1. No category

SOLSTAD BARNEHAGE
ÅRSPLAN
2015-2016
1
INNHOLDSFORTEGNELSE:
VELKOMMEN TIL SOLSTAD BARNEHAGE
3
VISJON
4
REGGIO EMILIA FILOSOFIEN
5
ART/HelART
7
UTELIV OG FYSISK AKTIVITET
10
LOVER OG PLANER
11
RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER/INNHOLD
12
MED FORSKERBRILLER PÅ
15
DANNING GJENNOM OMSORG OG LEK
16
LÆRING
17
LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD
18
SPRÅK
19
SAMARBEID
20
OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE
24
1-2 ÅRINGENE I BARNEHAGEN
25
2-3 ÅRINGENE I BARNEHAGEN
26
4-5 ÅRINGENE I BARNEHAGEN
27
5-6 ÅRINGENE I BARNEHAGEN
28
PLANLEGGING OG DOKUMENTASJON
29
VURDERING
30
DAGSRYTME
31
UKESRYTME
32
PRAKTISKE OPPLYSNINGER
33
2
VELKOMMEN TIL SOLSTAD
BARNEHAGE
Solstad barnehage er sammen med de kommunale
barnehagene i Larvik kommune organisert under
Kultur og oppvekst.
Barnehagene i kommunen har en felles virksomhetsleder,
Sissel Gro Johnson.
Hver barnehage har en styrer som er daglig leder.
Solstad barnehage har en stabil personalgruppe bestående av
pedagogiske ledere som alle er førskolelærere og medarbeidere
som er fagarbeidere og assistenter.
Vi har 6 pedagoger, fordelt på 4 avdelinger. På
småbarnsavdelingene er det 2 pedagoger. Hver avdeling har
fagarbeider i tillegg til assistent.
Vi har en personalgruppe med lang erfaring og stor
kompetanse.
Barnehagen ble åpnet høsten 1979 med 2 avdelinger.
I desember 2007 utvidet vi med 2 småbarnsavdelinger fra 1 - 3 år.
I januar 2011 flyttet vi inn i ny 4 avdelings barnehage beliggende på samme område.
Vi har 2 småbarnsavdelinger og 2 storbarnsavdelinger.
Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser og har et unikt uteområde.
Rundt oss har vi skogen med alle gravhaugene, vi har Indianerfjellet, Hestefjellet og
Fredriksrofjellet som er ypperlige turområder for barnehagen.
I tillegg har vi gangavstand til sjø, strand og by.
Solstad barnehage
Agnesveien 14
3292 Stavern
Barnehagens hjemmeside:
http://www.larvik.kommune.no/no/Globalmeny/Om-kommunen/Organisering/Oppvekstsorvest/Solstad-barnehage/
Styrer Solstad:
Åse- Lill Evensen
98 23 11 62
[email protected]
Virksomhetsleder barnehage:
Sissel Gro Johnson 98 23 11 98
[email protected]
Solstad barnehage: 33 17 27 95
Askeladden:
98 23 18 11
Rødhette:
98 23 18 02
Gullhår:
98 22 56 33
Tyrihans:
98 22 56 34
3
VISJON
”VI SKAPER FRYDEFULLE ØYEBLIKK!”
INNHOLD I VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM

BARN HAR GOD TID TIL LEK. LEK ER FRIHET TIL Å VELGE SELV. LEK GIR
UTVIKLING, GLEDE OG VENNSKAP.

VI SKAPER EN LÆRINGSARENA SOM PREGES AV NYSGJERRIGHET OG
KREATIVITET.

BARN ER AKTIVT DELTAGENDE OG FORSKENDE.

BARNS MEDVIRKNING KJENNETEGNER HVERDAGEN.

VI SKAPER TRIVSEL GJENNOM GLEDE OG HUMOR.

VI SER DET ENKELTE BARN OG GIR TRYGGHET OG OMSORG.

VI FORMIDLER RESPEKT OG LIKEVERD.

VI KOMMUNISERER PÅ EN TYDELIG OG ANERKJENNENDE MÅTE
4
Reggio Emilia filosofien
Solstad barnehage er inspirert av Reggio Emilia filosofien.
Reggio Emilia er en by i Nord-Italia. Der drives en type barnehagevirksomhet mange har sett
på med stor interesse i flere år.
Reggio Emilia er ikke et pedagogisk program som man kan overta eller kopiere. Derimot kan
man la seg inspirere av grunntankene og filosofien, for å utvikle denne i sin egen
sammenheng.
Sentralt i filosofien står de 3 pedagoger:
 Barnet selv- aktivt, kreativt og forskende.
 Pedagogen- den medforskende voksen som tilrettelegger, deltar og gir støtte og
trygghet
 Rommet og de muligheter det gir. Det fysiske miljø skal inspirere til et spennende og
utfordrende leke/læringsmiljø.
Kjennetegn er:





Arbeid med tema over en periode
Legger vekt på barnas aktive undersøkelse og utforsking av virkeligheten
Vektlegger skapende arbeid
Bruker observasjon som en arbeidsmetode
Dokumentasjon/synliggjøring
I Reggio Emilia legges det vekt på at barna bruker sansene og undersøker virkeligheten.
”Et barn har hundre språk ” sier psykolog og pedagog Loris Malaguzzi.
.
Dette gir næring til fantasi, følelser og intellekt som igjen er utgangspunkt for det barnet
uttrykker i bilder, lek, spill og all slags språk.
Kommunikasjon er et viktig nøkkelord i denne måten å jobbe på.
Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold, legger vekt på at barn sikres rett
til medvirkning, noe som er et av hovedelementene i Reggio Emilia filosofien.
5
Et av hovedtrekkene i tankene til Reggio Emilia er at vi som voksne skal legge til rette
for at barna skal få bruke sine hundre språk.




