ved:  Rydde kratt langs veien opp til uttaket slik at det blir bedre oversikt for kjørende og slik at turfolk ikke kommer helt uforvarende.  Anlegge en 4 m bred løype rundt området, evt. i skogen, og sette opp stengsel mellom denne løypa og det området uttaket benytter. 
Anlegge en 4 m bred turløype på siden av veien der kjøreveien fra bruddet og turløypa går sammen. Transport og trafikk Krysset mellom planområdet og FV 78 skal tilfredsstille kravene til utforming av slike kryss. Barn og unges Ut over tilstrekkelig sikring av uttaket vurderes det ikke nødvendig med interesser avbøtende tiltak. Befolkningens helse Ingen Beredskap og Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått og ligger som vedlegg til samfunnssikkerhet planbeskrivelse med konsekvensutredning. Sysselsetting Ingen Behov for masse Ingen Ingen Ringvirkninger og økonomiske konsekvenser for kommunen og nærområdene Planutvalget vedtok i møte 19.03.2014 (sak 13/14) å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Høringsperioden var fra 25.03. – 21.05.2014. Det kom inn fire høringsuttalelser. Avsender Dato Merknad Rådmannens kommentar Frisiktsoner er inntegnet på Statens vegvesen 28.03.2014 Uttaksområdet har plankartet. region øst adkomst fra fv 14 via en skogsbilveg. Adkomstvegen og kryss med fylkesvegen inngår i reguleringsplanen. 46 Direktoratet for mineralforvaltning 21.05.2014 Oppland fylkeskommune 22.05.2014 Det er uklart om frisiktsone i krysset med fv 14 er inntegnet i begge retninger. Vi ber om at frisiktsone på min. 4 x 100 m målsettes i plankartet og fastsettes i reguleringsbestemmelsene pkt 7.1 før sluttbehandling av planen. Ut fra gjennomsnittlig årlig uttak på 30 000 m3 masse, er det beregnet at transporten fra uttaksområdet vil medføre en årsdøgnstrafikk på ca 23 kjøretøy pr. dag. Forutsatt at markedet holder seg omtrent som i dag, vil planlagt utvidelse av Buhammeren pukkverk ikke medføre økt transportomfang til og fra uttaket sammenlignet med dagens situasjon. Ifølge konsekvensutredningen vil utvidelsen ikke medføre endrede konsekvenser med hensyn til trafikkstøy, trafikkfare eller kapasitet på vegnettet. Statens vegvesen tar dette til etterretning. Direktoratet for Mineralforvaltning har ingen kommentarer til forslag til reguleringsplan for utvidelsen av Buhammeren pukkverk. Planmaterialet er godt gjennomarbeidet og konsekvensene med avbøtende tiltak er godt utredet. Bestemmelser og driftsplan ivaretar avbøtende miljø tiltak i drift og tilbakeføringsfasen. Planbeskrivelsen beskriver i liten grad 47 Frisiktsoner er tatt med i reguleringsbestemmelsene.
