ÅRSPLAN 2015 - 2016 JAR FUS BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen ………………………………………………………………………side 3 Hva kjennetegner Jar FUS barnehage?………………………… ……………...side 4 Samarbeid hjem/barnehage……………………………………………………….side 6 Serviceerklæringen for FUS – barnehagene………………………………………side 6 Tradisjoner………………………………………………………………………...side 7 Humor og glede……………………………………………………………………side 8 Danning gjennom omsorg, lek og læring………………………………………….side 8 Barnehagen som læringsarena……………………………………………………..side 9 Barns medvirkning…………………………………………………………………side 10 Sosial kompetanse………………………………………………………………….side 10 Egenledelse i Lek og Læring ………………………………………………………side 11 Vennskap …………………..………………………………………………………side 12 Språklig kompetanse………………………………………………………………..side 13 Aldersinndelte grupper…………………………………………………………… side 14 Fagområdene………………………………………………………………………..side 14 Progresjon…………………………………………………………………………..side 14 IKT……………………. …………………………………………………………side 16 Likestilling og Likeverd ……………………………………………………………side 17 Overgang barnehage – skole………………………………………………………..side 18 Dokumentasjon og vurdering……………………………………………………….side 19 Personalsamarbeid………………………………………………………………….side 20 Samarbeid med andre instanser…………………………………………………….side 21 Merkedager…………………………………………………………………………side 22 Kontaktinformasjon………………………………………………………………..side 23 2 VELKOMMEN TIL JAR FUS BARNEHAGE Jar Fus barnehage A/S åpnet 30.10 2006 og er en flott 3 avdelingsbarnehage. Vi har 57 barn, fordelt på 1 småbarnsavdeling fra 0-3 år (Trollskogen) og 2 storbarnsavdelinger fra 3-5 år (Kongsgården og Dovrehallen). Personalet er organisert med fast avdelingstilhørighet. Barnehagen ses på som en helhet, der det legges vekt på nært samarbeide mellom avdelingene og til tider ”åpne” dører. Personalet består av 16 ansatte som er positive og engasjerte i sitt arbeid. Vi har utviklet et meget godt arbeidsmiljø og det er generelt et stabilt personalet. Omgivelsene våre er fine med turmuligheter til Tjernsrud, Jarmyra, Lysakerelva, Jar kirke og Bekkestua. Jar barnehage eies og drives av FUS Barnehager AS, som er et datterselskap av Trygge Barnehager (Haugesund). Dette er et selskap som bygger og eier barnehager. Dere kan lese mer om selskapet som eier barnehagen på: www.fus.bhg.no 3 HVA KJENNETEGNER JAR FUS BARNEHAGE? Personalet: Vi er et imøtekommende og service innstilt personalet. Vi har et stabilt, dyktig personal som deltar på kurs for å holde seg oppdatert på ny kunnskap Full pedagogdekning på huset i mange år. Lite fravær generelt Glade, positive mennesker med mye humor og glede Vi har både menn (5) og kvinner (11) i alle aldre hos oss. ”Varmt” og inkluderende miljø mellom barn, foreldre og personalet Respekt for hverandre og tror det beste om hverandre Personalet har utviklet en kultur der de møter hvert enkelt barn og foreldre om morgenen Vi ønsker å fremstå som ett hus som samarbeider på tvers av avdelingene. Personalet lar seg inspirere av nye ting og tar gjerne en utfordring. Alle har muligheten til å påvirke og har medvirkning Møte barna med en felles holdning (handlingsplaner) i viktige spørsmål En sporty gjeng som er glad i å være ute og er fysiske aktive. Motivasjonssamtaler hvor vi kartlegger ønsker å behov for trivsel og utvikling slik at alle får brukt sine ressurser. Teamledelse hvor roller og arbeidsoppgaver er definert Scorer høyt på medarbeiderundersøkelsen i FUS hvert år. Barn: Personalet har utarbeidet et barnesyn hvor vi ser på barn som unike og hvor de skal føle seg sett, hørt og betydningsfulle. Leken og vennskap er «hellig» Deltagelse i prosjektet: «Egenledelse med vekt på lek og læring» hvor rolleleken står i fokus. Tilrettelegger for barns medvirkning i hverdagen. Barneintervju av 4 og 5 åringene 2 ganger i året, vår og høst Aldersinndelte grupper i 2 ganger i uken Personalet ser hvert enkelt barn og tilrettelegger for trivsel og utvikling Fast turdag i aldersinndelte grupper og rullerende turdag på avdeling Fokus på Ernæring og måtehold. Smøremåltid hver dag + varm mat på fredager Skoleforberedende aktiviteter for 5 åringene hvor det sosiale aspektet står i fokus. Gode på å følge planer og opprettholde kvaliteten vi har bygget opp. Positiv innstilling til å ta inn barn med spesielle behov da det gir mye kunnskap og læring. Foreldre: Godt samarbeid med foreldrene hvor vi har en åpen, gjensidig og konstruktiv dialog Tilvenningssamtaler den første uken i barnehagen Innarbeidet gode rutiner på informasjon til foreldrene: Dagsrapporter, Månedsplan og Månedsrapport. Felles mal og frister. Foreldresamtaler 2 ganger i året, vår og høst. Egen perm til hvert enkelt barn hvor vi dokumenterer barnehagetiden gjennom bilder, tegninger og filmsnutter. Foreldremedvirkning: Åpne for forslag, ideer og konstruktiv kritikk. Barnehagen har utarbeidet handlingsplaner for konflikter, mobbing, uakseptabel atferd, Den voksnes rolle i å utvikle sosiale ferdigheter og når barn faller utenfor leken. Scorer høyt på brukerundersøkelsene i FUS hvert år. 4 VÅRE VERDIER Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven § 1 Formål, 1 ledd). Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor danning, omsorg, lek og læring står sentralt. I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og læring og det å ta hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som bla handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. I Jar FUS barnehage ønsker personalgruppen å være profesjonelle medarbeidere som er positive og imøtekommende overfor barna, foreldrene og hverandre. Vi ønsker å ha en hverdag sammen med barna som er preget av glede, humor og lekenhet, samt å være trygge voksenpersoner som viser kjærlighet og omsorg for det enkelte barn. Vi ønsker å lære barna opp til mest mulig sosialt kompetente, og vil fokusere på selvstendighet, ut fra individuelle forutsetninger. Vi vil møte barnas nysgjerrighet med engasjement, undring og anerkjennelse. BARNESYN Personalet i Jar barnehage ser på barn som unike. De er individer med sitt eget særpreg. Barn er kompetente, nysgjerrige, kreative, spontane og fordomsfrie. De skal behandles med respekt, bli sett og hørt og føle at de er betydningsfulle. Barn skal oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Personalet skal uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn tilby barn et rikt, variert, stimulerende og utforskende læringsmiljø. Barn skal få utvikle seg i sitt eget tempo hvor den voksnes rolle er å støtte, veilede og motivere for utvikling. SAMARBEID HJEM / BARNEHAGE Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs, danning og oppdrageroppgaver og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i det demokratiske samfunn. Foreldre og ansatte har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling, hvor åpenhet og tillit oss i mellom er avgjørende. Personalet i Jar Barnehage ønsker å ha et nært og konstruktivt samarbeide med barnas hjem. Vi vil jobbe for at foreldrene får tillit til barnehagen og at de kan stole på at personalet tar godt vare på barna deres. Vi vil at foreldrene skal møte et miljø som er preget av åpenhet, respekt og tillit. Mål: Vi ønsker et gjensidig og regelmessig samarbeid der begge parter informerer og støtter hverandre i arbeidet med barnet. Tiltak: - Møte hvert enkelt barn i garderoben eller på avdelingen. - Utveksle informasjon som er viktig for ”dagen i dag”, både muntlig og skriftlig (dagsrapport, muntlig informasjon i hente/bringe situasjonen) - Hver måned legges Månedsplan, Månedsrapport og plan for aldersgrupper ut på barnehagens lukkede hjemmeside - Informasjon om innholdet i aldersinndelte grupper, henges opp på tavla i garderobene. 5 - Foreldresamtaler 2-3 ganger i året. Foreldremøter hvor aktuelle temaer blir satt på dagsorden Tilby samtaler etter behov. Det arrangeres 2-3 foreldremøter i året. Organisere arrangementer i barnehagen som styrker fellesskapet mellom barn, foreldre og personalet. (Lucia, påskefrokost, foreldrekaffe) Gi foreldrene reel brukermedvirkning (årlige brukerundersøkelse, interne undersøkelser, deltagelse i AU og SU og forslagskasse) SERVICEERKLÆRING FOR FUS-BARNEHAGENE FELLES: ”Sammen gir vi barndommen verdi, lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti”. FUS`VERDIER: Glødende – Skapende – Tilstedeværende. Barnehagehverdagen skal være gjennomsyret av disse verdiene i arbeidet med barn, foreldre og personalet. Formål med barnehagene: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Barnehageloven § 1) Hovedmål for FUS – barnehagene: FUS-barn har et positivt selvbilde FUS-barn er trygge og forskende, trives i lek og har vennekompetanse FUS–barn gleder seg til resten av livet, de vet at de har påvirkningsmulighet og at innspillene deres teller FUS-barn har det gøy i barnehagen Foreldrene kan forvente at: Barnet blir tatt hyggelig imot av en voksen når de kommer i barnehagen Barnet leker i trygge omgivelser både ute og inne og at det alltid er en voksen tilstede Barnet møter en kultur det er godt å være i Barnet utvikler empati og venneegenskaper Barnet får boltre seg i lek Barnet møter kultur, sanger, litteratur, musikk og ulike kunstuttrykk Barnet gis mulighet til å skape, bygge, forme, male, danse, fortelle og filosofere Barnet har medvirkning Barnet er ute, på lekeplassen eller på tur minst 2 timer hver dag Barnet opplever måltidene som trivelige og med god tid Barnet får hvile og søvn slik det passer for hvert enkelt barn Det gjennomføres intervju med 5-åringene hvert år (”ekspertundersøkelse”) De ansatte har godkjent politiattest De ansatte har handlingskompetanse og arbeidsglede som gir et miljø preget av lek, glede og varme De ansatte er genuint opptatt av hvert enkelt barn, og forteller om det til foreldrene De ansatte overholder taushetsplikten slik den er beskrevet i Lov om barnehager ” 21. Videre kan foreldrene forvente at: Barnehagens årsplan er godkjent innen 1.oktober Foreldresamtale (mellom foreldre og pedagog) gjennomføres minst 1 gang hvert barnehageår Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert år Barnehagen har et godt inneklima og framstår som godt vedlikeholdt, ren og ryddig Barnehagen forventer at foreldrene: 6 Gir viktig informasjon til barnehagen Leser informasjon fra barnehagen Gir beskjed dersom barnet ikke kommer i barnehagen Sier fra til en ansatt når barnet blir hentet Gir beskjed dersom andre enn foreldrene skal hente barnet Overholder avtalt oppholdstid Betaler barnehageavgiften innen fristen Tar barnehagens vedtekter til etterretning Gir tilbakemelding på hvordan barnehagetilbudet oppleves Svarer på brukerundersøkelsen TRADISJONER Norge er i dag blitt et flerkulturelt samfunn der religiøst mangfold blir stadig tydeligere. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.” Vi markerer mange ulike tradisjoner året igjennom i Jar barnehage. Noen av tradisjonene har vi skapt underveis som nå er en del av vår historie; Andre tradisjoner er de som store deler av samfunnet markerer; nasjonaldagen, religiøse høytider og lignende. Mål: Vi skal gjennom året markere ulike tradisjoner slik at verdier og normer på tvers av etnisk og kulturelt ståsted blir ivaretatt og respektert. Tiltak: - Markere nasjonaldager og formidle ulike religiøse tradisjoner Ta vare på barnehagens tradisjoner /særpreg Legge til rette for samtaler, undring og ettertanke om våre tradisjoner FN dagen Gi barna kunnskap om at vi er en Solsikkebarnehage og om vårt fadderbarn i SOS-barnebyer Ta for oss de ulike nasjonene som er representert i barnehagen (5-åringene) En viktig tradisjon er bl.a. bursdagsfeiring. Å fylle år er en stor begivenhet og da er det fest. Denne dagen står bursdagsbarnet i sentrum og bestemmer hvordan feiringen skal gjennomføres. Flagget skal heises og bursdagskrone skal lages. Foreldrene tar med enten kake, is eller frukt/grønnsaker. Vi synger bursdagssang og barna på avdelingen har tegnet tegninger til bursdagsbarn HUMOR OG GLEDE Humor og glede gir overskudd! I barnehagen finner vi mange forskjellige former for glede og humor. Barn viser glede i lek, i sang, i dans og i skapende prosesser. De viser gjensynsglede, glede over å være i fellesskapet og de viser glede når noe uventet skjer. Barna kan le og glede seg over voksne som tuller med dem eller med hverandre. De kan ha sine ”forbudte” gleder som vitser og historier med ord som er upassende. Mål: I barnehagen skal det være en atmosfære der smil, latter og humor preger dagen. 