Innkalling med saker - Akershus fylkeskommune
Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting 23.03.2015 Møtested Møterom Møtedato Tid Schweigaardsgt. 4/Galleriet Fylkestingssalen 23.03.2015 11:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 16/15 Fornebubanen, status og gjennomføringsmodell 17/15 Innfartsparkering i Akershus 18/15 Samferdselsplan for Akershus 2016 - 2025. 19/15 E 18 Retvet-Vinterbro. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om delfinansiering med bompenger. 20/15 Forsøksfylke uten sams vegadministrasjon.Oppfølging av FT sak 67/14 21/15 Prøveprosjekt sommerbåt (helgerute) til Vollen 22/15 Felles billettsystem for kollektivtrafikk i hele landet - oppfølging av interpellasjon 23/15 Foranalyse - forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune 24/15 Framtidige endringer for bompengeselskapene. Mulig omorgansiering av Fjellinjen AS 25/15 Forslag til høringsutkast på Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. 26/15 Disponering av miljøfondet i 2015-2016 27/15 Forskottering av vegtiltak i Frogn kommune, Dalsbakken - Glenne. 28/15 Skolevalg 2015 - Rammer og retningslinjer 29/15 Oppfølging av lærlingundersøkelsen 30/15 Den gode akershusopplæringen i et nordisk perspektiv 31/15 Statusrapport - Arbeidet med bekjempelse av ekstremisme 32/15 Nye muligheter med digitale hjelpemidler i opplæringen og konsekvenser for framtidige skolebygg 33/15 Valg 2015 - Forhåndsstemming på videregående skoler 34/15 Årsmelding 2014 for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 35/15 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i fylkestinget 2. halvår 2014 Interpellasjoner 1/15 Interpellasjon fra repr. Kjell Martmann Moe om driftsvilkår for Grinimuseet 3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 16/15 10/15 18.02.2015 2012/15405-48 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 Fornebubanen, status og gjennomføringsmodell Innstilling 1. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å videreføre planleggingen av Fornebubanen og igangsette arbeidet med et forprosjekt. 2. Fornebubanen gjennomføres etter en byggherrestyrt modell. Sammendrag Formål med saken. I samsvar med fylkestingets vedtak fra 17. des. 2012 og Oslo bystyre sitt vedtak fra 5. juni 2013, samarbeider Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Bærum kommune om realisering av en bane med metrostandard fra Fornebu via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Av hensyn til både nyttevurdering og risikovurdering, samt fremdrift i planarbeidet anbefaler fylkesrådmannen at det ikke planlegges videre med en OPS-løsning for utbygging av Fornebubanen. Fylkesrådmannen anbefaler at det videre planarbeidet legger til grunn en ordinær byggherrestyrt modell for utbygging av Fornebubanen. For å holde fremdriften i prosjektet ber fylkesrådmannen om fullmakt til å igangsette arbeidet med forprosjekt. Valg og organisering av denne prosessen vil gjøres i samarbeid med Oslo kommune, og det vil vektlegges å sikre god fremdrift, samt nødvendig kompetanse og styring. Bakgrunn og saksopplysninger Regulering og videre planlegging. Forslag til reguleringsplan for strekningen Fornebu senter til Lysaker ligger ute til høring og et endelig vedtak i Bærum kommune for reguleringsplanen forventes sommeren 2015. Forslag til reguleringsplan for strekningen i Oslo fra Lysaker til Majorstuen forventes ferdigbehandlet i Oslo kommune sommeren 2016. Det skal utarbeides et forprosjekt og en KS2 (kvalitetssikring) hvor de vedtatte reguleringsplaner legges til grunn. For å holde en god fremdrift på planleggingen anbefaler fylkesrådmannen at arbeidet med forprosjektet for Fornebubanen igangsettes så snart reguleringsplanen for strekningen i Akershus er endelig vedtatt, for deretter 4 å fullføre forprosjektet og KS2 når reguleringsplanen for strekningen i Oslo også er endelig vedtatt. Eierskap og fordeling av finansieringsansvar (funding). Det pågår drøftelser med Oslo kommune om eierskap og finansieringsansvar for Fornebubanen, og det er også god dialog med Bærum kommune, som reguleringsmyndighet for Akershusdelen av banen. Finansieringsløsningen vil trolig bestå av en kombinasjon av statlig bidrag, grunneierbidrag og bidrag fra Oslopakke 3. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak om dette. Økonomi. Det er etablert en politisk styringsgruppe for å følge arbeidet med finansiering av Fornebubanen. Gruppen vil bli holdt kontinuerlig oppdatert. Fylkesordføreren leder styringsgruppens arbeid. Kostnader Ut fra at reguleringsplanene ikke ennå er godkjent og at forprosjektet ikke er gjennomført er kostnadsanslagene usikre. Foreløpige kostnadsanslag for prosjektet, som vi inntil videre forholder oss til, er 10 mrd. kr +/- 25% usikkerhet i 2013-kr. Beløpet er eksklusive mva. Prosjektets avgrensning. Fornebubanen strekker seg fra Fornebu senter via Lysaker og Skøyen med tilkobling ved Majorstuen stasjon. Full driftsbase etableres ved Fornebu senter. Banen tilrettelegges for et oppgradert sikrings- og signalanlegg for hele metrosystemet i Oslo og Akershus. Status på planarbeidet Arbeidet med planlegging og etablering av Fornebubanen følger vedtakene fattet av fylkestinget 17. des. 2012 og Oslo bystyre 5. juni 2013, sak 170: «Fornebubanen – kollektivløsning til Fornebu». Vedtakene innebærer at det ikke vil bli fattet et endelig vedtak om at baneprosjektet skal gjennomføres før det foreligger et forprosjekt og en KS2. Både forprosjektet og KS2 vil ta utgangspunkt i reguleringsplanene for Fornebubanen i henholdsvis Bærum og Oslo. Reguleringsplanen i Bærum kommune har vært oppe til første gangs behandling i Bærum kommune og lagt ut til offentlig ettersyn 7. februar 2015. Det forventes et endelig vedtak i kommunestyret før sommeren 2015. Arbeid med reguleringsplanen for Fornebubanen med stasjonsområder i Oslo forventes endelig vedtatt før sommeren 2016. Forprosjekt for Fornebubanen kan igangsettes med grunnlag i det reguleringsarbeid som er utført for banestrekningen i Akershus/ Bærum kommune. Endelig ferdigstillelse av forprosjektet og en KS2, vil kunne avsluttes når reguleringsarbeidet i Oslo har fått sin endelige behandling. Samtidig med pågående planarbeid arbeides det med prosessene for finansiering av Fornebubanen. Avklaringer om hvilke finansieringskilder som er aktuelle og hvilke bidrag som kan forventes, pågår. Forhandlingsprosesser om banebidrag og størrelsen på disse er under vurdering. Fremdrift 5 Reguleringsarbeidet som pågår etterfølges av vedtak om et forprosjekt, som er en videre detaljering av det arbeid, føringer og vedtak, som fremkommer i reguleringsarbeidet. I samråd med Oslo kommune drøftes hva slags gjennomføringsorganisasjon (byggherreorganisasjon) som kan utføre oppdragene i henhold til gjeldene lovverk, aktuelle regelverk og bestemmelser. Problemstillinger og alternativer Gjennomføringsmodeller. Tre gjennomføringsmodeller har vært vurdert: Offentlig privat samarbeid (OPS), etablering av utbyggingsselskap og tradisjonell byggherremodell. Det er igangsatt arbeid med å få definert det rettslige handlingsrommet for de aktuelle modellene og hvordan de ønskede løsninger kan tilpasses dette. Den ene av de anbefalte modellene er et OPS-selskap som byggherre. I en slik modell skal et OPS-selskap tradisjonelt finansiere, bygge, eie, forvalte, drifte og vedlikeholde et fysisk anlegg. OPS-modellen forutsetter klare grensesnitt og en risikoprofil hvor alle risikoelementer er kartlagt, identifisert og fordelt til den av partene som har best forutsetninger for å håndtere risikoen. Det er en kjensgjerning at en OPS-aktør har dyrere lånefinansiering enn det offentlige, men at det kan ligge besparelser i at en OPS-aktør har et helhetlig gjennomføringsansvar for et prosjekt og i tillegg ansvar for senere drift og vedlikehold, noe som kan kompensere for dyrere finansiering. Grensesnittet mot Sporveiens ansvar og medvirkning i forhold til utbygging og senere drift og vedlikehold er uklart, og det kjennes ikke til tilsvarende prosjekter som kan danne erfaringsgrunnlag for å identifisere klare grensesnitt. I tillegg har prosjektet med ny Fornebubane noen karakteristiske kjennetegn ved at det skal være en integrert del av et helhetlig metrosystem i Akershus og Oslo, og at Fornebubanen skal tilrettelegges for et nytt signal og sikringsanlegg (CBTC) for hele T-banesystemet. Ovennevnte i tillegg til usikkerhet knyttet til mva.-kompensasjon/refusjon er forhold som vil ha fremdriftsmessige konsekvenser i form av forsinket gjennomføring. Gjennomføringsmodellen med etablering av et utbyggingsselskap, med oppdrag om å sikre en optimal gjennomføring av et investeringsprosjekt, vil isolere investeringsoppgaven fra driftsoppgavene. En helhetlig gjennomføring som skal sikre senere optimal drift forutsetter et tett og nært samarbeide mellom partene. Det må stilles høyere krav til profesjonell eierstyring for at en slik modell skal fungere enn i en tradisjonell byggherremodell, men uten at det allikevel kan garanteres at eierne vil ha nødvendig styring og kontroll. En tradisjonell byggherremodell skiller seg fordelaktig ut fra de to andre modellene ved at den vil gi eierne bedre styring og kontroll med gjennomføringen. Dette er også en modell som eierne har god erfaring med fra tidligere prosjekter av tilsvarende karakter. Av hensyn til fremdriften vil en avklaring på dette være fordelaktig med hensyn til å opprettholde fremdriften i prosjektet. Fylkesrådmannen anbefaler at det arbeides videre i samarbeid med Oslo om en tradisjonell byggherremodell for gjennomføringen. Hvem som skal være byggherre og bestiller av utførere vil ikke finne sted før etter at forprosjektet og KS2 er utført og fylkestinget/ Oslo bystyre har gitt klarsignal for gjennomføring. Bymiljøavtaler: 6 Begrepet «Bymiljøavtale» ble introdusert av regjeringen i forbindelse med Nasjonal Transportplan 2014-23. Langsiktige bymiljøavtaler mellom stat, fylke og storbykommune skulle være et virkemiddel for å nå klimamålet om at transportveksten i storbyregionene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Staten har signalisert at man gjennom en bymiljøavtale for Oslo og Akershus vil finansiere 50% av Fornebubanen. Forhandlingene om en slik avtale er foreløpig ikke kommet i gang. Oslopakke 3: Oslopakke 3 er en avtale for samordning av statens prioriteringer for riksveier og jernbane med Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes prioriteringer av egne vei- og kollektivtiltak, og innkreving og fordeling av bompenger. Oslopakke 3 ble vedtatt av fylkeskommunen i 2006, og gjelder fram til år 2032. Prioriteringene i Oslopakke 3 skjer gjennom et handlingsprogram som rulleres årlig gjennom vedtak i Akershus fylkesting, Oslo bystyre og Stortinget. Fornebubanen ble prioritert inn i Oslopakke 3 med ca 1,2 mrd. kroner i forbindelse med en revidering av pakken i 2012. Restfinansiering ved nye avtaler om bidrag til bane Baneetableringen vil bidra til verdiøkning på eiendommer ved merutnyttelse og bedre tilgjengelighet. Betingede avtaler forutsettes inngått med grunneierne på Fornebu. Det legges til grunn at dette også vil skje langs banen i Oslo. Det er opprettet en planrådsgruppe som skal vurdere mulighetene for økt arealutnyttelse innen kommunedelplan 2 (KDP2) for Fornebu. Sikring- og signalanlegg Det er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikring (KS1) for nytt signal- og sikringsanlegg for hele T-banen. Konklusjonen er at eksisterende signalsystem må fornyes med et CBTC-system. Fornebubanen tilrettelegges for en tilkobling til nytt CBTC-system. Eierskap. Eierskap til Fornebubanen vil bli fremmet i en senere sak. Funding – ansvar for finansiering. Fundingsansvar kan fordeles etter flere alternativer. Det pågår drøftelser mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om en hensiktsmessig fordeling av finansieringsansvaret. Når finansieringsansvaret for investeringene i baneprosjektet har funnet en hensiktsmessig form, vil fylkesrådmannen fremme forslag om dette i egen sak. Pågående samarbeid. Samarbeid med Oslo kommune: Samarbeidet mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er tett og kontinuerlig. Utfordringene omfatter eierskapsavklaringer, finansieringsfordeling, finansieringskilder og gjennomføringsmodell. Alt kan ikke avklares til samme tid. Noen avgjørelser haster mer enn andre. Det som nå har prioritet er å få klarsignal for videreføring av planarbeidene ved å gi igangsettingstillatelse til et forprosjekt for Fornebubanen. Samarbeid med Bærum kommune: Det ble høsten 2014 avholdt kontaktmøte mellom Oslo kommune, Bærum kommune og Akershus fylkeskommune for at partene skulle være oppdatert på status for prosjektarbeidet. Samarbeid med grunneiere på Fornebu. Kontakten vil fortsette gjennom de videre prosessene for planarbeid, finansiering og bygging. 7 Samarbeid om finansiering: Arbeidet med finansiering av baneprosjektet ved benyttelse av utbyggingsavtaler og betingede avtaler drøftes i fellesskap mellom Oslo kommune, Bærum kommune og Akershus fylkeskommune. Det er ikke igangsatt forhandlinger mellom Akershus fylkeskommune og grunneierne på Fornebu om grunneierbidrag, men forberedende arbeider pågår. Bærum kommune har opprettet en planrådsgruppe som skal utarbeide mulighetsstudier for merutnyttelse av arealene langs banestrekningen i Akershus. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at alternativet med en OPS organisering av ny Fornebubanen utgår. Uklare grensesnitt mot eksisterende og fremtidige anlegg og drift, gir OPS-gjennomføringen en tilsvarende uklar risikoprofil. Usikkerhet knyttet til mva.-kompensasjon/refusjon er forhold som vil ha fremdriftsmessige konsekvenser i form av forsinket gjennomføring. Et prosjekt av denne størrelsen har behov for en velorganisert styring knyttet sterkere opp til prosjekteierne for å oppnå en forutsigbar gjennomføring. Drift av en fremtidig bane skal inngå i dagens metrosystem i Oslo som driftes av Sporveien Oslo. Det synes ikke hensiktsmessig å gi drift- og vedlikeholdsansvaret for Fornebubanen til en annen driftsoperatør. Dermed gjenstår finansiering og utbygging av banen. Staten har gitt signaler om å bidra med 50 % gjennom bymiljøavtalene, det resterende må finansieres ved utbyggerbidrag eller via Oslopakke 3. Det er lite trolig at det private markedet kan finansiere denne banen med mindre risiko enn det offentlige kan. Når det gjelder organisering av selve utbyggingsfasen har vi gode erfaringer med både Kolsåsbaneprosjektet og det pågående Lørenbaneprosjektet i Oslo. Fylkesrådmannen vil sammen med Oslo kommune bestille en ekstern juridisk vurdering for å sikre at Akershus fylkeskommune, sammen med Oslo kommune finner den mest hensiktsmessige organisasjonsform for Fornebubaneprosjektet. Fylkesrådmannen ber derfor om fullmakt for å kunne gå videre med utarbeidelse av et forprosjekt og en organisasjonsform. Avklaring av gjennomføringsorganisasjon kan gi føringer til hvilke virksomheter som kan påta seg oppdrag for entreprisegjennomføringen. Juridiske avklaringer vil bli utført. Fylkesrådmannen vil legge frem en ny sak så snart sonderingsmøtene med Oslo om finansiering er ferdig og nye saker som berører prosjektets fremdrift vil bli fremlagt for politisk behandling. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Dag Olsen 8 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 17/15 14/15 5/15 5/15 11.02.2015 2012/7214-101 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 09.03.2015 09.03.2015 Innfartsparkering i Akershus Innstilling 1. Fylkestinget tar til etterretning at andre aktører kan innføre brukerbetaling som kapasitetsregulerende virkemiddel på egne p-anlegg for innfartsparkering, i henhold til egen strategi på dette området. 2. Fylkestinget tar til etterretning at andre aktører kan benytte administrasjonsgebyr på sykkelparkering til inndekning av kostnader til administrasjon, drift og service. Et slikt tilbud skal være et tillegg til et tilbud om gratis sykkelparkering. 3. 4 mill. kr til sykkelhotell ved Asker stasjon finansieres i 2015 ved bruk av bevilgede midler på programområde 7 – Kollektivtrafikktiltak (ansvar 075160). Sammendrag Denne saken er ment å belyse og avklare hvordan Akershus fylkeskommune skal forholde seg til Jernbaneverkets posisjon, hvor de i henhold til egen strategi for innfartsparkering fortsatt vil benytte brukerbetaling som kapasitetsregulerende virkemiddel og administrasjonsgebyr til å dekke kostnader (drift, service, vakthold og sikkerhet) til sykkelhotell- og parkering. Fylkesrådmannen foreslår å finansiere sykkelhotell ved Asker stasjon ved bruk av 4 mill. kr fra fylkestingets tilleggsbevilgning til innfartsparkering. Sykkelhotellet er ferdig planlagt og klargjort for gjennomføring i 2015. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus 9 Fylkestinget behandlet den 22.09.2014 sak 73/14 «Strategi for innfartsparkering i Akershus», og fattet følgende vedtak: 1. Mål: Fylkestinget støtter overordnet mål og strategi for innfartsparkering. Innfartsparkering skal; - kompensere for dårlig flatedekning for kollektivtransport i spredtbygde områder. - bidra til å gjøre det kollektive transportsystemet tilgjengelig for flest mulig. 2. Finansiering: Drift og utbygging av innfartsparkering skal finansieres gjennom ordinære budsjetter hos staten og fylkeskommunen. Tidligere vedtak sier at Akershus fylkeskommune skal gå i dialog med kommunene og andre aktører for å få fortgang i prosessen. Dette vil kunne gi positive innspill til plassering, omfang og ev. kommunalt bidrag og komme i tillegg til inntekter fra brukerbetaling. Brukerbetalingen skal kun benyttes til å dekke driftsutgifter. 3. Akershus fylke påtar seg det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging av innfartsparkeringsplassene i vårt fylke. Innenfor dette har hver etat ansvar for egne anlegg. 4. Innfartsparkering innarbeides som et eget arbeidsfelt i fylkeskommunens årlige og langsiktige plan- og budsjettdokumenter. Konkrete handlingsplaner for utbyggingen skal baseres på kost/nytte for trafikantene. 5. Hovedutvalgets prinsippvedtak 3. mai 2011 videreføres med mål om å sikre en årlig vekst på minst 500 plasser, frem til det totale antall plasser er kommet opp i 18000 plasser. 6. Utbyggingen av innfartsparkering, inkl. sykkelparkering, må sørge for bedre tilrettelegging mot buss og bane. Dette gjelder særlig for innbyggere i fylkets spredtbygde områder. 7. Sykkelparkering skal være gratis, og skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser. 8. Ruter gis i oppgave å utvikle og forvalte et felles informasjonssystem om innfartsparkeringstilbudet. 9. Enkelte områder vil utpeke seg som midlertidige innfartsparkeringsplasser. Disse må enkelt kunne ta i bruk, inntil de senere omreguleres til senter- og næringsformål. 10. Fylkets handlingsplan for innfartsparkering innarbeides i Samferdselsdepartementets belønningsordning. 11. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp tidligere økonomiplanvedtak og gå i dialog med private som har tilgjengelige dagplasser i nærhet av kollektivknutepunkter. Det er behov for gunstige langsiktig leieavtaler. Forslaget til «Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus», som ble lagt frem for fylkestinget til behandling i sak 73/14, var utarbeidet i fellesskap av Ruter AS, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Fylkestingets vedtak i pkt. 2 avvek fra fellesskapets omforente forslag ved at brukerbetaling 10 kun skal benyttes til å dekke driftsutgifter. Implisitt i dette er at brukerbetaling ikke kan benyttes som et kapasitetsregulerende virkemiddel. Strategidokumentet ble ferdigstilt den 17.12.2014 med nødvendige endringer og tilpasninger som følge av fylkestingets vedtak, og oversendt til partene den 19.12.2014 med anmodning om en formell tilslutning til «Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus». Foreløpig har vi kun mottatt tilbakemelding fra Jernbaneverket som slutter seg til hovedinnholdet i «Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus», men som har innvendinger i to punkter som følger: - Jernbaneverket er uenig i at brukerbetaling ikke skal kunne brukes som kapasitetsregulerende virkemiddel, og viser i den forbindelse til at dette er nedfelt i Jernbaneverkets egen parkeringsstrategi. Jernbaneverket ønsker mulighet til å benytte administrasjonsgebyr for sykkelparkering. Status og fremdrift i prosjekter og implementering av strategi for innfartsparkering Fylkestinget behandlet den 15.12.2014 sak 111/14 «Årsbudsjett 2015 og ØP 2015-2018» og fattet i vedtakspunkt 12 blant annet vedtak om engangsmidler til innfartsparkering på 12 mill. kr. for budsjettåret 2015. Fylkestinget behandlet den 15.12.2014 sak 112/15 «Samferdselsplan del II Handlingsprogram 2015 – 2018» og fattet blant annet følgende vedtak: 1. Vedtatte rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett for programområde 7 Samferdsel og transport i årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 legges til grunn for Samferdselsplan Del II Handlingsprogram 2015-2018. 2. Prosjektportefølje i handlingsprogrammet vedtas slik det fremgår av vedlegg 2. I henhold til vedtakspunkt 3 i FT-sak 73/14, «Akershus fylke påtar seg det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging av innfartsparkeringsplassene i vårt fylke. Innenfor dette har hver etat ansvar for egneanlegg.», er fylkesrådmannen nå i gang med å implementere innfartsparkeringsstrategien. I første omgang dreier dette seg om oppfølging av vedtatte prosjekter i Handlingsprogram 2015-2018, kartlegging av aktuelle tiltak for perioden 20162019, samt tiltak som kan forseres i 2015. Parallelt med gjennomføring, kartlegging og planlegging, er det igangsatt arbeid med prosesser, systemer og rutiner for identifisering av nye tiltak og prioritering av tiltak i henhold til kriteriene som er nedfelt i strategi for innfartsparkering. Problemstillinger og alternativer Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus Jernbaneverket har i brev av 28.01.2015 til Akershus fylkeskommune forutsatt at de kan innføre brukerbetaling som kapasitetsregulerende virkemiddel på egne p-anlegg langs jernbanestrekninger. Formelt viser de til at dette er i henhold til et mandat gitt av Samferdselsdepartementet og nedfelt i Jernbaneverkets egen parkeringsstrategi. 11 Jernbaneverket har i samme brev av 28.01.2015 argumentert for muligheten til å benytte et administrasjonsgebyr som bidrag til dekke driften av sykkelhoteller med tilhørende servicefunksjoner. De viser konkret til blant annet kostnader for vakthold og sikkerhet, samt administrative kostnader for å knytte tilgangen til sykkelhotell og sykkelparkering opp mot periodebilletten. Med denne saken ønskes en avklaring av at Oslopakke 3-midler, prioritert av Akershus fylkeskommune, kan tildeles Jernbaneverket, selv om de har en annen praksis for brukerbetaling. Det vises her til den ansvarsfordelingen mellom partene som er nedfelt i Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo, og pkt. 3 i fylkestingets vedtak i FT-sak 73/14, hvor det står at hver etat har ansvaret for egne anlegg. Til dette hører også med at tilskudd fra Oslopakke 3 ofte vil være et deltilskudd til etatenes ordinære bevilgning (egenfinansiering). Tildeling til Jernbaneverket for 2015 er avventet i påvente av politisk behandling av denne saken. Status og fremdrift i prosjekter og implementering av strategi for innfartsparkering Flere prosjekter, f.eks. i regi av Jernbaneverket, er egenregiprosjekter. Dvs. at Jernbaneverket bygger innfartsparkering, sykkelhotell og sykkelparkering på egen grunn. Dette er prosjekter hvor investeringen aktiveres i Jernbaneverkets balanse. Gjennomføring av vedtatte innfartsparkeringsprosjekter og planlegging av nye prosjekter vil i stor grad omfatte prosjekter som andre parter eier. Akershus fylkeskommune kan ikke finansiere helt eller delvis denne typen prosjekter med egne investeringsmidler eller midler fra Oslopakke 3, avsatt som investeringsmidler i ØP. Akershus fylkeskommune kan imidlertid gi tilskudd til denne typen prosjekter med midler fra driftsbudsjettet. Fylkesrådmannen vil derfor foreslå en budsjetteknisk endring i 1. tertialrapport 2015, der vedtatte investeringsmidler til innfartsparkering blir budsjettregulert til fylkeskommunens driftsbudsjett for å sikre at finansieringen er i henhold til Kommunelovens forskrifter om finansiering av tiltak som fylkeskommunen selv ikke eier. Dette endrer ikke fylkestingets vedtatte formål med bruken av midlene (dvs. finansiering av innfartsparkeringsplasser). Endringen sikrer bare at midlene er budsjettert på riktig sted i vedtatt budsjett for 2015 i henhold til Kommunelovens forskrifter om budsjettering. I Samferdselsplan, Del II Handlingsprogram 2015-2018, er sykkelhotell ved Asker stasjon omtalt ved at det skal søkes gjennomført i 2015 med midler fra sykkelbyordningen. I forbindelse med forslag til tiltak i Handlingsprogrammet ble finansiering av sykkelhotell ved Lillestrøm stasjon prioritert foran sykkelhotell ved Asker stasjon. Årsaken til dette var hensynet til en balansert fordeling av Oslopakke 3-midler mellom regionene i fylket. Sykkelhotellet er imidlertid ferdig prosjektert og klart for gjennomføring forutsatt finansiering. I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP 2015-2018 ble det vedtatt å tilleggsbevilge 12 mill. kr. for 2015 til forsert gjennomføring av tiltak som er planlagt senere i perioden, noe som gjør det mulig å bygge sykkelhotell både i Lillestrøm og Asker i løpet av 2015. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen viser til at strategien for innfartsparkering i Akershus og Oslo regulerer den enkelte aktørs helhetlige ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold, planlegging, finansiering og utbygging av egne anlegg, samt intensjonen om en felles og omforent strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Akershus fylkeskommune skal bidra med finansiering fra 12 Oslopakke 3. Det er vedtatt ambisiøse mål på dette området, og etter fylkesrådmannens syn er både finansieringsbidrag fra Oslopakke 3 og en felles og omforent strategi viktige forutsetninger for en god måloppnåelse. Av hensyn til behovet for å iverksette gjennomføring av vedtatte prosjekter og videre planlegging, finner imidlertid fylkesrådmannen det nødvendig å anbefale at brukerbetaling som kapasitetsregulerende virkemiddel kan innføres på aktørenes egne innfartsparkeringsplasser i henhold til aktørenes egen strategi på dette området. Fylkesrådmannen har forståelse for at det kan være nødvendig å regulere tilgangen til p-anlegg for sykkel, og at attraktiviteten til slike anlegg er avhengig av sikkerheten ved anlegget. En kvalitetsheving av tilbudet om sykkelparkering må imidlertid ikke erstatte et tilbud om gratis sykkelparkering, men tilbys som supplement til gratis sykkelparkering. Gitt denne forutsetningen anbefaler fylkesrådmannen at det i Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo gis anledning til å innføre et administrasjonsgebyr for sykkelparkering til inndekning av kostnader til administrasjon, drift og service. I 1. tertialrapport vil fylkesrådmannen foreslå en budsjetteknisk endring knyttet til midlene for innfartsparkering, der vedtatte investeringsmidler til innfartsparkering blir budsjettregulert til Fylkeskommunens driftsbudsjett for å sikre at finansieringen er i henhold til Kommunelovens forskrifter om finansiering av tiltak som fylkeskommunen selv ikke eier. Endringen er av budsjetteknisk karakter, og har ingen konsekvenser for prioriteringer eller gjennomføring av tidligere omtalte tiltak. Fylkesrådmannen anbefaler at nytt sykkelhotell ved Asker stasjon finansieres av tilleggsbevilgning for 2015 vedtatt i ØP 2015-2018. Utgiftene er anslått til 4 mill. kr, jfr. omtale i Handlingsprogrammet for 2015 – 18. Eventuelle midler fra sykkelbyordningen for 2015 (opprinnelig planlagt benyttet til sykkelhotell i Asker) benyttes til andre sykkelprosjekter. Oslo 23.02.15 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Tom Kristian Hansen 13 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 18/15 13/15 03.02.2015 2014/17575-3 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 Samferdselsplan for Akershus 2016 - 2025. Innstilling Samferdselsplan for Akershus 2016-2025 legges til grunn for fylkeskommunens prioriteringer i de årlige rulleringer av samferdselsplanens handlingsprogram, og for samarbeid og dialog med andre aktører for å utvikle det regionale samferdselssystemet. Sammendrag Samferdselsplanen for Akershus er fylkeskommunens mål og strategier for samferdselspolitikken de neste 10 årene. Planen følges opp av et 4-årig handlingsprogram som rulleres hvert år. Samferdselsplanen skal fastlegge fylkeskommunens politikk og overordnede prioriteringer på samferdselsområdet. Prioritering av konkrete prosjekter og tiltak skjer gjennom handlingsprogrammet. En hovedambisjon for Samferdselsplan for 2016-2025 er å synliggjøre hvordan fylkeskommunen som samferdselsmyndighet vil følge opp Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (Regional ATP). Forslaget til ny samferdselsplan tar utgangspunkt i mål fastlagt i Regional ATP, Økonomiplan 2015-2018, og Oslopakke 3-samarbeidet. I tillegg er føringer fra andre prosesser, herunder arbeidet med trygge skoleveier og innfartsparkering, fanget opp. Det er foreslått ti samferdselsstrategier, hvorav fem er transportstrategiene fra Regional ATP og de fem øvrige er supplerende strategier. Strategiene reflekterer til sammen fylkeskommunens ansvarsområder innen samferdsel. Gitt dagens rammebetingelser har ikke fylkeskommunen tilstrekkelig ressursgrunnlag til å følge opp alle føringer som ligger i forslaget til samferdselsplan. Fylkeskommunen må i oppfølgingen derfor både arbeide for økte ressurser til samferdsel i regionen, og se kritisk på hvordan ressursene brukes. 14 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Samferdselsplanen for Akershus er fylkeskommunens mål og strategier for samferdselspolitikken de neste 10 årene. Planen følges opp av et 4-årig handlingsprogram som rulleres hvert år. Fylkesutvalget vedtok 13.10.2014 (sak 181/14) oppstart av arbeid med ny samferdselsplan, og at denne skulle være ferdig innen april 2015. Dagens plan gjelder for perioden 2012-2015, og det er lagt opp til at ny plan skal gjelde for perioden 2016-2025. Samferdselsplanen skal gi en tydelig strategisk retning for prioriteringer innenfor egne ansvarsområder, og for samarbeid og dialog med andre aktører som berører samferdsel i regionen. Planen inneholder i liten grad prioriteringer av konkrete prosjekter. Denne skjer gjennom handlingsprogrammet, der rammer for drift og for hvilke konkrete samferdselstiltak som skal gjennomføres, blir fastlagt. Ambisjoner for Samferdselsplan 2016-2025 En hovedambisjon med Samferdselsplan 2016-2025 er å vise hvordan fylkeskommunen som samferdselsmyndighet skal følge opp Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (Regional ATP). Arbeidet med Regional ATP har gjort det tydelig at det er nødvendig med en kursendring for å nå overordnede mål om konkurransekraft, arealeffektiv utvikling og et transportsystem som er effektivt og miljøvennlig. Innenfor transport må det satses enda sterkere på kollektivtransport, sykkel og gange, og samferdselsprioriteringene må støtte opp om kommunenes arbeid med et mer konsentrert utbyggingsmønster. I arbeidet med samferdselsplanen er det gjennomført en enkel prosess. En rekke fagpersoner har bidratt med sin kompetanse, men det er bare Oslo kommune som formelt har fått planforslaget til gjennomsyn. For øvrig er det lagt til grunn at forankringen av overordnede mål og føringer fra Regional ATP allerede er godt ivaretatt gjennom den omfattende medvirkning man har hatt i denne prosessen. Også kunnskapsgrunnlaget for forslag til Samferdselsplan 2016-2025 bygger i stor grad på Regional ATP og det utredningsarbeidet som her er gjennomført. I tillegg til Regional ATP tar Samferdselsplan 2016-2025 utgangspunkt i mål fastlagt i Økonomiplan 2015-2018 og mål som fylkeskommunen har forpliktet seg til gjennom Oslopakke 3-samarbeidet. Planen fanger også opp mål og føringer som er fastlagt gjennom andre strategiog planprosesser, herunder arbeidet med innfartsparkeringsstrategi, trygging av skoleveier, mv. Det er lagt vekt på at samferdselsplanen skal dekke fylkeskommunens samlede ansvarsområde innen samferdsel. Regional ATP har en viktig funksjon i å begrense transportbehovet gjennom et mer konsentrert utbyggingsmønster. Utgangspunktet for samferdselsplanen er i større grad at transportbehovet er gitt, og planen angir retning for hvordan fylkeskommunen skal søke å håndtere dette. Innen samferdselsplanens 10-års perspektiv vil også det meste av infrastrukturen være gitt. Et viktig perspektiv i samferdselsplanen er derfor hvordan bruken av infrastrukturen prioriteres, både når det gjelder framkommelighet, miljø og sikkerhet. Samferdselsplanens oppbygging Samferdselsplan 2016-2025 skal være et kort og strategisk dokument som fokuserer på fylkeskommunens viktigste prioriteringer de neste 10 år. Med utgangspunkt i de overordnede målene for fylkeskommunens samferdselspolitikk, dvs målene for Regional ATP, mål i Økonomiplan 2015-2018, og målene i Oslopakke 3-samarbeidet, er det satt opp 10 15 samferdselsstrategier. Fem av disse er transportstrategiene (T1-T5) i Regional ATP. De fem øvrige er supplerende strategier. Strategiene reflekterer til sammen fylkeskommunens ansvarsområder innen samferdsel. Forslag til samferdselsstrategier for Akershus: T1. Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur T2. Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, kollektivreiser og bykvalitet T3. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur T4. Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport T5. Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport 6. Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle 7. Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet 8. Legge til rette for et markedstilpasset drosjetilbud 9. Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensing 10. Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser I forslaget til samferdselsplan gis for hver strategi en sammenfatning av de viktigste prioriteringene og en kort tekstdel der det er formulert hvilke hensyn, valg og prioriteringer som vil være av særlig betydning for å følge opp samferdselsplanen. Avslutningsvis i planen omtales de økonomiske utfordringene og viktigheten av å vurdere samfunnsmessig lønnsomhet og nytte av aktuelle prosjekter og tiltak i forbindelse med prioriteringen. Problemstillinger og alternativer Den forventede befolkningsveksten i Oslo og Akershus i årene fremover vil representere en betydelig utfordring når det gjelder å avvikle transporten. Allerede i dag er ansvarsoppgavene innenfor samferdsel svært ressurskrevende, og beslaglegger en betydelig del av fylkeskommunens totale budsjett. Gitt dagens rammebetingelser vil fylkeskommunen ikke ha tilstrekkelig ressursgrunnlag til å følge opp alle de føringer som ligger i forslaget til Samferdselsplan 2016-2025. Med så mange behov knyttet til utvikling av det regionale transportsystemet vil det være behov for å prioritere mellom ulike hensyn og former for måloppnåelse. I lys av Regional ATP vil det være nødvendig å se på prioriteringer på nytt, både i fylkeskommunens eget handlingsprogram og i samarbeidet om Oslopakke 3. Og knyttet til prioriteringene vil det være av stor betydning at fylkeskommunen på en hensiktsmessig måte vurderer så vel måloppnåelse som samfunnsmessige lønnsomhet. Samfunnsøkonomiske analyser tilpasset formålet bør inngå som en viktig del av et samlet beslutningsgrunnlag ved fremtidige valg av strategier og prioritering av større prosjekter og tiltak. Regional ATP blir sluttbehandlet høsten 2015. Forslaget til Samferdselsplan 2016-2025 er dermed formulert med utgangspunkt i høringsforslag til Regional ATP. Et sentralt hensyn har vært å legge grunnlag for at fylkeskommunen allerede i sitt arbeid med neste handlingsprogram (2016-19) skal kunne hensynta sentrale føringer i Regional ATP. Fylkeskommunen er eier av Regional ATP. At fylkeskommune gjennom Samferdselsplanen tidlig tydeliggjør sine ambisjoner knyttet til egen oppfølging, må antas å kunne være av stor betydning også for andre aktørers vilje og engasjement i forhold til oppfølging av Regional plan. Samtidig innebærer 16 rekkefølgen at det i etterkant av at sluttbehandlingen av Regional ATP må gjøres en vurdering av om evt. endringer i denne bør ha som konsekvens at også samferdselsplanen må justeres. Fylkesrådmannens anbefalinger Forslaget til Samferdselsplan for Akershus 2016-2025 synliggjør sentrale valg og prioriteringer for fylkeskommunen i arbeidet med å følge opp Regional ATP på samferdselsområdet. Gjennom at Regional ATPs fem samferdselsstrategier er supplert med ytterligere fem strategier synes fylkeskommunens samlede ansvarsområde å være godt dekket. For fylkesrådmannen er det viktig å peke på at med dagens rammebetingelser vil Akershus fylkeskommune ikke ha tilstrekkelig ressursgrunnlag til å følge opp alle de prioriteringer som er synliggjort i forslaget til samferdselsplan. En sentral del av oppfølgingen av planens overordnede mål og føringer vil derfor være arbeidet med å øke de fylkeskommunale og statlige rammene for investering i og drift av det regionale samferdselssystemet. Rådmannen anbefaler at forslag til Samferdselsplan 2016-2025 legges til grunn for fylkeskommunens prioriteringer i de årlige rulleringer av samferdselsplanens handlingsprogram, og for fylkeskommunens samarbeid og dialog med andre aktører for å utvikle det regionale samferdselssystemet. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Theis Juell Theisen Vedlegg 1 Samferdselsplan for Akershus 2016 - 2025. Rådmannens forslag 17 Fylkesrådmannens forslag til Samferdselsplan for Akershus 2016-2025 Mål og strategier Innhold s.2 s.3 s.4 s.5 s.6 s.16 Innledning Samarbeid, aktører og andre planprosesser Regional areal- og transportstruktur i Oslo og Akershus Oversikt mål og strategier Strategier og prioriteringer Økonomi og nytte 23.02.2015 18 Innledning Samferdsel er en sentral del av fylkeskommunens ansvarsområde. Akershus fylkeskommune eier 1820 km fylkesvei, har ansvar for kollektivtransport, og er løyvemyndighet etter transportloven. Samferdselsplanen er fylkeskommunens overordnede samferdselspolitikk for de neste 10 årene. Den skal gi en tydelig strategisk retning for prioriteringer innenfor egne ansvarsområder, og for samarbeid og dialog med andre aktører som berører samferdsel i regionen. Planen følges opp av et 4-årig handlingsprogram, som vedtas årlig med fylkeskommunens økonomiplan. Her besluttes rammer for drift og hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres når. Ambisjoner for denne rulleringen av Samferdselsplanen En hovedambisjon for Samferdselsplan for Akershus 2016-2025 er å synliggjøre hvordan fylkeskommunen som samferdselsmyndighet skal følge opp Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (heretter Regional ATP). Arbeidet med Regional ATP har gjort det tydelig at det er nødvendig med en kursendring, hvis vi skal nå de regionale målene om en bærekraftig og konkurransedyktig region, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling. Innenfor transport må det satses enda sterkere på kollektivtransport, sykkel og gange, og på samferdselsprioriteringer som støtter opp om kommunenes arbeid med et mer konsentrert utbyggingsmønster. Ved å oppdatere Samferdselsplanen parallelt med at arbeidet med Regional ATP avsluttes, kan fylkeskommunen begynne med oppfølgingen allerede i handlingsprogrammet for 2016-2019. Det må imidlertid tas høyde for at endringer i høringsforslaget til Regional ATP frem mot endelig vedtak også kan medføre endringer i Samferdselsplanen. Prosessen for denne rulleringen av Samferdselsplanen har vært enkel, uten mye medvirkning. Det henger sammen med at forankringen av overordnede mål og strategier allerede er godt ivaretatt gjennom omfattende medvirkning i den Regionale ATP-prosessen. Det vil også legges vekt på en god prosess med kommunene i arbeidet med handlingsprogrammet. Av samme grunner er det ikke utarbeidet et eget kunnskapsgrunnlag for Samferdselsplanen. Innholdet bygger på det omfattende utredningsarbeidet til Regional ATP, samt utredninger og analyser i andre, mer avgrensede prosesser, som innfartsparkeringsstrategi, trygging av skoleveier, mm. Samferdselsplanens oppbygging Samferdselsplanen skal være et kort og strategisk dokument som fokuserer på fylkeskommunens viktigste prioriteringer de neste 10 år. Det er tatt utgangspunkt i de overordnede målene for fylkeskommunens samferdselspolitikk: Målene for Regional ATP, målene for fylkeskommunens virksomhet som ligger i Økonomiplan 2015-2018, og målene som fylkeskommunen har forpliktet seg til gjennom Oslopakke 3-samarbeidet. Det er videre tatt utgangspunkt i transportstrategiene i Regional ATP, og formulert supplerende strategier. Strategiene reflekterer til sammen fylkeskommunens ansvarsområder innen samferdsel. I kapittelet om økonomi og nytte til slutt i dokumentet omtales det økte finansieringsbehovet, og med det behovet for å sikre at det er de riktige tiltakene som prioriteres. 2 19 Samarbeid, aktører og andre planprosesser Fylkeskommunen er en av flere aktører som sammen utvikler det regionale transportsystemet, og koordinering skjer på flere arenaer. Fylkeskommunen kan gjennom samarbeid og myndighetsutøvelse bidra til at samferdselspolitikken i regionale planer også følges opp av statlige og kommunale myndigheter. Illustrasjon: Forhold mellom Samferdselsplanen og andre planer, avtaler og strategiarbeid. Regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus skal vedtas høsten 2015 av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og legges til grunn for stat, fylkers og kommuners planlegging og prioritering i regionen. Samferdselspolitikken er fylkeskommunens viktigste virkemiddel for oppfølging av Regional ATP. Øvrige virkemidler er bl.a. lokalisering av egne virksomheter (skoler, administrative enheter, mm.), og uttalelser og innsigelser til arealplaner. Oppfølging av Regional ATP fra planeiernes side vil bli spesielt viktig for planens troverdighet hos lokale og statlige aktører, og for å stimulere andre aktører til oppfølging. Oslopakke 3 er en lokalpolitisk avtale om samordning av Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes prioriteringer av vei- og kollektivtiltak med statens prioriteringer for riksvei og jernbane, og fordeling av bompenger i henhold til disse prioriteringene. Gjeldende avtale går frem til år 2032. I Oslopakke 3 har partene et sett med felles mål, og Akershus fylkesting, Oslo bystyre og Stortinget vedtar et 4-årig handlingsprogram hver vår. Regional ATP og Samferdselsplanen er viktige grunnlag for fylkeskommunen når vi, sammen med Oslo og staten, konkretiserer prioriteringer i Oslopakke 3 og varslet bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Ruter er Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes felles selskap for drift og utvikling av kollektivsystemet. Ruter utarbeider strategigrunnlag og rutetilbud for buss, båt og t-bane på grunnlag av styringssignaler fra eierne. K2016 er selskapets egen strategiske kollektivtrafikkplan, og er ferdig i juni. Regional ATP og Samferdselsplanen er viktige grunnlag for fylkeskommunens innspill til arbeidet. Akershus kollektivterminaler (AKT) er Akershus fylkeskommunes administrasjonsselskap for drift og utvikling av kollektivterminaler. Nasjonal transportplan (NTP) er regjeringens 10-årige plan, og grunnlag for transportetatenes 4årige handlingsprogram. NTP 2018-2027 skal sendes på høring våren 2016 og legges frem for Stortinget våren 2017. Regional plan for ATP og Samferdselsplanen vil være viktige grunnlag for fylkeskommunens innspill i prosessen, og for løpende dialog med de statlige transportetatene. Fylkeskommunen gir også innspill til NTP gjennom Østlandssamarbeidet med Østlandspakka og Samarbeidsalliansen for Osloregionen. Dialogen med de statlige transportetatene: Fylkeskommunen har løpende dialog med Statens vegvesen som har ansvaret for statlige veier, og Jernbaneverket som har ansvar for jernbaneinfrastrukturen. Ruter har jevnlig kontakt med NSB om kollektivtilbudet i regionen. Dialog med kommunene: Kommunene legger de viktigste premissene for transportbehovet med lokalisering av arbeidsplasser, boliger, skoler mm. Regional ATP vil være det viktigeste verktøyet for samordning mellom kommunenes arealplanlegging og fylkeskommunens samferdselsprioriteringer, i tillegg til løpende dialog som omfatter bl.a. planuttalelser, samarbeid om transportløsninger, og jevnlige kontaktmøter og innspill til handlingsprogram. 3 20 Regional areal- og transportstruktur i Oslo og Akershus Med forbehold om endringer i endelig vedtak (innen utgangen av 2015). 4 21 Oversikt mål og strategier 5 22 T1 Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur Viktigste prioriteringer: - Videreutvikle kollektivsystemet i tråd med prinsipper i Regional ATP, og samtidig opprettholde betjening av dagens utbyggingsmønster. - Utvikle innfartsparkeringstilbudet for bil og sykkel for å gjøre kollektivsystemet tilgjengelig for flest mulig. - Være pådriver for et regionalt sykkelveinett som binder sammen byer og tettsteder. - Bygge opp under gange og sykkel og det ordinære kollektivsystemet når nye skoler lokaliseres. Kollektivtilbud mellom og inn mot byene I Regional ATP legges det opp til å utvikle regionale byer i Akershus med en høy andel av veksten. Det skal legges til rette for økt næringsutvikling, bl.a. for å utnytte den motstrøms kapasiteten vi har i transportsystemet. Styrking av byenes rolle som regionale sentre, innebærer at byene også må være midtpunkt i det lokale kollektivsystemet. Ruter og NSB har allerede begynt å innføre dette i sine ruteplaner. Bussene rettes i økende grad mot eller pendler gjennom byene i Akershus, og kollektivreiser videre mot Oslo skjer med hurtiggående togforbindelser. Ressursene som spares på mindre parallellkjøring mellom buss og tog, kan brukes på økt frekvens på det lokale tilbudet. Mens vi i dag har høye kollektivandeler på arbeidsreiser mot Oslo sentrum, vil en slik omlegging kunne øke kollektivandelene for både arbeids- og fritidsreiser internt i Akershus, og mellom Akershus og ytre deler av Oslo. Ruter og jernbaneaktørene må samarbeide videre om rolledeling bane/buss. Regional ATP har kartfestet noen prinsipper for videreutvikling av kollektivsystemet (jf. kart s.4) som bygger opp om prioriterte vekstområder. Dette er strategiske satsninger som skal kunne legges til grunn for arealutvikling. Det må arbeides videre med hvordan det kan gis forutsigbarhet for at ønsket arealutvikling fører til økt kollektivtilbud, slik at det stimuleres til næringslokalisering i regionale byer, at regionale byer og bybånd tar en høy andel av veksten, og at kommunene konsentrerer hoveddelen av sin vekst til prioriterte byer og tettsteder. Tilsvarende vil utbygging som ikke er i tråd med Regional ATP, ikke kunne begrunnes med fremtidig økt kollektivtilbud. Fylkeskommunen vil følge opp prinsippene gjennom Ruter, bl.a. i Prioritering av transportakser og senterstruktur i bybåndet (Regional ATPs handlingsprogram H1), og Videre arbeid med regionalt stamnett for kollektivtransport (H5). Kollektivbetjening av dagens utbyggingsmønster Samtidig som kollektivtilbudet skal utvikles på en strategisk måte for å bygge opp om prioriterte vekstområder, skal dagens utbyggingsmønster og reiseforbindelser fortsatt betjenes på en god måte. Noen kollektivforbindelser som er tunge i dag, er ikke trukket frem som strategisk viktige i Regional ATP. Eksempler er ekspressforbindelser fra lokale byer og tettsteder til Oslo, der Regional ATP vektlegger styrking av forbindelser mot de regionale byene. Utvikling i rutetilbudet må gjøres på en måte som samlet sett ivaretar kundenes behov. Utenfor den regionale areal- og transportstrukturen må kollektivbetjeningen fortsatt skje med utgangspunkt i hva det er marked for. Områder med lav utbyggingstetthet er kostbare å betjene med et godt kollektivtilbud. I de mest spredtbygde områdene må hovedfokuset være løsninger som sikrer mobilitet for alle, jf. strategi 6. Samarbeid om kollektivtransport Ruter-området omfatter Oslo, Akershus, Røyken og Hurum. Mange av kollektivreisene starter imidlertid utenfor dette området, og systemet må utvikles slik at rutetilbudene henger best mulig sammen. Med bedre tilbud blir det også mer aktuelt med takst- og billettsamarbeid som gjør det mer brukervennlig å reise kollektivt på tvers av operatører. Et aktuelt spørsmål som fylkeskommunen arbeider med er overføring av innkjøpsansvaret for lokaltogtransport fra NSB til Ruter. 6 23 Samarbeid om rutetilbud, takster og billetter ut over dagens område reiser spørsmålet om for hvor stor region det er hensiktsmessig å legge til rette for pendling. Regionforstørring har positive effekter for næringslivets tilgang på kompetent arbeidskraft. Medaljens bakside kan være økt transportarbeid, særlig dersom man ikke lykkes med økt næringsutvikling i flere byer i regionen. Når det er aktuelt med samarbeid mellom Ruter og nabofylkenes kollektivselskaper, bør det ses nærmere på denne problemstillingen. Blant annet må nytten av å prioritere økte kostnader ved utvidelser av takst- og billettsamarbeidet ses opp mot å prioritere det nære pendlingsomlandet. Ruters tilbud må også ses i sammenheng med kommersielle aktører som opererer ekspressruter. Da er det en avveiing å unngå at offentlig subsidierte tilbud hindrer utviklingen av kommersielt drevne tilbud, samtidig som kunden får et helhetlig tilbud å forholde seg til. Det er også begrenset mottakskapasitet for busser i Oslo, og fylkeskommunen som løyvemyndighet har behov for å utvikle sin politikk for hvilke operatører og rutetilbud som skal prioriteres inn til sentrum av byen. Innfartsparkering Privatbil er og vil fortsatt være viktig, spesielt for dem som bor i spredtbygde deler av Akershus. Innfartsparkering skal bidra til at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner eller et tjenlig busstilbud likevel skal kunne kjøre kollektivt. Innfartsparkering skal også gjøre kollektivtransportsystemet tilgjengelig for flest mulig, gjennom blant annet å gjøre det mulig å kombinere en kollektivreise med andre ærend som levering av barn i barnehage. Akershus fylkeskommunes innfartsparkeringsstrategi (2014) legger føringer for utvikling av tilbudet. Det skal satses på innfartsparkering for sykkel. Innfartsparkeringstilbudet for bil skal utvides utenfor byområdet og de store knutepunktene, særlig langs busskorridorene og ved jernbanestasjoner der det ikke fortrenger ønsket byutvikling. I byområdet rundt Oslo skal tilbudet utvikles som et supplement for de som i ulike anledninger har behov for å bruke bil på en del av reisen. Transportetatene skal følge opp innenfor sine ansvarsområder, men fylkeskommunen har tatt på seg et koordineringsansvar. Regionalt sykkelveinett Et regionalt sykkelveinett som knytter sammen byer og tettsteder er et viktig supplement til kollektivsystemet. Dette er primært Statens vegvesen (SVRØ) sitt ansvar. Akershus fylkeskommune må være en pådriver for nettet utvikles, og samarbeide med SVRØ og kommunene om grensesnittet mot sykkeltraséer på fylkes- og kommunale veier inn mot og i byer og tettsteder, jf. T2. Det pågår et arbeid i Oslo om å avklare regionale sykkeltraséer inn mot sentrum. Akershus fylkeskommune bør ta initiativ til en tilsvarende prosess koordinert med arbeidet i Oslo, slik at rutene blir gjennomgående. Det er særlig behov for å avklare traséer inn fra Follo og Romerike. Skoleskyss og skolelokalisering Fylkeskommunen er lovpålagt å tilby skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole som bor mer enn 2, 4 og 6 km fra skolen, avhengig av klassetrinn. Funksjonshemmede elever har rett til skoleskyss uavhengig av avstand. Fylkeskommunen bruker store ressurser på skoleskyss som del av kollektivtilbudet. Skyssansvaret omfatter ca. 21 000 elever i Akershus. De fleste reiser med ordinær kollektivtransport. Ca. 3 000 elever får spesielt tilrettelagt skysstilbud med minibuss/taxi som følge av manglende kollektivdekning eller medisinske årsaker. Skolelokalisering er også et samferdselspolitisk virkemiddel, fordi det påvirker fylkeskommunens mulighet til å levere effektiv kollektivtransport. Hensynet til at så mange som mulig kan gå og sykle til skolen bør veie tungt når skoler skal utvikles og lokaliseres. Det samme gjelder hensynet til at skoleskyss bør bygge opp under det ordinære kollektivsystemet, og at lokalisering bør bygge opp under by- og tettstedsutvikling i tråd med Regional ATP. Videregående skoler er regionale funksjoner, som om mulig bør knyttes til det regionale kollektivsystemet. Fylkeskommunen er i gang med et eget skolestrukturprosjekt for videregående skoler der disse hensynene skal tas i betraktning. Også kommunene bør være bevisst disse hensynene i deres valg av skolelokalisering. 7 24 T2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet Viktigste prioriteringer: - Utvikle bymessige løsninger for fylkesveier og kollektivknutepunkt i byer og tettsteder, der kollektivtransport, fotgjengere og syklister prioriteres. - Støtte opp om kommunenes arbeid med utvikling av bybånd, byer og tettsteder. Bistå med koordinering i arbeid med vei- og gateplaner og knutepunktutvikling. - Utarbeide et regionalt grunnlag for kommunenes parkeringspolitikk for bil og sykkel, som skal stimulere til arbeidsplasslokalisering nært kollektivtilbud og begrense biltrafikken i byene. Økt prioritering av by- og tettstedsløsninger for transport Regional ATP legger opp til en kraftig vekst i byer og tettsteder, i hovedsak basert på fortetting og transformasjon. Dette er en stor omlegging som en del steder også vil gi behov for nye bymessige transportløsninger. At samferdselsaktørene støtter opp om kommunenes arbeid med by- og tettstedsutvikling, vil være svært viktig for lokal oppfølging av Regional ATP. Fylkeskommunen har en viktig rolle gjennom ansvar for kollektivtilbud, -knutepunkt og fylkesveier. Fylkeskommunen må i sitt handlingsprogram og i samarbeid med andre transportaktører sikre økt prioritering av slike tiltak. Selv med en økt satsning på dette området vil ressursene være begrenset, og i 10-årsperioden må fylkeskommunen prioritere de kollektivfremkommelighets- og knutepunkttiltak som er viktigst for å utvikle den regionale areal- og transportstrukturen og konsentrere veksten. Tiltak må bidra til gate- og bystruktur med høy kvalitet og arealutnyttelse, og til at gange og sykling kan ta en stor andel av transportveksten. Fremkommelighet for næringstransport skal også ivaretas. I Regional ATP er det pekt ut tre «særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling» rundt Lillestrøm /Lørenskog, Ski/Ås og Jessheim/Gardermoen. Her kreves det en målrettet satsning over lang tid fra alle aktørene, inkludert fylkeskommunen. By- og tettstedsutvikling involverer flere parter som skal ivareta ulike ansvar. Det må samarbeides for å for å finne gode løsninger. Vei- og gateplaner er et aktuelt verktøy, særlig i regionale byer. Her bør fylkeskommunen ta ansvar for koordinering hvis det er ønske om det. Regional ATP omtaler avtaler med kommunene som gjennomføringsverktøy i prioriterte vekstområder, for å gi partene god forutsigbarhet for at arealutvikling følger transporttiltak og omvendt. Her er det behov for videre arbeid i dialog med aktørene, og utprøving gjennom pilotprosjekt. Avtaler kan inkludere kollektivbetjening og fremkommelighet, løsninger for fotgjengere og syklister, knutepunkttiltak, arealbruk og tetthet mm. Fremkommelighet for fotgjengere og syklister Gange og sykkelandelene må øke betydelig i byer og tettsteder hvis vi skal nå målet om nullvekst i personbiltrafikken, ikke minst med tanke på at bilen fortsatt vil spille en viktig rolle i spredtbygde strøk. Tilsvarende forutsetter det nasjonale målet (NTP) om 8 % sykkelandel i 2023 en langt høyere andel i byområdene enn gjennomsnittet. Gange og sykling har stort potensial som transportform, og på de korte reisene (0-3 km) bør det satses tyngre på gange og sykkel enn på kollektivtransport. Kommunene har en nøkkelrolle i å gjøre det mulig for folk å gå og sykle til daglige gjøremål, ved å redusere transportbehovet gjennom konsentrert vekst og nærhet mellom funksjoner. Fylkeskommunens rolle som veieier innebærer å gi plass til trygge og effektive gangbaner og sykkeltraséer langs fylkesveinettet inn mot sentrum, arbeidsplasskonsentrasjoner og kollektivknutepunkt. Løsninger må tilpasses at syklister og fotgjengere har ulike behov, og veier og gaters ulike utforming og funksjon. Det må ivaretas gode koblinger til det regionale sykkelveinettet (jf. T1). Fylkeskommunens bør fortsette å støtte kommunenes arbeid med sykkel, som sykkelbysatsningen har vært et eksempel på. 8 25 Fylkeskommunen arbeider med en helhetlig sykkelstrategi som vil samle virkemidlene, være grunnlag for prioriteringer, og definere hva som er ambisjonsnivået for ulike områder og typer sykling. Knutepunkt og sømløse reiser Fylkeskommunen har, ofte sammen med Jernbaneverket, ansvar for å utvikle kollektivknutepunkt. Når knutepunktene utformes må berørte aktører involveres tidlig. Hensynet til mest mulig sømløse reiser må stå sentralt. Det inkluderer enkle bytter, fremkommelighet for kollektivtrafikken og god tilgjengelighet for fotgjengere og syklister. I tillegg bør kollektivknutepunktet i så stor grad som mulig være en integrert del av sentrum i byen eller tettstedet, slik at det bidrar til aktivitet og nærhet mellom funksjoner. Gode parkeringsløsninger for sykkel i kollektivknutepunkt må prioriteres. Det bør også ses på mulige nye løsninger for bedre samspill mellom kollektiv, sykkel og gange, som for eksempel bysykkelordninger der arbeidsplasskonsentrasjoner ligger i sykkelavstand fra kollektivknutepunkt. Parkering Tett og miljøvennlig byutvikling er avhengig av begrenset biltrafikk, slik at det blir plass i gatenettet til fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk. Regulering av parkeringsmulighetene et effektivt virkemiddel for å begrense biltrafikk. Som i Oslo, må skjerpet parkeringspolitikk for bil i byene i Akershus gå hånd i hånd med styrket kollektivtilbud. Parkeringspolitikken må også ivareta god sykkelparkering. Kommunene har hovedansvaret for parkeringspolitikken. Politikken er imidlertid også svært viktig for fylkeskommunen, fordi parkering har så stor betydning for fremkommeligheten inn mot bl.a. kollektivknutepunkt. I et regionalt perspektiv er det også viktig at ikke liberale P-normer blir en konkurransefaktor mellom kommunene når det gjelder næringslokalisering. Fylkeskommunen skal derfor utarbeide et regionalt grunnlag for parkeringspolitikk, som kommunene kan bruke som kunnskapsgrunnlag, og som fylkeskommunen og andre kan bruke i behandling av planer og parkeringsnormer. T3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur Viktigste prioriteringer: - Arbeide for en bedre utnyttelse av veinettet inn mot Oslo og de regionale byene gjennom trafikkstyring og prioritering av kollektiv-, miljø-, sambruks- og sykkelfelt. - Arbeide for utvikling av overordnet veinett som gir bedre fremkommelighet for kollektiv- og næringstransport, samtidig som vekst i privatbilbruk unngås. - Utvikle kunnskap om virkemidler for å stimulere til økt samkjøring. - Videreføre arbeidet med å hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. - Drifte fylkesveiene på en måte som ivaretar både miljø og sikkerhet for alle trafikanter. Det er stort potensial for bedre utnytting av dagens infrastruktur. Både vei- og banesystemet har det meste av tiden god kapasitet. Kapasitetsproblemene er i dag først og fremst knyttet til en relativt kort rushtidsperiode, og i én retning, noe som gir dårlig ressursutnyttelse. Særlig på jernbanen er belegget ut av Oslo svært lavt i rushtid. I Regional ATP søker man å bedre ressursbruken på sikt gjennom økt by- og næringsutvikling i de regionale byene i Akershus, slik at færre trenger å pendle inn til Oslo, og at flere vil pendle motstrøms. Bedre bruk av dagens veiareal I samferdselsplanens 10-årsperiode vil det ikke skje en vesentlig utvidelse av samlet veiareal, og det skal heller ikke legges opp til flere privatbiler på veiene. Samtidig gir lav fremkommelighet store tap for 9 26 samfunnet. En hovedprioritering for fylkeskommunen må derfor være tiltak som gir en bedre utnyttelse av eksisterende veiareal, og bedre fremkommelighet for kollektivtransport og næringstransport. Mulighetene for omdisponering av veiareal ligger først og fremst i riksveinettet, som ofte har to eller flere felt i hver retning, og i mindre grad i fylkesveinettet, som ofte er tofeltsvei. På teknologisiden vil systemer for intelligent trafikkstyring (ITS) kunne gi muligheter for mer effektiv bruk av eksisterende veier. Som forberedelse for en planlagt reforhandling av Oslopakke 3, utredes effekter på trafikk, miljø og proveny av mulige endringer i bompengeordningen og alternativ bruk av dagens veiinfrastruktur. Fremkommelighet for næringstransporten For næringslivet er fremkommelig og forutsigbarhet for næringstransportene en stor utfordring. Den enkleste måten å sikre fremkommelighet for næringstransporten, er å redusere antall biler i rushtiden. Målet er å få de bilistene med lavest nytte og som har gode alternativer, til å droppe bilen. Prioritering av næringstransport kan vurderes på enkelte veier, men dette er i dag først og fremst aktuelt for tyngre kjøretøy. Næringstransport med lette kjøretøy er vanskeligere å skille fra privatbiler, og dermed vanskeligere å gi prioritet. Utvikling av ny teknologi vil imidlertid kunne bedre mulighetene. Samkjøring - mindre skille mellom kollektivtransport og privatbil I dag er det i gjennomsnitt 1,2 personer i hver bil i rushtid. En økning til bare 1,5 personer i hver bil, vil kunne bety en stor forbedring i hovedveinettets personkapasitet og fremkommelighet. Akershus fylkeskommune bør derfor bidra til økt kunnskap om virkemidler for å stimulere til samkjøring, blant annet sambruksfelt, parkeringsregulering og samarbeid med næringslivet. Dette kan f.eks. gjøres gjennom å etablere pilotprosjekter. Teknologisk utvikling kan gjøre samkjøring enklere i fremtiden, og også på andre måter bidra til at skillet mellom kollektivtransport og privatbil blir mindre viktig. Drift og vedlikehold vei De tidligere riksveiene som Akershus fylkeskommune overtok fra staten i 2010, hadde et betydelig vedlikeholdsetterslep. Fylkeskommunen driver et langsiktig arbeid med å hente inn etterslep, samtidig som veiene utbedres med sikte på å bedre trafikksikkerheten og ta vare på verdiene i veinettet. Ikke alle fylkesveier har like stor trafikkbelastning og en like viktig rolle i transportsystemet. Det er behov for en differensiering/ klassifisering av fylkesveinettet, som et verktøy for å avklare standard og prioritering. Næringslivets bruk vil være viktig i klassifiseringen, og det samme er behovet for å opprettholde et overordnet veinett som har vekt på fremkommelighet med få avkjørsler, ekstra godt vedlikehold etc. I videre prioritering av konkrete tiltak for innhenting av etterslep bør det tas hensyn til føringene i Regional ATP om bygge opp under regional areal- og transportstruktur i Oslo og Akershus. Fylkeskommunen vil fortsette arbeidet for å sikre at driften av fylkesveinettet skjer på en måte som både fremmer sikkerhet for alle trafikantgrupper, og som samtidig er miljøvennlig. Forsøksordninger for å redusere saltbruken på fylkesveiene vil bli videreført. Kvalitet og kostnadseffektivitet skal sikres gjennom løpende arbeid med utarbeiding og evaluering av driftskontrakter. I tråd med økt satsning på gange og sykling, må drift av sykkeltraséer løftes som et viktig tema i driftskontraktene. Eksempler fra skandinaviske byområder som har oppnådd høye sykkelandeler, tyder på at det bør satses mer målbevisst på å trygge og forutsigbare anlegg for sykling hele året. 10 27 T4 Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport Viktigste prioriteringer: - Arbeide for avklaring og gjennomføring av de store kollektivprosjektene som er under utredning, planlegging og bygging: Follobanen, Fornebubanen, og tiltak som kommer frem i KVU for kollektivløsning Groruddalen/Lørenskog/Lillestrøm og KVU for Oslo-navet. - Arbeide for og gjennomføre kort- og langsiktige bussfremkommelighetstiltak på de viktigste riksog fylkesveiene inn mot og gjennom Oslo og de regionale byene i Akershus. - Arbeide for kort- og langsiktige tiltak på bane der det kan utløses kapasitet i systemet. - Gjøre tiltak i rutetilbudet som gir mer kostnadseffektiv drift av kollektivsystemet - Arbeide for økte midler til drift og investering i kollektivtransporten i hovedstadsområdet Utviklingen i kollektivtransporten i Oslo og Akershus har vært svært positiv de siste årene, både når det gjelder tilbud og kollektivandeler. Det er fortsatt god kapasitet i store deler av systemet. Samtidig må det gjøres tydelige prioriteringer for å sikre at kapasiteten kan øke i takt med befolkningsveksten. Store kollektivprosjekter under utredning, planlegging og bygging For å øke kapasiteten i kollektivsystemet i takt med befolkningsveksten og utvikle kollektivsystemet etter prinsippene i Regional ATP (jf. T1), er både små og store investeringer nødvendig. Store kollektivinvesteringer er tunge å finansiere og tar lang tid å planlegge og gjennomføre. Det viktig å komme i gang tidlig, slik at tilbudet er på plass samtidig som behovet. Fylkeskommunen må sammen med de andre aktørene jobbe for en avklaring av hva som er de viktigste store kollektivinvesteringene i regionen, og for at de nødvendige tiltakene blir gjennomført i tide. Romeriksporten og dobbeltspor i vestkorridoren er eksempler på store tiltak som er gjennomført, og Follobanen og videre InterCity-utbygging er under gjennomføring. Andre tiltak er under utredning og planlegging. Det er videre planlegging og gjennomføring av Fornebubanen (vedtatt i O3), tiltak som kommer frem i KVU for kollektivløsning Groruddalen/Lørenskog/Lillestrøm (til Ahus vedtatt i O3), og ikke minst i KVU for Oslo-navet, som er viktig for hele t-banenettet og jernbanetilbudet i regionen. Bussfremkommelighet på kort og lang sikt Utvikling av kollektivsystemet etter prinsippene i Regional ATP (jf. T1) krever god fremkommelighet for buss inn mot og gjennom de regionale byene i Akershus og Oslo, og raske bytter buss/tog. Fylkeskommunen må arbeide for at det raskt avklares hvilke kollektivfremkommelighetstiltak som er viktigst både på riks- og fylkesvei, og vurdere kortsiktige tiltak der fremkommeligheten er kritisk. Bygging av kollektivfelt eller annen prioritering av buss i gatenettet i byene og på fylkesveiene inn mot byene, vil være viktige tiltak for fylkeskommunen i 10-årsperioden. Det samme gjelder utvikling av terminaler og byttepunkter som er lett tilgjengelige for fotgjengere og syklister (jf. T2). Gjennom Oslopakke 3 og bymiljøavtaler må det prioriteres tiltak på riksvei for å sikre bussfremkommelighet på hovedveiene inn mot Oslo, og til ytre deler av Oslo (Ring3). E18 i vestkorridoren, som er det største riksveiprosjektet i regionen, planlegges bygget ut med kollektivtrasé. Ny bussterminal i Oslo sentrum, alternativt flere kollektivterminaler i utkanten av Oslo sentrum for overgang fra buss til bane, vil være viktig for å øke mottakskapasiteten for buss fra regionen. KVU for Oslo-navet vil gi anbefalinger om løsninger. Kapasitetsøkende tiltak på bane Kapasitetsøkning på bane krever ikke bare store tiltak, men også mindre investeringer som kryssingsspor, hensettingsspor og stasjonstiltak. Dette har stor innvirkning på det lokale jernbanetilbudet i Akershus, og fylkeskommunen bør arbeide for at staten setter av midler, og at kommunene setter av arealer til slike tiltak. 11 28 Behov for økte driftsmidler, men også mer effektiv bruk av midlene For å klare veksten er det behov for økte midler til drift i tillegg til små og store investeringer i kollektivsystemet. Driftsutgiftene øker raskere enn trafikkveksten. Dette er en stor utfordring selv med varslede finansieringsordninger, og fylkeskommunen må arbeide for økte driftsmidler. Økte kostnader i kollektivtransporten gjør det nødvendig å bruke midlene mer effektivt. Det må prioriteres størst innsats i kollektivsystemet der nytten er størst (jf. Økonomi og nytte), f.eks. der det er potensial for å få et tilbud som er konkurransedyktig med bil, eller der bilbruk skaper kapasitetsproblemer. Andre eksempler på effektivisering kan være omlegging til en rutestruktur som gir mer rasjonell rolledeling mellom buss og bane (jf. T1) og mellom kollektiv, gange og sykkel (jf. T2), og fremkommelighetstiltak som kan gi reduserte driftskostnader (se over). T5 Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport Viktigste prioriteringer: - Arbeide for at det utvikles en terminalstruktur i Osloregionen bidrar til effektiv godslogistikk og mer gods på bane og sjø. - Arbeide for at hensynet til konsentrert by- og tettstedsutvikling vektlegges i planleggingen av godsterminalstrukturen og -transportkorridorene. Utviklingen av et effektivt og miljøvennlig godstransportsystem er nært knyttet til utviklingen av en hensiktsmessig terminalstruktur i Osloregionen. Akershus fylkeskommune og Regional ATP har stilt seg bak strategien om å utvikle en nav-satellitt-struktur, der Groruddalen/Oslo havn avlastes med en terminal i Gardermoområdet og en i området Moss/Vestby, i tillegg til en tredje vest for Oslo. Fremtidig terminalstruktur i Osloregionen er gjenstand for en pågående konseptvalgutredning (KVU) som del av NTP-prosessen. Her vil det ventelig avklares hvilke terminalområder staten vil bidra til å utvikle. En godsterminalstruktur etter nav-satelittmodellen må bindes sammen av hensiktsmessige godskorridorer. Tiltak på jernbanen vil være sentralt for å nå nasjonale mål om overføring av gods fra vei, men jernbane er bare av betydning for transporter over en viss lengde eller frekvens. I det regionale perspektivet må derfor også veitiltak vurderes, og særlig der tungtransport kan kanaliseres utenom sentrum av Oslo og de regionale byene i Akershus. For Akershus fylkeskommune er det et viktig hensyn at godskorridorer i minst mulig grad kommer i konflikt med konsentrert by- og tettstedsutvikling. For godstransport på bane er også koblingen mot utlandet vesentlig. Fylkeskommunen arbeider for banetiltak som styrker forbindelsene mot Sverige, både mot sør og mot øst. Varedistribusjon er en betydelig utfordring i byområder. Når de regionale byene skal utvikles med prioritet for kollektiv, sykkel og gange, er det viktig at også varelevering ivaretas (jf. T3). Parkering for vogntog er en utfordring som bare vil øke i takt med økningen i godstransport til og gjennom regionen. For å møte utfordringen vil Akershus fylkeskommune ta initiativ til å få vurdert behovet, aktuelle lokaliseringsmuligheter, og mulige gjennomføringsmodeller for etablering av truckstopp i fylket, i samarbeid med aktuelle kommuner. 