Tas til etterretning. Tas til etterretning Tas til etterretning landskapsvirkningen av tiltaket og vi savner også en illustrasjon som synligjør differansen mellom kommuneplanens formål for masseuttak med planforslagets formålsgrense. Reguleringsplan for Buhammaren pukkverk er ikke i direkte konflikt med kjente kulturminner. Det gamle verneverdige marmorbruddet ligger utenfor planområdet og blir ikke direkte berørt av tiltaket. Det er tilrettelagt turstier i området, som blant annet går innom det gamle bruddet. En utvidelse av pukkverket vil endre landskapsopplevelsen for turgåerne og medfører trolig økt støy. Tiltaket berører den høyeste toppen på hele høydedraget som går fra Røykenvika i nord til E16 i sør, slik at vi antar at Buhammaren synes fra et svært stort omland. Planområdet ligger sør for det nasjonale verdifulle kulturlandsskapsområdet Granavollen – Tingelstad – Røykenvik, i lia sør for gårdene mellom Gamkinn og Ulverud, gårder som minst går tilbake til jernalder. Området vil kunne bli synlig fra den gamle kongevegen, som i dag er tilrettelagt som en del av Pilegrimsleden. Vi savner en bedre beskrivelse av landskapsvirkningen og ikke minst en visuell 48 Tas til etterretning. Rådmannen er ikke enig i vurderingen om at tiltaket vil medføre økt støy, siden årlig uttak er estimert på dagens nivå. Tiltaket vil imidlertid opprettholde støyen i området i 60 år til. Etter høringen har forslagsstiller gjort et nytt forsøk på å finne ut om tiltaket vil bli synlig på avstand. Det eneste punktet det kunne ha vært synlig fra er Lygna, men det viste seg ikke å være mulig å se massetaket derfra. Rådmannen vurderer ut fra konsekvensutredningen og undersøkelser etter høringen at landskapsvirkningene er akseptable. Fylkesmannen i Oppland 23.05.2014 dokumentasjon av tiltakets nær‐ og fjernvirkning, og ber om ytterligere opplysninger med dokumentasjon ang. dette, i tillegg til det som framgår av konsekvensutredningen. Støy Det er gjennomført støyanalyser for planforslaget. Utvidelse av massetaket vil medføre økt støy. Det er imidlertid ikke støyfølsom bebyggelse i nærheten som vil få støy ut over de grenser som er gitt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T‐
1442./2012. Naturmangfold Bestanden av hubro er i tilbakegang. l nærheten av planområdet er det registrert en hekkelokalitet for hubro. Det er riktig at det ikke foreligger nyere observasjoner av hubro i dette området. Tilstedeværelse kan likevel ikke utelukkes da enkelte individer/par kan ha en svært anonym framferd. En hovedtrussel mot arten er bl.a. endret arealbruk/forstyrrelser. Arten er rødlistet med egen handlingsplan. Dette innebærer at hensynet til arten må tas alvorlig. Selv om det ikke er registrert hubro i området siden 2004 vet vi av erfaring at eldre hekkelokaliteter kan tas i bruk igjen etter mange år. Fylkesmannen mener det bør det foretas en nærmere vurdering av dette. Behovet for en slik vurdering baseres på føre var prinsippet§ 9 i 49 Rådmannen er ikke enig i vurderingen om at tiltaket vil medføre økt støy, siden årlig uttak er estimert på dagens nivå. Tiltaket vil imidlertid opprettholde støyen i området i 60 år til. Etter høringen har Gran kommune forsøkt å bringe på det rene om det har vært gjort nye registreringer de senere årene. Even Dæhlie, som gjorde den opprinnelige observasjonen av ropende hubro i 2004, har jevnlig undersøkt området etterpå uten å gjøre nye observasjoner. Steinbruddet var i drift allerede da observasjonen ble gjort og det har vært drift kontinuerlig fram til i dag. Området var mye brukt som turområde da observasjonen ble gjort og er det fremdeles. Gran kommune har vært i