Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2014/1137-17 Arkiv: 023725100 Saksbehandler: Geir Sunde Levang Dato: 25.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Utvalg for næring, plan og miljø Møtedato 20.01.2015 Forslag til detaljreguleringsplan for Hurdalsjøen Vannbehandlingsanlegg - Staviåsen- del av gbnr. 97/1. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens §§ 12-10 og 12-11 vedtar Utvalg for næring, plan og miljø å legge forslag til «detaljreguleringsplan for Hurdalsjøen Vannbehandlingsanlegg Staviåsen- del av gbnr. 97/1» ut til offentlig ettersyn. Det gis jfr. pbl. § 19-2 dispensasjon fra gjeldende kommuneplans § 3 og gjeldende kommunedelplans §§ 1.4.2 og 4.2.1. Vannbehandlingsanlegget er til fremtidig nytte for Eidsvoll kommune og nabokommuner. Reguleringskart med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse er datert 12.12.2014. Vannbehandlingsanlegget må gis en arkitektonisk utforming som harmoniserer med omgivelsene og i minst mulig grad eksponeres mot Hurdalsjøen med omkringliggende landskap. Det forutsettes at ny trasé for skiløype sikres oppbygd og gjennomført som et rekkefølgekrav i planforslagets reguleringsbestemmelser. Ved behov om ytterligere utredninger vil tiltakshaver være ansvarlig for å dekke eventuelle utgifter. SAKSUTREDNING 1. Saksopplysninger 1.1 Bakgrunn for saken Ullensaker kommune har behov for en ny vannkilde med større forsyningskapasitet, og har besluttet at denne skal være Hurdalssjøen. Selve vannbehandlingsanlegget er foreslått plassert i Staviåsen i Eidsvoll kommune. Hurdalssjøen er vurdert til å være en stor og god vannkilde, med rikelig kapasitet og stabil vannkvalitet. I denne saken er tiltakshaver Ullensaker kommune, og planmyndighet er Eidsvoll kommune siden tiltaket ligger i Eidsvoll kommune. Asplan Viak er forslagsstiller, og har utarbeidet forslaget på vegne av Ullensaker kommune. 1.2 Forholdet til gjeldende planer og retningslinjer I gjeldende kommuneplan (Kommuneplan for Eidsvoll 2007-2018) er planområdet angitt som LNF-A-område, med deler av den foreslåtte planavgrensning innenfor «båndlagt område» for Eidsvoll Værk Golf, som det var planer for i sin tid. En målsetning i kommuneplanen er at «alle vassdrag skal beskyttes mot forurensning og virksomheter eller tiltak som reduserer deres egenverdi som naturelementer og ressurser». Ytterligere og mer detaljerte bestemmelser for arealbruk er planområdet gitt i kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen – Parisbrenna, vedtatt 16.02.2010, hvor areal rundt det foreslåtte tiltaket er avsatt til grønnstruktur- naturområde, med hensynssone C1: «med særlig hensyn til friluftsliv, grønnstruktur, landskap og bevaring av naturmiljø og kulturmiljø». Bestemmelser knyttet til hensynssonen angir krav om vurdering av konsekvenser for flere tema. Vegtraseen vil gå gjennom delområde BAI: område for idrettsanlegg (Eidsvoll Værk Golf). I forslaget til ny kommuneplan (2013-2024) er deler av Staviåsen gitt hensynssone etter § 11-8; Sone med angitte særlige hensyn, herunder med hensyn på friluftsliv. Hensikten med hensynssonen er som det står i kommuneplanens samfunnsdel: det legges spesielt vekt på å bevare sammenhengende strukturer med forbindelse til marka og vassdrag. Området er ett av to større sammenhengende blå-/grønnstrukturer som anses særlig verdifulle i Eidsvoll. Som i gjeldende kommuneplan, går Staviåsvegen også gjennom område avsatt til « fremtidig idrettsanlegg». I kommunedelplanen er det stilt krav om reguleringsplan før byggetillatelse eller gjennomføring av tiltak. Siden planområdet er uregulert, og planforslaget ikke er i samsvar med kommunale arealplaner, skal det konsekvensutredes ihht. Plan- og bygningslovens § 4-2. Dette også fordi tiltaket kan ha vesentlige virkninger for miljø, natur og landskap, hvilket betyr at det også er utarbeidet og fastsatt et planprogram for tiltaket. Kravet om konsekvensutredninger understøttes av bestemmelser i kommunedelplanen for tiltak innenfor hensynssone C1. 1.3 Beskrivelse av planprosessen Etter at forslag til planprogram var ute til offentlig ettersyn, ble det lagt fram for godkjenning i Utvalg for næring, plan og miljø (NPM). Planprogrammet ble godkjent i NPM 07.10.2014 med følgende tillegg: «Konsekvenser for naturressurser, beite og skog utredes. Det ønskes en klarere begrunnelse for valg av plassering av anlegget». Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 21.10.2014. Merknader og uttalelser til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid med forslag til planprogram ble behandlet ved fastsetting av planprogrammet. Reguleringsavdelingen har ingen ytterligere kommentarer til merknadsbehandlingen utover at tiltakets påvirkning på landskap og omgivelser bør ha et tydelig fokus i den kommende detaljreguleringsprosessen. 