1. No category

Det var en
gang ei framtid
Ungdoms prioriteringer
for FNs bærekraftige
utviklingsmål
1
FRAMTIDA ER NÅ
Senere i år går FNs tusenårsmål ut på dato. Om ni
måneder skal verdens ledere bli enige om nye mål, og
da må ungdom være med på laget.
Denne rapporten er
utarbeidet av LNUs Arbeidsgruppe
for Nord/Sør-spørsmål (2014).
Mer informasjon om
kampanjen finner du på
www.framtidaernaa.no.
Rapporten og kampanjen
er muliggjort med økonomisk
støtte fra Norad.
Vi vet at de nye bærekraftige utviklingsmålene vil forme
både Norges og verdens ambisjoner i lang tid framover.
Målene vil påvirke hvilke områder som blir prioritert, hvor og
hvordan pengene kanaliseres, og ikke minst hvordan verden
skal se ut i 2030. Ambisjonsnivået vil være opp til verdens
ledere, men heldigvis kan vi påvirke dem i riktig retning.
Det siste året har LNUs Nord/Sør-kampanje fokusert på
ungdoms rolle i Post-2015. Vårt utgangspunkt var dette:
Ungdom eier framtida, og derfor må vi også få være med å
definere hvilken historie vi ønsker at skal fortelles i 2030.
Samtidig ser vi at ungdommer i Norge ikke har fått være med
å påvirke arbeidet med å få på plass nye mål.
I løpet av høsten har vi derfor samlet inn ungdoms meninger
om hva de nye utviklingsmålene bør være, og hva de bør
inneholde. Vi har besøkt skoler, arrangert paneldiskusjoner,
og snakket med ungdomsorganisasjoner. Resultatet holder
du i hånda nå.
Dette er på ingen som helst måte en fasit for hva ungdom i
Norge mener om Post-2015, men vi håper at det er et godt
utgangspunkt for videre dialog.
LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Layout: Noem design
Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS
Papir: 200g / 130g
Opplag: 200
Utgitt: Januar 2015
2
HVILKEN FREMTID VIL VI HA?
Stian Seland, leder LNU
FNs medlemsland forhandler nå om nye, globale
og bærekraftige utviklingsmål som skal ta over
for tusenårsmålene etter 2015. De nye målene vil
forme verden i lang tid fremover.
derfor å finne ut hva ungdom mener er viktig når
utviklingsmålene for fremtiden skal utformes. I løpet
av høsten spurte vi ungdom om hva de mener er de
viktigste områdene å prioritere i Post-2015, og hvilken
verden de ønsker å arve i 2030.
Vil vi se en verden fri for hiv/aids og ekstrem fattigdom
i 2030, eller skal vi ta til takke med en halvering av
fattigdommen slik tusenårsmålene gjorde? Skal vi
stanse de farlige klimaendringene eller lar vi verden
fortsette i samme skadelige spor? Dette er spørsmål
som har reell betydning for ungdom over hele verden.
Hva ungdommen vi pratet med sa kan du lese i denne
rapporten. Til de som forhandler på vegne av oss vil
jeg særlig minne om tre ting: For det første: Ungdom
bryr seg om hvordan fremtiden skal se ut og vi vet at
det som bestemmes vil være av betydning for oss selv.
Vi vil og må delta når vår fremtid skal bestemmes. For
det andre: Ungdom mener mye, men som alle andre
grupper i samfunnet er vi ikke alltid enige. Innspillene
i denne rapporten viser både en dybde og bredde i hva
slags fremtid ungdom i Norge ønsker seg. Sist, men
absolutt ikke minst: Denne rapporten er ikke, og bør
absolutt ikke leses som, et helhetlig og uttømmende
innspill til Post-2015-prosessen på vegne av all
ungdom i Norge. Dette er kun begynnelsen – ungdom
må inviteres med videre i prosessen fram mot
september 2015.
Selv om tusenårsmålene resulterte i betydelige fremskritt på mange områder, ser vi at ungdom faller utenfor
utviklingen på flere områder. For eksempel er det på
verdensbasis tre ganger mer sannsynlig at en ungdom
er arbeidsledig, enn at en voksen er det. Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
mener dette blant annet skyldes at ungdom ikke blir
sett på som aktører i utviklingspolitikken. At ungdom
sakker akterut, viser hvor viktig det er at vi får delta i
prosessen med de nye bærekraftige utviklingsmålene –
Post-2015-prosessen.
LNU ber Norge og Regjeringen om å prioritere egne
delmål og indikatorer på ungdom, at alle mål må
tilpasses ungdom, og at man måler fremgang for denne
gruppen. Ungdom må bli anerkjent og tilrettelagt for
som aktører og partnere i Post-2015-agendaen, slik at
vi kan få den verden som vi ønsker å arve fra dagens
politikere og voksne.
Verdens befolkning har aldri vært yngre. Over
halvparten av verdens befolkning er under 26 år, og i
noen utviklingsland er over 80 prosent av befolkningen
ungdom. Likevel har vi til nå vært underrepresentert
i Post-2015-prosessen. Ungdom, og særlig barne- og
ungdomsorganisasjoner, var lite inkludert i konsultasjonsprosessene som de norske FN-organisasjonene
gjennomførte sammen med myndighetene om hvilke
mål som bør prioriteres.
En god start ville være å invitere til dialog og deltakelse når utenriksminister Børge Brende og Regjeringen
skal være med å bestemme hvordan vår framtid skal
se ut.
Hva er viktigst for ungdom?
Ungdom vil være en stor ressurs for å bidra til at tiltak
blir tilpasset vår hverdag og virkelighet – det er vi som
er ungdom som er eksperter på ungdom. LNU ønsket
3
YOUTHLESS DEVELOPMENT
IS USELESS DEVELOPMENT
Ragnhild Lunner, LNUs ungdomsdelegat
for Post-2015 og bærekraftig utvikling
Det internasjonale ungdomsengasjementet i
arbeidet med de nye bærekraftsmålene har gjort
én ting klart: Verden kommer ikke til å lykkes med
målene uten å ha med ungdom.
får være med å påvirke og evaluere arbeidet FN-landene gjør med de nye målene. I innlegget til ungdomsrepresentantene, Major Group
on Children and Youth, understreket vi at sivilsamfunnet
kan bidra til å gi evalueringene legitimitet. Gjennom for
eksempel skyggerapporter kan sivilsamfunnet kontrollere arbeidet myndighetene gjør, og sivilsamfunnsdeltakelse bidrar til at de statlige rapportene får
legitimitet. Men sivilsamfunnsdeltakelsen må innebære
at ungdomsmedvirkningen får være både reell og
meningsfull, altså ikke bare et skinn av deltakelse.
