Møteplassen april 2015

Velkommen!
Møteplass med fokus på kvardagsrehabilitering som
er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis
Koordinerande eining i habilitering og rehabiliteringo
Helse Fonna .
Jorunn Sekse
www.helse.fonna.no
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Samarbeid
 Denne møteplassen er eit samarbeid med
implementeringsgruppa i heimerehabilitering
som er eit resultat av FOUSAM-prosjektet
heimerehabilitering og eit samarbeid mellom
koordinerande einingar i kommunane,
Høgskulen Stord/Haugesund, Stord
sjukehus og kommunane Stord, Bømlo og
Fitjar.
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Regionalt kompetansesenter for Habilitering
og Rehabilitering Helse Vest
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Mandat og hovedoppgaver
Regionalt
kompetansesenter




Forskning og fagutvikling
- Undervisning
- Nettverksbygging
- Funksjon som regional
koordinerende enhet
- Vurderingsenhet etablert i
august 2010
Bindeledd stillinger
Helse Førde, Helse Stavanger
og Helse Fonna.
Helse Fonna
Bindeleddstilling
Jorunn Sekse, 40% stilling
lønna av Helse Bergen.
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Struktur fra 2014 Helse Fonna FOUSAM
Topplederforum
Samhandlingsutvalget (SU)
Samarbeidspartnere
FOU-ENHET FOR
SAMHANDLING
LMS-team
Leder
Medarbeidere
Prosjektgrupper
Leder
Kommunikasjonsrådgiver
FOUSAM-rådgivere
LMS-teamleder
SU-koordinator
Arbeidsgrupper
Faglige
nettverk
Analysegruppe
Brukerrepresentanter,
Bjørgene omsorg- og
utviklingssenter,
SESAM,
Koordinerende enhet (KE),
Barn som pårørende,
Ledernettverk,
Forskningsnettverk,
andre
FoU-ressurspersoner
Eksterne FoUrådgivere,
Forskergrupper,
Studenter,
andre
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
06.05.2015
5
Kontaktnettverk for kommunale
koordinerende einingar
Forankra i regionalt mandat /struktur
Organisert i Medisinsk klinikk
Helse Fonna
Oversikt med kontaktpersonar for
koordinerande einingar i kommunene.
Kontaktpersonar i
spesialisthelsetenesten
Arbeidsutvalg for møteplassen (AU).
Møtes 3-4 gonger i året.
Møteplass ein til to gonger årlig
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Arbeidsutvalget for møteplassen i
Helse Fonna











Jorunn Sekse
Anne Siri Haukeland
Nancy Tindeland
Birgit Almås
Nils Magne Kloster
Anne Gro Sund
Sylvia Thør
Signe Elisabeth Endresen
Sigve Eintveit/Mariann Yrkje
Anne Marie Torsteinbø
Sigrid Bergo Ottesen
Koorinerande eining Helse
Fonna april 2015
KE – Helse Fonna
Tysvær kommune
Haugesund kommune
Stord kommune
Brukerutvalget
Karmøy kommune
Etne kommune
Haugesund sjukehus
Helse Fonna Habilitering
Suldal kommune
Stord sjukehus
Koordinerende enhet
Koordinerende enhet hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten mm:
§ 2-5b. Koordinerende enhet (ny paragraf 2011)
• Helseforetaket skal ha en koordinerende enhet som
skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen
oversikt over, og nødvendig kontakt med, habiliterings- og
rehabiliterings virksomheten i kommunen
• Ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for
oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator
Koordinerende enhet hjemlet i lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester §7-3. Koordinerende enhet (ny lov av 2011)
• Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og
rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for
arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av
eining Helse Fonna
koordinator etter §§ 7-1 Koorinerande
og 7-2.
