Beregning av satser til frittstående grunnskoler for 2016 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/ Ved publisering av endelige tall for 2014, 15. juni 2015, hadde SSB endret sine nettsider. Nedenfor får du en beskrivelse på hvor du finner tabellene du skal bruke i satsberegningen. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/ gå til Statistikkbanken Offentlig sektor KOSTRA Kommuneregnskap velg tabell 05065 Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) velg region, regnskapsomfang (kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/ gå til Statistikkbanken Utdanning Grunnskoler Elevar i grunnskolen velg tabell 06806: D1. Konsern – Grunnskole – grunnlagsdata (K) velg statistikkvariabel, Antall kommunale grunnskoler, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall framkommer i tabellen og kan overføres til Excel format og lagres. Beregning av tilskuddssatser til frittstående grunnskoler i Norge Modellen for beregning av knekkpunkt og ukorrigerte satser er basert på en regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner grunnlaget for den videre beregning av satsene. I grunnlaget for 2014 ligger knekkpunktet på 53 elever. En skole med 60 elever vil for de første 53 elevene få tilskudd etter en høy sats, og tilskudd etter en sats som er lavere for de 7 siste elevplassene. En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 53 elevene etter en høy sats og for de 197 siste etter den laveste satsen. 1 Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er derfor høyere enn på barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende øremerkede tilskudd til de frittstående skolene i tillegg til satsene. Lønns- og prisvekst Satsene for 2016 bygger på regnskapstall fra kommunene for 2014. Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2014 til 2015 og fra 2015 til 2016. Kostnadsgrunnlag Beregningsmodellen er basert på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler. Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i 2014. Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA / GSI Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 202 grunnskole kommunekonsern Minus Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 291 023 Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 1 026 Pluss Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 222 skolelokaler kommunekonsern Minus Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 32 772 Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 35 Minus Avskrivinger skolelokaler Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Sum kostnader Halden kommune 14 813 307 921 2 Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i frittstående skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket beregnes ved å finne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. I modellen beregnes kostnaden til spesialundervisning ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Årstimer spesialundervisning Kilde i KOSTRA / GSI Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Antall årstimer 29 761 Pluss Årstimer særskilt norskopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) 7 857 Pluss Årstimer morsmålsopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) 114 Pluss Årstimer tospråklig fagopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - grunnlagsdata (K) Sum Halden Årstimer til undervisning 7 820 45 552 Dette tallet hentes fra GSI, velg følgende på 1. Linje med knapper: grunnskole, 2014-15, Komm. og interkomm. gr. skoler og komm. sentralt. Velg følgende fra 2. linje med knaper: rapport velg annet, årstimer til satsberegning, velg nivå hele landet og kommuner 2014-15, visning 193 162 For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: 3 Andelen av disse kostnadene beregnes slik: 45 552 * 100 / 193 152 = 23,58227809 Kostnadene utgjør: 291 023 kr * 23,58227809 / 100 = 68 629,85315952 kr (tall i tusen kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: [(291 023 – 1 026 + 32 772 – 35 - 14 813) – 68 629,85315952] kr = 239 291,14684048 kr (tall i tusen) Trekk for øremerket tilskudd til økt lærertetthet Fra høsten 2013 fikk noen kommuner utbetalt tilskudd til økt lærertetthet etter gitte kriterier i henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen. Tilskudd gis til offentlige skoler, frittstående skoler er ikke omfattet av denne ordningen. Utbetalt tilskudd trekkes derfor fra tilskuddsgrunnlaget i de kommunene som har fått slik tilskudd, før en kjører regresjonsanalysen for å finne knekkpunkt. Liste over utbetalt tilskudd for 2014 ligger ved som vedlegg. Korrigert tilskuddsgrunnlag for Halden kommune for 2014 blir slik: 239 291,1468 –5 846 = 233 445,1468 Beregning av knekkpunkt Knekkpunktet for differensiering av satsene beregnes ved hjelp av regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I denne regresjonsanalysen er sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte data (kostnader) minimert. Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik: Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig skolestørrelse. Eksempel, Halden kommune: Antall elever i denne kommunen Antall skoler i denne kommunen Gjennomsnittlig skolestørrelse Kostnad pr skole 3 565 12 3 565 elever / 12 skoler = 297 elever pr skole Tilskuddsgrunnlag 233 445 / 12 skoler = 19 454 Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for regresjonsanalysen. Kommuner som ikke har rapportert kostnader holdes utenfor analysen. Utdanningsdirektoratet har brukt statistikkprogramvaren SPSS til å utføre analysen. Analysen viste følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRA-tallene i 2014: Antall elever Til og med 53 Fra 53 Ukorrigert sats 139,71270242 60,54224132 4 For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden pr elev korrigeres for ”kostnadsandel” i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Forskjellen i kostnadene beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Faktorer satsene bygger på: Antall elever 1. – 7. årstrinn Antall elever 8. – 10. årstrinn Antall elever i kommunale grunnskoler Lærertimer barnetrinn Lærertimer ungdomstrinn Antall elever Kilde i KOSTRA Tabell: 06806: D1. Konsern Grunnskole - grunnlagsdata Tabell: 06806: D1. Konsern Grunnskole - grunnlagsdata Tabell: 06806: D1. Konsern Grunnskole - grunnlagsdata Tabell: 06806: D1. Konsern Grunnskole - grunnlagsdata Tabell: 06806: D1. Konsern Grunnskole - grunnlagsdata (K) (K) (K) (K) (K) 417 497 180 725 598 222 23 210 604 10 990 726 Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet 23 210 604) / (elever barnetrinnet 417 497) = 55,59466056 (Lærertimer ungdomstrinnet 10 990 726) / (elever ungdomstrinnet 180 725) = 60,81464103 Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 55,59466056/ 60,81464103 = 0,914165728 DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 8,5 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet 598 222/[417 497 + (180 725 /0,914165728)] = 0,972416834 Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn 598 222/[180 725 + (417 497 /0,914165728)] = 1,063720510 5 Kontroll av beregningen: [(417 497 * 0,972416834)+ (180 725 * 1,063720510)]/ 598 222= 1,0 På bakgrunn av flere lærertimer i ungdomsskolen enn i barneskolen, fordeles de ukorrigerte satsene mellom barne- og ungdomstinn slik: Eksempel for de 53 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT): kr 139,71270242* 0,972416834 = kr 135,8590 Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT): kr 139,71270242 * 1,06372050 = kr 148,6153 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik: Grense Ukorrigert sats 53 Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT 139,7127 135,8590 148,6153 60,5422 58,8723 64,4000 Fra og med 54 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) I følge friskolelova, § 6-1 skal frittstående grunnskoler få innarbeidd 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Vi må derfor øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: ₋ ₋ Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole Lønnsutgifter til grunnskole, Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) ₋ Lønnsutgifter er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskoler eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole. 36 732 862/ 51 638 872 = 71,5080 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X = 117,65 6 Økning i satsen for de 53 første elevene på grunn av 100 % SPK beregnes slik: Lønnsandel av sats Andel SPK Omregna tillegg for 100 % SPK 135,8589 * 71,508 % = 97,1500 * 12,25 % = 11,9010 * 1,1765 = 97,1500 11,9010 14,0010 Økning i sats pga 100 % SPK 2,1001 Ny ”ukorrigert” sats for de 53 første elevene blir da slik: Grense Til og med 53 Økt SPK Grunnlag for beregning Ukorrigert sats av tilskuddsats BT 135,8590 135,8590 2,1001 137,9595 Endringen i ”ukorrigerte” satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir slik: Ukorrigert sats 53 elever Lønnsandel sats (71,508 %) Andel SPK Omregna tillegg for 100 % SPK Økning i stats pga 100 % SPK Korrigert sats til og med 53 elever - 100 % SPK Ukorrigert sats fra og med 54 elever Lønnsandel sats (71,508 %) Andel SPK Omregna tillegg for 100 % SPK Økning i stats pga 100 % SPK Korrigert sats fra og med 54 elever - 100 % SPK 7 Barnetrinn 135 859 97 150 11 901 14 001 2 101 137 959 Ungdomstrinn 148 615 106 272 13 018 15 316 2 298 150 913 58 872 42 098 5 157 6 067 910 59 783 64 400 46 051 5 641 6 637 996 65 396 Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPKavgift og timetallsutvidelse på ungdomstrinn Satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene. Grunnlaget inneholder kommunenes kostnader til frukt og grønt for våren 2014. Det gjennomføres