Som ungdomsdelegat for Post-2015-agendaen
og bærekraftig utvikling deltok jeg i mai 2014 på
World Conference on Youth i Sri Lanka. Formålet med
konferansen var å diskutere hvordan unge bør inte-
greres i de nye bærekraftige utviklingsmålene. Ungdom
og nasjonale myndighetspersoner forhandlet frem
dokumentet «Colombo Declaration on Youth», som
viser ungdomsprioriteringene i Post-2015-agendaen.
Målene skal være universelle,
og det må rikere land ta ansvar for
Deklarasjonen foreslo blant annet å etablere et
permanent forum for ungdom i FN, øke integrasjonen
av ungdom inn til de politiske prosessene og offisielle
myndighetsdelegasjonene på en meningsfull måte,
både på lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt
nivå. Det er bra, fordi det er viktig at unge anses
som aktive og likeverdige aktører og partnere i
Post-2015-agendaen, og ikke kun passive mottakere
slik som i tusenårsmålene. Det ble også framhevet som
veldig viktig at det foreslås egne, spesifikke delmål og
indikatorer på ungdom under alle de nye bærekraftige
utviklingsmålene.
Ungdom understreket hvor viktig det er å sikre deltakelse for sårbare grupper, og at Post-2015-prosessen
og HLPF må være transparent for sivilsamfunnet. Flere
av de som holdt innlegg understreket at de nye målene
må rette seg mot universelle utfordringer, og ikke bare
gjelde for land i Sør. Dette inkluderer for eksempel
arbeidsløshet og ulikhet. Mantraet for de nye målene
er «leave no one behind», og det gjelder selvsagt
også de som bor i rikere land. Dette er det viktig at
myndighetene husker på og tar ansvar for når målene
skal fastsettes i 2015.
Målene skal bygge på bærekraftighet, og konferansen
ba blant annet medlemsstatene om å fortsette og
utforske muligheten for en Høykommissær for fremtidige generasjoner og andre mekanismer på temaet som
er nevnt i Generalsekretærens rapport «Intergenetational Solidarity and the Needs of Future Generations».
Major Group on Children and Youth har jobbet hardt
for å få konkret tekst på ungdom inn, fordi vi mener at
det ikke er nok å bare ha aldersbestemte indikatorer på
ungdom inn i arbeidet med målene, men at ungdoms
utvikling må sikres gjennom egne mål. Da får de også
posisjon som rettighetshavere, og ikke kun som en
ettertanke når resultatene skal måles.
Ungdom må få være med og evaluere
arbeidet med bærekraftsmålene
Leave no
one behind
Ungdom deltok også på møtene i FNs høynivåforum
for bærekraftig utvikling (High Level Political Forum)
sommeren 2014. Møtene tok for seg hvordan innsatsen
på de nye bærekraftsmålene skal evalueres. Evaluering
og rapportering av arbeidet med nye bærekraftige
utviklingsmål er spennende, fordi det ikke er noen
selvfølge at sivilsamfunnet og ungdomsorganisasjoner
4
ORGANISASJON
HVILKEN FREMTID VIL
DU ARVE I 2030?
HVA BØR BØRGE BRENDE
PRIORITERE I POST-2015?
Nikolai Fjågesund
Europeisk Ungdom
Jeg vil arve et Europa i fortsatt fred.
Børge Brende bør jobbe for at Norge
blir medlem i EU.
Arnstein Vestre
Natur og Ungdom
Jeg vil arve en fremtid hvor vi har
stanset farlige klimaendringer og ikke
lenger er på vei mot et samfunn hvor
vi ikke lenger er avhengige av
forurensende kull, olje og gass.
Børge Brende bør prioritere å sikre
tilgang til bærekraftig fornybar energi
som alle kan ha råd til, og bevaring av
de sårbare økosystemene i havet og på
land.
Mari Gjengedal
Spire
Jeg vil arve en framtid hvor hensynet
til miljø og til våre barnebarn er blitt
viktigere enn ønsket om kortsiktig
økonomisk profitt.
Brende bør prioritere solidaritet
mellom generasjonene og alles rett
til et godt liv innenfor de økologiske
rammene verden gir oss.
Line Halvorsrud
Skeiv Ungdom
Jeg vil arve en fremtid der unge ikke
trenger å være redde for vold eller å
miste muligheter i livet på bakgrunn
av hvem de elsker eller hvilke kjønnsidentitet de har.
Børge Brende bør fronte at menneskerettighetene respekteres, og
at minoritetsgrupper må ha ekstra
beskyttelse for å ikke få krenket sine
menneskerettigheter.
Hanne Sofie Lindahl
Changemaker
Jeg vil arve en mer rettferdig
verden der statslederne tar globale
utfordringer på alvor og kjemper
for de svakeste og de fattigste sine
rettigheter.
Børge Brende må prioritere bærekraftige mål som tar klimatrusselen på
alvor, en rettferdig fordeling av verdens
ressurser og et helhetlig helsemål som
tar for seg alle aspekter ved god helse,
både fysisk og mentalt.
Kari Heggelund
4H Norge
At Norge er et inkluderende land som
tar folk for folk, uavhengig av rase,
kjønn og religion.
Styrke frivilligheten slik at barn og
unge kan få utvikle seg ut i fra sitt
talent og sine interesser i et
mangfoldig Norge.
Jørn Wichne Pedersen
SAIH - Studentenes
og Akademikernes
Internasjoale Hjelpefond
Jeg vil arve en framtid hvor høyere
utdanning ikke er et privilegium for
de få, men en mulighet for alle.
Børge Brende bør prioritere tiltak som
sikrer at alle mennesker fra alle samfunnsgrupper får tilgang til et inkluderende og helhetlig utdanningsløp.
