Her - Brunes naturbarnehage

Årsplan del 2 for Fjelltrolla
August 2015– juni 2016
TRIVELIG OG ANNERLEDES
- en herlig barndom
Fjelltrolla
91 19 71 46
www.brunes.modum.kommune.no
Voksne på Fjelltrolla
Line Møller/ 80 % stilling. Fri hver onsdag
Kaia Jøsendal/ 80 % stilling.
Gunvor Bjørndal/100% stilling
Frode Engen/ 20 % stilling. Jobber mandager
Anita Dahlen/ enkeltbarn § 5,7 jobber 80% stilling fordelt på 5 dager
Endre Hagenlund/ 40 % jobber på Fjelltrolla på onsdager og Furutoppen på
Fredager.
Barna på Fjelltrolla
I år er vi en gruppe på 15 barn:8 5-åringer og 6 2-åringer og en 4-åring. Vi tror dette
skal bli en god blanding der vi allerede har fokus på at de små kan hjelpe de store og
de store kan hjelpe de små. 2 åringene virker veldig godt forberedt på å begynne på
stor avdeling. Vi kommer til å dele oss mye i 2 grupper ved samlinger da det blir
lettere å tilpasse innholdet til alderen. Vi skal ha fokus på å løfte frem styrkene til
hvert enkelt barn og strekke oss etter hverandre.
I lekegruppene vil det også bli noe aldersinndelt da vi lettere kan tilpasse innholdet til
lekekompetansen hvert enkelt barn har.
Vi ser frem til et spennende år med barna deres med mye lek og aktivitet.
Dagsrytmen på Fjelltrolla
06.45 Barnehagen åpner og vi er felles. Frokost for de som ønsker det frem til 8.15
De som ikke spiser går enten opp eller ut når de er ferdig med frokosten.
09.00 et lite morgenmøte fer de voksne avklarer dagens innhold
09.15 Kjernetiden begynner. Det vil være samling for å ta opprop av barna og gjennomgang av
dagen. Husk samling styrker barnas sosiale kompetanse(vente på tur, rekke opp hånden osv.) Ring
hvis dere kommer senere eller har fri fra barnehagen.
09.45 Vi går på tur til lavvoen, aldersdelte grupper, tur i nærområdet, aktiviteter etc.
11.00 Lunsj – smøremåltid/varmmat.
11.30 Eventyrstund/hvilestund. Vi deler i to grupper.
13.30 – 14.00 Niste og fruktmåltid når vi er i skogen.
I barnehagen spiser vi dette måltidet kl. 14.30
14.30 Vi går fra lavvoene og tilbake til barnehagen.
15.00 Frilek
16.30 Barnehagen stenger. Dere skal være ute av barnehagen før 16.30. Ved for sein henting blir
du/dere ilagt en bot.
Grovplan for Fjelltrolla
KJERNETIDEN: 09.15– 15.00
N
Mandag
Natur
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Bevegelses-
Vennskap
Natur
Språk/ mattedag
glede
Aldersinndelte
Organiserte
grupper
smågrupper
Musegruppe for
Vi går etter
2 åringer
samling.
Elggrupper for 5
Organiserte
smågrupper
Pakk sekk
med mat,
åringer
Vi går på tur
etter samling
Pakk sekk
med mat
drikke, skift til
det innerste
laget 
drikke, skift til
det innerste
laget 
Strukturen på Fjelltrolla fungerer slik at til hver overgang fra en aktivitet til en annen
er det et indianer rop og samling på trappa da vi sammen ser på stokken hva som
skal skje. Da kan vi gi alle samme beskjed på en rolig og oversiktlig måte.
Grunnsynet til Brunes Naturbarnehage
Høsten 2014 startet vi opp arbeidet med å skape en felles forankring når det gjelder
det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi har valgt vårt grunnsyn ut ifra
konsekvenspedagogisk tankegang , vi så at dette samsvarte godt med våre holdninger i
vår barnehage. Vi har fått innføring i denne teorien av styrer, Mona Tørnby og rektor,
Per Grahn, ved Kjelle gårdsbarnehage. Og rådgiver ved Bjerknes vgs / lærer ved
Høgskolen i Østfold, Maria Laupsa.
Hvorfor gjorde vi dette?

Hvilke verdier og normer er vi i brunes naturbarnehage opptatt av?

Hva er begrunnelsen for at disse er viktig?