12 29 6 Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle Viktigste prioriteringer: - Levere et minimumstilbud av kollektivtransport til alle innbyggere i Akershus - Styrke TT-ordningen for funksjonshemmede som ikke kan reise kollektivt Minimumstilbud av kollektivtransport Når kollektivtilbudet i regionen skal videreutvikles på en effektiv og strategisk måte (jf. T1 og T4), må det skje samtidig med at man ivaretar gode tjenester og tilgjengelighet for alle. Et differensiert transporttilbud skal gi et minimumstilbud av kollektivtransport til alle innbyggerne i fylket. I spredtbygde strøk, hvor trafikkgrunnlaget er for lavt for ordinære rutelinjer, kan områdene betjenes med bestillingstransport. Bestillingstransport er fleksible ruter som kan avvike fra hovedtrasé, hente og kjøre passasjerene dør-til-dør, og er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Et slikt tilpasset transporttilbud vil bedre tilgjengeligheten for alle innbyggerne og samtidig minske behovet for kostnadskrevende og selektive transportløsninger, som dagens TT-ordning. Slik helhetstenkning er særlig viktig i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. Styrket TT-ordning I dag er det 13 500 TT-brukere i Akershus. Ordningen er et drosjebasert tilbud til fritidsreiser og er ment å bidra til økt mobilitet for personer som er ute av stand til å benytte dagens ordinære kollektivtilbud. Gjennom en vridning fra selektive transportløsninger mot mer universelle transportløsninger kan TT-ordningen avlastes. TT-ordningen skal styrkes og spisses slik at det blir et bedre transporttilbud for personer som, til tross for tilpasninger, ikke kan reise kollektivt. 7 Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet Viktigste prioriteringer: - Redusere antall alvorlige ulykker på fylkesveiene - Legge til rette for at barn som bor i gang- og sykkelavstand til skolen kan gå eller sykle til skolen på en trygg vei Trafikksikkerhet handler først og fremst om å redusere risikoen innbyggerne utsettes for når de benytter transportsystemet. Samtidig er satsing på trafikksikkerhet for gående og syklende viktig i et folkehelseperspektiv, fordi det stimulerer til mer fysisk aktivitet enn tilrettelegging for motorisert transport. Fylkeskommunen har vedtatt en Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015-2018, som bygger på Nasjonal transportplans (2014-23) nullvisjon om at «det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren». Trafikksikkerhet er et av fylkeskommunens hovedmål, og krever kontinuerlig arbeid innen alle deler av fylkeskommunens samferdselsansvar. Det er imidlertid behov for å systematisere og tydeliggjøre hva som gjøres, og å synliggjøre fylkeskommunens handlingsrom på feltet. Fylkeskommunen har etter veitrafikkloven ansvar for å «tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket». Dette gjøres gjennom Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Utvalget skal 13 30 bidra til at de ulike aspektene ved trafikksikkerhet synliggjøres og drøftes på politisk nivå, og til god dialog med andre aktører, herunder politiet, Trygg Trafikk og kommunene. Trafikksikre fylkesveier Mange av fylkesveiene har høy trafikk, og selv om antall ulykker med dødsfall eller alvorlige skader er redusert, krever nullvisjonen et kontinuerlig og sterkt fokus på tiltak som kan forhindre og redusere antall drepte og hardt skadde. Et forhold som påvirker trafikksikkerheten i stor grad er drift og vedlikehold av veiene. Det er nødvendig at fylkeskommunen setter av nødvendig midler til å sikre en veidrift som ivaretar trafikksikkerheten på en god måte. Etablering av midtdeler er i mange tilfeller det mest effektive tiltaket for å redusere antall alvorlige ulykker. Dette er imidlertid også svært kostbart, ikke minst fordi det kan medføre behov for å utvide bredden på veien. Å sette opp midtdelere på alle strekninger der det er nødvendig er derfor et langsiktig prosjekt, og det er viktig at fylkeskommunen prioriterer de mest utsatte strekningene først. Også veibelysning, rydding av sideterreng, kurvaturutbedring og rekkverk, er tiltak som bør vurderes, i tillegg til andre virkemidler som reduserte fartsgrenser og kontroller av hastighet. Trygge skoleveier Blant de myke trafikantene er barn de mest sårbare, og derfor er det særlig viktig å ivareta dem i trafikken. Satsing på trygge skoleveier står sentralt. Trygge skoleveier skal sikre at barna kommer trygt frem til skolen. Samtidig er bedre folkehelse et viktig hensyn. Trygge skoleveier skal legge grunnlag for at barn får mosjon i hverdagen og innarbeider helsefremmende transportvaner. Akershus fylkeskommune har utarbeidet en egen prioriteringsliste for etablering av gang/sykkelveier til skolene i fylket, og det vil være behov for ressurser til dette i hele tiårsperioden. Trafikksikkerhet i kollektivtransporten Kollektivtransport skal utføres i tråd med de trafikksikkerhetskrav som gjelder for utføring av transporten, herunder lovkrav til dimensjoneringsplikt i skoleskyssen. Fylkeskommunen stiller i tillegg krav til Ruter om at trafikksikkerhetstiltak skal vektlegges ved anbud. 8 Legge til rette for et markedstilpasset drosjetilbud Viktigste prioriteringer - Sikre at alle innbyggere har tilgang til et drosjetilbud med god kvalitet og riktig prisnivå Fylkeskommunens langsiktige mål med drosjenæringen er at publikum skal ha et godt drosjetilbud med høy kvalitet og riktig prisnivå. Antall løyver i Akershus fastsettes ut fra kundenes interesser og behov, samtidig som det skal tas hensyn til at det skal være et tilstrekkelig inntekstgrunnlag for løyvehaverne. Strategier for å oppnå målsetningene vil være å fastsette et riktig nivå på antall løyver og sentraler i den enkelte region i fylket. Det skal vurderes ny organisering av drosjenæringen. I spredtbygde områder kan det være nødvendig med større vern av næringsgrunnlaget for drosjene for å opprettholde et tilfredsstillende tilbud til publikum. I de områder av Akershus hvor det ikke er markedsgrunnlag for konkurranse, skal det vurderes å innføre maksimalpriser for drosjetjenester. 14 31 9 Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensning Viktigste prioriteringer - Sikre at buss, bane og båt bruker mest mulig klimavennlig teknologi med lave lokale miljøulemper. Alle busser i Akershus skal ha nullutslipp av klimagasser innen 2020. - Legge til rette for klima- og miljøvennlige valg i privat- og næringstransport gjennom å bidra til infrastruktur for lading/fylling, samt andre virkemidler som avgifter og prioritering i veibanen. Motorisert transport står for ca. 60 % av direkte klimautslipp i Akershus. Forskning viser at en bilbasert trafikkvekst vil gi økte klimagassutslipp, selv om bilparken blir mer energieffektiv. Klimautfordringen er derfor et gjennomgående hensyn både i Samferdselsplanen og i Regional ATP. Viktigst i denne sammenhengen er nærhet mellom funksjoner og transportløsninger som gjør at flere går, sykler og reiser kollektivt i hverdagen. For å nå nasjonale klimamål er det likevel nødvendig at transportsektoren dreies i retning av å bruke fornybart drivstoff og nullutslippsteknologi. Grunnlaget for fylkeskommunes arbeid innen klima og energi er Klima- og energiplan Akershus 2011-2014, Hydrogenstrategi 2014-2025 og Helhetlig utbyggingsplan infrastruktur til ladbare biler i fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold (2012). En ny Regional plan for klima og energi i Akershus skal ferdigstilles i 2015. Økt transport i kombinasjon med mer konsentrert by- og tettstedsutvikling, gjør det også stadig viktigere å redusere støy og luftforurensning fra transporten. Ofte gir teknologi med lave klimautslipp også lave lokale miljøulemper, men det kan også være behov for andre tiltak. Lave utslipp fra egne kjøretøy Ruter påvirker gjennom sine innkjøpsavtaler at busser, t-baner og båter bruker mest mulig klimavennlig teknologi med lave lokale miljøulemper. Det arbeides med sikte på at alle busser i Akershus skal ha nullutslipp av klimagasser innen 2020. Legge til rette for klima- og miljøvennlige valg En godt utbygd infrastruktur for lading av el-biler og for fylling av hydrogen og biodrivstoff er en forutsetning for å gjøre lavutslippsteknologi i biler til et reelt alternativ. Akershus fylkeskommune skal bidra til denne utbyggingen, blant annet gjennom miljøfondet og hydrogensatsningen. Fylkeskommunen arbeider også med å stimulere til økt bruk av fornybart drivstoff i drosjenæringen. Parallelt bør det vurderes andre virkemidler, som avgifter, miljødifferensierte takster i bomringen og prioritering i veibanen, for å stimulere til mer klimanøytral og miljøvennlig transport. Eksempler på tiltak for å redusere lokale miljøulemper er piggdekkavgift, miljøfartsgrenser og virkemidler for å fase ut eldre dieselbiler. 15 32 10 Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser Viktigste prioriteringer: - Begrense sannsynligheten for samfunnskritiske hendelser gjennom god planlegging - Sikre god beredskap for å håndtere både samfunnskritiske hendelser og avvikssituasjoner som oppstår som følge av planlagte tiltak og teknisk feil på banebasert kollektivtransport. Samfunnsutviklingen går mot økt fokus på sårbarhet og beredskap for samfunnskritiske hendelser og avvikssituasjoner, også innen samferdsel. Samfunnskritiske hendelser kan være store ulykker, fravær av strøm eller samband, ekstremvær eller i verste fall også terrorhandlinger. Avvikssituasjoner omfatter i tillegg mindre hendelser som teknisk svikt, og gjennomføring av planlagte arbeider. Fellesnevneren er at kapasiteten i transportsystemet rammes. Samfunnskritiske hendelser knyttet til samferdsel må først og fremst forebygges. Det skjer gjennom god planlegging og drift av transportsystemet. Samtidig har fylkeskommunen, i henhold til «Forskrift for sivil transportberedskap», ansvar for å tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap i ekstraordinære tilfeller. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ivaretar dette ansvaret gjennom halvårige møter, der transportører og eiere av infrastruktur møtes for å drøfte mulige samfunnskritiske sektorovergripende scenarier i regionen, og utveksle erfaringer. For Akershus fylkeskommunes egne vei- og banestrekninger er det Statens vegvesen og Ruter som ivaretar beredskapen på vegne av fylkeskommunen. De utarbeider beredskapsplaner og skal sikre at transporten håndteres hvis kapasiteten lammes eller reduseres. Som grunnlag for arbeidet med sivil transportberedskap er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for transport i Oslo og Akershus. Analysen gir et bilde av viktige fokusområder når det gjelder sårbarhet og beredskap i det regionale transportsystemet. Avvikssituasjoner knyttet til transportanleggsarbeider, enten det er nyanlegg eller vedlikehold, kan ikke unngås. God planlegging er imidlertid av stor betydning for å minimere konsekvenser for trafikkavviklingen. Når det gjelder teknisk svikt er det spesielt når tog og t-bane rammes at de negative konsekvensene for samfunnet kan bli store. Fylkeskommunen må arbeide for at det finnes en transportberedskap i slike situasjoner, slik at tapt kapasitet erstattes. Et sentralt spørsmål som bør vurderes videre er om Ruter bør overta håndtering av buss for tog i avvikssituasjoner fra NSB. Økonomiske rammer og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Befolkningsprognosene for Oslo og Akershus representerer en betydelig utfordring når det gjelder å utvikle transportsystemet. Målet er at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. I følge Ruter må kollektivkapasiteten øke med tre ganger befolkningsveksten for å nå dette målet. Befolkningsveksten utløser behov for en rekke store kollektivinfrastrukturtiltak på bane og vei, gang- og sykkeltraséer, og en betydelig økning av kostnadene til kollektivdrift. Økt ressursbehov For Akershus fylkeskommune er ansvaret innenfor samferdsel allerede svært ressurskrevende, og utgjør en betydelig del av det totale budsjettet. Gitt dagens rammebetingelser har ikke fylkeskommunen et tilstrekkelig ressursgrunnlag for å følge opp alle de føringer som ligger i samferdselsplanen. I tillegg er mye av det økonomiske handlingsrommet de neste 10 årene allerede 16 33 bundet opp gjennom tidligere vedtak og målsettinger, bl. a. om å trygge skoleveiene og å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Oppfølgingen av Regional ATP, som denne samferdselsplanen har som hovedambisjon, forutsetter handlingsrom til å satse også på andre områder. Særlig viktig er det at fylkeskommunen har økonomiske ressurser til å kunne støtte opp om kommunenes arbeid med å utvikle konsentrerte byer og tettsteder. For å nå overordnede mål om konkurransekraft, arealeffektiv utvikling og et transportsystem som er effektivt og klimavennlig, må fylkeskommunen derfor arbeide for at staten øker sin ressursinnsats i regionen. Dette kan skje ved økte rammetilskudd til fylkeskommunen eller økte driftsmidler gjennom f.eks. belønningsordningen for storbyområdene. Som følge av befolkningsveksten i regionen bør man også forvente at staten øker sin innsats på nødvendige infrastrukturtiltak på bane og vei og på finansiering av økt rutetilbud. Dette kan for eksempel gjøres gjennom eksisterende belønningsordning og fremtidige bymiljø- og/eller utviklingsavtaler. Gjennom bompengeringen betaler bilistene en del av kostnadene ved utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus direkte. Muligheter for å øke inntektene fra bompengesystemet utredes i forbindelse med at Oslopakke 3-avtalen planlegges revidert i løpet av 2016/17. Man kan også bli aktuelt å utrede muligheter for, og konsekvenser av, å øke billettinntektene fra kollektivtrafikken. Behov for prioritering Fylkeskommunen må både arbeide for økte ressurser til samferdsel i regionen, og se kritisk på hvordan ressursene brukes. Det vil være nødvendig å se på prioriteringer på nytt i lys av Regional ATP, både i eget handlingsprogram og i samarbeidet om Oslopakke 3 og fremtidige bypakker. Til tross for eventuell økt satsing på samferdselstiltak fra staten, vil fylkeskommunen vanskelig kunne finansiere alle aktuell tiltak og satsinger. Det vil alltid være behov for å prioritere mellom ulike hensyn og former for måloppnåelse. I disse prioriteringene er det viktig at fylkeskommunen på en hensiktsmessig måte vurderer den samfunnsmessige lønnsomheten og måloppnåelsen, slik at det kommer mest mulig ut av knappe ressurser. Fylkeskommunens praksis på dette området bør utvikles. Ved planlegging av store prosjekter kjøper grundige samfunnsøkonomiske utredninger. For små- og mellomstore prosjekt har ikke fylkeskommunen noen etablert praksis. Etablert praksis mangler også når det gjelder å fremskaffe godt beslutningsgrunnlag for å kunne prioritere satsingsområdene opp mot hverandre, sett i lys av effektiv ressursbruk og samfunnsøkonomisk nytte. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Samfunnsøkonomisk lønnsomhet måles oftest ved hjelp av nytte-kostnadsanalyser. Et prosjekt blir betegnet som «lønnsomt» dersom den samlede nyttevirkningen i prosjektets levetid er større enn prosjektets totale kostnadsvirkninger. Siden samfunnsøkonomiske analyser er omfattende og kostnadskrevende, bør fylkeskommunen vurdere å bruke forenklede analyser der det er hensiktsmessig. Fylkeskommunen bør fortsette sitt strategiarbeid innenfor samferdsel, med utgangspunkt i alle tilgjengelige alternativer. Ulike typer tiltak vil dermed bli vurdert opp mot hverandre - for eksempel avveininger mellom pris- og reguleringstiltak for å bedre kunne utnytte eksisterende infrastrukturtiltak, versus investering i ny infrastruktur. Samfunnsøkonomiske- eller forenklede analyser bør inngå som en del av et samlet beslutningsgrunnlag for valgte strategier, uten at analysene blir til hinder for politisk skjønn. Slik blir grunnlaget for beslutninger også mer synlig for offentligheten. 17 34 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 19/15 16/15 08.12.2014 2013/7095-12 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 E 18 Retvet -Vinterbro. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om delfinansiering med bompenger. Innstilling 1) Statens Vegvesens framlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre en betydelig etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2) Dersom man lokalt skal kunne gi tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving, må andelen av utgiftene som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig, samt at Statens Vegvesen tydelig må vise hvilke bommer som foreslås satt opp på det lokale veinettet og hva passering gjennom dem vil koste. 3) Fylkestinget ber i tillegg Statens vegvesen undersøke muligheten for en løsning hvor bompengesatsene på E18 er av en slik størrelse at trafikklekkasjen på det omkringliggende vegnett er akseptabel, og som gjør det unødvendig med plassering av bomstasjoner på sidevegnettet. 4) Det gis en prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på kun E18 under forutsetning av at man finner en akseptabel løsning på håndteringen av trafikklekkasjen til det omkringliggende vegnettet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkeskommune har i brev av 29.2.14 fra Statens vegvesen Region Øst fått oversendt dokumentasjon for behandling av «E 18 Retvet -Vinterbro. Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om delfinansiering med bompenger». Det har i denne forbindelse blitt utarbeidet en mulighetsstudie som grunnlag for kommunal og fylkeskommunal behandling for å få en prinsipiell tilslutning til en delfinansiering med bompenger av utbyggingen av E 18 Retvet- 1 35 Vinterbro, inklusive ombygging av kryssområdet ved Vinterbro. I mulighetsstudien presenteres ulike prinsipper/løsninger på hvordan en bompengeordning for E 18 Retvet- Vinterbro kan utformes. En kopi av brev fra Statens vegvesen med mulighetsstudien følger vedlagt (Vedlegg 1 og 2). I St. Meld. 26 (2012-2013) om Nasjonal transportplan 2014-2023 legger Regjeringen opp til at E18 fra riksgrensen ved Sverige til kryss med E6 ved Vinterbro skal være ferdig utbygd som møtefri veg noen år etter utgangen av planperioden. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvet til Vinterbro i Akershus, basert på delvis bompengefinansiering. Prosjektet har en negativ beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte, men blir likevel prioritert på grunn av E18s viktige transportfunksjon til/fra Sverige og for å bedre trafikksikkerheten. De siste strekningene av utbyggingen av E18 gjennom Østfold ventes ferdigstilt i 2016. Strekningen Retvet – Vinterbro i Akershus utgjør dermed siste etappe av utbyggingen av E18 fra Riksgrensen til Vinterbro. Prosjektet vil også omfatte ombygging av krysset mellom E6 og E18 ved Vinterbro. E18 Retvet-Vinterbro skal i henhold til Meld. St. 26 (2012-2013) om Nasjonal transportplan 2014-2023 finansieres med 48 % statlig bevilgning og 52 % bompengefinansiering. Planleggingen av et vegprosjekt etter plan- og bygningsloven og forberedelsen av et bompengeprosjekt er to selvstendige, og i prinsippet uavhengige prosesser. Begge prosesser skal imidlertid gjennom lokalpolitisk behandling. Når det gjelder bompengeprosjekter skal disse gjennom to lokalpolitiske behandlinger, først et prinsippvedtak og deretter lokalpolitisk behandling av den konkrete bompengeordningen. Dette saksfremlegget gjelder prinsippvedtaket og en mulighetsstudie som redegjør for ulike prinsipielle løsninger for en bompengeordning for E18 Retvet – Vinterbro. Hensikten med prinsippvedtaket er ikke å velge ett konkret bompengeprinsipp, men å få et grunnlag for videre utredning av bompengeordninger som fremmes for behandling senere. Gjennom prinsippvedtaket gir det tilslutning til at strekningen skal delfinansieres med bompenger og Vegvesenet har dermed et insentiv til å utrede aktuelle løsninger videre. Hensikten med vedlagt mulighetsstudie er å gi innsikt i hvilke muligheter for delvis bompengefinansiering som foreligger. Plassering av bommer, takstnivå og vurdering av trafikkmessige konsekvenser av bompengeordningen for sidevegnettet vil være en del av det som utredes i etterkant av prinsippvedtaket. Prinsippvedtak om bompengefinansiering skal behandles i Ås og Ski kommuner og Akershus fylkeskommune. Forutsatt prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering, vil det bli fremmet et mer konkret forslag om delvis bompengefinansiering når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen. Det vil bli diskusjoner med kommunene underveis og saken vil bli presentert med en detaljert bompengeutredning når den fremmes for behandling. Forslaget vil bli forelagt kommunene og fylkeskommunene til behandling for å få bindende tilslutning i 2016. Dette forslaget vil, sammen med resultatet av en mulig avsluttende lokalpolitiske behandlingen i 2016, danne grunnlag for utarbeidelse av stortingsproposisjon og stortingsvedtak i 2017 om utbygging og finansiering av strekningen E18 Retvet – Vinterbro. Prosedyrer for utredning og behandling av bompengeprosjekter er nærmere omtalt i Statens vegvesens Håndbok V718. Dersom forutsetningene for bompengefinansiering i Follo endrer seg innen vedtak av den konkrete løsningen, så må Statens vegvesen også innarbeide det i den videre prosessen. Dette gjelder eksempelvis også om rentesatsen eller fordelingen mellom statlig bevilgning og 2 36 bompengefinansiering endres. Slike endringer vil medføre at bompengesatsene må utregnes på nytt. I den oversendte «Mulighetsstudien» beskrives prosessen med etablering av et bompengeselskap som er spesielt relevant for Akershus fylkeskommune. Det heter her: «Det må opprettes et bompengeselskap som delfinansierer videre planlegging og prosjektering, samt utbygging av prosjektene gjennom nødvendige låneopptak. For å sikre raskest mulig framdrift av prosjektet vil det være ønskelig å starte prosjekteringen rett etter at reguleringsplanen er vedtatt. Dette betyr at det må opprettes et bompengeselskap i løpet av 2016. Forestående omorganisering av bompengeselskapene i Norge kan påvirke prosessen med opprettelse av bompengeselskap». Problemstillinger og alternativer Det er tre problemstillinger som denne saken reiser. Den første er at det fremlagte forslaget fra Statens vegvesen har en så høy takst pr. bompassering på ny E18 at trafikkberegningene viser at det vil føre til en høy trafikklekkasje til lokalvegnettet. Statens vegvesen foreslår derfor flere bomstasjoner på lokalvegnettet for å motvirke denne effekten. En av utfordringene er her at det eksisterer et ganske omfattende lokalvegnett langs strekningen E18 Retvet–Vinterbro, noe som medfører at flere av fylkesvegene i området må ha bomstasjoner for å hindre denne trafikklekkasjen. Den andre er konsekvensene av den statlige bompengeandelen på dette prosjektet. E18 Retvet– Vinterbro er kostnadsberegnet til over 5 mrd. kr og med en statlig bompengeandel på 48 % innebærer dette at bompengesatsene blir svært høye (fra 85 til 150 kr). Dette vil, som nevnt ovenfor, lede til en betydelig trafikklekkasje til det omkringliggende sidevegnett i Ås og Ski kommuner. Et viktig spørsmål blir derfor til hvilket nivå må bompengesatsene reduseres til på E18 for at trafikklekkasjen på sidevegnettet kan bli akseptabel, samt hvilken statlig andel vil dette i så fall innebære? Den oversendte mulighetsstudien viser at det er først med bompengesatser på kr 2530 kr at trafikklekkasjen fra E 18 kan betraktes som akseptabel. Dette nivået på bompengesatsene på E18 innebærer imidlertid at den statlige andelen må økes fra det foreslåtte 48 % til 75 -80 %. Et slikt nivå på bompengesatsene gjør det unødvendig med lokale bomstasjoner på sidevegnettet. Fylkesrådmannen har tatt initiativ overfor Statens vegvesen for å dette undersøkt nærmere. Den siste problemstillingen er at det ikke er bevilget statlige planmidler eller satt av midler til selve utbyggingen i NTP. Hele prosjektet er tenkt som et forskutteringsprosjekt hvor fylkeskommunen oppretter et bompengeselskap, med garantier. Dette selskapet tar opp lån for å planlegge og for å delfinansiere utbyggingen av denne strekningen av E18. Planmidlene blir så tilbakebetalt av staten, men først etter at prosjektet er ferdigstilt. Behandlingen i Ski kommune og Ås kommune Kommunestyrene i Ski og Ås kommuner har behandlet de ovennevnte problemstillinger i sine møter i kommunestyrene. Kommunene kan velge å ikke fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering. Dette vil ikke være i tråd med det Stortinget har vedtatt, og vil kunne være til hinder for muligheten for å forskuttere statlig bevilgning i henhold til Nasjonal transportplan 2014-2023. Dersom kommunestyrene er av den oppfatning at fordelingen mellom statlig bevilgning og bompengefinansiering bør være noe annet enn forutsatt i Meld St. 26 (2012-2013) om Nasjonal transportplan 2014-2023, dvs. 48/52 %, kan dette signaliseres gjennom vedtaket. Det er opp til Stortinget selv å avgjøre denne fordelingen. 3 37 Ski kommunestyrets fattet følgende vedtak i sitt møte 3/12-14: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2. Dersom Ski kommunestyre skal kunne gi sin tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving på E-18, Retvedt -Vinterbro, må andelen som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres vesentlig. Ski kommunestyre kan ikke akseptere en kostnadsfordeling på 48 % statlige midler og 52% bompengefinansiering. 3. Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell. Hensikten er at innbyggerne i Ås og Ski kommuner skal kunne ferdes vederlagsfritt på lokale veier i og mellom de to kommunene. 4. Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E-18. 5. Ski kommune forventer at Statens Vegvesen har en tett dialog med kommunen i det videre arbeidet. 6. Statens Vegvesen bes sikre en uavhengig vurdering om de totale kostnader for bompenger mellom Oslo og grensen Norge/Sverige ved Ørje de facto vil være en handelshindring som vil stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Ved behandlingen i Ås kommune i kommunestyrets 19.11.2014 , refererte Ordfører Johan Alnes (Ap) til møte med fylkesordfører 17.11.2014 og hennes forslag i tre punkter: 1) Statens Vegvesens framlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre en betydelig etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende i forhold til omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. 2) Dersom man lokalt skal kunne gi tilslutning til prinsipp om bompengeinnkreving, må andelen av utgiftene som skal dekkes gjennom bompengeinnkreving reduseres i vesentlig grad, samt at saken fra Statens Vegvesen må tydelig vise hvilke bommer som foreslås satt opp på det lokale veinettet og hva passering gjennom dem vil koste. 3) Under forutsetning av at disse forholdene løses, vil det kunne gis prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på E18. Hensikten med det ovennevnte 3 punkt forslaget var fra fylkesordføreren side et ønske om et mest mulig likelydende svar til Statens vegvesen fra Ski og Ås kommuner og Akershus fylkeskommune. Ordføreren i Ås kommune ba om at saken ble utsatt for at det ovennevnte forslaget fra fylkesordføreren kunne drøftes i gruppemøtene. Ås kommunestyre vedtok på denne bakgrunn at «Saken utsettes for at fylkesordførers forslag skal kunne drøftes i gruppemøtene». Ås kommunestyre behandlet på bakgrunn av ovennevnte saken på nytt i sitt møte 11.2.2015. Det ble her fattet identisk vedtak til Ski kommunestyre med unntak av Punkt 1, der formuleringen «i forhold til» ble endret til « når det gjelder». Punkt 1 i vedtaket til Ås kommunestyre er nå følgende: 1. Statens Vegvesens fremlagte prosjekt til utbygging av E18 i Ski kommune og Ås kommune synes å medføre etablering av lokale bommer i de respektive kommunene for å hindre omkjøring. Det presenterte prosjektet fra Statens Vegvesen er ikke klargjørende når det gjelder 4 38 omfanget av lokale bommer, og det er derfor vanskelig å fatte prinsippvedtak om bruk av bompenger på bakgrunn av det fremlagte forslaget. Fylkesrådmannens anbefalinger Saken har, som det er redegjort for ovenfor, blitt drøftet i et møte mellom kommunene Ås og Ski og Akershus fylkeskommune. I møtet mellom partene 17.11.2014 presentere fylkesordføreren det «3 punktforslaget» som er gjengitt ovenfor i protokollen fra møtet i Ås kommunestyre 19.11.2014. Ås kommunestyre utsatte saken til sitt møte i Ås kommunestyre 11.2.2015. Ski kommune behandlet saken i sitt kommunestyre 3.12.2014. Begge kommunestyrene har dermed fattet et vedtak som i store trekk inkluderer det ovennevnte «3 punktforslaget» fra fylkesordføreren. Fylkesrådmannen har merket seg vedtaket i Ski kommunestyre og Ås Formannskap angående innkreving av bompenger på det lokale vegnettet. Det heter her blant annet fra hhv. Ski kommunestyre og Ås Formannskap: -«Ski kommune forutsetter at veier internt i kommunen og mellom Ski og E-18, samt mellom E-18 og Ås, gjøres gratis for innbyggerne i de respektive kommunene uavhengig av finansieringsmodell. Hensikten er at innbyggerne i Ås og Ski kommuner skal kunne ferdes vederlagsfritt på lokale veier i og mellom de to kommunene». -«Ås kommune kan ikke akseptere at lokaltrafikken innen Ås kommune skal være med på å finansiere kostnader for ny E18 gjennom kommunen». Fylkesrådmannen har, derfor med henvisning til de ovennevnte vedtak, allerede bedt Statens vegvesen foreta en tilleggsvurdering i lys av vedtakene fra Ski kommune og Ås kommune i forhold til opplegget til bompengeinnkreving på E18 mellom Retvet-Vinterbro. Hovedproblemet med delfinansieringen av dette veganlegget på over 5 mrd. kr med en statlig bompengeandel på kun 48 %, er at bompengesatsene blir svært høye (fra 85 til 150 kr). Dette vil igjen lede til en betydelig trafikklekkasje på det omkringliggende sidevegnett i Ås og Ski kommuner. Et viktig spørsmål blir derfor til hvilket nivå må bompengesatsene reduseres til på E18 for at trafikklekkasjen på sidevegnettet kan bli akseptabel, samt hvilken statlig andel vil dette i så fall innebære? Fylkesrådmannen viser til «Mulighetsstudien» hvor det er gitt visse antydninger til dette. Det heter her: «6.3.4. Nødvendig statlig andel for å unngå vesentlig lekkasje I en tidligere trafikkberegning for prinsipp 2 var takstene satt til 12 kr i hvert bomsnitt på E18. Selv med så vidt lave takster blir det i følge trafikkmodellen opp mot 50 pst. avvist trafikk i de to nordre bomsnittene. Det blir en trafikkøkning på om lag 30 pst. på fv. 152 Åsveien og fv. 31 Oppegårdveien, men mindre økning på andre sideveger. Dette tilsier at man må ned mot 10 kr i bomtakst i hvert bomsnitt på E18 for å få en trafikklekkasje som kan anses som akseptabel. I prinsipp 1 der takstene vektes i forhold til lengden på hver delstrekning, er det ikke realistisk å få så lav takst i det søndre bomsnittet som dekker en lang delstrekning. For å oppnå så lav takst som 10 kr i hvert bomsnitt i prinsipp 2 må den statlige investeringsandelen økes til 75-80 pst». Slik fylkesrådmannen tolker disse vurderingene i mulighetsstudien, innebærer dette at det er først med bompengesatser på kr 10x3 = kr 30 eller kr 8x3 = kr 24,- at trafikklekkasjen fra E 18 vurderes som akseptabel. Et slikt nivå på bompengesatsene gjør det unødvendig med lokale bomstasjoner på sidevegnettet. Fylkesrådmannen har derfor som nevnt tatt initiativ overfor Statens vegvesen for å dette undersøkt nærmere. 5 39 I et notat fra Statens vegvesen datert 17.12.14 er det foretatt en vurdering av trafikklekkasjen på E18 med de ovennevnte satser (vedlegg 3). Det framgår i det vedlagte notatet at med takster på hhv. 10 og 8 kroner ved 3 bomstasjoner på E18 vil den «absolutte trafikkøkningen» være beskjeden. Der hvor trafikkøkningen er størst bør det dessuten være muligheter for å redusere trafikklekkasjen ytterligere med visse trafikkregulerende tiltak. Dette nivået på bompengesatsene på E18 innebærer imidlertid at den statlige andelen må økes fra det foreslåtte 48 % til 75-80 % for at trafikklekkasjen på det omkringliggende vegnettet skal være akseptabelt. Fylkesrådmannen vil derfor på bakgrunn av det ovennevnte anbefale at det på disse betingelser gis en prinsipiell tilslutning til bompengeinnkreving på kun E18 under forutsetning av at man finner en akseptabel løsning på håndteringen av trafikklekkasjen på det omkringliggende vegnett. Fylkesrådmannen vil når det gjelder problemstillingen rundt manglende statlige planmidler og manglende midler til utbygging som medfører behov for en fylkeskommunal forskuttering av prosjektet sterkt beklage dette. E 18 mot Østfold grense er et riksvegprosjekt og Staten bør ta ansvar for å planlegge og bygge ut denne type prosjekt. Når dette så ikke er tilfelle, så ser fylkesrådmannen nødvendigheten for å finne en løsning for ikke ytterlige forsinke prosjektet. Planarbeidet er godt i gang og en ny forsinkelse vil trolig forsinke prosjektet opp mot kanskje 10 år. For å sikre den nødvendige framdrift i planarbeidet er det fra Statens vegvesen skissert en mulig løsning å opprette et fylkeskommunalt bompengeselskap som forskutterer et slikt planarbeid og hvor det gis en fylkeskommunal garanti til en slik forskuttering. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til spørsmålet om selve etableringen av et slikt bompengeselskap for finansieringen av denne strekningen av E18 i 2016 når sak om bompengefinansiering og reguleringsplanen vil komme opp til politisk behandling. Dette må også sees i lys av den pågående prosess med omorganiseringen av bompengeselskapene i Norge Oslo, 24.2.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Tom Granquist Vedlegg 1 E18 Sør brev fra Statens vegvesen 2 E18 Retvet-Vinterbro Mulighetstudie 3 E 18 Retvet-Vinterbro. Vurdering av trafikklekkasje. 6 40 ä UTUKTZUII. Statens vegvesen 15/*:i(><%5 Til: Adressateriflg. liste Behandlendeenhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Region øst Jon - Terje Bekken - 24058368 2013/046361-129 E18 Retvet - Vinterbro, Grunnlag for lokalpolitiske om delfinansiering med bompenger Deresreferanse: Vår dato: 26.09.2014 prinsippvedtak I St. meld.nr.26 (2012-2013) om Nasjonaltransportplan(NTP) 2014-2023 har Regjeringen og senereStortingetlagt opptil at El 8 fra riksgrensenved Sverigetil kryssmed E6 ved Vinterbro skalværeferdigutbygdsommøtefriveg i nesteNTP-periode.Det er i gjeldende NTP prioritertstatligemidler i sisteseksårsperiode (201 7-2023) til anleggsstartpå utbygging av E18 til firefeltsveg fra Retvettil Vinterbroi Akershus.Det er lagt til grunndelvis bompengefinansiering av prosjektet. De sistestrekningeneav utbyggingenav E18 gjennomØstfoldventesferdigstilti 2016. StrekningenRetvet- Vinterbroi Akershusutgjørdermedsisteetappeav utbyggingenav E18 fra Riksgrensentil Vinterbro.Prosjektetvil ogsåomfatteombyggingav kryssetmellom E6 og E18 ved Vinterbro. StatensvegvesenRegionøsthar utarbeidetvedlagtemulighetsstudie,datertseptember2014. Hensiktenmed dennemulighetsstudien er å dannegrunnlagfor kommunalog fylkeskommunalbehandlingfor å få prinsipielltilslutningtil at utbyggingenav El 8 RetvetVinterbro,inklusiveombyggingav kryssområdetved Vinterbro,delfrnansieresmed bompenger.Imulighetsstudienpresenteresulike prinsippsomer eksemplerpå hvordanen bompengeordningfor El 8 Retvet- Vinterbrokan utformes. Et lokalpolitiskprinsippvedtakom delvisbompengefinansiering er en forutsetningfor videre planlegging. De berørtekommuneneog Akershusfylkeskommuneinviteresderforhervedtil å fatte følgendeprinsippvedtak: Postadresse Statensvegvesen Regionøst Postboks1010 2605 Lillehammer Telefon:02030 Telefaks:61 25 74 80 [email protected] Org.nr: 971032081 Kontoradresse Østensjøveien34 0667 OSLO Fakturaadresse Statensvegvesen Landsdekkenderegnskap 9815 Vadsø41 Telefon:78 94 15 50 Telefaks:78 95 33 52 2 - Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging samt utbygging av El 8 på strekningen Retvet - Vinterbro, inklusive ombygging av Vinterbrokrysset mellom E6 og El 8, delfinansieres med bompenger. - Fastsetting av endelig bompengeordning skjer på grunnlag en mer detaljert bompengeutredning. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeordning med takster når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen E18 Retvet —Vinterbro, inklusive Vinterbrokrysset. ° Dersom det blir prinsipiell tilslutning til ovennevnte forslag til vedtak, vil det - når det foreligger godkjente reguleringsplaner på strekningen samt en mer detalj ert bompengeutredning - bli fremmet et konkret forslag om delvis bompengefinansiering. Forslaget vil bli forelagt kommunene og fylkeskommunen til behandling for å få bindende tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Det endelige vedtaket vil, sammen med resultatet av den lokalpolitiske behandlingen, danne grunnlag for utarbeidelse av stortingsproposisjon og eventuelt stortingsvedtak om utbygging og finansiering av strekningen E18 Retvet — Vinterbro. Mulighetsstudien sendes til lokal behandling i Ski og Ås kommuner og Akershus fylkeskommune, og den sendes til eventuell uttalelse i Oppegård, Frogn og Hobøl kommuner og Østfold fylkeskommune. Strategi-, veg- og transportavdelingen Med hilsen Turid Stubø Johnsen l vedlegg 42 :1 3 Ski kommune;Postboks 3010;1402 SKI; Ås kommune;Postboks 195;1431 ÅS; Oppegård kommune;Postboks 510;1411 KOLBOTN; Frogn kommune;Postboks 10;1440 DRØBAK; Hobøl kommune;Kommunehuset;1827 HOBØL; Akershus fylkeskommune;Postboks 1200 Sentrum;0107 Østfold fylkeskommune;Postboks OSLO; 220;1702 SARPSBORG; 43 Regionøst Strategi-,vegog transportavdelingen Overordnet planlegging og styring September 2014 Statensvegvesen E18 Retvet - Vinterbro Mulighetsstudie for delfinansiering med bompenger Grunnlag for lokale prinsippvedtak .1 44 r INNHOLD 1. HENSIKTEN MED NOTATET 2. DAGENS SITUASJON OG OMTALE AV UTBYGGINGEN ............. .. 4 2.1 Dagens situasjon 2.2 Omtale 3. TIDLIGERE .................................................... .. 3 ..................................................................... av utbyggingsprosjektet, LOKALPOLITISK PÅ PRINSIPIELLE planstatus .. 4 ................................ BEHANDLING .. 4 ............................ 4. EKSEMPLER 4.1 Viktige føringer og forutsetninger ............................................... 4.2 Beskrivelse 4.2.1 Prinsipp 1: Tre bomsnitt på E18 ~ lik takst pr. km ........................ .. 4.2.2 Prinsipp 4.2.3 Prinsipp 3: Ett bomsnitt på E18................................................. 5. TRAFIKKGRUNNLAG 5.1 Prinsipp 1 ............................................................................... ..12 5.2 Prinsipp 2 ............................................................................... ..13 5.3 Prinsipp 3 ............................................................................... ..13 5.4 Vurdering av tiltak for å begrense trafikklekkasje 6. FINANSIERINGS- 6.1 Finansieringsgrunnlag 6.2 Nødvendige av eksempler 2: Tre bomsnitt BOMPENGEORDNINGER på ulike prinsipp på E18 - samme ......... .. 6 bomtakst i alle bomsnitt .............................................................. 6.3 Resultater Utbyggingstidspunkt med endrede med basisforutsetninger forutsetninger 8 8 .10 ..10 .. 11 til sideveger ...... ..14 OG BOMPENGEOPPLEGG .......................... 6.3.1 .. 6 for bompengeordninger.. ............................................................ bomtakster .. 6 .. 16 ..16 ........................ ...................................... iht. NTP 2014-2023 ................................... ..17 ..18 ..18 6.3.2 Endret lånerente ..................................................................... ..19 6.3.3 Større statlig investeringsandel ................................................. ..19 6.3.4 Nødvendig ..19 6.3.5 Bom på sideveger for å unngå lekkasje, prinsipp 2 ...................... ..2O 6.3.6 Økt takst for tunge biler ........................................................... ..2O 6.3.7 Ikke bom på E6 ...................................................................... ..20 6.3.8 Kostnaden 6.3.9 1 kr økt takst for lett bil ........................................................... 7. OPPSUMMERING statlig andel for å unngå vesentlig for Vinterbrokrysset fordelt mellom lekkasje ................ E6 og E18 ............ —FORSLAG TIL VEDTAK ........................... VIDERE PROSESS ................................................................ ..2O ..21 .. 21 .. 22 45 3 (23) 1. HENSIKTEN MED NOTATET Bakgrunn I Meld. St. 26 (2012-2013) om Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 la Regjeringen E18 fra riksgrensen ved Sverige til kryss med E6 ved Vinterbro skal være ferdig utbygd opp til at som møtefri veg i neste NTP-periode.I siste seksårsperiodeav nåværende NTP2014-2023 prioriteres statlige midler Akershus, til anleggsstart basert på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvet til Vinterbro i på delvis bompengefinansiering. De siste strekningene av utbyggingen Strekningen Retvet ~ Vinterbro Riksgrensen til Vinterbro. av E18 gjennom i Akershus Prosjektet utgjør Østfold dermed vil også omfatte ventes ferdigstilt siste etappe ombygging i 2016. av utbyggingen av krysset mellom av E18 fra E6 og E18 ved Vinterbro. Hensikt NTP 2014-2023 forutsetter mulighetsstudien prinsipiell tilslutning kryssområdet prinsipp delvis bompengefinansiering danne grunnlag ved Vinterbro, Et lokalpolitisk delfinansieres med bompenger. med denne behandling inklusive for E18 Retvet om delvis bompengefinansiering forå ombygging I mulighetsstudien en bompengeordning prinsippvedtak Hensikten få av presenteres - Vinterbro ulike kan er en forutsetning for planlegging. og Akershus fylkeskommune inviteres Det gis prinsipiell tilslutning til at videre planlegging strekningen Retvet - Vinterbro, inklusive ombygging mellom - av prosjektet. og fylkeskommunal av E18 Retvet - Vinterbro, på hvordan De berørte kommunene følgende prinsippvedtak: o for kommunal til at utbyggingen som er eksempler utformes. videre erå E6 og E18, delfinansieres Fastsetting av endelig derfor til å fatte samt utbygging av E18 på av Vinterbrokrysset med bompenger. bompengeordning skjer på grunnlag en mer detaljert bompengeutredning. o Statens vegvesen Iegger fram endelig forslag når det foreligger godkjente reguleringsplaner Vinterbro, inklusive Vinterbrokrysset. Dersom det blir prinsipiell godkjente reguleringsplaner fremmet et konkret forslag tilslutning til ovennevnte forslag til bompengeordning på strekningen til vedtak med takster E18 Retvet - vil det, når det foreligger på strekningen samt en mer detaljert bompengeutredning, om delvis bompengefinansiering. Forslaget vil bli forelagt bli kommunene og fylkeskommunen til behandlingfor å få bindendetilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Det endelige behandlingen, danne grunnlag stortingsvedtak om utbygging vedtaket for utarbeidelse og finansiering vil, sammen med resultatet av stortingsproposisjon av strekningen av den lokalpolitiske og eventuelt E18 Retvet - Vinterbro. 46 4 (23) 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Dagens OG OMTALE AV UTBYGGINGEN situasjon E18 mellom Riksgrensen/Ørje og Oslo er den viktigste landverts utenlandskorridoren etter E6 mellom Riksgrensen/Svinesund og Oslo. Nærmere 20 pst. av all internasjonal godstransport til og fra Norge på veg fraktes på E18 gjennom Østfold. E18 gjennom Østfold og Akershus er en del av det ”Det nordiske triangel” som består av E18, E6 og E4 mellom Oslo, Stockholm og Øresund/København. E18 gjennom Østfold har vært gjenstand for kontinuerlig utbygging de siste årene. Det pågår nå utbygging av strekningen Melleby - Momarken og Knapstad - Retvet. Deretter gjenstår strekningen Riksgrensen - Ørje. Utbyggingen av E18 som møtefri veg gjennom Østfold er planlagt ferdigstilt utfordring i 2017, som firefelts at strekningen trafikksikkerhet Retvet veg fra Mysen til Retvet - Vinterbro ikke er utbygd, i Akershus. Det vil da være en både av hensyn til fremkommelighet, og miljø. Strekningen Retvet - Vinterbro gjennom Ås og Ski kommuner er 16 km lang og hari hovedsak standard Verken som avkjørselsregulert vegbredde, europaveger. tofelts horisontal- veg. Dagens E18 har ikke tilfredsstillende eller vertikalkurvatur Dagens E18 går gjennom for det meste spredt bebyggelse, tilfredsstiller landbruks- bortsett standard. vegnormalenes og skogbruksområder. fra lengst nord mot Vinterbro standardkrav til Langs traseen er det der det er relativt tett befolkede boligområder nært inntil E18. Det er ett planskilt kryss, Nygårdskrysset, på strekningen. gårder. For øvrig er det kryss med lokalveier Mange kryss, avkjørsler trafikksikkerhetsstandard, strekningen er i hovedsak og kryssende og avkjørsler gangtrafikk direkte medfører fra boligeiendommer og Utilfredsstillende mange støyutsatte boliger og nedsatt kjørefart. Fartsgrensen 70 km/t, men med noen strekninger som har 60 km/t. på Årsdøgntrafikken på dagens E18 er 12.000 kjøretøy/døgn mellom Retvet og Kråkstad, vel 11.000 kjøretøy/døgn mellom Kråkstad og Nygårdskryssetog 23.000 kjøretøy/døgn fra Nygårdskrysset til Vinterbro. Andelen tunge kjøretøy er om lag 13 pst. I perioden 2007-2013 har det vært en trafikkvekst på 20 pst. i tellepunktet ved Holstad, dvs. en gjennomsnittlig trafikkvekst på 3,1 pst. per år. Beregnet ÅDT på ny E18 uten bompenger er vist i figur 1. Det presiseres at disse tallene ikke er sammenlignbare med dagens ÅDT nevnt ovenfor som gjelder på eksisterende E18, både fordi ny E18 vil komme en dagens Strekningen i tillegg til eksisterende E18 og fordi ny E18 vil ha en helt annen standard E18. har mange alvorlige ulykker. På strekningen Retvet - Vinterbro har det i perioden 2007-2013 skjedd en dødsulykke med en drept. I tillegg har det skjedd 36 ulykker med personskade 2.2 Omtale der 44 personer ble lettere av utbyggingsprosjektet, Kommunestyret kommunen i Ski kommune i møte 20. juni 2012. landbruksavdeling skadd. 10 av ulykkene var møteulykker. planstatus fattet vedtak om kommunedelpan Etter innsigelse for ny E18 gjennom fra fylkesmannen i Akershus sin ble det 10. september 2012 avholdt meglingsmøte hos Fylkesmannen i Oslo om kommunedelplanen gjennom Ski kommune. anbefalte trasé for ny E18 blir opprettholdt, Meglingen resulterte i at Statens vegvesen men at det skal utføres nærmere spesifiserte tiltak for å ivareta hensynet til jordvern. 47 - 5 (23) Kommunestyret kommune i Ås kommune fattet i møte 12. september vedtak om kommunedelpan for ny E18 gjennom Ås 2012. r l / i' BeregnetÅDTi2010 * _tJt_eQbompenger \‘V V. _ / -.`/~.~_ Kråkstad .l r \\ .. Als xx» \ . __ \ fi - ..— ` Å \ ‘ - / ; [E] ”~"°’»~“,G Kraksladdalen ` ` Åvefl ' ‘ r íl (\\.»J\“‘\‘ J, \\r-""K v‘ ' ` V \. `l Elveslad 5 l ) H k/\~‘ å riasplan vial: Figur 1: Oversikt over Ny E18 planlegges vegbredde \ í 'P prosjektet som firefelts 25,5 meter. E18 Retvet motorveg Det er planlagt - Vinterbro. Beregnet med dimensjonerende toplanskryss ÅDT 2010 gtgg hastighet vest for dagens bompenger. 100 km/t og minimum kryss ved Holstad. 48 6 (23) Eksisterende Østfold toplanskryss og Holstad, ved Nygård vil bli ombygd. en strekning Det vil ikke være kryss mellom på om lag 12 km. Eksisterende Elvestad E18 vil bli nedgradert i til fylkesveg. Det utredes en løsning med døgnhvileplass og rasteplass ved Nygårdskrysset. Prosjektet inneholder to tunneler på henholdsvis 1200 og 850 meter. I prosjektet inngår også ombygging av krysset mellom E6 og E18 ved Vinterbro. Utbyggingen vil gi bedre fremkommelighet, føre til en mer ensartet standard trafikksikkerhet på E18 gjennom og miljøforhold Akershus langs vegen, samt og Østfold. Statens vegvesen har startet arbeidet med reguleringsplaner for den fastlagte traseen, jf. figur 1 ovenfor. Det forventes at godkjente reguleringsplaner vil foreligge våren 2016. Byggestart kan - Vinterbro har tidligst skje vinteren 2018. 3. TIDLIGERE Konkrete LOKALPOLITISK forslag ikke tidligere om finansiering BEHAN DLING av utbyggingen vært realitetsbehandlet av E18 på strekningen av berørte kommuner Retvet eller i Akershus fylkeskommune, ut over de uttalelser og innspill som har kommet i forbindelse med revisjon av Nasjonal transportplan. 4. EKSEMPLER 4.1 Viktige føringer Plassering PÅ PRINSIPIELLE og forutsetninger av bomsnitt Meld. St. 26 (2012-2013) nytteprinsippet betaler BOMPENGEORDNINGER - ryttebrinsippet om Nasjonal transportplan 2014-2023 gir føringer skal legges til grunn for nye bompengeordninger. bompenger skal ha nytte av vegprosjektet bompengene om at Det innebærer at de som finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet være med på å betale. En bompengeordning vil være basert på tovegs innkreving i automatiske bomstasjoner som settes i drift når anlegget åpnes for trafikk. I dette notatet er vist prinsipiell plassering av bomsnittene. Eksakt plassering av bomstasjoner avklares i samråd med berørte kommuner på et senere og mer detaljert stadium i planprosessen. Tiltak for å motvirke trafikklekkasie Mulighetsstudien trafikklekkasje vurdert tiltak viser at en bompengeordning på nye E18 i utgangspunktet til gamle E18 og sidevegene. som kan motvirke Som det fremgår eller dempe trafikklekkasje. senere vil medføre i notatet, I den videre betydelig er det derfor planleggingen vil Statens vegvesen vurdere nærmere de trafikale konsekvensene for sidevegnettet samt hvilke tiltak som kan være aktuelle for å motvirke lekkasje til sidevegnettet inkl. gamle E18. Dette vil skje i samråd rned lokale myndigheter. Bomsnitt på E6 ved Vinterbrokrvsset I prosessen rundt valg av trasé for ny E18 har utfordringen vært å finne en trasé som ender i Vinterbrokrysset og som dermed går sammen med E6 videre over Høyungsletta. 49 7 (23) Forå få en løsning som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og framkommelighet, må Vinterbrokrysset bygges om. Ombygging av Vinterbrokrysset inngår altså som et vesentlig og nødvendig element i prosjektet. Trafikantene på E6 vil også ha nytte av ombyggingen av krysset. Det er derfor bomtakst vurdert som relevant med bompengeinnkreving som kun bidrar til å finansiere Utbyggingskostnadene som er knyttet prinsippene for bompengeordninger - Det plasseres retninger) et bomsnitt og statlige I Meld. St. 26 (2012-2013) handlingsprogram av perioden første bevilgningene forutsetter kapittel er på om lag 1 mrd kr. Ide knyttet med en bomtakst (betaling i begge til Vinterbrokrysset. midler om Nasjonal 2018-2023. transportplan oppstart Statlige nedenfor tidlig at bompengeselskapet og i Statens er forutsatt å komme er det lagt til grunn en foreløpig statens dvs. mot 2500 mill. kr (48 pst.), i 2018 og ferdigstillelse forskotterer vegvesens i siste del av NTP-perioden, mens hovedtyngden som er omtalt med anleggsstart 2014-2023 av prosjektet midler er satt til totalt sent i 2018-2023, I finansieringsanalysene finansieringsplan til Vinterbrokrysset som er omtalt i dette notatet er det lagt til grunn at: investeringen er det forutsatt slutten også på E6, men da med en av Vinterbrokrysset. på E6 ved Vinterbrokrysset som finansierer Utbyggingstidspunkt Ombyggingen av anlegget andel av utbyggingen, med de etter 2023. utbyggings- høsten 2021. jf. omtale og Dette sist i 2.2. De statlige bevilgningene antas å komme i årene 2021 - 2026. Det medfører at låneopptak og bompenger i stor grad må forskuttere de statlige bevilgningene. Det blir derfor relativt store kapitalkostnader (i størrelsesorden 600 mill. kroner) som er innarbeidet i dette scenariet. Dersom utbygging skjer parallelt med at de statlige midlene i henhold til NTP 2014-2023, vil oppstart skje tre år senere (2021). Dette vil gi reduserte låneopptak, kapitalkostnader og lavere bomtakster, jfr. avsnitt 6.3.1. Samordning med bomstasioner på E18 i Østfold I henhold til den vedtatte bompengeordningen for E18 i Østfold (jf. Prop. 176 S (2012-2013) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka mv.) vil det bli satt i drift bomstasjoner på ny og gammel E18 i Østfold, mellom Elvestad og Retvet, når ny E18 Knapstad - Retvet åpnes for trafikk i 2016. Taksten i disse bomstasjonene er fastsatt til 8 kr (2013) for lette biler. Disse bomstasjonene dette notatet. dette notatet ligger som faste forutsetninger Flere av de vurderte innebærer prinsippene at det plasseres i finansieringsanalysene for bompengeordning et bomsnitt på strekningen som er omtalt på E18 Retvet i - Vinterbro Retvet — Holstad, i dvs. på samme strekning som de vedtatte bomstasjonene i Østfold. Dersom det blir aktuelt å etablere bomstasjoner samordnet på Akershusdelen med bomstasjonene av denne strekningen må plasseringen Vurdering av andre forutsetninger I kapittel 6 er det referert resultater fra følsomhetsberegninger finansieringsforutsetninger uten bomsnitt av disse vurderes i Østfold. er omtalt. på E6, lavere lånerente, Dette gjelder forlenget der konsekvenser av endrede blant annet utsatt innkrevingsperiode, utbygging, konsekvenser større statlig andel etc. 50 8 (23) 4.2 Beskrivelse av eksempler på ulike prinsipp for bompengeordninger 4.2.1 Prinsipp 1: Tre bomsnitt på E18 - lik takst pr. km Plassering av bomsnitt i dette prinsippet er vist i figur 2. Det er plassert et bomsnitt på hver delstrekning av ny E18: 1. Mellom Retvet og kryss ved Holstad. 2. Mellom kryss ved Holstad og kryss ved Nygård. 3. Mellom kryss ved Nygård og kryss ved Vinterbro. Det er forutsatt et bomsnitt på gamle E18 mellom Retvet og Holstad med samme takst som på ny E18 for å motvirke trafikklekkasje til gamle E18. Mellom Holstad og Nygård er gamle E18 forutsatt stengt for gjennomkjøring. I tillegg er det forutsatt et bomsnitt på E6 ved/sør for Vinterbrokrysset. 51 9 (23) L. Prinsipp 1 + 2 \ 1 bomsnittpåE6 3 bomsnittpå E18 J `\ \ ~ ’\fg_IU-' I ' ` 5 Kråkstad _, A _. H . _ om” x- d' :~.- « V, 4` _~\ i _ i 'Laug/k n i ‘ ` . Krakstaddalen _ 'Gy _ ` . U Elvestad K Ö r- , usplon wok `> Figur 2: Plassering Det er ikke vurdert av bomsnitt ' "*1 ~ \ i prinsippl som aktuelt og 2 å plassere en bomstasjon Nygårdskrysset og Vinterbro (Kveldroveien/Myråsdalen). på parallell veg langs E18 mellom I stedet kan det bli aktuelt å iverksette tiltak på denne sidevegenfor å motvirke eventuell trafikkoverføring. Bomtakstene delstreknínger. i dette prinsippet Det innebærer settes at taksten slik at det betales Iik takst per km på alle blir høyere på lange enn på korte delstrekninger. 52 10 (23) Egenskaper ved prinsipp 1: er godt i samsvar da det betales med nytteprinsippet Prinsippet - hvor stor del av ny E18 som benyttes. Den lengste delstrekningen (Retvet —Holstad) har minst trafikkgrunnlag til i forhold bompenger - og får høyest takst, mens den korteste (Nygård —Vinterbro) har det største trafikkgrunnlaget og får Dette er ugunstig lavest takst. i de tre bomsnittene bomtakst 4.2.2 i kapittel (nødvendige bomtakster) i er omtalt 5. i alle bomsnitt på E18 —samme bomtakst 2: Tre bomsnitt Prinsipp er omtalt konsekvenser 6. Trafikale kapittel og sum høy. relativt av finansieringsanalysene for og resultatene Grunnlaget sett i dette prinsippet totalt for inntjeningen blir derfor Bomsnitteneer plassertsomi prinsippl, sefigur 2. det gjelderogsåbomsnittetpå E6. En fastsettelse av bomtakstene etter prinsippet om lik takst per km på alle delstrekninger vil gi lavere finansieringsgrunnlag enn om takstene var lik i snittene. Det vil derfor også vurderes med et prinsipp der det betales samme ved prinsipp i alle bomsnitt, på både 2: må man betale etter hvor stor del av ny E18 man benytter. - Også i dette tilfellet - er dermed ivaretatt også her. Nytteprinsippet Prinsippet vil gi bedre inntjening enn i prinsipp 1 da taksten på delstrekningen(e) med settes høyere. størst trafikkgrunnlag (nødvendige av finansieringsanalysene for og resultatene Grunnlaget bomtakst E18. ny og gammel Egenskaper tre bomsnitt, bomtakster) er omtalt i kapittel 6. Trafikale konsekvenser er omtalt i kapittel 5. 4.2.3 Prinsipp I dette prinsippet enten på søndre, effekt er det tenkt midtre plassert eller nordre av bomsnitt 3. Plasseringen samme på E18 3: Ett bomsnitt kun ett bomsnitt delstrekning, A er vist helt i syd på strekningen, som hvis det plasseres på gamle E18, på ny E18 og eventuelt jf. alternative som søndre bomsnitt plasseringer av bomsnitt men vil i praksis i prinsipp i figur ha omtrent 1 og 2. Retvet hele prosjektet Det er altså forutsatt at ett bomsnitt på E18 skal delfinansiere Vinterbro, unntatt ombyggingen av Vinterbrokrysset (som også her forutsettes finansiert av - bomsnittet på E6). Egenskaper ved prinsipp 3: — Prinsippet er dårlig i samsvar med nytteprinsippet da mange av brukerne av (deler av) ny E18 vil slippe å betale bompenger, særlig hvis bomsnittet plasseres i syd. i det ene bomsnittet vil nødvendigvis bli relativt høy. Det vil også medføre - Taksten - relativt stor trafikkavvisning og trafikklekkasje til sideveger i det aktuelle området. vil bli lavere enn i prinsipp 1 og 2 da det blir færre Drifts-(innkrevings-)kostnadene bomsnitt. 53 11(23) Grunnlaget for og resultatene av finansieringsanalysene (nødvendige bomtakster) er omtalt i kapittel 6. Trafikale konsekvenser er omtalt i kapittel 5. ~zv Prinsipp 3 1 bomsnitt på E6 i g 1 bomsnitt pà E18 med l í alternativeplasseringer A: Syd B: Midt l l " i C: Nord L, l _ ,._,, ,1 _ p /' / in, I K (/~ ll / _/ I K I I I l r Kvakstad ' Elveslad J ‘W 2/““ íi rosplan Vick Figur 5. i* 3: Plassering Trafikkgrunnlaget K av bomsnitt TRAFIKKGRUNN i prinsipp i bomstasjonene Oslo, Hedmark 3 LAG (passerende vegvesen med Regional transportmodell Akershus, ”f og Oppland. årsdøgntrafikk, ÅDT) er beregnet av Statens RTMøst v2.1.133. Modellen dekker fylkene Østfold, Modellen er egnet til å beregne effekter av endringer i 54 12(23) transportnettet, og rutevalg, f. eks. hvilke effekter og i hvilken grad det skjer overgang På grunn av det omfattende mange trafikanter vegutbygging sidevegnettet vil benytte alternative og bompenger har for biltrafikkens omfang til andre transportmidler. til E18 og E6 må det i utgangspunktet kjøreruter forventes at til E18 (og til dels E6) for å slippe å betale bompenger. Slik <<trafikklekkasje>>til sidevegnettet vil være en spesielt stor utfordring i dette prosjektet. Det vises til omtale av dette viktige vil kunne iverksettes for å motvirke/redusere temaet andre steder i notatet som viser at tiltak lekkasje. I finansieringsanalysen er det i tillegg tatt høyde for reduksjon i trafikkgrunnlaget av andre grunner (uleselige nummerskilt, utenlandske kjøretøyer, gratispasseringer, etc.). Trafikkberegningene angir trafikkgrunnlaget i ÅDT 2010. Trafikkprognosene som er utarbeidet for Akershus i forbindelse med NTP 2014-2023 er lagt til grunn for trafikkutviklingen etter 2010.De angir følgende årlige trafikkvekst, gitt en gjennomsnittlig tungtrafikkandel på 13 pst.: - 1,8 pst for 2011-2014 - 1,6 pst for 2015-2020 - 1,4 pst for 2021-2030 - 1,1 pst for 2031-2040 Dersom det gis prinsipiell tilslutning til å utrede en bompengeordning nærmere, vil Statens vegvesen også vurdere nærmere hvilke konsekvenser en lavere trafikkvekst enn dette vil ha for prosjektet, herunder hva en mulig fremtidig O-vekst i trafikken vil ha å si for bompengetakstene, bompengeperiodens 5.1 Prinsipp I tabell lengde, mv. 1. 1-4 nedenfor er gjengitt bompengeinnkreving beregnet og beregnet trafikkbelastning trafikkavvisning på ny E18 uten og med i de enkelte bomsnitt. ÅDT med bompenger angir antall passerende kjøretøy/døgn i bomstasjonen på angjeldende strekning. Andel avvist trafikk omfatter reisemiddel, forventes Tabell både trafikanter velger i hovedsak 1: Beregnet som velger andre reisemål å benytte trafikkgrunnlag (trafikklekkasje), velger andre reiser på grunn av bomavgiftene. Tunge biler ny E18 til tross for bomavgiftene. på ulike Uten Bomsmtt/streknmg andre kjøreruter eller utelater strekninger, bompenge- ÅDT 2010 - Prinsipp Med bompenge- innkreving innkreving 1 Trafikkavvisning, lette biler 1 Ny E18 Retvet - Holstad * 9.300 3.400 - 63 pst. 1 2 3 Gamle E18v/ Kråkstad * Ny E18 Holstad —Nygård * Ny E18 Nygård - Vinterbro * 2.300 12.200 20.300 700 3.400 7.700 - 70 pst. —72 pst. - 62 pst. E6 Vinterbro 30.000 S * 27.700 - 8 pst. * Bomstasjon Ifølge trafikkmodellen størrelsesorden Trafikklekkasjen 60-70 blir trafikkavvisningen i bomsnittene på E18 svært stor i prinsipp 1, i pst. medfører særlig stor merbelastning i forhold til situasjonen uten bom på: 55 13 (23) — Fv 31 Oppegårdveien - Fv 152 Åsveien - Fv 56 Kongeveien syd for Ski og Langhusveien - Fv 56 Sundbyveien - Osloveien/Mosseveieni Ås - Fv 54 Kroerveien - Fv 27 Stenerudveien - Fv 30 Tomterveien Gjenværende trafikk på ny firefelts nord for Ski (mindre E18 blir til dels svært relativ liten, særlig i snitt økning her) 1 og 2. I praksis vil det være uaktueltå akseptere så stor trafikkavvisning og så lite trafikkgrunnlag på en ny firefelts E18. Dette understreker kan reduseres 5.2 Prinsipp Tabell nærmere vurderinger utredningsfase av hvordan trafikkavvisningen om bompengeordningen. 2. 2: Beregnet Bomsnitt/ at det må foretas i en senere og mer detaljert trafikkgrunnlag på ulike strekning 1 Ny E18 Retvet 1 2 3 Gamle E18v/ Kråkstad * Ny E18 Holstad —Nygård * Ny E18 Nygård - Vinterbro * E6 Vinterbro s * - Holstad strekninger, ÅDT 2010 - Prinsipp 2 Uten bompenge- Med bompenge- innkreving innkreving lette biler 9.300 4.300 - 54 pst. 2.300 12.200 1.800 3.300 5.600 27.900 —22 pst. - 73 pst. - 74 pst. - 7 pst. * 20.300 30.000 Trafikkavvisning, * Bomstasjon Iprinsipp 2 blir trafikkavvisningen nå blir lavere her. Derimot høyere enn i prinsipp Trafikklekkasjen mindre i det søndre bomsnittet enn i prinsipp 1 fordi takstene øker avvisningen i bomsnitt fører til økt trafikkbelastning 1. Merbelastningen 2 og spesielt i bomsnitt 3 der takstene blir 1. øker imidlertid på stort sett de samme på sidevegene sidevegene nord for Ski og Ås og reduseres som i prinsipp noe på sidevegene i sydøst (blant annet på Kroerveien og Tomterveien). Også i dette prinsippet blir trafikkkavvisningen tilsvarende i bomsnitt lavt, særlig kan reduseres 5.3 Prinsipp er like stort som i prinsipp vurdere høy og trafikkgrunnlaget nærmere hvordan på nye E18 trafikkavvisningen 1. 3. Det er ikke utført strekningen uakseptabel 3. Behovet forå egne trafikkberegninger av E18, dvs. Holstad antas å være representative - Nygård, for et prinsipp (prinsipp med ett bomsnitt 3B) da resultatene på den midterste for prinsipp 3A og 3C for dette prinsippet. 56 14(23) Tabell 3: Beregnet trafikkgrunnlag i på ulike strekninger, Uten Bomsnitt/ strekning bompenge- innkreving 1 Ny E18 Retvet - Holstad * 9.300 ÅDT 2010 - Prinsipp Med bompenge- 3A med bomsnitt Trafikkavvisning, innkreving 2.900 lette biler * -69 pst. * 1 Gamle Retvet N * 2 Ny E18 Holstad - Nygård 12.200 7.500 -38 pst. 3 Ny E18 Nygård 20.300 15.300 -25 pst. 30.000 26.400 -12 pst. E6 Vinterbro 1.500 - Vinterbro S * Strekninger syd. 400 * -73 pst. * med bomstasjon Også i prinsipp 3A blir det betydelig trafikkavvisning, særlig på strekningene med bomstasjoner (merket med *). Tabell 4: Beregnet trafikkgrunnlag i på ulike strekninger, Bomsnitt/strekning 1 Ny E18 Retvet - Holstad 1 Gamle 2 Ny E18 Holstad- Nygård 3 Ny E18 Nygård Med bompenge- innkreving innkreving lette biler 5.700 -39 pst. 3.700 +60 pst. 9.300 2.300 * E6 Vinterbro S * Strekning 3C med bomsnitt Uten bompenge- E18 v/ Kråkstad - Vinterbro ÅDT 2010 - Prinsipp nord. Trafikkavvisning, 12.200 2.800 -73 pst. 20.300 2.400 * -82 pst.* 30.000 27.500 -8 pst. med bomstasjon I prinsipp 3C blir det betydeligtrafikkavvisningpå strekningenNygård - Vinterbro,men ogsåpå Holstad- Nygårdsomikke har bomstasjon.Pågamle E18ved Kråkstadøkertrafikken. Med ett bomsnitt syd på E18 (prinsipp 3A) blir det særlig stor merbelastning på sidevegene i sydøst (Kroerveien, Stenerudveien og Tomterveien), men mer beskjeden økning på sidevegene i nord og vest. Medett bomsnittnordpå E18 (prinsipp3C) blirdet særligstor merbelastningpå sidevegenei nordog vest (fv 31 Oppegårdveien,fv 152 Åsveien/Langhusveien, fv 29Løkenveien,fv 56 Askehaugveien, fv 56 Kongeveien, beskjeden økning på sidevegene fv 56 Sundbyveien, Osloveien/Mosseveien i Ås), men mer l sydøst. Det gjenværende trafikkgrunnlaget i bomsnitt syd eller nord i prinsipp 3 blir så lite at bomtakstene må bli svært høye for at det beskjedne trafikkgrunnlaget i det ene bomsnittet kunne delfinansiere hele E18-utbyggingen (unntatt Vinterbrokrysset), jf. kapittel 5.4 Vurdering av tiltak for å begrense trafikklekkasje skal 6.2. til sideveger Genereltvil trafikkavvisníngen og lekkasjetil sidevegervarieremed nivåetpå bomtakstene.Det er derfor viktig å vurdere ulike muligheter bomtakstene for å redusere trafikkavvisníngen og dermed mest mulig. 57 15 (23) vurdert prinsipp 2 som eksempel, for å begrense denne bli i er det, med bomkonseptet på de mest utsatte bomstasjoner hvordan vurdert tiltak I denne omgang i neste utredningsfase. mer inngående og mulige av trafikklekkasjen Som nevnt vil konsekvensene kan sidevegene bidra til å begrense lekkasjen til disse. (Jfr. også avsnitt 6.3.4.) I figur 4 er det satt ring rundt de områdene på sidevegnettet der det er størst behov for å vurdere tiltak trafikkøkningen fra E6 og E18. Den relative trafikklekkasje som kan begrense på de fleste vegene er på 35-80 pst. r Prinsipp 1 + 2 1 bomsnitt pà E6 3 bomsnitt på E18 l I l /' " x. / ’\._ / . Dxélmestaktuelle områdene for trafikkdempende A tilt på Iokalvegene i I 4f"ii ` V l ~ \ I KryssHolstad, ' i . \ f., >‘ ` sap’ L- \ Q .V \\ i. ’..\ -_ N Kiaksiaa " F~J3», .’ 3 ` Skulerud Q i \_ _ /‘ ' ‘._ f —` ~ ~ __, V / Z"""'\I ` Å f _ g_ gx \ ___+-../‘Xxx Ãs \ .\ :fr _‘ 'Å , h‘:\ i fi _9//,~ ~ 'Qr/ - _ li” ,0a,, Krakslathalen `~ "7 _ " “ ‘‘I_ ,, ,^ `-. x f l S\ f” V? ‘ Fasplan vial "> Figur 4: Områder på sidevegnettet Erveslad ' \ ‘XI/‘ \ fix der det må vurderes tiltak for å redusere trafikklekkasjen fra E6 og E18. 58 1 16 (23) Sidevegnettet til E6 og E18 er omfattende og dermed er det mange veger som er utsatt for lekkasje ved innføring av bompenger på E6 og E18. Det vil trolig ikke være nok å plassere bommer på bare noen av disse vegene, da vil de andre vegene få ytterligere økt trafikk. Dette må imidlertid undersøkesnærmere. Det er gjort utsatte vurderinger sidevegene, bomsnittene av hvordan til sammen på sidevegene slik beregning trafikklekkasjen 7 bomsnitt. (vi har lagt til grunn kan oppsummeres kan dempes ved å sette bom på de mest Det kan da være aktuelt 75 pst. takst å fastsette en lavere takst på sidevegene). Resultatene i fra en som følger: - Trafikklekkasjen til de sju sidevegene blir eliminert, trafikken på sidevegene blir heller - Trafikkavvisningen i bomsnittene på E6 og E18 blir også redusert og trafikkgrunnlaget for - Bommer på de sju sidevegenegir et økt trafikkgrunnlag for bompengeinnkrevingenpå noe redusert i forhold til situasjonen uten bommer der. bompengeinnkrevingen i disse bomsnittene øker med om lag 28 pst. om lag 24.000 biler/døgn, dvs. en økning på nesten 60 pst. i forhold til prinsipp 2 uten bom på sideveger. I våre beregninger har vi foreløpig forutsatt at disse inntektene bidrar til å redusere takstene på E18. - Ifølge trafikkmodellen det plasseres er det ingen andre sideveger en bom på de viktigste sidevegene som får vesentlig økt trafikk i figur 4. Det eneste unntaket dersom er fv 56 Sundbyveien og til dels en kommunal veg mellom fv 56 Kongeveien ved Bølstad og dagens E18 ved Holstad. Førstnevntekan få en trafikkøkning på om lag 60 pst. ut over dagens trafikk på om lag 1500 biler/døgn. Beregningseksempelet viser at bomstasjoner eventuelt andre tiltak på sidevegene vil være et tiltak som fjerner trafikklekkasjen til disse vegene. Samtidig vil bommer på sidevegene bidra til et betydelig takster økt trafikkgrunnlag I avsnitt fra bommene 6.3.5 er det beskrevet 6. FINANSIERINGS- 6.1 Finansieringsgrunnlag E18 Retvet - Vinterbro i perioden Foreliggende hva et slikt bompengeopplegg om Nasjonal oppgitt tilføres for lavere E18-prosjektet. vi bety for bomtakstene. transportplan til 4900 mill. kr (2013) 2014-2023 er kostnadene for prosjektet og det satt av 600 mill. kr (2013) i statlige 2018-2023. kostnadsoverslag planlegging, Dette kan gi grunnlag på sidevegene OG BOMPENGEOPPLEGG I Meld. St. 26 (2012-2013) midler for bompengeinnkrevingen- på E18, gitt at inntektene prosjektering for prosjektet og grunnerverv. er på 5300 mill. kr (2014), Kostnadene er på dette stadiet inkl. 120 mill. kr til beheftet med en usikkerhet på i 25 pst. I Statens prosjektet vegvesens handlingsprogram på 2500 mill. kr (2014), neste NTP-periode. totalkostnaden Planleggingen er forutsatt dekket for 2014-2017 (2023) er det satt av statlige hvor av 350 mill. kr i perioden i 2011-2013 er dekket 2018-2023 med statlige midler. midler og 2.150 til mill. kr i Resten av med bompenger. 59 17(23) Finansieringsberegningene som er omtalt i dette notatet finansieringsplan fra og med 2014 som forutsetter statlige jfr. tidligere midlene, veganlegget allerede Finansieringsplanen Tabell avsnitt; bompenger 5: Finansieringsplan enn nåværende - Vinterbro, mill. 2018-2023 Fra 2024 SUM 400 4450 -2050 2800 350 2150 2500 400 4800 100 5300 Statlige midler I denne finansieringsplanen utbyggingsstorparten og av de NTP legger opp til. 2014-kr 2014-2017 Sum forskutterer 5. for E18 Retvet Bompenger på en foreløpig vil kunne gjøre det mulig å ferdigstille i 2021, som er 3 år tidligere er vist i tabell er basert at bompengelån er den statlige investeringsandelen 48 pst. De statlige bevilgningene antas å komme i årene 2021 - 2026. Det medfører at låneopptak og bompenger i stor grad må forskuttere kapitalkostnader (i størrelsesorden Finansieringsberegningene de statlige bevilgningene. 600 mill. kroner) forutsetter anleggsstart Det blir derfor som er innarbeidet er tidlig relativt store i takstnivåene i 2018 med ferdigstillelse nedenfor. av anlegget høsten 2021. Det er foreløpig lagt til grunn at hele strekningen bygges ut og åpnes under ett. I praksis kan det bli aktuelt at strekningen ut etappevis og at bomstasjonene åpnes for trafikk. Eventuell opp til kostnadsrammen kostnadsøkning etter samme foreløpig 6.2 bygges etter hvert som etappene fordeling som innenfor satt til gjeldende Nødvendige bomtakster med skal dekkes kostnadsoverslaget kostnadsoverslag dessuten beregnede trafikkgrunnlaget finansieringsplan med statlige (styringsrammen). settes i drift midler vesentlig. og bompenger Kostnadsrammen er pluss 10 pst. basisforutsetninger I kapittel 4 er det redegjort for noen viktige forutsetninger bompengeordninger, på hver etappe Dette vil ikke endre finansieringsopplegget er de aktuelle prinsippene for bompengeinnkrevingen med gjeldende rammer I tillegg er følgende basisforutsetninger I kapittel 5 er det omtalt og i kapittel 6 er foreløpig midler angitt. lagt til grunn for finansieringsanalysen: - Kjøretøy - Bompengeinnkreving - Lånerente på 5 pst. Årlig prisstigning på 2,5 pst. - Årlige innkrevingskostnader: 5 mill. kr for bomstasjoner på ny E18, 8 mill. kr for bomstasjonen på E6, 3 mill. kr for bomstasjoner på sideveger til nye E18. - Bomstasjonene - 70 pst. brikkebrukere. - Det antas at 5 pst. enten har fritak for betaling eller bompengene lar seg ikke innkreve. - Det forutsettes brikke over 3 500 kg betaler for statlige for de vurderte prinsippene for beskrevet. dobbel takst. i 15 år i alle bomsnitt. er basert på AutoPASS-systemet. eller ved etterskuddsvis at takstene fakturering, justeres Betaling vil skje ved bruk av elektronisk bruk av elektronisk brikke gir 10 pst. rabatt. i tråd med prisutviklingen. 