Bjørn Ola Opsahl
Ungdom mot EU
Jeg vil arve en framtid med levende,
aktivt og deltakende demokrati
Børge Brende bør prioritere
demokratiutvikling.
Andrea Sjøvoll
Press
Jeg vil arve en framtid der barn og
unge blir tatt på alvor. I framtiden
skal alle barn gå på skole og lære, for
utdanning er nøkkelen til forandring!
Børge Brende må prioritere god
utdanning og reduksjon av ulikhet i
Post-2015. Alle barn har like rettigheter
og skal derfor ha like muligheter.
Jeg ønsker meg en fremtid hvor
staten ikke forfordeler noen troseller livssynssamfunn og hvor alle
mennesker står fritt til å gjøre egne
valg, basert på sine verdier og tro.
Børge Brende bør prioritere styrkingen
av tros- og ytringsfriheten, som for tiden er utsatt for økende press, spesielt
i verdens islamske stater, inkludert
Saudi Arabia, som Norge har et tett
samarbeid med.
Anders Garbom Backe
Humanistisk Ungdom
5
KJÆRE BØRGE BRENDE
– En hilsen fra norske ungdomspartier
Sosialdemokratiets viktigste oppgave er å jobbe for en verden der alle mennesker kan
leve sine liv fri fra undertrykkelse og fattigdom. Det krever politisk vilje og lederskap. Klimatrusselen krever at vi har bærekraftighet og miljø som pilarer i alt arbeid vi gjør. Verdens
økonomiske vekst må ha som mål å redusere forskjellene mellom nord og sør. Det krever et nytt
økonomisk system, med rettferdige handelsavtaler der kortsiktig profitt og ekstrem rikdom for
noen få individer erstattes med langsiktige investeringer i miljøvennlige arbeidsplasser, slik at vi
kan skape velferdsordninger for alle. Ungdom er sentrale aktører i denne prosessen og bør behandles deretter. Ungdom bør i større grad
bli hørt og rådført om hva de ønsker om sin egen fremtid.
Vi mener nøkkelen til sosial utjevning ligger i utdanning. For å utjevne framtidas forskjeller må
alle barn og unge få lik tilgang til utdanning, og alle mennesker må sikres et godt helsetilbud.
Norge og Børge Brende må forplikte seg til et mer rettferdig handelssystem og et sterkere arbeid
for klima. Miljøendringer rammer de fattigste i verden og Norge må ta et større ansvar for dette.
Vi må ha fokus på menneskerettigheter og arbeide for en mer rettferdig verden.
Hilsen Mani Hussaini, leder i AUF
Unge Høyre har alltid vært fremtidsoptimister, og med en tidligere Unge Høyre-leder som
utenriksminister er vi sikre på at det også vil prege Norges utviklings- og utenrikspolitikk i
årene fremover.
Vår visjon for verden i 2030 må være en grønnere og fredeligere klode, uten ekstrem fattigdom.
Den globale ekstreme fattigdommen er mer enn halvert fra 1990 til 2010. Vår ambisjon i
utviklingspolitikken, som jeg vet at du deler, kan ikke være mindre enn at ekstrem fattigdom skal
være avskaffet innen 2030.
Jeg håper Norge vil innta en ledende rolle i den felles internasjonale innsatsen som er nødvendig
for å nå dette målet. Det vil kreve en mer målrettet bistandspolitikk. Utdanning og kvinners
deltakelse i samfunnet er avgjørende for at dette skal lykkes. Utdanning må derfor få en mer
sentral rolle i bistandspolitikken med særlig vekt på å sikre lik rett til utdanning for både jenter og
gutter.
Vi vet samtidig at bistand alene aldri har løftet noe land ut av fattigdom. Nøkkelen til å løse både
fattigdomsproblematikken og forhindre krig og konflikt er handel og samarbeid. Norge bør derfor
forplikte seg til å åpne grensene sine for mer handel med land i utvikling.
For mange land er også bistandens tid «forbi», mens det de virkelig trenger er investeringer.
Vi mener det vil være i både vår egen og tusenårsmålenes interesse at vi forplikter oss til mer
investeringer i utviklingsland, og jobber aktivt for å stimulere andre land og private aktører til å
gjøre det samme. Jeg håper du har beholdt fremtidsoptimismen, og er klar for arbeidet som venter.
Hilsen Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre
6
I dag lever mer enn en milliard mennesker i ekstrem fattigdom verden over. De lever uten
å få dekket noen av de mest grunnleggende behov vi mennesker har, som tilgang på mat
og rent vann, tak over hodet og trygghet for liv og helse.
Senterungdommen har en visjon om en mer rettferdig verden, en verden med mindre forskjeller
mellom folk både med tanke på hvor mye penger man har og hvor man bor. Innen 2030 må vi
oppnå en verden der folk ikke lenger lever i ekstrem fattigdom, hvor ressursene er mer rettferdig
fordelt enn de er i dag.
Bærekraftig bruk av naturen må være en forutsetning for all menneskelig aktivitet. Vi er allerede
langt på overtid i å redusere våre utslipp av klimagasser. Det er de fattige i verden som rammes
hardest av klimaendringene selv om de har minst skyld for at de skjer. I vår visjon for 2030 blir folk
lyttet til, de får delta i demokratiske prosesser og får oppfylt sine rettigheter.
Noen konkrete tiltak som må gjennomføres er å gi flere mennesker utdanning og gode helsetjenester. Dette henger nøye sammen med utvikling og økonomisk vekst. Et annet konkret tiltak
må være en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp. Norge må ta en ledende rolle
på alle disse områdene ved å at vi forplikter oss til å gi penger, at vi bidrar med kompetanse og
ressurspersoner og at vi reduserer egne utslipp av klimagasser.
Hilsen Erling Laugsand, leder i Senterungdommen
Norge bør være en kritisk stemme og en pådriver for solidaritet med verdens fattigste.
Den sveitsiske bankinstitusjonen Credit Suisse slo nylig fast at verdens 1 % rikeste nå eier
48 % av all verdens rikdom. Ekstrem fattigdom og ekstrem rikdom er gjensidig avhengige
av hverandre. Ingen kan være rike uten at noen andre er fattige. Penger er makt, og
fattigdom fører til avmakt.
