Folkehelseutredning med tiltaksplan 2015-2016
FOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE 2015 - 2016 Vedtatt i kommunestyret 07.05.2015 Rennebu kommune – Folkehelse Innhold 1. Folkehelseutfordringer og tiltaksplan for Rennebu kommune ………………………....... 4 1.1 Innledning, bakgrunn og formål …………………………………………………….......... 4 1.2 Mandat, planstatus/ prosess og saksgang …………………………………………........... 5 1.3 Medvirkning/ innspill/ samarbeidspartnere ………………………………………........... 6 1.4 Overordnede rammer for arbeidet 2. Begrepsavklaringer om folkehelsearbeidet og god helse ………………………................ 2.1 Folkehelsearbeidet ………………………………………...…………………………........ 2.2 Folkehelse ……………………………………………………………………………........ 2.3 Helsefremmende arbeid ...................................................................................................... 2.4 Forebyggende arbeid ......................................................................................................... 2.5 Sosiale forskjeller .............................................................................................................. 2.6 Frivillig sektor ................................................................................................................... 2.7 Figur 1 ............................................................................................................................... 2.8 Figur 2 ............................................................................................................................... 2.9 Omfang og avgrensning .................................................................................................... 7 7 7 7 7 8 8 8 8 9 3. Kartlegging av folkehelse i Rennebu kommune .................................................................. 3.1 Alderssammensetning til 2040 ........................................................................................... 3.2 Alderssammensetning og befolkningsfremskriving i Rennebu 2013 – 2040 ..................... 3.3 Arbeidsinnvandring/ flyktninger ........................................................................................ 3.4 Levekår, arbeidsliv og utdanning ........................................................................................ 3.5 Folkehelseprofil .................................................................................................................. 3.6 Arbeidsliv............................................................................................................................ 3.7 Bo og arbeidsmarked .......................................................................................................... 3.8 Arbeidsledighet ................................................................................................................... 3.9 Sykefravær .......................................................................................................................... 3.10 Uføreytelser ...................................................................................................................... 3.11 Inntekt .............................................................................................................................. 3.12 Utdanning ......................................................................................................................... 10 11 12 12 12 13-17 18 18 19 19 19 19 19 4. Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom .................................................................... 4.1 Helsestasjonen og skolehelsetjenesten .............................................................................. 4.2 Retningslinjer for veiing og måling ................................................................................... 4.3 Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid ........................................................................... 4.4 Barnehage .......................................................................................................................... 4.5 Rennebuskolen .................................................................................................................. 4.6 Fysisk aktivitet i barnehager og skoler .............................................................................. 4.7 Mattilbud og matprofil i kommunenes barnehager og skoler ........................................... 4.8 Kartlegging i ungdomsskolen ............................................................................................ 4.9 Ungdata undersøkelse ....................................................................................................... 4.10 Tannhelse ......................................................................................................................... 4.11 Trafikk .............................................................................................................................. 4.12 Miljø ................................................................................................................................. 20 20 20 21 21 21 21 22 22 23 23 24 24 5. Generelt om levevaner, helsetilstander og dødelighet hos voksne ..................................... 5.1 Alkohol .............................................................................................................................. 5.2 Helseutfordringer, tendenser i Norge ................................................................................ 5.3 Helseutfordringer i Rennebu ut fra helse- og omsorgssektoren ........................................ 5.4 Helseutfordringer i Rennebu ut fra innleggelser i sykehus .............................................. 5.5 Smittevern ......................................................................................................................... 24 24 25 25 26 26 Side 2 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 5.6 Skader og ulykker ............................................................................................................. 26 5.7 Frisklivsentral ................................................................................................................... 26 6. Kultur og fritid ....................................................................................................................... 6.1 Kulturskoletilbud ............................................................................................................... 6.2 Svømmetilbud .................................................................................................................... 6.3 Nærmiljøanlegg .................................................................................................................. 6.4 Fotballbaner ........................................................................................................................ 6.5 Idrettshaller ........................................................................................................................ 6.6 Skiløyper ............................................................................................................................ 6.7 Turløyper ............................................................................................................................ 6.8 Barnas Naturverden ............................................................................................................ 6.9 Barnas turlag ...................................................................................................................... 6.10 Alpinanlegg ...................................................................................................................... 6.11 Skiaktivitetsanlegg ........................................................................................................... 6.12 Private ridetilbud .............................................................................................................. 6.13 Tilbud gjennom friluftsorganisasjoner ............................................................................. 6.14 Sykkeltilbud/ løyper ......................................................................................................... 6.15 Fritidsklubb ...................................................................................................................... 6.16 Turforslag ......................................................................................................................... 26 27 27 27 27 27 27 28 28 28 28 28 28 28 28 28 29 7. Oppsummering av folkehelseutredninger i Rennebu kommune ....................................... 29 7.1 Barn og unge, voksne og annet ........................................................................................... 29 7.2 Kartleggingsbeskrivelse og metode .................................................................................... 30 8. Organisering av folkehelsearbeidet i Rennebu kommune fram til i dag .......................... 30 8.1 Forslag til fremtidig organisering av folkehelsearbeidet .................................................... 30 8.2 Forslag ............................................................................................................................... 31 9. Forslag til tiltaksdel ................................................................................................................ 9.1 Visjoner og målsetninger ................................................................................................... 9.2 Satsningsområder ............................................................................................................... 9.3 Tiltak og organisering ........................................................................................................ 9.4 Organisatoriske tiltak ......................................................................................................... 31 32 32 33 33-34 10. Tiltak for barn og unge ....................................................................................................... 35 10.1 Generelle folkehelsetiltak ................................................................................................ 36-37 10.2 Evaluering ....................................................................................................................... 38 11. Økonomi folkehelseforslag Rennebu 2013 – 2017 ............................................................ 39 11.1 Økonomi folkehelse 2013 – 2016, nye tiltak ................................................................. 40 Vedlegg 1. Folkehelseloven Side 3 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 1. Folkehelseutfordringer og tiltaksplan for Rennebu Kommune 1.1 Innledning, bakgrunn og formål Innledning Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. God helse er en verdi i seg selv og øker muligheten for den enkeltes livsutfoldelse og mestring. God helse er en ressurs og forutsetning for andre mål, som for eksempel et produktivt arbeidsliv, effektiv læring og overskudd til å bidra i frivillig arbeid. Høy sykelighet og lav funksjonsevne medfører påkjenninger og kostnader for den enkelte og for samfunnet i form av helse- og omsorgstjenester, sykefravær og trygd. Bakgrunn Samhandlingsreformen fra 2011 og Folkehelseloven fra 2012 har gitt kommunene forsterket ansvar i folkehelsearbeidet. Loven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Helse er ikke bare et anliggende for helse- og omsorgssektoren, men en felles oppgave for hele samfunnet, og kommunene har fått et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsen er derfor å arbeide med å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer. Prinsippet om ”helse i alt vi gjør” og hvordan politikk på alle samfunnsområder påvirker befolkningens helse er viktig å synliggjøre, slik at vi sammen kan videreutvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Et lokalt ansvar gir større ansvar, men også flere muligheter til å planlegge å organisere ut fra egne behov og ressurser. Fokus er mer forebygging og mindre reparering. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven § 3-1, og kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen kommunedelplan for folkehelse. Målene i samfunnsdelen, sammen med Samhandlingsreformen og ny folkehelselov tilsier at tiltakene kan bli mer synlig og en kan få et samlet grep om folkehelsearbeidet, dersom det lages en kommunedelplan. Rennebu kommune har ikke bestemt hva som gjøres etter denne folkehelseutredningen med forslag til tiltak foreligger. Kommunen er pålagt å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og utfordringer. Derfor er det forslag til en egen tiltaksdel som enhetene kan jobbe videre med i sine virksomhetsplaner og budsjett. Folkehelse bør i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Forslagene til tiltak ble veldig synlige når utfordringene ble samlet, derfor var det naturlig å komme med noen forslag til tiltaksplan. I 2011ble Samhandlingsreformen innført i hele landet. Rennebu gikk sammen med 11 andre kommuner i regionen om et forpliktende samarbeid også på dette området. Samarbeidet fikk navnet SIO. I den forbindelse ble det opprettet en lokal styringsgruppe, med helserådgiver som leder og kontaktperson til SIO, og som fortsatt representerer kommunen. En del av samhandlingsreformen gikk på forebygging, og det ble det bestemt i SIO at en skulle kartlegge folkehelsetiltak i kommunene. Det var vår folkehelsegruppe som gjennomførte denne kartleggingen. Kartleggingen viste at vi har mange forebyggende og helsefremmende tiltak i gang, men at det var behov for å sette en del i et systematisk folkehelseperspektiv, evaluere og utvikle. Siden dette var utført, har det vært liten aktivitet når det gjelder det systematiske og helhetlige folkehelsearbeidet i kommunen. Alt har ligget på vent til folkehelseutredningen er ferdig. Siden det ikke er noen folkehelsekontaktressurs i kommunen, har dette ikke blitt utført før det kom tilskudd fra Fylkesmannen som kunne brukes til dette arbeidet og undertegnede som folkehelsekontakt ble bedt om å lage utredningen. Side 4 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Formål Målet med denne utredning og planarbeidet er å bedre folkehelsen i Rennebu. Derfor må vi få en riktig oversikt over helseutfordringene vi har i kommunen, og ut fra det, foreslå tydelige innsatsområder, mål og tiltak. Arbeidet skal være en plan som svarer på folkehelselovens krav og Rennebu kommunes behov, og som bør være et godt lokalpolitisk styringsverktøy for folkehelsearbeidet sammen med kommuneplanen. Levevaner er ikke utelukkende et individuelt ansvar. Vi tar alle våre valg innenfor strukturer og rammer som vi selv ikke har kontroll over, og som etter hvert har blitt et samfunnsansvar(eks. lettere å komme seg på ski når det er oppkjørte spor). Folkehelsetanken må gjennomsyre alt vi gjør, ellers klarer vi ikke å snu utviklingen. Vi må alle være med å utvikle lokalsamfunnet til et sted hvor folk ønsker å bli boende, hvor trivsel, trygghet og tilhørighet er nøkkelord. En slik helseoversikt skal i følge folkehelseloven baseres på: - Nasjonal og lokal data/statistikk - Informasjon og erfaringer fra tjenester Prosessen med arbeidet må brukes til å: - Skape økt bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid - Involvere befolkningen i folkehelsearbeidet, da innbyggernes helse er hele kommunens ansvar - Forankre folkehelsearbeidet politisk og administrativt - Sørge for ressurser til folkehelsearbeidet 1.2 Mandat, planstatus/ prosess og saksgang Mandat Det er ikke laget eget mandat for arbeidet, men folkehelsekontakt er blitt bedt om å lage et enkelt forslag ut fra krav i folkehelseloven med forskrifter. Planstatus og prosess Det er første gang en folkehelseplan utarbeides i Rennebu kommune. Planen gjelder for hele befolkningen i Rennebu. Planen inneholder også en tiltaksdel, som en foreslår bør rulleres årlig. Tiltaksdelen vil kunne danne grunnlag for budsjettarbeid, og kan fungere som et arbeidsgrunnlag for tjenesteområdene. Folkehelseloven sier at utredning/plan skal revideres hvert 4.år, sammen med andre planer, eller oftere ved behov. Rennebu kommune har siden 2007 hatt en folkehelsegruppe som er tverretatlig sammensatt. Den består av ordfører, leder av HOO, skolerådgiver, enhetsleder kultur, representant fra teknisk etat, frivilligsentral, idrettslag, barnehagerådgiver, kommunefysioterapeut, enhetsleder landbruk, helse og omsorgsleder, kommuneoverlege og fagleder helsesøstertjenesten, som også er kommunens folkehelsekontakt og har hatt ansvar for å innkalle gruppen. Gruppen har kommet sammen ca. to ganger pr. år helt frem til våren 2012. Siden den tid har det vært liten aktivitet, da ansvarlig for innkalling av denne er lagt til folkehelsekontakten, og denne har brukt tiden på fylkeskommunale møter om folkehelse som har vært nyttig å ha med i dette arbeidet. Saksgang Politiske behandlinger HOO har blitt orientert om arbeidet, og planen vil bli lagt frem som sak til behandling i løpet av 2014 etter at dette forslaget er behandlet i folkehelsegruppen, og prosessen videre må avgjøres av ledelsen. Side 5 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 1.3 Medvirkning/innspill/samarbeidspartnere Vi fikk mange gode tiltaksinnspill på det åpne folkehelsemøtet i regi av SIO våren 2012. Der var representanter både for eldre, unge, voksne, funksjonshemmede, frivillige organisasjoner, politikere og fra styringsgruppa for samhandlingsreformen. Innspillene er tatt med i tiltaksdelen. Ellers er det lagt inn innspill fra fastlegene, omsorgstjenestene, psykiatritjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten. En foreslår at det opprettes en ”digital postkasse” for innspill til tiltak på kommunens hjemmeside og på facebook. Etter gjennomgang av alle innspillene, er målet at flere av innspillene kommer i tiltaksdelen i planen. Godt forebyggende arbeid er avhengig av samspill. Partnerskapsavtale ble inngått med Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2007, og dette er et regionalt partnerskap som skal oppfylle folkehelsemålsetningene i fylkesplanen og ha ansvar for å legge til rette for erfaringsutvikling, kompetanseheving og nettverksbygging. Siden den tid har vi hatt deltakelse fra fylkeskommunen på to idesamlinger. Det har vært tre nettverkssamlinger i regi av fylket, med navnet,” Fra kunnskap til handling”, i løpet av 2012 og 2013. Det er avholdt samarbeidsmøte med Meldal kommune og i praksis kan kommunene samarbeide om en god del av folkehelsearbeidet. Viser her til felles folkehelsemøte for innbyggerne i Rennebu og Meldal 22. januar 2014 med tema, forebygging av livsstilsykdommer. Frivillige organisasjoner og bedrifter bør hele tiden inkluderes i folkehelsearbeidet. De kan også være relevante partnere ved revidering av planen. Folkevalgt organ Eldrerådet Rennebu ungdomsråd 1.4 Overordnede rammer for arbeidet Folkehelseloven, kapittel 2, § 4, § 5, § 6 og § 7, se vedlegg for utfyllende tekst. – Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan og ikke til noen bestemt sektor – Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er de lokale folkehelseutfordringene – Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid – Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet – Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokal utfordringer – Alle sektorenes helseansvar synliggjøres og det må være kommuneperspektiv framfor sektorperspektiv Merknader til forskrift om oversikt over folkehelsen Plan og bygningsloven, § 3-1, § 10-1 Helse og omsorgstjenesteloven, § 3-2 og § 3-3 Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge Regional folkehelseplan Relevante kommunale planer: Kommuneplan-samfunnsdel og arealdel for Rennebu Beredskapsplaner Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Omsorgsplan Side 6 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Demensplan Økonomiplan Ruspolitisk handlingsplan Rehabiliteringsplan 2. Begrepsavklaringer om folkehelsearbeid og god helse 2. 1 Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave, det er befolkningsrettet og det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positiv eller negativ effekter på helse. Folkehelsearbeid og utviklingen av aktive og trygge lokalsamfunn kan betraktes som to sider av samme sak. Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygges på et vitenskaplig fundament. Folkehelsearbeid er ikke primært tjenesteproduksjon, men et utviklingsarbeid. Tradisjonelt sett har god helse blitt forstått som fravær av sykdom, men i senere tid er det blitt mer vanlig å se på god helse som en ressurs, eller velbefinnende, som kan gi mennesker styrke og glede til å mestre hverdagens krav. Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. Helse kan ikke reduseres til et spørsmål om enkeltindividets valg av riktig livsstil. Sagt på en enklere måte er folkehelsearbeid alt som medfører friskhet og god helse i en befolkning. Sykdom/behandling/habilitering/rehabilitering faller utenfor folkehelsebegrepet. WHOs definisjon av god helse er: « en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». 2.2 Folkehelse. Befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen og en investering for det gode liv. 2.3 Helsefremmende arbeid: Helsefremmende arbeid er prosessen som setter personer i stand til få økt kontroll over og forbedre sin helse gjennom å utvikle personlige ferdigheter som gjør dem i stand til å ta valg som fremmer helsen. 2.4 Forebyggende arbeid: Deles ofte i tre ulike nivåer: - Primærforebygging innebærer å styrke helsen og hindre at det oppstår sykdom, skade eller lyte (eks. vaksinasjon) - Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling og / eller hindre tilbakefall. - Tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger. Men tertiærforebygging faller sammen med begrepene habilitering og rehabilitering og faller utenfor folkehelsebegrepet. 2.5 Sosiale helseforskjeller: Forskning og kartlegging viser at sosiale helseforskjeller varierer systematisk med utdanningsnivå, yrkesgruppe eller inntektsnivå. 2.6 Frivillig sektor: Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig sektor og privat sektor og utgjør en viktig bærebjelke i den norske samfunnsstrukturen. Frivillig sektor kjennetegnes av et mangfold av aktiviteter innenfor de fleste samfunnsområder, herunder helse og folkehelse. Frivillig sektor omfatter blant annet lag og foreninger, brukerorganisasjoner og frivilligsentraler. Side 7 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 2.7 Figur 1 Figuren viser hva som påvirker menneskers helse. Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester Materielle/sosiale ressurser: Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt. Tiltak som påvirker dette leddet er svært effektive. Risikofaktorer: Helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Tjenester: Helsetjenestens tilbud. Målet er at skadene som behandles her skal forebygges i første ledd for å lette presset på helsetjenesten slik at de mest alvorlige syke får behandling i rett ti 2.8 Figur 2 Folkehelsearbeidet kan deles inn i ”det lille folkehelsearbeidet” og ”det store folkehelsearbeidet”. Det er beregnet at ”det lille folkehelsearbeidet” kommunehelsetjenesten/ spesialisthelsetjenesten står for er ca. 10 %, mens ”det store folkehelsearbeidet”, dvs. 90 %, skapes tverrsektorielt i kommunen ute blant folk og gjennom frivillig arbeid. Side 8 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Frivillighet Kommunehelsetjenesten Skoler Kultur Barnehager Folkehelsearbeid Turmuligheter Spesialisthelsetjenesten Luft Vann Planlegging Arbeidsliv 2.9 Omfang og avgrensning Ut fra definisjonen av folkehelsearbeidet ovenfor, ser vi at begrepet favner vidt. Noen vil si at folkehelse er nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Det er et viktig fokus i utredningen/ planen, og også lovens formål, at det arbeides med å utvikle et systematisk folkehelsearbeid. Det vil si at en skal ta utgangspunkt i folkehelseutfordringene lokalt/ regionalt og prioritere ut i fra utfordringsbildet. De tiltak som settes ut i livet skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid. Det er viktig at folkehelsetanken er med i alt kommunen jobber med, og at alle sektorer jobber med folkehelse, men satsningsområder for folkehelsearbeidet bør snevres inn. Tiltaksplanen må fokusere på tiltak som kommunen, sammen med næringsliv og frivillighet, har ansvaret for og mulighet til å gjøre noe med. Side 9 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 3. Kartlegging av folkehelse i Rennebu kommune Folkehelseutfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. Følgende samfunnsområder er med i kartleggingen: Befolkningssammensetning Levekår og utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Levevaner voksne Helsetilstand/dødelighet Ulykker/skader Kultur/fritid 3.1 Alderssammensetning til 2040 Demografisk utvikling påvirker folkehelsen og samfunnets bærkraftighet. Befolkningen i Norge øker. Vi har stabile fødselstall, levealderen har økt sterkt de siste 20 årene og vi har den høyeste innvandring noensinne. De siste årene har folketallet i Rennebu sunket, men i 2013 har det igjen vært vekst. Det er økt fødselstall, mottak av flyktninger og flere familier med barn som har flyttet inn. Det er også en del barnefamilier som flytter ut hvert år. Kommunen har forholdsvis stort antall fosterhjem i forhold til nabokommunene. 3.1 Figur 1 Side 10 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 3.1 Figur 2 3.2 Alderssammensetning og befolkningsfremskriving i Rennebu 2013 til 2040 3.2 Figur 1 og 2 Figurene viser dramatiske endring i alderssammensetningen i Rennebu fra 2013 til 2040.Andelen i aldersgruppen 67+ øker fra 20% til 33%, mens andelen i aldersgruppen fra 66år og yngre reduseres fra 80% til 67%. Disse endringen vil medføre en del endringer i helseutfordringene fremover. Side 11 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 3.2 Tabell Framskrevet befolkning − kjønn samlet, antall 2012 Årstall Geografi Hele landet Sør-Trøndelag 2020 2025 2030 2040 Alder alle aldre 4 985 870 5 183 868 5 511 036 5 799 673 6 037 326 6 400 409 80 år+ 221 583 219 874 226 900 267 305 347 398 455 458 alle aldre 297 950 309 299 328 392 345 133 358 804 379 714 12 549 12 465 12 647 15 276 19 780 25 812 2 569 2 523 2 487 2 469 2 452 2 394 181 171 170 195 261 301 80 år+ Rennebu 2015 alle aldre 80 år+ 3.3 Arbeidsinnvandring/ flyktninger Siste årene har Rennebu hatt en del arbeidsinnvandring, for det meste fra Polen. I 2013 ble det besluttet at kommunen skulle ta mot inntil 10 flyktninger, noe som er gjennomført. Rennebu kommune er derfor de siste årene blitt flerkulturell. De aller fleste blir boende i sentrum. Dette kan føre til mange faglige og kulturelle utfordringer, men selvsagt også nye positive sider. Mye tyder på at ulik kulturell bakgrunn, gjør at barn av innvandrere ikke alltid deltar i idrett, friluftsliv, andre lag og organisasjoner. Dette kan føre til at de på mange måter lever på siden av etnisk norske barn og inkluderingsprosessen kan bli vanskelig. 3.4 Levekår Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. De som har lav utdanning tjener oftest mindre, har færre jobber å velge mellom, har ofte tyngre arbeid og ofte mindre varierte arbeidsoppgaver, og har mer skiftarbeid. Forskingen tyder på at de samme personene trimmer mindre, har oftere overvekt, røyker mer, har oftest dårligere bosted, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. Side 12 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 3.5 Folkehelseprofil Rennebu 2014 Side 13 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Side 14 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Side 15 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Side 16 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Side 17 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 3.6 Arbeidsliv Kommunen er en landbrukskommune og de fleste er sysselsatt med arbeid rundt landbruket. Det er to store private bedrifter som arbeider skift, ellers er det flere mellomstore og forholdsvis mange en til to manns bedrifter. Rennebu kommune er den største arbeidsgiver. Det er viktig å tenke felles innsats er felles glede i arbeidslivet. Vi har forholdsvis mange turnus og skiftarbeidere. 3.7 Bo og arbeidsmarked Antall pendlere inn og ut av kommunen og pendlingsbalanse. Valgte regioner. 2013. Antall pendlere inn/ut av kommunene Region/Kommune Pendlere ut av kommunen Pendlere inn til kommunen 1601 Trondheim 1638 Orkdal 1663 Malvik 1653 Melhus 1640 Røros 1648 Midtre Gauldal 1621 Ørland 1624 Rissa 1662 Klæbu 1620 Frøya 1657 Skaun 1627 Bjugn 1617 Hitra 1612 Hemne 1636 Meldal 1630 Åfjord 1634 Oppdal 1664 Selbu 1635 Rennebu 1632 Roan 1622 Agdenes 1644 Holtålen 1613 Snillfjord 1633 Osen 1665 Tydal 27 664 1 720 1 651 1 650 793 667 572 512 478 395 368 360 354 319 298 284 282 265 234 145 124 109 90 49 42 Side 18 av 49 12 056 1 770 5 138 5 139 455 981 722 855 2 361 350 2 754 780 365 425 780 372 563 687 436 135 310 481 224 140 120 Pendlings balanse (Innpendlere minus Utpendlere) 15 608 -50 -3 487 -3 489 338 -314 -150 -343 -1 883 45 -2 386 -420 -11 -106 -482 -88 -281 -422 -202 10 -186 -372 -134 -91 -78 Rennebu kommune – Folkehelse 3.8 Arbeidsledighet: Arbeidsledigheten var 1.januar 2015 xxx. Dette må oppfattes som en friskhetsfaktor for kommunen. I aldersgruppen 15 til 29 år er det 2,1 % ledige, fylket har 1,9 og landet 2,2 %. Studier som benytter et livsløpsperspektiv finner at mennesker med sosiale og helsemessige problemer i oppveksten opplever lavere utdanning enn dem som er heldigere stilt. Samtidig har de som opplever arbeidsledighet høyere sjanse for å utvikle mer helseskadelige livsstiler, og får dårligere helse enn permanent yrkesaktive. Helsetilstanden er dårligere blant nesten alle grupper i arbeidsfør alder som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet, enn blant yrkesaktive.( Referert fra IS-1774 Arbeid, helse og sosial ulikhet 3.9 Sykefravær: Pr. 1.januar 2014 var det 6,7 % legemeldt sykefravær. 3.10 Uføreytelser: Folkehelseprofilen for 2013 viser at andelen fra 18 til 44 år har økt fra 2012 og er på 4,6 % i 2014, mens fylket har 2,6 % og landet 2,5 %. Dette er en utvikling som en bør se litt nærmere på. Generelt vet vi plager i muskel/ skjelett er hyppigst årsak for disse ytelsene, og her ligger vi på gjennomsnittet. 3.11 Inntekt Tall fra folkehelseprofilen 2013 viser at lavinntekt (husholdninger)0-17årer 13 %, mens fylket har 7,2 % og landet har 9,5 %. Det betyr at flere barnefamilier ligger i denne gruppen, noe vi bør se mer på. Det er økende, da tallet for 2012 var 11 %. En ser også at tallene for barn av enslige forsørgere er lavere enn fylket og landet. Statistikken for 2012 viser at aldersgruppen 18 til 24 år mottar 5,1 % sosialhjelp mot 4,7 % året før. Her ligger Oppdal lavere og Meldal høyere. 3.12 Utdanningsutvikling En positiv tilbakemelding finner vi for 2012, da frafallet fra videregående skole er mindre enn året før, henholdsvis 19,7 % for 2012 og 21,9 % for 2011. Dette er lavere enn Meldal. Tallet ligger på landsgjennomsnittet og er for høyt. Tallene for 2013 er ikke ferdig. Her må bemerkes at gjennom” Ung Data ” undersøkelsen i desember 2013 kom det frem at det bare var en liten andel som tenkte å ta høyere utdanning på nåværende tidspunkt. Det er ingen videregående skoler i kommunen, det krever lang reisevei eller flytting på hybel, noe som også kan påvirke valg av skole og yrke. Ellers viser statistikken at høyeste fullførte utdanningsnivå- videregående eller høyere, 30-39 år er fallende fra 81 % i 2007 til 79 % i 2012. Her har Oppdal 82 % og Meldal 77 % i 2012. Folkehelseutfordringer i Rennebu, levekår, utdanning og arbeidsliv Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år er økt fra 11 % i 2012 til 13 % i 2013. Fylket 7,2 % og landet ligger på 9,5 % for 2013. Uføretrygdede, 18 til 44 år har økt fra 3,2 % i 2012 til 4,3 % i 2013, mens fylket har 2,6 % og landet har 2,5 % i 2013. Synkende folketall Det er 19, 7 % frafall fra videregående skole. En stor andel eldre befolkning i årene fremover. I Rennebu har vi færre med høy utdanning sammenlignet med landet for øvrig, og høy dropout fra videregående skole. Ut fra dette kan vi si at Rennebu har en utfordring i forhold til å få ungdom til å fullføre videregående skole, og dermed blant annet forebygge utvikling av sosioøkonomiske forskjeller i helsestatus. Side 19 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 4. Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Pr. 1. januar 2015 var det 485 barn under 17 år i Rennebu. 4.1 Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Her gis tilbud til alle gravide og til alle barn i alderen 0 – 20 år og deres foreldre. Helsestasjonene har som hovedoppgave å drive forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot enkeltindivider og grupper i befolkningen. Rennebu helsestasjon har 100 % oppslutning, og er derfor en unik arena for å drive med helseopplysning. Bemanningen består av jordmor, fysioterapeut, helsesøstre og miljøarbeider i skolen, i tillegg kommer ukentlige legetjenester. Arbeidet utføres etter nasjonale anbefalinger og forskrifter Helseog omsorgtjenesteloven. 4.2 Retningslinjer for veiing og måling Forskning viser at barn og unge er mindre aktiv enn tidligere. I kombinasjon med uheldige matvaner vil det gi en inaktiv og overvektig befolkning. Utvikling av overvekt og fedme er av de virkelig store utfordringene innenfor folkehelse i hele landet. Nye, nasjonale retningslinjer (IS-1734) pålegger i tillegg skolehelsetjenesten å gjennomføre høyde/vekt målinger av alle barn på 3. og 8. trinn. Hensikten med å veie og måle barn på gitte alderstrinn er at man på et tidligst mulig tidspunkt skal avdekke begynnende overvekt, og tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. De samme retningslinjene pålegger kommunehelsetjenesten å samarbeide om tiltak for å hjelpe barn og unge som trenger hjelp til vektreduksjon. Det gis også retningslinjer for samarbeidsrutiner opp mot spesialisthelsetjenesten når et barn har kroppsmasseindex (KMI) på 30 eller mer. Barnevekststudien blant 8-åringer i Norge i 2008 viser at 16 % av gutter og 18 % av jenter er overvektige eller fete. Tabell 1 Overvekt/ fedme i Rennebu blant 3. og 8. trinns elever Tredje trinn, 8 år Åttende trinn, 14 år 2013 - ca.18 % og 2014- ca. 20 % 2013 - ca.10 % og 2014 - ca. 6 % Overvektige 0% 0% 0% 0% Fedme 2013 - ca.18 % og 2014- ca. 20 % 2013 - ca.18 % og 2014- ca. 6 % Totalt overvekt/fedme Her viser tallene økende tendens v/ 8 år, og redusert v/ 14 år for 2014. Det er satt i gang oppfølgingstiltak, der skolehelsetjenesten og Frisklivsentralen samarbeider. Andre helsemessige utfordringer i tjenesten En utfordring er å få gitt godt nok tilbud til barn som sliter psykisk, og det kan være på grunn av skilsmisser, sorg, rus eller andre ting som stor kroppsfiksering og ukontrollert bruk av sosiale medier. Det er mange henvisninger til 2. linjetjenesten, men det er for diagnostisering, den videre oppfølging må gjøres i