kontakt med Jon Opheim i Norsk ornitologisk forening, som mener at et eventuelt reir må ansees som utgått, ut fra de opplysningene som finnes. Rådmannen vurderer at det på bakgrunn av dette ikke er formålstjenlig å naturmangfoldloven. Dersom en undersøkelse skulle vise at området brukes av hubro, kan det være aktuelt å stille krav om støyskjerming og begrensninger i driftstid. Dette må i så fall gjøres via endringer i reguleringsbestemmelsene. En undersøkelse vil i første omgang kunne dreie seg om å lytte etter ropende hubro. Dette må gjøres på senvinteren. Dette kan i så fall ikke gjennomføres før vinter 2015. Landskap Tiltaket vil være synlig fra store områder. Nær og fjernvirkning av tiltaket er ikke illustrert på en god måte i konsekvensutredningen. Pallhøyde ser ut til å være 15 meter. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om det kan være aktuelt å redusere denne noe og om en eventuell avrunding av pallene kan være med å dempe virkningen av dem? Driftsplan/etterbruk Det er både i bestemmelsene til planen og driftsplanen gitt føringer for opprydding og etterbruk av området. l driftsplanen er det sagt at avdekningsmasser skal tilbakeføres til uttaksområdene etter hvert som de er ferdig utnyttet. Det skal tilbakeføres avdekningsmasser i et 30‐
50 cm tykt lag. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved denne tykkelsen. Ved etablering av vegetasjon på støpte 50 utsette planvedtaket ytterligere i påvente av en vintersesong med nye undersøkelser. En undersøkelse nå vil ikke gi et svar på om hubroen kunne ha kommet tilbake i fremtiden. Etter høringen har forslagsstiller gjort et nytt forsøk på å finne ut om tiltaket vil bli synlig på avstand. Det eneste punktet det kunne ha vært synlig fra er Lygna, men det viste seg ikke å være mulig å se massetaket derfra. Rådmannen vurderer ut fra konsekvensutredningen og undersøkelser etter høringen at landskapsvirkningene er akseptable. Driftsplanen er utarbeidet etter retningslinjer fra Direktoratet for mineralforvaltning (DIRMIN) og skal også godkjennes av dem. Gran kommune oversender Fylkesmannens kommentarer til DIRMIN for vurdering i forbindelse med konsesjonssøknaden. dekker anbefales en tykkelse på ca. 60 cm. Arealregnskap Det er oppgitt avgang av skog i konsekvensutredningen. Noe av dette arealet er dyrkbart og kommunen skal dermed rapportere dette i KOSTRA. For at disse tallene skal være lettere tilgjengelig burde de vært presentert i tabellform. En tabellarisk oversikt er tatt inn i planbeskrivelsen. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan og bygningslovens kap. 12 og 14 med forskrift om konsekvensutredninger Mineralloven Forurensningslovens § 11 Forurensningsforskriftens kap.24 og 30 Naturmangfoldslovens §§7 og 8‐12 Kulturminnelovens §9 Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel vedtatt 26.05.2011. Reguleringsplan for Buhammeren materialtak vedtatt 24.08.1989 Kommunedelplan for energi og klima 2009 – 2014, vedtatt 02.04.2009 Gjeldende vedtak Vedtak KST 24.08.1989, sak 1900/124 Vedtak PLU 02.11.2011, sak 42/11 Vedtak PLU 24.04.2013, sak 15/13 Vedtak PLU 27.11.2013, sak 47/13 Vedtak KST 12.12.2013, sak 157/13 Vedtak PLU 19.03.2014, sak 13/14 Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