Som en av verdens rikeste nasjoner har vi et ansvar for å tale de avmektiges sak. Norge står friere
til å føre en solidarisk politikk enn mange andre land, blant annet fordi vi står utenfor EU. Dette
utenforskapet, denne annerledesheten, gir oss muligheter. Det er noe vi bør være stolte av og
bevare i framtida. Som utenriksminister i det lille, velstående annerledeslandet har Børge Brende
anledning til å føre en solidarisk politikk over for de som rammes hardest av økonomisk krise,
klimaproblemer, sult og fattigdom.
Her er tre konkrete områder der Norge kan utgjøre en forskjell:
1. Norge bør ta klimakuttene her hjemme. Handelen med såkalte klimakvoter har blitt et system
for at de rikeste landene betaler seg vekk fra ansvaret sitt, og står i veien for utvikling og
industrialisering i fattigere land.
2. Norge bør vise mot til å si nei neste gang amerikanerne vil ha oss med på nye geopolitiske
bombetokt. Krig skaper fattigdom og død, det er miljøskadelig og en vanvittig sløsing med
menneskehetens ressurser.
3. Norge bør bli en kritisk stemme til de europeiske stormaktenes utpressing av de kriserammede
landene. Demokratiet undergraves når Den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale
pengefondet tvinger de kriserammede landene til å føre deres foretrukne økonomiske politikk
som betingelser for nye lån. Norge bør tilby disse landene rettferdige lån, uten å forsøke å kreve
politiske gjenytelser.
Hilsen Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i i Rød Ungdom
7
Gode Børge, eller Mr. Brende som dei kallar deg
der ute du briljerer.
Eg kan ikkje mykje om dette med å vere utanriksminister, men eg veit ein ting om jobben din og det er
at du heile tida må vege omsyn opp mot kvarandre.
Omsynet til næringslivet heime, omsynet til menneskerettar ute. Viss eg fekk sitje i stolen din for ein dag,
ville eg hatt eitt mål: At det er omsynet til dei fattige
landa som skulle stå først i køa. Òg når verda skal lage
seg nye utviklingsmål.
Du, Børge, er ein mann som klarar å ha fleire tankar
i hovudet samstundes. Det er viktig i desse tider der
nye utviklingsmål skal lagast. For du må hugse på at
dei fattige ikkje berre får det betre viss dei får meir
pengar, meir næringsliv eller handel. Du må hugse at
for mange fattige vil sjølve livsgrunnlaget forsvinne
i 2030 viss klimaendringane held fram i eit frykteleg
tempo.
Derfor vil eg gje deg ei viktig oppgåve: I morgon når
du går på jobb, Børge, bør du starte med å overtyde
kollega Siv om at ho bør slutte å investere pengane i
skitten fossil energi. Du bør få ho med på å investere
pengane i fattige land og fornybar energi.
Helsing Emil André Erstad, leiar i KrfU
Vi lever i en verden hvor de 85 rikeste eier
like mye som halvparten av jordas befolkning. Samtidig lever fortsatt 1,2 milliarder
mennesker i ekstrem fattigdom. Verden er
ikke fattig, den er urettferdig.
Unge Venstre ønsker en verden i
2030 hvor vi er på rett kurs for å nå
togradersmålet. Hvor alle har tilgang
på utdanning og helsehjelp, og hvor det
er sterke internasjonale institusjoner
som sikrer at alle har tilgang på disse
rettighetene.
Politikk handler om å prioritere og å gjøre
tunge valg. Noen ganger må vi godta ting vi
ikke liker fordi målet vi har satt oss er enda
viktigere. Jeg skulle ønske jeg nå kontaktet deg,
Børge Brende, for å be deg om å sette enda
høyere mål for likestilling, frihet og respekt i
verden, men det gjør jeg ikke. Jeg kontakter deg
for å be deg om å ikke bare gjenta målene i
festtaler, men faktisk prioritere å gjennomføre
dem.
For å oppnå denne visjonene må vi for det
første få på plass en forpliktende klimaavtale som sikrer at vi når togradersmålet.
Norge og de rike landene har et ekstra
ansvar for å gå i front. I 2030 bør Norge ha
kuttet innenlands utslipp kraftig.
Vi må få til et effektivt globalt samarbeid
som gjør at alle land blir i stand til å sikre
sine innbyggere tilgang til utdanning og
helse. Det må skje i en kombinasjon av
utviklingshjelp og åpne landegrenser som
gjør at land kan handle med hverandre og
mennesker kan flytte på seg. Sist ble vi enige om å fjerne global fattigdom,
men fortsatt lever 1,2 milliarder mennesker
i fattigdom. Vi ble enige om at alle skal ha
utdanning, men fortsatt er det 25 % som ikke
får det minimumet av utdanning de bør ha. Vi
ville bekjempe barnedødeligheten, men fortsatt
dør 17 000 barn hver dag.
Det finnes enorm rikdom i verden, men den er
skjevt fordelt. Om vi omfordeler kan vi nå de
viktige målene som nå bygges. Verden er ikke
fattig, den er urettferdig. Gjør noe med det.
Norge og Børge Brende bør forplikte seg
til å kutte innenlands klimagassutslipp.
Fortsette å bidra med utviklingshjelp
og vi må fjerne tollbarrièrer på varer fra
utviklingsland. Vi har et ansvar for å gi alle
muligheter, uavhengig av hvor du er født.
Hilsen Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk
Ungdom
Hilsen Tord Hustveit, leder i Unge Venstre
8
Vi, verdenssamfunnet, har gjort store framskritt i kampen mot fattigdom, sykdom og menneske-
rettighetsbrudd, men innsatsen kan nulles ut av stadig mer akutte trusler: klimaendringer og tap av
biomangfold rokker ved livsgrunnlaget på jorda, og truer helse, matsikkerhet og fred. De svakeste
av oss rammes først og hardest.
Vår globaliserte økonomi og urbaniserte sivilisasjon avhenger av fungerende økosystemer og stabilt klima
for å kunne gi oss mat, ly og trygghet, men fungerer i dag på bekostning av økosystemene. Dette paradokset
er vår største utfordring, og krever kraftig og koordinert handling, også globalt.
