1. No category

NASJONALT PROFESJONSRÅD, BVS -UTDANNINGENE
REFERAT FRA MØTE 24. APRIL 2015
TID: 10.00-15.30
STED: Scandic Oslo Airport, GARDERMOEN
10.00 -12.00 Fellesmøte barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag, vernepleie (BSVutdanningene)
Tilstede:
Knut Simonsen, Olbjørg Skutle, Gunnlaug Miljeteig, Ingunn Barmen Tyssnes,
Inge Kvaran, Anne Thronsen, Nils-Petter Karlsson, Jan Einar Flø, Gerd Skjong,
Hallgerd Conradi, Kathrine Haugland Martinsen, Inger Otterholm, Anita
Gjermestad, Egil Lyberg, Kari Baardseth, Anne-Kristin Martinsen, Astrid
Smedsrud Johansen, Rita Øymo Solbakk, Unn Christin Håvie, Liv R. Roland,
Marit Godeseter, Trond Bergsvendsen, Hege Jordet, Kristin Gardli, Karen
Engeland, Vigdis Reisæter, Brit Hauger, May-Brit Viola Hansen, Roar Sundby,
Anita Berg, Per Inge Langeng, Kirsti Koppen, Jens Nærbø, Anders Johan W.
Andersen, Ole Martin Hitland, Merete Tunestveit, Marit Hoff, Terje Grøndahl,
Elisabeth Olafsen, Nils Bekkevold, Hans Petter Iversen, Olivia C. Salles, Anel
Sadzak, Marianne Solberg Johansen, Ingunn Studsrød, Jorunn Vindegg,
Øystein Henriksen, Eva Berthling Herberg, Thonette Mykling, Irmelin S.
Tjelflaat
Sak 1-15
Praksisprosjektet. Orientering fra de tre praksisgruppene BSV
Egil Lyberg, profesjonsråd barnevern.
Har hittil hatt ett møte, og det skal være ett møte til.
Det er foretatt en kartlegging som viser at det er store forskjeller på
barnevernspedagogutdanningene rundt i landet.
Stikkord: omfang, antall praksisperioder, tidspunkt i studiet, hvordan TPS må
synliggjøres i praksis, praksis i forbyggende arbeid, institusjoner,
barnevernstjeneste? matche student/veileder og kvalitetssikring av veiledning
som gis.
Gerd Skjong, sosialt arbeid/sosionomutdanning. Mye av de samme temaene
som over. TPS inn i praksis. Positivt om alle studenter har en praksisperiode i
1. linjetjenesten.
Ingen representant fra vernepleie.
Sak 2-15
Orientering fra medlem i prosjektgruppa, Dekan Dag Jenssen HiOA
UHR-prosjektet «Felles Innhold i helse -og sosialarbeiderutdanning».
Utvalget er nedsatt for å styrke samarbeidet og helhetstenkning i helse og
sosialarbeiderutdanningene.
Rapporten skal ferdigstilles 29.mai.
Power Point presentasjon som vedlegg.
Vedlegg 1
Sak 3-15
UHR - Prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.
Problemstillinger fra fase 1 og forslag til videre arbeid - Innledninger fra
lederne i profesjonsrådene
Jorunn Vindegg og Eva Berthling Herbergs Power Point som vedlegg. Vedlegg
2 og vedlegg 3. Laila Luteberget innlegg ettersendes.
Innleggene ble etterfulgt av spørsmål/innlegg fra plenum. Saken ble tatt
videre til de separate profesjonsrådmøtene.
13.00 – 15.30 Separat møte profesjonsråd for utdanning og forskning barnevern
Tilstede:
Eva Berthling Herberg, Rita Øymo Solbakk, Erik Sørensen, Merete Tunestveit,
Hege Jordet, Egil Lyberg, Ingunn Stubsrød, Roar Sundby, Inge Kvaran, Unn
Christin Håvie, Trond Bergsvendsen, Jan Einar Flø, Nils-Petter Karlsson,
Observatører: Irmelin S. Tjelflaat (FO) og Marit Hoff (NOBO)
Sak 5-15
Godkjenning av referat fra sist møte
Referat fra forrige møte godkjent med 2 små endringer: To navn må rettes
opp. Studentrepresentanten heter Mari Koen, og Unn Christin Håvie sitt navn
var feilskrevet.