51 Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Plan‐ og Bygningsloven: Det er gjennomført konsekvensutredning ihht vedtatt planprogram. I forbindelse med utleggelse til offentlig ettersyn, vurderte Rådmannen at utredningsplikten var oppfylt. Mineralloven: Det er utarbeidet driftsplan for tiltaket. Denne godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Forurensningslovens § 11 og Forurensningsforskriftens kap 24 og 30: Eventuell forurensning fra tiltaket er utredet i konsekvensutredningen og avbøtende tiltak er tatt inn i driftsplanen. Grenseverdier for støv og støy er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Naturmangfoldlovens §§ 7 – 12: I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal alle saker som berører naturmangfoldet vurderes etter lovens §§ 8‐12 og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Konsekvensutredningens kapittel om Dyre‐ og planteliv/ Naturens mangfold tilfredsstiller kravene til utredninger etter Naturmangfoldlovens § 8. I 2004 ble det observert en hubro like utenfor planområdet. På det tidspunktet observasjonen ble gjort, var eksisterende masseuttak i full drift. Driften har pågått siden ca 1989 og pågår fortsatt på samme nivå. Gjentatte undersøkelser i området har ikke påvist hubro etterpå og det er lite sannsynlig at ytterligere en sesong med undersøkelser ville gitt noe annet resultat. Planlagt utvidelse skjer bort fra de områdene det er størst sannsynlighet for at en hubro kan velge som reirplass. Det kan derfor være grunn til å tro at uttaket i seg selv ikke vil påvirke mulighetene for at en hubro kan slå seg til i området igjen. En økning i annen menneskelig aktivitet i området, som turgåing, skiløyper etc vil nok være av større betydning for Hubroen. Imidlertid har det hele tiden vært slik aktivitet i området, side om side med massetaket. Og selv om det nå legges til rette for en mer trafikksikker atkomst for turgåere, samt en liten omlegging av løype/tursti langs kanten av bruddområdet, regnes det ikke som sannsynlig at friluftsaktiviteten i området vil øke i særlig grad som følge av tiltaket. Naturmangfoldlovens § 10 pålegger en vurdering av det samlede økosystemets belastning. Konsekvensutredningen ivaretar dette. Kostnadene ved avbøtende tiltak dekkes av tiltakshaver jf §11. Kravet til miljøforsvarlige driftsmetoder ihht §12 ivaretas i driftsplan for tiltaket og godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Kulturminnelovens §9: Konsekvensutredningen ivaretar undersøkelsesplikten i Kulturminnelovens § 9. Det er ikke avdekket konflikt med kulturminner. Planområdet ble justert før offentlig ettersyn for å unngå inngrep i et verneverdig marmorbrudd like ved. Kommuneplanens arealdel vedtatt 26.05.2011. Eksisterende massetak vises i arealplanen, men det er ikke tatt høyde for utvidelse. Reguleringsplan for Buhammeren materialtak vedtatt 24.08.1989 Eksisterende massetak vises i reguleringsplanen, men det er ikke tatt høyde for utvidelse. Kommunedelplan for energi og klima 2009 – 2014, vedtatt 02.04.2009 Lokal produksjon av steinmasser til nødvendige utbyggingsformål, reduserer transportbehovet og er i tråd med klimaplanen. 52 Det er gjort grundige utredninger og identifisert nødvendige avbøtende tiltak. Planen vil åpne for fortsatt utnyttelse av gode steinressurser i et område som allerede er berørt. For friluftslivet i området, ville en avslutning av dagens massetak når ressursen tar slutt om ca 4 år, sannsynligvis være svært positivt. Imidlertid legger tiltakshaver opp til avbøtende tiltak, som vil sikre at forholdene for friluftslivet ikke vil forverres i forhold til dagens situasjon. Rådmannen mener derfor at virkningene for friluftslivet er akseptable. Planforslaget legger til rette for tilbakeføring til skogbruksarealer etter avsluttet uttak. Hvordan tilbakeføringen blir gjort, vil gi føringer for framtidig økonomisk lønnsom skogsdrift på arealet etter tilbakeføring. Det legges opp til palletering og skråninger med helling 1:1,5. Palletering og bratt terreng gir ikke de beste