Det var en gang ei framtid Ungdoms prioriteringer for FNs bærekraftige utviklingsmål 1 FRAMTIDA ER NÅ Senere i år går FNs tusenårsmål ut på dato. Om ni måneder skal verdens ledere bli enige om nye mål, og da må ungdom være med på laget. Denne rapporten er utarbeidet av LNUs Arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål (2014). Mer informasjon om kampanjen finner du på www.framtidaernaa.no. Rapporten og kampanjen er muliggjort med økonomisk støtte fra Norad. Vi vet at de nye bærekraftige utviklingsmålene vil forme både Norges og verdens ambisjoner i lang tid framover. Målene vil påvirke hvilke områder som blir prioritert, hvor og hvordan pengene kanaliseres, og ikke minst hvordan verden skal se ut i 2030. Ambisjonsnivået vil være opp til verdens ledere, men heldigvis kan vi påvirke dem i riktig retning. Det siste året har LNUs Nord/Sør-kampanje fokusert på ungdoms rolle i Post-2015. Vårt utgangspunkt var dette: Ungdom eier framtida, og derfor må vi også få være med å definere hvilken historie vi ønsker at skal fortelles i 2030. Samtidig ser vi at ungdommer i Norge ikke har fått være med å påvirke arbeidet med å få på plass nye mål. I løpet av høsten har vi derfor samlet inn ungdoms meninger om hva de nye utviklingsmålene bør være, og hva de bør inneholde. Vi har besøkt skoler, arrangert paneldiskusjoner, og snakket med ungdomsorganisasjoner. Resultatet holder du i hånda nå. Dette er på ingen som helst måte en fasit for hva ungdom i Norge mener om Post-2015, men vi håper at det er et godt utgangspunkt for videre dialog. LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Layout: Noem design Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS Papir: 200g / 130g Opplag: 200 Utgitt: Januar 2015 2 HVILKEN FREMTID VIL VI HA? Stian Seland, leder LNU FNs medlemsland forhandler nå om nye, globale og bærekraftige utviklingsmål som skal ta over for tusenårsmålene etter 2015. De nye målene vil forme verden i lang tid fremover. derfor å finne ut hva ungdom mener er viktig når utviklingsmålene for fremtiden skal utformes. I løpet av høsten spurte vi ungdom om hva de mener er de viktigste områdene å prioritere i Post-2015, og hvilken verden de ønsker å arve i 2030. Vil vi se en verden fri for hiv/aids og ekstrem fattigdom i 2030, eller skal vi ta til takke med en halvering av fattigdommen slik tusenårsmålene gjorde? Skal vi stanse de farlige klimaendringene eller lar vi verden fortsette i samme skadelige spor? Dette er spørsmål som har reell betydning for ungdom over hele verden. Hva ungdommen vi pratet med sa kan du lese i denne rapporten. Til de som forhandler på vegne av oss vil jeg særlig minne om tre ting: For det første: Ungdom bryr seg om hvordan fremtiden skal se ut og vi vet at det som bestemmes vil være av betydning for oss selv. Vi vil og må delta når vår fremtid skal bestemmes. For det andre: Ungdom mener mye, men som alle andre grupper i samfunnet er vi ikke alltid enige. Innspillene i denne rapporten viser både en dybde og bredde i hva slags fremtid ungdom i Norge ønsker seg. Sist, men absolutt ikke minst: Denne rapporten er ikke, og bør absolutt ikke leses som, et helhetlig og uttømmende innspill til Post-2015-prosessen på vegne av all ungdom i Norge. Dette er kun begynnelsen – ungdom må inviteres med videre i prosessen fram mot september 2015. Selv om tusenårsmålene resulterte i betydelige fremskritt på mange områder, ser vi at ungdom faller utenfor utviklingen på flere områder. For eksempel er det på verdensbasis tre ganger mer sannsynlig at en ungdom er arbeidsledig, enn at en voksen er det. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) mener dette blant annet skyldes at ungdom ikke blir sett på som aktører i utviklingspolitikken. At ungdom sakker akterut, viser hvor viktig det er at vi får delta i prosessen med de nye bærekraftige utviklingsmålene – Post-2015-prosessen. LNU ber Norge og Regjeringen om å prioritere egne delmål og indikatorer på ungdom, at alle mål må tilpasses ungdom, og at man måler fremgang for denne gruppen. Ungdom må bli anerkjent og tilrettelagt for som aktører og partnere i Post-2015-agendaen, slik at vi kan få den verden som vi ønsker å arve fra dagens politikere og voksne. Verdens befolkning har aldri vært yngre. Over halvparten av verdens befolkning er under 26 år, og i noen utviklingsland er over 80 prosent av befolkningen ungdom. Likevel har vi til nå vært underrepresentert i Post-2015-prosessen. Ungdom, og særlig barne- og ungdomsorganisasjoner, var lite inkludert i konsultasjonsprosessene som de norske FN-organisasjonene gjennomførte sammen med myndighetene om hvilke mål som bør prioriteres. En god start ville være å invitere til dialog og deltakelse når utenriksminister Børge Brende og Regjeringen skal være med å bestemme hvordan vår framtid skal se ut. Hva er viktigst for ungdom? Ungdom vil være en stor ressurs for å bidra til at tiltak blir tilpasset vår hverdag og virkelighet – det er vi som er ungdom som er eksperter på ungdom. LNU ønsket 3 YOUTHLESS DEVELOPMENT IS USELESS DEVELOPMENT Ragnhild Lunner, LNUs ungdomsdelegat for Post-2015 og bærekraftig utvikling Det internasjonale ungdomsengasjementet i arbeidet med de nye bærekraftsmålene har gjort én ting klart: Verden kommer ikke til å lykkes med målene uten å ha med ungdom. får være med å påvirke og evaluere arbeidet FN-landene gjør med de nye målene. I