1. No category

Kultur og Humaniora
Eit meldingsark frå
nr. 43
Institutt for kultur- og humanistiske fag
Fakultet for allmennvitskaplege fag, Høgskolen i Telemark
http://www.hit.no/set/coursefilterfromlink/subjects/184246
http://www.hit.no/Om-HiT/Organisasjonen/Fakultet-for-allmennvitenskapelige-fag/Institutt-for-kultur-og-humanistiske-fag
Formidable 50 % auke i studentopptaket
Ja-svara ved studentopptaket viser rundt 50 % auke ved
Institutt for kultur- og humanistiske fag, ein framgang på
192 studentar.
Øyvind Eikrem og
instituttkonsulent
Kristin Midtbø
— Svartala er svært gledelege, kommenterer instituttleiar Øyvind Eikrem. Ved opningsseremonien for dei nye studentene var
det bare ståplass att til somme av dei frammøte. Eikrem fortel at
IKH har arbeidd målmedvite med å betre rekrutteringa til den
nyss omlagde bachelorgraden i kulturleiing, til årsstudiet i
spansk og til mastergraden i tverrfaglige kulturstudier.
— Tala viser at innsatsen i studieåret 2014/15 har vore vellukka.
Me har planar for vidare framgang, neste år som del av HSN.
Forskningsgrupper ved IKH
19. august 2015
Ansv. Red.: Instituttleiar Øyvind Eikrem
Bladfykar: Sven Arntzen, Kristian Hanto,
Peter Fjågesund.
Etter tallause oppmodingar
— er KH-nytt tilbake, i alle fall med
eit nummer til semesterstart, til
allmenn opplysning og glede. Det
er eit livsteikn frå fagmiljøet der
me underviser og forskar i både
fiksjon og fakta, i kunst, kultur,
litteratur og språk og historiske
fag. — Og alt er det kulturfag, som
instituttleiaren sa i velkomsttalen
til eit fullstappa auditorium ved
semesteropninga. Tilboda ved instituttet er i vinden som aldri før.
Ja-svar ved opptaket 2015
Engelsk årsstudium
42
Forskningsgruppene ved Høgskolen i Telemark er et ledd i å styrke FoU-arbeidet
innen fagområder som har en sentral plass i høgskolens strategi. Noen av disse
gruppene utgår fra Institutt for kultur- og humanistiske fag. Tilsatte ved IKH er også
med i grupper som utgår fra andre institutt.
Engelsk, nett
72
Idehistorie, nett
75
Politisk kultur
Gruppen har medlemmer fra flere fagområder ved IKH: historie, språk, filosofi, idehistorie, kulturpolitikk, samt medlemmer fra EFL
(Notodden), HBV og Forsvaret. Leder for
gruppen er Kai Østberg (historie). Med politisk kultur forstås holdninger, normer og
praksiser som er relevante for politisk legitimitet og styring, som man forsøker å belyse
fra ulike faglige perspektiver. Gruppen har i
vår hatt tre samlinger, to i Bø og en i Drammen. Et tilbakevendende tema har vært frihetsbegrepet i et samtidshistorisk og –kritisk
perspektiv. Andre temaer har omfattet politiske omgangsformer: politisk drikking i
Stockholm på 1700-tallet og folkemøter i
England på 1800-tallet, samt deltakeres egne prosjekter, bl.a. dronningrollen i norsk
middelalder.
Norsk årsstudium
19
Estetisk forum
Estetisk forum er en tverrfaglig gruppe, med
deltakere fra kulturstudier, idéhistorie, litteratur og språk, musikkformidling, kunsthistorie og kunstformidling og filosofi. Alle arbeider med å fremme faglig utveksling og
forskning innen estetiske temaer. Kontaktperson er Arnfinn Åslund (norsk litteratur).
Estetikk tolkes i vid betydning, slik at det
inkluderer estetisk teori, estetisk praksis og
fortolkning av estetiske fenomener. Aktuelle
interesseområder er blant annet estetisk
teori, kunst og kvalitet, og forholdet mellom
det høye og det lave innenfor kunst i fortid og
samtid. Gruppen har i vår hatt et dagsseminar
over temaet «kunst og kvalitet», med bidrag
fra forfatterstudenter, tilsatte ved Telemarksforsking og ved IKH. Flere seminarer er under
planlegging, blant annet i samarbeid med
Telemarksforsking, og gruppen arbeider med
utvikling av individuelle og felles forskningsprosjekter.