april 2015
Oppgaver for KE i helseforetak og
kommuner
Den koordinerende enheten i hvert helseforetak skal
 ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i
helseregionen
 ha oversikt over og nødvendig kontakt med habiliterings og
rehabiliteringsvirksomheten i kommunens helse- og omsorgstjeneste
Den koordinerende enheten i både kommune og helseforetak skal
 bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for sosial, psykososial
eller medisinsk habilitering og rehabilitering
 ta imot meldinger om behov for habilitering og rehabilitering
 ha overordna ansvar for individuell plan som innebærer:
– ta imot meldinger om behov for individuell plan
– sørge for at det blir utarbeida rutiner og prosedyrer for arbeid med
individuell plan
 ha overordna ansvar for oppnevning, opplæring og vegleiing av koordinator
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Koordinatorer/kontaktpersoner i
sjukehus
Etablerer kontakt med KE i kommune:
 Tenesteavtale 2 og tenestavtale 5 (pkt. 7), som seier at
ein skal varsle kommunen snarast og innan 24 timar etter
innlegging, om pasienten har behov for kommunale
tenester.
 I eit rehabiliteringsforløp (Heimerehabilitering ein del av
det), må og KE i kommunen varsles. (Elektronisk varsling)
 Koordinator journalføres i Dips som samtykke.
(sjukehus pas.journal Brevmal Helse Fonna ved melding av IP)
Ved IP skal samtykke fylgje dokument
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Aksjetips 3
Samhandling mellom hverdagsrehabilitering, spesialisthelsetjenesten og
koordinerende enhet
Hvilken form for
rehab tilbud?
-hverdags -?
-institusjon?
-rehab/ambulant
team?
=> Meld behov for hab/rehabilitering,
IP og koordinator til Koordinerende
enhet i kommunen
Hverdagsrehab/KO i
kommune. Dialog!
Behov for
veiledning?
Bruk IP !
KO i sykehus
Dialog!
Ambulant
team
Merethe Boge april 2014
Faglege nettverk mellom kommunane og Helse
Fonna
MANDAT OG ORGANISERING
Overordna mål
 Faglege nettverk vert oppretta for å sikre gode pasientforløp på tvers
av nivå. Hovudfokus skal vere fagutvikling, pasientforløp og oppfølging
av viktige områder i samarbeidsavtalane mellom føretak og
kommunane. Nettverket skal óg ha oversikt på arena og kanalar for
samarbeid på feltet.
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Fagnettverk
 Plan for Habilitering og rehabilitering Helse
Fonna 2014 – 2019 6.1.3
 Nye tiltak for 5 årsperiode:
 «Både Hgsd, Stord og Odda sjukehus skal
ha fagfolk som samarbeider med
kommunane i deira etablering av ambulant
team til heimerehabilitering».
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Organisering og forplikting for
partane
 Samhandlingsutvalet (SU) etablerer og
godkjenner faglege nettverk mellom
kommunane og Helse Fonna, slik det er
beskrive i samarbeidsavtalane.
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Samhandling i praksis
 Samhandling mellom
fagpersonar i
primærhelseteneste og
spesialisthelsetenesta
krevjar at ein lyttar til
kvarandre og arbeider mot
det beste tilbodet for
brukarar og pårørande.
Snakk med den det gjelder !
Pasient/bruker
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Referanser
• Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
• Rundskriv 5/2013 Lov om spesialisthelsetjenesten mm, med
kommentarer
• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
• Prop. 91 L (2010–2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
• IS-1947, Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene
og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
• Tenesteavtale 2 mellom Helse Fonna og kommuner i
helseforetaksområdet
• Retningslinje for koordinator/kontaktperson i Helse Fonna
Koorinerande eining Helse Fonna
april 2015
Takk for oppmøte i dag
VEL HEIM !
Koorinerande eining Helse
Fonna april 2015
1 :-)
HEIMEREHABILITERING I BØMLO
KOMMUNE
2 :-)
Ressursteam for heimerehabilitering
•
•
•
•
Elin Steinsbø Fylkesnes
Kristina J. Tolås
Elin Olaussen
Reidun Stautland
3 :-)
VÅR MODELL
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Implementert i tenestene
Tverrfaglig team som ”motor”
Stor grad av brukarmedverknad og tverrfaglig samarbeid
Bruke daglege situasjonar til trening – heile døgeret
Sikre meir effektiv bruk av tenestene
Gi grunnleggjande haldnings- og kulturendring
Smitteeffekt, gjennomsyre måten me jobbar på alle nivå.
Tverrfaglige møter, tett samarbeid med tenestekontoret
Felles rapportering under tverrfaglig i profil.
