Presentasjon
Hvaler kommune ØKT LÆRINGSUTBYTTE! Erfaringer fra Hvaler ungdomsskole Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune HVALER UNGDOMSSKOLE Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune HVALER UNGDOMSSKOLE • Liten skole: 160 elever (8.-10. trinn) • Inne i vårt 10. driftsår, strukturendring i 2006-07 • Oppløsning av de tre «tvangstrøyene»: - Den faste timeplanen - Den faste tidsorganiseringa - Den faste elevorganiseringa • Sterk vektlegging av teamkompetanse og teamautonomi, delegert myndighet. Daglig halvtimes teammøte. Tilstedeværelse 35 timer i uka • «Lang» skoledag (til klokka 15.00). Daglig FYSAK, «morramøte» og «studietid» • Mentor- og KLM-elever Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune HVALER UNGDOMSSKOLE 60% 40% Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune HVALER UNGDOMSSKOLE Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune Det formative ØKT LÆRINGSUTBYTTE…? elementet i underveisvurderinga. Læringsfremmende vurdering («VFL»)– …som ikke betyr at «…elevene har ansvar for egen 1. læring…». At elevene vet Ansvaret er fortsatt vårt! Hva virker – og hva virker ikke? De fire hovedprinsippene hva de skal lære 2. At elevene får tilbakemelding om hvordan de har lykkes i arbeidet sitt 3. At elevene får (individuell!) «framovermelding» om …og at vi - hele hvordan de kan øke læringsutbyttet kollegiet! –sitt vet hvordan lærer, og 4. Det Atsummative elevene er aktive deltagereelevene i sitt eget elementet i hvordan vi sikrer at læringsarbeid underveisvurderinga. elevene faktisk vet hva Hvor effektiv er karaktervurdering? de skal lære. Behovet for et omforent læringssyn… Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune Praksisendringen ved HVU Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune …så hvordan vurderte vi egentlig? • Omfattende «innlevering», svære «rette»-bunker, tilbakemelding med karakter og individuelle kommentarer Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune Se på dette en gang til! ? Her har du nok bommet kraftig på oppgaven, Nils. Du skriver for så vidt en spennede historie, men du mangler både innledning og slutt, og du har fortsatt alt for mange skrivefeil. Du må huske på at du skal starte alle setninger med … 2 Sett av foresatt:…………………………………………... Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune 2 Underskrift fra mamma!............................................ Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune …så hvordan vurderte vi egentlig? • Omfattende «innlevering», svære «rette»-bunker, tilbakemelding med karakter og individuelle kommentarer • Utstrakt bruk av «prøver», med poeng pr. svar, for å sikre at det satt «riktig» karakter på prøva… • Beregning av «terminkarakterer» som gjennomsnitt av karakterer på «prøver», «innleveringer» og «tentamener» • Stor oppmerksomhet om at «dokumentasjonen» måtte være på plass, tilsvarende liten oppmerksomhet om læringsutbytte • Svært varierende systemer for tilbakemelding og dokumentasjon, liten eller ingen innsikt i vurderingsarbeidet for både elever og foresatte Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune …så hvordan vurderte vi egentlig? • Omfattende «innlevering», svære «rette»-bunker, tilbakemelding med karakter og individuelle kommentarer • Utstrakt bruk av «prøver», med poeng pr. svar, for å sikre at det satt «riktig» karakter på prøva… • Beregning av «terminkarakterer» DILEMMA: som gjennomsnitt av karakterer på «prøver», «innleveringer» og «tentamener» Mange lærere så pliktoppfyllende at de opprettholdt en praksis • Stor oppmerksomhet om at «dokumentasjonen» måtte («…sånn vi alltid har det!») være på plass, tilsvarende litengjort oppmerksomhet om som i realiteten var forskriftsstridig, læringsutbytte og som ikke bidro til økt • Svært varierende systemer for tilbakemelding og læringsutbytte – samtidig som de dokumentasjon, liten eller ingen innsikt i nestenfor jobba sjuke! vurderingsarbeidet bådeseg elever og foresatte Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune Eksempel fra arbeidet med underveisvurdering … • La «rettebunkene» ligge!LÆRER: De bidrar SLITEN TILSYNELATENDEikke DILEMMA: til noe• særlig læringsutbytte De svære «retteuansett. bunkene» på kvelder og i • Slutt med allehelgene «småkarakterene» underveis!