1.4 Beskrivelse av planområdet Vannbehandlingsanlegget er foreslått plassert innenfor den foreløpig siste inngrepsfire delen av Hurdalssjøens østside, ca. 300 meter sør for Larsvika i den nordvestre delen av turområdet ved Staviåsen. Grunneier er Mathiesen Eidsvoll Værk (Gnr/Bnr 97/1). Tomten er i dag bestående av skog, og det går en skogsbilvei i og gjennom planområdet. Lysløypeanlegget til Eidsvoll Værks Skiklubb ligger like ved, men vil ikke komme i direkte konflikt med vannbehandlingsanlegget. Derimot krysser lysløypene skogsbilveien på to steder. Det er vurdert at tomten, utover konflikt med natur- og dyreliv og områdets verdi som frilufts- og rekreasjonsområde i tilknytning til Hurdalssjøen, antas å ha få andre arealbrukseller interessekonflikter. Anlegget vil etter planen bli liggende skjermet bak Staviåsen, men vil være synlig fra Hurdalssjøen, slik at det vil få innvirkning på landskapet sett fra vest. 1.5 Beskrivelse av planforslaget Planforslaget innebærer regulering av areal til formålene bebyggelse og anlegg: vannforsyningsanlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: kjøreveg og annen veggrunn – grøntareal, samt landbruks-, natur og friluftsområder: friluftsformål. Reguleringsformålene Idrettsanlegg og Bebyggelse og anleggsformål: idrett, er underliggende formål for midlertidig anleggsområde. 2 Planområdet for vannbehandlingsanlegget vil ha et areal på om lag 36 200 m2, med planavgrensning helt ned til sjøen for sikring av tilgang til arealer for prøvetaking og inspeksjon. Vannbehandlingsanlegget vil bestå av fire elementer: råvannspumpestasjon, prosessanlegg med vannbehandling og slambehandling, rentvannsbasseng, rentvannspumpestasjon og elektrobygg. Byggenes fotavtrykk er kalkulert til ca. 2500 m2. Totalt areal når alle plan summeres vil være på ca. 4500 m2. Hoveddelen av anlegget er tenkt plassert på kote 195, omtrent 20 m over normal vannstand i Hurdalsjøen. Byggehøyden er planlagt å ligge opp mot 8-11 meter over planert terreng, med forbehold om en eventuell 3etasje for slambehandling. I reguleringsbestemmelsene er maks byggehøyde satt til gesimshøyde 13 meter over ferdig terreng. Det er lagt opp til at de i utgangspunkt høyeste bygningselementene, eksempelvis rentvannsbasseng skal senkes noe i terrenget. Det betyr at det må sprenges en del fjell/masse. Altså regnes det med en maksimal høyde på 11 meter for bebyggelsen. Det er planlagt utsprengt ca. 16 000 m3 fjell i tiltaket, tilsvarende om lag 30 000 tonn. I tillegg til tomten for vannbehandlingsanlegg skal Staviåsvegen rustes opp med ny kryssløsning mot fylkesveg 180. Staviåsvegen skal også opprustes til klasse 2 landbruksveg, med en bredde på 4,5 meter. Det skal legges opp til fire møteplasser og en snuplass dimensjonert for tømmerbil. Snuplassen vil få en diameter på 30 meter. Langs vegen vil det være to meter «annet vegareal» (grøft) før det tenkes etablert en 3 meter bred skiløype/turveg. På vinterstid vil «annet vegareal» kunne fungere som en del av skiløypa med en total bredde på 5 meter. På sommerstid tenkes skiløypa benyttet som turveg og det planlegges lagt et dekke i form av bark eller liknede her. Opprustingen vil måtte innebære 2-3 meter skog på hver side av vegen som et utgangspunkt må avskoges. Det er lagt opp til at arealer nord og sør for kryss ut mot FV 180 skal benyttes til midlertidig anleggsområde, og gi plass til aktivitet knyttet til anleggsgjennomføringen. Midlertidig anleggsområde opphører når anleggsarbeidene er ferdige, og underliggende formål etter kommuneplanen skal da være gjeldende. Mer informasjon om planforslaget finnes i den vedlagte planbeskrivelsen, hvor det også finnes ulike 3d-bilder av tiltaket. Disse er satt inn i forbindelse med vurderinger av tiltakets synlighet ut i fra bestemte utsiktspunkter fra Hurdalssjøens vestside eller fra punkter i Staviåsen nærmere selve det foreslåtte anlegget. 