Kulturarv i bruk
Gruppen har medlemmer med bakgrunn i
kulturstudier, historie, filosofi, norsk litteratur
og språk ved IKH, og fra Institutt for økonomi
og informatikk, Institutt for idrett og friluftsliv
og fra Institutt for forming og formgiving (EFLNotodden). Forskning på kulturarv omfatter
kulturarvens betydninger, kontekster og konsekvenser i tillegg til forskning på kulturarvens gjenstander. Gruppen er ledet av Inger
Birkeland (kulturledelse) og Ellen Schrumpf
(kulturstudier).
Tilsatte ved IKH er også med i forskningsgrupper etablert ved andre institutter: Bærekraftig
reiseliv (Institutt for økonomi og informatikk), Kultur- og idrettspolitikk (Institutt for
idrett og friluftsliv), Kropp ̶ bevegelse – mening (Institutt for lærerutdanningsfag og
Institutt for idrett og friluftsliv).
Under ledelse av Professor Mikkel Tin har en
tverrfaglig gruppe ved Fakultet for allmennvitskaplege fag fått støtte fra Oslofjordfondet
til prosjektet «Landskap og livskvalitet».
Historie årsstudium
Historie, nett, årsstudium
Norsk, nett, årsstudium
38
112
84
Spansk årsstudium
106
Historiske fag, BA
14
Litteratur og språk, BA
8
Kulturledelse, BA
23
Sum IKH-studium
593
FoU-topp ved IKH i 2014
IKH har lang tradisjon for en jevn
og solid produksjon av FoU. 2014
var likevel et år utenom det vanlige, noe som også gjorde det til et
spesielt sterkt år for hele HiT.
Mens høyskolen samlet kom opp i
225 poeng, sto ett institutt – IKH –
alene for over 25% av disse. Til
sammen produserte instituttet 59
publiseringspoeng, fordelt på 43
artikler, fem monografier og seks
artikkelsamlinger hvor IKH-ansatte
var enten redaktører eller medredaktører.
Vi kan ikke forvente en slik innhøstning hvert år, men resultatet
viser klart at instituttet fortsetter å
levere på et felt hvor institusjonen
som helhet har behov for å markere seg sterkere.
Forskingskonferanse om kulturpolitikk
Den 7. nordiske konferansen for kulturpolitisk forskning –
NCCPR 2015 ̶ går av stabelen i Bø, 24.-26. august 2015. Tilskipar er Senter for kultur- og idrettsstudiar, som er eit samarbeid mellom Fakultet for allmennvitskaplege fag og Telemarksforsking. Forskarar ved IKH er sterkt involverte i dette
samarbeidet.
I år er konferansen samla om to hovedtema: kulturarv og estetikk – konservering og innovasjon. Kulturpolitikk handler både
om å ta vare på og om nyskapning. Frå konferanseprogrammet
kan nemnast:
 Bibliotekas rolle i kulturpolitikken




Måling av kulturpolitikk
Estetikkens funksjon i kulturpolitikken
Kulturpolitikk og kvalitet
Kultur, idrett og risiko
Konferansen inneheld plenumsforedrag frå to framståande kulturpolitiske forskarar og ei rad tematiske sesjonar om ulike tema, jf. s.
http://nccpr2015.com/program.
I tilskipingskomiteen sit Ole Marius Hylland (Telemarksforsking),
Nanna Løkka (Høgskolen i Telemark), Egil Bjørnsen (Høgskolen i
Telemark) og Annette Winkelmann (Høgskolen i Telemark).
Sven Arntzen kandidat til interimstyret
Professor i praktisk filosofi Sven Arntzen har sagt seg
viljug til å stille som kandidat til ein av dei to styreplassane som er reservert for det faglege personalet ved HiT i
interimstyret til Høgskulen i Søraust-Noreg. 4. september er fristen for å sende inn framlegg.
— Kva er fusjonsfilosofien din, Arntzen?
— Jeg var imot en fusjon mellom HiT og UiA, men hilser fusjonen med HBV velkommen. Sammen med mine nærmeste kolleger har jeg vært i konstruktiv og inspirerende kommunikasjon
med fagfeller ved HBV. Samarbeid er i gang på flere områder.