I det ligger det:
at barna får oppleve med alle sine sanser
at barna får fordype seg i opplevelser, være nysgjerrige
og utforske og få informasjon
at barna får bearbeide erfaringer/opplevelser gjennom
kommunikasjon, formingsaktiviteter, drama og lek
at barna får reflektere og se saken fra flere sider.
Barns medvirkning er vesentlig. På bakgrunn av observasjoner ser vi interesser i
barnegruppa, samtidig er det viktig at de voksne lytter og samtaler for at barna skal kunne
involvere seg og bli hørt.
Dokumentasjon eller synliggjøring av temaarbeid og barnas barnehagedag er viktig
informasjon til dere foreldre.
Dokumentasjon skal være med på å fortelle og gjenskape historien for barna, slik at de kan
reflektere sammen med andre barn og voksne om det de ser og har vært med på.
«Der mine meninger/tolkninger er likegyldige, der alt er planlagt og sannheten er satt,
der det ikke er plass til mine spørsmål, mine teorier, mine uttrykk, der er det i
virkeligheten ikke plass til meg»
(CarlaRinaldi)
6
ART
Larvik Kommune har i løpet av de siste årene gjennomført en omfattende satsning på ART.
ART betyr Aggression Replacement Training og dreier seg om kunsten å samhandle.
Hva er ART?
I ART Larvik fokuserer vi i særlig grad
på å utvikle barnas sosiale
kompetanse. Hovedmålet med ART er
ӌ jobbe for at alle barn mestrer sitt liv
og trives med den de er”.
Den sosiale arenaen er den viktigste å
lykkes på, og lykkes du her vil det gi
økt trivsel og selvtillit. Et trygt barn som
samhandler bra med andre får mye
gratis!
I ART kan vi bidra med og oppmuntre
til positive handlinger som har til
hensikt å støtte, hjelpe eller være til
nytte for seg selv og andre.
I ART-samlinger vil vi tilføre sosiale ferdigheter (ferdighetstrening) og etablere gode
strategier for hvordan vi handler i en konflikt (sinnekontroll).
Vi vil også trene barna på å ta valg i vanskelige situasjoner og å kunne reflektere over dem
(moralsk resonnering).
Gjennom lek, kommunikasjon og følelser vil barna lære å etablere og bevare forhold til
andre.
ART treningen ledes av to trenere som har en barnegruppe på 6-7. Barnegruppa er aktivt
deltagende gjennom rollespill og treningen oppleves relevant fordi den tar utgangspunkt i
barnets hverdag og virkelighet. Timene har en fast struktur som er med på å skape trygghet
og forutsigbarhet.
Det er 3 komponenter i ART-trening:

Sosial ferdighetstrening, ferdigheter vi bør kunne for å omgås andre: Eks. hilse på
noen, gi et kompliment, vente på tur, lytte.

Sinnekontrolltrening, hvordan håndtere eget og andres stress og sinne på en
konstruktiv og effektiv måte. Eks. kjenne sinnesignalene, lære å dempe sinne/gjøre
et annet valg.

Moralsk resonneringstrening, trene på å ta valg og se løsninger i vanskelige
situasjoner. Eks. å velge, lytte, se konsekvenser.
I Solstad barnehage har vi jobbet med Art siden høsten 2005. Vi har 6 ART trenere i
barnehagen. Det vil i perioder være ukentlig ART samlinger med de eldste barna.
7
Sosial kompetanse med HelART som metode
HelART bygger på Rammeplan for barnehager som sier følgende:
Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og
barnegruppens sosiale ferdigheter.
Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale
ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende
sosialt miljø.
Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.
August 2011 startet vi opp med et 2 års prosjekt med implementering av HelART. Første året
hadde vi fokus på opplæring av personalgruppa.
Gjennom diskusjoner og refleksjoner av egen praksis har vi sammen kommet fram til en
felles plattform. Vi har blant annet jobbet med hvilke verdier og regler vi skal ha, hvordan vi
jobber med anerkjennelse, ros og motivasjon, sosiale ferdigheter m. m
Dette er nå implementert i barnehagen.
Vi har også hatt et foreldremøte hvor foreldrene jobbet fram hvilke egenskaper de mener er
viktig at vi skal ha fokus på i barnehagen.
Se årshjul under.
Måned
Egenskap
Aug-sept og Toleranse
oktober
Omsorg
Ferdighet
November
Trygghet
Vi tar hensyn til hverandre
Vi snakker sammen på en hyggelig måte
Vi lytter til hva barn og voksen sier
Vi rydder opp etter oss
Vi snakker sammen for å løse konflikter
Å hilse på noen
Desember
Takknemlighet
Å dele med andre
Januar
Samarbeid
Å klare å jobbe sammen
Februar
Selvtillit
Å si ifra når det er noe du ikke liker
Mars
Mot
Å hjelpe andre
April
Ærlighet
Å si ifra på en grei måte
Mai
Ansvar
Å følge en beskjed
Juni
REPETISJON
Hjelpsomhet
Våre verdier:
 TOLERANSE – vi viser raushet i forhold til hverandres forskjellighet og behov

OMSORG – vi har fokus på tilknytning, trygghet, se og bry oss om enkeltindividets
behov – ved å være gode rollemodeller

HJELPSOMHET – å ta ansvar for mer en seg selv og egne interesser
8
Vennskap
Gjennom vennskap utvikler barn trygghet, og alle skal
oppleve å ha minst en god venn.
Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns
trivsel og meningsskaping i barnehagen. (Rammeplan s.
32)
Gjennom leken legges grunnlaget for vennskap.
Det er derfor viktig at vi i barnehagen trener på sosiale
ferdigheter ved å legge opp til lek, læring, kunne vise
omsorg, mestre konflikter og selv klare å komme med i aktiviteter. Dette er områder som er
viktig å mestre i forhold til å knytte vennskap.
Vennskap mellom to barn karakteriseres av gjensidighet hvor begge parter opplever den
andre som en venn. Venner er personer som en selv velger å være sammen med. Det å ha
gode språkferdigheter og evnen til å gjøre seg forstått er særlig viktig.
Det at barn får oppleve vennskap og tilhørighet så tidlig som mulig kan ha betydning for
hvordan de senere tilpasser seg sosialt og emosjonelt. Dette kan også ha en stor betydning
for hvordan de tilpasser seg skolearbeid og oppnår faglig utvikling. (Vedeler, 2007)
I Solstad barnehage legger vi derfor vekt på hvordan vi voksne hver dag skal være gode
rollemodeller, og jobber systematisk for at barna skal ha gode venner.
I uke 36 vil vi ha spesielt fokus på dette i forbindelse med den årlige kampanjen mot mobbing
i regi av Utdanningsdirektoratet.
I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at:




barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing
barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker mobbing
personalet i barnehagen skal arbeide for et inkluderende miljø som motvirker
mobbing
sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av mobbing
Larvik kommune har utarbeidet «Tiltaksplan mot
mobbing».
Denne planen er implementert i personalgruppa og
vi har en «Tiltaksplan mot mobbing i Solstad
barnehage.
I planen er det begrepsavklaring i forhold til hva
mobbing er, hva lover og forskrifter sier om dette,
mål og forebygging. Planen sier også noe om
hvordan vi skal oppdage mobbing, og hva vi gjør
dersom det oppstår.
VIS
For barnehageåret 2015/16 igangsetter Kultur og
oppvekst et anti mobbe prosjekt for barnehage og skole. VIS kalles prosjektet og står for
vennskap-inkludering og sosial kompetanse.
Målet er at barnehager og skole inkluderer alle, vektlegger vennskap og utvikler sosial
kompetanse og gode relasjoner.
Barn og unges stemmer skal bli utrykt gjennom ulike former for kunst og kultur. I tillegg skal
det gjennomføres dialogkonferanser, systematisk intervju av barn og foreldreinvolvering.
9
Uteliv og fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet og bevegelse er for barn forbundet med utviklingen av motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse og koordinering.
I lek erfarer de kroppens muligheter, øver og prøver ut egne
ferdigheter.
Vi ser det som vesentlig at det bør legges like mye vekt på lek
ute som inne.
Naturen gir oss mange opplevelser fra småkryp som kommer
fram når vi løfter på steiner til rådyrspor i skogen, skifte av
årstider, lytte til skogens lyder og lukte på blomstene.
Barn søker hele tiden utfordringer og tar til seg nye inntrykk og
opplevelser hver dag.
Mye uteaktivitet tilfredsstiller barns oppdagerglede.
Gjennom bevegelseserfaring legges grunnlaget for å utvikle en
positiv oppfatning av egen kropp og kunne delta i alle former for
lek.
Forskning viser at fysiske og motoriske ferdigheter er viktig
inngangsbillett for barn i sosial omgang med andre barn.
Vi legger til rette for at barn skal få erfaring med alle
grunnleggende bevegelsesmønstre. Grovmotorisk er bevegelser med de store
muskelgruppene, som krabbing, løping, hopping, hinking, balansering, kast og mottak av
ball. Finmotorisk bevegelser er med mindre muskler som f.eks. klipping, perling og
blyantgrep.
Aktivitet og læring i uterommet gjør at mange sanser stimuleres samtidig, og at barn gis
mulighet til å mestre ut i fra egne forutsetninger.
10
Lover og planer
Barnehageloven er det lovverk som ligger til grunn for all barnehagevirksomhet. Dagens
barnehagelov ble vedtatt 17.06 2005 og gjelder f.o.m. 1.1.2006.
Formålet med loven er at ” barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode
utviklings – og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem.”
http://www.regjeringen.no/nb/dok/lover_regler/lover/barnehageloven.html?id=115281
Rammeplanen, som er en forskrift til barnehageloven, trådte i kraft 1.8.2006.
Målet med rammeplanen er å gi personalet en forpliktende ramme for planlegging,
gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon
til foreldre, eier og tilsynsmyndighet.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/rammeplan-forbarnehagens-innhold-og-opp.html?id=278626
Årsplan
Rammeplan fastslår at hver barnehage skal utarbeide en årsplan. Årsplanen skal inneholde
informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for
å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns
hjem.
Virksomhetsplan
Dette er en plan som skal sikre en systematisk sammenheng mellom barnehagens mål,
prosesser og tiltak. Dette dreier seg om mål og tiltak i.f.t brukere, arbeidsmiljø, økonomi og
lignende.
Virksomhetsplanen bygger på mål og tiltak som er beskrevet i Larvik kommunes
Strategidokument.
Kvalitet i oppvekst
Planen Kvalitet i barnehage vil bli utarbeidet i 2015/16 og planens intensjon er å skape
kvalitativt gode barnehager som fremmer barns helse, trivsel, læring og utvikling. Planen vil
følge opp arbeidet som er gjort i Kvalitet i Oppvekst og sikre gode overganger mellom
barnehage og skole og et helhetlig læringssyn. I tillegg vil rammeplanens føringer om innhold
og sju fagområder legges til grunn for planen.
11
RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER
Rammeplanen inneholder 7 ulike fagområder,
hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt.
Flere områder vil ofte være representert
samtidig i et temaopplegg og i forbindelse
med hverdagsaktiviteter, uteliv og turer i
nærmiljøet.
At barn får rike, felles opplevelser å ta del i
kunnskaper på mange områder, er en
forutsetning for at det skal bli god lek og et
godt samspill mellom barna.
For hvert fagområde er det formulert mål for
arbeidet for å fremme barnas utvikling og
læring og presisering av personalets ansvar.
Fagområder:
Dette gjør vi bl.a.:
Kommunikasjon, språk og tekst:
Barna blir kjent med bøker, rim og regler, sanger
og eventyr. Voksne som lytter, observerer og gir
respons i gjensidig samhandling. Videreutvikler
barnas begrepsforståelse ved å bruke variert
ordforråd.








Samtale med barna
Lese bøker
Synger sanger
Rim og regler
Navn på plassen
Dokumentasjon i barnehøyde
Lek med bokstaver
Synliggjøring av bokstaver og tall
Kropp, bevegelse og helse:
Barna får en positiv selvoppfatning gjennom
kroppslig mestring. Gode erfaringer med varierte
og allsidige bevegelser og utfordringer både ute
og inne. De får en forståelse for betydningen av
gode vaner og sunt kosthold.


Rydde av bordet etter seg.
Krabbe opp og ned av stolen og
stellebord
Do-trening
Klatre i trær, sykle
Ballek
Fredagsturer
Smøremat/frukt hver dag
Vaske hender før mat
Hinderløype
Ute/inne lek
Av og påkledning
Finmotoriske aktiviter, f.eks.
tegning, klipping
12










Kunst, kultur og kreativitet:
Barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og
skaperglede.
De utvikler sin evne til å bearbeide og
kommunisere sine inntrykk og gi variert uttrykk
gjennom skapende virksomhet. Uttrykke seg
estetisk i visuelt språk, musikk, sang og dans.


Dette gjør vi bl.a.
Male, leire, plastelina/trolldeig
Konstruksjonslek
Utstilling på Buktasenteret
Sang og musikk
Samlingstund
Instrumenter
Kulturskole – ukentlig samling
med fokus på musikk og drama
Tradisjoner og årstider
Dramatisering
Etikk, religion og filosofi:
Barna får erfare at grunnleggende spørsmål er
vesentlige, ved at det gis anledning og ro til
undring og tenkning, samtaler og fortellinger.
Utvikle toleranse og respekt for hverandre, få
gode verdier og holdninger. Får kjennskap til
kristne høytider og tradisjoner, og tradisjoner
knyttet til høytider i religioner og livssyn som er
representert i barnegruppen.










