1. No category

Andelslandbruket
som økologisk
spydspiss
Hva betyr det?
Fra TF-rapport nr. 341: 2014
Lastes ned på www.telemarksforsking.no
Christine Hvitsand
Telemarksforsking
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
Om prosjektet
Mål:
Hvilken betydning kan andelslandbruket (Community Supported Agriculture –
CSA) ha i å fremme kunnskap om og økt produksjon og forbruk av økologisk
mat?
Herunder:
- Hva kjennetegner norske andelsgårder? Organisering, aktiviteter,
beliggenhet osv.
- Hva kjennetegner norske andelshavere, gårdbrukere
og gartnere? Verdier, motivasjoner, utbytte osv.
- Hva fremmer eller hemmer utviklingen?
- Hvilke erfaringer finnes i utlandet?
- I hvilken grad bidrar andelslandbruket til bred
verdiskaping? Dvs økologisk, kulturell, sosial og
økonomisk bærekraft.
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
2
Forts. om prosjektet
Partnere:
• Telemarksforsking: DEL 1: Kunnskapsgrunnlag (rapport m.m.)
• Oikos: DEL 2: Kommunikasjon (håndbok, konferanse, veiledning)
• 5 case-andelsgårder (Århus, Øverland, Ommang Søndre, Virgenes,
Medalhus)
+ 2 deltok ifht spørreundersøkelse til andelshavere (Osebakken, Bodø)
• Bioforsk Økologisk
• NMBU (agro-økologi)
Finansiering:
• Statens landbruksforvaltning –
midler til utv. av økokogisk landbruk
• Egeninnsats gårder m.fl
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
3
Hva er andelslandbruk?
Kjennetegn:
• Er et partnerskap mellom gårdbruker og forbruker om direkte
kommunikasjon og distribusjon av lokale varer, uten mellomledd.
• Forbrukerne betaler for en andel av produksjonen på forhånd
• To hovedvarianter: produsentdrevet og forbrukerdrevet
• Læring gjennom involvering av forbrukere (andelshavere) i beslutninger og
produksjon. Som en minimum sosiale eller faglige samlinger.
Prinsipper i andelslandbruket:
• Dialog mellom produsent og forbruker
• Åpen økonomi
• Felles ansvar, risiko og gevinst
• (Sosialt aspekt)
Altså: Andelslandbruk er en ny måte å
organisere matvaresystemet på, som
opererer utenfor markedet
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
4
27.02.2015
NAVN
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
5
Kjennetegn ved case-gårdene per januar 2014
Kjennetegn
Øverland
Ommang Søndre
Århus
Virgenes
Medalhus
Lokalisering
Bekkestua, Bærum
Løten, 120 km nord for
3 km utenfor
30 km utenfor
20 km utenfor
Oslo
Skien
Larvik/ Sandefjord
Trondheim
Etableringsår
2006
2008
2011
2012
2013
Organisasjon
Samvirkeforetak
Jordbruksforetak
Avdeling under
Jordbruksforetak
Samvirkeforetak
organisasjon
Struktur
Forbrukerdrevet,
Produsent-drevet,
Forbrukerdrevet,
Produsent-drevet,
Forbrukerdrevet,
med lønnet
andelsgården utgjør kun
med lønnet
andelsgården
med lønnet gartner
gartner og daglig
en del av inntekten
gartner og daglig
utgjør kun en del av og gårdbruker
leder
inntekten
Grønnsaker
Grønnsaker, egg,
leder
Produkter
Overlevering
Antall andeler*
Grønnsaker,
Grønnsaker, egg,
honning, bær m.m.
honning, ost, storfe-
mel, svin, fisking i
/kjekjøtt
elva
Selvhøsting
347/347
Levering, hovedsakelig
Selvhøsting og
Selvhøsting og
på Bondens marked i
levering på
styremedlemmer
Oslo, noen henter
hentesteder og på
høster og tar med
ferdighøstet på gården
dører
inn til byen
32/200
85/120
43/43
Selvhøsting
Grønnsaker
170/200
2013/2014
* En andel kan være enten en person eller en familie, derfor er ikke antall andeler ved gårdene egnet
for å sammenlikne antall personer som gården forsyner.
