Beregning av satser til frittstående grunnskoler for
2016
Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA
Tilskudd til frittstående grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de
kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på
hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå:
http://www.ssb.no/
Ved publisering av endelige tall for 2014, 15. juni 2015, hadde SSB endret sine nettsider.
Nedenfor får du en beskrivelse på hvor du finner tabellene du skal bruke i satsberegningen.
Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik:
SSB.no/  gå til Statistikkbanken  Offentlig sektor  KOSTRA 
Kommuneregnskap velg tabell 05065 Kommune, detaljerte regnskapstall,
driftsregnskapet funksjonsfordelt (K)  velg region, regnskapsomfang
(kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget  vis tabell
 tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format og lagres.
Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik:
SSB.no/  gå til Statistikkbanken  Utdanning  Grunnskoler  Elevar i
grunnskolen  velg tabell 06806: D1. Konsern – Grunnskole – grunnlagsdata (K) 
velg statistikkvariabel, Antall kommunale grunnskoler, velg region og år som inngår i
grunnlaget  vis tabell  tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format
og lagres.
Beregning av tilskuddssatser til frittstående grunnskoler i Norge
Modellen for beregning av knekkpunkt og ukorrigerte satser er basert på en
regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene
i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner
størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner
grunnlaget for den videre beregning av satsene.
I grunnlaget for 2014 ligger knekkpunktet på 53 elever.
En skole med 60 elever vil for de første 53 elevene få tilskudd etter en høy sats, og tilskudd
etter en sats som er lavere for de 7 siste elevplassene.
En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 53 elevene etter en høy
sats og for de 197 siste etter den laveste satsen.
1
Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet.
Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet.
Kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er derfor høyere enn på barnetrinnet.
Trekk
Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer
oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende øremerkede
tilskudd til de frittstående skolene i tillegg til satsene.
Lønns- og prisvekst
Satsene for 2016 bygger på regnskapstall fra kommunene for 2014. Dette gjør at satsene
som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2014 til 2015 og fra 2015
til 2016.
Kostnadsgrunnlag
Beregningsmodellen er basert på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og
Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler.
Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for
Halden kommune i 2014.
Faktorer satsene bygger på:
Kilde i KOSTRA / GSI
Tall i
1000
kroner
Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 202 grunnskole kommunekonsern
Minus
Tabell: 05065: Kommune, detaljerte
regnskapstall, driftsregnskapet
funksjonsfordelt (K)
291 023
Andre salgs- og leieinntekter funksjon
202
Tabell: 05065: Kommune, detaljerte
regnskapstall, driftsregnskapet
funksjonsfordelt (K)
1 026
Pluss
Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 222 skolelokaler kommunekonsern
Minus
Tabell: 05065: Kommune, detaljerte
regnskapstall, driftsregnskapet
funksjonsfordelt (K)
32 772
Andre salgs- og leieinntekter funksjon
222
Tabell: 05065: Kommune, detaljerte
regnskapstall, driftsregnskapet
funksjonsfordelt (K)
35
Minus
Avskrivinger skolelokaler
Tabell: 05065: Kommune, detaljerte
regnskapstall, driftsregnskapet
funksjonsfordelt (K)
Sum kostnader Halden kommune
14 813
307 921
2
Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i frittstående skoler
dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget.
Uttrekket beregnes ved å finne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen
som går med til denne typen undervisning.
I modellen beregnes kostnaden til spesialundervisning ved at den prosentvise andelen
undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til
grunnskole - funksjon 202 i KOSTRA.
Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune:
Faktorer satsene
bygger på:
Årstimer
spesialundervisning
Kilde i KOSTRA / GSI
Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K)
Antall
årstimer
29 761
Pluss
Årstimer særskilt
norskopplæring
Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K)
7 857
Pluss
Årstimer
morsmålsopplæring
Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K)
114
Pluss
Årstimer tospråklig
fagopplæring
Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K)
Sum Halden
Årstimer til
undervisning
7 820
45 552
Dette tallet hentes fra GSI, velg følgende på 1. Linje
med knapper: grunnskole, 2014-15, Komm. og
interkomm. gr. skoler og komm. sentralt. Velg følgende
fra 2. linje med knaper: rapport velg annet, årstimer til
satsberegning, velg nivå hele landet og kommuner
2014-15, visning
193 162
For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden
kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter
trekkes fra:
3
Andelen av disse kostnadene beregnes slik: 45 552 * 100 / 193 152 = 23,58227809
Kostnadene utgjør: 291 023 kr * 23,58227809 / 100 = 68 629,85315952 kr (tall i tusen
kroner)
Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune beregnes ut fra
dataene i tabellene foran og blir da slik:
[(291 023 – 1 026 + 32 772 – 35 - 14 813) – 68 629,85315952] kr = 239 291,14684048 kr
(tall i tusen)
Trekk for øremerket tilskudd til økt lærertetthet
Fra høsten 2013 fikk noen kommuner utbetalt tilskudd til økt lærertetthet etter gitte kriterier
i henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen. Tilskudd gis til offentlige skoler,
frittstående skoler er ikke omfattet av denne ordningen. Utbetalt tilskudd trekkes derfor fra
tilskuddsgrunnlaget i de kommunene som har fått slik tilskudd, før en kjører
regresjonsanalysen for å finne knekkpunkt. Liste over utbetalt tilskudd for 2014 ligger ved
som vedlegg.