Månedens ferdighet (ART)
Sosial kompetanse
Vise omsorg
Juleforberedelser
Påskelunsj
Medbestemmelse
Roser ønsket adferd
ART – leksjoner
HelART
Vennskap
Natur, miljø og teknikk:
Barna får oppleve naturen og undre seg over
naturens mangfoldighet. Oppleve glede ved å
ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i
naturen og miljøvern. Barna får erfaring hvordan
teknikk kan brukes i leken.








Turer i nærmiljøet
Utelek
Se forandringer i naturen
Søppelsortering
Søppelaksjonsdagen
Konstruksjonslek
Bilder
Bøker
13







Nærmiljø og samfunn:
Barna utvikler tillitt til egen deltakelse i og
påvirkning av fellesskapet. Bli kjent med og deltar
i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i
nærmiljøet. Barna opplever gjensidig respekt i
forhold til kjønn.









Antall, rom og form:
Barna får erfaringer gjennom utforskning og lek
med form og mønster. Erfarer ulike typer
størrelser, former og mål gjennom
hverdagsaktiviteter.









Dette gjør vi bl.a.
Buktautstilling
Påskeutstilling
ART/sosial kompetanse
Daglige rutiner/lek
Barnas medbestemmelse
Bevisst holdning til leketøy og
utstyr ift kjønn
Oppleve at det tas like mye
hensyn til gutter og jenter
Trafikktrening
Kulturopplevelser
Bygg og konstruksjon
Smøremåltid – lage mat, dekke
bord
Aktiviteter med fokus på former
Tall, telling, måling
Vi sorterer
Vi bruker barnelitteratur/eventyr
som utgangspunkt for å jobbe
med begreper og tall
Vi går på jakt etter former i
naturen
Vi spiller spill slik at de får øve
seg på å telle og se likheter
Påkledning
Rammeplanen kan leses på nett eller lånes i barnehagen.
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Rammeplan/rammeplan_bokmal_2011nett.pdf?epslan
guage=no
14
«Med forskerbriller på»
Siden 2014 har vi hatt et spesielt fokus på Rammeplanens fagområde: Antall, rom og form.
Dette er et fagområde som rommer mye språk, begrepstrening, undring og nysgjerrighet.
Målet for barnehageåret 2015-16 er: «Barn og voksne er aktiv deltagende og forskende i
matematikkens verden»
Vi ønsker å skape motivasjon, interesse, nysgjerrighet,
matematikkglede, og at barna lærer de grunnleggende begrepene
innenfor antall, rom og form.
Larvik kommune er plukket ut til å være en realfagskommune.
Prosjektet går fra august 2015 til 31.12.2016.
Solstad barnehage vil sammen med to andre barnehager og skoler
være deltagende i prosjektet.
Målet med prosjektet er å øke kunnskapen og gleden over realfag hos
barn.
I barnehagen er det spesielt fagområdene Antall, Rom og Form og Natur, Teknikk og Miljø
som hører inn under realfag. Ved å gi barna et positivt forhold til realfagene allerede i
barnehagen, tror vi det vil følge de opp gjennom skoleårene.
Hvorfor matematikk?
 For å fremme matematikk i hverdagen
 Skape forståelse og pirre nysgjerrigheten
 Ufarliggjøre og synliggjøre
 Fremmer språk og begreper
 Utvikle matematisk forståelse og ferdigheter raskere
 Skape bevissthet i personalgruppa
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og
er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et
ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god
stimulering.
(Rammeplan s. 48)
Det er gjennom forskning vist at tidlig start gir stor effekt og at daglig innputt er viktig. Det
som skjer i barnehagen danner grunnlag for all senere matematikklæring.
Barn er opptatt av tall, geometriske former, lage systemer, klassifisere, sortere og
sammenligne. Telling er den matematikken som er enklest å få øye på i forhold til barn og
matematikk, men det handler om mye mer en det. Det er matematikk når barn sammenligner
seg med andre, når de måler hvor mange dukker de får plass til i dukkevognen, eller hvor
mange dyr de får plass til på hylla. De er interessert i vekt og volum når de leker med sand,
vann eller steiner. Å rydde leker på plass i hyller og skap krever og er med på å utvikle
romforståelse. I sangleker og eventyr finner vi både tall, symmetri og geometriske mønstre.
I Rammeplanen står det bl.a. at:
«I barnehagen skal barna få kjennskap til digitale verktøy som
inspirerer og motiverer»
Derfor har Larvik kommune investert i nettbrett til bruk i barnehager.
Når vi bruker applikasjoner og nettbrett, får barna erfaring med
matematikk på en lystbetont og engasjerende måte. Ved en
gjennomtenkt og bevisst holdning, sikrer vi god kvalitet og et godt
læringsutbytte.
Den voksnes tilstedeværelse og tilrettelegging er vesentlig.
15
Danning gjennom omsorg, lek og læring
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
(Rammeplan s.15)
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere
over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og i møte
mellom voksne og barn. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere
livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å
se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.
Danning skal ikke bare være en bekreftelse av likhet og fellesskap, men også kunne
hanskes med motsetninger og forskjeller.
Trygghet og omsorg
Omsorg innebærer både det å dekke barnas behov for stell, mat, frisk luft
og lignende, men like viktig er det som går på kvaliteten i forholdet
mellom barnet og voksne. Det er viktig å vise evne til nærhet, forståelse,
oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse.
Barn trenger trygge og omsorgsfulle voksne som kan gi trøst, ømhet og
bidra til latter og glede. Det er med på å skape en følelsesmessig
trygghet. Det er de voksne som har ansvar for å bygge gode relasjoner
gjennom å lese barns signaler og være sensitiv. Vi liker å se på oss
voksne som «ladestasjoner», at barn blir sett, forstått og får omsorg for
og «lade opp batteriene» og gå videre.
Opplever barna god omsorg, vil de også lære seg å være omsorgsfulle.
Vi er opptatt av at barn og foreldre skal ha en god opplevelse på det å bli
sett og hørt og bli tatt på alvor i barnehagen. Det ligger mye omsorg i å gi
barn ulike utfordringer og aktiviteter.
Barnehagen skal bidra til et miljø preget av glede, humor, kreativitet og
omtanke for hverandre.
Lek
Barndommen har sin egenverdi, små barn lever ikke i framtiden, de lever her og nå.
Lek er barns uttrykks - og læremåte, det er med på å danne grunnlaget for barns utvikling.
Det beste barn vet er å leke. Lek er frihet til å velge venner, aktivitet og sted. Gjennom leken
oppøver barnet sitt ordforråd og utvider sin begrepsverden, det trener sine muskler og
sanser og bruker sin tanke og fantasi.
Personalet skal være aktive og observerende deltakere i lek, og vårt motto er:
 Være tilstede blant barna
 Ha en ja-holdning
 Observere/tilrettelegge tiltak
 Ha fleksible planer som ivaretar her og nå perspektivet
Gjennom leken bearbeider barna sine inntrykk og tilpasser tanker og opplevelser til sitt eget
utviklingsnivå. Leken styrker hele barnets personlighetsutvikling, både den sosiale, den
motoriske, den intellektuelle og den følelsesmessige.
Barnet utvikler sosial kompetanse i leken:






de lærer å samarbeide
de lærer om vennskap
de lærer å lytte, kommunisere, løse konflikter, hjelpe hverandre og komme med ideer
de får reflektere over seg selv
de ser likheter og ulikheter i forhold til seg selv
de utvikler empati, - sette ord på sine egne og andres følelser
Barnets selvfølelse, selvbilde og identitet utvikles.
16
Læring
Barnehagen skal oppmuntre og støtte barns nysgjerrighet,
kreativitet, vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i
barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. Læring foregår i
det daglige samspillet mellom mennesker, og barn lærer
gjennom alt de opplever og erfarer.
Barnehagen skal ha et aktivt og utviklende læringsmiljø hvor
barns undring blir tatt på alvor.
Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet
sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen
finne svar.
Læring foregår i formelle og uformelle situasjoner inne og ute,
i form av planlagte aktiviteter og her og nå situasjoner.
Sosial kompetanse
Vi jobber med å få hvert enkelt barn til å fungere bra sammen som en gruppe, samtidig som
det enkelte barnet skal trives, og ha det bra med seg selv.
Vi må ha fokus på barns selvfølelse, opplevelse av mestring og følelse av å være verdifull for
fellesskapet.
Barna lærer først og fremst indirekte, gjennom modeller. De ser og hører på det andre barn
og voksne gjør og sier. Gjennom leken utvikler de sosial kompetanse – det å kunne ta
hensyn til hverandre, er en viktig lærdom for barna.
Barnehagen som kulturarena
Barnehagen er en møteplass for barn og småbarnsforeldre
med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs og sosial
bakgrunn. Barnehagen er derfor en sentral arena for å
formidle, skape og fornye kultur og for å utvikle kulturell
identitet. Barns lek og egen kulturskaping fremmer
kommunikasjon på tvers av kulturer.
(Stortingsmelding
41 ”Kvalitet i barnehagen)
Kultur handler om arv og tradisjoner, og i barnehagen skal
vi være med på å gi et innblikk i vår rike kulturarv.
Barnehagen og personalet spiller en viktig rolle i formingen
av barns kulturelle identitet. Vi må gi barna tid og rom til å
bearbeide kulturelle inntrykk og ikke minst ivareta
barnekulturen. Barn gjenskaper og fornyer barnekulturen i
samspill med hverandre og med voksne. Vi må legge til
rette for at barnas egen kultur holdes levende.
Personalet må være tydelige rollemodeller og være
bevisste på eget kulturelt og verdimessig ståsted.
17
Likestilling, likeverd og mangfold
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal
bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn.
Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i
felleskap i alle aktiviteter i barnehagen.
(Rammeplan s. 12)
Likestilling handler om å ha like rettigheter, plikter og muligheter. I barnehagen bruker vi ofte
begrepet likeverd, at alle mennesker er like mye verdt. Vi ønsker at barna skal oppleve like
muligheter til å velge, ikke nødvendigvis at gutter og jenter skal bli like. Det handler om
hvordan barna blir møtt og å ha lik mulighet til å delta i forskjellige aktiviteter.
Barn må ikke bare omtales som barn, vi må også ha et kjønnsperspektiv og se barn som
gutter og jenter. I barnehagen skal personalet motivere og legge til rette for at gutter og
jenter leker med leker de vanligvis ikke ville lekt med.
Det er også viktig at de ansatte fokuserer på det enkelte barns behov og interesser, ikke hva
som er passende atferd for gutter og jenter.
Barns medvirkning
Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.
Prinsippet om barns rett til medvirkning er slått fast i barnehagelovens formålsbestemmelse
og utdypet i barnehageloven § 3. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin
mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. (Rammeplan s. 17)
Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det, og personalet må kunne
lytte og tolke.
Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele barnegruppa.
Innholdet i barnehagen må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns
medvirkning. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barn og
personalet og mellom personalet og foreldrene.
Det handler om å sette sine egne spor, erfare at man er noe og ha innflytelse over egen
barnehagedag.
18
Språk
I løpet av de siste årene er det kommet klare statlige føringer på hvor viktig det er med et
godt fungerende språkmiljø og tidlig språkstimulering av barn. Nyere kunnskap om barns
utvikling understreker små barns evne til å lære, og ikke minst - hvor stor gevinst en kan
hente senere i livet når det har vært godt tilrettelagt for læring i tidlige leveår.
Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling
gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme
seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns utrykk og samtidig setter
ord på deres inntrykk og opphevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av
talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser.
(Rammeplan s.35)
Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir ikke
bare identitet og tilhørighet i et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå
seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling – både
intellektuelt, sosialt og emosjonelt.(Tras)
Larvik kommune har utarbeidet ”SpråkBølgen 0-16 år” som gir et verdifullt grunnlag for
arbeidet med språk, lesing og skriving i vår kommune. SpråkBølgen er forpliktende for alle
som jobber med barn i barnehage og skole.
I det daglige vil vi i barnehagen ha fokus på å stimulere barna til å bruke språket. For å
fremme barnets språkforståelse og aktive ordforråd kan en bruke ulike metoder som legger
vekt på at språket skal knyttes til handling.
Barna oppfordres til å utføre handlinger som svar på oppfordringer/beskjeder: ta på deg
jakka di nå er du grei. Barn som får utføre oppfordringer fysisk og se andre gjøre dem vil
lære å huske bedre enn barn som bare ser beskjeden bli utført.
19
Andre aktiviteter/metoder vi kan bruke for å videreutvikle
språket er:
 Høytlesing(øker barnas ordforråd)
 Rim og regler (rimene får barna til å legge merke til
lydstrukturen)
 Samtale og fortelling
 Snakke om det barnet har opplevd
 Skrive ned tale (synligjøre språk)
 Lek med bokstaver og tall
 Munnmotorisk trening
 Bevissthet om skrift (ord, setning, mellomrom mellom
ord, punktum, stor bokstav)
 Rytme, bruk av instrumenter
 Eventyr (med konkreter)
Å synliggjøre språket er en god støtte for å oppleve språket
gjennom flere sanser. Ved å bruke gjenstander og figurer for å
synliggjøre ord og mening, vil barna få informasjon om nye
begreper gjennom syn, hørsel og følesansen. Dermed vil de ha større mulighet for å forstå
det som blir formidlet.
Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket
som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og
følelser.(Rammeplan s 35)
Samarbeid
Samarbeid mellom personalet og foreldrene er en selvfølgelig del av barnehagens arbeid.
Barna har sin virkelighet hjemme, og den kan være svært forskjellig fra den virkeligheten
barnet møter i barnehagen. Et nært samarbeid vil være en forutsetning for en sammenheng
mellom hjem og barnehage.
Den daglige kontakten er særlig betydningsfull. Da kan nødvendig informasjon utveksles.
I garderoben/ på avdeling henger informasjonsskriv og månedsplaner. Det er viktig for oss at