Sak 6-15
Kort diskusjon om en eller to- tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/
notat om rapport fra UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Prosjektgruppens rapport fra fase 1. Utfra innlegg og diskusjon lager
AU et notat som sendes UHR- SAK.
Forslag om at Evas innlegg brukes som innspill til UHR-SAK.
Følgende kommentarer ble gitt fra plenum og ønskes tatt med i notatet.
-Må også inkludere oppvekstarenaer som skole og barnehage
-Vektlegge barnets stemme.
-Viktig å ha en egen utdanning rettet mot usatte barn.
-Sammenslåtte utdanninger vil ikke kunne inneholde godt nok med spesifikk
kunnskap for barnevernet.
Vedtak:
Med bakgrunn i Evas innlegg og kommentarer fremkommet her på møtet vil AU
utarbeider notatet.
Sak 7-15
Bruk av vurderingsformer og karakterer i barnevernspedagogutdanningene.
Innlegg fra arbeidsgruppe ved: Hege Jordet og Ingunn Studsrød
Diskusjon
Profesjonsrådsmedlemmene tar notatet med til sine enheter og diskuterer og gir
tilbakemelding til arbeidsgruppa.
Innspill fra plenum:
-FO- studentene ønsker automatisk begrunnelse for alle besvarelser.
-Viktig med gode eksamensoppgaver og gode vurderingskriterier.
-Ekstern sensorer og begrunnelser til alle er kostnadskrevende.
-Bestått/ikke bestått: medisinstudiet har bare denne karakteren. Det samme har
Universitetet i Lund (Se). Alle med bestått er da kvalifisert for opptak på master.
-Skikkethet må mye tydeligere frem som en type vurdering.
-Vurderingsordning for aktivitetsfag, kommunikasjonsferdigheter etc. bør utredes
særlig.
- Det anbefales at utdanningene utveksler eksterne sensorer
Sak 8-15
Kunnskapsdeling:
Innlegg ved studieleder Trond Bergsvendsen (HiL)
TPS-undervisningsopplegg for BSV studenter
http://hil.no/content/view/full/48357/language/nor-NO
Barnevernspedagogstudenter, sosionomstudenter og vernepleierstudenter til
sammen ca. 210 studenter har et felles undervisningsopplegg i 7-8 uker våren før
bacheloroppgaven. De deles i smågrupper og 7 lærere har hver sin storgruppe (flere
smågrupper samlet). Mange samarbeidsparter fra praksisfeltet bidrar. Kurset krever
særlig stor logistikk. De har blant annet en Bli-kjent-oppgave: Hva er egen og andres
kompetanse.
Neste år lages et obligatorisk pensum (kompendium). Flere oppgaver underveis.
Skisse, videosnutt, sluttprodukt/rapport + muntlig eksamen i gruppe. Bearbeidede
studentevalueringer foreligger ikke enda.
Lærer «evaluering»: Litt for tett. Gode erfaringer med å jobbe på tvers. Fint at
studentene har med seg praksiserfaringer. Tidkrevende med tett oppfølging.
Prosjektet er eget emne.
Sak 9-15
Møteplan for høsten: Fagspesifikk møte: Barnevern: 3. september.
Fellesmøte BSV: 28.oktober
Sak 10-15
Eventuelt
Ingen saker til eventuelt
UHR-prosjekt
Felles innhold i helse- og sosialutdanning
Bakgrunn: Meld. St. 13 2011-12.
For å sikre at grunnutdanningene gir kandidatene en solid faglig
kunnskapsplattform og forbereder dem på den
tverrprofesjonelle yrkesutøvelsen I tjenestene, vil
Kunnskapsdepartementet "(...) innføre et nytt felles innhold i
alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene” (ny forskrift)
Formålet med dette er..” å sikre at kandidatene har nødvendige
kunnskaper om helheten i helse- og velferdstjenestene, lov- og
regelverk og viktige samfunnsutfordringer, samt generell
kompetanse som gode kommunikasjons- og samarbeidsevner,
evne til å ta i bruk velferdsteknologi og evne til kritisk og etisk
refleksjon.”