1.6 Sammenfatning av konsekvensutredningene Det er foretatt konsekvensutredninger av en rekke tema som del av planforslaget. Utredningene er gjort med fokus på områder som blir direkte påvirket av det foreslåtte tiltaket(planområde), og påvirkning av arealer utenfor det foreslåtte planområdet (influensområde). Altså er det sett på nærvirkninger og fjernvirkninger av tiltaket. Mer informasjon om konsekvensutredningene finnes i «Reguleringsplan med konsekvensutredning». KU Landskap Planområdet karakteriseres som et område med lave åser med mye blandingsskog. Området er tilnærmet urørt for inngrep, med kun en eksisterende skogsbilveg gjennom området. Vannkanten langs Hurdalsjøen er en viktig landskapskvalitet. Samlet vurderes området å ha middels landskapsverdi med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i regionen for plan- og influensområdet. Anlegget må ligge på en høyde for å tilfredsstille krav til flomsikring. I utredningen er det vurdert at tiltaket ikke vil være veldig synlig eller til større påvirkning i et større landskapsbilde. Tiltakets nærvirkning beskrives som varierende eksponering mot omkringliggende områder, hvor avstand og ståsted påvirker synligheten. Eksponeringen vil være tydeligst fra sjønivå, og synligst vinterstid. Foreslåtte avbøtende tiltak er å bevare mest mulig eksisterende vegetasjon på tomten slik at tiltaket eksponeres mot omgivelsene i minst mulig grad. Etter bygging av anlegget er det 3 foreslått at det skal skje naturlig revegetering rundt anlegget. Arealet ved sjølinjen skal beholdes åpen for allmenn ferdsel som i dag. Oppsummert er konsekvenser for plan- og influensområdet vurdert å være av lite negativt omfang som gir liten negativ konsekvens (-). KU Friluftsliv: Staviåsen er i utredningen vurdert til å være et område med høy regional verdi for friluftsliv, som del av et større og mer eller mindre sammenhengende friluftsområde med høy brukerfrekvens og god tilrettelegging for friluftsliv gjennom et omfattende nettverk av stier og lysløype tilknyttet Eidsvoll Værk Skistadion. Konsekvenser av tiltaket er delt i to, en for selve anlegget og en for Staviåsevegen. Det foreslåtte tiltaket vil beslaglegge et areal på 36 000 m2 i et foreløpig inngrepsfritt område som ligger mellom sjøkanten og Staviåsevegen. Tiltaket innebærer opprusting av Staviåsvegen med utvidelse på 1,5 meter pluss en del kjøring inn og ut av anlegget ved fremtidig drift av anlegget: det er snakk om rundt 10 turer med trailere i måneden pluss 1 til 2 ansatte i ukedagene. Den nåværende veg brøytes ikke om vinteren, som fremtidig driftsveg for vannbehandlingsanlegget vil det bli brøyting. De mest vesentlige konsekvensene for friluftsliv vil skje under anleggsperioden med byggeaktivitet over en periode på 2,5 år: stengning av skiløyper/lysløyper, støy og støv som følge av anleggstrafikk til og fra området, støy i forbindelse med sprengning av terreng hvor anlegget er foreslått plassert. Staviåsvegen må stenges ved anlegget i byggeperioden. Anlegget vil gi en negativ konsekvens for friluftsliv som et fremmed innslag i naturen. Avbøtende tiltak er mye det samme som nevnt under KU landskap, i tillegg til at det i dialog med Skiklubben arbeides med en ny trasé for skiløype/lysløype. Et annet avbøtende tiltak er å begrense anleggsaktivitet i tidsrom hvor det er særlig aktuelt for skikonkurranser eller liknende. Konsekvensene for Staviåsvegen blir vurdert til å ha middels positiv konsekvens (++), konsekvenser for selve tomteområdet blir vurdert å gi liten negativ konsekvens (-). KU naturmiljø I KU naturmiljø er det lagt vekt på utredning av konsekvenser for naturmiljø, med naturmangfoldlovens §§ 8-12 lagt til grunn. Skogen i området er utpreget kulturskog, intensivt drevet med lite innslag av eldre trær eller dødtrær. Dominerende vegetasjonstyper er blåbærgranskog og bærlyng-blandingsskog. Bergrunnen består i hovedsak av gneis med løsmasser av tynne morenemasser. Innenfor planområdet er det registrert og avgrenset tre viltområder. To av disse er kjente beiteområder og trekkveger for elg. I det tredje og siste viltområdet er det registrert to hekkende rovfuglarter definert som sårbare (VU) iht. rødlista (www.artsdatabanken.no).. Denne registreringen er ikke kjent fra tidligere. Med bakgrunn i registreringen av rovfugl-forekomsten legges det i planforslaget opp til at anleggsarbeid ikke skal skje i perioden 1. juni til 15. august. Avhengig av at vurdering av fagperson ikke gir negative konsekvenser for registrert forekomst i tidsrommet. Staviåsvegen skal ikke utvides på den siden av vegen hvor artene hekker. De aktuelle artene hekker vanligvis ikke hvert år, og det vurderes at tiltaket ved å ta nevnte hensyn, gir lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Det må som en kommentar til disse vurderingene forutsettes at dette følges opp underveis ved eventuell gjennomføring av tiltak. For hensyn til beitende vilt, vil området bli gjerdet inn for å holde viltet unna vannbehandlingsanlegget noe som også medfører at man unngår viltulykker. Samme tiltak gjelder også for husdyr på sommerbeite i området. Det er viktig at gjerdet blir så høyt at viltet ikke klarer å hoppe over selv på snødekt mark. Videre