innlegget til ungdomsrepresentantene, Major Group on Children and Youth, understreket vi at sivilsamfunnet kan bidra til å gi evalueringene legitimitet. Gjennom for eksempel skyggerapporter kan sivilsamfunnet kontrollere arbeidet myndighetene gjør, og sivilsamfunnsdeltakelse bidrar til at de statlige rapportene får legitimitet. Men sivilsamfunnsdeltakelsen må innebære at ungdomsmedvirkningen får være både reell og meningsfull, altså ikke bare et skinn av deltakelse. Som ungdomsdelegat for Post-2015-agendaen og bærekraftig utvikling deltok jeg i mai 2014 på World Conference on Youth i Sri Lanka. Formålet med konferansen var å diskutere hvordan unge bør inte- greres i de nye bærekraftige utviklingsmålene. Ungdom og nasjonale myndighetspersoner forhandlet frem dokumentet «Colombo Declaration on Youth», som viser ungdomsprioriteringene i Post-2015-agendaen. Målene skal være universelle, og det må rikere land ta ansvar for Deklarasjonen foreslo blant annet å etablere et permanent forum for ungdom i FN, øke integrasjonen av ungdom inn til de politiske prosessene og offisielle myndighetsdelegasjonene på en meningsfull måte, både på lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Det er bra, fordi det er viktig at unge anses som aktive og likeverdige aktører og partnere i Post-2015-agendaen, og ikke kun passive mottakere slik som i tusenårsmålene. Det ble også framhevet som veldig viktig at det foreslås egne, spesifikke delmål og indikatorer på ungdom under alle de nye bærekraftige utviklingsmålene. Ungdom understreket hvor viktig det er å sikre deltakelse for sårbare grupper, og at Post-2015-prosessen og HLPF må være transparent for sivilsamfunnet. Flere av de som holdt innlegg understreket at de nye målene må rette seg mot universelle utfordringer, og ikke bare gjelde for land i Sør. Dette inkluderer for eksempel arbeidsløshet og ulikhet. Mantraet for de nye målene er «leave no one behind», og det gjelder selvsagt også de som bor i rikere land. Dette er det viktig at myndighetene husker på og tar ansvar for når målene skal fastsettes i 2015. Målene skal bygge på bærekraftighet, og konferansen ba blant annet medlemsstatene om å fortsette og utforske muligheten for en Høykommissær for fremtidige generasjoner og andre mekanismer på temaet som er nevnt i Generalsekretærens rapport «Intergenetational Solidarity and the Needs of Future Generations». Major Group on Children and Youth har jobbet hardt for å få konkret tekst på ungdom inn, fordi vi mener at det ikke er nok å bare ha aldersbestemte indikatorer på ungdom inn i arbeidet med målene, men at ungdoms utvikling må sikres gjennom egne mål. Da får de også posisjon som rettighetshavere, og ikke kun som en ettertanke når resultatene skal måles. Ungdom må få være med og evaluere arbeidet med bærekraftsmålene Leave no one behind Ungdom deltok også på møtene i FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (High Level Political Forum) sommeren 2014. Møtene tok for seg hvordan innsatsen på de nye bærekraftsmålene skal evalueres. Evaluering og rapportering av arbeidet med nye bærekraftige utviklingsmål er spennende, fordi det ikke er noen selvfølge at sivilsamfunnet og ungdomsorganisasjoner 4 ORGANISASJON HVILKEN FREMTID VIL DU ARVE I 2030? HVA BØR BØRGE BRENDE PRIORITERE I POST-2015? Nikolai Fjågesund Europeisk Ungdom Jeg vil arve et Europa i fortsatt fred. Børge Brende bør jobbe for at Norge blir medlem i EU. Arnstein Vestre Natur og Ungdom Jeg vil arve en fremtid hvor vi har stanset farlige klimaendringer og ikke lenger er på vei mot et samfunn hvor vi ikke lenger er avhengige av forurensende kull, olje og gass. Børge Brende bør prioritere å sikre tilgang til bærekraftig fornybar energi som alle kan ha råd til, og bevaring av de sårbare økosystemene i havet og på land. Mari Gjengedal Spire Jeg vil arve en framtid hvor hensynet til miljø og til våre barnebarn er blitt viktigere enn ønsket om kortsiktig økonomisk profitt. Brende bør prioritere solidaritet mellom generasjonene og alles rett til et godt liv innenfor de økologiske rammene verden gir oss. Line Halvorsrud Skeiv Ungdom Jeg vil arve en fremtid der unge ikke trenger å være redde for vold eller å miste muligheter i livet på bakgrunn av hvem de elsker eller hvilke kjønnsidentitet de har. Børge Brende bør fronte at menneskerettighetene respekteres, og at minoritetsgrupper må ha ekstra beskyttelse for å ikke få krenket sine menneskerettigheter. Hanne Sofie Lindahl Changemaker Jeg vil arve en mer rettferdig verden der statslederne tar globale utfordringer på alvor og kjemper for de svakeste og de fattigste sine rettigheter. Børge Brende må prioritere bærekraftige mål som tar klimatrusselen på alvor, en rettferdig fordeling av verdens ressurser og et helhetlig helsemål som tar for seg alle aspekter ved god helse, både fysisk og mentalt. Kari Heggelund 4H Norge At Norge er et inkluderende land som tar folk for folk, uavhengig av rase, kjønn og religion. Styrke frivilligheten slik at barn og unge kan få utvikle seg ut i fra sitt talent og sine interesser i et mangfoldig Norge. Jørn Wichne Pedersen SAIH - Studentenes og Akademikernes Internasjoale Hjelpefond Jeg vil arve en framtid hvor høyere utdanning ikke er et privilegium for de få, men en mulighet for alle. Børge Brende bør prioritere tiltak som sikrer at alle mennesker fra alle samfunnsgrupper får tilgang til et