Søknad om velferdspermisjon med lønn Prosessen starter med: Søknad fra arbeidstaker Prosessen stopper med: Gjeninntreden etter permisjon Delaktiviteter (kronologisk rekkefølge) Ansvar for utførelse Ansatt 1. Arbeidstaker søker via Paga før permisjonens start, og begrunner søknaden. (Ved akutt situasjon må arbeidstaker avklare med leder snarest og registrere så fort som mulig) 2. Søknaden saksbehandles (bl.a. kvotesjekk) og påføres hjemmel for permisjonen. Eventuell vurdering skrives på x-notat og legges i ePhorte HR konsulent 3. Endelig vedtak: Søknaden blir innvilget/ikke innvilget i Pagaweb Leder 4. Søkeren ser i Pagaweb om søknaden er innvilget eller ikke Permisjonen utløper, og arbeidstakeren er tilbake i full jobb. HR-konsulent Bakgrunnsinformasjon Valgt prosess Velferdspermisjoner (lønnet) Hovedtariffavtalens § 22 gir adgang til å tilstå tjenestefri med lønn ut i fra velferdshensyn: ”Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.” Overordnet kriterium Velferdspermisjoner gjelder velferd, dvs. situasjoner som har å gjøre med arbeidstakerens fysiske og mentale helse der arbeidet er til hinder for det som kreves av en som ansvarlig og anstendig medmenneske og familiemedlem. Det gis dermed ikke lønnet velferdspermisjon når f.eks: bussen er for sein man venter håndverker hjem på formiddagen: dette må avspaseres for å følge opp barn på konferansetimer, (man har rett til å be skolen om å legge konferansetimen etter arbeidstid) ved slikt som foreldrefrokoster og luciafeiring i barnehage/skole Retningslinjer for velferdspermisjon ved NTNU Retningslinjene for velferdspermisjon ved NTNU finnes i HRportalen Velferdspermisjoner uten lønn Søknader om ulønnet velferdspermisjon (rutine nr 3) må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ingen bestemmelse som gir en arbeidstaker rett til velferdspermisjon uten lønn. Det er derfor arbeidsgiver som i hvert enkelt tilfelle må foreta en skjønnsmessig avveining av søkerens interesser og behov mot virksomhetens forhold. Tyngden av de oppgitte grunner må veies mot de eventuelle ulemper arbeidsstedet blir påført, eksempelvis i form av problemer med å skaffe vikar, at kollegaer påføres merbelastninger og lignende
© Copyright 2024