er det viktig at det ikke brukes piggtråd som vil skade dyr. 4 Konsekvenser for naturressurser er vurdert å samlet være liten negativ konsekvens (-), både for planområde og influensområde. KU Naturressurser KU Naturressurser beskriver områdets skog som en i hovedsak ca. 30 år gammel bestand dominert av gran og furu med middels produksjonsevne (bonitet) i så godt som hele planområdet. Verdien av skogsområdet vurderes på dette grunnlag å ha middels verdi. Det er flere eiendommer som har rettigheter til beite/streifbeite i området og det er oppgitt at det slippes i størrelsesorden 26-50 sau per km2 i det større beiteområdet som Staviåsen er en del av. Staviåsen inngår i Vestsiden Havneforening, hvor det i følge leder for tiden er én bruker som slipper sau på beite i Staviåsen. Vedkommende oppgir at det slippes 80 søyer med lam i området, og at det planlegges en økning opp mot ca. 300 søyer med lam. Med to lam per sau tilsvarer det da en økning fra 240 til 900 dyr, og gitt at disse slippes i Staviåsen (som samlet utgjør ca. 5 km2) vil man komme opp i ca. 180 dyr per km2. Verdien som utmarksbeite vurderes å ha middels verdi, fordi det er relativt lite god undervegetasjon i området, sett i sammenheng med vurdering i KU naturmiljø. Gjennomføring av tiltaket vil medføre et samlet varig arealbeslag til annet formål enn skogbruk, beregnet til ca. 25 daa. Vannbehandlingsanlegget vil derav beslaglegge ca. 15 daa av dette. Arealbeslaget gjøres langs eksisterende veg og ved planlagt renseanlegg. Det indre området (bygningsmassen) vil gjerdes inne av hensyn til beitedyr. Årsaken til at bygningene må gjerdes inn er at det er strenge krav til hygiene ved en slik «næringsmiddelfabrikk» Som for friluftslivet, er konsekvensene for naturressurser vurdert å være mest betydelige i anleggsperioden, særlig da det er muligheter for at sau kan gå seg fast i anleggsområdet dersom det ikke skjermes tilstrekkelig. Vilt kan også bli skremt bort av støy fra tiltaksgjennomføring. Viktigste avbøtende tiltak vil være å beskytte sau på beite i anleggsperioden. I utredningen er det skrevet at dette kan gjøres ved å etablere velfungerende anleggsgjerder, samt å innarbeide rutiner for «å jage ut» sauer om noen skulle ta seg inn i anleggsområdet. Som for KU naturmiljø er det vurdert at konsekvenser av tiltaket gir liten negativ konsekvens (-). KU Utslipp Hurdalssjøen er en stor viktig innsjø med betydelige verneinteresser knyttet til tilførselselver og nordre deler av innsjøen. Innsjøen har en antatt god økologisk tilstand på vannet. Hurdalssjøen forsynes fra to store elver i nord, Hurdalselva og Gjødningelva. I Hurdalssjøen er det verdifulle evjer, bukter og viker som er viktige yngle- og rasteområder for fugl. Det er et rikt fiske i Hurdalssjøen, deriblant en stabil god storørretstamme. I tillegg finnes den sterkt truede og rødlistede arten Edelkreps i innsjøen. Denne befinner seg utenfor planområdet. Opprusting av Staviåsvegen frem til vannbehandlingsanlegget omfatter å flytte til side skogsbunnmasser i traséen for mellomlagring gjennom anleggsperioden, graving og sprenging for ledningstrasé med mellomlagring og/eller borttransport av disse massene, tilbakefylling av egnede masser, bygging av møteplasser og snuplass, og tilbakefylling av egnede toppmasser i skiløypen. Det er likevel i hovedsak i forbindelse med bygningen av selve anleggene at det er størst fare for forurensning og utslipp. Dette kan skje som avrenning fra utsprengt stein (finpartikler og sprengstoffrester) eller avrenning fra områder med betongarbeider (dannelse av ammoniakk). Her er det foreslått som avbøtende tiltak «kontrollert avrenning» fra byggegroper hvor betongarbeider utføres. Eventuell avrenning fra utsprengt steinmasse er foreslått å kunne ledes via synkegroper fylt med sand for filtrering før utslipp til Hurdalsjøen. For avskjæring av overvann kan det anlegges avskjærende grøfter på oppsiden (øst for) av anlegget. Konsekvenser av planforslaget er kort oppsummert vurdert å gi liten negativ konsekvens på kort sikt, og ingen negativ konsekvens på lang sikt. 5 1.7 ROS-analyse I risiko- og sårbarhetsanalysen er en rekke temaer som også er gjennomgått i de ulike KUdokumentene skjematisk vurdert ut i fra risiko for mulige uønskede hendelser i forbindelse med tiltaket. Ingen mulige hendelser er vurdert å omfatte «svært alvorlige» konsekvenser eller situasjoner. Det fremgår av ROS-analysen at det ikke er foretatt beregninger av flomnivå i Hurdalssjøen, plassering av vannbehandlingsanlegget er gjort ut i fra et antatt flomnivå. Tiltaket er foreslått plassert med laveste byggenivå (Råvannspumpestasjonen) uten vanntette konstruksjoner på kote 181, ca. 5 meter over høyeste regulerte vannstand i Hurdalssjøen. Dette er antatt å være høyere enn et flomnivå tilsvarende en 1000-årsflom. 