7 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven § 1. Formål, 1. ledd) Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. I barnehagen bygger vi vårt verdigrunnlag på mange av de verdiene resten av samfunnet har; respekt, toleranse, likeverd og sjenerøsitet. Hvordan vi formidler disse verdiene gjenspeiles i hvilke holdninger vi møter barna med. For barn, foreldre og ansatte skal Jar barnehage være et godt sted å komme til. Her skal barna oppleve at de blir tatt på alvor, lyttet til, inkludert i fellesskapet og oppmuntret til å ta nye utfordringer. Barna skal kunne se tilbake på den tiden i barnehagen som noe godt i barndommen. Barna skal bli møtt av omsorgsfulle voksne som viser nærhet og engasjement i alle situasjoner i hverdagslivet. Omsorg, danning og oppdragelse er nært knyttet sammen. I omsorgsrollen gir de voksne uttrykk for hvilke holdninger de møter barna med. ”Jeg bryr meg om deg, savner deg når du ikke er her, du er en god venn” er noen av de verdiene vi ønsker å formidle til barna. Vi skal gi oss god tid i samspill med barna slik at vi organiserer dagen og aktivitetene slik at dette er mulig. Vi vil være oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn. Vi vil gi barna god tid i samspill med hverandre og ikke avbryte verdifull lek. Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i Jar FUS barnehage. Vi ser på leken som den viktigste hverdagsaktiviteten for barna. Gjennom leken kan barna tilegne seg kunnskap om seg selv og livet rundt seg. I leken og i det sosiale samspillet finnes det regler det er viktig å kunne, f.eks det å kunne gi og ta omsorg, forstå andre, kunne forhandle og dele på hvem som bestemmer. Dette er ferdigheter som må læres. Vi vil hjelpe barna til å lære alle disse ferdighetene de trenger for å bli gode til å leke, samt støtte opp om barns muligheter til lek. Dette blir derfor en av barnehagens viktigste rolle. Mange barn mestrer mye selv, mens andre trenger hjelp og støtte fra små eller store for å komme videre. Å mestre egen kropp gir økt velvære og økt selvtillit. Barna søker gjerne spenning og vil ha utfordringer. I barnehagen ønsker vi derfor å være mye ute på tur i nærmiljøet. Vi ønsker at uteleken skal være morsom og skapende. Uteleken er en tid hvor barna får utvikle motoriske og sosiale ferdigheter. Danning gjennom omsorg, lek og læring skjer i samarbeid med hjemmet. Det er av stor betydning for barnets trivsel og utvikling at vi sammen definerer hva vi vektlegger i begrepene. Foreldre skal kunne komme til de ansatte med sine synspunkter; bli lyttet til og respektert for det de mener. Pedagogene vil også gi veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål. De ansatte skal få opplæring og veiledning slik at de kan utføre sitt arbeid i trå med de retningslinjer vi er pålagt. BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA Barnehagen som læringsarena er ett av Bærum kommunes satsningsområder fram til 2015. Bærum kommune har delt læringsarena inn i følgende områder: Barnesyn/læringssyn Dokumentasjon Barns medvirkning Digitale verktøy Sosial kompetanse Samarbeid med skole Læringsmiljø Likestilling Fagområdene 8 Gjennom flere år har vi utviklet en pedagogisk plattform hvor mange av disse områdene har fått en naturlig plass. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at det er grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Et læringsmiljø er et inspirerende miljø som motiverer for ulike erfaringer, basert på barnas egne interesser og ståsted. Det er et miljø som gir muligheter for prøving, feiling og mestring. Skal barnehagen representere et godt læringsmiljø for alle barn, må personalet ha kunnskap om at barn lærer og utvikles på ulike måter. Personalets rolle blir derfor å bidra til å styrke barnas selvbilde. Mestringsfølelse er viktig for utviklingen av selvoppfattelsen, og dermed også for barnets motivasjon til ny læring og til å tørre å ta nye utfordringer. Det å få delta i lek og det å få venner er grunnlaget for barns trivsel og utvikling i barnehagen. I lek og samvær med andre barn legges grunnlaget for barnets læring og sosiale kompetanse. Mål: Gi barna god opplevelser, erfaringer og læring som gir dem et positivt forhold til fagene på skolen og motivasjon for til å lære mer Tiltak: - Personalets rolle blir å være tilstede gjennom å støtte, inspirere og oppmuntre barn i leken. Gi mulighet for varierte samspillserfaringer (frilek og lekegrupper) Gi barna utfordrende oppgaver som de kan strekke seg etter, men ikke forstrekke seg. Gi rom for vennskap Gi barn uavhengig av kjønn de samme mulighetene for aktiviteter (likestilling) Personalet må ha et bevisst forhold til hvilke holdninger, ferdigheter og kunnskaper som er ønskelig å formidle til barn Aldersgrupper hvor læring ut fra alder og modning vektlegges Gi barna grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy BARNS MEDVIRKNING. Barnehageloven § 1Formål, 2. ledd sier om barns rett til medvirkning: ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”. Dette krever at personalet tar seg tid til å lytte og være i samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må få erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen”. Det har vært en prosses i personalgruppen hva barns medvirkning innebærer. Hva skal barna medvirke til? I barnehagen er det de voksne som setter rammene og innenfor disse blir det så vurdert hva barna kan få bestemme. De skal ha en mulighet til å påvirke sin egen hverdag - de tanker og meninger de gir uttrykk for skal bli lyttet til, eksempler på dette kan være; hvor skal turen i dag gå, når de skal være ute/inne, hvilket tema ønsker dere vi skal jobbe med og hvilken bok skal vi lese? Mål: Barna skal ha innflytelse på egen hverdag, - ut i fra alder og modning. Tiltak: - Personalet skal være tilstede og aktivt lytte til det barna gir uttrykk for - Skape rom for gode samtaler mellom barn og personalet, både en til en og gruppevis 9 - Bekrefte barna i deres følelser, gi oppmuntring og støtte Barna skal delta i planleggings- og vurderingsarbeidet (karneval, nissefest osv) Barneintervju – høst og vår Trivsel kartlegging Vennskapsregistrering Personalet skal vise en anerkjennende holdning, som gir barna rett til å ha sine egne opplevelser, erfaringer og tanker. SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse bli utrykt. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Vi fokuserer på følgende 5 punkter (Kari Lamer, Du og jeg og vi to) Empati og rolletaking: Innlevelse i å gjenkjenne andres menneskers følelser og handle passende overfor dem. Vise medfølelse og ta andres perspektiv. Positiv sosial atferd: Frivillige og uegennyttige holdninger og handlinger som har til hensikt å være til nytte for andre. Selvhevdelse: Det å ta initiativ i forhold til andre mennesker, og kunne hevde egne meninger, ønsker og behov, det å kunne stå i mot press. Selvkontroll: Kunne utsette egne ønsker og behov, det å kunne kompromisse, takle konflikter. Lek, glede og humor: Å skape glede, slappe av, spøke, og ha det moro. Involvere seg fullt og helt i lek, forstå lekesignaler. Mål: Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Tiltak: - Konkrete mål for hvert enkelt barn La den ”frie” leken være hellig Tilrettelegge for rollelek med vekt på egenledelse Voksenstyrte lekegrupper hvor vennskap og relasjoner blant barna kan utvikles og styrkes. Aldersinndelte grupper Anerkjennende kommunikasjon Benytte felles metode i arbeidet med å løse konflikter mellom barna (ICPS) Være tydelig voksen som er tilgjengelig, veileder og støtter barna i leken. Faste temasamlinger hvor vi fokuserer på sosial kompetanse. Bruke hendelser fra hverdagen. Lekeregler i Jar FUS barnehage Progresjonsplan for sosiale ferdigheter Handlingsplan for barn som faller utenfor i leken Handlingsplan for hvordan møte uakseptabel atferd hos barn? Personalet bruker hverdagssituasjoner i drama/ skuespill som utgangspunkt for sosial læring. 10 EGENLEDELSE I LEK OG LÆRING Definisjon: Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig over tid. Alle FUS barnehagene har gått inn i et prosjekt som heter ”Egenledelse i lek og læring”. Alle lederne og Daglig leder har de to siste årene deltatt på kurs og fått mer kunnskap om hvordan barn kan bruke en rekke mentale verktøy når de løser sine dagligdagse utfordringer. Alle assistentene i FUS barnehagene kurses i Egenledelse i lek og læring, våren 2015. Barn må kunne starte opp, planlegge og organisere egen atferd. De må også kunne regulere egne følelser i ulike situasjoner og være fleksible nok til å prøve ut forskjellige løsninger når det kreves noe nytt av dem. Forståelsen av egenledelse baseres på pedagogisk teori, nyere forskning på barns utvikling og moderne kunnskap om hjernen. Prosjektet gir oss konkrete forslag til hvordan utvikling av egenledelsesfunksjoner kan ivaretas ved hjelp av lek og naturlige aktiviteter i barnehagen og hvordan den voksne kan bidra til positiv utvikling hos barn. Dette prosjektet er spennende da det bygger på kunnskap om hjernen og nyere forskning. Forskningsrapporten viser at barn som sjelden leker eller som opplever lite kroppskontakt, utvikler hjerner som er 20-30 % mindre enn sine jevngamle. Hjernecellene er også avhengig av erfaringer for å kunne bli styrket og videreutviklet. Prosjektet er basert på hvordan utvikling av egenledelsesfunksjoner kan ivaretas ved hjelp av lek og naturlige aktiviteter og hvordan den voksne kan bidra til en positiv utvikling hos barn. Rolleleken danner et meget godt utgangspunkt for utvikling av egenledelsesfunskjonene. Denne formen for samhandling innebærer unike muligheter. Rolleleken stiller krav til planlegging, arbeidshukommelse, igangsetting, selvregulering, organisering, fleksibilitet og ikke minst evnen til å tolke signaler fra andre. Barnehagen har i løpet av fjoråret kartlagt barnas rollelek og gjort en vurdering på kvaliteten på rollelek i barnehagen. Hvordan kan vi tilrettelegge for mer avansert rollelek? Hva trenger vi av utstyr og hvordan gjør vi rommene mer inspirerende? Dette har ført til temarom og ulike småkroker. Personalet er blitt mer bevisst sin egne rolle i forhold til det å være rollemodell. Vi involverte foreldrene gjennom spørreskjema og de fikk muligheter til å komme med forslag til gode opplevelser for barna, bidra med utkledningstøy og kunnskap på områder som barna kunne bringe videre i leken. Personalet har deltatt på kurset «lekelyst» med Trude Brenedal . Det var fantastisk og vi fikk masse gode råd og tips i forhold til å gjøre leken både magisk og mer avansert. Mål: Bruke leken som læringsarena for å utvikle egenledelse. Motivere og inspirere barn til å fordype seg i rollelek både inne og ute Tiltak: - Sette av god tid, daglig til lek. Tilrettelegge det fysiske miljøet med tanke på å bidra til avansert rollelek Lage temarom og småkroker med oppdagelsesflasker, skattekister, magisk språklekerom, Toddeltunnel og sansekasser. Gi barna