Områder som bør styrkes:
-Tverrprofesjonelt samarbeid
-Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av
rammene fortjenesteutøvelsen
-Kompetanse i å arbeide med personer med sammensatte
behov
”dobbel identitet” der kandidatene ser på seg selv ikke bare som
utøvere av sin egen profesjon, men som en del av et større
velferdssystem der ulike profesjoner til sammen besitter
nødvendig kompetanse
-temaer delvis identisk for alle og dels felles temaer
der innfallsvinkelen vil være ulik avhengig av hvilken
utdanning en har valgt
-TPS: trygg på egen rolle gjennom samarbeid
Oppdrag:
• foreslå hva som skal være felles innhold og hvordan
tverrprofesjonell samarbeidslæring kan integreres i
helse- og sosialfagutdanningene
Oppdrag
• Identifisere hvilke kunnskaper, ferdigheter og
generell kompetanse som kandidatene skal ha som
felles sluttkompetanse, uavhengig av
profesjonsutdanning
• Utarbeide et forslag til læringsutbyttebeskrivelser på
nasjonalt nivå for en felles velferdsfaglig
kunnskapsplattform, inkludert innpassing av
tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS).
Kompetanseområder
• Etikk og en verdiforankret praksis
• Relasjons- og kommunikasjonskompetanse
• Kulturkompetanse
• Helse- og sosialpolitisk innsikt og systemforståelse
• Kunnskap om folkehelsearbeid og arbeidsinkludering
• Tverrprofesjonell kompetanse
• Kompetanse til å gjenkjenne og respondere på
symptomer på sosiale og helsemessige risikofaktorer
• Kunnskapsbasert praksis
• Innovasjons- og endringskompetanse
7. AUGUST 2015
UHR-prosjektet sosialfaglig
kompetanse og BSV-utdanningene.
Problemstillinger fra fase 1 og
prosjektgruppas forslag til videre
arbeid
Innspill til møte i felles profesjonsråd 24.4.2015
Jorunn Vindegg
Utgangspunkt
Etterspørsel etter mer og bedre sosialfaglig kompetanse i alle deler av helseog velferdstjenestene – i møte med mennesker med sammensatte behov og
bistand over tid
Kan møtes gjennom identifisering og styrking av sosialfaglige felleselementer i
BSV-utdanningene
07.08.2015
Arbeidsgruppenes bidrag
Problemstillingen ble til dels avvist fra ansatte/arbeidsgruppene i
utdanningene og fra fagorganisasjonen
Det komplementære framheves som en styrke og en forutsetning for å møte
behovene i feltet
07.08.2015
Forskningens bidrag
Praksisrelevans og kompetansebehov. Vurderinger av BSV-utdanningene, av
Lars Inge Terum og Kjersti Nesje
Utdanninger og kompetansebehov. En analyse av BSV-utdanningenes
historie siden 1970, av Jan Messel
Sosialfaglig kompetanse. En analyse av arbeidsrapporter fra de UH-ledete
arbeidsgruppene i BSV-prosjektets fase 1, av Erik C. Gundersen
Studieprogrammene. En beskrivelse og analyse av fagplaner og pensum mv.
ved BSV-utdanningene, av Peter F. Hougaard
07.08.2015
Prosjektgruppas syn
Raske endringer i innhold, organisering og styring av velferdsstatens tjenester
Forutsetter yrkesutøvere/kandidater som kan bruke fagligheten sin på nye
måter, i nye settinger og innad og på tvers av tjenester, sektorer og nivåer
dvs: mestre tverrfaglig og tverrsektoriell kommunikasjon og samarbeid
om bistand til personer og grupper med sammensatte behov
07.08.2015
Forhold til videre utforskning (prosjektgruppa)
De sosialfaglige profesjonenes rolle og funksjon i helse- og
velferdstjenestene, løsning av oppgaver og etterspørsel etter sosialfaglig
kompetanse. Flere andre yrkesgrupper bidrar til den fler- og tverrfaglige
kompetansen
En mer mangfoldig og praksisnær spesialisering på videreutdanning og
masternivå
En mer differensiert stillingsstruktur og tydeligere samsvar mellom typer
oppgaver og utdannignsnivå
07.08.2015
Nasjonalt personellbilde
Personell- og kompetansesituasjonen i helseog omsorgstjenestene
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/915/Nasjonaltpersonellbilde-personell-og-kompetansesituasjonen-i-helse-ogomsorgstjenestene-IS-2248.pdf
07.08.2015
Problemstillinger til diskusjon
Hva skal til for å styrke
sosialfagene/sosialfagutdanningene?