4 :-)
TVERRFAGLEG HEIMEREHABILITERINGSTEAM
•
•
•
•
•
•
•
Oversikt over alle heimerehabiliterings brukarar
Kartleggja kandidatar
Igongsetjing/utarbeiding av planar og evaluering
Ansvar på systemnivå-koordinering
Vegleiing/undervisning
Måla effekt/resultat
Motor, pådrivar i heimerehabiliteringsarbeidet
5 :-)
MÅLGRUPPE
• Vaksne over 18 år
• Heimebuande som har eit rehabiliteringspotensiale
eller ressursar til å oppretthalde funksjonar
• Må vere motiverte eller kunne la seg motivere
• Nye søkjarar til helse og omsorgsteneste
• Dei som står på vippen til å både motta og auka
behovet for hjelp
6 :-)
Desse er i utgangspunktet ikkje aktuelle:
• Sjukeheimskandidatar
• Personar med stor grad av kognitiv svikt/demens
• Personar med psykisk sjukdom som ei hovuddiagnose
7 :-)
HJELPARROLLA
• Respektere den enkelte sine mål
• Gi brukar tid og mulighet til å nytte eigne ressursar
• Bevisst på eiga rolla i forhold til korleis den påverkar brukar
sin meistringsfølelse
• Motivere og oppmuntre
• Våge å utfordre
• Gjera saman med
• Mange måtar å utføra ein
aktivitet på, tenk kreativt!
8 :-)
HEIMEREHABILITERING I PRAKSIS
•
•
•
•
•
•
Tverrfaglig team
Ressurspersonar i tenestene
Tverrfaglige møter, samarbeid med tenestekontoret
Felles rapportering under tverrfaglig i profil.
Aktiv bruk av rehabiliteringspermen
Kompromiss i forhold til tidsbruk
9 :-)
Takk for oss!
”Eg trenar ikkje for å halde
meg ung, men for å bli
gamal.”
”Det folk tilskriv alderen, er i
realiteten ofte ein følgje av
inaktivitet ” -Peter F Hjort
Velkommen til møteplassen
Dagens tema er
kvardagsrehabilitering
…men det gjeng an å leve i kvardagen og,
den grå stille dagen,
setja poteter, raka lauv og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til. (Olav H. Hauge)
Kva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?
Eit viktig tema
• Eldre over 80 år vil auke med over 50 % frå 2010 til
2030
• Aldersrelatert sjukdom med stort samhandlingsbehov
vil auke
• Pasientane sine behov for koordinerte tenester blir
ikkje godt nok ivaretatt – tenestene er fragmenterte
• Tenestene er prega av for liten innsats for å begrense
og førebyggje sjukdom
Korleis skal vi møte utfordringane?
Samhandlingsreformen
• Intensjonen er å bidra til samanhengande koordinerte
tenester
• Helse Fonna har inngått overordna samarbeidsavtale
og tjenesteavtaler med kommunene
• Avtalane legg rammer for samarbeid om endringar i
ansvars- og oppgåvedeling
• Hovudtyngda av rehabilitering og habilitering skal skje i
kommunane
• Spesialiserte rehabiliteringstenester skal skje i
sjukehusa
Hva er kvardagsrehabilitering?
I samsvar med offisiell definisjon av rehabilitering (fra
forskrift):
- tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og
virkemidler hvor flere aktører samarbeider
-nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå
best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet
og deltakelse sosialt og i samfunnet
Paradigmeskifte
Frå: Kva treng du hjelp til?
Til: Kva kan trenast og tilretteleggjast for at du kan
meistra det du ønskjer?
Frå: Lengst mogleg i eigen heim
Til: Lengst mogleg aktiv i eigt liv
Revidering av regional plan for
habilitering og rehabilitering i Helse Vest
•
•
•
•
Pågåande arbeid
Stor grad av involvering
Hovudfokus på samhandlingsfeltet
Peike på flaskehalsar og brot i pasientforløp og foreslå
forbetringstiltak
• Foreslå tiltak som kan knytte tenestene saman på tvers
av forvaltningsnivå
• Sluttrapport haust 2015
Lukke til med dagen!
