Rammeplanutvalget for grunnskolelærerutdanning på masternivå
Deres referanse:
Vår referanse:
Vår dato:
15/92-3
18.08.2015
INNSPILL OG RESOLUSJON FRA NASJONALT RÅD FOR
LÆRERUTDANNING TIL RAMMEPLANUTVALGETS ARBEID
Nasjonalt råd for lærerutdanning takker for muligheten til å gi innspill til Rammeplanutvalgets arbeid.
Rammeplanutvalget ba generelt om at innspill til møte 3 i juni 2015 ble konsentrert om
differensiering. I tillegg ba Rammeplanutvalget om innspill om navn på utdanningen og om hvordan
rådsmedlemmene mener økt læringstrykk kan skje.
Et foreløpig innspill, konsentrert om disse tre spørsmålene, ble oversendt Rammeplanutvalget 11.6. I
diskusjonen knyttet til rådets behandling av saken 28. mai i år, kom det også frem synspunkter på
struktur og progresjon i den nye grunnskolelærerutdanningen, herunder antall fag og mobilitet. Noen
hovedargumenter om dette er oppsummert innledningsvis i dette dokumentet. Deretter følger innspillet
oversendt 11. juni, i sin helhet. Sist i dokumentet finnes en resolusjon fra NRLU om praktiske og
estetiske fag i den nye utdanningen, også oversendt fredag 14. august.
Vi viser også til rådets innspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med femårig lærerutdanning
27.10.2014:
http://www.uhr.no/documents/Innspill_fra_Nasjonalt_rad_for_laererutdanning__NRLU__til_arbeidet
_med_femarig_grunnskolelaererutdanning_3.pdf
Struktur for den nye grunnskolelærerutdanningen
Medlemmene i Nasjonalt råd for lærerutdanning ser utfordringer knyttet til fagprogresjon i overgangen
mellom bachelor- og masternivået i utdanningen. En masterutdanning som krever 60 studiepoeng i et
undervisningsfag som grunnlag for studier på masternivå, vil utfordre muligheten for flere
undervisningsfag i utdanningen, og for en ev. utvidelse av PEL-faget. Her har rådsmedlemmene ulike
syn. Noen mener at størst mulig skolefaglig fordypning bør prioriteres. Det knytter seg utfordringer til
praksisveiledning på masternivå og forskningsbasering av praksisfeltet.
Kunnskapsdepartementets føring om prioritering av fordypningsfag i masterutdanningen kan innebære
en overvekt av masterutdanninger i norsk og matematikk, mens enkelte store institusjoner må bære
eneansvaret for den faglige bredden på masternivået. Dette vil i neste omgang kunne ramme
praksisfeltet og skolens samfunnsoppdrag, dersom man ikke lykkes med å uteksaminere høyt
kvalifiserte lærere i alle fag. Rådsmedlemmene er også opptatt av at skolerelevante fag som
spesialpedagogikk og drama ivaretas på masternivå og at det skal være praksis i alle fem år av
utdanningen. I diskusjonen i rådet er muligheten nevnt for å dyrke bredde i fagmiljøet ved noen
Postadresse:
Stortorvet 2
NO-0155 Oslo
Telefon: +47 40 91 49 69
[email protected]
www.uhr.no
Org.no: 997 058 925
Saksbehandler:
Ellen Birgitte Levy
[email protected]
Telefon: 40 63 20 09
institusjoner, og spesialisering og dybde ved andre, noe som forutsetter økt samarbeid små fagmiljøer
imellom.
Det er gitt uttrykk for at tilrettelegging for mobilitet er viktig, men at hensynet til kvalitet og
integrering, særlig av 1-7-utdanningen, må veie tyngre enn mulighet for mobilitet. Noen mener at det
ville være mest hensiktsmessig å legge til rette for mobilitet etter utdanningens tre første år, men det er
ikke utstrakt argumentasjon for en 3+2-modell av utdanningen. Det har også vært stilt spørsmål ved
om skillet mellom nivå 6 og 7 (bachelor- og masternivå), går entydig mellom 3. og 4. år i utdanningen.