60 18(23) Med disse basisforutsetningene er bomtakstene på E18 for lett bil uten rabatt beregnet til å ligge i størrelsesorden som vist i tabell 6 nedenfor. Bomtaksten på E6 ved Vinterbrokrysset er 8 kr i alle alternativ. Tabell 6: Beregnede Alternativt for lett bil uten bomtakster Sum bomtakst E18 Bomsnitt 3 Nygård-Vinterbro Bomsnitt 2 Holstad-Nygård Bomsnitt 1 Retvet-Holstad bomprinsipp 2014-kr. rabatt, 1 Prinsipp 3 bomsnitt 58 kr 18 kr 9 kr 85 kr 24 kr 24 kr 24 kr 72 kr Lik takst per km 2 Prinsipp 3 bomsnitt Samme takst i alle snitt 3 Prinsipp Ett bomsnitt A: Bomsnitt syd B: Bomsnitt midt 110 kr 110 kr som er lagt til grunn blir det høye bomtakster, kr 4,20-5,50 per km i Med basisforutsetningene prinsipp 150kr 150kr C: Bomsnitt nord 1 og 2. Dette er relativt høyt sammenlignet med andre relevante på bompengeordninger riksveger på Østlandet. I prinsipp 3 blir takstene enda høyere på grunn av et meget beskjedent i bomsnittene. trafikkgrunnlag Resultatenebekrefter behovet for å vurdere tiltak for å begrensetrafikkavvisningen. I tillegg er det i avsnitt omtalt 6.3 nedenfor hvordan ulike endringer kan bidra i finansieringsforutsetningene til å redusere bomtakstene. 6.3 Resultater med endrede forutsetninger Nedenfor er det beskrevet hva det vil bety for takstene dersom det foretas visse endringer i Det er bare den ene omtalte basisforutsetningene. beholdes som i basisforutsetningene. Beregningene forutsetningen som endres, er bare gjort for prinsipp de øvrige 1 og 2 som eksempler. Det må presiseres at disse beregningene beregningstilfelle da trafikkavvisningen mindre trafikkavvisning resultatene 6.3.1 nedenfor Utbyggingstidspunkt er gjort med samme vil variere med nivået og dermed økt trafikkgrunnlag). som med trafikkgrunnlag Egentlig skulle det vært gjort en ny trafikkberegning basisforutsetningene. for hvert på bomtakstene (lavere takster gir Dette må tas i betraktning når vurderes. iht. NTP 2014-2023 utbygging i forhold til hva som er er det lagt til grunn en fremskyndet I basisforutsetningene forutsatt i NTP og når de statlige midlene er forutsatt å komme. Dette innebærer betydelig forskuttering med bompenger og låneopptak som igjen medfører store kapitalkostnader. 61 v 19(23) Utsatt utbygging vil redusere i henhold låneopptak til i NTP og mer samtidighet og kapitalkostnader. Dersom mellom utbygging utbyggingen og statlige bevilgninger skjer i 2021-2024 i stedet for i 2018-2021, dvs. tre år senere, vil sum bomtakst i de tre bomsnittene på E18 bli redusert fra 85 til om lag 73 kr i prinsipp 6.3.2 1 og fra 72 til om lag 63 kr i prinsipp 2. Endret lånerente I standardforutsetningene for beregningene I Prop. 97 S (2013-2014) bebuder bompengelån. Rentekompensasjon er det lagt til grunn en lånerente Regjeringen en ordning forutsetter at prosjektet med rentekompensasjon inngår for nye prosjekt års statsobligasjonsrente. underkant Dersom som innebærer at borntakstene Det siste året har obligasjonsrenten for i et av de nye bompengeselskapene når de er etablert. I Prop. 119 S (2013-2014) overgangsordning på 5 pst. er det beskrevet en kan beregnes basert med 10 års bindingstid på 10- ligget i av 3 pst. lånerenten prinsipp settes til 3 i stedet for S pst. reduseres kapitalkostnadene 1 blir sum bomtakst i de tre bomsnittene redusert biler, dvs. en halvering av takstene. Også i prinsipp betydelig. I fra 85 til om lag 55 kr for lette 2 blir sum bomtakst redusert fra 72 til om lag 47 kr for lette biler Dersom tas ytterligere høyde for usikkerheten i fremtidig lånerente og renten settes til 6,5 i stedet for 5 pst. øker sum bomtakst og fra 72 til 90 kr i prinsipp 6.3.3 Større statlig fra 85 til om lag 110 kr i prinsipp 1 investeringsandel Høyere statlig begrense i de tre bomsnittene 2. andel, særlig hvis den kommer låneopptaket og kapitalkostnadene. som større beløp tidlig Som et eksempel i bevilgningsperioden, er det beregnet vil hva det vil bety dersom den statlige andelen økes til 70 pst. og der mesteparten av økningen kommer i de første årene av bevilgningsperioden 2021-2026 (samme periode som forutsatt i NTP). Den statlige andelen av investeringene blir i så fall økt fra 2500 mill til 3700 mill. kr og bompengeandelen 1540 mill. kr. Sum bomtakst Iprinsipp 6.3.4 Nødvendig I en tidligere i de tre bomsnittene på E18 blir redusert fra 85 til om lag 40 kr i prinsipp 2 blir sum bomtakst i de tre bomsnittene redusert statlig andel for å unngå vesentlig trafikkberegning for prinsipp bomsnittene. Det blir en trafikkøkning fra 72 til om lag 35 kr. lekkasje 2 var takstene satt til 12 kr i hvert bomsnitt Selv med så vidt lave takster blir det i følge trafikkmodellen nordre 1. på E18. opp mot 50 pst. avvist trafikk i de to på om lag 30 pst. på fv 152 Åsveien og fv 31 Oppegårdveien,men mindre økning på andre sideveger. Dette tilsier at man må ned mot 10 kri bomtakst i hvert bomsnitt på E18for å få en trafikklekkasje som kan ansessom akseptabel. I prinsipp 1 der takstene vektes i forhold til lengden på hver delstrekning, er det ikke realistisk å få så lav takst i det søndre bomsnittet som dekker en lang delstrekning. For å oppnå så lav takst som 10 kr i hvert bomsnitt i prinsipp 2 må den statlige investeringsandelen økes til 75-80 pst. 62 v 20 (23) 6.3.5 Bom på sideveger for å unngå lekkasje, Avslutningsvis sidevegene i kapittel 5 er det beskrevet prinsipp 2 et bompengeopplegg med sju bomstasjoner i prinsipp 2 som vil bidra til å fjerne lekkasjen til sidevegene på og øke trafikkgrunnlaget for bompengeinnkrevingen. Dette trafikkgrunnlaget indikerer følgende bomtakster: Bomsnitt Takst lett bil, 2014-kr E6 8 kr E18, samme takst per snitt i tre bomsnitt 8-10 kr 7 bomsnittpå lokalveger Sum bomtakst i de tre bomstasjonene størrelsesorden 6.3.6 6-8 kr 24-30 på E18 blir altså redusert fra 72 kr til i kr for lett bil. Økt takst for tunge biler Ide fleste norske bompengeordningene betaler tunge biler (> 3 500 kg) dobbel takst i forhold til lette biler, men i flere nye ordninger er det vedtatt at tunge biler skal betale tre ganger lettbiltakst. Begrunnelsen av bedre fremkommelighet er at tunge biler sliter mest på vegnettet og forutsigbar Dersom tunge biler i dette tilfellet betaler tre ganger lettbiltakst bomsnittene kr i prinsipp 6.3.7 på E18 bli redusert og at de har særlig stor nytte reisetid. vil sum bomtakst fra 85 til om lag 70 kr i prinsipp i de tre 1 og fra 72 til om lag 60 2. Ikke bom på E6 Som før nevnt medfører prosjektet E18 Retvet - Vinterbro at Vinterbrokrysset må bygges om og at trafikkmønstereti kryssetvil bli endret. Måleter å utbedrekryssetslikat E18 og E6 blir likestilte riksveger samt å utbedre krysset slik at trafikkavvikling og trafikksikkerhet bedres. Det er derforvalgt å leggeet bomsnittpå Vinterbroslikat ogsåE6 trafikkenbidrartil å betale utbyggingeni dette området.Dersombomsnittetpå E6 sløyfesvil dette ha storeffekt på bomtakstene 6.3.8 Kostnaden på E18 og sum bomtakst der vil komme opp i størrelsesorden for Vinterbrokrysset I basisberegningene av Vinterbrokrysset fordelt mellom E6 og E18 omtalt i avsnitt 6.2 er det forutsatt skal dekkes med en bomtakst 150 kr eller mer. at kostnaden på 1 mrd kr for ombygging på 8/16 kr for lette/tunge biler i et bomsnitt på E6 ved/sør for krysset. Dersom man i stedet fordeler kostnaden for ombygging av krysset mellom E6 og E18 i forhold til trafikkbelastningen (uten bomavgift) på de to vegene ved/sør for krysset, vil E6 måtte dekke 60 pst., dvs. 600 mill. kr av den totale kostnaden. Forå finansieredennekostnadenmå taksteni bomsnittetpå E6 settestil 5/ 10 kr for lette/tunge biler. Det kan stilles spørsmål ved om det vil være kostnadseffektivt innkreving med en så lav bomtakst da innkrevingskostnadene å iverksette bompenge- vil være uavhengig av takstnivået og dermed legge beslag på en relativt stor del av bompengeinntektene. Medtakst5 krforlettebilerpåE6vilsumbomtakstpåE18i prinsipp1 måtteøkesfra 85 til om lag 110 kr. 63 v 21 (23) I prinsipp 2 må sum bomtakst på E18 økes fra 72 til om lag 90 kr. Alternativt kan taksten på E6 opprettholdes på 8/16 kr, men innkrevingen på E6 avsluttes når denne bommen 6.3.9 1 kr økt takst har finansiert for lett trolig endrete reisevaner og gang- og sykkelvegnettet, Fylkeskommunen har derfor Retvet-Vinterbro-prosjektet dette, for Vinterbrokrysset. har tidligere signalisert at en delvis bompengefinansiert vil medføre kollektivsystemet For å illustrere av kostnaden bil Akershus fylkeskommune Vinterbro 60 pst. (sin andel) og - som konsekvens ny E18 Retvet- - økt belastning på som derved bør opprustes ytterligere. ønsket en vurdering av hva et mulig bompengebidrag fra E18 kan gi til eventuelle, avbøtende tiltak. målt ved hva takstnivået harå det beregnet hvor mye den årlige bompengeinntekten bety for inntjeningen i bomstasjonene, er øker med dersom taksten for lett bil i hvert bomsnitt på E18 økes med 1 kr. Brutto bompengeinntekt øker med i underkant av 10 mill. kr det første innkrevingsåret dersom taksten for lett bil økes med 1 kr i alle bomsnitt på E18 (inkl. gamle E18 ved Kråkstad). Dette gjelder både i prinsipp 1 og 2. 7. OPPSUMMERING - FORSLAG TIL VEDTAK En delvis bompengefinansiering av E18 Retvet-Vinterbro som forutsatt i NTP 2014-2023 er gjennomførbar, men beregningene viser det er mange utfordringer spesielt i forhold til å begrense trafikklekkasjen bompengeinnkreving til alternative Beregningene med basisforutsetningene nesten veger. På grunn av stor trafikkavvisning må det være på dagens E18 og sannsynligvis på flere sideveger. 50 pst. Stor trafikkavvisning, gir høye bomtakster, selv om den statlige andelen da er særlig i form av trafikklekkasje til det omfattende sidevegnettet som gir lite gjenværende trafikkgrunnlag i bomsnittene, er hovedårsak til at takstene blir så vidt høye. Endringer i basisforutsetningene kan imidlertid gi betydelig reduksjon i takstene. Dette gjelder spesielt lavere lånerente samt økt og tidligere statlige bevilgninger. Lavere takster vil også gi mindre I denne omgang er det likevel som skal legges til grunn. trafikklekkasje ikke hensikten til sidevegene. å fatte beslutning Det vil skje på et senere stadium. om hvilken Hensikten bompengeordning nå er - på det grunnlaget som er presentert i denne mulighetsstudien - å få prinsipiell tilslutning fra kommunene og fylkeskommunen av prosjektet til å gå videre E18 Retvet med en mer detaljert utredning om delvis bompengefinansiering - Vinterbro. Trafikklekkasje til sidevegnettet er en særlig utfordrende problemstilling, og det vil i det videre utredningsarbeidet være svært viktig å utrede hvilke tiltak som er nødvendige for å begrense denne mest mulig. Håndteringen av trafikklekkasjen vil med andre ord være et svært viktig vurderingselement når endelig bompengeordning eventuelt skal fastlegges. 64 22(23) Statens vegvesen sender nå foreliggende Akershus fylkeskommune, Det gis prinsipiell - strekningen mellom tilslutning Retvet til at videre - Vinterbro, med vedtak av endelig planlegging inklusive E6 og E18, delfinansieres Fastsetting - notat til uttalelse i Ski og Ås kommuner og med følgende anbefaling: med samt ombygging utbygging av E18 på av Vinterbrokrysset bompenger. bompengeordning skjer på grunnlag en mer detaljert bompengeutredning. Statens o vegvesen Iegger når det foreligger Vinterbro, fram godkjente inklusive Saken sendes til eventuell endelig forslag til bompengeordning reguleringsplaner med på strekningen takster E18 Retvet - Vinterbrokrysset. uttalelse i Oppegård, Frogn og Hobøl kommuner og Østfold fylkeskommune. 8. VIDERE PROSESS I Meld. St. 26 (2012-2013) gjennom om NTP 2014-2023 en egen bompengeordning. sak for lokalpolitisk prosjektet behandling er prosjektet forutsatt Denne mulighetsstudien for å få prinsipiell delvis bompengefinansiert danner tilslutning grunnlag for å fremme til delvis bompengefinansiering en av E18 Retvet - Vinterbro. Når det er gitt prinsipiell vegvesen fremme tilslutning en konkret til videre utredning utredning av finansieringsløsningen som vil være grunnlag for et endelig vil Statens bompengeopplegg for hele strekningen fra Retvet til Vinterbro. Da kan det også være aktuelt å vurdere andre varianter enn de som er omtalt i dette notatet. Et endelig bompengeopplegg vil omfatte konkret plassering av bomstasjoner, nivå på bomtakster, behov for garantier for låneopptak mm. Det må foreligge bindende bompengeopplegg ekstern lokalpolitiske vedtak som gir tilslutning før saken kan sendes via Vegdirektoratet kvalitetssikring finansieringsopplegget. (KS2) og før det utarbeides Det må også foreligge Godkjente reguleringsplaner behandles parallelt bompengeordning forventes kan foreligge samtidig stortingsproposisjon godkjent å foreligge med reguleringsplanen til et konkret til Samferdselsdepartementet om utbyggings- reguleringsplan våren 2016. slik at bindende for og for prosjektet. Forslag til bompengeordning lokalpolitiske vedtak kan om en med reguleringsplanvedtakene. Forslag til bompengeordning kan dermed fremmes for Stortinget etter forutgående behandling i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Forslaget kvalitetssikring (KS2) som en del av prosessen frem mot en stortingsproposisjon. stortingsbehandlingen Det må opprettes samt utbygging framdrift et bompengeselskap av prosjektet Forestående opprettelse gjennom som delfinansierer nødvendige vil det være ønskelig er vedtatt. for ekstern Det antas at kan skje våren 2017. av prosjektene reguleringsplanen 2016. tidligst vil bli gjenstand å starte videre prosjekteringen Dette betyr at det må opprettes omorganisering planlegging låneopptak. av bompengeselskapene Forå og prosjektering sikre raskest mulig rett etter at et bompengeselskap i Norge kan påvirke i løpet av prosessen med av bompengeselskap. 65 Statens vegvesen Regionøst Strategi-,vegog transportavdelingen Tlf: (+47915)02030 firmapost—[email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen 66 17.12.2014 E18 Retvet – Vinterbro MULIGHETSSTUDIE OM DELFINANSIERING MED BOMPENGER VURDERING AV TRAFIKKLEKKASJE VED ULIKE TAKSTER PÅ E18, PRINSIPP 2 Vi viser til Statens vegvesens mulighetsstudie av september 2014 der bl.a. ulike prinsipper for bompengefinansiering av E18 Retvet – Vinterbro samt metodikken for beregning av trafikkmessige konsekvenser av bompengeordningene er beskrevet. I mulighetsstudien fremkom det at en bompengeordning i henhold til prinsipp 2, dvs. lik takst på om lag 20 kr for lett bil i tre bomstasjoner på ny E18 samt en bomstasjon på dagens E18 ved Kråkstad, ville medføre betydelig trafikklekkasje til sidevegnettet. Prinsipiell plassering av bomstasjonene i prinsipp 2 er vist på kartet nedenfor. 1/3 67 I dette notatet er beskrevet resultater fra to nye trafikkberegninger der det er lagt til grunn en takst for lett bil på henholdsvis 8 og 10 kr i de tre bomstasjonene på ny E18 og i bomstasjonen på dagens E18 ved Kråkstad. I bomstasjonen på E6 er det forutsatt en takst på 8 kr for lett bil i begge beregningene. Trafikkberegningene er utført av Statens vegvesen Region øst. Bomtakst 8 kr i bomstasjonene på ny og dagens E18 I tabellen nedenfor er gjengitt beregnet trafikkbelastning på ny E18 uten og med bompengeinnkreving samt beregnet trafikkavvisning i de enkelte bomsnitt. ÅDT med bompenger angir antall passerende kjøretøy/døgn i bomstasjonen på angjeldende strekning. Andel avvist trafikk omfatter både trafikanter som velger andre kjøreruter (trafikklekkasje), velger andre reisemiddel, velger andre reisemål eller utelater reiser på grunn av bomavgiftene. Tunge biler forventes i hovedsak å benytte ny E18 til tross for bomavgiftene. Bomsnitt/strekning Uten bompenge- Med bompenge- Trafikkavvisning, innkreving innkreving lette biler 1 Ny E18 Retvet – Holstad 9.300 6.900 - 26 pst. 1 Gamle E18 v/ Kråkstad 2.300 1.950 - 15 pst. 2 Ny E18 Holstad – Nygård 12.200 8.100 - 34 pst. 3 Ny E18 Nygård – Vinterbro 20.300 12.350 - 39 pst. E6 Vinterbro S 30.000 27.100 - 10 pst. I tabellen nedenfor er ÅDT 2010 uten bom, økt ÅDT 2010 med bom samt relativ endring i ÅDT 2010 angitt for de sidevegene som får størst absolutt eller relativ økning i ÅDT pga. trafikklekkasjen fra E6 og E18. ÅDT-tallene er gjengitt slik de kommer ut av trafikkmodellene, uten avrunding. Lokalveg ÅDT 2010 uten bom Økt ÅDT 2010 med bom Økning i % Fv 31 Oppegårdveien 2320 990 43 % Fv 152 Åsveien syd for Ski 6000 1080 18 % 13790 1050 8% Fv 56 Kongeveien ved Nordby 3900 1690 43 % Fv 56 Askehaugveien 1860 520 28 % Fv 56 Sundbyveien 1420 1110 78 % Osloveien/Mosseveien i Ås 1910 550 29 % Fv 54 Kroerveien ved Koer S 1510 310 21 % 90 40 44 % 1520 110 7% Fv 152 Langhusveien nord for Ski Fv 27 Stenerudveien Fv 30 Tomterveien Som det fremgår av tabellen blir det i noen tilfeller stor relativ økning selv om den absolutte økningen i ÅDT er beskjeden. 2/3 68 Bomtakst 10 kr i bomstasjonene på ny og dagens E18 I dette tilfellet blir trafikkavvsiningen i bomstasjonene på ny og dagens E18 som vist i tabellen nedenfor. Bomsnitt/strekning Uten bompenge- Med bompenge- Trafikkavvisning, innkreving innkreving lette biler 1 Ny E18 Retvet – Holstad 9.300 6.800 - 27 pst. 1 Gamle E18 v/ Kråkstad 2.300 1.950 - 15 pst. 2 Ny E18 Holstad – Nygård 12.200 7.550 - 38 pst. 3 Ny E18 Nygård – Vinterbro 20.300 11.350 - 44 pst. E6 Vinterbro S 30.000 27.500 - 8 pst. Trafikklekkasjen øker noe i forhold til med bomtakst 8 kr, men ikke mye. På E6 går lekkasjen litt ned, trolig fordi noe trafikk heller velger E6 der det bare er én bomstasjon. I tabellen nedenfor er ÅDT 2010 uten bom, økt ÅDT 2010 med bom samt relativ endring i ÅDT 2010 angitt for de sidevegene som får størst absolutt eller relativ økning i ÅDT pga. trafikklekkasjen fra E6 og E18. ÅDT-tallene er gjengitt slik de kommer ut av trafikkmodellene, uten avrunding. Lokalveg Fv 31 Oppegårdveien Fv 152 Åsveien syd for Ski ÅDT 2010 uten bom Økt ÅDT 2010 med bom Økning i % 2320 1070 46 % 6000 1120 19 % 13790 1380 10 % Fv 56 Kongeveien ved Nordby 3900 1640 42 % Fv 56 Askehaugveien 1860 500 27 % Fv 56 Sundbyveien 1420 1120 79 % Osloveien/Mosseveien i Ås 1910 960 50 % Fv 54 Kroerveien ved Koer S 1510 310 21 % 90 40 44 % 1520 140 9% Fv 152 Langhusveien nord for Ski Fv 27 Stenerudveien Fv 30 Tomterveien Det blir ikke store endringer i forhold til situasjonen med takst 8 kr på E18. Størst endring blir det på Osloveien/Mosseveien i Ås der merbelastningen øker fra 29 til 50 %, trolig fordi noen fler velger å kjøre fra Ås og nordover ut på E6 (og motsatt) der det bare er én bomstasjon. Dette rimer med at lekkasjen i bomstasjonen på E6 går noe ned. Vi presiserer at trafikkmodellen ikke gjør krav på å beregne ÅDT helt eksakt, verken med eller uten bompenger. Dessuten tilsier erfaringer fra tilsvarende beregninger for andre prosjekter at trafikkmodellen synes å «overdrive» trafikkavvsiningen pga. bompenger. Vi legger likevel til grunn at beregningene gir et representativt bilde av endringer i trafikkavvisning og trafikklekkasje ved ulike nivåer på bomtakstene. 3/3 69 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 20/15 11/15 29.01.2015 2014/10548-2 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 Forsøksfylke uten sams vegadministrasjon. Oppfølging av FT sak 67/14 Innstilling 1. Saken tas til orientering. 2. Det gjennomføres et treårig oppfølgingsprosjekt for investeringsprosjekter innen samferdsel i tråd med saksframstillingen. 3. Fylkestinget ber om en orientering om prosjektets framdrift og foreløpige resultater våren 2016. Sammendrag I FT-sak 106/13 ble fylkesrådmannen bedt om å utrede muligheten for å bli et prøvefylke uten sams vegadministrasjon. Ulike muligheter og alternativer har vært vurdert og drøftet, og i sak 67/14 vedtok fylkestinget at spørsmålet om prøvefylke ikke skulle utredes nærmere, men derimot mulighetene for å gjennomføre enkelte investeringsprosjekter i egen regi. I denne saken foreslås det at fylkeskommunen gjennomfører et utviklingsprosjekt der en går inn i og følger opp utvalgte prosjekter i ulike faser av prosjektperioden, men uten å overta selve prosjektansvaret. Utvalg av prosjekter og gjennomføringen vil skje i tett samarbeid med Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ), og vil bidra til utvikling og kompetanseheving både i vegvesenet og fylkeskommunen. Samtidig skjer et utviklingsprosjekt i regi av samferdselssjefskollegiet i fylkeskommunene. Prosjektene bør kunne ha gjensidig nytte av hverandre. Utviklingsprosjektet vil skje uten innleide ressurser. Dermed sikres det at tilegnet kompetanse forblir i fylkeskommunen også etter at prosjektet er avsluttet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget fattet i sak 67/14 Forsøksfylke uten sams veiadministrasjon følgende vedtak: 1. Prøvefylke uten sams vegadministrasjon utredes ikke nærmere på det nåværende tidspunkt. 70 2. Fylkesrådmannen bes utrede mulighetene for å gjennomføre enkelte investeringsprosjekter i egen regi. Vedtaket ble fattet som oppfølging av verbalvedtak i FT-sak 106/13: (…) Samtidig utredes muligheten for å søke om å bli forsøksfylke for en ordning uten sams veiadministrasjon. Under følger en utredning av mulighetene for å gjennomføre investeringsprosjekter i egen regi. Anbefalingen er at fylkeskommunen ikke går inn i rollen med ansvar for gjennomføring, og dermed som prosjektleder, av enkeltinvesteringer på samferdselsområdet. Derimot anbefales det at fylkeskommunen gjennomfører et prosjekt med tett oppfølging av noen utvalgte investeringsprosjekter. Formålet med dette er å: - bidra til tettere oppfølging av investeringsprosjekter innen samferdsel - se hvilke muligheter som eksisterer for raskere gjennomføring og bedre styring av prosjekter - høste generell kunnskap/øke kompetansen på styring av investeringsprosjekter/ oppfølging av SVRØ. Forslaget er ikke utelukkende en oppfølging av fylkestingets vedtak, men også knyttet til samferdselssjefskollegiets initiativ til et utviklingsprosjekt med formål å utvikle fylkeskommunen til en effektiv og fremtidsrettet prosjekt- og vegeier. Tettere oppfølging av investeringsprosjekter i samferdselssektoren og oppbygging av styrings- og oppfølgingskompetanse har lenge vært et uttalt mål for samferdselsavdelingen. Likende utviklingsprosjekter er blant annet gjennomført i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Avdelingen har nå fått tilført ressurser/kompetanse som gjør dette mulig. Problemstillinger og alternativer Ulike faser i gjennomføring av investeringsprosjekter på samferdselsområdet Investeringsprosjekter gjennomgår en rekke ulike faser fra et initiativ tas, via overordnet planlegging og utredning til prosjektet er gjennomført, overtas fra entreprenør og går over i en driftsfase. Fasene kan beskrives slik: 71 Figuren over er utarbeidet av KS for samferdselssjefsutvalget og viser de ulike fasene i et utbyggingsprosjekt. Initieringsfase og tidligfase er en del av SAMS vegadministrasjon. Kostnadene her dekkes av SVV, ikke av FK. Et investeringsprosjekt blir etter vedtak en del av FKs handlingsplan etter at planleggingsfasen er over, men før byggeplan, kontrahering og bygging iverksettes. Statens vegvesen har fremstilt prosessen slik: Statens vegvesen beskriver tidsbruken fra minimum fem år til over tredve år, med en normaltid på omkring ti år. De formelle rammene gir en mulig planleggingstid på 5-7 år, men erfaringsmessig tar planleggingen lengre tid. Tidsbruken vil blant annet avhenge av prosjektets størrelse, kompleksitet og mengden innsigelser. Det er også viktig å være oppmerksom på at planmyndigheten for kommunedelplaner og reguleringsplaner ligger på kommunenivå, og dermed utenfor både fylkeskommunens og vegvesenets myndighetsområde. Hvordan og når kan fylkeskommunen gå inn i, eventuelt overta, et investeringsprosjekt på samferdselsområdet? Framstillingen over av de ulike prosjektfasene åpner for flere alternativer mht. når og hvordan AFK bør gå inn i et investeringsprosjekt. Vurderingen bør skje med utgangspunkt i - Hva er hensiktsmessig for å få optimal læringseffekt? - Hvilke ressurser/kompetanse har AFK tilgjengelig i dag? - Hvilken kompetanse er tilgjengelig i markedet? - Hvor tett involvert bør SVRØ selv være i et prøveprosjekt? - I hvilken fase av gjennomføringen er det mest hensiktsmessig å eventuelt overta ansvaret? Med dette som utgangspunkt har en vurdert hvordan og når fylkeskommunen kan involvere seg i prosjektstyring/oppfølging. Hvordan kan AFK gå inn i et prosjekt (grad av involvering)? Hvordan/hvor mye av jobben skal gjøres i /av i AFK? 1. Alt arbeidet gjøres av og i AFK fra det tidspunkt AFK går inn i prosjektet. Krever oppbygging av stab 2. Prosjektledelse i AFK: én prosjektleder, resten av arbeidet gjøres i samarbeid med SVRØ/kjøpe tjenester av SVRØ 72 3. Prosjektledelse i AFK, alle øvrige tjenester kjøpes av SVRØ og i markedet 4. Prosjektleder i AFK, alle andre tjenester kjøpes i markedet 5. Prosjektledelse og nærmere definerte oppgaver utføres av AFK, deltjenester kjøpes av SVRØ/i markedet 6. Prosjektledelse og ansvar ligger i SVRØ, AFK følger opp gjennom en prosjektoppfølger. Alternativene 1-5 betyr at AFK overtar det formelle ansvaret for prosjektet fra det tidspunkt AFK involverer seg. Liten/større prosjektorganisasjon etableres i AFK. Alternativ 6 betyr at det formelle ansvaret for prosjektet fortsatt ligger i SVRØ, men at AFK følger prosjektet/ene tett opp. Statens vegvesen har en rekke ulike opplærings- og utdanningstilbud. Byggherreskolen til SVV kan være én arena for å erverve prosjekt/utbyggingskompetanse. Når i prosjekterings/utbyggingsfasen bør AFK gå inn i et prosjekt? Et prøveprosjekt kan gå inn i forskjellige faser i flere investeringsprosjekter, fra initiering til ferdigstilling og overlevering. Graden av styring kan variere. Følgende alternativer synes aktuelle: 1. Overta ansvaret for prosjektet, helt fra overordnet/forberedende planlegging. 2. Overta fra det tidspunkt i planleggingen hvor kostnadene går fra å bli dekket av SAMS til å bli dekket av AFK. 3. Overta hvor som helst i prosjektgjennomføringsfasen, fram til prosjektet er ferdigstilt. 4. Ikke overta prosjektlederansvaret, men følge opp prosjektet fra et bestemt tidspunkt i gjennomføringsprosessen. Den første fasen omfatter initiering, overordnet planlegging og utredning. Dette er et arbeid som vanlig vis skjer i regi av sams vegadministrasjon, og som dekkes av midlene til sams fra sentralt hold. Graden av fylkeskommunal medvirkning varierer. Dersom vi overtar et (mulig) prosjekt allerede i denne fasen, vil AFK måtte betale kostnadene her selv. Dette medfører altså en tilleggskostnad sammenliknet med det som er tilfellet i dag. Det er lite sannsynlig at AFK i dagens marked skal kunne bygge opp en tilfredsstillende prosjektorganisasjon som kan måle seg med den kompetansen SVRØ har bygd opp over år. Dagens eksisterende rammeverk og lover gjør det i tillegg komplisert om AFK overtar ansvaret for prosjektgjennomføring. Ettersom formålet er å etablere innsikt i og høste erfaring fra gjennomføring av investeringsprosjekter, er det heller ikke nødvendig at AFK overtar det formelle prosjektansvaret i noen faser av et investeringsprosjekt. Samferdselsavdelingen i fylkeskommunen har nettopp blitt styrket med kompetanse knyttet til prosjektstyring og – gjennomføring. Det foreslås derfor at fylkeskommunen som et treårig prosjekt følger enkelte utvalgte investeringsprosjekter. Ettersom prosjektperioden for gjennomføring av samferdselsprosjekter beskrives å være på rundt ti år, med en planleggingsfase på pluss/minus sju år, bør prosjektoppfølgingen i de ulike prosjektene skje i ulike tidspunkt av gjennomføringsfasen. Hvis prosjektfasene deles i fire hovedfaser - initieringsfase tidligfase planlegging etter PBL byggeplan/kontrahering/bygging 73 bør det som minimum velges ett-to prosjekter som følges tett i hver fase. For å få best mulig erfaringsgrunnlag er det viktig at det skjer prosjektoppfølging i alle definerte prosjektfaser. Det bør vurderes nærmere om noen faser i et prosjekt bør gis mer oppmerksomhet enn andre. Utvalg av prosjekter bør skje i tett samarbeid med SVRØ, og spesielle oppfølgingstema for hver fase defineres nærmere. Det antas at aktuelle prosjekter ikke bør være for store/omfattende, men heller ikke for små. Valgte prosjekter bør ikke være for store, men heller ikke for små. Valgte enkeltprosjekter bør ha generell overføringsverdi. Prosjektene bør velges slik at de dekker både veg, sykkel og gange. Det antas at studien som minimum bør ha følgende fokus: - - Tidligfasen: utredning og alternativvurdering Planleggingsfasen etter PBL: framdriften her styres i hovedsak av kommunene. Arbeidet bør likevel følges for å vurdere muligheter for tidsbesparelser. Aktuelle aktiviteter for nærmere oppfølging kan være; budsjettering, fremdriftsplanlegging, forundersøkelser (omfang og kvalitet), kvalitetssikring (intern/ekstern). Byggefasen o Anbudsutlysing o Anbudsinngåelse/kontrahering o Oppfølging og avslutning/etterarbeid Aktuelle aktiviteter for nærmere oppfølging kan være; budsjettkontroll, budsjettstyring (prognosestyring), rapportering på budsjett (års – og byggebudsjett), håndtering av avvik, behandling av endringer og krav om tillegg, fremdriftsstyring, fremdriftskontroll og rapportering til AFK, rapportering til AFK på negative avvik i samarbeidet med prosjekterende, utførende og andre involverte. Utviklingsprosjekt i regi av samferdselssjefskollegiet Som nevnt over er samferdselssjefskollegiet i oppstartfasen for følgende prosjekt: Utvikle fylkeskommunen til en effektiv og fremtidsrettet prosjekt- og vegeier. Foreløpig mandat for prosjektet er: Det vil være en stor styrke for fylkeskommunene, dersom man samkjører utviklingen av vegeierrollen- og prosjekteierrollen. Dette i forhold til bevisstgjøring og utvikling av rolle, men også i forhold til å etablere felles struktur og systematikk. Det kan være aktuelt å utarbeide og utveksle felles «standarder» på dokumentasjon og krav, verktøy og systematikk. I tillegg har det verdi å gjennomføre opplæring- og kompetanseutvikling i fellesskap, for felles bevisstgjøring, kompetanse og erfaringsutveksling. Dette vil også kunne bidra til mer entydighet i samarbeidet med SVV. Imidlertid er dette en endrings- og utviklingsprosess som må implementeres og utvikles i den enkelte fylkeskommune og i samarbeidet med SVV, for de fylkeskommuner som ønsker å ta del i dette utviklingsarbeidet. Det vil være muligheter for å delta i delprosjektene etter ønske og behov. Gjennomføring av mål og planer i utviklingsprosjektet foreslås gjennomført ved etablering av arbeidsgrupper og gjennomføring av tema- og erfaringssamlinger. I tillegg foreslås det å etablere prosjektet nettbasert, slik at relevant info og utviklet materiale være tilgjengelig for alle. Prosjektet er nettopp godkjent av fylkesrådmannskollegiet. Både dette og Kommunenes Sentralforbund har bevilget midler til prosjektet, som starter 1. mars 2015 og vil pågå i ett år, med mulighet for forlengelse. Et prosjekt som skissert for Akershus fylkeskommune bør både kunne dra veksler på og gi viktige innspill til prosjektet i regi av samferdselssjefskollegiet. 74 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen oppfatter fylkestingets vedtak om å utrede mulighetene for å bli et forsøksfylke uten sams vegadministrasjon, og deretter om å utrede mulighetene for å gjennomføre enkelte investeringsprosjekter i egen regi, å være knyttet til ønsket om raskere framdrift og bedre prosjektstyring og -oppfølging av investeringsprosjekter på samferdselssektoren. I lys av framstillingen over synes det lite sannsynlig at gjennomføring av investeringsprosjekter i egenregi enkelt vil kunne la seg gjennomføre. Derimot vil fylkesrådmannen tilrå at det gjennomføres et prosjekt der fylkeskommunen går inn i og tett følger opp enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen er opptatt av å sikre god informasjonsflyt og gi politikerne tilbakemelding på forhold knyttet til investeringsprosjekter i riktig tid, og dermed sikre politisk handlingsrom for evt. endringer. En felles forståelse med SVRØ om dette har gradvis vokst fram i kjølvannet av forvaltningsreformen i 2010. Samferdselsavdelingen er i tillegg nylig tilført kompetanse som gjør det mulig å gjennomføre et slikt prosjekt uten å innhente ekstern konsulentbistand. Fylkesrådmannen ser det som positivt at kompetansen som tilegnes underveis i prosjektet forblir i fylkeskommunen. Prosjektet bør både evaluere avsluttede prosjekter og følge opp nye prosjekter i ulike faser av prosjektperioden. I valget av investeringsprosjekter for nærmere oppfølging bør det tilstrebes at prosjektene reflekterer bredden i fylkeskommunens investeringer på samferdselssektoren. Gitt at prosjektet blir vellykket, kan det være aktuelt å gjennomføre tilsvarende for driftssektoren. Gjennomføring av prosjektet, herunder valg av investeringsprosjekter for nærmere oppfølging, bør skje i samarbeid med SVRØ. Det synes naturlig at prosjektet kobles opp mot beskrevet utviklingsprosjekt i regi av samferdselssjefskollegiet. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Thore Desserud 75 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 21/15 13.02.2015 2011/23802-136 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 Prøveprosjekt sommerbåt (helgerute) til Vollen Innstilling 1. Fylkestinget ber Ruter etablere nytt helgetilbud Aker brygge – Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad. Tilbudet etableres fra og med sommeren 2015, i utgangspunktet som en prøveordning for to år, men med evaluering etter hver sesong. 2. Det settes av 300.000 kr til tiltaket i 2015. Finansiering skjer ved bruk av gjenstående ubrukte midler i 2014 fra dimensjoneringsplikten. For 2016 innarbeides finansieringen i Fylkesrådmannens forslag til budsjett. Sammendrag På spørsmål fra repr. Lise Hagen Rebbestad (H) svarte fylkesordfører Anette Solli i fylkestingets møte 12.05.2014 at en prøveordning med helgerute for Vollenbåten fra sommeren 2015 skulle utredes. Ruter har laget et forslag som innebærer at linje 602 suppleres med et tilbud på vestsiden av fjorden, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, i helgene i sommerferien. En slik rute vil være basert på bruk av beredskapsbåten og ekstrakostnaden ved etableringen av tilbudet er anslått til kr. 0,7 mill. Asker og Røyken kommuner har signalisert vilje til å delta i finansieringen av det tilbudet Ruter har foreslått. Parallelt med denne saken er det sendt en henvendelse til kommunene om å bidra med kr. 200.000,- hver, og begge kommunene vil etter planen behandle henvendelsen politisk før fylkestingets møte 23.03.2015. Fylkeskommunens andel av den totale ekstrakostnaden knyttet til å realisere det nye tilbudet forventes dermed å bli 300.000 kr. Det anbefales at det nye tilbudet på vestsiden av fjorden startes opp som en prøveordning sommeren 2015. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå over to år, men med evaluering etter hver sesong. 76 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger På spørsmål fra repr. Lise Hagen Rebbestad (H) om prøveordning med helgerute for Vollenbåten ble det fra fylkesordfører Anette Solli i fylkestingets møte 12.05.2014 svart at: «Det synes vanskelig å få til et slikt prøveprosjekt denne sommeren og jeg vil ikke ta initiativ for å be Ruter arbeide videre med dette nå. Men jeg vil be Ruter over sommerferien se videre på mulige modeller for eventuelt å kunne etablere et samarbeid med andre aktører om å finansiere et slikt prøveprosjekt.» Et sommertilbud som kan bidra til å bringe turister fra Oslo ut til Vollen og til andre besøksmål på vestsiden av fjorden har vært etterspurt, spesielt blant næringsliv og andre aktører i Vollen. Også Asker og Røyken kommuner har engasjert seg i forhold til å få etablert et slikt tilbud. Administrasjonen har selv gått inn i arbeidet, og høsten 2014 har det vært møter og dialog med Ruter, Asker og Røyken kommuner, samt lokale interessenter i Vollen og Akershus Reiselivsråd, for å drøfte mulige modeller for en sommerrute med hurtigbåt på vestsiden av fjorden samt finansiering av et slikt tilbud. Parallelt med vurderingen av en prøveordning med sommerrute til Vollen, har fylkeskommunen også igangsatt utredning av mulighetene for et fast utvidet hurtigbåttilbud på Oslofjorden. En rapport fra dette arbeidet vil foreligge i første del av april. Dagens tilbud: Linje 201 (Vollenbåten) kjøres morgen og ettermiddag på hverdager på strekningen Aker brygge – Vollen – Slemmestad. Linjen er innstilt seks uker midt på sommeren. Linje 602 er Ruters tilbud på fjorden helgene i sommerhalvåret. Driftsperioden har vært fra påske til skolens høstferie med to avganger. Helgene har vært hele perioden og hverdagene i skolens sommerferie (8 uker). Ruten går langs østsiden av fjorden og helt ut til Filtvedt/Son i skolens sommerferie, for øvrig kun mellom Aker brygge og Drøbak. Forslag til nytt tilbud til Vollen og videre til Drøbak I etterkant av et møte mellom partene 13.11.2014 har Akershus Reiselivsråd med utgangspunkt i reiselivspotensialet, utarbeidet et forslag som innebar en justering av linje 602, slik at denne også ville anløpe Fornebu, Vollen og Hvitsten. Forslaget innebar samtidig at flere av dagens stopp på linje 602 på Nesodden fjernes. I et brev av 02.02.2015 har Ruter vurdert forslaget fra Reiselivsrådet. Ruter legger vekt på at det ikke bør fjernes stopp fra dagens linje 602 uten at det først gjøres en mer grundig vurdering av konsekvensene av dette. Ruter har derfor foreslått en alternativ løsning. Dette forslaget innebærer at linje 602 går som i dag, men at det basert på bruk av beredskapsbåten som uansett må holdes klar, i sommerferieukene også kjøres en rute på vestsiden av fjorden med stopp på Aker brygge, Fornebu, Vollen, Slemmestad, Håøya, Oscarsborg og Drøbak. Denne nye ruten til Drøbak vil kunne ha to daglig avganger, samt en kortere tur midt på dagen der båten snur i Vollen (se vedlegg). I 2015 forutsettes tilbudet å være fra uke 25 til uke 33, dvs 9 uker. Ruter har anslått at merkostnadene ved å benytte beredskapsbåten til et slikt nytt tilbud vil være 0,7 mill. kr pr. år. 77 Ruters foreslåtte rutetilbud er drøftet med Asker og Røyken kommuner og lokale interessenter i møte 26.02.2015, og signalene er at det forslaget som Ruter har lagt fram oppfattes svært positivt i forhold til å imøtekomme behovet for et tilbud på vestsiden av fjorden i sommerhelgene. Problemstillinger og alternativer Fylkeskommunen har ansvar for lokal kollektivtransport. Hovedfokuset er på arbeidsreiser til og fra Oslo og byene i Akershus, der gode kollektive løsninger er nødvendig for å ivareta framkommelighet og klima- og miljøhensyn. I tråd med dette er også Ruters fokus først og fremst arbeidsreiser. Som regional utviklingsaktør ønsker imidlertid fylkeskommunen også å bidra overfor næringsliv og kulturaktører når forholdene ligger til rette for dette. Dagens rute 602 er et eksempel på at det allerede leveres tjenester til fritidsmarkedet når tilgjengelig materiell og ressurser gjør dette mulig. Markedsgrunnlag for et nytt tilbud på vestsiden av fjorden er usikkert, men Akershus Reiselivsråd har pekt på spesielt Fornebu og Vollen kan antas å ha potensial som besøksdestinasjoner på vestsiden av fjorden. I tillegg påpekes at fjordturer i gråvær og regn, med opplegg for selv-guideing (nettbasert og fjordkart), vil kunne være en del av markedsgrunnlaget. Usikkerheten omkring etterspørselen tilsier at det er naturlig at det nye rutetilbudet etableres som en prøveordning. Det må forventes å ta noe tid å innarbeide et nytt tilbud i markedet, og det bør derfor legges opp til at prøveordningen i utgangspunktet varer to år. Samtidig, i og med at det nye rutetilbudet kun vil være i sommersesongen, bør erfaringene evalueres allerede etter første driftsåret, dvs i løpet av høsten 2015. Ruter vil i denne forbindelse kunne legge fram tall for antall av- og påstigende ved hvert anløpssted. Fylkesordføreren har bedt om at man ser på mulige modeller for eventuelt å kunne etablere et samarbeid med andre aktører om å finansiere et slikt prøveprosjekt. Fra Asker og Røyken kommuner er det signalisert vilje til å delta med finansiering for å realisere det tilbudet Ruter har foreslått. Det er parallelt med denne sak sendt en henvendelse til kommunene for å få formalisert disse signalene, og det er i den forbindelse foreslått en spleis der Asker og Røyken hver bidrar med kr. 200.000,- og fylkeskommunen dekker kr. 300.000,- av kostnadene knyttet til tilbudet. Det er forventet at kommunene vil behandle henvendelsen politisk i forkant av fylkestingets møte 23.3 (formannskapsmøte i Asker 17.3 og i Røyken 19.3), og resultatet av behandlingen vil bli formidlet til fylkestinget. Fra næringslivet har signalene vært at man ikke ser det som naturlig å bidra finansielt. Reiselivet gjennom Akershus Reiselivsråd er imidlertid positive til å bidra i markedsføringen av tilbudet gjennom å utvikle brosjyrer etc. I Ruters tilskudd fra fylkeskommunen for 2015 er det ikke rom for gjennomføring av det foreslåtte rutetilbudet. Det foreslås derfor at fylkeskommunens kostnader ved å realisere tilbudet i 2015 finansieres av gjenstående ubrukte midler i 2014 fra dimensjoneringsplikten. For senere år, dvs 2016 og evt. videre, må finansieringen innarbeides i fylkesrådmannens forslag til budsjett. 78 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen stiller seg positiv til at Ruter iverksetter det foreslåtte rutetilbudet Aker brygge – Drøbak, med anløp bl.a. i Vollen og Slemmestad, som en prøveordning. Prøveordningen bør i utgangspunktet gå over 2 år, men med evaluering av erfaringer etter hver sesong. Det settes av 300.000 kr til å dekke fylkeskommunens andel av kostnadene ved å realisere tiltaket i 2015. For budsjettåret 2015 foreslås dette finansiert ved bruk av gjenstående ubrukte midler i 2014 fra dimensjoneringsplikten. For 2016 vil finansieringen innarbeides i fylkesrådmannens forslag til budsjett. For at tilbudet skal kunne iverksettes er det nødvendig med bidrag fra kommunene Røyken og Asker på samlet 400.000 kr, slik at det er fullfinansiert. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Theis Juell Theisen Vedlegg 1 Vurdering av justeringer av linje 602. Brev fra Ruter datert 2.2.2015 2 Rutetabell for linje 602. Foreløpig utkast 79 Ruter# Akershus fylkeskommune, Seksjon Saksbehandler samferdsel Kjersti Midttun Telefon [email protected] Postboks 1200 Sentrum Deres 0107 OSLO Vurdering ref 2011/23802-131 Vår ref 2009/2394 - 865/2015 Dato av justeringer av linje 602 etter forslag 02.02.2015 fra Akershus Reiselivsråd Viser til forslag om utvidelse av linje 602 sommeren 2015 «602 - Oslofjorden rundt» fra Akershus Reislivsråde. Dagens ruteplan Rådhusbrygga den lldjernet, for linje 602 går fra slutten av april til begynnelsen til Nesoddtangen. Ommen, Fjellstrand, Deretter Oscarsborg og Drøbak. I sommerferien denne ruteplanen på vestsiden kommer og etablere av fjorden. følger den Nesoddlandet Søndre en ringrute Dette forslaget Langåra, Lågøya, av oktober. Båten går fra mot Son. På veien anløper Fagerstrand, Aspon, Håøya, går den til Son, Akershus Reiselivsråd foreslår å endre slik at det er mulig også å anløpe innebærer Fornebu og Vollen også å fjerne 2 stopp på Nesodden. I tillegg nytt stopp i Hvitsten. Ruter jobber med å se på alternativt ruteopplegg på linja som også inkluderer bruk av beredskapsbåten _ Forslaget gjelder kun seilinger på lørdager og søndager i sommerferien. Å seile på ukedagene er ikke mulig i ukene 26 og 33, da det ikke er nok båter. Norled har også behov for å vedlikeholde båtene, og sommerferien uten at det får altfor store konsekvenser for å seile dette i ukedagene, er da det eneste tidspunktet for ruteplanen. Det er også tvilsomt dette kan gjøres om det er grunnlag selv om det er sommerferie. I Ruters forslag legges det opp til de to “rundturene" slik som seilt i tidligere år (1000 og 1500 fra Aker brygge, 1210 og 1710 fra Son). I tillegg tenkes det å benytte båten som eri beredskap lørdager og søndager (fra og med lørdag 20/6 til og med søndag 16/8) i rutetrafikk. Den foreslåtte ruteplanen innebærer to turer fra Aker brygge (kl. 1000 og 1630) via Fornebu, Slemmestad, Håøya og Oscarsborg til Drøbak. I motsatt retning er de samme bryggene Vollen, tenkt anløpt, med avgang fra Drøbak kl. 1120 og 1750. I tillegg til disse turene er det tenkt en tur Aker brygge - Fornebu - Vollen kl. 1300 med retur fra Vollen Første og siste avgang som nevnt i forslaget derfor ivareta beredskapsfunksjonen Ruter As Kollektivtrafikk Bankgiro 5081.08.21946 går omtrent l kl. 1400. til samme på de erfaringsmessige tid som “hovedbåten”, og vil kritiske avgangene. for Oslo og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum Foretaksregisteret NO 991 609 407 MVA www.ruter.no NO-0104 Oslo Telefon: +47 400 06 700 80 I - n- ulllllllllll forslaget Dette opprettholde forutsatt imøtekommer langt på vei ønsket fra Akershus reiselivsråd, I nu lI men vi vil fortsatt alle anløp på bryggene på Nesodden. I forslaget fra Akershus Reiselivsråd er det at to anløp lang Nesoddlandet konsekvensene Nytt ruteopplegg fjernes. rundt dette. Hvis slike endringer må formelt godkjennes Det står i forslaget at det er ikke vurdert skal gjennomføres i Ruters Iedermøte må dette utredes før det kan etableres. først. Saken blir lagt frem for Iedermøtet i første halvdel av februar. Med vennlig hilsen Ruter As -x Hanne Norli Kjersti Mi ttun Utviklingsdirektør Trafikkplansjef Side 2 —Vurdering avjusteringer av Iinje 602 etterforslag fra Akershus Reiselivsråd 81 Linje 602 og "602x" - Sommeren 2015 Aker brygge Fornebu Vollen Slemmestad Nesoddtangen Flaskebekk Sjøstrand Ildjernet Ommen Fjellstrand Søndre Langåra Lågøya Fagerstrand Aspon Håøya Oscarsborg Drøbak Filtvet Son M-F 602 10:00 | | | 10:15 10:18 10:21 10:25 10:35 10:40 10:50 10:55 11:00 11:05 11:10 11:15 11:25 … … M-To 602 … … … … 17:00 17:03 17:06 17:10 … … … … … … … … … … … F 602 … … … … 17:00 17:03 17:06 17:10 17:20 17:25 17:35 17:40 17:45 17:50 17:55 18:00 18:10 … … L+S 602x 10:00 10:15 10:35 10:45 | | | | | | | | | | 11:00 11:05 11:15 … … L+S 602 10:00 | | | 10:15 10:18 10:21 10:25 10:35 10:40 10:50 10:55 11:00 11:05 11:10 11:15 11:25 11:35 11:50 L+S 602x 13:00 13:15 13:35 … … … … … … … … … … … … … … … … L+S 602 15:00 | | | 15:15 15:18 15:21 15:25 15:35 15:40 15:50 15:55 16:00 16:05 16:10 16:15 16:25 16:35 16:50 L+S 602x 16:30 16:45 17:05 17:15 | | | | | | | | | | 17:30 17:35 17:45 … … Son Filtvet Drøbak Oscarsborg Håøya Aspon Fagerstrand Lågøya Søndre Langåra Fjellstrand Ommen Ildjernet Sjøstrand Flaskebekk Nesoddtangen Slemmestad Vollen Fornebu Aker brygge … … 12:40 12:50 12:55 13:00 13:05 13:10 13:15 13:25 13:30 13:40 13:43 13:46 13:50 | | | 14:05 … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … 18:15 | | | 18:30 | 18:35 | | 18:50 | | 19:00 | | | 19:15 … … 11:20 11:30 11:35 | | | | | | | | | | 11:50 12:00 12:20 12:32 12:10 12:20 12:40 12:50 12:55 13:00 13:05 13:10 13:15 13:25 13:30 13:40 13:43 13:46 13:50 | | | 14:05 … … … … … … … … … … … … … … … … 14:00 14:20 14:32 17:10 17:20 17:40 17:50 17:55 18:00 18:05 18:10 18:15 18:25 18:30 18:40 18:43 18:46 18:50 | | | 19:05 … … 17:50 18:00 18:05 x | x x | | | | | x 18:20 18:30 18:50 19:02 x = Kjører innom hvis rutebåten "sprekker". Gråskarverte avganger er nye turer som å betjene vestsiden av fjorden! 82 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 22/15 19/15 6/15 6/15 03.02.2015 2011/20670-222 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for samferdsel Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato 23.03.2015 11.03.2015 09.03.2015 09.03.2015 Felles billettsystem for kollektivtrafikk i hele landet - oppfølging av interpellasjon Innstilling Informasjonen tas til orientering Bakgrunn og saksopplysninger Oversendelsesforslag fra Solveig Schytz (V) om å samordne kollektivsystemet i hele landet. Ref. interpellasjon 15/14 fra fylkestinget 22.09.14 Ruter bes utarbeide et 1-siders notat, som gir en status for arbeidet med nasjonal billettering i Norge samt Ruters samarbeid med andre kollektivaktører i Norge inkludert flyplasstransport og flytoget. Notatet sendes fylkeskommunen innen utgangen av 20. januar. Saksutredning Se vedlagte rapport fra Ruter Fylkesrådmannens anbefalinger Saken tas til orientering Oslo, 05.02.15 Tron Bamrud fylkesrådmann 83 Saksbehandler: Olav Tunold Vedlegg 1 Rapport fra Ruter 84 Ruter# Statusrapport Til Akershus Fylkeskommune Fra Ruter Dato 20.1.2015 Arbeidet med nasjonal Sentraladministrasjonen billettering i Norge og Ruters rolle i dette Den overordnede målsetningen for nasjonal billettering i Norge, er at kundene skal kunne reise nasjonalt med samme billetteringsløsning. Dette har blitt vedtatt av Stortinget ved flere anledninger, senest i juni 2014. For å kunne ivareta en nasjonal Interoperabilitetstjenester billettering med inntektsoppgjør mellom NSB og daværende Oslo Sporveier da de to sistnevnte selskaper ble fusjonert. Vegvesen aktørene, er selskapet og Stor-Oslo Lokaltrafikk, og mellom NSB og Ruter lOs ansvarsområde har senere blitt utvidet til å favne nasjonalt, og alle fylker, bortsett fra Trøndelagsfylkene, Statens mellom AS (IO) etablert. Dette selskapet ble etablert for å ivareta oppgjør Vegdirektoratet (SW) har i samarbeid er nå inne på eiersiden i IO. med Ruter etablert prosjektet Nasjonal reiseplanlegger, som skal være en konkurransenøytral reiseplanleggingstjeneste for hele landet. Det er naturlig å inkludere billettering i denne tjenesten, da billettering naturlig følger som en ønsket tjeneste etter at en reise er planlagt. disposisjon prosjektleder og kompetanse. I dette arbeidet stiller Ruter til Ruter er også en aktiv pådriver i prosjektet «Sømløst i sør», der det arbeides for å oppnå en sømløs reiseopplevelse på tvers av operatører NSB og alle fylkesvise kollektivselskap og administrative grenser. i Norge, med unntak av Finnmark, benytter elektroniske reisekort som billettbærer. Samme teknologi ligger til grunn, noe som er sikret ved at de nasjonale standarder som er utarbeidet er etterlevet. I tillegg til elektroniske reisekort, er det flere aktører som tilbyr billettering med smarttelefon som billettbærer. Her er imidlertid løsningene basert på ulike standarder, og eri liten grad interoperable. en viss grad NSB som i dag benytter seg av de tjenester Det er kun Ruter, og til som IO tilbyr på dette området. Østlandssamarbeidet, hvor alle administrasjonsselskapene på Østlandet, samt NSB, er representert, fattet 12.12.2014 vedtak om å gjennomføre et forprosjekt sammen med SW. Dette vedtaket ble fattet med bakgrunn i vedtak i kontaktutvalget 24.10.2014: Stortingets vedtak 17. juni 2014, om gjennomgående viktig for de kol/ektivreisende på Østlandet- billettering på nasjonalt nivå, er spesielt det er der de fleste grensekryssende ko/lektivreiser foregår. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at det i samarbeid med Vegdirektoratet settes i gang et forprosjekt for å konkretisere muligheter og konsekvenser av gjennomgående billettering i fylkene på Østlandet. Side 1 av 2 -—Statusrapport nasjonal billettering 85 Forprosjektet o o skal Iegge til grunn en samordning som bygger på følgende: Hvert fylke/kollektivselskap fastsetter sine egne takster. Samordning av definisjoner og aldersgrenser for barn, ungdom, rabatterte kundegrupper der dette forenkler et grensekryssende honnør og andre tilbud for kundene. Ruter er representert i dette arbeidet, som skal sluttføres i løpet av januar 2015. Det er naturlig å koble dette forprosjektet mot det nasjonale billetteringsprosjektet. Nasjonalt prosjekt rapporterer til departementet. Billettsamarbeid med andre kollektivselskaper: Fylkeskommuner: Ruter har gjennom flere år hatt prissamarbeid med andre fylkeskommuner, kollektivselskaper og kommersielle transportører for å gi et best mulig tilbud til områder der Ruters linjer ikke dekker hele behovet, og/eller hvor Ruter i dag ikke har et eget tilbud. Vi har i dag avtaler med Oppland, Buskerud og Østfold fylkeskommuner slik at passasjerene kan reise på samme periodebillett over fylkesgrensene. Dette samarbeidet er under utvikling slik at dette på sikt skal omfatte alle typer billett og billettkategorier. Kommersielle aktører: Av kommersielle transportører har Ruter i dag prissamarbeidsavtaler med TimeEkspressens linjer fra Oppland, Buskerud og Hedmark samt linjen OSL/Gardermoen-Årnes i Akershus. På alle disse linjene gjelder Ruter sine billetter og priser på reiser til/fra Akershus-Oslo. Flyplasstransport: SAS Flybussen: For SAS Flybussen ble billettsamarbeidsavtalen utvidet med at sone 4N ble likestilt med sone 1 etter ruteomleggingen 14. desember i 2014. Enkeltbillett fra SAS Flybussen til sone 1 og 4N gir nå overgang til alle linjer i sone 1 og 4N. Tilsvarende gir Ruterbillett som er gyldig i sone 1 og 4N fradrag for grunnpris (for tiden kr 30/15) på SAS Flybussen. Ruters 7-, 30- og 365dagersbilletter som dekker hele bussens reisestrekning, aksepteres på SAS Flybussen. Flytoget: Flytoget har et annet billettsystem enn det fylkesselskapene benytter seg av. Dette gjør det vanskelig med en integrering mellom deres passasjerer og Ruter sine linjer. Samarbeidet med Flytoget i dag er ved driftsawik, hvor Flytogpassasjerene får utdelt reisebevis for å kunne benytte seg av T-banen, trikk og buss gjennom Oslo. Innledende diskusjoner om billettsamarbeid er avholdt med ledelsen foreligger konkret fremdriftsplan på det nåværende tidspunkt. Side 2 av 2 - Statusrapport nasjonal i Flytoget uten at det billettering 86 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 23/15 23.02.2015 2015/2601-2 Utvalg Fylkesting Møtedato 23.03.2015 KU-sak 6/2015 - Foranalyse - forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling Det gjennomføres ikke noe hovedprosjekt på nåværende tidspunkt. Den pågående omleggingen av bompengeinnkrevingen bør avsluttes før det eventuelt gjennomføres et revisjonsprosjekt på dette området. Foranalysen Forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune datert 05.01.2015 oversendes Akershus fylkesting til orientering. Sammendrag Kontrollutvalget behandlet sak 6/2015 Foranalyse – forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune i sitt møte den 28. januar 2015. Vedlagt følger saksfremlegg til kontrollutvalgsmøtet, protokoll fra kontrollutvalgets møte, foranalyse fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon og oversendelsesbrevet. Oslo 23. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Åshild Hortemo Vedlegg 1 Oversendelsesbrev foranalyse bompenger til fylkestinget 2 Saksfremlegg06.2015 foranalyse, forvaltning av bompenger 3 Scannet endelig rapport 1.2015 bompenger 4 Protokoll fra KU-sak 06.2015 bompenger 87 88 89 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 19.01.2015 2014/40-4 Behandlet av Kontrollutvalget Møtedato 28.01.2015 Utvalgssaksnr. 6/2015 Foranalyse - Forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune Sekretariatslederens forslag til vedtak Det gjennomføres ikke noe hovedprosjekt på nåværende tidspunkt. Den pågående omleggingen av bompengeinnkrevingen bør avsluttes før det eventuelt gjennomføres et revisjonsprosjekt på dette området. Bakgrunn for saken I plan for forvaltningsrevisjon 2014-2016 fremgår det at forvaltning av bompenger omfatter alle aktiviteter som må ivaretas for å sikre at bompengene blir tatt vare på og disponert i tråd med forutsetningene. I plan for forvaltningsrevisjon 2014-2016 og i brev fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon til kontrollutvalgssekretariatet datert 17.12.2013 vedrørende levering av forvaltningsrevisjonsprosjekter, fremgår det at det kan være aktuelt å gjennomføre en foranalyse forut for en eventuell gjennomføring av prosjektet «Forvaltning av bompenger». Prosjektplanen for foranalyse om forvaltning av bompenger ble behandlet av kontrollutvalget under sak 28/2014 i møte 19.november 2014. Noen av medlemmene uttrykte skepsis til å bruke ressurser på et område hvor det mest sannsynlig vil bli noen endringer i 2015. Problemstilling for foranalysen Forvaltning av bompenger er et komplisert og uoversiktlig område hvor mange forskjellige aktører er involvert, og området har et betydelig økonomisk omfang. Dette gjelder selv om det blir en omlegging i bompengeinnkrevingen. Foranalysen har vært innrettet mot å beskrive eller besvare følgende forhold og spørsmål: Hvilket ansvar har fylkeskommunen i forbindelse med forvaltning av bompenger, og blir dette ansvaret ivaretatt på en tilfredsstillende måte? 90 Hva er det økonomiske omfanget når det gjelder bruk av bompenger i Akershus? Disponerer Akershus fylkeskommune den andelen av bompengene som er avtalt? Blir bompengene forvaltet på en effektiv måte? Beskrivelse av den fremtidige omleggingen av bompengeinnkrevingen. Fylkesrevisjonens anbefaling om veien videre Alternativ A: Det gjennomføres ikke noe hovedprosjekt på nåværende tidspunkt. Den pågående omleggingen av bompengeinnkrevingen bør avsluttes før det eventuelt gjennomføres et revisjonsprosjekt på dette området. Dersom foranalysen skal videreføres i et hovedprosjekt finnes det forskjellige tilnærmingsmåter i gjennomføringen av prosjektet. Alternativ B: En annen mulighet er å begrense revisjonsprosjektet til å se på om fylkeskommunen får den avtalte andelen av bompengemidlene og om disse midlene disponeres i samsvar med fylkeskommunens krav og forutsetninger. Det kan være aktuelt å se på om rutinene for rekvireringen, fordelingen og disponeringen av bompengemidler fungerer tilfredsstillende og om mindreforbruket av midler er redusert. Det bør vurderes å foreta stikkprøver blant et utvalg prosjekter som finansieres med bompenger innenfor fylkeskommunes område. Anbefaling Revisjonen anbefaler alternativ A. Det gjennomføres ikke noe hovedprosjekt på nåværende tidspunkt. Den pågående omleggingen av bompengeinnkrevingen bør avsluttes før det eventuelt gjennomføres et revisjonsprosjekt på dette området. Dersom alternativ A ikke får tilslutning anbefales alternativ B: Det gjennomføres et revisjonsprosjekt med følgende problemstilling: Vurder om fylkeskommunen får den avtalte andelen av bompengemidlene og om midlene disponeres i samsvar med fastsatte krav og forutsetninger. Revisjonsprosjektet bør gjennomføres etter at årsregnskapet for 2014 foreligger. Vurdering av andre muligheter: Revisjonen har vurdert om det er mulig å gjennomgå og analysere forvaltningen av bompenger i sin helhet og deretter se spesielt på fylkeskommunens rolle innenfor denne helheten. Dette vil bli et omfattende og komplisert prosjekt hvor det må innhentes informasjon fra mange aktører hvor fylkesrevisjonen ikke har krav på innsyn. En slik gjennomgang ligger således utenfor fylkesrevisjonens myndighetsområde. Selskapskontroll: For øvrig er blant annet følgende tatt inn i planen for selskapskontroll 2012-2016: 91 «I 2015 antas det at man har kommet så langt i omleggingen av bompengeinnkrevingen at det kan være aktuelt å gjennomføre en selskapskontroll i veifinansieringen/ bompengeinnkrevingen for å etterprøve om man ved omleggingen har nådd målet om å redusere administrasjonskostnadene. Fokus kan også rettes mot kundene, da et av målene er å bedre vilkårene for disse.» Oslo, 19. januar 2015 Hans-Olaf Lunder sekretariatsleder Saksbehandler: Hans-Olaf Lunder Vedlegg 1 Rapport 1/2015 - Foranalyse - Forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune 2 Brev fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon av 06.01.2015 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 PS 6/2015 Foranalyse - Forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune Sekretariatslederens forslag til vedtak Det gjennomføres ikke noe hovedprosjekt på nåværende tidspunkt. Den pågående omleggingen av bompengeinnkrevingen bør avsluttes før det eventuelt gjennomføres et revisjonsprosjekt på dette området. Kontrollutvalgets behandling: Fylkesrevisjonen ved forvaltningsrevisor Viggo Røed orienterte kontrollutvalget om foranalysen og dens konklusjoner. Det ble fremmet forslag om at foranalysen «Forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune» oversendes fylkestinget til orientering. Votering: Sekretariatsleders forlag og tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets vedtak 28.01.2015: Det gjennomføres ikke noe hovedprosjekt på nåværende tidspunkt. Den pågående omleggingen av bompengeinnkrevingen bør avsluttes før det eventuelt gjennomføres et revisjonsprosjekt på dette området. Foranalysen» Forvaltning av bompenger i Akershus fylkeskommune datert 05.01.2015 oversendes Akershus fylkesting til orientering. 118 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 24/15 12/15 29.01.2015 2014/17809-6 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 Framtidige endringer for bompengeselskapene. Mulig omorganisering av Fjellinjen AS Innstilling 1. Fylkestinget støtter en juridisk omorganisering av Fjellinjen AS i et morselskap eid av Oslo kommune med 60 % og av Akershus fylkeskommune med 40 %, og med to datterselskaper, ett for hhv. utstederrollen og innkrevingsfunksjon, og ett bompengeselskap 2. Endelig vedtak om å iverksette virksomheten som brikkeutsteder utstår til endelig regime for bompengeselskaper og brikkeutsteder er avklart nasjonalt 3. Omorganiseringen forutsetter ikke å få økonomiske konsekvenser, eller påføre Akershus fylkeskommune økonomisk risiko, verken nå eller senere. 4. Omorganiseringen må ikke medføre at lavere andel av bompengeavgiften går til fysiske trafikk/kollektivtiltak. 5. Omorganiseringen må endelig behandles på Fjellinjens generalforsamling. Saksutredning Sammendrag Det vises til HU-S sak 44/14 om høring vedrørende innføring av elektronisk trafikantbetalingssystemer (EETS). Når systemet om internasjonal brikke blir innført vil det medføre at et bompengeselskap ikke samtidig kan være utsteder av EETS-brikke. Utsteding av AUTO-PASS kan imidlertid fortsette som nå, gitt forslaget i høringsbrevet. Politisk ledelse i Samferdselsdepartementet har signalisert ønske om å redusere antallet bompengeselskaper på landsbasis til 4-6. I denne situasjonen ønsker Fjellinjen AS å posisjonere seg for best å kunne møte framtidige utfordringer. Fjellinjens ambisjon er å bekle en framtidig utstederrolle. For å kunne gjøre det trenger selskapet en ny juridisk struktur der bompengedelen av selskapet og brikkeutstederfunksjonen skilles fra hverandre. I en ny struktur ser Fjellinjen for seg et holdingsselskap med ett datterselskap knyttet til brikkeutsteding og ett bompengeselskap. 119 Det er p.t. stor usikkerhet om hvordan et framtidig bompengeregime vil se ut. Det samme gjelder rammer for utsteding av EETS-brikke. I saken er det likevel forsøk å synliggjøre og vurdere fylkeskommunens utfordringer og roller opp mot Fjellinjens ønske om omorganisering. Til tross for mange ukjente faktorer anbefaler fylkesrådmannen at Fjellinjens ønske om omorganisering, for slik å posisjonere seg for de endringer som måtte komme, anbefales. Bakgrunn og saksopplysninger Fjellinjen AS ble etablert i 1989 og eies med 60 % av Oslo og 40 % av Akershus. Fjellinjens formål er i henhold til vedtektene: Selskapets formål er på basis av delegasjon fra Samferdselsdepartementet å stå for delfinansiering av hovedveiutbyggingen i Oslo og Akershus, administrasjon av bompengeinnkreving samt forvaltning av bompengemidler. Fjellinjens strategiske hovedmål, bl.a. (fra generalforsamlingen 2014): - Best i bransjen på innkreving og drift Ta en ny posisjon i markedet gjennom å bli Bompengeselskapet for Østlandsregionen Skal bli en EETS-utsteder Være en attraktiv finansieringsobjekt ved å opprettholde rating på AA- Som eier sammen med Oslo har Akershus ansvar for hvordan selskapet utvikler seg. Fjellinjen har i et notat gitt følgende begrunnelse for hvorfor det er viktig at fylkeskommunen har et eierskap til en framtidig brikkeutstederfunksjon: 1. Sikre mer penger til vei gjennom eierskapskontroll Utsteder har en svært betydningsfull rolle i kraft av å håndtere hele innkrevingsforløpet, fra fakturering til og med innkreving. For Fjellinjen vil dette representere et årlig beløp på ca. 3 mrd. kr. Risiko for tap på fordringer skal også ivaretas av utsteder på en slik måte at tapene blir minst mulig. Det vil være avgjørende for et bompengeselskap å ha full kontroll på at utstederen ivaretar innkrevingsprosessen på en profesjonell måte. I denne prosessen sikres mest mulig penger til veiprosjektene. Fjellinjen ivaretar i dag dette på vegne av Akershus, og har de siste fire årene redusert kostnadene per passering med 50 % i kombinasjon med å utvikle markedets beste kundeservice. Det medfører risiko å endre på en velfungerende modell. 2. Utnytte og videreutvikle opparbeidet verdi Fjellinjen er i dag Norges største og mest effektive utsteder, som fremdeles har et potensial for videreutvikling. En slik utvikling av selskapet vil bidra til mer penger til vei og representere et attraktivt salgs- eller fusjonsobjekt dersom eierne skulle finne andre og bedre alternativer for sin utstederrolle. Ved å bruke opparbeidet bransjekompetanse vil Akershus dra nytte av de investeringene som er gjort gjennom en årrekke i kompetanse på kundebehandling, bompengeinnkreving og bruk av tilhørende teknologi. Som eier vil det være en fordel å ha en utsteder med bompengeinnkreving som kjernekompetanse, og ikke som tilleggstjeneste til egen portefølje. Eieren kan når som helst benytte egen utsteder til å betjene beslektede produkter og tjenester. Dette kan ha en stor nytteverdi og bidra til god lønnsomhet. Som eksempel mottar Fjellinjen hver dag henvendelser fra kunder om kjøp av piggdekkoblat. 120 3. Kjent og enkelt for kunden Ved å videreføre dagens kundeavtaler (Fjellinjen har i dag 620 000 kundeavtaler) innenfor allerede etablerte kanaler gjør vi endringene i bompengebransjen så smidig som mulig for kundene. Dette vil være en fordel for det politiske miljøet som skal forsvare brukerfinansiert utbygging av vei – og kollektivtrafikk. Ved å opprettholde et så godt omdømme som mulig vil det være enklere å innføre nye beslektede tiltak som for eksempel miljø- eller rushtidsavgift. Dette er oppgaver som vil bli tillagt den framtidige utstederrollen. Fjellinjen ønsket en sak om omorganisering av selskapet behandlet på generalforsamlingen i 2014. Verken Oslo eller Akershus var beredt til dette, og saken ble utsatt. Det foreligger nå et ønske fra Fjellinjen om en juridisk omorganisering som illustreres slik: I de fleste vurderinger hittil, fra Vegdirektoratet og nedover, er det tatt for gitt at det i fremtiden vil være én brikkeutsteder. Utvikling av teknologien synes ikke å være problematisert. Ny teknologi kan like gjerne bety at funksjonen ligger innebygd i alle nye biler, og at selve registreringen skjer gjennom for eksempel kartløsninger/GPS eller annet. Utstederselskapets rolle vil i så fall kun bli knyttet til avgiftsinnkreving og håndtering av pengestrømmen, og det økonomiske ansvaret og risiko som følger av dette. Det kan ikke utelukkes at slike funksjoner med fordel kan legges til andre aktører enn dagens bompengeselskaper. Igjen er det flere ukjente faktorer. Som nevnt i sak 44/14 HU SAM legger høringsnotatet vedrørende innføring av EETS at EETS-tjenesten skal drives på rent kommersielt grunnlag. I dagens system er det ifølge Vegfinans etablert en fast utstedergodtgjørelse på 1,75 % av taksten for hver bompassering. Det vil si at utstederselskapet får nevnte godtgjørelse fra fremmede bomselskaper der brikken nyttes. Når det nå skal etableres egne utstederselskaper må nivået på denne godtgjørelsen vurderes. Det er ikke avgjort hvorvidt denne godtgjørelsen skal være fast eller bevegelig prosentsats, og det skal ligge inne en fortjeneste til utstederselskapet, osv. For passeringer som skjer uten brikke er det så langt lagt opp til at det er det enkelte bompengeselskap som har ansvar for innkreving og oppfølging. 121 Til orientering er Fjellinjen anbefalt som utsteder av obligatorisk brikke for tunge kjøretøy fra 1.1.15. Problemstillinger og alternativer Hensikten med dette saksframlegget er å ta stilling til eventuell omorganisering av Fjellinjen med et morselskap eid av Akershus og Oslo, med to datterselskaper for hhv. bompengeinnkreving og brikkeutstedelse. Fylkeskommunen Fra sentralt hold er det varslet betydelige endringer i bompengebransjen, men det er ikke klart hvordan et framtidig bompengeregime, bestående av mest sannsynlig 4-6 bompengeselskaper for landet som helhet, vil bli organisert. En kan se for seg en ren geografisk organisering, eller en organisering for eksempel basert på funksjon (rene bompengeselskaper og selskaper tilknyttet bymiljøavtaler, jf. Oslopakke-3). Andre modeller kan ikke utelukkes. Innføring av internasjonalt brikke i hht. EETS-regelverket er vedtatt, med høringsrunde i regi av Vegdirektoratet sist høst, men det er ikke klart hvordan regelverket vil bli implementert. Akershus fylkeskommune er medeier i to bompengeselskaper – Fjellinjen og Vegfinans. Vegfinans AS var opprinnelig et felles administrasjonsselskap for 15 bompengeselskaper på østlandet. Akershus fylkeskommune var deleier i fire av selskapene. Alle disse selskapene var med i den omstrukturering som fant sted i 2012 etter vedtak i fylkestinget i juni 2011, jf. FU-sak 36/14. Vegfinans er i dag en paraplyoverbygging for en rekke bompengeselskaper i Østlandsområdet der nye prosjekter kommer til og andre avsluttes. Fjellinjen har gjennom Oslopakke 3 en mer sammensatt funksjon, der bompengene skal medfinansiere veg- og kollektivløsninger i Oslo og Akershus strekningsuavhengig. Mens Vegfinans utelukkende krever inn bompenger for tidsbegrensede, strekningsvise bompengeselskaper, er Fjellinjen som finansieringskilde til Oslopakketiltak et mer politisk redskap. Uansett hva sentrale myndigheter måtte ende på av løsninger, er det vanskelig å se for seg et framtidig bompengeregime hvor både Vegfinans og Fjellinjen gis plass innen en ramme av 4-6 selskaper totalt i landet. Skulle det være mulig, kan en se for seg Fjellinjen som en framtidig brikkeutsteder, mens selve bompengeselskapet legges under Vegfinans. En slik løsning forutsetter enighet med Oslo som eier av 60 % i Fjellinjen. Etter fylkesrådmannens syn er det for mange ukjente faktorer til å kunne foreta en god og faktabasert vurdering av hva som synes mest hensiktsmessig framtidig organisering for fylkeskommunen. På den annen side har fylkesrådmannen full forståelse for at Fjellinjen ønsker å posisjonere seg for det som kunne komme, selv om usikkerheten er stor. Utsteder av en EETS-brikke vil være den som også står for innkrevingen av bompenger på vegne av de ulike bompengeselskaper/strekninger, og vil bære den finansielle risikoen knyttet til innkrevingen. Risiko for innkreving og evt. tap vil altså ligge hos brikkeutsteder. Det kan ikke utelukkes at en slik brikke på sikt vil romme flere betalingsfunksjoner, for eksempel parkering. Det vil i så fall ytterligere aktualisere spørsmålet om finansiell sikkerhet og hva en eventuell eierrolle for fylkeskommunen skal omfatte. Det som synes av avgjørende betydning for fylkeskommunen, er at kostnadene til brikkeutsteding og bompengeinnkreving blir så lave som overhodet mulig. Derigjennom sikres at størst mulig andel av selve bomavgiften går til det faktiske formålet, enten det gjelder vegutbygging eller trafikk/kollektivløsninger. Hvor effektivt et bompengeselskap og brikkeutsteder driver synes i hovedsak å være knyttet til volum. Av den grunn bør det på landsbasis være få – muligens bare én – brikkeutsteder i det nye regimet. Gitt at det blir flere enn én, vil det muligens være rom for konkurranse. Det kan hende det da vil være ønskelig for fylkeskommunen å ha ”en hånd på rattet”. Gitt kun én EETS-utsteder i Norge, bør denne oppgaven organiseres i et offentlig eid selskap, ikke overlates til private/markedet, da det jo vil dreie seg om en monopolsituasjon. 