kommunene som et lavterskeltilbud og samarbeid mellom barnehage skole, helse og PPT. Ungdata-undersøkelsen som ble utført før jul viser at ca. 25 % av jentene sier de slit med situasjoner som kan påvirker helsen både på kort og lang sikt. Kartlegging på landsbasis viser at ca. 20-25 % av ungdommer har psykososiale vansker. Skolehelsetjenesten har ukentlig tilstedeværelse på en barne- og ungdomsskole. Helsedirektoratet anbefaler at helsesøster er daglig til stede ved skolene. Det er det ikke mulig å få til i Rennebu med det antall ressurser som er til rådighet. Barnehagene og de minste skolene har ikke samme tilbud, men de pålagte oppgavene gjennomføres og de kan ta kontakt ved behov og melde saker til tverrfaglig konsultasjonsteam. Helsestasjon for ungdom er avsluttet fra 2013 på grunn av stillingsbesparelse. Side 20 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 4.3 Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid Det er et godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid som er organisert etter godkjente retningslinjer. Men vi ser det er en utfordring å få riktig tiltak tidligst mulig som en målsetting i kommuneplanen. Det er nå fra 2014 satt i gang et prøveprosjekt ”Familiesenter” som et nytt tiltak i disse utfordringene, da målet må være å sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak så tidlig som mulig i barnets liv. Både helsetjenesten og PPT har et inntrykk av at det er flere barn enn tidligere som sliter med problemer, ofte er det sammensatte problemer. Vi vet at det er ca. 8 % av barn og unge som er diagnostisert med disse problemene på landsgjennomsnitt og det er ikke noe som tyder på at Rennebu ligger under her. Det er derfor viktig at kommunen har gode, kunnskapsrike, effektive lavterskeltilbud i forebyggende tjenester. Her er helsestasjon, barnehager, skolen, fritidsmuligheter og nærmiljøet viktige arenaer. 4.4 Barnehage Rennebu kommune har full barnehagedekning. Det er 3 barnehager i drift, to av disse ligger i tilknytning til grendeskoler og de samarbeider. Den største barnehagen ligger i sentrum på Berkåk. Det er utarbeidet årsplan for disse og følger krav til barnehager. Alle er forskriftsmessig godkjent 2011. og har tilfredsstillende leke og oppholdsareal. 4.5 Rennebuskolen Kommunen har 4 barneskoler og en ungdomsskole. Skolestrukturen i kommune er under vurdering. Kommunebarometret for 2012 viser at avgangskarakterene i Rennebu er lave, og har vært det over tid. Frafallet fra videregående skole i Rennebu er høyt. Det å motvirke frafall er noe som må starte på grunnskolen, derfor er dette også en utfordring for kommunen Den landsomfattende ”Elevundersøkelsen” viste i 2012 at ungdom i Rennebu trives noe dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel blant 10.klassingene. Men folkehelseprofilene 2013 viser nå at elevene trives bedre, noe som er veldig positivt. Mobbing forekommer selv om skolene har planer for å forebygge mobbing og handlingsplaner for og stoppe mobbing og ivareta utsatte elever. En utfordring er å få innsikt i mobbing som foregår via nye, elektroniske medier. Men her arbeider også skolene aktivt. Folkehelseprofiler viser at andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn landet for øvrig. Dette er tall fra 2012. Tallene for 2013 kommer ikke frem da antallet elever er for lavt. Statistikktall for mobbing 7. og10. klasse 2012 har sunket til11,3 % fra 12,6 % i 2011. Dette er en gledelig endring, men ligger fortsatt litt høyt. Trivsel i samme klasser har også øket 79,8 % til 81,5 %. Mobbing i Meldal er det samme, mens Oppdal har 5,9 %. Fri er et tobakksforebyggende program som har vært brukt i ungdomskolen i mange år. Det er ingen som røyker daglig i ungdomskolen (Ungdata-tall fra 2013). 4.6 Fysisk aktivitet i barnehager og skoler En nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet viser at bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Barnehagenes tilnærming til fysisk aktivitet er hovedsaklig gjennom lekeaktiviteter og turer. Kommunens skoler og barnehager har alle egne planer for hvordan de sikrer barna fysisk aktivitet. Dette gjelder faste timesatte aktiviteter og spesielle årlige aktiviteter. Ved noen skoler gjennomføres ekstra fysisk aktivitet utenom de ordinære gymtimene. Alle skolene har ballbinger og /eller ballplasser i sitt nærområde, og elever har bad/svømming på timeplanen i tråd med læreplan. i 2 og 8 klasse. Kommunen har ikke svømmebasseng. Rennebu har satset mye ressurser på renovering av skolene og har tilstrekkelig areal. Også barnehagene har gjennomgående god standard. Uteområdene både for skolene og barnehagene har bra leke- og Side 21 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse aktivitetsmuligheter, men her er det mulighet for utvikling for å få til et bredere tilbud slik at det er mulighet for enda mer allsidighet. Det er et mål at både barnehager og skoler skal være aktive m/ læring via fysisk aktivitet. 4.7 Mattilbud og matprofil i kommunens barnehager og skoler Barnehagene tilstreber en sunn profil på kostholdet. Det er en økende bevissthet for å få til et sunt, balansert og riktig sammensatt kosthold, men her er det sikkert utviklingsmuligheter, både i form av bevisstgjøring og i praktisk tilnærming og tiltak. Fiskesprell er et eksempel, der det kommer en kokk og underviser barna i foredling og bruka av fisk. Ungdomsskolen har kantine hvor elevene kan kjøpe lunsj. Skolene har utfordringer ved at de ligger i nær gangavstand til butikk og bensinstasjon med rikt utvalg av usunn mat og godterier. Også her består menyen for det meste av sunne produkter. Alle skolene har vannautomater. Samtlige barnehager og skoler serverer frukt og grønt, ofte som et eget fruktmåltid med oppskåret frukt. 4.8 Kartlegging av rusbruk i ungdomsskolen Våren 2012 ble den siste av disse kartleggingene gjennomført. Undersøkelsen tok for seg: Røyking, snusing, alkohol, narkotika og aktivitet. Røyking: Antall ungdommer som røyker har blitt betydelig redusert de siste 10 årene, 90 % oppgir at de ikke røyker. Snusing: Mange flere bruker snus nå sammenliknet med for ti år siden, dette gjelder også for jenter. Alkohol: Det er en nedgang i antall elever som har prøvd eller bruker alkohol jevnlig. Narkotika: 11 % oppgir å ha prøvd narkotika. Andelen som har prøvd narkotisk stoff er høgere enn for ti år siden. Det ble ikke skilt på ulike typer narkotika i spørsmålsstillingen. 4.9 Ungdata- undersøkelse des. 2013. Oppsummering av resultater fra Ungdata i Rennebu kommune 2013 Foreldre og venner Nesten 90 % mener de har minst en fortrolig venn og over 90 % mener de er fornøyde med vennene sine. De er også fornøyde med foreldrene sine, og mener det er en gjensidig tillitt mellom dem selv og foreldrene. Foreldrene har også god oversikt over ungdommenes venner og fritid, og få forsøker å holde store deler av fritiden sin skjult for foreldrene sine. De fleste av ungdommene (over 70 %) er fornøyde med lokalmiljøet, og mange mener de kunne etablert seg med familier der i fremtiden. I forhold til hva som gir status er det å være å stole på viktigst, mens prestasjoner på idrett og skole også slår positivt ut. Ungdommene i Rennebu ser ikke ut til å være veldig opptatt av klær og utseende i en slik grad at dette slår ut som statusfremmende. Atferd som opposisjon til voksne, slåssing og rusbruk, er det et mindretall som mener kan være noe statusfremmende. Dersom ungdommene sliter med et personlig problem, vil de aller fleste henvende seg til familie og venner. Et fåtall hevder de ikke ville gått til noen. Side 22 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Skole og fremtid Nesten 90 % av ungdommene hevder å trives godt eller svært godt på skolen. Det Rennebu skiller seg ut på her i forhold til nasjonale tall er at det er langt færre som tror de vil ta høyere utdanning på høyskole eller universitet enn nasjonalt (61 % nasjonalt vs. 42 % i Rennebu, til sammenligning ville 62 % av elevene på ungdomstrinnet i Oppdal ta høyere utdanning). Det rapporteres ikke mye mobbing, men 13 % på 8.trinn mener de blir mobbet, plaget eller utfrosset minst månedlig. Fritid Ungdommene i Rennebu hevder de er aktive på fritiden. Over 70 % har deltatt på ulike fritidsaktiviteter minst en gang siste måned og mange deltar aktivt i organisasjoner, klubber, lag eller foreninger. De er også mye hjemme og hjelper også mye til hjemme. De ligger tett på det nasjonale gjennomsnittet for databruk over to timer i gjennomsnitt pr dag (23 %). De leser derimot noe færre bøker en i landet for øvrig (nasjonalt 61 % vs. 53 % i Rennebu). Helse og trivsel Ungdommene i Rennebu mener de er fornøyde med helsa si (nesten 80 %). De er også fornøyde med utseendet sitt på linje med landet for øvrig og trener også i samme grad. Rennebu ligger under landsgjennomsnittet for depressivt stemningsleie (nasjonalt 11 % vs. 7 % i Rennebu). Det er i hovedsak jenter som skårer høyest på disse indikatorene, 32 % av jentene (alle trinn) bekymrer seg for mye om ting, 29 % har følt at alt er et slit, 27 % har hatt søvnproblemer og 23 % har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Men også gutter rapporterer noe på de samme. De aller fleste trener så de blir sliten og svett minst 1-2 ganger i uka. Mange driver aktivt med idrett og fysisk aktivitet utenom skoletid. Tobakk og rusmidler Ingen ungdommer rapporterer at de røyker daglig, men ca 1 % røyker ukentlig, men ikke hver dag. Noen flere snuser, ca 3 % snuser ukentlig. 9 % av jentene og 7 % av guttene bruker alkohol minst månedlig. På 8.trinn og 9.trinn har over 90 % aldri smakt eller bare noen få ganger. Over 97 % på 8.trinn og 9.trinn har aldri drukket så mye at de har følt seg beruset, mens 46 % på 10.trinn har drukket seg beruset 1-4 ganger, og 7 % fem ganger eller mer. Dette gjelder i hovedsak siste halvår. 20 % av guttene og 22 % av jentene sier de får lov til å drikke alkohol av sine foreldre. Hovedvekten av disse ligger nok på 10.trinn, hvor 54 % sier de får lov til å drikke av sine foreldre. 9 % på 8.trinn og 8 % på 9.tinn mener også de får lov til å drikke (totalt 20 %, til sammenligning mente litt over 9 % fra Oppdal at de fikk lov til å drikke av sine foreldre). Det nasjonale tallet her er 6 %. 36 % på 10.trinn har drukket hjemmebrent eller smuglersprit minst en gang siste år. 11 % av ungdommene har brukt hasj/marihuana eller andre narkotiske stoffer minst en gang siste 12 måneder, mot 21 % på landsbasis. Atferdsproblemer, vold og risiko Ungdommene i Rennebu ser ut til å være relativt lovlydige. 5 % har nasket minst en gang i løpet av siste år, mot 10 % nasjonalt. 1 % har begått innbrudd i samme tidsperiode, mot 2 % nasjonalt. 3 % har tagget (6 % nasjonalt). Rennebu skårer også lavere enn nasjonalt på slåssing, utsatt for vold og skadet på grunn av vold. Få har vært i kontakt med politiet på grunn av kriminelle handlinger eller trafikkforseelse. 4.10 Tannhelse De siste årene har det vært en god utvikling for tannhelsen i Rennebu Statistikk for 5- og 12-åringer Oppdal og Rennebu tannklinikk viser 100 % kariesfri for barn 5år og 81,8 % på 12 år. Den største utfordringen for tannhelsen i kommunen blir om det fortsatt vil være tannlegekontor her, dette i følge tannlegen som arbeider her. Vi har mange eldre som en bør ta hensyn til. 4.11 Trafikk Side 23 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Det er laget en trafikksikkerhetsplan for Rennebu. Kommunen har utfordringer med store mengder høyt trafikkerte veier. Det kunne med fordel ha vært tilrettelagt for flere gang- og sykkelstier. I tillegg bor folk spredt og det er store avstander for skolebarna, derfor er det mye sikringskjøring. 