Hva skal til for at utdanningene
vurderes som fleksibel og
yrkesrelevant?
07.08.2015
Status
07.08.2015
07.08.2015
07.08.2015
07.08.2015
07.08.2015
UHR - Prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Problemstillinger fra fase 1 og forslag til videre
arbeid.
Prosjektet Sosialfaglig kompetanse og Bsv utdanningene er et
av flere prosjekter som er en oppfølging av St.melding 13. Der
står det tydelig: regjeringen vil styrke den samlede
sosialfaglige kompetansen gjennom videreutvikling av dagens
tre hoved-utdanninger, barnevernspedagog, sosionom og
vernepleier. Det profesjonsspesifikke og den felles
sosialfaglige kompetanse skal videreutvikles i tråd med
kompetansebehovene i helse og velferdstjenestene.
Det er umulig.
Oppgavene i yrkesfeltene er svært sammensatte, de er brede
i sin form og alle oppgaver må løses utfra et
helhetsperspektiv. Det blir hevdet at stillingsutlysningene fra
vårt arbeidsfelt viser at praksisfeltet bryr seg mindre om de
får en barnevernspedagog eller en sosionom, fordi de
etterspørres ikke spesifikt. Vernepleiere etterspørres
tydeligere i utlysningstekster. Betyr dette at tjenestene
etterspør en tverrprofesjonell kompetanse framfor en
spesialkompetanse på bachelorgrad?
Andre innspill til utdanningene gir andre signaler.
Noen mener at en spisskompetanse er lettere å få hvis man
får enda bredere sosialfaglige grunnutdanninger.
Da kan meget brede grunnutdanninger ha en rekke temaer
som lettere kan suppleres med en rekke studieretninger.
Utfra fordypningsområder må det da selvfølgelig bygges på
med videreutdanninger kanskje koblet tett opp mot etatene,
slik at det nesten blir etatsutdanninger. Og etter en
spissrettet videreutdanning kan en bygge videre, i en 3+1+1
modell slik at det til slutt blir en masterutdanning. Her skal
den analytiske kunnskapen sette et kvalitetsstempel på den
sosialfaglige kunnskap og kompetanse som da er utviklet.
Jeg spissformulerer meg, men deler av den sosialfaglige
rapporten kan gi slike oppfatninger.
Jeg mener at en slik bred grunnutdanninger med påbygging
av spisskompetanse utfra fagfeltets behov kan komme til å
svekke kvaliteten på sosialarbeiderutdanningene.
Barnevernspedagogutdanningen er både en
generalistutdanning og en utdanning med mer
spisskompetanse. Den er bred på den måten at den retter seg
mot utsatte barn og unge i samfunnet. Det betyr at den retter
seg ikke mot bestemte etater, selv om mange
barnevernspedagoger nå får jobber i barneverntjenestene og
institusjonene.
I profesjonsrådet for utdanning og forskning innen barnevern
sitt arbeidsutvalg er det to barnevernspedagoger og tre
sosionomer. De har gitt innspill til dette innlegget. Det blir
understreket at barnevernets arbeidsfeltet er et felt med
mange etiske dilemmaer som må løses. Den komplekse
problematikken på barnevernfeltet har blitt stadig tydeligere,
og med dette øker kravene til relevant fagkunnskap. På
bachelor i barnevern er det vanskelig å få plass til det
mangfold av temaer som utdanningen bør behandle. De
mener at dette nok også gjelder sosionom og
vernepleierutdanningen.
Barnevern er et eget arbeidsfelt med en egen lov- et eget
departement- BLD- og et eget direktorat: Buf-dir. Etter vår
mening kan ikke en bred sosialarbeiderutdanning favne alle
områdene som en kvalifisert person til barnevernets yrkesfelt
trenger. En utdanning til barnevernet må gi dybdekunnskap
om utsatte barn/unge og deres familier i et samfunnsmessig
perspektiv.