Korrigert tilskuddsgrunnlag for Halden kommune for 2014 blir slik:
239 291,1468 –5 846 = 233 445,1468
Beregning av knekkpunkt
Knekkpunktet for differensiering av satsene beregnes ved hjelp av regresjonsanalyse av
gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I denne
regresjonsanalysen er sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte
data (kostnader) minimert.
Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik:
Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig
skolestørrelse.
Eksempel, Halden kommune:
Antall elever i denne kommunen
Antall skoler i denne kommunen
Gjennomsnittlig skolestørrelse
Kostnad pr skole
3 565
12
3 565 elever / 12 skoler = 297 elever pr skole
Tilskuddsgrunnlag 233 445 / 12 skoler = 19 454
Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for
regresjonsanalysen. Kommuner som ikke har rapportert kostnader holdes utenfor analysen.
Utdanningsdirektoratet har brukt statistikkprogramvaren SPSS til å utføre analysen.
Analysen viste følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRA-tallene i 2014:
Antall elever
Til og med 53
Fra 53
Ukorrigert sats
139,71270242
60,54224132
4
For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden pr
elev korrigeres for ”kostnadsandel” i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn
Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette
gjør at kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller
ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Forskjellen i kostnadene beregnes
derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og
ungdomstrinnet.
Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er:
Faktorer satsene bygger på:
Antall elever 1. – 7. årstrinn
Antall elever 8. – 10. årstrinn
Antall elever i kommunale
grunnskoler
Lærertimer barnetrinn
Lærertimer ungdomstrinn
Antall
elever
Kilde i KOSTRA
Tabell: 06806: D1. Konsern
Grunnskole - grunnlagsdata
Tabell: 06806: D1. Konsern
Grunnskole - grunnlagsdata
Tabell: 06806: D1. Konsern
Grunnskole - grunnlagsdata
Tabell: 06806: D1. Konsern
Grunnskole - grunnlagsdata
Tabell: 06806: D1. Konsern
Grunnskole - grunnlagsdata
(K)
(K)
(K)
(K)
(K)
417 497
180 725
598 222
23 210 604
10 990 726
Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet:
(Lærertimer barnetrinnet 23 210 604) / (elever barnetrinnet 417 497) = 55,59466056
(Lærertimer ungdomstrinnet 10 990 726) / (elever ungdomstrinnet 180 725)
= 60,81464103
Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 55,59466056/ 60,81464103
= 0,914165728
DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 8,5 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ
UNGDOMSTRINNET.
Andel barnetrinnet
Elever i grunnskolen / [elevtall på barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere på
barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet
598 222/[417 497 + (180 725 /0,914165728)] = 0,972416834
Andel ungdomstrinnet
Elever i grunnskolen / [elevtall på ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere på
barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn
598 222/[180 725 + (417 497 /0,914165728)] = 1,063720510
5
Kontroll av beregningen:
[(417 497 * 0,972416834)+ (180 725 * 1,063720510)]/ 598 222= 1,0
På bakgrunn av flere lærertimer i ungdomsskolen enn i barneskolen, fordeles de ukorrigerte
satsene mellom barne- og ungdomstinn slik:
Eksempel for de 53 første elevene
Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT): kr 139,71270242* 0,972416834 = kr 135,8590
Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT): kr 139,71270242 * 1,06372050 = kr 148,6153
Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik:
Grense
Ukorrigert sats
53
Grunnlag for
beregning av
tilskuddssats BT
Grunnlag for
beregning av
tilskuddssats
UT
139,7127
135,8590
148,6153
60,5422
58,8723
64,4000
Fra og med 54
Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK)
I følge friskolelova, § 6-1 skal frittstående grunnskoler få innarbeidd 100 % av
gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt.
Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at
tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Vi må derfor øke
satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet
100 % SPK-avgift.
Denne korrigeringen beregnes slik:
Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen:
₋
₋
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole
Lønnsutgifter til grunnskole, Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall,
driftsregnskapet funksjonsfordelt (K)
₋
Lønnsutgifter er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må
derfor korrigeres for dette.
Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler beregnes slik:
-
Lønnsutgifter til grunnskoler eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og
arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole.
36 732 862/ 51 638 872 = 71,5080 %
Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik:
0,85X = 100
X = 117,65
6
Økning i satsen for de 53 første elevene på grunn av 100 % SPK beregnes slik:
Lønnsandel av sats
Andel SPK
Omregna tillegg for 100 % SPK
135,8589 * 71,508 % =
97,1500 * 12,25 % =
11,9010 * 1,1765 =
97,1500
11,9010
14,0010
Økning i sats pga 100 % SPK
2,1001
Ny ”ukorrigert” sats for de 53 første elevene blir da slik:
Grense
Til og med 53
Økt SPK
Grunnlag
for
beregning
Ukorrigert sats
av
tilskuddsats
BT
135,8590
135,8590
2,1001
137,9595
Endringen i ”ukorrigerte” satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir
slik:
Ukorrigert sats 53 elever
Lønnsandel sats (71,508 %)
Andel SPK
Omregna tillegg for 100 % SPK
Økning i stats pga 100 % SPK
Korrigert sats til og med 53 elever - 100 % SPK
Ukorrigert sats fra og med 54 elever
Lønnsandel sats (71,508 %)
Andel SPK
Omregna tillegg for 100 % SPK
Økning i stats pga 100 % SPK
Korrigert sats fra og med 54 elever - 100 % SPK
7
Barnetrinn
135 859
97 150
11 901
14 001
2 101
137 959
Ungdomstrinn
148 615
106 272
13 018
15 316
2 298
150 913
58 872
42 098
5 157
6 067
910
59 783
64 400
46 051
5 641
6 637
996
65 396
Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPKavgift og timetallsutvidelse på ungdomstrinn
Satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene. Grunnlaget inneholder
kommunenes kostnader til frukt og grønt for våren 2014. Det gjennomføres derfor et trekk
for frukt og grønt for våren 2014. Trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet.
Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik:
tilskudd til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager våren
4,91 * 106 = kr 520,46 pr elev
Da satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene, må de også
korrigeres med forventet lønns- og prisvekst på 3,3 % fra 2014 til 2015 og 2,9 % fra 2015
til 2016. Videre korrigeres satsene med endring i SPK-avgiften fra 2014 til 2016 med
– 1,1 %, vektet med en lønnsandel på 71,5080 %.
Eksempel på korrigering av satsen til de 53 første elevene på ungdomstrinn:
Sats for de 53 første elevene på ungdomstrinnet justert for 100 % SPK:
150 912,9969
Minus
Tilskudd til fukt og grønt pr elev
520,4600
Pluss
Forventet lønns- og prisvekst 2014 – 2015 (3,3 %)
=
4 962,9537
155 355,4906
Korrigert sats 2015 nivå
Pluss
Forventet lønns- og prisvekst 2015 – 2016 (2,9 %)
4 505,3092
=
Korrigert sats 2015 nivå
159 860,7998
Minus
Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2014 til 2016
1 257,4462
=
Korrigert sats 2015 nivå justert for endring SPK-avgift
158 603,3536
Pluss
Økt timetall høsten 2014 0,85 %
1 340 4655
=
Korrigert sats 2016
159 943,8191
Pluss
Avrundet sats 2016
159 900
8
Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn.
Vi får da følgende satser for 2016:
Til og med Fra og med
53 elever
54 elever
145 500
63 000
159 900
69 000
Satser for tilskudd (i kroner pr elev)
Barnetrinn
Ungdomstrinn
Beregning av satser til frittstående grunnskoler i utlandet
Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i
utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp
med en korreksjonsfaktor for moms.