forhold for framtidig skogsdrift. Uttaksperioden er stipulert til ca. 60 år. I denne perioden vil deler av arealet være ute av drift med hensyn på skog, noe som er svært negativt i forhold til en landbrukseiendom og litt negativt i forhold til en annen. Imidlertid skjer utvidelsen av Buhammeren massetak i forståelse med berørte grunneiere og Rådmannen forutsetter at disse virkningene er vurdert som en del av avtalen mellom tiltakshaver og berørte grunneiere. Når det gjelder positive virkninger av tiltaket, knytter disse seg særlig til redusert transportbehov for denne typen steinkvaliteter for Hadelandsområdet. Steinmassene er av svært høy kvalitet og godt egnet som tilslag til asfaltproduksjon for bl.a. motorveger. Utvidelse av massetaket gir dessuten to nye årsverk. Det er behov for steinmasser for å kunne gjennomføre nødvendige utbyggingsoppgaver i lokalsamfunnet og Rådmannen vurderer at en utvidelse av et eksisterende massetak er mer fornuftig enn å ta i bruk ressurser i uberørte områder. Slik rådmannen ser det, er det tre alternative behandlingsmåter i denne saken. Alternativ 1: Reguleringsplanen godkjennes. Alternativ 2: Reguleringsplanvedtaket utsettes og det gjennomføres lytting etter hubro, for om mulig å få et sikrere beslutningsgrunnlag. Alternativ 3: Reguleringsplanen avvises. Rådmannen kan ikke se at det er avdekket så alvorlige negative virkninger gjennom konsekvensutredningen, at det er grunnlag for å avvise planforslaget. Det foreligger heller ingen innsigelser fra statlige eller regionale fagmyndigheter. Etter Rådmannens vurdering vil det være urimelig overfor tiltakshaver å utsette planvedtaket i påvente av enda et forsøk på å lytte etter hubro. Sannsynligheten for at hubroen har kommet tilbake akkurat i år er svært liten. Rådmannen anbefaler at det fattes vedtak ihht alternativ 1. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak Kunngjøring i avisa Hadeland og på kommunens hjemmesider. Berørte parter tilskrives. 53 Dato: 17. februar 2015 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Plankart datert
20.01.2014.pdf
Planbeskrivelse
25.02 med KU - Rev 2
Reguleringsbestemm
elser datert 25.02.20
Notat e-post fra
Landbrukskontoret ve
54 26/15 Valg av nye varamedlemmer til formannskapet, regionrådet, eldrerådet, klagenemnda, SU i Gran kommunale familiebarnehage og KS fylkesmøte i Oppland Arkivsak‐dok. 12/01384‐108 Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 26/15 Rådmannens innstilling: Kommunestyret velger følgende nye varamedlemmer til råd og utvalg, perioden 2011‐2015: 1. Varamedlem til formannskapet (herunder valgstyret og administrasjonsutvalget): … 2. Varamedlem til regionrådet: … 3. Varamedlem til KS fylkesmøte i Oppland: … 4. Varamedlem til SU for Gran kommunale familiebarnehage: … 5. Varamedlem til Eldrerådet: … 6. Varamedlem til Klagenemnda: … Saksdokumenter Vedlagt
Lov om kommuner og fylkeskommuner Eldrelova Reglement for formannskapet i Gran kommune Reglement for regionrådet for Hadeland Reglement for eldrerådet i Gran kommune Vedtak om valg til de aktuelle rådene og utvalgene KS vedtekter Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Oppsummering Som følge av at Jenni Jenserud (Frp) har fått innvilget permisjon fra alle politiske verv for resten av perioden, må kommunestyret oppnevne nye varamedlemmer. I saken redegjøres det for hvordan rådene og utvalgene er sammensatt i forkant av de aktuelle oppnevningene, og hvilke lovmessige vilkår som må være oppfylt i forhold til hvem som kan velges. Saksutredning Bakgrunn for saken Jenni Jenserud (Frp) søkte 15.08.2014 om permisjon fra vervet i kommunestyret, og ordføreren innvilget permisjon for resten av perioden i brev av 20.08.2014. Søknaden var ment å omfatte alle politiske verv i Gran kommune, og slik permisjon er nå innvilget. Kommunestyret må derfor oppnevne nye varamedlemmer til formannskapet, regionrådet, klagenemnda, eldrerådet, KS i Oppland og SU i Gran kommunale familiebarnehage. 