27.02.2015
NAVN
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
6
Hvordan drives gårdene?
Produksjonen
• Økologisk, eller biodynamisk, produksjon i vekstskifte
• Kjerneproduksjonen er grønnsaker, men noen har også egg, ost, kjøtt etc.
• Stort fokus på mangfold i vekster
• Stort fokus på jordhelse og redusert svinn
• Fokus på næringskretsløp, men i varierende grad funnet gode løsninger
Organisering
• Produsentdrevne eller forbrukerdrevne – eller noe mellom hovedretningene.
• Samvirker vs. jordbruksforetak
• Kjernegrupper, arbeidsgrupper – graden av deltakelse hos andelshaverne varierer
• Hovedvekt på selvhøsting, men noen har andre løsninger
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
7
CSA-bøndene ønsker forandring!
Er i opposisjon til det industrialiserte landbruket og globale matvaresystemet
pga:
•
•
•
•
•
Monokulturer fremmer ikke jordhelse
Pestesider hører ikke hjemme i matvaresystemet
Avstand mellom produsent og forbruker, matvaresystemet er globalisert
Mye svinn pga fastsatte standarder (størrelse, form m.m.)
Inntekten er ustabil, og driftsformen kapitalintensiv
Mange av disse momentene gjelder også økologisk landbruk
De ønsker:
•
•
•
•
•
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
Lokalt, økologisk matvaresystem med
diversitet
Matsikkerhet og selvforsyning
Mer kontakt med forbrukerne pga feedback
og dialog er givende og mindre ensomt
Maten blir spist og ender ikke som svinn
En mer stabil og forutsigbar inntekt
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
8
Andelshaverne / medlemmene
Spørreundersøkelsen sendt til andelshavere ved 7 gårder, totalt 750 mottakere.
449 svarte, dvs svarprosent på 60,2.
•
•
•
•
•
•
•
•
53 % er voksne uten barn/ungdom og 40 % med barn/ungdom
Hyppigst med 2 personer i husholdningen, dernest 4 personer
Over halvparten har kun vært med 1 sesong
80 % av respondentene er 30-59 år
74 % av respondentene er kvinner
17 % har en eller flere som ikke er etnisk norske i husholdningen
93 % har høyere utdannelse i husholdningen
22 % av husholdningene spiser kun litt kjøtt/fisk,
5 % er vegetar/vegan
• 87 % bor i by eller i utkanten av by
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
9
Deltakelse
67 % av husholdningene har vært involvert i aktiviteter i regi av
andelsgården.
Deltakelsen er størst hos:
• De som har vært med flere sesonger
• Menn er mer aktive enn kvinner
• Husholdninger (også) med ikke-etnisk norske
• De som også er engasjement i frivillige lag og organisasjoner
• De med vegetarisk/vegansk kosthold
• De forbrukerdrevne gårdene
Deltakelsen oftest knyttet til å:
• Høste avling
• Bearbeide jord eller luke
Men også:
• Delta på sosiale arrangementer
• Delta på faglige arrangementer
• Være i kjernegruppe eller arbeidsgruppe
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
10
Andelshavernes holdninger og verdier
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
11
Andelshavernes motivasjoner
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
12
Andelshaverne ønsker
• Å ha tilgang til lokalprodusert, ren, fersk og variert mat
• Å ha et ansikt på den som produserer maten – tillit
• Et fellesskap knyttet til mat og hvor de får kunnskap og gode
matopplevelser
• Andelshaverne har generelt sett høy bevissthet rundt verdivalg om:
• Helse og kosthold
• Miljø, kretsløp, klima, jordhelse
• Rettferdighet
• Dyrevelferd
• Globalisering og maktfordeling
• Var svært bevisste forbrukere før de ble
andelshavere, og gården gir mulighet til å
konvertere egne holdninger og verdier til
praktisk
handling
27.02.2015
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
13
Holdninger, verdier og motivasjoner
Sitater fra medlemmer:
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
14
Utfordringer for videre utvikling av CSA
•
•
•
•
•
Behov for flere kompetente gartnere.
Løsning: Landbruksskolene fokuserer mer konkret på CSA-behov.