For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA:
Kostnader
Kilde i KOSTRA
Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 202 grunnskole kommunekonsern
Tabell: 05065: Kommune,
detaljerte regnskapstall,
driftsregnskapet
funksjonsfordelt (K)
Mva-kompensasjon påløpt i
driftsregnskapet - funksjon 202
grunnskole - kommunekonsern
Tall i 1000
kroner
51 368 872
Tabell: 05065: Kommune,
detaljerte regnskapstall,
driftsregnskapet
funksjonsfordelt (K)
506 192
Korreksjonsfaktoren beregnes slik:
Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskoler og spesialskoler dividert på
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, konsern
506 192 / 51 368 872 = 0,99 %
Satser til frittstående grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 0,99
% og vi får følgende satser til frittstående skoler i utlandet for 2016 (avrundet):
Satser for tilskudd (i kroner pr elev)
Barnetrinn
Ungdomstrinn
Til og med
53 elever
146 900
161 500
Sist oppdatert 7. oktober 2015
9
Fra og med
54 elever
63 700
69 700
Vedlegg: Tilskudd til økt lærertetthet i kommunene - 2014.
Kommunenr.
0101
0104
0105
0106
0111
0124
0125
0128
0136
0211
0213
0217
0221
0226
0229
0230
0231
0235
0236
0237
0238
0301
0402
0403
0412
0417
0427
0428
0502
0528
0538
0602
0605
0624
0625
0701
0702
0704
Kommune
Halden
Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
Hvaler
Askim
Eidsberg
Rakkestad
Rygge
Vestby
Ski
Oppegård
Aurskog-Høland
Sørum
Enebakk
Lørenskog
Skedsmo
Ullensaker
Nes i Akershus
Eidsvoll
Nannestad
Oslo
Kongsvinger
Hamar
Ringsaker
Stange
Elverum
Trysil
Gjøvik
Østre Toten
Nordre Land
Drammen
Ringerike
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Horten
Holmestrand
Tønsberg
Sum tilskudd
2014
5 845 563
1 948 521
5 196 056
4 546 549
1 299 014
1 948 521
3 247 535
2 598 028
3 247 535
1 948 521
3 247 535
1 299 014
1 948 521
4 546 549
1 948 521
5 196 056
2 598 028
6 495 070
3 247 535
3 247 535
3 247 535
37 671 406
1 299 014
2 598 028
1 299 014
1 948 521
4 546 549
1 948 521
2 598 028
2 598 028
1 299 014
3 247 535
2 598 028
3 897 042
5 196 056
5 196 056
2 598 028
5 196 056
10
0706
0709
0711
0716
0719
0722
0805
0806
0814
0817
0834
0906
0926
1001
1002
1003
1004
1014
1017
1102
1103
1106
1120
1121
1124
1149
1201
1221
1243
1246
1247
1253
1426
1503
1528
1535
1554
1601
1638
1648
1657
Sandefjord
Larvik
Svelvik
Re
Andebu
Nøtterøy
Porsgrunn
Skien
Bamble
Drangedal
Vinje
Arendal
Lillesand
Kristiansand
Mandal
Farsund
Flekkefjord
Vennesla
Songdalen
Sandnes
Stavanger
Haugesund
Klepp
Time
Sola
Karmøy
Bergen
Stord
Os i Hordaland
Fjell
Askøy
Osterøy
Luster
Kristiansund
Sykkylven
Vestnes
Averøy
Trondheim
Orkdal
Midtre Gauldal
Skaun
9 093 098
9 093 098
1 948 521
2 598 028
1 948 521
5 845 563
5 196 056
12 990 140
1 948 521
1 299 014
649 507
5 196 056
2 598 028
11 041 619
4 546 549
1 948 521
2 598 028
3 247 535
1 948 521
9 093 098
10 392 112
3 247 535
3 247 535
2 598 028
1 299 014
2 598 028
7 144 577
1 948 521
3 247 535
3 247 535
2 598 028
2 598 028
649 507
6 495 070
2 598 028
1 299 014
1 948 521
14 938 661
1 948 521
1 948 521
1 948 521
11
1663
1702
1714
1719
1721
1738
1751
1804
1820
1824
1826
1828
1833
1870
1871
1902
1927
1931
2004
Malvik
Steinkjer
Stjørdal
Levanger
Verdal
Lierne
Nærøy
Bodø
Alstahaug
Vefsn
Hattfjelldal
Nesna
Rana
Sortland
Andøy
Tromsø
Tranøy
Lenvik
Hammerfest
1 948 521
3 247 535
5 196 056
3 897 042
3 247 535
649 507
1 948 521
2 598 028
649 507
3 247 535
649 507
649 507
1 299 014
2 598 028
1 299 014
7 794 084
649 507
1 299 014
1 948 521
12