Reguleringsplan med ku etter førstegangsbehandling
EIDSVOLL KOMMUNE Reguleringsplan med Konsekvensutredning Detaljregulering for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen Gnr 97 Bnr 1 PlanID: 023725100 Utarbeidet Revidert Vedtatt 25.02.2015 23.04.2015 16.06.2015 Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 1 av 83 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Ullensaker kommune for å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt vannbehandlingsanlegg øst for Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Jostein Skjefstad i Ullensaker kommune har vært kontaktperson for oppdraget. Asle Flatin har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Berit Okstad har vært fagansvarlig for reguleringsplan og konsekvensutredninger. Ullensaker kommune er oppdragsgiver og planmyndighet er Eidsvoll kommune fordi tiltaket ligger i Eidsvoll kommune Sandvika, 23/04/2015 Berit Okstad Esben Rude Fagansvarlig reguleringsplan Kvalitetssikrer Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 2 av 83 Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 3 av 83 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD ......................................................................................................................................................... 2 1 Sammendrag ............................................................................................................................................ 6 2 Bakgrunn ................................................................................................................................................. 7 2.1 Dagens situasjon .............................................................................................................................. 7 2.2 Alternativer som har vært vurdert ..................................................................................................... 7 2.3 Planen i et regionalt perspektiv ......................................................................................................... 8 2.4 Formål med planarbeidet .................................................................................................................. 8 3 Planområdet ........................................................................................................................................... 10 3.1 Beskrivelse av planområdet ............................................................................................................ 10 3.2 Om Hurdalssjøen ........................................................................................................................... 12 3.3 Nedbørsfelt .................................................................................................................................... 12 3.4 Vei og atkomst ............................................................................................................................... 13 3.5 Eiendomsforhold ............................................................................................................................ 13 Føringer for planarbeidet ........................................................................................................................ 14 4 4.1 Overordnede planforutsetninger ...................................................................................................... 14 4.2 Regionale planforutsetninger .......................................................................................................... 14 4.3 Kommuneplan for Eidsvoll ............................................................................................................. 14 4.4 Forhold til eksisterende reguleringsplaner ....................................................................................... 16 5 Planprosess og medvirkning ................................................................................................................... 17 5.1 Stadier i reguleringsprosessen ......................................................................................................... 17 5.2 Planprosess hittil ............................................................................................................................ 17 5.3 Offentlig ettersyn av planprogrammet ............................................................................................. 17 5.4 Merknader til forslag til planprogram.............................................................................................. 18 5.5 Merknadsbehandling planforslag til offentlig ettersyn. .................................................................... 21 6 Beskrivelse av planforslaget ................................................................................................................... 24 6.1 Intensjon ........................................................................................................................................ 24 6.2 Hovedgrep ..................................................................................................................................... 24 6.3 Utforming av anlegget .................................................................................................................... 26 6.4 Atkomst og kryssløsning ................................................................................................................ 29 6.5 Arealer og formål ........................................................................................................................... 30 6.6 Anleggsperioden ............................................................................................................................ 31 7 Konsekvenser av planforslaget................................................................................................................ 32 7.1 Sammendrag av konsekvensutredningen ......................................................................................... 32 7.2 Landskap ....................................................................................................................................... 32 7.3 Friluftsliv ....................................................................................................................................... 44 7.4 Naturmiljø ..................................................................................................................................... 51 7.5 Naturressurser ................................................................................................................................ 56 7.6 Utslipp ........................................................................................................................................... 61 7.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse........................................................................................................... 66 7.8 Miljøoppfølgingsprogram ............................................................................................................... 72 Vedlegg .......................................................................................................................................................... 82 Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 4 av 83 Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 5 av 83 1 Sammendrag Ullensaker kommune ønsker å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg på østsiden av Hurdalssjøen i Eidsvoll kommune. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag 36 200 m2 og vil bestå av fire hovedelementer: - Råvannspumpestasjon Prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling Rentvannsbasseng Rentvannspumpestasjon og elektrobygg I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg skal Staviåsvegen (skogsbilvegen) opprustes med ny kryssløsning mot Fylkesveg 180. Tiltaket er konsekvensutredet for følgende tema: Landskap, Friluftsliv, Naturmiljø, Utslipp, Naturressurser og Kulturminner. Det er i tillegg utarbeidet en Risikoog sårbarhetsanalyse og et Miljøoppfølgingsprogram. Alle rapportene er oppsummert i kapittel 7 i dette dokumentet, men ligger også i sin helhet vedlagt planen. Planforslaget har vært til førstegangsbehandling og offentlig ettersyn i perioden 25.02.2015 – 17.04.2014. I løpet av høringsperioden ble det mottatt 6 merknader til planarbeidet. Disse merknadene er sammenstilt og kommentert i kapittel 5.5. Etter krav i vedtak om offentlig ettersyn av planen er det gjort noen justeringer; dette gjelder i hovedsak enkelte punkter i reguleringsbestemmelsene samt en mer omfattende vurdering av hvilke fasademateriale som kan benyttes på bygningsmassen. Det er utarbeidet et eget notat på bruk av fasademateriale som følger planen som eget vedlegg. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 6 av 83 2 2.1 Bakgrunn Dagens situasjon I dag forsynes Ullensaker kommune og Nannestad kommunale vannverk fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som kilde gjennom det interkommunale selskapet Univann. Univann eies 80 % av Ullensaker kommune, og 20 % av Nannestad kommune. Ullensaker kommune har valgt Hurdalssjøen som ny vannkilde. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til 80 000 – 100 000 personer. I dag forsynes ca 37 000 personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg og Bjertnessjøen som vannkilde. Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens kapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. 2.2 2.2.1 Alternativer som har vært vurdert Grunnvann Grunnvann som hovedkilde har blitt vurdert, men dette arbeidet ble stoppet da kapasiteteten er for liten, og konsekvensene ved tilførsel av vann fra Hurdalssjøen og/eller Romeriksåsen til grunnvannsreservoiret er uavklart. Mulige arealrestriksjoner er heller ikke vurdert. 2.2.2 Fjellanlegg Ullensaker kommune har tidligere utredet bygging av fjellanlegg, i en annen sammenheng, da et fjellanlegg kan ha flere fordeler som f.eks: mindre terrenginngrep og bedre sikkerhet. Basert på byggehøydene gitt i forprosjektet og normal overdekning av fjellanlegg på 30 meter, må anlegget eventuelt plasseres i den delen av Staviåsen som ligger over kote 220. Dette tilsier en avstand fra sjøen på ca 450 meter. Anlegget er i utgangspunktet plassert så nær kilden som mulig på grunn av drift av inntaksledning, lengde på rentvannsledninger og lengder på overløpsledning. En økning av ledningslengdene er ikke ønskelig. Kostnadsmessig er et fjellanlegg dyrere enn et daganlegg så lenge det ikke er arealknapphet i området. Av disse grunnene er det besluttet å ikke utrede muligheten for et fjellanlegg videre. 2.2.3 Ulike lokaliseringer for daganlegg I en tidlig fase utredet Ullensaker kommune lokalisering av vannbehandlingsanlegget i egen kommune. Gjennom en kvalitetssikring av skisseprosjektet utført av Asplan Viak i 2011, ble dette frarådet pga lang overføringsledning for råvann med tilhørende utfordringer knyttet til drift. Konsulenten anbefalte i rapporten at anlegget burde lokaliseres til Hurdalssjøen. Ullensaker kommune fattet beslutning om dette i mai 2012, og prosjektet har i det videre arbeidet lagt dette til grunn. I første omgang ble kun tomter på vestsiden av Hurdalssjøen vurdert, da primæroppgaven for det nye anlegget skulle være forsyning tilsvarende Univanns forsyningsområde (Ullensaker og deler av Nannestad). I en tidlig fase så man derfor på en lokalisering på vestsiden av Hurdalssjøen. Den mest aktuelle lokaliseringen lå langs Fv 120, mellom Berntsbråten og Hulderheim i Nannestad kommune. Det var flere faktorer som gjorde at denne plasseringen ikke virket å være optimal. Vannbehandlingsanlegg med felling og tilhørende slambehandlingsanlegg har behov for nærliggende avløpsnett for å håndtere rejektstrømmer fra slambehandlingsprosessen. Kun Eidsvoll kommune har slike anlegg i nærheten av Hurdalssjøen. Sweco og Asplan Viak ble derfor i fellesskap bedt om å gjøre et mulighetsstudie av en lokalisering på østsiden av Hurdalssjøen. På grunn av dybdeforholdene, ble det naturlig å se på en tomt ved Staviåsen. Dette viste seg å ha så mange fordeler, både på kort og lang sikt, at Ullensaker kommune fattet vedtak om å utrede dette alternativet videre. Hovedsakelig gikk dette på at det ville gi en lang avløpsledning og rentvannsledning til Eidsvoll kommune sitt nett. I tillegg ble plassering vurdert som mindre sentral i forhold til avstand til nåværende og framtidige Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 7 av 83 befolkningsknutepunkt i regionen. Det ble derfor gjennomført en tomtevurdering der man så på et nytt alternativ for plassering av vannbehandlingsanlegg på østsiden av Hurdalssjøen, i Eidsvoll kommune. Bakgrunnen for å vurdere tomt på østsiden var: - Kortere tilknytning av rentvannsledning til Eidsvoll kommune, dersom Eidsvoll kommune skal ha vannforsyning fra anlegget. - Kort tilknytning av avløpsledning til Eidsvoll kommune sitt nett. Det er (i samråd med fylkesmannen) bestemt at rejektvann fra slamsentrifugene skal tilknyttes offentlig avløpsnett. - Man unngår å legge anlegget eksponert langs Fv 120. Anlegget blir liggende skjermet bak Staviåsen og atkomst kan skje på eksisterende private skogsbilveg. Dette innebærer en opprusning av skogsbilvegen. - Det er ingen naboer til anlegget. - Tomten er stor og det er godt med areal mtp en framtidig utvidelse. - Man kan tilrettelegge for framtidig østre hovedledning sørover til Ullensaker til de nye utbyggingsområdene der den forventede veksten vil komme. Tomtevurderingen som ble gjennomført viste at tomten på østsiden av Hurdalssjøen rett sør for Larsvika, er velegnet til å bygge nytt vannbehandlingsanlegg. Dybdeforholdene i Hurdalssjøen viser en kort trase for inntaksledningene for råvann for denne tomten. Dette er gunstig i forhold til at det er mer begroing i råvannsledninger enn i rentvannsledninger. Kortere råvannsledninger vil dermed gi mindre behov for jevnlig rengjøring. Alternativ øst i Eidsvoll kommune, er på bakgrunn av momentene som nevnt over, vurdert som bedre enn alternativ vest i Nannestad kommune. Tomtevurderingsapporten som ble gjort i forbindelse med vurdering av tomt på østsiden av Hurdalssjøen er vedlagt planen som eget dokument, vedlegg 10. 2.3 Planen i et regionalt perspektiv Akershus fylkeskommune har fått utarbeidet en ”Fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike”. Planen, som ble vedtatt av fylkestinget den 16.06.98, og godkjent av Miljøverndepartementet den 06.11.98, bygger i stor grad på Rapport nr 21 ”Vannforsyning på Romerike i et femti-års perspektiv”. Fylkesdelplanen konkluderer i forholdet med at «Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre Romerike Vannverk med inntak i Glomma bør være den ene kilden, og at det bygges et nytt vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalssjøen når UNIVANN’s nåværende anlegg blir for lite». Fylkesdelplanen er nevnt og anbefalt i Ullensaker kommunes ”Hovedplan for vannforsyning 2003-2008” som er vedtatt av Herredsstyret i sak 0001/04. Eidsvoll kommune er forespurt å være med i utbyggingen av det nye vannverket. Eidsvoll kommunestyre vedtok i møte 11.03.2014 at Eidsvoll kommune tar kontakt med Ullensaker kommune med det formål å etablere en reservevannsløsning tilknyttet det planlagte Hurdalssjøen vannverk. Det pågår per dags dato forhandlinger mellom Eidsvoll og Ullensaker kommune om reservevannforsyning fra det nye vannverket til Eidsvoll kommune. Partene er enige om hovedprinsippene i avtalen, kun detaljer i formuleringene gjenstår. Nannestad og Ullensaker kommuner har inngått avtale om at Nannestad kan knytte seg til anlegget ved Hurdalssjøen. Anlegget er derfor dimensjonert for en kapasitet tilsvarende dagens forsyningsområde for Univann. Det har vært avholdt flere møter med aktuelle kommuner på Øvre Romerike med tanke på å utvikle anlegget til et fellesanlegg for flere Øvre Romerike Utvikling-kommuner (ØRU-kommuner), uten at det er fattet beslutninger utover avtalen mellom Nannestad og Ullensaker, samt pågående forhandlinger mellom Eidsvoll og Ullensaker. Disse møtene har vært avholdt både på administrativt nivå og som temamøter i ØRU. Den lokaliseringen som nå er valgt, støtter direkte opp under intensjonene i «Fylkesdelplan for vannforsyningen på Romerike» med to fremtidige hovedanlegg på Romerike – NRV i sør og Hurdalssjøen i nord. 2.4 Formål med planarbeidet Reguleringsplanen skal konsekvensutredes i hht. Plan- og bygningslovens § 4-2. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for et nytt vannbehandlingsanlegg med tilhørende atkomstvei inn til området. Forslagsstiller er Ullensaker kommune og planmyndighet er Eidsvoll kommune da tiltaket ligger i Eidsvoll kommune. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 8 av 83 Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 9 av 83 3 3.1 Planområdet Beskrivelse av planområdet Tomt for anlegget er valgt på østsiden av Hurdalssjøen ved Staviåsen, ca 300 meter sør for Larsvika. Lokaliseringen ligger i Eidsvoll kommune, og grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk (Gnr/Bnr 97/1). Figur 1 viser anleggets tenkte plassering øst for Hurdalssjøen Tomten er i dag bestående av skog, og det går en skogsbilvei i og gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Planområdet for tomt for vannbehandlingsanlegget har en høydeforskjell på 30 meter, fra 175 til 205 moh. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som også krysser Staviåsvegen på to steder. Vannbehandlingsanlegget er ikke i direkte konflikt med stier eller lysløype. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen. Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter. Anlegget er derfor trukket mot syd i forhold til optimal beliggenhet for ikke å skape konflikt med dette området. Eidsvoll Værk skiklubb har sine klubblokaler like i nærheten av lysløypeanlegget, og anlegget blir derfor mye brukt av klubbens medlemmer. Klubben har ca 600 medlemmer. Det totale planområdet har en størrelse på 55,1 dekar. Atkomstveien fram til Fv 180 er 1517 meter lang. Området er uregulert, men omfattes av kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen – Parisbrenna. Se kap. 4. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 10 av 83 Figur 2 Kartet viser varslet område. Figur 3 Bildet viser tomta i dag. Plassering av anlegget er tenkt på oversiden av der trærne står tett. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 11 av 83 Figur 4 Bildet viser Staviåsveien inn mot det tenkte anlegget. 3.2 Om Hurdalssjøen Hurdalssjøen er i dag vannkilde for enkelte mindre private anlegg og er i dag reservekilde for Hurdal kommune. 3.3 Nedbørsfelt Hurdalssjøen er en stor og dyp innsjø som av Folkehelsa tidligere har blitt vurdert å kunne benyttes med enkel behandling uten at det innføres restriksjoner på andre brukerinteresser. Hurdalssjøen forsynes fra to store elver i nord, Hurdalselva og Gjødningselva. Lenger sør er det flere mindre tilførselselver primært fra vestsidene av vannet. Om lag 90 % av nedbørsfeltet til Hurdalssjøen ligger nord for det foreslåtte vanninntaket. Generelt er Hurdalssjøen en stor og robust vannkilde og har et stort nedbørsfelt med mye aktivitet. På bakgrunn av Hurdalssjøens størrelse og inntaksdyp, er det ikke planlagt innført noen klausuleringsbestemmelser som begrenser aktiviteten i nedbørfeltet som følge av at vannverket etableres. Dette er også uvanlig for innsjøer av denne størrelsen. Tiltak i nedbørfeltet må uansett følge annet lovverk som forurensningsloven og EUs rammedirektiv for vann. Dette vurderes i dag som tilstrekkelig til at råvannskvaliteten ikke blir forverret på grunn av tiltak i nedbørfeltet. Det vil likevel være svært viktig å overvåke råvannskvaliteten videre både med hensyn på forurensninger/påvirkning og for andre parametre som for eksempel skyldes klimaendringer. Vannkvaliteten i Hurdalssjøen er moderat påvirket av aktiviteten i nedbørfeltet selv i de dypere vannmasser. Selve vannbehandlingsanlegget etableres med to hygieniske barrierer, som det er krav om at vannforsyningen skal ha totalt. Valgt vannbehandlingsprosess tåler en forverring av råvannskvaliteten med hensyn på partikler, organisk stoff og patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer). Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 12 av 83 3.4 Vei og atkomst I dag er det atkomst til området gjennom Staviåsvegen. Vegen er ca 1500 meter lang fra Fv 180 og fram til der anlegget er tenkt plassert. Vegen fortsetter videre sørover. Dagens veg har om lag 3 meters bredde og består av jorddekke og noe grus. 3.5 Eiendomsforhold Planområdet ligger innenfor eiendom 97/1, eid av Mathiesen Eidsvoll Værk. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 13 av 83 4 4.1 Føringer for planarbeidet Overordnede planforutsetninger EUs vanndirektiv Formålet med dette direktiv er å fastsette en ramme for vern av innlands overflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann for blant annet å - forebygge ytterligere forringelse og beskytte og forbedre tilstanden til vannøkosystemer og, mht. vannbehov, også jordøkosystemer og våtmarksområder som er direkte avhengige av vannøkosystemene, - fremme bærekraftig bruk av vann basert på langsiktig vern av tilgjengelige vannressurser, - sikte mot styrket vern og forbedring av vannmiljøet, - sikre gradvis reduksjon av forurensning av grunnvann og forebygge ytterligere forurensning, Dette for blant annet å bidra til å sikre tilstrekkelige forsyninger med overflatevann og grunnvann av god kvalitet, som er nødvendig for en bærekraftig, balansert og rimelig bruk av vann og å redusere forurensning av grunnvannet. Vanndirektivet forutsetter en nedbørfeltbasert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. 4.2 Regionale planforutsetninger Fylkesplan Akershus Fylkesplanen for Akershus gir ingen spesielle føringer som gjelder dette planområdet. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 (utdrag). Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike Fylkesdelplanen konkluderer i forholdet med at «Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre Romerike Vannverk med inntak i Glomma bør være den ene kilden, og at det bygges et nytt vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalssjøen når UNIVANN’s nåværende anlegg blir for lite». 4.3 Kommuneplan for Eidsvoll Kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen - Parisbrenna I gjeldende kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen – Parisbrenna vedtatt 16.02.2010 ligger det planlagte tiltaket som Idrettsanlegg (område for Eidsvoll Værk golf), BAI samt Grønnstruktur – Naturområde(natur og friluftsområde i vassdrag og strandsone), sone C1. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 14 av 83 Figur 5. Kartutsnitt fra kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen – Parisbrenna. I bestemmelsene til kommunedelplanen står det at det i LNF – områder, inntil 100 meter langs vassdrag, er forbudt å sette i verk bygge- og anleggstiltak (Jf. Plan- og bygningslovens § 1-8; forbud mot tiltak mv langs sjø og vassdrag). Unntatt fra dette er i kommunedelplanen LNF – områder innenfor hensynssone C1 og C2. For disse sonene gjelder at anleggstiltak innenfor 100-metersbeltet ikke kan tillates før konsekvenser for natur, landskap og friluftsliv er nærmere vurdert, og eventuelle tilpasninger iverksatt. Tiltak innenfor områdene C1 og BAI tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt. I kommuneplanens bestemmelser legges det også vekt på at miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur skal hensyntas i reguleringsarbeid for de enkelte områdene. Det vises særskilt til at alle naturlige elve- og bekkeløp inkludert kantvegetasjon i tilstrekkelig bredde i utgangspunktet skal bevares. Arealdelen av kommuneplanen er under revidering og omtales på neste side. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 15 av 83 Kommuneplanens arealdel Figur 6 Kartutsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel 2013 – 2024 som pr- dags dato ligger ute til høring. Kartet viser to ulike skravurer; den ene viser flystøysonen for Gardermoen, den andre viser en hensynssone for friluftsliv. Arealet øst forStaviåsveien viser område avsatt til fremtidig idrettsanlegg. Figur 7 Kartutsnitt fra gjeldende kommuneplan. Det grønne området er avsatt til Område for Eidsvold værk golf, mens det omkringliggende området er LNF. Skravur er flystøysone for Gardermoen. Deler av Staviåsen er i forslag til ny kommuneplan (2013-2024) avsatt med hensynssone etter § 11-8; Sone med angitte særlige hensyn, herunder med hensyn på friluftsliv. Videre i bestemmelsene er det beskrevet at hensynssonen omfatter en sone i LNF – område langs Hurdalssjøen nord som utgjør et viktig rekreasjonsområde. På østsiden av Staviåsveien er deler av området avsatt til fremtidig idrettsanlegg. Tiltaket er ikke i samsvar med gjeldende kommunedelplan, kommuneplan eller forslag til ny kommuneplan. Ullensaker kommune har levert en høringsuttalelse til forslag til ny kommuneplan for Eidsvoll hvor det bes om at planene for det nye vannbehandlingsanlegget innarbeides i den nye kommuneplanen. Ullensaker kommune har drøftet det planlagte vannbehandlingsanlegget med planavdelingen i Eidsvoll kommune, og man har fått en positiv tilbakemelding om den foreslåtte plasseringen. Tidligere planer om golfbane er skrinlagt. Grunneier har hatt flere interessenter med tanke på annen utnyttelse av området. Det siste alternativet er en trollpark. Grunneier ivaretar disse hensynene gjennom sine møter med de ulike interessentene. 4.4 Forhold til eksisterende reguleringsplaner Området er uregulert. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 16 av 83 5 5.1 Planprosess og medvirkning Stadier i reguleringsprosessen Reguleringsprosessen for nytt vannbehandlingsanlegg følger ordinær prosedyre for planforslag med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Etter at forslag til planprogram var ute til offentlig ettersyn, ble det lagt fram for godkjenning i Utvalg for næring, plan og miljø (NPM). Planprogrammet ble godkjent i NPM 07.10.2014 med følgende tillegg: «Konsekvenser for naturressurser, beite og skog utredes. Det ønskes en klarere begrunnelse for valg av plassering av anlegget». Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra utvalget ble enstemmig vedtatt. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 21.10.2014. På grunnlag av godkjent planprogram er det utarbeidet reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. Reguleringsplanen forelegges NPM som avgjør om saken skal legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og berørte parter får en frist på 6 uker til å komme med synspunkter på planen før den legges frem for NPM til ny behandling. Det er kommunestyret som til slutt skal godkjenne planen. I løpet av høringsperioden for reguleringsplan vil det ved behov avholdes et offentlig informasjonsmøte spesielt rettet mot interesseorganisasjoner og naboer. På møtet vil det gis informasjon om tiltaket og det er anledning til å komme med innspill og synspunkter. 5.2 Planprosess hittil Planarbeidet og utkast til planprogram ble varslet gjennom annonser og direkte varsling per brev og det ble gitt anledning til å komme med innspill til både planprosessen og planprogrammet. Planprogrammet ble supplert ut fra de merknader som kom inn før det ble lagt fram til godkjenning. Prosjektet har hatt møter med en referansegruppe bestående av representanter fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus Fylkeskommune, Mattilsynet, Nannestad kommune og Oslo Lufthavn. I tillegg har både Eidsvoll kommune og Nannestad kommune deltatt ved enkelte møter i referansegruppa. Mulige samarbeidsløsninger har også blitt drøftet med vannansvarlige i alle 6 ØRU-kommuner. Prosjektet har gjennom referansegruppa hatt tett dialog med så vel nabokommuner som sentrale myndigheter. Da anlegget bygges i nabokommunen, har Ullensaker kommune som forslagsstiller, tett kontakt med både Kommunal drift og Planavdelingen i Eidsvoll kommune gjennom hele prosessen. Forslagsstiller har hatt og vil gjennomføre møter med Skiklubben og grunneier for sammen å finne en best mulig løsning for hvordan grunneiers- og skiklubbens interesser skal ivaretas på best mulig måte. 5.3 Offentlig ettersyn av planprogrammet Forslag til planprogram lå ute til offentlig ettersyn i perioden 02.04.2014 – 21.05.2014. Ved fristens utløp var det kommet inn totalt 6 merknader, hvorav 4 fra offentlige instanser og 2 er fra interesseorganisasjoner og privatpersoner til planprogrammet. Disse er sammenstilt og kommentert under. I tillegg har det kommet en mail med relevante vedlegg fra Eidsvoll kommune. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 17 av 83 5.4 Merknader til forslag til planprogram Innkomne merknader – offentlige instanser Ved fristen utløp hadde det kommet inn 4 merknader fra offentlige instanser. Uttalelse fra Forsvarsbygg NVE Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune Datert 29.04.2014 22.05.2014 20.05.2014 21.05.2014 Forsvarsbygg Forsvarsbygg kan ikke se at deres interesser blir vesentlig berørt av reguleringsarbeidet og har ingen innsigelser til reguleringsarbeidet på nåværende tidspunkt. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. NVE Planen omfatter vassdrag og vassdragsnære områder, samt uttak av vann fra grunnvann/innsjø. Uttak av grunnvann/vann fra innsjø omfattes av vannressurslovens bestemmelser om konsesjon, jf § 8 og 18. Tiltak og økt uttak behandles separat av NVE i sak 201004971, og omtales derfor ikke videre her. Grunnforholdene og forholdene til flom er omtalt i planprogrammet, og NVE har ingen merknader til de vurderinger som er gjort. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen har ingen konkrete merknader. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 4. mars 2013. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Akershus Fylkeskommune Fylkeskommunen mener planprogrammet har vesentlige mangler når det gjelder utredningsbehov og medvirkning. Det bør gjøres bedre rede for hvordan ansvar for regulering og planmyndighet er fordelt. Tiltakshavers kommentarer Tas til etterretning. Planprogrammet vil suppleres med mer utfyllende informasjon om dette. Savner også et regionalt perspektiv i planprogrammet, spesielt siden uttak vil berøre alle kommuner som ligger i nedbørsfeltet til kilten. Muligheter for eventuelt interkommunalt samarbeid må omtales, spesielt dersom slikt samarbeid forutsetter bestemte løsninger i endelig planforslag. Nedbørsfelt Det bør gjøres rede for hvilke vurderinger og dialog som ligger til grunn for oppstart av planarbeidet. Det har vært møter i Øvre Romerike Utvikling for å avklare mulig samarbeid. Planprogrammet vil suppleres angående regionalt samarbeid. Det bør gjøres rede for hvilke utredninger som skal gjøres med tanke på eventuelt behov for å sikre nedbørsfeltet mot fremtidig forurensning som kan skade drikkevannskildens kvalitet. Det må komme klart frem dersom omkringliggende kommuner vil måtte innføre båndleggingssoner rundt kilden og om det kan være behov for særlige tiltak i tilknytning til eksisterende eller planlagt bebyggelse i området. Mtp at drikkevannskilden i utgangspunktet må ha «evig» levetid, og at det kan være begrenset tilgang til reservekilder i en stadig voksende befolkning, vil det være svært viktig å sikre kildens kvalitet (og å spesifisere hvilken kvalitet den som et minimum må ha). Hurdalssjøen er vurdert å være en stor og robust vannkilde og det bygges i tillegg to barrierer for å sikre at eventuell forurensning ikke skal påvirke drikkevannet negativt. Temaet vil legges inn som et eget punkt i planprogrammet og omtales nærmere i det videre planarbeidet. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Det vil utdypes nærmere i planprogrammet hva som ligger til grunn for oppstart av planarbeidet. Side 18 av 83 Medvirkning Opplegget for medvirkning må konkretiseres og peke ut sentrale aktører for medvirkning. Et tidsmessig og tematisert opplegg for medvirkning bør være enkelt å skissere opp. Omkringliggende kommuner og enkelte statlige sektormyndigheter vil være aktuelle å trekke inn. Kommunen må vurdere behov for utvidet medvirkning løpende og sørge for at eventuelle konflikter er avklart eller identifisert før offentlig ettersyn av planforslag. Viser til rundskriv H-2/14 om innsigelse i plansaker. Friluftsliv / tilgjengelighet Må undersøkes om sikringsbehov i form av gjerder eller liknende rundt anlegget vil få negative følger for området og om det finnes ulike måter å sikre området på. Bør legges vekt på tilgjengelighet og estetikk/landskapstilpasning av sikringstiltak. Automatisk fredete kulturminner Arkeologisk registrering er bestilt og utføres i mai. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Det er ingen kulturminner fra nyere tid registrert innenfor planområdet. Anbefaler at hensynet til kulturlandskapet langs Hurdalssjøen ivaretas gjennom reguleringsplanen, f.eks ved vegetasjonsskjerming. Det er gjennomført flere avklarende møter i forkant av planfasen. Planprogrammet vil suppleres med nærmere omtale av dette. Tas til orientering. Dette vil være en del av friluftslivsutredningen. Vil ivaretas i landskapsutredningen. Dette vil ivaretas i reguleringsplanen. Tas til orientering. Planfaglig merknad Forutsetter at planprogrammet oppdateres i tråd med våre merknader og at det blir gjennomført reelle medvirkningsprosesser. Planbeskrivelsen må være utfyllende og særlig beskrivelse av eventuelle regionale virkninger. Det må fremgå hvordan medvirkning er ivaretatt i planarbeidet og hvilke muligheter til eventuelt senere interkommunalt samarbeid planforslaget åpner eller lukker for. Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune, ved planavdelingen, synes merking av skilt/info, buffersone mellom land og vann og sammenhengende grønnstruktur bør gis oppmerksomhet i det videre arbeidet. Det ble vedlagt et dokument vedrørende reservevann fra kommunal drift i Eidsvoll kommune samt en kommentar tilknyttet kommuneplanens arealdel til info. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Tas til orientering. Innkomne merknader – Interesseorganisasjoner og privatpersoner Ved fristen utløp hadde det kommet inn 2 merknader fra interesseorganisasjoner og privatpersoner Uttalelse fra Forum for natur og friluftsliv Akershus Mathiesen Eidsvoll Værk Ans Forum for natur og friluftsliv Akershus Forum for natur og friluftsliv Akershus (FNF-Akershus) savner et større fokus på vannmiljøet som en del av nærmiljøet. Ved å bygge i strandsonen vil den sammenhengende grøntstrukturen i området splittes opp og forringe natur og friluftslivet i strandsonen. Avbøtende tiltak kan være å bygge en brygge med båtslipp til allment bruk samt en rasteplass med informasjonsplakat om Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Datert 20.05.2014 19.05.2014 Tiltakshavers kommentarer Et vannbehandlingsanlegg er forutsatt å være lokalisert nært vannkilden. Hoveddelen av bygningsmassen skal trekkes noe vekk fra strandsonen, med unntak av et mindre bygg. Side 19 av 83 vannverket og viktigheten av vannforsyningen til kommunen. Det kan også anlegges en lekeplass. Dette kan være et mål for barn og unge i kommunen å gå, sykle, padle eller kjøre båt til. Det er ikke ønskelig å opparbeide brygge, rasteplass eller lekeplass i området. Det bør være tungtveiende grunner til å godkjenne et bygg innenfor 100-meterssonen. Oppfordrer kommunen til å se på hvordan bygget kan legges lenger vekk enn 100 meter fra vannet slik at kantvegetasjonen skaper en naturlig buffersone mellom land og vann. Det er viktig med tilstrekkelig kantvegetasjon langs vannet. Der skal det tas hensyn til ferskvannsorganismers økologiske funksjonsområder i følge lov om laksefisk og innlandsfisk. Et vannbehandlingsanlegg ligger av naturlige grunner innenfor 100meterssonen. Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad. Tiltaket vil medføre at en ledning legges i bakken, men området vil fremstå som før etter at anleggsarbeidene er ferdige. En pumpestasjon vil plasseres ca. 8-10 meter fra sjøkanten. Det kommer ikke fram av omreguleringen om det er søkt Fylkesmannen om dispensasjon for bygging i områder langs vann etter plan- og bygningsloven § 1-8 og lov om laksefisk og innlandsfisk § 7. Noe av hensikten med reguleringsarbeidet er å avklare forholdet til natur- og friluftsinteressene i strandsonen langs Hurdalsjøen. Reguleringsplanen sendes til bl.a. Fylkesmannen på høring. Når kommunestyret har vedtatt reguleringsplanen med byggegrense langs sjøen, er det ikke nødvendig å søke dispensasjon. Ser frem til utarbeidelse av konsekvensutredning med henblikk på Friluftsliv, Naturmiljø og biologisk mangfold og landskapsvern og bes om å få dette tilsendt når det foreligger. Tas til orientering. Oppfordrer til at spesielle hensyn til Hurdalssjøen tas under byggeperioden slik at akutt forurensning ikke kommer ut i vannet. Dette vil vurderes og ivaretas i detaljprosjekteringsfasen. Mathiesen Eidsvold Værk Ans Som grunneier ønsker Mathiesen Eidsvold Værk å komme med følgende innspill: Tiltakshavers kommentarer Opprusting av Staviåsveien til klasse 2 landbruksveg. Alle gjeldende rettigheter til Staviåsveigen må opprettholdes uten kostnad for grunneier. Eidsvoll Værk Skiklubb har langsiktig leieavtale om skiløyper (inkl. lysløype) i området. Løypenettet går vinterstid på deler av Staviåsvegen i dag. Areal til omlegging av løypenett utenfor vegen samt plassering og utforming av bruer for kryssing av veg må avklares med grunneier, mht. erstatning for tap av framtidige skoginntekter, og praktisk tilrettelegging for øvrig drift av skogen. Staviåsen er viktig for hjortevilt. Trekk- og beiteområder for elg, spesielt vinter. Rådyr/hjort: viktig oppholdsområde jfr. Eidsvoll Viltnemd. Dette må hensyntas i planleggingen. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Staviåsveien skal rustes opp til klasse 2 landbruksveg. Gjeldende rettigheter for grunneier skal opprettholdes uten kostnad for grunneier. Omlegging av løypenett samt plassering og utforming av bruer for kryssing av veg skal gjøres i samarbeid med grunneier og representanter fra skiklubben. Tas til orientering. Trekk- og beiteområder for vilt vil hensyntas i planleggingen. Side 20 av 83 5.5 Merknadsbehandling planforslag til offentlig ettersyn. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning til førstegangsbehandling lå ute til høring i perioden 02.03.2015 – 17.04.2015. Ved fristens utløp var det kommet inn totalt 6 merknader til planen. Disse er sammenstilt og kommentert under. Uttalelse fra Jernbaneverket Forsvarsbygg Statens Vegvesen (x2 merknader, hvorav èn merknad til oppstart av planarbeid/ utleggelse av planprogram til off. ettersyn). Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune Eidsvoll Viltnemd Datert 02.03.2015 04.03.2015 12.03.2015 / 23.04.2014 21.04.2015 17.04.2015 23.03.2015 Jernbaneverket, 02.03.2015 Jernbaneverket har ingen merknader til planforslaget. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering Forsvarsbygg, 04.03.2015 Forsvarsbygg har ingen merknader til reguleringsarbeidet på nåværende tidspunkt. Tiltakshavers kommentarer Tas til orientering. Statens vegvesen, 12.03.2015 Statens vegvesen gjør oppmerksom på at det ble gitt uttalelse til varsel om oppstart av planarbeid med kopi til Eidsvoll kommune, som ikke er nevnt i avsnitt 5.4, merknader til forslag til planprogram. Kopi av uttalelsen er vedlagt denne uttalelsen. Tiltakshavers kommentarer Beklager, vi har dessverre ikke mottatt Statens vegvesens innspill til varsel om planoppstart. Innspillene tas til etterretning i denne runden. 