felles opplevelser som kan bidra til rollelek f.eks besøke foreldrenes arbeidsplass, brannstasjonen på Bekkestua, nærmiljøbutikken, Oslo Gardermoen osv Bruke uteområdet mer bevisst og lage lekekroker som: Sølekjøkken, Musikk og Vannlek, 11 - Skaffe materialer (stein, stoff, kurver, rør, naturmaterialer) som inspirerer til rollelek. Den voksnes rolle: Være gode rollemodeller og delta i rollelek på barnas premisser Utarbeide en progresjonsplan for utvikling av sosiale ferdigheter hos barn. Utarbeide handlingsplan for barn som faller utenfor leken. Tilrettelegg for spennende kurs hvor rollelek står i fokus. Organisere personalet i utetiden for å frigjøre flere voksne til å leke. «Lekeressurser» fra Ringstabekk Ungdomsskole (gutter) som kommer 2 ganger i uken (ettermiddagen 2 timer) og leker med barna. Dette er et prosjekt i Bærum kommune som lønner gutter i arbeidet med et mål om å rekruttere flere menn til å jobbe i barnehagen. VENNSKAP Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. En av de viktigste oppgavene personalet har i barnehagen blir derfor å hjelpe barnet til å utvikle et godt samspill med andre. I dette får barnet erfaringer som er helt sentrale i utvikling av sosial kompetanse. De lærer å ta initiativ, forholde seg til spilleregler (som vente på tur, lytte til andre og lignende) og de får en bekreftelse på seg selv. Mål: Alle skal ha tilhørighet i gruppen. Alle skal ha en eller flere venner i barnehagen Tiltak: - Organisere små leke-/vennskapsgrupper Tilstedeværende voksne som hjelper og støtter barnet i lek med andre Åpne dørene avdelingene i mellom slik at vennskap kan utvikles og opprettholdes Observere enkeltbarn og tilrettelegge for at barn, som trenger hjelp, kommer i god lek med andre. Barneintervju hvor barna får fortelle hvem som er deres venn eller hvem de ønsker som venn SPRÅKLIG KOMPETANSE Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen og alle barnehager må være bevisst hvordan de kan legge forholdene til rette for et godt språkmiljø. Dette forutsetter kompetente voksne som har gode språkkunnskaper og kunnskap om, og evne, til å forstå barns ulike uttrykksformer. For å kunne tilby god språkstimulering og avdekke barns språkvansker på et tidlig tidspunkt er det nødvendig at personalet i barnehagene har kjennskap til hva som er barns normale språkutvikling, og ulike verktøy som kan benyttes til kartlegging av språk og metoder og modeller for språkstimulering. (Bærum kommunes satsningsområde 2010 – 2015) Jar FUS barnehage har siden oppstart i 2006 jobbet systematisk og bevisst med språk. Hvert år er det laget en opplæringsplan for personalet hvor de nyansatte har fått opplæring og kunnskap om barns normale utvikling, Tras (tidlig registrering av språk) og hva barnehagen kan gjøre for barn med forsinket språkutvikling. Vi har også en pedagog på huset som tilrettelegger for språkgrupper når det er behov for det. Vi bruker Språksprell som er et metodisk lekeopplegg som gir en oppøving av språklig/fonologisk bevissthet hos barn fra 4-6 år. Vi bruker personalmøter og planleggingsdager til å inspirere og motivere hverandre til å være gode rollemodeller. Personalet i Jar Fus barnehage holder 12 seg oppdatert og faglig à jour ved å benytte seg av kurs som Bærum kommune tilrettelegger i forhold til ”Barn og språk”. Personalet i barnehagen skal gi barna mulighet for varierte og positive erfaringer med bruk av språket. Felles opplevelser gir mulighet for kommunikasjon og skaper bånd mellom barn/barn og barn/voksne. Personalet skal være gode språklige rollemodeller. Dette innebærer at de skal bruke språket aktivt i samvær med barn, benevne det som gjøres, lytte og fange opp ansiktsutrykk og mimikk som barnet viser. Mål: Utvikle begrepsforståelse, variert ordforråd, utrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape relasjoner i lek. Bli kjent med lyder og rytmer i språket, positivt forhold til tekst og bilde, bli fortrolige med tall og bokstavsymboler, bli kjent med med bilder, bøker og media Tiltak: - Samtaler i hverdagen Bevisst valg av bøker og aktiviteter Lære barna å lytte, bli lyttet til, sette ord på seg selv Sanger, rim og regler Gjennom lek, sang, eventyr og samtale jobber vi med språket på en morsom måte Fortelle vitser og gåter Dramatisering, flanellograf, høytlesing Skriftspråkstimulering Bruke elementer av Språksprell og Språklek Fange opp barn som har språkproblemer gjennom Tras og tilrettelegge for språkgrupper Vi bruker tegn – til tale aktivt i hverdagen Benytte oss av Språksenterets kunnskap og ferdigheter gjennom samtale, personalmøter osv ALDERSINNDELTE GRUPPER Målet med aldersinndelte grupper er å skape fellesskapsfølelse i gruppe med barn i samme alder. Her vil vi få anledning til å gi barna utfordringer ut fra alder og modning. Barn utvikler seg i forskjellige stadier. Ved å dele barna inn etter alder, legger vi til rette for lek og læring på de ulike alderstrinnene. Vi ser det også som viktig å etablere et felleskap på tvers av avdelingene, da vennskap og relasjoner både blant barn og voksne kan knyttes. Mål: Barna skal få utfordringer/opplevelser tilpasset sitt alderstrinn. Tiltak: - Ha faste gruppedager på faste steder og med faste voksne - En turdag i uken - Ha et fast ritual som samler gruppen og er gjenkjennende - Gi rom for variert lek/ulike aktiviteter - Tilrettelagte læringsaktiviteter ut fra alder og modning 13 FAGOMRÅDENE Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Den inneholder syv fagområder som alle barn skal ha erfaring med i løpet av et år. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert i et temaopplegg i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. De syv fagområdene er: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, miljø og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form PROGRESJON I en barnehage har vi ulike barn i alderen 0-6 år. Barna befinner seg på ulike utviklingstrinn og det blir derfor viktig å tilpasse aktivitetene etter barnas alder og modning. Barna skal få ulike utfordringer gjennom sine år i barnehagen. Vi skal motivere for læring og gi barna følelsen av å mestre. Vi må finne en balanse mellom det å oppleve mestring og å kunne strekke seg etter nye mål. En måte å gjøre dette på er å dele inn avdelingene i ulike aldersinndelte grupper og jobbe med dette på tvers av avdelingene. Et nært samarbeid med småbarnsavdelingen vil være nødvendig for å sikre progresjon i arbeidet. 14 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tiltak: - Samtaler ved hverdagen - Bevisst valg av bøker og aktiviteter - Lære barna å lytte, bli lyttet til, sette ord på seg selv. - Fortelle vitser og gåter, sang, rim og regler - Dramatisering, flanellograf, høytlesing. - Skrifts språkstimulering KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Tiltak: - Sang, musikk, drama/rollelek - Ansiktsmaling, maling, leire, tegning, perle, klippe, lime, veve, dans, lek med vann og sand - Tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningstøy og variert materiale for skapende aktivitet. - Besøke bibliotek og teater - Oppsøke lokale kunstnere i nærmiljøet - Konstruksjonslek, bygge hytter osv. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Tiltak: - Følge naturen gjennom året, klimaendringer - Turer i nærmiljøet - Ta vare på naturen, rydde opp etter seg selv - Ski, skøyter og ake aktiviteter - Undersøke funn og eksperimentere i naturen - Ute i all slags vær NÆRMILJØ OG SAMFUNN Tiltak: - Oppleve nærmiljøet på Jar: Jarmyra, Tjernsrud, Lysakerelven, Jar kirke og Filmparken - Turer til barnas hjem - Besøk på Bekkestua biblioteket - Innhente litteratur om nærmiljøet - Tema om ”Familien min” - Bidra til at barna får en begynnende kjennskap til samfunnet generelt ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Tiltak: - Sosial kompetanse samlinger / holdninger - Konflikthåndtering - Personalet skal være gode modeller - Samtaler om liv, død, sorg og gleder - Skape undring: filosofere over de ”store” livsspørsmål - Eventyr og litteratur - Tradisjoner som Lucia, nissefest, jul, karneval, påske, 17.mai og bursdager KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Tiltak: - Turer i ulendt terreng - Bevegelsesleker og sangleker - Dans og rytmelek - Tilrettelegge for fysisk lek - Fin og grovmotoriske aktiviteter - Spise sunn mat - Vaske grundig hendene før måltid - Unngå unødvendig støy og ha balanse mellom aktivitet og hvile ANTALL, ROM OG FORM Tiltak: Bli kjent med matematikkens verden gjøres gjennom lek, hverdagssituasjoner som måltid, påkledning, samlinger osv. Utforske og leke med tall og former Tilegne seg matematiske begreper Erfare, utforske og leker med form/mønster Sortere og sammenligne 15 DIGITALE VERKTØY - IKT I BARNEHAGEN På lik linje med de syv fagområdene vil vi jobbe med IKT i barnehagen. Barnehageloven § 2 kan fortelle at: ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder”. I følge Statistisk sentralbyrå så øker bruken av datamaskiner og digitale verktøy i samfunnet og IKT vil derfor anses som et sentralt og aktuelt område. St.meld. nr. 41 skriver at arbeid med IKT sees på som en viktig ferdighet i det moderne kunnskapssamfunnet, og noe som skal være sentralt i opplæringen på alle nivåer. I årsplanen har vi flere områder hvor IKT vil ha en naturlig plass. Et av punktene forteller om samarbeid mellom barnehage hjem. Rammeplanen kan fortelle at barn skal få utfolde sin utforskertrang og utvikle grunnleggende kunnskap og ferdigheter. De aller fleste barn i dag begynner tidlig å tilegne seg kunnskap rundt IKT. De kommer dermed til barnehagen med en del erfaring på området som de er klare for å utforske videre. Disse erfaringene og forventningene ønsker vi å utforske videre sammen med barna. Et annet punkt i årsplanen handler om overgangen mellom barnehage og skole. Rammeplanen skriver at barnehagen bør legge til rette for at barna føler en sammenheng mellom barnehage og skole. Mange skoler benytter seg tidlig av datamaskiner. Mange barn kommer til skolen med ulik kunnskap rundt praktisk bruk av datamaskiner og blir da hengende noe etter. Overgangen til skolen kan derfor bli mindre brå hvis man i barnehagen kan øke interessen og ikke minst kompetansen rundt IKT. Barn får med seg ulik kunnskap fra hjemmet. Noen jobber mye med IKT mens andre kanskje ikke har hørt om det. Departementet skriver at: ”Bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner”. ”Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning”. I punktet som handler om ”Danning gjennom omsorg lek og læring”, vil vi ta tak i de etiske verdiene rundt bruken av IKT og digitale verktøy. Mange i dag bruker IKT ukritisk og legger ut for mye informasjon om seg selv og andre. Jo tidligere vi veileder barn på hvordan bruke IKT på en hensynsfull og fornuftig måte med respekt for andre og seg selv jo bedre. Vi i barnehagen kan her være gode støttespillere og veiledere på området. 