1.8 Miljøoppfølgingsplan Miljøoppfølgingsplanens formål er å sikre at hensynet til det ytre miljø(virkninger av de inngripener som vil gjøres ved gjennomføring av foreslått tiltak) blir ivaretatt i videre detaljprosjektering, bygge- og anleggsperioden samt i drift av anlegget. Her er de foreslåtte avbøtende tiltak tilpasset til bruk som et styrende dokument for alle som vil være involvert i arbeidet inne på anleggsområdet. 1.9 Kulturminner Ved registrering ble det ikke funnet noe som kvalifiserer til automatisk fredete kulturminner i planområdet. 2. Vurdering 2.1 Vurdering av planmateriell Planprogrammet ble fastsatt av NPM med ønske om bedre begrunnelse for valg av tomt, og at konsekvenser for naturressurser, beite og skog utredes. Det foreligger en KU av naturressurser hvor det er redegjort for virkninger og forhold som må tas hensyn til ved eventuell gjennomføring av tiltaket. For begrunnelse av valgt plassering er det lagt inn et kapittel i planbeskrivelsens innledning. I tidlig prosjektfase har det vært vurdert plassering av vannbehandlingsanlegget på vestsiden av Hurdalsjøen, mellom Berntsbråten og Hulderheim i Nannestad kommune. Da utredninger gjorde det klart at det kun er i Eidsvoll kommune det foreløpig finnes et nærliggende avløpsnett med tilstrekkelig kapasitet for å håndtere rejektstrømmer fra slambehandlingsprosessen, ble det også utarbeidet en mulighetsstudie for plassering av anlegg på østsiden. Her ble man klar over at innsjøen er jevnt over dypere ved Staviåsen i øst, enn i vest. Et annet poeng er at Eidsvoll kommune kunne ha behov for en rentvannsledning (kortere tilknytning til eventuelt reservevann), og det ble vurdert slik at plasseringen i Staviåsen ligger med god avstand til nåværende og framtidige befolkningsknutepunkt i regionen. Av andre grunner for vurdering av tomt på østsiden er at anlegget ikke vil ligge eksponert langs bilveg (FV120), men skjermet bak Staviåsen. Det trekkes frem at det ikke er naboer (beboere) til anlegget (noe som er naturlig da området er et veletablert friluftsområde). Ettersom det ikke er naboer, er plasseringen gunstig med tanke på fremtidig utvidelse, og det kan tilrettelegges for en framtidig østre hovedledning sørover til Ullensaker til de nye utbyggingsområdene der den forventede veksten vil komme. 1 Kart over alternative plasseringer av Vannbehandlingsanlegg. Rød ring viser tidligere forslag. 6 Det vises til at bygging av fjellanlegg er vurdert, men i en annen sammenheng. Det er skrevet at topografien i Staviåsen gjør ikke en slik løsning mulig med hensyn til økonomi og drift, da særlig med tanke på nærhet til vannkilden og lengde på inntaksledning. Alternativet er altså ikke utredet nærmere. Det er videre henvist til «tomtevurderingsrapport» for tomt på østsiden, som er vedlagt i saken. Når det gjelder utredning av naturressurser, beite og skog er denne tidligere i dokumentet oppsummert i avsnitt om henholdsvis KU naturmiljø og KU naturressurser, og for nevnte dokumenter er fra kommunens landbruksavdeling uttalt at utredningene representerer et meningsinnhold der hovedslutningen er at temaene samlet sett er utredet på et anstendig nivå. Det må likevel legges til fra dette hold at beiting ikke bare begrenser seg til småfe, det er også endel storfe og hjortevilt i området. Det foreslåtte avbøtende tiltak med 1 meter høye sauegjerder vil nok fungere for å holde sau utenfor anleggsområdet, men for å holde det av hjortevilt som beiter i området utenfor anleggsområdet vil det være behov for sikringstiltak i samme form som viltgjerder langs veg. Det påpekes av Landbruksavdelingen at det i planforslagets utredninger er mindre fokusert på hjortevilt enn for tidligere utredninger av området med omland. Både ved utarbeidelsen av gjeldende kommunedelplan og i forbindelse med utbygging av E6 ble det gjort konsekvensutredninger. I disse er det fokusert mye på vilttråkket «Parisbrenna-StaviåsenBergermoen». I «Grønnstruktur Romerike 2002» er dette vurdert som svært viktig regionalt trekk, og vinterbeite for elg. Særlig er vestre del av Staviåsen ned mot Hurdalsjøen i de tidligere utredninger trukket frem som en viktig del av dette elgtrekkområdet. Utredningene vises igjen ved kommunedelplanens hensynssoner og bestemmelser om at tiltak innenfor BAI ikke skal være til hinder for vilt. Til forskjell fra tidligere konsekvensutredninger, er det i planforslagets KU naturmiljø registrert hekkeområde for rødlistet rovfulgart, som er en