Hverdagsrehabilitering
Praktisk gjennomføring i Stavanger kommune
Ved avdelingsleder Ingvill Sveen
Hva er hverdagsrehabilitering
■ Har du fått en reduksjon i din funksjon som gjør det vanskelig å
utføre daglige aktiviteter, da kan du få tilbud om
hverdagsrehabilitering med støtte og trening i aktiviteter i stede
for tradisjonelle helse og sosiale tjenester.
■ Sammen med deg setter vi mål for treningen din med
utgangspunkt i din hverdag, dine daglige gjøremål, dine behov
og ressurser. Det handler om livskvalitet.
(og litt om penger )
STAVANGER KOMMUNE
Fra pilotprosjekt til drift
■ Pilotprosjekt i en bydel Madla (20 000 inbyggere) 1
■
november 2012 – 30 april 2013.
Evalueringen viste at hverdagsrehabilitering er
rimeligere enn tradisjonell pleie og omsorg, og
brukertilfredsheten var stor. Målgruppen er nye
brukere da forskning viser at tidlig innsats utsette
funksjonssvikt og hjelpebehov.
■ Hverdagsrehabilitering gikk fra pilot til drift, teamet ble
utvidet og vi ble bydekkende.
STAVANGER KOMMUNE
Henvisning
■ I Stavanger kunne er det Helse og sosialkontoret
■
■
som henviser brukere til oss.(ABI finansiert)
Det er ansatt fysio og ergoterapeut på alle 4 helse
og sosialkontor med hovedansvar for å finne
kandidater til HRH.
Både terapeuter på helse og sosialkontoret og i
hverdagsrehabiliteringsteamet har fått opplæring i
Inviterende samtale.
STAVANGER KOMMUNE
Målgruppe
■ Alle NYE brukere over 65 år som søker om
■
tjenester .
Brukere med lite hjelp med økt hjelpebehov som
følge av funksjonssvikt eller sykdom
■ Obs kognitiv svikt. Må kunne samarbeide om en
rehabiliterings prosess
Ekskluderer:
■ Demens, palliasjon, tung psykiatri.
STAVANGER KOMMUNE
Hverdagsrehabiliteringsteamet
■ 2 Ergoterapeuter
■ 2 Fysioterapeuter
■ 2 Sykepleiere
■ 8 Hjemmetrenere
■ Avdelingsleder
STAVANGER KOMMUNE
Film Hverdagsrehabilitering
■ http://www.youtube.com/watch?v=2NnkeQJm4Ic
STAVANGER KOMMUNE
Hva gjør hverdagsrehabilitering
■ Førstegangsbesøk med kartlegging av fysisk
■
■
funksjon og mål.
Viktig at bruker selv definerer mål. Hva er viktig for
deg…….
Daglig trening med hjemmetrener og regelmessig
oppfølging av terapeut.
STAVANGER KOMMUNE
Eksempler på mål:
■ Dusje selvstendig
■ Lage maten min selv
■ Klare å kle seg selv
■ Komme meg til butikken
■ Ta bussen
■ Kjøre bil igjen
■ Møte venner på kafeen
■ Gå på tur igjen
STAVANGER KOMMUNE
Brukers plan:
Min situasjon og mitt
hovedmål
Mine delmål
Hva skal jeg gjøre for å
nå målene mine
Hva skal jeg gjøre
sammen med
hjemmetrener
Jeg har vært gjennom
en sykdomsperiode,
og ønsker å klare
meg selv igjen.
Jeg ønsker å klare å dusje
på egenhånd igjen
-
Legge frem det jeg
trenger på forhånd
Kjøpe antisklimatte og
vegghåndtak
Prøve å dusje på
egenhånd når jeg føler
meg klar
-
Gjennomføre balanse
og styrkeøvelser på
egenhånd, etter avtale
med HRH
Begynne med å gå
korte turer ute alene
-
Gå tre ganger opp og
ned trappen hver dag
Gjøre styrkeøvelser
etter øvelsesark
-
-
Jeg ønsker å gå på tur igjen,
slik at jeg kan treffe andre
mennesker
-
-
Jeg ønsker å bli trygg i
trappen igjen
-
-
-
Dusje mens
hjemmetrener er
tilstede. Prøve å gjøre
så mye som mulig
selv.
Etter hvert skal jeg
dusje selv, før
hjemmetrener
kommer.