Til tross for mange bevisste andelshaverne, er det ønskelig å øke deres deltakelse –
noen gjør mye andre lite. Hindre utbrenthet av gårdbruker.
Løsning: Inkludere obligatoriske arbeidstimer i kontrakten. En aktiv
kjernegruppe som trekker med flere.
Finne riktig andelspris, for å sikre at økonomisk levedyktig.
Løsning: Involvere andelshaverne i økonomien. Inkludere alle direkte og
indirekte kostnader i prisen (slik som pensjon), også midler til fremtidige
investeringer
«Tørre» å la andelshaverne reelt sett være med å dele risiko for avlingsvariasjoner.
Løsning: Være tydelig på hva medlemskapet innebærer, herunder at det er
variasjoner i vareutbytte.
Mye persontransport til gården i forbindelse med høsting, dugnader etc.
Løsning: Ha sentrale hentesteder. Organisere fellestransport, orientere om tider for
kollektivtransport. Beliggenhet nær forbruker dersom ønskelig med jevnlig
deltakelse.
27.02.2015
NAVN
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
15
Modellen bidrar i fht flere politiske målsettinger
Målsettinger jf. Melding til Stortinget 9 (2011−2012) Landbruks- og matpolitikken:
1) Matsikkerhet
• Selvforsyning
• Trygg og ren mat
• Fullverdig kosthold
2) Landbruk over hele landet
• Kan ta i bruk jordbruksområder som er nedbyggingstruet, øker kunnskapen
om landbruk hos bybefolkningen
• CSA i utkantnorge?
3) Økt verdiskaping
• Innovasjon i fht tradisjonell produksjon og distribusjon
• Sikrer forutsigbar og moderat høyere inntekt (korrelert med beliggenhet,
andelspris, aktiv kjernegruppe, hvor lenge vært CSA)
4) Bærekraftig landbruk, herunder:
• Økt produksjon og forbruk av økologisk mat, økt kunnskap
• Spise etter sesongen
• Fremme bioøkonomi
• Redusert matsvinn
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
16
Modellen bidrar i fht flere politiske målsettinger
Målsettinger i fht helse og kosthold jf. Melding til Stortinget 16 (2010−2011)
Nasjonal helse- og omsorgsplan:
• Øke forbruket av frukt og grønt
• Økt fysisk aktivitet
• (Redusere sosiale forskjeller i kosthold?)
Målsettinger i fht folkehelse jf. Melding til Stortinget 34 (2012−2013)
Folkehelsemeldingen:
• Styrke fellesskap og inkludering
• Styrke medvirkning
• Helsefremmende steds- og lokalsamfunnsutvikling
Fremmer bred verdiskaping, dvs. fremmer miljømessig, økonomisk, sosial og
kulturell verdiskaping i sitt virke og til samarbeid på tvers av aktører.
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
17
Oppsummering
En enorm interesse for andelslandbruk både hos produsenter, forbrukere (spesielt den
urbane befolkningen), landbruksorganisasjoner, media m.m.
Andelslandbruk bidrar både til kunnskapsøkning og økt forbruk av økologisk mat,
men har også en rekke andre positive funksjoner: kunnskap, glede, fellesskap,
samfunnsutvikling, samsvar behov og tilbud.
Vi ser at mål/motivasjoner for CSA-aktørene og politiske målsettinger (visjoner?) for
det framtidige landbruket og matvaresituasjon til en viss grad er overlappende. Slik
som eksempelvis matvaresikkerhet, selvforsyning, diversitet, bruk av
nedbyggingstruet matjord, mindre avstand og mer dialog mellom produsent og
forbruker, økt økologisk forbruk. Men likevel forskjell på politiske målsettinger og
handling…
Derfor har vi kalt CSA-aktørene for økologiske spydspisser – siden de går lengre enn
den konvensjonelle økologiske produsenten og konsument, eks innen mangfold,
kretsløp, tilbud etter sesong m.m.
På samme måte som økologisk landbruk viser det konvensjonelle landbruket vei mot
mer miljøvennlige driftsmåter, viser CSA den økologiske produksjonen og forbruket
vei.
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
18
Takk for oppmerksomheten!
27.02.2015
CHRISTINE HVITSAND
telemarksforsking.no
© Telemarksforsking
19