ny registrering det må tas hensyn til ved eventuell gjennomføring av vannbehandlingsanlegget og opprusting av Staviåsevegen. Funnet kan begrense anleggsaktivitet i tidsrommet midten av mai til september, basert på vurdering som skal utføres av fagkyndig. Utforming av vannbehandlingsanlegget slik det er presentert i plandokumentene, er i stor grad styrt av funksjonen. Det er planlagt at anlegget skal bebygges med plassbygde betongkonstruksjoner. Bygningene er foreslått med flate tak av prefabrikerte betongelementer til takkonstruksjon. Det er foreslått å kle fasadene med lyse teglstein, etter ønske om å benytte «tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer». I den sammenheng vurderes det om enkelte bygningselementer kan dekkes med en mørkere variant teglstein som kan bryte litt med den gjennomgående lysere fasaden man kan se i det vedlagte heftet med illustrasjoner i 3D. 2.2 Vurdering av planforslag Fordeler for kommunen av vannbehandlingsanlegget I et vedlagt notat fra Kommunal drift i Eidsvoll kommune er det gjort rede for fordeler med samarbeid om et nytt vannbehandlingsanlegg i Staviåsen og Hurdalsjøen. Den innledende faktoren er at Mattilsynet med hjemmel i drikkevannsforskriftens § 11, har pålagt Eidsvoll kommunale vannverk å fremskaffe en plan for etablering av en reservevannkilde. Det betyr vannforsyning man kan bruke om hovedforsyningen av ulike grunner ikke klarer å levere vann i en lengre periode. Reservevannsløsningen må kunne levere vann med samme kvalitet som hovedvannkilden (Tisjøen), noe dagens reservevannsløsning (Netsjøen) har for dårlig vannkvalitet til. Hovedvannkilden Tisjøen har for øvrig en bra kapasitet og god vannkvalitet, som vil kunne forsyne Eidsvoll kommune uten nevneverdige problemer frem til 2040. Om vannbehandlingsanlegget realiseres vil dette gi Eidsvoll kommune tilgang til to separate vannbehandlingsanlegg som sikrer leveranse av vann med godkjent kvalitet til alle vannverkets abonnenter, dersom det skulle oppstå driftsavbrudd som er lengre en hva høydebasseng er dimensjonert for på overføringsledningen fra Tisjøen og sørover i kommunen. Løsningen med reservevann via vannbehandlingsanlegg i Staviåsen vil være en kostnadsbesparende løsning for kommunen sammenlignet med alternativet med egen reservevannsløsning fra Mjøsa (Ref: KS-sak 16/14). Det foreslåtte anleggets beliggenhet vil 7 gjøre vedlikehold og kontroll på overføringsledningen til dagens ledningsnett i kommunen rimeligere sammenlignet med alternativet med reservevann fra Mjøsa. På sikt vil en tilknytning til Hurdalssjøen vannverk også kunne gi et tettere samarbeid omkring plan, drift, beredskap osv. av vannverket. Dette vil igjen kunne gi grunnlag for et større og sterkere fagmiljø som grunnlag for god rekruttering og økt spesialisering innenfor drift av vannverket. Planforslaget og forholdet til gjeldende arealplaner. På tross av den mulige nytte for kommunene et slikt vannbehandlingsanlegg vil føre med seg, er det hele foreslått plassert i et område angitt til en annen bruk i gjeldende kommuneplan og kommunedelplan, samt i forslaget til ny kommuneplan. Tiltak innenfor denne sonen må etter krav fra kommunedelplanen (§ 4.2.1) vurderes opp mot hensynet til friluftsinteresser, og videre med hensyn til grønnstruktur, landskap og bevaring av naturmiljø og kulturmiljø ut i fra planens intensjoner. Friluftsliv og Staviåsen henger for kommunens innbyggere tett sammen med både organisert og uorganisert aktivitet. Uorganisert gjennom turgåing og mosjonering, bær- og soppsanking, bading båtliv og andre former for rekreasjon i tilknytning til Hurdalsjøen. Organisert gjennom skiklubben med sitt omfattende skiløypenett, lysløype, skihytte og skistadion. Eidsvoll Hundeklubb har også treningsområde på Skistadion. Orientering gjennom orienteringskart og ulike arrangementer, i tillegg til skiklubbens arrangementer av ulik størrelse. Gjennom kommunedelplanen er et av målene at idrettstradisjonene i området skal ivaretas, med mulighet for videreutvikling i form av tilrettelegging for helårsbruk. Et annet delmål er bedre tilgjengelighet til strandsonen. Bygging av vannbehandlingsanlegg bryter med kommunedelplanens intensjon om å legge til rette for friluftslivet, men som del av tiltaket vil nye og oppgraderte traseer for skiløype/lysløype gi visse positive konsekvenser for organisert aktivitet i området. Tilknyttet vannbehandlingsanlegget skal det bygges flere internveger, blant annet en forbi råvannspumpestasjonen og ned til innsjøens strandsone. Dette kan gi bedre tilgjengelighet til innsjøen og strandsonen for allmennheten. Når det gjelder temaet