Gå turer med
hjemmetrener. Møte
hjemmetrener utenfor,
klar for tur. Øke
distansen etterhvert,
for å forbedre
utholdenheten
Trappetrening med
hjemmetrener
Gjennomføre
treningsøvelser
STAVANGER KOMMUNE
Eksempel 1
■ Dame 83. Enke. Klart seg selv. Hatt
lungebetennelse og sykehusopphold. Kommer
hjem, føler seg svekket og utrygg.
-
-
Ønsker å komme tilbake til den hverdagen hun
hadde før
Gå til butikken
Gå fort nok til å kunne delta i turgruppe igjen (holde
følge med de andre)
Føle seg trygg i dusjen igjen
STAVANGER KOMMUNE
Eksempel 2
■ Dame 76. Bor hjemme med ektemann. Passiv og
deprimert.
- Ønsket å gå på tur igjen
- Ønsket å kjøre bil igjen
- Ønsket å mestre trappene bedre
STAVANGER KOMMUNE
Utfordringer videre
■ Hvordan få alle som jobber innen hjemmebaserte
tjenester til å tenke mer hverdagsmestring.
■ Få bort de hemmelige hjemmetjenestene.
■ Få omdefinert hva omsorg er………
STAVANGER KOMMUNE
Målet for hverdagsrehabilitering
■ Vårt mål er at brukerne skal føle mestring i
hverdagen, og klare å gjøre de aktivitetene de
ønsker/finner meningsfulle
STAVANGER KOMMUNE
Med vår felles innsatser vil
Stavanger kommune få flere
damer som denne.
■ https://www.youtube.com/watch?v=nDlHEWglH2c
STAVANGER KOMMUNE
Foto: Elisabeth Tønnesen
STAVANGER KOMMUNE
Kvardagsrehabilitering
Erfaring frå Stord sjukehus
v/Siri Matre
«Heimebasert rehabilitering for
pasienter med hjerneslag i kommunane
Stord, Bømlo og Fitjar»
• Prosjekt frå 1. mars – 31. desember 2012.
• Prosjektet vart videreført.
• Stord sjukehus:
– Siri Matre 50 % fram til 1. juni 2013.
– Ingrid Rabben fortsette etter dette frå august 2013
til mars 2014.
– Trude Digernes (avd. leiar medisin 3) hadde 10 %
stilling i prosjektet.
Prosedyre for samhandling
• E:\PROSEDYRE søknad til amb team 30.05.13.pdf
• Utarbeida før PLO meldingane vart innført.
Søknadskjema
• E:\Pasienten sin eigen søknad om kommunale
tenester.pdf
Informasjon på sjukehuset
• Informasjonsmøter med avdelingsleiarane frå medisin
3, rehabiliteringsavdelingen, medisin 4 og kirurgen.
• Informasjon på personalmøter.
• Deltok kvar veke på tverrfaglegmøte med medisin 3 og
rehabiliteringsavdelingen.
• Funksjonsleiar på medisin 3 hadde 10 % i prosjektet og
gjorde prosjektet kjent i avdelinga si.
• Terapeutane på dei ulike avdelingane var godt
informert og fanga opp ein del aktuelle pasientar.
Status no….
• Medisin 3 sender søknader om heimerehabilitering.
Har daglege tverrfaglege møter.
• Rehabiliteringsavdelingen sender søknader. Har
daglege tverrfaglege møter.
• Medisin 4 har lite fokus på dette og sender lite
søknader. Dagleg tverrfagleg previsitt på 1 av 3
grupper.
• Kirurgen har fokus på dette og det blir sendt ein del
søknader. Dagleg tverrfagleg previsitt.
Forenkling av prosedyre for
samhandling mellom sjukehus og
kommunar:
• Ynskje om å nytta PLO melding i staden for
søknadsskjema om heimerehabilitering.