inkluderende og helhetlig utdanningsløp. Bjørn Ola Opsahl Ungdom mot EU Jeg vil arve en framtid med levende, aktivt og deltakende demokrati Børge Brende bør prioritere demokratiutvikling. Andrea Sjøvoll Press Jeg vil arve en framtid der barn og unge blir tatt på alvor. I framtiden skal alle barn gå på skole og lære, for utdanning er nøkkelen til forandring! Børge Brende må prioritere god utdanning og reduksjon av ulikhet i Post-2015. Alle barn har like rettigheter og skal derfor ha like muligheter. Jeg ønsker meg en fremtid hvor staten ikke forfordeler noen troseller livssynssamfunn og hvor alle mennesker står fritt til å gjøre egne valg, basert på sine verdier og tro. Børge Brende bør prioritere styrkingen av tros- og ytringsfriheten, som for tiden er utsatt for økende press, spesielt i verdens islamske stater, inkludert Saudi Arabia, som Norge har et tett samarbeid med. Anders Garbom Backe Humanistisk Ungdom 5 KJÆRE BØRGE BRENDE – En hilsen fra norske ungdomspartier Sosialdemokratiets viktigste oppgave er å jobbe for en verden der alle mennesker kan leve sine liv fri fra undertrykkelse og fattigdom. Det krever politisk vilje og lederskap. Klimatrusselen krever at vi har bærekraftighet og miljø som pilarer i alt arbeid vi gjør. Verdens økonomiske vekst må ha som mål å redusere forskjellene mellom nord og sør. Det krever et nytt økonomisk system, med rettferdige handelsavtaler der kortsiktig profitt og ekstrem rikdom for noen få individer erstattes med langsiktige investeringer i miljøvennlige arbeidsplasser, slik at vi kan skape velferdsordninger for alle. Ungdom er sentrale aktører i denne prosessen og bør behandles deretter. Ungdom bør i større grad bli hørt og rådført om hva de ønsker om sin egen fremtid. Vi mener nøkkelen til sosial utjevning ligger i utdanning. For å utjevne framtidas forskjeller må alle barn og unge få lik tilgang til utdanning, og alle mennesker må sikres et godt helsetilbud. Norge og Børge Brende må forplikte seg til et mer rettferdig handelssystem og et sterkere arbeid for klima. Miljøendringer rammer de fattigste i verden og Norge må ta et større ansvar for dette. Vi må ha fokus på menneskerettigheter og arbeide for en mer rettferdig verden. Hilsen Mani Hussaini, leder i AUF Unge Høyre har alltid vært fremtidsoptimister, og med en tidligere Unge Høyre-leder som utenriksminister er vi sikre på at det også vil prege Norges utviklings- og utenrikspolitikk i årene fremover. Vår visjon for verden i 2030 må være en grønnere og fredeligere klode, uten ekstrem fattigdom. Den globale ekstreme fattigdommen er mer enn halvert fra 1990 til 2010. Vår ambisjon i utviklingspolitikken, som jeg vet at du deler, kan ikke være mindre enn at ekstrem fattigdom skal være avskaffet innen 2030. Jeg håper Norge vil innta en ledende rolle i den felles internasjonale innsatsen som er nødvendig for å nå dette målet. Det vil kreve en mer målrettet bistandspolitikk. Utdanning og kvinners deltakelse i samfunnet er avgjørende for at dette skal lykkes. Utdanning må derfor få en mer sentral rolle i bistandspolitikken med særlig vekt på å sikre lik rett til utdanning for både jenter og gutter. Vi vet samtidig at bistand alene aldri har løftet noe land ut av fattigdom. Nøkkelen til å løse både fattigdomsproblematikken og forhindre krig og konflikt er handel og samarbeid. Norge bør derfor forplikte seg til å åpne grensene sine for mer handel med land i utvikling. For mange land er også bistandens tid «forbi», mens det de virkelig trenger er investeringer. Vi mener det vil være i både vår egen og tusenårsmålenes interesse at vi forplikter oss til mer investeringer i utviklingsland, og jobber aktivt for å stimulere andre land og private aktører til å gjøre det samme. Jeg håper du har beholdt fremtidsoptimismen, og er klar for arbeidet som venter. Hilsen Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre 6 I dag lever mer enn en milliard mennesker i ekstrem fattigdom verden over. De lever uten å få dekket noen av de mest grunnleggende behov vi mennesker har, som tilgang på mat og rent vann, tak over hodet og trygghet for liv og helse. Senterungdommen har en visjon om en mer rettferdig verden, en verden med mindre forskjeller mellom folk både med tanke på hvor mye penger man har og hvor man bor. Innen 2030 må vi oppnå en verden der folk ikke lenger lever i ekstrem fattigdom, hvor ressursene er mer rettferdig fordelt enn de er i dag. Bærekraftig bruk av naturen må være en forutsetning for all menneskelig aktivitet. Vi er allerede langt på overtid i å redusere våre utslipp av klimagasser. Det er de fattige i verden som rammes hardest av klimaendringene selv om de har minst skyld for at de skjer. I vår visjon for 2030 blir folk lyttet til, de får delta i demokratiske prosesser og får oppfylt sine rettigheter. Noen konkrete tiltak som må gjennomføres er å gi flere mennesker utdanning og gode helsetjenester. Dette henger nøye sammen med utvikling og økonomisk vekst. Et annet konkret tiltak må være en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp. Norge må ta en ledende rolle på alle disse områdene ved å at vi forplikter oss til å gi penger, at vi bidrar med kompetanse og ressurspersoner og at vi reduserer egne utslipp av klimagasser. Hilsen Erling Laugsand, leder i Senterungdommen Norge bør være en kritisk stemme og en pådriver for solidaritet med verdens fattigste. Den