dere holder dere informert.
20
Arbeidsplan
Hver måned sender avdelingene på mail ut arbeidsplan med et tilbakeblikk på forrige
måneds planer og aktiviteter og kommende måneds innhold.
Det vil gi verdifull informasjon til foreldre og holdepunkter for samtale om hva barnet har eller
skal oppleve i barnehagen.
Følg gjerne med på barnehagens hjemmeside for aktuell informasjon og nyheter:
http://www.larvik.kommune.no/no/Globalmeny/Om-kommunen/Organisering/Kultur-ogoppvekst/Barnehage/Solstad-barnehage/
Har du synspunkter på innholdet i barnehagen, gi oss beskjed!
Vi er glad for tilbakemeldinger.
Foreldresamtaler
Har vi to ganger pr. år for hvert barn, fortrinnsvis på høsten og våren. Ut over dette er vi åpne
for samtaler dersom dere ønsker det.
I foreldresamtalene går vi igjennom ”Alle med”, som er et observasjonsverktøy for
personalet. Bruk av «Alle med» er tenkt som et hjelpemiddel til personalet i barnehagen slik
at vi blir mer bevisst barns utviklingssteg.
Vi bruker systematisk observasjon som metode for å legge til rette for gode utviklings - og
læringsmuligheter for det enkelte barn og barnegruppa.
Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste
forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og
utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende.
(Rammeplan s.56)
http://www.larvik.kommune.no/Global/Barnehage_skole/Barnehage/BHG_Kjennetegn.pdf
Når barnet fyller 4 år gis det tilbud om at deler av helsestasjonens 4 års kontroll,
”4 år trygg og klar”, tas i barnehagen. Kartlegging av barnets utviklingsområder gjøres av
foreldre og barnehage, og tas opp i en foreldresamtale. Utfylt skjema sendes videre til
helsestasjonen.
For nye barn har vi en oppstartsamtale med foreldrene i løpet av den første uka barnet er i
barnehagen.
Foreldremøter
Det er ett til to foreldremøter hvert år, det første er i
løpet av september. Da vil Årsplanen bli presentert og
det er valg av foreldre til samarbeidsutvalget.
Av og til arrangerer vi foreldremøter på våren, da gjerne
med et faglig foredrag.
Foreldrekaffe
Det blir av og til arrangert foreldrekaffe på avdelingene.
Dette er en uhøytidelig
sammenkomst der foreldre kan bli bedre kjent med
hverandre, personalet og barnehagen.
21
Dugnad
Barnehagen inviterer til dugnad en gang i året. Der jobber vi sammen om vedlikehold av
barnehagens inne- og utemiljø.
Like viktig er den sosiale rammen rundt dette, der vi får tid til å prate og bli bedre kjent med
hverandre.
Barnehagens samarbeidsutvalg
I følge ”Lov om barnehage” skal hver barnehage ha et samarbeidsutvalg.
Samarbeidsutvalget består av likt antall representanter fra foreldre og ansatte. Styrer har
uttale og forslagsrett, men ikke stemmerett.
I lovens forskrifter § 1 står det at samarbeidsutvalget skal være et rådgivende,
kontaktskapende og samordnende organ.
Barnehagens årsplan skal godkjennes av samarbeidsutvalget.
Foreldrene i samarbeidsutvalget danner et arbeidsutvalg som skal
hjelpe/avlaste personalet med gjennomføring av bl.a. dugnader, juletrefest og sommerfest.
Representantene i samarbeidsutvalget sitter i 2 år.
Personalsamarbeid
Personalmøter holdes ca. hver mnd. etter stengetid. Her tar vi opp saker som er av
betydning for fellesskapet, som for eksempel:
 Planleggingsarbeid
 Holdninger og ansvar ift barnegruppa og enkelt barn
 Samarbeidsrutiner internt og eksternt
 Presentasjon og diskusjon om faglig innhold
 Referater fra ulike møter og kurs
 Arbeid med «Alle med»
 Avdelingsvis jobbing med planer og barnas permer
 Kompetanseheving ift kurs og foredrag
Kompetanseutvikling
Foregår internt i barnehagen og eksternt. Kommunale og ikke kommunale barnehager
samarbeider om kompetanseheving av barnehagepersonalet, og tilbyr ulike kurs.
Kompetanseutvikling er beskrevet nærmere i barnehagenes Virksomhetsplan.
Avdelingsmøter – her diskuteres avdelingens planer, barnegruppas og enkeltbarnets
behov, trivsel og utvikling.
Pedagogisk ledermøter -her deltar avdelings ledere og styrer. Vi diskuterer
pedagogikk, ny faglitteratur, utveksler erfaringer og legger langsiktige planer.
Gartnermøte ift til HelART – her møtes en fra hver avdeling for å utveksle erfaringer, dele
ideer og legge planer for HelART.
Gjennom daglig samarbeid jobber vi for:
 At personalet trives sammen
 Har godt humør og humor
 Er åpne og rause mot hverandre
 Hver enkelt bruker sine ressurser
 Jobber selvstendig og tar ansvar
 Bruker evaluering som en kilde til forbedring
22
Samarbeid med øvrige instanser
 Familiesenteret
 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)
 Helsestasjon
 Barnehager og skoler i nærmiljøet
 Pleie og omsorgstjenesten i Stavern
 Farris naturskole
 Kulturskolen
 Thor Heyerdahl vgs
 Høgskolen i Buskerud og Vestfold
 Brannvesenet og pedagogisk opplegg om brannvern.
Partnerbarnehage
Solstad barnehage er partnerbarnehage til Høyskolen i Buskerud og Vestfold.
Det betyr at vi er øvingsbarnehage for barnehagelærerstudenter som tar utdannelsen sin på
Bakkenteigen.
Av og til vil dere gjennom året møte studenter som har praksisuker i barnehagen.
De pedagogiske lederne er praksislærere for disse studentene.
Formålet med praksisopplæringen er å forberede studentene til arbeid i barnehage. Den skal
gi studentene nødvendig erfaring for å bli skikket til å arbeide i barnehage, utvikle sin faglige
dyktighet og få erfaringer med de arbeidsområdene en barnehagelærer har.
Overgang fra liten til stor avdeling
Når overgangen fra liten til stor avdeling står for tur, vil det i hovedsak være barnehagen som
står for at barnet blir kjent med ”nye voksne”, lekekamerater og rommene på stor avdeling. Vi
vil jobbe mer på tvers av avdelingene på våren, med ulike aktiviteter tilrettelagt for barna. I
tillegg vil småbarnsavdelingene være mer på «besøk» på storbarnsavdelingene.
Vi har gjennom hele året en felles turdag i måneden sammen med stor avdelig. Da er det de
største barna på småbarnsavdelingene som får mulighet til å bli med. Gruppedagen er også
tilrettelagt slik at noen av personalet på stor avdeling er sammen med barna på
småbarnsavdeling.
23
Overgang fra barnehage til skole
”Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehage til
første klasse og SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem” (Rammeplan s.59)
Solstad barnehage har vesentlig barn som
skal begynne på Jordet eller Stavern skole.
I eldste gruppa, som er satt sammen av barn
på tvers av avdelingene, vil det i det siste
halvåret i barnehagen være spesielt fokus på
overgangen til skole med besøk til de ulike
skolene og SFO.
Der det er behov for mer tilrettelegging,
etableres det samarbeid med skolen i god tid
før barnet begynner på skolen.
I vårens foreldresamtale vil pedagogene
presentere et samtykkeskjema. Der kan
foreldre og barnehage i samarbeid gi skolen
nødvendig informasjon om barnet. Dette
sikrer at skolen får best mulig forutsetning for
å møte barn og foresatte ut fra deres behov og gi et positivt møte med skolen.
Skolen inviterer foreldre og skolestartere til besøksdag i juni for å informere om oppstart i
1.klasse.
Det er viktig at vi legger til rette for en god avskjed med barnehagen og at barna kan glede
seg til å begynne på skolen.
Derfor har vi en overnatting på våren for å markere avslutningen av barnehagetiden, og en