derfor et trekk for frukt og grønt for våren 2014. Trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskudd til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager våren 4,91 * 106 = kr 520,46 pr elev Da satsene for 2016 bygger på regnskapstall for 2014 fra kommunene, må de også korrigeres med forventet lønns- og prisvekst på 3,3 % fra 2014 til 2015 og 2,9 % fra 2015 til 2016. Videre korrigeres satsene med endring i SPK-avgiften fra 2014 til 2016 med – 1,1 %, vektet med en lønnsandel på 71,5080 %. Eksempel på korrigering av satsen til de 53 første elevene på ungdomstrinn: Sats for de 53 første elevene på ungdomstrinnet justert for 100 % SPK: 150 912,9969 Minus Tilskudd til fukt og grønt pr elev 520,4600 Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2014 – 2015 (3,3 %) = 4 962,9537 155 355,4906 Korrigert sats 2015 nivå Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2015 – 2016 (2,9 %) 4 505,3092 = Korrigert sats 2015 nivå 159 860,7998 Minus Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2014 til 2016 1 257,4462 = Korrigert sats 2015 nivå justert for endring SPK-avgift 158 603,3536 Pluss Økt timetall høsten 2014 0,85 % 1 340 4655 = Korrigert sats 2016 159 943,8191 Pluss Avrundet sats 2016 159 900 8 Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser for 2016: Til og med Fra og med 53 elever 54 elever 145 500 63 000 159 900 69 000 Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Barnetrinn Ungdomstrinn Beregning av satser til frittstående grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: Kostnader Kilde i KOSTRA Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 202 grunnskole kommunekonsern Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet - funksjon 202 grunnskole - kommunekonsern Tall i 1000 kroner 51 368 872 Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 506 192 Korreksjonsfaktoren beregnes slik: Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskoler og spesialskoler dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, konsern 506 192 / 51 368 872 = 0,99 % Satser til frittstående grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 0,99 % og vi får følgende satser til frittstående skoler i utlandet for 2016 (avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Barnetrinn Ungdomstrinn Til og med 53 elever 146 900 161 500 Sist oppdatert 7. oktober 2015 9 Fra og med 54 elever 63 700 69 700 Vedlegg: Tilskudd til økt lærertetthet i kommunene - 2014. Kommunenr. 0101 0104 0105 0106 0111 0124 0125 0128 0136 0211 0213 0217 0221 0226 0229 0230 0231 0235 0236 0237 0238 0301 0402 0403 0412 0417 0427 0428 0502 0528 0538 0602 0605 0624 0625 0701 0702 0704 Kommune Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Askim Eidsberg Rakkestad Rygge Vestby Ski Oppegård Aurskog-Høland Sørum Enebakk Lørenskog Skedsmo Ullensaker Nes i Akershus Eidsvoll Nannestad Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Stange Elverum Trysil Gjøvik Østre Toten Nordre Land Drammen Ringerike Øvre Eiker Nedre Eiker Horten Holmestrand Tønsberg Sum tilskudd 2014 5 845 563 1 948 521 5 196 056 4 546 549 1 299 014 1 948 521 3 247 535 2 598 028 3 247 535 1 948 521 3 247 535 1 299 014 1 948 521 4 546 549 1 948 521 5 196 056 2 598 028 6 495 070 3 247 535 3 247 535 3 247 535 37 671 406 1 299 014 2 598 028 1 299 014 1 948 521 4 546 549 1 948 521 2 598 028 2 598 028 1 299 014 3 247 535 2 598 028 3 897 042 5 196 056 5 196 056 2 598 028 5 196 056 10 0706 0709 0711 0716 0719 0722 0805 0806 0814 0817 0834 0906 0926 1001 1002 1003 1004 1014 1017 1102 1103 1106 1120 1121 1124 1149 1201 1221 1243 1246 1247 1253 1426 1503 1528 1535 1554 1601 1638 1648 1657 Sandefjord Larvik Svelvik Re Andebu Nøtterøy Porsgrunn Skien Bamble Drangedal Vinje Arendal Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Sandnes Stavanger Haugesund Klepp Time Sola Karmøy Bergen Stord Os i Hordaland Fjell Askøy Osterøy Luster Kristiansund Sykkylven Vestnes Averøy Trondheim Orkdal Midtre Gauldal Skaun 9 093 098 9 093 098 1 948 521 2 598 028 1 948 521 5 845 563 5 196 056 12 990 140 1 948 521 1 299 014 649 507 5 196 056 2 598 028 11 041 619 4 546 549 1 948 521 2 598 028 3 247 535 1 948 521 9 093 098 10 392 112 3 247 535 3 247 535 2 598 028 1 299 014 2 598 028 7 144 577 1 948 521 3 247 535 3 247 535 2 598 028 2 598 028 649 507 6 495 070 2 598 028 1 299 014 1 948 521 14 938 661 1 948 521 1 948 521 1 948 521 11 1663 1702 1714 1719 1721 1738 1751 1804 1820 1824 1826 1828 1833 1870 1871 1902 1927 1931 2004 Malvik Steinkjer Stjørdal Levanger Verdal Lierne Nærøy Bodø Alstahaug Vefsn Hattfjelldal Nesna Rana Sortland Andøy Tromsø Tranøy Lenvik Hammerfest 1 948 521 3 247 535 5 196 056 3 897 042 3 247 535 649 507 1 948 521 2 598 028 649 507 3 247 535 649 507 649 507 1 299 014 2 598 028 1 299 014 7 794 084 649 507 1 299 014 1 948 521 12
© Copyright 2024