grønnstruktur, representerer Staviåsen en viktig del av den større sammenhengende grønnstrukturen «Feiring-Mistberget-Eidsvoll Verk». Dette er et friluftsområde vurdert å være av svært høy regional verdi (Rapport: Grønnstruktur Romerike, 2002). Rapporten ble lagt til grunn for utarbeidelsen av den gjeldende kommunedelplanen. For området vest for RV180 er det i kommunedelplanen lagt betydelig vekt på ivaretagelse av idrett og friluftsliv, med bevaring av randsonen til Hurdalssjøen av hensyn til naturmiljø og dyreliv. Et av poengene med kommunedelplanen er for dette området at tiltak som ikke retter seg mot å legge til rette for friluftsliv og idrettsaktivitet i utgangspunktet ikke tillates. Det er en strategi man kan kjenne igjen som et grep for bevaring gjennom bruk, for på denne måten å ivareta området som en del av en større grønnstruktur. Et vannbehandlingsanlegg, slik det er vurdert i plandokumentet, vil i seg selv ikke utgjøre noen stor direkte trussel for grønnstrukturen området er en del av. Samtidig er tiltaket et klart eksempel på bitvis utbygging i inngrepsfrie områder, der konsekvensen er stadig fragmentering og oppstykking av grønnstrukturen. Oppstykking av grønnstruktur gir også konsekvenser for naturmiljø. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen er det poengtert at området Staviåsen representerer en ressurs for friluftsliv og skogbruk, og videre som viltbiotop og som vassdragsbelte mot Hurdalssjøen. Å sikre bevaring av randsonen langs innsjøen slik det fremgår av de vedtatte planbestemmelsene, skjedde etter oppfordring fra offentlige instanser (Brev fra FMOA, datert 26.8.2009). Tanken er å skjerme Hurdalsjøen med strandsonen fra en eventuell utvikling av området BAI i øst. En forutsetning for bygging innenfor området BAI og innenfor hensynssonen er at tiltak ikke skal være til hinder for viltråkket. 8 Slik det er beskrevet i planforslaget vil bygging av vannbehandlingsanlegget først og fremst gi konsekvenser for naturmiljø i selve anleggsperioden. Etter endt arbeid vil bare innerste deler av anlegget være inngjerdet. Samtidig vil skogsbilvegen være bedre tilrettelagt for motorisert ferdsel, en annen kilde til mulige negative virkninger for den viltaktiviteten som har foregått i området frem til nå. Når det gjelder landskap ble det i kommunedelplanens planbeskrivelse vurdert områder sårbare for utbygging, hvor eventuelle tiltak vil være eksponert mot omlandet. Det siktes til de høyere partier av Staviåsen, og spesielt vestsiden. Årsaken er at denne delen av randsonen til Hurdalsjøen er et skoglandskap med inngrepsfritt preg: Staviåsvegen er et inngrep, men er ikke synlig fra innsjøen. 2 Bilde av Staviåsen, fra FV.180 (google streetview) 3 Utklipp av bilde av Staviåsen fra vedlagt illustrasjonshefte, med Vannbehandlingsanlegg. Vannbehandlingsanlegget slik det er presentert i det vedlagte illustrasjonsheftet vil være eksponert overfor Hurdalsjøen. Den foreslåtte bruken av lys tegl i byggenes fasade vil være en synlig kontrast til åsens grangrønne profil. Mulig er fargen valgt for å dempe synligheten vinterstid. Det er også tenkt at revegetering etter hvert skal demme opp for eksponeringen, men dette vil ta noen år. Selv om anlegget ikke vil bryte opp ved og dominere åsen, blir tiltaket å oppleve som et fremmedelement i dette skoglandskapet. Dette kan være til ulempe for områdets bruksverdi, særlig i forbindelse med båtliv og annen aktivitet knyttet til Hurdalssjøen. Kort oppsummert går planforslaget mot vedtatte kommuneplaner, og de hovedgrep som er gjort for å sikre Staviåsen mot større utbygging av hensyn til idretts- og friluftslivsaktiviteten i området med omland. Eventuelle konsekvenser for de temaene som i planen er forsøkt ivaretatt gjennom bestemmelser, avhenger av gjennomføring av tiltaket og utførelsen av de foreslåtte avbøtende tiltak. 3. Alternativer A. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. I medhold av plan- og bygningslovens §§ 12-10 og 12-11 vedtar Utvalg for næring, plan og miljø å legge forslag til «detaljreguleringsplan for Hurdalsjøen Vannbehandlingsanlegg Staviåsen- del av gbnr. 97/1» ut til offentlig ettersyn. Det gis jfr. pbl. § 19-2 dispensasjon fra gjeldende kommuneplans § 3 og gjeldende kommunedelplans §§ 1.4.2 og 4.2.1. Vannbehandlingsanlegget er til fremtidig nytte for Eidsvoll kommune og nabokommuner. Reguleringskart med reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse er datert 12.12.2014. Vannbehandlingsanlegget må gis en arkitektonisk utforming som harmoniserer med omgivelsene og i minst mulig grad eksponeres mot Hurdalsjøen med omkringliggende landskap. Det forutsettes at ny trasé for skiløype sikres oppbygd og gjennomført som et rekkefølgekrav i planforslagets reguleringsbestemmelser. 