4.12 Miljø Rennebu er ei bygd med langt mindre påvirkningsfaktorer enn en by. Vi har lite industri som forurenser. E6 går gjennom Berkåk sentrum og har stor trafikk som kan gi støy- og støvplager for de som bor tett ved. Radon er en radioaktiv gass som naturlig finnes i bergarter og mineraler. Dersom radongassen kommer inn har den uheldige helseaffekter. Det er 10 år siden det var gjennomført en undersøkelse her i Rennebu. Det er satt en tiltaksgrense, og ingen var over grensen. Med hjemmel i lov og forskrift tar miljørettet helsevern seg av saker som kan påvirke befolkningens helse. Videre er miljørettet helsevern pliktig å godkjenne lokaler til mange typer virksomhet, for eksempel barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler pålegger kommunene å kartlegge fysiske og psykososiale forhold for alle barnehagebarn og elever, for så å sørge for at institusjonene kan godkjennes etter forskriften. Per dags dato er det til sammen 2 skoler og 1 barnehager som fortsatt har åpne avvik. De fleste av avvikene gjelder mindre, bygningsmessige forhold. Kommunen har investert store beløp i opprusting og renovering av skolene i løpet av de siste årene, og de fleste skolene og barnehagene har gode forhold for læring og aktiviteter inne og ute. En stor folkehelseutfordring blant barn og unge er inaktivitet og klart økende overvekt målt ut fra 3. og 8. trinn. En utfordring å gi riktige tiltak til rett tid Avgangskarakterene i grunnskolen i Rennebu er lave og har vært det over tid. Det er sannsynligvis en økende gruppe som ikke deltar på organiserte tilbud og blir sittende mye inne 5. Generelt om levevaner, helsetilstander og dødelighet hos voksne 5.1 Alkohol Fra 2000 har det på vært en moderat økning i alkoholomsetningen generelt i Norge. I 2010 var forbruket på gjennomsnittlig 6,6 liter per person. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket som er anslått til vel 1 liter per person. Statistikken viser at både voksne og ungdom drikker mer i helgene. Alkoholforbruket har økt mest blant voksne og vi ser en dreining mot et ”kontinentalt” drikkemønster i forhold til mat og sosiale sammenhenger. Det finnes ikke statistikk spesielt for Rennebu, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. På et møte om folkehelse i 2013 refererte Jonas Gahr Støre at en global helseundersøkelse viser at alkohol er verdens 3 største helserisiko. Alkohol er forbundet med et bredt spekter av sykdommer og skader. Det er et faktum at totale helseskader og sosiale problemer knyttet til alkohol er store og narkotika blir normalisert i mange miljøer, også blant voksne mennesker. 5.2 Helseutfordringer, tendenser i Norge Side 24 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse - Økende vekt og overvekt er et problem både blant barn og voksne i Norge, kartlegging viser at voksne sitter gjennomsnittlig 9 timer pr. dag, og 2 av 3 voksne er overvektig. Psykiske plager/lidelser er et nasjonalt problem Antallet krefttilfeller vil øke Det blir færre røykere, men flere som bruker snus, tall fra 2010 viser at unge opp til 24 år snuser mer. Rundt 11 % brukte snus daglig eller av og til i 2010. tall for kommunene er under utarbeiding Et multietnisk samfunn gir ulike helseutfordringer Lav utdanning og inntekt gir dårligere helse Andre livsrelaterte sykdommer øker Alle sykdommer og lidelser er dels biologiske og dels miljøbetingede. Bidraget til hver av disse varierer til en viss grad, men er alltid til stede. Vi kan anta at Rennebu kommune har mange av de samme helseutfordringene som beskrevet for landet som helhet. Omtrent halvparten av alle nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusmiddelmisbruk. Disse er av verdens dyreste sykdommer og lar seg i stor grad forebygge. Det er rimelig å anta at tallene også gjelder for Rennebu kommune. God psykisk helse er viktig for å mestre livet på en god måte. Enten vi er foreldre, medmennesker, lærere, helsepersonell eller politikere kan vi gjøre mye ved å fokusere på andres ressurser, evner og muligheter for å mestre hverdagen. Forskning viser at fysisk aktivitet og bevegelse er positivt for vår helse i alle aldrer. Vi får følelse av velvære, er mindre anspent, får bedre søvn, bedre tenkeevne, bedre selvfølelse, bedre mestring av stress og kanskje reduksjon av kroniske smerter og bruk av medikamenter. 5.3 Helseutfordringer i Rennebu ut fra helse og omsorgssektoren Dette mener vi vil gi oss en oversikt over helseutfordringene i Rennebu, og gir oss informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Fastlegene Fastlegene har gjennomgått alle konsultasjoner over en tid, og funnet ut at 4 av 10 konsultasjoner handler om livsstilsykdommer som hjerte/kar, diabetes, overvekt, muskel/skjelett og psykososiale problemer. Hjemmebaserte tjenester Utfordringen der er nok tid til hver enkelt, spesielt den første tiden, for å få utført nok kartlegging av behov. Det er behov for et tettere samarbeid med fysioterapeut, ergoterapeut og fastlege i det de kommer hjem fra sykehus. Bør tenke hverdagsrehabilitering hele tiden. Pasientene skrives ut tidligere til hjemmet, og ofte med mer avansert behandling. Det er økning av med kreftpasienter, diabetes, hjerte/kar sykdommer og KOLS. Vi har mye MS i Rennebu, som på sikt vil utfordre hjelpeapparatet. Institusjonsbaserte tjenester Vi vet at andelen eldre øker, og at behovet for spesialplasser for demente er økende. Det er spesielt utfordrende i en liten kommune å få til et godt faglig helsetilbud for utagerende/voldelige demente. Psykiatritjenesten De fleste som bruker tjenesten er over 40 år. Depresjon, angst og utbrenthet er mest representert. I tillegg er det en del med kroniske diagnoser. Fysioterapitjenesten Etter samhandlingsreformen er det stor økning av nyopererte pasienter som kommer tidligere hjem, og dette medfører lengre behandlingstid i kommunen. 5.4 Helseutfordringer i Rennebu ut fra innleggelser i sykehus. Side 25 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Hyppigste innleggelsesdiagnoser pr. 1000 innbygger i sykehus i 2011 er: Hjerteinfarkt/smerter i brystkassen, kreftsykdommer, sykdommer i fordøyelsesapparatet, sykdommer i nervesystemet inkludert hjerneslag og sykdommer i muskler/ledd. 5.5 Smittevern Årsstatistikken for meldings system for smittsomme sykdommer (MSIS) (kommer snart oppdaterte tall). Vaksinasjonsdekningen for småbarn er 100 %. Den årlige influensavaksinasjonen har stabil oppslutning, men det er nok fortsatt en del av de som tilhører risikogruppen, som ikke lar seg vaksinere. 5.6 Skader og ulykker Ulykker og skader er et stort helseproblem i hele landet. Det er lite fokus på ulykker og skader som en del av det ordinære folkehelsearbeidet. Kommuner har generelt mangelfull oversikt over det samlede skadebildet i egen kommune. I Rennebu kommune har vi ikke et skaderegister som registrerer små og store skader forårsaket av ulykke, vold eller selvpåførte skader. Skaderegistret registrerer personer som oppsøker legekontorer, legevakta, poliklinikken og de som blir innlagt på sykehus. Registreringen omfatter opplysninger om kjønn/alder, skadested, tidspunkt, hvor og hvordan skaden skjedde og skadealvor. Siden det er mange som arbeider i landbruket i kommunen må en være klar over at det på landsbasis er mange ulykker innen dette området. 5.7 Frisklivsentral Frisklivsentralen er en kommunal forebyggende helsetjeneste som tilbyr individuelt tilpasset støtte og oppfølging for å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom. Primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen tilbyr individuelle samtaler, kurs og grupper for fysisk aktivitet, bra mat, snus og røykeslutt, samt kurs i belastningsmestring. Formålet med deltakelse ved Frisklivstilbudet er forebygging av langvarige fysiske og psykiske plager, og å heve mestringskompetansen blant deltagerne. En tiltaksperiode er på 3 måneder. 6. Kultur og Fritid Kommunens kulturarbeidere kan være med å legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Det kan dokumenteres at kultur fremmer god helse. Det er mye folkehelse i det å være fysisk aktiv. Det samme kan sies om det å drive med en hobby sammen med andre, hvor en opplever sosialt samvær og mestring, derfor er alle kulturaktiviteter helsefremmende. I statistikker ser man at det er tall som stort sett sier noe om den organiserte idretten. Men vi vet at en stor del av befolkningen driver egenaktivitet. En må likevel kunne anta at også vår kommune har store utfordringer når det gjelde å få flere til å være fysisk aktiv. Anlegg er viktige for å få lagt til rette for aktivitet, og spesielt gjelder dette i den lange mørke vinteren. Forskning på landsbasis viser at dette først og fremst gjelder for de unge, mens voksne får størst effekt ved tilrettelagte turstier, skiløyper, turhytter og lignende. Kunst og kulturaktiviteter er et viktig middel til å fremme barns allsidige utvikling og har betydning for deres ferdigheter på en rekke områder. Aktivitetene skaper tilhørighet, følelse av å være inkludert og motvirker sosial isolasjon. Omfattende forskning viser positive sammenhenger mellom meningsfylte kulturaktiviteter og velvære, mestring og helse. Alle kultur- og fritidsmuligheter bør presiseres i kommunens kulturdelplan og presisere at dette er helsefremmende. 6.1 Kulturskoletilbud Side 26 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Kommunen har flere tilbud her, som musikk, sang, kunst og friluftsliv. 6.2 Svømmetilbud Rennebu kommune har ikke egen svømmehall, dette er et stort sakn for mange. Men våre to nabokommuner har dette og private og kommunale tjenester benytter disse. 6.3 Nærmiljøanlegg Disse defineres som anlegg eller områder for egenorganisert aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Rennebu har 4 ballbinger som alle ligger i tilknytning til skoler og er en del av uteaktiviteter der. Sandvolleyballbane, skøytebane lages om vinteren på den gamle fotballbanen og skiløyper med mer. 6.4 Fotballbaner Det er to fotballbaner i kommunen, den ene er kunstgressbane og ligger på Berkåk. 6.5 Idrettshaller Kommunen har i dag en idrettshall i sentrum som også er den største skolens gymnastikksal. Denne har et velorganisert trimrom som er tilgjengelig for alle. De andre skolene har gymsaler som også leies ut til lag og foreninger, privatpersoner eller bedrifter. Kommunen har også et nytt skytterhus, med automatisert elektronisk skiveanvisning. I tillegg er det en innendørs skytebane i sentrum på Berkåk. 6.6 Skiløyper Kommunen har i dag ca. lysløyper. I tilegg kjøres det spor. Det kjøres også spor andre steder når dette er hensiktsmessig. Vi vet at løypene er populære blant skigåere, men vi vet ikke i hvor stor grad disse benyttes av hele befolkningen. Det er mange poster for registrering og tallet øker for hvert år. 6.7 Turløyper Side 27 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Det finnes mange turløyper spredt i kommunen. Disse går på tradisjonelle stier eller anleggsveier. Veldig mange går turer langs veiene som ikke blir registrert. I 2011 kom boken ”40 turer i Rennebu”. Der er mange fine varierte muligheter for å komme seg ut og være fysisk aktiv. Ellers er det registreringsposter. 6.8 Barnas Naturverden Barnas Naturverden ligger i fjellområdet Ramsfjell i Rennebu og tilbyr flotte turmuligheter for både liten og stor, sommer som vinter. Det er oppsatt tre sælehus i området - ved Ramssjøen, Damtjønna og Hevertjønna, med oppmerkede turstier mellom. Sælehusene er åpne både for dagstur og overnatting. Fiskemulighetene er gode, med vann, samt flere elver og bekker. 6.9 Barnas turlag Ble startet høsten 2013 og det har fått stor interesse. Dette er et veldig bra helsefremmende tiltak der barn og foreldre er sammen. 