122 Fylkeskommunens interesser i et nytt bompengeregime er primært knyttet til forbrukers interesser og dermed selve finansieringen av vegutbygging og trafikk/kollektivløsninger. Rollen som brikkeutsteder synes mindre viktig, men det er så langt en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til hvordan et framtidig bompengeregime i Norge blir. Fylkesrådmannen kan ikke se at de argumenter som Fjellinjen anfører for at fylkeskommunen skal ha en eierrolle tilknyttet et brikkeutstederselskap, med unntak av argumentet om å sikre mest mulig penger til veiprosjekter/trafikktiltak, er avgjørende. Det bør ikke være en oppgave for fylkeskommunen å spekulere i evt. framtidig oppkjøpsgevinst. Brukerinteressen er vesentlig, men det må forutsettes at denne blir ivaretatt, uansett hva slags framtidig brikkeutsteder det måtte bli. For ordens skyld opplyses det at en er kjent med at Oslo arbeider med samme problemstilling, men en er ikke kjent med hvordan Oslo vil konkludere. Fylkesrådmannens anbefalinger Som utgangspunkt er fylkesrådmannen av den oppfatning at det foreløpig er for mange ukjente faktorer og åpne spørsmål til å kunne komme med en klar anbefaling mht. omorganisering av Fjellinjen. Hva som er klart, er at rollen som brikkeutsteder og bompengeselskap ikke kan ligge i samme selskap. Det kan være usikkert om det vil bli akseptert at funksjonene ligger i hvert sitt selskap under et morselskap. Fylkesrådmannen har under tvil likevel kommet til å ville anbefale at fylkeskommunen støtter en omorganisering av Fjellinjen i et holdingsselskap eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med samme eierandel som i dagens Fjellinjen, og at dette morselskapet oppretter to datterselskaper for hhv. brikkeutstedelse og bompengeinnkreving, og et rent bompengeselskap. Fylkesrådmannen tilrår dette for at vi ikke skal komme i en situasjon der Fjellinjen mister muligheter i et nytt bompengeregime som det ellers ville hatt med en slik organisering. Først når sentrale myndigheter har besluttet hvordan et framtidig bompengeregime skal se ut, bør det treffes endelig vedtak om Fjellinjen også i sin virksomhet skal følge opp en slik organisering. I den sammenheng bør det også vurderes om funksjonen som bompengeselskap eventuelt bør overføres til Vegfinans. Etablering av et holdingsselskap med datterselskaper utelukker ikke en slik løsning senere. Fylkesrådmannen forutsetter at en juridisk omorganisering av Fjellinjen ikke medfører noen økonomisk risiko eller kostnader for fylkeskommunen. Endringen må heller ikke få negative konsekvenser for andelen av innkrevd bompengeavgift som faktisk går til fysiske trafikk-/kollektivtiltak. Endelig vedtak forutsetter enighet med Oslo. Oslo, 23.2.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Thore Desserud Vedlegg: Utrykte vedlegg: Fjellinjen AS. Ny juridisk struktur. Argumentasjon for fylkeskommunalt eierskap. Vedlegg 123 1 Framtidige endringer for bompengeselskapene -epost fra Anne-Karin Sogn 5.2.15 124 FRAMTIDIGE ENDRINGER FOR BOMPENGESELSKAPENE. MULIG OMORGANSIERING AV FJELLINEN AS. Notat/e-post fra Fjellinjen V/ Anne-Karin Sogn Fra: Anne-Karin Sogn [mailto:[email protected]] Sendt: 5. februar 2015 14:48 Til: Thore Desserud Emne: RE: Referat fra eiermøtene i januar Hei; jeg har satt sammen en argumentasjon som jeg håper er forståelig. Ta kontakt om du trenger noe mer, eller om det er noe som er vanskelig å forstå. Bakgrunn Fjellinjen har i dag rollen som både utsteder og operatør (bompengeselskap). Den vedtatte innføringen av EU-direktivet (EETS) vil medføre at dagens roller må fordeles på forskjellige juridiske enheter. Akershus er 40 % eier og har et ansvar for å forvalte eierskapet og sikre en overgang til framtidig ordning med adskilte roller. Forskjellen mellom Utsteder og Operatør Nedenfor viser vi et bilde som illustrerer de forskjellige rollene Operatør (bompengeselskap) og Utsteder. Vi vil videre i dette notatet fokusere på rollen som utsteder. Argumenter for eierskap av Utsteder 125 Akershus sine bompengeselskaper må ha en framtidig utsteder, enten i form av eierskap eller gjennom kjøp av tjenester. Nedenfor følger tre argumenter for eierskap. 1. Sikre mer penger til vei gjennom eierskapskontroll Utsteder har en svært betydningsfull rolle i kraft av å håndtere hele innkrevingsforløpet, fra fakturering til og med innkreving. For Fjellinjen vil dette representere et årlig beløp på ca kr 3mrd. Risiko for tap på fordringer skal også ivaretas av utsteder på en slik måte at tapene blir minst mulig. Det vil være avgjørende for et bompengeselskap å ha full kontroll på at utstederen ivaretar innkrevingsprosessen på en profesjonell måte. I denne prosessen sikres mest mulig penger til veiprosjektene. Fjellinjen ivaretar i dag dette på vegne av Akershus, og har de siste fire årene redusert kostnadene per passering med 50 % i kombinasjon med å utvikle markedets beste kundeservice. Det medfører risiko å endre på en velfungerende modell. 2. Utnytte og videreutvikle opparbeidet verdi Fjellinjen er i dag Norges største og mest effektive utsteder, som fremdeles har et potensiale for videreutvikling. En slik utvikling av selskapet vil bidra til mer penger til vei og representere et attraktivt salgs- eller fusjonsobjekt dersom eierne skulle finne andre og bedre alternativer for sin utstederrolle. Ved å bruke opparbeidet bransjekompetanse vil Akershus dra nytte av de investeringene som er gjort gjennom en årrekke i kompetanse på kundebehandling, bompengeinnkreving og bruk av tilhørende teknologi. Som eier vil det være en fordel å ha en utsteder med bompengeinnkreving som kjernekompetanse, og ikke som tilleggstjeneste til egen portefølje. Eieren kan når som helst benytte egen utsteder til å betjene beslektede produkter og tjenester. Dette kan ha en stor nytteverdi og bidra til god lønnsomhet. Som eksempel mottar Fjellinjen hver dag henvendelser fra kunder om kjøp av piggdekkoblat. 3. Kjent og enkelt for kunden Ved å videreføre dagens kundeavtaler (Fjellinjen har i dag 620 000 kundeavtaler) innenfor allerede etablerte kanaler gjør vi endringene i bompengebransjen så smidig som mulig for kundene. Dette vil være en fordel for det politiske miljøet som skal forsvare brukerfinansiert utbygging av vei – og kollektivtrafikk. Ved å opprettholde et så godt omdømme som mulig vil det være enklere å innføre nye beslektede tiltak som for eksempel miljø- eller rushtidsavgift. Dette er oppgaver som vil bli tillagt den framtidige utstederrollen. Hilsen Anne-Karin Les gjerne om hvordan de gjør det i Danmark; http://www.brobizz.dk/page/35 126 127 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 25/15 22.01.2015 2012/16139-57 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 11.03.2015 Forslag til Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus – utleggelse til offentlig ettersyn Innstilling Forslag til Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus legges ut til offentlig ettersyn i begge fylkene, med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 8-3 med høringsfrist på 6-8 uker. Saksutredning Bakgrunn Stortinget har i sitt vedtak om forvaltningsreformen gjeldende fra 2010 lagt til grunn at fylkeskommunene skal være den sentrale regionale utviklingsaktøren. Fylkeskommunen skal være drivkraft i å utnytte regionale og lokale fortrinn til verdiskaping og sysselsetting ut fra egne regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer. Det er forutsatt at fylkeskommunene skal trekke opp helhetlige strategier for utviklingen av fylket i samspill med kommunene og regionale aktører for å få til en samordnet satsing og bruk av samfunnets virkemidler. Regional utvikling forutsetter at det jobbes ut i fra en partnerskapsmodell, og det forventes at fylkeskommunen inntar en ledende og koordinerende rolle i dette arbeidet. Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med Regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot 2025. Planen skal utarbeides som en regional plan etter reglene i Plan- og bygningslovens kapittel 8, og skal erstatte fylkesdelplanen innenfor kompetanse og verdiskaping for Akershus fylkeskommune 2004-2009. Organisering og prosess Den regionale planen for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus er forankret i regional planstrategi 2013-2016 (FT sak i februar 2013). Arbeidet startet i desember 2013 i samråd med politisk styringsgruppe. Arbeidet har blitt ledet av en styringsgruppe bestående av politisk og administrativ ledelse i de to fylkene: 128 Navn Stilling Hallstein Bjercke (V) Byråd, Oslo kommune Jan Fredrik Lockert Næringssjef, Oslo kommune Solveig Schytz (V) Leder, hovedutvalg for plan, næring og miljø, Akershus fylkeskommune Øyvind Michelsen Fylkesdirektør, plan, miljø og næring, Akershus fylkeskommune Toril Mølmen Regiondirektør, Innovasjon Norge, Oslo-Akershus-Østfold Nina Solli Regiondirektør, NHO Oslo-Akershus Et eget sekretariat, bestående av fagpersoner fra Oslo og Akershus fylkeskommune, har hatt det det faglige ansvaret for prosessen. Sekretariatet har fulgt opp, koordinert, sikret utarbeidelse av nødvendig grunnlagsmateriale, tilrettelagt for møter i styringsgruppe, samarbeidsgrupper, og arbeidsgrupper samt bidratt til utarbeidelse av forslag til den regionale planen for innovasjon og nyskaping. I utarbeidelsen av regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus, har det vært, og er, et viktig siktemål at relevante aktører i det regionale partnerskapet får eierforhold til prosess, plandokument og arbeidet med å nå omforente mål. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor lagt opp til en planprosess med stor grad av involvering av næringslivsaktører, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, organisasjoner og offentlige myndigheter underveis i hele prosessen, gjennom møter i prosjektorganisasjonen, orienteringer for regionens partnerskap, og dialoggruppemøter innenfor de tematiske innsatsområdene som skissert i plandokumentet. I tillegg har formidling av arbeidets gang direkte til regionråd vært vektlagt. Planforslaget som fylkesrådmannen nå legger frem for fylkestinget, er utarbeidet på grunnlag av målene, anbefalingene fra utredningene, drøftingsinnspillene fra vårt regionale partnerskap og dialoggruppene, samt møtene i prosjektorganisasjonen. Tilsvarende sak og innstilling om offentlig ettersyn legges fram i både Akershus fylkesting og byrådet i Oslo. Plandokumentets oppbygging Regional plan for innovasjon og nyskapning for Oslo og Akershus1 har som formål å: gi et oppdatert bilde av Oslo/Akershus-regionens konkurranseevne. Dette gjøres ved å se på hvilke deler av næringslivet og hvilke bransjer som bidrar mest til den samlede attraktivitet som lokaliseringssted og som har et internasjonalt potensial etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet Regional plan for innovasjon og nyskapning for Oslo og Akershus består av en strategidel og et handlingsprogram. Det er gjort tematiske valg i form av tverrsektorielle innsatsområder for å drive frem bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. I det vedlagte planforslaget innledes det med hva som er formålet med planen. Videre i kapittel 2 omtales noen av utfordringene og mulighetene denne regionen står ovenfor. Kapittel 3 tar for 1 Oslo og Akershus er det operative området for det strategiske dokumentet og blir tidvis også omtalt som Hovedstadsregionen. 129 seg visjon, mål og delmål. Avslutningsvis drøftes innsatsområder og innholdet i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet skal iht. Pbl § 8-1 rulleres årlig. Virkninger og felles forpliktelser En regional plan skal legges til grunn for statens, fylkers og kommuners planlegging og prioritering i regionen (jf. Plan- og bygningsloven § 8-2). Plandokumentet vil være et verktøy for samordning og samarbeid mellom Oslo kommune, og Akershus fylkeskommune. Den regionale planen for innovasjon og nyskapning er todelt med en strategi og et overordnet handlingsprogram med siktemål fram mot 2025. I denne sammenheng er det at en kollektiv innsats må til for at regionen skal bli attraktiv for innovasjon og nyskaping, og skape bærekraftige, smarte og trygge løsninger og økt konkurransekraft for næringslivet. For å oppnå dette må de regionale aktørene gi regionen det løftet og den internasjonale oppmerksomhet og anerkjennelse som trengs. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vil involvere og bruke alle de som ønsker, vil, og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter planens visjoner og målsettinger. Det være seg fra næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer eller det offentlige. Videre behandling Etter offentlig ettersyn skal den regionale planen sluttbehandles i bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus, med sikte på at det fattes sammenfallende vedtak i juni, 2015. Offentlig ettersyn skal gjennomføres samtidig i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det tas sikte på en felles vurdering av høringsuttalelsene samt anbefaling om oppdatering av høringsforslaget, før det fremmes sak om vedtak av den regionale planen i Oslo bystyre og Akershus fylkesting. Handlingsprogrammet vil bestå av en prioritert liste med aktiviteter under de enkelte innsatsområdene som planen peker på. Denne listen vil revideres første gang høsten 2015. Hver aktivitet og tiltak skal være beskrevet, hvem er ansvarlig for gjennomføringen, hvem er samarbeidspartnerne, hvilke og hvor store ressurser skal benyttes, tidsperspektiv og hva er forventet resultat. Handlingsprogrammet revideres i samband med ØP rulleringen hvert år. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at forslag til Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus sendes på offentlig ettersyn med høringsfrist på 6-8 uker 2015. Oslo, 17.2.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen 130 Vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus legges ut til offentlig ettersyn 131 Oslo kommune og Akershus fylkeskommune Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 132 Forord Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 er en invitasjon til dere som er opptatt av bærekraft, økt verdiskapning og økt internasjonal konkurransekraft i regionen. For at regionen skal bli en attraktiv region for innovasjon og nyskaping og bli verdens mest bærekraftige, smarte og innovative region, må det en kollektiv innsats til. Sammen må vi gi regionen det løftet og den internasjonale oppmerksomhet og anerkjennelse som trengs. Her trengs alle gode krefter og vi vil involvere alle som ønsker, vil og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter regionens visjoner og målsettinger. Det være seg næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer eller det offentlige. Oslo/Akershus har gode muligheter til å styrke sin konkurranseevne som kunnskapsbasert næringsregion og framstå som attraktiv for talenter, selskapsetableringer og investeringer. Denne planen er en start og en valgt retning på hvordan vi skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. En god nyhet er at regionen allerede er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 % av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finner sted her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Regionens innovasjonspotensial er betydelig. Til tross for dette scorer regionen relativt lavt i innovasjonsundersøkelser sammenlignet med andre regioner i våre naboland og resten av NordvestEuropa. Noe av dette begrunnes i et fragmentert system med kulturelle barrierer mellom akademia, næringslivet og det offentlige. Manglende samarbeidskultur, hemmer fortsatt omfanget på og kvaliteten av samhandlingen mellom viktige utviklingsaktører. Det er muligens noe med dynamikken i samhandlingen som vi ikke klarer å ta ut godt nok. Suksessfulle byregioner internasjonalt kjennetegnes av regionalt lederskap og samhandling om innovasjon og utvikling. Oslo/Akershus som region har forbedrings- og utviklingspotensialer på dette området. Denne regionale planen for innovasjon og nyskaping består av en strategidel og et handlingsprogram med overordnede aktiviteter med siktemål fram mot 2025. Det vil med bakgrunn i planens strategier og handlingsprogram utvikles en felles årlig aktivitets- og tiltaksplan som skal være grunnlaget for vår felles dugnad og regionalt løft mot en mer bærekraftig, smart og innovativ region. Vi ønsker at du og din institusjon skal være med. Kun med en felles innsats kan vi lykkes i å skape og utvikle Oslo/Akershus til en bærekraftig, smart, innovativ og nyskapende region. Solveig Schytz Hallstein Bjercke Leder i hovedutvalg for plan, næring og miljø, Akershus fylkeskommune Byråd for kultur og næring, Oslo kommune 1 133 Innhold 1. 2. Formål ............................................................................................................................................. 3 1.1 Regional avtale og årlig rullerende aktivitets- og tiltaksplan .................................................. 3 1.2 Avgrensning ............................................................................................................................ 4 Utfordringer og muligheter.............................................................................................................. 4 2.1 Bærekraftig befolkningsvekst .................................................................................................. 4 2.2 Konkurransen mellom storbyregionene blir hardere ............................................................... 4 2.3 Forutsetninger som ikke dekkes av strategien ......................................................................... 5 2.4 Kunnskapsbasert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv ......................................... 6 2.4.1 Kunnskapsbasert næringsutvikling .................................................................................. 6 2.4.2 Oslo og Akershus sett opp mot nasjonal score og internasjonal konkurransekraft. ........ 8 2.5 Oslo/Akershus er det definitive midtpunktet for FoU-aktiviteten i Norge .............................. 9 2.6 Felles utfordringer ................................................................................................................. 11 3. Visjon, mål og delmål ................................................................................................................... 11 4. Innsatsområder og handlingsprogram ........................................................................................... 12 4.1 Innsatsområde 1: Generelt ..................................................................................................... 14 4.2 Innsatsområde 2: Klynge og nettverksutvikling .................................................................... 15 4.3 Innsatsområde 3: Entreprenørskap og vekstbedrifter ............................................................ 16 4.4 Innsatsområde 4: Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon .............................................. 17 4.5 Innsatsområde 5: Finansiering i en tidlig fase ....................................................................... 18 4.6 Innsatsområde 6: Kommersialisering av forskningsresultater ............................................... 19 2 134 1. Formål Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo /Akershus1 har som formål å: gi et oppdatert bilde av Oslo/Akershus-regionens konkurranseevne. Dette gjøres ved å se på hvilke deler av næringslivet og hvilke bransjer som bidrar mest til den samlede attraktivitet som lokaliseringssted og som har et internasjonalt potensial etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus består av en strategidel og et overordnet handlingsprogram. Det er gjort tematiske valg i form av tversektorielle innsatsområder for å drive frem bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. 1.1 Regional avtale og årlig rullerende aktivitets- og tiltaksplan På bakgrunn av regional plan for innovasjon og nyskaping skal det årlig utvikles en prioritert aktivitets og tiltaksplan for regionen. Som et første skritt inngår nå Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva en regional avtale. Det betyr at de offentlige regionale forsknings- og innovasjonsvirkemidlene skal ses i sammenheng og underbygge den regionale planen for innovasjon og nyskaping. Dette er bare en start. Målet er å involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i dette arbeidet. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus Overordnet strategi Oslo kommune Akershus FK Innovasjon Norge Forskningsrådet Siva m.fl. Handlingsprogram (overordnede aktiviteter ) Felles aktivitets- og tiltaksplan (rulleres årlig) Generelle aktiviteter Klynge- og nettverks-utvikling (aktiviteter) Entreprenørskap og vekstbedrifter (aktiviteter) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon (aktiviteter) Tidligfasefinansiering (aktiviteter) Kommers-ialisering av forskningsresultater (aktiviteter) 1 Oslo og Akershus er det operative området for den regionale planen og blir tidvis også omtalt som Hovedstadsregionen. 3 135 Den årlige rullerende aktivitets og tiltaksplanen vil bestå av en prioritert liste med aktiviteter og tiltak under de enkelte innsatsområdene planen peker på. Hver aktivitet og tiltak skal være beskrevet, vise hvem er ansvarlig for gjennomføringen, hvem som er samarbeidspartnerne, hvilke og hvor store ressurser som skal benyttes, tidsperspektiv og hva som er forventet resultat. 1.2 Avgrensning Regional plan for innovasjon og nyskaping er rettet mot å styrke den myke infrastrukturen i Oslo/Akershus. Det foregår allerede prosesser i Oslo/Akershus for å utvikle den harde infrastrukturen (boligstruktur, omvandling og utvikling av næringseiendom, transportsystem) i regional plan for areal og transport i Oslo/Akershus. Internasjonal profilering av Oslo/Akershus, regionens system for utdanning og kompetanse og forvaltningens kvalitet og effektivitet, sett i forhold til innovasjon og nyskaping, dekkes også av andre regionale plan- og utviklingsprosesser. 2. Utfordringer og muligheter Innovasjon kan defineres som "en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier2". Innovasjon skjer først og fremst i samspill mellom ulike aktører, med både samarbeid og konkurranse. Innovasjoner skjer i alle næringer og i alle slags bedrifter og i offentlig sektor. I en global målestokk fremstår Oslo/Akershus som relativt perifer, både økonomisk, geografisk og politisk. I et slikt perspektiv ligger mulighetene først og fremst i å realisere innovasjonspotensialet for offentlig sektor, næringslivet og akademia i Oslo/Akershus og å gjøre regionen mer interessant som en moderne velferdsregion. Slik kan Oslo/Akershus gjøres interessant for høyt utdannede mennesker også fra andre land. 2.1 Bærekraftig befolkningsvekst Oslo/Akershus-regionen vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Dette samtidig som vi står overfor store utfordringer for samfunn og miljø. Klimautfordringene henger godt sammen med våre egne utfordringer med å legge om økonomien fra en olje- og gass relatert økonomi til å skape nye næringer, bedrifter og arbeidsplasser for å sikre vår felles velferd. De miljømessige utfordringene og befolkningsveksten utgjør ikke bare utfordringer, men også store muligheter for regionen. Den regionale planen tar sikte på å fremme: smart vekst gjennom næringsutvikling basert på kunnskap og innovasjon, og en bærekraftig vekst som fremmer et ressurseffektivt, grønnere og mer konkurransedyktig næringsliv. Dette er også i henhold til målsettingen i EU 2020-strategien. 2.2 Konkurransen mellom storbyregionene blir hardere Internasjonale studier viser at til tross for at den norske hovedstadsregionen er en liten storbyregion målt i antall innbyggere, framstår den som en kunnskapsregion og globalt ledende på enkelte områder. Befolkningen har et svært høyt formelt utdanningsnivå og næringslivet er kunnskaps- og forskningsintensivt. Oslo/Akershus’ største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur 2 St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge 4 136 og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet. Oslo/Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Som for andre utviklede økonomier påvirkes utviklingen i Norge av urbanisering og sentralisering. Folk trekkes mot storbyene, og gjennom globalisering blir markedene større og rykker nærmere. Dette bidrar til at konkurransen mellom storbyregioner blir hardere, både når det gjelder å tiltrekke seg kompetanse, bedrifter og kapital. Like viktig som at Oslo/Akershus er attraktivt for høyt utdannet og kompetent arbeidskraft fra andre deler av landet, er det at Oslo/Akershus kan trekke til seg arbeidskraft med internasjonal erfaring og kunnskap. Over 50 % av NHO-bedriftene oppgir at de har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft i dag3. I dag er Oslo/Akershus relativt lite attraktiv som brohode for utenlandske foretak som ønsker å etablere seg på nordiske/skandinaviske markeder. Hovedstadsregionen står i fare for å bli en filialby, hvor store deler av næringslivet blir styrt fra utlandet. 2.3 Forutsetninger som ikke dekkes av strategien En av de viktigste forutsetningene for at Oslo/Akershus skal kunne ha et kunnskapsintensivt og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er at regionen er internasjonalt tilgjengelig. Oslo/Akershus må ha en fungerende infrastruktur og et eiendomsmarked som gjør det mulig å bevege seg mellom ulike områder på et effektivt sett, samtidig som det er enkelt å pendle, bosette seg og flytte til den norske hovedstadsregionen. Effektive transportsystemer og vel utbygde systemer for IT og telekommunikasjoner er viktige for at Oslo/Akershus skal kunne styrke sin posisjon i den internasjonale storbykonkurransen. Når det gjelder utbredelsen av bredbånd i næringslivet og blant privatpersoner ligger Norge fortsatt tre-fire år etter de andre nordiske landene. Samtidig er gode leve- og boforhold for befolkningen også viktige premisser for fortsatt verdiskaping. Strategiske investeringer i regional areal- og transportplanlegging påvirker næringslivet i dag og i framtiden. Takten i boligbyggingen, nærheten til Oslo lufthavn og forbedrete transportløsninger bidrar alle til økt mobilitet i arbeidsmarkedene og muligheter for kompetanseoppbygging i og mellom virksomheter, næringsmiljøer og forskningsinstitusjoner. Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo/Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover. Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Regionen er også helt avhengig av en offentlig forvaltning som legger til rette for og selv bidrar til å utnytte sine ressurser på en innovativ og fleksibel måte. I resten av verden kjenner man lite til Oslo/Akershusregionens gode forutsetninger når det gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning. Ikke alle de forutsetninger som er kort beskrevet i dette kapitelet, dekkes av dette dokumentet, men blir ivaretatt av andre regionale plan- og utviklingsprosesser. Målet er at alle disse planene og 3 Solberg, Espen, Kristoffer Rørstad, Pål Børing og Tone Cecilie Carlsten (2014): Kompetansebarometer for NHObedriftene: Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2014. NIFU-arbeidsnotat 7-2014. 5 137 prosessene skal peke på og fremme muligheten for økt innovasjon og nyskaping, som er helt avgjørende for at regionen skal kunne opprettholde sitt velferdsnivå. 2.4 Kunnskapsbasert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv4 Den økonomiske globaliseringen har lagt grunnlaget for nye globale produksjons- og innovasjonsnettverk. Regional utvikling fordrer ikke nødvendigvis regionale samarbeidsnettverk, men forutsetter like gjerne at næringslivet har sterke internasjonale koplinger – til leverandører, krevende enkeltkunder og større markeder. Langsiktig verdiskaping i Oslo/Akershus avhenger av næringslivets evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn i dag. For å videreutvikle et internasjonalt næringsliv i en region med et av verdens høyeste kostnadsnivå må det produseres varer og tjenester som er så kunnskapsintensive at de hevder seg internasjonalt med høy kvalitet. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er av betydning for kunnskapsspredningen i næringslivet som helhet.. Datterselskaper av norske multinasjonale virksomheter tilfører det norske innovasjonssystemet ny kunnskap i betydelig grad. Oslo/Akershus-regionens internasjonale konkurranseevne kan fastsettes ut fra hvor attraktiv regionen er når det gjelder de faktorer som drar kunnskapsintensive næringer framover. Det vil si summen av det som skal til for at en kunnskapsnæring skal være internasjonalt ledende, såkalt kunnskapsdynamikk. 2.4.1 Kunnskapsbasert næringsutvikling Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge5 presenterte i 2012 et nytt perspektiv på næringsutvikling. Prosjektet introduserte en såkalt smaragdmodell for å analysere næringers attraktivitet. Modellen er bygget på to begreper: kunnskapsallmenningen og kunnskapsdynamikk. Kunnskapsallmenningen er bestemt av seks attraktivitetsdimensjoner (klyngeattraktivitet, utdanningsattraktivitet, talentattraktivitet, forsknings- og innovasjonsattraktivitet, eierskapsattraktivitet og miljøattraktivitet). Kunnskapsdynamikk handler om hvordan den eksisterende kunnskapen spres, tas i bruk og kommersialiseres, slik at den får næringsmessige konsekvenser og dermed bidrar til å gi næringer høyere internasjonal konkurranseevne. 4 Dette kapittelet er i hovedsak basert på A. Espelien m.fl. (2014): Et internasjonalt konkurransedyktig Oslo og Akershus - Fra kunnskap og fakta til strategi og handling. Menon-rapport 16/2014 5 Reve, T. og Sasson, A. (2012): Et kunnskapsbasert Norge. 6 138 Figur 1. Smaragdmodellen Konsulentselskapet Menon Business Economics6 har regionalisert modellen og anvendt den på Oslo/Akershus. 14 næringer7 er vurdert opp mot en nasjonal score. I den regionale analysen er miljøattraktivitetsdimensjonen ikke med på grunn av for dårlig regionalt data grunnlag. Det som er kalt kunnskapsdynamikk (høyden i smaragden) i den nasjonale analysen, er på regionalt nivå kalt internasjonal konkurransekraft. Det er også anvendt begrepet næringsattraktivitet framfor klyngeattraktivitet. Figur 2 viser de 7 mest attraktive næringene i Oslo/Akershus (oransje) vurdert opp mot det nasjonale nivået (blå), både når det gjelder attraktivitetsdimensjoner, samlet kunnskapsallmenning og internasjonal konkurransekraft. Figur 2. Matrise over regional og nasjonal score for de 7 mest attraktive næringene i Oslo/Akershus. Attraktivitet N-Næringsattraktivitet R-Næringsattraktivitet Maritim næring Finans It og software Kunnskapsbasert tjenester Helse og biotek Reiseliv Telekom 9 7 5 6 4 2 5 9 10 9 9 6 5 6 N-Utdanningsattraktivitet R-Utdanningsattraktivitet 6 6 8 8 3 8 6 7 6 6 2 2 3 3 N-Talentattraktivitet R-Talentattraktivitet 7 9 9 9 6 6 5 9 4 5 2 2 6 7 N-FoUattraktivitet R-FoUattraktivitet 7 4 6 8 8 8 6 7 8 8 2 2 5 5 N-Eierskapsattraktivitet R-Eierskapsattraktivitet 8 9 8 8 6 6 7 7 3 3 3 5 6 7 N-Kunnskapsalmenningen R-Kunnskapsalmenningen Forkjell i kunnskapsalmenningen 37 37 0 38 43 5 28 37 9 30 39 9 25 28 3 11 16 5 25 28 3 N-Internasjonal konkurransekraft R-Internasjonal konkurransekraft Forskjell i int. konkurransekraft 8 8,7 0,7 5 7,7 2,7 5 7,7 2,7 4 8,3 4,3 3 5,3 2,3 3 7,3 4,3 4 6,3 2,3 6 Espelien, A., et al (2014). Offshore leverandør industri, maritim næring, sjømat, finans, IT og programvare, kunnskapsbaserte tjenester, fornybar energi og miljø, helse og bioteknologi, handel, bygg og anlegg, reiseliv, kulturnæringer, telekommunikasjon, metaller. 7 7 139 Næringene er sett i sammenheng for å identifisere styrker og utfordringer. Det er stor variasjon i de ulike næringenes potensiale og utfordringer. I et næringsstrategisk arbeid er det avgjørende å skille ut og fremdyrke de næringene som har størst potensial, og ikke minst å fokusere på de områder der næringspolitikken kan innvirke på næringslivet. Hovedstadsregionens næringer scorer relativt høyt på tradisjonelle konkurranseevneparametere som måler næringslivets internasjonale konkurranseevne, men har likevel noen spesielle utfordringer. Verdiskapingen per sysselsatt (produktivitet) for de ulike næringene er gjennomgående høy i Oslo/Akershus sammenliknet med andre land, også når man justerer for kapitalinnsats. Mye av den regionale verdiskapingen tas ut i form av lønn, slik at driftsmarginen (avkastningen på kapital) ikke blir spesielt høy i internasjonal sammenheng. Dette sier noe om inntektsfordelingen mellom arbeidskraft og kapital i Oslo/Akershus. Det er mer lukrativt å jobbe her enn å eie en bedrift. Dette er konsistent med bildet av den nordiske modellen, der inntekter fordeles mer jevnt mellom lønnstakere og kapitaleiere. Det gjør Oslo/Akershus attraktiv for kompetente arbeidstakere. På lang sikt er det ikke bærekraftig å ha en for lav lønnsomhet, for da klarer man ikke å tiltrekke seg kapitalen og den internasjonale eierkompetansen8. Syv næringer vurderes som spesielt sterke i Oslo/Akershus. Til tross for lange avstander til resten av verden har Oslo/Akershus lykkes med å utvikle og tiltrekke seg produktive kunnskapsmiljøer knyttet til relativt flyktige internasjonale næringer, som maritim/offshorenæring, og til en viss grad den internasjonalt konkurranseutsatte delen av finansnæringen. Disse næringenes internasjonale konkurranseevne henger nært sammen med nasjonale rammevilkår, som igjen er styrt av det offentlige. 2.4.2 Oslo og Akershus sett opp mot nasjonal score og internasjonal konkurransekraft. Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge studerte 13 næringer, langs seks attraktivitetsdimensjoner i smaragdmodellen. Scoren hver enkelt regional næring fikk, er blitt vurdert opp mot scorene til de nasjonale næringene. Dette gjør det mulig å gi en sammenlikning og rangering av de ulike næringene. Det er brukt samme inndeling som i den nasjonale studien. 1. De store næringene som holder seg hjemme Noen næringer har et betydelig hjemmemarked, der varer og tjenester først og fremst etterspørres lokalt. Til tross for suksess er de nærmest fraværende på det internasjonale markedet. Dette til forskjell fra tilsvarende næringer i andre land, som i større grad har etablert seg utenlands.9. De store næringene som forble hjemme er varehandel, bygg og anlegg, reiseliv og kultur. Reiseliv havner i denne grupperingen selv om næringen i utgangspunktet er internasjonal næring. Norsk reiseliv har i mindre grad klart å styrke sin internasjonale posisjon, og næringen lever i stor grad av nasjonal og lokal etterspørsel. 2. De globale kunnskapsnavene De globale kunnskapsnavene oppnådde en høy score langs de fleste attraktivitetsdimensjonene i kunnskapsallmenningen. Globale kunnskapsnav har en egen evne til å tiltrekke seg de beste med hensyn til kunnskap, kompetanse og bedrifter. Nasjonalt ble næringene maritim, offshore leverandørindustri og sjømat klassifisert som globale kunnskapsnav. Både olje og gass og maritim næring er representert i hovedstadregionen med spesialiserte miljøer som utgjør en viktig del i den nasjonale klyngen. Dette gjelder i mindre grad sjømat. 8 9 Ibid For eksempel IKEA, H&M, Skanska, NCC og Bonnier. 8 140 3. De komplementære kunnskapsnæringene De komplementære kunnskapsnæringene er sterke næringer med en betydelig kunnskapsallmenning. Lavere internasjonal orientering på markedssiden, med unntak av forretningsvirksomhet rettet mot globalt orienterte næringer, og lavere klyngeforståelse skiller næringene fra de globale kunnskapsnavene. Nasjonalt ble næringene finans, IT og software og kunnskapsbaserte tjenester klassifisert som komplementære kunnskapsnæringer. Alle disse har sitt næringsmessige tyngdepunkt i hovedstadregionen. 4. De framvoksende kunnskapsnæringene I skjæringspunktet mellom eksisterende næringsklynger og komplementære kunnskapsnæringer vokser nye næringer frem. Det nye næringslivet kan på mange måter forstås som en omdanning av det gamle næringslivet tilsatt ny kunnskap og næringsmuligheter. Nasjonalt er fornybar energi og miljø og helse og biotek klassifisert som to av de mest lovende fremvoksende kunnskapsnæringene. Noen deler av disse næringene har sterke miljøer eller hovedkontor i hovedstadregionen. Helsetjenester leveres lokalt og er distribuert over hele landet, men de fleste norske bedrifter innen helse og biotek er lokalisert i Oslo. Sammen med spesialiserte forskningsinstitusjoner og det faktum at større nasjonale sykehus er lokalisert i regionen, fører det til at næringen i hovedstadregionen framstår som betydelig sterkere enn næringen nasjonalt. 5. De ensomme globale rytterne De to siste næringene som er studert, har utspring i norsk næringsliv og kompetanse, men har en sterk orientering ut. Til forskjell fra de andre næringene er markedene deres i stor grad internasjonale, i tillegg til at konkurrerende sterke næringsmiljøer finnes utenfor Norge. De ensomme globale rytterne er materialer / metaller og telekommunikasjon. Metaller og materialer er først og fremst representert ved å ha hovedkontorfunksjoner i regionen, mens produksjonen skjer i andre deler av landet. Telekom er vurdert å ha en sterkere kunnskapsallmenning i Oslo/Akershus enn nasjonalt. De største aktørene er lokalisert i regionen, og det utgjør det sterkeste beinet i kunnskapsallmenningen. 2.5 Oslo/Akershus er det definitive midtpunktet for FoU-aktiviteten i Norge Oslo er det definitive midtpunkt for FoU-aktiviteten i Norge. Både i næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren er FoU-innsatsen (målt i utgifter til forskning og utvikling) høyere i Oslo/Akershus enn i andre norske regioner. Både Oslo og Akershus har en høyere FoU-intensitet (FoU-utgifter per sysselsatt) i næringslivet enn det man skulle forvente ut fra næringsstrukturen i fylkene alene. Dette tyder på at mange av virksomhetene i Norge konsentrerer de FoU-intensive delene av næringsvirksomheten sin til Oslo/Akershus. Europakommisjonens nyeste Regional Innovation Scoreboard (2014) rangerer innovasjonssystemene i de nordiske hovedstadsregionene langs elleve ulike dimensjoner. Den internasjonale sammenligningen løfter fram de regionale innovasjonssystemenes sterke og svake sider med hensyn til hvordan det legges til rette for innovasjon og nyskaping, hvordan nivået på innovasjonsaktivitetene i det regionale næringslivet er og hvilke resultater de regionale innovasjonssystemene kan framvise. Kjennetegnene til de regionale innovasjonssystemene i fire av de nordiske hovedstadsregionene er vist i figur 3, og tendensen for utviklingen i de fire hovedstadsregionene er vist i tabell 1. 9 141 Figur 3. Kjennetegn ved innovasjonssystemene i nordiske hovedstadsregioner 2014 Tilretteleggende: Andelen 3034åringer med høyere utd. Resultater: Salgsinntekter fra innovasjoner som er nye for virksomheten / markedet 1 Tilretteleggende: FoU-utgifter i off. sektor som andel av BRP 0,8 0,6 Resultater: Andel sysselsatte i kunnskapsintensive bransjer Bedrifter: FoU-utgifter i priv. næringsliv som andel av BRP 0,4 0,2 0 Resultater: SMBer som har introdusert marked, org.innovasjoner Bedrifter: Innov.utgifter i priv. nær.liv (ikke FoU) / omsetningen Resultater: SMBer som har introdusert produkt, prosessinnovasjoner Bedrifter: SMBer med egen innovasjonsaktivitet Bedrifter: antall patentsøknader Oslo/Akershus Bedrifter: SMBer som samarbeider med andre om innovasjon Region Hovedstaden Stockholm Etelä-Suomi I Oslo og Stockholm har innovasjonssystemene styrket seg siden 2008, mens København (Region Hovedstaden) og Helsinki (Etelä-Suomi) har gjennomgått en relativ svekkelse. I Oslo er forbedringen først og fremst knyttet til at FoU- og innovasjonsfinansieringen er opprettholdt etter finanskrisen 2008-2009, mens Stockholm kan framvise høyere innovasjonsaktivitet i næringslivet: Tabell 1. Tendensen i utviklingen av innovasjonssystemene i de fire hovedstadsregionene 2008-2014 Oslo/ Akershus Region Hovedstaden Stockholm EteläSuomi Tilretteleggende: Andelen 30-34-åringer med høyere utdanning Tilretteleggende: FoU-utgifter i offentlig sektor som andel av BRP Bedrifter: FoU-utgifter i privat næringsliv som andel av BRP Bedrifter: Innovasjonsutgifter i priv. næringsliv (ikke FoU) / omsetningen Bedrifter: SMBer med egen innovasjonsaktivitet Bedrifter: SMBer som samarbeider med andre om innovasjon Bedrifter: antall patentsøknader Resultater: SMBer som har introdusert produkt-, prosessinnovasjoner Resultater: SMBer som har introdusert marked-, organisasjonsinnovasjoner Resultater: Andel sysselsatte i kunnskapsintensive bransjer Resultater: Salgsinntekter fra innovasjoner som er nye for virksomheten / markedet Det regionale innovasjonssystemet i Oslo/Akershus har ut fra denne sammenstillingen enkelte særtrekk som samtidig peker på noen særlige utfordringer: Oslo/Akershus har, med sin høyt utdannede befolkning, minst like gode forutsetninger for innovasjon og nyskaping som de andre nordiske hovedstadsregionene. Næringslivet i Oslo/Akershus har større innovasjonskostnader i forhold til sin samlede omsetning enn næringslivet har i Stockholm, i København eller i Helsinki. 10 142 Ikke desto mindre ligger næringslivet i Oslo/Akershus stadig langt bak sine kolleger i de øvrige nordiske hovedstedene i sin evne til å skape nye innovasjoner og til å samarbeide seg i mellom for å bringe nye produkter og tjenester til markedet. Delvis henger dette sammen med at Oslo/Akershus mangler et effektivt regionalt beslutningssystem. Det er i dag ikke noe tydelig innovasjons- og utviklingssamarbeid med gjennomføringskraft for hele denne regionen på tvers av fylkesgrenser. Lite politisk samordning og fragmentert virkemiddelapparat gjør det vanskelig å få utviklet og iverksatt en samlet og målrettet politikk og felles agenda for nærings- og samfunnsutviklingen rundt indre Oslofjord. Dette skaper en del strukturelle flaskehalser og begrensninger for innovasjonsaktivitetene og -mulighetene i næringslivet. Det er besluttet å få på plass en mer operativ partnerskapsarena mellom politikere, virkemiddelapparatet og næringslivet, og det er ønske om andre mulige dialogarenaer mellom det offentlige, innovasjonsaktører og næringsliv. 2.6 Felles utfordringer Alle virksomhetene har en del utfordringer til felles. Dette gjelder særlig evne og mulighet til å utvikle ledende samarbeidsnettverk mellom forskning, bedrifter og offentlige aktører (såkalt trippel heliks), øke antallet oppstartbedrifter med vekst- og internasjonalt potensial, utvikle næringenes nyskapingsevne gjennom innovative offentlige anskaffelser, skaffe til veie finansiering og finansieringsmekanismer for nyetableringer og kommersialisere forskningsresultater. Utfordringene for Oslo/Akershus tilsier at det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene i Oslo/Akershus og satse der potensialet er. Samtidig må ikke en slik satsning gå på bekostning av utviklingen av nye framvoksende kunnskapsnæringer. Det vil være viktig å involvere og bruke dem som vil, kan og våger i næringslivet, akademia og nyskapingsmiljøene. Felles utfordringer begrenser grunnlaget for å velge ut enkeltnæringer eller satse kun på de globale ledende kunnskapsnavene i det videre strategiske arbeidet. I litt lengre perspektiv er det også vanskelig å forutsi utviklingen av framvoksende kunnskapsnæringer. Planens visjon, mål og delmål og de fem temaområdene som er prioritert løfter fram generelle, felles utfordringer uavhengig av næringsstruktur og geografi. 3. Visjon, mål og delmål Visjon: Oslo og Akershus skal være verdens mest bærekraftige, smarte og innovative region. Hovedmål: Oslo og Akershus skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. 11 143 Delmål 1. Det skal være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle regionens sterke næringsmiljøer. 2. Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. 3. Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. 4. Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase. 5. Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. 4. Innsatsområder og handlingsprogram For å bygge opp under visjonen og oppnå målene er det valgt ut fem strategiske og et generelt innsatsområde med tilhørende overordnede aktiviteter. Innsatsområdene er nærmere beskrevet under. Det er vesentlig at aktivitetene som blir prioritert i den felles årlige aktivitets og tiltaksplanen er forankret, forpliktende, skiller mellom kortsiktige og langsiktig forventninger og hvor mye midler som tenkes brukt på aktiviteten. Det viktigste er likevel å involvere og bruke de som ønsker, vil og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter strategiens visjoner og målsettinger. Det være seg fra næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer eller det offentlige. Det er allerede aktiviteter og programmer i gang som underbygger planens strategi og handlingsprogram og dens visjon, mål og delmål. Utlysning av statlige regionale midler Oslo og Akershus mottar årlig statlige regionale midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som anvendes til regional næringsutvikling. De statlige regionale midlene blir utlyst i fellesskap av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Midlene skal bidra til å styrke regionens innovasjonssystem og bedre den internasjonale konkurransekraften blant kunnskapsintensive bedrifter. Det blir utlyst ca. 12 millioner kroner i statlige regionale midler hvert år innenfor innsatsområdene i regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo/Akershus. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Virkemidler for regional FoU og innovasjon Oslo og Akershus (VRI O/A) er et regionalt forskningsog innovasjonsprogram støttet av Forskningsrådet sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Programmet skal bidra til og stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Det er rettet mot bransjene helse, IKT og klima og energi. Det brukes ca. 7 millioner kroner i året på denne satsningen. Regionale forskningsfond Hovedstaden (RFFH) Regionale forskningsfond Hovedstaden (RFFH) skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter som bedrifter, offentlige virksomheter 12 144 inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer, tar initiativ til. RFFH tildeler rundt 28 millioner kroner per år. Oslo Business Region Oslo Business Region AS er Oslo kommunes operative verktøy i næringsutviklingen. Selskapet skal stimulere til vekst og økt internasjonalisering i næringslivet, oppmuntre til etablering av nye selskaper og skape møteplasser. I tillegg skal selskapet profilere at regionen er et attraktivt sted å studere, arbeide, investere og etablere virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Selskapet får omlag 12 millioner kroner i året til disse oppgavene. Internasjonale samarbeidsavtaler Oslo kommune har etablert samarbeid med blant annet Toulouse Metropole i Frankrike, London Borough of Hackney i Storbritannia og Austin, Texas i USA. Formålet er å bidra til internasjonalisering av Osloregionens næringsliv og å stimulere til gründerskap og nærings- og forskningssamarbeid. Arbeidet har allerede gitt en rekke direkte koblinger i og mellom næringsaktører, FoU-institusjoner og kommunen. Det er bant annet etablert en Innovation Embassy i London Borough of Hackney. Akershus fylkeskommune har avtale med Schleswig Holstein (Tyskland), og fra februar 2015 med Gyeonggi (Sør-Korea). Innovasjon Norge Innovasjon Norge bidrar til nye vekstbedrifter og vekst i eksisterende bedrifter gjennom tre strategiske satsingsområder; entreprenørskap, vekst i bedrifter og utvikling av innovasjonsmiljøer. Innovasjon Norge tilbyr et sett av tjenester innen kompetanse, rådgivning, nettverk, profilering og finansiering. Innovasjon Norge er også ansvarlige for utvikling og profilering av merkevaren Norge, reiselivsprofilering, messer og delegasjoner, næringsutvikling og bistand samt Invest in Norway. Innovasjon Norge har kontor i alle fylker i Norge, og 35 kontor i 31 land utvalg etter norsk markedspotensiale. Innovasjon Norges tjenester er, med unntak av distriktsoppdaget, tilgjengelig for bedrifter og næringsmiljøer i Osloregionen. Forskningsrådet Forskningsrådet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Det er den viktigste forskningspolitiske rådgiveren for Regjeringen, departementene og andre sentrale institusjoner og miljø med tilknytning til forskning og utvikling (FoU). Forskningsrådet skal identifisere behov for forskning og foreslå prioriteringer. Gjennom målrettet finansieringsordninger skal Rådet medvirke til å sette i verk nasjonale forskningspolitiske vedtak. Forskningsrådet skal også medvirke til utvikling av en formålstjenlig struktur i forskningssystemet og til utvikling av nytt samspill mellom forskning, næringsliv og samfunnsliv. Forskningsrådet skal se til at det blir satset rett, og at det blir satset tilstrekkelig på forskning. Forskningsrådet arbeider for et økonomisk og kvalitetsmessig løft i norsk FoU og for å fremme innovasjon, i samspill mellom forskningsmiljøene, næringslivet og den offentlige forvaltningen. Det kunnskapsbaserte samfunnet krever at forskningen er i fronten internasjonalt. Forskningsrådet vil styrke den internasjonale posisjonen for norsk forskning gjennom å være en endringsagent i samarbeid med aktørene i forskningssystemet. Forskningsrådet forvalter cirka 30 % av den offentlige finansieringen av FoU i Norge. I 2014 var budsjettet på 8.3 milliarder kr. Næringslivet i Oslo og Akershus mottok 510 millioner kr i 2014 av et samlet budsjett på 1,27 milliarder kr fra Forskningsrådet. 13 145 Siva Siva bidrar til nye vekstbedrifter og vekst i eksisterende bedrifter gjennom utøvelse av eierskap til innovasjonsselskapene Kjeller Innovasjon AS (3 millioner kroner til inkubasjon), Akershus Teknologi Fond AS og Oslo Tech AS, samt ved utvikling og eierskap i eiendom på Kjeller, Oslo Tech, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS (1.5 millioner kroner i året til inkubasjon med tilsammen 15 millioner kroner over 10 år), og Fornebu (Koksa Eiendom AS) og forvaltning av nasjonale innovasjonsprogrammer som inkubasjonsprogrammet. Siva har tilført ekstra inkubasjonsmidler til StartUp Lab med 3.8 millioner kroner og Kjeller Innovasjon for økt inkubatorvirksomhet. Siva ser på Oslo og Akershus som et område med et stort nyskapingspotensial, og samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet gjør arbeidet med vekstbedriftene mer effektivt. I det følgende redegjøres det for ett generelt og fem tematiske innsatsområder som til dels griper inn i hverandre. Aktivitetene som er beskrevet i hvert innsatsområde er ikke uttømmende, men er holdt på et overordnet nivå. De står heller ikke i prioritert rekkefølge. 4.1 Innsatsområde 1: Generelt Dette er generelt tema med handlingsplan som beskriver aktiviteter som skal bidra til en bedre organisering av det regionale innovasjons- og nyskapingsarbeidet i regionen og gi bedre kunnskapsgrunnlag og overordnede verktøy og virkemidler. Her skal det blant annet etableres en bedre partnerskapsarena, og en mulig ny næringslivsarena hvor det regionale virkemiddelapparatet i større grad kan ha en sparringspartner av næringsliv- og innovasjonsaktører. Det skal også inngås regionale avtaler mellom Innovasjon Norge, Siva, NFR, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for en felles årlig handlingsplan for å forsterke samhandlingen og koordineringen. MÅL Oslo og Akershus skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. AKTIVITETER følge opp utnyttelse av innovasjonspotensialet gjennom benchmarking mot de andre nordiske regionene gjennomgang og styrking av regional organisering og samordning av offentlig virkemiddelapparat regional avtale mellom Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med felles årlig handlingsplan for å forsterke samspillet, og synliggjøre og forenkle tilgangen til offentlige virkemidler for regionens næringsliv og utviklingsaktører kartlegging, mobilisering av regionale innovasjonsaktører, deres tjenester og sammenhengen mellom dem for å forbedre forankring, involvering og forpliktelse avdekke sammenhenger mellom transport og annen infrastruktur, areal, nyskaping og innovasjon synliggjøre og involvere alle som ønsker, vil og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsevne som understøtter regionens visjoner og målsettinger synliggjøre regionens utfordringer og behov og samle seg om politiske og faglige innspill til regjeringen og nasjonalt nivå 14 146 4.2 Innsatsområde 2: Klynge og nettverksutvikling Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energiog miljø, IT og software, maritime næringer (tjenester og finans), samt kulturnæringen. I noen av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet. I andre miljøer er det svakere samhandling og noen mangler tilhørende bedriftsnettverk. En god samhandling mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlige aktører (trippel heliks) i klynger og nettverk gjør det mulig å utvikle ny forskning og et kunnskapsintensivt næringsliv. Samhandling i klynger- og samarbeidsnettverkene vil bidra til økt tverrfaglighet, erfaringsutveksling og internasjonalisering. Det er ofte i grensesnittet mellom aktører at interaktiviteten oppstår og det utvikles nye ideer og mulige innovasjoner. Erfaringsutveksling mellom aktørene vil lettere gi svar på metodiske og praktiske utfordringer, ikke minst for klynge og nettverksinitiativ som er nye eller i en tidlig fase. Flere nettverk har også kommet betydelig lenger i internasjonaliseringen enn andre. Her er det viktig å skille mellom de eksisterende klyngemiljøene i regionen og de mulig kommende klyngene som bør bli en del av Innovasjon Norges klyngeprogram; Arena, National Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE) og mer rene bedrifts- og aktørnettverk. Regionen trenger begge deler. For å kunne gi best mulig grobunn for innovasjon og nyskaping behøves attraktive plasser der folk med ulik erfaring og kreative ideer kan møtes og skape nye løsninger og produkter. En viktig forutsetning for utvikling og fornyelse av næringslivet er klynger og nettverk der næringslivet kan møte kompetanse fra regionens universitets- og høgskolemiljøer. Utfordringen er stor i regionen når det gjelder koblingen og kulturforskjellene mellom akademia, næringslivet og det offentlige. Klyngene bør utvikles som innovasjonsplattformer. Regionen har noen klynger på ulike nivåer i Innovasjon Norges klyngeprogram Oslo Cancer Cluster, Subsea Valley, Oslo Medtech, Norwegian Fashion Institute, men det er for få klynger og nettverk i det nasjonale programmet i forhold til hva en skulle forvente ut fra regionens størrelse og styrke på forskningsmiljøene. MÅL Det skal være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle regionens sterke næringsmiljøer. AKTIVITETER skape en tillitsfull arena på innsatsområdet klynger og nettverk for å få fram et omforent bilde av utfordringene og mulige aktiviteter og svar på utfordringene fange opp potensielle klynger og nettverk gjennom blant annet Skattefunn og Etablerertilskuddsordningen for å ivareta miljøene bedre samordne regionale virkemidler mot klynger og nettverk løfte fram flere regionale klynger og nettverk mot de nasjonale forsknings- og klyngeprogrammene jobbe for at klyngene utvikler seg til å bli internasjonalt ledende 15 147 4.3 Innsatsområde 3: Entreprenørskap og vekstbedrifter De siste årene har det blomstret opp et bredt spekter av gründerfelleskap, kontorfellesskap for nyetablerere og entreprenørskapsnettverk i Oslo/Akershus. Entreprenørskaps- og innovasjonsmiljøene har blitt bedre og regionen er nå i ferd med å få en bredere og mer mangfoldig innovasjons- og gründerkultur. Utfordringen videre er i større grad å stimulere til og legge til rette for etablering av virksomheter som har vekst- og internasjonale ambisjoner. Tilgang på kapital og finansiering av gründervirksomhet er en kjent utfordring for den som ønsker å etablere bedrift. Det ønskes således mer differensierte ordninger for ulike typer virksomheter og for virksomheter i ulike faser av bedriftsetableringen. For mange gründere i en tidlig fase spiller Innovasjon Norge en avgjørende rolle. I fasen mellom Innovasjon Norges tilskuddsordninger og såkornfondenes vilje til å delta i videre bygging av selskapene, opplever gründere et «hull» hvor ingen ordninger passer. Spesielt er det behov for Business Angel Networks10 som kan koble kompetente og erfarne individer og investeringsvilje sammen med gründere og oppstartsselskaper. Mange gründere opplever at det kan være vanskelig å finne «riktig» informasjon om hvilke nasjonale og regionale virkemidler og ordninger man kan, og bør søke på. Samtidig illustrerer dette at systemet er svært personavhengig og lite koordinert, både blant virkemiddelaktørene og blant entreprenørskapsmiljøene. Strategisk bør regionale virkemidler rettes inn mot forsterket samarbeid og arenabygging hos og mellom entreprenørskapsmiljøene, tiltak som styrker deres internasjonale relasjoner, samt stimulere til samarbeid og nettverk av kompetent venturekapital og Business Angels. MÅL Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. AKTIVITETER 10 skape en tillitsfull arena på innsatsområdet entreprenørskap og flere vekstbedrifter for å få fram et omforent bilde av utfordringene og mulige aktiviteter og svar på utfordringene innenfor innsatsområdet bidra til flere og bedre gründermiljøer, co-working spaces og etablererveiledning bedre tilgang på kompetanse og finansielle virkemidler for gründervirksomhet for å oppnå flere vekstbedrifter flere differensierte finansielle ordninger for ulike typer virksomheter og for virksomheter i ulike faser av bedriftsetableringen utvikle «business angel nettverk» som kan koble kompetente og erfarne individer og investeringsvilje sammen med gründere og oppstartsselskaper frembringe bedre og «riktig» informasjon om hvilke nasjonale og regionale virkemidler og ordninger det kan, og bør søkes på styrke og utvide inkubatorordningen styrke internasjonale samarbeidsrelasjoner og synliggjøre internasjonale markeder Formaliserte investornettverk 16 148 4.4 Innsatsområde 4: Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon I Oslo/Akershus kjøper det offentlige varer og tjenester for 110 milliarder kroner per år. Offentlige anskaffelser er en viktig impuls for den regionale økonomien og det offentlige må fortsette å bruke anskaffelser som et strategisk verktøy for innovasjon. Det fremmer både forutsetningene for et mer lønnsomt, konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv og bidrar til fornyelse, kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Det offentlige må bli flinkere til å involvere og utfordre næringslivet tidligere i anskaffelsesprosessene, helt fra behovsidentifisering, via utvikling og fram til kommersielle produkter og tjenester. Terskelen for bedrifter til å gå inn i denne typen utviklingsprosesser må senkes og det offentlig må være villig til å ta mer risiko. Offentlig sektor i Oslo/Akershus står overfor betydelige samfunnsutfordringer i form av befolkningsvekst, lavere produktivitetsvekst, og stadig økte krav til kvalitet og fleksibilitet til en mer mangfoldig befolkning. Det er utfordringer ved at det offentlige har en sterk hierarkisk styring, svake incentiver for innovasjon og at det er liten sammenheng mellom resultat og belønning11 ved å være innovative. Det må også frem en oppfattelse om at nåværende regelverk gir muligheter og ikke begrenser offentlige anskaffelser. Det er et lederansvar å bidra til mer kunnskap om offentlige innovative anskaffelser og handlingsrom for å gjennomføre nye grep og tanker og omsette dette i forvaltningsorganisasjonen. Innkjøp av innovasjon er ofte mer kostbart og beheftet med mer usikkerhet enn «vanlige» innkjøp. Det er heller ingen automatikk i at økte kostnader til innovative kjøp blir kompensert i budsjetter, som ofte er på sparebluss i det offentlige. Det bør derfor i større grad utvikles finansielle mekanismer som vil øke viljen til å foreta innovative innkjøp også utover OFU12-ordningen til Innovasjon Norge. MÅL Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. AKTIVITETER skape en tillitsfull arena på innsatsområdet innovative offentlige anskaffelser for å få fram et omforent bilde av utfordringene og mulige aktiviteter og svar på utfordringene innenfor innsatsområdet offentlig sektor i regionen må ta eierskap til ambisjonen, og bruke innovative offentlige anskaffelser i alle større investeringer og innkjøp. utvikle incentiver, metoder og kultur som utløser at offentlig sektor i regionen tar en ledende posisjon synliggjøre det regionale potensialet, nytten og betydningen av innovative offentlige anskaffelser gjennomføre seminarer og konferanser for innkjøpere og virksomhetsansvarlige som arbeider med offentlige anskaffelser 11 S. Fjose m. fl.(2014): Innovative offentlige innkjøp – mer produktivitet og bedre tjenester. Menon-rapport 11/2014 12 Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter 17 149 utvikle bedre støtteordninger og metoder til aktører som ønsker å utvikle og bidra med innovative og nyskapende produkter og tjenester til det offentlige senke terskelen for bedrifter - også små og mellomstore bedrifter - til å gå inn i denne typen utviklingsprosesser 4.5 Innsatsområde 5: Finansiering i en tidlig fase For å realisere det regionale innovasjonspotensialet og sikre den nasjonale og regionale verdiskapingen, er det viktig å ha god tilgang på såkorn- og venturefinansiering. Selv om Oslo/Akershus er tilholdssted for miljøer med mye kapital under forvaltning, er det slik at regionen relativt sett har mindre såkornkapital – og færre miljøer – enn størrelsen på næringslivet skulle tilsi. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort, og det er en generell mismatch mellom potensial og vekst og finansieringsmuligheter. Behovene er ulike både når det gjelder omfang, tidshorisont, utholdenhet og risiko innenfor de ulike bransjene. Det er ikke tilstrekkelig med offentlige risikokapital eller andre finansieringsmodeller som bidrar til økt investeringsvilje fra miljøer og privatpersoner. Oslo/Akershus-regionens innovative forskningsmiljøer, inkubatorer og oppstartsselskaper lider under manglende tidligfasekapital – som i Norge for øvrig. Nasjoner og regioner som har lykkes med etableringer av internasjonale vekstbedrifter har som regel offentlige risikoavlastninger og skatteincentiver som gjør tidligfase- og såkorninvesteringer attraktive for private investorer. Dette er ikke like utviklet i Norge og Oslo/Akershus, hvor denne typen investeringer er noe relativt nytt. Det finnes mange skatteincentivmodeller som er brukt i andre land og har gitt bevist effekt. Erfaringer viser at tidligfase virkemidler fra det offentlige virkemiddelapparatet i større grad må skje tettere på kommersialiseringsmiljøene og i samarbeid med disse. Det vil si at inkubatorer, private investorer og forvaltere av såkorn- og venturefond i større grad bør involveres. Privat kompetanse bør være med i å velge ut prosjekter. Måling av innovasjonsmiljøer som har forvaltningsansvar bør gjøres ut fra objektive kriterier for verdiskaping, ikke mer tilfeldige som antall innovasjoner. Kommersialiserings- og inkubatormiljøer som over tid viser effekt, bør få større ansvar for å håndtere virkemidlene. For å få til størst mulig bredde i prosjektene som mottar tidlig fase støtte, bør tilgangen til midlene være enkle og ubyråkratiske slik at mange får prøve seg. Utvelgingen og virkemidlene bør også i større grad rette seg mot selskaper som har vekst- og internasjonalt potensial. For å få mer nasjonal og regional oppmerksomhet og støtte, bør det satses på å bygge opp internasjonalt ledende arenaer som i større grad tiltrekker seg internasjonale investor og venturemiljøer. Gründere som har lykkes, ønsker ofte å gi noe tilbake og dele sine erfaringer, men det finnes foreløpig få arenaer for dette. Det bør derfor bygges og stimuleres til nettverk og miljøer av tidligere gründere for å sikre kompetente mentormuligheter og tilgang på kompetent kapital, samt Business Angel Nettverk. 18 150 MÅL Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase. AKTIVITETER skape en tillitsfull arena på innsatsområdet finansielle virkemidler for å få fram et omforent bilde av utfordringene og mulige aktiviteter og svar på utfordringene innenfor innsatsområdet referansemåletilgangen til nasjonale finansielle virkemidler mot de nordiske regionene, utfordre at rammene økes på nasjonalt nivå for å utløse regionens potensiale og nasjonalt bidra til verdiskapingen synliggjøre regionale utfordringer og behov og bidra med innspill og informasjon, særlig til politikere, på nasjonalt og regionalt nivå skape insitamenter for mer og flere finansielle virkemidler på regionalt nivå videreutvikle eksisterende og se på nye investeringsfond som er tilpasset de regionale utfordringene skape en internasjonalt ledende arena for investor- og venturemiljø stimulere til mentor- og business angels nettverk 4.6 Innsatsområde 6: Kommersialisering av forskningsresultater For å utløse verdiskapingspotensialet i form av resultater fra offentlig finansiert forskning skal det stimuleres til at profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører knyttes tettere til universitet, sykehus, forskningsinstitutter og høyskoler. Ansamlingen av forskningsmiljøer til Oslo/Akershus er et viktig regionalt fortrinn. Den styrker den kunnskapsintensive delen av norsk næringsliv og kan bidra til at norsk eksport blir mer kunnskapsintensiv. Forskningsmiljøene spiller imidlertid i dag en for ubetydelig rolle som drivkraft for innovasjon i regionens næringsliv. Det er for svake koblinger og nettverk mellom forskningsmiljøene og bedriftene i regionen, og det skjer for lite kommersialisering av forskningsresultater i form av nye bedrifter. I dag finnes et bredt spekter av nasjonale tiltak som er rettet inn mot kommersialisering av forskning, men som bør sees mer i sammenheng. Det er et stort gap mellom finansiering av forskning i seg selv og midler tilgjengelig for kommersialisering. Mesteparten av tiltakene er rettet mot TTO-kontorer13, nettverksprosjekter, prosjektutvikling (FORNY), bistand til bedrifter og inkubatorer, samt noe såkornfinansiering og etablerertilskudd, (blant annet fra Innovasjon Norge), men det etableres for få bedrifter på bakgrunn av dette. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene er hovedeierne av forskningsinfrastrukturen i regionen, og det er potensial for å utnytte dette bedre. Den er lite tilgjengelig for bedrifter eller andre eksterne aktører som har behov for å utføre tester, pilot- og demoprosjekter for verifisering av konsepter. I forskningsmiljøene selv pekes det på følgende utfordringer: Liten kultur og få incentiver for å tenke kommersialisering, det er lite midler tilgjengelig, begrenset med såkornmidler, en del nasjonale virkemidler som i begrenset grad passer regionale behov, og at nye ideer og teknologibedrifter faller utenfor offentlige anbudsprosesser. 13 Technology Transfer Office. 19 151 Det er mangel på midler til kommersialisering av forskningsresultater som ikke kommer fra forskningsinstitusjoner og som dermed faller utenfor FORNY verifiserings14-ordningen til Forskningsrådet. INNY-ordningen til Kjeller Innovasjon er et eksempel på et slikt virkemiddel. MÅL Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. AKTIVITETER skape en tillitsfull arena på innsatsområdet kommersialisering av forskningsresultater for å få fram et omforent bilde av utfordringene og mulige aktiviteter og svar på utfordringene innenfor innsatsområdet bygge innovasjonskulturer hos forsknings- og utdanningsinstitusjonene skape en regional plattform der forskningsinfrastruktur synlig- og tilgjengelig gjøres bidra til bedre forsknings- og testfasiliteter for bedrifter og eksterne aktører synliggjøre verdiskapingspotensialet i FoU-aktiviteten i regionen og formidle forskning, innovasjon og nyskaping fremskaffe kunnskap om hva som hemmer og fremmer kommersialisering av forskning i FoUmiljøer, både gjennom etableringer og samhandling med næringslivet synliggjøre studenter som viktig ressurs for kommersialisering og samhandling 14 FORNY verifisering er en konkurransebasert finansieringsordning rettet mot potensielt kommersialiserbare forskningsbaserte ideer fra offentlig finansierte forskningsmiljøer. 20 152 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 16.02.2015 2011/17599-50 Saksnr 26/15 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtedato 23.03.2015 11.03.2015 Disponering av miljøfondet i 2015-2016 Innstilling 1. Fylkestinget disponerer Miljøfondets midler i 2015 og 2016 slik: Tiltak og prosjekter i handlingsprogrammet for hydrogenstrategien: 34,25mill. kr Inntil 3 mill. kr årlig til partnerskapsprosjekter innenfor følgende områder: Ladepunkter Reduksjon av klimagassutslipp fra deponier Energisparing og energiomlegging i offentlige bygninger og anlegg Regional medfinansiering av EU-prosjekter innenfor fylkeskommunens miljøpolitiske satsingsområder Midlene lyses ut samtidig som det går henvendelse til kommuner og regionråd med invitasjon til dialog og samarbeid om prosjekter og tiltak innenfor disse områdene. 