Samtidig er jeg opptatt av at resultatet av fusjonen skal være
godt forankret blant institusjonens faglig tilsatte. Dette gjelder
særlig den nye institusjonens faglige plattform og profil, faglige
organisering og satsing mot universitet. Jeg er bekymret for at
ledere på ulike nivåer fatter beslutninger uten å ta tilstrekkelig
hensyn til de faglig tilsatte og deres synspunkter. Den faglige
representasjonen i mange av delprosjektene er mangelfull og
kan virke vilkårlig. Selv har jeg bestemte tanker om viktige sider
ved fusjonen, samtidig som jeg innser at jeg som representant
for faglig tilsatte må være lydhør for synspunkter som ikke samsvarer med mine.
— Kva for bestemte tankar er dette?
— Den fusjonerte institusjonens regionale forankring og relevans tilsier at studiesteder opprettholdes som et ledd i å ivareta
institusjonens samfunnsansvar. Den fusjonerte institusjonen
bør organiseres på en måte som gir hvert studiested muligheten til å profilere og styrke seg selv i forhold til rekruttering av
studenter, lokale og regionale samarbeidsrelasjoner, osv.
— Kva med fakultetsorganiseringa?
— Fakulteter bør organiseres etter fag og vitenskapelige disipliner, uavhengig av studiesteder. De bør organiseres på en slik
måte at det legges godt til rette for faglig samarbeid og samordning på tvers av lokaliseringer. For det faglige arbeidet som
utføres, er det viktigere for de tilsatte å ha samlokalisering med
nærmeste overordnede, instituttlederen, enn lederen for det
aktuelle fakultetet.
— Du vil altså ikkje ha institutt på tvers av studiestader?
— Mitt grunnstandpunkt er at eksisterende institutter bør opprettholdes og være lokalisert på ett sted, slik tilfellet stort sett er
i dag. Dette gjelder spesielt for institutter som er velfungerende
mht. studietilbud, studentrekruttering, publiseringspoeng, kollegialitet, osv. Relevant er også høyere grads studieprogram
som drives av ulike fagmiljøer innen et eksisterende institutt.
Samtidig innser jeg at det er viktig å være lydhør overfor alter-
native standpunkt. Det overordnete hensynet er igjen at de faglig
tilsatte blir hørt i denne saken.
— Det høyrest ut som det langt på veg er bestemt at HSN skal vera
«profesjonsrettet og arbeidslivsorientert». Samstundes er det etablert eit delprosjekt som nett har fagleg plattform og profil som sitt
tema. Kva for omsyn legg du mest vekt på i utforminga av HSN’s
profil?
— Etter min mening er
det flere hensyn som
spiller inn når man skal
formulere en faglig profil for den nye institusjonen: universitetsambisjonen, institusjonens
faglige sammensetning
og de faglig tilsattes tilhørighet. En høgskole
kan gjerne ha en profil
som gjør den til en slags
«yrkeshøgskole», men
en slik profil er ikke passende for et universitet.
Et universitet kan selvfølgelig ha profesjonsutdanninger (jf. UiO, UiB, osv.). Men det ligger til et universitet å ha
en orientering som går ut over dette. Et universitet er en institusjon
som selvsagt tar hensyn til og høyde for behov og etterspørsel, men
samtidig er det universitetets rolle å være analyserende og problematiserende i forhold til samfunn og samtid. En entydig
«profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil» er ikke forenlig med hva et universitet er. Samtidig er det urimelig å forvente at
Universitet i Sørøst-Norge skal ha en profil lik den man finner for
Universitetet i Oslo. Vårt universitet vil være en institusjon basert
på og orientert mot en region. Kunststykket blir å finne og formulere en faglig profil som er forenlig med status som universitet og
samtidig signaliserer relevans og aktualisering for samfunn, region,
profesjon, arbeidsliv, osv. Aalborg Universitet ser ut til å ha mestret
noe i den retningen med sitt slagord «AAU – hvor viden møder verden». Gjennom universitetsambisjonen må vi tenke stort og vektlegge det faglige. Faglig tilsatte må bli hørt, og deres synspunkter
må bli tatt hensyn til.
Som representant for faglig tilsatte i interimstyret vil jeg gå inn for
at delprosjektenes innstillinger sendes ut til høring, og jeg vil jevnlig
orientere om styremøtene og be de faglig tilsatte om råd i viktige
saker.