Hva er fordelen ved å være enige om noe?
Det handler om en holdningsstyring og en profesjonalitet hvor vi forplikter oss til en
felles holdning i samspillet med barn og voksne. Beslutninger som fattes er med dette
som utgangspunkt og ikke ut ifra egen oppfatning.
Hva er konsekvenspedagogikk?
Mennesket er fritt og kan velge, til forskjell fra dyrene, Mennesket er
selvbestemmende
Fordi mennesket er selvbestemmende har det ansvar for handlingene sine
Mennesket blir født inn i en sosial virkelighet, der det finnes normer og regler som
gjelder for alle
Pedagogikkens viktigste fokus er derfor sosial læring, og at barnet skal lære hvordan
man bør samhandle med andre
Fordi mennesket er fri til å velge sin handling, er det pedagogikkens viktigste oppgave å
vise barnet sammenheng mellom handling og konsekvens, og bidra til at barnet ser sitt
eget ansvar for handlingen.
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVORDAN VIL VI PÅ FJELLTROLLA JOBBE MED DETTE?
Vi ønsker å uttrykke at vi har respekt for barnas behov, ønsker, drømmer og tanker.
Barna skal bidra til fellesskapet og føle tilhørighet. Gjennom dette skal vi være
støttespillere som hjelper barna i det å bygge et positivt selvbilde. Barna ønsker å
bidra og være til nytte. De vil gjerne trille vogna med ting og tang til lavvoen, de vil
lage maten, stable ved og føle seg nyttige.
Hva preger min kontakt med barnet? Og hva har dette å si for barnets væremåte og
adferd? Hva ville jeg ha trengt i en tilsvarende situasjon? Dette er spørsmål vi stiller
oss. Hva er det som får frem motivasjon og samarbeidsvilje hos meg?
Vi har en grunnleggende holdning til at barna trenger å bli møtt med åpenhet, tillitt,
respekt og forståelse. Vårt grunnsyn bygger på troen på at barna kan ta ansvar for
egne valg. Derfor er vi tydelig på at vi velger gjennom hele dagen. Gjennom å
tydeliggjøre de valg de tar og konsekvensene de har. På lengere sikt vil barna kunne
tenke konsekvens før handling. En naturlig konsekvens av å være med i samlingen
er at du får være med å bestemme, høre eventyr, synge og dramatisere.
Sosial kompetanse handler om at voksne og barn skal samhandle positivt med
hverandre i ulike situasjoner. Det innebærer å kunne regulere tenkning, følelser og
adferd. Vi prater mye om følelser i barnehagen. Det er lov og være sint men vi må
finne strategier som ikke går utover andre. Det er viktig å kunne gi uttrykk for følelser
og meninger.. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen
mellom selvhevdelse og se andres behov. Det handler ofte om at barna må lære
alternative måter å handle på. “Hva kan vi gjøre istedenfor å dytte når vi vil være med
i leken?”
Barn lærer å samhandle med hverandre på en positiv måte gjennom samspill med
hverandre. Den sosiale kompetansen gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ til
samhandling og opprettholde vennskap. Dette er noe av det viktigste barnet trenger
å mestre for å kunne fungere i lek med andre.
Vi har også fokus på at barna skal lære å komme til enighet i konflikter som oppstår
og oppfordrer de til å komme med løsningsforslag selv. Vi voksne kan stille støtte
spørsmål.
HVORFOR SMÅGRUPPER?
Ved å benytte seg av mindre grupper kan en være med på å videreutvikle barns lek
på en annen måte enn når hele gruppa er samlet. Når vi deler oss i små grupper blir
det mer ro, vi får tid og rom til å lytte og undre oss med barna. Det er lettere å
observere barnas samspill med hverandre og legge til rette for tilpassa aktiviteter. Vi
har delt barna på Fjelltrolla inn i 3-4 grupper. Hver voksen lager sin egen målplan for
sin gruppe. Vi tar utgangspunkt i barnas behov og interesser når vi velger mål,
innhold og arbeidsmåter for gruppa vår
Eksempler på hva vi kan jobbe med på smågruppene:
Lekekompetanse: leke rundt et felles leketema, ta en rolle, holde
oppmerksomheten, løse uenigheter, komme med innspill, drive leken
fremover, fantasere, teste ut ulike roller, normer og regler, styrke
selvoppfatning og identitet, finne en balanse mellom å tilpasse seg og
selvhevdelse, få nye opplevelser som inspirerer leken
Lek er på liksom utenfor den virkelige verden er lystbetont for barnet og gir en
indre fryd. Lek er forberedelse til den voksne alder (Lillemyr)
Språk: blåse bobler eller maling med sugerør, lek med speil og munnmotorikk,
spill, språksprell, lytteøvelser, eventyr, sang, rim, regler, spill, oppgave ark,
lek.
Finmotorikk og konsentrasjon: Klippe, lime, plukke bær, snekre, perle, tegne,
forme, papp masje, spill
Læring via tidslinje
Hva kan barna om temaet, hva ønsker de å vite mer om og
hva har de lært? Disse tre spørsmålene er vårt
utgangspunkt når vi jobber med tidslinje.
Sentralt i denne måten å jobbe på er barns medvirkning hvor
barnas interesser og nysgjerrighet danner veien videre i
prosessen.
Dokumentasjon av prosessen er et annet sentralt element
som synliggjør hvordan og hva det jobbes med. Tidslinjen
henges synlig for alle i hele prosjektperioden.
Synliggjøres ved eks. fagområder - litteratur – sanger – formingsaktiviteter etc…..
Hva vet vi?
Hva vil vi vite?
Det jeg hører – det glemmer jeg
Det jeg ser – det husker jeg
Det jeg gjør – det forstår jeg
-Kinesisk ordtak-
August-oktober 2014
Hva har vi
lært?
Kommunikasjon, språk og tekst
Nærmiljø og samfunn
Fagområde:
Tema
Sang/
Bevegelse
Innhold
Arbeidsmåter
Forutsetninger Evaluering
Vi jobber med
- Høst, frukt
og bær
- Rutiner
- Rollelek
-
-
Sang samlinger
Rytmeinstrumenter
Røris
Disco
-
-
planlegging
Forberedte
voksne.
Tilrettelegging
av lek
Små grupper
Rutiner
Positiv
grensesetting
og dialog med
barna
Barns
medvirkning
Observasjon
Dokumentasjon
Tidslinje
Kommunikasjon.
Månedsbrev
Disse sangene synger vi mye; Fjelltrollasangen, nede i vår hage, nøtteliten, jeg har et
lite eple, høsten kommer, Jeg er et tre, potetsangen, regndråpen, tusenbein,
Regler: Regn, Pinnsvinregla, Vi skal ut på jakt, epler og perer de vokser på trærne
Hovedmål for perioden
Målet er nådd når:
Skape glede, bevegelsesglede og samhørighet
og vennskap ved hjelp av sang og musikk.
Vi opplever at barna har lært noen sanger, viser
glede ved å være sammen i aktiviteter og lek.
November-desember 2015
Fagområde:
Motivere barna til å uttrykke seg.
Grunnleggende spm er vesentlige vi ønsker å gi
anledning, ro til undring, samtaler og fortellinger.
Etikk, religion og filosofi
Kunst, kultur og kreativitet
TEMA
Innhold
Juletradisjoner
Høytidsmarker
ing og gode
opplevelser og
samtaler.
Baking
Formingsaktiviteter
Arbeidsmåter