16 Mål: - Gi barna interesse og kompetanse rundt bruk av IKT og digitale verktøy - Gi barna innføring i de etiske verdiene knyttet til bruk av IKT og digitale verktøy Tiltak: - Bruke digitale kameraer sammen med barna og la dem ta bilder på egenhånd - La barna få være med på hele den praktiske prosessen fra kamera til datamaskin - La barna få redigere bilder og lage animasjonsfilmer - Knytte fagområdene opp mot IKT og digitale verktøy - Ta hensyn til barnas ønsker rundt fotograferingen og bilder som skal henges opp, og vise hvordan de kan ta hensyn til hverandre. - Bruke progresjonsplanen som vil sikre at barna på de ulike alderstrinnene får kjennskap og kunnskap om bruk av digitale verktøy. LIKESTILLING OG LIKEVERD Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke produserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Hvordan personalet møter barna på, er sentralt for deres læring. ETIKK OG DEMOKRATI I BARNEHAGEN Aktivt likestillingsarbeid krever at man hele tiden stiller spørsmålstegn ved verdier, tankesett og praksiser i barnehagen. Det handler om etiske standarder i forhold til barns rett til å bli respektert i vid forstand uavhengig av kjønn, hudfarge og alder. Like muligheter for jenter og gutter i barnehagen: Det finnes stereotyper om jenter som stille og snille og gutter som bråkete og tøffe. Kjønn kobles til visse måter å være jente og gutt på: Spesifikke kroppslike egenskaper: Jenter er mer omsorgsfulle og at gutter trenger å bevege seg mer fysisk enn jenter. Likestilling handler om mer enn utstyr og hvilke aktiviteter vi presenterer for barn. Det handler også om hvordan vi møter barna i garderoben med våre kropper, våre stemmer, våre blikk. Tiltak: - Det er viktig for både jenter og gutter å ha varierte og mangfoldige rollemodeller. Barnehagen skal gjenspeile samfunnet, og vi ønsker at barna skal møte ulike mennesketyper, både når det gjelder alder, bakgrunn og kjønn. - Barnehagen må fortsette å jobbe målrettet med å rekruttere og behold menn. 17 - Det å bevege seg i vid forstand – klatre, løpe, skli – kan være med på å fremme allsidig bevegelse for begge kjønn på tvers av tradisjonelle kjønnsroller. Bevegelse kan stimuleres, og vennskap kan styrkes f.eks gjennom dans og annen fysisk aktivitet. - Bevisst bruk av materiell inne og ute som appellerer til både gutter og jenter. - Tilrettelegge for samlek mellom gutter og jenter i hverdagen. - Bidra til at vennskap på tvers av kjønn etableres og opprettholdes - Ved behov vil vi ha samlinger med barna hvor vi drøfter kjønnsroller. - Støtte barna i deres valg og utvikling på hvem de ønsker å bli. Dette kan være i forhold til bakgrunn, kjønn, hudfarge og barns seksualitet. - Personalet vil reflektere over sine holdninger og drøfte ”caser ”i fellesskap hvor målet er å bryte tradisjonelle kjønnsroller. - Samarbeide videre med foreldrene i arbeidet med Likestilling og benytte de konkrete forslagene de kom med på foreldremøte hvor de jobbet i grupper. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehagen skal legge til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Året før skolestart går barna i Froskegruppen. Der fokuserer vi på blant annet; selvstendighet, konsentrasjon, utholdenhet og ta i mot og utføre en beskjed. Froskebarna har noe større frihet det siste året, avhengig av modenhet og evne til å vise ansvar. De får opplevelser og utfordringer som er forbeholdt denne gruppen. Dette for å styrke dem både sosialt og mentalt slik at de best mulig skal takle overgangen fra barnehagen til skolen. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært knyttet opp mot Danning gjennom lek, oppdragelse og omsorg. Et læringsmiljø er et inspirerende miljø som motiverer for ulike erfaringer, basert på barnas egne interesser og ståsted. Det er et miljø som gir muligheter for prøving, feiling og mestring. Skal barnehagen representere et godt læringsmiljø for alle barn, må personalet ha kunnskap om at barn lærer og utvikles på ulike måter. Personalets rolle blir derfor å bidra til å styrke barnas selvbilde. Mestringsfølelse er viktig for utviklingen av selvoppfattelsen, og dermed også for barnets motivasjon til ny læring og til å ta nye utfordringer. Vi vil gi barna oppgaver som de kan strekke seg etter, men ikke forstrekke seg. Froskegruppen (5 åringene) vil det siste året i barnehagen tilrettelegge for følgende skoleforberedende aktiviteter og sikre barna opplevelser, erfaringer og læring som gir dem et positivt forhold til fagene på skolen og motivasjonen til å lære mer. Holdninger og ferdigheter: Kunne ta imot felles beskjeder og gjennomføre det som er avtalt Sitte i ro og øve på å konsentrere seg over tid (spill, lese bok) Rekke opp hånden når de ønsker ordet Lytte til hva andre har å si. Vente på tur Snakke og tørre å stå fram i gruppe Kunne tilpasse seg en gruppe og være ”en av mange”. 18 Tilrettelegge for ”leke” skriving, øve på pinsettgrepet (blyantgrep) Oppmuntrer barna til å lære å skrive navnet sitt. Oppgaver som går på klippe, lime, telle, sortere, geometriske figurer: firkant, sirkel, rektangel og sylinder. Leke med ord, rim og regler Selvstendighet: Kle på seg, kle av seg, trekke strikk over støvler/sko Hygiene: Håndvask før måltid og etter dobesøk Gå på do og tørke seg selv. Smøre sin egen brødskive Holde orden på plassen sin, sette sko og støvler under dressene i garderoben. Ta vare på leker, bøker, spill og materiell i barnehagen. På vårparten går vi skoleveien og er på skolebesøk på de respektive skolene barna skal begynne på. Hvordan det siste gjøres er noe ulikt fra skole til skole. Det å få komme inn i et klasserom, sitte ved en pult og tegne på tavlen er en stor opplevelse. Leke i skolegården og treffe tidligere barnehagebarn gjør også inntrykk. Barnehagens- og skolens ledelse har også overføringsmøter i forhold til de barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Samarbeide må fokusere på hva barnet kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til. Bærum kommune har laget retningslinjer for overgang barnehage til skole hvor tiltak er nedfelt. Mål: Gjøre overgangen fra barnehage til skole så trygg og god som mulig. Styrke hvert enkelt barn slik at de møter skolen med nysgjerrighet og vitebegjær. Tiltak: - Samarbeidsmøter med Jar skole hvor tanker og ideer utveksles med tanke på å sikre overgang barnehage – skole. - Rektor og undervisningsinspektør på Jar skole besøker barnehagen på våren hvor de har en ”time” som inneholder navnerunde, sang, eventyr og spørsmål fra barna. - Barnehagen tar kontakt med aktuelle skoler i nærmiljøet og avtaler besøk. - Personalet skal fokusere