Det diskuteres hva som menes med integrert utdanning, om det er snakk om en integrering av
fagdidaktikk i fagene, integrering mellom teori og praksis eller en gjennomgående femårig utdanning,
og om dette kan være til hinder for mobilitetsmuligheter.
Differensiering, navn på utdanningen og
læringstrykk/studieintensitet
Oppsummering av diskusjon knyttet til Rammeplanutvalgets spørsmål i rådsmøtet (også oversendt 11.
juni)
SPØRSMÅL 1:
-
Prinsipper for differensiering og overlapping mellom GLU-master 1-7 og GLUmaster 5-10.
Hva kan være felles for begge utdanningene?
Hvilke fag, eventuelt emner, bør differensieres mot årstrinn?
Rådets medlemmer har en entydig oppfatning om at det fremdeles bør være to trinndifferensierte
grunnskolelærerutdanninger, men at man ønsker en oppmykning i måten dette legges til rette for og
praktiseres. Det ser ut til å være enighet om at noen fellesemner og samkjøring, særlig mot
mellomtrinnet, er ønskelig. Det foreslås en overlapping på ca. 50%, og noe differensiering også i
fellesemnene. Dette kan skje på emneplan- eller læringsutbyttenivå, ved en differensiering av
arbeidskrav og pensumlitteratur, selv om forelesningene er felles. At studentgruppene får møte
hverandre i undervisningssituasjonen, trenger ikke innebære en svekket differensiering. Snarere kan
det åpne for diskusjon av problemstillinger på tvers av utdanningsnivåene og dermed større dynamikk
i undervisningsgruppen.
Vitenskapelig metode er eksempel på et emne som kan være felles for de to utdanningene.
Grunnleggende ferdigheter er en del av fagene og hører til på alle trinn, og bør differensieres fordi det
knytter seg ulike problemstillinger til de ulike alderstrinn og modningsnivå. For GLU 1-7 bør de
obligatoriske fagene norsk, matematikk og PEL differensieres. Det er utarbeidet en egen resolusjon
om de praktiske og estetiske fagenes plass i utdanningen.
Rådet gikk ikke nærmere inn på bestemte fag som bør differensieres mot årstrinn, men det ble sagt at
det bør være opp til den enkelte institusjon å bestemme hvilke fag som skal profileres ved
institusjonen, og innenfor en nasjonal ramme, å spisse denne profileringen. En bør bruke erfaringene
en nå har, for å finne hva som er genuint for hver av utdanningene og hva som er felles. Noen mente at
masternivået bør være mer «fritt» og tverrgående. Fra studenthold har det vært ytret ønske om
mulighet for overgang mellom de to utdanningene etter første studieår, noe som fikk tilslutning fra
enkelte rådsmedlemmer. Rådet gir ikke bred støtte til et felles første semester eller studieår.
Å få til både bredde, dybde og differensiering ses som en ressursmessig utfordring. I diskusjonen ble
det argumentert for å samle ressursene for å kunne tilby større faglig bredde, noe som igjen kan være
av betydning for å få til master i alle skolefag.
SPØRSMÅL 2:
Hvilke navn bør de nye femårige masterutdanningene for grunnskolen ha?
NRLUs medlemmer var samstemte i at de tre femårige lærerutdanningene bør ha en enhetlig
benevnelse, fortrinnsvis enten lærer eller lektor for trinn 1-7, 5-10 og 8-13. Master i lærerutdanning
ble også foreslått. Argumentet mot å bruke lektor, er at dette er en stillingsbetegnelse og ikke navn på
en profesjon. På den annen side signaliserer lektorbenevnelsen nivået på utdanningen, noe som er nytt
i rekrutteringsøyemed for grunnskolelærerutdanningene. Som argument for å benytte benevnelsen
lærer, ble det anført at det er ønskelig med en felles benevnelse for alle lærere fra barnehage til og
med høyere utdanning, uavhengig av lønnsinnplassering.
NRLU anbefaler enten Lektorutdanning 1-7/5-10/8-13
eller Lærerutdanning 1-7/5-10/8-13
SPØRSMÅL 3:
- I Rammeplanutvalgets mandat heter det at «Undervisnings- og læringstrykk skal økes» (s.1).
Innspill til hvordan dette kan skje? På forskriftsnivå, på retningslinjenivå, på institusjonsnivå?