Bøker
Media
Formingsaktiviteter
Dans, drama, musikk
Dikt
Turer til olavskirken
Juletradisjoner som
julebord, nissefest
og julegrantenning.
 Veksling av
aktiviteter og hvile
Hovedmål

Forutsetninger
-
planlegging
Forberedte
voksne.
Tilrettelegging
Samarbeid
Små grupper
Evaluering
Observasjon
Dokumentasjon
Tidslinje.
Månedsbrev
Målet er nådd når:
Få noe kjennskap til jule tradisjoner
Når barna kan fortelle noe om jul, har fått
opplevelser i form av aktiviteter ute og inne som
knyttes til julehøytiden.
Januar-februar 2015
Fagområde:

Kropp, bevegelse og helse
Antall rom og form


TEMA
Innhold
Bevegelsesglede -
Ski
Ake
skøyter
Røris
Turer
Gymsal
Dans
drama
Inspirere barna til å utfordre seg
kroppslig.
Få erfaringer med å bruke de ulike
sansene.
Styrke barns matematikkglede og være
bevist ulikheter og begreper
Arbeidsmåter
Forutsetninger Evaluering
-
-
-
Barnemøter,
Konkretene fra
steg-for steg.
Aktiviteter/leker
Formingsaktiviteter
Lese
Innhente fakta
Vise positive
følelser
Dramatisere
Musikk, dans og
drama
-
planlegging
Forberedte
voksne.
Tilrettelegging
Samarbeid
Små grupper
Hovedmål
Målet er nådd når:
Gi barna allsidige erfaringer gjennom motorisk
lek og aktiviteter.
Gjøre barna bevisste på noen matematiske
begreper.
-
Når barna kan har vært med på ulike
aktiviteter.
- når barna kan navnene på 3 ulike former
mars-juni 2015
Fagområde:
Observasjon
Dokumentasjon
Månedsbrev
Vi jobber med skjønnlitteratur og lek med barnas
medvirkning i fokus
Natur, miljø og teknikk
Kommunikasjon, språk og tekst
Turer i skog og mark
TEMA
Torbjørn Egner
Innhold
Barns
medvirkning
Arbeidsmåter
Forutsetninger Evaluering
-
-
Fortellinger
Oppsetting av
forestilling
-
Barna skal få
velge en
fortelling vi
kan fordype
seg i .
Synge
Rollelek
Lage kulisser
-
planlegging
Forberedte
voksne.
Tilrettelegging
Samarbeid
Små grupper
Observasjon
Dokumentasjon
Månedsbrev
Hovedmål
Målet er nådd når:
Barna skal få være med på prosessen og finne ut
av, undre og samtale om en av Torbjørn Egners
fortellinger
Når de kan kjenne igjen en av fortellingene
Hilsen oss på Fjelltrolla: Frode, Kaia, Gunvor, Endre, Anita, Maja, og Line