positivt på det å begynne på skolen. - Tilrettelegge for ”skoleforberedende aktiviteter” - Foreldre og pedagogisk leder fyller ut et overgangsskjema - Gå på besøk til Jar skole (vårhalvåret) for å gjøre barna mer kjent. DOKUMENTASJON OG VURDERING I følge rammeplanen er ”barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenters og vurderes. Det skal være rom for fleksibilitet, spontanitet og barns medvirkning”. Ved å dokumentere barnas hverdagsliv får vi en større innsikt i barnas sosiale- og emosjonelle kompetanse, språkferdigheter, hva de mestrer motorisk, hvilke interesserer de har o.a. Vi lager bl.a. en ”Barnehageperm” som inneholder barnas tegninger, bilder og formingsprodukter fra de starter i barnehagen. Når barnet slutter, er dette et verdifullt minne fra mange opplevelsesrike år i barnehagen. Ved slutten av hver måned får foreldre et månedsbrev med en månedsplan hvor innholdet er en evaluering av måneden som har gått, planer for kommende måned, små hverdagshistorier og viktige datoer. Avdelingene bruker digitalkameraene aktivt og dokumenterer hverdagslivet i bilder og tekst. Dette blir så hengt opp på tavler på avdelingene sammen med barnas kunstverk. 19 Mål: Dokumentasjon og vurdering skal være grunnlaget for refleksjon og diskusjon i personalgruppen, med barn og foreldre. Tiltak: - Ulike møter for personalet og foreldre der det blir satt av tid til refleksjon og diskusjon, barnesamtaler en til en eller gruppevis - Barnehagens årsplan evalueres av personalet 2 ganger i året (jul og sommer) Danner grunnlag for videre planer - Barneintervju 2 ganger i året. - Observasjon av enkeltbarn i forhold til trivsel og utvikling. - Barnehageperm for hvert enkelt barn som inneholder tegninger, bilder og formingsaktiviteter+ diskett med bilder fra hele barnehagetiden. - Bruke bilder som verktøy i dokumentasjonsarbeidet - Årshjul som viser en oversikt over barnehagens planer, aktiviteter og opplegg. - Dagsrapport, Månedsplan og månedsrapport - Foreldresamtaler 2-3 ganger i året - 5 planleggingsdager i året hvor vi evaluerer planer og setter av tid til refleksjon i personalgruppen. PERSONALSAMARBEID En barnehage er en arbeidsplass der personalet arbeider tett sammen og er avhengig av hverandre gjennom dagen. Gjensidighet, tillit og trygghet står dermed sentralt når en ønsker å skape en god barnehage. Personalet vil tilegne seg kunnskap i tråd med samfunnets utvikling og jobbe for en bevisst voksenrolle i samspillsituasjoner. For å støtte barna i utvikling av sosiale og språklige ferdigheter, vil vi gå inn i barnas lek, konflikter og samspill. Observasjoner og vurdering av arbeidet som blir gjort, vil stå sentralt. Vi ser det som svært viktig å fremme et positivt og inkluderende miljø, preget av humor og glede. Vi jobber for å ha en åpen tone hvor det er lov å gi hverandre både ros og konstruktiv kritikk. Vi ønsker å være en humoristisk gjeng som har evnen til å more oss med barna og hverandre. I Jar FUS barnehage vil vi arbeide for at personalet får mulighet til å: Tiltak - Bruke sine evner, interesser og menneskelige ressurser - Møte barna med en felles holdning i viktige spørsmål - Glødende, skapende og voksne som er tilstede for barna i hverdagen - Gode forbilder for barna - Støtte barna i danning gjennom omsorg, lek og læring - OPPLÆRINGSPLAN Det blir hvert år utarbeidet en opplæringsplan – og veiledningsplan i Jar FUS barnehage som vil ivareta alle de ansattes behov for kompetanseutvikling. Det vil bli gitt opplæring og veiledning regelmessig av daglig leder og av de pedagogiske lederne. I tillegg til dette lager Bærum kommune årlig en aktivitetsplan for barnehagesektoren. Planen har som mål å tilrettelegge for kurs som er nyttig med tanke på å øke kompetansen hos personalet ut fra de satsningsområdene som staten og kommunen har satt fokus på. Jar FUS barnehage deltar årlig på FUS – skolen som er et kurstilbud til assistenter og pedagoger. ØVINGSBARNEHAGE Jar FUS barnehage er en øvingsbarnehage for Høyskolen i Oslo. Dette beriker barnehagen og gir oss god anledning til å markedsføre barnehagen vår samtidig faglig oppdatering og refleksjon over egen praksis. 20 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Dette kan være: Bærum kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste – PPT Psykolog, fysioterapeut, logoped Helsestasjon Haug skole og ressurssenter Barneverntjenesten Barne – og ungdomspsykiatrisk poliklinikk – BUP Tverrfaglig utvalg Andre barnehager Skolen Utdanningsinstitusjoner Personalet har generell taushetsplikt og spesiell opplysningsplikt i forhold til Barneverntjenesten. 21 MERKEDAGER DATO HVA SKJER: 25.8.2015 Fotografen kommer 23.10.2015 FN-feiring 14.12.2015 Lucia – feiring for barn og foreldre på ettermiddagen 18.12.2015 Nissefest for barn og personalet 4.1.2016 Planleggingsdag – barnehagen er stengt 19.2.2016 Karneval for barn og personalet 11.3.2016 Planleggingsdag – barnehagen stengt 16.3.2016 Påskefrokost på Trollskogen 17.3.2016 Påskefrokost på Dovrehallen og Kongsgården Mai/Juni 2016 Overnattingstur for Froskene på Sætern Gård 13.05.16 17.mai feiring for barn og foreldre 6.5.2016 Planleggingsdag – barnehagen stengt 8.6.2016 Sommerfest for barn og foreldre 16.6.2016 Sommertur for barn og personale 22 KONTAKTINFORMASJON Jar FUS Barnehage AS Tlf: 94820495 Trudvangveien 15 E-post: [email protected] 1358 JAR Web: www.jar.bhg.no ANSATTE Daglig leder: Liv Tone Braarvig Pedagogiske ledere: Cathrine Seljeflot (stedfortreder for Daglig leder) Håvard Flø Ellen Marie gaade Aamodt Henriette Marielle Seljeflot Migiwa Kurisaki-Sagberg Assistenter: Kari Solheim Rasmus Hemgren (Deltid barnehagelærer 2 år) Anne Maij Fosmark Sidsel Iversen Markus Charras Karin Kleven Oskar Hestnes Jensen Jaran Jacobsen Andrea Celin Werner (Deltid barnehagelærer 3 år) Mahlet Biruk Deresa 23
© Copyright 2024