55 Konsekvenser Lover og forskrifter 1. Formannskapet I henhold til kommuneloven § 16 nr 3 må det så langt det er mulig tas hensyn til at begge kjønn er representert med minst 40 % i formannskapet. Representanter og vararepresentantene skal i henhold til kommunens reglement for formannskapet, velges blant kommunestyrets faste medlemmer. Medlemmer av kontrollutvalget kan ikke velges til medlemmer eller varamedlemmer til formannskapet jf. kommuneloven § 77 nr 2. Det fremgår av kommuneloven § 16 nr 6 at ved suppleringsvalg etter nr 3 og nr 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke opp til den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. 2. Regionrådet I henhold til reglementet for regionrådet, består rådet av tre folkevalgte representanter fra hver av kommunene. Ordfører skal være en av representantene. Valg av representanter, med vararepresentanter, skjer etter forholdstallsprinsippet i den enkelte kommune. 3. KS fylkesmøte i Oppland I henhold til vedtektene i KS skal kommunestyret i konstituerende møte velge representanter og vararepresentanter til KS fylkesmøte. De som velges må være blant de faste kommunestyrerepresentantene 4. Samarbeidsutvalgene for barnehagene Samarbeidsutvalget består i henhold til barnehageloven § 4, av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. I Gran kommune oppnevner kommunestyret en folkevalgt representant med vara til SU i hver barnehage. 5. Eldrerådet Eldrerådets medlemmer velges i henhold til eldrelova og kommunens reglement for eldrerådet. Gran eldreråd har slik sammensetning: 3 folkevalgte representanter, med vararepresentanter. 4 alderspensjonister med vararepresentanter. Det følger av kommunens reglement for eldrerådet at blant de folkevalgte representantene, bør en ha plass i formannskapet. 6. Klagenemnda Klagenemnda består av 5 medlemmer m/varamedlemmer valgt av kommunestyret. Leder og nestleder for klagenemnda velges av kommunestyret selv. Eksisterende planer Ingen merknad. 56 Gjeldende vedtak Utvalgenes og rådenes sammensetning i forkant av de aktuelle oppnevningene, samt oversikt over hvem som er valgt til kontrollutvalget: 1. Formannskapet: Ordfører Knut Lehre (Ap) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Bjørg Kværn (Ap) Bjørn A Hvaleby (Sp) Evy Solheim Rief (Ap) Terje Asprusten (Ap) Rune Meier (H) Anne Hagen Grimsrud (H) Anne Solstad (Gbl) Varamedlemmer: 2. Regionrådet: ForAp/Sp/Sv: 1. Wenche Strand (Ap) 2. Anne Margrethe Knarud (Sp) 3. Tine Øverlier (Ap) 4. Allan B Andersson (Sv) 5. Ole Jakob Rognstad (Ap) 6. Hildegunn Fallang (Ap) For H/Frp/V: 1. Gunnar Schulz (Frp) 2. Ole Dæhlen (V) 3. Kari Anne Jønnes (H) 4. Jenni Jenserud (Frp) For Gbl: 1. Øyvind K Myhre (Gbl) 2. Roger Nyhus (Gbl) Medlemmer fra Gran kommune: Ordfører Knut Lehre Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Rune Meier (H) Vararepresentanter for Ap/Sv/Sp: Tine Øverlier (Ap) Bjørn Hvaleby (Sp) Bjørg Kværn (Ap) Terje Asprusten (Ap Vararepresentanter for H/Frp/V: Gunnar Schulz (Frp) Kari‐Anne Jønnes (H) Jenni Jenserud Frp) 57 3. KS fylkesmøte i Oppland: 4. SU i Gran kommunale familiebarnehage 5. Eldrerådet: Knut M Lehre (Ap)
