Oppfølging av pasienter med EHEC v/Emily MacDonald
Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 • • • • • Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC • Shigatoksinproduserende E. coli (STEC)/ Verocytotoksinproduserende E. coli (VTEC) – Kjennetegnes ved tilstedeværelse av shigatoksiner: stx1 og/eller stx2 • STEC/VTEC som gir sykdom humant =EHEC – Enterohemoragiske E. coli – ofte bærere av intimingenet eae • Drøvtyggere er reservoar Bakteriofag Sentral virulensfaktor hos EHEC: Shigatoksiner (stx) • Sitter på bakteriofager • Finnes i mange varianter • Varierende virulens - stx1: stx1a, stx1c, stx1d - stx2: stx2EDL933, stx2b, stx2c, stx2dactivatable stx2e, stx2f, stx2g • stx2 i større grad assosiert m. alvorlig sykdom enn stx1 Har betydning for smitteverntiltak Enterohemoragiske E. coli (EHEC) • Smittemåte: Fecal-oral – Kontaminert mat/vann – Person-til-person – Direkte/indirekte kontakt med dyreavføring • Inkubasjonsperiode: 3-4 dager • Symptomer: Mild til alvorlig blodig diaré – Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) • Diagnostikk: Påvisning av virulensgener/dyrkning • Behandling: Symptomatisk, antibiotikabehandling er ikke indisert Utfordring for smittevernet • 10-15% av pasienter diagnostisert og registrert med STEC utvikler HUS (hemolytisk uremisk syndrom) • Barn, eldre og immunsupprimerte • 10% utvikler kronisk nyresvikt • 3-5% dødelighet • Lav infeksjonsdose EHEC epidemiologi i Norge • Meldingspliktig fra 1994 (EHEC) • Varslingspliktig fra 2006 (EHEC og HUS) • Alle EHEC isolater (også mistenkte) – – – – Verifiseres Karakteriseres Virulensbestemmes MLVA-profil • O157 er vanligste serotype totalt / O103 ved smitte i Norge • Vi har hatt flere utbrudd – 2012: 9 tilfeller, barnehage i Vennesla (O103 H:2) – 2013: 3 små utbrudd. O157, O145, O103 Antall EHEC meldt til MSIS 2005-2014 Dyrkningsuavhengig diagnostikk Antall EHEC meldt til MSIS 2005-2014 + HUS Norge Ukjent Utlandet HUS 140 120 100 80 60 40 20 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 EHEC serotyper meldt til MSIS 2005-2014 Norge 160 Ukjent Utlandet 140 120 100 80 60 40 20 0 O? O103 O121 O128 O145 O146 O157 O26 O91 EHEC serotyper meldt til MSIS 2005-2014 + HUS Norge Ukjent Utlandet HUS 160 140 120 100 80 60 40 20 0 O? O103 O121 O128 O145 O146 O157 O26 O91 Andre/tom Overvåking • Varslingspliktig! • Alle innenlandssmittede tilfeller følges opp med epidemiologiske undersøkelser – Kartlegging av smitte i nærmiljøet (familie/nære kontakter) – Intervju og uttak av prøver fra mat/vann/nærmiljø • Gradert smittevernrespons – Epidemiologi/mikrobiologi/kliniske opplysninger Skille høyvirulente EHEC fra lavvirulente EHEC • Gradert smittevernrespons • Lavvirulente EHEC – Redusere smitteverntiltakene – Hindre at pasienter og pårørende bekymrer seg unødig Risikovurdering • Ulike EHEC stammer representerer ulik risiko – – – – Subtype av shigatoxin (Stx) Andre virulensfaktorer Alder Immunologiske forhold • Ukomplisert diaré (ikke blod, ikke HUS) stx 1 + + stx2 + + - • Blodig diaré eller HUS – Som EHEC uansett virulensgener eae + + + Følges opp som EHEC EHEC EIEC Gradert smittevernrespons i dag Smitterisikogrupper stx1 Svært strengt Stx2 HUS Blodig diare 3 5 negative kontrollprøver negative kontrollprøver Intervju (bare innlandsmittet) Evt. prøvetaking av mat og dyr Kontroll og oppfølging av EHEC positive pasienter • Barnehagebarn • Yrkesrelatert smittefare – Næringsmiddelvirksomhet – Helseinstitusjon • Servering/matlaging • Immunsupprimerte pasienter/nyfødte • Familiemedlemmer/andre nære kontakter av pasienter med påvist EHEC-infeksjon – Barnehagebarn – Næringsvirksomhet – Helseinstitusjon Kontroll og oppfølging av EHEC positive pasienter • Barnehagebarn 5 neg prøver • Yrkesrelatert smittefare 5 neg prøver – Næringsmiddelvirksomhet – Helseinstitusjon • Servering/matlaging • Immunsupprimerte pasienter/nyfødte • Familiemedlemmer/andre nære kontakter av pasienter med HUS, blodig diare eller påvist EHEC infeksjon 3 neg prøver – Barnehagebarn – Næringsvirksomhet – Helseinstitusjon Kontroll og oppfølging av EIEC positive pasienter • Barnehagebarn 5neg prøver 3neg prøver • Yrkesrelatert smittefare 5neg prøver 3neg prøver – Næringsmiddelvirksomhet – Helseinstitusjon • Servering/matlaging • Immunsupprimerte pasienter/nyfødte • Familiemedlemmer/andre nære kontakter av pasienter med påvist EHEC infeksjon 3 neg prøver – Barnehagebarn – Næringsvirksomhet – Helseinstitusjon Hvorfor endrer oppfølgingskriterier? • Store sosioøkonomiske konsekvenser for pasienter • Arbeidskrevende for kommunelege, Mattilsynet og FHI • 2012 endret meldingskriteriene for en STEC-infeksjon – Melde kun basert på påvisning av Stx1/Stx2 • Innføring av DUD - sett en økning av meldte STEC • Hva bærer friske personer av STEC i tarmen sin? • Økt sensitivitet i testmetoder – Tidligere dyrkning – bare O157 – Nå mange forskjellige EHEC detekteres Kontroll og oppfølging i andre land: Storbritannia Tilfeller: • Risikogrupper: – En person «of doubtful personal hygiene» – Alle barn 5 år eller yngre – Personer som tilbereder eller serverer mat som er rå eller ikke varmebehandlet – Helse- eller omsorgspersonell eller barnehageansatte med økt risiko for fekal-oral smitte – To negative prøver med minst 24 timers mellomrom • Utenfor risikogrupper: – 48 timer etter symptomslutt – Ingen kontrollprøver nødvendige • Liknende tiltak i mange vestlige land Kontroll og oppfølging i andre land: Danmark • HUS-assosierte STEC – stx1, eae og O103:H2 – stx2 og eae – stx1, stx2 og eae – stx2d, eae negativ – stx2 og aggR 2 negative kontrollprøver • Lav-virulente STEC Ingen negative kontrollprøver Proposal – reduced prevention and control measurements Clinic, Infective potential, Epidemiology stx2 stx1 O103:H2 O26:H11 stx2b stx2e stx2g No negative control sample HUS Blodig diare stx2a stx2c stx2d eae+/ stx neg. SF O157 O26:H11 3 negative control samples Videre arbeid • Gjennomgang av alle intervjuskjema er i gang, se på risikofaktorer – Spiser salami/spekemat – Gårdbesøk, bor på gård med melkekyr, gårdsbrønn, leiker ved beiteområde, drikker sølevann, drukket vann fra usikret brønn i beiteområde • Løfte informasjonen om barn på gårdsbesøk, vet barnehagene om risikoen • Evaluering av EHEC overvåkingen Smittefaregrupper Smittefaregrupper ved oppfølging av tarminfeksjoner • • • • Gruppe 1: Personer i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder, herunder matservering i barnehager) som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming Gruppe 2: Helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. Gruppe 3: Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager). Gruppe 4: Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene. Forebygging • all farsemat (herunder kjøttdeig, hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. • andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten • unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk • grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt • oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C) – husk kjøleboks i sommervarmen • vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider • vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.
© Copyright 2024