sveitsiske bankinstitusjonen Credit Suisse slo nylig fast at verdens 1 % rikeste nå eier 48 % av all verdens rikdom. Ekstrem fattigdom og ekstrem rikdom er gjensidig avhengige av hverandre. Ingen kan være rike uten at noen andre er fattige. Penger er makt, og fattigdom fører til avmakt. Som en av verdens rikeste nasjoner har vi et ansvar for å tale de avmektiges sak. Norge står friere til å føre en solidarisk politikk enn mange andre land, blant annet fordi vi står utenfor EU. Dette utenforskapet, denne annerledesheten, gir oss muligheter. Det er noe vi bør være stolte av og bevare i framtida. Som utenriksminister i det lille, velstående annerledeslandet har Børge Brende anledning til å føre en solidarisk politikk over for de som rammes hardest av økonomisk krise, klimaproblemer, sult og fattigdom. Her er tre konkrete områder der Norge kan utgjøre en forskjell: 1. Norge bør ta klimakuttene her hjemme. Handelen med såkalte klimakvoter har blitt et system for at de rikeste landene betaler seg vekk fra ansvaret sitt, og står i veien for utvikling og industrialisering i fattigere land. 2. Norge bør vise mot til å si nei neste gang amerikanerne vil ha oss med på nye geopolitiske bombetokt. Krig skaper fattigdom og død, det er miljøskadelig og en vanvittig sløsing med menneskehetens ressurser. 3. Norge bør bli en kritisk stemme til de europeiske stormaktenes utpressing av de kriserammede landene. Demokratiet undergraves når Den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale pengefondet tvinger de kriserammede landene til å føre deres foretrukne økonomiske politikk som betingelser for nye lån. Norge bør tilby disse landene rettferdige lån, uten å forsøke å kreve politiske gjenytelser. Hilsen Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i i Rød Ungdom 7 Gode Børge, eller Mr. Brende som dei kallar deg der ute du briljerer. Eg kan ikkje mykje om dette med å vere utanriksminister, men eg veit ein ting om jobben din og det er at du heile tida må vege omsyn opp mot kvarandre. Omsynet til næringslivet heime, omsynet til menneskerettar ute. Viss eg fekk sitje i stolen din for ein dag, ville eg hatt eitt mål: At det er omsynet til dei fattige landa som skulle stå først i køa. Òg når verda skal lage seg nye utviklingsmål. Du, Børge, er ein mann som klarar å ha fleire tankar i hovudet samstundes. Det er viktig i desse tider der nye utviklingsmål skal lagast. For du må hugse på at dei fattige ikkje berre får det betre viss dei får meir pengar, meir næringsliv eller handel. Du må hugse at for mange fattige vil sjølve livsgrunnlaget forsvinne i 2030 viss klimaendringane held fram i eit frykteleg tempo. Derfor vil eg gje deg ei viktig oppgåve: I morgon når du går på jobb, Børge, bør du starte med å overtyde kollega Siv om at ho bør slutte å investere pengane i skitten fossil energi. Du bør få ho med på å investere pengane i fattige land og fornybar energi. Helsing Emil André Erstad, leiar i KrfU Vi lever i en verden hvor de 85 rikeste eier like mye som halvparten av jordas befolkning. Samtidig lever fortsatt 1,2 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. Verden er ikke fattig, den er urettferdig. Unge Venstre ønsker en verden i 2030 hvor vi er på rett kurs for å nå togradersmålet. Hvor alle har tilgang på utdanning og helsehjelp, og hvor det er sterke internasjonale institusjoner som sikrer at alle har tilgang på disse rettighetene. Politikk handler om å prioritere og å gjøre tunge valg. Noen ganger må vi godta ting vi ikke liker fordi målet vi har satt oss er enda viktigere. Jeg skulle ønske jeg nå kontaktet deg, Børge Brende, for å be deg om å sette enda høyere mål for likestilling, frihet og respekt i verden, men det gjør jeg ikke. Jeg kontakter deg for å be deg om å ikke bare gjenta målene i festtaler, men faktisk prioritere å gjennomføre dem. For å oppnå denne visjonene må vi for det første få på plass en forpliktende klimaavtale som sikrer at vi når togradersmålet. Norge og de rike landene har et ekstra ansvar for å gå i front. I 2030 bør Norge ha kuttet innenlands utslipp kraftig. Vi må få til et effektivt globalt samarbeid som gjør at alle land blir i stand til å sikre sine innbyggere tilgang til utdanning og helse. Det må skje i en kombinasjon av utviklingshjelp og åpne landegrenser som gjør at land kan handle med hverandre og mennesker kan flytte på seg. Sist ble vi enige om å fjerne global fattigdom, men fortsatt lever 1,2 milliarder mennesker i fattigdom. Vi ble enige om at alle skal ha utdanning, men fortsatt er det 25 % som ikke får det minimumet av utdanning de bør ha. Vi ville bekjempe barnedødeligheten, men fortsatt dør 17 000 barn hver dag. Det finnes enorm rikdom i verden, men den er skjevt fordelt. Om vi omfordeler kan vi nå de viktige målene som nå bygges. Verden er ikke fattig, den er urettferdig. Gjør noe med det. Norge og Børge Brende bør forplikte seg til å kutte innenlands klimagassutslipp. Fortsette å bidra med utviklingshjelp og vi må fjerne tollbarrièrer på varer fra utviklingsland. Vi har et ansvar for å gi alle muligheter, uavhengig av hvor du er født. Hilsen Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk Ungdom Hilsen Tord Hustveit, leder i Unge Venstre 8 Vi, verdenssamfunnet, har gjort store framskritt i kampen mot fattigdom, sykdom og menneske- rettighetsbrudd, men innsatsen kan nulles ut av stadig mer akutte trusler: klimaendringer og tap av biomangfold rokker ved livsgrunnlaget på jorda, og truer helse, matsikkerhet og fred. De svakeste av oss rammes først og hardest. Vår globaliserte økonomi og urbaniserte sivilisasjon avhenger av fungerende økosystemer og stabilt klima for å kunne gi oss mat, ly og trygghet, men fungerer i dag på bekostning av økosystemene. Dette paradokset er vår største utfordring, og krever kraftig og koordinert handling, også globalt. Men drømmen om en effektiv global klimaavtale kan ikke hindre omstilling på hjemmebane. Lokale, regionale og bilaterale tiltak må prioriteres i klimaarbeidet, og i arbeidet med å reversere avskoging og artsutryddelse. Vi må tenke globalt, handle lokalt! «Dette er ingen tid for å tolerere de laveste fellesnevnere.» skriver FNs generalsekretær Ban Ki-Moon i sin synteserapport om Post-2015-prosessen. Jeg er enig. Innen 2030 må verden ha tatt sjumilssteg i retning fornybarsamfunnet. «Business-as-usual» -mentalitet får ikke stikke kjepper i hjulene. Jeg mener Norge må ha kuttet sine nasjonale klimagassutslipp med over 50 prosent fra 1990-nivå i 2030; vi må ha vridd investeringer over i grønne næringer som havvindkraft og sluttet med å åpne nye oljefelt for utvinning. Vi må også ha begynt å bruke oljeformuen til å investere i grønne arbeidsplasser og klimatiltak i utviklingsland, og vi bør, i tillegg til bistandsprosenten, gi én klimaprosent av BNI til FNs grønne klimafond. Trygghet, frihet, likestilling - alt trues av økologisk kollaps. Heldigvis kan vi bygge et bedre verdenssamfunn nedenfra og opp, om land våger å gå foran i de grønne skiftet. Norge har alle forutsetninger for å våge. Enig? Hilsen Lage Nøst, talsperson for Grønn Ungdom Fremskrittspartiets Ungdom har en visjon om at verdens befolkning i 2030 skal være mer velstående enn i dag. Vi har troen på at verdenssamfunnet, gjennom markedsliberalisme og firhandel, vil gjøre hverandre gode på tvers av landegrenser. Vi mener at dette er to hovednøkler for å heve velstanden i u-land, og for å hjelpe mennesker ut av nød og fattigdom. For å få til dette må Norge jobbe for mer frihandel. FpU har også troen på at konkrete prosjekter for grasrota, som eksempelvis mikrofinans, kan være en del av nøkkelen for å øke velstanden i verdens fattigste land. Når en svært fattig kvinne på landsbygda blir stolt på og gitt et lån til kjøp av en fisk, for så å selge fisken i flere biter som igjen fører til kjøp av to fisker dagen etter, så sier det seg selv at det er god business, og en vei ut av fattigdom. Det er et gammelt ordtak om at hvis du gir en mann en fisk, så har du gitt ham en middag. Gir du derimot mannen en fiskestang, så har han mat resten av livet. Børge, vi må gi folk fiskestenger. FpU mener at denne regjeringen må bruke en større del av bistandsmidlene til å konkret fremme mer frihandel, og til å støtte prosjekter som øker velstanden til lokalbefolkningene i u-land. Vi mener at statsoverført bistand er en uting, og at pengene i større grad bør dreie seg om å hjelpe grasrota fremfor statsapparatene. I dette arbeidet bør det også være et økt fokus på forståelsen av menneskerettighetene. Hilsen Atle Simonsen, leder i FpU 9 FOOD FOR THOUGHT: FROKOSTMØTER OM POST-2015 I løpet av kampanjeperioden arrangerte LNU, i samråd med enkelte medlemsorganisasjoner, tre frokostmøter om Post-2015. Møtene satte fokus på områder som var viktig for ungdom. Tema for møtene var henholdsvis SRHR, Utdanning og arbeid, og ungdomsdeltakelse. Formålet med samtalen var å få svar på hvilke planer norske myndigheter har for å inkludere ungdom i Post 2015-prosessen i det avgjørende året når målene skal vedtas. Gulleik Larsen understreket at Utenriksdepartementet flere ganger hadde invitert sivilsamfunnet, deriblant LNU, til møter om prosessen. Lunner utfordret ham på at selv om ungdom selv også må være flinke til å ta initiativ til møter med myndighetene, er tilgang på informasjon en vesentlig forutsetning for at de skal få dette til. Prosessen er fremdeles vanskelig å sette seg inn i, og myndighetene må legge til rette slik at ungdom vet når, hvordan , og på hvilke arenaer de kan påvirke Hensikten med frokostmøtene var å bidra til økt kunnskap om prosessen med å lage nye bærekraftige utviklingsmål, og samtidig vise hvordan og hvorfor den er viktig for ungdom både i Norge og internasjonalt. I tillegg var frokostmøtene ment å skape en møteplass mellom ungdom og politikerne som er med å bestemme nye mål. Fra salen kom det særlig spørsmål om SRHR seksuell og reproduktiv helse og rettigheter - som er et kjent stridstema i internasjonal politikk. Spørsmålet var hvordan norske myndigheter skal jobbe for å aktivt promotere SRHR i et internasjonalt debattklima som gjør diskusjon vanskelig. Gulleik Larsen svarte at norske myndigheter jobber aktivt med å støtte SRHR-tema- tikken i forslaget til de nye målene. 