9 Ved behov om ytterligere utredninger vil tiltakshaver være ansvarlig for å dekke eventuelle utgifter. B. Planforslaget avvises Planforslaget er ikke i samsvar med gjeldende kommuneplan og gjeldende kommunedelplan, og kan med bakgrunn i dette avvises. I gjeldende kommuneplan er planområdet avsatt til LNF-formål med deler av Staviåsvegen innenfor område båndlagt til golf. I gjeldende kommunedelplan angitt som grønnstrukturnaturområde, innenfor hensynssone C1: «med særlig hensyn til friluftsliv, grønnstruktur, landskap og bevaring av naturmiljø og kulturmiljø, med Staviåsevegen i deler av området avsatt til område BAI/P Eidsvoll Verk arena (kombinert idrettsanlegg/tjenesteyting). C. Planforslag sendes i retur. Utvalg for næring, plan og miljø (NPM) mener vesentlige forhold i saken ikke er utredet tilstrekkelig og velger å sende planforslaget i retur for bearbeidelse, med forutsetning om at tiltakshaver bistår ved behov for ytterligere utredninger. 4. Konklusjon Eidsvoll kommunes hovedinteresse med vannbehandlingsanlegget er å imøtekomme krav fra EUs vanndirektiv. Tiltaket vil ha en vesentlig betydning for Ullensaker kommune, men har også betydning for Eidsvoll. En klar fordel med å regulere areal til bygging av vannbehandlingsanlegg i Staviåsen er at Eidsvoll kommune da kan få en reservevannsløsning til bruk i tilfelle det ikke kan leveres vann fra hovedforsyningen i Tisjøen. Et interkommunalt vannbehandlingsanlegg vil være en rimeligere investering for Eidsvoll kommune. Anslagsvis dreier dette seg om rundt 14 millioner i merkostnad om det skulle arbeides med et alternativt reservevann i eget anlegg fra Mjøsa. Driften av et felles vannbehandlingsanlegg kan gi mulighet for bredere fagmiljø og mer samarbeid mellom involverte kommunale virksomheter. Ulempen med vannbehandlingsanlegget er nedbygging av et av de mest sentrale friluftsområder i kommunen. Arealene er i kommuneplan og kommunedelplan gitt arealformål og hensynssoner med hensikt til å sikre at framtidig bruk ikke skal gå ut over områdets landskapsverdi, naturmiljø- eller friluftslivinteresser. Altså er styringsdokumentene slik disse er vedtatt, ment å ivareta områdets funksjon som regional grønnstruktur for biologisk mangfold og friluftsliv for fremtiden. Staviåsen regnes som særlig verdifullt for kommunen med sin beliggenhet adskilt fra de prioriterte vekstområdene Eidsvoll og Eidsvoll Verk, samtidig som det er kort avstand til begge tettsteder. For å beslutte at forslaget til reguleringsplan for vannbehandlingsanlegget kan legges ut til offentlig ettersyn, må det gis dispensasjon fra gjeldende kommuneplan, og fra kommunedelplan for Ormlia/Staviåsen- Parisbrenna. I forslaget til ny kommuneplan er det ikke avsatt areal til vannbehandlingsanlegg. Om planforslaget vedtas, vil dette være en beslutning som ikke vil samsvare med angitte arealformål i den nye kommuneplanen. Dispensasjon vil være planmessig uheldig, og i særdeleshet siden det i tillegg må dispenseres fra en kommunedelplan. Denne er av nyere dato, med klare bestemmelser og føringer for bruken av området rundt Staviåsen vest for FV 180. Det er en stor ulempe for Eidsvoll kommunes arbeid med overordnet planlegging, om hensikten med kommunale arealplaner er at disse skal kunne brukes som styringsgrunnlag for en forutsigbar langsiktig fremtidig utvikling og vekst i kommunen. Planforslaget legger til rette for et prosjekt til fremtidig nytte for både kommunen og regionen for øvrig, og er i tråd med fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike. Et vannbehandlingsanlegg i Staviåsen vil medføre betydelig inngrep i et område av høy kommunal verdi som natur-, frilufts- og rekreasjonsområde hvor også skogs- og 10 beiteinteresser er involvert. Hensyn til disse forholdene må legges vekt på ved videre arbeid med planforslaget. Særlig vil avbøtende tiltak og arbeid med anleggets utforming være viktige aspekter for å vurdere planforslaget i den senere prosessen. Dette må til for å kunne vurdere planforslaget som et særskilt unntak, og rettferdiggjøre at det kan gis dispensasjon fra kommunale overordnete planer. Vedlegg som følger saken: 1 Reguleringsplankart 2 Reguleringsbestemmelser 3 Reguleringsplan med KU 4 Miljøoppfølgingsplan 5 ROS-analyse 6 Landskapsplan (illustrasjonsplan) 7 Illustrasjonshefte A3 8 Notat Hurdalssjøen vannbehandlingsanlegg 9 Notat fra Kommunal drift Utskrift av behandlet sak sendes til Asplan Viak Ullensaker kommune Grunneiere og berørte Offentlige instanser og interessegrupper 11
© Copyright 2024