sommerfest i juni hvor de barna som skal begynne på skolen står i fokus. Der vil de få utdelt
barnehagepermen som inneholder minner fra årene i barnehagen.
I løpet av september/oktober inviterer vi skolebarna til gjensynstreff i barnehagen. Da er det
ekstra moro å treffe igjen venner og vise fram skolesekken.
http://www.larvik.kommune.no/Landingssider/Barnehage-og-skole/
Kosthold
Måltider i barnehagen har en miljøskapende verdi.
I tillegg til å skulle dekke rent fysiologiske behov
for energi og næring, har det stor
betydning for helse, trivsel og læring.
Vi er opptatt av et sunt kosthold i barnehagen og
serverer daglig frokost, lunsj og ettermiddagsmat.
En dag i uken serverer vi varm lunsj.
Barna får frukt og grønt hver dag.
Vann brukes som tørstedrikk i tillegg til melk til maten.
Vi følger Helsedirektoratets retningslinjer for mat og
måltider i barnehagen.
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/retningslinjer-for-mat-og-maltider-i-barnehagen
24
25
2-3 åringene i Solstad barnehage
Vi trener på å
kjenne igjen
primærfargene,
rød, blå og gul.
Vi jobber med og
«klare selv» til
formiddagsmaten.
Be om pålegg, smøre
på brødskiva, helle i
melk.
Vi kan telle
til 5
Vi jobber mye
med språk
gjennom å
språksette det vi
ser og gjør, sette
ord på
gjenstander og
trene på
grunnleggende
begreper.
Vi øver oss
på å sitte på
do og slutte
med bleie
Vi trener på å
springe, hoppe og
klatre – samt at vi er i
ferd med å få til å
sykle på
trehjulssykkel
Vi trener på å
tegne og få til
blyantgrep
Når vi har samling
øver vi oss på å sitte
rolig og følge med.
Vi øver
oss på og
«vente på
tur»
Vi liker puslespill og
enkle memoryspill.da
ser og snakker vi om
former, likheter og
ulikheter.
I denne perioden ønsker barnet å være mer selvstendig og vil klare seg selv.
Andre barn og samspill med dem, vil bety stadig mer.
(Alle med s. 19)
26
27
5 – 6 åringene i barnehagen
Barnet er
initiativrik og
sosialt aktive og
inkluderende i
samvær med
andre. Barnet
viser akseptable
følelsesuttrykk i
samspill/lek
Vi kan sortere
etter farger
Vi jobber med
samarbeid, løse
oppgaver sammen å
gjøre dem ferdig.
Konsentrasjonstrening
- ta imot og følge en
beskjed
Vi kan
telle til
20
Vi jobber med
lyttetrening,
fortsettelsesbøker
og gjenfortelling
Barna er kjent
med medier, IKT
og digitale
verktøy
Barna opplever
glede over og
utforske og leke
med tall og
former.
Vi jobber med
selvstendighetstrening
”klare selv”, f.eks.
toalett og påkledning
Vi jobber med
trafikksikkerhet
Barna har
kjennskap til
bokstavene og
skriver navnet sitt.
Knytter bokstav opp
mot lyd
www.gyldendal.no/a
bc
Barna er
kjent med
begrepet tid
Vi er kjent
med likheter
og ulikheter
Barna erfarer ulike typer
størrelser, former og mål
gjennom å sortere og
sammenligne
Barnet har nå ferdigheter innen språk og tenkning som gjør leken til en arena
der barnet kan utfolde seg, eksperimentere og fantasere, og det har fått
nødvendige samarbeidsferdigheter
(Alle med s 24)
28
Planlegging
Det vektlegges i Rammeplanen at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal
planlegges, dokumenteres og vurderes.
Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns
medvirkning.
For å utnytte barnehagens ressurser på en best mulig måte er det en forutsetning med god
planlegging. Personalet må legge kortsiktige planer, men også se hele barnehageåret under
ett.
For å ta vare på barns medvirkning må personalet være lydhør i forhold til barns innspill om
hva de liker å foreta seg i barnehagen.
Foreldregruppa gis mulighet til å påvirke barnehagens innhold gjennom daglig kontakt, i
foreldresamtaler og deltagelse i barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen godkjennes hvert
år av barnehagens samarbeidsutvalg.
Pedagogisk dokumentasjon
Dokumentasjon er viktig i forhold til refleksjon, dialog og ny
praksis.
Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike
oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis.
Dokumentasjon blir til pedagogisk dokumentasjon først når den
blir gjort til gjenstand for refleksjon (Birkeland, 2007)
Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som
grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og
oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og
utvikling.
(Rammeplan s.55)
Dokumentasjon er et verktøy for:
 Å se sammen med barn
 Å se hvordan barn lærer
 Å se barns initiativ, tanker og innspill – og ta disse på alvor
 Å planlegge tema arbeid
 Å evaluere/reflektere over egen pedagogisk praksis
 Å synliggjøre for foreldre barnas prosesser og produkt
Spørsmål til hjelp for refleksjon
 Hva var mest interessant for barna?
 Hva ble den voksne mest interessert i?
 Hvilke læreprosesser er barna inne i? (Hva prøver barna å forstå?)
 Hvordan kan vi utfordre barna i forhold til det de finner mest interessant? Med hvilke
spørsmål, hvilket materiale, hvilke oppgaver?
 Hvordan kan vi sammen med barna bruke dokumentasjonen?
 På hvilken måte kan vi fortsette å dokumentere?
(Åberg og Lenz-Taguchi, 2006)
29
Vurdering
Evaluering/vurdering skal støtte de voksne i planleggingen og bidra til å sikre at utviklingen
av barnehagen skjer på en bevisst måte.
Den løpende evalueringen skal følges opp av nye tiltak og justeringer i planene.
På personalmøter og planleggingsdager har vi fortløpende vurdering av barnehagens
virksomhet som hele personalgruppa er med på.
På avdelingsmøtene vurderes hvert enkelt barn og barnegruppa som helhet i forhold til mål
som er satt opp.
Evalueringen på slutten av barnehageåret brukes i arbeidet med neste årsplan.
Evaluering skjer også gjennom samtaler i barnegruppa eller med enkelt barn, og gjennom
observasjoner av barns trivsel og deltagelse i barnehagedagen.
Foreldre kan gi en vurdering av barnehagens innhold og planer gjennom daglig kontakt i
bringe og hentesituasjonene, i foreldresamtaler, foreldremøter og via
foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget.
Foreldrenes oppfatning av barnehagens planer og innhold blir drøftet i samarbeidsutvalget.
30
Dagsrytme
06.45 - Barnehagen åpner og en tidlig vakt er på jobb. Den dekker små og
storbarnsavdelingene fram til kl. 07.15. Barna samles på den småbarnsavdelingen som tidlig
vakten jobber.
08.00 – 09.00 frokost. I dette tidsrommet er det ofte vanskelig for den voksne å møte i
gardroben, men følg barnet inn på avdeling så er det lettere å prate sammen. Barn som skal
ha frokost må komme i god tid slik at de får tid til å spise før frokosten avsluttes.
08.30 – 10.00 lek og tilrettelagt aktivitet. Tilbud om å være ute for de som ønsker det.
10.00 – diverse grupper dannes avhengig av ukedag og planlagte aktiviteter starter. Viktig at
barna er tilstede i god tid før kl. 10.00.
11.00 – samlingsstund, om ikke andre aktiviteter eller grupper er i gang.
11.30 – lunsj: Inne eller ute, i grupper eller avdelingsvis, avhengig av ukedag og årstid.
12.00 – bleieskift og soving på småbarnsavdeling. Aktivitet inne og ute for de som ikke sover.
12.30 – utelek, smågrupper på tur.
14.30 – samles vi igjen, ofte ute, til litt mat. Det vil bli servert knekkebrød/ brød for de som er
ekstra sultne, eller bare frukt/ grønnsaker og litt å drikke.
17.00 – stenger barnehagen.
Barna får all mat å drikke i barnehagen hver dag.
31
Ukesrytme
MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG

09.30 –
morgenmøte

ART
10 – 11

Gruppedag
10 – 13.00

Gruppedag
10 – 13.00


ART
10 – 11


Gartnermøte
13.00 – 14.00
(hver 4 uke)
Avdelingsvis
planer og
prosjekter

Kulturskole for
2,3 og 4
åringer fra
10.45 – 12.20


Avdelingsvis
planer og
prosjekter
Avd.møte
Rødhette og
Tyrihans
12.30 – 13.30

Avd.leder
møte
13.00 – 14.00

Avd.møte
Askeladden og
Gullhår
12.30 – 13.30

Varm mat
32
Turdag
PRAKTISKE OPPLYSNINGER
Barnehagen har åpent fra kl. 06.45 – 17.00, mandag til fredag
Barnehagen har åpent mellom jul og nyttår og i påskeuka etter behov. Julaften, nyttårsaften
og onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12.00.
Barna skal ha 4 ukers ferie i barnehageåret, 3 uker må tas sammenhengende om
sommeren i tidsrommet 01.06 til 01.09. Barn som begynner på skolen må avvikle ferie før
1.august.
Solstad barnehage er stengt i uke 29 og 30
Barnehagen har 5 planleggingsdager i året, disse dagene er barnehagen stengt.
Personalet jobber da med evaluering, pedagogiske planer og kompetanseheving
 Torsdag 13.08.15
 Fredag 11.09.15
 Fredag 15.1.16
 Fredag 06.05.16
 Onsdag 08.06.16
Barn og sykdom
Vi ønsker at dere sier ifra om sykdom og gir beskjed dersom barnet er hjemme. Ved diaré og
oppkast skal barnet være hjemme fra barnehagen. Som hovedregel kan en si at dersom
barnet er for sykt til å delta i vanlige aktiviteter ute og inne, skal det holdes hjemme.
Som et ledd i å begrense smitte og sykdom, ønsker vi at dere tar en tur innom badet for å
vaske hendene på barna når dere kommer om morgenen.
For mer informasjon: http://www.fhi.no/
Rydding av hyller:
Den siste fredagen i hver måned vil vi at dere rydder hyllene og tar med klær hjem. På den
måten får vi vasket hyllene og plassene og dere får sett igjennom ekstratøy og utstyr.
Barn egne leker:
Vi ønsker ikke at barna skal ha med egne leker hjemmefra til barnehagen. Vi har leker som
er tilpasset barnas behov og aktivitet. I tillegg er det lettere å få til en delekultur når ingen
«eier» lekene.
33