Men drømmen om en effektiv global klimaavtale kan ikke hindre omstilling på hjemmebane. Lokale,
regionale og bilaterale tiltak må prioriteres i klimaarbeidet, og i arbeidet med å reversere avskoging og
artsutryddelse. Vi må tenke globalt, handle lokalt!
«Dette er ingen tid for å tolerere de laveste fellesnevnere.» skriver FNs generalsekretær Ban Ki-Moon i sin
synteserapport om Post-2015-prosessen. Jeg er enig. Innen 2030 må verden ha tatt sjumilssteg i retning
fornybarsamfunnet. «Business-as-usual» -mentalitet får ikke stikke kjepper i hjulene.
Jeg mener Norge må ha kuttet sine nasjonale klimagassutslipp med over 50 prosent fra 1990-nivå i 2030;
vi må ha vridd investeringer over i grønne næringer som havvindkraft og sluttet med å åpne nye oljefelt for
utvinning. Vi må også ha begynt å bruke oljeformuen til å investere i grønne arbeidsplasser og klimatiltak i
utviklingsland, og vi bør, i tillegg til bistandsprosenten, gi én klimaprosent av BNI til FNs grønne klimafond.
Trygghet, frihet, likestilling - alt trues av økologisk kollaps. Heldigvis kan vi bygge et bedre verdenssamfunn
nedenfra og opp, om land våger å gå foran i de grønne skiftet. Norge har alle forutsetninger for å våge. Enig?
Hilsen Lage Nøst, talsperson for Grønn Ungdom
Fremskrittspartiets Ungdom har en visjon om at verdens befolkning i 2030 skal være mer
velstående enn i dag. Vi har troen på at verdenssamfunnet, gjennom markedsliberalisme
og firhandel, vil gjøre hverandre gode på tvers av landegrenser. Vi mener at dette er
to hovednøkler for å heve velstanden i u-land, og for å hjelpe mennesker ut av nød og
fattigdom.
For å få til dette må Norge jobbe for mer frihandel. FpU har også troen på at konkrete prosjekter
for grasrota, som eksempelvis mikrofinans, kan være en del av nøkkelen for å øke velstanden i
verdens fattigste land. Når en svært fattig kvinne på landsbygda blir stolt på og gitt et lån til kjøp
av en fisk, for så å selge fisken i flere biter som igjen fører til kjøp av to fisker dagen etter, så sier
det seg selv at det er god business, og en vei ut av fattigdom. Det er et gammelt ordtak om at hvis
du gir en mann en fisk, så har du gitt ham en middag. Gir du derimot mannen en fiskestang, så har
han mat resten av livet. Børge, vi må gi folk fiskestenger.
FpU mener at denne regjeringen må bruke en større del av bistandsmidlene til å konkret fremme
mer frihandel, og til å støtte prosjekter som øker velstanden til lokalbefolkningene i u-land. Vi
mener at statsoverført bistand er en uting, og at pengene i større grad bør dreie seg om å hjelpe
grasrota fremfor statsapparatene. I dette arbeidet bør det også være et økt fokus på forståelsen av
menneskerettighetene.
Hilsen Atle Simonsen, leder i FpU
9
FOOD FOR THOUGHT:
FROKOSTMØTER OM POST-2015
I løpet av kampanjeperioden arrangerte LNU, i
samråd med enkelte medlemsorganisasjoner, tre
frokostmøter om Post-2015. Møtene satte fokus
på områder som var viktig for ungdom. Tema for
møtene var henholdsvis SRHR, Utdanning og
arbeid, og ungdomsdeltakelse.
Formålet med samtalen var å få svar på hvilke planer
norske myndigheter har for å inkludere ungdom i Post
2015-prosessen i det avgjørende året når målene skal
vedtas. Gulleik Larsen understreket at Utenriksdepartementet flere ganger hadde invitert sivilsamfunnet,
deriblant LNU, til møter om prosessen. Lunner utfordret
ham på at selv om ungdom selv også må være flinke
til å ta initiativ til møter med myndighetene, er tilgang
på informasjon en vesentlig forutsetning for at de skal
få dette til. Prosessen er fremdeles vanskelig å sette
seg inn i, og myndighetene må legge til rette slik at
ungdom vet når, hvordan , og på hvilke arenaer de kan
påvirke
Hensikten med frokostmøtene var å bidra til økt
kunnskap om prosessen med å lage nye bærekraftige utviklingsmål, og samtidig vise hvordan og
hvorfor den er viktig for ungdom både i Norge og
internasjonalt. I tillegg var frokostmøtene ment å
skape en møteplass mellom ungdom og politikerne som er med å bestemme nye mål.
Fra salen kom det særlig spørsmål om SRHR seksuell og reproduktiv helse og rettigheter - som er
et kjent stridstema i internasjonal politikk. Spørsmålet
var hvordan norske myndigheter skal jobbe for å aktivt
promotere SRHR i et internasjonalt debattklima som
gjør diskusjon vanskelig. Gulleik Larsen svarte at norske
myndigheter jobber aktivt med å støtte SRHR-tema-
tikken i forslaget til de nye målene.
16. oktober - Seksuell og reproduktiv
helse og rettigheter
Over 40 personer møtte opp en tidlig morgen for å
diskutere seksuelle og reproduktive helserettigheter
(SRHR) og de nye bærekraftige utviklingsmålene
(Post-2015). Frokostmøtet var rettet mot ungdoms-
organisasjoner og andre som interesserte. I panelet
satt representanter fra LNUs medlemsorganisasjoner
Changemaker og Skeiv Ungdom. I tillegg var seniorrådgiver på helse, utdanning og forskning i Norad, Austen
Davis, tilstede. Representant fra beslutningstakende
myndighet møtte dessverre ikke opp.
Lunner poengterte at myndighetene også må ha en
plan for hvordan ungdom i Norge og verden skal
inkluderes i arbeidet med å evaluere innsatsen med de
nye bærekraftsmålene, for å sikre legitimitet i rapportene. Det er ingen selvfølge at sivilsamfunnet får delta i
rapporteringen, men det er viktig fordi ungdom kjenner
sin hverdag og sine utfordringer best.