Tverrprofesjonelt
samarbeid
Handler om
relasjoner, strukturer
og samspill
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
Store problemstillinger
på samfunnsnivå og individnivå
 En
aldrende befolkning medfører større
kompleksitet i helseproblemer
 Psykososiale problemstillinger hos barn/unge
med behov for tverrprofesjonell tilnærming
 Samfunnet trenger helsepersonell m. fl. som
har god samarbeidskompetanse
 Den tverrprofesjonelle kompetansen trengs i
praktiske situasjoner i praksis – der er også
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
gode læringsmuligheter
Mål på samfunnsnivå
 Klare
å løse komplekse problemstillinger
der det ofte er behov for innsats fra flere
profesjoner, nivåer og avdelinger
 Tilrettelegge koordinerte behandlingsforløp
 Helhetlig tiltakskjede for barn og unge
 Utgangspunkt i bruker-/pasient/elevgrupper
 Tilrettelegge for samarbeid i enkeltsakene
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
Organiseringen må støtte
samarbeid på tvers
 Ledere
på flere nivå – og på tvers av
organisasjonene – må legge til rette for
samarbeid
 Det må være lett å ta kontakt med andre
yrkesgrupper og avdelinger
 Etablering av faste møtepunkt og
 Samlokalisering – støtter samarbeidsstrukturer og -kulturer
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
Profesjoner
 De
fleste utdanningsforløp er «siloutdanninger»
 Man lærer egen profesjon godt, og lærer
samarbeid i egen avdeling og med egen
faggruppe
 Etter utdanning forventes samarbeidskompetanse uten at en har lært det..
 Det går ikke alltid bra..
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
Flerfaglig versus tverrfaglig
 Flerfaglig
samarbeid – yrkesgruppene
jobber parallelt, med adskilte fagområder
- lite fokus på helhet og felles ansvar
 Tverrprofesjonelt samarbeid – flere
profesjoner jobber tett sammen
- felles oppgave og interaksjon
- faggruppenes kunnskap integreres
- Ny viten utvikles ved refleksjon /dialog
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
Samarbeid i
tverrprofesjonelt team over tid
krever, men fører også til:
 Høy
bevissthet om egen kompetanse
 Tydelighet på hvor grensene går for egen
profesjon
 Kjennskap til andre profesjoners
kompetanse, og kunne involvere dem
 Vilje til å være teammedlem, og ikke bare
representant for egen profesjon
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
Brukernes medvirkning – en må
 Individuelt
tilpasse tjenester, som krever
god kommunikasjon på mange nivå
 Etterspørre brukers synspunkt
 Sørge for fleksibilitet – fordi komplekse
problemstillinger kan innebære
uforutsigbarhet og behov for justering
 Samordne tjenester, slik at sammenheng,
koordinering og helhet oppnås
 Tjenestene må være tilgjengelige for
brukeren
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
Relasjonskompetanse
Ferdigheter,
evner, kunnskaper og
holdninger som etablerer, utvikler,
vedlikeholder og reparerer relasjoner
mellom mennesker
En snakker om relasjonell koordinering
og smidighet som følge av god
relasjonell kompetanse
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
«Ingredienser» i relasjonskompetanse
 Interesse
for mennesker og relasjonsbygging
 Tillit og synlighet
 Dialogferdigheter på individ- og gruppenivå
 Tilbakemeldinger, utvikling og
prestasjonshjelp
 Motivasjon, kreativitet og humor
 Emosjonell modenhet og konflikthåndtering
 Resultatorientering
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
TPS-prosjektet
 Begynnende
samarbeid om TPS med noen
lærere i HSH, Stord kommune, Stord sykehus
og med ledere for spesialtjenester/team i
Haugesund og Stord sykehus
 Utvikling av læringssituasjoner – for at vi skal
få samarbeidskompetente sykepleiere,
fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger m.f.
 Utvikling av læringsmateriell, case,
filmsnutter og litteratur
 Digital distribuering – men hvordan?
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015
 Videreutdanning i TPS
.
Litteratur
 Lauvås, K. og Lauvås, P. (2004). Tverrfaglig
samarbeid – perspektiv og strategi. Oslo,
Universitetsforlaget.
 Meld. St. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen.
Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Oslo, Det
kongelige helse- og omsorgsdepartement.
 Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd.
Samspill i praksis. Oslo, Det kongelige
kunnskapsdepartement.
 Spurkeland, J. (2012). Relasjonskompetanse. Oslo,
Universitetsforlaget.
 Willumsen, E. (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i
praksis og utdanning. Oslo, Universitetsforlaget.
Bente Kvilhaugsvik 16. april 2015