• De skygger for Alle «prøve-karakterene» tilbakemeldinga til elevene, for ådikunne sette og når du skal sette terminkarakter karakter ved halvårsvurderinga har du ikke noe og • Og å lage nye prøver særlig bruk for dem uansett… tentamener og alle de • Bytt ut «tentamen» med «fagdager» andre greiene…. (to dager) med vurdering og veiledning underveis (lærervurdering og kompis-vurdering) Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune Hvordan møter vi krav om praksisendringer? Tom Tiller: «Kenguruskolen» (1990) • Endringsarbeidet ved mange skoler er i for liten grad systematisk og målrettet – arbeider som «kenguruskoler» som hopper planløst fra det ene «prosjektet» til det andre uten noen strategisk plan for arbeidet. Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune To velbrukte strategier i møte med krav om praksisendring… Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune NØDVENDIG GRUNNARBEID • At vi er i stand til å snakke sammen om disse utfordringene – at vi har en felles terminologi! • Avklaring av læringssyn • Læreplanforståelse Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune Behovet for å etablere en felles terminologi -Vurderingsgrunnlag -Vurderingsuttrykk VÅR VURDERINGSORDLISTE! -Formativ vurdering Vurderingsgrunnlag: -Summativ vurdering Med vurderingsgrunnlag mener vi….. -Læringsmål Kjennetegn på -Vurderingskriterier måloppnåelse: xxxxx……… -Kjennetegn på måloppnåelse…… Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆRINGSSYN Påstand: Enhver lærers praksis tar utgangspunkt i hans/hennes læringssyn, -ofte ubevisst! Den enkelte lærers grunnleggende oppfatning av hvordan læring skjer, vil prege lærerens arbeidsform, metodevalg og vurderingspraksis. Læringssynet til den enkelte lærer er følgelig et avgjørende viktig element i arbeidet med å endre læringsarbeidet i skolen • • Fordi det kan bidra til å motvirke endring og: Fordi det kan bidra positivt i arbeidet med å etablere gjennomgripende og varige endringer Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆRINGSSYN REPRODUKTIVT LÆRINGSSYN PRODUKTIVT LÆRINGSSYN Kenneth A. Leithwood: (Denne “revolusjonen” tar utgangspunkt i et endret syn på H.D.Gideonese: læring, der utgangspunktet var) ”…a perception of teaching as a routine job”…is conducted (Læreryrket) with craft-like knowledge in a hierarchical status structure. The undergoing new perception of teaching views it as a non-routine activity revolutionary drawing on a reliable body of technical knowledge and conducted in collaboration with transformation, other professional colleagues” although many of us are too close • en relasjonell prosess to see it”. (jfr. Reproduktivt-produktivt læringssyn, (etter Wadel 1997/Sølvi Lillejord ”Ledelse i en lærende skole”), vektleggingen av læring som • kommunikativt fokus • Teambasert Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆRINGSSYN REPRODUKTIVT LÆRINGSSYN PRODUKTIVT LÆRINGSSYN LÆRING: LÆRING: En intersubjektiv aktivitet – samhandling mellom mennesker En indre, kognitiv aktivitet som finner sted i den enkelte elev Å TILEGNE SEG KUNNSKAP Å TILEGNE SEG KUNNSKAP Kunnskapen er gitt, og finnes i eller utenfor eleven Prosess med syklisk preg, kunnskap som grunnlag for kompetanse INSTRUMENTELL RASJONALITET KOMMUNIKATIV RASJONALITET Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆRINGSSYN REPRODUKTIVT LÆRINGSSYN PRODUKTIVT LÆRINGSSYN LÆRING: LÆRING: En indre, kognitiv aktivitet som finner sted i den enkelte elev En intersubjektiv aktivitet – samhandling mellom mennesker PARADIGMESKIFTET FRA PÅ FOKUS PÅ TILEGNE SEG KUNNSKAP Å TILEGNETIL KUNNSKAP FRAÅFOKUS FOKUS PÅ TILSEG FOKUS PÅ DET FRITTSTÅENDE UNDERVISNING «TEKNIKKER» Kunnskapen er gitt, og finnes i KUNNSKAP eller utenfor eleven TIL FOKUSSOM PÅ KUNNSKAP RELASJONELLE ProsessLÆRINGSUTBYTTE med syklisk preg, GRUNNLAG FOR OG SYKLISKE kunnskap KOMPETANSE som grunnlag for kompetanse INSTRUMENTELL RASJONALITET KOMMUNIKATIV RASJONALITET Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆREPLANFORSTÅELSE Læreplanforståelse dreier seg først og fremst om en forståelse av sammenhenger: • Mellom læreplanens ulike elementer (generell del, …og læringsplakaten, fagplanene – inkludert de læreplanMISforståelse grunnleggende ferdighetene) skyldes i stor grad • Mellom fag, og mellommanglende fagene og evne de til å grunnleggende ferdighetene se disse sammen• Mellom progresjonsnivåer