Spørsmål fra salen viste at temaet engasjerte både
i nasjonalt og globalt perspektiv. Likevel uttrykte
publikum mangel på muligheter til å rette engasjementet mot faktiske beslutningstakere og at delmål
på ungdom innenfor SRHR så å si ikke er tilstede i
forslaget til de nye bærekraftige utviklingsmålene.
På møtet sa Gulleik Larsen at UD gjerne inviterer norsk
ungdom til flere møter i forbindelse med prosessen i
2015. Lunner understreket at vi gleder oss til invitasjon!
20. november - Frokostmøte om utdanning
6. november - Ungdom og Post-2015
Rundt 40 personer møtte opp for å delta på frokostmøtet om utdanning og FNs nye bærekraftsmål. I panelet
satt Jørn Wichne Pedersen, leder av SAIH, Sylvi Bratten,
utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna, og Dankert
Vedeler, leder av FNs styringskomité «Education For
All».
Torsdag 6. november holdt LNU frokostmøte om
ungdomsmedvirkning i Post-2015-prosessen.
Arrangementet var en frokostsamtale mellom Utenriksdepartementets prosjektleder for Post-2015, Paul
Gulleik Larsen, og ungdomsdelegat for Post-2015 og
bærekraftig utvikling, Ragnhild Lunner.
10
Utgangspunktet for frokostmøtet var at selv om man
har kommet langt med å oppnå tusenårsmålet om
utdanning, er det fortsatt en lang vei å gå; det er 57
millioner barn som ikke går på skole og 123 millioner
unge som ikke kan lese og skrive. Panelet diskuterte
hvorfor man ikke har nådd tusenårsmålet om utdanning,
hva de største utfordringene for å sikre utdanning for
alle er, hva nye mål og delmål om utdanning bør være
når FN skal vedta nye bærekraftsmål i 2015, samt hva
Norge og andre rike lands ansvar er.
Panelet ble utfordret fra salen på hva konkrete mål
om utdanning bør være, hvordan Norge bør prioritere
antall mål, hvordan man skal skaffe finansiering av
viktige utviklingsprosjekter og at man ikke bare skal ha
utdanningsmål som går på barn, men også ungdom og
unge voksne.
I løpet av kampanjeperioden arrangerte LNU, i samråd med enkelte medlemsorganisasjoner, tre frokostmøter om Post2015. Møtene satte fokus på områder som var viktig for ungdom. Tema for møtene var henholdsvis SRHR, Utdanning
og arbeid, og ungdomsdeltakelse. Foto: øverst: Flickr/Andreas Åkre Solberg, venstre: Flickr/Tom Gill, høyre.: Flickr/Erik
Forsberg.
11
SKOLEBESØK OM BÆREKRAFTSMÅLENE:
POST- HVAFORNO?
LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål har i
kampanjeperioden vært ute og besøkt samfunnsfagsklasser på første trinn i videregående skole,
for å høre hva elevene ønsket at sin framtid skulle
handle om. Målet var å gjøre elevene bevisste på
prosessen med de nye bærekraftsmålene, og ikke
minst vise hvilke påvirkningsmuligheter de selv
har.
finne ut hvilke de synes var de viktigste. Etter å ha
diskutert litt seg imellom, måtte hver elev stemme på
de målene de synes var minst viktige. Ut fra dette ble
klassene stående igjen med noen punkter som elevene
mente var de aller mest sentrale. Gjennomgående
var dette mål som gikk på utdanning, jobbmuligheter,
helsetjenester, klima og frihet fra diskriminering, for
å nevne noe. Elevene ble under gjennomgangen av
punktene konfrontert med hvilke konsekvenser det
at noe ikke ble prioritert ville ha, og de måtte aktivt
argumentere for hvorfor de prioriterte dette bort.
Av de elevene arbeidsgruppen møtte, var det ingen som
hadde hørt om verken Post 2015-prosessen, eller om
noen tiltak for å fange opp norsk ungdoms meninger
om mål for sin egen fremtid. Det manglet derimot
ikke på interesse eller engasjement hos elevene, og
veldig mange hadde mye å komme med så snart de
fikk sjansen. Flere stilte også spørsmål til hvordan en
så viktig prosess kunne være så ukjent for elever i
videregående skole.
Etter dette ble elvene stilt overfor ulike problem-
stillinger. Disse gikk på alt fra ungdomsmedvirkning til
antall mål som burde prioriteres i Post 2015-agendaen.
Elevene stilte seg opp i rommet etter hva de mente om
saken, og måtte aktivt diskutere med sine medelever.
Timen ble avsluttet med at elevene skrev ned en
setning om hva som var det viktigste for dem i sin egen
fremtid. I tillegg postet de hvert sitt kampanje-postkort.
Skolebesøkene varte i om lag én time. Timen startet
med å gi elevene en generell innføring i tema. Deretter
ble de 16 alternativene fra FNs MyWorld-undersøkelse
om Post-2015 skrevet opp på tavla, og elevene måtte
Det var fantastisk å se så mange elever engasjerte i
kampanjen. Dette viser bare hvor viktig og riktig det er
å inkludere ungdom i slike prosesser.
12
På skolebesøkene ble de 16 alternativene fra FNs MyWorld-undersøkelse om Post-2015 skrevet opp på tavla, og elevene
måtte finne ut hvilke de synes var de viktigste. Etter å ha diskutert litt seg imellom, måtte hver elev stemme på de
målene de synes var minst viktige. Foto: LNU.
13
DETTE PRIORITERER
UNGDOM I NORGE
I løpet av kampanjeperioden gjennomførte LNUs
arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål en postkortkampanje for å se hva ungdom i Norge mente var
viktigst å prioritere i bærekraftsmålene.
Arbeidsgruppa ba ungdom fortelle utenriksminister
Børge Brende hvilke tre områder som er viktigst for
deres fremtid. Undersøkelsen inneholdt seks svaralternativer, i tillegg til muligheten for gi frie svar. Totalt
sendte 217 ungdommer inn sine svar, både via internett,
på skolebesøk og andre arrangementer.