2. Finansieringen av miljøfondet etter 2016 behandles i økonomiplanen 2016-19. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestingets vedtak i hydrogenstrategien og handlingsprogrammet for strategien innebærer et betydelig engasjement for fylkeskommunen. Det har derfor vært nødvendig å vurdere disponeringen av miljøfondet i forhold til de ulike innsatsområdene innenfor fylkeskommunens miljøpolitikk. Saken blir lagt frem for å avklare bruken av miljøfondet mellom prosjektene som er vedtatt i handlingsplanen for hydrogen og de øvrige innsatsområdene som lå til grunn for etablering av Miljøfondet. Tidligere behandling Opprettelsen av miljøfondet ble øremerket for klimatiltak, som et virkemiddel for å bli klimapolitisk foregangsfylke (fylkestinget 11.12.08). Året etter ble det presisert at fondet skal brukes på tiltak med umiddelbar og konkret miljøeffekt (fylkestinget 24.09.09), og at fylkeskommunens arbeid med 153 klimaspørsmål, som utviklingsarbeid, utredning og formidling, skal finansieres over ordinært budsjett. I fylkestinget 15.12.11 ble det vedtatt at bruk av fondet i hovedsak skal gå til infrastruktur for karbonnøytrale drivstoff til transportsektoren, og i fylkestinget 17.12.12 i hovedsak for å redusere miljø og klimagassutslipp fra transportsektoren. Disse vedtakene endret de politiske tildelingskriteriene fra en generell klimainnretning (2008-09), til karbonnøytral infrastruktur (2011), til alle miljøfarlige utslipp fra transportsektoren (2012). Tilskuddsmidler fra fondet har i varierende grad gått til eksterne aktører (hovdsaklig kommuner eller kommunale foretak), egen virksomhet og kollektivselskapet Ruter (hydrogenbussprosjektet). I fylkesting av 17.12.2012 ble det vedtatt en årlig styrking av miljøfondet frem til og med 2016, og i fylkesting av 16.12.2013 ble det vedtatt en fortsatt styrking av miljøfondet med 10 millioner kroner også i 2017 og 2018. I dette møte ble det også vedtatt en føring om opptrapping av fylkeskommunens arbeid med etablering av hurtigladere i fylket. . Fylkestinget vedtok 15.12.14 å øke årlig overføring til 10.5 mill. kr årlig, med føring om at 0,5 skal brukes til å realisere gode miljøprosjekter i kommunene Fylkesutvalget behandlet i møte 3. februar 2014 saken «Klimapolitiske føringer for miljøfondet» og fattet følgende vedtak: 1. Miljøfondet skal brukes til tiltak som fører til reduksjon av direkte utslipp av klimagasser, reduserer forbruk av energi og muliggjør en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder. 2. Miljøfondet skal hovedsakelig gå til utviklingstiltak innenfor transportsektoren. Det forutsettes at AFK eiendom innenfor egen ramme har ansvar for enøktiltak og utfasing av fossil energi i AFKs bygningsmasse. Konkret vurdering av fordelingen av miljøfondet foretas etter at hydrogenstrategien er vedtatt. 3. Med utgangspunkt i de klimapolitiske føringene innledes det dialog med regionråd, kommuner og andre relevante aktører om mulig samarbeid. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak om resultatet av denne dialogen. 4. Miljøfondet skal på sikt knyttes opp til handlingsprogrammet for ny regional plan for klima og energi. Kriteriene for fondet evalueres i forkant av vedtak om ny plan. Handlingsprogrammet for hydrogen Handlingsprogrammet ble vedtatt 20. oktober 2014 og inneholder i alt 13 prosjekter innenfor følgende innsatsområder: 1. Infrastruktur Sikre finansieringen av driften av hydrogenstasjonene Flytte stasjon fra Gaustad til Bærum og bedre kapasitet og leveringssikkerhet Etablere en ny stasjon i Akershus Mobilisere næringslivet for infrastruktur-utvikling Utvikle samarbeid om infrastruktur utenfor Oslo og Akershus 2. Styrke etterspørselen etter kjøretøy med brenselcelle Tjenestebiler Drosjer Busser Nyttekjøretøyer Ferge 3. Styrke markedsutviklingen Formidling/kommunikasjon Testsenter for hydrogenteknologi 4. Sikre tilstrekkelig tilgang på kjøretøy 154 5. Påvirke eksterne rammer Sikre insentiver for bilkjøpere/trafikanter Styrke insentiver for distribusjon Handlingsprogrammet har en økonomisk ramme på 40,7 mill. kr i 2015 og 48,1 mill. kr i 2016. Fylkeskommunens finansieringsandel er 13,2 mill. kr i 2015 og 21,1 mill. kr i 2016. Den offentlige innsatsen vil bli trappet ned når antallet brenselcelle-biler i regionen øker og det blir bedre ressursutnyttelse og lønnsomhet i fyllestasjonene. Ved utgangen av 2016 vil det være følgende hydrogenstasjoner i Akershus: Bærum Nedre Romerike Gardermoen Oppegård (buss) I den videre tidsperioden for hydrogenstrategien frem til 2025 vil det være behov for kapasitetsøkning, samt bygging av stasjon i E6-korridoren gjennom Follo og lenger vest i E18korridoren. Økning av antall biler med brenselcelle i regionen i siste del av tidsrommet for strategien vil gjøre det mulig å trappe ned den offentlige innsatsen. Det er imidlertid grunn til å regne med at behovet for offentlig finansiering vil være betydelig også i perioden 2017-20. Etter at Statoil avviklet sitt hydrogen-engasjement har det ikke vært bedrifter som har engasjert seg i utviklingen av infrastrukturen for hydrogen. Som en del av handlingsprogrammet for hydrogen vil det i samarbeid med organisasjonene i næringslivet bli satt i gang en prosess for å engasjere bedriftene i energibransjen i utviklingen av infrastrukturen for hydrogen. I forkant av denne prosessen er det nødvendig å avklare de finansielle rammebetingelsene og det økonomiske engasjementet fra fylkeskommunen og Transnova. Bruken av Miljøfondet Miljøfondet er hittil disponert til følgende formål: Regnskapstall 2009-05.08.2014: Konto Konto(T) Beløp 98204 Ladepunkter for el-bil 1 405 658 98205 Deponi-utslipp(begrensning) 3 251 957 98206 EnergilandetpåRånåsfoss 300 994 98207 Nettstedforenergiomlegging 250 000 98208 Hydrogenbuss-prosjekt (inkl 5 mill fra dispososjonsfondet) 98210 VeilysLED 20 000 000 2 138 500 98212 ENØK-fondAkershus 189 460 98213 Energispareprosjekt 643 426 98216 InterregInfragreen 418 105 SUM ALLE ÅR 28 598 100 Det er i 2015 til disposisjon kr 35,5 mill. kr i Miljøfondet. 155 Fylkesrådmannens vurdering Denne saken blir lagt frem for å avklare ressursfordelingen innenfor de opprinnelige innsatsområdene for miljøfondet i forhold til fylkestingets vedtak om AFKs engasjement for tilrettelegging for hydrogen som energibærer i transportsektoren. Miljø- og klimapolitikk er en viktig del av fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Dette engasjementet skjer innenfor ulike områder hvor fylkeskommunen er en viktig drivkraft for miljøpolitiske satsinger. Blant konsekvensene av denne satsingen er at fylkeskommunen i vesentlig grad har bidratt til at hovedstadsregionen er ledende i verden når det gjelder tetthet av el-biler og nasjonalt er Akershus i front når det gjelder energisparing i kommunal bygningsmasse. Satsing på utbygging av infrastruktur for distribusjon av hydrogen og oppfølging av handlingsprogrammet vil være et hovedprosjekt innenfor fylkeskommunens miljøpolitikk i de kommende år. Handlingsprogrammet angir behovet for fylkeskommunal prosjektfinansiering å være ca. 34 mill. kr i perioden 2015-16. Det vil også være behov for betydelig offentlig finansiering i den videre perioden frem til 2020. Hvor raskt nedtrappingen av behovet for offentlig finansiering vil være, er det ikke mulig å si noe sikkert om. I hydrogenstrategien er det derfor lagt til grunn at fylkeskommunen skal ha exit-muligheter dersom utviklingen i den regionale hydrogensatsingen ikke muliggjør en videre satsing. Fylkesutvalgets besluttet i sitt vedtak i februar 2014 at det skal igangsettes en dialog med kommuner, regionråd og andre relevante aktører om samarbeid om klimapolitiske prosjekter og tiltak. Denne prosessen er ennå ikke igangsatt fordi det har vært behov for å avklare ressursbehovet i oppfølgingen av hydrogenstrategien før fylkeskommunen fastsetter de økonomiske rammene for det regionale miljøsamarbeidet. Aktuelle samarbeidstemaer for det regionale miljøsamarbeidet: Ladepunkter Reduksjon av klimagassutslipp fra deponier Energisparing og energiomlegging i offentlige bygninger og anlegg Miljøfondet kan finansiere inntil 50% av kostnadene til prosjektene. Midlene kan også brukes til å etablere regional medfinansiering i EU-prosjekter, herunder Interreg. Fylkesrådmannen ser det som et mål at regionen i større grad drar nytte av finansieringsmuligheter innenfor relevante EUprogrammer som kan styrke innsatsen innenfor miljø- og klimapolitikk. Dette forutsetter at fylkeskommunen har tilgjengelige midler til å dekke den regionale egenfinansieringen. Fylkestinget har vedtatt at det skal settes i gang arbeid med en regional plan for klima og energi. Hydrogensatsingen vil være en del av denne planen. Planprogrammet vil bli lagt frem til behandling i mai 2015. Planen med handlingsprogram vil foreligge til behandling i utgangen av 2016. I forbindelse med denne behandlingen vil også de økonomiske og budsjettmessige konsekvensene bli klarlagt. Ved utgangen av 2016 vil det være 45 mill. kr i fondet, inkludert bevilgning på 10,5 mill. kr i 2016. Ressursbehovet som følger av handlingsprogrammet for hydrogenstrategien vil være større enn de årlige bevilgningene til Miljøfondet. Kapitalen i fondet vil dermed bli redusert raskt og allerede i 2017 vil fondet være i minus, dersom deler av fondskapitalen også skal brukes til prosjekter innenfor de øvrige delene av fylkeskommunens miljøpolitiske engasjement. Vedlagte regneark viser dette. Det er her lagt inn en årlig ramme på 3 mill kr til miljøpolitiske partnerskapsprosjekter utenfor hydrogensatsingen. Det er rom for dette og prosjektene i 156 handlingsprogrammet for hydrogen til og med 2016. Finansieringen av den videre innsatsen gjennom miljøfondet vil bli vurdert i sammenheng med økonomiplanen 2016-19. Oslo, 23. februar 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øystein Lunde Vedlegg: Utrykte vedlegg: 157 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 27/15 15/15 24.02.2015 2012/4585-6 Utvalg Fylkesutvalg Fylkesting Hovedutvalg for samferdsel Møtedato 16.03.2015 23.03.2015 11.03.2015 Forskottering av vegtiltak i Frogn kommune, fv. 156 Dalsbakken - Glenne. Innstilling 1. I henhold til vedtatte prinsipper for forskottering, godkjenner Akershus fylkeskommune Frogn kommunes søknad om forskottering av fv. 156 Dalsbakkene-Glennekrysset, datert 8.10.2012 og 17.12.2013. 2. Godkjent forskotteringsbeløp er 11,8 mill kr, samt inntil 10 prosent kostnadsøkning, totalt inntil 12,98 mill kr. Kostnadsoverskridelser ut over 10 pst. dekkes i sin helhet av Frogn kommune. 3. Tilbakebetaling av forskotteringsbeløpet skjer senest i 2025 og uten kompensasjon for prisstigning og renter. 4. Før prosjektet starter opp, inngås en avtale mellom Frogn kommune og Akershus fylkeskommune om mva-håndteringen av prosjektet. 5. Frogn kommune er byggherre for prosjektet. 6. Det inngås en gjennomføringsavtale for prosjektet mellom Frogn kommune og Statens vegvesen Akershus. Sammendrag Frogn kommune har søkt om å få forskottere utbygging av et høyt prioritert gang- og sykkelvegprosjekt på fv. 156. Prosjektet vil medføre stor trafikksikkerhetsmessig bedring langs fylkesvegen, særlig for myke trafikanter. Det er potensial for økt andel gående og syklende i området, i tillegg til at dette er et godt tiltak for elevene som skal til og fra Dal skole. Frogn kommune har kostnadsberegnet prosjektet til 11,8 mill. kr inkl. mva (2015-kr). Det er en usikkerhetsmargin på kostnadsanslaget på +/- 10 prosent. 158 Prosjektet innebærer følgende tiltak: Ny gang- og sykkelveg fra eksisterende tilbud på fv. 156 på toppen av Dalsbakkene til Glennekrysset. Det etableres nytt kryss og bussholdeplasser med tilhørende gangkryssing og innfartsparkering ved Glennekrysset. Kollektivavviklingen kan med dette løses bedre og tryggere enn i dag. Strekningen er i rapporten Trygging av skoleveger i Akershus en rød lenke (høy prioritet) med prioritet 2 i Frogn (strekningen som har prioritet 1 har ikke vedtatt reguleringsplan). Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Frogn kommune har utarbeidet reguleringsplan og fått byggeplan godkjent av Statens vegvesen for bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 156 mellom eksisterende tilbud fra Dalsbakkene til og med Glennekrysset. Frogn kommune ønsker å forskottere og være byggherre for bygging av gang- og sykkelvegen og bussholdeplasser med en tilhørende liten innfartsparkering ved holdeplassene. Reguleringsplan for gang- og sykkelvegen ble vedtatt 5.9.2011, og nordre del fikk fornyet vedtak 29.5.2012 etter noen mindre justeringer i kryssområdet. I arbeidet med reguleringsplanen for gang- og sykkelvegen har Frogn kommune hatt dialog med Statens vegvesen Region øst (SVRØ) for å sikre gode og trafikksikre løsninger for alle trafikantgrupper. Frogn kommune vedtok den 10.9.2012 å søke om forskottering av gang- og sykkelveg langs fv. 156 mellom Dal og Glennekrysset. Søknad var datert 8.10.2012. Grunnlaget for kostnadene og dermed forskotteringen ble på det tidspunktet vurdert ikke å være presist nok og Akershus fylkeskommune ba kommunen utarbeide byggeplan for tiltaket. Ny søknad fra Frogn kommune ble sendt 17.12.2013. Byggeplan ble godkjent av Statens vegvesen den 11.9.2014. Omtalte strekning er skoleveg for elever ved Dal skole. Strekningen er i rapporten Trygging av skoleveger i Akershus en rød lenke (høy prioritet) med prioritet 2 i Frogn (strekningen som har prioritet 1 har ikke vedtatt reguleringsplan). Prosjektet er omtalt i rådmannens forslag til Samferdselsplan 2015-18 s. 63. Strekningen er i 10-årsplanen for skolevegutbygging oppført som et byggeklart prosjekt. Vi gjør oppmerksom på at forventet kostnad i 10-årsplanen er feil på grunn av feil oppgitt lengde på parsellen. Frogn kommune har kostnadsberegnet prosjektet til 11,8 mill. kr inkl. mva (2015-kr). Det er en usikkerhetsmargin på kostnadsanslaget på +/- 10 prosent. Problemstillinger og alternativer Prosjektet er omtalt i Samferdselsplanenes Handlingsprogram 2015-18 under kapittel 7.5.3 Nye prosjekter 2015-18. Prosjektet er ikke prioritert inn med midler i perioden, men fremheves som et viktig og byggeklart gang- og sykkelvegprosjekt. Dersom fylkeskommunen velger å avvise søknaden om forskottering vil prosjektet vurderes på lik linje med andre byggeklare prosjekter i arbeidet med handlingsprogrammet for 2016-19. Dersom Frogn kommune får innvilget sin forskotteringssøknad vil prosjektet kunne ha byggestart i 2015. Det er lagt til grunn at prosjektet blir fylkeskommunal eiendom når Frogn kommune har ferdigstilt prosjektet og prosjektet er godkjent av Statens vegvesen Akershus. 159 Fylkesrådmannens anbefalinger På bakgrunn av vedtatt byggeplan og anbefalingene i Trygging av skoleveger i Akershus med tilhørende vedtatte 10-årsplan mener fylkesrådmannen at fylkeskommunen bør akseptere søknad om forskottering. Prosjektet vil medføre stor trafikksikkerhetsmessig bedring langs fylkesvegen, særlig for myke trafikanter. Det er potensiale for økt andel gående og syklende i området, også til og fra Dal skole. Frogn kommune er byggherre for prosjektet. Det er lagt til grunn at prosjektet blir fylkeskommunal eiendom når Frogn kommune har ferdigstilt prosjektet og prosjektet er godkjent av Statens vegvesen Akershus. Ettersom en kommune er byggherre for fylkeskommunal eiendom, er det derfor behov for at Frogn kommune og Akershus fylkeskommune i forkant av prosjektoppstart avklarer korrekt håndtering av merverdiavgift knyttet til utbyggingsprosjektet. Oslo, 24.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Vedlegg: Utrykte vedlegg: 160 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 28/15 14/15 06.02.2015 2015/1838-1 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtedato 23.03.2015 10.03.2015 Skolevalg 2015 - Rammer og retningslinjer Innstilling 1. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens forslag til rammer og retningslinjer for gjennomføring av skolevalg høsten 2015. 2. Det avholdes valgtorg på alle videregående skoler. Skolene står fritt til å avholde debattmøter i forbindelse med valgtorgene. 3. Det legges frem en sak for fylkestinget høsten 2015 om evaluering av gjennomføringen av skolevalget 2015. Sammendrag Fylkesrådmannen har justert vedtatte rammer og retningslinjer for skolevalgene 2015 i tråd med funnene etter gjennomført evaluering i etterkant av skolevalgene i 2013. Fylkesrådmannen anbefaler at skolevalget i 2015 gjennomføres etter samme modell, men at tidsrammen for skolene utvides med 30 minutter. I tillegg så presiseres viktigheten av at retningslinjene faktisk skal følges av både skolen og politikerne. Det fokuseres også på bedre kommunikasjon mellom skolen og politikerne vedrørende påmelding og forberedelse til arrangementet på skolen, samt på nødvendigheten av en god ledelse av skoledebatten. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I FT-sak 5/13 vedtok fylkestinget rammer og retningslinjer for gjennomføring av skolevalg 2013. Som en del av vedtaket ønsket fylkestinget en evaluering av gjennomføringen av skolevalget 2013 og en evaluering av erfaringene fra forhåndsstemmingen på de videregående skolene, som var en prøveordning for å senke terskelen til valgdeltakelse for førstegangsvelgere (Dette er gjort med utgangspunkt i interpellasjonen fremsatt av Siri Engesæth (V) til fylkestinget 29.10.12 om å senke terskelen til valglokaler for førstegangsvelgere). Forhåndsstemming på skolene til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 legges frem som egen sak. 161 Evalueringen ble gjennomført høsten 2013 og lagt frem for FT som sak 111/13 i møte den 16.12.2013. Evalueringen skal legges til grunn for nye justeringer. Det ble fattet følgende vedtak i saken: 1. Fylkestinget tar evalueringen av skolevalget 2013 til orientering. 2. Fylkesrådmannen vil legge funnene i denne evalueringen til grunn i en justering av vedtatte rammer og retningslinjer for skolevalg. Dette skal legges frem i en sak våren 2015, i forkant av neste skolevalg. 3. På bakgrunn av erfaringene fra de skolene hvor forhåndsstemming ble gjennomført, gjøres ordningen permanent med de justeringer som foreslås i saksfremlegget i samråd med kommunene. Hovedresultatene i evalueringen kan sammenfattes slik: Skolevalgene Evalueringen viser at gjennomføringen av skolevalgene i hovedsak var vellykket. I overveiende grad ble det gjort positive erfaringer med arrangering av valgtorg og kombinasjon valgtorg og debatt. Kommunikasjonen mellom de politiske partiene og skolene bør bli bedre på enkelte punkter for å kunne gjennomføre valgtorg og evt. debattmøter på en så effektiv måte som mulig: Mange skoler gir uttrykk for at politikerne ikke følger retningslinjer for påmelding. To tredjedeler av skolene ga uttrykk for at en del partier kom uten påmelding eller meldte seg på like før. Flere partier savnet bekreftelse på påmeldingen fra skolene. Flere skoler og noen partier foreslår et tak på hvor mange representanter et parti kan stille med for ikke å sprenge kapasiteten på skolens arrangement. Noen skoler nevner at noen partier hadde med seg ungdommer som ikke var elever på skolen som klappet og ropte, noe som virket en del forstyrrende. En del skoler skriver at elevene opplevde det forstyrrende med for mye utdeling av valgeffekter. Flere partier klager over at skolene hadde forskjellige og lokale varianter av debatten med varierende tid til åpningsinnlegg, innlegg og avslutning, noe de ikke var forberedt på. Både skolene og politikerne gir uttrykk for at læringsutbyttet blir merkbart høyere når elevene gjennom prosjekter og oppgaver i samfunnsfagtimene har blitt godt forberedt til en aktiv dialog med politikerne. Noen skoler og politikere peker på at det vil være nødvendig å utvide tidsrammen noe dersom både valgtorg og debattmøte skal kunne gjennomføres med godt resultat. Fylkesrådmannens anbefalinger På denne bakgrunn foreslår fylkesrådmannen i hovedsak å følge de rammer og retningslinjer for skolevalgene som ble brukt i 2013. Til en del av punktene i forslag til retningslinjer har fylkesrådmannen presisert forhold som ut fra evalueringen bør vies spesiell oppmerksomhet. Reglementet blir supplert med innledende punkter om viktigheten av at både skolen og politikere er forpliktet til å følge retningslinjene. Fylkesrådmannen forutsetter at de nødvendige avtaler gjøres mellom skolen og de politiske partiene. Flere skoler og politikere, blant annet skoler med mange elever, opplevde tidsrammen som litt for stram. Fylkesrådmannen foreslår at tidsrammen for arrangementet økes med 30 minutter. Samlet tid på skolene blir dermed 2,5 timer. En større økning i tidsrammen vil skape problemer for organisering av slike møter på alle videregående skoler innenfor den begrensete tidsrammen før skolevalgene blir gjennomført i begynnelsen av september. Offisiell valgdag for 162 kommunestyre- og fylkestingsvalg er 14. september 2015. Datoer for skolevalg er 7. og 8. september. Fylkesrådmannens forslag til: Rammer og retningslinjer for skolevalget 2015 Skolevalg Det er viktig at alle involverte parter har fokus på den egentlige hensikten med skolevalgene: De skal bidra til elevenes opplæring i demokrati og være med å bygge opp respekten for politikk og politisk aktivitet. Det er et felles ansvar både for skolene og for representantene for de politiske partiene å bidra til at alt blir gjort for at dette målet kan bli nådd. De politiske partiene må være bevisst på at disse møtene skjer på skolens premisser. Skolene og de politiske representantene er forpliktet til å følge retningslinjene for skolevalg. 1. Møteform Det avholdes valgtorg på alle videregående skoler. Ved skolevalgene høsten 2015 kan den enkelte videregående skole stå fritt til å avholde debattmøter i forbindelse med valgtorget. Elevrådet bør ha et avgjørende ord med når det gjelder valget av møteform. Skolene må følge retningslinjene for avviklingen av møtene. Det er viktig at opplegget er forutsigbart for de politiske partienes representanter. For eksempel er det viktig at føringene med hensyn til taletid gjennomføres til punkt og prikke for å sikre at alle kommer til orde i noenlunde likt omfang. 2. De politiske representantene skal aktivt melde seg på til hver skole Hvert enkelt politisk parti må melde seg på til skolevalgmøtet på hver enkelt skole der de ønsker å delta. De som ikke melder seg på, får i utgangspunktet ikke delta. Påmeldingsfristen er senest 1 uke før skolevalgmøtet, og denne fristen må overholdes. Det anbefales en påmelding allerede før skoleferien. Påmelding skal skje per epost. Partiene vil få tilsendt en oversikt over skolenes kontaktperson med epostadresse fra fylkesrådmannen. Skolene skal gi en bekreftelse til de politiske representantene om at de er påmeldt skolens arrangement. 3. Tidsramme Uavhengig av møteform er tidsrammen for arrangementet inntil 2,5 klokketimer. Påmeldte politikere bør informeres skriftlig om arrangementet på den enkelte skolen i forkant av møtet. 4. Tema Både skolene og politikerne gir uttrykk for at læringsutbyttet blir merkbart høyere når elevene gjennom prosjekter og oppgaver i samfunnsfagtimene har blitt godt forberedt til en aktiv dialog med politikerne. Da blir det også viktig at det settes av tid i ukene før valgmøtet for elevene til å forberede seg. Samtidig som debatten vil tjene på at partiene får anledning til å presentere sine hjertesaker, vil fylkesrådmannen understreke at det er viktig å slippe elevene til med sine spørsmål etter de innledende rundene fra politikerpanelet, slik at debatten også kan dreie seg om de sakene elevene er interessert i. 5. Møteledelse 163 Skolen kan gjennomføre debattmøtene med eller uten eksterne møteledere. Det kan velges en elev til møteleder, men det forutsetter at eleven har en erfaren voksen ved sin side under hele møtet. Uansett hvem skolen velger til møteleder, må vedkommende oppfylle følgende krav: - Må kjenne forskjellen mellom innlegg og replikk og praktisere de mest grunnleggende regler på området. - Må være nøye med å passe tidsrammene for innlegg og replikk. - Må passe på at debattantene holder seg til sak og slå ned på/forhindre personangrep. - Må ikke delta i debatten! - Må ha autoritet nok til en slik oppgave. - Må ha evnen til nøytral møteledelse. For øvrig viser vi til vedlagte ”Huskeliste for møteledere” (se vedlegg 1), som vi forutsetter følges samvittighetsfullt. 6. Gjennomføring av debattmøtet - Alle politikerne får 3 minutter til et åpningsinnlegg. Deretter én replikkrunde med 1 minutts taletid. Det er viktig å begrense adgangen til replikker på hverandres innlegg, da det ofte er der debatten sklir ut og kan bli usaklig. Vi anbefaler inntil 2 replikker pr innlegg + svarreplikk. - Elevene får anledning til å stille spørsmål knyttet til åpningsinnleggene, og politikerne svarer. - Deretter åpnes det for spørsmål fra elevene og debatt om andre aktuelle tema, blant annet de tema elevene har forberedt seg på. - Møteleder må påse at flest mulig partier får svare på spørsmålene fra elevene. - Debatten avsluttes med en runde avslutningsinnlegg fra politikerne med inntil 2 minutters taletid og ingen påfølgende replikkrunder. Vi ber skolene og spesielt møteleder tenke nøye gjennom hvordan de vil strukturere debatten, slik at politikerpanelet kan bli orientert i forkant av møtet. Det er spesielt viktig at ingen skoler avviker fra den anbefalte taletid på åpningsinnleggene, da representantene for de politiske partiene har forberedt sine innlegg ut fra dette. 7. Valgtorg Dette alternativet må avtales med politikerne i forkant ettersom torget skal bestå av stands bemannet av det enkelte politiske parti. Det vil gjelde de samme retningslinjer som ved debattmøter når det gjelder fokus på tema. Hensikten med valgtorg er at elevene kan bevege seg mellom de forskjellige stands og innhente informasjon gjennom diskusjoner, spørsmål og lignende. Krever bord og så mye gulvplass til hvert av de politiske partiene at grupper av elever kan gå fra parti til parti og stille sine spørsmål og diskutere, uten at det sjenerer nabobordet. Skolene bør dele elevene inn i puljer for å sikre best mulig læringsutbytte. Skolen kan begrense antall representanter fra det enkelte parti når plassmangel tilsier dette. Den totale tidsrammen blir som ved kombinasjonen debatt og valgtorg, dvs. totalt 2,5 timer. 8. Presentasjonsformer Læringsutbyttet for elevene er avhengig av i hvor stor grad politikerne klarer å formidle sine standpunkter. Det er viktig for de politiske representantene å få gode saklige dialoger og diskusjoner med elevene, og profilere partiet på en informativ måte. 164 De politiske representanter må unngå aktiviteter som fjerner fokus fra det politiske innholdet. Det er ikke anledning for politikere å ha med seg «heiagjeng» av ungdommer. Det vises til vedlagte ”Huskeliste for debattanter” (se vedlegg 2). 9. Tidsplan Valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget er 14. september 2015. Dato for skolevalg er 7. og 8. september 2015. Fylkesrådmannen skal konsentrere valgmøtene til tidsrommet fra noen dager etter skolestart til dagen før skolevalgene. Fylkesrådmannen skal lage en oversiktsliste over skolenes valg av møteform med skolens kontaktperson i tillegg til en tidsplan når de enkelte skolene skal ha valgmøte. Endelig tidsplan vil foreligge i juni 2015. Opplegget forutsetter minst 2 team med politikere de fleste dagene. Som nevnt er tidsrammen 2,5 timer på hver skole. 10. Deltagende partier Liste over aktuelle partier vil bli sendt ut når godkjente valglister foreligger. Det er viktig for skolene å forklare elevene forskjellen på skolevalg og forhåndsstemming. Evaluering av skolevalget 2015 Fylkesrådmannen skal gjennomføre en skriftlig evaluering av skolevalget og forhåndsstemming på skolene høsten 2015. Oslo, 24. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ulrike Sandø Vedlegg: 1: Huskeliste for møteledere 2: Huskeliste for debattanter 165 VEDLEGG 1 Huskeliste for møteledere Skolevalgmøtene 2015 - Du er den viktigste enkeltfaktoren som avgjør om debatten skal bli god og saklig. Husk: selv ungdomspolitikere respekterer en tydelig og konsekvent møteleder! - Om mulig samle alle paneldeltagerne før debatten starter, pålegg dem å følge de føringene som gjelder: holde seg til sak, avstå fra personangrep og latterliggjøring, legg hovedvekten på å presentere egen politikk. Og gjør det klart at du vil slå ned på ethvert avvik fra reglene. Gå gjerne gjennom huskelisten for debattantene for åpen mikrofon i begynnelsen av møtet, så alle elevene hører. Det ligger læring i det også. - Vær konsekvent! Slå ned på den første antydningen til avvik fra disse reglene. Da setter du deg i respekt og det vil bidra til at de ikke forsøker seg så lett igjen. Ser du gjennom fingrene med de første forsøkene på usakligheter, vil det bare gripe om seg. - Følg reglene for taletid for innlegg og replikker (se brevet fra fylkeskommunen). Husk debattantene er forberedt på at de skal følges, med mindre noe annet er avtalt på forhånd. - Fall ikke for fristelsen til å delta i debatten eller å kommentere innleggene (unntatt hvis det er for å slå ned på usakligheter). 1 166 VEDLEGG 2 Huskeliste for debattanter (Vær-varsom-plakat) Skolevalgmøtene 2015 - Skolevalgmøtene er en del av skolens opplæring av elevene. Elevene skal ha et læringsutbytte av møtet. Benytt denne anledningen til å lære dem at politikk er viktig. - Benytt denne anledningen til å lære elevene at det går an å være partipolitisk engasjert og samtidig vise respekt overfor andre partiers representanter. - Bidra til å motvirke politikerforakten ved å være saklig. Du vil tjene på det. Det er ikke noe mål å etterligne dårlige TV-debatter. - Bruk åpningsinnlegget og sluttinnlegget kun til å presentere egen politikk, ikke til å omtale andre partiers politikk. - Dersom du skal omtale andre partiers politikk, gjør det på en saklig måte. Latterliggjøring og personangrep tolereres ikke. 1 167 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 29/15 20/15 7/15 26.01.2015 2015/1114-1 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 23.03.2015 10.03.2015 09.03.2015 Oppfølging av Lærlingundersøkelsen Innstilling Som en oppfølging av Lærlingundersøkelsen anbefaler fylkestinget at fylkesrådmannen: - styrker overgangen mellom Vg2 og læretid gjennom å legge til rette for tettere oppfølging fra avgiverskolen arrangerer samlinger for alle førsteårslærlinger med informasjon om rettigheter og plikter, samt karrieremuligheter innenfor fag- og yrkesopplæringen. Elev- og lærlingombudet inviteres til å bidra. arrangerer samlinger for alle sisteårslærlinger hvor kompetansekravene til fag- og svenneprøven gjennomgås videreutvikler kursene for veiledere og instruktører, med vekt på dokumentasjon og forebygging av mobbing bruker resultatene fra Lærlingundersøkelsen til kartlegging av behov for kompetanseheving i bedriftene gjennomfører Lærlingundersøkelsen hvert år Sammendrag Resultatene av Lærlingundersøkelsen viser at de aller fleste lærlingene trives i lærebedriften og har gode opplæringsforhold. Både nasjonalt og i Akershus er resultatene i 2014-15 noe bedre enn forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, men forskjellene er små. Resultatene fra Akershus skiller seg i liten grad fra de nasjonale resultatene. Lærlingundersøkelsen gir også en pekepinn på områder med forbedringspotensial. Resultatene indikerer at lærlinger fra de fleste utdanningsprogram i noe større grad enn tidligere opplever skolen som en god forberedelse til opplæring på arbeidsplass, men fylkeskommunens mål er ytterligere forbedring. Forekomsten av mobbing ser ut til å være redusert, men det er fortsatt noen lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen. Resultatene tyder på at dokumentasjonen av opplæringen i en del tilfeller er mangelfull, og at mange lærlinger er usikre på hva som ventes av dem til fag- og svenneprøven. Til sist ser det ut til at mange lærlinger har utilstrekkelig informasjon om hvilke muligheter et fag- eller svennebrev gir. 168 Saksutredning Et godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjonen gir gode forutsetninger for å treffe med tiltak som skal øke kvaliteten i opplæringen. Lærlingundersøkelsen inngår som en del av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem som bidrar til å belyse ulike deler av fag- og yrkesopplæringen. Utvalget er ikke fullt ut representativt, men undersøkelsen gir likevel et godt informasjonsgrunnlag for det videre arbeidet med kvalitetssikringen av opplæring i bedrift og utarbeidelse av tiltak knyttet til Yrkesfagløftet. Om undersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som gir lærlinger muligheten til å formidle forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet har utviklet undersøkelsen, og Akershus fylkeskommune gjennomførte den første gang i skoleåret 2009-10. I 2012-13 ble spørsmålene endret, og for de fleste indikatorene foreligger det derfor ikke tidsserier lenger tilbake. Undersøkelsen gjennomføres blant lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære i en lærebedrift i Akershus. I overkant av 900 lærlinger bosatt i Akershus har læreplass utenfor fylket og omfattes dermed ikke av resultatene for Akershus. Rundt 600 lærlinger bosatt utenfor Akershus har læreplass i Akershus. Disse omfattes av undersøkelsen. Det er frivillig å besvare undersøkelsen, og svarprosenten avhenger i stor grad av hvordan lærebedriftene og opplæringskontorene legger til rette for at lærlingene skal besvare den. Populasjon (alle lærlinger i Akershus) Lærlingundersøkelsen 2014 Antall % Andel jenter Antall % Andel jenter Bygg- og anleggsteknikk 100 16,8 1,0 505 21,4 3,0 Design og håndverk 33 5,5 84,9 199 8,4 85,9 Elektrofag 140 23,5 4,3 376 15,9 2,9 Helse- og oppvekstfag 104 17,5 82,7 430 18,2 80,7 Naturbruk 16 2,7 43,8 52 2,2 50,0 Restaurant- og matfag 30 5,0 50,0 122 5,2 40,2 Service og samferdsel 60 10,1 30,0 357 15,1 35,9 Teknikk og industriell produksjon 113 19,0 8,9 321 13,6 6,2 Akershus 596 100,0 28,7 2362 100,0 32,5 Utdanningsprogram Tabell 1: Lærlinger som deltok i Lærlingundersøkelsen 2014 fordelt på utdanningsprogram og andel jenter, sammenlignet med populasjonen Svarprosenten var 54 prosent da undersøkelsen sist ble gjennomført høsten 2014. Dette er den høyeste svarprosenten noen gang i Akershus. Det er varierende samsvar mellom andelen lærlinger fra det enkelte utdanningsprogram i undersøkelsen og i populasjonen. Lærlinger fra elektrofag er mest overrepresentert, mens lærlinger fra bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel er mest underrepresentert. Det er en liten underrepresentasjon av jenter i utvalget. 169 Underrepresentasjonen er størst i naturbruk, mens gutter er mest underrepresentert i restaurantog matfag. I tillegg til skjevheter i utvalget med hensyn til bakgrunnsvariabler som kjønn og utdanningsprogram, er det flere faktorer som taler for at vi skal være varsomme med generalisering. For det første kan opplevelsen av forholdene i bedriften utvikle seg over tid, mens det kun er lærlinger som har vært minst 11 måneder i lære som er invitert til å delta i undersøkelsen. For det andre vet vi at lav svarprosent ofte innebærer at respondenter som plasserer seg på ytterpunktene blir overrepresentert. Det innebærer at lærlinger som er særlig fornøyde eller særlig misfornøyde kan være overrepresentert i utvalget. Til sist er det en mulighet for at enkelte lærlinger avstår fra å svare fordi de ikke har tillit til at svarene forblir anonyme. Det er i så fall rimelig å anta at dette gjelder lærlinger som er misfornøyde med forholdene i lærebedriften. Det nasjonale nivået inkluderer alle fylkeskommuner, unntatt Finnmark, og Oslo kommune. Akershus inngår i nasjonalt nivå, med 720 av 11332 respondenter. Undersøkelsen er bygget opp med spørsmål som inngår i indikatorer. For eksempel inngår syv spørsmål i indikatoren Trivsel/inkludering. Dette gir robuste indikatorer. Kvalitet i lærebedriften God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av om den skjer i skole eller i bedrift. Viktige kjennetegn er læringsfremmende vurderingspraksis, tilstrekkelig faglige utfordringer, opplevelse av mestring og medvirkning i læringsarbeidet. Gjennom Lærlingundersøkelsen får vi lærlingenes vurdering av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene. 3,9 3,8 3,8 Veiledning og vurdering 3,7 3,6 3,6 Muligheter for læring og utvikling 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 3,6 3,5 3,5 Medvirkning 1,0 Akershus 2014-15 1,5 2,0 2,5 Akershus 2012-13 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt 2014-15 Figur 1: Indikatorer på kvalitet i lærebedriften. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Tilbakemeldinger fra instruktør og kollegaer, og egne vurderinger av eget arbeid, er vanlige vurderingssituasjoner for opplæring i bedrift. Når tilbakemeldinger og egenvurdering brukes til å fremme lærlingenes læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Dette innebærer at lærlingen justerer egen læring i tråd med egenvurdering og andres tilbakemeldinger, og at bedriften bruker vurderingsinformasjonen til å tilpasse opplæringen. I 170 Lærlingundersøkelsen svarer lærlingene på flere spørsmål knyttet til vurdering og veiledning. Tre av disse spørsmålene kan knyttes til sider ved vurdering for læring. 3,7 Vet du hva du skal kunne til fag/svenneprøven? 3,8 3,7 4,1 Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? (§311) 4,0 4,1 3,5 Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? (§3-12) 3,4 3,5 3,0 Akershus 2014-15 3,2 3,4 Akershus 2012-13 3,6 3,8 4,0 4,2 Nasjonalt 2014-15 Figur 2: Spørsmål relatert til vurdering for læring. Akershus fylkeskommune har i mange år tilbudt alle instruktører og veiledere kurs i blant annet vurderingskompetanse. I 2014 deltok 479 instruktører og veiledere på kursene. Lærlingundersøkelsen viser at Akershus ligger på nasjonalt nivå på den delen av vurderingsarbeidet som omfattes av undersøkelsen. Opplevelsen av faglige utfordringer henger tett sammen med motivasjon for å lære. Motivasjonen vedvarer når lærlingene blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Mestring alene er likevel ikke nok. Oppgavene må også oppleves som utfordrende og utviklende. For enkle oppgaver resulterer i kjedsomhet og tap av motivasjon. God opplæring innebærer derfor at lærlingene får faglige utfordringer som er tilpasset deres nivå. Også på denne indikatoren ligger Akershus på nasjonalt nivå. Medvirkning er blant indikatorene med lavest score, både i Akershus og på nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen som gjennomføres blant alle elever på Vg1 viser samme tendens. Læringsplakaten understreker at lærebedriften skal legge til rette for medvirkning. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt over hva de skal lære i en bestemt periode. Muligheten for medvirkning har derfor stor betydning for å stimulere lærlingenes motivasjon og utvikling av læringsstrategier. Arbeidsmiljø I følge Læringsplakaten skal bedriften sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Det innebærer fravær av mobbing, og opplevelse av støtte og inkludering på arbeidsplassen. Et godt psykososialt miljø fremmer læring. 171 4,8 Mobbing 4,7 4,8 4,4 Trivsel/inkludering 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 Akershus 2014-15 2,5 3,0 Akershus 2012-13 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt 2014-15 Figur 3: Indikatorer på arbeidsmiljø. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Lærlingene i Akershus trives i lærebedriften. Over 93 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de trives «Nokså ofte» eller «Svært ofte eller alltid» med kollegaene i lærebedriften. Det er en svak reduksjon i mobbing siden forrige undersøkelse, og i likhet med det nasjonale nivået er det få lærlinger i Akershus som har erfaring med mobbing på arbeidsplassen. Indikatoren måler både om lærlingene selv utsettes for mobbing, og om de har observert at andre har blitt utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd. Andelen lærlinger som selv opplever mobbing er stabilt siden forrige undersøkelse i 2012-13. 3,6 prosent av lærlingene som besvarte undersøkelsen oppga at de blir mobbet på arbeidsplassen. Dette er en noe høyere andel enn i Elevundersøkelsen, der 2,1 prosent av elevene oppga at de var utsatt for mobbing. Den relativt lave svarprosenten gjør at resultatene ikke kan generaliseres til alle lærlinger. 0,72 Flere ganger i uken 0,89 1,00 Omtrent en gang i uken 0,47 1,87 2-3 ganger i måneden 0,77 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Figur 4: Resultater fra Lærlingundersøkelsen og Elevundersøkelsen i Akershus 2014-2015. Tall i prosent. Lærlingundersøkelsen viser også at noen lærlinger opplever krenkelser på arbeidsplassen som faller utenfor vanlige definisjoner av mobbing, fordi hyppigheten er mindre enn 2-3 ganger i måneden. 15,5 prosent av lærlingene svarer at de utsettes for slike krenkelser. I 172 Elevundersøkelsen oppgir 5,3 prosent det samme. Den lave svarprosenten på Lærlingundersøkelsen gjør at vi ikke kan anta at andelen gjelder for lærlinger i Akershus generelt. Selv om krenkelsene er av mindre alvorlig karakter, er det ubehagelige erfaringer som kan gå utover trivselen og opplæringen til den enkelte. 0,7 0,9 1,2 Flere ganger i uken 1,0 0,9 Omtrent en gang i uken 1,6 1,9 2,4 2,0 2-3 ganger i måneden 15,5 En sjelden gang 12,4 10,1 0,0 2,0 Akershus 2014-2015 4,0 6,0 8,0 Akershus 2012-2013 10,0 12,0 14,0 16,0 Akershus 2011-2012 Figur 5: «Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene». Resultater fra Lærlingundersøkelsen 2011-2012, 2012-2013 og 2014-2015. Tall i prosent. Når vi sammenstiller svarene fra de tre siste Lærlingundersøkelsene ser vi en positiv utvikling hvor færre oppgir at de utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Andelen som oppgir at de utsettes for mindre alvorlige krenkelser har imidlertid økt fra 10 og 12 prosent i hhv.2011-12 og 2012-13 til 15,5 prosent i 2014-15. Tallene tyder på at det er færre lærlinger som utsettes for mobbing, mens flere lærlinger opplever mindre alvorlige former for krenkelser. Motivasjon, innsats og mestring Lærebedriften skal stimulere lærelyst, evnen til å holde ut og nysgjerrighet blant lærlingene, heter det i Læringsplakaten. Mestring av arbeidsoppgaver er en viktig kilde til motivasjon og innsats. Hvis lærlingen ikke har forventninger om å lykkes, vil innsats innebære risiko for å avsløre manglende evner. Lærlinger som forventer nederlag vil derfor ofte redusere innsatsen som en beskyttelsesmekanisme. Motsatt vil lærlinger som forventer å lykkes delta mer aktivt i læringen, og være flittigere og mer utholdende1. Lærebedriftenes evne til å tilpasse arbeidsoppgavene er derfor avgjørende for lærlingenes innsats og framgang i læringsarbeidet. 1 Wendelborg, Thorshaug og Paulsen: Lærlingundersøkelsen 2013. En analyse av bruk, gjennomføring og resultat av Lærlingundersøkelsen. NTNU Samfunnsforskning 173 3,5 Skolen som forberedelse til opplæring på arbeidsplass 3,4 3,4 4,2 Mestring 4,2 4,2 4,3 4,4 Selvstendighet 4,3 4,4 4,4 Innsats 4,4 1,0 Akershus 2014-15 1,5 2,0 Akershus 2012-13 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt 2014-15 Figur 6: Indikatorer på motivasjon, innsats og mestring. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Det er vanlig å anta at vi gir oss selv overdrevent positive skussmål når vi blir spurt om egne evner og kvaliteter i spørreundersøkelser. Tilsvarende er vi gjerne overdrevent negative til andres evner og kvaliteter. Dette er det viktig å ha i bakhodet når vi stiller indikatorer på lærlingens innsats og selvstendighet og kvaliteter ved skolen opp i samme figur. Lærlingene i undersøkelsen oppgir at de yter stor innsats i opplæringen, og de anser seg selv som relativt selvstendige. Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet får lavere score. Denne indikatoren bygger på spørsmål om relevans i fellesfagene og programfagene, lærernes innsikt i hva som venter elevene i læretiden, og vurdering av praksisperiodene og prosjekt til fordypning. Lærlingenes oppfatninger varierer noe mellom utdanningsprogrammene. Tendensen er likevel at forskjellene har blitt mindre siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. De nasjonale satsingene Hospiterings- og FYR- prosjektet (fellesfag, yrkesfag, relevans) kan være noe av årsaken til forbedrede resultater. Akershus var i 2013-14 den fylkeskommunen med flest deltakere i Hospiteringsprosjektet. I tillegg til de nasjonale tiltakene i FYR, har Akershus fylkeskommune gjennomført flere lokale tiltak for å gjøre fellesfagene mer yrkesrettede og relevante. Til tross for framgangen, er det bare hhv. 38 og 50 prosent av respondentene i Akershus som sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at undervisningen i fellesfagene og programfagene var tilpasset (lære)faget. . 174 3,5 3,4 Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel 3,3 Restaurant- og matfag 3,5 3,6 3,3 3,8 3,8 Helse- og oppvekstfag 3,5 3,3 Elektrofag Design og håndverk 3,4 Bygg- og anleggsteknikk 3,2 3,6 3,5 3,5 3,4 Akershus 1,0 1,5 2,0 2014-2015 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 2012-2013 Figur 7: Skolen som forberedelse til arbeidslivet, resultater per utdanningsprogram. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Dokumentasjon og plan «Lærebedriften skal lage en plan for opplæringen av den enkelte lærling. I arbeidet med opplæringsplanen kan lærebedriften ta utgangspunkt i en oversikt over alle arbeidsoppgavene som utføres av fagarbeidere ved bedriften. Planen skal synliggjøre hvordan kompetansemålene i læreplanen skal nås i løpet av læretiden. Den kan også si noe om hvor i bedriften lærlingen skal være til enhver tid (eventuelt i andre lærebedrifter), og hvem som er ansvarlig for instruksjon og oppfølging. Målet for opplæringen i bedriften er at lærlingen får en relevant opplæring i et godt læringsmiljø, og at lærlingen består fag- eller svenneprøven. All aktivitet bør støtte opp om disse målsettingene.» - Fra Kvalitetsvurderingssystem t i fagopplæringen, Utdanningsdirektoratet (digital versjon) 175 4,0 4,0 4,0 HMS 2,7 2,7 2,6 Dokumentasjon 3,4 3,4 3,4 Plan for opplæringen 1,0 1,5 Akershus 2014-15 2,0 2,5 3,0 Akershus 2012-13 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt 2014-15 Figur 8: Indikatorer på dokumentasjon av og plan for opplæringen. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Dokumentasjon av opplæring er den indikatoren med lavest score, både i Akershus og nasjonalt. Lærlingene svarer på tre spørsmål relatert til dokumentasjonen av opplæringen i undersøkelsen: - Skriver du inn vurderinger av oppgaver du har gjennomført (egenvurdering) i opplæringsboken/loggen/nettsiden? Får du skriftlige kommentarer fra instruktør/veileder eller andre på det du har skrevet i opplæringsboken/loggen/nettsiden? Bidrar opplæringsboken/ loggen/ nettsiden til at du får mer utbytte av opplæringen? Ulik begrepsforståelse kan være noe av forklaringen på de svake resultatene. For eksempel bruker ikke alle lærlinger begrepet opplæringsboken, og det er uklart hvordan lærlingene som dokumenterer opplæringen i en egen «app» har oppfattet spørsmålet. Likevel er det grunn til å tro at det forekommer noen mangler i dokumentasjonsarbeidet i mange lærebedrifter. Sluttvurdering og veien videre Bedre rekruttering til yrkesfagene er et viktig mål i Yrkesfagløftet. Forskning på gjennomføringen i videregående opplæring har vist at kun 1 av 5 som begynner på yrkesfag har fagbrev etter fem år. Rundt 26 prosent av yrkesfagelevene i Akershus velger bort yrkesfag underveis i opplæringsløpet, og tar 3. påbyggingsår for å få generell studiekompetanse. 3. påbyggingsår er et teoritungt år, og bare 65 prosent av elevene fullførte og bestod i skoleåret 2013-14. Om lag 39 prosent av elevene som begynner på yrkesfag i Akershus har ikke fått sluttkompetanse fem år etter at de begynte i videregående opplæring. I skoleåret 2013-14 strøk 8,1 prosent av lærlingene til fag- eller svenneprøven. Nasjonalt var strykprosenten 8,9 prosent. Andelen har vært stabil gjennom flere år. 176 3,8 Muligheter med fag-/svennebrev 3,8 3,7 3,5 Forberedt til fag- /svenneprøven 3,6 3,4 1,0 1,5 Akershus 2014-15 2,0 2,5 3,0 Akershus 2012-13 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt 2014-15 Figur 10: Sluttvurdering og karrieremuligheter. Svarskalaen går fra 1=mest negativt til 5=mest positivt. Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og vet hva som er forventet av dem. 79 prosent av lærlingene i undersøkelsen oppgir at de skal avlegge fag- eller svenneprøve om mindre enn ett år. Likevel indikerer resultatene at det er et vesentlig antall lærlinger som ikke vet hva som kreves for å få karakterene «bestått» eller «meget godt bestått» på fag- eller svenneprøven. Resultatene av Lærebedriftundersøkelsen 2014-15 viser at det også blant faglederne er noe usikkerhet rundt kravene til vurdering av fag- og svenneprøven. Lærlingene i undersøkelsen har fullført omtrent ¾ av opplæringsløpet for fag- eller svennebrev, og 96 prosent av dem planlegger å fullføre læretiden. Likevel er det bare ca. halvparten som helst vil jobbe som fagarbeidere rett etter læretiden (se figur 11). Det kan se ut som en betydelig fare for lekkasje av fagarbeidere, men kan også ha andre forklaringer som avtjening av militærtjeneste eller ønske om et (ferie)avbrekk. Resultatene må også tolkes med forbehold fordi spørsmålet dreier seg om hvilke ønsker og planer lærlingene har for framtiden, og ikke faktiske valg. Statistisk sentralbyrå holder på å utarbeide statistikk over fagarbeideres faktiske yrkesvalg. 18 Jeg er usikker/ har ikke bestemt meg 12 10 9 9 8 8 Annet Ta høyere utdanning 21 21 5 4 6 7 7 6 Ta fagskole/mesterbrev Ta påbygging til studiekompetanse 48 50 52 Jobbe som fagarbeider 0 Akershus 2014-15 10 20 Akershus 2012-13 30 40 50 60 Nasjonalt 2014-15 Figur 11: Hva vil du helst gjøre rett etter læretiden? Tall i prosent. 177 Det er naturlig å anta at lærlingenes framtidsplaner i noen grad påvirkes av hvilke framtidsutsikter lærlingene ser for seg med fag- og svennebrev. 71 prosent av lærlingene i undersøkelsen er «Nokså enig» eller «Helt enig» i at det vil være lett å få jobb med fag- eller svennebrevet de skal ta. 68 prosent mener det er gode framtidsutsikter i bransjen deres. Det er små forskjeller mellom utdanningsprogrammene, men lærlingene fra service og samferdsel er mest pessimistiske, mens lærlingene fra bygg- og anleggsteknikk og elektrofag er mest optimistiske. Å foreta rett valg av opplæring, utdanning og yrke er viktig, men krevende for den enkelte. For å kunne foreta gode valg er det nødvendig at lærlingene har tilstrekkelig kunnskap om mulighetene de har. Bare ca. 50 prosent av lærlingene sier seg «Nokså enig» eller «Helt enig» i at de har fått informasjon om hvilke muligheter fag- eller svennebrevet deres gir. Det er derfor mulig at mange lærlinger tar beslutninger om videre yrkesvalg på sviktende grunnlag. Fylkesrådmannens anbefalinger Lærlingundersøkelsen gir et godt inntrykk av hvordan det er å være lærling i Akershus, og de fleste lærlinger trives på arbeidsplassen og får god opplæring. Utvalget er ikke fullt ut representativt, men undersøkelsen gir likevel et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere iverksettelse av tiltak i Yrkesfagløftet. På bakgrunn av resultatene i Lærlingundersøkelsen, anbefaler fylkesrådmannen en rekke tiltak for å bedre kvaliteten i fagopplæringen. Gjennom tettere oppfølging fra skolene, samlinger for lærlinger, justeringer av kompetansehevingstiltak og mer systematikk i oppfølgingen av lærebedriftene, vil lærlingenes arbeids- og læringsmiljø forbedres ytterligere. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ingrid Evju 178 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 30/15 13/15 26.01.2015 2015/1092-1 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtedato 23.03.2015 10.03.2015 Den gode akershusopplæringen i et nordisk perspektiv Innstilling For at den gode akershusopplæringen skal bli enda bedre, må Akershus fylkeskommune som skoleeier bygge videre på og få enda mer kraft ut av satsingene Den gode Akershusskolen og Yrkesfagløftet, som er igangsatt. Sammendrag Den videregående opplæringen i Akershus holder innen mange områder høy kvalitet, forankret i et bredt kunnskaps-, lærings- og kompetansesyn. For å sikre at denne tendensen fortsetter og gir vedvarende forbedringer, anbefaler fylkesrådmannen at det bygges videre på de satsingene som allerede er igangsatt. Å sammenlikne dette med kvaliteten i den videregående opplæringen i de øvrige nordiske landene er i dag ikke mulig å gjøre på en etterrettelig og forskningsbasert måte. Best mulig opplæring for våre egne elever, lærling og lærekandidat må derfor fortsatt være hovedmålet i den gode akershusopplæringen. Saksutredning I forbindelse med Fylkestingets behandling av Årsbudsjettet 2015 og ØP 2015-2018 den desember 2015 (sak 111/14) ble følgende verbalforslag fremlagt av posisjonen (H og FRP): Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Akershusskolen bør derfor satse på å bli best i Norden. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan det er mulig å nå et slikt mål. Bakgrunn og saksopplysninger Akershusskolen har i de senere årene hatt en positiv resultatutvikling på fullført og bestått. Parallelt har det vært satset mye på kompetanseheving av både ledere, lærere og instruktører/faglige veiledere i bedrift. Viktige tiltak for å få et enda bedre læringsmiljø har også vært gjennomført, eksempelvis ordningen med miljøarbeider ved de videregående skolene. Den positive resultatutviklingen gjenspeiles også i undersøkelsene som inngår i det nasjonale 179 kvalitetsvurderingssystemet, Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen, og fylkeskommunens egen undersøkelse Undervisningsevalueringen. Resultatbegrepet favner imidlertid videre enn bare de harde måltallene. Dette kommer fram i Plan for videregående opplæring, som fylkestinget også vedtok 15. desember 2015 (sak 115/14). Akershusopplæringen, i både skole og bedrift, skal gjøre elever, lærlinger og lærekandidater i stand til å mestre sine liv og opparbeide seg en relevant og framtidsrettet kompetanse som er etterspurt av arbeidslivet. Innledningsvis er det også viktig å påminne om bakgrunnen for satsingen på Den gode akershuskolen. Den konkrete idéen til kom som et resultat av Hovedutvalgets studietur til Ontario i november 2012. Her ble det presentert et profesjonelt skoleeierskap basert på tett samarbeid med internasjonalt toneangivende skoleforskere. Man kunne i tillegg vise til en betydelig resultat- og kvalitetsforbedring over tid av et imponerende antall skoler. Selve rammeverket ble etter en bred høringsprosess ferdigstilt i juni 2014. Med dette bakteppet kan vi gå nærmere inn i problemstillingen. Problemstillinger og alternativer Hva skal vi være best på i Norden? På grunnskolenivå gir PISA-undersøkelsene et grunnlag for å sammenlikne de nordiske lands skoleprestasjoner. I videregående opplæring finne det per dags dato ikke noe tilsvarende og direkte sammenligningsgrunnlag. En av hovedgrunnene til dette er ulike definisjoner på sentrale begreper, eksempelvis frafall (Frafall i videregående opplæring i Norden, rapport fra Nordisk ministerråd, 2010): I Island tar man for seg andelen i en fødselskohort som ved 24 år ikke er i utdanning eller har bestått videregående opplæring. Dermed inkluderes de som falt fra i den obligatoriske skolen og mellom grunnskolen og videregående. I Danmark teller man fra de unge forlater grunnskolen. Da inkluderes de som aldri begynte i videregående, men ikke de som har falt i fra tidligere. Sluttstrek for fullført og bestått settes ved 40 år. I Norge brukes et tredje startpunkt for tellinger; de som begynner i videregående. Da inngår ikke de som sluttet i grunnskolen eller aldri begynte på videregående. Sluttstrek for fullført og bestått settes etter fem år. I Finland undersøkes frafall som noe mer enn skolebrudd. Man er mer opptatt av de marginaliserte ungdommene (NEET; not in education, employment or training). Finland har heller ikke innført rett til videregående opplæring. Om lag 90 % av ungdomskullene blir tatt opp i videregående opplæring. Dette er en av forklaringene til den relativt høye andelen fullført og bestått i Finland. Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen i Norden, er kompleksiteten enda mer påtakelig. Ytterpunktene her er Danmark på den ene siden, med en betydelig grad av differensiering mellom yrkesforberedende og utdanningsforberedende retninger i grunnopplæringen. På den annen side Sverige, hvor hele fag- og yrkesopplæringen foregår i skolen. 180 Sammenfattende vil det ikke være mulig å sammenlikne på en etterrettelig og forskningsbasert måte kvaliteten i akershusopplæringen med kvaliteten i videregående opplæring i de øvrige nordiske landene. Til det er for stor grad av strukturell variasjon og ulike definisjoner/begrepsbetydninger. Hva bør være hovedfokuset i den gode akershusopplæringen i årene framover? En hovedutfordring ved kvalitet i skolesammenheng er som nevnt få til det som Ontario har klart: Relative og vedvarende resultatforbedringer, slik at kvaliteten over tid ikke spriker, men er jevn og stadig bedre. Dette forutsetter kapasitetsbygging på alle nivåer i organisasjonen, og robuste støttesystemer som understøtter de målene aktørene har satt seg. I akersopplæringen er det allerede bygd opp betydelig kapasitet, samtidig som satsingen ennå befinner seg i startfasen. Mer må til dersom ambisjonsnivået også høynes. Den såkalte kvalitetstrekanten gir en fruktbar inngang: Alle hørnene i trekanten må samspille. Det hjelper ikke å høyne ambisjonsnivået for akershusopplæringen dersom de strukturelle forholdene ikke legges til rette for det, og og det ikke jobbes systematisk med å øke prosesskvaliteten ytterligere. Eksempler på slik systematisk jobbing kan være å satse enda mer profesjonalisering av ledere og lærere på en måte som stimulerer til godt læringsmiljø, økt læringsutbytte, økt fullført og bestått og en sluttkompetanse som er relevant for framtidens arbeidsmarked. Et annet eksempel er Yrkesfagløftet, hvor det nå i fylkeskommunen er nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå konkrete tiltak for å nå målet om flere søkere til læreplass, flere kvalifiserte søkere til læreplass og enda flere som fullfører og består yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Å videreføre samarbeidet som fylkeskommunen har med kommunene, er også betydningsfullt for å sikre best mulig sammenheng og faglig pogresjon i det 13-årige løpet. 181 Fylkesrådmannens anbefalinger Den gode akershusopplæringen bygger på et bredt spekter av kvalitets- og resultatindikatorer. Å sikre fortsatt og vedvarende fremgang i årene framover gjennom tydelige forventninger og systematisk støtte på alle nivåer i organisasjonen må derfor være hovedfokuset. Dette også fordi noen direkte og pålitelige sammenligninger med kvaliteten i den videregående opplæringen i de øvrige nordiske landene ikke er mulig. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Hans-Olav Gammelsrud 182 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 31/15 12/15 08.10.2014 2014/22544-1 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtedato 23.03.2015 10.03.2015 Statusrapport - Arbeidet med bekjempelse av ekstremisme Innstilling Saken tas til orientering Skoleeier vil i løpet av høsten 2015 fremlegge en handlingsplan for bekjempelse av voldelig radikalisering og ekstremisme. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til interpellasjon fra rep. Jan Sandal (AP) om bekjempelse av ekstremisme fremmet i FT 22.09.14. Fylkestinget ba rådmannen komme tilbake med en rapport på hvordan arbeidet med bekjempelse av ekstremisme er lagt opp, og erfaringene så langt. Denne rapporten tar for seg skolens mandat i arbeidet med å bekjempe voldelig ekstremisme og radikalisering, og viser hvordan igangsatte tiltak bidrar til skolens helhetlig og kontinuerlig arbeid med å sikre et godt og inkluderende skolemiljø. Skolens forebyggende rolle går først og fremst ut på å gi elevene faglig kunnskap og ruste dem til å møte livet og mestre utfordringer sammen med andre. Skolen skal også lære elevene å omgås hverandre med respekt og utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse. Bekjempelsen av uønsket adferd som voldelig ekstremisme og radikalisering er uttrykt gjennom skolens plikt til å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet, og der alle former for diskriminering motarbeides jf. opplæringsloven §§1-1 og 9a - 3. Nærmere regler om adferd definert i ordensreglementet § 4-3, bokstav b, sier at grov språkbruk, vold, krenkende eller truende adferd og andre brudd på allment aksepterte atferdsnormer ikke er tillat, enten det skjer fysisk, verbalt eller gjennom digitale medier eller på annen måte. Hva gjør skoleeier p.t. Radikalisering og voldelig ekstremisme ble behandlet som tema på fylkesrådmannens ledersamling den 04.12.2014. 183 Radikalisering var eget tema i workshop på fylkesdirektørens elevrådskonferanse 05.02.15. Skoleeier jobber aktivt og systematisk opp mot rektor for å sikre arbeid med elevenes skolemiljø. Dette gjøres blant annet gjennom styringsdialogen og skolenes tildelingsbrev med årlig rapportering på skolenes arbeid med elevenes skolemiljø. Skolene vil f.o.m. skoleåret 2014/15 rapportere eksplisitt på forebyggende arbeid mot voldelig radikalisering/ekstremisme. Rektor/ledersamling med tema knyttet til elevenes skolemiljø med særlig fokus på aktuelle tema vedrørende elevenes psykososiale miljø og helse gjennomføres årlig i februar. Radikalisering/ekstremisme er omtalt som eget punkt i reviderte retningslinjer for skolenes arbeid med elevenes skolemiljø. Punktet omhandler skoleeiers prosess med utarbeidelse av handlingsplan for forebygging av voldelig radikalisering/ekstremisme. Skoleeiers satsning på miljøarbeider i den videregående skole er et vesentlig tiltak for å fange opp og ivareta elever som opplever manglende tilhørighet og sliter med fraværsproblematikk. Til sammen har 28 videregående skoler i Akershus fått slik støtte. Høsten 2015 starter innfasingen av tildeling av midler til samtlige skoler for miljøarbeider i full stilling. Samtlige skoler har rutiner for samarbeid med lokalt politi. Utover dette kan det nevnes at skolene i Asker /Bærum har vært i møte med PST, hvor det ble gitt en innføring i sentrale problemstillinger og veiledning om hva skolenes ansatte skal være oppmerksomme på, samt hvordan ev. bekymringer skal tas videre. Arbeidet følges videre opp av en tverrsektoriell gruppe som jobber med oppvekstproblemer og som har treffpunkter med skolene i regionen. Det foreligger et FT vedtak fra 12.05.14 om økt relasjonskompetanse for undervisningspersonell. Dette er et sentralt tiltak for å lykkes med dette arbeidet, nettopp fordi det er i relasjonen med andre mennesker vi kan fremme gode holdninger. Skoleeier vil i tiden fremover jobbe med ressurspersonene på skolen. Kursrekke for mellomledere i Akershusskolen har tentativ oppstart våren 2016 Gjennom satsningen på «Den gode akershusskolen» arbeider skoleeier for et økt fokus på skolenes arbeid med å implementere felles holdninger til hvordan den enkelte elev og personal skal bli møtt i skolehverdagen. Lærerne som gruppe har et felles oppdrag i «å se enkelteleven» i vid forstand, både faglig og sosialt. Kontaktlærer har som den enkelte elevs primærkontakt, en nøkkelrolle både i det holdningsskapende arbeidet og i arbeidet med å avdekke uønsket adferd som voldelig ekstremisme og radikalisering. I tillegg er skolens rådgivere og skolehelsetjeneste viktige støttespillere. Lærernes holdninger og hvordan holdningene kommuniseres utad til elevgruppen, er det fremste forebyggende virkemiddelet for uønsket adferd, og klasserommet er således en unik arena for å nå alle og motarbeide skadelig radikalisering. Skolenes utgangspunkt er vissheten om at unge mennesker som opplever å bli sett, anerkjent, tatt på alvor, bli stilt forventninger til og trodd på av voksne, vil ha et mindre behov for å søke seg til dette i ekstremistiske miljøer. I tillegg er fokus på elevmedvirkning og styrket skole-hjem samarbeidet en viktig faktor for å kunne lykkes med dette arbeidet. Utover dette kan det nevnes at oppsummeringene i etterkant av workshop på fylkesdirektørens elevråds-konferanse, viste at problemstillinger om radikalisering som fremstilt i media, ikke oppleves som særlig relevant bland Akershus-elever. Generelt setter elevrådene arbeidet for inkludering høyt på agendaen, og det gjennomføres ulike tiltak på skolene som for eksempel komite-arbeid, div. prosjekt-arbeid og andre miljøskapende tiltak. Fylkeskommunen v/Kultur, frivillighet og folkehelse lyser årlig ut midler for å støtte opp om miljøskapende tiltak ved skolene. 184 Fylkesrådmannens anbefaling Skoleeier har kontinuerlig fokus på å følge opp skolenes arbeid med elevenes skolemiljø, og har igangsatt flere tiltak for å sikre inkludering og mestring for elever gjennom bl.a. å ha satt økt relasjonskompetanse for undervisningspersonell på agendaen. Økt relasjonskompetanse er et ledd i satsningen på «Den gode akershusskolen». Den 25.02 gjennomføres fylkesdirektørens årlige rektorsamling for arbeid med elevenes skolemiljø. På denne samlingen er relasjonskompetanse og «Hvordan hindre utenforskap» tema. Samlingen er et ledd i skoleeiers helhetlige arbeid med å sikre et godt og inkluderende skolemiljø for samtlige elever. I tillegg vil skoleeier oppfordre skolene til økt fokus på skole-hjem samarbeidet. Skolens tiltak må forankres hos de foresatte. Dette er sentralt i arbeidet med å bekjempe uønsket adferd hos elevene. Fylkesrådmannen anser det som svært viktig å utnytte potensialet som ligger i samarbeid med kommunale/offentlige instanser og kompetansen som ligger hos disse. I tiden fremover vil vi derfor ha økt fokus på kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid for elevtjenesten gjennom å arrangere felles konferanser for skolehelsetjenesten, miljøarbeider, rådgivertjenesten, psykologer i kommunen og skoleledelsen. Konferansene skal bl.a. bidra til å styrke det flerfaglige samarbeidet gjennom å adressere aktuelle problemstillinger vedrørende psykisk helse, inkludering, mangfold og mestring. Som ledd i utviklingen av en handlingsplan mot voldelig radikalisering og ekstremisme vil skoleeier nedsette en egen arbeidsgruppe for holdningsskapende arbeid i skolen i løpet av våren 2015. Arbeidsgruppen vil bl.a. se på hvordan skolen kan jobbe systematisk og helhetlig mot voldelig radikalisering og annen allmenn negativ adferd, samt hvordan skolen bedre kan samarbeide med foreldre/foresatte om formingen av elevenes verdier og holdninger. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Christin Løbach 185 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 32/15 19/15 17.09.2014 2014/21161-1 Utvalg Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtedato 23.03.2015 10.03.2015 Nye muligheter med digitale hjelpemidler i opplæringen og konsekvenser for framtidige skolebygg Innstilling Saken tas til orientering og inngår som grunnlag for fylkesrådmannens strategiske arbeid for å utnytte digitale hjelpemidler for økt læring for elevene. Sammendrag Rapporten Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018 er en regional analyse fra NMC Horizon Project, utgitt i samarbeid mellom New Media Consortium (NMC) og Senter for IKT i utdanningen. Rapporten gir viktige frampek og informasjon om teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen, læringen og kreativiteten i norske skoler, og mange av vurderingene i saksfremlegget er gjort med bakgrunn i denne rapporten. I rapporten omtales en rekke teknologier og mulighetene og utfordringene disse vil ha for utdanningssektoren i Norge. Innholdet i rapporten er basert på en kvalitativ forskningsmetode, der 38 inviterte eksperter fra ulike sektorer med hovedvekt på utdanningssektoren har vurdert og identifisert de viktigste teknologiske temaene, trendene og utfordringene som de mener vil påvirke norsk skole i løpet av de neste fem årene. I ekspertgruppen finner vi flere eksempler fra akershusskolen, fra hhv. Frogn og Sandvika vgs. Rapporten peker på følgende digitale utfordringer som de tre viktigste å ha blikket på videre arbeid: 1. Dagens tilnærming til opplæring og videreutdanning av lærere i digitale verktøy og pedagogikk er utilstrekkelig. 2. Lærere og skoler er fortsatt avhengige av fysiske lærebøker. 