6.10 Alpinanlegg Det er ett anlegg i kommunen som ligger på Nerskogen, dette har vært i drift siden år 2000. Det er mye brukt av lokalbefolkningen, og de siste årene har alle skolebarn fått gratis adgang betalt av kommunen. Noe som har økt interessen og flere får mulighet til å delta da økonomien ikke setter en stopper. Ellers benytter mange de gode anleggene på Oppdal. 6.11 Skiaktivitetsanlegg Idrettslaget har utviklet skianlegget de senere årene med skiskytterstadion og rulleskiløype som står ferdig i 2014. 6.12 Private ridetilbud De siste årene er det utviklet 2-3 private ridetilbud som er populære for barn og ungdom. 6.13 Tilbud gjennom friluftsorganisasjoner Her har vi mange tilbud som for eksempel skytterlaget, jeger og fiskeforreningen Ellers viser forskning på landsbasis at det først og fremst er for barn og unge det er viktig å ha anlegg. De voksne får størst effekt ved tilrettelagt turstier, skiløyper og lignende. 6.14 Sykkeltilbud/ løyper Sykkelsporten er på rask frammarsj i Rennebu. Trening foregår på veier, sykkelstier eller turstier i terrenget. Å legge mer til rette for denne aktiviteten bør prioriteres, da tiltakene vil kunne gi helseeffekt for hele befolkningen. Sykling bedrer helsa og miljøet, og gir oss gode opplevelser. Barn og unge som går eller sykler til skolen har større forutsetninger for å velge sykkel som transportmiddel fremfor bilen i voksen alder. Årsaken til at barna i stor grad blir kjørt til skolen er utfordringer knyttet til trafikken.. Derfor er satsing på trygge skoleveier og sykkelstier viktig fremover. 6.15 Fritidsklubb Kommunen har en veletablert og nyoppusset klubb. Tilbudet er for alle ungdommer, og klubben har diverse tiltak 6.16 Turforslag Granasjøen rundt Dette er en merket rundtur i skogsterreng og langs bilveg. Løypa går langs flere gamle sæterområder i området Stamnessætrin-Leverdalen på den ene siden av Granasjøen, og langs fylkesveien på den andre. Langs hele turen er det flott utsikt både i retning Nerskogsgrenda, Trollheimen, Ilfjellet og Ramsfjellet. Side 28 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Fra Leverdalen og fra Stamnessætrin går det stier til Barnas Naturverden. Rundturen er ca 23 km. Buvatnet rundt Turen rundt Buvatnet er flat og stien er godt opparbeidet. Her kan du ta med barnevogn, og små unger kan sykle. Det er og mulig å komme seg rundt med rullestol som er beregnet til utebruk. Det er mulig å låne kano og kajakk ved å henvende seg til Mjuklia Ungdomssenter. Det er en fin badeplass og det er sandvolleyballbane ved vatnet. I sommersesongen er det åpent handikapvennlig toalett, og det er bord tilpasset rullestolbrukere. 7. Oppsummering av folkehelseutfordringer i Rennebu kommune 7.1 BARN OG UNGE: Andel 5.klassinger på laveste mestringsnivå i lesing var høyere enn i landet for øvrig.(2012) ikke målbart i 2013 pga. få elever Ungdom trives noe dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10. klassinger, men viser bedring siste år Sannsynlig mindre fysisk aktive barn og unge enn før. Høy andel drop-out fra videregående skole. Tendens til økt overvekt Høy andel familier med lavinntekt (med barn 0-17 år) VOKSNE: Færre voksne enn landet for øvrig med høy utdannelse Mindre fysisk aktivitet blant voksne. Høy og stigende andel med familier med lavinntekt. Stigende antall uføre i gruppen 18 til 44 år Økende utfordringer med muskel/skjelett plager i befolkningen Økende andel eldre befolkning Sykdomsutfordringer: hjerte/kar sykdommer, muskel/skjelett sykdommer, psykiske lidelser, diabetes ANNET: Integrering av innvandrere. Flere eldre de neste årene krever øket fokus på forebygging av sykdommer, hverdagsrehabilitering og boformer Øket behov for boliger for utleie til unge i startfasen. Side 29 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 7.2 Kartleggingsbeskrivelse og metode Statistikken brukt i kartleggingsdelen ble hentet fra flere kilder, se tabell under. Demografi Levekår og utdanning Oppvekst Levevaner voksne Helsetilstand/dødelighet Ulykker/skader Statistisk sentralbyrå, Folkehelseprofiler Statistisk sentralbyrå, NAV, Folkehelseprofiler Elevundersøkelsen 7. og 10 kl. Folkehelseprofiler 2013 0g 2014 Statistisk sentralbyrå, Fhi, SørTrøndelagsstatistikken og lokal registrering Winmed statistikk, skaderegisteret, Norgeshelsa.no og Folkehelseprofiler. Helsedirektoratet: - Ulykker i Norge; Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009-2014 - Folkehelseprofiler 2013 8. Organisering av folkehelsearbeidet i Rennebu kommune fram til i dag Historikk I januar 2005 ble Rennebu med i FYSAK-prosjektet (Fysisk aktivitet og friluftsliv), og kommunen fikk starttilskudd til å opprette 20 % stilling som fysakk-koordinator. Videre ble Rennebu i 2007 med i den nasjonale satsningen på folkehelse gjennom deltakelse i ”Partnerskap for folkehelse med fylkeskommunen. Folkehelsekontakt begynte tidlig å merke at det noen ganger er vanskelig å være denne kontakten uten spesiell ressurs til arbeidet, i og med at folkehelsearbeidet skal være tverrsektorielt krever det avsatt tid til samhandling og engasjement til å påvirke de andre sektorene til å ha et ”eierforhold” til ”folkehelsetanken i sin sektor. 8.1 Forslag til fremtidig organisering av folkehelsearbeidet Målsetting: stor gjennomslagskraft for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 1) Folkehelsegruppen anbefaler en folkehelsekoordinator i 30 % stilling, gjerne i kombinasjon med annen kommunal stilling 2) Folkehelsekoordinatoren plasseres i organisasjonen i rådmannens stab. 3) Folkehelsekoordinatoren innkalles til ledergruppen ved behov. Anbefalingene støttes av Den nye folkehelseloven; - §3 b) Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave på alle nivåer i alle sektorer - § 4 Bestemmelsen legger ansvaret for folkehelsearbeidet til kommunen som sådan og ikke spesielt til kommunens helsetjeneste. - § 6 Folkehelsearbeidet knyttes opp mot planarbeidet i kommunen og skal behandles politisk - En folkehelsekoordinator i 30 % stilling vil gjennomføre arbeidet mer effektivt. Den skal jobbe ut fra tiltaksdelen i folkehelseplanen og det vil være mye å ta tak i. For å kunne gjennomføre og følge opp tiltakene, er det helt nødvendig at folkehelsekoordinatoren har en definert stillingsressurs. Side 30 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 4) Folkehelsekoordinatoren skal i tillegg inngå i en tverrfaglig arbeidsgruppe. 8.2 Forslag Omdøpe dagens folkehelsegruppe til SEKSJON FOR FOLKEHELSE OG MILJØRETTET HELSEVERN Miljørettet helsevern (MHV) omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator leder MHV. MHV kan jobbe langs to linjer: 1) Kontroll og tilsynsoppgaver 2) Planlegging og forebygging Lovgrunnlaget for MHV er integrert i den nye folkehelseloven, kapittel 3. Folkehelsearbeidet som helhet er mer omfattende enn arbeidsområdet til MHV, men dekker også MHV slik det vises i figuren under. ”Seksjon for folkehelse og MHV” Folkehelsearbeid Seksjon for MHV Kommuneoverlege Folkehelsekoordinator Helsesøstertjenesten Funksjon: rådgivende funksjon i forhold til folkehelsespørsmål, være høringsinstans for planarbeid og ha vedtaksmyndighet i forhold til miljørettet helsevern. Forumet vil bestå av: Deltakerne i nåværende folkehelsegruppe og en kan dele gruppen, der noen har mest fokus på barn og unge 0 til 20 år, og noen spesielt for aldersgruppen fra 20 til 100 år. Følgende personer kan innkalles ved behov: Barnas representant, planavdelingen, veterinær og ledere i diverse organisasjoner 9. Forslag til tiltaksdel Satsningsområder og tiltak bygger på folkehelseloven § 7 og folkehelseutfordringene i Rennebu kommune beskrevet i ”Kartlegging av folkehelse i Rennebu kommune”. Forslagene er både kortsiktige og langsiktige og dekkes av samfunnsdelen i kommuneplanen (folkehelse)vedtatt 24.10.13. Side 31 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 9.1 Visjoner og målsetninger HOVEDMÅL 1. Ha kontinuerlig oversikt over folkehelseutfordringene i Rennebu kommune ut fra årsmeldinger, tilstandsrapporter og lignende. 2. Inkludering, deltakelse og medvirkning av hele befolkningen. 3. Samhandling, tverrsektorielt fokus og innovasjon i folkehelsearbeidet. 4. Videreutvikle et miljø som er trygt og fremmer helse/livskvalitet, og derav gir en god og trygg oppvekst. 5. Flere leveår med god helse og reduksjon av sosiale helseforskjeller for Rennebu sin befolkning med aktiv, trygg og frisk alderdom. 9.2 Satsningsområder 6. Økt bevisstgjøring og kompetanse hos enhetsledere. 7. Helsevennlig nærings og arbeidsliv samt regional utvikling. Barn og unge 8. Sikre at de tiltak som iverksettes er av god kvalitet, har dokumentert effekt og mulighet for evaluering. 9. Sikre at saksbehandling etter plan- og bygningsloven følges. BEGRUNNELSE Grunnlaget for folks helse legges i barne- og ungdomsårene. Satsning på barn/unge gir størst helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Et folkehelsearbeid med påvirkningsperspektiv vil ha størst effekt hos barn. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Forebygging av drop-out i videregående skole skjer i barneårene. Helseforskjellene i befolkningen er størst mellom de som fullfører videregående og de som dropper ut. Viktig at barn og unge deltar i eget liv Delmål: - Videreutvikle helsefremmende skoler og barnehager - Forebygge overvekt og legge til rette for øket aktivitetsnivå for barn og unge - Forebygge psykiske lidelser og rusproblemer hos barn og unge - Tilby kommunale lavterskeltilbud for mestring ved livskriser, stress osv. - Forebygging av drop-out fra videregående skole - Få oversikt over å samordne de forebyggende program og tiltak, evaluere og bidra til nye v/behov Side 32 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Generell folkehelse Tidligere døde folk i hovedsak døde av smittsomme sykdommer, fra 1950tallet har hovedproblemet blitt økende livsstilsrelaterte sykdommer. Forebygging av livsstilssykdomer i form av økt aktivitet, mindre røyking, bedre evne til håndtering av livskriser og egenmestring er viktig for den generelle folkehelsen.. Delmål: - Forebygge sykdom og innleggelse i sykehus - Øket aktivitetsnivå i befolkningen - Kommunalt lavterskeltilbud for mestring av livsstil prioriteres som Frisklivsentral - Øke trivsel og evne til stressmestring i arbeidslivet og fritid 9.3 Tiltak og organisering Når det gjelder valg av tiltak er de basert på folkehelseutfordringene beskrevet i punkt 3.0. Hovedvekten av tiltak er rettet mot befolkningen som helhet, ikke mot enkeltindivider. Det er lagt vekt på at tiltakene skal treffe bredt og dermed være med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltakene er valgt ut fra hva kommunen kan påvirke og gjøre noe med. Den/de som står øverst i kolonnen ”ansvarlig” ansees som hovedansvarlig for tiltaket. Tiltakene er ikke på detaljnivå i beskrivelsen, det er lagt vekt på overordnede føringer som folkehelsekoordinatoren kan jobbe med i samarbeid med alle sektorer i kommunen. Faglig begrunnelse for tiltakene er forankret i “Folkehelsearbeidet, veien til god helse for alle” fra Helsedirektoratet og “Pulsen opp for bedre helse” fra legeforeningen. Tiltakene rettet inn mot forebygging av overvekt og fedme hos barn og voksne er forankret i “Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme”. 