14
Resultatet av svarene kan du se i illustrasjonen på
neste side, men det er særlig verdt å trekke frem de
frie svarene fra ungdom, det vil si de som ikke var listet
opp i den opprinnelige undersøkelsen. Klima, samt flere
aspekter ved bærekraftig utvikling skilte seg særlig ut,
og ble trukket frem i flere av svarene. Vi så også en stor
bredde i hva ungdom mener må prioriteres. Svarene
strakk seg fra menneskerettigheter, likestiling og
mindre ulikhet, til mer og bedre ungdomsmedvirkning,
fritt Vest-Sahara og sterkere internasjonale strukturer.
Fritt Vest-Sahara
Personvern
Vaksiner
God utdanning
Bedre Fred
helsetjenester
Norge inn i EU
Kamp mot rasisme
Bedre og mer human asylpolitikk
Beskyttelse
mot vold og
kriminalitet
Gjeldslette
Klima og bærekraftig
utvikling Interkulturell dialog
Kulturarbeid
Skole etter dansk modell
Få slutt på skjønnhetstyrraniet
Tilgang til vann
og sanitærforhold
Språklig likestilling
Fjerning av pensjonsordningen
Økokrim
Fornybar energisatsning
Omfordeling og bekjempe
ulikhet
En ærlig og ansvarlig
regjering
Styrke barns
rettigheter
Ratifisere klagemekanismen
til barnekonvensjonen
Rettferdig handel
Frihet
Anti-korrupsjon
Investeringer av Oljefondet i infrastruktur for
bærekraftig energiutvikling
Gode psykiske
helsetjenester
Beskytte og fremme
menneskerettighetene
Better international politics
Solidaritet med resten
av verden
Mot hiv-epidemi
Beskytte og fremme
menneskerettighetene
Stopp skatteunndragelse
Positivt skatttesystem og
statlig eierskap
God global flyktningpolitikk
Ikke frihandel
Familie
Sosialt nettverk
Seksuell og reproduktiv
helse og rettigheter
Likestilling og likeverd
Tilrettelegging for sosial
mobilitet
Humanitær
nedrustning
og forbud mot
atomvåpen
Humanitær nedrustning og
forbud mot atomvåpen
Reell ungdomsmedvirkning
og deltakelse
Matsikkerhet
En rettferdig sosialpolitikk
15
Helhetlig utviklingspolitikk
MY WORLD: EN GLOBAL STUDIE
FOR EN BEDRE VERDEN
Det er ikke bare ungdom i Norge, men ungdom i
hele verden som må lyttes til hvis vi sammen skal
skape en rettferdig og bærekraftig fremtid.
en god utdanning bør være ett av FNs nye globale
utviklingsmål. Utdanning topper listen for både kvinner
og menn, i alle verdensregioner og for både lav- og
høyinntektsland.
Som en del av kampanjen har vi også sett på hva
ungdom globalt mener bør prioriteres. Denne informasjonen finnes i FNs MY World-studie. MY World er en
global spørreundersøkelse gjennomført av FN og ulike
partnerorganisasjoner. Studiens mål er å fange folks syn
på prioriteringene for verdens utviklingsmål.
I tillegg til utdanning er bedre helsetjenester, bedre
jobbmuligheter og en ærlig og ansvarlig regjering
sentrale prioriteringer for ungdom. Bedre jobbmuligheter er mest etterspurt i Afrika og Amerika, mens en
ærlig og ansvarlig regjering i større grad ønskes som en
prioritering av ungdom i Asia, Europa og Oseania.
Respondentene har blitt bedt om å velge de seks
prioriteringene, ut i fra en liste på 16 mulige mål, som
vil gjøre størst forskjell i deres liv. Den 31. desember
2014 hadde 4 028 905 ungdommer i aldersgruppen
16 til 30 år svart på undersøkelsen. Det utgjør godt
over halvparten av respondentene til undersøkelsen. Vi
gjengir her svarene til disse ungdommene.
MY World-studien oppdateres kontinuerlig gjennom
2015, og nyere tall vil derfor kunne skille seg fra dem
som er gjengitt i denne rapporten. Som du vil se av de
påfølgende grafene summerer ikke prosentsatsene til
100 %. Dette skyldes at respondentene har blitt bedt
om å velge seks prioriteringer hver. Totalsummen er
derfor 600 %. Dataene er hentet fra data.myworld.org.
Svarene er samlet inn via internett, tekstmeldinger og
stemmesedler.
Analysen som presenteres her viser at god utdanning
er den klart viktigste prioriteringen for ungdom
globalt sett. To tredjedeler mener at alles rett til
16
67,7
God utdanning
Bedre helsetjenester
56,1
Bedre jobbmuligheter
52,1
48,6
En ærlig og ansvarlig regjering
41,3
Rimelig og næringsrik mat
39,6
Beskyttelse mot vold og kriminalitet
35,7
Tilgang til rent vann og sanitærforhold
Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe
33,1
Bedre transport og veier
30,4
Likestilling mellom menn og kvinner
33,4
Tilgang på strøm i hjemmet
32,3
Frihet fra diskriminering og forfølgelse
28,7
Politisk frihet
28,4
Beskyttelse av skog, elver og hav
25,7
Tilgang på telefon og Internett
26
21
Handling mot klimaendringene
0%
01
GLOBALT
10%
02 20%
03 30%
04 40%
05 50%
06 60%
07 70%
08 80%
0
Figur A: Globalt
En god utdanning er den viktigste prioriteringen for
ungdom verden over. Av over fire millioner respondenter i alderen 16 til 30 år har 2/3 av dem svart at
alles rett til en god utdanning bør være ett av FNs
nye globale utviklingsmål. I tillegg til utdanning er
bedre helsetjenester, bedre jobbmuligheter og en
ærlig og ansvarlig regjering sentrale prioriteringer
for ungdom.