NRLU har reist spørsmål ved om indikatoren som legges til grunn for å måle studieintensiteten for
norske studenter, nemlig studentenes selvrapporterte tidsbruk, er tilstrekkelig dokumentasjon for å si
noe om faktisk tidsbruk og studieintensitet. For eksempel kan det tenkes at kulturelt bestemte
oppfatninger og forestillinger har innvirkning på hvordan spørsmålene blir forstått og hvordan det
rapporteres. Fra NRLUs side blir det likevel ikke sådd tvil om at studieintensiteten i lærerutdanning
skal være høy og at lærerutdanningsinstitusjonene må ha et bevisst forhold til dette. I diskusjonen i
rådsmøtet knyttes økt «læringstrykk» opp mot arbeidsformer, arbeidskrav og vurderingsformer og
selvstendighet. Det er viktig med varierte arbeids- og vurderingsformer og bruk av underveisvurdering
(arbeidskrav). Obligatorisk fremmøte er nevnt, men det er delte meninger om dette. Slike krav må
uansett begrunnes ut fra en forventet merverdi for undervisningens kvalitet og at de kan påvirke
studentens karakterer gjennom mappevurdering eller liknende. Utvidet bruk av ekstern sensur kan
være et verktøy i arbeidet med å få en felles oppfatning omkring studieintensitet i
grunnskolelærerutdanning.
Vennlig hilsen
Birte Simonsen
NRLU-leder
Ellen Birgitte Levy
seniorrådgiver
Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR og er derfor ikke signert.
Kopi til:
Utvalgsleder Lise Iversen Kulbrandstad
UHRs sekretariat
NRLUs arbeidsutvalg
Vedlegg:
Nasjonalt råd for lærerutdanning
Resolusjon vedrørende nye grunnskolelærerutdanninger
Utarbeidet etter vedtak i møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) i Skodsborg,
Danmark, 29.mai 2015
Grunnskolelærerutdanning 1 – 7 skal profileres som en masterutdanning som gir særskilt
kompetanse for begynneropplæring i skolen. God begynneropplæring må ha et solid og bredt
faglig fundament og et mangfold av metodiske innfallsvinkler som kan møte barns ulike
læreforutsetninger, interesser og innganger til læring.
Rammeplanutvalget må utrede hvordan innsikten og kompetansen fra de praktiske og
estetiske fagene skal styrkes i lærerutdanningen. Dette kan skje på flere måter – ved at
estetiske og praktiske læreprosesser gjøres til et selvstendig emne i utdanningen, ved at
estetisk opplæring kan være et element i flere fag, eller ved at ett praktisk og estetisk fag
gjøres obligatorisk i lærerutdanningen.
Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har lenge hatt en velbegrunnet bekymring for at
lærernes kompetanse i praktiske og estetiske fager lav i grunnskolen, og for at disse fagene
bygges ned i grunnskolelærerutdanningene. Statistisk sentralbyrås siste kartlegging1 viser at
det i flere av fagene er de nyutdannede lærerne som har lavest kompetanse. På de laveste
trinnene har halvparten eller færre av lærerne i fagene Musikk, Mat og helse og Kunst og
håndverk utdanning. Fravær av kompetanse utgjør en fare for kvaliteten på opplæringen.
Følgegruppen for lærerutdanningsreformen har i flere av sine rapporter løftet frem
utfordringene for de praktiske og estetiske fagene i grunnskolelærerutdanningene. I
følgegruppens 4. rapport (2014) formuleres et klart råd til Kunnskapsdepartementet: «Når det
gjelder de praktisk-estetiske fagene med få studenter, mener Følgegruppen at KD må vurdere
nasjonale tiltak for å sikre at framtidig lærerbehov innenfor disse fagene blir dekket.»2
På denne bakgrunn ber NRLU KDs rammeplanutvalg om å se til at innsikten og
kompetansen fra de praktiske og estetiske fagene blir ivaretatt på en tydelig og god måte i
oppbyggingen av grunnskolelærerutdanning på masternivå.
1
2
SSB/ Lagerstrøm m.fl.(2014): Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014. Rapporter 2014/30
Rapport nr. 4/2014 fra Følgegruppen for lærerutdanningsreformen, s.62