1. Reguleringsbestemmelse om byggeplan for kryss. Dersom krysset mellom Staviåsvegen og fv. 180 skal utbedres må det i reguleringsplanen være en reguleringsbestemmelse som sier at byggeplan for krysset Staviåsvegen/Fv 180 skal være godkjent av Statens vegvesen før man kan starte opp arbeidet med å bygge krysset. Det har i tidlig fase av planprosessen vært dialog med Rune Seim på planavdelingen i Statens vegvesen region øst og det har vært enighet om at det ikke er behov for utarbeidelse av byggeplan i forhold til ombygging av Hurdalsvegen Det vil bli samme avkjøring som i dag og gode siktforhold (ref. mailutveksling 20 og 31 oktober, 2014). SVV har vært forelagt geometritegninger for avkjøring og er enige i løsningene. Det vil være breddeutvidelse på skogsbilvegen som utbedres, og i selve krysset ut mot Hurdalsvegen. Trafikkmessig vil det ikke bli særlig mer trafikk enn i dag etter utbygging (et par biler i døgnet til vannverket + ca 1-2 leveranser per uke i større volum). I anleggsfasen vil det bli en del trafikk. 2. Regulering av frisikt Krysset mellom Staviåsvegen og fv. 180 må reguleres med sikt på minst 6x120 m. Vi antar at det har vært manglende koordinering internt i Statens vegvesen, og at de løsningene som nå foreslås også er i tråd med Statens vegvesens ønsker. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 21 av 83 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 21.04.2015 Fylkesmannen er positiv til reguleringsplanen med valg av Staviåsen som alternativ for lokalisering av nytt vannbehandlingsanlegg. Utbyggingen av vannverket er i tråd med vedtatt fylkesdelplan for Romerike og vil kunne gi en robust og fremtidsrettet løsning for vannforsyningen i regionen for en sterkt voksende befolkning på tvers av nåværende kommunegrenser. Tiltakshavers kommentarer Innspillet tas til orientering. Valget av Staviåsen gir mulighet for å etablere Hurdalssjøen vannverk som reserve drikkevannsløsning for Eidsvoll kommune, og er det alternativet som raskest lar seg gjennomføre i tid. Alternativet har også en del andre fordeler som må tillegges vesentlig vekt; driftsmessige forhold ved vannverket/ledningsanleggene, avløpet av slamavvanningen kan føres til kommunalt renseanlegg, samt lavere anleggskostnader. Planområdet er i dag lite berørt av tekniske inngrep, annet enn en skogsbilvei og en lysløype. Planområdet er uregulert og planen er ikke i tråd med kommuneplanen. Fylkesmannen mener at reguleringsplanen kommer i liten konflikt med miljøinteressene i området sett i forhold til tiltakets store samfunnsmessige verdi. Det er ikke registrert i det aktuelle området viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsmessig verdi (rødlistearter) i nasjonale databaser. Det vil ikke bli særskilte restriksjoner på bruk av strandsonen i området og i sjøen. For å bevare områdets karakter av uberørthet må det stilles krav om at vannbehandlingsanlegget gis en utforming som gir minst mulig eksponering mot Hurdalssjøen. Det må stilles krav om valg av farger og materialer i fasaden på bygningene slik at disse oppfattes som naturlige og harmoniske i forhold til omgivelsene. Inngrep i strandsonen må minimaliseres i mest mulig grad, herunder at legging av inntaksledningen mellom sjø og pumpehus gjennomføres som styrt boring slik som planlagt. Det må videre stilles krav om reetablering med naturlig vegetasjon og treslag som skjuler anlegget mot sjøen. Det stilles krav til fargebruk og utforming av anlegget i § 5 i reguleringsbestemmelsene. Inngrep i standsonen skal minimaliseres i mest mulig grad. Krav om reetablering av vegetasjon håndteres i reguleringsbestemmelsenes § 5. Akershus Fylkeskommune, 17.04.2015 Automatisk fredete kulturminner Det er gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet i mai 2014. Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Uttalelse gis på grunnlag av arkivmateriale. Fylkesrådmannen har ingen merknader knyttet til nyere tids kulturminner. Forhold til fylkesvei Viser til uttalelse fra Statens vegvesen Region Øst Tiltakshavers kommentarer Eidsvoll Viltnemd, 23.03.2015 Den største bekymringen av viltproblematikk i området er det store elgtrekket. Trekket er beskrevet i kommunens viltkart og definert som regionalt viktig. Det vises til kommunens forvaltningsplan for Tiltakshavers kommentarer Innspillet tas til orientering. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Tas til orientering. Tas til orientering. Tas til orientering, viser til tiltakshavers kommentar under uttalelse fra Statens vegvesen region øst. Side 22 av 83 hjortevilt. Viltnemda ser det som svært uheldig at dette trekket blir berørt av utbygging, men ser også at et vannbehandlingsanlegg som beskrevet ikke nødvendigvis behøver å få kritiske konsekvenser for dette viktige trekket. Anleggsperioden blir en viktig periode hvor det må foreligge en instruks på at trekkruten ikke må stenges. Etter ferdigstillelse må området som eventuelt må avsperres settes så minimalt som overhodet mulig. Det må også opprettholdes en god korridor mellom husene og strandsona hvor viltet kan gå. Det må heller ikke tilrettelegges for friluftsaktiviteter i dette området. Slike aktiviteter og eventuelle løyper må heller ikke legges på tvers av trekkruta. Piggtråd må ikke brukes som sperregjerde. Når det gjelder annet vilt i området er viltnemda mest bekymret for de som har status som sårbare og spesielt i hekketida. Derimot så er trekkområdet mer stabilt over veldig lang tur, mens småvilt lettere flytter til andre lokaliteter der det finnes alternativer. Viltnemda ser at vannbehandlingsanlegget kan bygges, men ber om at nemda og miljøansvarlig i kommunen blir forespurt under arbeidet. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Anleggsperioden vil være tidsavgrenset og området vil avsperres så minimalt som praktisk mulig. Det vil tidvis, av sikkerhetsmessige årsaker, ikke være mulig å holde en korridor mellom strandsona og bebyggelsen åpen da det skal anlegges en større grøft i dette området. Det vil derimot ikke være noe problematisk å ferdes på utsiden av denne sonen. Piggtråd skal ikke brukes som sperregjerde. Det blir satt opp to gjerder; en anleggsavgrensning i plast og et ordinært anleggsgjerde rundt byggeplassen for å hindre folk og vilt i å komme seg innenfor byggeområdet og skade seg. Det er kun selve byggeområdet som blir gjerdet inn og vil således ikke hindre ferdsel for viltet fra nord mot sør. Det vil gjennomføres registreringer i området av ornitologer i forkant av anleggsarbeidet. Det er lagt restriksjoner på anleggsarbeid dersom det skulle vise seg å være rødlistearter som hekker i nærheten av anleggsområdet. Fagansvarlig i kommunen er informert om dette tiltaket og vil kunne få tilsendt rapport etter ornitologisk registrering våren 2015. Side 23 av 83 6 6.1 Beskrivelse av planforslaget Intensjon Bakgrunnen for utbyggingen er at dagens vannkapasitet fra Bjertnessjøen er overskredet. I tillegg blir det stadig dårligere vannkvalitet i kilden. Det forventes en befolkningsvekst i Romeriksregionen, noe som resulterer i et økt behov for kapasitet for levering av vann. Hurdalssjøen er en stor og god vannkilde med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. Vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen er beregnet å ha kapasitet for levering til 80 000 – 100 000 personer. I dag forsynes ca 37 000 personer av Univann med vann fra Sjunken vannbehandlingsanlegg med Bjertnessjøen som vannkilde. Det nye vannbehandlingsanlegget skal dimensjoneres for år 2060 og det er valgt å skulle bygge ut det nye anlegget med en produksjonskapasitet på 40 000 m3/døgn. Plasseringen av vannbehandlingsanlegget gir muligheter for videre utvidelse av driften ved behov. Tiltaket er konsekvensutredet. 6.2 Hovedgrep Tomt for vannbehandlingsanlegg: Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag 36 200 m2. Det er regulert et område helt ned til sjøen for å sikre tilgang til prøvetaking og inspeksjon, samt for å ha tilgang til rørledninger og råvannspumpestasjon. Råvannspumpestasjonen må ligge nær sjøen, men det vil bli sikret god passasje slik at tilgangen for allmenn ferdsel langs sjøkanten ikke skal reduseres som følge av anlegget. Anlegget ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen og det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomta. Anlegget er tilpasset eksisterende høyder på stedet og det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig og inn i terrenget. Prosessanlegget er tenkt plassert med hovedplan på kote 195, ca 20 m høyere enn normal vannstand i Hurdalssjøen. Interne veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Det er kun bygningsmassen som vil gjerdes inn. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 24 av 83 Figur 8 VR-modellen viser hvordan anlegget er tenkt plassert i terrenget. Alle kjørearealer skal måkes om vinteren. Gressarealene kan benyttes til snøopplag. Arealet ved sjølinjen beholdes åpen for allmenn ferdsel som i dag. Figur 9 Prinsippsnitt for plassering og utforming av anlegget. Sort linje viser opprinnelig terreng. Det er ingen stier eller lysløype som berøres direkte av den aktuelle tomten for vannbehandlingsanlegg og råvannspumpestasjon. Opprusting av Staviåsvegen – atkomstveg til anlegget I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg skal Staviåsvegen rustes opp med ny kryssløsning mot fylkesveg 180. Staviåsvegen skal også opprustet til klasse 2 landbruksveg, dette betyr at dagens tømmerdrift vil kunne videreføres. Vegen vil få en bredde på 4,5 meter og det skal legges opp til fire møteplasser og en snuplass dimensjonert for tømmerbil. Det er i dag en veibom på Staviåsvegen, rett etter avkjøring fra Fv 180. Denne bommen skal opprettholdes, men skal kunne styres elektrisk. Det vil ikke bli restriksjoner på bruk av Staviåsvegen som atkomstveg for grunneiere etter at anlegget er etablert. Anlegget, eller driften av dette, vil ikke forårsake restriksjoner på den allmenne bruken av området som friområde utover det rent bygningsmessige. Det er en lysløype som i dag krysser Staviåsvegen på to steder. Staviåsvegen blir i dag ikke brøytet vinterstid og det er derfor ikke problematisk å krysse vegen for skigåere. Når det nye vannbehandlingsanlegget blir bygget vil Staviåsvegen måtte brøytes, og det vil gjøre det mindre gunstig for skigåere å krysse vegen enn i dag. Tiltakshaver har hatt møter med Eidsvoll Værk Skiklubb for å sikre en best mulig prosess og løsning for Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 25 av 83 skiløypa forbi området. I en mulighetsstudie, som ble gjennomført sommeren 2013, ble det forutsatt anlagt to planfrie kryssinger med lysløypa. I ettertid er det imidlertid vurdert å ikke legge til rette for planfrie kryssinger med skiløypa. Bakgrunnen for dette er at terrenget vil gjøre at brukonstruksjonene blir uforholdsmessige store og kostbare. En løsning det nå jobbes med er å legge lysløypa i sin helhet på innsiden av Staviåsvegen, slik at man unngår krysningsproblematikken. Figur 10 Illustrasjonen over viser forslag til løsning for lysløypetrase. Den grønne linja viser forslag til ny trasè, som ikke vil krysse Staviåsvegen slik som i dag. Illustrasjonen over viser forslag til løsning for ny trasè for lysløype, der lysløypa ikke krysser Staviåsvegen. Det gjøres oppmerksom på at illustrasjonen kun er et forslag som er drøftet med skiklubben og grunneier og at løypa ikke er gått opp i terrenget. Dialogen med skiklubben og grunneier vil videreføres for å finne akseptable løsninger. 6.3 Utforming av anlegget De 4 separate anleggsdelene framkommer av Figur 11. 1. Prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling 2. Rentvannsbasseng med 3 000 m3 volum 3. Rentvannspumpestasjon, skal pumpe ut på vannforsyningsnettene 4. Råvannspumpestasjon, skal pumpe fra Hurdalssjøen til prosessanlegget Bakgrunnen for at anlegget deles opp er: Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 26 av 83 - God tilpasning til eksisterende landskap/terreng. Prosessanlegget, som er det største bygget, plasseres på en naturlig hylle i det skrånende terrenget. - Gode muligheter for framtidig utvidelse av hver enkelt anleggsdel ved økt vannbehov eller økt vannbehandling. Hurdalssjøen har rikelig kapasitet til å forsyne en større befolkning enn det nå legges opp til. - Små stigningsforhold på atkomstveien til prosessanlegget - Pumpetrinnene deles opp slik at det ikke blir uforholdsmessig stor løftehøyde på rentvannspumpene som skal pumpe ut på vannforsyningsnettene. - Eget bygg for rentvannspumpestasjonen gjør at vibrasjoner og støy ikke forplantes til prosessanlegget der driftsavdeling/personalavdeling vil være. - Lite inngrep i strandsonen Figur 11 Mulig løsning for utforming av vannbehandlingsanlegget, Foreløpig landskapsplan (Asplan Viak 2015). Bygningsmassen har totalt en grunnflate på ca 2 500 m2, og et totalt areal når alle plan summeres på ca 4 500 m2. Anleggshøyden over bakken er på inntil ca 10 m. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Selve prosessanlegget er foreslått med en 3-delt hovedutforming: Filteravdeling – over 2 nivå med 8 filter og 2 fortykkere Slamavdeling – over 3 nivå med videre slambehandling Drifts- og teknisk avdeling – over 3 nivå med rørkjeller, 1. etg og 2. etg. I drifts- og teknisk avdeling legges publikumsavdeling med hovedinngang, visningsrom etc på framsiden i 1. etg med utsikt over vannkilden. Driftsavdelingen legges også på framsiden (mot Hurdalssjøen), men i 2. etasje. På baksiden legges alle kjemikaliepåfyllinger samt en bakinngang for driftspersonell via verkstedet. I forhold til universell utforming blir det trappefri atkomst både til 1. og 2. etasje. Det vil si at det ikke bygges heis i anlegget. Slamavdelingen anlegges også på baksiden av anlegget. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 27 av 83 Det bygges rundkjøring rundt prosessanlegget. Store kjemikaliebiler vil ha atkomst og snumuligheter på baksiden av anlegget der kjemikaliene skal etterfylles. Slamcontainere vil også hentes på baksiden av anlegget. Figur 12 VR-modell som viser anlegget sett mot nord, fra Staviåsvegen. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Årsaken til at bygningene må gjerdes inn er at det er strenge krav til hygiene ved en slik «næringsmiddelfabrikk» som det nye vannbehandlingsanlegget er. Beitedyr helt inntil anlegget vil medføre at man hele tiden må rengjøre områdene rundt prosessanlegget og rentvannsbassenget samt at man lett kan fra med seg møkk inder skosålene inn i prosessanlegget og rentvannsbassenget. Dette kan gi fare for forurensning av drikkevannet i tillegg til at anlegget må ha økt renhold også innendørs. Det er kun bygningsmassen av det indre området som vil gjerdes inn og gjerdene vil være om lag en meter høye. Materialbruk og arkitektonisk uttrykk Bygningsmasser og volumer er styrt ut fra de funksjonene som rommes i de 4 byggene. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner, med prefabrikerte betongelementer som takkonstruksjon. Takene vil være tilnærmet flate. I fasadene er målsettingen å benytte tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer. I utgangspunktet var det i forprosjektet foreslått en lys teglforblending som skulle gå igjen på alle byggene. Etter nærmere dialog med planavdelingen i Eidsvoll er det nå heller ønskelig å gå for et materiale i naturfarger slik at anlegget skal gli bedre inn blant omgivelsene og ikke i like stor grad fremstå som et fremmedelement. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 28 av 83 Figur 13 Fasadetegninger fra forprosjektet (foreløpige tegninger). Figur 14 Mulige fasadematerialer; eks. hvit marmor, svart gabbro og kledningsfelt i trespiler eik. Hvit marmor som tidligere var påtenkt materiale er nå besluttet å ikke benyttes, men det er mer aktuelt med svart gabbro eller mer naturfarget tegl slik som teglen til høyre som er mer lysgrå mot sandfarget. 6.4 Atkomst og kryssløsning Staviåsveien skal gruslegges og utvides til å ha en bredde på 4,5 meter fram til det planlagte vannbehandlingsanlegget. Vegen vil få betegnelsen landbruksveg klasse 2. I tillegg er det tilrettelagt for fire møteplasser og en snuplass. Snuplassen er dimensjonert for tømmerbil og vil ha en diameter på 30 meter. Denne strekker seg noe utover det området som ble varslet i varsel om oppstart av planarbeider. Snuplassen er opprettet Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 29 av 83 etter grunneiers ønske og behov. Vegklassen Landbruksveg klasse 2 krever også snuplass for vogntog for hver 1000 meter. Det har derfor ikke vært behov for å varsle denne utvidelsen. På innsiden av vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknenede her. Figur 15 Det brune området viser Staviåsvegen med tenkt snuplass. Den rosa traseen viser tenkt plassering av skiløype. Figur 16 Figuren viser normalprofil for Staviåsvegen etter utbyggingen. Normalprofilen over viser en vegbredde på 3,5 m med 0,5 meter skulder på hver side, dvs en totalbredde på 4,5 meter. Mellom vegen og skiløypa vil det komme en grøft/annet vegareal, som også vil kunne fungere som en del av skiløypa på vinterstid. 6.5 Arealer og formål Bebyggelse og anlegg: 1400 - Idrett 1541 – Vannforsyningsanlegg 1800 – Bebyggelse og anlegg - idrett Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: 975 m2 36 244 m2 1535 m2 2011 – Kjøreveg 2019 – Annen veggrunn - grøntareal Landbruks-, natur og friluftsområder: 8300 m2 3000 m2 5130 Friluftsformål 5080 m2 Totalt areal 55 134 m2 Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 30 av 83 6.6 Anleggsperioden Anleggsarbeidene for Staviåsveien er tenkt påstartet i juni, 2015. Dette gjelder for deler av anleggsvegen. Strekningen mellom område for vannforsyningsanlegg og snuplass for tømmerbil skal ikke påbegynnes uten at det foreligger dokumentasjon på at det er gjennomført feltarbeid for å avdekke om anleggsvirksomhet vil gi negative konsekvenser for rødlistearter. Det er avsatt et område ved Fylkesveg 180 til midlertidig anleggsområde. Dette er for arbeid knyttet til gjennomføring av utbygging av atkomstvegen. Innenfor dette området kan det oppføres brakker, gjennomføres lagring av anleggsmateriell og manøvrering eller parkering av anleggsmaskiner samt annen aktivitet knyttet til anleggsdriften. Byggeperioden for selve vannbehandlingsanlegget vil foregå mellom oktober 2015 og desember 2017. I anleggsområdet skal jordsmonnet ryddes til side og mellomlagres. Videre skal det sprenges ut fjell i innerkant av byggeområdene (mot øst), og det skal fylles opp i ytterkant (mot vest). Det skal anlegges vei ned til råvannsinntaket, og råvannsinntak skal sprenges ned i fjell innenfor vannlinja. Videre skal det sprenges eller bores inntak for vann derfra. På sørsiden av råvannsinntaket skal det etableres rørtrase for råvann, rentvann, prosessavløp, overløp. Dette siste innebærer antatt sprengning ca 3 meter ned i fjell i ca 10 meters bredde fra prosessanlegget ned til og i Hurdalssjøen. Til sammen er arbeidene anslått å omfatte utsprengning av ca 16.000 m 3 fjellmasser. Ca 13.000 m3 gjenplasseres og brukes til terrengoppfylling, slik at det blir et netto masseoverskudd på ca 3000 m 3. Bygningene og produksjonslokalene skal vesentlig bygges i betong. Det skal til sammen bygges ca 4500 m2 brutto grunnflate. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Et grovt overslag tilsier at det skal støpes ca 3000 m3 betong på stedet. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 31 av 83 7 7.1 Konsekvenser av planforslaget Sammendrag av konsekvensutredningen Tema Konsekvenser Landskap Plan og influensområdet er gitt middels verdi og lite negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-). Friluftsliv Område 1, Staviåsvegen: Staviåsveien er mye brukt som turveg på sommerstid og skiløype på tidlig vinterstid og har stor verdi. I forbindelse med tiltaket vil det anlegges en skiløype separat fra Staviåsveien. Dette vil bedre forholdene for skiløpere og gir derfor et lite/middels positivt omfang. Konsekvensene for Staviåsveien blir derfor middels positiv konsekvens (++) Naturmiljø Område 1, Staviåsvegen: Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ. Kulturminner Naturressurser Område 2, Tomt for vannbehandlingsanlegg: Selve tomten for vannbehandlingsanlegget er vurdert å ha liten/middels verdi, mens omfanget av tiltaket er vurdert til lite/middels negativt omfang. Dette gir liten negativ konsekvens (-). Område 2, Tomt for vannbehandlingsanlegg: Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvens liten negativ Området er registrert, det er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Skogen og beiteressursene i området er vurdert å ha middels verdi. Omfang av negative påvirkninger er vurdert å være lite negativt/noe forringet. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvesnvifta å være liten negativ konsekvens. Hurdalssjøen er karakterisert å ha stor verdi. Omfang er vurdert til ingen endring/intet på lang sikt, og noe forringet/lite negativt på kort sikt. Konsekvensen vurderes til liten negativ konsekvens på kort sikt og ingen negativ konsekvens på lang sikt. Utslipp Nedenfor er et utdrag fra alle konsekvensutredningene. Alle utredningene finnes som egne rapporter som er vedlagt planforslaget. 7.2 7.2.1 Landskap Metode Arbeidet er utført med bakgrunn i befaring (14/05/2014), kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. 3D-modell av anlegget har i tillegg vært et viktig grunnlag for å vurdere omfang for tema landskap. Konsekvensutredningen bygger på metoden beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712, Konsekvensanalyser. Verdivurderingen av landskapet beskrives ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. En synlighetsvurdering danner grunnlaget for konsekvensens omfang. Omfanget beskriver hvor store positive eller negative endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i det berørte området. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Omfanget skal vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 32 av 83 7.2.2 Definisjon av plan- og influensområdet Planområdet består av områder som blir direkte påvirket eller berørt av det planlagte tiltaket, dvs. selve anlegget, atkomst-/driftsveger inklusive fyllinger/sidearealer og arealer til buffersoner. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket. Områder tiltaket vil eksponere seg mot inngår i influensområdet. Dette gjelder Hurdalssjøen, grøntområdene ved Staviåsen med tilhørende lysløyeanlegg, og bebyggelsen vest for planområdet, på motsatt side av Hurdalssjøen og områdene tilknyttet disse. Figur 17. Illustrasjonen viser prinsipiell avgrensing av plan- og influensområde for tema landskap. 7.2.3 Overordnet landskapskarakter Landskapet innenfor influensområdet inngår i landskapsregion 03, Leirjordsbygdene på Østlandet (NIJOS, 10/2005). Det meste av regionen ligger under marin grense, dvs. under 150 – 200 m.o.h. Regionen kjennetegnes av sletteland med mektige leirdekker og lave mellomliggende åser. De mange små og store åsdragene som skiller regionens mellomskalerte bygdelag danner mange steder lave kulisser av betydning for opplevelsen av landskapsrommet. Her er ofterst høy himmel og flate «gulv». De flate formene har gjort regionen godt egnet til oppdyrking. Bølgende, store åkerflater er et vanlig syn. Barskog preger skogsbildet, men oppstykkes av jordbruksmark. Granskog er vanligst, stedvis også i barblandingeller som blandingsskog. Undervegetasjon varierer, men oftest ses blåbærdominerte skogstyper med innslag av rikere småbregne-, lågurt- og høgstaudeskog. Regionens vassdrag preges av stilleflytende elver. Storelvene Glomma og Vorma renner gjennom regionen, men fordi de følger dype sprekker i berggrunnen har de i liten grad slynget seg utover leirslettene. Flere mellomstore og små elver har derimot meandrert kraftig og uhindret gravd seg dypt ned i leirmassene. Dette gjør at vannveiene er godt senket i landskapet, og dermed svært lite synlig fra det omkringliggende slettelandet. Regionen har flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder. Visuelt er det de mange gårdstunene regionens mest betydningsfulle bygningsmasse. Dette fordi gårdene er spredt og tunene lett synlig pga. snaue arealer rundt. 7.2.4 Landskapet i plan- og influensområdet Områdene som inngår i influensområdet ligger på løsavsetninger etter siste istid som også preger de sentrale strøkene i Hurdal kommune. Breelver har under isens tilbaketrekning lagt opp en svær sand- og grusmo i sørvest Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 33 av 83 i kommunen, ca. 190 moh. Denne demmer opp Hurdalsjøen og gir Andelva et østlig løp til Vorma, på tvers av strøkretningen i undergrunnen. Derved danner den flere fosser. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrene, lite verdifull skog biologisk sett (miljøstatus.no). Det finnes mye bær og sopp. Området er et utstrakt turområde og ligger i kontakt med Hurdalsjøen. Området preges av ulike typer arealbruk. Hurdalsjøen er et rekreasjonsområde for hele regionen og det er mye båter på vannet. Nord for planområdet finner man Larsvika som er en av få naturlige ankringsplasser for småbåter. I selve influensområdet finner man både beiteområde for elg og trekkvei i nærheten (naturbasen). Det er også flere turløyper og lysløypeanlegg. Figur 18. Den flate overflaten som Hurdalssjøen representerer skaper kontrast til de skogkledte åssidene. Planområdet består i dag av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk som deles i to av en skogsbilvei. Tiltaket ligger i en skogkledt åsside som heller ned mot Hurdalssjøen. Figur 19. Planområdet Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 34 av 83 Figur 20. Planområdet deles av en skogsbilvei. Det finnes enkelte partier i planområdet hvor det er fjell i dagen som danner små rom i den tette skogen. Planområdet ligger i kontakt med Hurdalssjøen og det er mulig å ferdes langs vannkanten. Staviåsen er det høyeste punktet innenfor influensområdet og ligger på 271 moh (sørøst). Planområdet har en høydeforskjell på 30 meter, fra 175 til 205 moh. Terrenget faller jevnt ned mot Hurdalssjøen. 7.2.5 Verdivurdering Planområdet karakteriseres som et område med lave åser med mye barblandingsskog som er vanlig i regionen. Området er så å si urørt for inngrep, med kun en atkomstveg. Vannkanten langs Hurdalsjøen er en viktig landskapskvalitet. Her er det mulig å komme i kontakt med vannflaten og spasere langs sjøen. Samlet vurderes området å ha middels landskapsverdi med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i regionen for plan- og influensområdet. 7.2.6 Synlighetsanalyse Fjernvirkning/nærvirkning Tiltaket innebærer et landskapsinngrep i form av sprengning. Anlegget skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende høyder på stedet. Det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig i terrenget slik at de tilpasses landskapet for øvrig. Veier skal forsøkes tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Det er utarbeidet en 3D-modell for følgende situasjoner: Dagens situasjon (0-alternativet) Etappe 1: Ferdig anlegg, revegetering har begynt. Ca. 2 meter høye trær. Etappe 2: Hele området er ferdig revegetert. 10 – 15 meter høye trær. For å dokumentere tiltakets nær- og fjernvirkning er det tatt utsnitt/stillbilder fra 3D-modellen. I visualiseringene er ikke vegetasjonen i forgrunnen tatt med slik bildene av dagens situasjon viser. Synligheten i ny situasjon kan derfor framstå som verre enn det som vil være tilfelle så lenge vegetasjonen beholdes. I tillegg vil tiltakets eksponering reduseres når området revegeteres. Synsvinklene er valgt ut i fra steder der anlegget vil eksponere seg mot omgivelsene eller områder der folk i stor grad befinner seg. I det følgende beskrives først fjernvirkning og deretter nærvirkning. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 35 av 83 Fjernvirkning Figur 21. Oversikt over de ulike ståstedene for fjernvirkning. Tiltaket vil først og fremst være synlig fra vestsiden av Hurdalsjøen samt fra båter som ferdes på Hurdalsjøen. A. «Nord»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 Fra motsatt side av Hurdalssjøen vil det kommende anlegget kunne skimtes hvis man ferdes langs Vestre Hurdalsveg. Tiltaket ligger så lavt av det ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen fremstår fortsatt som sammenhengende og skogkledt. Figur 22. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 23. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen, men er knapt synlig. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 36 av 83 Figur 24. Etappe 2: revegeteringen er ferdig men tiltaket er fortsatt knapt synlig. B. «Vest»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 I vår og sommer halvåret vil det knapt være innsyn til tiltaket fra denne vinkelen pga. tett vegetasjon. I vinterhalvåret vil tiltaket være noe mer eksponert, men fortsatt veldig beskjedent. Den skogkledte åsryggen framstår fortsatt som inntakt. Figur 25. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 26. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen. Tiltaket representerer et lite brudd i den sammenhengende, skogkledte åssiden, selv om det er beskjedent. Figur 27. Etappe 2: revegeteringen er ferdig. Tiltaket representerer et lite brudd i den sammenhengende, skogkledte åssiden, selv om det er beskjedent. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 37 av 83 C. «Sør»: Vestre Hurdalsveg Fv. 120 Tett vegetasjon gjør det vanskelig å se tiltaket fra sør i vår og sommer halvåret. I vinterhalvåret vil tiltaket trolig være noe synlig. Den skogkledte åsryggen framstår fortsatt som inntakt. Figur 28. Dagens situasjon: tett vegetasjon gjør det vanskelig å se planområdet. Figur 29. Etappe 1: tiltaket er mest eksponert i denne etappen. Tiltaket representerer et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Figur 30. Etappe 2: revegeteringen er ferdig. Tiltaket representerer et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Nærvirkning Atkomsten til tiltaket er fra Østre Hurdalveg (Fv. 180) via en bomvei som er eid av Eidsvoll kommune. Fra land ser man ikke tiltaket før man står i selve planområdet. Terrengvoller og tett vegetasjon begrenser eksponeringen. Fra sjøen vil anlegget være mer eksponert, men også her demper tett vegetasjon og terrengtilpassing synligheten. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 38 av 83 Figur 31. Ståsteder for nærvirkning. D. «Skogsbilvei 1» Sett fra «skogsbilvei 1» vil tiltaket være godt synlig. Vegetasjon på tiltaksområde revegeteres og vil gradvis føre til noe mindre innsyn da revegeteringen langs vegen vil skjule mer av anlegget når de er ferdig utvokst. Denne vegen skal brukes som atkomst til renseanlegget og det er dermed begrenset hvor mange som bruker denne og dermed ser anlegget. Figur 32. D. Eksisterende situasjon Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 39 av 83 Figur 33. D. Etappe 1: anlegget er ferdig. Nye trær er plantet langs veien. Disse skjuler anlegget mer og mer etter hvert som de vokser. Figur 34. D. Etappe 2: Ferdig revegetert. Trærene er utvokst og skjuler mer av anlegget. E. «Hurdalssjøen» Fra Hurdalssjøen vil toppen av bygningene være synlig, Byggene ligger så lavt i terrenget at de ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen fremstår fortsatt som sammenhengende og skogkledt. Etter hvert som tiltakområdet revegeteres vil det føre til mindre synlighet i landskapet. Figur 35. E. Eksisterende situasjon Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 40 av 83 Figur 36. E. Etappe 1: anlegget er ferdig. Toppen av bygningene er godt synlig. Nye trær er plantet og vil skjule anlegget gradvis mer og mer. Figur 37. E. Etappe 2: ferdig revegetert. Trærene er utvokst og skjuler mer av bygningene F. «Skogsbilvei 2» Sett fra skogsbilveien vil tiltaket være godt synlig. Denne veien blir stående som den er i dag, men vegetasjon på tiltaksområde revegeteres og vil gradvis føre til noe mindre innsyn. Figur 38. F. Eksisterende situasjon Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 41 av 83 Figur 39. F. Anlegget er ferdig. Nye trær er plantet langs veien. Disse vil skjule anlegget gradvis mer og mer. Figur 40. F. Revegetering ferdig. Trærne er utvokst og skjuler mer av anlegget. G. «Staviåsen» Eksponeringen av uttaket mot Staviåsen vil bli lik 0-alternativet (dagens situasjon). På grunn av tiltakets plassering i terrenget vil det ikke kunne sees fra Staviåsen. Figur 41. G. Fra Staviåsen. Eksponeringen er lik dagens situasjon. 7.2.7 Omfangsvurdering Synlighetsvurderingene danner grunnlaget for den etterfølgende redegjørelse for konsekvensenes omfang. Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder. Ved fjernvirkning vil tiltaket representere et lite brudd i den ellers sammenhengende, skogkledte åssiden. Ved nærvirkning vil inngrepet fremstå tydligere. Byggene vil bli plassert så lavt i terrenget at de ikke bryter med horisontlinjen. Åsryggen vil fortsatt fremstå som sammenhengende og skogkledt. Etter hvert som tiltaksområdet revegeteres vil det føre til mindre synlighet i landskapet. Sett fra influensområdet vil tiltaket gi lite negativt omfang (-). For de områdene som blir direkte berørt vil endringene for omgivelsene være noe synlig, men tilpasset terrenget. Tiltaket vil gi lite negativt omfang (-). Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 42 av 83 7.2.8 Avbøtende tiltak/istandsetting Anlegget plasseres i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Det er lagt vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomten slik at tiltaket eksponeres mot omgivelsene i minst mulig grad. Inngrepsområder skal revegeteres. Før bygging skal det øvre toppjordlaget på tomten tas av og lagres i egne deponi før det legges tilbake. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Alle kjørearealer skal måkes om vinteren. Gressarealene kan benyttes til snøopplag. Arealet ved sjølinjen beholdes åpen for allmenn ferdsel som i dag. Figur 42. Prinsippsnitt. 7.2.9 Konsekvensvurdering Fjernvirking I det store landskapsrommet er tiltaket knapt synlig og endrer ikke hovedtrekkene i det store landskapsbildet. Nærvirking Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder, men avbøtende tiltak som naturlig revegetering medfører at tiltaket etterhvert i stor grad glir inn i den skogkledde åsen. Tiltaket vil i beskjeden grad endre landskapsbildet. Inngrepets synlighet varierer med avstand og ståsted. Fra sjønivå er eksponeringen tydeligst, men fortsatt liten. Eksponering av anlegget er også avhengig av årstid; om vinteren vil eksponeringen være større enn om sommeren, både fra land og fra sjøen. Plan og influensområdet er gitt middels verdi og lite negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-). Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 43 av 83 7.3 Friluftsliv 7.3.1 Metode Konsekvensutredningen er utført med utgangspunkt i fastsatt planprogram og gjeldende forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Følgende veiledende dokument for metodikk for vurdering av konsekvenser for friluftsliv er brukt: - 7.3.2 Statens vegvesens Håndbok 140: Konsekvensanalyser, veiledning (2006) Direktoratet for Naturforvaltning, Håndbok 18: Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (2001) Direktoratet for naturforvaltning, Håndbok 25 (DN, Håndbok 25); Kartlegging og verdsetting av friluftsområder (2004). Friluftsliv i Eidsvoll Det er generelt god tilgang på natur- og friluftsområder i Eidsvoll. Eidsvoll kommune har to store sammenhengende blå-grønnstrukturer som anses særlig verdifulle. Friluftsområdet Gullverket/Styri/Fenstad avgrenses av Mjøsa og Vorma i vest og området nord for Glomma. Friluftsområdet Feiring/Mistberget/Eidsvoll verk strekker seg fra Hurdalssjøen i sør til fylkesgrensen i nord, og omfatter området det planlagte tiltaket ligger i. Dette området egner seg til både vinter- og sommerturer, og har et godt utbygd tur- og løypenett. Det er gode bademuligheter i Hurdalssjøen, Mjøsa og i en rekke andre vann. Eidsvoll har en rekke idretts- og nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet. 7.3.3 Dagens situasjon i planområdet Tomten består i dag av skog, og det går en skogsbilvei gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som også krysser skogsbilveien på to steder (se figur Figur 43). Eidsvoll Værk skiklubb har sine klubblokaler like i nærheten av lysløypeanlegget, og anlegget blir derfor mye brukt av klubbens medlemmer. Klubben har ca. 600 medlemmer. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen. Larsvika er en av få naturlige ankringsplassene for småbåter. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 44 av 83 Figur 43 Rød linje viser lysløypas trase, og hvor den krysser atkomstvegen inn til anlegget. Atkomstveien til vannbehandlingsanlegget, dagens skogsbilveg Staviåsvegen, vises som en grå linje. De røde stiplede linjene er stier og krysningspunktene er markert med blå sirkler. Kart hentet fra Markdatabasen. 7.3.4 Dagens bruk og brukere Nærmeste bebyggelse til planområdet er i Ormlia, og det er mange av beboerne i regionen som bruker området både på sommerstid og vinterstid. Eidsvoll skiklubb har klubblokalene sine i nærheten av planområdet. Skiklubben benytter skiløypene i området på vinterstid. Løypetraseen er den mest brukte traseen i området og brukes av hele Eidsvolls befolkning. Det er flere skikonkurranser på vinterstid og løp, o-løp og sykkelløp på sommerstid. I tillegg er området brukt til x-run (terrenghinderløype)- konkurranser. Det finnes flere stier i tillegg til de som benyttes som lysløype. Staviåsvegen går fra Fv 180 og inn til planområdet. Denne benyttes til tømmertransport for grunneier og har en bom i enden av veien mot fylkesveg 180. Staviåsvegen er en populær turveg for beboerne i regionen. Larsvika ligger rett nordvest for planområdet. Hurdalssjøen er viktig som rekreasjonsområde for hele regionen og Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter. Dagens aktivitet i Hurdalssjøen og i nedbørfeltet påvirker ikke vannkvaliteten i negativ retning mhp. hygiene. Eksisterende og ny forurensende aktivitet omfattes av nye og strengere krav til utslipp uavhengig av om Hurdalssjøen benyttes som drikkevannskilde eller ikke. EUs vannrammedirektiv vil være styrende for hvilke krav kommunene og forurensningsmyndighetene vil stille til aktiviteter i nedbørfeltet. Med de mål som er fastlagt for vannkvalitet i blant annet Hurdalssjøen, vil det ikke være behov for tilleggskrav for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet for vannforsyningen utover det som oppnås i selve behandlingsanlegget. Dagens aktiviteter i Hurdalssjøen som bading og motorisert ferdsel vil derfor ikke tillegges restriksjoner som følge av anlegget. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 45 av 83 Figur 44 Viser den merkede skiløypa. Foto: Berit Okstad, 14.05.2014 7.3.5 Verdisetting Ved verdisetting av plan- og influensområdet for vannbehandlinganlegget sees områdene omkring Staviåsvegen (område 1) og området for selve anlegget (område 2) hver for seg da de har ulike funksjoner for friluftslivet. 7.3.6 Verdisetting av område 1, Staviåsvegen Område 1 er den delen av området som brukes mest innenfor influensområdet. Brukerfrekvensen er noe usikker da det ikke finnes registreringer, men området brukes av både lokale og regionale brukere. Området anses ikke å ha nasjonal verdi. Området er registrert og det er ikke funnet kulturminner. Staviåsvegen er mye brukt, både som turvei på sommerstid og skiløype på vinterstid. Staviåsvegen kan benyttes som skiløype på vinterstid fordi Staviåsvegen ikke brøytes. Det gjennomføres flere skikonkurranser i løpet av sesongen, og også orienteringsløp i området rundt Staviåsvegen. 