16. oktober - Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Over 40 personer møtte opp en tidlig morgen for å diskutere seksuelle og reproduktive helserettigheter (SRHR) og de nye bærekraftige utviklingsmålene (Post-2015). Frokostmøtet var rettet mot ungdoms- organisasjoner og andre som interesserte. I panelet satt representanter fra LNUs medlemsorganisasjoner Changemaker og Skeiv Ungdom. I tillegg var seniorrådgiver på helse, utdanning og forskning i Norad, Austen Davis, tilstede. Representant fra beslutningstakende myndighet møtte dessverre ikke opp. Lunner poengterte at myndighetene også må ha en plan for hvordan ungdom i Norge og verden skal inkluderes i arbeidet med å evaluere innsatsen med de nye bærekraftsmålene, for å sikre legitimitet i rapportene. Det er ingen selvfølge at sivilsamfunnet får delta i rapporteringen, men det er viktig fordi ungdom kjenner sin hverdag og sine utfordringer best. Spørsmål fra salen viste at temaet engasjerte både i nasjonalt og globalt perspektiv. Likevel uttrykte publikum mangel på muligheter til å rette engasjementet mot faktiske beslutningstakere og at delmål på ungdom innenfor SRHR så å si ikke er tilstede i forslaget til de nye bærekraftige utviklingsmålene. På møtet sa Gulleik Larsen at UD gjerne inviterer norsk ungdom til flere møter i forbindelse med prosessen i 2015. Lunner understreket at vi gleder oss til invitasjon! 20. november - Frokostmøte om utdanning 6. november - Ungdom og Post-2015 Rundt 40 personer møtte opp for å delta på frokostmøtet om utdanning og FNs nye bærekraftsmål. I panelet satt Jørn Wichne Pedersen, leder av SAIH, Sylvi Bratten, utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna, og Dankert Vedeler, leder av FNs styringskomité «Education For All». Torsdag 6. november holdt LNU frokostmøte om ungdomsmedvirkning i Post-2015-prosessen. Arrangementet var en frokostsamtale mellom Utenriksdepartementets prosjektleder for Post-2015, Paul Gulleik Larsen, og ungdomsdelegat for Post-2015 og bærekraftig utvikling, Ragnhild Lunner. 10 Utgangspunktet for frokostmøtet var at selv om man har kommet langt med å oppnå tusenårsmålet om utdanning, er det fortsatt en lang vei å gå; det er 57 millioner barn som ikke går på skole og 123 millioner unge som ikke kan lese og skrive. Panelet diskuterte hvorfor man ikke har nådd tusenårsmålet om utdanning, hva de største utfordringene for å sikre utdanning for alle er, hva nye mål og delmål om utdanning bør være når FN skal vedta nye bærekraftsmål i 2015, samt hva Norge og andre rike lands ansvar er. Panelet ble utfordret fra salen på hva konkrete mål om utdanning bør være, hvordan Norge bør prioritere antall mål, hvordan man skal skaffe finansiering av viktige utviklingsprosjekter og at man ikke bare skal ha utdanningsmål som går på barn, men også ungdom og unge voksne. I løpet av kampanjeperioden arrangerte LNU, i samråd med enkelte medlemsorganisasjoner, tre frokostmøter om Post2015. Møtene satte fokus på områder som var viktig for ungdom. Tema for møtene var henholdsvis SRHR, Utdanning og arbeid, og ungdomsdeltakelse. Foto: øverst: Flickr/Andreas Åkre Solberg, venstre: Flickr/Tom Gill, høyre.: Flickr/Erik Forsberg. 11 SKOLEBESØK OM BÆREKRAFTSMÅLENE: POST- HVAFORNO? LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål har i kampanjeperioden vært ute og besøkt samfunnsfagsklasser på første trinn i videregående skole, for å høre hva elevene ønsket at sin framtid skulle handle om. Målet var å gjøre elevene bevisste på prosessen med de nye bærekraftsmålene, og ikke minst vise hvilke påvirkningsmuligheter de selv har. finne ut hvilke de synes var de viktigste. Etter å ha diskutert litt seg imellom, måtte hver elev stemme på de målene de synes var minst viktige. Ut fra dette ble klassene stående igjen med noen punkter som elevene mente var de aller mest sentrale. Gjennomgående var dette mål som gikk på utdanning, jobbmuligheter, helsetjenester, klima og frihet fra diskriminering, for å nevne noe. Elevene ble under gjennomgangen av punktene konfrontert med hvilke konsekvenser det at noe ikke ble prioritert ville ha, og de måtte aktivt argumentere for hvorfor de prioriterte dette bort. Av de elevene arbeidsgruppen møtte, var det ingen som hadde hørt om verken Post 2015-prosessen, eller om noen tiltak for å fange opp norsk ungdoms meninger om mål for sin egen fremtid. Det manglet derimot ikke på interesse eller engasjement hos elevene, og veldig mange hadde mye å komme med så snart de fikk sjansen. Flere stilte også spørsmål til hvordan en så viktig prosess kunne være så ukjent for elever i videregående skole. Etter dette ble elvene stilt overfor ulike problem- stillinger. Disse gikk på alt fra ungdomsmedvirkning til antall mål som burde prioriteres i Post 2015-agendaen. Elevene stilte seg opp i rommet etter hva de mente om saken, og måtte aktivt diskutere med sine medelever. Timen ble avsluttet med at elevene skrev ned en setning om hva som var det viktigste for dem i sin egen fremtid. I tillegg postet de hvert sitt kampanje-postkort. Skolebesøkene varte i om lag én time. Timen startet med å gi elevene en generell innføring i tema. Deretter ble de 16 alternativene fra FNs MyWorld-undersøkelse om Post-2015 skrevet opp på tavla, og elevene måtte Det var fantastisk å se så mange elever engasjerte i kampanjen. Dette viser bare hvor viktig og riktig det er å inkludere ungdom i slike prosesser. 12 På skolebesøkene ble de 16 alternativene fra FNs MyWorld-undersøkelse om Post-2015 skrevet opp på tavla, og elevene måtte finne ut hvilke de synes var de viktigste. Etter å ha diskutert litt seg imellom, måtte hver elev stemme på de målene de synes var minst viktige. Foto: LNU. 13 DETTE PRIORITERER UNGDOM I NORGE I løpet av kampanjeperioden gjennomførte LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål en postkortkampanje for å se hva ungdom i Norge mente var viktigst å prioritere i bærekraftsmålene. Arbeidsgruppa ba ungdom fortelle utenriksminister Børge Brende hvilke tre områder som er viktigst for deres fremtid. Undersøkelsen inneholdt seks svaralternativer, i tillegg til muligheten for gi frie svar. Totalt sendte 217 ungdommer inn sine svar, både via internett, på skolebesøk og andre arrangementer. 