i fagene, og i de hengene grunnleggende ferdighetene • Mellom kunnskaper, ferdigheter og kompetanse • Av de generelle ferdighetenes plass i alle fagene • Sammenhengen mellom kunnskaps- og læringssyn på den ene sida, og klasseromspraksis på den andre Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆREPLANFORSTÅELSE …dreier seg først og fremst om en forståelse av …og ikke minst: sammenhenger: Forståelsen av atulike de elementer (generell del, • Mellom læreplanens grunnleggende læringsplakaten, fagplanene – inkludert de grunnleggende ferdighetene) ferdighetene utgjør • «limet» Mellom fag, og mellom fagene og de i læreplanene, grunnleggende ferdighetene og at dette også må • Mellomavspeiles progresjonsnivåer i fagene, og i de i grunnleggende ferdighetene klasseromspraksis. • Mellom kunnskaper, ferdigheter og kompetanse • Av de generelle ferdighetenes plass i alle fagene • Mellom klasseromspraksis, kunnskaps- og læringssyn Svein Syversen Skole VFL, 25.11.15 Hvaler kommune LÆREPLANFORSTÅELSE Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet? Rapporter fra 2010* viser *Nordlandsforkning •ulik forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er •ulik progresjon av grunnleggende ferdigheter i fagene •arbeidet med grunnleggende ferdigheter har ikke ført til praksisendring Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆREPLANFORSTÅELSE OG LOKALT LÆREPLANARBEID De nye, «åpne» læreplanene i Skottland – og Norge! – hadde til hensikt å støtte opp om sammenhenger mellom fag, de grunnleggende ferdighetene og progresjon i elevenes kompetanseutvikling Det lokale læreplanarbeidet har til dels motvirket denne hensikten, fordi læreplanene er blitt ytterligere delt opp i smale, isolerte læringsmål – ofte med utgangspunkt i læreverk «Time to de-clutter the curriculum!» - vi må «reparere» læreplanen igjen, med hovedvekt på å forstå og praktisere sammenhenger! Louise Hayward, prof. University og Glasgow Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LÆREPLANFORSTÅELSE Så hvordan formulerer vi Det læringsmål, lokale slik at læreplanarbeidet må elevene faktisk forstår bygge forståelse hva på de skal lære? for sammenhenger – og ikke medføre ytterligere «oppflising» av fagplanene i statiske, ferdigformulerte læringsmål Louise Hayward, prof. University og Glasgow Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune KOMPETANSEBEGREPET I LK06 KOMPETANSEMÅL ! – ikke lenger mål knyttet til kunnskaper eller ferdigheter ……med noen unntak Så hva er KOMPETANSE? – og hvordan defineres kompetansebegrepet i læreplanen? • Defineres i sammenheng med læringssyn, forståelse av hva målet med opplæringa er, og i sammenheng med endret klasseromspraksis Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune KOMPETANSEBEGREPET I LK06 FERDIGHET -en lært evne til å utføre en forutbestemt oppgave Begge begrepene er nært knyttet til et re-produktivt læringssyn. KUNNSKAP -en bevisst forståelse av noe, og muligheten for å anvende denne forståelsen i en bestemt hensikt Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune KOMPETANSEBEGREPET I LK06 FERDIGHET -en lært evne til å utføre en forutbestemt oppgave Kompetanse-begrepet er nært knyttet til det PRODUKTIVE KUNNSKAP læringssynet -en bevisst forståelse av noe, og muligheten for å anvende denne forståelsen i en bestemt hensikt KOMPETANSE -EVNEN TIL Å BRUKE FERDIGHETER OG KUNNSKAPER TIL Å LØSE SAMMENSATTE OG KOMPLEKSE OPPGAVER Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune KOMPETANSEBEGREPET I LK06 Fra «Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner»: «Kompetanse er i LK06 forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver (i læringsarbeidet, i yrkes- og samfunnsliv eller på det personlige plan) Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune LUDVIGSEN-UTVALGET OM KOMPETANSEBEGREPET «…at elevene må «…begrunnes med lære hvordan de 2.1 Kompetansebegrepet i skolen kompleksiteten i de (…) Elevenes utvikling av kompetanse er en prosess kan ta utfordringene og som strekker seg over hele opplæringsløpet. kunnskaper og Kunnskap er avgjørende i en skole som skal utvikle oppgavene elevene vil elevenes kompetanse, men kompetansebegrepet «…videreføre ferdigheter i forsterker at elevene må lære hvordan demøte kan ta i skolen og senere i innholdet i bruk» kunnskaper og ferdigheter i