186 3. Digitale ferdigheter og bruk av IKT i undervisningen later ikke til å være tilstrekkelig inkludert i reformer, vurderingsstrategier, prioriterte områder eller nasjonale programmer. Rapporten i sin helhet kan lastes ned fra: http://iktsenteret.no/ressurser/teknologiskeframtidsutsikter-norsk-skole-i-2013-2018#.VONEpTbKzcs Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget behandlet 16. juni sak om inntektsrammer og strategier og fattet følgende verbalvedtak innenfor Hovedutvalg for utdanning og kompetanse sitt ansvarsområde: Nye elektroniske hjelpemidler gir stadig nye muligheter i opplæringen. Rådmannen bes legge frem en sak som beskriver nye metoder og muligheter basert på elektroniske hjelpemidler som forventes tatt i bruk i skolen i årene framover. Skolene bør dele erfaringer på dette området. Nye pedagogiske metoder og verktøy forventes å stille endrede krav til framtidige skolebygg, eksempelvis større behov for grupperom eller større auditorier, disse fremtidige behovene bør utredes. Problemstillinger og alternativer Pedagogiske muligheter med digitale hjelpemidler Innledningsvis er det nødvendig å definere begrepet «digitale hjelpemidler». Med dette forstås både fysiske enheter/gjenstander, digitale verktøy til produksjon, digitale læremidler, digitale arenaer for samhandling, produksjon og kommunikasjon. Overordnet er det bred enighet om at digitale hjelpemidler gir mange muligheter, uten at dette betyr at man uten videre vil kunne ta ut potensialet eller realisere gevinsten i disse mulighetene. En teknisk forutsetning for å nyttiggjøre seg digitale hjelpemidler er tilgang i form av en digital infrastruktur – bredbånd og trådløse/kablede nettverk - med tilstrekkelig kapasitet og stabilitet. Med dette på plass gjenstår en den siste og viktigste komponenten, kompetanse. Her, som i andre sammenhenger er det hensiktsmessig å dele opp kompetansebegrepet i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskaper innebærer at man vet hva som hemmer og fremmer læring og ser hvordan digitale hjelpemidler kan brukes for å understøtte læringsfremmende prinsipper. Ferdigheter kan kort beskrives som at man kan bruke verktøy, læringsressurser og metoder på en måte som øker sannsynligheten for læring. Til slutt ligger holdninger som en tredje komponent, og her ligger blant annet viljen til å utvikle og forbedre seg, slik at man til enhver tid i størst mulig grad bidrar til at elevene skal lære best mulig. I det videre vil kompetansebegrepet omtales som pedagogisk IKT-kompetanse, basert på beskrivelsen ovenfor. Når det gjelder bruk av digitale læringsressurser for å fremme læring, kan vi litt overordnet si at dette gir nye muligheter for variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og organisering av opplæringen og individuelt tilpasset opplæring. I en elevgruppe med store forskjeller i faglig nivå, vil bruk av digitale læringsressurser gir større muligheter for differensiering ved at elevene kan arbeide med ulikt innhold og i ulikt tempo. Mange digitale læringsressurser har funksjoner 187 for å distribuere oppgaver basert på elevenes nivå, uten at det krever merarbeid av læreren, f.eks matematikkverktøyet Kikora, der programmet retter elevenes arbeid automatisk, samtidig som læreren beholder oversikten over elevenes progresjon gjennom rapportfunksjoner. I tillegg til mulighetene for bedre tilrettelagt opplæring, har forskning vist at gjennomtenkt bruk av digitale læringsressurser positivt påvirker elevenes motivasjon, forståelse for komplekse problemstillinger og evne til å lære mer effektivt sammen med andre Kompetent IKT-bruk kan også effektivisere lærerens arbeid og dermed frigi tid til aktiviteter som vi vet fra forskningen at er læringsfremmende, f.eks ved at man beveger seg fra tradisjonelt «rettearbeid» til vurdering for læring og fra forelesning i plenum til omvendt undervisning, (mer om dette nedenfor) «Trender i tiden» Den norske ekspertgruppen peker på følgende digitale trender som de viktigste å ta hensyn til: Sosiale medier endrer måten mennesker samhandler, presenterer ideer og informasjon og kommuniserer på. Norge er på tredjeplass i Europa når det gjelder innlegg på sosiale medier, og det forventes at norske skoler utnytter sosiale medier og nettverk i større grad for å styrke kommunikasjonen og samarbeidet mellom lærere og elever. Utdanningen endres i retning av å inkludere nettundervisning, hybrid læring og samarbeidsmodeller. Mennesker forventer å kunne arbeide, lære og studere hvor som helst - når de vil. Jobbing i skyen – verktøyene og dokumentene ligger på nettet på såkalte skytjenester Digitalt arbeid på personlige enheter – «Bring Your Own Device» Samarbeid, samproduksjon og deling I det følgende presenteres de viktigste forventede endringene innenfor det digitale området, kategorisert i tre tidshorisonter: Ett år eller mindre, to til tre år og fire til fem år. Tidshorisont: Ett år eller mindre BYOD - Bring Your Own Device BYOD står for "Bring Your Own Device" og betegner en praksis der elevene tar med sine egne bærbare datamaskiner, nettbrett, smarttelefoner eller annet mobilt utstyr på skolen. Tidligere studier har vist at elevers bruk av egne enheter på skolen øker elevenes produktivitet og engasjement. BYOD har vunnet fram på videregående skoler i Norge, og bruk av nettbrett har økt praksisen ytterligere, ettersom disse mindre og rimeligere enhetene regnes som et bedre alternativ for skolene enn tradisjonelle bærbare datamaskiner. Med stadig flere funksjoner er nettbrettene godt egnet for BYOD-miljøer. Akershus fylkeskommune innførte BYOD som elev-pc-ordning skoleåret 2013/14. Elevene kan velge å benytte det utstyret de har, eller de kan skaffe seg en subsidiert maskin gjennom fylkeskommunens innkjøpsavtaler. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Læringsmulighetene utvides i ft. tid og sted, da elevene har tilgang til samme enheter på skolen som hjemme 188 Elevene kan arbeide med teknologi de allerede kjenner godt. Frigjøring av ressurser på skolen Nettsky En nettsky tilbyr behovsbaserte tjenester og verktøy for brukeren via Internett fra et datasenter som ikke ligger på brukerens enhet. Nettskyer, og særlig de som støttes av egne datasentre, kan være offentlige eller private. Google Apps og Office 365 er kanskje de mest brukte. Når det gjelder Office 365, har alle elever og lærere ved de videregående skolene i Akershus tilgang til Office 365 f.o.m. skoleåret 2014-2015. Denne skybaserte tjeneste inneholder kontorstøtteverktøy og funksjoner for blant annet deling, samskriving og lagring. Office 365 gir utstrakte muligheter for samarbeidslæring, samproduksjon og samhandling og gir elever og lærere mulighet til å jobbe fra ulike enheter hvor som helst og til en hver tid. Flere skoler har tatt i bruk funksjonene i Office 365 allerede, og fylkesrådmannen forventer at bruken vil øke i tiden framover. En utfordring med slike tjenester, er at de ikke uten videre innfrir de strenge sikkerhetskravene til mange bedrifter eller offentlige organer når det gjelder f.eks krav om at dataene skal ligge lagret på en norsk server. I Akershus vil en arbeidsgruppe utrede denne problematikken før Office 365 tas i bruk med fullskala funksjonalitet. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Bruken av nettskyplattformer og -tjenester gjør det mulig å tilpasse skolens infrastruktur og teknologiske portefølje på en mer fleksibel måte. Nettskyressurser er ofte gratis og svært enkle å bruke, med bedre tilgang til lagring, verktøy, medier og undervisningsmateriell. Tilgang til dokumenter og programmer på nettet gir større fleksibilitet, slik at elever og lærere kan lage og redigere sitt eget materiell, få råd og gjennomgå informasjon hvor som helst – når de trenger det. Elever ved Sandvika videregående skole har brukt skytjenestene Microsoft OneNote, Skydrive og Google Docs og har samarbeidet om å skrive og utgi en bok om nettundervisning: http://go.nmc.org/conne Omvendt undervisning – «Flipped Classroom» Kort fortalt handler omvendt undervisning om at det læreren kommuniserer/«foreleser» i plenum for hele klassen filmes og gjøres tilgjengelig for elevene i forkant av økten som en «før-lekse». Dette gjør at tiden i klasserommet kan brukes til oppgaveløsing og veiledning – enten individuelt eller i mindre grupper. Hovedargumentet for omvendt undervisning er bedre tilpasset opplæring ved mer samhandlingstid mellom lærer og enkeltelever – tid som tidligere ble brukt på tradisjonell forelesning. En viktig utdypning er at omvendt undervisning (Flipped classroom) er mer enn bare en videoforelesning som hjemmelekse. For at det skal fungere må man ha oppgaver og refleksjoner knyttet til og tilpasset det eleven ser på film hjemme i forkant av økten. Sammen med filmene bør elevene ha mulighet til å gi sine tilbakemeldinger på hvordan de oppfattet stoffet og kunne stille spørsmål til oppklaring i forkant av økten. På denne måten vil læreren få et overblikk over elevenes forståelse og kan lettere identifisere enkeltelever som trenger ekstra oppfølging når man møtes i klasserommet. 189 Relevans for undervisning, læring og kreativitet Klasserommet blir en læringsarena istedenfor en undervisningsarena. Samtalen og den menneskelige relasjonen får mer plass. Elevene er forberedt på undervisningstemaet før de møter i timen. Samtidig får de mer tid med læreren til å arbeide med stoffet de har sett i forkant. Dette setter et sterkere fokus på at eleven selv skal lære faget – fremfor at læreren skal lære elevene faget. Økt fleksibilitet for den enkelte elev: Elevene kan se filmene i eget tempo ved å stoppe, spole, se på nytt. Elevene kan se presentasjonen når de har tid og kan repetere undervisningen når de selv ønsker og elever som er borte kan enkelt ta igjen det tapte Læreren får bedre forutsetninger for å differensiere. Sosiale medier Dagens nettbrukere er produktive skapere av innhold, og de laster opp bilder, lyd og video til sosiale medier i nettskyen, for eksempel til Facebook, Pinterest, Twitter, YouTube og Flickr. Tidligere la de sosiale nettverkene vekt på å produsere og laste opp innhold til sidene. Bruken har imidlertid utviklet seg og handler nå mer om samtalene og relasjonene som dannes på de sosiale mediene. Når brukere logger seg på f.eks Facebook og Twitter, er dette for å se hva familie og venner gjør, hva som skjer med produkter og organisasjoner de liker, og hvem som snakker om hva. For utdanningsinstitusjoner muliggjør sosiale medier en mindre formell toveisdialog mellom elever, potensielle elever, lærere og institusjonen. Nye verktøy, som Facebooks sosiale søkemotor, skal kunne illustrere disse interaksjonene med et konsept som kalles en sosial graf. En persons sosiale graf representerer summen av alle ens sosiale forbindelser på nettet (venner, preferanser, venners preferanser, hvor de ulike kontaktene befinner seg, m.m.). Dette gjør det mulig å søke i og navigere mellom forbindelsene. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Engasjement i sosiale medier, som produsenter av innhold, som forbrukere eller som innsamlere av brukergenerert innhold, åpner for en nærmere kontakt mellom lærere. Elevene kan bruke sosiale medier til å opprette sterke personlige læringsnettverk for å få bedre kontroll over og konsentrasjon om egen læring. Lærerne kan bruke videoplattformer som YouTube og Vimeo til å laste opp og dele videoforelesninger som elevene kan se hvor som helst. Likeledes kan Google Hangouts brukes til å ta kontakt med elever utenfor klasserommet. Tidshorisont: To til tre år Spill og spillifisering Spillkulturen omfatter i dag en betydelig del av verdens befolkning, og gjennomsnittsalderen på spillerne øker for hvert år. Ettersom nettbrett og smarttelefoner er blitt mer utbredt, er ikke lenger datamaskiner og spillkonsoller den eneste inngangsporten til å treffe andre spillere på nettet. Spilling er blitt en bærbar aktivitet som kan utføres i en rekke ulike sammenhenger, og er ikke lenger bare en fritidsaktivitet. Spill har utviklet seg til å bli et nyttig verktøy for opplæring og motivasjon innenfor handel, produksjon og utdanning. Mens stadig flere utdanningsinstitusjoner og programmer eksperimenterer med spilling, er det også rettet økt oppmerksomhet mot spillifisering, altså integrasjonen av spillelementer, mekanikk og 190 rammeverk i situasjoner og scenarioer som ikke har med noe spesielt med dataspill å gjøre. Bedrifter har tatt i bruk spillifisering for å lage insentivprogrammer som engasjerer de ansatte gjennom belønninger, resultattavler og merker, ofte med en mobil komponent. Selv om dette ennå ikke er like utbredt innenfor utdanning som i forsvaret eller industrien, får spillifisering stadig mer støtte blant lærere som erfarer at godt designede spill kan virke stimulerende på elevenes produktivitet og kreativitet. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Undervisningsspill egner seg for både oppdagende og målorientert læring og kan være effektive i forbindelse med teamutvikling. Simuleringer og rollespill lar elevene prøve ut vanskelige situasjoner, nye svar og kreative løsninger. Når det undervises i tverrfaglige konsepter, kan spill gjøre det enklere for elevene å forstå komplekse emner. Mobil læring Det skjer for tiden en stor forandring i hvilke enheter vi bruker. Smarttelefoner og nettbrett får stadig flere funksjoner og mer naturlige brukergrensesnitt, og tradisjonell databehandling framstår som mindre mobil og langt mindre intuitiv. Vi forventer tilgang til Internett og all informasjon overalt, og de fleste bruker en mobil enhet. Ifølge rapporten "ICT Facts and Figures" fra ITU Telecommunication Development Bureau (2013) består mobilmarkedet av over 6,8 milliarder abonnenter, hvorav de fleste bor i utviklingsland. Den enorme utviklingen av enheter og apper har åpnet døren for nye undervisningsmuligheter. Utdanningsinstitusjoner over hele verden innfører apper i læreplanen og optimaliserer nettsider, undervisningsmateriell, ressurser og verktøy for mobile enheter. Elevene kan blant annet organisere virtuelle videomøter med andre elever over hele verden, de kan bruke skreddersydde programmer og verktøy, og de kan samarbeide om felles dokumenter eller prosjekter i nettskyen. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Som en én-til-én-løsning presenterer mobil læring et økonomisk og fleksibelt alternativ til bærbare og stasjonære maskiner grunnet lavere priser og tilgang til apper. Mobilapper med innebygde sosiale funksjoner gjør at elevene kan dele spørsmål og svar med hverandre i sanntid. Produktivitetsapper som Evernote og Edmodo kan for eksempel brukes til å utveksle notater, oppgaver, tegninger, videoer og annet. Elevene kan bruke kameraene, mikrofonene og andre verktøy på de mobile enhetene til å gjøre feltarbeid eller lage innhold. Det er spesielt praktisk for arbeid utenfor klasserommet, f.eks ved intervjuer eller innsamling av data til eksperimenter. Nettundervisning Nettundervisning omfatter enhver form for læring som skjer på nettbaserte plattformer, formelt eller uformelt. Læringen kan struktureres i tradisjonell klasseundervisning eller foregå helt selvstendig. Det nye er hvor mye arbeid som legges ned i å tilby undervisning over Internett, et resultat av en enorm interesse for omfattende åpne nettkurs (MOOC). Dette er åpne kurs med arbeidskrav og en lærer håndterer potensielt tusenvis av studenter. 191 Erfaringer med nettundervisning så langt peker på et vesentlig større frafall i nettbaserte kurs enn i «ordinær opplæring» og foreløpig ser det ut til at det fysiske møtet mellom lærer og elev er det beste utgangspunktet for at læring skal skje. Det er likevel grunn til optimisme når det gjelder å ta ut potensialet som ligger i nettbasert undervisning. Designet blir i stadig større grad tilpasset forskningsfunn på området, sammen med «jakten» på gode forretningsmodeller. På skoler og universiteter over hele verden er elevenes og studentenes kontakt med hverandre og med institusjonen ved nettlæring gjenstand for omarbeiding, nytenkning og nyutvikling. Det vil imidlertid ta tid før ideene samles og bekreftes av forskning, og implementeres på generell basis. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Behovet for individuelt tilpasset undervisning øker behovet for nettalternativer som er bygd opp rundt den enkelte elev. Læringsmiljøer på nettet kan utnytte undervisningsteknologi og nye tilnærminger på en kreativ måte, som blandet felles læring, videoforelesninger, interaktivitet og spill. Elevene får tilgang til et bredt utvalg læringsressurser som kan støtte egenstyrt læring. Åpent innhold Utviklingen av åpent innhold (Open Content) gjenspeiler hvordan undervisningen endrer seg i store deler av verden, med større vekt på læringsprosessen enn på informasjonen som formidles. Åpent innhold er basert på åpne lisenser, som Creative Commons, der du kort og godt kan gjenbruke det du kommer over. Ordningen skal ikke bare oppmuntre til deling av informasjon, men også til utveksling av pedagogikk og erfaringer. Åpent innhold er både et svar på utfordringene med økte kostnader knyttet til ressurser som utgis på tradisjonelt vis, og en løsning for de områdene der man mangler læringsressurser. Åpent innhold som kan tilpasses, og kunnskapen om hvordan vi bruker det i undervisning og i læring, blir i økende grad gjort tilgjengelig kostnadsfritt på Internett. Det gjør at folk ikke bare lærer innholdet, men også å finne, vurdere, tolke og bruke ressursene. Ifølge ny informasjon fra Edcetera utgjør åpne læringsressurser tre firedeler av innholdet ved de fleste åpne nettkursene, mens innhold vi betaler for, som obligatoriske lærebøker, utgjør mindre enn ti prosent. Dette viser en betydelig endring i kulturen rundt åpent innhold, som vil fortsette å påvirke vårt syn på produksjon, deling og læring av innhold. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Åpent innhold som deles, reduserer arbeidsbelastningen for læreren, da det ikke er nødvendig å lage åpne læringsressurser fra bunnen av. De fleste store institusjonene i verden er leverandører av åpent innhold og har skapt en enorm mengde materiell som er tilgjengelig for alle som ønsker det. Bruken av åpent innhold fremmer ferdigheter som er viktige for å holde seg oppdatert på ethvert fagområde – evnen til å finne, vurdere og nyttiggjøre seg ny informasjon. Tidshorisont: Fire til fem år Læringsanalyse Læringsanalyse (Learning Analytics) innebærer bruk av "store data" i forbindelse med 192 utdanning. Metoden ble opprinnelig brukt av bedrifter for å analysere kommersiell aktivitet, identifisere trender i forbruk og forutsi forbrukeratferd. Internett bidro til forskning på store data og måltall, og til utbredelsen av sporingsverktøy på nettet, slik at bedrifter kunne opprette enorme informasjonsmengder de kunne analysere og legge til grunn for individuelt tilpasset markedsføring. Datavitenskapen brukes på tilsvarende måte innen utdanning for å tilby elevene individuelt tilpassede læringsopplegg, basert på brukes læringsanalyser av elevers interaksjon med tekster og kursmateriell på nettet. Elevene begynner å oppleve fordelen ved læringsanalyse når de tar i bruk mobile og nettbaserte plattformer som sporer data for å skape interaktive, individuelt tilpassede læringsopplevelser. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Dersom læringsanalyse brukes effektivt, kan den bidra til a avdekke tidlige tegn på at en elev sliter, slik at lærere og skoler raskt kan ta tak i problemet. Ved korrekt bruk og tolkning kan læringsanalyse sette lærere bedre i stand til å identifisere elevenes læringsbehov og skreddersy undervisningen deretter. Naturlige brukergrensesnitt Enheter basert på naturlige brukergrensesnitt er en ny generasjon enheter som kan betjenes ved å bevege kroppen eller hånda. iPad, iPhone, iPod Touch, Xbox Kinect, Nintendo Wii og Smart TV-er er eksempler på slike enheter som betjenes ved å trykke, dra og bruke andre former for berøring, hånd- og armbevegelser, kroppsbevegelser, og i stadig større grad med naturlig språk. Enhetene betjenes ved at de registrerer og tolker naturlige fysiske bevegelser. Naturlige brukergrensesnitt gjør at brukeren kan delta i virtuelle aktiviteter på samme måte som i den virkelige verden, og manipulere innhold intuitivt. Ideen om fullstendig naturlig interaksjon med en enhet er ikke ny, og hele potensialet er heller ikke utnyttet. Det som gjør naturlige brukergrensesnitt ekstra interessante nå er oppblomstringen av avanserte systemer som forstår bevegelser, ansiktsuttrykk og nyanser, kombinert med bevegelsesfølsom teknologi med talegjenkjenning. Brukerne kan kommunisere med enhetene på en nesten naturlig måte, med bevegelser, uttrykk og tale. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Etter hvert som naturlige brukergrensesnitt blir bedre på å registrere endrede ansiktsuttrykk og reaksjoner, kan programvare "merke" at en elev sliter og er frustrert. Naturlige brukergrensesnitt gjør enhetene mer brukervennlige og tilgjengelige, med en langt mer intuitiv interaksjon, noe som fremmer utforsking og engasjement. Elever med spesielle behov, deriblant elever med svekket syn, bruker stadig oftere naturlige brukergrensesnitt til å kommunisere og tolke informasjon gjennom berøring. Maskinoversettelse i sanntid Med maskinoversettelse i sanntid, menes prosessen der en datamaskin produserer oversettelse i sanntid mellom menneskespråk i en hastighet og med en kvalitet som gjør at den kan brukes i programmer for tale-til-tale, tale-til-tekst, tekst-til-tale eller tekst-til-tekst. Et tidlig eksempel på denne teknologiens potensial, er Apples personlige assistent - «Siri» - som lytter, transkriberer og handler ut fra det som blir sagt. Et annet er Google Translate, som med brukbar kvalitet raskt oversetter mellom femti språk. Enkelte vil nok hevde at dette er eksempler på at 193 datamaskiner ennå ikke mestrer disse oppgavene, men nyere utvikling innen maskinoversettelse i sanntid bringer oss nærmere smartere, raskere, mer nøyaktige og bedre kulturelt tilpassede systemer for kommunikasjon på tvers av språkbarrierer. Systemer som kan lytte til elevenes tale, og deretter gi veiledning om (eller en vurdering av) hastighet, tonefall, dialekt og uttale, har vært i produksjon en stund. I neste generasjon av maskinoversettelser vil disse formene for teknologi kombineres i verktøy som gir mer nøyaktige oversettelser i sanntid, og som gjengir dem i tale med fine nyanser i uttale, tonefall med mer. Ifølge Ray Kurzweil - en anerkjent ekspert på maskinoversettelse - vil maskinene innen 2030 ha fått en tilstrekkelig forståelse av menneskers skriftlige og muntlige kommunikasjon til å levere rutinemessige, daglige, sømløse og svært nøyaktige oversettelser. Mange mener at teknologien vil bli tatt i bruk mye tidligere innenfor visse områder som læring, undervisning og global kommunikasjon. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Maskinoversettelse i sanntid vil kunne sortere elevobservasjoner og skape visualiseringer som identifiserer viktige mønstre. Programvare som bruker oversettelse i sanntid til å registrere mønstre i skrift, tale og andre handlinger, er enklere å tilpasse til elevenes læringsstil og læringsbehov. Maskinoversettelse i sanntid bærer i seg et løfte om at lærere og elever vil kunne kommunisere mer autentisk med enhetene – også på improviserte måter, akkurat som med en kollega eller venn. Teknologi vi har på oss Teknologi vi har på oss (Wearable Technology), er enheter brukeren kan bære i form av smykker, solbriller, ryggsekker, sko eller jakker. Teknologi vi har på oss, gir oss en praktisk mulighet til å integrere verktøy som sporer søvn, bevegelse, plassering, sosiale medier og også nye typer enheter som integreres i brukerens dagligliv og bevegelser. Googles "Project Glass" er et av de mest kjente eksemplene i dag – enheten ser ut som et par solbriller, men med ett glass. Brukeren kan se informasjon om omgivelsene foran seg, som navn på venner som er i nærheten, eller steder med tilgang til data som er relevant for et prosjekt. Et annet er Jawbone UP-armbåndet, som registrerer hvordan du spiser, sover og beveger deg. Annen tilsvarende teknologi som allerede finnes på markedet, er klær som lader mobiltelefonen med solceller, som muliggjør interaksjon med brukerens enheter via kontroller eller styreflater som er sydd inn, eller som registrerer data om brukerens bevegelser. Relevans for undervisning, læring og kreativitet Google Glass er utstyrt med en funksjon som skal gi brukeren informasjon om objekter og steder hun eller han støter på i hverdagen (utvidet virkelighet). Kameraer som Memoto tar et bilde hvert 30. sekund, slik at elever som studerer naturvitenskap, enkelt kan dokumentere eksperimenter, tradisjonelle observasjoner eller ulike forhold. Teknologi vi har på oss, som UP-armbåndet, overvåker brukerens daglige atferd, deriblant bevegelser og søvn. Slike data vil etter hvert utgjøre en stor mengde informasjon som kan legges til grunn for studier av atferd, motivasjon og fysisk helse og velvære. 194 Som vi ser er dette forventede endringer i digitale bruksmønster og adferd som ligger kun få år frem i tid. Ved en tilsvarende vurdering for ti år siden ville sannsynligvis ikke noen av disse punktene vært på listen og dette viser nettopp hvor raskt den digitale utviklingen går. For å kunne navigere i dette og møte endringene, er det viktig å holde fast ved kjernen i skolens mandat – elevens læring. Det er i med elevens læring i sentrum, vi skal tilegne oss pedagogisk IKT-kompetanse og forholde oss til de digitale trendene. Dette perspektivet er sentralt også når vi videre skal se på eventuelle konsekvenser for fremtidens skolebygg. Konsekvenser for fremtidige skolebygg En ny skolebygning skal forhåpentligvis vær funksjonell i 50 år – kanskje lenger. I løpet av denne perioden vil det ventelig være store endringer i bruksmønster og det kan være vanskelig å forutse i detalj hvordan den teknologiske utviklingen vil fremme andre behov enn de vi ser i dag. På den ene siden er det enkelt å tilpasse et skolebygg til å benytte digitale hjelpemidler fordi tilgangen til den digitale verden foregår stort sett trådløst, slik at alle kan få denne tilgangen uansett hvor de befinner seg i bygningen og dens nærmeste omkrets. Skolene våre har god teknisk infrastruktur med trådløse tilgangspunkter, felles bredbånd, tilgang til ladepunkter og fremvisermuligheter i stadig flere rom. Det utfordrende og interessante er hvordan denne tilgangen benyttes i læringsarbeidet for å gi den enkelte elev best mulig læringsutbytte ut fra egne forutsetninger. Vi har altså digital tilgang, men spørsmålet er hvilket innhold tilgangen brukes til å gi. Her kommer lærerens pedagogiske vurderinger inn og skal læreren utnytte det pedagogiske potensialet i det digitale, må læreren være digitalt kompetent. Mennesker lærer forskjellig, både i tempo og nivå, og det er derfor viktig å ha fokus på den enkelte elevs evne, interesse og kapasitet til å lære. Dette innebærer i praksis å tilpasse læringsarbeidet og læringsarenaer slik at det tas hensyn til den enkelte elev. Det er mange variabler som påvirker læringsarbeidet. Både elevforutsetninger, fagets egenart, pedagogikk, didaktikk, skolebygg, tidsrammer og annet spiller inn og det er derfor nærmest umulig å peke på ett ideelt skolebygg som vil fungere for alle i opplæring, over mange år. Konsekvensen av dette blir at skolebyggene må ha en fleksibilitet som blant annet gjør det mulig å foreta enkle endringer av romstørrelser på kort varsel og også foreta noe mer planlagte endringer i løpet av et skoleår (f.eks flytting av foldevegger med god kvalitet) Skolens byggkonstruksjon bør være slik at det - ved endringer i opplæringstilbudet - er relativt enkelt å rive vegger/sette opp nye uten at infrastrukturen (varme/ventilasjon) påvirkes i vesentlig grad. Dette forutsetter at infrastruktur, som varme og ventilasjon, er lagt slik i bygget at det er enkelt å tilpasse ved bygningsmessige endringer. Når det gjelder kapasitet versus kostnad, er det ikke realistisk at det gjennom et skoleår kan timeplanlegges slik at en klasse/gruppe til en hver tid kan disponere flere rom samtidig; klasserom, auditorium, flere grupperom m.m. Dette ville gå på bekostning av ønsket/kravet om god arealutnyttelse. Det er imidlertid mulig å tilfredsstille lærernes ønske om variert metode/rombruk i arbeidet med de ulike fagene gjennom et skoleår, ved å endre romplanen med jevne mellomrom, for eksempel 2, 4, 6 ganger i året. Dette kan oppnås gjennom god planlegging og 195 planlagt gjennomføring av læreplanmålene fra lærernes side, og gode programmer for timeplanlegging. Det mest realistiske og effektive byggemetoden må derfor være å bygge «vanlige» klasserom, men øke størrelsen noe, slik at det er mulig å organisere undervisningen på forskjellige måter innenfor klasserommet. Det bør også være tilgang til rikelig med grupperom, men det er vesentlig at grupperommene er tilgjengelige for alle på skolen, slik at utnyttelsesgraden blir best mulig. Videre bør en bygge auditorier, men samtidig erkjenne at denne type rom har noe begrenset anvendelse, både med hensyn til organisering innenfor rommet og metodebruk. Når det gjelder en del spesialrom, f.eks. naturfagrom, er det fullt mulig å benytte disse rommene som «vanlige» rom, men da sikre at spesialutstyret skjermes fra rommet. Fylkesrådmannens anbefalinger Som blikket inn i nær fremtid viser, åpner den kontinuerlige teknologiske utviklingen stadig nye muligheter. Samtidig peker rapporten på at de viktigste digitale utfordringene fremover er å få en bedre opplæring og videreutdanning av lærere i digitale verktøy og pedagogikk, lærere og skoler er fortsatt avhengige av fysiske lærebøker og digitale ferdigheter og bruk av IKT i undervisningen må inkluderes bedre i reformer, vurderingsstrategier, prioriterte områder og nasjonale programmer. Med digitale hjelpemidler i betydningen digitale verktøy, læringsressurser og arbeidsmåter, har man muligheten til å gjøre undervisningen mer uavhengig av tid og rom. Det tradisjonelle klasserommet vil fortsatt være der, men vi bør se nærmere på hvordan denne arenaen i større grad kan brukes til læringsarbeid og i mindre grad til formidling i plenum. Digital utvikling gir større muligheter for å differensiere - også i store elevgrupper. Skal vi få til dette må vi bevege oss bort fra formidlingsundervisningen og over til individ/gruppe. Tradisjonelle klasserom er velegnet til formidling, men gruppearbeid gir behov for større basisklasserom for at dette skal fungere godt. Likevel blir utstrakt bruk av jobbing i grupper i samme rom over tid mentalt slitsomt og det ideelle vil derfor være fleksible arealer, f.eks med skillevegger i kombinasjon med tilgang på grupperom. De viktigste rammefaktorene for å ta ut potensialet som ligger i digitale hjelpemidler vil – som en fysisk basis – være knyttet til en stabil og godt utbygd digital infrastruktur med trådløse nettverk, bredbånd med høy kapasitet og fremviserutstyr i flest mulige rom. Forutsetningen for å utnytte potensialet i digitale hjelpemidler er likevel sterkest knyttet opp mot suksesskriteriet digitalt og pedagogisk kompetente lærere og digitalt kompetente elever som er i bevisste på hvordan de best lærer. Her har vi et stykke igjen og IKT-kompetansehevingstiltak for lærere på arbeidsplassen vil være det viktigste bidraget til å komme dit at lærerne er i stand til å gjøre pedagogiske vurderinger med basis i en solid digital kompetanse. Samtidig er elevenes digitale kompetanse et begrep det er viktig å se under lupen, slik at vi ikke faller for myten om at «elevene er mye mer digitale enn læreren» og dermed tror at de ved dette vet å nyttiggjøre seg IKT for best mulig læring i skolesammenheng. Skoleeier må være en pådriver i disse prosessene gjennom tilrettelegging, forventninger, støtte, kompetanseheving og strategisk arbeid og skoleeiers prioriteringer vil hemme eller fremme i 196 hvilken grad og med hvilken fart skolene evner å ta ut potensialet i digitale hjelpemidler i vid forstand. Oslo, 23.02.15 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bengt Jacobsen 197 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 33/15 2/15 15/15 24.02.2015 2014/21101-23 Utvalg Fylkesting Fylkesvalgstyret Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 10.03.2015 Valg 2015 - Forhåndsstemming på videregående skoler Innstilling Skolene legger til rette for forhåndsstemming på de videregående skolene i samarbeid med de kommunale valgstyrene. Bakgrunn og saksopplysninger I fylkestingets møte 11.02.13, sak 5/13, ble blant annet følgende vedtatt: ------3. Skolene legger til rette for en prøveordning med forhåndsstemming på de videregående skolene i samarbeid med de kommunale valgstyrene. -------5. Fylkesrådmannen bes bistå kommunene med rådgivning for praktisk gjennomføring av forhåndsstemming ved de videregående skolene i fylket. Tilrettelegging for forhåndsstemming ved videregående skoler var en prøveordning for å senke terskelen til valgdeltakelse for førstegangsvelgere, noe som var en direkte oppfølging av en interpellasjon fremsatt av Siri Engesæth (V) til fylkestinget 29.10.12. Evaluering av forhåndsstemming ved skolene ble gjennomført høsten 2013, og lagt frem for fylkestinget i møtet den 16.12.2013 (sak 111/13). Fylkestinget vedtok blant annet følgende: ------3. På bakgrunn av erfaringene fra de skolene hvor forhåndsstemming ble gjennomført, gjøres ordningen permanent med de justeringer som foreslås i saksfremlegget i samråd med kommunene. ------Evaluering av forhåndsstemming på skolene 21 skoler har rapportert at de gjennomførte forhåndsstemming ved sin skole i 2013. I hovedsak melder de om at samarbeidet med vertskommunen har vært meget godt både i forberedelsesfasen og under gjennomføringen. En del skoler peker likevel på forbedringspunkter i forbindelse med slike arrangementer: 198 Tydelig avtale mellom skolene og vertskommunen om hvem som er stemmeberettiget på skolene, slik at det er mulig å få en oversikt over hvor mange av skolens elever som har forhåndsstemt. Skolen og vertskommunen må i felleskap dimensjonere forhåndsstemmingen, slik at det ikke oppstår lange køer under stemmegivingen. Det er kun de videregående skolene som har evaluert ordningen. Kommunene har ikke deltatt i evalueringen. Kommunenes valgstyrer har ansvaret for forhåndsstemmingen. Tid og sted for forhåndsstemmegivningen skal kunngjøres, jf. valgforskriften § 24. Forhåndsstemming ved en skole er ikke forbeholdt elevene ved skolen, men kan også benyttes av andre innbyggere i henhold til valgloven. Om forhåndsstemming på skolene Som gjengitt i vedtaket i fylkestingssak 5/13, punkt 3 skulle skolene legge til rette for forhåndsstemming ved skolene som en prøveordning. I vedtaket i fylkestingssak 111/13 punkt 3 ble denne tilretteleggingen etablert som en permanent ordning. Fylkestinget vedtok i sak 5/13 at fylkesrådmannen skal bistå kommunene med praktisk gjennomføring av forhåndsstemmingen. Fylkesrådmannen vil understreke at det er kommunene som gjennomfører valgavvikling, både forhåndsstemming og valgting – og både for kommuneog fylkestingsvalget. Det er kommunene som har kompetansen på valggjennomføring og som har kostnadene ved gjennomføringen. Dersom en kommune ønsker å benytte en av de videregående skolene i fylket, for slik å imøtekomme førstegangsvelgere, skal den videregående skolen legge til rette for dette. Skolene kan også ta initiativ overfor kommunene og tilby forhåndsstemmelokale, men det er opp til kommunene å vurdere om det er hensiktsmessig å benytte skolen i sin valgavvikling. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at de videregående skolene tilrettelegger for at kommunene kan benytte skolens lokaler til forhåndsstemming. Kontakt mellom de videregående skolene og kommunenes valgstyrer bør etableres så tidlig som mulig for å sikre akseptable forhold for å gjennomføre forhåndsstemmegiving. Oslo, 27.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme / Ulrike Sandø 199 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 4/15 34/15 23.02.2015 2015/2697-1 Utvalg Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesting Møtedato 09.03.2015 10.03.2015 23.03.2015 Årsmelding 2014 for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innstilling Årsmelding 2014 for Akershus fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjennes. Oslo, 23. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjersti Hovden Vedlegg 1 Årsmelding 2014 for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 200 201 ÅRSMELDING 2014 Akershus fylkesråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 202 203 ÅRSMELDING 2014 Akershus fylkesråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådet hadde et sterkt engasjement i å sikre universell utforming ved fornyelsen av fylkeskommunens resepsjon i Galleriet. Ved en befaring deltok rådsmedlemmer og brukermedvirkere: Rådssekretær Kjersti Hovden (t.v.), Ruth Solveig Birkeland (SV), Tover Britt Henriksen (SAFO), Elisabeth Wang (Fylkesmannen), Inge Hallgeir Solli (V), Gunnar Johansen, Arild Engen (FFO), Katrine Behsert (Frp) og Geir Eriksen. Retningslinjer / Mandat Akershus fylkeskommunale råd for funksjonshemmede er oppnevnt av fylkestinget - første gang i 1981. Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede var fram til 10. september 2007 ikke lovpålagt, og grunnlaget for rådets oppnevning og arbeid var lagt i Sosialdepartementets veiledende retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede fra 1999. På grunnlag av disse vedtok fylkestinget høsten 2003 egne retningslinjer for Akershus fylkeskommunale råd for funksjonshemmede. 10. september 2007 trådte ”Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne” i kraft. Med utgangspunkt i denne loven endret fylkestinget 1. november 2007 navn på rådet og vedtok samtidig et eget mandat for Akershus fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I henhold til dette mandatet skal Akershus fylkeskommune gjennom det fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 204 Rådet skal: − medvirke til at samfunnsskapte barrierer fjernes bl.a. gjennom informasjon og påvirkning for størst mulig grad av universell utforming − medvirke til at direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidet − medvirke til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til de tjenester som er nødvendige for å kunne delta i samfunnet − bidra til drøftinger mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner om spørsmål av betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sammensetning Det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er sammensatt av: • 3 fylkestingspolitikere • 3 brukerrepresentanter (2 fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Akershus - 1 fra Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Akershus) • 1 representant for NAV Akershus • 1 representant for Fylkesmannen i Oslo og Akershus • 1 observatør fra fylkeskommunens administrasjon (uten stemmerett, men med talerett) Valgperioden 2011 – 2015 Høsten 2011 var det kommune og fylkesvalg, og det ble valgt nye representanter til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne for perioden 2011 – 2015. Det nye Rådet hadde sitt første møte og konstituerte seg 09.11.2011. I 2014 har rådet hatt følgende medlemmer og varamedlemmer : Medlemmer: Katrine Behsert (leder) Inge Solli Ruth Solveig Birkeland Jørn Pettersen Arild Engen Fremskrittspartiet Venstre Sosialistisk Venstreparti Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Tove-Britt Henriksen (nestleder) Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Berit Paulsrud NAV Akershus Elisabeth Wang Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ole Kjendlie Akershus fylkeskommune Varamedlemmer: Vibeke Limi Rådsleder Katrine Behsert Fremskrittspartiet 205 Camilla Hille Kjell Maartmann-Moe Gunnar Johansen Geir Eriksen Ann-Karin Pettersen Tanja Koritzinsky Søren Rysstad Venstre Arbeiderpartiet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner NAV Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rådets sekretariat er lagt til avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Spesialrådgiver Kjersti Hovden er rådets fagsekretær. Virksomhetsplan 2012-2015 Rådet har vedtatt en egen virksomhetsplan for sitt arbeid i perioden 2012 – 2015, og på grunnlag av denne utarbeides årlige handlingsplaner. Hovedtemaer i virksomhetsplanen er: − Informasjons- og kommunikasjonsteknologi − Samferdsel − Utdanning − Kultur − Arbeid − Folkehelse − Boligpolitikk og arealplanlegging Vedr. kultur hadde rådet i juni 2014 en befaring på Oscarsborg – bl.a. for å bli kjent med stedets tilgjengelighet. Her får rådet en orientering om begivenhetene i 1940 Møtevirksomhet 2014 Rådet har i 2014 avholdt 8 møter, og behandlet 33 saker i tillegg til orienteringer og drøfting av en rekke temaer og referatsaker. Rådet har hatt fokus på og behandlet saker om bl.a.: • Handlingsplan for trafikksikkerhet • Organisering av institusjonsundervisning • Samferdselsplan for Akershus 2016-25 • Regional plan for areal og transport • By- og tettstedssatsingen 206 • • • • • • Folkehelse Regional plan om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Samordning av infrastrukturen for buss- og fergedrift i Oslo og Akershus Årsbudsjett og Økonomiplan 2015-2018 Statistikk – Folketall og demografi i Akershus Tilgjengelig friluftsliv Rådet har i tillegg hatt et hovedfokus på fylkeskommunens oppfølging av lov om Universell utforming. Rådet er et rådgivende organ, ikke et beslutnings- og vedtaksorgan, og har derfor som hovedfokus å sjekke og være pådriver for at fylkeskommunens ledelse og fagavdelinger følger opp lov om universell utforming. Befaringer i 2014: Rådet var på en befaring på Oscarsborg 2. juni med orientering og omvisning. Befaringen på Oscarsborg viste at stedet har en del utfordringer knyttet til tilgjengelighet Annen representasjon/deltakelse i 2014: • • • • Landskonferansen for fylkeskommunale råd ble avholdt 19-20. august 2014 i Kristiansand. Akershus fylkesråd deltok med 3 representanter. Fylkesrådets egen dagskonferanse for de kommunale rådene i Akershus ble avholdt 7. april 2014 på Thon Hotel Opera i Oslo. Leder Katrine Behsert deltok på fylkesmannens helsekonferanse 11. november 2014. Rådet har også deltatt i ombyggingen av fylkeskommunens resepsjon i Galleriet. Dagskonferansen for de kommunale rådene for funksjonshemmede i Akershus 7. april 2014 arrangerte Rådet en dagskonferanse for de kommunale rådene på Thon Hotel Opera i Oslo. Hovedforedrag var Universell utforming i et etisk perspektiv ved Inger Marie Lid, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I tillegg bidro Sara Malling fra Ruter A/S, Sunniva Pallin fra NAV og Anders Eriksen fra Delta-senteret. Oppslutningen fra kommunene var god med nærmere 70 deltakere. Tilbakemeldinger fra de kommunale rådene var positive, og konferansen blir ansett som en viktig anledning til faglig påfyll og kontakt. 207 «Akershus for alle» Akershusbulletinen er nå historie. I 2013 bestemte Rådet at papirutgaven skulle opphøre, og erstattes med nettavisen «Akershus for alle.» Den siste papirutgaven ble trykket og distribuert i september 2013. «Akershus for alle» ligger på nettet og vil bli oppdatert med nyhetsbrev og informasjon mer jevnlig. Man kan finne den på via hjemmesidene til Akershus fylkeskommune, omtalen av rådet eller søke på www.akershusforalle.no Rådet nye nettavis 208 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: 22 05 50 00 [email protected] www.akershus.no Bilder: Fra Akershusbulletinen/Åsmund Kilde Omslag og print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, fylkesadministrasjonen februar 2015 209 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 35/15 25.11.2014 2014/16058-6 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Møtedato 23.03.2015 16.03.2015 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i fylkestinget 2. halvår 2014 Innstilling Fylkestinget tar vedtaksrapport for 2. halvår 2014 til orientering. Saksutredning Vedlagt ligger rapport om iverksettelse av vedtak fattet av fylkestinget 2. halvår 2014, og vedtak som ikke er meldt ferdigstilt fra før denne perioden. Rapporten er et supplement til øvrig rapportering. I de tilfeller der iverksettingen ikke er gjennomført fanges dette opp i neste rapport. I vedlagte rapport fremgår alle saker for tidsrommet august – desember 2014. Hensikten med rapporten er først og fremst å gi informasjon om fremdriften i iverksettingen av vedtak. Tidligere er det blitt reist spørsmål om når en sak skal ha status F = ferdigstilt. Bl.a. ble det bemerket at saker var merket med F, når vedtaket tilsa oppfølging frem i tid. Flere vedtak har bl.a. punkt hvor det skal legges fram en ny sak i løpet av kort tid, eller skal evalueres etter en periode. I slike tilfeller der opplegget for oppfølgingen er konkret beskrevet, og tidspunktet for nye saker angitt, får det opprinnelige vedtaket status F = ferdigstilt. Videre rapportering skjer da med utgangspunkt i vedtak i de nye sakene. Det rapporteres her på saker som sluttbehandles i fylkestinget. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at vedtaksrapporten tas til orientering. Oslo, 06.02.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bjørg Irene Barslund Vedlegg 210 211 Innhold Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i fylkestinget 2. halvår 2014.................................................................................................................. 6 FT-sak 69/14 22.9.14................................................................................................................................................................................................ 7 FT-sak 70/14 22.9.14................................................................................................................................................................................................ 7 FT-sak 71/14 22.9.14................................................................................................................................................................................................ 8 FT-sak 72/14 22.9.14................................................................................................................................................................................................ 8 FT-sak 73/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 10 FT-sak 74/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 13 FT-sak 75/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 13 FT-sak 76/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 14 FT-sak 77/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 14 FT-sak 78/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 15 FT-sak 79/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 15 FT-sak 80/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 15 FT-sak 81/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 15 FT-sak 82/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 17 FT-sak 83/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 17 FT-sak 84/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 17 FT-sak 85/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 18 FT-sak 86/14 22.9.14.............................................................................................................................................................................................. 18 FT-sak 87/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 18 1 212 FT-sak 88/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 20 FT-sak 89/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 20 FT-sak 90/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 20 FT-sak 91/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 22 FT-sak 92/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 22 FT-sak 93/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 22 FT-sak 94/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 24 FT-sak 95/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 25 FT-sak 96/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 25 FT-sak 97/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 26 FT-sak 98/14 20.10.14............................................................................................................................................................................................ 26 FT-Sak 99/14 17.11.14 ........................................................................................................................................................................................... 26 FT-sak 100/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 27 FT-sak 101/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 27 FT-sak 102/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 31 FT-sak 103/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 31 FT-sak 104/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 31 FT-sak 105/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 32 FT-sak 106/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 32 FT-sak 107/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 34 FT-sak 108/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 34 FT-sak 109/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 34 FT-sak 110/14 17.11.14.......................................................................................................................................................................................... 34 15.12.14 FT-sak 111/14.......................................................................................................................................................................................... 34 2 213 FT-sak 112/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 36 FT-sak 113/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 36 FT-Sak 114/14 15.12.14 ......................................................................................................................................................................................... 39 FT-sak 115/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 39 FT-sak 116/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 40 FT-sak 117/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 40 FT-sak 118/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 40 FT-sak 119/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 41 FT-sak 120/1415.12.14........................................................................................................................................................................................... 43 FT-sak 121/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 43 FT-sak 122/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 43 FT-sak 123/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 44 FT-sak 124/14 15.12.14.......................................................................................................................................................................................... 44 FT-sak 3/14 10.2.14................................................................................................................................................................................................ 46 FT-sak 5/14 10.2.14................................................................................................................................................................................................ 46 FT-sak 10/14 17.3.14 - ........................................................................................................................................................................................... 48 FT-sak 13/14 17.3.14 - ........................................................................................................................................................................................... 48 FT-sak 14/14 5.03.14.............................................................................................................................................................................................. 48 FT-sak 19/14 17.3.14.............................................................................................................................................................................................. 50 FT-sak 43/14 6.5.2013............................................................................................................................................................................................ 53 FT-sak 59/14 16.6.14.............................................................................................................................................................................................. 54 FT-sak 61/14 16.6.14.............................................................................................................................................................................................. 54 FT-sak 64/14 16.6.14.............................................................................................................................................................................................. 55 Interpellasjoner og spørsmål ...................................................................................................................................................................................... 56 3 214 17.3.14 Interpellasjon 3/14 fra representanten Morten Vollset (Sp) om trafikksikkerhet på Romerike ................................................................ 56 22.9.14 Interpellasjon 10/14 fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) om E18 Vestkorridoren og KVU Konseptvalgutredning............................ 56 22.9.14 Interpellasjon 11/14 fra repr. Vegard Ellingsen (H) om utfordringer knyttet til parkeringsdekningen i Akershus fylkeskommune ....... 58 22.9.14 Interpellasjon 12/14 fra repr. Vilde Lofthus Rooth (Ap) om bruk av kollektivtransport for mennesker med nedsatt funksjonsevne...... 61 22.9.14 Interpellasjon 13/14 fra repr. Tove Steen (Ap) sykkelvei/-bane Lillestrøm – Oslo .................................................................................. 65 22.9.14 Interpellasjon 14/14 fra repr. Jan Sandal (Ap) om bekjempelse av ekstremisme ..................................................................................... 66 22.9.14 Spørsmål 13/14 fra repr. Katrine Behsert (FrP) fordeling av midler til vassdrag i Akershus ................................................................... 69 20.10.14 Interpellasjon 15/14 fra repr. Solveig Schytz (V) om å samordne kollektivsystemet i hele landet ........................................................ 70 20.10.14 Spørsmål 14/14 fra repr. Ole-Erik Yrvin om midtdeler på Kompvegen (Sam Liv Maren Bjørnstad).................................................... 73 20.10.14 Spørsmål 15/14 fra repr. Morten Vollset (Sp) om trafikksikkerheten på Kompvegen (fylkesveg 170) ................................................. 75 20.10.14 Spørsmål 16/14 fra repr. Tove Steen (Ap) om ruteendringer Kongsvingerbanen................................................................................... 78 17.11.14 Interpellasjon 16/14 fra repr. Øyvind Rideng (H) om helhetlig styrking av samarbeid mellom skole og næringsliv i Akershus .......... 79 15.12.14. Interpellasjon 17/14 fra repr. Solveig Schytz (V) om framkommeligheten for buss i kollektivfeltet på E18 vestover......................... 82 15.12.14 Interpellasjon 18/14 fra repr. Solveig Schytz (V) om miljøkrav til drosjer og bildelingsordninger, for å redusere klimagassutslippene i Akershus ................................................................................................................................................................................................................. 85 15.12.14 Spørsmål 17/14 fra repr. Morten Vollset (Sp) om ordensreglementet i videregående skoler i Akershus............................................... 87 15.12.14 Spørsmål 18/14 fra repr. Tonje Brenna (Ap) om linjevalg Jessheim videregående skole (Mona Øksnes)............................................. 90 15.12.14 Spørsmål 19/14 fra repr. Torunn Skottevik (Ap) om økonomisk støtte til drift av MS Øyeren ............................................................. 91 Vedlegg 1 Møteplan 2015 .......................................................................................................................................................................................... 94 Vedlegg 2 FT-sak 101/14 - Protokolltilførsel fra FrP – protokolltilførsel ................................................................................................................. 95 Vedlegg 3 FT-sak 111 /14 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 – 2018 - vedtak ............................................................................................... 97 Vedlegg 4 Ft-sak 112/14 Samferdselsplan del II Handlingsprogram 2015 – 2018 - vedtak ................................................................................... 104 Vedlegg 5 FT-sak 116/14 Investerings- og rehabiliteringsplan 2015-2018 - vedtak............................................................................................... 106 Vedlegg 6 FT-sak 120/14 Fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ............ 107 4 215 5 216 Rapportering og oppfølging av vedtak fattet i fylkestinget 2. halvår 2014 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 6 217 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Samfunnskontrakten for 1. Det tas initiativ overfor kommunene til også å vedta en lærlingeklausul FT-sak69/14 flere læreplasser 22.9.14 styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. Samfunnskontrakten for FT-sak70/14 flere læreplasser 22.9.14 tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene. Oppfølging F/IF Tiltaksplanen og tilleggsvedtak i den politiske saken tas inn i arbeidet med yrkesfagløftet og utarbeidingen av en strategiplan for 2. Fylkesrådmannen bes legge frem en ny sak yrkesfagløftet. Se FT-sak 106/14. om hvordan det skal skaffes flere læreplasser innenfor næringslivet i regionen. Erfaringene fra fylkesutvalgets studietur til Rogaland, og særlig Rogaland fylkeskommunes suksess med å skaffe læreplasser, legges til grunn for en sammenlikning av hvilke tiltak og arbeidsmetoder som kan overføres til Akershus fylkeskommune. F 1. Akershus fylkeskommune skal arbeide for å motivere kommunene i Akershus til å opprette minimum 100 nye kommunale lærlingeplasser innen utgangen av år 2016. Resultatene av arbeidet rapporteres årlig i årsmeldingen. 2. Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget får en oversikt over hva kommuner med høy måloppnåelse på inntak og oppfølging av lærlinger gjør bedre i forhold til de kommunene som ikke gjør det. F Tiltaksplanen og tilleggsvedtak i den politiske saken tas inn i arbeidet med yrkesfagløftet og utarbeidingen av en strategiplan for yrkesfagløftet. 7 218 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging Samfunnskontrakten for 1. Akershus fylkeskommune har som mål å ha minimum 70 lærlingeplasser i egne virksomheter innen utgangen av år 2015, og minimum 100 lærlingeplasser innen utgangen av år 2016. Resultatene av arbeidet rapporteres årlig i årsmeldingen. Tiltaksplanen og tilleggsvedtak i den politiske saken tas inn i arbeidet med yrkesfagløftet og utarbeidingen av en strategiplan for yrkesfagløftet. F Det er ikke gjort noe på dette siden behandlingen av årsmeldingen. Nye tall og statistikker på bruk innhentes i løpet av våren 2015. IF FT-sak71/14 flere læreplasser 22.9.14 tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter. F/IF 2. Tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i fylkeskommunale virksomheter må også gjelde hel- og deleide selskaper. 3. Saken tas for øvrig til orientering. NDLA-Nasjonal Digital FT-sak72/14 Læringsarena22.9.14 Årsmelding 2013 1. Akershus fylkeskommune ser positivt på veksten i antall brukere av NDLA i Akershus, at det foretas betydelige eksterne innkjøp, og spesielt gledelig er samarbeidet som er opprettet med Kahn Academy. 2. Framover vil Akershus fylkeskommune følge spesielt med på arbeidet i NDLA for å: øke antall brukere ytterligere bruke en større andel av de eksterne innkjøpene på faglig innhold så snart den tekniske plattformen er på plass. skaffe gode digitale tilbud også for de mindre fag, der det ikke er økonomisk 8 219 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF forsvarlig for kommersielle aktører å lage produksjoner alene. sette av tilstrekkelige midler til regelmessig oppdatering av innhold og teknisk standard på det tilgjengelige materialet. 3. Årsmeldingen fra NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena 2013 tas for øvrig til orientering. 9 220 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging Strategi for 1. Mål: Fylkestinget støtter overordnet mål og strategi for innfartsparkering. Innfartsparkering skal; - kompensere for dårlig flatedekning for kollektivtransport i spredtbygde områder. Høringsforslag til strategi er oppdatert etter vedtaket og oversendt Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune, Sporveien Oslo As og Ruter med anmodning om de formelt slutter seg til denne strategien. Realiseringen av strategien følges opp i ved behandlingen av økonomiplan og samferdselsplan for Akershusdel II handlingsprogram. FT-sak73/14 innfartsparkering i 22.9.14 Akershus - bidra til å gjøre det kollektive transportsystemet tilgjengelig for flest mulig. F/IF F 2. Finansiering: Drift og utbygging av innfartsparkering skal finansieres gjennom ordinære budsjetter hos staten og fylkeskommunen. Tidligere vedtak sier at Akershus fylkeskommune skal gå i dialog med kommunene og andre aktører for å få fortgang i prosessen. Dette vil kunne gi positive innspill til plassering, omfang og ev. kommunalt bidrag og komme i tillegg til inntekter fra brukerbetaling. Brukerbetalingen skal kun benyttes til å dekke driftsutgifter. 3. Akershus fylke påtar seg det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging av innfartsparkeringsplassene i vårt fylke. Innenfor dette har hver etat ansvar for egne anlegg. 4. Innfartsparkering innarbeides som et eget 10 221 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF arbeidsfelt i fylkeskommunens årlige og langsiktige plan- og budsjettdokumenter. Konkrete handlingsplaner for utbyggingen skal baseres på kost/nytte for trafikantene. 5. Hovedutvalgets prinsippvedtak 3. mai 2011 videreføres med mål om å sikre en årlig vekst på minst 500 plasser, frem til det totale antall plasser er kommet opp i 18000 plasser. 6. Utbyggingen av innfartsparkering, inkl. sykkelparkering, må sørge for bedre tilrettelegging mot buss og bane. Dette gjelder særlig for innbyggere i fylkets spredtbygde områder. 7. Sykkelparkering skal være gratis, og skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser. 8. Ruter gis i oppgave å utvikle og forvalte et felles informasjonssystem om innfartsparkeringstilbudet. 9. Enkelte områder vil utpeke seg som midlertidige innfartsparkeringsplasser. Disse må enkelt kunne ta i bruk, inntil de senere omreguleres til senter- og næringsformål. 10. Fylkets handlingsplan for 11 222 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF innfartsparkering innarbeides i Samferdselsdepartementets belønningsordning. 11. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp tidligere økonomiplanvedtak og gå i dialog med private som har tilgjengelige dagplasser i nærhet av kollektivknutepunkter. Det er behov for gunstige langsiktig leieavtaler. Oversendelsesforslag fra Ruth Solveig Birkeland (SV) som følger fra fylkesutvalget: Vurderes ved årsrapport for for 2015 Akershus fylkesting ber Ruter og NSB løpende vurdere mulighetene for matebussing til og fra bane, og ber om at utviklingen tas inn som eget punkt i årsrapporten. Ruter betjener Hurum og Røyken på Asker-rettede ruter Fylkestinget ber om at man samarbeider med leverandører av kollektivtransporttjenester i nabofylkene til Akershus. Ruter har samarbeid med Østfold fylkeskommune, og på initiativ fra Buskerud har Afk bedt Ruter ha et samarbeid med Brakar 12 223 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging 10-års plan for trygging 1) 10-årsplan for trygging av skoleveger, datert august 2014, legges til grunn for videre arbeid med trygging av skoleveger i Akershus. Prosjekter som det var mulig å prioritere er tatt inn i prosjektporteføljen for HP 2015-18. FT-sak74/14 av skoleveger i Akershus 22.9.14 2) Endelig prioritering av skolevegprosjekter for perioden 2015 – 2018 vedtas i Samferdselsplanens handlingsprogram 2015 – 2018. 3) Rapporten «Trygging av skoleveg i Akershus» tas opp og rulleres i sin helhet hvert fjerde år. Enkeltprosjekter som kommunene prioriterer utenom normal rullering vil vurderes fortløpende tatt inn i 10 årsplanen og eventuelt gis prioritering gjennom arbeidet med handlingsprogrammet. F/IF F Prosjekter som er aktuelle å prioritere de neste ti år er fremhevet i vedlegg 11.4 til HP 201518. Og legges til grunn for prioriteringene i kommende HP. Rullering av rapporten er lagt til grunn i Leveranseavtalen med SVRØ for 2015. Rapporten vil rulleres hvert fjerde år. Rullert rapport legges fram som vedlegg til HP 20192023. OPS vil vurderes i sammenheng med eget arbeid med prosjektstyring og gjennomføring. 4) For å nå målene må ressursene utnyttes best mulig. I denne forbindelsen må bruk av prosjektfinansiering og OPS kunne benyttes. Økt investeringsramme Investeringstilskuddet til Akershus Prosjektet følges opp av Akershus FT-sak75/14 til Akershus KollektivTerminaler FKF økes med 750 000 Kollektivterminaler FKF 22.9.14 KollektivTerminaler FKF kroner (brutto). Investeringene skal gå til for utbedring av Lysaker utbedring av Lysaker Brygge. Brygge Investeringstilskuddet finansieres ved bruk av Infrastrukturfond for samferdsel – vedlikehold (ubundet fond). F 13 224 Sak nr. Møtedato Tittel FT-sak76/14 Omklassifisering av miljøgate Bjørkelangen, 22.9.14 Aurskog-Høland kommune Vedtak 1. Stasjonsveien, fv.234, på strekningen fra kryss med fv.115 og til kryss med Rådhusveien omklassifiseres til kommunal veg. 2. Rådhusveien på strekningen fra kryss med fv.115 og til kryss med Stasjonsveien fv.234 omklassifiseres til fylkesveg. Oppfølging Stasjonsveien, fv.234, på strekningen fra kryss med fv.115 og til kryss med Rådhusveien er omklassifisert til kommunal veg. F/IF F Rådhusveien på strekningen fra kryss med fv.115 og til kryss med Stasjonsveien fv.234 er omklassifisert til fylkesveg. Status trer i kraft fra og med Aurskog-Høland kommunes reelle overtagelse av drift og vedlikehold av vegen. FT-sak77/14 Fellesreglement for folkevalgte organer i 22.9.14 Akershus fylkeskommune beslutning Fellesreglement for folkevalgte organer vedtas slik det følger i vedlegg 1 fra dags dato, med følgende justering: Iverksatt fra vedtaksdato. Tilgjengelig på våre internettsider. F I punkt 5.20 b) Endre ordlyden fra «Grunngitte forespørsler (interpellasjoner) må være levert skriftlig til fylkesordføreren innen en uke før fylkestingets møte» til «Grunngitte forespørsler (interpellasjoner) må være levert skriftlig til fylkesordføreren innen 5 virkedager før fylkestingets møte». 14 225 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging Se vedlegg 1 Møteplanen er publisert på nettsider og lagt inn i epolitiker. Saksbehandlere er gjort kjent med planen. F Saken tas til orientering. Saken er tatt til orientering. Saken avsluttes. F FT-sak80/14 Arkeologisk feltenhet status økonomi og 22.9.14 1. Saken tas til orientering Underskuddet er dekket inn fra disposisjonsfond iht. vedtak. F FT-sak81/14 Orientering om gjennomført 22.9.14 1. Juryens avgjørelse i plan- og designkonkurransen for et nybygg for Akershus Kunstsenter tas til orientering. Utkastet Åpent Hus utarbeidet av Haugen/Zohaar arkitekter AS/Architectopia AS legges til grunn for videre planlegging. Forprosjektet er under arbeid med den nedsatte arbeidsgruppen med ledelse av utbygger Skedsmo kommune. Saken er planlagt ferdigstilt til politisk behandling i HUK 5.5.2015 og FT 18.5.2015.. IF FT-sak78/14 Politisk møteplan 2015 22.9.14 FT-sak79/14 Redegjørelse om omorganiseringene i 22.9.14 sentraladministrasjonen i 2010/2011 organisering arkitektkonkurranse for nytt bygg - Akershus kunstsenter på Lillestrøm 2. Akkumulert underskudd i Arkeologisk feltenhet på kr 13 364 000 dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond. F/IF 2. Administrasjonen bidrar i et forprosjekt som skal avklare grunnlaget for realisering av prosjektet. Arbeidsgruppen 15 226 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF nedsatt av rådmann/fylkesrådmann med representanter fra Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune og Akershus Kunstsenter viderefører dette arbeidet. Forprosjektet finansieres av restmidler fra plan- og designkonkurransen, og skal utrede: Investeringskostnadene Finansieringsmodell Eierform Driftsplan Utarbeidelse av klimaregnskap Resultatet av forprosjektet danner grunnlaget for en ny sak som legges frem til politisk behandling vinter/vår 2015. 16 227 Sak nr. Møtedato Tittel FT-sak82/14 Avklaring vedrørende utvidelse av 22.9.14 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) 2014-2017 FT-sak83/14 KU-sak 19/2014 Forvaltningsrevisjon 22.9.14 Effekten av opprettelsen av AFK Eiendom FKF Vedtak Oppfølging Akershus fylkeskommune trekker seg ut av TKØ samarbeidet og terminerer avtalen. Akershus fylkeskommune har trukket seg fra TKØ samarbeidet. Ingen videre oppfølging F AFK ønsker å fremforhandle og etablere et samarbeid med tannhelse tjenesten i Oslo innenfor fagspesialiteten barne- og ungdomstannpleie, med basis i den eksisterende spesialisttannklinikken her på Galleriet i Oslo. Rapportering til FU og til FT i møte den 02.02.2015, se saksfremlegg i FT sak 6/15 F Ingen videre oppfølging F Forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: F/IF Fylkestinget ber AFK eiendom FKF og fylkesrådmannen om å gjennomgå de syv anbefalingene på forbedringstiltak. Det settes en frist til februar 2015 med tilbakemelding til fylkestinget om hvilke tiltak som er satt i gang. FT-sak84/14 Rapport fra Fylkesutvalgets studietur 22.9.14 Fylkestinget godkjenner rapport fra studietur til Stuttgart 19-21.mars 2014. til Stuttgart, 19-21. mars 2014 17 228 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak FT-sak85/14 Styret for Akershus og Østfold 22.9.14 Årsmelding for 2013 fra styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat tas til kontrollutvalgssekretariat orientering. Tilbakeført beløp på kr 115.000,- årsmelding 2013 avsettes på disposisjonsfond. Oppfølging F/IF Tilbakeført beløp er avsatt til disposisjonsfond F FT-sak86/14 Feriefullmakt sommer 2014 - melding til 22.9.14 Saken tas til orientering. Ingen videre oppfølging F FT-sak87/14 Rapport 2. tertial 2014 20.10.14 1. Fylkestinget tar rapport pr. 2. tertial 2014 til orientering. 2. Det foretas budsjettreguleringer i samsvar med avsnittet «Oppsummering budsjettreguleringer» i saken 3. Låneopptak: Som følge av ny prognose for investeringsutbetalinger pr. 2. tertial 2014 i AFK inkl. AFK eiendom FKF foreslås rammen for finansiering av lån for fylkeskommunen og eiendomsforetaket justert ned med 101 mill. kr til 387 mill. kr. Tatt til orientering. Fulgt opp ved budsjettreguleringer i henhold til vedtaket. F fylkestinget Rammen for opptak av (nye) lån settes til 319 mill. kr i 2014. For resterende bruk av lån i budsjettet benyttes ubrukte lånemidler fra 18 229 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 2013 på 68 mill. kr 4. Tilbakebetaling av lån fra pensjonskassen på 10 mill. kr avsettes investeringsfond 5. Restbeløp på kr 133.000 for å fullfinansiere utbedring av taket på gulbygningen ved Gamle Hvam museum dekkes fra disposisjonsfond 6. Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF(inkl. rebudsjettering av investeringer) AFK EIENDOM FKF - INVESTERINGSBUDSJETT Igangværende prosjekter/bevilgninger Nye prosjekter Nye prosjekter - bevilgninger fra investeringsreserver Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital fra miljøfond 1 Egenkapital fra miljøfond 2 Sum finansiering BUDSJETT 2014 Regulert 244 546 000 49 400 000 16 567 000 310 513 000 BUDSJETT regulering -8 764 500 -41 000 000 58 451 500 8 687 000 BUDSJETT 2T/14 235 781 500 8 400 000 75 018 500 319 200 000 -243 000 000 -58 960 571 -7 539 929 -1 012 500 -310 513 000 -6 700 000 -1 987 000 0 0 -8 687 000 -249 700 000 -60 947 571 -7 539 929 -1 012 500 -319 200 000 7. Fylkestinget tar oversikten for 17 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken 19 230 Sak nr. Møtedato Tittel FT-sak88/14 Prognoser for befolkningsutviklingen i 20.10.14 Vedtak Oppfølging Saken tas til orientering. Ingen videre oppfølging F 1. Private aktører som bygger veianlegg og annen infrastruktur som blir fylkeskommunal eiendom kan gis kompensasjon for betalt merverdiavgift (tilsvarende fylkesutvalgets innstilling punkt 1). 