14 Resultatet av svarene kan du se i illustrasjonen på neste side, men det er særlig verdt å trekke frem de frie svarene fra ungdom, det vil si de som ikke var listet opp i den opprinnelige undersøkelsen. Klima, samt flere aspekter ved bærekraftig utvikling skilte seg særlig ut, og ble trukket frem i flere av svarene. Vi så også en stor bredde i hva ungdom mener må prioriteres. Svarene strakk seg fra menneskerettigheter, likestiling og mindre ulikhet, til mer og bedre ungdomsmedvirkning, fritt Vest-Sahara og sterkere internasjonale strukturer. Fritt Vest-Sahara Personvern Vaksiner God utdanning Bedre Fred helsetjenester Norge inn i EU Kamp mot rasisme Bedre og mer human asylpolitikk Beskyttelse mot vold og kriminalitet Gjeldslette Klima og bærekraftig utvikling Interkulturell dialog Kulturarbeid Skole etter dansk modell Få slutt på skjønnhetstyrraniet Tilgang til vann og sanitærforhold Språklig likestilling Fjerning av pensjonsordningen Økokrim Fornybar energisatsning Omfordeling og bekjempe ulikhet En ærlig og ansvarlig regjering Styrke barns rettigheter Ratifisere klagemekanismen til barnekonvensjonen Rettferdig handel Frihet Anti-korrupsjon Investeringer av Oljefondet i infrastruktur for bærekraftig energiutvikling Gode psykiske helsetjenester Beskytte og fremme menneskerettighetene Better international politics Solidaritet med resten av verden Mot hiv-epidemi Beskytte og fremme menneskerettighetene Stopp skatteunndragelse Positivt skatttesystem og statlig eierskap God global flyktningpolitikk Ikke frihandel Familie Sosialt nettverk Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Likestilling og likeverd Tilrettelegging for sosial mobilitet Humanitær nedrustning og forbud mot atomvåpen Humanitær nedrustning og forbud mot atomvåpen Reell ungdomsmedvirkning og deltakelse Matsikkerhet En rettferdig sosialpolitikk 15 Helhetlig utviklingspolitikk MY WORLD: EN GLOBAL STUDIE FOR EN BEDRE VERDEN Det er ikke bare ungdom i Norge, men ungdom i hele verden som må lyttes til hvis vi sammen skal skape en rettferdig og bærekraftig fremtid. en god utdanning bør være ett av FNs nye globale utviklingsmål. Utdanning topper listen for både kvinner og menn, i alle verdensregioner og for både lav- og høyinntektsland. Som en del av kampanjen har vi også sett på hva ungdom globalt mener bør prioriteres. Denne informasjonen finnes i FNs MY World-studie. MY World er en global spørreundersøkelse gjennomført av FN og ulike partnerorganisasjoner. Studiens mål er å fange folks syn på prioriteringene for verdens utviklingsmål. I tillegg til utdanning er bedre helsetjenester, bedre jobbmuligheter og en ærlig og ansvarlig regjering sentrale prioriteringer for ungdom. Bedre jobbmuligheter er mest etterspurt i Afrika og Amerika, mens en ærlig og ansvarlig regjering i større grad ønskes som en prioritering av ungdom i Asia, Europa og Oseania. Respondentene har blitt bedt om å velge de seks prioriteringene, ut i fra en liste på 16 mulige mål, som vil gjøre størst forskjell i deres liv. Den 31. desember 2014 hadde 4 028 905 ungdommer i aldersgruppen 16 til 30 år svart på undersøkelsen. Det utgjør godt over halvparten av respondentene til undersøkelsen. Vi gjengir her svarene til disse ungdommene. MY World-studien oppdateres kontinuerlig gjennom 2015, og nyere tall vil derfor kunne skille seg fra dem som er gjengitt i denne rapporten. Som du vil se av de påfølgende grafene summerer ikke prosentsatsene til 100 %. Dette skyldes at respondentene har blitt bedt om å velge seks prioriteringer hver. Totalsummen er derfor 600 %. Dataene er hentet fra data.myworld.org. Svarene er samlet inn via internett, tekstmeldinger og stemmesedler. Analysen som presenteres her viser at god utdanning er den klart viktigste prioriteringen for ungdom globalt sett. To tredjedeler mener at alles rett til 16 67,7 God utdanning Bedre helsetjenester 56,1 Bedre jobbmuligheter 52,1 48,6 En ærlig og ansvarlig regjering 41,3 Rimelig og næringsrik mat 39,6 Beskyttelse mot vold og kriminalitet 35,7 Tilgang til rent vann og sanitærforhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe 33,1 Bedre transport og veier 30,4 Likestilling mellom menn og kvinner 33,4 Tilgang på strøm i hjemmet 32,3 Frihet fra diskriminering og forfølgelse 28,7 Politisk frihet 28,4 Beskyttelse av skog, elver og hav 25,7 Tilgang på telefon og Internett 26 21 Handling mot klimaendringene 0% 01 GLOBALT 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 Figur A: Globalt En god utdanning er den viktigste prioriteringen for ungdom verden over. Av over fire millioner respondenter i alderen 16 til 30 år har 2/3 av dem svart at alles rett til en god utdanning bør være ett av FNs nye globale utviklingsmål. I tillegg til utdanning er bedre helsetjenester, bedre jobbmuligheter og en ærlig og ansvarlig regjering sentrale prioriteringer for ungdom. 