17
72,5
God utdanning
Bedre helsetjenester
60,9
Bedre jobbmuligheter
59,8
45,2
En ærlig og ansvarlig regjering
37,4
Rimelig og næringsrik mat
34,4
Beskyttelse mot vold og kriminalitet
39,6
Tilgang til rent vann og sanitære forhold
Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe
30,1
Bedre transport og veier
42,5
Likestilling mellom menn og kvinner
22,4
Tilgang på strøm i hjemmet
30,3
Frihet fra diskriminering og forfølgelse
25
Politisk frihet
36,9
Beskyttelse av skog, elver og hav
20,2
Tilgang på telefon og Internett
27,6
Handling mot klimaendringene
15,4
0%
01
AFRIKA
10%
02 20%
03 30%
04 40%
05 50%
06 60%
07 70%
08 80%
0
Figur B: Afrika
De tre viktigste prioriteringer for afrikansk
ungdom er utdanning, bedre helsetjenester og
bedre jobbmuligheter. Sammenlignet med resten
av verden prioriteres tilgang til rent vann og sanitære forhold, bedre transport og veier og politiske
rettigheter i større grad sentrale prioriteringer for
ungdom i Afrika. Sammen med Asia er også Internett- og telefontilgang i langt større grad prioritert
enn på andre kontinenter.
18
70,8
God utdanning
Bedre helsetjenester
59,1
68,8
Bedre jobbmuligheter
En ærlig og ansvarlig regjering
41,5
Rimelig og næringsrik mat
42,8
38,6
Beskyttelse mot vold og kriminalitet
32,7
Tilgang til rent vann og sanitære forhold
Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe
34,1
Bedre transport og veier
24,8
Likestilling mellom menn og kvinner
29,2
24,8
Tilgang på strøm i hjemmet
31,9
Frihet fra diskriminering og forfølgelse
Politisk frihet
21,8
Beskyttelse av skog, elver og hav
Tilgang på telefon og Internett
30,8
20,7
27,6
Handling mot klimaendringene
0%
01
AMERIKA
10%
02 20%
03 30%
04 40%
05 50%
06 60%
07 70%
08 80%
0
Figur C: Amerika
De tre viktigste prioriteringene for Amerikas
ungdom er utdanning, bedre jobbmuligheter og
bedre helsetjenester. Frihet fra diskriminering og
forfølgelse, beskyttelse av naturen og handling
mot klimaendringene prioriteres i større grad enn
det globale gjennomsnittet. Det er også en langt
større andel som vektlegger velferdsordninger for
mennesker som ikke kan jobbe enn det er i Europa
og Oseania.
19
63,9
God utdanning
Bedre helsetjenester
52,8
Bedre jobbmuligheter
40,4
53,5
En ærlig og ansvarlig regjering
Rimelig og næringsrik mat
42,1
Beskyttelse mot vold og kriminalitet
42,1
Tilgang til rent vann og sanitære forhold
35,1
Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe
34,5
Bedre transport og veier
28,7
Likestilling mellom menn og kvinner
40,4
Tilgang på strøm i hjemmet
38,3
Frihet fra diskriminering og forfølgelse
27,9
Politisk frihet
28,3
Beskyttelse av skog, elver og hav
24,4
Tilgang på telefon og Internett
28,7
19,2
Handling mot klimaendringene
0%
01
ASIA
10%
02 20%
03 30%
04 40%
05 50%
06 60%
07 70%
08 80%
0
Figur D: Asia
De tre viktigste prioriteringene for ungdom i Asia
er utdanning, en ærlig og ansvarlig regjering og
bedre helsetjenester. Til sammenligning med andre
kontinenter er det en betydelig andel av Asias
ungdom som vektlegger likestilling mellom menn
og kvinner og tilgang på sikker energi i hjemmet.
Telefon- og internettilgang er også langt mer
etterspurt enn det er i Europa, Amerika og Oseania.
20
68,5
God utdanning
Bedre helsetjenester
51,9
42,7
Bedre jobbmuligheter
56,2
En ærlig og ansvarlig regjering
41,7
Rimelig og næringsrik mat
Beskyttelse mot vold og kriminalitet
46,5
Tilgang til rent vann og sanitære forhold
45,7
Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe
20,7
Bedre transport og veier
23,3
Likestilling mellom menn og kvinner
30,2
Tilgang på strøm i hjemmet
16,4
Frihet fra diskriminering og forfølgelse
37,7
Politisk frihet
29,7
Beskyttelse av skog, elver og hav
40,1
Tilgang på telefon og Internett
18,3
Handling mot klimaendringene
19,2 30,1
0%
01
EUROPA
10%
02 20%
03 30%
04 40%
05 50%
06 60%
07 70%
08 80%
0
Figur E: Europa
De tre viktigste prioriteringene for europeisk
ungdom er utdanning, en ærlig og ansvarlig
regjering og bedre helsetjenester. Beskyttelse mot
kriminalitet og vold og frihet fra diskriminering
og forfølgelse er også høyt prioritert. Det samme
gjelder tilgang til rent vann og sanitære forhold.
Sammen med Oseania og delvis Amerika er også
handling mot klimaendringer og beskyttelse av
naturen betydelig høyere prioritert enn i andre
verdensdeler.
21
69,6
God utdanning
43,9
Bedre helsetjenester
30,5
Bedre jobbmuligheter
50,1
En ærlig og ansvarlig regjering
48,3
Rimelig og næringsrik mat
41,5
Beskyttelse mot vold og kriminalitet
53,6
Tilgang til rent vann og sanitære forhold
Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe
16,1
Bedre transport og veier
14
44,5
Likestilling mellom menn og kvinner
Tilgang på strøm i hjemmet 11,3
47,2
Frihet fra diskriminering og forfølgelse
Politisk frihet
26,9
Beskyttelse av skog, elver og hav
44,7
Tilgang på telefon og Internett
13,5
44,3
Handling mot klimaendringene
0%
OSEANIA
10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%
Figur F: Oseania
De tre viktigste prioriteringene for ungdom i
Oseania er utdanning, tilgang til rent vann og
sanitære forhold og en ærlig og ansvarlig
regjering. Andre viktig prioriteringer er beskyttelse
av naturen, frihet fra diskriminering og forfølgelse
og likestilling mellom menn og kvinner. Ungdom
i Oseania skiller seg også ut ved at de klart mest
vektlegger handling mot klimaendringene som en
viktig prioritering for FNs utviklingsmål.
22
23
Landsrådet for Norges barne- og
ungdomsorganisasjoner (LNU)
Kolstadgata 1
NO-0652 Oslo
Telefon: (+47) 23 31 06 00
Faks: (+47) 23 31 06 01
E-post: [email protected]
www.lnu.no
framtidaernaa.no
24