Anne Marte Skari (Sp) Rune Meier (H) Vararepresentanter for Ap/Sp/Sv: 1. Bjørg Kværn (Ap) 2. Bjørn Hvaleby (Sp) 3. Tine M Øverlier (Ap) 4. Evy Solheim Rief (Ap) Vararepresentanter for H/Frp/V: 1. Einar Ellefsrud (Frp) 2. Kari‐Anne Jønnes (H) 3. Jenni Jenserud (Frp) Annie Reidem Vara: Jenni Jenserud Heidi Granli Højfeldt (Ap) Bjørg Kværn (Ap) Marius Myhre (H) Stein Korsmo (Bjoneroa pensjonistforening) Gunvor Hulbak (Brandbu pensjonistforening) Olaf Olafsen (Jaren pensjonistforening) Lars Frøyhov (Gran pensjonistforening) ‐ leder Vararepresentanter for de folkevalgte representantene: For Ap/Sp/Sv: 1. Peter Oskar Saugstad (Ap) 2. Hans Bjørge (Sp) 3. Martha Berger (Sv) 4. Marit Tingelstad (Sp) For H/Frp/V: 1. Jenni Jenserud (Frp) 2. Lise Marie Lomsdal (Frp) 3. Magne Stenberg (Frp) Vararepresentanter for representantene fra pensjonistforeningene: 6. Klagenemnda Kari Haug (Bjoneroa pensjonistforening) for Stein Korsmo Solveig Stømer (Brandbu pensjonistforening) for Gunvor Hulbak Ellen Marie Skjøld (Jaren pensjonistforening) for Olaf Olafsen Bjørg Skaarud (Gran pensjonistforening) for Lars Frøyhov Wenche Strand (Ap) ‐ Leder Ole Jacob Rognstad (Ap) Ann Therese Ekeren Skari Einar Ellefsrud (Frp) Terje Aschim (Gbl) Varamedlemmer for Ap/Sp/Sv: 1. Helge Midttun (Sv) 2. Terje Asprusten (Ap) 58 3. Evy S Rief (Ap) Varamedlem for Frp: Jenni Jenserud Varamedlem for Gbl: Amund Grimsrud Kontrollutvalget, jf. koml. § 77 nr 2 Morten Hagen (Gbl) leder Harald Westby (H) nestleder Peter Oskar Saugstad (Ap) Kari Marie Engnæs (Sp) Heidi Granli Højfeldt (Ap) Varamedlemmer: For Ap/Sp/Sv: 1. Reidun Ramse Sørensen (Ap) 2. Pål‐Arne Oulie (Sp) 3. Tore Tangen (Ap) 4. Tatiana Nordhagen (Sv) For H/Frp/V: 1. Annie Reidem (Frp) 2. Knut Viset (V) 3. Trine Ruud (H) For Gbl: 1. Käth Granheim (Gbl) 2. Willy Westhagen (Gbl) Økonomi Ingen merknad. Bemanning Ingen merknad. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Rådmannen anbefaler at kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer til de angitte utvalgene og rådene. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak 59 Valgte representanter/vararepresentanter, samt utvalgenes og rådenes ledere og utvalgssekretærer, blir underrettet pr brev. Informasjon om utvalgenes og rådenes sammensetning blir oppdatert på kommunens hjemmeside. Dato: 6. mars 2015 Godkjent av rådmannen 60 27/15 Valg av nestleder og nytt medlem til klagenemnda Arkivsak‐dok. 12/01384‐117 Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 27/15 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret velger følgende som nytt medlem til klagenemnda, perioden 2011‐2015: … 2. Kommunestyret velger følgende, blant utvalgets medlemmer, til nestleder for klagenemnda, perioden 2011‐2015: … Saksdokumenter Vedlagt
Forvaltningsloven Reglement for klagenemnda i Gran kommune Nei Nei Oppsummering Som følge av at Ann Therese Ekeren Skari har fått innvilget fritak fra verv som medlem i klagenemnda, perioden 2011‐2015, må kommunestyret velge ny representant. Kommunestyret må samtidig velge nestleder til klagenemnda, da det ikke ble valgt ny nestleder da Wenche Strand ble valgt til leder, i K‐sak 116/14. Saksutredning Bakgrunn for saken Ann Therese Ekeren Skari fikk innvilget permisjon fra verv som medlem i klagenemnda, i brev av 05.03.2015. Samtidig med sak om valg av nytt medlem, legges det fram forslag om å velge ny nestleder. Kommunestyret valgte Wenche Strand til ny leder for klagenemnda i K‐sak 116/14 i møtet 20.11.2014, ‐ vedtakets punkt 4. Wenche Strand var tidligere nestleder for utvalget. Konsekvenser Lover og forskrifter Forvaltningsloven § 28, andre ledd. Reglement for klagenemnda i Gran kommune Klagenemnda i Gran kommune består ihht. reglementet av fem medlemmer med varamedlemmer, og velges av kommunestyret. Leder og nestleder velges av kommunestyret selv. 61 Eksisterende planer Ingen merknad. Gjeldende vedtak I forkant av de nye oppnevningene har klagenemnda følgende sammensetning: Wenche Strand (Ap) ‐ Leder Ole Jacob Rognstad (Ap) Ann Therese Ekeren Skari Einar Ellefsrud (Frp) Terje Aschim (Gbl) Varamedlemmer for Ap/Sp/Sv: 1. Helge Midttun (Sv) 2. Terje Asprusten (Ap) 3. Evy S Rief (Ap) Varamedlem for Frp: Jenni Jenserud Varamedlem for Gbl: Amund Grimsrud Økonomi Ingen merknad. Bemanning Ingen merknad. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Rådmannen anbefaler at kommunestyret velger nytt medlem til klagenemnda, og at det samtidig velges en ny nestleder blant utvalgets medlemmer. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak De som velges blir underrettet. Informasjon om utvalgets sammensetning blir oppdatert på kommunens hjemmeside. Dato: 9. mars 2015 Godkjent av rådmannen 62 28/15 Valg av ny representant til Gran ungdomsråd 2015‐2016 Arkivsak‐dok. 12/01384‐106 Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Kommunestyret Møtedato 26.03.2015 Saknr 28/15 Rådmannens innstilling: Kommunestyret velger følgende som nytt medlem til Gran ungdomsråd for perioden fram til 30.09.2016: Brandbu ungdomsskole: Magnus Brænden (9. trinn) Saksdokumenter Vedlagt
Retningslinjer for Gran ungdomsråd, Håndbok for folkevalgte kap 16, vedtatt i K‐sak 68/11, 16.06.2011 Fritakssøknad, datert 29.01.2015 Vedtak i K‐sak 135/14, i kommunestyremøtet 11.12.2014: Valg av medlemmer til Gran ungdomsråd 2015‐2016 Nei Nei Nei Oppsummering Kommunestyret må velge et nytt medlem til ungdomsrådet, for Brandbu ungdomsskole. Saksutredning Bakgrunn for saken Johan Sagadalen (Brandbu ungdomsskole) fikk innvilget fritak fra verv som medlem i Gran ungdomsråd i brev av 11.02.2015. Kommunestyret må velge et nytt medlem til ungdomsrådet, som representerer Brandbu ungdomsskole, jf. valg til ungdomsrådet i K‐sak 135/14. Konsekvenser Lover og forskrifter Retningslinjer for Gran ungdomsråd, Håndbok for folkevalgte kap 16. Vedtatt i K‐sak 68/11, 16.06.2011. Ungdomsrådet har inntil 14 plasser med følgende sammensetting:  3 representanter fra Gran ungdomsskole  3 representanter fra Brandbu ungdomsskole  3 representanter fra Bjoneroa skole  5 frie plasser utenom elevrådene 63 Eksisterende planer Ingen merknad. Gjeldende vedtak Det sittende ungdomsrådet har følgende sammensetning i forkant av den nye oppnevningen: Audun Straume (10. trinn) Brandbu Johan Sagadalen (9. trinn) ungdomsskole: Maren Egge (8. trinn) Gran Tove Kristine Martinsen (10. trinn) ungdomsskole: Ingerid Heier Jorstad (9. trinn) Frida Hval Skiaker (8. trinn) Bjoneroa skole: Mia A Linnerud (10. trinn) Tuva Marie Sørum (8. trinn) Hans Henrik G Bohman (10. trinn) Frie plasser: Vemund Viken (Gran) Ingeborg Sørli (Gran) Oskar Sunde (Brandbu) Ordføreren møter i ungdomsrådet som kommunestyrets faste representant, jf. vedtak i K‐sak 135/14. Økonomi I henhold til reglementet for godtgjørelse til folkevalgte i Gran kommune (Håndbok for folkevalgte kap 11) har medlemmene krav på godtgjørelse for møtene de deltar på. Satsen for ungdomsrådet er for tiden kr 440 pr møte. Godtgjørelsen er innarbeidet i budsjettet for det politiske området, for 2015. Bemanning Ingen merknad. Uttalelse fra andre utvalg Ja/Nei
Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Rådmannen foreslår at kommunestyret velger et nytt medlem til ungdomsrådet, for Brandbu ungdomsskole. Kommunikasjons‐ og informasjonstiltak 64 Sekretariatet for ungdomsrådet informerer den som velges. Oversikt over utvalgets medlemmer gjøres samtidig kjent på kommunenes hjemmeside, sammen med informasjon om rådets mandat. Dato: 16. mars 2015 Godkjent av rådmannen 65