bruk. livet, forskning om læring kompetanseUtvalget anbefaler å videreføre innholdet iog utvikling og skolens begrepet i kompetansebegrepet i dagens skole, men ønsker å samfunnsoppdrag.» legge større vekt på at kompetanse bør defineres dagens skole…» bredt, se boks 2.1. Det vil si at når elevene utvikler «…men ønsker å kompetanse, utvikler de sin egen tenkning og praktiske ferdigheter, og de utvikler seg sosialt og legge større vekt emosjonelt. på at Kompetanse innebærer også å kunne reflektere kompetanse bør over og vurdere hva en situasjon eller oppgave defineres krever, hva som er etisk forsvarlig, og hva som er konsekvensene av en handling. Det brede bredt…» kompetansebegrepet begrunnes med kompleksiteten Ludvigsen-utvalget: i de utfordringene og oppgavene elevene vil møte i skolen og senere i livet, forskning om læring og utvikling og skolens samfunnsoppdrag. Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune HVA GJORDE VI VED HVALER UNGDOMSSKOLE? • Vi kuttet ut karakterene! – med unntak av ved halvårsvurderinga, der karakteren gir uttrykk for kompetanse i hele faget på det tidspunktet vurderinga gis. • Vi erstattet «småkarakterene» underveis med hyppige elevsamtaler og vurderinger i den digitale læringsplattformen – interaktive, og åpne for både elever og foresatte (individuelle utviklingsplaner (IUP-er) for alle elevene) • Vi fjernet det aller meste av «innleveringer», og erstattet dette med arbeidsoppgaver på skolen – med vurdering underveis i prosessen (formativ), og samtaler om resultatet (summativ) • Vi fjernet mesteparten av «prøvene». I mange sammenhenger kan elevene selv – etter samtale med lærer –velge hvordan de vil presentere arbeidsresultatet sitt. • Vi fjernet «tentamen», og erstattet den med fagdager. Lærer- og kompisvurdering underveis Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune …og hvordan gikk det? EKSAMENSRESULTATER 2008-2014 EKSAMENSRESULTATER 2012-2014 GJENNOMSNITT SISTE SYV ÅR. NORSK (H og S), MAT og ENG GJENNOMSNITT SISTE TRE ÅR. NORSK (H og S), MAT og ENG 3,50 3,50 3,00 3,00 2,50 2,50 2,00 2,00 HVU Østfold Hele landet HVU Østfold Hele landet Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune HVEM BESTEMMER FART OG RETNING? «You can get far with a smile. You can get much further with a smile and a gun…» Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 Hvaler kommune Om å holde fast og å holde ut……. ASSISTENT, 10. trinn (mob.: 9234649) e-post: [email protected] TEAMLEDER, 10. trinn (mob.: Mette Arbeider med 48062802) at elever: e-post: [email protected] 1. -forstår hva de skal lære og hva som er forventet av Helgesen Arbeider med at elever: dem (Mål og kriterier) HVU 1. -forstår hva de skal og hva som erforteller dem om 2. -får lære tilbakemeldinger som forventet av demkvaliteten (Mål ogpå kriterier) arbeidet eller prestasjonen 2. -får tilbakemeldinger som forteller dem om (Måloppnåelse) kvaliteten på 3. arbeidet prestasjonen -får rådeller omREKTOR hvordan de kan forbedre seg ASSISTERENDE (mob.: 92651515) Tone Gunnersen (Måloppnåelse) (Framovermelding) e-post: [email protected] HVU 3. -får 9. trinn (mob.: 41426812) råd omFlodin hvordan de kan iforbedre seg Cathrine 4. med -er KONTAKTLÆRER, involvert Arbeider at elever: eget læringsarbeid ved blant annet å e-post: [email protected] (Framovermelding) Larsen, 1. HVU vurdere og hva utvikling -forstår hva deeget skalarbeid lære og som er(Elevmedvirkning) forventet av Arbeider med at elever: 4. -er involvert i eget læringsarbeid ved blant dem (Mål og kriterier) 1. arbeid -forstårog hvautvikling de skal lære og hva som er forventet av annet å vurdere eget 2. -får tilbakemeldinger som forteller dem om dem (Mål og kriterier) (Elevmedvirkning) kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 2. -får tilbakemeldinger som forteller dem om (Måloppnåelse) kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. -får råd om hvordan de kan forbedre seg (Måloppnåelse) (Framovermelding) 3. -får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. -er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å (Framovermelding) vurdere eget arbeid og utvikling (Elevmedvirkning) 4. -er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15 vurdere eget arbeid og utvikling (Elevmedvirkning) Dagfinn Ørdal HVU Hvaler kommune Svein Syversen VFL, Udir. 02.12.15
© Copyright 2024