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om bruk av anleggsbidragsmodellen med slike private aktører. Slik avtale kan bare inngås hvis den private aktørens samlede utgift til merverdiavgift overstiger 1 mill. kroner på vedkommende prosjekt. 3. Fylkesrådmannen fremmer en sak om behovet for å styrke byggherrekompetansen i egen organisasjon. 4. Ordningen vurderes etter to år. 5. Det sendes en henvendelse til regjeringen om å endre justeringsmodellen slik at merverdiavgift kan tilbakebetales private aktører raskere enn over ti år. Fylkesrådmannen har utarbeidet mal for avtale om inngåelse av justeringsrett. Fylkesrådmannen arbeider med mal for avtal om inngåelse av anleggsbidrag. IF 1. I påvente av Oslos avklaring, foreslår fylkestinget at Akershus starter sin vurdering av et felles selskap for buss og Oppfølging pågår, ny sak er under forberedelse. IF F/IF Akershus FT-sak89/14 Privates bygging av 20.10.14 fylkeskommunal infrastruktur - håndtering av merverdiavgift FT-sak90/14 Samordning av infrastrukturen for buss20.10.14 og fergedrift i Oslo og Sak om behovet for å styrke byggherrekompetansen i egen organisasjon legges fram medio 2015. Fylkesrådmannen sender brev til regjeringen i februar 2015 med forespørsel om at mva kan raskere tilbakebetales private aktører. 20 231 Sak nr. Møtedato Tittel Akershus Vedtak Oppfølging F/IF fergetrafikk. En slik vurdering vil kunne gi sterke føringer og være en premissleverandør for Oslo om Akershus behov og ønsker. 2. Fylkesrådmannen bes foreta en gjennomgang av driften ved de kollektivterminalene i Akershus som sorterer under fylkeskommunen for å vurdere hensiktsmessigheten av å samle driftsansvaret for terminalene i Akershus Kollektivterminaler FKF. Driften av båtterminaler vurderes samtidig lagt til Oslo Havn. 21 232 Sak nr. Møtedato Tittel FT-sak91/14 Handlingsplan for trafikksikkerhet i 20.10.14 Vedtak Oppfølging Saken sendes tilbake til administrasjonen. Ny sak ble lagt fram og vedtatt i fylkestinget 17.11.14. Ingen oppfølging. F 1. Fylkestinget godkjenner handlingsprogrammet 2015-2016 for den regionale hydrogenstrategien 2014-2025. 2. Det legges fram egne saker til politisk behandling etter hvert som handlingsprogrammets tiltak og prosjekter krever fylkeskommunale tilskudd. De 13 prosjektene i planen er i ulik fase tidsmessig og gjennomføring fordeler seg på gjennomføring gjennom hele perioden. Aktiv oppfølging er nødvendig IF 1. Fylkesutvalget bevilger inntil 7,8 mill. kr til flytting av hydrogenstasjon til Bærum. Det er en forutsetning for vedtaket at Transnova bidrar til prosjektet i samsvar med finansieringsplanen. Prosjektene i vedtak 1 og 2 er forsinket pga av avslag fra Transnova. Det er igangsatt ny behandling i Enova, som har overtatt Transnovas oppgaver. IF F/IF Akershus 2015 -2018 FT-sak92/14 Handlingsplan 2015-16 20.10.14 for Hydrogenstrategi 2014-25 FT-sak93/14 Hydrogenstrategiens handlingsprogram 20.10.14 finansiering av prosjekter 2. Fylkesutvalget bevilger kr 450.000,- til et prosjekt for drosjetrafikk med biler med brenselcelledrift. Fylkeskommunen tar en koordinerende rolle i prosjektet. 3. Fylkesutvalget bevilger inntil 11,5 mill. kr til etablering av hydrogenstasjon på Romerike i 2016. Bevilgningen forutsetter at Transnova bidrar til prosjektet i samsvar med finansieringsplanen. Det tas forbehold om vedtak i fylkeskommunens økonomiplan for 2016. 22 233 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 4. Bevilgningen dekkes over budsjettpost 715102, Klima og miljøinnsatsmidler, og 715114, Utbetalinger fra Miljøfond. 23 234 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging Akershus Vedtektene for Akershus Kollektivterminaler endres som følger: § 4 endres til: Fylkestingets vedtak er oversendt AKTs styre til orientering og for videre oppfølging. representasjon i styret. Vedtektsendring Foretaket ledes av et styre på fire medlemmer. Akershus fylkesting oppnevner tre medlemmer med én felles vararepresentant, og de ansatte oppnevner ett medlem med vararepresentant. Styremedlemmene velges for to år om gangen. Av de tre som oppnevnes av Akershus fylkesting er to på valg det ene året og én på valg det andre året. FT-sak94/14 KollektivTerminaler 20.10.14 FKF. Ansattes F/IF F Styrets leder og nestleder velges av fylkestinget. § 7, 1. ledd endres til: Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Innkalling skal skje med rimelig varsel, og så langt som mulig inneholde saksliste. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Møteleder skal være et av medlemmene oppnevnt av fylkestinget. Vedtektene for øvrig beholdes uendret. 24 235 Sak nr. Møtedato Tittel FT-sak95/14 Akershus KollektivTerminaler 20.10.14 FKF. Valg av styremedlemmer og godtgjøring til styret. Vedtak Oppfølging 1. Til styret i Akershus KollektivTerminaler FKF velges: Tore Skar Ingen Ann Hilde Håkonsen F/IF F Styrets medlemmer og varamedlem ble orientert om vedtaket pr. epost 24.10.14. Runar Trygve Hannevold Ann Hilde Håkonsen velges for ett år, og Tore Skar og Runar Trygve Hannevold velges for to år. 2. Som styrets leder velges Tore Skar, og som styrets nestleder velges Ann Hilde Håkonsen. 3. Som felles varamedlem velges Hege Schøyen Dillner for to år. 4. Godtgjøring til styrets medlemmer fastsettes til: Styrets leder: kr. 70.000 pr. år. Styremedlem: kr. 35.000 pr. år. Varamedlem: kr. 4.000 pr. møte. FT-sak96/14 Rapportering og oppfølging av vedtak i 20.10.14 Rapporten tas til orientering. Vedtak med status IF (ikke ferdig) tas med i neste rapportering. fylkestinget 1. halvår 25 236 Sak nr. Møtedato Tittel FT-sak97/14 Avviklingen av Oslo Teknopol IKS 20.10.14 Vedtak Oppfølging 1. Fylkestinget tar meldingen om at Oslo Teknopol IKS er avviklet, i henhold til fylkestingets vedtak 19.11.2012, til orientering. Utbetaling av de fremtidige pensjonsforpliktelsene er igangsatt. F 1. Akershus fylkeskommune støtter fylkesordfører/rådslederkollegiet vedtak om å ta initiativet til en aktiv deltagelse i regionreformarbeidet. 2. Prosessen som fylkesordfører/rådslederkollegiet har foreslått støttes. 3. Fylkesrådmannen legger i tråd med anbefalingene fra fylkesordfører/rådslederkollegiet fram en sak til Fylkestingets første møte i 2015, som kan gi innspill til kommune- og regionreformen. 4. Akershus fylkeskommune ønsker å ta en konstruktiv rolle i kommune- og regionreformen, og er åpen for å gå i dialog med andre fylker og kommuner. Sak om innspill til regionreformen ble vedtatt i FT 09.02.2015. vedtakspunkt 3. IF Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 – 2018 godkjennes. Planen er et viktig Følges opp med årlig tiltaksplan F/IF 2. Fylkestinget gir sin tilslutning til at de fremtidige pensjonsforpliktelsene dekkes som en engangsutbetaling på 2,6 mill. kr over disposisjonsfondet. FT-sak98/14 Kommunereform 20.10.14 prosess og innspill FT-Sak Handlingsplan for trafikksikkerhet i AFK vil aktivt delta i arbeidet med regionreformprosessen. Arbeidet vil videreføres fram til 2016/2017 F 26 237 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging 99/14 17.11.14 Akershus 2015-2018 bidrag til å nå nullvisjonen. FT-sak 100/14 17.11.14 Ruter AS - Mulighet for avvik i prisstigningen fra den kommunale pris- og lønnsdeflatoren Spørsmålet om å gi Ruters styre adgang til selv å vurdere en to prosents høyere prisstigning enn nivået for den kommunale pris- og lønnsdeflatoren utredes ikke ytterligere. Ingen videre oppfølging. F FT-sak 101/14 17.11.14 Forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus – utleggelse til offentlig ettersyn Forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i begge fylkene, med hjemmel i Planog bygningsloven § 8-3 med høringsfrist 27. februar 2015. Sak om vedtak av regional plan for areal og transport legges fram i november 2015. IF F/IF Forslag fra Venstre som følger saken: 1. Forslag til endring i R8: (side 29) - Ta ut ordet planlagt slik at setningen i første kulepunkt blir «potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet er utnyttet». 2. Legge inn setningen «Kvaliteter og vernehensyn i vekstområdene må kartlegges og kunnskapen legges til grunn ved avveiing mellom vekst og vern i prioriterte vekstområder. Dette gjelder 27 238 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF både matjord, naturmangfold, kulturminnevern og friluftsområder» - I strategi A3 under Strategien innebærer, i andre avsnitt etter setningen Statlige og regionale myndigheter (…). - Endring i handlingspunkt H3 Revisjon av kommuneplanens arealdeler, første kulepunkt. Punktet omformuleres til: Definere langsiktig grønn grense rundt de prioriterte vekstområdene. Kvaliteter og vernehensyn i vekstområdene må kartlegges og (…). Forslag fra Senterpartietpartiet som følger saken: Følgende endringsforslag innarbeides i planen før den legges ut på offentlig ettersyn: - Retningslinje 3 endres til: Det forventes at kommunen utarbeider et dimensjoneringsgrunnlag for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområder. Det legges til rette for at minimum 70 % av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder. I kommuner med regionale byer legges det til rette for at minimum 80 % av bolig- og 28 239 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder. - Retningslinje 8 endres til: I kommuneplanens arealdel forventes det at det defineres en langsiktig avgrensning av de prioriterte vekstområdene. Avgrensningen framgår av plankart eller temakart, og defineres på grunnlag av dagens byggegrense. Innenfor avgrensingen av prioriterte vekstområder vektlegges utbyggingshensyn sterkere enn vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i et helhetlig samfunnsperspektiv. Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern er det forutsatt at: potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet er utnyttet (identisk med Venstres forslag) nye arealer som ønskes tatt i bruk til bygeområder har høy arealutnyttelse en utvidelse av byggesonen er nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområder. 29 240 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF - Tillegg til arealstrategien Når tilgjengelige arealer innenfor «grønn grense» er utbygd, skal det tilrettelegges for «nye byer» der kollektivmulighetene er gode, og konflikter i forhold til vernehensyn er særskilt små. Dette vil i kombinasjon med strengere håndheving av jordvernet (jf. R8 og R9) gi mindre press på jordbruksområdene. Forslag fra Fremskrittspartiet som følger saken: Juridisk bindende bestemmelser tas ut av regional plan for areal og transport, før planen sendes på høring. I stedet for de juridiske bestemmelsene benyttes retningslinjer som ikke er juridisk bindende, men som kan legges til grunn for de ulike forvaltningsnivåenes prioriteringer og myndighetsutøvelse. Protokolltilførsel fra FrP Se vedlegg 2 30 241 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging FT-sak 102/14 17.11.14 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret 2013 - 2014 “Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret 2013-2014” tas til orientering. Ingen videre oppfølging F FT-sak 103/14 17.11.14 FT-sak 104/14 17.11.14 Statusrapport for Undervisningsvurderingen 2013-14 Statusrapport for Undervisningsvurderingen 2013-14 tas til orientering. Møte m/ rep fa Fylkeselevrådet i mars 2015 F Tobakksfri skoletid for elever i videregående skole 1. Ordensreglementet § 4 punkt 3, bokstav J skal lyde: Ordensreglementet er oppdatert på våre websider og skolenes websider 20.01.2015 F F/IF Tobakksbruk er forbudt i skolens lokaler og uteområder. Det er ikke tillat å bruke noen form for tobakk i skoletiden, jf. tobakksskadeloven § 27. 2. Ordensreglementet § 12 skal lyde: «Skoleutvalget kan innenfor rammen av lover, forskrifter og dette reglement vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen. Slike regler kan gis for bruk av kantinen og inntak av mat og drikke, bruk av esigaretter på skolen, bruk av spesielle lokaler og utstyr, ordenstjeneste, parkering, skolebibliotek, internatreglement, skoleturer og for skoleavis. Opplæringsloven § 3-7 gjelder for slike regler. 31 242 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging FT-sak 105/14 17.11.14 Fremtidig organisering av elev- og lærlingeombud/mobbeombud Det anbefales ikke å utvide stillingsressursen for elev - og lærlingeombudet eller å etablere et eget mobbeombud nå. Ingen videre oppfølging F FT-sak 106/14 17.11.14 Yrkesfagløftet oppfølging av vedtak i FT-sak 69/14 1. Arbeidet er igangsatt. Alle tiltak og satsinger samordnes og koordineres i en egen strategiplan for yrkesfagløftet. En ny politisk sak legges fram for FT høsten 2015 i samsvar med vedtak i FT-sak 69/14 og 106/14. F 2. 3. Det nedsettes en arbeidsgruppe i avdeling for videregående opplæring. Gruppen ledes av fylkesdirektøren. Arbeidsgruppen skal: utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet som legges frem for fylkestinget høsten 2015 planlegge en studietur til Rogaland fylkeskommune for arbeidsgruppen og referansegruppen F/IF Det oppnevnes en referansegruppe bestående av: 2 representanter fra arbeidslivets parter i yrkesopplæringsnemnda 4 representanter fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse 1 rektor fra en av de videregående skolene i Akershus 1 representant fra kommunene 1 elev-/lærlingerepresentant Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra 32 243 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF yrkesopplæringsnemnda til nemnda selv. 4. Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse til hovedutvalget selv. 5. Fylkestinget delegerer til avdeling for videregående opplæring å sørge for oppnevning av representanter for videregående skoler, kommuner og elever/lærlinger til referansegruppen. 33 244 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging FT-sak 107/14 17.11.14 Krav om lærlingordning ved fylkeskommunale anskaffelser Akershus fylkeskommune innfører lærlingeklausul for sine anskaffelser. Fylkeskommunens selskaper inkluderes i denne ordningen. Vedtaket må følges opp av administrasjonsavdelingen v/ innkjøpsstaben. IF FT-sak 108/14 17.11.14 Fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - høring Fylkestinget tar utkast til fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering med følgende innspill: Iverksatt fra vedtaksdato. F Yvonne Schilling (Ap) søknad om fritak fra politiske verv i Akershus fylkeskommune 1. Yvonne Schilling (Ap) innvilges fritak fra verv som medlem i hovedutvalg for plan, næring og miljø og varamedlem i fylkestinget etter kommunelovens § 15.2. FT-sak 109/14 17.11.14 Lagt ut på internett. Endring i pkt 3.1.3 i reglementet: Det velges minst 3 medlemmer fra fylkestinget. Fylkestinget velger leder og nestleder. 2. Kari Aalerud (Ap) velges som nytt medlem i hovedutvalg for plan, næring og miljø. FT-sak 110/14 17.11.14 15.12.14FTsak111/14 F/IF Yvonne Schilling ble informert om vedtaket i brev av 27.11.14. F Nytt medlem Kari Aalerud, Leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø Solveig Schytz samt gruppeleder for Arbeiderpartiet Siri Hov Eggen fikk tilsendt kopi av vedtaksbrevet per e-post. IKT-strategi 2014 - 2016 for Akershus fylkeskommune IKT-strategien for 2015-2017 tas til orientering. Følges opp administrativt F Årsbudsjett 2015 og ØP Se vedlegg 3 Det vises til egen sak om oppfølging av F 34 245 Sak nr. Møtedato Tittel 2015-2018 Vedtak Oppfølging F/IF verbalforslag til FT 09.02.2015 35 246 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging FT-sak 112/14 15.12.14 Samferdselsplan del II Handlingsprogram 2015 - 2018 Se vedlegg 4 Vedtak knyttet til HP 2015-18 er inkludert i leveranseavtalen med statens vegvesen for 2015. Andre vedtak følges opp i egne saker i løpet av 2015, i bestillinger til Ruter, og i interne prosesser i AFK. FT-sak 113/14 15.12.14 Skolestruktur i et 20-års perspektiv fase 1 Følgende legges til grunn for videre planlegging: 1. 2. 3. 4. 5. Ny skole på Fornebu etableres med ferdigstillelse til 2021/2022. Ulike lokaliseringer og modeller for utbygging utredes. Skolens størrelse og innhold avklares i løpet av 2015. Yrkesarena på Rud utvikles med ferdigstillelse til skolestart i 2023. Skolens størrelse og innhold utredes i løpet av 2015. F/IF F F Detaljregulering av egen tomt pågår. Strategi for øvrig utredning igangsatt Utredning av tomt og bygninger bestilt av eiendomsforetaket. Utredning yrkesarena startet Regulering av tomt bestilt av eiendomsforetaket Eikeli videregående skole bygges ut med 100 nye elevplasser til skolestart i 2019. Avventes til april 2015 Det gjennomføres samtidig tiltak for universell utforming. Muligheter for etablering av permanent idrettshall i Asker for utdanningsprogrammet idrettsfag utredes i 2015. Sak om utvidelser av elevplasser og lokalisering av idrettsfag fremmes deretter. I bero Holmen videregående skole skal fortsette sin drift organisert som egen skole med 36 247 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak 6. 7. 8. 9. et skjermet tilbud. Nye Jessheim videregående skole vurderes utvidet med ytterligere 5000 m2, 300 elevplasser, med ferdigstillelse til skolestart i 2024. Det foretas mindre tilpasning/ombygning av Sørumsand videregående skole, med tilrettelegging for 200-250 nye elevplasser inne skolestart 2018. Skedsmo videregående skole utvides med 300 nye elevplasser til skolestart 2020. Oppfølging F/IF Avventes til 2017 Utredes når struktur/opplæringstilbudet er fastsatt i løpet av 2015 Regulering av tomt bestilt av eiendomsforetaket Regulering av tomt bestilt av eiendomsforetaket Lørenskog videregående skole utvides med 400 elevplasser til skolestart i 2023. 10. Ny skole i Ski sentrum etableres med 1000-1100 nye elevplasser til skolestart i 2021. Eksisterende elevplasser på Drømtorp videregående skole integreres i ny skole. Det tas kontakt med Ski kommune for erverv av tomt. 11. Det etableres mellom 300-700 nye elevplasser i Ås. Utbygging av Ås videregående skole og alternativ etablering av ny skole i Campus Ås utredes i 2015. 12. Ved etablering av nye idrettsanlegg/kroppsøvingssaler inngås i størst mulig grad samarbeid med de respektive kommuner. Utredning startet og dialog med Ski kommune etablert Henvendelse til NMBU foretatt, møte i februar 2015 Blir fulgt opp når høringsinnspill er kommet fra kommunen. Samkjøres med regional plan for idrett og friluftsliv Brev sendt kommuner, idrettsråd, partene i arbeidslivet, vgs, frist for innspill forlenget til 37 248 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 23.mars 13. Foreliggende sak med vedtak sendes til kommuner og idrettsråd for innspill og synspunkter med frist 1. mars 2015. 14. når det bygges nye bygg skal det vektlegges at rom som er spesielt interessante for kommuner og frivillige organisasjoner å leie utenom skoletiden, plasseres slik at utleie blir praktisk gjennomførbart. Dette gjelder for eksempel rom for musikk, dans og drama. 15. Ved bygging av nye skoler, skal det i alle saker der det ligger andre videregående skoler i gangavstand fra den nye skolen, gjøres en vurdering av om skolene bør samlokaliseres, eventuelt driftes mer enhetlig enn i dag. Det skal i så fall vurderes om salg av overflødige bygninger til kommunene for omgjøring til for eksempel grunnskole, kan være hensiktsmessig i et helhetlig perspektiv for samfunnet. Blir ivaretatt i utredningsarbeid som pågår, samt ved programmering av skolebygg Følges opp ved utredning at det enkelte prosjekt, eks yrkesarena på Rud og ny skole i Ski 38 249 Sak nr. Møtedato Tittel FT-Sak 114/14 15.12.14 Opplæringstilbudet 2015- 1. Opplæringsåret 2015–2016 gir Akershus fylkeskommune tilbud om videregående 2016 opplæring i henhold til vedlagte tabeller. 2. Når resultatet av søkningen foreligger, justeres opplæringstilbudet i henhold til søkemønsteret og innenfor de økonomiske rammene fastsatt i Økonomiplan 2015– 2018. 3. Toppidrettstilbudet ved Rælingen videregående skole utvides til å omfatte alpinister fra skoleåret 2015-2016. Kostnaden dekkes over kapittel 2J. FT-sak 115/14 15.12.14 Plan for videregående opplæring 2015 Vedtak Planen skal ivareta følgende hovedsatsinger: Oppfølging Fristen for å søke videregående opplæring er 1.mars. Etter at søkertallene er kjent vil det bli gjort noen justeringer av opplæringstilbudet. Endringene vil bli lagt fram som en sak for hovedutvalget for utdanning og kompetanse i mai 2015. F/IF IF Toppidrettstilbudet ved Rælingen er søkbart for alpinister for skoleåret 2015-2016. Ingen videre oppfølging F 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret. Dette målområdet dekker, i tråd med visjonen, også elever med tilrettelagt opplæring/lærekandidater. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon. 39 250 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging FT-sak 116/14 15.12.14 FT-sak 117/14 15.12.14 Investerings- og rehabiliteringsplan 20152018 Se vedlegg 5 Vedtak er bestilt gjennomført. F Karriereveier for lærere Det iverksettes en toårig pilot med veiledningsspesialister fra høsten 2015, som ledd i utprøving av karrierevei for lærere som ønsker å stå i undervisningsrollen. Arbeidsgruppen for kompetanseutvikling bestående av representanter for rektorene, lærerorganisasjonene og AVO har avholdt ett møte og avholder neste 13.02.15. Det jobbes med en avklaring av innholdet i en slik stilling, samt krav til kvalifikasjoner og kriterier for utvelgelse av kandidater. F FT-sak 118/14 15.12.14 Miljø- og klimamessige utfordringer i nybygg og påbygg Saken utsettes. Behandles på nytt i FT-møte 09.02.2015 F Hovedutvalg for plan, næring og miljø bringes inn i behandlingen av saken. Her fattet fylkestinget følgende vedtak i sak 7/15: F/IF Saken tas til orientering. Akershus Fylkeskommune søker partnerskap i Future Built vedprogrammering av fremtidige aktuelle prosjekter. Fylkestinget anbefaler at AFK eiendom FKF søker medlemskap i Grønn Byggallianse. Dette vedtaket vil bli iverksatt så fort som praktisk mulig. 40 251 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging FT-sak 119/14 15.12.14 Revisjon av godtgjøringsreglement for folkevalgte i Akershus fylkeskommune oppstart Fylkestinget iverksetter revisjon av godtgjøringsreglementet for folkevalgte i Akershus fylkeskommune. Det vil bli holdt 3 møter med referansegruppa i løpet av våren 2015. Sak legges frem for FT i juni. F/IF F Revisjonsarbeidet skal særlig konsentrere seg om følgende områder: Sikre at reglementet er i tråd med berørt lovverk Definere hvilke politiske oppdrag det gis godtgjøring for Godtgjøringsnivået Erstatning for tap av arbeidsfortjeneste Dekning av utgifter i forbindelse med politiske oppdrag, herunder studiereiser, deltakelse på konferanser/seminarer, interkommunale adhoc-utvalg mv. Pensjon og sosiale ordninger Kontrollordninger Det skal i løpet av arbeidet vurderes om partistøtten skal ses i sammenheng med godtgjøringsordningene Administrasjonen vil fungere som sekretariat under revisjonsarbeidet. Det nedsettes en politisk referansegruppe 41 252 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF bestående av gruppelederne. Revidert godtgjøringsreglement for folkevalgte i Akershus fylkeskommune legges fram i fylkestinget i juni 2015. 42 253 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging FT-sak 120/1415.12 .14 Fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Akershus fylkeskommune beslutning Se vedlegg 6 Iverksatt fra vedtaksdato. FT-sak 121/14 15.12.14 Prinsipper for fordeling av tilskudd til frivillige organisasjoner med vekt på Barne- og ungdomsorganisasjonene Akershus fylkeskommune skal bidra til å sikre Prinsippene legges til grunn i det videre frivillige organisasjoner gode og forutsigbare arbeidet rammevilkår for sin virksomhet og sine aktiviteter. Det skal legges til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen i fylket. F/IF F Reglementet ligger på internett. F Akershus fylkeskommune skal arbeide for å styrke samarbeidet med frivillheten i fylket ytterligere i kommende periode, og organisasjoner som driver aktiviteter for barn og unge skal prioriteres ved fordeling av tilskudd. FT-sak 122/14 15.12.14 Fritakssøknad fra verv i yrkesopplæringsnemnda og oppnevning av ny 1. Fylkestinget innvilger Trygve Trygstad (NHO) fritak fra verv som medlem og i yrkesopplæringsnemnda Akershus fra 1. Trygstad er informert om fritaket og Grete Sandvik har fått nødvendig informasjon som F 43 254 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak representant fra NHO 2. 3. FT-sak 123/14 15.12.14 FT-sak 124/14 15.12.14 januar 2015 og ut perioden, etter kommuneloven § 15-2. Fylkestinget oppnevner Grete Sandvik (NHO) som medlem av yrkesopplæringsnemnda fra 1.1.2015 og ut perioden. Fylkestinget innvilger ikke Nina Solli (NHO) fritak fra verv som varamedlem i yrkesopplæringsnemnda. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om kommunenes innflytelse i partnerskapsarbeidet er god nok. Fylkestinget ber fylkesrådmannen fortløpende vurdere om fylkeskommunens bemanningskapasitet innen folkehelse er tilstrekkelig til å ivareta det tillagte ansvar. KU sak 23/14 Forvaltningsrevisjon vedrørende fylkeskommunens ansvar innen folkehelse 1. KU sak 30/14 Forvaltningsrevisjon Rutiner for etterlevelse av internkontrolltiltak på økonomiområdet Fylkestinget ber rådmannen å arbeide videre med å sikre at virksomhetene har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse, og legge til rette for at medarbeiderne får økt kompetanse innen økonomiområdet. 2. Oppfølging F/IF nyvalgt medlem. Nina Solli er videre informert om at hun ikke har fått fritak fra sitt verv som varamedlem. Ny folkehelsekoordinator har videreført og spisset dialogen med kommunene for å imøtekomme kommunenes innflytelse bedre. F Fylkesrådmannen vil som del av den årlige budsjettprosessen, vurdere ressursbehovet på folkehelseområdet for fylkeskommunen som helhet. Kurs om IKØ-rutinene tilbys medarbeidere gjennom kursportalen på ansattportalen. Regnskaps- og økonomimedarbeidere i AFK har tilgang til oppslagsverket Sticos, slik at medarbeidere kan få avklart regnskapsfaglige spørsmål. Intranettet er arenaen for rutiner knyttet til IKØ, og er bygget opp etter en standardisert mal. F 44 255 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 45 256 Sak nr. Møtedato FT-sak3/14 10.2.14 FT-sak5/14 10.2.14 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Bruk av trekonstruksjoner i fylkeskommunale bygg 1. Ut fra Akershus fylkeskommune s gjeldende planverk, samt rollen og ambisjonen som ledende utviklingsaktør er det naturlig å bidra som pådriver for å avklare og tydeliggjøre mulige miljøfordeler ved økt bruk av massivtreteknologi. 2. AFK eiendom FKF bes vurdere om planlagte nybygg/påbygg kan egne seg for massivtre-teknologi og konkretisere eventuelle merkostnader ved valg av massivtre-teknologi for bygg/tilbygg i kommende utbyggingssaker. 3. Fylkestinget ber om en sak som redegjør for AFK Eiendom FKFs miljø- og klimamessige utfordringer i alle nybygg/påbygg. I saken vurderes partnerskap i Future Built. 4. For øvrig tas saken til orientering. Det kommer en sak om dette fra AFK Eiendom FKF i løpet av høsten 2014. IF Eierstrategi Akershus fylkeskommune. 1. Forslag til mal for eierstrategi for det enkelte selskap godkjennes. Mal for det det enkelte selskap 2. Eierstrategi for det enkelte selskap legges fram for FU for endelig godkjenning. Videre oppfølging våren 2015: Pkt 3 følges opp ved sak som behandles i FT 09.02.15. Mal for eierstrategi ble vedtatt av Fylkestinget 10/2-14 – sak 5/14. Videre oppfølging våren 2015: IF F IF Grunnlag for eierstrategier for de enkelte selskap ble lagt frem for FU 02.02.15. Skal bearbeides videre og forankres med øvrige eiere i 2015. Ordinære eierstrategier legges frem til politisk behandling i ny sak våren 46 257 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak Oppfølging F/IF 16. 47 258 Sak nr. Møtedato FT-sak10/14 17.3.14 - FT-sak13/14 17.3.14 FT-sak14/14 5.03.14 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Akershusstatistikk 2/2013 - Temahefte om folkehelse - påvirkningsfaktorer i folkehelsearbeidet Akershusstatistikk 1/2014 oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen, tas til orientering. Statistikken for 2015 skal fokusere temaer som er vesentlige for regional utvikling, herunder befolkningsvekst, utvikling av boligforsyning, arbeidsplasser, kollektivandeler, pendling og andre temaer som kan belyse muligheter og utvikling for kommunene i Akershus. Vedtak om statistikk for 2015 følges opp i hefte om Akershusstatistikk i 2015, som vil være en oppdatering av Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus. IF 1. AFK eiendom FKF gjennomfører alternativ A, med bioenergi som energigiver, hvor det etableres en løsning med nærvarmeledninger til de mest energitunge bygningene sentralt på området. 2. Eiendomsforetaket legger fram for fylkestinget en sak om hvordan oljefyrer skal erstattes med fornybare energikilder i de tre oljefyrte bygningene som ikke omfattes av alternativ A. 3. For øvrig tas saken til orientering. AFK Eiendom vil i løpet av 2014 F gjennomføre anskaffelsen knyttet til biofyring. Resultatet av konkurransen vil gi svar på noen av de vurderingene som vil ligge til grunn for valg av løsning for de tre bygningene. Sak til FT vil kunne legges fram i løpet av første halvår 2015. 1. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens vurderinger av Akershus fylkeskommunes strategiske rolle innen Dialog etablert med Oslo kommune. Sees i sammenheng med arbeidet med regional plan for innovasjon og nyskaping. Utredning av mulighetene for erstatte oppvarming ved hjelp av fossilt brensel med miljøvennlige alternativer på Kjelle videregående skole - 2. gangs behandling AFKs strategiske rolle – næringsutvikling Videre oppfølging våren 2015: Heftet «Akershusstatistikk 2/2015 Tall og fakta om Akershus» vil bli lagt fram for behandling i Fylkestingets møte 15. juni 2015. Videre oppfølging våren 2015: Konkurransen vil bli avsluttet i løpet av februar måned. Sak til FT vil bli lagt frem til møtet 18. mai 2015. IF 48 259 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak næringsutvikling. 2. Fylkestinget vil understreke betydningen av et sterkere og mer operativt samspill med kunnskapsmiljøene, næringsliv, kommunene, fylket og staten, og en mer effektiv ressursutnyttelse i arbeidet med næringsutvikling. Oppfølging F/IF Videre oppfølging våren 2015: Sak om partnerskapsarena behandlet i FU 02.02.15. Akershus fylkeskommune vil sammen med Oslo kommune arbeide for etablering av partnerskapsarenaen i løpet av høsten 2015. Sees i sammenheng med Regional plan for innovasjon og nyskaping som skal behandles i fylkestinget i juni 2015. 3. Fylkestinget gir sin tilslutning til at det tas initiativ til at det etableres en felles partnerskapsarena for Oslo og Akershus på det næringspolitiske området. Fylkestinget ber om at det legges frem sak for fylkesutvalget hvor oppgaver, rolle og sammensetting av partnerskapsarenaen klargjøres. 49 260 Sak nr. Møtedato FT-sak19/14 17.3.14 Tittel Vedtak Oppfølging Hydrogenstrategi for Oslo og Akershus 2014-2025 1. Fylkestinget vedtar Hydrogenstrategi 2014-2025 for tidlig innfasing av hydrogenbasert transport i Oslo og Akershus, under forutsetning av tilsvarende vedtak i Oslo kommune. Fylkesrådmannen kommer tilbake med informasjon om vedtaket i Oslo kommune straks det foreligger. Byrådet behandlet hydrogenstrategi for Oslo i juni 2014, etter samme linjer som vår strategi. Den vil trolig bli fremmet overfor bystyret som del av byrådets klima- og energistrategi i 2015. Fylkesrådmannen vil informere om vedtaket så snart det foreligger. 2. Det sendes en henvendelse til Samferdselsdepartementet og Klima- og miljøverndepartementet om aktiv statlig deltakelse og økonomisk bidrag til Hydrogenstrategien. Brev og strategi ble sendt begge departementer 23.05.14 med spørsmål om møte. Svar ikke mottatt. F 3. Stasjonsnettet opprettholdes og forsterkes, og det arbeides for å få langsiktige avtaler med private aktører som er villige til å ta ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde stasjonene, integrert i dagens nettverk av bensinstasjoner. Formålet er rask markedsutvikling og tidligst mulig avvikling av fylkeskommunens engasjement. Det er innledet samtaler med sentrale norske og nordiske aktører for å forberede et konsortium som en motor for kommersiell stasjonsutvikling. IF 4. Oslo og Akershus utarbeider en plan for profilering, markedskommunikasjon og påvirkning, og har tett dialog med Møter med Mercedes´ og Hyundais toppledelse ble gjennomført våren 2014. Det er igangsatt arbeid med plan for IF F/IF IF 50 261 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak bilprodusenter, for å bidra til at regionen får tilbud om hydrogenbiler fra 2015. 5. Det arbeides med relevante aktører for å få deler av bussflåten og taxiflåten i de to fylkene over på hydrogen. Det tas sikte på å utvide Ruters Hydrogenbussprosjekt. Oppfølging F/IF markedskommunikasjon/ profilering. Et taxiprosjekt er utviklet i samarbeid med Hyundai og to taxisentraler med sikte på oppstart 2015, men har ikke fått statlig finansiering pga. juridiske formalia. AFK har klaget på avslaget og imøtegått det juridiske grunnlaget. AFK har nasjonalt lederskap i et EU-prosjekt for hydrogenbusser. 6. Det legges frem et toårig Koordinerte tiltaksprogram for 2015-16 tiltaksprogram for behandling i Oslo og Akershus, innen september vedtatt av fylkestinget høsten 2014. 2014, etter drøftinger med berørte aktører. IF F 7. Oslo og Akershus arbeider politisk og administrativt på internasjonale, nasjonale og regionale arenaer for å få andre offentlige myndigheter til å satse på hydrogen. En vurdering av statens videre satsing legges frem i forbindelse med tiltaksprogrammet. AFK følger aktivt opp HyER og deltok på 20. verdenskonferanse for hydrogen i SørKorea i juni. Brev er sendt regjeringen (se over) og det er tatt kontakt med flere, aktuelle fylkeskommuner. Arbeidet videreføres i 2015. F 8. Det fremlegges en første rullering av strategien i 2016. Ved rulleringen legges det også frem et klimaregnskap for gjennomførte oppgaver og oppnådde resultater. Det legges opp til dette. IF 9. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å Under arbeid. Det er utarbeidet en kortfattet versjon på engelsk og norsk, 51 262 Sak nr. Møtedato Tittel Vedtak foreta redaksjonelle endringer av strategien, og utforme en mer kortfattet versjon også på engelsk, egnet for profilering. Oppfølging F/IF egnet for profilering. IF AFK har anskaffet en hydrogenbil for bruk 10. Under forutsetning av at strategien av fylkesadministrasjonen. vedtas foretas en vurdering av innkjøp av en hydrogenbil til fylkeskommunal tjenestebruk. Det legges frem en sak første halvår 2014. F 52 263 Sak nr. Møtedato FT-sak43/14 6.5.2013 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Oppfølging av sak 3/14 om vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune En vikarløs time er en undervisningstime der en kvalifisert faglærer ikke er til stede hele timen med følgende modifikasjoner: Fylkesdirektøren har hatt møter med tillitsvalgte og forespurt Akershus fylkeselevråd om en definisjon av vikarløse timer. Det er fremkommet en definisjon av vikarløse timer som vil bli brukt når ny registrering skal foretas høsten 2014 med tanke på en fordeling av de vikarløse timene på den enkelte skole. Ny sak blir fremmet når resultatet av registreringen foreligger. IF Dersom elevene har prøver kan en ufaglært voksen person sitte vakt. Dette er ikke en vikarløs time. Hvis faglærer og ledelse er enige om at elevene kan sitte alene og arbeide med et faglig opplegg for timen, som er planlagt i god tid, vil det ikke være å anse som en vikarløs time. Klasser kan slås sammen i et auditorium dersom undervisningsopplegget er egnet for det, uten at dette er en vikarløs time. Videre oppfølging våren 2015: Sak ble lagt fram for hovedutvalg for utdanning 27. januar 2015.Saken skal ikke behandles i FT. F Alle andre timer der faglærer er fraværende, skal regnes som en vikarløs time. 53 264 Sak nr. Møtedato FT-sak59/14 16.6.14 Tittel Vedtak Oppfølging F/IF Hvam videregående skole - økonomi og rammebetingelser skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet Se vedlegg 2 Første del av pkt. 1 fulgt opp ved budsjettildeling og budsjettregulering i 2014. F Andre del av pkt.1, som gjelder splitting på F to underkapitler vil skje fra budsjettåret 2015. Reduksjon av skolens budsjett skjer over 3 år. FT-sak61/14 16.6.14 Bruk av Energy Performance Contracting (EPC) i Akershus fylkeskommune. 1. EPC-kontrakt gjennomføres som en kontrakt ved følgende videregående skoler: Asker videregående skole Bjertnes videregående skole Hvam videregående skole Nes videregående skole Ås videregående skole Punktene 2-8 vil følges opp ved 7 nye saker/utredninger. Sakene kommer opp i løpet av 2015. IF EPC-anskaffelse gjennomføres i løpet av 2014. F F 2. Akershus fylkeskommune finansierer bruk av EPC-kontrakt ved låneopptak. Lånet nedbetales ved besparelse på AFK Eiendom FKF sitt energibudsjett relatert til effekten av gjennomførte tiltak i kontrakten. 3. Det legges fram en orienteringssak for hovedutvalg for plan, næring IF Kommer i løpet av 2016 IF 54 265 Sak nr. Møtedato FT-sak64/14 16.6.14 Tittel KU-sak Forvaltningsrevisjon fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever Vedtak og miljø innen utgangen av 2016 som gjør rede for status, nedbetalingstid og forventet varig innsparing på energibruk. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå hvorvidt bruken av elevdata ute ved skolene ivaretar nødvendige personvernhensyn. Fylkestinget ber fylkesrådmannen påse at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølgingen av IKO-elevene. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om etterutdanningstilbudet når det gjelder innføringen av IKOmodellen har vært tilstrekkelig. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. Oppfølging F/IF Det er utviklet nye felles retningslinjer for informasjonssikkerhet i Akershus fylkeskommune. Denne legger grunnlaget for å tydeliggjøre bruken av elevdata ute ved skolene. IF Fylkeskommunen utreder hvordan en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene for oppfølging av IKO-elever kan tilrettelegges. Krav til at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølging av IKOelevene er tydeliggjort i tildelingsbrev og i styringsdialogen. F Etterutdanningstilbudet når det gjelder innføring av IKO-modellen ivaretas gjennom etterutdanningskurs, og AVO vurderer evt. behov for tilpasninger 55 266 Interpellasjoner og spørsmål Tittel Oppfølging Det var planlagt et møte i mai 2014 mellom fylkesordfører og regionvegsjefen hvor 17.3.14Interpellasjon 3/14 frarepresentantenMortenVollset(Sp) trafikksikkerheten i Akershus og på østre Romerike skulle tas opp. omtrafikksikkerhetpåRomerike 2014/7258-12 Status F Møtet ble avholdt høsten 2014. Hovedutvalg for samferdsel besluttet i møte 28.01.2015 å innføre streknings-ATK på den særlig utsatte delen av fv.170 Kompveien. Ingen videre oppfølging. 2014/7258-56 Ingen videre oppfølging F 22.9.14 Interpellasjon 10/14 fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) om E18 Vestkorridoren og KVU Konseptvalgutredning Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Jeg takker for spørsmålene fra representanten Ruth Solveig Birkeland knyttet til E18 Vestkorridoren og KVU Konseptvalgutredning. Jeg har følgende svar å gi på de fem spørsmålene: Spørsmål 1: Hvorfor det ikke er gjort noen egen KVU for E18Vestkorridoren? Svar: Det er lagt til grunn at det ikke kreves KVU for prosjekter som ligger inne i 56 267 prosjektporteføljen som ble utredet i KVU for Oslopakke 3. I vedtatt NTP er E18 Lysaker – Ramstadsletta omtalt. Det er i den forbindelse vist til at «Prosjektet inngår i KVU/KS1 for Oslopakke 3 som ble fulgt opp av St. meld nr 17 (2008 – 2009) Om Oslopakke3 trinn 2.» Den forrige regjeringen har i så måte gitt uttrykk for at KVU for Oslopakke 3 er tilstrekkelig grunnlag til å gå videre med prosjektet og sette i gang kommunedelplan. Spørsmål 2: Er, og i så fall hvordan, E18-Vestkorridoren trukket inn i hhv KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet) og KVU for kryssing av Oslofjorden? Svar: Fra prosjektledelsen for arbeidet med KVU Oslo-Navet har jeg fått opplyst følgende: E18-Vestkorridoren er trukket inn i deres pågående arbeid gjennom at ny E18 ligger som en forutsetning for analysearbeidet i én variant av nullalternativet, det såkalte «null+»-alternativet. Nullalternativer skal i prinsippet representere en forsvarlig videreføring av dagens situasjon. I «null+»-alternativet i KVU OsloNavet gjennomføres det transportanalyser med 2060 som beregningsår. Arbeidet med KVU for kryssing av Oslofjorden skal snart være ferdigstilt. Fra Statens vegvesen, som leder arbeidet, har jeg fått opplyst følgende: «I arbeidet med KVU for kryssing av Oslofjorden er det gjennomført transportanalyse som blant annet viser mulig avlasting av E18 ved Sandvika ved bygging av faste forbindelser lenger sør. De tre vurderte vegkonseptene over Hurumlandet og Moss - Horten ser ut til å redusere ÅDT ved Sandvika med i størrelsesorden 10.000 biler. Dette antas i liten grad å påvirke trafikkavviklingen på E18 i Vestkorridoren. Effekten avhenger blant annet av i hvilken grad frigjort kapasitet fylles opp med lokal trafikk». Spørsmål 3 og 4: I hvilken grad kjente fylkesordføreren til Askers kommunes 57 268 konsulentkjøp om E18 hos First House? Har fylkesordføreren på noen som helst måte nytt godt av, eller vurdert å nyte godt av rådene fra First House? Svar: I forhold til disse spørsmålene kan jeg informere om at jeg ikke var informert om Asker kommunes anskaffelse av tjenester fra First House, og jeg heller ikke har nytt godt av, eller vurdert å nyte godt av, de råd og innspill Asker kommune fikk gjennom anskaffelsen. Spørsmål 5: Hvor mye av 40-milliarders-prosjektet gjennom Bærum og Asker vil gå til kollektiv, sykkel og gange? Hva er beregningsgrunnlaget for disse anslagene? Svar: Fra Statens vegvesen har jeg fått opplyst at for hele strekningen anslås andel av totale kostander som går til kollektiv, sykkel og gange til mellom 25 og 30 %. Beregningsgrunnlaget er kostnadsberegningene fra de respektive kommunedelplanene. Der er blant annet utgifter til grunnerverv ikke fordelt på de forskjellige vegkategoriene. Det er derfor gjort en skjønnsmessig fordeling av disse utgiftene og andre fellesutgifter. 2014/7258-64 – 22.9.14 22.9.14Interpellasjon11/14frarepr.VegardEllingsen(H)om utfordringerknyttettilparkeringsdekningeniAkershus fylkeskommune F Det arbeides med et regionalt grunnlag for parkeringspolitikk, og en sak om dette vil bli fremmet i løpet av 2015. Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er under arbeid. Planarbeidet har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem. Planprogrammet, som ble vedtatt i juni 2012, fastsetter at hovedutfordringen knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gange, sykkel- eller kollektivtransport. 58 269 Fylkesutvalget har, i uttalelser til en rekke plansaker de senere år, lagt til grunn at begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor bilbruk. Dette er særlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort persontransportbehov. For å begrense bruk av privatbil til fordel for kollektiv, sykkel og gange, er det viktig at det fastsattes klare parkeringsbegrensninger for all privat- og offentlig tjenesteyting. Arbeidet med å begrense parkeringstilgangen for kontorvirksomheter, som har pågått i noen år, bør også gjenspeiles i parkeringsbegrensninger for ansatte i, og brukere av, skoleanlegg. Det er viktig at offentlige virksomheter underlegges minst like sterke restriksjoner i parkeringsdekningen som private virksomheter. Brukere av og ansatte i offentlige virksomheter utenfor de største byene/tettstedene i Akershus er vant til at det er god parkeringstilgang i tilknytning til anleggene. Dersom målene i det regionale planarbeidet skal kunne nås, må brukere og ansatte begynne å vende seg til at plass for biloppstilling ikke er et selvsagt gode. Ut fra hva jeg er kjent med, er det etablert gode rutebusstilbud til de fleste videregående skoler i Akershus. Det skulle ut fra dette ikke være et stort behov for egne parkeringsplasser for elever. Elevene har også i liten grad andre nødvendige gjøremål underveis på reisen, slik som levering og henting i barnehage o.l. Behovet kan imidlertid være større for de ansatte ved skolene. Det bør derfor være et visst parkeringstilbud for de ansatte, men flertallet av de ansatte bør kunne avvikle reisen til og fra arbeid gjennom bruk av sykkel, gange eller kollektivtransport. Det foreligger pr. i dag ingen parkeringsnorm utarbeidet og vedtatt på nasjonalt eller regionalt nivå. Oppmerksomheten knyttet til at parkeringsbegrensning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av sykkel, gange og kollektivtransport har imidlertid vært økende de senere år. Anbefalte normtall har dermed gradvis blitt mer restriktive. En viktig føring i denne sammenheng er saker knyttet til 59 270 parkeringsdekning, som er blitt avgjort på departementsnivå. Disse sakene gjelder primært kontor- og andre næringsetableringer. Ut fra det jeg kjenner til er det ikke avgjort saker i departementet som gjelder parkering knyttet til skolevirksomheter. I Akershus finnes det heller ikke mange saker som angår parkering knyttet til videregående skoler. Fylkesutvalgets behandling av reguleringsplan for Jessheim videregående skole i møte 27.08.12, FU-sak 97/12, er i denne sammenheng interessant, ut fra at fylkesutvalget her ba om at en maksimumsnorm på 0,3 plasser pr. ansatt ble lagt til grunn. Det er stor variasjon i kollektivtilbudet for de ulike videregående skolene i fylket. Jeg mener derfor det er uhensiktsmessig å ha en ens, like restriktiv, parkeringsdekning for alle skoler. Graden av parkeringsrestriksjoner bør derfor vurderes fra sak til sak, og da særlig i forhold til kollektivdekningen. Det er trolig et bedre utgangspunkt å signalisere tidlig at det skal legges til grunn en begrenset parkeringsdekning, som så kan økes noe, dersom mulighetene for sykkel, gange og kollektivtransport viser seg å være begrenset, enn å legge til grunn en høy parkeringsdekning, som så skal skjerpes inn i tilfeller der kollektivtilbudet er godt. Til grunn for dette ligger også en vurdering av at flertallet av de videregående skolene i fylket er lokalisert slik at kollektivtilbudet er rimelig godt, og at det dermed vil være færre saker der det vil være aktuelt å øke parkeringstilgangen i forhold til det normnivået som generelt føres, enn saker der det er nødvendig å skjerpe inn, dersom et normnivå med relativ høy parkeringsdekning legges til grunn. I fylkesutvalgets møte 15.09.14 ba jeg fylkesrådmannen fremme en sak som kan gi oss politikere et bedre grunnlag for beslutninger i fremtidige saker som vedrører parkeringsdekning. For øvrig er det i forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus inntatt en retningslinje om at kommunene skal utarbeide en kommunal parkeringspolitikk. Den saken jeg har bedt fylkesrådmannen utarbeide vil forhåpentligvis kunne danne et godt grunnlag for kommunenes utforming av sin parkeringspolitikk, og danne grunnlaget for fylkestingets håndtering av 60 271 parkeringspolitikken. Saken er oversendt administrasjonen for videre utredning. Ny sak legges frem i løpet av 1. halvår 22.9.14Interpellasjon12/14frarepr.VildeLofthusRooth(Ap)om 2015. 2014/7258-66 – 22.9.4 F brukavkollektivtransportformenneskermednedsatt funksjonsevne Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Representanten Lofthus Rooth spør fylkesordfører om en rekke forhold rund kollektivtransport for funksjonshemmede og foreslår at fylkestinget skal vedta seks punkter til oppfølging. Jeg har bedt Ruter redegjøre for situasjonen, og vil gjengi denne redegjørelsen i forhold til de stilte spørsmålene. Ut fra tilbakemeldingen fra Ruter fremgår det at mange forhold er ivaretatt. Det kan imidlertid være utfordrende med særregler for enkelte grupper, samtidig som kollektivtrafikken skal tilrettelegges for alle, og dette innenfor rammen av de ressurser som stilles til rådighet. Forslag om at det utformes et klart reglement for betaling på buss og tog for funksjonshemmede mennesker med og uten ledsager «Ruter har de senere årene arbeidet med å forenkle reglementet for betaling på kollektivtrafikk. Det foreligger en billetthåndbok som omhandler rabatter og regler, herunder også bestemmelser for ledsagere og ledsagerbevis. Hovedregelen er at den funksjonshemmede reiser gratis, mens ledsager betaler honnørrabatt. Ulike hensyn er forsøkt ivaretatt i regelverket. En sentral utfordring har vært hvordan funksjonshemmede, som ikke har ledsager, kan ordne alt som har med billettering på egen hånd. Dette er bakgrunnen for at det i sin tid ble besluttet at rullestolbrukere reiser gratis. Det bør også nevnes at Ruter i 2012 gjennomførte et «Forprosjekt – Universelt 61 272 utformet billettsalg» I dette arbeidet deltok også representant fra de funksjonshemmede. Resultatet har vi tatt med oss i arbeidet for å gjøre reisen enklere. Ruter mener at vi har kommet et godt stykke på vei gjennom ulike betalingsløsninger. Det bør også nevnes at de reisende ved behov kan betale for transporttjenesten hos en av Ruters mange kommisjonærer og egne salgssteder i Oslo og Akershus. I Akershus, fra sone 2, kan billetter fortsatt også kjøpes av bussjåfør uten tillegg i pris. Ruter er positiv til å utvikle et klarere og dermed også enklere regelverk for funksjonshemmede. Men det enkleste ville være å ikke ha et særreglement for ulike typer funksjonshemninger.» Forslag om at mulighet for to rullestolplasser på buss utredes «Kollektivtrafikken har hatt en kraftig økning i Oslo og Akershus de senere årene. Det er en bred enighet om at vi sammen må tilrettelegge for en utvikling hvor kollektivtrafikk, gange og sykkel tar trafikkveksten. Den kraftige veksten medfører at vi også registrerer at det blir trangere om plassen, noe som rammer både funksjonsfriske og funksjonshemmede. Ruter følger utviklingen løpende og setter inn ekstra busser der det er behov. På regionbusser, klasse 2, er det mange som har lange reiser og det er et stort ønske om å sitte. Det er dessuten strenge regler om at bussene skal være dimensjonert slik at skolebarn normalt skal kunne få sitte av sikkerhetshensyn. Ruter har erfaring fra tidligere anbud hvor vi har satt inn busser med færre sitteplasser. Reaksjonene fra markedet har vært entydig negative på denne type endringer. Slik Ruter forstår regelverket om universell utforming er det kun krav til èn rullstolplass. 62 273 Ruter må søke å ivareta ulike hensyn. Dette er et av mange områder hvor ulike hensyn står mot hverandre. Generelt registrerer Ruter få reisende med rullestoler på regionbusser. Det er sikkert ulike årsaker til dette, men det er trolig ikke mangel på rullestolplasser i bussene som er den viktigste årsaken. Hvis man ønsker bedre tilrettelegging for rullestolbrukere er det andre tiltak som bør prioriteres.» Forslag om at det gjennomføres en informasjonskampanje ”Vi arbeider med å sikre bedre service i samarbeid med våre leverandører og deres sjåfører. Ruter har retningslinjer for hvordan førere og konduktører skal forholde seg til passasjerer og reisende. Vi følger opp disse i jevnlige dialogmøter med operatørene. Ruter vil ta kontakt med brukerorganisasjonene for å få innspill til informasjonskampanje og gjennom hvilke informasjonskanaler det bør informeres.” Forslag om at muligheten for utvendig system for opprop av bussruter innføres «Alle Ruters busser har system for utvendig opprop. Førerne bruker det ved behov, men det er ikke innført et system for automatisk utvendig opprop eller krav om manuelt opprop. Utvendig opprop på knutepunkter hvor det kan være flere busser samtidig mener vi i stor grad vil forvirre svaksynte og blinde, slik at formålet bak reglene med universell utforming ikke oppnås. I tillegg finnes det støyforskrifter som legger begrensninger på bruk av høyttalere av hensyn til naboer. Det er derfor ulike hensyn som må avveies. Ruter har videreutviklet sanntidssystemet for mobiltelefoner. Smarttelefoner kan 63 274 innstilles slik at informasjonen på holdeplassen blir opplest for brukeren. Dette betyr at vi allerede har et system for opprop av bussruter for de som har mulighet til å bruke smarttelefoner. Det er behov for å videreutvikle dette systemet. På noe lengre sikt ser Ruter også på andre tekniske løsninger som vil gjøre det enklere for blinde og svaksynte å benytte våre tjenester. Det kan også nevnes at spørsmålet om utvendig opprop på regionbusser skal behandles i et møte i likestillingsnemda 17. september. Endelig svar er ennå ikke utarbeidet.» Forslag om at innkjøp av nye billettautomater har talesystem «Det er lagt opp til innkjøp av automater med strenge krav til universell utforming. I påvente av nye automater må vi henvise til våre kommisjonærer og til muligheten til å kjøpe billett på smarttelefoner med talesystem.» Jeg er glad for at Ruter har et stort fokus på universell utforming av kollektivtilbudet og etterstreber å integrere transporten for mennesker med nedsatt funksjonshemning. Det er fortsatt enkelte utfordringer, men Ruter viser både vilje og evne til måloppnåelse innenfor rammen av de ressurser som stilles til rådighet. Forslagene fortjener etter min mening å bli nærmere utredet, og jeg foreslår derfor at fylkestinget oversender dem og ber fylkesrådmannen komme tilbake med en sak. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke representanten Lofthus Rooth for spørsmålene som bidro til å belyse dagens situasjon og hvilket arbeid Ruter utfører for å tilrettelegge kollektivtilbudet for flest mulige. Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å oversende Lofthus Rooths forslag til vedtak til administrasjonen uten realitetsvotering og fikk fylkestingets tilslutning 64 275 til dette. Oversendelsesforslag: At det utformes et klart reglement for betaling på buss og tog for funksjonshemmede mennesker med og uten ledsager At mulighet for to rullestolplasser på buss utredes At det gjennomføres en informasjonskampanje rundt behandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne hos ruter At muligheten for utvendig system for opprop av bussruter At innkjøp av nye billettautomater har talesystem. 2014/7258-69 – 22.9.14 22.9.14 Interpellasjon 13/14 fra repr. Tove Steen (Ap) sykkelvei/-bane Lillestrøm – Oslo Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Jeg takker interpellanten for å bringe opp spørsmålet om transportsykling generelt og strekningen mellom Romerike og Oslo spesielt. Gjennom bygging av flere gang- og sykkelveger prøver Akershus fylkeskommune å legge til rette for å ta den økte fremtidige trafikkbelastningen gjennom gange, kollektivtransport og sykling. I tillegg til arbeid med fysiske tiltak for å forsere gjennomføring av ferdigregulerte gang- og sykkelvegstrekninger er det også igangsatt et strategiarbeid for å både øke sykkelbruken generelt og fremme transportsykling spesielt i regionen utover dagens fokus på trygging av skoleveier. F Den overordnede strategien for Akershus fylkeskommune er å prioritere gang- og sykkelvegprosjekter langs skoleveg, framkommelighet for kollektivtrafikken og knutepunktsutvikling. Dette er vedtatt som del av Samferdselsplan for Akershus 2012 – 2015. Videre har fylkeskommunen i Handlingsprogram for Samferdselsplan for Akershus 2013 – 2016 fastslått et mål om å øke andelen syklister både når det gjelder ekspressykling og fritidstransport. Det er et relativt godt tilbud for syklister på strekningen mellom Lillestrøm/nedre Romerike og Oslo sentrum. Det er anlagt gang- og sykkelveger stort sett langs hele strekningen, men noen korte strekninger mangler et eget tilbud til syklister. 65 276 Standarden på det etablerte gang- og sykkelvegnettet er imidlertid av variabel kvalitet. På noen strekninger er det behov for å separere fotgjengere og syklister. Dessuten er det behov for utbedringer i kryss. Dette gjelder både i kommunene Skedsmo, Lørenskog og Oslo. I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten finansierer prosjekter på statlige sykkelruter, som ligger langs fylkesveg. I vedtatt handlingsprogram for riksveger for perioden 2014 – 2017 er det prioritert midler til investeringer på sykkelvegnettet mellom Lillestrøm og Oslo både langs E6 og langs rv. 163 Østre Aker vei. Av andre tiltak for å nå målet om å øke andelen av gange, sykkel og kollektiv, vil jeg nevne kollektivfeltet langs fv. 352 Solheimsveien ved Visperud på grensa til Oslo (parallelt med rv. 163), der det på Akershussiden foreligger planer for etablering av ca. 450 m kollektivfelt. Prosjektet omfatter tiltak for økt framkommelighet for kollektivtrafikken og i tillegg en utbedring av forholdene for gående og syklende langs Solheimsveien. Prosjektet er prioritert i HP fv. 2014 – 2017, og har planlagt byggestart i 2016. Staten og fylkeskommunen har et felles mål om at veksten i persontransporten skal tas med gange, kollektivtransport og sykkel. Statens vegvesen opplyser at de vurderer ytterligere utbedringer på denne statlige sykkelruten. En koordinering av tiltak på fylkesvegnettet og riksvegprioriteringer er i alles interesse. Det er ønskelig med et helhetlig og best mulig tilbud til gående og syklende. Fylkeskommunen må som eier av fylkesvegnettet bidra til at Statens vegvesen samordner tiltak for å bidra til at flere går og sykler i hele Akershus. 14/7258 -73 . 22.9.14 22.9.14Interpellasjon14/14frarepr.JanSandal(Ap)om bekjempelseavekstremisme Det legges frem rapport for fylkestinget den 23.03.2015. F 66 277 Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Per i dag bekjemper våre videregående skoler rekruttering til ekstremisme i stor grad gjennom kontaktlærers funksjon og rolle. Alle elever har en kontaktlærer som følger tett opp enkeltelevens faglige og sosiale utvikling gjennom jevnlige samtaler. Det er kontaktlærer som er den enkelte elevs primærkontakt, og denne har derfor en nøkkelrolle i å forebygge og avdekke eventuelle tilløp til ekstremisme. Lærerne som kollektiv har et felles oppdrag i «å se enkelteleven» og lærerne er ansvarlige for å melde fra ved bekymringsverdige forhold. I tillegg er skolens rådgivere, skolehelsetjeneste og miljøarbeidere viktige støttespillere. Det er etablert rutiner for å melde fra om bekymringsfulle forhold der skolens ledelse umiddelbart koples inn, slik at relevant støttepersonell som for eksempel helsesøster, miljøarbeider, barnevern og politi kan støtte skolen i videre oppfølging, avhengig av situasjonen. Selv om vi har et godt system på skolene for å være tett på og avdekke bekymringsfulle forhold, som for eksempel ekstremisme tidlig, er ledelsens, lærernes og medelevers holdninger avgjørende for at systemet skal fungere. Gjennom satsingen «Den gode akershusskolen» settes det et eksplisitt fokus på viktigheten av felles holdninger i skolen, og den enkelte leder og lærer ansvarliggjøres for at disse målbæres og kommer til uttrykk overfor eleven. Hvordan holdningene kommuniseres til elevgruppen, er det fremste forebyggende virkemiddelet mot uønsket adferd, herunder ekstremisme. Det er i relasjonen med andre mennesker vi kan fremme gode holdninger. Unge mennesker som opplever å bli sett, anerkjent, tatt på alvor, bli stilt forventninger til og trodd på av voksne, vil ha et mindre behov for å søke seg til ekstremistiske miljøer. Skolen har et tungt mandat på dette området og arbeidet med å kommunisere felles holdninger ved skolen, må prioriteres høyt – nå og fremover. Mer overordnet jobber skoleeier aktivt opp mot rektor for å sikre det systematiske 67 278 og forebyggende arbeid med elevenes skolemiljø. Dette gjøres blant annet gjennom styringsdialogen og skolenes tildelingsbrev. Hva gjør vi videre? Internasjonal terrorvirksomhet gjør at vi må ha en større årvåkenhet på dette feltet ovenfor elevene våre. Denne årvåkenheten må også komme til uttrykk i samarbeidet med foresatte, både i felles foreldremøter og individuelle samtaler. Dette vil nå bli satt på dagsorden av skoleeier og vil bli fulgt opp gjennom fellesmøter med rektorene, i ledersamtaler og som eget punkt i tildelingsbrevet, med rapportering. Videre er det viktig å utnytte potensialet som ligger i samarbeid med kommunale/offentlige instanser og kompetansen som ligger hos disse. I denne sammenheng kan nevnes et konkret eksempel fra Asker/Bærum, der skolene i regionen, i samarbeid med lokalt politi, ble invitert til et møte med PST. PST ga her en innføring i sentrale problemstillinger og veiledning om hva skolens ansatte skal være oppmerksomme på og hvordan eventuelle bekymringer skal tas videre. Dette er fulgt opp gjennom samarbeid med en tverrsektoriell gruppe som jobber med oppvekstproblemer og som har treffpunkter med skolene i regionen for å gi informasjon og styrke samarbeidet. Erfaringene herfra vil bli fulgt opp og delt med de andre regionene. Den økte satsningen på miljøarbeidere i skolen et også et viktig tiltak for å fange opp bekymringsfulle forhold tidlig og ivareta elever som opplever manglende tilhørighet og sliter med fraværsproblematikk. Til sammen har 28 videregående skoler i Akershus fått støtte til ansettelse av miljøarbeider. På skoleeiernivå vil vi ta initiativ til å øke kompetansen på ekstremisme som fenomen og dele dette i dialog med skolene. I den forbindelse vil det være relevant å etterspørre nye signaler og føringer fra Utdanningsdirektoratet på dette området. I likhet med ambisjonen om nulltoleranse for mobbing, vil dette også være 68 279 skoleeiers ambisjon på området ekstremisme. I dette ligger det at Akershusskolen prioriterer å aktivt forebygge, avdekke og bekjempe alle former for ekstremisme. Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å oversende Sandals forslag til vedtak til administrasjonen uten realitetsvotering og fikk fylkestingets tilslutning til dette. Oversendelsesforslag: Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake på et av fylkestingene på nyåret med en rapport om hvordan arbeidet med bekjempelse av ekstremisme er lagt opp, og erfaringene så langt. 2014/7258-62 – 22.9.14 Saken er besvart. F 22.9.14Spørsmål13/14frarepr.KatrineBehsert(FrP)fordeling avmidlertilvassdragiAkershus Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: Katrine Behsert har stilt følgende spørsmål til fylkesordfører: «Vil ordføreren ta initiativ til å lage en rettferdig fordeling av midler til de forskjellige vassdragene i Akershus?» Jeg viser til sak 67/13 «Fordeling av midler til vannområdene i Akershus», behandlet på møtet i Hovedutvalg for plan, næring og miljø 6.11.2013. Det ble her besluttet å redusere driftsstøtten til de to vannområdene Morsa og Haldenvassdraget med 40 % fra og med 2014, begge med Østfold fylkeskommune som prosessansvarlig. Begrunnelsen var følgende: Begge disse vannområdene har Østfold fylkeskommune som prosessansvarlig myndighet og viktigste regionale bidragsyter til driften. Fordi begge vannområdene har betydelig areal i Akershus, 69 280 får de driftsstøtte også fra Akershus fylkeskommune. Akershus tilhører vannregion Glomma som har 11 vannområder. Prosessansvaret er fordelt over fem fylker, hvorav Akershus fylkeskommune er prosessmyndighet for fem av vannområdene. Disse fem vannområdene har sitt hovedareal i Akershus. Det er hensiktsmessig at vannområdene Akershus fylkeskommune har prosessansvar for, mottar en større andel av driftsstøtten vi kan tilby enn vannområder vi ikke har prosessansvaret for. Hovedutvalget sluttet seg enstemmig til denne fordelingsmodellen og det er ikke kommet nye opplysninger i saken som skulle tilsi at fordelingen kan bli mer rettferdig. Til orientering: det er en liten feil i saksfremlegget fra 6.11.2013. Det står her at vannområdene Morsa og Haldenvassdraget skal motta 40 000 kr i driftsstøtte. Dette er feil, det riktige skal være 45 000 kr, da vedtaket var en 40 % reduksjon i det opprinnelige tilskuddet på 75 000 kr. 2014/7258-80 20.10.14Interpellasjon15/14frarepr.SolveigSchytz(V)omå samordnekollektivsystemetihelelandet F Oversendelsesforslaget følges opp videre av Ruter As. Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Jeg takker interpellanten for å fremme denne viktige sak for den nasjonale kollektivtransporten. Vi som reiser kollektivt ønsker å reise sømløst i et felles kollektivtrafikknett og med samme billett og planlegge vår reise samme sted uavhengig av fylkesgrensene. Jeg er enig med interpellanten at dette bør være felles for hele Norge, slik vi har det i Oslo og Akershus. Jeg er kjent med at Regjeringen i sin Handlingsplan for kollektivtransport fra september er opptatt av elektroniske billetter og en nasjonal reiseplanlegger. Jeg har derfor forventninger til at dette følges opp med konkrete tiltak i form av en reiseplanlegger for Norge på nett og mobil og felles elektroniske billetter i form av 70 281 reisekort eller en mobil app. Akershus fylkeskommune ved Ruter er en pådriver og en aktiv bidragsyter for nasjonale løsninger. Jeg har derfor spurt Ruter om deres arbeid med nasjonale løsninger, og har fått følgende svar: Ruter har utformet teknologiske løsninger som kan danne utgangspunkt for nasjonale løsninger. Vi har også erfaringer fra test av nasjonal ordredatabase som en sentralisert løsning for fremtidens elektroniske billetteringsløsninger. Vi forstår samtidig at en nasjonal løsning vil kreve en nasjonal aktør. Men vi vil i så fall være beredt til å delta i utforming av nasjonale løsninger for å få de raskt på plass. Vi antar det her i så fall både vil være snakk om å delta i planleggingsfasen, og eventuelt senere tilby tjenester på konkurransemessig grunnlag inn i en nasjonal plattform. Statens Vegvesen arbeider på oppdrag fra Samferdselsdepartementet med å tilrettelegge for elektroniske løsninger for nasjonal reiseplanlegging og billettering for kollektivtransporten. Ruter deltar i dag aktivt i dette arbeidet for å bidra til å få på plass gode, nasjonale kundeløsninger som legger til rette for sømløse reiser og økt attraktivitet for kollektivtransporten. Ruter deltar når det gjelder nasjonale standarder for innsamling av rutedata og data fra elektroniske billetteringssystemer, etablering av en felles nasjonal og nøytral infrastruktur og nasjonale løsninger for reiseplanlegging og billettering. Etablering av effektive nasjonale løsninger krever harmonisering og samordning av kategorier, regler og begreper mellom fylkene og aktørene i kollektivbransjen. En forutsetning for dette er at det enkelte fylke er villig til å bidra til denne prosessen ved å tilpasse sitt lokale regelsett til et felles nasjonalt. Jeg er kjent med at i dag publiserer Norsk Reiseinformasjon AS Rutebok for Norge som inneholder ruteopplysninger for kollektivtransport i Norge. Selskapet er heleid av Ruter AS. Rutebok for Norge er ikke fullstendig, men i påvente av Vegvesenets etablering jobbes det med å gjøre denne komplett. 71 282 Det er etablert et felles selskap for elektronisk billettering - Inter-operabilitetstjenester As, selskapet eies av neste alle fylkeskommuner eller deres administrasjonsselskaper i tillegg til NSB. Selskapets formål er å forvalte og drifte tjenester for å kunne tilby et samordnet elektronisk billettering i fremtiden. Ruter er medeier i selskapet. For at dette skal kunne settes i live trengs det et nasjonalt rammeverk for takster. Vegdirektoratet og Ruter samarbeider om å lage en strategi for en nasjonal og konkurransenøytral reiseplanlegger for alle typer kollektivtransport og vil foreligge i løpet av oktober. I vår region samarbeider Akershus fylkeskommune med våre nabofylker i Østlandssamarbeidet hvor det vurderes felles billetter. Øst for Oslofjorden har Ruter et samarbeid med Østfold fylkeskommune og NSB med den målsetning å samordne billetter og reiseplanleggere. Vest for Oslofjorden er Ruter i dialog med Buskerud fylkeskommune og NSB om det samme. Akershus fylkeskommune har ved Ruter tatt et stort ansvar for en nasjonal ruteplanlegger og for en nasjonal ordning for elektroniske billetter. Jeg vil sørge for at fylkeskommunen fortsetter dette arbeidet og er klar til å følge opp regjeringens videre arbeid. Fylkeskommunen skal fortsette å være en pådriver for å sikre gode og nasjonale løsninger som legger til rette for sømløse kollektivreiser over hele landet som selvsagt inkluderer flyplasstransport. Utvalgets behandling: Møteleder Anette Solli (H) foreslo at Solveig Schytz’ forslag oversendes administrasjonen og kommer tilbake som en sak til fylkestinget der forslagene er gjennomgått og fikk fylkestingets tilslutning til dette. Oversendelsesforslag: 1. Akershus fylkeskommune skal være pådriver for at det blir opprettet en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser 72 283 over hele landet. 2. Akershus fylkeskommune skal tilrettelegge for dette ved å delta i prosess med de andre kollektivtrafikkaktørene i Norge. 3. Målet om sømløst billettsystem må også gjelde flyplasstransport, inkludert flytoget. 2014/7258-78 20.10.14Spørsmål14/14frarepr.Ole-ErikYrvinommidtdelerpå Kompvegen(SamLivMarenBjørnstad) Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: Trafikksikkerhet er et viktig område innen fylkeskommunens forvaltning av fylkesveiene. Det er svært trist med hendelser på fylkesvegnettet der personer kommer til skade eller omkommer. Årlig foretas det trafikksikkerhetsinspeksjoner på fylkesvegnettet, og det gjøres utbedringer som reduserer faren for ulykker eller begrenser konsekvensen av en ulykke. Midtdeler er et kraftfullt tiltak for å forhindre særlig møteulykker, men det er også meget kostnadskrevende, da det i de aller fleste tilfeller krever breddeutvidelse av veien. Det ble vedtatt i HU i januar 2015 at det skal etableres streknings-ATK på fv.170 Kompveien i 2015. Tiltaket skal evalueres etter ett år. Det forventes at en slik evaluering er klar slik at ny sak kan legges frem våren 2017. Planlegging av midtdeler på strekningen fortsetter som tidligere vedtatt. F Representanten Yrvin stiller her spørsmål om midtdeler på fylkesveg 170. 1. Hva er fremdriftsplanen for å få ferdig midtdeler på Kompveien mellom Morg og Brattåsen? Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for utvidelse av vegen og bygging av midtdeler på strekningen Brattåsen – Mork (Fet/Sørum). Kostnadsoverslag for strekningen Brattåsen – Mork (Fet/Sørum) er på om lag 400 mill. kr +/- 10 prosent usikkerhet. Reguleringsplanen vil legges ut på høring høst/vinter 2014/15 og forventes vedtatt sommer/høst 2015. Reguleringsplanforslaget omfatter en breddeutvidelse av vegen over en strekning 73 284 på ca. 6 km. Det er i tillegg utarbeidet forprosjekt på to tilgrensende vegstrekninger, mellom Kringen – Brattåsen og Mork – Finstad. Videre er det startet opp reguleringsplanarbeid på deler av den ene forprosjektstrekningen, fra Heia til Brattåsen, ca. 1 km. Forslag til reguleringsplan forventes ferdig vinter 2014/15. Tiltakene vil resultere i en rundt 7 km lang strekning med midtdeler. Disse 7 km er den strekningen som har de største sikkerhetsproblemene. Prosjektene er svært kostbare da vegen i dag er så smal at den må breddeutvides på hele strekningen for å få plass til en fysisk midtdeler. Prosjektet er ikke prioritert med midler i handlingsprogrammet, men er omtalt i handlingsprogrammet som et marginalprosjekt. Hovedutvalget vedtok i 2013 at midtrekkverksprosjekter skal vurderes i den nye 10-årsplanen for Samferdsel. Det er på bakgrunn av ulykkessituasjonen utført en rekke trafikksikkerhetstiltak på strekningen de siste 15 årene. 2. Når får vi den egne saken om behovet for midtdelere her i Akershus til behandling i Hovedutvalg for samferdsel og i fylkestinget? I mars 2013 ble det fremlagt sak om midtrekkverk og forsterket midtmerket på fylkesveger i Akershus for hovedutvalg for samferdsel. Det ble vedtatt at midtrekkverk prosjekter skal vurderes i rulleringen av den tiårige Samferdselsplanen. I mulighetstudiet som ble lagt frem konkluderes det med at det ikke kan etableres midtrekkverk uten at veien breddeutvides, dette gjelder samtlige aktuelle strekninger på fylkesvegnettet. En breddeutvidelse er svært kostnadskrevende. I handlingsprogrammet for 2014-2017 ble dette omtalt under trafikksikkerhetstiltak, og de fem strekningene der det vil være best effekt av å opprette midtdeler ble 74 285 omtalt. 2014/7258-83 20.10.14Spørsmål15/14frarepr.MortenVollset(Sp)om trafikksikkerhetenpåKompvegen(fylkesveg170) Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: Planleggingsarbeid med midtdeler på fv. 170 Kompveien pågår. Det legges frem sak til behandling i HU januar 2015, på grunnlag av spørsmål fra Yrvin og Vollset, om strekningsATK på Kompveien. Videre oppfølging av trafikksikkerheten på Kompveien vil være knyttet til vedtak i denne saken. F Trafikksikkerhet er et viktig område innen fylkeskommunens forvaltning av fylkesveiene. Det er svært trist med hendelser på fylkesvegnettet der personer kommer til skade eller omkommer. Årlig foretas det trafikksikkerhetsinspeksjoner på fylkesvegnettet, og det gjøres utbedringer som reduserer faren for ulykker eller begrenser konsekvensen av en ulykke. Jeg vil nå besvare representanten Vollsets spørsmål. 1. Mener fylkesordføreren fortsatt at Kompvegen ikke har noen særskilte ulykkespunkter eller ulykkesstrekninger? Vil fylkesordføreren nå ta initiativ for å få fortgang i trafikksikkerhetstiltak som midtdelere på strekningen? Spørsmålet fra representanten Vollset jeg besvarte i mars i år, gjaldt trafikksituasjonen øst for Bjørkelangen og omfattet ikke den delen av Kompveien, Fv 170, som er og har vært svært ulykkes utsatt. Situasjonen på vegnettet øst for Bjørkelangen er fortsatt preget av lav-trafikk og ikke særlig ulykkes utsatt. Situasjonen på Kompevegen vest for Bjørkelangen fra Kringen mot Fet er imidlertid alvorlig, og er nå den mest kritiske vegstrekningen i fylket. Det er nødvendig å se på hvilke tiltak som må iverksettes. Midtdeler er det mest kraftfulle tiltaket vi har for å forhindre særlig møteulykker, men det er også meget kostnadskrevende og må reguleres. I mars 2013 ble det fremlagt sak om midtrekkverk og forsterket midtmerke på 75 286 fylkesveger i Akershus for hovedutvalg for samferdsel. Det ble vedtatt at midtrekkverkprosjekter skal vurderes i rulleringen av den tiårige Samferdselsplanen. I mulighetstudiet som ble lagt frem konkluderes det med at det ikke kan etableres midtrekkverk uten at veien breddeutvides. Dette gjelder samtlige aktuelle strekninger på fylkesvegnettet. En breddeutvidelse er meget kostnadskrevende. I handlingsprogrammet for 2014-2017 er dette omtalt under trafikksikkerhetstiltak, og de fem strekningene der det vil være best effekt av å opprette midtdeler ble omtalt. Kompveien er en av disse strekningene. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for utvidelse av vegen og bygging av midtdeler på strekningen Brattåsen – Mork (Fet/Sørum). Kostnadsoverslag for strekningen Brattåsen – Mork (Fet/Sørum) er på om lag 400 mill. kr +/- 10 prosent usikkerhet. Reguleringsplanen vil legges ut på høring høst/vinter 2014/15, og forventes vedtatt sommer/høst 2015. Reguleringsplanforslaget omfatter en breddeutvidelse av vegen over en strekning på ca. 6 km. Det er i tillegg utarbeidet forprosjekt på to tilgrensende vegstrekninger, mellom Kringen – Brattåsen og Mork – Finstad. Videre er det startet opp reguleringsplanarbeid på deler av den ene forprosjektstrekningen, fra Heia til Brattåsen, ca. 1 km. Forslag til reguleringsplan forventes ferdig vinter 2014/15. Tiltakene vil resultere i en rundt 7 km lang strekning med midtdeler. Disse 7 km er den strekningen som har de største sikkerhetsproblemene. Prosjektene er svært kostbare da vegen i dag er så smal at den må breddeutvides på hele strekningen for å få plass til fysisk midtdeler. Prosjektet er ikke prioritert med midler i handlingsprogrammet, men er omtalt i handlingsprogrammet som et marginalprosjekt. Hovedutvalget vedtok i 2013 at midtrekkverksprosjekter skal vurderes i den nye 10-årsplanen for Samferdsel. 76 287 Det er utført en rekke trafikksikkerhetstiltak på strekningen de siste 15 årene. Ulykkessituasjonen tilsier imidlertid at det er nødvendig å se om vi har andre tiltak som raskere kan iverksettes. Dette er en strekning som vil kunne være egnet for streknings-ATK, og jeg vil be om at denne muligheten straks utredes. 2. Hva kom ut av møtet før sommeren med Statens vegvesen region Øst der fylkesordføreren skulle ta opp trafikksikkerhetssituasjonen i Akershus generelt, og spesifikt utfordringene på Østre Romerike? Møtet med regionvegsjefen er utsatt til i høst. I møtet vil jeg ta opp trafikksikkerheten på Romerike spesielt, men også trafikksikkerhet generelt på fylkesvegnettet vil være et tema i møtet. Jeg vil orientere fylkestinget om utfallet av dette møtet. 77 288 20.10.14Spørsmål16/14frarepr.ToveSteen(Ap)om ruteendringerKongsvingerbanen Oversendt departementet. F Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: Som interpellanten er inne på så vil vi i desember se en historisk endring i togtilbudet. 10 minutters frekvens mellom Asker og Lillestrøm på knutepunktstoppende tog og kvartersfrekvens for lokaltog. Reisen til og fra Eidsvoll får tre avganger i timen - én mer enn i dag. Dette underbygger toget som ryggraden i kollektivsystemet. Det er jeg veldig glad for at kommer på plass. Togtrafikken i Akershus er et statlig ansvar. Jeg har derfor vært i kontakt med NSB vedrørende dette spørsmål. Jernbanens nye grunnrutemodell blir innført i to etapper, etappe en i desember 2012 og etappe to i desember 2014. Innføringen av etappe en var blant annet timesfrekvens mellom Kongsvinger og Oslo. Dette førte til en stor økning av antall reisende. NSB valgte å utvide med to ekstraavganger mellom Årnes og Oslo i januar 2013. Én om morgenen og én om ettermiddagen. Etter innføringen av etappe to i desember vil det ikke lenger være sporkapasitet til de to ekstratogene. Kapasitet gjennom tunellen under Oslo må frigjøres til tog mellom Skien - Eidsvoll og Drammen - Lillehammer og det må bli plass til godstog på Kongsvingerbanen. For å opprettholde kapasiteten i rush vil NSB fra desember kjøre med doble togsett på én avgang om morgenen og én om ettermiddagen. Dette blir mulig med plattformforlengelser på Fetsund, Nerdrum og Årnes. Det er etter det jeg får opplyst av NSB ikke kapasitet til å kjøre ekstraavganger mellom Årnes og Oslo lenger. Dersom en skal få til dette må sporkapasiteten utvides ved blant annet lengre plattformer og flere hensettingsplasser. Jeg vil ta 78 289 dette med i fylkeskommunens årlige innspill til Samferdselsdepartementet om forbedring av togtilbudet i Akershus. 2014/7258-90 17.11.14Interpellasjon16/14frarepr.ØyvindRideng(H)om helhetligstyrkingavsamarbeidmellomskoleognæringslivi Akershus Sak legges frem i juni 2015. Konferanse er planlagt gjennomført i november 2015. IF Fylkesordfører Anette Solli besvarte interpellasjonen som følger: Representanten Rideng etterlyser et sterkere samarbeid på tvers av sektorene i AFK, for blant annet å bidra til et styrket samarbeid mellom skole og næringsliv. Problemstillingene som reises er viktige og samtidig omfangsrike, og de vil omtales kort punktvis før en samlet oppsummering. Etablering av nye møteplasser for elever, studenter, forskere og næringslivet er et kontinuerlig arbeid, der bransjeorganisasjonene, opplæringskontorer og enkeltbedrifter er sentrale medaktører. Skolene inviteres til å delta på ulike arrangementer, og fylkeskommunen deltar i World Skills (nasjonale/internasjonale yrkesfagkonkurranser). I tillegg er Ungt Entreprenørskap bredt forankret i videregående skolene. Som det omtales i saken Skolestruktur i et 20 - års perspektiv fase 1, er samhandling mellom skole, næringsliv og kunnskapsmiljøene i Akershus er en forutsetning for å møte behovet for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. Dette blir i dag ivaretatt dels i avtaler med fylkeskommunen og dels i avtaler mellom enkeltskoler og kunnskapsmiljøer. Konkrete eksempler er UngForsk, Forskningsdagene ved universitetene og høgskolene i området. Når det gjeler hospitering er fylkeskommunen med i den nasjonale utprøvingen av hospiteringsordninger, (2013-15). Lærere som hospiterer i bedrift får oppdatert 79 290 egen fagkompetanse, og instruktører som hospiterer i skole får kunnskap om den skolebaserte delen av opplæringen og får økt sin veiledningskompetanse. Dette bidrar til å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Akershus var i fjor det fylket med høyest antall deltakere i hospiteringsutprøvingen. I «lektor-2-satsingen» kommer representanter fra næringslivet inn i skolen og bidrar i undervisningen og dette er en viktig arena for å motivere flere personer med erfaring fra næringslivet til å søke stillinger i vgs. I tillegg er hospitering og andre samarbeidsformer mellom skole og næringsliv en viktig rekrutteringsarena generelt. Det er i utgangspunktet krav om pedagogisk kompetanse for å arbeide i skolen, men vi har gode ordninger for kompetanseheving for ansatte som mangler dette. Målet om nye og flere læreplasser, gjennom bredere kontakt med næringslivet er tungt forankret i samarbeidet mellom skoler og bedrifter innen faget Prosjekt til fordypning (PTF). PTF har blitt en svært viktig arena for å knytte til seg og rekruttere nye lærebedrifter, og samarbeidet med lokalt næringsliv gjennom PTF har ført til at stadig flere elever er ute i praksis i lokale bedrifter og kommunale institusjoner. De skolene som arbeider med kvalifiseringskurs for lærlinger i overgangen mellom Vg2 og lære har også kontakt med bedrifter som kan rekrutteres til å bli lærebedrifter. Kursene har krav om praksis i bedrift, og skolene i de ulike regionene har i stor grad benyttet lokale krefter innen næringslivet i dette arbeidet. Rekrutteringsstrategier for dette vil tas inn i arbeidet med Yrkesfagløftet og Samfunnskontrakten. Det er her relevant også å nevne at også bedrifter som har lærekandidater har et potensiale til å bli godkjente lærebedrifter. Informasjon fra aktører utenfor skolen for å stimulere elever til å søke yrkesfag, se karrieremuligheter og gi motivasjon til å fullføre et opplæringsløp bør etter fylkesordførerens syn være et viktig satsingsområde i arbeidet med Yrkesfagløftet. 80 291 Dette vil skape nysgjerrighet på fremtidens yrkesliv og rekrutteringen til yrkesfagene starter allerede i ungdomsskolen. Det nye valgfaget arbeidslivsfag gir i så måte elevene verdifull mulighet til å prøve ut denne nysgjerrigheten gjennom praktisk arbeid innen yrkesfaglig opplæring. Kvaliteten på rådgivningen både i grunnskolen og i videregående skole er viktig, og oppdatert informasjon om arbeidsmarkedssituasjonen og behovet for kompetanse – også i et lengre perspektiv - er avgjørende for at ungdom kvalifiserte valg. I tillegg til rådgivning er det viktig at bransjene, opplæringskontorene og offentlig sektor er i bedre kontakt med ungdomsskolene når det gjelder rekruttering til yrkesfag. Som dette viser, er det allerede etablert flere samarbeidsarenaer med næringslivet. Mange av disse er lokalt forankret og tilpasset ut fra næringslivets struktur og skolens utdanningsprogrammer. Samtidig ligger det et potensial i å utnytte noen av disse arenaene bedre og i å formalisere samarbeidet på et overordnet nivå på enkelte områder. Som det omtales i saken «Skolestruktur i et 20 - års perspektiv fase 1», er det behov for at samarbeidet mellom videregående skoler og kunnskaps- og forskningsmiljøer settes i system gjennom en tettere oppfølging av kunnskapsmiljøene. Fase 2 av prosjektet vil gi et tydeligere grunnlag for å arbeide videre med å helhetlige permanente løsninger for dette samarbeidet. Rekruttering av fremtidige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på næringslivet, politikerne og administrasjonen. Yrkesfagløftet fokuserer på å øke statusen for yrkesfagene, øke rekrutteringen til yrkesfagene og øke andelen som fullfører og består i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Den nasjonale satsingen er i ferd med å finne sin form i Akershus og vil omtales i det nye dokumentet Plan for videregående opplæring, som om kort tid sendes ut til politisk behandling. Innsatsområdene og tiltakene i Yrkesfagløftet vil således favne mye av det som etterspørres i representanten Ridengs interpellasjon. I forbindelse med saken «Yrkesfagløftet - oppfølging av vedtak i FT-sak 69/14», er det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe i avdeling for videregående opplæring som 81 292 skal utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet som legges frem for fylkestinget høsten 2015. Allikevel er det behov for å se helhetlig og samlet på det samarbeidet fylkeskommunen har med næringslivet, både i forhold til elever og lærere enten det dreier seg om yrkesfag eller studiespesialiserende. Jeg vil derfor be fylkesrådmannen se på muligheten av å arrangere en konferanse med næringslivet, NMBU, HIOA samt forskningsmiljøene i fylket for å se nærmere på mulighetene representanten Øyvind Rideng trekker opp i sin interpellasjon. I tillegg ber jeg om at det legges frem en sak på bakgrunn av interpellasjonen og svaret i løpet av første halvdel 2015. 7258/97 15.12.14.Interpellasjon17/14frarepr.SolveigSchytz(V)om framkommelighetenforbussikollektivfeltetpåE18vestover Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus er nå på høring i Akershus kommunene. Følges opp i forbindelse med høringssvar fra kommunene, frist 18. mars 2015. Tas sikte på å legge frem en ny sak før sommeren. IF Innledningsvis vil jeg presisere at det er lagt til grunn at interpellasjonen fra representanten Solveig Schytz gjelder muligheten for lysregulering av på-rampene på E18 i østgående retning mellom Asker og Oslo for bedre flyt i kollektivfeltet. Vanligvis er tilfartskontroll i form av regulering av på-ramper knyttet til et ønske om å oppnå bedre generell trafikkflyt på en hovedveg ved å regulere volumet man slipper inn fra øvrig vegnett. Gjennom å styre volumet inn på hovedvegen kan man sørge for at volumet ikke overskrider vegens kapasitet. I tillegg til å redusere volumet inn på hovedvegen vil tilfartskontrollen kunne bidra til en jevnere distribusjon av påkjørende trafikk, noe som også kan virke positivt inn på flyten. Selv om utgangspunktet for interpellasjonen ikke er bedre generell trafikkflyt, men bedre avvikling i kollektivfeltet, er det grunn til å tro at en velfungerende tilfartskontroll også har potensial til å bedre avviklingen i kollektivfeltet forbi rampen. Dette både gjennom færre kjøretøy og jevnere distribusjon fra på-rampen, 82 293 samt at bedre flyt i øvrige felt vil kunne gjøre det lettere å flette seg videre inn fra kollektivfeltet, og således skape mindre friksjon i dette. Det er imidlertid mange forhold å ta hensyn til ved etablering av tilfartskontroll: I tilfeller hvor man periodevis slipper betydelig færre kjøretøy på hovedvegen enn antallet som ankommer vil det fort bygge seg opp kø bakover fra lyssignalet. Avhengig av utforming og lengde på rampen vil det kunne oppstå kø og store negative konsekvenser for det øvrige vegnettet. Dersom den aktuelle rampen har buss i rute, og det ikke er muligheter for å kjøre forbi køen frem til lyssignalet, vil en tilfartskontroll kunne være uheldig. En tilfartskontroll som oppleves som negativ av bilistene, som blir direkte berørt, vil kunne medføre at trafikantene endrer kjørerute, som igjen kan medføre negative lokale konsekvenser. Det er krevende å få et system av flere tilfartskontroller på en strekning til å fungere godt sammen. En sterk prioritering av hovedvegen på bekostning av påkjørende trafikk nærmere Oslo kan være politisk utfordrende gjennom at det reiser spørsmål av typen «Hvorfor prioritere trafikk fra Drammen på bekostning av trafikk fra Blommenholm?» Det er tidligere (sent på 1990-tallet) utredet tilfartskontroll på den aktuelle strekningen. Konklusjonen den gangen var at tiltaket hadde en tydelig positiv effekt på avviklingen på E18. Man var imidlertid bekymret for konsekvensene et slikt system ville ha på det øvrige vegnettet, og det ble derfor besluttet å ikke gå videre med prosjektet. Jeg kan også nevne at tilfartskontroll er utredet som et mulig styringsgrep i forbindelse med kommunedelplanen for ny E18 i vestkorridoren. Perspektivet i denne sammenhengen er både knyttet til optimalisering av avviklingen på 83 294 hovedvegen og muligheten til å kontrollere trafikkavviklingen på E18 med hensyn til å forhindre kø-oppbygging i tunnelene. I og med at ny E18 i Vestkorridoren har egen kollektivtrasé, er ikke tilfartskontroll vurdert spesielt opp mot avvikling i kollektivfelt. Utredningen berører likevel mange av de samme forholdene som er listet opp i kulepunktene på forrige side som f.eks. hvor egnet/uegnet de ulike rampene er for tilfartskontroll og behovet for egne felt for buss forbi kø knyttet til tilfartskontrollpunktet. Når det gjelder kostnader påpeker Statens vegvesen at etablering av signalregulering av på-rampene vil være ressurskrevende, og forutsetter betydelige planleggingsinnsats og mye teknisk avansert utstyr. Sannsynligvis vil det også kreve en del ombygging av fysiske forhold. Sett i forhold til planlagte kostnader i vestkorridoren vil imidlertid et slikt tiltak neppe fremstå som spesielt kostbart. Det kan synes å være gode grunner for å få mulighetene for signalregulering av pårampene på E18 bedre belyst. Ut fra at slik signalregulering kan ha både positive og negative konsekvenser lokalt, vil jeg imidlertid anbefale at første skritt fra fylkeskommunens side blir å avklare med Asker og Bærum kommuner om man også her er positive til et slikt utredningsarbeid. Jeg vil med dette be fylkesrådmannen ta kontakt med Asker og Bærum for å finne ut om kommunene er positive til å utrede en ordning med tilfartskontroll. Representanten Siri Hov Eggen (Ap) foreslo at interpellantens forslag oversendes administrasjonen uten realitetsforslag og fikk fylkestingets tilslutning til dette. Oversendelsesforslag fra Solveig Schytz: Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen og Statens vegvesen går i dialog ved Asker og Bærum kommuner og utreder muligheten for lysregulering av påkjøringsrampene der trafikken skal inn på E18. 84 295 2014/7258-98 15.12.14Interpellasjon18/14frarepr.SolveigSchytz(V)om miljøkravtildrosjerogbildelingsordninger,foråredusere klimagassutslippeneiAkershus Ny sak legges frem når nye avklaringer er kommet F fra Stortinget. Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Jeg vil innledningsvis henvise til at forslagene er basert på innstillinger fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomitè om å åpne for flere virkemidler for bedre klima og miljø. Innstillingene vil ligge til grunn for regjeringens arbeid med et lovforslag, som vil fremlegges for Stortinget. Dagens lovgivning gir ikke fylkeskommunen hjemmel for å stille miljøkrav til drosjenæringen. Det er derfor nødvendig med en endring av yrkestransportloven før fylkeskommunen kan stille krav om at nye drosjer skal være lav- eller nullutslippsbiler. Før loven kan endres må forslagene sendes på høring til blant annet drosjenæringen og fylkeskommunen som løyvemyndighet. Akershus fylkeskommune har i lengre tid ønsket å iverksette miljøtiltak innen drosjenæringen. Som følge av mangel på hjemmel har våre tiltak så langt vært basert på frivillighet. Jeg vil i den sammenheng nevne et forsøksprosjekt på Sandvika stasjon hvor el-Taxi har reservert plass fremst i køen. Holdeplassen ombygges i disse dager slik at to plasser nærmest hovedinngangen vil bli reservert for drosjer med nullutslipp. Så langt har dette tiltaket gitt begrenset resultat, blant annet som følge av sjåførenes lojalitet til kø-prinsippet først inn, først ut. Men jeg tror det kan bli et viktig tiltak i kombinasjon med at offentlige kjøpere og andre reisende i større grad vil etterspørre mer nullutslippsbiler ved drosjetransport. Fylkeskommunen har også samarbeidet med drosjenæringen og kommuner om etablering av hurtigladere for å legge til rette for en infrastruktur for å kunne benytte el-bil i drosjevirksomhet. Det er blant annet gitt tilskudd til hurtiglader 85 296 etablert under gamle Sandvika Rådhus. Tilbud om finansiering av lader og teknologisk rådgivning er også gitt til Asker og Bærum Taxi samt Taxidepot på Gardermoen. Fylkeskommunen har tidligere forsøkt å tilby tidsbegrensede miljøløyver til drosjer med nullutslipp. Tiltaket ble stoppet på grunn av manglende lovhjemmel. Jeg vil også nevne at vi har iverksatt et prosjekt med hydrogenbiler til drosjedrift. Fylkeskommunen har forhandlet med Hyundai og fått tilbud om leveranse av inntil 20 hydrogenbiler. Prosjektet tar sikte på å tilby hydrogendrevne drosjer i Asker og Bærum, knyttet til hydrogenstasjonen som nå flyttes fra Gaustad til området Høvik. Aktuelle deltagere er Asker og Bærum Taxi og 0-TAXI. Bilene drives som enkeltmannsforetak, med egne løyver. For å få deltagelse i prosjektet må drosjeeierne få rammebetingelser som gjør hydrogenbilen til et konkurransedyktig alternativ. Foruten tilskudd fra fylkeskommunen er det derfor også søkt om bidrag fra Transnova. Søknaden er til behandling. Som tidligere vedtatt i fylkesutvalget vil fylkesrådmannen komme tilbake med en sak om miljøtiltak. En endring av yrkestransportloven vil åpne for nye interessante muligheter. Foreløpig vil arbeidet med stimulerende tiltak fortsette. Når det gjelder bildelingsordninger er det bred enighet om at økt bruk av bildelingsordninger er en positiv og ønsket utvikling. Klimaforlikets mål om at all vekst skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, tilsier at man må satse på en rekke virkemidler. Bildeling kan være ett element. Tilgang til en bildelingsordning, for eksempel i borettslag, kan bidra til redusert behov for privat eie av bil. Det kan føre til at bil brukes kun da det ikke er andre alternativer. Jeg er positiv til at utbyggere allerede i planleggingsfasen ser på mulighetene for å tilby beboere bildeling som alternativ til privat bil. 86 297 Der hvor bildelingsordning etableres kan det bidra til redusert behov for parkeringsplasser og garasjeplasser. Offentlige parkeringsplasser i kommunene er et kommunalt ansvar. Jeg er positiv til at kommuner bidrar og legger til rette for bildelingsordninger på offentlig areal i tettsteder. Det gir beboere i nærheten tilgang til bil ved behov, og kan redusere behovet for å eie egen bil. Representanten Siri Hov Eggen (Ap) foreslo at interpellantens forslag oversendes administrasjonen uten realitetsforslag og fikk fylkestingets tilslutning til dette. Oversendelsesforslag fra Solveig Schytz: 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake med en sak om innføring av krav til null- og lavutslippsbiler i drosjenæringen i Akershus basert på de nye avklaringene som har kommet i stortinget. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen i dialog med kommunene se på muligheter for å legge til rette for bildelingsordninger i fylket. 2014/7258-93 15.12.14Spørsmål17/14frarepr.MortenVollset(Sp)om ordensreglementetivideregåendeskoleriAkershus Ingen videre oppfølging. F Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: Representanten Vollsets spørsmål har sin bakgrunn i at man ved Hvam videregående skole har en praksis som går ut på å bortvise elever for en begrenset periode fra skolens internat. Begrunnelsen for slik bortvisning er at eleven har brutt bestemmelser i husordensreglementet for internatet, for eksempel ved å begå hærverk eller ved å bruke rusmidler på internatet. Spørsmålet reiser to problemstillinger. 87 298 1. Den første problemstillingen er om en slik bortvisningspraksis er lovlig Bortvisning eller andre sanksjoner overfor elever må være hjemlet i lov eller forskrift med hjemmel i lov. Dette følger av det såkalte legalitetsprinsippet. Man kan ikke utarbeide egne reglement med slike sanksjoner uten lovhjemmel. Det følger av opplæringsloven § 3-7 at fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for videregående skole. Ordensreglementet skal blant annet inneholde regler om hvilke sanksjoner som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet. Opplæringsloven § 3-8 gir hjemmel for å bortvise fra skolen – i inntil fem dager – elever som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet. Det er rektor som treffer vedtak om bortvisning, etter å ha rådført seg med elevens lærer. Hverken opplæringsloven eller forskrift om ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler gir hjemmel for å bortvise elever kun fra internatet. Bortvisning fra skolen i henhold til loven og reglementet vil imidlertid innebære at eleven også bortvises fra internatet, fordi dette er «skolens område», og det å bo i internatet «har klar sammenheng med skolegangen». Følgelig kan en elev bortvises fra skolen, inklusive internatet, på grunn av overtredelser av ordensreglementet som har skjedd i internatet og utenfor skoletiden. Elevene ved Hvam videregående skole og deres foreldre har inngått husleieavtaler med skolen vedrørende boforholdet i internatet. Dette er hjemlet i husleieloven. Husleieavtalene gir skolen som utleier adgang til å heve avtalene på grunn av vesentlig mislighold. En slik adgang er hjemlet i husleieloven § 9-9. Grunnlag for heving kan være at eleven til tross skriftlig advarsel fra skolen fortsetter å opptre på en måte som er alvorlig til skade eller sjenanse for skolen, skolens eiendom eller øvrige elever som bor i internatet. Internatskolene må følgelig bruke de sanksjonene som er hjemlet i lov; enten bortvisning fra skolen – herunder internatet – eller heving av leieavtalen ved vesentlig mislighold av denne. 88 299 2. Den andre problemstillingen – som spørsmålet direkte gjelder – er om Akershus fylkeskommunes ordensreglement kan endres «slik at vi får egne reglementer for internat- og opplæringssituasjoner» Dette er et spørsmål om ordensreglementets geografiske og saklige anvendelsesområde. Representanten Vollset reiser spørsmål ved formuleringen av § 2 om virkeområde i Akershus fylkeskommunes ordensreglement, og viser i den forbindelse til Vestfold fylkeskommunes avgrensning av virkeområde i sitt reglement til å gjelde «under opplæring». I Akershus fylkeskommunes ordensreglement § 2 om virkeområde heter det i annet ledd: «Reglementet gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden, på skoleveien og ved aktiviteter i skolens regi. Reglementet gjelder også andre forhold som har klar sammenheng med skolegangen». Representanten Vollset viser til at Vestfold fylkeskommunes reglement kun gjelder «’under opplæring’, m.a.o. i undervisningssituasjonen og ikke i fritiden på internatet». Jeg oppfatter det slik at han ønsker vurdert å innføre en tilsvarende avgrensning av virkeområdet i Akershus fylkeskommunes ordensreglement. Når det gjelder det stedlige og saklige anvendelsesområdet, er utgangspunktet at ordensreglementet bare kan regulere forhold med virkning utenfor skolen så langt det kan begrunnes direkte i skolegangen (jf. NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring). Formuleringen «Reglementet gjelder også andre forhold som har klar sammenheng med skolegangen.», som Vollset viser til, ble innført i Akershus fylkeskommunes ordensreglement i 2010. Med dagens muligheter for elektronisk kommunikasjon og bruk av sosiale medier, er det ikke lenger tilstrekkelig kun å vise til tilknytning til skoleområdet, skolevei, aktiviteter i skolens regi med videre, når det gjelder ordensreglementets virkeområde. Handlinger eller utsagn som fremsettes digitalt utenfor skoletiden, kan for eksempel tenkes å ha nær 89 300 sammenheng med skolegangen. For ikke å utelukke bruk av ordensreglementet for slike situasjoner ble bestemmelsen om virkeområde utvidet i 2010, slik at ordensreglementet (så langt det passer) også gjelder for øvrige forhold som har klar sammenheng med skolehverdagen. Dette er også i tråd med det Utdanningsdirektoratet uttaler i et nylig publisert rundskriv om ordensreglement (Udir-8-2014). Å endre ordensreglementet til kun å gjelde «under opplæring», vil innebære en innskrenking av virkeområdet. Man ville da miste muligheten for å agere og sanksjonere hendelser som oppstår utenfor skolens område og utenfor skoletiden, men som har klar sammenheng med skolehverdagen og skolemiljøet. Det kan for eksempel gjelde hendelser med mobbing eller andre krenkelser som skjer utenfor skoletiden, men som er foranlediget av skolesituasjonen eller setter preg på den. Dette vil også kunne være episoder som finner sted i skolens internat. Det ville være svært uheldig om ikke skolen skulle kunne agere med hjemmel i ordensreglementet i slike situasjoner. Praksis med å bortvise kun fra internatet og ikke fra skolen forøvrig ville således ikke kunne opprettholdes ved å foreta en slik endring av ordensreglementet som representanten Vollset etterspør. Jeg viser til det jeg uttalte om manglende lovhjemmel for en slik praksis. Fylkesordfører vil derfor ikke ta initiativ til å endre virkeområdet for ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler. 2014/7258-94 Saken tatt til orientering, ingen videre oppfølging. F 15.12.14Spørsmål18/14frarepr.TonjeBrenna(Ap)omlinjevalg Jessheimvideregåendeskole(MonaØksnes) Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: 90 301 Jeg viser til FT-sak 15/11 med vedtak om ny tilbudsstruktur for ny videregående skole på Jessheim. Forslaget til ny tilbudsstruktur ble lagt til grunn for revidering av byggeprogram for ny skole. I dette vedtaket er det gjort en helhetlig vurdering av tilbudsstrukturen, hvor det er forutsatt at tilbud innen bygg og anlegg samt elektrofag flyttes til andre skoler på Romerike som har ledig kapasitet. Det vises videre til FT-sak 33/12 hvor fylkestinget godkjente byggeprogram for prosjekt 36771 Jessheim på grunnlag av godkjent opplæringstilbud. Kontrakten som ble inngått i juni 2014 med Veidekke AS er inngått på grunnlag av blant annet godkjent byggeprogram og gjeldende reguleringsplan. Kontrakten er inngått i henhold til avsatt ramme for prosjektet. Kontraktsmessige endringer i utforming av bygget vil medføre kostnader som ikke er forutsatt i fylkeskommunens vedtatte økonomiske rammer. Byggearbeider pågår for fullt med en planlagt ferdigstillelse til skolestart 2017. Eventuelle endringer vil medføre forsinkelser i ferdigstillelse av ny skole, og sannsynligvis økte kostnader. Det vises også til FT-sak 113/14 om skolestruktur i et 20-årsperspektiv fase 1, hvor det er omtalt at skolestruktur må ses på ny i fase 2 av prosjektet. Ved Jessheim vgs er det en mulighet innenfor gjeldende reguleringsplan å utvide arealet med 5000m2 og dermed bygge ut skolen med en kapasitet på ca. 300 elevplasser. Hva slags tilbudsstruktur som skal legges til grunn for dette vedtaket må utarbeides i forbindelse med fase 2 av skolestrukturprosjektet. 2014/7258-100 Skal følges opp med sak til HU-KFF og FU. IF 15.12.14Spørsmål19/14frarepr.TorunnSkottevik(Ap)om økonomiskstøttetildriftavMSØyeren 91 302 Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: MS Øyeren går i sightseeing og chartertrafikk på Glomma og Øyeren. Tilbudet retter seg både mot turister, lokalbefolkning og grupper, ikke minst skoleelever som bruker naturinformasjonssenteret ved Fetsund Lenser og deltaområdet. Et slikt tilbud er viktig for bruken av området i dag. Fylkeskommunen samarbeider for øvrig med Akershusmuseet og kommunene omkring Øyeren om et bredt anlagt utviklingsprosjekt med utgangspunkt i våtmarksområdet og Fetsund lenser. En båt som kan bringe brukere omkring i området er viktig for en rekke av de utviklingstiltakene som er skissert i dette prosjektet. Virksomheten drives av Øyeren Båtservice AS. Aksjene er spredt på mange lokale eiere. Fet kommune eier 2,9 % av aksjene, mens enkelte lokale næringsaktører eier andeler fra om lag 5 % til 31 %. Styret har i høst varslet at de ikke lenger ser det som forsvarlig å opprettholde tilbudet. Den daglige driften går rundt, men faste utgifter som følger av nødvendige investeringer gjør at virksomheten går med underskudd. Styret har gitt uttrykk for at et tilskudd på cirka 500.000 kroner i året er en forutsetning for at det skal være mulig å drive turistbåt på Øyeren i balanse, i tillegg til at det er nødvendig med økonomisk bistand til å lønne en person. Øyeren Båtservice AS søkte i 2012 fylkeskommunen om et tilskudd på 100.000 kr til oppgradering, som del av et spleiselag. Dette ble avslått administrativt, under henvisning til at fylkeskommunen prioriterer tilskudd til utviklingsprosjekter. I 2014 ble det gitt et tilskudd på 60.000 kr til Fetsund Lenser for utvikling av temakonsepter innen natur og kulturbasert reiseliv, i stor grad basert på bruk av MS Øyeren. Utvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren som «Mulighetenes arena» er et viktig prosjekt for Akershus fylkeskommune, og tilgang til båttransport er et sentralt element i dette prosjektet. Derfor vil jeg be fylkesrådmannen legge frem en sak for hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse og for fylkesutvalget som nærmere belyser de spørsmålene Torunn Skottevik tar opp, herunder eventuelle 92 303 muligheter for å gi tilskudd til driften av MS Øyeren. 93 304 Vedlegg 1 Møteplan 2015 Fylkestinget vedtar følgende møteplan for 2015: Møteplan 2015 Akershustinget Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Des 26 Fylkesting Fylkesutvalg Nov 9 19 2 Fylkesvalgstyret 23 16 18 20 11* 16 11 15 8 19 31 16 14 9*,23 12 (ØP) 7 21 HU utdanning og HU kultur 27 10 5 2 6 3 1 HU plan og HU samferdsel 28 11 6 3 7 4 2 Administrasjonsutvalget 28 11 6 3 26 7 4 2 Koordineringsutvalget 12 13 26** (22) 17 26 23 Eldrerådet 26 9 4 1 24 5 2 , 30 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 26 9 4 1 24 5 2 , 30 Yrkesopplæringsnemnda 26 9 4 1 24 5 2 , 30 Klagenemnda 20 3, 24 19 16 11 23 21 21 15 13 10 8 * 11. mai og 9. november er det eiermøter i forkant av fylkesutvalget ** koordineringsutvalg tirsdag 26. mai på grunn av pinse ***21. september er det både fylkesvalgstyre og koordineringsutvalg 94 305 Vedlegg 2 FT-sak 101/14 - Protokolltilførsel fra FrP – protokolltilførsel Sak 101/14 Tillegg til vedtak i saken: Forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus – utleggelse til offentlig ettersyn Protokolltilførsel fra Fremskrittspartiet: (FrP) Følgende representanter kan ikke støtte at regional plan for areal og transport skal inneholde juridiske bestemmelser som er bindende for kommunene. FrP anbefaler at planen heller viser en tydelig og prinsipiell plan med nye retningslinjer som kan legges til grunn for de ulike forvaltningsnivåenes prioriteringer og myndighetsutøvelse. Frp/Vi er positive til en samordnet areal- og transportplan, ser behovet for en knutepunktstrategi, er langt på vei enig i at Akershus trenger flere byer og tettsteder, men kan ikke støtte en nærmest juridisk bindende plan som fratar kommunene selvråderetten. Den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus, forutsetter et forpliktende samarbeid mellom stat, fylke og kommunene. Miljøverndepartementet har vedtatt strategien, men ingen statlige organ skal vedta planen. Dette er meget uheldig. Oslo og Akershus forventer en betydelig vekst de nærmeste 20 årene. En knutepunktstrategi er fornuftig, men FrP opplever planen som for idealistisk (planøkonomisk) og savner en mer realistisk tilnærming. Planen burde heller reflektere og forutsette kommunenes ulike kvaliteter, fordeler og utfordringer. Den overordnede målsetningen for transport er dessverre fortsatt, at all vekst skal tas med sykkel, gange og kollektiv. Det er urealistisk og vi reagerer på ordet – all! Et naturlig alternativ her ville være; Hovedvekten av veksten bør tas med kollektiv, samt gange og sykkel der det er naturlig. En forutsetning for at knutepunktstrategien vil kunne fungere, er at det gjøres store investeringer på jernbane, t-bane og ny tunelløsning i Oslo, her må staten forplikte seg, for at vi skal kunne lykkes. Planstrategien prioriterer ensidig enkelte vekstområder basert på fast definerte knutepunkter. Dette anser FrP/vi som en for rigid tilnærming. 80% av fremtidig vekst skal lokaliseres i prioriterte områder. Retningslinjene sier helt klart at all vekst utenfor prioriterte områder skal begrenses mest mulig. Det betyr at gjeldende planer tilsidesetter kommunenes tidligere vedtak om hvor fremtidig bygging skal komme. Dette oppleves som et brudd på lokaldemokratiet. Hvorfor er det slik at en knutepunktstrategi, prioriterte vekstområder, kan tilsidesette kulturminnevern og jordvern, når disse ellers er nærmest ufravikelige? Presset på ledige arealer tilknyttet knutepunktene vil bli store. Bolig, handel og service, næring og idrett skal samlokaliseres, for å redusere bilbruken. Minimumsnorm for parkering skal videre tvangsinnføres som en lik ordning i alle kommuner, uavhengig av kommunenes forskjeller. Markedet og presset på disse områdene vil medføre at omkostningene tilknyttet utviklingen blir unormalt høye og bidrar til en usosial profil. Kravet til svært høy arealutnyttelse er også ufravikelig og vil mange steder være uhensiktsmessig. 95 306 Planen gir stor forutsigbarhet, men liten om noen fleksibilitet. Retningslinjene i planprogrammet er å forstå som juridisk bindende. Det betyr at kommunene vil være maktesløse overfor fylkets innsigelsesapparat. Grøntstruktur, jord- og kulturminnevern vil få høyeste prioritet utenfor vekstområdene. Det er derfor betenkelig at hensynet kun kan fravikes dersom utbygging har avgjørende betydning for utvikling av regionalt viktige kollektivtransportforbindelser. Planen går ikke inn i hva som er viktig for et konkurransekraftig næringsliv, men sier i retningslinje nr. 10, at alle typer arbeidsplasser skal følge prinsippene i regional plan – om rett virksomhet på rett sted! Definisjonen på dette er skremmende. Planen er mer opptatt av hvordan man kommer seg til og fra jobb gjennom gange og sykkel og parkeringsbegrensninger, enn hva som er riktig for bedriften, markedet og regionen. Retningslinjene stiller også krav til statens forpliktelser gjennom satsing på kollektivtrafikk, uten at dette vedtas i gjeldende organer. En samordnet parkeringspolitikk er lite realistisk i vårt fylke og kan ikke være førende, da forskjellene er for store og dette er et fullt og helt et kommunalt anliggende. Sammenhengende sykkel og gange «trygt og tydelig nett» er overordnet. En så sterk prioritering forutsetter og vil bidra til enorme ekstrakostnader for kommunene. Veier generelt har ingen prioritet i planen. Dette er høyst beklagelig. God veiforbindelse er en forutsetning for velfungerende lokalsamfunn. Vi ser en klar positiv dreining i retning av El- og hydrogenbiler. Forurensing og miljøaspektet vil derfor ikke lengre være i nærheten av det den i dag – om 10 til 20 år og folk flest vil ha bil. Planen krever at kollektivtrafikkens fremkommelighet prioriteres på allerede eksisterende veier, hvilket innebærer at veibanen for biler forringes. Fremkommelighet for næringstransport skal også prioriteres. Det betyr signalprioritering av nevnte grupper foran bilfremkommelighet. Man forutsetter også tiltak (udefinerte) som motvirker vekst i biltransporten og som vil bidra til at rushtiden varer enda lengre. Det er beklagelig og naivt at man samtidig tror at økt personkapasitet kan bidra til å redusere behovet for veibygging. 96 307 Vedlegg 3 FT-sak 111 /14 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 – 2018 - vedtak 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2015 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden 2015-2018 vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift, med de endringer som framgår av punkt 12. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden 2015-2018 og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt, og med de endringer som framgår av punkt 12. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2015 på inntil 524 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i 2015. 6. Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8 - 13) skal legges til grunn for driften i 2015. 7. Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for 2015. 9. Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr 6 958 000 i 2015. 10. Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter Resultat Bruk av tidligere avsetninger Resultat etter bruk av avsetninger -59 116 -27 765 57 634 -990 -2 472 2 472 0 11. Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2015: 97 308 AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Sum finansiering 5 818 -158 -5 660 -5 818 For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket i 2015: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2015 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 173 987 575 976 749 963 -749 963 0 I 2015 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2015 Igangværende prosjekter / rebudsjetteringer Nye prosjekter Sum investeringer 170,0 123,4 293,4 Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Sum finansiering -234,7 -58,7 -293,4 12. ØP 2015 -18, tall 2015 2016 2017 2018 5 mill. 10 mill. 10 mill. 10 mill. 0,5 mill. 0,5 mill. 0,5 mill. Drift Miljøarbeider Akershus amatørteaterråd Tilbud egenorganisert ungdom 1 mill. 1 mill. 1 mill. 1 mill. Styrking y-fagløft 2 mill. 2 mill. 2 mill. 2 mill. Ungt entrepenørskap 0,3 mill. 0,3 mill. 0,3 mill. 0,3 mill. Sum 8,3 mill. 13,8 mill. 13,8 mill. 13,8 mill. 98 309 Driftsmidlene dekkes inn ved å redusere netto driftsresultat for hvert år. Engangsmidler Veivedlikehold 9,5 mill. Dekkefornyelse, vei 10 mill. Innfartsparkering (investering) 12 mill. Skolepsykolog 1 mill. 1 mill. 1 mill. 0,5 mill. 0,5 mill. 0,5 mill. 1,5 mill. 1,5 mill. 0,5 mill. AKT, universell utforming (investering)1,9 mill. Akershus Teater 0,8 mill. Miljøarbeider kommunene 0,5 mill. Vannforvaltning 1 mill. Sum 36,7 mill. Engangsmidler salderes ved at forsert tilbakebetaling av forskuttering av fylkesveier på 36,7 mill kr. ikke gjennomføres. Investering: Investeringene i fylkesveier reduseres med 36,7 mill. kr. i 2015, dvs. tilsvarende redusert tilbakebetaling av forskutterte beløp. GSV: Det vises til finansieringen i verbalforslagenes punkt 4. Verbalforslag: Samferdsel 1. Det er viktig at de 10 millionene som er satt av til ytterligere planlegging av gang- og sykkelveg i fylkesrådmannens Ø.P-forslag, medfører et systematisk og langsiktig arbeid for å sikre at investeringene i gang- og sykkelveier følger vedtatt handlingsprogram. Det igangsettes et eget sykkelvegprosjekt for å samle og styrke kompetanse og koordinering av bygging av gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes vurdere hvilke oppgave innen samferdsel, planlegging og folkehelse som kan legges under et slikt prosjekt og melde tilbake til fylkestinget. 2. Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår 2015. Strategien skal vektlegge både potensiale for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektiver og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må sees i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan. 3. Det bevilges 1,9 mill. til AKT for realisering av universelle utformingstiltak for Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen kollektiv terminal og Aker brygge. 99 310 4. Planen for gang- og sykkelveier skal fullfinansieres. Det legges inn 41 millioner i 2017, og 123 millioner i 2018 på gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes finne inndekning enten gjennom egne midler eller en omdisponering innen OP3 midlene. Dette skal også sees i sammenheng med standard på gang- og sykkelveier. 5. Midler til innhenting av etterslep på fylkesveiene legges tilbake i tråd med tidligere signaler, 9,5 mill. I tillegg økes drift og vedlikehold med ytterligere 10 mill. som bidrag til etterslepsinnhenting. Dette er ment som et forsterket trafikksikkerhetstiltak. Dekkefornyelsen skal prioriteres på veier som anses som sykkeltraseer. 6. Bygging av innfartsparkering økes i 2015. Ferdig prosjekterte prosjekter som er planlagt gjennomført etter 2016 fremskyndes til 2015, så fremt det er mulig. 7. Det bes om en evaluering av spesialtransporten for skoleelever. Siden kostnadene til denne transporten de senere årene har økt betydelig, ønskes en vurdering om transportens organisering og effektivitet. Videre ønskes en vurdering av hvordan brukerne opplever transporten. 8. Fylkestinget ber om at det lages en plan for hvordan de mest sentrale stoppestedene for buss i Akershus kan sikres universell utforming. Utdanning og kompetanse 9. Miljøarbeidere ved alle skoler er en målsetting som innfris ved neste skoleår, høsten 2015. Miljøarbeiderne, har sammen med økte ressurser til skolehelsetjenesten på de videregående skolene vist seg å ha svært positiv effekt på flere felter, herunder mobbing og frafall. For ytterligere å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen videreutvikles miljøarbeiderrollen i skolene. 10. Yrkesfagløftet styrkes med ytterligere 2 mill. per år for å bedre oppfølgingen av lærlingene. Hvilke tiltak som skal settes inn utredes som del av yrkesfagløftet. 11. Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med 0,3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyrere utdanning. 12. Rådmannen bes legge fram en sak om et prøveprosjekt med «åpen skole» på en eller flere videregående skoler for å utvikle skolen som møteplass på ettermiddags- og kveldstid. Prøveprosjektet legges til en skole med høyt frafall, og gjøres i tett samarbeid med bla. skolehelsetjenesten og skolebiblioteket. Saken skal også utrede hvordan frivillige krefter kan brukes som ressurs inn som leksehjelp, aktiviteter og sosial støtte overfor elever i videregående skole. 13. Fylkesrådmannen tar initiativ overfor alle videregående skoler til en gjennomgang av rundskriv og retningslinjer med mål om å forenkle og redusere antallet. 14. Det legges til rette for at midler satt av til etter- og videreutdanning for lærere kan brukes til korte kurs for etterutdanning og påfyll for erfarne lærere. Lærernes veiledningskompetanse mot elevene må styrkes. 15. Akershus Fylkeskommune tar initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å endre læreplanen for yrkesfagene slik at fellesfagene i større grad er tilpasset det yrkesfaglige løpet. 16. I et fritt samfunn basert på de kristne og humanistiske verdier med frihet for enkeltmennesket, og fri og fordomsfri livsutfoldelse, må ekstreme holdninger og handlinger motarbeides. Det bes om at det utarbeides en plan mot ekstremisme i Akershus. 17. Det er et mål å styrke realfags-kompetansen i de videregående skolene og å ha en større utveksling av lærekrefter mellom skole og næringsliv. Det bes om en sak der en ser på muligheten for å innføre programmer av typen Teach First, etter modell av Statoil, sammen med regionens næringsliv. 100 311 18. Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Akershusskolen bør derfor satse på å bli best i Norden. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan det er mulig å nå et slikt mål. 19. Skolehelsetjenesten styrkes med en ytterligere en stilling. Det gjennomføres et forsøksprosjekt i tre år med å utvide tilbudet med skolepsykolog og vedkommende skal jobbe i en tett dialog med skolehelsetjenesten. Målet er å gi elevene våre et bedre tilbud på sin respektive skole. 20. Det forutsettes at rehabiliteringsprosjektet på Strømmen videregående skole inkluderer nytt kjøkken. 21. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan en kan sikre at kantinene på de videregående skolene tilbyr sunn og rimelig mat til elevene. 22. Bruk av pc er naturlig del av elevers og læreres arbeidshverdag. Dilemmaet er at datamaskinen lett blir en tidstyv for elevene. Mange elever etterlyser en mer variert og engasjerende bruk av IKT i undervisningen. Noen lærere håndterer dette veldig bra, men for mange lærere sverger til lite aktivitetsorienterte presentasjoner. Fylkestinget ber derfor om at lærerne tilbys en mer systematisk etterutdanning/kunnskapsdeling i bruk av IKT i undervisningen. Mottoet kan være: Fra powerpoint til innovativ, aktiv og forpliktende IKT-bruk. 23. Fylkestinget støtter arbeidet om å etablere en egen yrkeshøgskole på Østlandet med muligheter for yrkesbachelor. Kultur, frivillighet og folkehelse 24. Fylkeskommunen bes komme med en sak om kystkulturen i fylket, herunder tilskudd til organisasjoner og vår strategi med disse, samt andre tiltak som kystkultursti. 25. Fylkeskommunen vil tilrettelegge for lokale tiltak for egenorganisert ungdom gjennom en «PRØV SELV» pott på 1 mill. AFK ser at mange ungdommer ikke finner idrett og andre tilrettelagte tilbud tilstrekkelig. Det gis derfor et tilskudd for oppfølging av ungdom med liten grad av deltakelse i organisasjonene. Kommunene kan nå søke om bidrag til egne tiltak for denne gruppen, som f.eks. musikk- band arrangementer, fritidsklubber eller type skateboard- rallycross tilbud. Rådmannen bes legge frem en sak for hovedutvalget om håndtering og tildelingskriterier. 26. AkershusTeater får ikke et kutt i statlige bevilgninger i den størrelse som ble varslet i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fylkestinget opprettholder allikevel sin engangsbevilgning til teateret på kr 800.000 for å gi teateret handlingsrom. Samtidig bes rådmannen om å legge frem en samlet vurdering om teaterets fremtidige rolle. 27. Akershus Amatørteaterråd har ansvaret for tildeling av midler til produksjoner i hele fylket rettet mot alle amatørteatergrupper, da særlig barn og ungdom. Interessen og søknadsmengden overgår alle forventninger, derfor styrkes overføringene med 0,5 mill. fra 2016. 28. Det bes om en statusrapport i arbeidet med realiseringen av strategi for rekruttering, herunder tiltak for å få flere funksjonshemmede til å jobbe i fylkeskommunen. Plan, næring og miljø 29. Vannforvaltningen styrkes med ytterligere 1 mill. i 2015. 30. For å bidra til å realisere gode miljøprosjektet i kommunene styrkes miljøfondet med ytterligere 0,5 mill. pr. år. 101 312 28. Akershus fylkeskommune er og skal være en aktiv aktør for omlegging til grønn teknologi og miljøvennlige løsninger. Vi har et særskilt ansvar for fylkeskommunens egen virksomhet og egen tjenesteproduksjon. I tillegg skal Akershus fylkeskommune bidra til grønn innovasjon generelt og i Akershus spesielt. Dette er et krevende arbeid som også krever teknologisk kompetanse. Fylkestinget ber om en sak der det vurderes hvordan fylkeskommunen kan og bør organisere dette viktige arbeidet. 29. Kulturbasert næringsutvikling og entreprenørskap er en viktig næringsmulighet i Akershus. Området må kartlegges og systematiseres slik at fylket, kommuner, næringsaktører og høgskole/universitet sammen kan styrke eksisterende kompetansemiljøer, og bidra til å utvikle nye. Det legges fram en sak som grunnlag for strategi for kulturbasert næringsutvikling i Akershus. 30. Det må skapes et tettere samarbeid mellom kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu om forsterket innsats overfor unge gründere, nyetablerere og kvinnenettverk. Hensikten er å veilede gründere og bidra med kompetanse til lovende vekstbedrifter. Akershus Fylkeskommune vil gi økonomisk støtte til slikt samarbeid. 31. Befolkningsveksten i Akershus vil stille store krav til plan, styring og kvalitet i bymessige områder. Den bymessige utvikling må bygge på de ulike regioners egenart, kultur og miljø og ikke være en ren vekst av Oslo inn i Akershus. Akershus Fylkeskommune vil invitere kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu til å bidra med mulighetsstudier av ulike bybånd i Akershus. Arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø 32. Selskapers sosiale ansvar Hel- og deleide fylkeskommunale selskaper, deres leverandører og kontraktpartnere, har ansvar for å investere i, og kjøpe tjenester som bidrar til, gode og rettferdige arbeidsforhold, motvirker barnearbeid og korrupsjon. Fylkestinget ber om en sak om hvordan dette best kan ivaretas. Oversendte forslag fra Ap, SV + Sp Yrkesfagløft a. Prosjekt til fordypning er en viktig inngangsport til læreplass og fagutdanning. Best er det når faget gjennomføres i bedrift med tett og god oppfølging fra lærer. Fylkestinget ber derfor om at faget Prosjekt til fordypning i størst mulig grad gjennomføres i bedrift, og at satsinga på dette inngår i Yrkesfagløftet. b. For mange lærekontrakter heves. Fylkestinget ber om at oppfølging og kontrollen med lærebedriftene styrkes. Dette må være en viktig del av Yrkesfagløftet. c. Fellesfagene på yrkesfag må i størst mulig grad yrkesrettes, og elever bør i større grad få erfaring med yrkene tidlig i utdanningsløpet. Å utvide bruken av vekslingsmodellen og tilby alternative løp i alle regionene må inngå i Yrkesfagløftet. Sikre læreplasser til de som søker Alle som søker læreplass skal ha fast veileder som følger dem i søkeprosessen. 102 313 Rådgiverløft Fylkeskommunen tar et overordna ansvar for at rådgivere både i ungdomsskole og videregående skole har god og relevant kompetanse. - Spesielt for å styrke veiledningen om yrkes- og karrierevalg, og for å møte arbeidslivets behov for flere fagarbeidere. Aktuelle tiltak kan være samarbeid med HIOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) og partene i arbeidslivet. Forskuttering av innfartsparkeringsplasser Fylkeskommunen åpner for å kunne forskuttere innfartsparkeringsplasser i Akershus. Norskopplæring av egne ansatte Norskkunnskaper er grunnlaget for god integrering. Fremmedspråklig ansatte skal tilbys norskopplæring. Dette bør skje desentralisert rundt omkring på de videregående skolene hvor norsklærere finnes. Rekruttere og beholde arbeidskraft Både real- og formalkompetanse gir kompetente arbeidstakere. Det er viktig at ansatte med god realkompetanse også sikres et karriereløp. Det kan for eksempel gjøres ved å utarbeide egne konverteringsnøkler for ansatte med realkompetanse, men som kanskje mangler noe innen formalkompetansen. 103 314 Vedlegg 4 Ft-sak 112/14 Samferdselsplan del II Handlingsprogram 2015 – 2018 - vedtak 1. Vedtatte rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett for programområde 7 Samferdsel og transport i årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 legges til grunn for Samferdselsplan Del II Handlingsprogram 2015-2018. 2. Prosjektportefølje i handlingsprogrammet vedtas slik det fremgår av vedlegg 2. 3. Ved framtidig prioritering av samferdselsplanens handlingsplan legges det til grunn at behovet for ny vei-kapasitet skal ses i sammenheng med økt tilbud og kapasitet i kollektivtrafikken 4. Mål, utviklingsområder og status pr.31.12.2015: Det bes om at en bruker absolutte måltall i stedet for «andel» under kolonnen for Status pr 31.12.2015. Etter hvert som vi blir flere/mengden øker så vokser også beregningsgrunnlaget. Sammenlikning av «andeler» med ulikt beregningsgrunnlag er problematisk. Spesielt i forhold til målet om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange vil «andel» ikke være opplysende i forhold til i hvilken grad dette målet faktisk nås. 5. Fv.33 Feiring – Oppland grense I det videre arbeidet med utbedring av fv.33 gjennom Feiring til Oppland grense, bes det om at forholdene for syklister ivaretas, for eksempel med sykkelfelt der det ikke bygges gang- og sykkelveg. 6. E6-kryss V23, Gardermoen næringspark Det er svært uheldig at næringsutviklingen i Gardermoen Næringspark hindres på grunn av statlige krav på statlige veger. Samtidig utbygging av V24 (flyplasskrysset) og V23 (næringsparkkrysset) vil være mest rasjonelt og også kostnadsbesparende. Akershus fylkeskommune anmoder på det sterkeste staten om å bevilge penger slik at V23 og V24 kan bygges samtidig. 7. Fv.156 Frogn – Nesodden Det bes om en mulighetsstudie for hvordan innfartsvegen til Nesodden, fv.156, kan gjøres bedre. Det må vurderes både kortsiktige og langsiktige løsninger. Trafikksikkerheten må ivaretas spesielt. 8. Fv.167 Røykenvegen Det bes om en mulighetsstudie for hvordan trafikksikkerhet og framkommelighet på fv.167 Røykenvegen kan bedres. Det må vurderes både kortsiktige og langsiktige løsninger. 9. Refleksbruk Fylkestinget er bekymret for den nedadgående bruken av refleks, og ber fylkets trafikksikkerhetsutvalg, FTU, igangsette en holdningskampanje for økt bruk av refleks. 10. O3-skilting Det bes om at infrastrukturtiltak som er finansiert med bompenger fra Oslopakke 3 skiltes. Det vises til hvordan det skiltes i tilknytning til Trondheims miljøpakke. Det bør også skiltes på prosjekter som fylkeskommunen betaler: «Her bygger Akershus fylkeskommune …» 104 315 11. Glommakrysning. Fylkestinget i Akershus ber om at arbeidet med ny Glommakrysning prioriteres. Det bes om en ny sak om hvordan planlegging og oppstart kan framskyndes. I den forbindelse med ny Glommakrysning, er det naturlig at FV170 – Kompveien – som sentral tilførselsvei også får en nødvendig utbedring. Veien er utsatt for ulykker og for å forhindre møteulykker er det viktig å få på plass midtdeler på denne veien som en del av Glommakrysnings-prosjektet. I tillegg bes fylkesrådmannen se på umiddelbare tiltak som kan iverksettes på FV170 for å begrense antall ulykker. Oversendelsesforslag: Reguleringsplaner og trygging av skoleveger – fellesforslag Ap, SV + Sp For å sikre framdrifta i prosjektet Trygging av skoleveger innen 10 år, kan det ikke være et krav at reguleringsplaner skal være ferdige før de enkelte prosjektene løftes inn i samferdselsplanens fireårige handlingsprogram. De røde lenkene i rapporten Trygging av skoleveger i Akershus skal sikres i løpet av de kommende tiårene, og må løftes inn i handlingsprogrammet så raskt som mulig. Reguleringsplaner må kunne komme til under vegs, og bevilgninger skal kunne gis dersom reguleringsplan er vedtatt et halvt år før planlagt prosjektoppstart. Planarbeidet for disse røde lenkene skal ha høy prioritet. Fylkeskommunen tar ansvar for utarbeidelsen av reguleringsplanene, kommunene legger dem så ut på høring og vedtar dem. Kvalitet og komfort i kollektivtrafikken – Jens Petter Hagen (Ap) Fylkestinget anmoder Ruter om å prioritere hverdagskomfort og kvalitet i framtidige anbud. Komfort og trivsel er viktig for totalopplevelsen av kollektivtilbudet. Skikkelig renhold av alle transportmidler skal gjøres hver dag, reparasjon av defekte seter og andre ting som går i stykker, skal skje umiddelbart. Varme og luftkondisjonering skal kunne tilpasses nøyaktig. Opplæring av sjåfører i kommunikasjon og kundehåndtering. Alle sjåfører skal beherske norsk. 105 316 Vedlegg 5 FT-sak 116/14 Investerings- og rehabiliteringsplan 2015-2018 - vedtak 1. Prioriterte tiltak innenfor rammen av midler for 2015 godkjennes Nr. 1 2 3 4 3 5 6 pnr skole Beregnet kostnad tiltak 22 262 Rud vgs Fasader bygg A 35 177 Strømmen vgs 2 015 2 016 2 017 2 018 13,95 13,95 Rehabilitering bygg B 22,5 22,5 12 503 Vestby vgs Utbedringer av glasstak 6,25 6,25 34 725 Bjertnes vgs Inneklima 85,5 35,0 50,5 29 165 Asker vgs Inneklima 65,1 35,0 30,1 32,5 20,0 12,5 112,2 10,0 6,9 50,0 331,8 42,7 100,0 100,0 50,0 31 182 Bjørkelangen vgs Inneklima og rehabilitering 15 452 Ås vgs Inneklima Sum 2. Foreslåtte tiltak for 2016-18 tas til orientering. Tiltakene legges til grunn for fordeling av midler ved behandling av rullerende økonomiplan 3. Prioriterte tiltak blir fra og med 2016 ivaretatt i forbindelse med forslag til investeringsbudsjett programområde 2 ved behandling av rullerende økonomiplan 106 317 Vedlegg 6 FT-sak 120/14 Fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Akershus fylkeskommune vedtas: 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor. Bestemmelsene gjelder med de utfyllende regler som fremgår av lov. 2. Organenes roller 2.1 Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda har funksjoner og oppgaver som er angitt i opplæringsloven (jf. §§ 4-3, 4-8, 12-3 og 12-4). Rådet kan på eget initiativ ta opp saker og fremme forslag ovenfor fylkeskommunale organ med beslutningsmyndighet. 2.2 Eldrerådet Eldrerådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen jf. eldreloven § 6. Eldrerådet skal ha til behandling alle saker som gjelder eldres levekår. Rådet kan på eget initiativ ta opp saker og fremme forslag overfor fylkeskommunale organer med beslutningsmyndighet. 2.3 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ jf. § 1 i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Rådet skal gi anbefalinger til fylkeskommunale organ i saker som er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder blant annet universell utforming, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester og levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet kan på eget initiativ ta opp saker og fremme forslag overfor fylkeskommunale organer med beslutningsmyndighet. 2 Sammensetning og valg 3.1 Medlemstall og sammensetning mv. 3.1.1Yrkesopplæringsnemnda: Nemnda oppnevnes i hht. § 12-3 i opplæringsloven. Partene i arbeidslivet skal ha flertall i nemnda. 107 318 Det velges minst 2 medlemmer fra fylkestinget. Nemnda velger selv leder og nestleder selv. 3.1.2 Eldrerådet: Eldrerådet oppnevnes etter eldrerådslova § 6. Fylkespensjonistforeningene har rett til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet. Flertallet av medlemmene skal være alderspensjonister. Det velges minst 2 medlemmer fra fylkestinget. Eldrerådet velger selv leder og nestleder, som skal velges blant pensjonistene. 3.1.3 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne oppnevnes i tråd med § 1 i lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Regionale brukerorganisasjoner, etater mv. har rett til å komme med forslag til medlemmer. Det velges minst 3 medlemmer fra fylkestinget. Fylkestinget velger leder og nestleder. 3.2 Kjønnsbalanse Likestillingsloven § 13 gjelder ved valg av eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. For yrkesopplæringsnemnda gjelder koml. § 36.2. 3.3 Valg, funksjonstid og varamedlemmer Medlemmer og personlige varamedlemmer velges av fylkestinget for valgperioden, med unntak av representantene for elevene, lærlingene og lærekandidatene i yrkesopplæringsnemnda som blir oppnevnte for to år av gangen. 4 Saksbehandlingsregler 4.1 Møteprinsippet Organet behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. Andre organer enn fylkestinget kan behandle saker og treffe vedtak i fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling når vilkårene i koml. § 30 er oppfylt. 4.2 Innkalling og saksliste Leder kunngjør organets møter etter bestemmelsene i koml. § 32. Samtidig sendes innkalling til hvert medlem. Kunngjøringen og innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtene, oversikt over de saker som skal behandles og opplysning om hvor saksdokumentene er lagt ut. Saker som skal behandles sendes normalt åtte dager før møtet. 108 319 Sakene legges samtidig ut til ettersyn på de steder som er nevnt i kunngjøringen, så fremt saken ikke unntatt fra offentlighet. 4.3 Møteplikt. Forfall. Varamedlemmer Medlemmene har plikt til å delta i organets møter jf. koml. § 40 nr. 1, med mindre det foreligger gyldig forfall. Kan et medlem eller et innkalt varamedlem ikke møte, skal han/hun uten opphold melde dette til møtelederen og opplyse om forfallsgrunnen. Må et medlem søke møteleder om permisjon under møtet, skal krav om gyldig forfall gjelde på same måte. Møtelederen kaller straks inn varamedlem etter reglene i koml. § 16. Det samme gjøres når leder er kjent med at noen fratrer som inhabil i sak som skal behandles i møtet. Møtende varamedlemmer har samme stilling som medlemmer. 4.4 Forslagsrett for medlem av folkevalgt organ Et medlem av rådene eller nemnda har rett til å fremme forslag i saker som behandles av organet. Forslag fremsettes under sakens behandling i møtet. Forslag leveres skriftlig til møtelederen, med unntak av forslag om at noen skal velges, at en sak skal utsettes eller oversendes til annet organ. 4.5 Møte- og talerett for andre enn organets medlemmer Fylkesrådmannen har møte- og talerett personlig eller ved en av sine underordnede i rådene/nemnda, jf. koml. § 23. Rådene og nemnda kan be andre enn organets medlemmer om å møte for å gi opplysninger eller redegjørelser til organet. 4.6 Møteleder Møtene ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg, jf. koml. § 32. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 4.7 Åpne eller lukkede møter Møtene i rådene/nemnda er åpne med mindre organet treffer vedtak om å lukke møte i medhold av koml. § 31. 4.8 Møtets åpning Møter i rådene/nemnda innledes med at møtelederen erklærer møtet for satt og kontrollerer at de innkalte medlemmer eller varamedlemmer er til stede. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter at møtet er satt, melder seg for møtelederen før de tar sete. Spørsmål om noens rett til å delta i møtet og spørsmål om å utsette møtet avgjøres før den øvrige behandlingen av saker tar til. 109 320 4.9 Forfall og fritak under møtet Må noen på grunn av gyldig forfall forlate møtet, melder han eller hun straks fra til møtelederen. Rådet/nemnda avgjør om det foreligger inhabilitet etter kommuneloven § 40. Organet kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas til behandling, og vektige, personlige grunner tilsier det, jf. koml. § 40. 4.10 Vedtaksførhet Organet kan bare treffe vedtak når minst halvparten av medlemmene er til stede jf. koml. § 33. 4.11 Rekkefølgen for behandling av sakene. Sakene behandles i den rekkefølge som følger av innkallingen. Organet kan vedta en annen rekkefølge. 4.12 Saker som ikke er nevnt i innkallingen Organet kan treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette, jf. koml. § 34 nr. 1. 4.13 Innlegg og replikker Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. 4.14 Debatten Taleren skal henvende seg til møtelederen, ikke til forsamlingen, og holde seg til saken som debatten gjelder. Møtelederen skal påse at det blir gjort. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen ta del i debatten, skal han/hun overlate ledelsen til nestlederen. 4.15 Avstemning Når siste innlegg eller replikk er holdt, treffer organet beslutning, eller avgir råd ved avstemning. Medlemmene av organet plikter å stemme, og kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig.Ved valg og ansettelse kan blank stemmeseddel brukes, jfr. koml. § 40 nr. 2. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen frem forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Blir det debatt om dette, skal møtelederen påse at talerene holder seg til avstemningsspørsmålet. 4.16 Avstemningsmåten Avstemning iverksettes på en av disse måter: 110 321 a) Ved stilltiende godkjenning når ingen uttaler seg mot forslag møtelederen setter fram med spørsmål om noen har innvendinger. b) Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmene som er mot et forslag å gi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraavstemning. 4.17 Møtebok Det føres protokoll for forhandlingene jf. koml. § 30. I protokollen føres møtested og –tid, fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Hvis noen fratrer eller tiltrer under forhandlingene, skal protokollen sammenholdt med medlemsfortegnelsen vise hvem som har deltatt under behandlingen av hver sak. Protokollen skal vise gangen i forhandlingene og at vedtakene gjøres på riktig måte. Sakene føres slik at en kan se hva saken gjelder, forslag som er satt fram og eventuelle protokolltilførsler. Krav om protokolltilførsler må fremsettes i møtet. 111 322 Interpellasjoner 323 Interpellasjoner 324 Interpellasjon Dato: Arkivref: 25.02.2015 2015/1561-3 Saksnr 1/15 Utvalg Fylkesting Møtedato 23.03.2015 Interpellasjon fra repr. Kjell Martmann-Moe om driftsvilkår for Grinimuseet Fylkesordfører ”Kulturminnemyndighetene har krigens kulturminner som hovedsatsing i 2015, og kommuner og fylkeskommuner i denne sammenheng anmodes om å engasjere seg” er oppfordringen fra kulturminister Thorhild Widvey til landets kommuner i sitt svar til Marianne Aasen, Arbeiderpartiet der Aasen i Stortingets spørretime nylig spurte kulturministeren om hennes planer for bl.a. Grinimuseet. Det satt om lag 20 000 i Grini fangeleir i løpet av andre verdenskrig. Fangene kom fra hele landet og ofret kortere og lengre tid av sine liv for Norge der. Mange fikk varige helseskader både psykiske og fysiske - av fangenskapet. Andre kom ikke levende derfra – p.g.a. sykdom, tortur eller regelrette henrettelser. Felles for alle fangene var at de bidro til den friheten, den rettsstaten, det demokratiet vi har i Norge i dag. Grinimuseet er en altfor beskjeden og bortgjemt påminnelse til etterslektene om hvor galt det kan gå, om vi ikke våger å stå opp og arbeide systematisk mot antidemokratiske strømninger i samfunnet. Grinimuseet ble først stiftet i 1996 og da ikke av det offentlige, men av fanger som hadde sittet på Grini. De har drevet museet siden da. Du kan fortsatt få omvisning på søndager eller på forespørsel. Men nå er det bare noen få gjenlevende som har sittet i fangeskap på Grini. I år er kulturminnemyndighetenes hovedsatsning krigens kulturminner. Neste år feirer museet 20 års jubileum. Fylkesordfører – hvordan vil Akershus fylkeskommune kunne bidra alene eller sammen med andre for å sikre gode, moderne og forutsigbare driftsvilkår for Grinimuseet fremover? Kjell Maartmann-Moe Fylkestingsrepresentant Akershus Arbeiderparti 325 326
© Copyright 2024