1 Bruk Regionale/nasjo nale brukere Opplevelseskva liteter Symbolverdi Funksjon Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av personer som ikke er lokale? Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Har området spesiell symbolverdi? Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.?) Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Liten 4 5 X Stor Aldri X Ofte Ingen Lite Ingen Ingen spesiell funksjon 2 3 X Kommentarer Mange X X X Svært Mange Spesiell funksjon Området ligger i nærheten av Eidsvoll Værk Skiklubb sine klubblokaler. Har Side 46 av 83 Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverd ier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Er området inngrepsfritt? dårlig X Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter? Har området potensial ut over dagens bruk? Er tilgjengeligheten god eller kan den bli god? For lite Ikke tilrettelagt Få x tilknyttet parkering. Lysløypene Godt X Høy grad av tilrettelegging Mange kulturminner X Utbygd X Inngrepsfritt Skiløpere og turgåere Med unntak av Staviåsveien er det lite inngrep i naturen. X Stort nok Liten X Dårlig Stor X God Området ligger et stykke unna nærmeste bebyggelse, men har parkering tilknyttet anlegget. En sammenfatning av verdisettingen gjør at område 1 vurderes å ha stor verdi for friluftsliv. Områdets høye brukerfrekvens og grad av tilrettelegging underbygger dette. 7.3.7 Verdsetting av område 2, tomt for vannbehandlingsanlegg Område 2 er i dag bestående av nokså tett skog. Anlegget skal plasseres mellom der skogsbilvegen går i dag og ned mot Hurdalssjøen. Det er ingen sti ned til strandkanten i dag, det er relativt bratt og kuppert terreng fra skogsbilvegen til strandkanten. 1 Bruk Regionale/na sjonale brukere Opplevelsesk valiteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av personer som ikke er lokale? Liten 2 x Aldri x Ofte Har området spesielle natureller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Har området spesiell symbolverdi? Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.?) Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Ingen x Mange Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Lite x Kommentarer Svært Mange x x 5 Stor x Ingen Ingen spesiell funksjon dårlig 3 4 Spesiell funksjon Godt Det er ingen spesiell tilrettelegging for enkeltaktiviteter i dette området. Side 47 av 83 Tilretteleggin g Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Er området inngrepsfritt? Ikke tilrettelagt x Høy grad av tilrettelegging Få x Mange kulturminner For lite x Stort nok Potensiell bruk Er området stort nok for å utøve de ønskede aktiviteter? Har området potensial ut over dagens bruk? Liten x Stor Tilgjengeligh et Er tilgjengeligheten god eller kan den bli god? Dårlig x God Kunnskapsve rdier Inngrep Utstrekning Utbygd x Inngrepsfritt Ikke tilrettelagt for spesielle aktiviteter. Med unntak av Staviåsveien som går gjennomområdet er området inngrepsfritt. Strandsonen har noe potensial ut over dagens bruk, men tilgjengeligheten dit er dårlig. Bratt terreng ned mot strandkanten gjør tilgjengeligheten dårlig. Nye internveien i tilknytning til vannbehandlingsanlegget kan gjøre tilgjengeligheten til strandsonen bedre. En sammenfatning av verdisettingen gjør at område 1 vurderes å ha liten/middels stor verdi for friluftsliv. Strandsonen er attraktiv, men er i dag dårlig tilrettelagt og lite tilgjengelig. 7.3.8 Vurdering av omfang og virkninger av tiltaket Område 1, Staviåsvegen Dagens skogsbilvei (Staviåsvegen) vil oppgraderes til landbruksklasse 2, noe som betyr at vegen blir om lag halvannen meter bredere enn dagens veg. I tillegg vil det opprettes en skiløype på innsiden av Staviåsvegen, som blir lagt over ledningsanlegget fra vannbehandlingsanlegget. Forbi vannbehandlingsanlegget vil skiløypa legges på oversiden av vannbehandlingsanlegget og fortsette sørover på Staviåsvegen slik som i dag. På to steder vil dagens lysløype krysse Staviåsvegen. Etter samtaler med skiklubben ble det først foreslått å legge lysløypa i bru over Staviåsvegen på de to stedene for å få til planfrie overganger for brukerne av skiløypa. En slik løsning har vist seg å være vanskelig å få til. Terrenget i området vil føre til uforholdsmessig store brukonstruksjoner som også er svært kostbare. En løsning det nå jobbes med er å legge lysløypa i sin helhet på innsiden av Staviåsvegen, slik at man unngår krysningsproblematikken. Bruksmulighetene i området vil være de samme som før, bare bedre tilrettelagt med adskilt løypetrasè langs skogsbilveien. At vannbehandlingsanlegget vil føre til omlegging av trasè på oversiden av veien anses ikke som negativt for bruken av området. Område 2, tomt for vannbehandlingsanlegg Tiltaket vil beslaglegge 36,2 daa i et område som ligger mellom sjøkanten og Staviåsvegen. Tiltaket skaper ikke barrierer eller beslaglegger areal som benyttes i friluftsammenheng i stor grad. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 48 av 83 Vannbehandlingsanlegget er ikke i direkte konflikt med stier eller lysløype. Larsvika er en av de få naturlige ankringsplassene for småbåter i området, derfor er anlegget trukket mot syd i forhold til optimal beliggenhet, for ikke å skape konflikt med dette området. Anlegget vil trekkes vekk fra vannkanten og sprenges ned i fjell. Anlegget blir liggende på en høyde for å tilfredsstille kravene til flomsikring og vil derfor være eksponert mot Hurdalssjøen. Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad, både ved vannkanten og rundt anlegget, blant annet for å skjerme anlegget best mulig. Det er ingen naboer til det nye anlegget. Vannbehandlingsanlegget med tilhørende uteområder vil gjerdes inn for å holde beitedyr unna. Det er kun bygningene som vil gjerdes inn, det vil derfor ikke hindre allmennheten i å ferdes i området, eller hindre tilgang til sjøen. 7.3.9 - Konsekvenser av tiltaket Tiltaket vil beslaglegge 36,2 daa i et område som ligger mellom sjøkanten og Staviåsvegen. Anlegget kan gi en negativ konsekvens som et fremmed innslag i naturen. Noe mer trafikk på skogsbilveien i form av kjøretøy inn til- og ut fra anlegget. Område 1, Staviåsvegen: Staviåsveien er mye brukt som turveg på sommerstid og skiløype på tidlig vinterstid og har stor verdi. I forbindelse med tiltaket vil det anlegges en skiløype separat fra Staviåsveien. Dette vil bedre forholdene for skiløpere og gir derfor et lite/middels positivt omfang. Konsekvensene for Staviåsveien blir derfor middels positiv konsekvens (++) Område 2, Tomt for vannbehandlingsanlegg: Selve tomten for vannbehandlingsanlegget er vurdert å ha liten/middels verdi, mens omfanget av tiltaket er vurdert til lite/middels negativt omfang. Dette gir liten negativ konsekvens (-). 7.3.10 Konsekvenser i anleggsfasen Byggeaktiviteten vil foregå i flere faser over en periode på ca 2,5 år. Dette vil kunne medføre noen ulemper for brukere av området: - Skiløyper vil tidvis bli stengt pga anleggsarbeider. Mye anleggstrafikk til og fra planområdet vil medføre støy og støv Sprengningsstøy i forbindelse med utsprengning av byggegrop på området. Staviåsvegen stengt ved anlegget i byggeperioden. 7.3.11 Avbøtende tiltak I anleggsfasen bør inngrep i terreng og vegetasjon begrenses til et minimum. Det er spesielt viktig å ta hensyn til og ivareta eksisterende vegetasjon, som kan ha en avskjermende virkning i forhold til brukere av området. Det er aktuelt å plante ny, stedegen vegetasjon som ekstra skjerming. Det kan vurderes å begrense anleggsaktiviteten i tidsrom hvor det er særlig aktuelt med skikonkurranser. Det er dialog med Skiklubben om dette. Staviåsvegen blir i dag ikke brøytet vinterstid og det er derfor ikke problematisk å krysse vegen for skigåere. Når det nye vannbehandlingsanlegget blir bygget vil Staviåsvegen måtte brøytes, og det vil gjøre det mindre gunstig for brukere av dagens lt\ysløype å krysse vegen enn i dag. Tiltakshaver har hatt møter med Eidsvoll Værk Skiklubb for å sikre en best mulig prosess og løsning for skiløypa forbi området. I en mulighetsstudie, som ble gjennomført sommeren 2013, ble det forutsatt anlagt to planfrie kryssinger med lysløypa. I ettertid er det imidlertid vurdert å ikke legge til rette for planfrie kryssinger med skiløypa. Bakgrunnen for dette er at terrenget Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 49 av 83 vil gjøre at brukonstruksjonene blir uforholdsmessige store og kostbare. En løsning det nå jobbes med er å legge lysløypa i sin helhet på innsiden av Staviåsvegen, slik at man unngår krysningsproblematikken. TIltakshaver har hatt og vil ha flere møter med skiklubben og grunneier for å sikre en best mulig prosess og løsning for lysløypa. Figur 45 Illustrasjonen over viser forslag til løsning for lysløypetrase. Den grønne linja viser forslag til ny trasè, som ikke vil krysse Staviåsvegen slik som i dag. Illustrasjonen over viser forslag til løsning for ny trasè for lysløype, der lysløypa ikke krysser Staviåsvegen. Det gjøres oppmerksom på at illustrasjonen kun er et forslag som er drøftet med skiklubben og grunneier og at løypa ikke er gått opp i terrenget. For konsekvenser for nær- og fjernvirkning vises det til konsekvensutredning for landskap. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 50 av 83 7.4 7.4.1 Naturmiljø Utredningstema I planprogrammet for nytt vannbehandlingsanlegg ved Hurdalssjøen står det følgende om temaet naturmiljø: Tomteareal og atkomstvei er beiteområder for elg. På Direktoratet for naturforvaltning sin database( http://www.dirnat.no/kart/naturbase/) er det ikke registrert områder som naturtyper, prioriterte arter, verneområder, helhetlig kulturlandskap, friluftsområder eller rødlistearter. Planområdet vil bli registrert i felt av biolog for å avdekke om det finnes areal som kvalifiserer til avgrensning av naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13-1999/2006) eller viltområder (DN-håndbok 11-1996). Ev. slike vil bli beskrevet og verdisatt. I tillegg vil ev. eksisterende offentlig tilgjengelig informasjon om området bli sjekket. Dette vil svare ut Naturmangfoldlovens krav om å ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag før offentlige vedtak gjøres. Planområdets naturverdier vil bli vurdert opp mot tiltaket i form av en konsekvensvurdering. 7.4.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig §§ 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i §§ 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens §§ 8-12 heter det at: «§ 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. § 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» § 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. § 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Foreliggende utredning er derfor en oppfølging av kravene i §§ 8, 9 og 49 og for så vidt også § 11 da forslagsstiller har betalt utredningen. Rapporten: «Grønnstruktur Romerike» fra 2002 har følgende mål for vilt: «Vilt: Staviåsen-Parishøgda-Bergermoen er et svært viktig regionalt trekk og vinterbeiteområde for elg. I kommuneplanen til Eidsvoll kommune heter det at: Eidsvoll kommune skal ha en sammenhengende og variert blå-/grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og nye utbyggingsprosjekter skal dette forholdet vektlegges spesielt. I Fylkesdelplan Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna ligger området for vannbehandlingsanlegg innenfor felt C1 i kommunedelplanen for Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna. Arealformålet er Grønnstruktur-naturområde. For denne sonen gjelder at anleggstiltak innenfor 100-metersbeltet ikke kan tillates før konsekvenser for natur-, landskap og friluftsliv er nærmere vurdert og eventuelle tilpasninger iverksatt. Tiltak innenfor området tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt.» Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 51 av 83 7.4.3 Metode Konsekvensutredningen er utført med utgangspunkt i fastsatt planprogram og gjeldende forskrift om konsekvensutredninger, dvs.: -Statens vegvesens Håndbok 140: konsekvensanalyser, veiledning (2006) -Direktoratet for Naturforvaltning, Håndbok 13 (1999/2013): Kartlegging av naturtyper -Direktoratet for naturforvaltning, Håndbok 11 (2000): Kartlegging og verdsetting av viltområder Verdivurderinger er foretatt og omtalt for følgende nivå: (i) Naturtypelokaliteter/viltområder. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006/2014-utkast til ny utgave). 7.4.4 Naturforhold Berggrunnen er fattig og består av gneis mens løsmassene består av tynne morenemasser av basefattige bergarter, bart fjell og torv (www.ngu.no). Dette gir en jevnt over lite næringskrevende og triviell vegetasjon. Skogen i området er utpreget kulturskog som er intensivt drevet og uten viktige elementer for det biologiske mangfoldet som gamle, grove trær og stående og liggende dødved. Unntaket er enkelte grove igjensatte frøtrær av furu som har en viss verdi uten at de kvalifiserer som naturtypelokaliteter. Blåbærgranskog og bærlyngbarblandingsskog er dominerende vegetasjonstyper og med med lite krevende arter som blåbær, tyttebær, røsslyng, smyle og stormarimjelle. Figur 46. Skogen i området er intensivt drevet og mangler i stor grad viktige elementer for det biologiske mangfoldet. Innslaget av våtmark, vann og myr er bergrenset til selve Hurdalssjøen og enkelte mindre myrer. Disse myrene er fattige eller intermediære og kvalifiserer ikke til å være naturtypelokaliteter med lite krevende arter som flaskestarr, bukkeblad, lyssiv, myrhatt, torvmoser og tepperot. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 52 av 83 Figur 47. Myrene i området er små, og er enten fattige eller intermediære (mellomrike). 7.4.5 Vurdering av verdi Innenfor planområdet er det avgrenset tre viltområder hvorav ett vilttrekk og ingen naturtypelokaliteter. Det ene viltområdet er nytt og er tilkommet som følge av feltarbeidet og konsekvensutredningen, mens de to andre var kjent i fra tidligere. Naturverdiene i influensområdet er likevel varierte hvor hekkeområdet for trua rovfugl har stor verdi, mens resten av området er vurdert å ha middels verdi og utelukkende i forhold til elg. Til sammen 3 viltområder er registrert innenfor influensområdet inkl. planområdet (tabell 6). Tabell 6: Viltområder (VO) i influensområdet. Viltområ de (VO) Lokalitetsnavn Naturbase ID DNverdi KUverdi Viltområdekategori VO 1 Staviåsen Mangler (ny) Asværtv iktig Stor Rovfugl VO 2 BergermoenStaviåsen Staviåsen BA000553 73 BA000553 53 Bviktig Bviktig Middels Trekkvei for elg Beiteområde for elg VO 3 Middels I plan eller influensområdet? Planområdet Kommentar To hekkende rovfuglarter som står som sårbare (VU) på rødlisten Planområdet Begge Del av et stort område Planområdets verdi som viltområde og vilttrekk er av stor verdi, særlig pga. forekomst av trua rovfuglarter Avgrensningen og plasseringen av viltområde VO1 er ikke tatt med i rapporten pga. regler for offentliggjøring av sensitive viltdata. Denne kunnskapen er likevel tatt med i det videre planarbeidet og vil tilkomme vilt- og arealforvaltningen. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 53 av 83 Figur 48 Kart som viser trekkveier for vilt (lilla linjer). Kilde: Nijos Rapport 13, 2005 7.4.6 Vurderingav omfangog konsekvens Område 1, atkomstveien Dagensskogsbilveivil oppgraderestil landbruksklasse2, noe som betyr at vegenblir om lag det dobbelteav dagensbredde. I tillegg vil det opprettesen skil øype langs vegen, som blir lagt over ledningsanleggetfra anlegget. Skiløypavil leggesom rundt anleggetog fortsettesøroverslik som i dag. I utgangspunktetvil tiltaket stort sett berøre areal med liten naturverdi. Unntaket er influensområdettil trua rovfuglarter. Her vil ikke anleggsarteidskje innenfor perioden10 mai-15 september.I tillegg vil ikke utvidelseav veien skje på den siden av veien artenehekker. De aktuelle artenehekker oftest ikke hvert år og det vurderesat tiltaket ved å ta disse hensyn,gir lite negativtomfangog liten negativkonsekvens. Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvensliten negativ. Område2, tomt for vannbehandlingsanlegg Dette området har middels verdi, omfanget er lite negativt og konsekvensliten negativ. Tiltakets beslagpå vinterbeiteområdeter minimalt og tiltaket vil gi tidsbegrensaforstyrrelsepå trekket. Tiltaket skaper heller ikke nye barrierer for viltet. Området vil bli gjerdet inn for å holde viltet unna vannbehandli ngsanleggetnoe som ogsåmedførerat man unngårviltulykker. Det er viktig at gjernetblir såhøyt at viltet ikke klarer å hoppeover selv på snødektmark. Videre er det viktig at det ikke brukespiggtråd som vil skadedyr. Omfangetav reduksjonav vinterbeiteområdetvil værehelt marginalt i forhold til dets størrelseog reduksjonener ikke kritisk. Trekker vurderesheller ikke å bli svekket da ingen tekniske inngrep som vil avstengedettevil bli bygd eller oppført. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 54 av 83 7.4.7 Avbøtende tiltak Før aktivitet med maskiner starter opp i området, bør det aktuelle hekkeområdet og reiret sjekkes for å avklare om rovfuglartene hekker. Om det ikke blir registrert hekking/reviradferd, kan anleggsarbeid også skje innenfor perioden 10 mai-15 september. Feltarbeid for å avklare dette bør både skje i mai ved etablering av hekkeområde samt i juli for å avklare om paret faktisk har gått til hekking. I anleggsfasen bør inngrep i terreng og vegetasjon begrenses til et minimum. Det er spesielt viktig å ta hensyn til og ivareta eksisterende vegetasjon, som kan ha en avskjermende virkning i forhold til brukere av området. Det er aktuelt å plante ny, stedegen vegetasjon som ekstra skjerming. Den kan vurderes å begrense anleggsaktiviteten i tidsrom hvor det er særlig aktuelt med konkurranser. Det er dialog med Skiklubben om dette. Kulturminner Akershus Fylkeskommune har gjennomført kulturminneregistreringer sommeren 2014. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 55 av 83 7.5 Naturressurser Utredningskrav Utvalg for næring, plan og miljø i Eidsvoll kommune har gjort følgende vedtak i PS sak 63/14, Fastsetting av planprogram for detaljregulering av Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg: I medhold av plan- og bygningslovens § 12-9 vedtar Kommunestyret forslaget til planprogram for utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Hurdalssjøen Vannbehandlingsanlegg. Planprogrammet er datert 9.juli 2014. Konsekvenser for naturressurser, beite og skog utredes. Det ønskes en klarere begrunnelse for valg av plassering av anlegget. Denne rapporten inneholder vurdering av konsekvenser for naturressurser, beite og skog. Datainnsamling Vi har gjennomført datainnsamling gjennom intervjuer med interessenter i området og data fra kart og databaser på nett. Dette omfatter: Intervju med representant for grunneier. Mathiesen Eidsvold Værk v/skog- og eiendomsforvalter Øystein Løvli. Intervju med leder av Vestsiden Havneforening Håkon Blakkisrud. Intervju med grunneier og bruker av beite til sau, Anders Klaseie. Innhenting av data fra: Markslags- og skoginformasjon fra Kilden (Skog og landskap) Georessurskart fra NGU Vurderingsmetode Planprogrammet stiller ikke spesielle krav til metode for utredning av temaet. Vi benytter metodikk tilsvarende Statens vegvesens veiledning for konsekvensanalyser V712 (tidligere hb 140), metodikk for vurdering av ikkeprissatte temaer. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: - Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. - Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. - Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til dagens situasjon (alternativ 0). Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. 7.5.1 Verdivurdering – Dagens situasjon Verdivurdering skogbruk Vegetasjonen i planområdet og influensområdet består i hovedsak av tett barskog med gran, furu og innslag av bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg, ellers er det jorddekt. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. Skogen er i hovedsak en ca 30 år gammel bestand dominert av gran og furu. Bonitet er vist på kartfigur under og det er registrert middels bonitet i så godt som hele planområdet. Infuensområdene omkring planområdet veksler mellom middels og lav bonitet. Det er store sammenhengende skogarealer som vurderes å ha gode driftsforhold. Verdien av skogsområdet vurderes på dette grunnlag å være middels verdi. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 56 av 83 Verdivurdering utmarksbeite Staviåsen inngår i Vestsiden Havneforening. Det er flere eiendommer som har rettigheter til beite/streifbeite i området. På skog og landskap sin arealinfokartløsning er det oppgitt at det slippes i størrelsesorden 26-50 sau per km2 i det større beiteområdet som Staviåsen inngår i. I følge leder i Vestsiden Havneforening er det for tiden én bruker som slipper sau på beite i Staviåsen. Vedkommende oppgir at det slippes 80 søyer med lam i området, og at det planlegges en økning opp mot ca 300 søyer med lam. Med to lam per sau tilsvarer det da en økning fra 240 til 900 dyr, og gitt at disse slippes i Staviåsen (som samlet utgjør ca 5 km2) vil man komme opp i ca 180 dyr per km2. Det er etter vår vurdering begrensede beiteressurser i Staviåsen i dag, fordi det er relativt lite god undervegetasjon. Verdien som utmarksbeite vurderes derfor som middels verdi. Verdivurdering øvrige tema Det er ikke registrert spesielle naturressursverdier knyttet til jordbruksareal, reindrift, fiske, bergarter/malmer, løsmasser, eller vannressurser i området. 7.5.2 Omfang og konsekvenser av Tiltaket Tiltaket er her beskrevet kun for å vurdere potensielle effekter på naturressursbruken i området. Beskrivelsen er ikke ment som uttømmende beskrivelse av prosjektet. Det kan bli mindre endringer og justeringer. Mengder er overslag som ikke må benyttes til kalkulasjon o.l. Influensområdet Staviåsen utgjør ca 5 km2 areal. Hele området er skogkledd. Planområdet for vannbehandlingsanlegget har et areal på om lag 36 daa. I tillegg omfatter planområdet vegkorridoren på ca 15 daa. Endelig arealbeslag vil være noe mindre. Eksisterende skogsbilveg fram til anlegget skal oppgraderes med møteplasser og snuplass. Veglengde ca 1,7 km. Vegen vil få en bredde på 4,5 meter (dagens bredde er ca 3 m). Vegen skal gruslegges fram til det planlagte vannbehandlingsanlegget. Vegen vil få betegnelsen landbruksveg klasse 2. Snuplassen er dimensjonert for tømmerbil og vil ha en diameter på 30 meter. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 57 av 83 Langs vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknede her. Netto arealbeslag fra skog til vegutvidelse og sti/løype blir dermed ca 10 daa. Det skal legges vekt på å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på anleggstomta. Anlegget skal tilpasses eksisterende høyder på stedet og det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig og inn i terrenget. Prosessanlegget er tenkt plassert med hovedplan på kote 195, ca 20 m høyere enn normal vannstand i Hurdalssjøen. Interne veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Det nye anlegget vil få en sone med åpne gressarealer nær byggene. Det indre området vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Årsaken til at bygningene må gjerdes inn er at det er strenge krav til hygiene ved en slik «næringsmiddelfabrikk» som det nye vannbehandlingsanlegget er. Beitedyr helt inntil anlegget vil medføre at man hele tiden må rengjøre områdene rundt prosessanlegget og rentvannsbassenget samt at man lett kan fra med seg møkk inder skosålene inn i prosessanlegget og rentvannsbassenget. Dette kan gi fare for forurensning av drikkevannet i tillegg til at anlegget må ha økt renhold også innendørs. Det er kun bygningsmassen og de indre områdene som vil gjerdes inn og gjerdene vil være om lag en meter høye. Varig arealbeslag til bygninger, og tilknyttede veger og plasser blir dermed ca 15 daa. For beitebruken er det etter vår vurdering ingen virkning knyttet til det direkte arealbeslaget, men det er mulighet for at sauer og lam kan gå seg fast i gjerder og annet både i anleggsperioden og i varig driftsperiode dersom inngjerding ikke er god nok. For beitebruken er det derfor avgjørende at inngjerding er på plass både i anleggs- og driftsfase. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 58 av 83 7.5.3 Oppsummering av omfang Aktivitet Mulig negativ påvirkning Omfang Kort Lang sikt sikt Anleggsvirksomhet Beslag av arealer ved renseanlegg og langs veg. Anleggsvirksomheten kan medføre mulige negative følger for bruken av området til sauebeite. Det er muligheter for at sau kan gå seg fast i området dersom det ikke skjermes tilstrekkelig. Dersom det gjennomføres god inngjerding av anleggsområdet vurderes omfanget av dette som lite negativt på kort sikt. Samlet varig arealbeslag til annet formål enn skogbruk er beregnet til ca 25 daa. Arealbeslaget gjøres langs eksisterende veg og ved planlagt renseanlegg. Vegen rustes opp til bedre standard enn dagens, også i forhold til egnethet for skogsdrift. Arealbeslaget vurderes i seg selv som et lite arealbeslag (lite negativt omfang). - 0 - - - - Vegen skaper etter vår vurdering ikke nye barrierer for dyr på beite, snarere kan det vurderes som noe positivt med en åpen korridor langs vei/løype (intet – lite positivt omfang). Renseanlegget beslaglegger varig et areal estimert til ca 15 daa til andre formål enn beite/skog. Dette vurderes som et marginalt i seg selv. Etablering og inngjerding av Inngjerdingen og portløsningene vurderes som mulige renseanlegg probleområder for sau, det er erfaring for at sau tar seg inn gjennom gjerder som ikke er optimale, eller at de kan gå seg fast i dårlige gjerdeløsninger. Etableringen av et slikt inngjerdet område midt i beiteområdet vurderes som intet/lite negtativt. Omfangsvurderingen for gjennomføring av tiltaket for skog og beite vurderes å være lite negativt på kort sikt (-) og lite negativt på lang sikt (0). 7.5.4 Konsekvensvurdering Skogen og beiteressursene i området er vurdert å ha middels verdi. Omfang av negative påvirkninger er vurdert å være lite negativt/noe forringet. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvensvifta å være liten negativ konsekvens. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 59 av 83 7.5.5 Forslag til avbøtende tiltak Viktigste avbøtende tiltak vil være å beskytte sau på beite i anleggsperioden. Dette kan gjøres ved å etablere velfungerende anleggsgjerder, samt å innarbeide rutiner for å jage ut sauer dersom de har tatt seg inn i anleggsområdet. Etter byggefasen er viktigste avbøtende tiltak å sørge for at gjerde og port fungerer etter intensjonen ved at det holder sau ute fra vannbehandlingsanlegget, og at sau ikke kan gå seg fast i/under gjerdet. Gitt at avbøtende tiltak gjennomføres vurderes konsekvensene for beiteressursene å være "ingen endring". For skogen er vurderingen at det er en liten negativ konsekvens pga et mindre, men varig arealbeslag, og det foreslås ikke avbøtende tiltak for dette. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 60 av 83 7.6 7.6.1 Utslipp Verdivurdering – Dagens situasjon Anleggsområdet Anleggsområdet ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Vegetasjonen består i hovedsak av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg, ellers er det jorddekt. Det er et tynt løsmassedatabase av morene på området. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. Hurdalsjøen og Andelva Hurdalssjøen Hurdalssjøen har areal 32,81 km2, og innsjøen er regulert, med reguleringshøyde inntil 3,6 meter. Generelt er Hurdalssjøen en relativt lite påvirket, stor og robust innsjø. Gjennomsnittlig oppholdstid basert på de hydrologiske data er ca 4 måneder. Hurdalssjøen har en midlere avrenning på ca 10 m3/sek. Innsjøen er holomiktisk, dvs det er normalt full sirkulasjon av vannmassene vår og høst, mens det er lengre perioder med stagnert temperaturbasert sjikting av vannmassene sommer og vinter. Hurdalssjøen forsynes fra to store elver i nord, Hurdalselva og Gjødningelva. Lenger sør er det flere mindre tilførselselver primært fra vestsidene av vannet. Om lag 90 % av nedbørfeltet til Hurdalssjøen ligger nord for og oppstrøms planområdet. Det er flere verneverdier i tilløpselver til Hurdalssjøen og i deltaet nord i Hurdalssjøen. Disse er utenfor influensområdet til tiltaket. Nedstrøms planområdet er resipienten primært Hurdalssjøens sørende, og deretter utløpselva Andelva. Sør og sørvest i Hurdalssjøen er det verdifulle evjer, bukter og viker som er viktige yngle- og rasteområder for fugl. Det er edelkreps i Hurdalssjøen. Edelkreps er en rødlistet, sterkt truet art. Det er et rikt fiske i Hurdalssjøen, med arter som abbor, gjedde, hork, krøkle, mort, sik, lake og ørret, deriblant en stabil god storørretstamme. Vannkvaliteten i råvannet er dokumentert på 60-tallet i forbindelse med en limnologiskundersøkelse av Hurdalssjøen i (1965-1966), gjennomført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). I tillegg er det gjort en måling i juli 1993 og 3 prøvetakinger i 2012. Alle prøvene er tatt på varierende dyp fra 0,5-60 meter og etterfølgende tabell viser en sammenstilling av de målte parameterne ved samtlige prøvetakinger (alle dybder), tabellen viser gjennomsnitt, maksverdi og minimumsverdi. Tabell 2: Sammenstilling av analyseresultater fra 1965-66, 1993 og 2012. Tabellen viser middelverdier, samt maksverdi og minimumsverdi av alle analyser ved alle dyp. Prøvene er tatt fra 0,5-60 meters dyp. Målingene som er gjort viser at det er relativt liten variasjon mellom analyseresultatene på ulike dyp, men fargetall, pH og jerninnhold er generelt litt lavere fra ca. 20-30 meters dyp. Alle prøvene som gir minimumsverdier for 2012 er tatt dypere enn 30 meter. Sammenligningen viser også at gjennomsnittlig pH, fargetall og jerninnhold har økt fra 1965 til 2012. Andelva Andelva er beskrevet og vurdert av NIVA i bl.a. NIVA-rapport 6463-2013: Andelva med tilløpsbekker drenerer Hurdalssjøen, og en del mindre bekker, og munner ut i Vorma ved Eidsvoll. Vannforekomsten har noe lauv‐ og blandingsskog, men ellers dominert av landbruk og tettsteder. Det meste av Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 61 av 83 arealet ligger under marin grense. I delnedbørsfeltene til Andelva er vannforekomsten betydelig leirpåvirket, mens hovedløpet er mindre leirepåvirket. I 2012 ble det tatt prøver av begroingsalger og bunndyr fra Bårlidalen kraftverk, oppstrøms utløpet i Vorma, samt 5 vannprøver gjennom sommersesongen (se kart). Vannprøvene ble analysert for totalfosfor, fosfat, totalnitrogen, nitrat, kalsium og fargetall. ‐ Middelverdien for farge og kalsium var henholdsvis 51,95 mg Pt/L og 13,3 mg Ca/L, og vannforekomsten tilhører dermed elvetypen moderat kalkrik, humøs i lavland (type 4), som har en god/moderat‐grense for tot‐P og tot‐N på henholdsvis 29 og 550 μg/L. Middelverdiene for totalfosfor og totalnitrogen var henholdsvis 33 og 669 ug/L, som gir moderat tilstand i henhold til vannkjemiske støtteparametere. – Konsentrasjonen av TKB var lav (63 TKB/100 ml). Bunndyrprøven ga en ASPT på 5,3 og en EQR på 0,77, som betyr moderat tilstand. Begroingsalgeprøven ga en PIT‐indeks på 16,93, som også betyr moderat tilstand. Basert på data fra 2012, synes Andelva med tilløpsbekker å være i moderat økologisk tilstand. Det er brukerinteresser i Hurdalssjøen knyttet til fiske, og vannet brukes også til fiske i friluftslivs/rekreasjonsøyemed. 7.6.2 Oppsummering verdivurdering Hurdalssjøen Hurdalssjøen er en stor viktig innsjø med betydelige verneinteresser knyttet til tilførselselver og nordre deler av vannet. Disse områdene ligger utenfor planens infuensområde. Også søndre del av vannet er et viktig område med stort artsmangfold i regional til nasjonal målestokk (fisk og fugl), og det er forekomster av sterkt truet art. Hurdalssjøen er også viktig som drikkvannskilde, som naturressurs knyttet til fiske, og for rekreasjon og friluftsliv. Vannet er antatt å ha god økologisk tilstand. Hurdalssjøen innenfor planområdet og influensområdet vurderes å ha stor verdi. 7.6.3 Omfang og konsekvenser av Tiltaket Tiltaket er her beskrevet kun for å vurdere potensielle forurensende aktiviteter. Beskrivelsen er ikke ment som uttømmende beskrivelse av prosjektet. Det kan bli mindre endringer og justeringer. Mengder er grove overslag som ikke må benyttes til kalkulasjon o.l. Atkomstveg Eksisterende skogsbilveg fram til anlegget skal oppgraderes med møteplasser og snuplass. Veglengde ca 1,7 km. Langs vegen etableres ledningstrasé, som i ettertid etableres som skiløype. Tiltaket omfatter å flytte til side skogsbunnmasser i traséen, mellomlagring av disse, graving og sprenging for ledningstrasé, mellomlagring og/eller borttransport av disse massene, tilbakefylling av egnede masser, bygging av møteplasser og snuplass, og tilbakefylling av egnede toppmasser i skiløypen. Grunnarbeider anleggsområdet Landskapsplan er gjengitt i figur 49. Snitt og volumberegning for terrengarbeider er gjengitt i figur 50. Som det framgår av figurene er anleggene plassert i til dels naturlige hyller i lisiden ned mot Hurdalssjøen. I anleggsområdet skal jordsmonnet ryddes til side og mellomlagres. Videre skal det sprenges ut fjell i innerkant av byggeområdene (mot øst), og det skal fylles opp i ytterkant (mot vest). Det skal anlegges vei ned til råvannsinntaket, og råvannsinntak skal sprenges ned i fjell innenfor vannlinja. Videre skal det sprenges eller bores inntak for vann derfra. På sørsiden av råvannsinntaket skal det etableres rørtrase for råvann, rentvann, prosessavløp, overløp. Dette siste innebærer antatt sprengning ca 3 meter ned i fjell i ca 10 meters bredde fra prosessanlegget ned til og i Hurdalssjøen. Til sammen er arbeidene anslått å omfatte utsprengning av ca 16.000 m 3 fjellmasser. Ca 13.000 m3 gjenplasseres og brukes til terrengoppfylling, slik at det blir et netto masseoverskudd på ca 3000 m 3. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 62 av 83 Figur 49 Foreløpig landskapsplan, planen er ikke juridisk bindende Figur 50 Foreløpig snitt og volumberegning Bygningsarbeider Bygningene og produksjonslokalene skal vesentlig bygges i betong. Det skal til sammen bygges ca 4500 m 2 brutto grunnflate. Hovedkonstruksjonene i alle anleggsdelene oppføres i plassbygde betongkonstruksjoner. Et grovt overslag tilsier at det skal støpes ca 3000 m3 betong på stedet. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 63 av 83 7.6.4 Mulige negative miljøpåvirkninger Tiltakene innebærer mulighet for avrenning fra sprengstein og fra støping av betong som potensielt kan påvirke resipienten. Hovedproblemstillinger er: Avrenning med nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester i utsprengt stein. Avrenning med finstoff fra utsprengt stein. Avrenning med høy pH fra støping av betong. Avrenning påvirket av både sprengstein og betong kan medføre dannelse av giftig ammoniakk fra ammonium i sprengstoffrester ved svært høy pH. Suspendert stoff og partikler fra utbyggingen Avrenning fra sprengstein i anleggsområdet vil i perioder inneholde partikler og steinstøv fra sprengstein som legges i mellomlager og sprengstein som benyttes til utfylling. Skarpe flisige partikler fra sprengstein kan gi mekaniske skader på blant annet fiskegjeller. Dette er først og fremst mekaniske skader på gjeller, hvor fisken vil være utsatt i gyteperioden. I tillegg kan fiskeegg og yngel i gyteområder bli tildekt av sedimenterte partikler. Det er relativt sett lite flisige partikler fra begarten (gneis) som er på stedet. Dette reduserer problemet. Vi er ikke kjent med viktige gyteområder i nærområdet til planområdet. Dette reduserer også problemet. Det må forventes en viss økning av turbiditet i vann der avrenning fra anleggsområdet renner ut i Hurdalssjøen. Det må også forventes en viss sedimentasjon av partikler på utslippsstedet. Det må forventes at dette begrenses til svært lokalt fordi utslippet raskt fortynnes i vannmassene. Det må også forventes at evt lokal tilslamming er temporær (ikke varig). Avrenning påvirket av betongarbeider Avrenning knyttet til støping av betong får svært høy pH, pH i størrelsesorden pH 10-12 kan forventes i ufortynnet avrenning fra byggegrop med omfattende betongarbeider. Dersom slikt vann ledes ut i Hurdalssjøen vil det umiddelbart blandes ut til nær vannets normale pH. Helt lokalt kan det tenkes noe forhøyet pH, men dette vil være i svært liten skala. Evt problem knyttet til den høye pH-en består derfor først og fremst av muligheten for at ammonium i sprengstoffrester kan omdannes til ammoniakk som er svært giftig (se under). Avrenning med nitrogenforbindelser Målinger i Andelva viser nitrogeninnhold (total nitrogen) på om lag 6-700 µg/l. Dette er noe høyt, og det må antas lavere innhold i Hurdalssjøen. Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering. Giftvirkningen av nitrogen fra uomsatt sprengstoff avhenger blant annet av konsentrasjon, pH, temperatur og resipient. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag 50% ammonium-N og 50% nitrat-N. I perioden etter sprengnng omdannes ammonium i sprengsteinen relativt raskt til nitrat. Mengde uomsatt sprengstoff ligger rundt 1% ved sprengning i dagen og ca 7-15% fra tunneldrift, men avhenger blant annet av lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere, forsinkertider og søl under ladning. Emulsjonssprengstoff inneholder ca 26% nitrogen. Det er planlagt utsprengt ca 16 000 m3 fjell i tiltaket, eller ca 30 000 tonn. Det er vanlig å angi ca 20 g N/tonn fra utsprengt tunnelmasse og ca 25% av dette fra sprengning i dagen, dvs ca 5 g N/tonn. Ca 50% av dette vaskes raskt ut med avrenningsvann, mens resten normalt følger steinmassen og gradvis vaskes av. Dersom alt nitrogenet fra sprengstein når elva vil det gi en ekstra belastning på 150 kg N til Hurdalssjøen. Avrenningen vil foregå over noe tid, mest ved første nedbør etter hver sprenging. For å illustrere omfang har vi beregnet teoretisk økning av nitrogen i vannmasene i Hurdalssjøen gitt at utslippet foregår over en måned, og at det fordeles i en normal vannføring. Økningen blir da ca 6 µg N/l. Dette angir en mulig størrelsesorden, som lokalt og i kortere perioder vil være høyere. Som bidrag til næringstilstanden i vassdraget vurderes dette som svært lite. I tillegg er det en fare for utvasking av ammonium (rester av sprengstoff). Dette kan omdannes til ammoniakk ved høy pH. Ammoniakk er akutt giftig for fisk. pH i vannet er imidlertid så lavt at det ikke er mulighet for omdannelse av ammonium til ammoniakk så lenge avrenning fra betongarbeider og primæravrenning fra utfylt sprengstein holdes adskilt. Dersom det oppstår blandet avrenning fra nyutsprengt stein og fra betongarbeider vil vannet inneholde både ammonium og ha høy pH. Det vil da være betydelig mulighet for dannelse av ammoniakk som er akutt giftig. Dersom slikt vann ledes ut på grunt vann kan det være helt lokalt svært giftig, men det vil raskt fortynnes, og problemet vil dermed være begrenset til et lokalt lite området der avrenning ledes ut i vannet. Sårbar biota; kreps og fiskeyngel Dersom det er bestander av kreps og/eller fiskeyngel helt lokalt ved anleggsområdet vil disse påvirkes av tiltaket som følge av temporær tilslamming. De vil også kunne påvirkes helt lokalt av evt utslipp av ammoniakk. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 64 av 83 7.6.5 Oppsummering av omfang Aktivitet Mulig negativ påvirkning Omfang Kort Lang sikt sikt Sprengningsarbeider Avrenning fra utsprengt stein som inneholder finpartikler og sprengstoffrester. Problemet er først og fremst knyttet til de første episodene med nedbør etter sprengning. Finpartikler kan temporært medføre lokal tilslamming der avrenning fra anleggsområdet slippes ut i Hurdalssjøen. Fisk vil normalt styre unna områder med mye skarpe partikler/nitrogenrester i vannet, slik at effekter begrenses til mer stedbundne arter, f.eks. fiskelarver/yngel dersom det er det på stedet. - 0 Betongarbeider Avrenning fra områder med betongarbeider vil ufortynnet ha svært høy pH. Problemet er først og fremst knyttet til situasjoner hvor avrenningen blandes med avrenning fra nyutsprengt stein, slik at det kan dannes ammoniakk. Dette kan medføre temporær akutt giftighet helt lokalt ved utslippstedet i Hurdalssjøen. -- 0 Omfangsvurderingen for gjennomføring av tiltaket for vannmiljø vurderes å være lite negativt på kort sikt (-) og intet på lang sikt (0). 7.6.6 Konsekvensvurdering Hurdalssjøen er karakterisert å ha stor verdi. Omfang er vurdert til ingen endring/intet på lang sikt, og noe forringet/lite negativt på kort sikt. Konsekvensen vurderes dermed i tråd med konsekvensvifta (se over) til liten negativ konsekvens på kort sikt og ingen negativ konsekvens på lang sikt. 7.6.7 Forslag til avbøtende tiltak Kontroll på avrenning fra byggeplass. Det anbefales å sørge for en kontrollert avrenning fra byggegroper der det utføres betongsarbeider, slik at det sikres at avrenning med høy pH ikke kan blandes med avrenning fra utsprengt stein. Dette vil sørge for at det ikke dannes ammoniakk. Kontroll på avrenning fra utsprengt stein. Partikkelinnhold i avrenning fra anleggsområdet anbefales begrenset ved å lede avrenning fra større områder med utsprengt stein via synkegroper fylt med sand slik at det oppnås en sedimentasjon og filtrering før utslipp til Hurdalssjøen. Avskjæring av overvann. Total vannmengde gjennom anleggsområdet kan begrenses ved at det anlegges avskjærende grøfter langs avlastningsvegen som skal anlegges på oppsiden (øst for) anlegget. Ettersom konsekvens bare er vurdert som lite til middels negativt, og bare på kort sikt gir vi ingen absolutt anbefaling om dette tiltaket. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 65 av 83 7.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse 7.7.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 1 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Steinskred; steinsprang Nei 2. Snø-/isskred Nei 3. Løsmasseskred Nei 4. Sørpeskred Nei 5. Elveflom Ja Planområdet har slakt hellende terreng, morenegrunn med kort vei til fjell, delvis fjell i dagen. Grunnforholdene tilsier ingen fare for steinskred og/eller steinsprang. Se pkt. 1. Anlegget skal bygges med svært høy samfunnssikkerhet. Høyeste regulerte vannstand (HRV) i Hurdalssjøen ligger på kote 176,29. Råvannspumpestasjonen skal plasseres høyere enn en 1000-års flom. Det er ikke foretatt beregninger av flomnivå. Det er derfor antatt et flomnivå på ca. kote 180, og det legges opp til at laveste byggenivå uten vanntette konstruksjoner er på kote 181. 6. Tidevannsflom; stormflo Nei 7. Klimaendring Ja 8. Radongass Nei Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 3 1 Moldeprosessen som er valgt som vannbehandlingsprosess, takler en betydelig økning i fargetallet. I tillegg er det benyttet en konservativ prosessdimensjonering. Det forutsettes at teknisk forskrift (TEK 10 § 13-5) som stiller krav om radonforebyggende tiltak følges og dokumenteres i Side 66 av 83 Hendelse/Situasjon 9. Vindutsatt Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak byggesak. Nei 10. Nedbørutsatt Nei 11. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Nei Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 12. Sårbar flora Nei Det er ikke registrert viktige naturtyper, prioriterte arter, verneområder eller rødlistede arter i området. Planområdet er registrert av biolog og vurdert ihht naturmangfoldloven. 13. Sårbar fauna/fisk Nei Planområdet og atkomstveien er beiteområder for elg. Tiltakets beslag på vinterbeiteområdet er minimalt og tiltaket vil gi tidsbegrensa forstyrrelse på trekket. Tiltaket skaper heller ikke nye barrierer for viltet. Området vil bli gjerdet inn for å holde viltet unna vannbehandlingsanlegget noe som også medfører at man unngår viltulykker. 14. Naturverneområder Nei 15. Vassdragsområder Ja 16. Automatisk fredete kulturminner Nei 1 3 Forurensning til Hurdalssjøen ved utslipp fra vannbehandlingsanlegget. Eget notat skal oversendes fylkesmannen. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. Fylkeskommunen har gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet uten funn. 17. Nyere tids kulturminne/-miljø Nei 18. Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) Ja 1 1 Planområdet er hovedsakelig skogsmark av lav bonitet. 19. Parker og friluftsområder Ja 2 1 Området er et turområde. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved som krysser atkomstveien på to steder. Konsekvensene for friluftsliv og avbøtende tiltak utredes som en del av planarbeidet. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Det er ingen kjente kulturminner i planområdet. Side 67 av 83 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Det arbeides med å finne løsninger for den kryssende lysløype. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 20. Vei, bru, knutepunkt Nei 21. Havn, kaianlegg, farleder Nei 22. Sykehus/-hjem, andre inst. Nei 23. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Nei 24. Kraftforsyning Nei 25. Vannforsyning og avløpsnett Ja 26. Forsvarsområde Nei 27. Tilfluktsrom Nei Tiltaket skaper lite trafikk og vil benytte eksisterende veinett samt atkomstvei, som i dag er en skogsbilvei. 2 2 Hurdalssjøen blir drikkevannskilde for Ullensaker kommune. Vannkilden kan forurenses som følge av uhell knyttet til driften ved vannbehandlingsanlegget, for eksempel utslipp av kjemikalier. Det er planlagt tiltak for å unngå kjemikalieforurensning. Alle kjemikalietanker står i tette binger som samler opp alt innhold ved tankbrudd. I tillegg er det planlagt oppsamlingssystem og tett tank ved kjemikaliepåfylling som sikkerhet mot slangebrudd og søl. 1 3 Utslipp fra renseanlegget kan påvirke drikkevannskvaliteten., jf pkt. 25. 1 3 Se pkt. 25 og 29. 3 1 Tiltaket ligger innenfor Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 28. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet Nei 29. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning Ja 30. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet Nei 31. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Ja 32. Forurenset grunn Nei 33. Kilder til støybelastning i/ved Ja Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 68 av 83 Hendelse/Situasjon planområdet (inkl trafikk) Aktuelt? Sanns. Kons. 34. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning Ja 3 1 35. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Nei 36. Skog-/lyngbrann Ja 37. Dambrudd Nei 38. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm Nei 39. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei 40. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei 41. Område for avfallsbehandling Nei 42. Oljekatastrofeområde Nei 43. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak flystøysone for Gardermoen lufthavn. Anlegget kan medføre noe driftsstøy. Det er imidlertid ingen berørte beboere i området. Høyest støy ved drift av reservekraftaggregat hvis strømnettet er ute, samt fra tunge biler med kjemikalieleveranser. Høyspentforsyning fram til anlegget med kabel. 2 3 Ved lengre tids tørke vil det være skogbrannfare i området. Ja 1 3 Tankbilbelt med kjemikaliebil kan skje. Atkomstvegens utforming og dimensjon reduserer risikoen. 44. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 1 3 Det er alltid en viss risiko for trafikkulykker i avkjørsler. Gjeldende krav til sikt- og stigningsforhold må tilfredsstilles. 45. Ulykke med gående/syklende Ja 1 3 Tiltaket medfører svært lite trafikk, men trafikken kan komme i konflikt med brukere av skogsbilveien og skiløypene. 46. Andre ulykkespunkter langs veg. Nei 47. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Ja 1 3 Tiltaket kan være et sabotasjemål, men dette er lite sannsynlig. Det vil alltid være en viss fare for innbrudd og hærverk, og man må ta hensyn til dette ved utformingen av tiltaket og sikkerhetsforanstaltninger. Skallsikring og innbruddsalarm planlegges. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 69 av 83 Hendelse/Situasjon Aktuelt? 48. Er det potensielle sabotasje/terrormål i nærheten? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 49. Forurensning til vann ved bygging. Ja 2 2 Sprengning og grunnarbeider kan gi forurensning til Hurdalssjøen. Følgende avbøtende tiltak er foreslått: kontroll på avrenning fra byggeplass, kontroll på avrenning fra utsprengt stein og avskjæring av overvann. 50. Ulykke i forbindelse med anleggstrafikk. Ja 2 3 Anleggstrafikk kan komme i konflikt med brukere av området, jf. pkt 45. 51. Fall i byggegrop. Ja 1 3 Turgåere og andre kan skade seg ved fall i byggegrop i forbindelse med anleggsarbeidet. Området må sikres hensiktsmessig. Det legges inn omkjøringsvei forbi anleggsplassen for skogsbilvei i anleggsperioden. Tabell 2 Endelig risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 7, 33, 34 2. Mindre sannsynlig 19 1. Lite sannsynlig 18 25, 49 36, 50 15, 29, 31, 43, 44, 45, 47, 51 Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet. Risikosituasjonen oppsummeres i følgende kapitler. 7.7.2 Naturrisiko Flomfaren i Hurdalssjøen er ikke kartlagt. En moderat flomfare legges derfor til grunn. Tiltaket er foreslått plassert med laveste byggenivå uten vanntette konstruksjoner på kote 181, ca. 5 meter over høyeste regulerte vannstand i Hurdalssjøen. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 70 av 83 Klimaendringer kan medføre store nedbørsmengder og lokal forurensning som følge av dette. Moldeprosessen som er valgt som vannbehandlingsprosess, takler en betydelig økning i fargetallet. I tillegg er det benyttet en konservativ prosessdimensjonering. 7.7.3 Sårbare naturområder og kulturmiljøer Planområdet og atkomstveien er beiteområder for elg. Tiltakets beslag på vinterbeiteområdet er minimalt og tiltaket vil gi tidsbegrensa forstyrrelse på trekket. Tiltaket skaper heller ikke nye barrierer for viltet. Ved uhell kan utslipp fra vannbehandlingsanlegget til Hurdalssjøen medføre lokal forurensning. Det er planlagt tiltak for å unngå kjemikalieforurensning. Alle kjemikalietanker står i tette binger som samler opp alt innhold ved tankbrudd. I tillegg er det planlagt oppsamlingssystem og tett tank ved kjemikaliepåfylling som sikkerhet mot slangebrudd og søl. Tiltaket kan påvirke opplevelsen av turområdet og strandsonen rundt vassdraget, og dermed også ha konsekvenser for friluftslivet. Det er viktig med god landskaps- og terrengtilpasning ved plassering og utforming av anlegget. Tiltakets konsekvenser for friluftsliv er utredet som en del av planarbeidet. Planområdet består hovedsakelig av skog av lav bonitet. Det må påregnes noe hogst og bortfall av produktiv skogsmark. 7.7.4 Teknisk og sosial infrastruktur Hurdalssjøen blir drikkevannskilde for Ullensaker kommune. Vannkilden kan forurenses som følge av uhell knyttet til driften ved vannbehandlingsanlegget. Det er planlagt tiltak for å unngå kjemikalieforurensning, jf. pkt. 7.7.3 ovenfor. Virksomhetsrisiko Anlegget kan medføre noe driftsstøy. Samtidig ligger tiltaket innenfor flystøysone for Gardermoen lufthavn. Tiltaket medfører ikke støyfølsomme formål i området, og det er per i dag ingen som vil bli berørt av eventuell støy fra tiltaket eller trafikken knyttet til anlegget. Trafikkøkningen i området vil være svært beskjeden. Anlegget inneholder to faste arbeidsplasser i tillegg til noe transport til og fra anlegget (4-6 ganger i måneden). Trafikken kan komme i konflikt med brukerne av skogsbilveien og skiløypene i området. Det arbeides med å finne løsninger for den kryssende lysløype. Det er også generelt alltid enn viss risiko for trafikkulykker i avkjørsler. Gjeldende krav til sikt- og stigningsforhold må tilfredsstilles. Anlegget kan være et sabotasjemål, men dette er lite sannsynlig. Det vil alltid være en viss fare for innbrudd og hærverk, og man må ta hensyn til dette ved utformingen av tiltaket og sikkerhetsforanstaltninger. 7.7.5 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Sprenging og grunnarbeidene kan medføre forurensning til Hurdalssjøen. Følgende avbøtende tiltak er foreslått: kontroll på avrenning fra byggeplass, kontroll på avrenning fra utsprengt stein og avskjæring av overvann. Anleggstrafikk til og fra området kan komme i konflikt med brukerne av området. Turgåere og andre kan skade seg ved fall i byggegropen i forbindelse med anleggsarbeidet. Området må sikres hensiktsmessig. Det er lagt inn omkjøringsvei forbi anleggsplassen for skogsbilvei i anleggsperioden i planen. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 71 av 83 7.8 Miljøoppfølgingsprogram 7.8.1 Innledning Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) beskriver mål og krav til ytre miljø for utbyggingen av Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg. Miljøoppfølgingsplanen er utarbeidet i henhold til Norsk Standard (NS 3466:2009) - Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Miljøoppfølgingsplanen er et vedlegg til reguleringsplanen. Programmet omhandler primært anleggsfasen, men omfatter også forhold som kan ha betydning for driftsfasen. Det faglige underlaget for miljøoppfølgingsplanen finnes først og fremst i konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter og risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse). Med begrepet ytre miljø menes blant annet biologisk mangfold, friluftsliv, landskap, kulturminner, utslipp til vann og grunn og naturressurser. Konsekvensene for ytre miljø avgrenses i denne planen i forhold til prosjektets mulige påvirkning. 7.8.2 Hovedmål og prinsipper med MOP Miljøoppfølgingsplanens formål er å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt i videre detaljprosjektering, bygge- og anleggsperioden samt i drift av anlegget. Planen skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til prosjektet og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Problemstillinger som blir identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen vil bli fulgt opp med konkrete tiltak og virkemidler for å ivareta miljøhensyn. Miljøoppfølgingsplanen er et styrende dokument for alle som er involvert i arbeidet inne på anleggsområdet. Krav og retningslinjer som er satt av hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenør(ene) og leverandør(er) på samme måte som for øvrige krav. Arbeidet med planen bygger ellers på følgende prinsipper: Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, på lik linje med teknikk, økonomi, helse og sikkerhet Miljøkrav skal være kjent ved utsendelse av anbudsdokumenter Alle entreprenører og leverandører skal ha et system for internkontroll som bl.a. dokumenterer hvordan miljøkrav blir ivaretatt Representanter for byggherren og entreprenører har ansvar for å kontrollere ytre miljø og sikre at miljømål oppfylles Miljøpremisser og oppnådde resultater skal være tilgjengelige for berørte myndigheter og allmennheten. Miljøoppfølgingsplanen er bygget opp etter en tematikk hvor aktuelle miljøtema er behandlet med hensyn til følgende hovedelementer: Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 72 av 83 7.8.3 Mål: Beskriver prosjektets konkrete mål. Rammer og regelverk: Rammer og regelverk knyttet til det aktuelle temaet. Beskrivelse og risiko: Kort beskrivelse av tilstand og problemstillinger innenfor det aktuelle temaet. Oppsummerer også risiko identifisert i ROS analysen. Tiltak: Forslag til tiltak for å minimere konsekvenser og negative miljøpåvirkninger fra prosjektet. Oppfølging: Forslag til oppfølging for å sikre at tiltak oppfylles. Miljøtema og tiltak Biologisk mangfold Mål Sårbare områder, viktige økologiske funksjoner og sårbare arter i landskapet og ved anleggsområdene skal ivaretas og sikres mot skade. Spredning av fremmede, skadelige arter skal unngås. Rammer og regelverk Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Den har en generell aktsomhetsplikt som krever at alle må gjøre det som er rimelig for å hindre skade på det biologiske mangfoldet, herunder framskaffe egnet dokumentasjon, legge økosystemtilnærminger til grunn og bruke miljøforsvarlige teknikker. Vannforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer (under utarbeidelse) vil inneholde krav til forflytning av masser som kan inneholde frø og annet biologisk materiale, jf. Naturmangfoldloven. Svartlistede arter må håndteres særskilt i anleggsperioden. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for biologisk mangfold: Kommuneplan 2011-2022: Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og nye utbyggingsprosjekter skal dette forholdet vektlegges spesielt. Kommunedelplan Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna: Tiltak innenfor området tillates ikke utformet på en slik måte at det fremstår som en vesentlig barriere for vilt. Grønnstruktur Romerike, 2002: Staviåsen-Parishøgda-Bergermoen er et svært viktig regionalt trekk og vinterbeiteområde for elg. Beskrivelse og risiko Berggrunnen er fattig og består av gneis, mens løsmassene består av tynne morenemasser av basefattige bergarter, bart fjell og torv (www.ngu.no). Dette gir en jevnt over lite næringskrevende og triviell vegetasjon. Skogen i området er utpreget kulturskog som er intensivt drevet og uten viktige elementer for det biologiske mangfoldet, som gamle, grove trær og stående og liggende dødved. Unntaket er enkelte grove igjensatte frøtrær av furu som har en viss verdi uten at de kvalifiserer som naturtypelokaliteter. Blåbærgranskog og bærlyngbarblandingsskog er dominerende vegetasjonstyper og med lite krevende arter som blåbær, tyttebær, røsslyng, smyle og stormarimjelle. Planområdet er registrert av biolog og vurdert iht naturmangfoldloven. Det er ikke registrert viktige naturtyper, prioriterte arter eller verneområder i området. To hekkende rovfuglarter som står som sårbare (VU) på rødlisten er i planområdet. Planområdet og atkomstveien er viktig for hjortevilt. Staviåsen er et viktig oppholdsområde for rådyr/hjort og trekk- og beiteområde for elg, spesielt på vinteren. Tiltakets beslag på vinterbeiteområdet er minimalt og tiltaket vil gi tidsbegrensa forstyrrelse på trekket. Tiltaket skaper heller ikke nye barrierer for viltet. Planområdets verdi som viltområde og vilttrekk er stor, særlig pga. forekomst av trua rovfuglarter. Det er en risoko at rovfuglartene kan bli forstyrret av anleggsgjennomføringen. Nedstrøms planområdet er resipienten primært Hurdalssjøens sørende, og deretter utløpselva Andelva. Sør og sørvest i Hurdalssjøen er det verdifulle evjer, bukter og viker som er viktige yngle- og rasteområder for fugl. Det er edelkreps i Hurdalssjøen. Edelkreps er en rødlistet, sterkt truet art. Det er en liten risiko for uhellsutslipp til Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 73 av 83 Hurdalssjøen kan forekomme i anleggsgjennomføringen (mindre sannsynlig), men det er ikke risiko for varig miljøskade fra eventuelle utslipp. Det er et rikt fiske i Hurdalssjøen, med arter som abbor, gjedde, hork, krøkle, mort, sik, lake og en stabil, god storørretstamme. Vannet er antatt å ha god økologisk tilstand. Tiltak Tiltak For å holde viltet unna og å unngå viltulykker skal området (i driftsfase) gjerdes inne. Anleggsområdet skal sikres og gjerdes inn. Før aktivitet med maskiner starter opp i området, bør det aktuelle hekkeområdet og reiret sjekkes for å avklare om rovfuglartene hekker. Om det ikke blir registrert hekking/reviradferd, kan anleggsarbeid skje innenfor perioden 10 mai-15 september. Registreres det hekking/reviradferd skal det ikke foregå anleggsarbeid innenfor perioden 10 mai-15 september Massehåndteringen må skje uten tilførsel/spredning av fremmede arter skadelige arter (sortlistede arter). Oppfølging Det indre gressområdet mot anlegget planlegges med gjerder. Det er viktig at gjerdet blir så høyt at viltet ikke klarer å hoppe over selv på snødekt mark. Videre er det viktig at det ikke brukes piggtråd som vil skade dyr. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Feltarbeid for å avklare dette bør både skje i mai ved etablering av hekkeområde samt i juli for å avklare om paret faktisk har gått til hekking. Følges opp av byggherre, innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Friluftsliv Mål Synliggjøre og ta vare på de viktigste områdene for et enkelt og naturvennlig friluftsliv Mulighetene til å drive friluftsliv og rekreasjon utenfor anleggsområdet skal begrenses minst mulig. Befolkningen og brukere av området skal i størst mulig grad oppleve ro og trygghet i anleggsperioden Rammer og regelverk Friluftslovens formål er å «verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes». Stortinget har gjennom St.meld. nr 39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet og St.meld. nr. 25 (2002-03) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, gitt en rekke føringer. Det overordnede strategiske målet i norsk friluftspolitikk er sier at alle skal ha mulighet til å utøve helsefremmende trivselsskapende og miljøvennlig friluftsliv og fysisk aktivitet i det daglige livsmiljøet og i omkringliggende naturområder. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for friluftsliv: Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 74 av 83 Grønnstruktur Romerike – Rapport fra 2002: Synliggjøre og ta vare på de viktigste områdene for et enkelt og naturvennlig friluftsliv. Som viktige friluftsområder er det vektlagt sammenhengende områder i utmark og lett tilgjengelige naturpregede områder ved tettstedene og langs vassdrag egnet for friluftsaktiviteter. Kommuneplan 2011-2022: Kommunen skal ha en sammenhengende og variert blå-/grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle. Planstatus: Området er uregulert, men deler av Staviåsen er i forslag til ny kommuneplan (2013-2024) avsatt med hensynssone etter § 11-8; Sone med angitte særlige hensyn, herunder med hensyn på friluftsliv. Beskrivelse og risiko Tomten består i dag av skog, og det går en skogsbilvei gjennom planområdet. Hele området er et utstrakt turområde. Det er ingen stier eller lysløype som berøres direkte av den aktuelle tomten for vannbehandlingsanlegg og råvannspumpestasjon. Anlegget, eller driften av dette, vil ikke forårsake restriksjoner på den allmenne bruken av området som friområde utover det rent bygningsmessige og inngjerda område. Råvannspumpestasjonen må ligge nær sjøen, men det vil bli sikret god passasje slik at tilgangen for allmenn ferdsel langs sjøkanten ikke skal reduseres som følge av anlegget. Det ligger et lysløypeanlegg rett ved, på Staviåsen, som krysser atkomstveien på to steder. Løypetraseen er den mest brukte traseen i området og brukes av hele Eidsvolls befolkning. I løypen arrangeres flere skikonkurranser på vinterstid og løp, o-løp og sykkelløp på sommerstid. Det er brukerinteresser i Hurdalssjøen knyttet til fiske, og vannet brukes også til fiske i friluftslivs/rekreasjonsøyemed. Byggeaktiviteten vil foregå i flere faser over en periode på ca 2,5 år. Dette vil kunne medføre noen ulemper for brukere av området. Skiløyper vil tidvis bli stengt pga anleggsarbeider. Mye anleggstrafikk til og fra planområdet vil medføre støy og støv Sprengningsstøy i forbindelse med planering av området. Turveg stengt fra anlegget i byggeperioden. Tiltak Tiltak Anlegge ny skiløype separat fra Staviåsveien. Utforme best mulig løsning for brukerne de to stedene skiløypa og atkomstveien krysser hverandre. Pga anleggsarbeider kan skiløyper bli tidvis stengt. Tilpasse tidspunkt for stengning av skiløypa med planlagte konkurranser. Vurdere støvdempende tiltak (vedlikehold av anleggsvei, vanning, ol) dersom det oppstår støvproblemer for de som ferdes i området. Alle berørte skal gis informasjon om anleggsvirksomheten (hva og tidsperiode), stengte turveier og skiløyper for å forebygge unødvendig usikkerhet. Anleggsstøyen skal ikke overskride støykravene definert i forurensningsforskriften og i T-1442. Anleggsområdet skal sikres og gjerdes inn. Minimere negativ påvirkning på turområdet og strandsonen rundt vassdraget. I perioder hvor det er særlig aktuelt med Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Oppfølging Utforming og plassering av løypa må skje etter avtale med Skiklubben og grunneier. Planfrie overganger for skiløypa over atkomstveien er vurdert, men utgår sannsynligvis pga store og kostbare konstruksjoner. Det er antatt at trafikken på Staviåsvegen ikke vil være større enn at det vil være uproblematisk å krysse vegen. Dialogen med skiklubben vil videreføres for å finne akseptable krysningsmuligheter. Oppretthold dialog med skiklubben rundt dette. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Løpende vurdering av byggherre og entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Byggherre er ansvarlig for å spre informasjon til berørte parter. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Plassering og utforming anlegget skal ha god landskaps- og terrengtilpasning. Det er oppretter dialog med Skiklubben om dette. Side 75 av 83 konkurranser kan det vurderes å begrense anleggsaktiviteten. Oppretthold tilgang for allmenn ferdsel langs sjøkanten Løsninger og krav må innarbeides i kontrakt med entreprenør. Området skal ikke gjerdes inn ved sjøkanten. Landskap Mål Eidsvoll kommune har som hovedmål å bevare og videreutvikle sitt grønne preg og sine natur-, kulturog miljøkvaliteter Arbeidet skal gjennomføres slik at varige inngrep og skader i terrenget minimaliseres. Riggområdene skal være ryddige Rammer og regelverk Plan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 1-1) skal sikre at det blir tatt estetiske hensyn i utforming av omgivelsene. Landskapskonvensjonen stiller krav om sikring, vern og pleie av landskapstypene i Europa og har som formål å sikre representative hverdagslandskap og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for landskap: Grønnstruktur Romerike – Rapport fra 2002: Hovedmålet med rapporten er å bidra til å synliggjøre og ta vare på nasjonalt og regionalt viktig grøntstruktur på Romerike på tvers av kommunegrensene, med vekt på store sammenhengende grøntområder og grøntdrag. Kommuneplan 2011-2022: Eksisterende grønnstruktur i byggesonen skal i størst mulig grad søkes bevart. Det skal legges spesiell vekt på å bevare sammenhengende strukturer med forbindelse til marka og til vassdrag. I alle nye byggeområder skal det gjennom reguleringsplanleggingen gjøres rede på hvordan eksisterende grønnstruktur skal ivaretas og/eller utvikles videre. Beskrivelse og risiko Planområdet karakteriseres som et område med lave åser med mye barblandingsskog som er vanlig i regionen. Planområdet er hovedsakelig skog av lav bonitet. Området er så å si urørt for inngrep, med kun en kommunal atkomstveg. Det finnes enkelte partier i planområdet hvor det er fjell i dagen som danner små rom i den tette skogen. Vannkanten langs Hurdalsjøen er en viktig landskapskvalitet. Her er det mulig å komme i kontakt med vannflaten og spasere langs sjøen. Tiltaket innebærer et lite landskapsinngrep. Anlegget skal i størst mulig grad tilpasses eksisterende høyder på stedet. Tiltaket innebærer noe sprenging av masser i øst (fra kote +203 ned til kote + 200). Det legges vekt på å legge byggene så lavt som mulig i terrenget slik at de tilpasses landskapet for øvrig. Veier skal forsøkes tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. I det store landskapsrommet er tiltaket knapt synlig og endrer ikke hovedtrekkene i det store landskapsbildet. Tiltaket vil i noen grad eksponere seg mot omkringliggende områder, men tiltak som naturlig revegetering medfører at tiltaket sett fra avstand etter tid i stor grad glir inn i den skogkledde åsen. Tiltaket vil i noen grad/beskjeden grad endre landskapsbildet. Tiltak Tiltak Reduser terrenginngrep så mye som mulig. Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad, både ved vannkanten og rundt anlegget. Ta vare på eksisterende toppjordlag. Oppfølging Anlegget plasseres i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Interne veier skal forsøkes å tilpasses eksisterende høyder slik at inngrepssonen minimeres. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Det øvre jorddekket på eksisterende tomt skal skaves av og lagres i egne deponi. Dette benyttes som topplag på istandsatte skjæringer og fyllinger. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 76 av 83 Arealer med terrenginngrep skal istandsettes med naturlig revegetering Det bør legges vekt på tilgjengelighet og estetikk/landskapstilpasning av sikringstiltak. Sette alle rigg- og driftsområdene i stand etter endt anleggsdrift Holde orden i anleggsområdet Inngrep i terreng og vegetasjon begrenses i anleggsfasen til et minimum. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Ved anleggsslutt skal alle spor etter anleggsvirksomheten fjernes. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Ta hensyn til og ivareta eksisterende vegetasjon, som kan ha en avskjermende virkning i forhold til brukere av området. Det er aktuelt å plante ny, stedegen vegetasjon som ekstra skjerming. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Kulturminner Mål Viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, skal bevares for ettertiden. Anleggsarbeidene skal ikke føre til skader på kulturminner eller kulturmiljø. Rammer og regelverk Etter kulturminnelovens § 3 må ingen, uten at det er lovlig etter § 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje1. Det er forutsatt at det gjennomføres nødvendige utgravinger av automatisk fredete kulturminner som blir berørt før anleggsarbeidene settes i gang eller tilpasset progresjonen i dette. Kulturminnelovens § 9 setter krav om arkeologiske undersøkelser der utbygging kan forårsake inngrep i automatisk fredete kulturminner. Beskrivelse og risiko Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i Askeladden. Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Dette gjelder både for tomteområdet og langs atkomstvei. Fylkeskommunen har gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet, og det er ingen funn. Tiltak Tiltak Ved funn av kulturminner skal arbeidet stanses umiddelbart og Byggherre varsles. Byggherren vil i sin tur varsle Fylkeskommunens kulturavdeling som gir videre instrukser. 1 Oppfølging Innarbeides i kontrakt med entreprenør. LOV-1978-06-09-50 Lov om kulturminner (kulturminneloven) Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 77 av 83 Utslipp til vann og grunn Mål Anleggsvirksomheten og driftsfasen skal ikke medføre forurensning som kan være til skade eller ulempe for miljøet eller ha negative konsekvenser for helse2. Vannkvaliteten i Hurdalssjøen skal ikke forringes fra antatt god kvalitet til mindre god miljøtilstand. Rammer og regelverk Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp videre i forurensningsforskriften. Forskrift om miljørettet helsevern har bestemmelser knyttet til utslipp til luft, grunn og vann (§ 9). Etter § 8 i vannressursloven skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndigheten (NVE). Konsesjonskravet kan fravikes når tiltaket er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Drikkevannsforskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Beskrivelse og risiko Hurdalssjøen har areal 32,81 km2, og innsjøen er regulert, med reguleringshøyde inntil 3,6 meter. Generelt er Hurdalssjøen en relativt lite påvirket, stor og robust innsjø. Gjennomsnittlig oppholdstid for vann, basert på de hydrologiske data, er ca 4 måneder. Hurdalssjøen har en midlere avrenning på ca 10 m3/sek. Innsjøen er holomiktisk, dvs det er normalt full sirkulasjon av vannmassene vår og høst, mens det er lengre perioder med stagnert temperaturbasert sjikting av vannmassene sommer og vinter. Tiltakene innebærer mulighet for avrenning fra sprengstein og fra støping av betong som potensielt kan påvirke resipienten. Hovedproblemstillinger er: Avrenning med nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester i utsprengt stein. Avrenning med finstoff fra utsprengt stein. Avrenning med høy pH fra støping av betong. Avrenning påvirket av både sprengstein og betong kan medføre dannelse av giftig ammoniakk fra ammonium i sprengstoffrester ved svært høy pH. I driftsfasen er det ikke denne type forurensningspotensiale. For driftsfasen er det direkte utslipp av spylevann til Hurdalssjøen, og det er potensiell forurensningsfare knyttet til lager og bruk av kjemikalier (jernkloridsulfat, polymer og klor). Tiltak Tiltak Kontroll på avrenning fra byggeplass 2 Oppfølging Det anbefales å sørge for en kontrollert avrenning fra byggegroper der det utføres betongarbeider, slik at det sikres at avrenning med høy pH ikke kan blandes med avrenning fra utsprengt stein. Dette vil sørge for LOV-1981-03-13-6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 78 av 83 at det ikke dannes ammoniakk. Kontroll på avrenning fra utsprengt stein Avskjæring av overvann Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av oljeprodukter. Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Lagring og påfylling av olje, drivstoff og kjemikalier skal skje på en sikker måte, slik at drivstoff- og oljesøl ikke oppstår. Det skal ikke foregå nærmere enn 10 m fra vann og vassdrag. Entreprenøren er forpliktet til å utarbeide en beredskapsplan som inkl. akutt forurensning som blant annet skal omfatte varslingsrutiner, ansvarsavklaring, og beskrivelse av aktuelle tiltak i forhold til forurensningen. Avfall skal håndteres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og i samsvar med kommunens regler for avfallshåndtering. Avfall skal fjernes fortløpende. Avfall skal leveres til godkjent mottak. Brenning eller nedgraving av avfall er ikke tillatt. Produkter som inneholder over 0,1 % vektprosent av stoffer på Miljødirektoratets prioritetsliste3 eller REACH kandidatliste4 skal ikke benyttes under bygging eller i det ferdige bygget. Det skal for driftsfasen utarbeides en beredskapsplan som inkl. akutt forurensning som blant annet skal omfatte varslingsrutiner, ansvarsavklaring, og beskrivelse av aktuelle tiltak i forhold til forurensningen. Kjemikalier (jernkloridsulfat, polymer og klor) skal i driftsfasen leveres og oppbevares på en sikker måte og slik at det ikke oppstår lekkasjer og utslipp. 3 4 Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Partikkelinnhold i avrenning fra anleggsområdet anbefales begrenset ved å lede avrenning fra større områder med utsprengt stein via synkegroper fylt med singel slik at det oppnås en sedimentasjon og filtrering før utslipp til Hurdalssjøen. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Total vannmengde gjennom anleggsområdet kan begrenses ved at det anlegges avskjærende grøfter langs avlastningsvegen som skal anlegges på oppsiden (øst for) anlegget. Ettersom konsekvens bare er vurdert som lite til middels negativt, og bare på kort sikt gir vi ingen absolutt anbefaling om dette tiltaket. Tiltaket vurderes og eventuelt innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Utarbeides og følges opp av byggherre og driftspersonell. Følges opp av byggherre og driftspersonell. http://www.miljostatus.no/Prioritetslisten http://www.echa.europa.eu/web/guest/candidate-list-table Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 79 av 83 Naturressurser Mål Masser skal utnyttes som en ressurs Inngrep i områder med produktiv jord og skog skal minimeres og begrenses Rammer og regelverk Skogbruksloven har bestemmelser som stiller krav om tillatelse for å kunne omdisponere dyrket produktiv skogsmark til andre formål. I tillegg omfatter følgende rapporter og planer mål for biologisk mangfold: Kommunedelplan Ormlia-Staviåsen-Parisbrenna: Det vises særskilt til at alle naturlige elve- og bekkeløp inkludert kantvegetasjon i tilstrekkelig bredde i utgangspunktet skal bevares. Beskrivelse og risiko Se også beskrivelse av landskap. Anleggsområdet ligger i en skogkledd helning mot Hurdalssjøen. Vegetasjonen består i hovedsak av en tett barblandingsskog med gran, furu og bjørk. Det finnes enkelte partier hvor det er fjell i dagen som gir et mer åpent preg ellers er det jorddekt. Det er et tynt løsmassedatabase av morene på området. Berggrunnen er i hovedsak en granodiorittisk gneis. Oppgradering av anleggsveien omfatter å flytte til side skogsbunnmasser i traseen, mellomlagring av disse, graving og sprenging for ledningstrasé, mellomlagring og/eller borttransport av disse massene, tilbakefylling av egnede masser, bygging av møteplasser og snuplass, og tilbakefylling av egnede toppmasser i skiløypen. Tiltak Tiltak Utarbeide plan for deponering, mellomlagring og uttransport av overskuddsmasser. Fokus på å utnytte masser som en ressurs. Utarbeide plan for å ta vare på eksisterende vegetasjon og trær. Sikre og merke trær som skal bevares, både i anleggsområdet og i område for mellomlagring. Sprengmasser og andre masser skal brukes lokalt. Eventuelt overskuddsmasser skal fraktes til godkjent mellomlager eller mottak. 7.8.4 Oppfølging Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Innarbeides i kontrakt med entreprenør. Organisering av miljøarbeidet Ansvar Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, sidestilt med teknikk, økonomi og sikkerhet. Dette betyr at ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp mål som er satt av hensyn til ytre miljø, blant annet gjennom å sørge for riktig kompetanse og tilstrekkelige økonomiske midler. Motivering av ledelse og personell Prosjektledere har ansvar for at hensynet til ytre miljø ivaretas i prosjektet. Det skal sikres at alle medarbeidere i utbyggingen forstår sin rolle og sitt ansvar for forholdet til omgivelsene. Alle ledere i prosjektet og alt relevant personell skal bli gitt egnet opplæring i de miljømålene og de tiltak som gjelder for prosjektet. Behandling av avvik og korrigerende tiltak Avvik skal rapporteres formelt, og eventuelle tiltak iverksettes. Ved behov skal etablerte tiltak justeres slik at nytten av tiltakene optimaliseres. Kontraktsparter vil bli revidert ved behov for å sikre at kravene overholdes. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 80 av 83 Behandling av klager Det skal utarbeides et eget opplegg for loggføring og rask behandling av klager vedrørende anleggsgjennomføring. Styring av entreprenørenes virksomhet Krav og retningslinjer som er satt av hensyn til omgivelsene skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Alle entreprenører skal ha et internkontrollsystem som blant annet dokumenterer hvordan miljøkrav bli ivaretatt. Entreprenørene skal dokumentere at de har tilfredsstillende miljøkompetanse. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 81 av 83 Vedlegg 1. Reguleringsbestemmelser 2. Plankart 3. KU-rapport Landskap 4. KU-rapport Friluftsliv 5. KU-rapport Naturmiljø 6. KU-rapport Naturressurser 7. KU-rapport Utslipp 8. ROS – analyse 9. Miljøoppfølgingsprogram 10. Notat – Vurdering av tomt på østsiden 11. Illustrasjonshefte – VR-illustrasjoner 12. Landskapsplan 13. Notat – Vurdering av fasadematerialer 14. Merknadsbehandling Planforslag til førstegangsbehandling. Planbeskrivelse datert: 23.04.2015 Side 82 av 83
© Copyright 2024