Barnevernevernspedagogutdanningen er basert på to
perspektiver:
1: Barneperspektivet som handler om kunnskap om barns
behov, utvikling og oppvekst
2: Barnets perspektiv som tydelig skal rette seg mot barnets
egen stemme.
Sosialpedagogikk er faget som skal fremme en helhetlig
forståelse av barn og unges oppvekstbetingelser og hva som
hemmer og særlig hva som kan fremme barns oppvekstvilkår.
I dette inngår aktivitetsfag som blant annet skal gi konkret
læring av aktiviteter som grunnlag for relasjonsbygging
mellom voksne og barn. Det betyr at barnevernspedagogen
må ha kunnskap fra mange ulike fagområder som skal gi en
sosialpedagogisk og sosialfagligkompetanse hvor
barneperspektivet og barnets perspektiv er en grunnsten.
Barnekonvensjonen pålegger oss å se alle offentlige
handlinger fra et barneperspektiv og da må det være en
særskilt utdanning som går fra barnet og utover til det
samfunnsmessige perspektiv. Med et utgangspunkt i barnet
er det en perspektivforskjell vi er pålagt og den nye
grunnlovsbestemmelsen som ble vedtatt i mai 2014 retter
seg også tydelig mot dette. Og nå kanskje også en ny
barnevernslov som er rettighetsbasert.
Vi sier ofte at det sosiale blir borte- det er fortiden bare snakk
om helse. Som dere vet sitter vi tre profesjonsrådsledere i
Nasjonalt Fagstrategisk Enhet for - Helse og Sosial (NFE-HS).
Der har vi flere ganger påpekt fravær av det sosiale
perspektivet.
Jeg spør meg selv ofte hvorfor er det slik at det rettes så stor
oppmerksomhet mot de tre BSV utdanningene når det gjelder
sammenslåing? Helsefremmende er også et begrep som
utfordrer samarbeid mellom profesjonene. Men i
helseutdanningene utløser ikke dette et spørsmål om
sammenslåing.
Hvis barnevernspedagogutdanningen blir borte tror jeg også
at andre utdanningsområder vil spesialisere seg i barnevern.
På lærerutdanningene kan det bli i en pedagogisk utdanning
mot barnevernet og i sykepleierutdanningene med et hav av
spesialiseringene fra før av vil barnevern som
spesialistområde bare bli et fint tilskudd. I det siste har jo
nettopp samarbeid mellom barnevernet og helsesektoren
vært satt i fokus. Samarbeid mellom etater har en tendens til
å bli koblet sammen med et behov for sammenslåing av
utdanninger.
Jeg har større tro på at samarbeid mellom utdanninger som
kan styrke de tverretatlige og tverrprofesjonelle elementene i
utdanningene må styrkes.
Jeg er meget tilfreds med at det tverrprofesjonelle er en
sentral del av sosialfagprosjektet
Hvis jeg skal finne argumenter for en utdanning måtte det
være fra et utdanningsmessige ståsted ikke fra
brukergruppen- eller arbeidskompleksitetens ståsted. Å drifte
en utdanning blir mye mer effektivt- og det vil antagelig være
kostnadsbesparende. Men behovene for spisskompetanse vil
jo øke proporsjonalt med bredden en utdanning får. For
sosialt arbeid er pr i dag et meget stort arbeidsfelt som
utdanningen skal kvalifisere til, både eldreomsorgen, rus, nav
og barnevern for å nevne noen store arbeidsfelt. Hvis feltet
har behov for å få kvalifiserte bachelorkandidater vil de etter
mitt syn ikke få det med en enda bredere grunnutdanningen
– i hvert fall ikke i barnevernets felt.
Vi gå også gå til nabolandene- Sverige- Danmark. For å få
stilling i barnevernet kreves det der mer og mer
tilleggsutdanninger. Innspill fra Au sier også at hvis det skal bli
en felles utdanning og at den skal kvalifisere til
barnevernsfaglig arbeid må det bli i et femårig løp.
I stedet for sammenslåing vil jeg fremme ordet samarbeid –
et samarbeid hvor BSV utdanningene heier på hverandre,
heier på at vi på ulike måter er kompetente og gode på å
prøve å løse de komplekse problemene som vårt arbeidsfelt
er fullt av.