9.4 Organisatoriske tiltak Tiltakene som presenteres i den røde tabellen beskriver forslag til organisering av folkehelsearbeidet og oppgaver knyttet til folkehelsekoordinator. Side 33 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse ORGANISERING FOLKEHELSEARBEID ANSVARLIG Folkehelsekoordinator i 50 % stilling i kommunen, plasseres sektoruavhengig Rådmannen Et effektivt, systematisk og Seksjon for miljørettet tverrsektorielt folkehelsearbeid. helsevern Forebygge sykdom i befolkningen og innleggelser på sykehus. Implementere folkehelsearbeidet i egen organisasjon og i befolkningen Samarbeid med næringslivet, frivillige organisasjoner og frivilligsentral Fortsette å utvikle folkehelsegruppen eller opprette ”Forum for folkehelse og miljørettet helsevern” Inkludere folkehelse i alle planer i kommunen Folkehelsekoordinator Økt fokus på- og forståelse av Rådmann folkehelsearbeid i egen organisasjon og i befolkningen. Folkehelsekoordinator Økt samarbeid og forståelse rundt folkehelsearbeidet. Redusert sykefravær. Kommuneoverlegen Er et faglig forum for Folkehelsekoordinator folkehelsekoordinatoren. Sikre tverrsektorielt og systematisk folkehelsearbeid. Til en hver tid oppdatere informasjon om folkehelse/folkehelsearbeid på kommunens hjemmeside Oppdatere folkehelseplanen Opprette samarbeid med: 2 linjetjenesten og fastlegene Etablere samarbeid og nettverk med andre relevante samarbeidskommuner(SiO) om folkehelsetiltak og idedeling Aktivt å bruke tilskuddsordninger EFFEKT Folkehelsekoordinator Legger til rette for et tverrsektorielt folkehelsearbeid, gjennom plan- og bygningsloven Folkehelsekoordinator Informere befolkningen om Service kontoret folkehelsearbeidet og om tiltak som er i gang. Ta mot nye innspill. Kommuneoverlege Kontinuerlig oversikt over Folkehelsekoordinator folkehelseutfordringene og innretting Forum for folkehelse av tiltak mot disse. og miljørettet helsevern Folkehelsekoordinator Øke fokus på folkehelsearbeidet i 2. Kommuneoverlege linjetjenesten og hos fastlegene. Folkehelsekoordinator Øket interkommunalt samarbeid for å treffe en bredere befolkningsgruppe og totalt sett gi et bedre tilbud. Folkehelsekoordinator Mulighet for å søke på midler til tiltak, for å få gjennomført tiltak, eksempelvis midler til bekjempelse av fattigdom Etablere lavterskeltilbud, i form av ressurser til interkommunalt ansatt psykolog knyttet opp mot helseavdelingen Side 34 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 10. Tiltak for barn og unge Mange tiltak rettet mot barn er knyttet opp mot forebyggende tjenester etter fastsatte lover og forskrifter, og skoler/barnehager fordi her treffer vi alle barna. Ved å forebygge i gruppen barn/ unge, forebygger vi adferdsproblemer i skolen, styrker familien, bedrer skoleprestasjoner, forebygger livsstilssykdomer og forebygger drop-out i videregående skole og medfølgende store sosioøkonomiske utgifter på samfunnsnivå på sikt. TILTAK BARN OG UNGE Videreutvikle familiesentralarbeidet Følge opp og utvikle arbeidet med tidlig innsats i barnehager og skoler med fokusområdene: 1) Kropp og helse 2) sosial kompetanse og forbygging av mobbing 3) språk og kommunikasjon 4) andre forebyggende program (Eks.Zippy i skolene) 5) Tilknytning Fortsette lavterskeltilbudet ”De utrolige årene” som foreldreveiledning i gruppe. ANSVARLIG Rådmann Barnevern, helsestasjon og PPT Rådmann Kommunalsjef barn/ unge Enhetsledere i barnehager og skoler Folkehelsekoordinator Helsestasjon-og skolehelsetjenesten Barnevern Folkehelsekoordinator FolkehelseOpprette samarbeid med videregående skole koordinator Flere trafikksikre nærmiljøtiltak med aktiviserende og utviklende lekemuligheter i alle grender Alle grunnskoler i kommunen skal ha en sykkelløype for elevene. Skoler og barnehager lager et aktivitetshefte tilgjengelig for alle Plankontor Folkehelsekoordinator Skoleansvarlig Folkehelsekoordinator EFFEKT KOMMENTAR Tidlig forebygging av dropout i videregående skole. Forebygge overvekt og inaktivitet. Øke trivsel og mestring i skolen. Utjevne sosiale helseforskjeller. Det kommer nasjonale krav for å kunne kalle seg ”helsefremmende skoler og barnehager”. Forebygge adferdsvansker og uro hos barn. Styrke familien. Utjevne sosiale helseforskjeller. Forebygge drop-out Utjevne sosiale helseforskjeller Integrering Utvikling av motoriske ferdigheter Slike tilbud finnes pr. i dag bare i 2. linjetjenesten når barna allerede har fått store adferdsproblemer. Økt fysisk aktivitet og trivsel Forebygge overvekt Dette er et enkelt tiltak som treffer bredt og brukes mye. Side 35 av 49 Kan søke midler Rennebu kommune – Folkehelse hjem Temakafe` /foreldre /ungdom Kommunen legger til rette for gratis bruk av Rennebuhallen til all barneaktivitet. Mediatilbud på fritiden Lokalavis for unge på nett Andre aktiviteter til barn som ikke er interessert i organiserte tilbud. Som for eksempel aktivitetspark i sentrum med klatremuligheter og lignende. Gangstier Svømmetilbud i ferier Innføre sunnere matvalg på idrettsarenaer, treninger osv. Tiltak for å hindre tidlig debut av alkohol Tiltak for unge som faller utenom videregående skole og arbeidslivet Utarbeidelse av boligsosial plan Fortsette utvikling av tiltak i frisklivsentralen for å forebygge innaktivitet og fedme i barnealder Kulturenhet Fritidsklubb Folkehelsekoordinator Fagleder idrett og friluftsliv Folkehelsekoordinator Kulturskolen Folkehelsekoordinator Mulighet for felles diskusjoner/informasj on om det som rører seg i ungdomsmiljøet Øke fysisk aktivitet Kan søke tilskudd Får med barn fra de familiene som ikke har økonomi Folkehelsekoordinator Kulturansvarlig Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator , kultur og idrettslaget Kultur, skole og helse SLT-koordinator, Ungdomsrråd Folkehelsekoordinator NAV Rådmannen Plankontor Skolehelsetjenesten, kommunefysioterapeu t og skole. 10.1 Generelle folkehelsetiltak Tiltak med fokus på voksne er rettet inn mot arbeidsplassen og mulighet for fysisk aktivitet med glede i hverdagen, samt mestring av livskriser. Forskning viser at det er mest å hente på å få de som er inaktiv til å begynne å trene, og hovedsatsningen på fysisk aktivitet må derfor rette seg inn mot denne gruppen. En frisklivsentral vil treffe denne gruppen godt og kan derfor forsvares som et tiltak til tross for at det er individrettet, det samme gjelder treningskontakter. Side 36 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse TILTAK VOKSNE Etablere fast frisklivsentral med tilbud om: Fysisk aktivitet Røykeslutt Matkurs Kurs i mestring av belastning Seniordans Tilpasset trening for ulike grupper m/funksjonsnedsettelse Organisere kurs for stressmestring ANSVARLIG Rådmann Folkehelsekoordinator EFFEKT Forebygge livsstilsykdommer KOMMENTAR Kan søke tilskudd Folkehelsekoordinator i samarbeid med andre deler i helsesektoren Kursene er i første omgang innarbeidet i frisklivsentralen Legge til rette for aktivitet for eldre hjemmeboende og institusjoner. Utvikle bofellesskap for eldre med aktive uteområder Folkehelsekoordinator Helse- og omsorgsleder Kommunefysioterapeut og ergoterapeut Øke trivsel og mestring på arbeidsplassen Forebygge sykemelding Forebygge stressrelaterte sykdommer Forebygge inaktivitet og depresjon hos eldre Øke trivsel. God helse i eldre år gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv. Videreføre og videreutvikle treningskontakter/ støttekontakter Fritid med bistand Folkehelsekoordinator ANDRE TILTAK Flere turstier, sykkel- og gangstier og knytte disse sammen slik at befolkning kan ferdes trygt og sunt. Dette må også sees i sammenheng med trygge skoleveier. Fortsette med møteplass for småbarnsforeldre og deres barn. Videreutvikling av frisklivsentralen Aktivitør, kommunefysioterapeut og ergoterapeut viktig her Øke aktivitetsnivå i befolkningen Øke egenmestring og forebygge sykdom ANSVARLIG Teknisk drift Kultur Planavdelingen Folkehelsekoordinator EFFEKT Øke aktivitetsnivå Forebygge fedme Øke trafikksikkerheten Økt trivsel Utjevne sosiale helseforskjeller KOMMENTAR Tiltaket treffer bredt og er et lavterskeltilbud. Innvandrertjenesten Voksenopplæringen Folkehelsekoordinator Helsestasjonen Frivilligsentral Folkehelsekoordinator Fysio- og ergoterapi Bedre integrering Øker trivsel Helseopplysning Øke skolemotivasjon Spesielt viktig på grunn av behov for integrering og møteplasser. Forebygge livsstilsykdommer. Sterk nasjonal satsning på frisklivsentral Side 37 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse tjenesten Psykiatritjenesten Legge til rette for universell utforming av turløyper og naturområder der det er mulig. Drifte utstyrssentral Legge til rette for bevegelse og mosjon på arbeidsplassene Øke egenmestring. Øke trivsel. Forebygge sykemelding. Røykeslutt. Treffer alle aldre Folkehelsekoordinator Øke muligheten for Teknisk drift fysisk aktivitet og lette Enhetsleder kultur, idrett og tilgang til naturen for friluftsliv funksjonshemmede. Folkehelsekoordinator Frivillighetssentralen Idrettslaget? Mulighet å søke på tilskudd. Tiltaket er tenkt som et tilbud til både barn og voksne. Lette tilgang til utstyr som øker fysisk aktivitet og bruk av nærområdet. Utjevne sosiale forskjeller. Folkehelsekoordinator Næringslivet 10.2 Evaluering Et systematisk folkehelsearbeid krever at effekten av tiltakene evalueres. Tiltakene er valgt ut fra utfordringsbildet i kommunen og vil måtte endres etter hvert som utfordringsbildet endrer seg. Det er ikke alle tiltak der effekten enkelt lar seg evaluere, men der det er mulig, bør det gjøres en evaluering. Eksempler på tiltak der effekten kan evalueres i tall er: - Bruk av frisklivsentralen og utstyrssentralen - På sikt vil antall sykehusinnleggelser være et mål på effekten av folkehelsearbeidet - Drop-out i videregående skole - Opptelling av turbøker - Kommunalt sykefravær - Vektutvikling barn og unge - Tall fra skaderegistret I tillegg vil en revidering av folkehelseutfordringene beskrevet i planen gi en pekepinn på effekten av folkehelsearbeidet selv om det vil være svært mange andre faktorer som virker inn på det totale utfordringsbildet. Endringer i utfordringsbildet vil i tillegg påvirke valget av satsningsområder og tiltak. Folkehelsekoordinatoren er i samarbeid med kommuneoverlegen og forum for folkehelse ansvarlig for evalueringen. Det gjøres en årlig rullering og evaluering av planens tiltaksdel, i tillegg bør den nye organiseringen av folkehelsearbeid evalueres årlig de første årene. Hele folkehelseplanen bør rulleres hvert 4. år. Side 38 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse 11. Økonomi folkehelseforslag Rennebu 2013 - 2017 Gevinsten av satsning på folkehelse i Rennebu, vil sannsynligvis være det mangedobbelte av investeringen i form av bedre folkehelse for hele befolkningen. Gevinsten vises både i kortsiktig og langsiktige resultater. De største utgiftene til folkehelsearbeid vil være lønnsutgifter. 