17 72,5 God utdanning Bedre helsetjenester 60,9 Bedre jobbmuligheter 59,8 45,2 En ærlig og ansvarlig regjering 37,4 Rimelig og næringsrik mat 34,4 Beskyttelse mot vold og kriminalitet 39,6 Tilgang til rent vann og sanitære forhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe 30,1 Bedre transport og veier 42,5 Likestilling mellom menn og kvinner 22,4 Tilgang på strøm i hjemmet 30,3 Frihet fra diskriminering og forfølgelse 25 Politisk frihet 36,9 Beskyttelse av skog, elver og hav 20,2 Tilgang på telefon og Internett 27,6 Handling mot klimaendringene 15,4 0% 01 AFRIKA 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 Figur B: Afrika De tre viktigste prioriteringer for afrikansk ungdom er utdanning, bedre helsetjenester og bedre jobbmuligheter. Sammenlignet med resten av verden prioriteres tilgang til rent vann og sanitære forhold, bedre transport og veier og politiske rettigheter i større grad sentrale prioriteringer for ungdom i Afrika. Sammen med Asia er også Internett- og telefontilgang i langt større grad prioritert enn på andre kontinenter. 18 70,8 God utdanning Bedre helsetjenester 59,1 68,8 Bedre jobbmuligheter En ærlig og ansvarlig regjering 41,5 Rimelig og næringsrik mat 42,8 38,6 Beskyttelse mot vold og kriminalitet 32,7 Tilgang til rent vann og sanitære forhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe 34,1 Bedre transport og veier 24,8 Likestilling mellom menn og kvinner 29,2 24,8 Tilgang på strøm i hjemmet 31,9 Frihet fra diskriminering og forfølgelse Politisk frihet 21,8 Beskyttelse av skog, elver og hav Tilgang på telefon og Internett 30,8 20,7 27,6 Handling mot klimaendringene 0% 01 AMERIKA 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 Figur C: Amerika De tre viktigste prioriteringene for Amerikas ungdom er utdanning, bedre jobbmuligheter og bedre helsetjenester. Frihet fra diskriminering og forfølgelse, beskyttelse av naturen og handling mot klimaendringene prioriteres i større grad enn det globale gjennomsnittet. Det er også en langt større andel som vektlegger velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe enn det er i Europa og Oseania. 19 63,9 God utdanning Bedre helsetjenester 52,8 Bedre jobbmuligheter 40,4 53,5 En ærlig og ansvarlig regjering Rimelig og næringsrik mat 42,1 Beskyttelse mot vold og kriminalitet 42,1 Tilgang til rent vann og sanitære forhold 35,1 Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe 34,5 Bedre transport og veier 28,7 Likestilling mellom menn og kvinner 40,4 Tilgang på strøm i hjemmet 38,3 Frihet fra diskriminering og forfølgelse 27,9 Politisk frihet 28,3 Beskyttelse av skog, elver og hav 24,4 Tilgang på telefon og Internett 28,7 19,2 Handling mot klimaendringene 0% 01 ASIA 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 Figur D: Asia De tre viktigste prioriteringene for ungdom i Asia er utdanning, en ærlig og ansvarlig regjering og bedre helsetjenester. Til sammenligning med andre kontinenter er det en betydelig andel av Asias ungdom som vektlegger likestilling mellom menn og kvinner og tilgang på sikker energi i hjemmet. Telefon- og internettilgang er også langt mer etterspurt enn det er i Europa, Amerika og Oseania. 20 68,5 God utdanning Bedre helsetjenester 51,9 42,7 Bedre jobbmuligheter 56,2 En ærlig og ansvarlig regjering 41,7 Rimelig og næringsrik mat Beskyttelse mot vold og kriminalitet 46,5 Tilgang til rent vann og sanitære forhold 45,7 Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe 20,7 Bedre transport og veier 23,3 Likestilling mellom menn og kvinner 30,2 Tilgang på strøm i hjemmet 16,4 Frihet fra diskriminering og forfølgelse 37,7 Politisk frihet 29,7 Beskyttelse av skog, elver og hav 40,1 Tilgang på telefon og Internett 18,3 Handling mot klimaendringene 19,2 30,1 0% 01 EUROPA 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 Figur E: Europa De tre viktigste prioriteringene for europeisk ungdom er utdanning, en ærlig og ansvarlig regjering og bedre helsetjenester. Beskyttelse mot kriminalitet og vold og frihet fra diskriminering og forfølgelse er også høyt prioritert. Det samme gjelder tilgang til rent vann og sanitære forhold. Sammen med Oseania og delvis Amerika er også handling mot klimaendringer og beskyttelse av naturen betydelig høyere prioritert enn i andre verdensdeler. 21 69,6 God utdanning 43,9 Bedre helsetjenester 30,5 Bedre jobbmuligheter 50,1 En ærlig og ansvarlig regjering 48,3 Rimelig og næringsrik mat 41,5 Beskyttelse mot vold og kriminalitet 53,6 Tilgang til rent vann og sanitære forhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe 16,1 Bedre transport og veier 14 44,5 Likestilling mellom menn og kvinner Tilgang på strøm i hjemmet 11,3 47,2 Frihet fra diskriminering og forfølgelse Politisk frihet 26,9 Beskyttelse av skog, elver og hav 44,7 Tilgang på telefon og Internett 13,5 44,3 Handling mot klimaendringene 0% OSEANIA 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Figur F: Oseania De tre viktigste prioriteringene for ungdom i Oseania er utdanning, tilgang til rent vann og sanitære forhold og en ærlig og ansvarlig regjering. Andre viktig prioriteringer er beskyttelse av naturen, frihet fra diskriminering og forfølgelse og likestilling mellom menn og kvinner. Ungdom i Oseania skiller seg også ut ved at de klart mest vektlegger handling mot klimaendringene som en viktig prioritering for FNs utviklingsmål. 22 23 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Kolstadgata 1 NO-0652 Oslo Telefon: (+47) 23 31 06 00 Faks: (+47) 23 31 06 01 E-post: [email protected] www.lnu.no framtidaernaa.no 24
© Copyright 2024