11.1 ØKONOMI FOLKEHELSE 2013-2016, nye tiltak. TILTAK Kostnad/ inntekt/ sum 2015 Kostnad/ inntekt/ sum 2016 Folkehelsekoordinator 350 000 400 000 Lage fast lavterskeltilbud for foreldre i foreldreveiledning** Kommunalt ansatt psykolog for barn/unge Sykkelløype på alle grunnskolene Frisklivsentral 40 000 50 000 2000000 25000 Drifte utstyrssentral 20000 8500 Kostnad / inntekt/ sum 2017 Kostnad /inntekt/ sum 2018 Søkbare midler Ev. helsedirektoratet 55 000 60 000 Helsedirektoratet har tilskuddsordning Fylkeskommunen Se spesifiseringer 8500 8500 Se spesifiseringer Fylkeskommunalt tilskudd kan søkes Universell utforming av turløyper Flere turstier, sykkel- og gangstier og knytte disse sammen slik at befolkning kan ferdes trygt og sunt. Andre tiltak fra etatene i følge økonomiplan Side 39 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse SPESIFISERING Frisklivsentral Frisklivsentralen er ment å være et kommunalt kompetansesenter for veiledet trening, oppfølging og opplæring av personer som er henvist fra fastlege eller NAV. Frisklivkonseptet innholder motivasjonssamtale, trening i gruppe over 12 uker, veiledning i forhold til tobbaksvaner, kostholdssamtaler og tilbud om ”Bra mat kurs”, oppfølgingssamtaler og kurs i mestring av belastning. Målet med tilbudet er at deltakerne skal bli motivert for å fortsette livsendringer. Det har hitill vært gode tilskuddsordninger å søke, og derfor har vi kunne starte her i Rennebu. Utstyrssentral Utstyrssentralen er et lavterskeltilbud for utleie av tur- og fritidsutstyr. Den kan holde til på frivilligsentralen. Det må settes av omkring 10.000 til vedlikehold av utstyr årlig. Det bør i tillegg søkes midler for omkring 10.000 årlig til innkjøp av nytt utstyr. Men gjennruk er hovudmålet. På kommunens hjemmeside kan det være egen link til utstyrssentralen. Her kan man booke utstyr. Drift av utstyrsentalen vil koste noen kroner, men det må koste litt å leie. Det er litt vanskelig å beregne inntektene av utleie. Utstyrssentralen er dermed et nullregnskap. Det er satt billige leiepriser for utstyret, med tanke på at det er god folkehelse å få flere folk i aktivitet. Folkehelsekoordinatoren kan ha det økonomiske ansvaret for utstyrssentralen. Side 40 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse VEDLEGG: Folkehelseloven LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) DATO: LOV-2011-06-24-29 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2012-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2012-06-22-46 ENDRER: LOV-2009-06-19-65 SYS-KODE: BG09b NÆRINGSKODE: 911, 933 KUNNGJORT: 24.06.2011 kl. 14.50 KORTTITTEL: Folkehelseloven Sentrale forskrifter 6.8.1 INNHOLD Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål § 2. Virkeområde § 3. Definisjoner Kapittel 2. Kommunens ansvar § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen § 6. Mål og planlegging § 7. Folkehelsetiltak Kapittel 3. Miljørettet helsevern § 8. Virkeområde og forskrifter § 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet § 10. Meldeplikt og godkjenning § 11. Helsekonsekvensutredning § 12. Opplysningsplikt § 13. Gransking § 14. Retting § 15. Tvangsmulkt § 16. Stansing § 17. Overtredelsesgebyr § 18. Straff § 19. Klage Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar § 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid § 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Side 41 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Kapittel 5. Statlige myndigheters ansvar § 22. Statlige myndigheters ansvar § 23. Fylkesmannens ansvar § 24. Helsedirektoratets ansvar § 25. Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. § 26. Samarbeid mellom kommuner § 27. Samfunnsmedisinsk kompetanse § 28. Beredskap § 29. Gjennomføring av avtaler med fremmede stater og internasjonale organisasjoner § 30. Internkontroll § 31. Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid § 32. Overordnet faglig tilsyn § 33. Videreføring av forskrifter § 34. Ikrafttredelse § 35. Endringer i andre lover 6.8.2 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Jf. tidligere lov 19 juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. 6.8.3 Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. § 2. Virkeområde Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for Oslo kommune. Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler av hensyn til stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen. Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private der dette fastsettes i medhold av §§ 28 og 29. § 3. Definisjoner I loven her menes med Side 42 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 6.8.4 Kapittel 2. Kommunens ansvar § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. § 6. Mål og planlegging Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd. § 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, Side 43 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. 6.8.5 Kapittel 3. Miljørettet helsevern § 8. Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Departementet kan innenfor formålene etter § 1, gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder bestemmelser om innemiljø, luftkvalitet, vann og vannforsyning, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv. Det kan også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystem og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av dette kapittel overholdes. § 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. § 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap. Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. § 10. Meldeplikt og godkjenning Departementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf. § 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Det samme gjelder ved endring av slik virksomhet. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jf. §§ 1 og 8. Nærmere bestemmelser om godkjenning, herunder saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven, kan gis i forskriftene. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn. For virksomheter som er underlagt melde- eller godkjenningsplikt, kan det i forskrift etter første ledd kreves at en vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan skal fremlegges. Slik vurdering kan kreves innhentet ved nærmere bestemte tidsintervaller. Virksomheten dekker utgiftene til vurderingen fra det akkrediterte inspeksjonsorganet. Dersom godkjenning eller vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. I forskriftene kan det bestemmes at fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndighet dersom virksomheten berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan det bestemmes at departementet skal ha godkjenningsmyndigheten. For vann og vannforsyning kan det i forskrift bestemmes at annen statlig myndighet enn fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndigheten. Det kan videre gis særskilte bestemmelser om klageordning i tilfeller hvor fylkesmannen, departementet eller annen statlig myndighet gir godkjenning. Side 44 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Endret ved lov 22 juni 2012 nr. 46. § 11. Helsekonsekvensutredning Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. § 12. Opplysningsplikt Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. § 13. Gransking Kommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dette kapittel beslutte at det skal foretas gransking av eiendom eller virksomhet. Granskingen kan gjennomføres av den som er delegert myndighet etter § 9 eller av kommunelegen i hastesaker. Granskingen kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten. Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å gjennomføre gransking. Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal den som utfører granskingen, først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse. § 14. Retting Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan. Side 45 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse § 15. Tvangsmulkt Kommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter § 14 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må være fastsatt enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. § 16. Stansing Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. § 17. Overtredelsesgebyr Departementet kan i forskrift fastsette at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 10 til 14 og § 16. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av §§ 8 og 10 når det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon. I forskrift etter første ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om hvilke overtredelser nevnt i første ledd som kan medføre overtredelsesgebyr. Videre skal forskriften gi nærmere bestemmelser om utmåling og betaling av gebyret, og det kan gis regler om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall. Gebyret tilfaller statskassen. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. § 18. Straff Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes på samme måte. Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret selv. § 19. Klage Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen etter dette kapittel. 6.8.6 Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar § 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Side 46 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. § 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til § 21, jf. § 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. § 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter § 25, b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 7-1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. 6.8.7 Kapittel 5. Statlige myndigheters ansvar § 22. Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. § 23. Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. § 24. Helsedirektoratets ansvar Helsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Direktoratet skal videre samarbeide med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter § 25. § 25. Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar Side 47 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter §§ 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om opplysninger som skal gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. 6.8.8 Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. § 26. Samarbeid mellom kommuner Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre annet er avtalt eller bestemt i medhold av første ledd. § 27. Samfunnsmedisinsk kompetanse Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. §§ 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. § 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. § 28. Beredskap Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven § 2-1. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens beredskap innen miljørettet helsevern, og om meldeplikt for kommuner, helseforetak og helsepersonell til Nasjonalt folkehelseinstitutt om miljøhendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til Side 48 av 49 Rennebu kommune – Folkehelse eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. I forskrift kan videre gis nærmere bestemmelser om oppgaver for og ansvarsfordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. § 29. Gjennomføring av avtaler med fremmede stater og internasjonale organisasjoner Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser for gjennomføring av avtaler på folkehelseområdet med fremmede stater og internasjonale organisasjoner. Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om gjennomføring av Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement (IHR), herunder om etablering av IHRregistre. IHR-registre kan inneholde helseopplysninger i avidentifisert eller i personidentifiserbar form, uten samtykke fra de registrerte. Det kan gis bestemmelser om plikt for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private til å melde eller varsle helseopplysninger til IHR-registre. Videre behandling av opplysninger i IHR-registre skal være i tråd med bestemmelsene i helseregisterloven. Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om iverksetting av midlertidige og stående tiltak fra Verdens helseorganisasjon. § 30. Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til § 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. § 31. Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 i loven her. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten etter første ledd. § 32. Overordnet faglig tilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med loven her i henhold til § 31, og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lov og forskrift. § 33. Videreføring av forskrifter Forskrifter gitt eller videreført i medhold av lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene kapittel 4a og § 7-9 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. § 34. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. 1 Fra 1 jan 2012 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 637. § 35. Endringer i andre lover Side 49 av 49
© Copyright 2024